St.prp. nr. 63 - Statsbudsjettet

DET KONGELIGEFINANSDEPARTEMENTSt.prp. nr. 63(2001-2002)Tilleggsbevilgninger og omprioriteringeri statsbudsjettet medregnetfolketrygden 2002

DET KONGELIGEFINANSDEPARTEMENTSt.prp. nr. 63(2001-2002)Tilleggsbevilgninger og omprioriteringeri statsbudsjettet medregnetfolketrygden 2002

IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII

Innhold1 Hovedinnholdet i proposisjonen ...... 5 3.3 Kultur- og kirkedepartementet .............. 251.1 Rammene for finanspolitikken ............... 5 3.4 Justisdepartementet ................................ 301.2 Endringer på statsbudsjettet siden 3.5 Kommunal- og regionaldepartementet . 35saldert budsjett ........................................ 6 3.6 Sosialdepartementet ................................ 441.3 Statsbudsjettets stilling ........................... 8 3.7 Helsedepartementet ................................ 531.4 Fordeling av innsparingsfullmakt gitt 3.8 Barne- og familiedepartementet ............ 66av Stortinget ............................................. 10 3.9 Nærings- og handelsdepartementet ...... 703.10 Fiskeridepartementet .............................. 752 Forslag om endrede skatte- og 3.11 Landbruksdepartementet ....................... 77avgiftsregler ............................................ 11 3.12 Samferdselsdepartementet ..................... 872.1 Innledning ................................................ 11 3.13 Miljøverndepartementet ......................... 892.2 Redusert industritoll ............................... 11 3.14 Arbeids- og administrasjons-2.3 Arveavgift for mindreårige arvinger ..... 12 departementet .......................................... 972.4 Fritak for investeringsavgift for nye 3.15 Finansdepartementet .............................. 103avgiftspliktige ........................................... 12 3.16 Forsvarsdepartementet ........................... 1112.5 Redusert arbeidsgiveravgift på lønn til 3.17 Olje- og energidepartementet ................ 113arbeidstaker over 62 år ........................... 132.6 Beskatning av firmabil og Forslag til vedtak ............................................ 119kjøregodtgjørelse ..................................... 13Vedlegg3 Forslag under det enkelte 1 Endringer etter saldert budsjett ............ 135departement ........................................... 14 2 Endringer i tolltariffen ............................ 1563.1 Utenriksdepartementet ........................... 143.2 Utdannings- og forskningsdepartementet.......................................... 16

DET KONGELIGEFINANSDEPARTEMENTSt.prp. nr. 63(2001-2002)Tilleggsbevilgninger og omprioriteringeri statsbudsjettet medregnetfolketrygden 2002Tilråding fra Finansdepartementet av 7. mai 2002,godkjent i statsråd samme dag.(Regjeringen Bondevik Il)1 Hovedinnholdet i proposisjonen1.1 Rammene for finanspolitikkenBruken av oljeinntekter i statsbudsjettet for 2002,som ble saldert av Stortinget høsten 2001, er i samsvarmed handlingsregelen for finanspolitikken.Handlingsregelen innebærer at det strukturelle underskuddetpå statsbudsjettet om lag skal tilsvareforventet realavkastning av kapitalen i Petroleumsfondetved inngangen til budsjettåret. Dette medføreren gradvis økt bruk av oljeinntektene i årenefremover uten at det økonomiske grunnlaget forfremtidige generasjoner undergraves. Regjeringenlegger vekt på at statsbudsjettet for 2002 gjennomføresinnenfor de rammer som følger av handlingsregelen.I samsvar med dette legges i denne proposisjonenfram et samlet opplegg for endringer påstatsbudsjettet våren 2002.Tidligere i år er det fremmet forslag som økerstatsbudsjettets utgifter med 3,6 mrd. kroner. Dettegjelder blant annet bevilgninger til helsesektoren,omstrukturering av Forsvaret, Forsvarets operasjoneri Afghanistan og tiltak knyttet til sivil beredskap.Blant forslagene til økte utgiftsbevilgninger idenne proposisjonen utgjør økte rammetilskudd tilkommunesektoren om lag 0,9 mrd. kroner. Videreer det nødvendig å øke bevilgningene til de regelstyrteordningene under folketrygden, særlig til sykepenger,med i alt 1,3 mrd. kroner. økt tilstrømmingav flyktninger og asylsøkere gjør det nødvendigå øke bevilgningene til dette formålet med 0,4mrd. kroner.Det foreslås 2,4 mrd. kroner i økte betalinger tilfylkeskommunene i tilknytning til statens overtakelseav spesialisthelsetjenesten, samt 0,2 mrd. kroneri avsetninger til arbeidsgiveravgift og feriepengeri forbindelse med overgang til nettobudsjetteringav høyskoler og Forbrukerrådet. Disse utgifteneholdes utenfor ved beregning av det strukturelleunderskuddet på statsbudsjettet og den reelle, underliggendeutgiftsveksten.Til sammen foreslår Regjeringen i denne proposisjonenøkte utgiftsbevilgninger på netto 6,0 mrd.kroner. Budsjettets inntektsside foreslås styrketmed 1,6 mrd. kroner, hvorav forslag om økt utbyttefra Statkraft utgjør knapt 1,0 mrd. kroner. De enkelteforslagene omtales nærmere i kapittel 3.Forslagene i denne proposisjonen innebærer enreell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifterpå om lag 2 1/z pst. fra 2001 til 2002.I dette kapitlet blir det gjort rede for hovedinnholdeti proposisjonen. Kapittel 2 gir en omtale av

6 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsregleri forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2002. I kapittel 3 gjøres det rede for endringene underde enkelte departement.1.2 Endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjettTabell 1.1 Endringer i handlingsrommet etter salderingen av statsbudsjett for 2002. Mill. kronerReduksjon i det strukturelle underskuddet som følge av endrede inntektsanslag mv. . ...... .Redusert handlingsrom som følge av lavere kapital i Statens petroleumsfond .................... .Rom for økte utgifter eller reduserte inntekter .............................................................................. .Proposisjoner fremmet tidligere i år ........................................................................................... .+ Forslag om økte utgifter i denne proposisjonen ....................................................................... .Forslag om økte inntekter ........................................................................................................... .+ Forslag om reduserte skatter og avgifter .................................................................................. .økte utgifter tidligere i år og forslag som fremmes i denne proposisjonen ................................... .+ Pasientbehandling i utlandet 1) ................................................................................................... .Utgifter som det korrigeres for i det strukturelle underskuddetSluttoppgjør, statens overtakelse av sykehus ............................................................................ .Avsetning til arbeidsgiveravgift og feriepenger ved overgang til nettobudsjettering forhøyskoler og Forbrukerrådet ...................................................................................................... .Samlet anvendelse av det økte handlingsrommet .......................................................................... .1) Overført bevilgning til 2002 utover anslått overføring da budsjettet ble saldert.Kilde: Finansdepartementet689912025697357060091616108807022523882105697I tilleggsproposisjonen baserte Regjeringen segpå det samme nivået på bruk av oljeinntekter, måltved det strukturelle underskuddet i statsbudsjettet,som det ble lagt opp til i Nasjonalbudsjettet 2002.Dette innebar et strukturelt budsjettunderskudd på26,0 mrd. kroner i 2002, tilsvarende forventet avkastningav kapitalen i Statens petroleumsfond vedinngangen til budsjettåret.Nye regnskapstall for Petroleumsfondet viser atkapitalen i fondet ved inngangen til 2002 ble 619,3mrd. kroner, og ikke 650 mrd. kroner som lagt tilgrunn ved budsjettvedtakene i fjor høst. Forventetrealavkastning - beregnet som 4 pst. av kapitalen iPetroleumsfondet - anslås dermed til 24,8 mrd.kroner i 2002. Dette er 1,2 mrd. kroner mindre ennlagt til grunn ved salderingen av 2002-budsjettet,noe som isolert sett reduserer rommet for bruk avoljeinntekter i år.Ny informasjon om skatteinngangen mv. i 2001og økningen i anslaget på årslønnsveksten for 2002tilsier på den annen side at skatte anslaget for 2002justeres opp i forhold til saldert budsjett. Endringeri skatteinngangen som har sitt motstykke i endretaktivitet i økonomien, slår ikke ut i endret handlingsromi budsjettpolitikken. Anslaget for skatteogavgiftsinntektene mv. fra Fastlands-Norge er øktmed om lag 6,9 mrd. kroner i forhold til anslaget isaldert budsjett utenom det som har sammenhengmed endrede anslag for aktiviteten i økonomien.Endringene i skatteanslaget mv. og i anslaget forforventet avkastning av Statens petroleumsfond girsamlet sett rom for økte utgifter eller reduserte inntekterpå 5,7 mrd. kroner i 2002 sammenliknet medsaldert budsjett.

2001-2002 St.prp. nr. 63 7Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Tabell 1.2 Forslag fremmet etter salderingen av statsbudsjett for 2002. Mill. kronerForslag fremmet tidligere i år ............................................................................................... 3570Proposisjon om sykehusøkonomi ..................................................................................... 1825Gjennomføringsproposisjon for omlegging av Forsvaret ............................................... 1043Norsk militær deltakelse i Afghanistan ............................................................................ 557Sivil beredskap og politiets beredskap ............................................................................. 107Andre forslag ....................................................................................................................... 38Utgiftsforslag som fremmes i denne proposisjonen ............................................................. 6009Kompensasjon til fylkeskommunene ved statens overtakelse av ansvaret forspesialisthelsetjenesten 1) ................................................................................................... 2388Folketrygden (sykepenger, attføring og foreløpig uførestønad) .................................. 1325Kommunesektoren, generell styrking .............................................................................. 750Flyktninger og asylsøkere ................................................................................................. 363Nettobudsjettering, høyskoler og Forbrukerrådet 1 ) ....................................................... 210Fylkeskommuner, betjening av langsiktig gjeld opparbeidet i 2001 ............................ 100Regionale flyplasser ............................................................................................................ 100Politireformen ...................................................................................................................... 92Flyktningeboliger ................................................................................................................ 75Toll- og avgiftsetaten .......................................................................................................... 71Statens vegvesen, rassikring ............................................................................................. 50Vern av skog ........................................................................................................................ 40Tilskudd til lærebedrifter ................................................................................................... 38Ny opera ............................................................................................................................... 35Statens pensjonskasse ........................................................................................................ -657Økt avsetning, inttektsoppgjør ...............................,.......................................................... 1024Andre forslag, netto ............................................................................................................ 5Inntektsforslag som fremmes i denne proposisjonen .......................................................... 1616Økt utbytte fra Statkraft ..................................................................................................... 950Uforutsatte inntekter (bl.a. inntekter fra Jahre-boet) ..................................................... 220Garantipremier statsforetak ............................................................................................... 122Andre forslag ....................................................................................................................... 324Skatte- og avgiftslettelse ........................................................................................................ 108Reduserte tollsatser på industrivarer ................................................................................ 100Andre skatte- og avgiftsforslag .......................................................................................... 8l) Disse utgiftene holdes utenfor ved beregning av det strukturelle underskuddet på statsbudsjettet og den reelle, underliggende utgiftsveksten.Kilde: FinansdepartementetDet er tidligere i år fremmet forslag om tilleggsbevilgningerpå i alt 3 570 mill. kroner, i hovedsaktil økte bevilgninger til helseforetakene, økte forsvarsutgifterog økte bevilgninger til sivil beredskap.Samlet sett utgjør utgiftsforslagene i denne proposisjonen6 009 mill. kroner.Den største utgiftsøkningen gjelder økt bevilgningtil kommunesektoren og økning i overslagsbevilgningenetil folketrygden. En gjennomgang avsluttoppgjøret ved statens overtakelse av spesialisthelsetjenestenut fra ny informasjon innebærer2 388 mill. kroner i økt bevilgning til fylkeskommunene.Forslag om økte utgifter til kommunesektorenutenom statens overtakelse av ansvaret for sykehusene,er hovedsakelig knyttet til økning av defrie inntektene i kommunene. Nye opplysningergjør det nødvendig å øke bevilgningene under regelstyrteordninger vesentlig. Overslagsbevilgningeneunder folketrygden foreslås økt med til sammen1325 mill. kroner, hvorav 1100 mill. kronergjelder sykepenger, mens tilskudd til flyktningerog asylsøkere foreslås økt med 363 mill. kroner frasaldert budsjett. Dette motvirkes noe av at anslåttbevilgning til Statens pensjonskasse kan settes nedmed 657 mill. kroner. I denne proposisjonen fremmesdet også forslag om økte bevilgninger blant annettil samferdselssektoren, politireformen, flyktningeboliger,ny opera, toll- og avgiftsetaten, vernav skog og tilskudd til lærebedrifter.

8 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Det fremmes forslag som styrker budsjettetsinntektsside med netto 1 616 mill. kroner, hvoravforslag om økt utbytte fra Statkraft utgjør 950 mill.kroner.Det fremmes forslag om å redusere tollsatsenepå industrivarer, noe som gir et redusert provenypå 100 mill. kroner i 2002. I tillegg foreslås enkelteandre tiltak, blant annet redusert arveavgift forsamboere, som til sammen reduserer provenyetmed knapt 10 mill. kroner.Reserven for tilleggsbevilgninger på kap. 2309Tilfeldige utgifter skal dekke utgiftene til gjennomføringenav inntektsoppgjør og til uforutsette utgifter.I Revidert nasjonalbudsjett 2002 er anslaget forårslønnsveksten fra 2001 til 2002 oppjustert med %prosentenhet fra 4 V4 pst. i tilleggsproposisjonen til5 pst. eksklusive de særskilte tilleggene tillæreme.Det må derfor påregnes vesentlige høyere utgiftertil lønnsutgifter og trygdeytelser mv. enn lagt tilgrunn da Stortinget behandlet statsbudsjettet i fjor.En økning i lønnsveksten for statsansatte med %prosentenhet, og en tilsvarende økning i ytelsersom er relatert til folketrygdens grunnbeløp, medførerøkte utgifter til lønn og trygder på til sammenom lag 1,3 mrd. kroner. Regjeringen finner det pådenne bakgrunn nødvendig isolert sett å foreslå enøkning av reserven for tilleggsbevilgninger på omlag 1,0 mrd. kroner som en delvis dekning av denneberegnede utgiftsøkningen.På slutten av fjoråret ble det klart at overføringentil 2002 av ubrukte bevilgninger til pasientbehandlingi utlandet ville bli vesentlig høyere ennforutsatt da Regjeringen la fram tilleggsproposisjonen.Regnskapet for 2001 viste at den økte overføringenble på 350 mill. kroner. Som et ledd i tiltakenefor å styrke helseforetakenes økonomi, foreslåsdet en reduksjon i overførte bevilgninger til pasientbroenmed 125 mill. kroner. Overført bevilgningblir dermed 225 mill. kroner høyere enn lagt tilgrunn ved salderingen.Ved beregningen av det strukturelle underskuddetkorrigeres det for enkelte utgifter. Detgjelder sluttoppgjør til fylkeskommunene i forbindelsemed statens overtakelse av spesialisthelsetjenestenog engangsutgifter i forbindelse med overgangtil nettobudsjettering av høyskoler og Forbrukerrådet.Samlet sett utgjør disse forslagene 2,6mrd. kroner.1.3 Statsbudsjettets stillingStatsbudsjettets stilling etter forslagene i denneproposisjonen fremgår av tabell 1.3 og 1.4.Tabell 1.3 Statsbudsjettets utgifter og inntekter utenom lånetransaksjoner. Mill. kroner1. Statsbudsjettets stillingA Statsbudsjettets inntekter i alt ........................................... .Al Inntekter fra petroleumsvirksomhet ................................ .A2 Inntekter utenom petroleumsinntekter ........................... ..B Statsbudsjettets utgifter i alt .............................................. .B.1 Utgifter til petroleumsvirksomhet .................................... .B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet .......................... .Regnskap for200175844026890248953851684525666491178Saldertbudsjett200271756920320051436956769916430551269Anslag påregnskap for200272188819974552214357804217280560762Statsbudsjettets oljekorrigerte overskudd (A2-B.2) ................. ..+ Overført fra Statens petroleumsfond ...................................... ..-1640409-3690036900-3861938619Statsbudsjettets overskudd før lånetransaksjoner ...................... .-1231OO2. Statens petroleumsfondStatsbudsjettets netto kontantstrøm frapetroleumsvirksomhet (A1-B.l), overføres til Statenspetroleumsfond .......................................................................... .- Overført til statsbudsjettet ..................................................... ..+ Renteinntekter og utbytte i fondet ....................................... .2432364091722918677036900236001824653861920800Overskudd i Statens petroleumsfond ......................................... ..2600551734701646463. Statsbudsjettet og Statens petroleumsfond samletOverskudd ................................................................................... .258824173470164646Kilde: Finansdepartementet

2001-2002 St.prp. nr. 63 9Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Tabell 1.4 Statsbudsjettets lånetransaksjoner og finansieringsbehov. Mill. kronerRegnskap for Saldert Anslag på2001 budsjett regnskap for2002 2002Lånetransaksjoner utenom petroleumsvirksomhetenUtlån, aksjetegning mv. ............................................................. 80739 66232 71985Tilbakebetalinger ........................................................................ 62474 54579 54583Statsbudsjettets overskudd ........................................................ -1231 O ONetto finansieringsbehov ........................................................... 19496 11653 17402+ Gjeldsavdrag ................................................................................ 43139 47418 47418= Statsbudsjettets brutto finansieringsbehov ................................. . 62635 59071 64820Lånetransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomhetSalg av aksjer i Statoil ASA, avdrag mm. ................................. 28250 O OUtlån, aksjetegning ..................................................................... 14060 O ONetto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirksomheten ... 14191 O OKilde: FinansdepartementetI det salderte budsjettet for 2002 var det et oljekorrigertunderskudd på 36,7 mrd. kroner. Med"regnet Stortingets forutsetning om merutgifter iforbindelse med kjøp av helsetjenester i utlandetviste anslag på regnskap et oljekorrigert underskuddpå 36,9 mrd. kroner.Endrede anslag for skatte- og avgiftsinntekterfra Fastlands-Norge og netto renteinntekter redusererdet oljekorrigerte underskuddet med 6,6mrd. kroner. Samlet er anslagene for skatte- og avgiftsinntekterfra Fastlands-Norge økt med 7,0 mrd.kroner sammenlignet med saldert budsjett. Inntektenefra direkte skatter og avgiftene til folketrygdenanslås økt med 4,1 mrd. kroner, mens anslagenefor avgiftsinntektene er økt med 2,9 mrd. kroner.Forslag til endrede skatte- og avgiftsregler omtalt ikapittel 2 er innarbeidet i de nye skatte- og avgiftsanslagene.Anslaget for statsbudsjettets netto renteinntekterer redusert med 0,4 mill. kroner.De samlede budsjettendringene hittil i vår,medregnet forslag om tilleggsbevilgninger og anslagsendringeri denne proposisjonen, gjør at anslagpå regnskap for 2001 viser et oljekorrigert underskuddpå 38,6 mrd. kroner.Statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhetener i denne proposisjonen beregnettil 182,5 mrd. kroner, som er 4,3 mrd. kroner lavereenn i saldert budsjett. En har da innarbeidetanslag på inntekter fra salg av andeler av statens direkteengasjement i petroleumsvirksomheten. Regjeringenvil komme tilbake med endelig forslag tilbevilgning av salgsinntektene senere i år. Nedjusteringenav netto kontantstrømmen skyldes i hovedsakat anslaget for skatte- og avgiftsinntektene erredusert med 10,7 mrd. kroner. Nedjusteringen avanslåtte skatte- og avgiftsinntekter skyldes at faktiskinnbetalt terminskatt for 2001 som er innbetalti år, er lavere enn tidligere lagt til grunn. Videre tilsiernye anslag at produksjonen blir lavere og investeringenehøyere i 2002 enn lagt til grunn daStortinget salderte budsjettet for inneværende år.Salget av 6,5 pst. av SDØE bidrar til en reduksjon ide ordinære inntektene fra SDØE. Økt gjennomsnittligoljepris til 200 kroner per fat har imidlertidisolert sett bidratt til økte inntekter. Samlet nettokontantstrøm fra SDØE er dermed bare nedjustertmed 650 mill. kroner. Styret i Statoil ASA har foreslåttet utbytte per aksje på 2,85 kroner. Aksjeutbyttetfra Statoil ASA som inntektsføres i statsbudsjetteter på denne bakgrunn foreslått økt med 445mill. kroner.Netto kontantstrømmen overføres til Statenspetroleumsfond. Det tilbakeføres så midler fra fondettil statsbudsjettet som dekker det oljekorrigertebudsjettunderskuddet og dermed bringer statsbudsjetteti balanse. Netto avsetning i Statens petroleumsfondfor 2002 anslås nå til 143,8 mrd. kroner.Medregnet renter og utbytte på fondets kapital forventeset overskudd i Statens petroleumsfond på164,6 mrd. kroner. Fondets kapital anslås til om lag776 mrd. kroner ved utgangen av 2002. Salgsinntekterfor andeler i statens direkte engasjement ipetroleumsvirksomheten er da medregnet. En endeligfastsettelse av tilbakeføringen til statsbudsjettetfra Statens petroleumsfond vil bli foretatt i forbindelsemed ny saldering av statsbudsjettet for2002.Statsbudsjettet gjøres opp i balanse etter overfø-

10 St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002ring fra Statens petroleumsfond. Statskassens finansieringsbehovbestemmes denned av statsbudsjettetslånetransaksjoner. Statsbudsjettets bruttofinansieringsbehov anslås til 64,8 mrd. kroner, somer 5,7 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett. Iproposisjoner som er fremmet tidligere i år, er detforeslått utlån på 1,0 mrd. kroner til helseforetakene,0,5 mrd. kroner i kapitaltil:førsel til NSB BA og0,6 mrd. kroner i kapitaltil:førsel til Posten NorgeBA. Videre er finansieringsbehovet isolert sett øktmed 2,8 mrd. kroner som følge av økt utlån til boliglåntil statsansatte og med 0,7 mrd. kroner som følgeav økt utlån til Statens lånekasse for utdanning. Itillegg foreslås det en bevilgning på 0,2 mrd. kronertil Norsk ·kulturminnefond.1.4 Fordeling av innsparingsfullmaktgitt av StortingetI forbindelse med salderingen av budsjettet for2002 fattet Stortinget følgende vedtak:«Stortinget samtykker i at det spares inn 65mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter.Regjeringen gis fullmakt til åforeta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingenspesifiseres på kapitler og poster, ogStortinget orienteres om fordelingen i forbindelsemed Revidert nasjonalbudsjett 2002. Innsparingentas foreløpig ved å redusere kap. 2309Tilfeldige utgifter med 65 mill. kroner. Når beløpeter fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres65 mill. kroner til kap. 2309.»Det er lagt vekt på å fordele innsparingen påsamtlige virksomheter. I Finansdepartementets beregningsgrunnlagfor fordeling på departement bledet tatt utgangspunkt i saldert budsjett for 2002,postene 01 til og med 49. Det er foretatt enkelte tekniskejusteringer som innebærer at enkelte kapitlerog poster er holdt utenfor beregningsgrunnlaget.Det gjelder i hovedsak enkelte overslagsbevilgningerder utgiftene følger gjeldende regelverk, blantTabell 1.5 Innsparingen fordeler seg slik under deulike departementerDepartementUtenriksdepartementet ....................... .Utdannings- ogforskningsdepartementet .................... .Kultur- og kirkedepartementet ........... .Justisdepartementet ............................. .Kommunal- og regionaldepartementetSosialdepartementet ............................ .Helsedepartementet ............................ .Barne- og familiedepartementet ......... .Nærings- og handelsdepartementet .. .Fiskeridepartementet ..... , .................... .Landbruksdepartementet .................... .Samferdselsdepartementet ................. .Miljøverndepartementet ...................... .Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet ........... .Finansdepartementet ........................... .Forsvarsdepartementet ....................... .Olje- og energidepartementet ............. .Sum ........................................................ .1000 kroner159456891241782979136091195254323987503110091101430539782007152165000annet refusjoner av domsutgifter, spesielle driftsutgiftertil statlige flyktningemottak og pensjonsutgifteri Statens pensjonskasse. Virksomheter som er100 pst. selvfinansierte er også holdt utenfor beregningsgrunnlaget.I tillegg er utgifter til petroleumsvirksomhetenikke inkludert.Departementene har fordelt innsparingen påkapittel og post, og kapittel 2309 er oppjustert med65 mill. kroner.Innsparingen i statsforvaltningen fordelt på kapittelog post, fremgår av vedlegg 1. Endringensom følge av fullmakten er allerede innarbeidet i«fra-beløpet» som inngår i forslag til vedtak somfremmes i denne proposisjonen. På denne bakgrunnvil forslag til vedtak også gjenspeile disponibelbevilgning på posten hvis forslaget blir vedtatt.

