Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

2011–2012 Prop. 1 S 43KulturdepartementetGjennom omfattende frivillig innsats og tjenesteproduksjonyter frivillig sektor betydeligebidrag til samfunnet av økonomisk, menneskeligog samfunnsmessig karakter. Verdiskapningen ide ideelle og frivillige organisasjonene utgjorde92 mrd. kroner inkludert verdien av den ulønnedearbeidsinnsatsen i 2008. Sysselsettingen er beregnettil 71 500 årsverk og den frivillige innsatsen eromregnet til 114 600 ulønnede årsverk. Medregnetden ulønnede frivillige innsatsen utgjør frivilligsektor 3,6 pst. av BNP viser tall fra satelittregnskapet.Et satellittregnskap som utarbeides av Statistisksentralbyrå, er et tilleggsregnskap til nasjonalregnskapetder formålet er å belyse en sektorsom er dårlig dekket i det ordinære nasjonalregnskapet.Nye tall for satellittregnskapet foreliggerved årsskiftet 2011-2012.Utviklingen i det lokale organisasjonslivet girviktig informasjon om samfunnet. Det gir et bildeav hva folk engasjerer seg i og er opptatt av, oghvordan dette endrer seg over tid. Studien ”Organisasjonenei Hordaland 1999-2009” fra 2011 gir etoversiktsbilde av endringene i det lokale organisasjonsliveti Hordaland de siste 10 årene. Undersøkelsenviser blant annet at de religiøse lagenetaper terreng. Det nasjonalt orienterte og samfunnsrettedeengasjementet i form av interesseorganisasjoner,politisk orienterte organisasjoner ogpolitiske partier står også svakere enn tidligere,mens lokalsamfunnsorganisering er i framgang.Nye lag og foreninger legger mindre vekt på åvære tilknyttet nasjonale organisasjoner. Videreser orienteringen mot det internasjonale nivået uttil å bli sterkere. Foreninger for internasjonaltvennskap, solidaritet og bistand er eksempler. Defritidsrettede organisasjonene innen idrett, hobby,kunst og kultur viser ikke særlig vekst.Et utviklingstrekk er en økt grad av formaliseringi organisasjonene i form av skrevne vedtekter,årsmeldinger og regnskap. Flere styremøterog færre medlemsmøter er et annet utviklingstrekk.Andelen organisasjoner som er i kontaktmed kommunen for å påvirke i politiske saker erstabil. Undersøkelsen viser også at god økonomiog tilgang på lokaler er viktige faktorer for å sikreorganisasjonenes stabilitet og overlevelse, og atflere foreninger opplever en romslig økonomi.Studien ”Fra folkebevegelse til filantropi” fra2009 viser den norske befolkningens frivilligeengasjement og holdninger til sektoren. De viktigsteutviklingstrekkene på individnivå er at andelenav befolkningen som deltar i frivillig arbeid gårnoe ned, færre legger mye tid ned i frivillig arbeidog det er økende sosiale forskjeller i rekruttering.Videre ser medlemskapene ut til å bli mer passive.Befolkningsveksten bidrar til at det ikke er nedgangi antall årsverk som utføres. Undersøkelsenviser også at alle lag i befolkningen har en sterktiltro til frivillig organisasjoner generelt og atNorge fortsatt er det landet i verden som har flestfrivillige som andel av befolkningen.Frivillig arbeid blant de under 50 år har gåttned. Særlig har nedgangen vært stor i gruppeneunder 34 år med unntak av de yngste mellom 16–18 år, som er like aktive som før. For 10-15 årsiden var ungdom mer aktive enn pensjonister, nåer det omvendt.I 2009 oppga 68 pst. av befolkningen å væremedlemmer i en eller flere organisasjoner. Troenpå organisasjonssamfunnet blant medlemmene erlike sterk som før og oppslutningen om interndemokratieter sterk blant medlemmene, men deengasjerer seg sjeldnere aktivt og går sjeldnere påmøter.Frivillig innsats kan også i større grad enn tidligeresees på som et selvutviklingsprosjekt. Deter en svakere identifikasjon med enkeltorganisasjonerog mindre vilje til å inngå i mer formaliserteog forpliktende medlemskap. For mange eraktiviteten viktigere enn rammen den foregårinnenfor. Det dreier seg om en vekselvirkningmellom folks holdninger, adferd og individuelleønsker om deltakelse, og det organisasjonene tilbyr.Når folk i økende grad er frivillige i kortereperioder og uten medlemskap, er det også fordiflere organisasjoner tilbyr dette.En tendens er økende sosiale forskjeller iorganisasjonssamfunnet. Deltakelse og medlemskapi frivillige organisasjoner henger sammenmed utdanningsnivå og inntekt. 40 pst. av demsom har videregående skole eller universitetsutdanningdeltok i frivillig arbeid i 2009, mens forunge menn som ikke har fullført videregåendeskole var deltakelsen på 12 pst. Unge menn ser uttil å ta en pause ved utgangen av tenårene og kommerså tilbake i 35-årsalderen. Det er imidlertid enklar systematikk i hvilke unge menn som ikke deltari frivillig arbeid. Det er framfor alt utdanningsnivåsom skiller mellom menn som er på innsidenog menn som faller utenfor organisasjonssamfunnet.Det er også en tendens til at folk i økende gradheller gir penger enn tid. Andelen av husholdningenesom gir pengegaver til frivillige organisasjoneri løpet av et år har økt fra 51 pst. i 1997 til75 pst. i 2009. Beløpet som gis per husstand er,omregnet i 2009-kroner, på samme nivå i 1997 og2009. Økningen i pengegaver kommer først ogfremst frivillige organisasjoner på helse- og sosialfeltetog internasjonale organisasjoner, inkludert