Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

46 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetarrangert norsk-russiske kulturdager i Arkhangelski 2010 og i Harstad 2011. Gjennom det førstetreårige samarbeidsprogrammet styrkes kultursamarbeidetsærlig innenfor bibliotekfeltet, filmsektoren,musikkfeltet, og når det gjelder barneogungdomskultur og urfolkskultur. En norsk-russisknettbasert informasjonstjeneste blir etablert iløpet av 2011.Departementet arbeider for et styrket kultursamarbeidi nordområdene også gjennom deltagelsei Den Nordlige Dimensjons Kulturpartnerskap(NDPC) mellom Russland, EU og EØS, somble signert i november 2010.Kultur i inkluderende arbeidslivDet er en viktig målsetting for regjeringen å giplass til alle som kan og vil arbeide. Det er et mål åredusere sykefravær, å få flere med redusertarbeidsevne inn i arbeidslivet og å få folk til å værelenger i arbeidslivet. Kultur kan være et godt virkemiddelfor å skape et godt arbeidsmiljø og bidratil mindre sykefravær og frafall.Tros- og livssynssamfunn utenfor Den norskekirkeTros- og livssynsfriheten er en grunnleggendemenneskerettighet. Retten til ”fri religionsutøvelse”er nedfelt i Grunnloven. Dette er utdypet ilov om trudomssamfunn og ymist anna, som blevedtatt i 1969. I henhold til § 1 i denne loven haralle rett til å drive religiøs virksomhet alene ellersammen med andre, og til å etablere trossamfunnnår rett og sømmelighet ikke blir krenket. Norgeer også forpliktet til å ivareta tros- og livssynsfrihetengjennom Europarådets konvensjon ombeskyttelse av menneskerettighetene, FNs konvensjonom økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheterog FNs konvensjon om sivile og politiskerettigheter.Tros- og livssynsfriheten innebærer at denenkelte har rett til å tro det han eller hun vil, til ågi uttrykk for og leve i tråd med sin tro, til å skiftetro, og til å ha et livssyn som innebærer ikke å haen religiøs tro. Tros- og livssynsfriheten omfatterogså en kollektiv rett til å komme sammen omreligiøse og livssynsmessige formål, til å delta iritualer sammen med andre, og til å organisereseg i tros- og livssynssamfunn. Full tros- og livssynsmessigfrihet forutsetter også likebehandlingav tros- og livssynssamfunnene, og av deres medlemmer.Prinsippet om ikke-diskriminering innebærerat staten ikke kan gjøre offentlige rettighetereller plikter avhengige av bestemte trosellerlivssynsmessige oppfatninger.Det har blitt et økt kulturelt og religiøst mangfoldi det norske samfunnet. Nesten 80 pst. avbefolkningen tilhører Den norske kirke, menbåde antall tros- og livssynssamfunn utenfor Dennorske kirke og antall personer som tilhører dissesamfunnene, er økende. Det er i tillegg mobilitetav medlemmer mellom ulike tros- og livssynssamfunn.Statens fremste oppgave i tros- og livssynspolitikkener å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten.I Norge har staten i tillegg en målsettingom å føre en aktivt støttende tros- og livssynspolitikkog aktivt fremme tros- og livssynsmessig virksomhet,bl.a. gjennom årlige tilskudd til tros- oglivssynssamfunn utenfor Den norske kirke.Videre er det en målsetting for regjeringen å bidratil dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnenei Norge. Åpenhet og samtale fremmergjensidig forståelse og respekt for ulikheterog for felles verdier som samfunnet skal bygge på.Det enkelte departement har sektoransvar fortros- og livssynspolitiske saker på sitt område,mens Kulturdepartementet har særskilt ansvarfor tilskudd til tros- og livssynssamfunnene utenforDen norske kirke og for dialogen med tros- oglivssynssamfunnene gjennom blant annet Samarbeidsrådetfor tros- og livssynssamfunn, NorgesKristne Råd og Islamsk Råd Norge. Det er øktoppmerksomhet i samfunnet om tros- og livssynsspørsmål.Ut fra behovet for å se saker på dettefeltet i sammenheng, har Kulturdepartementettatt initiativ til interdepartemental kontakt forgjensidig orientering om aktuelle saker/spørsmål.Livssynssamfunn med mer enn 500 medlemmerog trossamfunn utenfor Den norske kirkekan kreve et årlig tilskudd fra staten og fra kommunerhvor det bor medlemmer av samfunnet,som omtrent tilsvarer de offentlig budsjetterteutgiftene til Den norske kirke justert for medlemstall.Det gis tilskudd per medlem i samfunnet.Dette sikrer stor grad av økonomisk likebehandlingav tros- og livssynssamfunn i Norge.I 2010 var det om lag 450 000 tilskuddsberettigedemedlemmer i tros- og livssynssamfunn utenforDen norske kirke og mer enn 650 tros- og livssynssamfunn.Av de ca. 450 000 medlemmene itros- og livssynssamfunnene utenfor Den norskekirke er 55 pst. medlemmer i kristne trossamfunn,22 pst. i islamske trossamfunn og 18 pst. medlemmeri livssynssamfunn. Den romersk-katolskekirke representerer den største kristne trosretningenutenfor Den norske kirke, med ca. 67 000medlemmer. Human-Etisk Forbund er det største