2001-2002 St.prp. nr. 63 11Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 20022 Forslag om endrede skatte- og avgiftsregler2.1 InnledningDet ble vedtatt en rekke endringer i skatte- og avgiftssystemetfor 2002 i forbindelse med behandlingenav budsjettet i fjor høst. Blant annet ble skattenpå arbeid redusert, flere avskrivningssatser ble hevet,og både flypassasjeravgiften og utbytteskattenble fjernet. I tillegg ble det innført en skattefradragsordningfor FoU-kostnader. Videre blir investeringsavgiftenfjernet fra 1. oktober i år. Samlet utgjørde vedtatte skatte- og avgiftslettelsene om lag12,8 mrd. kroner påløpt og knapt 7,5 mrd. kronerbokført i 2002. Skatte- og avgiftsvedtakene som alleredeer fattet, innebærer i tillegg en lettelse fra2002 til 2003 på om lag 5,2 mrd. kroner påløpt ogvel 9,2 mrd. kroner bokført.I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2002 foreslår Regjeringen endringer i skatte- og avgiftsreglenesom isolert sett gir en lettelse på knapt110 mill. kroner bokført og 155 mill. kroner påløpt i2002.Det foreslås at tollsatsene på 630 industrivarerblir fjernet fra 1. juli 2002. Det vil redusere tollinntektenemed 100 mill. kroner på 2002-budsjettet, jf.nærmere omtale i avsnitt 2.2 nedenfor. Det foreslåsat tjenester som gjelder opplysninger om rutegåendetrafikk unntas fra den generelle merverdiavgiftspliktenfra 1. juli 2002, jf. nærmere omtale i Ot.prp.nr. 75 (2001-2002). Videre foreslås endringer i arveavgiftslovenfor å oppnå avgiftsmessig likebehandlingav ektefeller og samboere som omfattesav folketrygdlovens definisjon, jf. nærmere omtale iOt.prp. nr. 75 (2001-2002). Regjeringen foreslår ogsåå øke det årlige fradragsbeløpet i arveavgiftsgrunnlagetfor mindreårige som mottar arv etter sineforsørgere, jf. avsnitt 2.3 nedenfor. Øvrige forslager av mer teknisk og presiserende karakter.2.2 Redusert industritollRegjeringen foreslår å redusere industritollen fra 1.juli 2002 med 100 mill. kroner bokført. Påløpt reduseresindustritollen med 120 mill. kroner i 2002 ogmed 240 mill. kroner på årsbasis. For å oppnå størstmulig forenklingseffekt, foreslår Regjeringen å fjernetollsatser på varegrupper som gir moderate tollinntekter.Om lag 630 tollsatser blir fjernet.Forslaget omfatter et meget bredt spekter av varegruppersom parfyme, kosmetikk og toalettpreparater,plast og plastvarer, lærvarer, sytråd, garnog vevnader av ulike materialer, vatt, fiberduk, hyssing,snører, liner og tau, fiskenett, gulvtepper ogannet gulvbelegg, stoffer, sekker, presenninger,markiser, seil, campingartikler, fottøy, hodeplagg,forskjellige varer av aluminium eller av uedelt metall,kjeler, vekter, kontormaskiner, salgsautomater,former, kraner, ventiler, sykler, barnevogner,lystbåter, bøyer, sengebunner, sengeutstyr, belysning,leketøy, spill og sportsartikler.Forslaget vil bidra til et enklere og mer enhetligavgiftssystem med jevnere avgiftsbelastning påsammenlignbare produkter. Dagens struktur påtollavgiftene gir mange vilkårlige utslag mht. tollbelastning,jf. boks 2.1.En avvikling av industritollen vil ha mange fordeler.Det vil gi enklere rammebetingelser for næringslivetog frigjøre administrative ressurser bådei bedriftene og i toll- og avgiftsetaten. Avgiftssystemetvil bli enklere og lettere å forstå ved at vilkårligeulikheter i avgiftsbelastningen på ulike produkterfjernes. Blant annet vil næringslivets behov for åforholde seg til det kompliserte opprinnelsesregelverketi frihandelsavtalene og i GSP-ordningen reduseres.Fjerning av tollsatser vil også bedre utviklingslandenesmarkedsadgang i Norge. En avviklingav industritollen vil også gi lavere priser påkonsumvarer til forbrukere og på innsatsvarer tilnæringslivet.Norske tollsatser på industrivarer har blitt reduserthvert år siden 1995, dels som følge av WTO-avtalen,og dels som følge av at norske myndigheterpå eget initiativ har fjernet rundt 2 500 tollsatser. Isaldert budsjett for 2002 ble det vedtatt lettelser itollen på industrivarer på om lag 80 mill. kronerbokført. Etter de foreslåtte tollreduksjonene i Revidertnasjonalbudsjett 2002 vil det stå igjen om lag320 tollsatser, som vil gi tollinntekter på om lag 550mill. kroner årlig. Tollsatsene vil fortsatt bestå forde fleste typer klær, samt for en del andre tekstilvarer,som tepper, sengetøy, håndklær og gardiner.Det vises til forslag til vedtak og til vedlegg 2,som gir en detaljert oversikt over hvilke varegruppersom blir berørt.

12 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Boks 2.1 Eksempler på vilkårlige tollsatsersom blir fjernetForslaget om å redusere industritollen vil bidratil et enklere og mer enhetlig avgiftssystem,med jevnere avgiftsbelastning på sammenlignbareprodukter. Her er eksempler på vilkårligtollbelastning som vil bli fjernet med dette forslagetMange plastprodukter har mellom 5 og 10pst. toll, mens andre plastprodukter er tollfrie.Prefabrikerte bygninger av plast har 10 pst.toll, mens andre prefabrikerte bygninger ertollfrie. Sjøstøvler med yttersåle og overdel avplast har 8 pst. toll, mens andre sjøstøvler ertollfrie. Forskjellsbehandlingen mellom plastog andre materialer gjelder også for enkelteandre typer fottøy.Sytråd og garn av bomull som detaljvarehar 4 pst. toll, mens annen sytråd og garn avbomull er tollfri. Enkelte tekstilstoffer har opptil16 pst. toll, mens de fleste typene tekstilstoffer tollfrie. Kordvev for dekk har 15,1 pst. toll,mens dekk og deler til brukte dekk er tollfrie.Enkelte produkter av aluminium har opptil8 pst. toll, mens mange aluminiumsprodukterer tollfrie. Produkter av jern og stål av sammetype som de tollbelagte aluminiumsproduktene,er tollfrie. Beslag har 4 pst. toll, mens låserer tollfrie. Tråd og stenger til lodding har 3 pst.toll, mens tråd og stenger av jern eller stål ertollfrie. Kraner og ventiler har 4 pst. toll, mener tollfrie hvis de er av støpejern.Sentralvarmekjeler har 3 pst. toll, mensandre kjeler er tollfrie. Vekter har 3 pst. toll,mens de fleste andre apparater er tollfrie. Et fåtalltyper maskiner til kontorbruk har 3 pst. toll,mens de fleste slike maskiner er tollfrie.Sykler og barnevogner har 3 pst. toll, mensandre typer kjøretøy er tollfrie.De fleste typer sportsutstyr har 3 pst. toll,mens golf- og tennisutstyr er tollfritt. Fiskestengerog fiskesneller har 3 pst. toll, mens fiskekrokerer tollfrie.Sengebunner har 4 pst. toll, mens soveromsmøblerav tre er tollfrie.Tannpirkere har 8,4 pst. toll, mens tanntråder tollfri. Sminke for øynene har 6,5 pst. toll,mens kunstige øyenvipper er tollfrie.2.3 Arveavgift for mindreårigearvingerEtter arveavgiftsloven § 17 får en avgiftspliktig sommottar arv etter sin forsørger et fradrag i avgiftsgrunnlagetfor hvert år som mangler på at han ellerhun har fylt 21 år. Det årlige fradragsbeløpet fastsetteshvert år av Stortinget, og det ble økt fra25 000 kroner til 35 000 kroner med virkning fra2002.Ved dødsfall i samboerforhold, må boet skiftessiden samboere ikke har rett til å sitte i uskifte. Ofteutgjør boligen den vesentligste delen av de midlerden avdøde etterlater seg. Når boet skiftes, vilogså mindreårige livsarvinger kunne få en betydeligavgiftsplikt, uten at skatteevnen har økt tilsvarende.Det kan eksempelvis være tilfellet i en situasjonder barna blir boende i boligen.Regjeringen ønsker å skjerme barn som mottararv etter sin forsørger, og foreslår derfor å øke detårlige fradraget fra 35 000 kroner til 50 000 kroner.En slik endring vil gjelde alle barn som mottar arvetter sin forsørger, uavhengig av forsørgerens sivilstand.Regjeringen foreslår at endringen skal gjeldefor arv hvor rådighetservervet finner sted 1. januar2002 eller senere. Regjeringen foreslår også en endringi arveavgiftsloven som likestiller samboeremed ektefeller i forhold til arveavgift, jf. Ot.prp. nr.75 (2001-2002).Det samlede provenytapet av disse endringeneer på meget usikkert grunnlag anslått til 30 mill.kroner påløpt i 2002. Den bokførte virkningen anslåspå usikkert grunnlag til 5 mill. kroner i 2002.2.4 Fritak for investeringsavgift fornye avgiftspliktigeStortinget vedtok 15. juni 2001, i forbindelse medbehandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2001, attjenesteleverandører som blir avgiftspliktige somfølge av merverdiavgiftsreformen ikke skal betaleinvesteringsavgift i perioden fra 1. juli 2001 og framtil investeringsavgiften oppheves for alle.Nytt annet ledd i Stortingets avgiftsvedtak ommerverdiavgift og avgift på investeringer for budsjetterminen2001 kapittel Il § 1 lød: «Tjenesteyteresom blir merverdiavgiftspliktige etter første halvår2001 som følge av lov 21. desember 2000 nr. 113 omendringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgiftmed senere endringer, skal ikke betale avgiftpå investeringer mv.»Ved en inkurie ble ikke bestemmelsen inntatt i

2001-2002 St.prp. nr. 63 13Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002vedtaksdelen i St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts-og tollvedtak for budsjetterminen 2002. Fritaketer imidlertid omtalt i proposisjonens kapittel3.2.2, og er lagt til grunn og innarbeidet i provenyanslageti bevilgningsvedtaket om merverdiavgiftog investeringsavgift for budsjetterminen 2002.Bestemmelsen ble heller ikke inntatt i Budsjettinnst.S. nr. 1 (2001-2002).For å bøte på det manglende vedtaket har Finansdepartementet·medhjemmel i investeringsavgiftsloven§ 7 jf. merverdiavgiftsloven § 70, innvilgetet fritak fra investeringsavgiftsplikten for de tjenesteyteresom ble merverdiavgiftspliktige som følgeav lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer ilov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senereendringer, med virkning fra 1. januar 2002.Fritaket gjelder inntil vedtaket blir rettet gjennomnytt Stortingsvedtak.Regjeringen foreslår at den nevnte bestemmelsegjeninntas i Stortingets avgiftsvedtak om merverdiavgiftog avgift på investeringer for budsjetterminen2001 kapittel Il § 1 annet ledd. Fritaket ettermerverdiavgiftsloven § 70 blir da overflødig og kanbortfalle.2.5 Redusert arbeidsgiveravgift pålønn til arbeidstaker over 62 årI forbindelse med behandlingen av statsbudsjettetfor 2002 ble det foreslått å redusere arbeidsgiveravgiftenfor arbeidstakere som er 62 år eller eldremed fire prosentpoeng i sone I-IV. Redusert arbeidsgiveravgiftfor disse arbeidstakerne ble foreslåttfra og med 1. juli 2002. Stortinget fattet vedtak28. november 2001 i overensstemmelse med Regjeringensforslag.I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2001-2002) ble detuttalt at siktemålet med den reduserte arbeidsgiveravgiftener å stimulere til økt yrkesdeltakelseblant eldre.Vedtaket av 28. november 2001 kan oppfattesslik at det også skal svares lavere avgift av innbetalingertil pensjonsordninger og utbetaling av pensjon.Dette er ikke tilsiktet. Det foreslås derfor enpresisering av ordlyden i vedtaket slik at det klartfremgår at den reduserte arbeidsgiveravgiften bareomfatter lønn og annen godtgjørelse for arbeid ogoppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiverplikter å innberette, med andre ord lønnsinntekt.Arbeidsgivers tilskudd til livrente- og pensjonsordningerfaller utenfor. Det samme gjør utbetalingav pensjon eller engangsbeløp til avløsningav rett til pensjon fra arbeidsgiver, som det skal svaresarbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven§ 23-2 fjerde ledd.2.6 Beskatning av firmabil ogkjøregodtgjørelseI forbindelse med budsjettbehandlingen for 2002ble det vedtatt en innstramming i beskatningen avfirmabil og kjøregodtgjørelse. Innstrammingen varforutsatt å tre i kraft fra 1. januar 2002, men pågrunn av behovet for tid til gjennomføring av regelverksendringerog tilpasninger hos arbeidsgiverne,ble enkelte deler ikke innført før 1. mars 2002. Utsettelsenanslås å redusere skatteinntektene i 2002med om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i forholdtil saldert budsjett for 2002.

14 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 20023 Forslag under det enkelte departement3.1 UtenriksdepartementetProgramområde 02 UtenriksfOlvaltningKap. 101 Utenriksstasjonene, post 01Driftsutgifter,Kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, postO 1 Driftsutgifter,Kap. 3101 Utenriksstasjonene, post 05Refusjon spesialutsendingerm.m.SpesialutsendingerFra 15. oktober 2001 er det etablert en stilling somspesialutsending fra Forsvarsdepartementet vedEU-delegasjonen i Brussel. I den sammenheng foreslåsdet overført 2 mill. kroner fra Forsvarsdepartementettil Utenriksdepartementets budsjett, fordeltmed 1,4 mill. kroner på kap. 101 Utenriksstasjonene,post 01 Driftsutgifter og 0,6 mill. kroner påkap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post 01Driftsutgifter;Norges Bank tar sikte på å avvikle sin spesialutsendingsstillingved EU-delegasjonen i Brussel frasommeren 2002. Lønns- og driftsutgiftene knyttettil stillingen for et halvt år er beregnet til 840 000kroner. Midler til denne stillingen inngår både påutgifts- og inntektssiden under Utenriksdepartementetsbudsjett. Det fremmes derfor forslag om atbevilgningen under kap. 3101, post 05 Refusjon spesialutsendingerm.m. reduseres med 840 000 kroner,og at utgiftene under kap. 101 og 102 reduserestilsvarende, med hhv. 640 000 kroner underkap. 101, post 01 Driftsutgifter og 200 000 kronerunder kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten, post01 Driftsutgifter.Netto økning under kap. 101, post 01 utgjør etterdette 760 000 kroner og under kap. 102, post01 400 000 kroner.bli flere besøk enn vanlig der Statsministeren ervert, og det er planlagt ett statsbesøk mer enn normalttil Norge i 2002.Programområde 03 internasjonal bistandODA-godkjent bistandKap.152 Regionbevilgning for AsiaRegionbevilgningen for Asia foreslås tilsammen øktmed 39,3 mill. kroner. Bevilgningsforslagene harblant annet sammenheng med at tiltak knyttet tilenkelte næringslivsordninger og miljøbevilgningenskal dekkes over regionbevilgningen. I tillegg hardet funnet sted store politiske endringer i Asia i løpetav det siste halvåret. Situasjonen i Mghanistan ikjølvannet av 11. september 2001 hadde blant annetstor innvirkning på Pakistan. Det er derfor lagt opptil å doble støtten til landet. Videre spiller Norge ensentral rolle i arbeidet med å finne en politisk løsningi Sri Lanka. 0st-Timor er på vei til å bli en selvstendigstat, og det anses som viktig å støtte landeti denne kritiske fasen.Post 70 Helse og utdanning m.v., kan over/øresDet foreslås å øke bevilgningen med 11 mill. kroner,blant annet for å gi støtletil utdanning i Pakistan.Utdanning er viktig for å fremme demokrati ogrespekt for menneskerettighetene.Post 72 Økonomisk utvikling og handel, kanover/øresDet foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner.Det er store utfordringer knyttet til situasjonen forde fattigste i Asia, med bl.a. høy arbeidsløshet. Midlenevil særlig bli brukt til tiltak i Sri Lanka og 0st­TlIDor.Kap. 103 Regjeringens fellesbevilgning forrepresentasjon, post 01DriftsutgifterDet foreslås å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner.TIlleggsbehovet er blant annet knyttet til Prinsessensbryllup i Trondheim. I tillegg ser det ut til åPost 73Miljø og energi, kan over/øresDet foreslås å øke bevilgningen med 4,3 mill. kroner.I flere land i regionen mangler mer enn halvpartenav befolkningen tilgang til rent vann og sanitærinfrastruktur. Midlene vil blant annet bli brukttil miljø- og energitiltak på 0st-TImor.

2001-2002 St.prp. nr. 63 15Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Post 74Godt styresett, kan oveiføresDet foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.Regionen har gjennomgående demokratisk valgtenasjonalforsamlinger, men korrupsjon er utbredtog menneskerettighetssituasjonen er svak i mangeav landene. Midlene vil særlig bli benyttet i Sri Lanka,Pakistan og 0st-Timor.Post 75 Regionalt samarbeid, kan oveiføresDet foreslås å øke bevilgningen med 6 mill. kroner.Asia står overfor utfordringer som det er behov forå møte også på det regionale plan. Midlene vil i hovedsakbli benyttet til demokratitiltak, arbeidetmed menneskerettigheter og miljøspørsmål.Post 76 Tiltak under utfasing, kan oveiføresDet foreslås å øke bevilgningen med 8 mill. kronerfor å følge opp avtaler i land hvor stat-til-stat-bistandvil bli faset ut, som f.eks. Laos og Kambodsja.Kap.161 NæringsutviklingPost 90 NORFUND - grunnfondskapital vedinvesteringer i utviklingslandNORFUND har for inneværende år fått utbetalt276,25 mill. kroner av de bevilgede 307,5 mill. kroneri grunnfondskapital. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4(2001-2002) foreslo Regjeringen en bevilgning på276,25 mill. kroner. Det er etter Regjeringens vurderingikke behov for ytterligere tildelinger tilNORFUND i 2002. Posten foreslås derfor redusertmed 31,25 mill. kroner.Kap. 164 Fred, forsoning og demokratiPost 70 Fred, forsoning og demokrattiltak, kanoveiføresArbeidet med fredsprosessen i Sudan er inne i enavgjørende fase. Norge er sterkt engasjert i prosessensom leder for Sudan-komiteen i partnerforumettil den regionale organisasjonen IGAD. Det er særligbehov for økte ressurser i forbindelse med etableringenav den internasjonale overvåkningen av våpenhvileni Nuba-fjellene, hvor Norge bidrar medlederen for operasjonen samt to militære og tre sivileobservatører. Det foreslås å øke bevilgningenmed 4 mill. kroner.Kap. 166 Tilskudd til ymse tiltakPost 70Ymse tilskudd, kan oveiføresDet foreslås at det omdisponeres 32,05 mill. kronerfra kap. 166, post 70 til andre bistandsformål.Kap. 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjentsom utviklingshjelp (ODA)Post 21Spesielle driftsutgifterBevilgningene på denne posten består av utgifter iNorge som etter OECD/DACs regelverk kan rapporteressom offisiell utviklingshjelp.Regjeringen foreslår å øke bevilgningene tildrift av statlige mottak jf. omtalen under kap. 520,post 21 i avsnitt 3.5. Videre er prognosene for antallasylsøkere og flyktninger fra såkalte ODA-godkjenteland som har vært i landet i mindre enn ett årendret. Dette medfører økte ODA-godkjente utgifterpå 166,7 mill. kroner, jf. omtalen under kap.3520, post 4.I tillegg foreslår Regjeringen at bevilgningen tiltransport av flyktninger til og fra Norge økes med12 mill. kroner, jf. omtale under kap. 521, post 75 ogkap. 3521, post 3. Disse utgiftene er også ODA-godkjente.Som følge av ovennevnte utgiftsøkninger, foreslåsbistandsrammen økt med til sammen 178,7mill. kroner under kap. 167, post 21. De samledebevilgningene til øvrige ODA-godkjente bistandsformålforblir uendret.Kap. 171 Multilaterale finansinstitusjonerPost 71Regionale banker og fond, kan oveiføresStyret i Nordisk utviklingsfond har vedtatt en noeendret innbetalingsplan til fondet enn tidligere forutsatt.Dette medfører ingen endringer i samlet innbetalingfor perioden som helhet. Den norske andelenøker imidlertid med 20 mill. kroner til om lag87,5 mill. kroner i 2002. Bevilgningen foreslås derforøkt med 20 mill. kroner.Andre sakerKap. 197 Bistand til ikke-ODA-godkjenteland og internasjonale miljøtiltakUnder behandlingen av Utenriksdepartementetsbudsjett for 2002, jf. St.prp. nr. 1, Budsjett-Innst. S.nr. 3 (2001-2002), ba Stortinget om at det blir foretatten vurdering av mulighetene for å etablere enprøveordning med et revolverende investeringsfondog at saken omtales i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2002.Regjeringen har merket seg at Stortinget harbedt om at det blir foretatt en vurdering av mulighetenefor å etablere en prøveordning med et revolverendeinvesteringsfond for bioenergi og andrefornybare energikilder overfor Russland. Dettespørsmålet er nå til vurdering i de berørte departementer.

16 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002EuropaprogrammetStortinget har bedt Regjeringen, i forbindelse medRevidert nasjonalbudsjett 2002, om å vurdere hvordanStiftelsen Europaprogrammet kan få mer stabilerammebetingelser.Som anført i Stprp. nr. 1 (2001-2002) er Utenriksdepartementeti ferd med å gjennomføre en forsterketstrategisk satsing på europaforskning, noesom blant annet medfører at bevilgningen til utenrikspolitiskforskning og utvikling er økt med 1mill. kroner i 2002 til 9,5 mill. kroner. Fra denneposten er det bevilget 3 mill. kroner til drift av Europaprogrammeti 2002. Utover dette har departementetinvitert forskningsinstitusjoner o.l., herunderEuropaprogrammet, til å søke midler fra nevntepost til europarelaterte utredninger i 2002. Departementetvil med midler fra nevnte post i 2002 ogsåutlyse to strategiske instituttprogrammer i samsvarmed Norges Forskningsråds retningslinjer. Europaprogrammetvil kunne søke disse. Strategiske instituttprogrammerskal over en lengre periode (3-5år) sikre de utvalgte institusjoner langsiktig kompetanseoppbygging,fremme forsknings- og forskerkvalitet,fremme internasjonalt samarbeid og samarbeidmed universitets- og høyskolesektoren. Departementetvil dessuten gå inn for å sikre Europaprogrammetstabile rammebetingelser ved å innlemmeStiftelsen i ordningen med grunnbevilgninggjennom Norges Forskningsråd. Ordningen praktiseresetter etablerte retningslinjer og omfatter deutenrikspolitiske instituttene som finansieres overUtdannings- og forskningsdepartementets budsjett.Generalkonsulatet i RotterdamEtter en vurdering av tilstedeværelsen i enkelteland og regioner ble generalkonsulstillingen vedgeneralkonsulatet i Rotterdam inndratt i 2001, jf.Stprp. nr. 84 (2000-2001). Stillingen som utsendtkonsul vil bli avviklet inneværende år og generalkonsulatetomgjort til et valgkonsulat under ledelseav honorær generalkonsul.3.2 Utdannings- ogforskningsdepartementetKap. 202 LæringssenteretPost 01DriftsutgifterSom oppfølging av arbeidet med elektroniskekunnskapskilder på norsk, foreslår Regjeringen atdet blir opprettet en internettbasert kunnskapsportal.Dette vurderes å være en effektiv måte å sammenstilleoffentlige og private kunnskapskilder.Tiltaket foreslås organisert som et særskilt prosjektsom legges til Nasjonalbiblioteket og Læringssentereti fellesskap. Det foreslås at det totaltbevilges 7 mill. kroner til prosjektet i 2002, hvorav3,5 mill. kroner til Læringssenteret Det vises tilnærmere omtale under kap. 326 på Kultur- og kirkedepartementetsområde.Kap. 221 GrunnskolenPost 65 Tilskudd til opplæring for språkligeminoriteter i grunnskolenVed Stortingets behandling av statsbudsjettet for2002 ble bevilgningen på posten redusert med 12,8mill. kroner under forutsetning av at opplæringstilbudetikke skulle svekkes. Seneste anslag for bevilgningsbehovetpå posten viser at tilbudet kan videreføresmed uendrede satser innenfor gjeldendebudsjettramme.Post 69 Kompensasjon for investeringskostnaderved grunnskolereformenI Stprp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at det villebli foretatt en justering av investeringsrammen tilde kommuner som ikke hadde ferdigstilt permanentelokaler innen 31. desember 2000. En undersøkelseforetatt av Utdannings- og forskningsdepartementetgir grunnlag for å nedjustere investeringsrammenmed samlet 64,861 mill. kroner for dekommunene som ikke hadde ferdigstilt permanentelokaler innen fristen. Det legges til grunn at reduksjonenforetas med virkning fra og med 2002,og dermed ikke gis tilbakevirkende kraft. På dennebakgrunn foreslås det å redusere bevilgningen tilinvesteringskompensasjon med 6,982 mill. kroner i2002.Kap. 223 Videregående opplæringPost 60 Tilskudd tillandslinjer - innlemming irammetilskuddet og bevilgningsøkningI Budsjett-innst S. nr. 12 (2001-2002) ber flertallet ikirke-, utdannings- og forskningskomiteen Regjeringenom å komme tilbake med en total gjennomgangav tilskuddsordningen for landslinjene i Revidertnasjonalbudsjett 2002.En arbeidsgruppe med representanter fra Utdannings-og forskningsdepartementet og fylkeskommunenesnasjonale samordningsutvalg for tilbudi videregående opplæring har utarbeidet ,enrapport om landslinjeordningen. Arbeidsgruppenanbefaler at det øremerkede tilskuddet tillandslinjerinnlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommu-

2001-2002 St.prp. nr. 63 17Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002nene, og at tilbudet organiseres som for de landsdekkendetilbud i små fag. Det er innhentet synspunkter:{ra fylkeskommunene, berørte bransjer ogpartene i arbeidslivet.Bransjeorganisasjonene og partene i arbeidslivetuttrykker i overveiende grad skepsis til fylkeskommunenesevne og vilje til å videreføre tilbudetved landslinjene, og mener at statlig styring er nødvendigfor å sikre opplæringstilbudene. KommunenesSentralforbund stiller seg positiv til å innlemmetilskuddet til landslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunene.Regjeringen legger vekt på at fylkeskommunene,gjennom opplæringsloven, er pålagt ansvaretfor å dimensjonere tilbudet i videregående opplæringi tråd med søkernes ønsker og samfunnets behov.Slik landslinjeordningen fungerer i dag, følgerressursene bestemte elevplasser. Dette kan føre tilen lavere utnyttelse av kapasiteten enn ønskelig ogen lokalisering av tilbudene som ikke er i tråd medsøkernes ønsker. Ved å legge til rette for å organiserelandslinjetilbudene innenfor den fylkeskommunalesamarbeidsordningen om landsdekkendetilbud, vil ressursene kunne følge eleven - også påtvers av fylkesgrenser. Dette vil i større grad leggetil rette for en optimal ressursutnyttelse og dynamiskutvikling av tilbudene i videregående opplæring.I tråd med arbeidsgruppens anbefaling foreslårRegjeringen å innlemme tilskuddet tillandslinjer irammetilskuddet til fylkeskommunene fra og medhøsten 2002. Regjeringen foreslår samtidig å reverserebudsjettreduksjonen på 29,4 mill. kroner somble vedtatt i forbindelse med Stortingets behandlingav statsbudsjettet for 2002. Dette innebærer atdimensjoneringen av landslinjetilbudet i 2002 kanvidereføres på samme nivå som i 2001.På denne bakgrunn foreslås det at kap. 223,post 60 reduseres med 28,2 mill. kroner. Samtidigforeslås det at rammetilskuddet til fylkeskommuneneover kap. 572, post 60 økes med 57,6 mill. kroner.Tilskuddet tillandslinjer vil etter dette utgjøretotalt 139,2 mill. kroner i 2002, dvs. en økning på29,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2002.Post 72 Tilskudd til internasjonaleutdanningsprogrammerDet anslås et merbehov på 8,5 mill. kroner som følgeav at kontingenter til EUs utdanningsprogrammerfor 2002 vil bli høyere enn tidligere anslått. Endringenskyldes i hovedsak etterberegning på bakgrunnav EØS-regnskapet for 2000. I tillegg ble 3mill. kroner i utgifter til nasjonale eksperter ikkeinnarbeidet i saldert budsjett for 2002. På dennebakgrunn foreslås det at bevilgningen på postenøkes med 11,5 mill. kroner.Kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen ogvideregående opplæringPost 61Tilskudd til opplæring innenforkriminalomsorgenila landsfengsel og sikringsanstalt ble omgjort tilforvaringsanstalt fra l. januar 2002. Mange av deforvaringsdømte mangler formell skolegang. Dettemedfører at det blir flere innsatte med særlige behovfor opplæring. Det foreslås på denne bakgrunnå øke bevilgningen på posten med 2,1 mill. kroner.Kap. 226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen ogvideregående opplæringPost 21 DriftsutgifterSom et ledd i Regjeringens arbeid med å modemisere,effektivisere og forenkle offentlig sektor vildepartementet bruke noe midler innenfor gjeldendebevilgning til å gjennomføre et utredningsarbeidknyttet til modemisering av rammebetingelsenefor grunnopplæringen.Kap. 232 Statlige skoler med opplæring påvideregående nivåPost 01DriftsutgifterDet har de senere år vært ført forhandlinger medSør-Trøndelag fylkeskommune om overtagelse avØrland meieriskole, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).Forhandlingene har ikke ført frem. Sør-Trøndelagfylkeskommune har besluttet at den videre utviklingav et næringsmiddelfaglig opplæringstilbudbør skje i tilknytning til Ladejarlen videregåendeskole. Opplæringstilbudet skal også samordnesmed det næringsmiddelfaglige miljøet ellers iTrondheimregionen. På denne bakgrunn foreslåsdet at Ørland meieriskole nedlegges fra l. august2002, jf. forslag til romertallsvedtak. Endringen vilikke medføre budsjettmessige endringer i 2002.Nedleggelse av Ørland meieriskole vil medføreat til sammen 4 personer må fratre sine stillingermed virkning fra l. august 2002. De ansatte harmottatt varsel om fratredelse.Tilskudd til lærebedrifterFra og med 2002 er det finansielle ansvaret for tilskuddtil lærebedrifter i sin helhet overført fylkeskommunenegjennom innlemming av det øremerkedetilskuddet på kap. 234, post 70 i rammetil-2

18 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002skuddet. Samtidig er tilskuddsordningen forenklet.Det beløpet som ble innlemmet i rammetilskuddet i2002, var imidlertid lavere enn det faktiske forbruketi 2001, og satsene for tilskudd til lærebedrifterble redusert i forhold til 2001. Regjeringen foreslår iforbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2002 åøke rammetilskuddet til fylkeskommunene overkap. 572, post 60 med 37,6 mill. kroner. Tilskuddssatsenetil lærebedrifter vil bli oppjustert i forholdtil dette. Det vises for øvrig til omtale under kap.572, post 60 under Kommunal- og regionaldepartementet.Kap. 240 Private skoler ID.V.Post 70Tilskudd, overslagsbevilgningJustering av tilskuddssatserUtgifter til pensjonsinnskudd i private grunnskolerskal iht. privatskoleloven kap. 6 § 26 dekkes med100 pst. av gjennomsnittlige utgifter til pensjonsinnskuddi offentlige skoler. På bakgrunn av nytt tallmaterialefra Statens pensjonskasse foreslås detsom følge av dette at bevilgningen økes med 5 mill.kroner.Utdannings- og forskningsdepartementet vilkomme nærmere tilbake til justering av tilskuddssatsenetil private skoler etter lønnsoppgjøret for2002.Økt timetall i norskI statsbudsjettet for 2002 ble rammetilskuddet tilkommunene økt med 100 mill. kroner som kompensasjonfor at timetallet for 2. - 4. klasse ble øktmed en time fra høsten 2002. 1,7 pst. av elevene igrunnskolen går i private skoler. For å kompensereprivatskolene for økningen i timetall, foreslås det atposten økes med 1,7 mill. kroner.Arealtilskudd til skolebyggI forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett2001 samtykket Stortinget i at det kunnegis tilsagn om arealtilskudd til kirke- og skolebyggpå henholdsvis 3 mill. kroner ut over bevilgningenpå kap. 210, post 75 Tilskudd til private skole-og kirkebygg, jf. Innst. S. nr. 325 (2000-2001).Det er ikke bevilget midler til tilskuddsordningenfor 2002.I retningslinjene for tilskudd til kirkebygg heterdet at:«Det ikke gis tilskudd før søker har dokumentertmidlertidig brukstillatelse fra bygningsrådeteller framlagt skjøte ved kjøp.»Høsten 2001 ble praksis endret ved at slik dokumentasjonogså ble krevd i forbindelse med behandlingav søknad om tilsagn til arealtilskudd.Som følge av dette har Utdannings- og forskningsdepartementetmottatt klage fra to private skolervedrørende avslag på søknad om arealtilskudd. Klagernekunne legge fram dokumentasjon i samsvarmed departementets nye praksis innen en rimeligfrist etter at de ble oppmerksom på dette. Grunnleggendeforvaltningsprinsipper om forutsigbarhetog veiledningsplikt etter forvaltningsloven tilsier atovennevnte klager bør tas til følge. På denne bakgrunnforeslås det å øke bevilgningen på kap. 240,post 70 med 1,196 mill. kroner.Kap. 253 FolkehøgskolerPost 70Tilskudd til andre folkehøgskolerI tilknytning til avtalen om endringer i arbeidstidsavtalenefor lærere og skoleledere 13. oktober 2001ble det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) orientertom at det også måtte forhandles frem en nyarbeidstidsavtale for folkehøgskolene.Ny arbeidstidsavtale for lærere ved folkehøgskoleneble inngått 22. april 2002 med virkning fra1. august 2002. Avtalen inneholder de samme momentersom for lærerne i grunn- og videregåendeskole. Folkehøgskolenes lærere og skoleledere harfått 3 lønnstrinn på hovedlønnstabellen. Dette er finansiertved økt leseplikt, reduserte timelønnssatserfor tilfeldige vikartimer, og vikarplikt for skoleledere.lærernes årsverk i folkehøgskolen er annerledessammensatt enn i skoleverket for øvrig.Av hensyn til folkehøgskolenes egenart har det i tilleggtil økt leseplikt vært nødvendig å omfordelenoe tid til undervisning fra andre arbeidsoppgaver.Det er forutsatt at de seniorpolitiske tiltakene, sominnebærer at leseplikten reduseres for lærere somer 58 år og eldre, vil bli finansiert av staten. På dennebakgrunn foreslås det at bevilgningen på postenøkes med 0,4 mill. kroner.Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæringPost 72 Tilskudd til kvinneuniversitetene, NorskFredssenter og Studiesenteret FinnsnesI Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber kirke-, utdannings-og forskningskomiteen Regjeringen prioriterevidere drift ved Studiesenteret Finnsnes i forbindelsemed Revidert nasjonalbudsjett 2002. Regjeringensutgangspunkt er at staten finansierer desentralisertutdanning gjennom de statlige høgskolene.En av forutsetningene for å etablere slike studietilbudgjennom universitet og høgskoler, er at

2001-2002 St.prp. nr. 63 19Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002de skal være midlertidige. Etablering av lokale studiesentramed statlig finansiering vil kunne medføreat en mister den ønskede fleksibiliteten i forholdtil skiftende regionale behov. Statens andel av finansieringenav desentraliserte studietilbud børfortsatt kanaliseres gjennom universiteter og høgskoler.Regjeringen finner på denne bakgrunn ikkeå kunne prioritere videre støtte til StudiesenteretFinnsnes.Kap. 259 KompetanseutviklingsprogrammetPost 21Særskilte driftsutgifterI Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ber kirke-, utdannings-og forskningskomiteen om at Regjeringeni løpet av våren 2002 kommer tilbake med enorientering om erfaringer knyttet til Kompetanseutviklingsprogrammet.Myndighetene og partene i arbeidslivet harsammen utarbeidet vilkår for å få støtte fra programmet.Hovedmålsettingene er å bidra til å gjøreprivate og offentlige virksomheter bedre i stand tilå identifisere, uttrykke og oppfylle sine kompetansebehov.Det legges vekt på å videreutvikle arenaerfor samarbeid mellom aktører på arbeidslivssidenog utdanningssiden, samt å utvikle etter- og videreutdanningstilbudsom er tilpasset behovene i arbeidslivet.Det er et mål at prosjektene som mottarstøtte, skal bidra til nyskaping og ha lærings- ogoverføringsverdi utover det enkelte prosjekt. Utviklingsprosjektenemå være forankret i arbeidslivet,både hos arbeidsgiver og arbeidstaker.Det er oppnevnt et programstyre for programmetetter forslag fra partene i arbeidslivet og berørtedepartementer. Sekretariatet for programmet erlagt til Voksenopplæringsinstituttet (VOX).Hittil er det bevilget om lag 250 mill. kroner tilKompetanseutviklingsprogrammet, fordelt med 50mill. kroner i 2000 og 100 mill. kroner i 2001 og i2002. Programmet mottok til sammen om lag 1 200søknader i 2000 og 2001. I 2001 ble 40 prosent avsøknadene innvilget. Det har i 2002 kommet inn iunderkant av 700 søknader. Disse vil bli behandletsommeren 2002. Både innsendte og innvilgede søknaderviser spredning i forhold til geografisk område,utdanningsnivå, bransje og sektor. Andelensøknader fra privat sektor har økt fra 200l.Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning(SNF) og Forskningsstiftelsen FAFO har fått ioppdrag å foreta både underveisevaluering og sluttevalueringav programmet. Våren 2002 ble denandre underveisrapporten fra evalueringen ferdigstilt.Evalueringsrapportene benyttes aktivt for åjustere programmets innretning underveis.Ifølge evalueringsrapporten er gjennomføringenav Kompetanseutviklingsprogrammet så langt itråd med målsettingene. Under følger noen hovedmomenterfra rapporten:- Prosjektene kan i stor grad sies å reflektere arbeidslivetsbehov. De har ført til nye og merskreddersydde opplæringstilbud, og til at eksisterendekurs og utdanning er blitt mer tilgjengeliglokalt og på arbeidsplassen.- Midlene innenfor programmet utfyller andrestøtteordninger og utløser ny aktivitet. Aktørenefremhever at midlene er avgjørende for atprosjektene kan gjennomføres.- Mange deltakere har fått økt sin formelle kompetansegjennom prosjektene.- Over halvparten av prosjektene har som hovedformålå øke læring på arbeidsplassen.- Prosjektene bidrar positivt til å skape og utviklesamarbeidsarenaer mellom utdanningstilbydereog etterspørrere.- Det påpekes at en del virksomheter har behovfor å bli bedre i stand til å identifisere og uttrykkesine kompetansebehov. Virksomheter medliten tradisjon for å vektlegge kompetanseutvikling,er underrepresentert i søkermassen til programmet.Det kan derfor være grunn til å rettemer oppmerksomhet mot disse bransjene.- Prosjekter som aktivt tar i bruk arbeidsplassensom læringsarena (oppgaver, utstyr, kollegaer,ledere m.v.) fungerer bedre enn tradisjonellkursvirksomhet som gjøres tilgjengelig på arbeidsplassen.- Bruk av IKT til opplæringsformål fungerer besti kombinasjon med andre læringsformer, mensrene IKT-baserte opplegg uten fysiske samlingerkan gi motivasjonsproblemer.- De fleste prosjektene har overføringsverdi i denforstand at liknende opplegg er mulig å gjennomførei andre virksomheter. Det er imidlertidnødvendig å utvikle og systematisere arbeidetmed erfaringsspredning.Bygg i universitets- og høgskolesektorenUtdannings- og forskningsdepartementet vil kommetilbake til en samlet behovsvurdering av nybygg,tilbygg og ombygginger ved universiter oghøgskoler i statsbudsjettet for 2003.Høgskolen i ØstfoldI statsbudsjettet for 2002 er det over Arbeids- og administrasjonsdepartementetsbudsjett bevilget 7mill. kroner til nybygg for Høgskolen i Østfold. ISt.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at en ville

20 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002komme tilbake til Stortinget med endelig kostnadsrammeetter gjennomført kvalitetssikring, jf. retningslinjerfor kvalitetssikring av store prosjekterfor store statlige investeringer. Kostnadsrammener på 574 mill. kroner med et sannsynlighetsnivå på85 pst. for ikke å få overskridelser. Regjeringen vilkomme tilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettetfor 2003.Informatikkbygget Gaustabekkdalen, Universitetet iOsloI forbindelse med behandlingen av statsbudsjettetfor 2002 fattet Stortinget følgende vedtak, jf. Budsjett-innst.S. nr. 12 (2001-2002):«Stortinget ber Regjeringen om at IFI Il-byggetnå betraktes som et ordinært statlig byggeprosjekt.Stortinget ber videre Regjeringen i revidertnasjonalbudsjett komme med en avklaringav finansieringsbehovet for IFI Il-bygget.»Universitetet i Oslo har lagt fram et romprogramfor nybygget. Dette er på 17 000 m2 netto.Økningen i forhold til de opprinnelige anslagenefra 1998/99 skyldes en sterk økning i etterspørselenetter kompetanse på området, som bl.a. har førttil at universitetet etablerer et profesjonsstudiuminnenfor I1IT. I tillegg er det behov for bedre sikringav universitetets sentrale IT-utstyr som ogsåhar viktige nasjonale funksjoner. Forprosjektet,som vil danne grunnlag for prosjektets kostnadsramme,forventes ferdigstilt høsten 2003. Regjeringenvil komme nærmere tilbake til saken i forbindelsemed statsbudsjettet for 2003.Studentsenteret ved Universitetet i BergenStatsbygg har kontrahert prosjekteringsgruppe forStudentsenteret. Forprosjekt, som vil danne grunnlagfor prosjektets kostnadsramme, vil være klar våren2003.Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetStortinget har samtykket i at universitetene og Norgeslandbrukshøgskole kan nytte inntekter av salgav eiendommer til kjøp, vedlikehold og bygging avandre lokaler til undervisnings- og forskningsformålved samme institusjon, jf. Budsjett-innst. S. nr.12 (2001-2002), vedtak Il nr. 4. Norges teknisk-naturvitenskapeligeuniversitet har solgt eiendommeri forbindelse med avvikling av sine anlegg på Rosenborg.Universitetet vil nytte bl.a. salgsinntektertil å realisere et nybygg på Dragvoll for psykologiskinstitutt,som flytter fra leide lokaler på Lade.Norges MusikkhøgskoleI Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings-og forskningskomiteen følgende merknad:«Komiteen vil presisere at det er viktig å forhindreat Musikkhøgskolens byggeprosjekt stanseropp, og vil be Regjeringen vurdere å foreslåmidler til videre prosjektering og byggestart irevidert nasjonalbudsjett. Fremdrift i byggeprosjekteter også en forutsetning for at NRK skalfå frigjort den tomten som tidligere ble tildeltMusikkhøgskolen, og som det i dag er en statliginnsigelse på.»Høgskolen er i dag lokalisert på Majorstua ogCarl Berners plass i Oslo. Samlokalisering på Majorstuavil gi positive gevinster i form av rasjonelldrift og arealbesparelser. Det ble i 2001 bevilget 7mill. kroner for å føre prosjektet frem til forprosjekt.Forprosjektet er nå ferdigstilt. Kostnadsrammenfor utbyggingen er på 271 mill. kroner, med etsannsynlighetsnivå på 85 pst. for ikke å få overskridelser.Høgskolen i NesnaStatsbygg har igangsatt arbeid med prosjekteringav nybygg. Siktemålet er at forprosjektet for Høgskoleni Nesna blir ferdig ved årsskiftet 2002/2003.Høgskolen i VestfoldUtdannings- og forskningsdepartementet har i januar2002 gitt Statsbygg i oppdrag å videreføresamlokaliseringsprosjektet for Høgskolen i Vestfold.Departementet er kjent med at Statsbygg prioriterermidler på sin prosjekteringsbevilgning til åføre prosjektet fram til forprosjekt.Høgskolen i Sogn og FjordaneStatsbygg er gitt i oppdrag å starte planleggingenav ett eller flere bygg for Høgskolen i Sogn og Fjordanei Sogndal. Høgskolens virksomhet i Sogndaler i dag spredt på 7 - 8 bygninger. Formålet medbyggeprosjektet er å få mer hensiktsmessige lokalerfor høgskolens virksomhet i Sogndal.Høgskolen i BergenDet vises til Arbeids- og administrasjonsdepartementetsbudsjettområde for omtale av kjøp av tomttil byggeprosjektet ved Høgskolen i Bergen. Videreplanlegging av byggeprosjektet vil starte opp såsnart tomtespørsmålet er avklart.

2001-2002 St.prp. nr. 63 21Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002RiT 2000Regjeringen har i Stprp. nr. 53 (2001-2002) gåttinn for å opprettholde lokalisering på øya for universitetsklinikkeni Trondheim, samt at fase 1 skaligangsettes i tråd med tidligere fullmakt fra Stortinget,jf. Stprp. nr. 84 (2000-2001) og Innst S. nr. 325(2000-2001).Det foreslås en nedsettelse av kap. 739, post 76under Helsedepartementets ansvarsområde, begrunneti forsinket oppstart, jf. omtale under HelsedepartementetRekkefølgen på igangsetting avsentrene i fase 1 planlegges endret slik at Laboratoriesenteret- som har en meget stor andel universitetsarealer- kan bli forsert i forhold til tidligereplanlagt fremdrift. Det foreslås ikke nå en endring ibevilgningene under Utdannings- og forskningsdepartementetsansvarsområde.Endring i rutiner knyttet til omlegging tilnettobudsjettering ved statlige ogvitenskapelige høgskolerNorges handelshøgskole, Norges idrettshøgskole,Norges landbrukshøgskole, Høgskolen i Agder,Høgskolen i Bodø, Høgskolen i Oslo og Høgskoleni Stavanger ble nettobudsjetterte institusjoner fra 1.januar 2002. Det innebærer at rutinene for innbetalingerknyttet til arbeidsgiveravgift og avsetning tilferiepenger blir endret Utdannings- og forskningsdepartementetvarslet i Stprp. nr. 1 (2001- 2002) atRegjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2002 ville komme tilbake til en engangsbevilgningknyttet til disse forholdene.Arbeidsgiveravgift og feriepengerArbeidsgiveravgiften for siste termin 2001 posteresi 2002, samtidig som høgskolene må avsette midlertil arbeidsgiveravgift for 2002. Dette innebærer etengangsbehov for midler til betaling av arbeidsgiveravgiftfor en ekstra termin i 2002. Videre skalhøgskolene i 2002 utbetale feriepenger opptjent i2001 og samtidig avsette midler for å dekke feriepengersom utbetales i 2003. Feriepenger opptjent i2001 og arbeidsgiveravgift 6. termin 2001 foreslåsderfor etterbevilget i 2002 som følger:Tabell 3.1 Bevilgningsendringer i forbindelse med overgang til nettobudsjetteringKap. Høgskole Feriepenger Arbeidsgiveravgift(i 1000 kr)264 Norges handelshøgskole ................................................... 12995 2347 15342268 Norges idrettshøgskole ..................................................... 6859 1262 8121278 Norges landbrukshøgskole ............................................... 27557 5064 32621274 Høgskolen i Agder ............................................................. 30729 5859 36588274 Høgskolen i Bodø .............................................................. 16209 3020 19229274 Høgskolen i Oslo ................................................................ 44182 8539 52721274 Høgskolen i Stavanger ...................................................... 29945 5394 35339Sum ..................................................................................... . 168476 31485 199961SumNorsk organ for kvalitet i utdanningen (NOKU)Et uavhengig organ for akkreditering og evaluering,Norsk organ for kvalitet i utdanningen (NO­KU), skal etableres i løpet av høsten 2002. Et interimstyreer oppnevnt ved kongelig resolusjon, ogdette skal virke ut året Organet skal ligge i Oslo.Etableringen gjennomføres innenfor gjeldendebudsjettrammer i 2002. Regjeringen vil komme tilbaketil saken i forbindelse med statsbudsjettet for2003.Kap. 270 Studier i utlandet og sosiale·formål for elever og studenterPost 70 Tilskudd til lengre reiser,overslagsbevilgningUtdannings- og forskningsdepartementet har, somvarslet i Stprp. nr. 1 (2001-2002), forhandlet fremnye avtaler med NSB, Hurtigruta og Nord-NorgeBussen om student- og elevrnoderasjoner. De nyeavtalene gjelder ut 2002, og er inngått som fastprisavtalermed utbetaling av hele tilskuddsbeløpet innenforbudsjettåret De tidligere avtalene med Hurtigrutaog Nord-Norge Bussen er refusjonsavtalerbasert på antall solgte billetter. Omleggingen med-

22 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002fører en budsjettmessig faseforskyvning i 2002knyttet til utbetalinger i henhold til tidligere refusjonsavtaler.På denne bakgrunn foreslås en engangstilleggsbevilgning på 10 mill. kroner i 2002.Post 74Tilskudd til velferdsarbeidANSA (Association of Norwegian Students Abroad)har behov for å oppgradere IT-systemene for å kunneopprettholde og videreutvikle informasjonstjenesterfor unge som er interessert i å ta utdanning iutlandet. Det foreslås et engangstilskudd på 1,5mill. kroner til formålet.Kap. 279 Norges veterinærhøgskolePost 01DriftsutgifterDyrepleierstudietUtdannings- og forskningsdepartementet varslet iSt.prp. nr. 1 (2001-2002) at dyrepleierstudiet vedNorges veterinærhøgskole vil bli utvidet fra ett tilto år fra høsten 2002. Utvidelsen er imidlertid i samrådmed Norges veterinærhøgskole blitt utsatt tilhøsten 2003.Den økonomiske situasjonen ved NorgesveterinærhøgskoleNorges veterinærhøgskole har de siste årene hattet aktivitetsnivå som har vært høyere enn det budsjettethar gitt rom for. Utdannings- og forskningsdepartementethar tidligere frafalt kravet om innsparingfor budsjetterminen 2001, jf. omtale iSt.prp. nr. 84 (2000-2001), og vil også frafalle kravetom innsparing for budsjetterminen 2002.Kap.281 Fellesutgifter for universiteter oghøgskolerPost 01DriftsutgifterNasjonalt senter for romrelatert opplæring(NAROM)I Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings-og forskningskomiteen følgende merknad:«Komiteen har merket seg at Regjeringen varslerat NAROM vil bli evaluert i 2002. Komiteenvil understreke viktigheten aven slik evaluering,men vil også understreke behovet for atden gjøres raskt og slik at resultatet kan leggestil grunn for forslaget til bevilgning for NAROMi Revidert nasjonalbudsjett for 2002.»Arbeidet med evalueringen av NAROM erigangsatt. Regjeringen vil komme tilbake til saken istatsbudsjettet for 2003.TannlegeutdanningenI Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) har kirke-, utdannings-og forskningskomiteen følgene merknad:«For å øke tilgangen på tannleger må kapasitetenøkes både på kort og lang sikt. Å øke kapasitetenpå de eksisterende profesjonsstudier måprioriteres. Komiteen ber med bakgrunn i detteRegjeringen senest i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett for 2002 å komme tilbake meden plan for hvordan tannlege dekningen kanbedres.»Videre uttaler et flertall i komiteen«at det i denne sammenheng må vurderes bådetiltak for økt opptakskapasitet ved de nåværendeodontologiske fakulteter og mulighetene forå starte tannlegeutdanning ved Universitetet iTromsø.»Tilsvarende har sosialkomiteen i Budsjett-innst.S. nr. 11 (2001-2002) bedt om en snarlig avklaringav behovet for utdanningskapasitet, og at økningenstarter raskt.Regjeringen går inn for en opptrapping av utdanningskapasiteteni odontologi i årene framover.I inneværende år settes det av 3,4 mill. kroner til utvidetkapasitet på lisensprogram for tannleger fraland utenfor EØS-området, jf. omtale under kap.701 på Helsedepartementets område.Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2002-2003) kommetilbake til den videre økning av studieplasser iN orge og vil i denne forbindelse prioritere tannlegeutdanningi Tromsø.Kap. 282 Privat høgskoleutdanningPost 70 TilskuddDiakonhjemmets høgskolesenter har fått tildelt 8studieplasser i forbindelse med Opptrappingsplanenfor psykisk helse. Høgskolesenteret har kapasitetog søkergrunnlag til å ta opp flere studenter innenpsykisk helsearbeid. Det foreslås å opprette 18nye studieplasser i psykisk helsearbeid ved høgskolesenteret.På denne bakgrunn foreslås å økebevilgningen på posten med 0,5 mill. kroner.Avhending av statlige verdier fra Norgesforskningsråd til stiftelsen NORSARStortinget har gitt samtykke til avhending av statligeverdier fra Norges forskningsråd til stiftelsenNORSAR, jf. St.prp. nr. 15 (2000-2001) og Innst. S.nr. 84 (2000-2001). Utdannings- og forskningsdepartementetopplyste i St.prp. nr. 15 (2000-2001) at

2001-2002 St.prp. nr. 63 23Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002en ville komme tilbake til avhendingen av byggetrinnIII i Granaveien 33, som Forskningsrådet ønsketå overføre vederlagsfritt til NORSAR, når detvar nedskrevet til null i Forskningsrådets regnskap.Byggetrinn III er nedskrevet til null i Forskningsrådetsregnskap for 2001.Utdannings- og forskningsdepartementet berderfor om samtykke til å overføre byggetrinn III iGranaveien 33 på Kjeller vederlagsfritt til NORSAR,jf. forslag til romertallsvedtak.Kap.288 Internasjonale samarbeidstiltakPost 01Post 21(Ny) DriftsutgifterSpesielle driftsutgifterKap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltakPost 01(Ny) Inntekter ved oppdragUNESCO (FNs særorganisasjon for utdanning, vitenskapog kultur) er et samarbeidsorgan for regjeringenei de 188 medlemslandene, og et møtestedfor fagfolk innenfor de respektive samarbeidsområdene.Kulturdepartementet har siden 1989 hatt samordningsansvaretfor UNESCO-saker. Denne organisatoriskeløsningen atskiller seg fra modellen ivåre nordiske naboland, der UNESCO er forankreti utdanningsdepartementene.I 2001 ble det på initiativ fra Kulturdepartementetforetatt en gjennomgang av det norske UNE­SCO-arbeidet i regi av Statskonsult. Som et ledd ioppfølgingen av rapporten foreslår Regjeringen åflytte koordineringsansvaret for UNESCO-arbeidetfra Kultur- og kirkedepartementet til Utdanningsogforskningsdepartementet. UNESCOs programog budsjett reflekterer en hovedsatsing på «Utdanningfor alle», og mer enn 60 pst. av UNESCOs budsjetter i dag innrettet mot utdannings- og vitenskapsområdet.Sekretariatsfunksjonen til kommisjonen vil bliinnlemmet i Utdannings- og forskningsdepartementetså snart det er praktisk mulig etter l. juli2002. Plikter og rettigheter for medarbeidere medtilsettingsforhold i sekretariatet vil bli ivaretatt ihenhold til gjeldende regelverk. Fra og med 2003-budsjettet vil driftsbevilgningen bli overført til kap.200.Overføringen medfører at bevilgninger underkap. 301 og kap. 3301 på Kultur- og kirkedepartementetsbudsjett overføres i sin helhet til Utdannings-og forskningsdepartementets budsjett fra ogmed 2003-budsjettet.Det foreslås på denne bakgrunn følgende:- Kap. 288, ny post 01 bevilges med kroner2 250 000 mot tilsvarende reduksjon på kap.301, post Ol.- Kap. 288, post 21 økes med kroner 328 000 mottilsvarende reduksjon på kap. 301, post 21 (kroner236 000) og 75 (kroner 92 000).- Kap. 3288, ny post 01 bevilges med kroner236 000 mot tilsvarende reduksjon på kap. 3301,post 02.Det foreslås at Utdannings- og forskningsdepartementeti 2002 kan overskride bevilgningen på kap.288, post 21 mot tilsvarende merinntekter på kap.3288, post 01, jf. forslag til romertallsvedtak.Regjeringen vil eventuelt komme tilbake medforslag til endringer i nysalderingsproposisjonendersom det oppstår en differanse mellom anslåttregnskap og endelig regnskap per l. juli 2002.I det videre arbeidet vil Utdannings- og forskningsdepartementetlegge vekt på å styrke samordningenmellom de ulike departementene som arbeiderinnenfor UNESCOs ulike saksområder. Øktnorsk innsats mot UNESCO sentralt er viktig i detpågående reformarbeidet i organisasjonen. Målsettingener sterkere fokusering, bedre koordineringog mer effektiv bruk av tilgjengelige ressurser.Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanningPost 01DriftsutgifterI forbindelse med behandlingen av statsbudsjettetfor 2002 vedtok Stortinget å innføre månedlig utbetalingav studiestøtte fra undervisningsåret 2002-2003. Det ble lagt til grunn en netto innsparing på23 mill. kroner i saldert budsjett 2002 på kap. 2410,post 72. Nettovirkningen er summen aven reduksjonpå 26 mill. kroner på kap. 2410, post 72 og enøkning på 3 mill. kroner på kap. 2410, post Ol. Pådenne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen påkap. 2410, post 01 med 3 mill. kroner mot en tilsvarendereduksjon av bevilgningen på kap. 2410, post72.Post 50 (Ny) Avsetning til utdanningsstipendVed behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtokStortinget å innføre en ny modell for studiefinansieringfra undervisningsåret 2002-2003. Fra l.november 2002 økes stipendandelen fra 30 pst. til40 pst. av kostnadsnormen. 15 prosent av kostnadsnormenskal inngå i en konverteringsordning derlån blir konvertert til stipend ettersom låntaker avleggervekttall.Det foreslås at det til formålet opprettes en nypost 50 Avsetning til utdanningsstipend. På postenføres midler som avsettes på et fond til fremtidigkonvertering, dvs. 15 prosent av kostnadsnormen.

24 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Resterende del av stipendet utbetales uavhengig avavlagte vekttall og bevilges på post 70.Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002ble det lagt til grunn en netto budsjettvirkning på219 mill. kroner som følge av innføring av konverteringsmodellenog økning av stipendandelen. Dettebeløpet ble bevilget på kap. 2410, post 70. Nettovirkningener summen aven økning på 353 mill.kroner på kap. 2410, ny post 50 og en reduksjon på134 mill. kroner på kap. 2410, post 70. På dennebakgrunn foreslås det å øke bevilgningen på kap.2410, ny post 50 med 353 mill. kroner mot en tilsvarendereduksjon på kap. 2410, post 70.Ny modell for studiefinansiering medfører ogsåen parallelljustering av utgifter og inntekter med 5mill. kroner på hhv. kap. 2410, post 72 Rentestøtteog kap. 5617, post 80 Renter. Videre vises det tilomtale av oppjustering av lån til Statens lånekassefor utdanning under kap. 2410, post 90.Post 70Utdanningsstipend, overslagsbevilgningTekniske justeringerI forbindelse med innføring av ny stipendmodell fra1. november 2002 foreslås det å redusere bevilgningenpå posten med 353 mill. kroner mot en tilsvarendeøkning av bevilgningen på kap. 2410, post 50,jf omtale kap. 2410, post 50.Som følge aven teknisk posteringsfeil i saldertbudsjett 2002 foreslås det å oppjustere bevilgningenpå posten med 70 mill. kroner mot en tilsvarendenedjustering på kap. 2410, post 71.Samlet foreslås det å redusere bevilgningen underkap. 2410, post 70 med 283 mill. kroner.Utdanningsstøtte til elever ved folkehøgskolerI Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) la flertallet ikirke-, utdannings- og forskningskomiteen tilgrunn at elever i folkehøgskoler årlig skulle gis detsamme totale støttebeløp som øvrige studenter,dvs. 80 000 kroner per år. Stortinget vedtok ikke denødvendige bevilgningsøkninger for å følge oppmerknaden.I forskriftene for tildeling av utdanningsstøtte erdet en viktig forutsetning at støtte fra Lånekassenkun tildeles for undervisningsåret. For undervisningsåret2002-2003 tildeles en årlig støtte på80 000 kroner med utgangspunkt i et undervisningsårav 10 måneders varighet. Dette innebæreren månedlig støtte på 8 000 kroner. Det samme månedligestøttebeløpet tildeles elever ved folkehøgskoler.Et folkehøgskoleår varer imidlertid i 33uker, dvs. i underkant av 9 måneder. Med avrundingoppover settes ett år på folkehøgskole til envarighet på 9 måneder. Dette innebærer en støttepå 72 000 kroner for et undervisningsår. Det er igjeldende forskrifter for undervisningsåret 2002-2003, ikke foretatt endringer knyttet til undervisningsåretsvarighet.Post 71Andre stipend, overslagsbevilgningSom følge aven teknisk posteringsfeil i saldert budsjett2002 foreslås det å nedjustere bevilgningen påposten med 70 mill. kroner mot en tilsvarende oppjusteringpå kap. 2410, post 70.Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgningAnslagsendringDet foreslås å øke bevilgningen på posten med tilsammen 69 mill. kroner:- Som følge av endrede renteforutsetninger foreslåsbevilgningen økt med 67 mill. kroner.- Som følge av innføring av ny stipendmodell fra1. november 2002 foreslås bevilgningen øktmed 5 mill. kroner til rentestøtte. Renteinntekteneover kap. 5617, post 80 økes tilsvarende.- Bevilgningen foreslås redusert med 3 mill. kroner,jf. omtale under kap. 2410, post Ol.Inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp (lNTB)I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det foreslått at ordningenmed inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp(lNTB) skulle avvikles i 2002. I en flertallsmerknadmente kirke-, utdannings- og forskningskomiteenat ordningen burde opprettholdes,jf. Budsjett-Innst. S. nr. 12 (2001-2002). Stortingetvedtok ikke de nødvendige bevilgningsøkningerfor å følge opp merknaden. Ordningen er ikke tattinn i gjeldende forskrifter om tilbakebetaling for2002.INTB-ordningen var en ordning med nedsettelseav terminbeløpet. Forskjellen på INTB og ordningenmed ordinær betalingsutsettelse var at det iINTB-ordningen ikke ble beregnet renter på dendelen av utsatt terminbeløp som besto av renter(rentesrente). For de fleste låntakere dreier detteseg om et marginalt beløp.Utdannings- og forskningsdepartementet visertil at det fra 2002 er innført større grad av fleksibiliteti tilbakebetalingsfasen. Det skal gis større mulighettil å tilpasse nedbetalingen til låntakerensegen økonomi. Det vil på denne bakgrunn ikke værebehov for å gjenopprette INTB-ordningen.

2001-2002 St.prp. nr. 63 25Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning,overslagsbevilgningI forbindelse med innføring av ny stipendmodell fra1. november 2002 skulle bevilgningen på postenvært økt med 397 mill. kroner. I forbindelse medStortingets behandling av statsbudsjettet for 2002ble bevilgningen imidlertid ved en inkurie redusertmed 265 mill. kroner. På denne bakgrunn foreslåsdet å øke bevilgningen på posten med 662 mill. kroner.Kap.5617 Statens lånekasse for utdanningPost 80 RenterDet foreslås å redusere bevilgningen på postenmed til sammen 179 mill. kroner. Reduksjonenskyldes endrede renteforutsetninger, som innebæreren nedjustering på 184 mill. kroner. I tilleggøkes posten med 5 mill. kroner som følge av innføringav ny stipendmodell fra 1. november 2002, jf.omtale av parallell økning i rentestøtte under kap.2410, post 72.3.3 Kultur- og kirkedepartementetKap.301 Deltaking i internasjonaleorganisasjoner (jf. kap. 3301)Overføring av ansvaret for Den norske UNESCOkommisjonentil Utdannings- ogforskningsdepartementetRegjeringen har besluttet at det administrative ansvaretfor Den norske UNESCO-kommisjonen skaloverføres fra Kultur- og kirkedepartementet til Utdannings-og forskningsdepartementet fra 1.7.2002,jf. omtale under kap. 288. Dette innebærer at bevilgningenetil dette formålet på kap. 301 må overførestil Utdannings- og forsknings departementet isin helhet f.o.m. 2003. I 2002 må ubrukte bevilgningerper 1. juli på kap. 301 overføres til Utdanningsogforskningsdepartementet.Basert på anslag for regnskapet per 1.7.2002 foreslåsdet at bevilgninger i 2002 under kap. 301,post 01 Driftsutgifter, post 21 Spesielle driftsutgifterog post 75 Tilskudd til internasjonalt samarbeidreduseres med henholdsvis 2 250 000 kroner,236 000 kroner og 92 000 kroner. Det foreslås samtidigat bevilgningen i 2002 på kap. 3301, post 02nedsettes med 236 000 kroner.Regjeringen vil komme tilbake til eventuellekorrigeringer av differanser mellom anslått regnskapog endelig regnskap per 1.7.2002 i forbindelsemed nysaideringen av statsbudsjettet for 2002.Kap.310 Tilskudd til trossamfunn m.m. ogprivateide skole- og kirkebyggPost 75Innfrielse av tilsagn(Ny) Tilskudd til privateide kirkebyggKultur- og kirkedepartementet har fra 1. januar2002 overtatt ansvaret for arealtilskudd til privateidekirkebygg fra tidligere Kirke-, utdannings- ogforskningsdepartementet.Det ble i 2001 bevilget 7 mill. kroner og vedtatten tilsagnsfullmakt på 3 mill. kroner under daværendekap. 210, post 75 Tilskudd til privateide skole-og kirkebygg.For 2001 er det gitt forpliktende tilsagn om tilskuddtil private kirkebygg på i alt 3,7 mill. kronersom ikke er innfridd. Det er ikke bevilget midler tiltilskuddsordningen for 2002.Behandling av klagerI retningslinjene for tilskudd til kirkebygg heter detat:«det ikke gis tilskudd før søker har dokumentertmidlertidig brukstillatelse fra bygningsrådeteller framlagt skjøte ved kjøp.»Høsten 2001 ble praksis endret ved at slik dokumentasjonogså ble krevd i forbindelse med behandlingav søknad om tilsagn til arealtilskudd.Som følge av dette har departementet mottatt klagerpå avslag vedrørende søknad om tilsagn til arealtilskuddfra 6 trossamfunn under henvisning tilmangelfull informasjon om endring i praksis, jf. forvaltningslovenskrav.Etter Regjeringens oppfatning må de klagernesom kunne legge frem dokumentasjon i samsvarmed Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetsnye og strengere praksis innen en rimelig fristetter at de ble oppmerksom på dette, likebehandlesmed de øvrige søkerne. Imøtekommelse av disseklagene innebærer en merutgift på 5,4 mill. kroner.Videreføring av tilskuddsordningen i 2002Behovet for tilskudd til privateide kirkebygg erøkende. I tillegg til midler til innfrielse av tidligeregitte tilsagn og klager på vedtak fattet i 2001, er detogså behov for 5,0 mill. kroner til nye byggeprosjekteri 2002.ForslagDet foreslås på denne bakgrunn en samlet bevilgningi 2002 på 14,1 mill. kroner under kap. 310, nypost 75 Tilskudd til privateide kirkebygg.

26 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap. 320 Almenne kulturformålPost 73Nasjonale kulturbygg, kan over/øresDet vises til omtalen under kap. 323, post 70 nedenfor.Post 75Kulturprogram, kan over/øresDet vises til omtalen under kap. 320, post 79 ogkap. 322, post 01 nedenfor.Post 78Ymse faste tiltakDet vises til omtalen under kap. 322, post 01.Post 79Til disposisjonMidlene under kap. 320, post 79 Til disposisjon benyttestil tiltak som går ut over fast budsjetterte formål,og disponeres til ulike engangstiltak som er avlandsdekkende karakter eller nasjonal betydning.Posten skal videre gi rom for departementets egnekulturpolitiske initiativ på ulike områder. Underdisposisjonsposten er det i 2002 bevilget vel 4,1mill. kroner, mens bevilgningen i tidligere år harligget på 7-8 mill. kroner. Bevilgningene under deøvrige postene under Kultur- og kirkedepartementetsbudsjett er bundet til fast budsjetterte formål.For å kunne ha en viss handlefrihet - og for åkunne gi tilskudd til de prosjekter og tiltak som detetter departementets oppfatning er kulturpolitiskviktig å støtte i inneværende år, er det behov for åøke bevilgningen under disposisjonsposten i 2002.Det foreslås derfor at bevilgningen i 2002 underkap. 320, post 79 Til disposisjon økes med 1,0 mill.kroner og at kap. 320, post 75 Kulturprogram, kanover/øres, reduseres med tilsvarende beløp.JugendstilsenteretI Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) viste familie-,kultur- og administrasjonskomiteen til vedtak i Møreog Romsdal fylkeskommune og Ålesund kommuneom å bidra med en andel på til sammen 40pst. av kostnadene til prosjektet såfremt staten yter60 pst. Komiteen ba Regjeringen komme tilbake tilsaken i Revidert nasjonalbudsjett 2002.Departementet har i perioden 1997-2002 bidrattmed til sammen 26,1 mill. kroner til prosjektet,hvorav 10,0 mill. kroner er gitt fra tilskuddsordningenfor tusenårssteder under kap. 320 Allmennekulturformål, post 73 Nasjonale kulturbygg og 16,1mill. kroner fra kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål,post 78 Ymse faste tiltak. Ålesund kommuneog Møre og Romsdal fylkeskommune harper april 2002 gitt tilskudd og tilsagn om 5,5 mill.kroner hver til prosjektet.Finansieringen av prosjektet fordeler seg etterdette slik:Tabell 3.2 JugendstilsenteretTilskuddspartSamlet tilskudd/tilsagnKultur- og kirkedepartementet ...................................................................... 26123Møre og Romsdal fylkeskommune ...............................................................5500Ålesund kommune ..........................................................................................5500(i 1 000 kr)Andel i pst70,414,814,8Sum offentlige tilskudd .................................................................................. . 37123 100,0Som det fremgår av oversikten ovenfor er vel 70pst. av de samlede offentlige tilskudd og tilsagn tilprosjektet per april 2002 finansiert med statligemidler. Regjeringen er derfor av den oppfatning atdet ikke er grunnlag for å gå inn med ytterligeremidler i 2002 fra statens side i dette prosjektet.Kap. 322 Billedkunst, kunsthåndverk ogoffentlig romPost 01 DriftsutgifterMuseet for samtidskunst har som målsetning å værelandets fremste nasjonalmuseum for kunst etter1945. Museets driftsbudsjett for inneværende år girikke rom for å følge opp denne målsetningen. Somfølge av dette har det vært nødvendig å kansellereflere utstillingsavtaler. For et museum som er pålagtå følge utviklingen i samtidskunsten, er det ikketilfredsstillende i hovedsak å måtte bygge virksomhetenpå egne, permanente samlinger. Ved åøke driftsbevilgningen i inneværende år med 1,7mill. kroner vil Museet for samtidskunst kunnegjennomføre et akseptabelt utstillingsprogram i2002.Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningeni 2002 under kap. 322, post 01 Driftsutgifter økes

2001-2002 St.prp. nr. 63 27Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002med 1,7 mill. kroner og at kap. 320, post 75 Kulturprogram,kap. 320, post 78 Ymse faste tiltak og kap.322, post 45 Større utstyrs anskaffelser og vedlikehold,reduseres med henholdsvis 0,3 mill. kroner,0,1 mill. kroner og 1,3 mill. kroner.Post 45Større nyanskaffelse og vedlikehold, kanover/øresDet vises til omtalen under kap. 322, post 01 ovenfor.Kap. 323 MusikkfonnålPost 70 Nasjonale institusjonerDet er utarbeidet planer for en utvidelse av BergenFilharmoniske Orkesterets aktivitet i Bergensområdetog for turnevirksomhet i deler av Hordalandog Sogn og Fjordane. Disse områdene har i dag ikkeet regelmessig orkestertilbud.Bergen Filharmoniske Orkester har status somnasjonal institusjon og er som følge av dette en avde sentrale institusjonene for kulturformidling i regionen.De foreliggende planene for utvidelse av orkesteretsvirksomhet innebærer bl.a. samarbeidmed lokale grupper og institusjoner, og pedagogisksamarbeid med skolene i omliggende fylker. BådeHordaland og Sogn og Fjordane fylkeskommuner,samt Bergen kommune, støtter planene og pekerpå den kulturpolitiske betydning en styrking av orkesteretvil ha. For å kunne realisere planene er detbehov for å øke driftstilskuddet til Bergen Filharmoniskeorkester med 2 mill. kroner.Regjeringen mener det er kulturpolitisk viktigat disse planene blir realisert. Det foreslås på dennebakgrunn at bevilgningen i 2002 under kap. 323,post 70 Nasjonale institusjoner økes med 2,0 mill.kroner og at kap. 320, post 73 Nasjonale kulturbygg,reduseres med tilsvarende beløp.Kap. 326 Språk-, litteratur- ogbibliotekfonnålFleksibel utvikling av Nasjonalbibliotekets OsloavdelingNasjonalbiblioteket er en av landets største og viktigstekulturinstitusjoner. Virksomheten er delt i toavdelinger. En rekke basisfunksjoner er plassert iRana, noe som fungerer meget godt. Publikumsfunksjonerog forvaltning av eldre samlinger tilliggerOslo-avdelingen på Solli plass. Den gamle bygningen,som Nasjonalbiblioteket overtok fra Universiteteti Oslo i 1999, er sterkt preget av forsømtvedlikehold gjennom flere tiår, samt foreldede tekniskeog bygningsmessige løsninger. Alt i alt skaperdette flere utfordringer som det må gripes fatt iog finnes løsninger på. Samlingene må sikres bedrei nye magasiner. Arbeidsmiljøet må bli tilfredsstillendebåde for ansatte og brukere. Forskere ogandre må tilbys fasiliteter som muliggjør bruk avmoderne teknologi for håndtering av et bredt spekterav dokumentkategorier. Nasjonalbiblioteketsom kulturelt symbol på norsk åndshistorie må giset mer dynamisk uttrykk.I statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 65 mill.kroner til et underjordisk magasinbygg med enkostnadsramme på 124 mill. kroner. Videre er detbevilget 3,5 mill. kroner til prosjektering aven omfattendeog meget kostnadskrevende ombyggingav eksisterende bygning.Tilgjengelig tomteareal bak biblioteket på Solliplass muliggjør en langt mer omfattende utbyggingbåde under og over bakken enn det planlagte magasinet.Det har derfor vært drøftelser med EntraEiendom AS om muligheter for utbygging av parkeringsanleggog et kontorbygg i sju etasjer. Oslokommunes reguleringsmyndigheter har, så langtdet er mulig på dette stadiet, stilt seg positiv til detskisserte nybygget.Regjeringen har kommet til at den beste løsningenfor staten vil være å overføre det samlede ansvaretfor utbygging og fremtidig drift av eiendommenpå Solli plass til Entra Eiendom AS. Det vil gibest prosjektøkonomi å gjennomføre en samlet utbyggingog rehabilitering. Entra Eiendom AS vildisponere de arealer som ikke skal disponeres avNasjonalbiblioteket, til utleie i det private markedet.Ved at staten gis opsjon på leie av ytterligerearealer, vil en oppnå nødvendig fleksibilitet for ådekke fremtidige merbehov. Nasjonalbiblioteketser meget positivt på denne løsningen.Det foreslås på denne bakgrunn at Regjeringenfår fullmakt til å overføre den aktuelle eiendommenpå Solli plass til Entra Eiendom AS, jf. forslag til romertallsvedtak,på følgende vilkår:- Nasjonalbiblioteket skal ha opsjon på å leie arealeri det omfang virksomheten til enhver tidhar behov for.- Nasjonalbiblioteket skal kunne videreføre någjeldendeleieavtale på samme kostnadsnivåsom hittil. Økte leieutgifter skal bare måtte på"regnes som følge av standardheving eller utvidetareal.- Leien for nytt sikringsmagasin skal ikke overstigeden leie som Statsbygg har varslet vil påløpefor dette arealet.- Statens langsiktige interesser sikres gjennomen tilbakekjøpsopsjon.Entra Eiendom AS forutsettes å gjennomføre detsamlede prosjektet så snart som praktisk mulig.

28 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002For å sikre rask fremdrift i den videre prosjekteringenav det samlede utbyggings- og rehabiliteringstiltaket,overløres eiendommen fra Statsbygg til EntraEiendom AS fra 1. juli 2002 etter at nødvendigeavtaler er inngått mellom Kultur- og kirkedepartementet,Nasjonalbiblioteket og Entra Eiendom AS.Overløringen skjer til markedspris, og denne verdienfastsettes etter takst. Videre må tilstrekkeligtomteareal fra tilgrensende eiendom tilhørendeUniversitetet i Oslo overløres til Entra Eiendom AS.Denne overdragelsen forutsettes gjennomført påsamme måte, og basert på en egen avtale som ogsåivaretar fremtidige funksjoner knyttet til Universitetetsobservatoriebygning.For statsbudsjettet 2002 vil denne omleggingenmedføre endringer på flere poster under Statsbyggsbudsjett, se omtale under programkategori01.60 Statsbygg.Nasjonalbibliotekets økonomiske situasjon i 2002Nasjonalbiblioteket har en svært stram budsjettsituasjoni 2002, hovedsakelig grunnet forbruk utoverdet budsjetterte i 2001, samt den betydeligeomstillingen biblioteket må gjennom som følge avde planlagte byggetiltakene. Omstillingen gjelder iførste rekke arbeidet med flytting, nødvendig konserveringav samlingene og digitalisering av katalogene.I statsregnskapet for 2001 er det en merutgiftunder Nasjonalbibliotekets driftsbudsjett på 2,5mill. kroner. I departementets forklaringer til Riksrevisjonenopplyses det at merutgiften vil bli dekketinn ved at et tilsvarende beløp holdes udisponertunder samme kapittel og post i 2002. På bakgrunnav Nasjonalbibliotekets budsjettsituasjon i 2002 tilråsdet at virksomheten slipper varslet krav om reduserttildeling i 2002 grunnet inndekning av merforbruki 2001.I tillegg foreslås det at prosjektbevilgning på 3,5mill. kroner i 2002, bevilget under kap. 2445, post32 til prosjektering av ombyggingen av Nasjonalbiblioteketseksisterende bygning på Solli plass,overføres til Kultur- og kirkedepartementets budsjettog benyttes til å styrke Nasjonalbiblioteketsdriftsbudsjett, samt dekke de kostnader som vil påløpepå statens hånd når det gjelder videre oppfølgingav byggeprosjektet.Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningeni 2002 under kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål,post 01 Driftsutgifter, økes med 3,5 mill.kroner og at kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjekteringav bygg blir redusert med tilsvarende beløp.Internettbasert kunnskapsportalI Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) uttalte familie-,kultur- og administrasjonskomiteen følgende:«Komiteen mener det er viktig å sikre at Norgeopprettholder en nasjonal kunnskapsbase. Komiteenviser til at Kulturdepartementet har utlysten anbudskonkurranse der staten kjøper tilgangtil en større kunnskapsbase for bibliotekogundervisningssektoren. Komiteen mener vitrenger en nasjonal kunnskapsbase, og at detteikke synes mulig uten et offentlig engasjement.Foreløpig er det ikke et sterkt nok netimarkedtil at dette kan sikre tilstrekkelige inntekter. Komiteenber Regjeringen legge til rette for at detopprettes en nasjonal kunnskapsbase.»Representantene Trond Giske og Vidar Bjørnstadfremmet i Dokument nr. 8:23 (2001-2002) følgendeforslag:«Stortinget ber Regjeringen sørge for at detopprettes en nasjonal kunnskapsbase».I Innst. S. nr. 77 (2001-2002) står det bl.a.:«Flertallet mener at statens roller i forhold tilnasjonale kunnskapsbaser, der en av rollenekan være å opprette inngangsportaler, bør ivaretasav et organ eksempelvis underlagt N asjonalbiblioteketeller en annen passende institusjon.Det bør legges til rette for kunnskapsbasersom består av tett sammenkobling av nye ogeksisterende norske baser og en eller flere inngangsportalertil disse.»Regjeringen foreslår å opprette en internettbasertkunnskapsportal. En kunnskapsportal er etnettsted som viser videre til utvalgte kunnskapsressurserog som dermed gjør det enklere for brukerneå orientere seg i informasjonsflommen. Regjeringenmener at en slik portal er en effektiv måte åsammenstille offentlige og private kunnskapskilder.Forslaget innebærer ikke opprettelse aven nasjonalkunnskapsbase med henblikk på videreføringog vedlikehold av eksisterende kunnskapsbaser,jf. den intensjon som er nedfelt i Innst. S. nr. 77(2001-2002). Forslaget vil omfatte begrenset frikjøpav kunnskapskilder i henhold til anskaffelsesregelverket,samt begrensede pilotprosjekter, bl.a.innen multimedia og for å fremme kunnskapsressurserpå nynorsk og samisk.TIltaket foreslås organisert som et særskilt prosjektsom legges til Nasjonalbiblioteket og Læringssentereti fellesskap. Det foreslås oppnevnt enbredt sammensatt referansegruppe. En brukerundersøkelsei skolesektoren og biblioteksektoren vilinngå i prosjektet som forventes å gi viktig kunnskapom ønsket kildetilfang i aktuelle sektorer. Pro-

2001-2002 St.prp. nr. 63 29Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002sjektet bør evalueres for å vurdere eventuell videreføringsom ordinært tiltak i forbindelse med arbeidetmed statsbudsjettet 2004.Det er behov for en bevilgning på 7 mill. kronertil prosjektet i 2002. Virksomheter under Kultur- ogkirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementethar nærmest kontakt med sentralebrukergrupper innen bibliotek og skole og bør foreståledelsen av prosjektet. Som følge av dette foreslåsbevilgningen fordelt med 3,5 mill. kroner påhver av de ovennevnte departementene, jf. omtaleunder kap. 202, post 01 ovenfor. Fremdriften i prosjektetkan bli noe endret som følge av at en ytterligeredetaljutredning av prosjektet gjenstår. Det erderfor behov for å gjøre bevilgningen overførbar.Det foreslås på denne bakgrunn en bevilgning i2002 på 3,5 mill. kroner under kap. 326, ny post 76Tilskudd til nettbasert kunnskapsportal.Kap. 328 Museums- og andrekulturvernformålPost 70 Nasjonale institusjonerI St.prp. nr. 5 (2001-2002) Sikring av museumsbanenved Norsk Bergverksmuseum er det gjort nærmererede for nødvendige tiltak for sikring og utbedringav museumsbanen ved Norsk Bergverksmuseum,Sølvverket. Banen ble stengt for publikumsdrift10. april 2001 etter en brannteknisk rapportfra Kongsberg brann- og redningstjeneste.Rapporten slo fast at brannrisikoen i forbindelsemed baneanlegget var svært høy.På bakgrunn av forslag i ovennevnte proposisjon,samt Innst.S. nr. 34 (2001-2002) fra familie-,kultur- og administrasjonskomiteen, vedtok Stortinget14. desember 2001 en bevilgning på 6 mill. kronertil arbeidet med sikring og utbedring av museumsbanenved Norsk Bergverksmuseum, samt tilsagnom ytterligere inntil 12 mill. kroner i 2002.Stortinget ga også sin tilslutning til at det fremmesforslag for Stortinget om ytterligere midler så snartsom mulig i 2002 etter at prosjekteringen av arbeideter fullført.Museet er nå godt i gang med å gjennomføresikringstiltakene med sikte på å starte opp trafikkmed gruvetoget fra 1. juli 2002. Det er laget en tiltaksplanmed kostnadsoverslag for den viderefremdriften av arbeidet. Norsk Bergverksmuseumhar innhentet beregninger som viser at gjennomføringenav de nødvendige sikringstiltakene kan foretasinnenfor rammen av 18 mill. kroner, som tidligereforutsatt. Tiltaksplanen er vurdert av Norsk museumsutvikling,som mener at planen gir et godtgrunnlag for å gjennomføre arbeidet med sikringav gruve og jernbane.Det er behov for 12 mill. kroner i 2002 til innfrielseav tilsagnsfullmakten. Midlene skal bl.a. dekkeutgifter som allerede har pådratt i forbindelse medinnkjøp av lokomotiver, ombygging av vogner,kommunikasjonsanlegg, røykdykkerutstyr, tilretteleggingav evakueringsrute og brannsikring av festsalen.Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningeni 2002 under kap. 328, post 70 Nasjonale institusjonerøkes med 12,0 mill. kroner.Kap. 334 Film- og medieformålPost 71 Filmproduksjon m. m.I 2001 ble produksjonsselskapet Norsk Film AS utfisjonertav konsernet med samme navn. Det gjenværendeinfrastrukturselskapet fikk samtidig navnetFilmparken AS. Stortinget ga i forbindelse medbehandlingen av St.prp. nr. 84 (2000-2001) sin tilslutningtil at Kulturdepartementet i løpet av 2001kunne selge statens aksjer i det fisjonerte produksjonsselskapetNorsk Film AS, jf. Innst.S. nr. 325(2000-2001), vedtak VI. Staten, ved Kultur- og kirkedepartementet,inngikk 4. januar 2002 avtale omsalg av aksjene i Norsk Film AS til Diopter AS for3,2 mill. kroner.Etter fisjonen er det tidligere konsernets eiendeler,gjeld og egenkapital overført til infrastrukturselskapetFilmparken AS. Generalforsamlingen iFilmparken AS stiller krav om at selskapet skal gå ibalanse. For at Filmparken AS skal gå i balanse måselskapet tilføres midler.Gjelden til Filmparken AS utgjør om lag 35 mill.kroner. Årlig utgjør gjeldsbyrden en kostnad på omlag 4,5 mill. kroner i avskrivninger og finanskostnader.Gjeldssituasjonen skriver seg i stor grad fradet tidligere konsernets produksjon av film. Somfølge av dette er det rimelig at inntektene fra salgetav aksjene i Norsk Film AS brukes til å sanere noeav denne gjelden ved at tilskuddet til FilmparkenAS økes med 3,2 mill. kroner i 2002.Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningeni 2002 under kap. 334, post 71 Filmproduksjonm.m., økes med 3 195 000 kroner og at tilsvarendeinntekt av salget av aksjer i Norsk Film AS inntektsføresinnenfor gjeldende bevilgning under kap.5341, post 91 Alminnelige fordringer.Kap. 340 Kirkelig administrasjonTilskudd til kirkelig virksomhet i kommunene (dekirkelige fellesrådeneJI Budsjett-innst.S. nr. 12 (2001-2002) uttalte kirke-,utdannings- og forskningskomiteen bl.a. følgende:

30 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002«Flertallet reduserer kap. 340 post 72 med 12,3mill. kroner. Flertallet ber Regjeringen i revidertnasjonalbudsjett foreslå å øke inntektenefra Opplysningsvesenets fond med 12,3 mill.kroner som tilføres kap. 340. Flertallet viser ogsåtil merknad under kap. 341.»Det vises til at avkastningen fra fondet i førsterekke benyttes til forvaltningen av fondet og til driftog vedlikehold av fondets eiendommer. Avkastningenfra finanskapitalen, som utgjør en vesentlig delav den samlede avkastningen, varierer fra år til år.Den finansielle situasjonen for fondet, slik dennehar utviklet seg gjennom 2001, gir etter Kultur- ogkirkedepartementets vurdering ikke per i dag romfor å legge nye utgifter til fondet i tillegg til de finansieringsoppgaverfondet allerede har. Det vises idenne sammenhengen til St.prp. nr. 44 (2001-2002). På denne bakgrunnen foreslås det ingen økningi tilskuddet til de kirkelige fellesrådene for2002.Kap.341 PresteskapetNye kirkelige stillingerI Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) uttalte kirke-,utdannings- og forskningskomiteen bl.a. følgende:«Komiteens flertall, medlemmene fra Ap, Frp,SV og SP, reduserer kap. 341 med 14 mill. kroner.Flertallet ber regjeringen i forbindelse medrevidert nasjonalbudsjett foreslå å øke inntektenefra Opplysningsvesenets fond med 14 mill.kroner. De økte inntektene tilføres kap. 340.Gjennom omfordeling mellom kapittel 340 og341 (14 mill. kroner) skal det opprettes det antallnye stillinger som er foreslått i St.prp. nr. 1(2001-2002) og St.prp. nr. ITillegg nr. 4. Av denye stillingene skal 10 være diakonstillingersom finansieres delvis av stat og delvis av kommunene.»Kultur- og kirkedepartementet viser til St.prp.nr. 44 (2001-2002) om midler til opprettelse av 30nye prestestillinger.Kap. 3301 Deltaking i internasjonaleorganisasjonerPost 02 Inntekter ved oppdragDet vises til omtalen under kap. 301 ovenfor.Utbygging av flerbrukshallerI Budsjett-innst.S. nr. 2 (2001-2002) uttalte familie-,kultur- og administrasjonskomiteen følgende:«Flertallet viser til bevilgningen til en flerbrukshall(Hofmo 2000) i budsjettet for 2002. Tromsøog Trondheim er allerede så å si klare til å settedette ut i livet. Departementet må vurdere hvilkeav disse som skal realiseres først. Flertalletber Regjeringen komme tilbake i revidert nasjonalbudsjettmed en plan for utbyggingen av flereflerbrukshaller.»Kultur- og kirkedepartementet er i gang med enfullstendig gjennomgang av den statlige anleggspolitikken.Det vises bl.a. til det pågående arbeidet iutvalget som vurderer finansieringen av idrettsformål(Sundberg-utvalget), nedsatt av RegjeringenStoltenberg. Utvalget skal avgi sin rapport innen utgangenav inneværende år. Når dette arbeidet erferdig, vil departementet komme tilbake til Stortingetmed en nærmere orientering om hvilke anleggstyperRegjeringen ønsker å satse på.3.4 JustisdepartementetKap.400 JustisdepartementetPost 01DriftsutgifterDet kriminalitetsforebyggende råd (KRAD)Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) ble fral. mars 2002 overført fra Justisdepartementet til Politidirektoratet.Som følge av dette foreslås det åoverføre 3,382 mill. kroner fra kap. 400 Justisdepartementet,post 01 til kap. 440 Politidirektoratet - politi-og lensmannsetaten, post 01, jf. omtale underkap. 440, post Ol.Straffeloven § 62 - «kvantumsrabatt»Straffeloven § 62 hever i dag den øvre rammen forfrihetsstraff når flere lovbrudd pådømmes samtidig,til halvannen gang lengste straffen i det mest alvorligestraffebudet. Justisdepartementet foreslo i et høringsnotat20. desember 2001 å heve rammen til toganger lengste straffen. Departementet tar sikte påå fremme en proposisjon om spørsmålet tidlig påsommeren 2002. Samtidig arbeider departementetmed et forslag til lovendring for å sikre strengerestraff for dem som dømmes gjentatte ganger forblant annet vinnings-,volds- og seksualforbrytelser.Kap. 405 LagmannsrettenePost 01DriftsutgifterI forbindelse med lønnsjustering av dommerlønnper l. oktober 2001, ble Justisdepartementets kravom lønnskompensasjon over kap. 2315 Lønnsreguleringfor arbeidstakere i det statlige tariffområdetinnrapportert for sent til Finansdepartementet til å

2001-2002 St.prp. nr. 63 31Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002kunne imøtekommes. Stortinget hadde alleredevedtatt å sette den resterende bevilgningen på kap.2315 til kr. 0,-, jf. lnnst. S. nr. 73 (2000-2001).Manglende lønnskompensasjon for 2001 påkap. 405, post 01 utgjorde 2,255 mill. kroner. Dettebidro til et samlet merforbruk under posten på omlag 1,53 mill. kroner i 2001. Korrigert for merforbruketi 2001, foreslås det på denne bakgrunn å økebevilgningen under kap. 405, post 01 med 0,727mill. kroner.Kap. 410 Herreds- og byrettenePost 01DriftsutgifterManglende lønnskompensasjon for 2001 på kap.410, post 01 utgjorde 3,017 mill. kr, jf. omtalen underkap. 405, post Ol. Dette bidro til et samlet merforbrukunder posten på om lag 1,85 mill. kroner i2001. Korrigert for merforbruket i 2001, foreslåsdet på denne bakgrunn å øke bevilgningen underkap. 410, post 01 med 1,162 mill. kroner.Justisdepartementet har tidligere fått startbevilgningtil bygging av nytt tinghus i Tromsø. Byggingenble igangsatt i 2001 og forventes ferdigstilttidlig i 2003. For raskt å komme i full drift er detønskelig å bestille inventar og utstyr inneværendeår som leveres og betales på nyåret 2003. I henholdtil bevilgningsreglementet § 8 må det innhentes bestillingsfullmaktdersom man skal kjøpe varer somhar så lang leveringstid at bestilling og levering falleri to forskjellige terminer. På denne bakgrunn foreslåsdet at Justisdepartementet i 2002 kan bestillevarer ut over gitt bevilgning, men slik at samletramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikkeoverskrider 12 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.Kap.430 KriminalomsorgPost 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan over/øresTrondheim fengsel - midlertidig helseavdelingDet er mulig å sette opp brakker innenfor murenved Trondheim fengsel, og benytte disse som midlertidighelseavdeling. Innkjøp av slike brakker vilpå kort sikt øke fengselskapasiteten ved anstaltenmed 11 plasser, og er anslått å koste om lag 3 mill.kroner som en engangsinvestering. Utgifter til driftdekkes innenfor kriminalomsorgens rammer.Andre tiltak - Vardåsen leirI tillegg til anstaltutvidelser vurderer Justisdepartementeti samarbeid med Statsbygg om Vardåsenforsvarsleir synes egnet til fengselsformål. En eventuellomgjøring av leiren til fengsel vil bli sett i sammenhengmed behovet for å bygge opp en anstaltstruktursom tilfredsstiller bygnings- og sikkerhetsmessigekrav. I tillegg arbeides det videre med leieogprivatfinansiering av fengselsprosjekter.Vardåsen leir som fengsel vil gi 82 fengselsplasser,og må ses i sammenheng med nåværendeKongsvinger fengsel. Statsbygg arbeider med å utformeen kostnadsramme for prosjektet som vil foreliggeprimo juni. Justisdepartementet vil samarbeidemed Forsvaret ved en overtagelse av anlegget.Omgjøring av leiren til fengselsformål vil i førsteomgang medføre ombyggingskostnader. I tilleggkommer eventuelle utgifter ved overtagelse av anlegget,merutgifter til drift, engangsinvesteringerog øking av utdanningskapasiteten i regi av Kriminalomsorgensutdanningssenter (KRUS) .Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte å økebevilgningen under kap. 430, post 45 med 33 mill.kroner til kapasitetsutvidende tiltak, inkludert 3mill. kroner ved Trondheim fengsel. Vi viser for øvrigtil omtale under kap. 440, post 22.Kap. 440 Politidirektoratet - politi- oglensmannsetatenPost 01DriftsutgifterOmstillingskostnader i forbindelse medPolitireformenPå grunnlag av St.meld. nr. 22 (2000-2001) oglnnst. S. nr. 241 (2000-2001) gjennomfører nå Justisdepartementetog Politidirektoratet arbeidetmed omstillingen av politi- og lensmannsetaten.Hovedmålene for Politireformen er en politi- oglensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemperkriminaliteten, er mer tjenesteytende ogpublikumsorientert, og som skal arbeide mer kostnadseffektivt.Den viktigste organisatoriske endringen er atantallet politidistrikter fra 1.1.2002 ble redusert fra54 til 27. Dette gir grunnlag for gjennomgripendeendringer i etaten. Justisdepartementet legger vektpå at reformen skal gjennomføres så raskt som mulig,noe som innebærer at de fleste organisatorisketiltak skal være sluttført innen 31.12.2002. Raskgjennomføring har sine klare fordeler, men medføreren del omstillingskostnader for at gevinsteneskal kunne tas ut etter forutsetningene.Reformen legger et solid grunnlag for videre utviklingog effektivisering av etaten. Videreutviklingav IKT-støttesystemene vil ha meget stor betydning.Det stilles stadig større krav til kommunikasjon,ikke minst som en del av politiets ordinære og

32 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002spesielle beredskap. God kommunikasjon gir effektiviseringsgevinsterog muligheter for forbedretrettssikkerhet, basert på hurtighet og pålitelighet.Disse kravene medfører økte kostnader blant annetved nødvendig oppgradering av politiets nettverkog linjekapasitet.Intensjonen for Politireformen er å gjøre politidistriktenemer selvforsynte med hensyn til kompetanseog administrativ funksjonalitet. Dette fordrerøkt kunnskap både hos ledere og ansatte i distriktene.En nødvendig kompetanseoppbygging vil naturlignok ta noe tid og kreve ressurser, men er en godog nødvendig investering i fremtidens politi. I tilleggsatses det bredt på nødvendig opplæring ogomskolering av personell som vil få endrede arbeidsoppgaversom følge av reformen.De totale omstillingskostnadene i forbindelsemed Politireformen er beregnet til om lag 194 mill.kroner.Omstillingskostnadene er i hovedsak knyttet tilfølgende:- engangsinvesteringer i forbindelse med IKToppgraderingerog tilpasninger til nye distriktsgrenser- tilpasning av sambandssystemet til nye distriktsgrenser- nytt elektronisk arkivsystem som må tilpassesnye distrikter- tilpasninger i regnskapssystem, og en rekkeandre tekniske justeringer- opplæringsaktiviteter for ansatte i etaten, bl.a.knyttet til ledere, politioperativt system (PO) ognye operasjonssentraler- prosjektmidler til det sentrale prosjektet i Politidirektoratetog til de lokale prosjektene.I tillegg kommer merutgifter i forbindelse med frikjøpav tillitsvalgte og fristilling av politimestere.Politidirektoratet har gjennomføringsansvaretfor omstillingstiltakene som følger av reformen,men mye av arbeidet er delegert til de lokale prosjektorganisasjonenei politidistriktene. Dette er avgjørendefor å sikre lokalt eierskap til prosessen, ogfor at de løsninger som velges er tilpasset de lokaleforhold. Det er lagt vekt på at endringsprosessenegjennomføres uten at den ordinære kriminalitetsbekjempelsenskal svekkes mens de krevende omstillingsprosesseneforegår. Det føres eget regnskapover omstillingsprosessen, og det legges stor vektpå det lokale ansvaret politidistriktene har for ågjennomføre reformen i tråd med intensjonene.Det er i 2002-budsjettet bevilget 20 mill. kronertil IKT-omstillingskostnader i forbindelse med Politireformen.Regjeringen legger stor vekt på at omstillingsarbeideti politietaten ikke skal belaste deordinære driftsbudsjettene i politidistriktene. Deter derfor begrenset hva som kan dekkes innenforpolitiets eksisterende rammer ut over dette. Det erimidlertid mulig å omdisponere til sammen 82 mill.kroner, i hovedsak ved å benytte overførte midlerfra 2001 som det ikke er særskilte bindinger knyttettil, men også ved å omdisponere en mindre delav de sentrale avsetningene som ikke berører denordinære driften lokalt.På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å økebevilgningen under kap. 440, post 01 med 92 mill.kroner, til dekning av merutgifter i 2002 i forbindelsemed Politireformen.Nye prognoser for antall asylankomsterI følge Kommunal- og regionaldepartementets reviderteprognose for asylankomster forventes det18 000 asylsøkere i 2002. Forutsetningen for detvedtatte 2002-budsjettet var 12 000 asylankomsterog 6000 uttransporteringer i asylsaker og andre utlendingssaker.Økt antall asylsøkere vil få konsekvenserbåde for politiets arbeid med registreringog for uttransportering av asylsøkere som får avslagog ikke reiser tilbake til hjemlandet frivillig.Det er satt i gang tiltak for å redusere politietsutgifter forbundet med uttransporteringer. Eksemplerpå kostnadsbesparende tiltak som det arbeidesmed er tettere samarbeid med ulike transportselskaper,bruk av charterfly, buss, bil og båt, samt etsamarbeid med den FN-støttede International OrganisationMigration (10M), som arbeider med åmotivere asylsøkere til frivillig retur.I lys av at prognosene for ankomster og uttransporteringerer usikre, er det også usikkert hvilkemerutgifter politiet vil bli påført som følge av økt antallasylankomster. Dette vil bl.a. avhenge av hvormange som faktisk søker om asyl, hvor stor andelsom får avslag på søknaden, hvor mange som ikkereturnerer frivillig og hvilken effekt de kostnadsreduserendetiltakene forbundet med uttransporteringvil ha. Dette vil man ha bedre grunnlag for åvurdere senere i budsjetterminen.Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å økebevilgningen på kap. 440 med til sammen 21,6 mill.kroner, fordelt med 12,75 mill. kroner på post 01 og8,85 mill. kroner på post 21, jf. omtale under kap.440, post 21. Det vises også til omtale under kap.470 Fri rettshjelp, post 71.Nye stillinger til nyutdannede politihøyskolestudenter- fordeling av midlerStortinget vedtok ved behandlingen av Budsjettinnst.S. I og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) å

2001-2002 St.prp. nr. 63 33TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002øke politiets driftsbudsjett med 20 mill. kroner.Midlene skal benyttes til å øke antall stillinger i etatenfor å sikre at alle politistudenter som går ut fraPolitihøgskolen i 2002 får tilbud om arbeid i politiet.Det vil som følge av dette bli opprettet 100 nye politistillingerfra høsten 2002, for å sikre de nyutdannedepolitistudenter jobb i etaten.Hele bevilgningsøkningen på 20 mill. kronerble lagt inn på kap. 440, post Ol. Av de 100 nye stillingeneer imidlertid 20 stillinger forbeholdt Oslopolitidistrikt. På dette grunnlag foreslås en tekniskbudsjettjustering ved å overføre 3 mill. kroner frakap. 440, post 01 til kap. 441, post 01, jf. omtale underkap. 441, post Ol.Det kriminalitetsforebyggende råd (KRAD)Det foreslås å styrke bevilgningen under kap. 440,post 01 med 3,382 mill. kroner, mot en tilsvarendereduksjon i bevilgningen under kap. 400 Justisdepartementet,post 01, jf. omtale under kap. 400, postOl.Samlet foreslås det en tilleggsbevilgning på105,132 mill. kroner på kap. 440, post Ol.Verdensbankens ABCDE-konferanseVerdensbanken organiserer årlig Annual Confereneeon Development Economics (ABCDE-konferansen)i partnerskap med et europeisk land. Norgeskal være vertskap for ABCDE-konferansen i juni2002, som arrangeres i Oslo. Konferansen er et europeiskforum for faglig drøfting av utviklingsøkonomiskeproblemstillinger som har tilknytning tilglobaliseringsdebatten.Selv om ABCDE-konferansen har en akademiskprofil, må politiet i lys av demonstrasjonene de senereårene i forbindelse med G7-møter, EU-toppmøtereller årsmøtene i Verdensbanken/IMF væreforberedt på å ha tilstrekkelig beredskap til å kunneiverksette nødvendige sikkerhetstiltak.Politiet vil trolig bli påført merutgifter i forbindelsemed konferansen. Det er imidlertid usikkerthva som blir omfanget av merutgiftene. Dette vilførst være avklart etter at konferansen er gjennomført.Regjeringen tar derfor forbehold om å kommetilbake til denne saken i høstsesjonen.Fangetransporter på anbudI Budsjett-innst. S. nr. 4 (2001-2002) ba justiskomiteenom at det skulle gjennomføres en prøveordninghvor fangetransporter settes ut på anbud. Politidirektoratethar satt i gang arbeidet med å utredeforslag om prøvedrift om effektivisering av fange-transporter. Prosjektet omfatter både ordinære fangetransporteri regi av politiet og transport av utlendingeretter vedtak i medhold av utlendingsloven.Prosjektet samordnes også med et tilsvarende prosjekti kriminalomsorgen. Forsøksprosjektene måtilpasses lokale forhold, herunder at de nye politidistriktenesgeografiske og organisatoriske forutsetningerhensyntas. Justisdepartementet vil kommenærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2003.Post 21Spesielle driftsutgifterPga. økt antall asylsøkere og flere uttransporteringerforeslår Justisdepartementet å øke bevilgningenunder kap. 440, post 21 med 8,85 mill. kroner,jf. omtale under kap. 440 post Ol.Post 22 Søk etter omkomne På havet, i innsjøer ogvassdrag, kan over/øresBevilgningen på posten etter reduksjon i henholdtil innsparingsfullmakten på 65 mill. kroner gitt avStortinget i fjor høst, er 10,594 mill. kroner. I tillegger det overført 8,991 mill. kroner i ubrukte midlerfra 2001. Samlet tilgjengelig bevilgning i 2002 underposten er således 19,585 mill. kroner.Det foreslås at 11 mill. kroner benyttes til å styrkekriminalomsorgens budsjett for å utvide soningskapasiteten.Basert på erfaringstall, forbruket hittili år og kravet om realistisk budsjettering, foreslåsdet å redusere bevilgningen under kap. 440, post 22med 10,594 mill. kroner. Det forutsettes at manunnlater å disponere 0,406 mill. kroner av de overførtebevilgningene fra 2001. Samlet tilgjengelig beløpi 2002 på post 22 blir etter dette 8,585 mill. kroner.Se også omtale under kap. 430, post 45.Kap. 3440 Politidirektoratet - politi- oglensmannsetatenPost 04 Gebyrer - vaktselskapPå grunnlag av regnskapstall fra 2001, foreslås detå øke bevilgningsanslaget fra 199 000 kroner til250 000 kroner i 2002.Kap.441 Oslo politidistriktPost 01 DriftsutgifterI forbindelse· med opprettelsen av nye stillinger tilnyutdannede politihøyskolestudenter våren 2002,foreslås det å øke bevilgningen under kap. 441,post 01 med 3 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjoni bevilgningen under kap. 440, post 01, jf.omtale under kap. 440, post Ol.3

34 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Korreksjon av inntektsanslagl henhold til vedtatt budsjett for 2002 har Oslo politidistrikten merinntektsfullmakt på kap. 441 vedøkte inntekter av salg av utrangert materiell, jf. kap3441, post 03 Salgsinntekter. Salgsinntektene antaså bli 0,863 mill. kroner lavere enn forventet. Det foreslåsderfor å redusere bevilgningen under kap.441, post 01 med 0,863 mill. kroner, mot en tilsvarendereduksjon i bevilgningen på kap. 3441, post03, jf. omtale under kap. 3441, post 03.Som følge av ovennevnte, foreslås det å øke bevilgningenpå kap. 441, post 01 med til sammen2,137 mill. kroner.Kap.3441 Oslo politidistriktPost 03 SalgsinntekterDet foreslås å nedjustere bevilgningen under kap.3441, post 03 med 0,863 mill. kroner, mot en tilsvarendereduksjon i bevilgningen på kap. 441, post01, jf. omtale under kap. 441.Kap.460 De særskilte etterforskningsorganeneOrganiseringen av SEFO-ordningenl samarbeid med Justisdepartementet nedsatteRiksadvokaten høsten 2000 en arbeidsgruppe somskulle undersøke kvaliteten på saksbehandlingenog etterforskningen i SEFO-saker. Rapporten fra arbeidsgruppenble avlevert 20.12.2001, og er sendtpå høring med svarfrist i juni 2002. l rapporten vurderesbl.a. organiseringen av SEFO-ordningen. Justisdepartementetog Riksadvokaten vil i samarbeidfølge opp arbeidsgruppens rapport og foreslåtte tiltaketter å ha innhentet høringsuttalelsene. Ulikealternativer til dagens ordning vil bli vurdert i tilknytningtil dette.Kap.470 Fri rettshjelpPost 71Frittrettsrådl bevilgningforslaget på posten for 2002 er det bl.a.lagt til grunn 12000 asylankomster til Norge. Nyeprognoser fra KOJIlIllunal- og regionaldepartementettilsier 18 000 asylankomster i 2002. Det er usikkerhetknyttet til hvilke merutgifter dette vil innebærei 2002 på post 71, bl.a. vil saksbehandlingstideni UDI, tidspunktet for når utgiftene vil påløpeog hvilket omfang· av rettsråd som tilkommer denenkelte asylsøker ha betydning. Det foreslås å økebevilgningen under kap. 470, post 71 med 17 mill.kroner. Det vises også til omtale under kap. 440,post 01 og 21.Kap.475 BobehandlingPost 21Spesielle driftsutgifter, kan over/øresl saldert budsjett for 2002 ble det bevilget 22,02mill. kroner til dekning av utgifter i forbindelsemed behandlingen av Anders Jahres dødsbo. Deter nå inngått delforlik i Jahre-saken, jf. St.prp. nr. 17(2001-2002) og lnnst. S. nr. 55 (2001-2002). Det erderfor ikke lenger behov for den øremerkede bevilgningeni 2002 til dette formålet. På denne bakgrunnforeslås det å redusere bevilgningen underkap. 475, post 21 med 22,02 mill. kroner.Kap. 477 Erstatning til nordmenn som satt ijapansk fangenskap under 2.verdenskrigPost 70 Erkjentlighetsbeløp, kan over/øres,overslagsbevilgningKrigsfangemuseet ischildberg - Moss kommuneDet private Krigsfangemuseet i Schildberg er etkunnskaps- og kompetansesenter for det somskjedde med alle norske krigsfanger under denandre verdenskrig. Museets arbeid omfatter blantannet en kartlegging og omtale av de 900 norskefangene i Japan og japansk okkuperte områder.Museet kartlegger også sivile fanger i Sørøst-Asia.Justisdepartementet foreslår å benytte 0,1 mill.kroner av bevilgningen på post 70 til støtte av ovennevntemuseum, som en engangsutgift i 2002.Svalbardbudsjettetl St.prp. nr. 1 (2001-2002) Svalbardbudsjettet stårdet ved en inkurie under Del l, punkt 4.1 Miljøverndepartementetat «Forslag til verneplan for Bjørnøyable fremmet ved kongelig resolusjon høsten2001.» Dette medfører ikke riktighet. Det ble ikkefremmet forslag til verneplan for Bjørnøya i 2001.Miljøverndepartementets arbeid med å fremmeverneforslaget ved kongelig resolusjon har tatt lengertid enn antatt. Departementet viderefører arbeidetmed sikte på fullføring sommeren 2002. Øvrigespørsmål relatert til Svalbard og Longyearbyen tasopp i forbindelse med 2003-budsjettet.

2001-2002 St.prp. nr. 63 35TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 20023.5 Kommunal- og regionaldepartementetKap. 500 Kommunal- ogregionaldepartementet (jf. kap.3500)Post 01DriftsutgifterKap. 3500 (Ny) Kommunal- ogregionaldepartementet (jf. kap.500)Post 01(Ny) Ymse inntekterKommunal- og regionaldepartementet har ansvaretfor gjennomføringen av flere prosjekter som delviser finansiert av andre departementer. De andre departementenesbidrag overføres til KRD og inntektsførespå nytt kap. 3500, post Ol.På bakgrunn av dette fremmer Kommunal- ogregionaldepartementet forslag om at det gis enmerinntektsfullmakt.Programkategori 13.20 InnvandringAsylinnvandringTilstrømningen av asylsøkere til Norge økte betydeligi perioden 1998-2001, der 2001 var et rekordårmed i underkant av 15 000 ankomster spredt pået stort antall nasjonaliteter. En videreføring av ankomsttallenefra de tre siste måneder i 2001 tilsieren prognose på i overkant av 18 000 asylsøkere i2002. I løpet av første kvartal 2002 ankom ca. 4 300asylsøkere. Prognosen for 2002 er på denne bakgrunnenjustert opp til 18 000. Det forutsettes at forebyggendetiltak som rask behandling av såkalteåpenbart grunnløse søknader, ny mottaksordningog endringer i pengereglementsytelsene på noesikt vil ha en dempende effekt på ankomstnivået.På bakgrunn av den økte tilstrømningen av asylsøkeretil Norge siden høsten 2001, har Utlendingsdirektoratet(UD I) iverksatt en rekke tiltak i trådmed tilrådningen i St.prp. nr. 101 (2000-2001) Omøkonomiske og administrative konsekvenser somfølge av økt antall asylsøkere i 2001. Erfaring de sisteårene tilsier at rask behandling og effektive returordningerbidrar til at antall grunnløse asylsøknaderreduseres, jf. erfaringene med Kroatia i 1998,Slovakia i 2000 og Bulgaria i 2001.Nyorganisering av mottakssystemetUtlendingsdirektoratet arbeider nå med å videreutvikleen mottaksordning som vil innebære at asylsøkeremed antatte grunnløse søknader håndteres iet eget løp, og fysisk skilles fra andre asylsøkere.Målsetningen er rask retur for dem som får avslagpå søknaden. Det er et viktig signal for å stoppedem som vurderer å reise til Norge for å søke asyluten å ha grunnlag for det. Det arbeides for tidenmed å finne og klargjøre lokaliteter for asylsentra iOslo-området og en større ventetransitt utenfor Oslo.I påvente av mer permanente steder for asylsentraog ventetransitt har Utlendingsdirektoratet alleredeinnført dette systemet for enkelte nasjonalitetergjennom bruk av midlertidige fasiliteter.Det nye mottakskonseptet vil på den ene sideninnebære dyrere mottaksplasser pga. døgnkontinuerligbemanning, økt kontroll og kantinedrift/»matpakker»i stedet for selvhushold. På den andre sidenvil det innebære større innsparinger på lengresikt som følge av raskere saksbehandling, raskereeffektuering av avslag og færre grunnløse asylsøknader.På det nåværende tidspunkt har Kommunal-og regionaldepartementet ikke grunnlag forpresist å anslå økte utgifter og innsparinger somfølge av den nye mottaksordningen før denne ertrådt i kraft. Etter Kommunal- og regionaldepartementetsoppfatning vil imidlertid dyrere mottaksplasseroppveies av at utgiftene reduseres totalt settsom følge av færre ankomster og raskere retur ogdermed kortere oppholdstid i mottak.Endringer i ytelser etter Reglement for økonomiskhjelp til beboere i statlige mottakDet oppholder seg et stort antall personer i de statligemottakene som har fått endelig avslag på sinsøknad om asyl. For å få flere til å akseptere å reisehjem frivillig, skal det innføres en ordning der desom har fått endelig avslag på søknaden om asyl,ikke får utbetalt ytelser etter Reglement for økonomiskhjelp til beboere i statlige mottak. Beboeresom har mottatt endelig avslag på sin søknad misterytelser fra den dato som er satt som utreisefristmen ikke før det tidspunkt da hjemreise er praktiskmulig. Det vil bli lagt til rette for matservering ellerutdeling av matpakker i de aktuelle mottakene. Detvil også bli iverksatt tiltak for å sikre tilbudet til barnaog nødvendig helsetjeneste.Stans i økonomiske ytelser planlegges iverksatt1.6.2002. Et returprosjekt i regi av International Organisationfor Migration (lOM) starter opp i begynnelsenav mai, og vil være et tilbud til alle som fåravslag på sin. søknad.Stans i utbetaling av basisbeløp for personer iordinære mottak vil bli fortløpende vurdert.Forskriftsfesting av 75-månedersregelenNorsk utlendingsforvaltning praktiserer i dag ensåkalt 15-månedersregel. Regjeringen ønsker nå å

36 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002forskriftsfeste denne, men med den begrensning atbare asylsøkere som har fremlagt dokumentasjonpå identitet, skal kunne omfattes av bestemmelsen.Regjeringen vil gjennom forskriftsfestingen endreregelen slik at den bare skal gjelde Utlendingsdirektoratetssaksbehandlingstid. Tid som medgårtil klagebehandling omfattes ikke. Forslaget innebærerat søkeren selv må bære ansvaret for tid sommedgår til behandling aven klage som ikke førerfrem.ArbeidsinnvandringRegjeringen ønsker en kraftig oppmyking av regelverketfor arbeidsinnvandring. Hensikten er å imøtekommearbeidsgiveres behov for arbeidskraft ogdermed bidra til økt verdiskaping og styrket konkurranseevne.Bakgrunnen for oppmykingen av regelverketer at tilgangen på arbeidskraft i Norge ikkevil kunne dekke behovet i tiden som kommer.Regjeringen utreder nå tiltak som har til hensiktå legge til rette for innvandring av arbeidstakerefra land utenfor EØS-området, for å utføre arbeidsom ikke krever fagutdanning og spesielle kvalifikasjoner.Forutsetningen for å ta i bruk en slik ordning erat arbeidsgiver ikke får tak i nødvendig arbeidskraftinnenlands eller innenfor EØS. Det er likeledesen forutsetning at det skal innebære en merkostnadfor arbeidsgiver å rekruttere ufaglært arbeidskraftfra land utenfor EØS-området. Integrerings-og kvalifiseringstiltak av arbeidsledige innenlandsskal ikke settes til side.Departementet vil sende ut et høringsnotat somskisserer ulike måter å legge til rette for oppmykingav regelverket for arbeidsinnvandring. På bakgrunnav høringen vil Regjeringens forslag til endretpolitikk og nytt regelverk bli lagt fram for Stortinget.Eventuelle økonomiske og administrativekonsekvenser vil bli vurdert i den forbindelse.Kap. 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap.3520)Post 01 DriftsutgifterBudsjettrammene som var disponible i siste del av2001 gjorde det mulig for Utlendingsdirektoratet(UDD å engasjere et betydelig antall medarbeiderei tilknytning til asylsaksbehandlingen og restanseprosjektet.Disse engasjementene er foreløpig videreførti 2002, og UDI har per dags dato en kapasitetsom gjør det mulig å intervjue og fatte vedtak for allenyankomne asylsøkere· samtidig som restansenefra 2001 blir nedarbeidet. En videreføring av dennekapasiteten forutsetter imidlertid tilførsel av ytterligeremidler, jf. omtale nedenfor.Økt saksbehandlingskapasitetI tildelingsbrevet for UDI for 2002 er det forutsatt atUDI, ved en økning av produktiviteten, skal greieen økning på 10 pst. i tilstrømmingen av asylsøkereutover det som er forutsatt i budsjettet innenfor eksisterendebudsjettramme. Med prognosen på12 000 asylankomster som ligger til grunn for inneværendeårs budsjett, har UDI derfor ressurser til åhåndtere 13 200 asylankomster.En ny prognose på 18 000 asylankomster gir enøkning på 4 800 søkere. For å kunne ta unna denneøkningen, trenger UDI ressurser til 31 årsverk. Deter da lagt til grunn en effektivitetsøkning på 10 pst.Økt saksbehandlingskapasitet gir også behov for åstyrke Koordineringsenheten og klagesaksbehandlingensamt de administrative støttefunksjonenesom personal, IT-drift og arkivtjenesten, med tilsammen 22 nye årsverk. Med en årsverkspris på550 000 kroner, blir merbehovet i forhold til behandlingav utlendingssaker som følge av økte asylankomster29,1 mill. kroner.Ressurser til administrasjon av mottakssystemetEndrede forutsetninger når det gjelder behovet formottakskapasitet har bemanningsmessige konsekvenserfor Integreringsavdelingen, særlig regionkontorene.Med 18 000 ankomster vil antall mottakøke med ca. 20 til ca. 150 mottak per 31.12.2002.Økningen betyr et merbehov på om lag 5 årsverk tilutføring av primæroppgaver tilknyttet mottak, sliksom opp- og nedbygging av mottak, oppfølging avmottakene og kontakt med kommunene. Beløpsmessigutgjør økningen 2,75 mill. kroner.Rask returSom tidigere nevnt, oppholder det seg et stort antallpersoner i de statlige mottakene som har fåttendelig avslag på sin søknad om asyl og som ikkereiser hjem frivillig. Fra og med 6.2.2002 ble nyankomneasylsøkere med antatt grunnløse søknadersendt til Lier mottak. Politiet er løpende oppdatertpå status i sakene, og legger til rette for effektueringav avslagene så raskt som mulig. For å avhjelpepolitiet, og samtidig sende sterke signaler omUDIs prioriteringer, samler UDI personer som idag bor i ordinære mottak og venter på effektuering,på mottaket i Hobøl. Dette betyr at politietslipper arbeidet med å koordinere henting fra helelandet og kan konsentrere innsatsen om avreisene.

2001-2002 St.prp. nr. 63 37Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002UDIs merbehov i forhold til denne oppgaven, dvs.logistikkoppgaver, arrangering av reiser m.m., eranslått til 1,1 mill. kroner.Utsatt oppstart av Datasystem for utlendings- ogflyktningsakerI budsjettet for 1999 ble det satt av totalt 25 mill.kroner på kap. 520, post 45 Større utstyrsanskaffelserog vedlikehold til å utvikle et nytt Datasystemfor utlendings- og flyktningsaker (DUF). DUF skalbl.a. erstatte Fremkon og Flyktningregisteret somsaksbehandlingsverktøy for utlendingsforvaltningen.Våren 2001 ble UDI med hjemmel i Bevilgningsreglementets§ 11 gitt samtykke til å overskridebevilgningen med inntil 7 mill. kroner underkap. 520, post 45 i 2001 mot tilsvarende innsparing i2002 under kap. 520, post 1. Overskridelsessamtykketvar knyttet til investeringer i forbindelse meddrift av Datasystem for utlendings- og flyktningsaker.Investeringene ble gjennomført i 2001 somforutsatt. Samtykket var begrunnet i forventedemindreutgifter til drift av Fremkon. Politiets Datatjeneste(PD) vil drifte DUF, og årlige driftsutgiftertil PD er beregnet til å være 7 mill. kroner lavereenn drift av Fremkon. Prosjektet er imidlertid forsinket,og det vil være nødvendig å opprettholdedrift av Fremkon ut 2002. Kommunal- og regionaldepartementetforeslår derfor en tilleggsbevilgningpå 4 mill. kroner. Kommunal- og regionaldepartementetgjennomfører nå, med bistand fra Statskonsult,en gjennomgang av DUF-prosjektet.Samlet merbehov under post 1 DriftsutgifterPå bakgrunn av det ovenstående foreslås det en tilleggsbevilgningpå kap. 520, post 1 på 37 mill. kroner.Post 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottakI 2002 er det bevilget 1108,7 mill. kroner på kap.520, post 21 på bakgrunn aven prognose for gjennomsnittligbelegg i mottak på om lag 10 700 personer.På grunnlag aven forventet økning i asylankomstenetil totalt 18 000 ankomster i 2002 er prognosenfor gjennomsnittlig belegg økt til 13 800 personer.Det legges til grunn at en person i mottak i gjennomsnittmedfører utgifter til drift av mottaksapparatetpå 104100 kroner per år. Bevilgningsbehovetfor 2002 er på bakgrunn av dette beregnet til1 436,6 mill. kroner. Beløpet som overføres på postenfra 2001 til 2002 er på 18,4 mill. kroner. Dettegir et merbehov i forhold til St.prp. nr. 1 (2001-2002) på 309,5 mill. kroner.Som følge av dette foreslås det at bevilgningenpå kap. 520, post 21 Spesielle driftsutgifter, statligemottak økes med 309,5 mill. kroner i 2002.Kap. 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap.520)Post 04 Refusjon av ODA-godkjente utgifterVisse innenlandske utgifter knyttet til mottak avasylsøkere og flyktninger kan i henhold til OECD/DACs statistikkdirektiver godkjennes som offisiellutviklingshjelp. Dette gjelder utgifter knyttet tilasylsøkere og flyktninger som kommer fra såkalteODA-Iand, og som har vært i landet i mindre ennett år. På bakgrunn av den foreslåtte økningen i utgiftenetil drift av statlige mottak, samt endredeprognoser for asylsøkere fra ODA-Iand som harvært i landet i mindre enn ett år, foreslår Regjeringenen økning på 166,7 mill. kroner i de såkalteODA-godkjente inntektene på kap. 3520, post 4.Kap. 521 Bosetting av flyktninger og tiltakfor innvandrere (jf. kap. 3521)Post 60 Integreringstilskudd, kan over/øresI St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det forutsatt bosettingav 10 000 personer inklusive familiegjenforeningerog overføringsflyktninger. Gitt nye anslag,forutsettes det nå at 11 800 personer blir bosatt i2002. Dette gir en økning på 1 800 personer i forholdtil saldert budsjett. 10 pst. av disse vil ikke utløseår 1 tilskudd i 2002. Dette gir et merbehov på140,9 mill. kroner. I tillegg er det et merbehov påposten på 11,6 mill. kroner hvorav 2,8 mill. kronerer knyttet til en økning i antall barn som omfattesav skoletilskuddet, mens 8,8 mill. kroner er knyttettil en økning i antall eldre/funksjonshemmede somutløser utbetaling av ekstratilskuddet på 120 000kroner. Følgelig blir merbehovet i 2002 på 152,5mill. kroner. Merbehovet er imidlertid beregnet til33 mill. kroner når det tas hensyn til overført beløpfra 2001 på 119,6 mill. kroner.På bakgrunn av det ovenstående foreslås det entilleggsbevilgning på kap. 521, post 60 på 33 mill.kroner.Post 72 Tilbakevending for flyktninger, kanover/øresI saldert budsjett er det bevilget 10,815 mill. kroner·til tilbakevending for flyktninger. I tillegg er detoverført 26,092 mill. kroner fra 2001 til 2002 knyttettil tilbakevending av flyktninger fra Kosovo. UDI

38 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002har nå ferdigbehandlet Kosovo-sakene, og medunntak av 100 kosovoalbanere som har fått dispensasjontil å vende tilbake i 2002, vil ikke flere personerfra denne gruppen motta individuell tilbakevendingsstøtte.Som følge av dette er behovet på postenanslått til 12,315 mill. kroner. Siden dette kandekkes innenfor bevilgningen som er overført fra2001, foreslås bevilgningen redusert med 10,815mill. kroner.Post 75Transport av flyktninger/reiseutgifter til og/ra utlandetNye prognoser for familiegjenforente for 2002 tilsierat posten skal dekke utgifter til reise for 1 500overføringsflyktninger, 3 000 familiegjenforente og400 tilbakevendte. Det legges til grunn en gjennomsnittsutgiftper reise på 8 000 kroner.Nytt bevilgningsbehov på posten er beregnet til39,2 mill. kroner. Som følge av dette foreslås det atbevilgningen på kap. 521, post 75 Transport avflyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet økesmed 12 mill. kroner i 2002.Kap. 3521 Bosetting av flyktninger og tiltakforinnvandrere (jf. kap. 521)Post 03 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og/ra utlandetUtgifter til transport av flyktninger til og fra Norgekan i samsvar med OECD/DACs statistikkdirektivi sin helhet godkjennes som offisiell utviklingshjelp.Gitt oppjustering av bevilgningen på kap. 521,post 75, økes beløpet som kan innrapporteres somsåkalte aDA-midler på kap. 3521, post 3 med 12mill. kroner i 2002.Kap. 522 Senter mot etnisk diskrimineringPost 01DriftsutgifterSenter mot etnisk diskriminering har økende utgifterknyttet til foredragsvirksomhet samt en økningi antall henvendelser. Etter Kommunal- og regionaldepartementetsvurdering vil det derfor være hensiktsmessigom Senteret får disponere merinntektenepå kap. 3522, post 1 Diverse inntekter inneværendeår.På bakgrunn av det ovennevnte fremmer Kommunal-og regionaldepartementet forslag om at detinnvilges en merinntektsfullmakt.Kap. 524 UtlendingsnemndaNye prognoser fra UDr for produksjon av et vesentlighøyere antall asylvedtak i 2002 enn forutsatt isaldert budsjett får konsekvenser også for Utlendingsnemnda(UNE). Videre er tidligere anslag forutgifter knyttet til bruk av nemndmøter justert etterat UNE har utviklet tallmateriale som måler en merpresis gjennomsnittsutgift for nemndmøter med oguten personlig fremmøte.Nye prognoser tilsier at UDr i 2002 vil fatte vedtaki ca. 19 300 asylsaker og at 13 500 av disse vilende med avslag og bli klagebehandlet i UNE. Detteer en økning på 4 700 asylsaker i fht. forutsetningenei St.prp. nr. 1 (2001-2002). r andre saker ennasyl er prognosen fortsatt 3 200 vedtak.UNE anslår at hele 63 pst. av asylsakene vil væreåpenbart grunnløse saker uten oppsettende virkning.Dette er nesten utelukkende saker som kanbehandles i sekretariatet. De resterende asylsakeneer saker med oppsettende virkning som behandlesav nemndleder alene eller i nemndmøte. Erfaringertyder på at nemndmøte som behandlingsformvil bli valgt i ca. 30 pst. av asylsakene med oppsettendevirkning. Av asylsaker som behandles inemndmøte, anslår UNE at 75 pst. vil bli behandletmed personlig fremmøte. Når det gjelder andre saker,vil erfaringsmessig ca. 10 pst. gå i nemndmøte,og av disse vil 25 pst. gå med personlig fremmøte.Post 01DriftsutgifterPå UNEs driftsbudsjett medfører de nye prognosene,4 700 flere asylsaker enn forutsatt i saldert budsjett,et tilleggsbehov. På bakgrunn av erfaringerfra 2001 og UDrs anslag for ny fordeling mellomklager med og uten oppsettende virkning, har UNEutviklet forholdstall mellom de ulike behandlingsformene,slik at det nå er mulig å regne ut en gjennomsnittsutgiftfor de ulike behandlingsformene;500 kroner for saker avgjort i sekretariatet, 4 800kroner for saker avgjort av nemndleder og 11150kroner for saker avgjort i nemndmøte. Tilleggsbehovetpå posten er på denne bakgrunn beregnet til5,93 mill. kroner, hvorav 5,1 mill. kroner er knyttettil direkte kostnader i selve produksjonslinjen og825 000 kroner er knyttet til administrasjonskostnaderog felleskostnader.Som følge av dette foreslås det at bevilgningenpå kap. 524, post 1 økes med 6 mill. kroner.Post 21Spesielle driftsutgifter, nemndbehandlingUNE har nå erfaringstall både for utgifter pernemndmøte hhv. med og uten personlig fremmøteog for antall nemndmøter i ulike sakstyper. Utgifterper nemndmøte med personlig fremmøte er anslåtttil 6 500 kroner, mens utgifter per nemndmøte utenpersonlig fremmøte anslås til 1800 kroner.Som tillegg kommer noen utgifter på post 21

2001-2002 St.prp. nr. 63 39TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002som ikke øker proporsjonalt med antall nemndmøter.Disse mer faste utgiftene beløper seg til 1,19mill. kroner og er knyttet til Koordineringsutvalget,til forbruksmateriell inkl. tolkedatabase og til sakskostnaderi medhold av Forvaltningslovens § 36.På bakgrunn av forutsetningene nevnt ovenfor,er totalt bevilgningsbehov på post 21 beregnet til9,3 mill. kroner, dvs. et mindrebehov på 24 mill.kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.Som følge av dette foreslås det at bevilgningenpå kap. 524, post 21 reduseres med 24 mill. kroner.Programkategori 13.40 Samiske formålKap. 541 Tilskudd til samiske formålPost 70Tilskudd til samiske formålI B.innst.S.nr. 5 (2001-2002) viser komiteens flertall,medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, SosialistiskVenstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,til B.innst.S.nr. 5 (2000-2001) der flertalletber departementet vurdere tilskudd til det lulesamiskesenter Arran. Flertallet har merket seg at departementetikke finner å kunne bevilge midler påeget budsjett. Flertallet henstiller til at Kommunalogregionaldepartementet i samarbeid med berørtedepartementer søker å finne en løsning som sikrerrealisering av byggetrinn Il.Arran har vist seg dyktig i å etablere virksomheteri senteret. Arran er en betydelig sysselsetter iTysfjord kommune, men er nå i en presset situasjonnår det gjelder arealer. Kostnadene til en utbyggingsom vil imøtekomme de arealbehovenesenteret har, er beregnet til 11 mill. kroner. Sametinget,Nordland fylkeskommune, Tysfjord kommuneog SND har bidratt med 2,1 mill. kroner til byggetrinn,i tilegg til at Arran selv har tatt opp lån på 4mill. kroner. Når det gjelder realisering av byggetrinnIl er dette kostnadsberegnet til 5 mill. kroner.Departementet foreslår at det i 2002 bevilges 5mill. kroner til utbygging av Arran lulesamisk senterover kap. 541, post 70 Tilskudd til samiske formål.Programkategori 13.50 Regional- ogdistriktspolitikkKap. 552 Nasjonale programmer og tiltakfor regional utviklingPost 70 SWA - utviklingsarbeid,inkubatorprogram, mv.For å bidra til økt griindervirksomhet og nyskapningi hele landet vil Regjeringen øke innsatsen forutvikling av regionale verdiskapningsmiljø. Inkubatorvirksomhetknyttet til de regionale kunnskapsparkenevil kunne få en sentral rolle i en slik satsing.Dette gjør det nødvendig å øke innsatsengjennom inkubatorprogrammet i regi av SIVADet foreslås å øke bevilgningen over kap. 551,post 70 SIVA - utviklingsarbeid, inkubatorprogram,mv. med 5 mill. kroner, fra 29 mill. kroner til 34mill. kroner. Midlene skal øremerkes økt satsing påinkubatorprogrammet.Post 71NæringshagerSom et ledd i en økt satsing på regionale verdiskapningsmiljøvil Regjeringen styrke arbeidet med næringshagerfor utvikling av nye arbeidsplasser innenforkunnskapsintensive næringer i distriktene.Det er så langt meget gode erfaringer med næringshagenesfunksjon som desentraliserte utviklings-og kompetansemiljøer for kunnskapsbasertnæringsvirksomhet.Det foreslås å øke bevilgningen over kap. 551,post 71 Næringshager med 7 mill. kroner, fra 23mill. kroner til 30 mill. kroner.Kap. 2425 Statens nærings- ogdistriktutviklingsfond ogfylkeskommunenePost 74(Ny) Dekning av tap på risikolån oggarantierDet er i Ot. prp. nr. 57 - Om lov om Statens nærings-og distriktsutviklingsfond, slått fast at statenskal dekke tap på risikolån og garantier som eventueltoverstiger 10 pst. av tapsfondenes størrelse.For risikolån og garantier gitt i 1995, er realisertetap så store at det bevilgede tapsfondet ikke er tilstrekkeligtil å dekke reelle tap.Det foreslås bevilget 1,5 mill. kroner over kap.2425, post 74 Dekning av tap på risikolån og garantier.Orientering til StortingetKompensasjon for ikke-utbygging av vassdragStortinget har trukket opp generelle retningslinjerom kompensasjon til kommuner når vassdrag erbesluttet unntatt fra utbygging, jf. St.meld. nr. 33(1972-73), Innst. S. nr. 193 (1972-73) og St. forh. av28. mars 1993. Ved behandling av St.prp. nr 1(1997-1998) ble det vedtatt å avvikle kompensasjonsordningenfor Verneplan l-V, med en overgangsperiodepå 2 år.Søknader fra Grane, Vevelstad, Hægebostad ogBrønnøy kommuner er fremmet innen fristen

40 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 200231.12.99. Kommunene fikk under forrige regjeringavslag på sine søknader om kompensasjon, menhar fremmet saken på nytt.Avgjørelsen om kompensasjon skal skje etteren skjønnsmessig helhetsvurdering. I saker medpositiv innstilling har det vært gitt en økonomiskavgrenset kompensasjon i form av billighetserstatningsom avsettes til et næringsfond i den berørtekommune. I tillegg til Kommunal- og regionaldepartementethar Olje- og energidepartementet vurdertsøknader.Selv om kommunene isolert sett oppfyller kriterienefor å få kompensasjon, har ingen kommunerjuridisk krav på slik kompensasjon. Av hensyn tilden stramme budsjettsituasjonen, har Regjeringenmåttet foreta klare prioriteringer ved behandlingenav revidert nasjonalbudsjett. På denne bakgrunnhar Regjeringen fattet vedtak om ikke å innstille påkompensasjon.Regjeringen viser også til at kommunene tidligerehar fått avslag på sine søknader. Begrunnelsenfor avslaget var også den gang at daværende regjeringikke fant å kunne prioritere kompensasjonfor ikke-utbygging av vassdrag i revidert nasjonalbudsjettvåren 2000.Stortinget vedtok ved behandling av St. meld.nr. 37 (2000-2001) Om vasskrafta og kraftbalansenstans av utbyggingen av Melfjord-, Bjøllåga- og Beiamvassdraget.Rødøy kommune har søkt Olje- ogenergidepartementet om kompensasjon på grunnav veming av Melfjordvassdraget. Søknaden bletatt opp og foreslått avslått i St.prp. nr. 24 (2001-2002) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettetfor 2001 m.m. under Olje- og energidepartementetog utbygging, anlegg og drift av Kristinfeltet. Vedbehandlingen av Innst. S. nr. 68 (2001-2002) bledet fattet følgende vedtak i Stortinget:«Stortinget ber Regjeringen vurdere saken omkompensasjon til Rødøy kommune på nytt - ogsom et særtilfelle innenfor ordningen med kompensasjontil kommuner for ikke-utbygging.Det forutsettes at en kompensasjon skal liggeinnenfor de økonomiske rammer som har værtgjeldende for denne ordningen.»Regjeringen har fattet vedtak om ikke å innstillepå kompensasjon. Kommunen kan ikke gis særbehandlingnår øvrige kommuner har fått avslag. Detbør også påpekes at søknaden fra Rødøy kommuneer fremmet etter fristen, og at evt. positiv innstillingkan skape presedens for andre kommuner i sammesituasjon i fremtiden.Programkategori 13.70 Overføringer gjennominntektssystemet til kommuner ogfylkeskommunerKap. 571 Rammetilskudd til kommunerPost 60 InnbyggertilskuddPensjonsutgifterKommunesektoren fikk i 2001 merutgifter til pensjonpå i størrelsesorden 3 mrd. kroner (inkludertsykehussektoren). De samlede merutgiftene tilpensjon ble dekket inn ved at sektoren fikk ekstraskatteinntekter i 2001 på knapt 3 mrd. kroner.En arbeidsgruppe med representanter for statenog kommunesektoren har vurdert nivået påkommunesektorens pensjonsutgifter på mellomlangsikt. Arbeidsgruppas vurdering er at det måforventes en varig økning av premienivået. Detmedfører at det økte nivået på kommunesektorenspensjonskostnader i 2001 i hovedsak må forventeså bli videreført. Samtidig var de ekstra skatteinntektenei 2001 i hovedsak avengangskarakter.Arbeidsgruppa peker videre på at det er storusikkerhet knyttet til det framtidige nivået på dekommunale pensjonspremiene. Premienivået vilbl.a. avhenge av forutsetninger om framtidig finansavkastningog framtidig lønnsvekst. Dersom detlegges til grunn en framtidig finansavkastning somer basert på gjennomsnittlig finansavkastning i perioden1993-2001 og en lønnsvekst på 41/2 pst., vilpremienivået bli liggende på om lag 12 pst. av pensjonsgrunnlaget.I forhold til premienivået i 2000 erdette en økning på 2 prosentenheter. Dette tilsvarerom lag 1,5 mrd. kroner.De økte pensjonskostnadene er først og fremstrelatert til de kommunale tjenestepensjonsordningene.En stor gruppe kommunalt ansatte som lærereer medlemmer av Statens Pensjonskasse.For å styrke kommunesektorens finansielle situasjon,foreslås det en tilleggsbevilgning på i alt750 mill. kroner. Midlene fordeles med 700 mill.kroner til kommunene over denne posten, og 50mill. kroner til fylkeskommunene over kap. 572post 60. Fordelingen gjenspeiler lønnsmassen ihhv. kommuner og fylkeskommuner ekskl. lærere.Det vises til nærmere drøfting av kommunesektorenspensjonskostnader i Kommuneproposisjonenfor 2003.Kap.572 Rammetilskudd tilfylkeskommunerPost 60 InnbyggertilskuddBevilgningen på denne posten foreslås økt med netto73 mill. kroner knyttet til følgende saker:

2001-2002 St.prp. nr. 63 41Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002PensjonsutgifterDet vises til omtalen under kap. 571 post 60. Detforslås en økning av fylkeskommunenes rammetilskuddpå 50 mill. kroner for å styrke den finansiellesituasjonen.Korreksjon av gjeldsoppgjør - uttrekk avinntektsrammenDet vises til omtale under kap. 573 post 60 om oppjusteringav tilskuddet til sletting av gjeld. Når fylkeskommunalgjeld slettes, vil behovet for inntektertil å dekke kapitalkostnader knyttet til gjeldenbli redusert tilsvarende. Det er derfor beregnet etuttrekk fra inntektsrammen knyttet til reduserterenter og avdrag på 100 mill. kroner i 2002. Helårsvirkningener 200 mill. kroner.LandslinjerTilskuddet tillandslinjer ble redusert med 29,4 mill.kroner i statsbudsjettet for 2002. Regjeringen foreslårå reversere dette kuttet. Nivået på tilskuddetblir dermed 139,2 mill. kroner i 2002.Videre foreslår Regjeringen å innlemme tilskuddettillandslinjer i rammetilskuddet til fylkeskommunenefra og med høsten 2002. Dette betyr at fylkeskommunenefår et helhetlig ansvar for landslinjene,på samme måte som de har ansvar for andretilbud innenfor videregående opplæring.På denne bakgrunn foreslås rammetilskuddettil fylkeskommunene økt med 57,6 mill. kronerknyttet til innlemming av midlene fra høsten 2002.Resterende midler på tilskuddsordningen innlemmesi 2003-budsjettet.Tilskudd ti/lærebedrifterFra og med 2002 er det finansielle ansvaret for ti1-skudd til lærebedrifter i sin helhet overført fylkeskommunenegjennom innlemming av det øremerkedetilskuddet på kap. 234 post 70 i rammetilskuddet.Samtidig er tilskuddsordningen forenklet. Detbeløpet som ble innlemmet i rammetilskuddet i2002 var imidlertid lavere enn det faktiske forbruketi 2001, og den samlede bevilgningen er derforfor lav til å opprettholde satsene for tilskudd til lærebedrifterpå samme nivå som i 2001. Budsjettkuttetsom ble vedtatt var 48 mill. kroner. Regjeringenforeslår å øke rammetilskuddet til fylkeskommunenemed 37,6 mill. kroner. Tilskuddssatsene til lærebedriftervil dermed kunne videreføres på om lagsamme nivå som i 2001.Skole- og studentrabatt i kollektivtrafikkenStortinget har gitt sin tilslutning til Regjeringensforslag om å innføre ordninger med landsdekkendeungdomskort og skole- og studentrabatt fra01.08.02. Det er satt av 37 mill. kroner over rammetilskuddettil fylkeskommunene i statsbudsjettet for2002. Regjeringen legger til grunn en rabattsats forskole- og studentreiser på 40 pst. På grunnlag avberegninger foretatt av ECON, vil det være et øktbevilgningsbehov til fylkeskommunene på 17 mill.kroner i 2002. Regjeringen foreslår derfor en tilleggsbevilgningpå 17 mill. kroner i forbindelsemed dette.Kompensasjon for autodieselavgiftI St.prp. nr. 50 (2001-2002) ble det varslet at Regjeringeni forbindelse med Revidert nasjonalbudsjettfor 2002, ville komme tilbake med et forslag om etteroppgjørtil aktuelle fylkeskommuner som fikknominell reduksjon i kompensasjon for autodieselavgiftfra 1999 til 2000 over kap. 1330, daværendepost 60. Etteroppgjøret skulle svare til nominellnedgang i kompensasjonen fra 1999 til 2000, i alt10,8 mill. kroner. Av praktiske årsaker foreslås detat tilleggsbevilgningen på 10,8 mill. kroner blir postertpå kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner,post 60 Innbyggertilskudd. Det vises i denneforbindelse til forslag om reduksjon i bevilgningenmed 10,8 mill. kroner over kap. 1330, post 71 Tilskuddtil ekspressbusser.Post 64 SkjønnstilskuddDet foreslås en økning av skjønnstilskuddet til fylkeskommunenemed 100 mill. kroner. I St.prp. nr. 1Tillegg nr. 4 (2001-2002) la Regjeringen til grunn atet hovedprinsipp for oppgjøret mellom staten og fylkeskommuneneer at fylkeskommunene skal ha tilstrekkeligøkonomisk evne til å løse sine gjenværendeoppgaver etter at sykehusene overføres tilstaten. Det ble videre signalisert at det i Revidertnasjonalbudsjett 2002 vil bli foretatt en vurdering avdet økonomiske oppgjøret som følge. av statlig ()vertakelseav spesialisthelsetjenesten.Ved behandling av Dok. nr. 8:26 (2001-2002)om sluttoppgjøret mellom staten og fylkeskommunenesom følge av statens overtakelse av sykehusene,pekte Stortinget på behovet for et godt Og rettferdigoppgjør med fylkeskommunene.Fylkeskommunene hadde ved utgangen av2001 et betydelig akkumulert underskudd blant annetsom følge av et regnskapsmessig underskudd i2001 på i størrelsesorden 1 V2mrd. kroner. En ve-

42 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002sentlig del av dette underskuddet kan tilbakeførestil underskudd knyttet til drift av spesialisthelsetjenesten.Kommunal- og regionaldepartementet har ibrev til fylkeskommunene informert om hvorledessamtlige fylkeskommuner kan gå frem for å dekkeinn de akkumulerte underskudd de hadde ved utgangenav 2001. Ubalansen kan dekkes inn vedbruk av utbetalte tilskudd til feriepengekompensasjonog tilskudd til sletting av gjeld. Sistnevnte tilskuddkan brukes av fylkeskommunene til å dekkeinn den delen av underskuddet som eventuelt gjenstodetter at feriepengetilskuddet og reserver i fylkeskommunenevar brukt opp. Ingen fylkeskommunertrenger dermed å stå med udekkede underskuddved utgangen av l. halvår 2002, dersom ikkedriften i 2002 gikk med underskudd. Denne fremgangsmåtenvil likevel medføre at fylkeskommunenevil sitte igjen med en høyere langsiktig gjeld enndet de ellers ville ha hatt. Dette vil igjen medførehøyere finanskostnader for fylkeskommunenefremover. For å kompensere for dette foreslås detderfor en økning i skjønnstilskuddet med 100 mill.kroner. Tilskuddet er forutsatt videreført til 2003.En varig økning av inntektsrammen til fylkeskommunenemed 100 mill. kroner tilsvarer om lag rentebelastningenpå et lån på 11/2 mrd. kroner.Kap. 573 Kompensasjon til fylkeskommunerved statens overtakelse avansvaret for spesialisthelsetjenestenPost 60 Tilskudd til sletting av gjeld m. v.Korreksjon av gjeldsoppgjørFylkeskommunene fikk i januar 2002 utbetalt et engangstilskuddpå om lag 15,6 mrd. kroner til slettingav gjeld i forbindelse med at staten overtok ansvaretfor spesialisthelsetjenesten. Tilskuddet varberegnet på bakgrunn av opplysninger om fylkeskommunalgjeld ved utgangen av 2000. I tilleggsproposisjonen(St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002» varslet Regjeringen at det i forbindelse medRevidert nasjonalbudsjett 2002 ville bli foretatt eneventuell justering av gjeldsoppgjøret knyttet til sykehusreformen.Som grunnlag for å foreta justeringene harKommunal- og regionaldepartementet innhentetopplysninger om fylkeskommunal gjeld knyttet tilspesialisthelsetjenesten i 2001. Tallmaterialet er bekreftetav fylkesrevisor i den enkelte fylkeskommune.Gjennomgangen av materialet medfører at tilskuddtil sletting av gjeld skal oppjusteres med2 132 mill. kroner.Det foreslås bevilget 2 132 mill. kroner som tilskuddtil sletting av gjeld i fylkeskommunene.N år gjeld til fylkeskommunene slettes, vil behovetfor inntekter til å dekke renter og avdrag knyttettil gjelden bli redusert. Det er derfor beregnet etuttrekk fra inntektsrammen knyttet til reduserterenter og avdrag på 100 mill. kroner i 2002 (halvårsvirkning),jf. omtale under kap. 572 post 60. Det visesfor øvrig til omtale av prinsippene for sletting avsykehusgjeld i St.prp. nr. 82 (2000-2001) pkt. 2.3.4.For nærmere detaljer om sluttoppgjøret mellomstaten og fylkeskommunene som følge av statensovertakelse av spesialisthelsetjenesten, vises det tilKommuneproposisjonen for 2003.Post 62 Tilskudd til utstyrSom en del av oppgjøret som ble foretatt i forbindelsemed sykehusreformen ble det bevilget 764 mill.kroner på 2002-budsjettet til etterskuddsvis refusjonav fylkeskommunenes utstyrsinvesteringer isykehus. I budsjettet ble det varslet at en ville kommetilbake med endelig bevilgningsnivå i Revidertnasjonalbudsjett 2002. Innsendte refusjonskrav frafylkeskommunene tilsier et behov for oppjusteringav den etterskuddsvise refusjonen til utstyrsinvesteringeri sykehus på 256 mill. kroner. Regjeringenforeslår på denne bakgrunnen å bevilge 256 mill.kroner til fylkeskommunene til refusjon for utstyrsinvesteringeri sykehus.Programområde 14 bolig, bomiljø ogbygningssakerKap.581 Bolig- og bomiljøtiltakPost 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring ogutleieboligerØkning i boligtilskuddetBoliger til bostedsløse, flyktninger og andre særligvanskeligstilte er prioritert innenfor boligtilskuddsordningen.I 2001 ble strategien for bosetting avflyktninger justert, slik at flere ble bosatt i sentralestrøk av landet. Dette har medført at tilskuddsutmålingentil flyktningboliger i gjennomsnitt har økt.Den generelle tilskuddsutmålingen er fortsatt på 30pst., men tilskuddsutmålingen for flyktningboliger ipressområdene kan heves opp til 40-50 pst. for å bidratil kostnadsutjevning mellom kommuner medulike boligetableringskostnader.Av årets tilsagnsramme på 657 mill. kroner harHusbanken fordelt 336 mill. kroner til kommunenefor videretildeling, hvorav 236 mill. kroner til etableringog 100 mill. kroner til tilpasning, og 321 mill.kroner er holdt igjen i Husbanken til utleieboligermv. Etterspørselen etter boligtilskudd til utleieboli-

2001-2002 St.prp. nr. 63 43Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002ger er høy, og Husbanken har allerede i løpet av Lkvartal gitt tilsagn om tilskudd på 198 mill. kroner,noe som er vel 60 pst. av det banken har til rådighet.Det er i all hovedsak utleieboliger til bostedsløseog til flyktninger som har fått i tilsagn i år.Nasjonalt utvalg for bosetting av flyktninger harfastsatt bosettingsbehovet til 8 800 personer i år, ogdet samme for 2003. KS har i brev til Regjeringenvarslet at tilsagnsrammen for boligtilskudd måøkes i inneværende år for at bosettingsstrategiensom ble igangsatt sommeren 2001 skal kunne gjennomføres.Lavere bosetting enn planlagt vil bety økteutgifter til opphold i statlige mottak og økt behovfor bosetting neste år.Regjeringen vil på denne bakgrunn foreslå åøke bevilgningen til boligtilskudd med 75 mill. kroner.Det legges til grunn at bevilgningen i hovedsakkommer til utbetaling i 2002. Økningen skaløremerkes boliger for flyktninger.Bindingstiden for tilskuddBindingstiden på tilskudd som gis over post 75 Boligtilskuddtil etablering, utbedring og utleieboligerer 10 år. Tilskuddene avskrives med 10 pst. per fullførtår etter utbetalingsdatoen. Etter regelverket forordningen kan tilskudd kreves helt eller delvis tilbakebetalt,eller gjøres rente- og avdragspliktig dersomboligene disponeres i strid med forutsetningene,jf. forskrift om boligtilskudd fra Den NorskeStats Husbank av 20. desember 1995. Tilskudd under20 000 kroner kreves ikke tilbakebetalt.I B.innst.S. nr. 5 (2001-2002) blir Regjeringenav et flertall i kommunalkomiteen bedt om å vurdereå forlenge nedskrivingsperioden til 20 år. EtterRegjeringens vurdering er det ikke hensiktsmessigå forlenge avskrivingsperioden for personlige tilskuddsmottakeresom får boligtilskudd. Dette gjeldertilskudd til etablering i egen bolig og tilskuddtil tilpasning av boliger. Disse tilskuddene er relativtsmå, og en forlengelse av bindingstiden vil ogsåkunne hindre mange mottakere i å forbedre sin boligstandardi svært mange år.Når det gjelder boligtilskudd til utleieboliger,som i gjennomsnitt er en god del høyere enn tilskuddenesom gis til de øvrige formålene innenforordningen, vil en forlengelse av bindingstiden til 20år sikre at boligene blir brukt til formålet i en lengreperiode og at subsidiene kommer flere til gode. Iutleieboliger vil det ikke være den enkelte beboersom må tilbakebetale tilskuddet dersom boligenbrukes i strid med forutsetningene, men kommuner,stiftelser, boligbyggelag og andre som byggerog leier ut boliger til vanskeligstilte.Regjeringen foreslår derfor at bindingstiden forboligtilskudd til etablering videreføres med 10 år,og at tilskudd under en av Husbanken nærmere angittsum fortsatt gis uten bindingstid. Regjeringenforeslår at bindingstiden for boligtilskudd til utleieboligerøkes til 20 år.Endringer i bindingstiden for boligtilskuddet innebærerat forskriften for ordningen må endres.Forlengelsen kan ikke gjennomføres før ny forskrifter trådt i kraft.Kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger ogsykehjemsplasserPost 60 OppstartingstilskuddVedtatt tilsagnsramme i 2002 for Opptrappingsplanenfor psykisk helse 1999-2006 er 440 omsorgsboliger.Husbanken hadde ved utgangen av februard.å. allerede til behandling søknader om tilskudd tilom lag 800 omsorgsboliger under Opptrappingsplanen.Selv om tilsagnsrammen utnyttes fullt ut vilderfor et stort antall kommuner ikke få tilsagn i årog må vente til i 2003 for å få avklart sine søknader.Spesialisthelsetjenesten venter nå på at kommuneneskal gjøres i stand til å gi tilbud om bl.a. omsorgsboligertil et stort antall utskrivningsklare pasientermed større tilretteleggingsbehov. Per i dager det ikke bygget nok omsorgsboliger til å ta i motdem, og dette er en flaskehals i arbeidet med omstruktureringav spesialisthelsetjenesten som hindrerfull ressursutnyttelse.Regjeringen foreslår på denne bakgrunn at tildelingsrammenfor oppstartingstilskuddet økesmed 460 omsorgsboliger slik at rammen tilOpptrappingsplanentotalt blir på 900 boliger i 2002. Datilsagnene først gis i 2. halvår 2002 antas det at ingenav tilsagnene kommer til utbetaling i år, og deter derfor ikke knyttet bevilgningsbehov til økningenav rammen for inneværende år. Tilsagnsrammenøkes som følge av dette med 83,4 mill. kronertil 3 074,5 mill. kroner, jf. eget romertallsvedtak. Tilsagnenevil bli utbetalt etter hvert som byggeprosjekteneferdigstilles i årene 2003-2006.Regjeringen vil komme tilbake til avslutningenav eldreplanen, og de økonomiske konsekvenseneav denne, i Kommuneproposisjonen for 2003.Avvikling av rente- og avdragsfrie lånPå 6D-tallet ble det etablert en ordning med gjennomgangsboligerfor yrkeshemmede. Ordningenble etablert som et ledd i arbeidsmarkedspolitikkenog ble forvaltet av Arbeidsdirektoratet. Fram til1978 ble bygging av gjennomgangsboliger toppfinansiertmed bl.a. rente- og avdragsfrie lån fra Ar-

44 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002beidsdirektoratet, mens fra 1978 ble gjennomgangsboligertoppfinansiert med etableringslån fraHusbanken. Ordningen med gjennomgangsboligerble i 1993 overført fra Arbeidsdirektoratet til Husbanken.I 1999 ble støtten til gjennomgangsboligeravviklet ved at Husbanken innfridde restgjelden forde resterende etableringslånene per 1. januar 1999.Sikkerhetsdokumentene for disse lånene er slettetog statens kraver frafalt. Når det gjelder de renteogavdragsfrie lånene er disse ikke slettet. Grunnener at Husbanken ikke har funnet å kunne gjøre dettepga. at sikkerhetsdokumentene er tinglyst påKommunal- og regionaldepartementet og Arbeidsdirektoratet.Samlet utgjør gjenstående lån om lag9,2 mill. kroner og omfatter 20 lån, de fleste tilLandsforeningen for Hjerte- og Lungesyke.Regjeringen foreslår at de gjenstående fordringenepå disse lånene slettes, jf. eget romertallsvedtak.3.6 SosialdepartementetHandlingsplanen for eldreomsorgenRegjeringen har i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) varslet en egen stortingsmelding om avslutningenav handlingsplanen for eldreomsorgen, jf.Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002). I stortingsmeldingen,som vil bli lagt fram samtidig med Kommuneproposisjonenfor 2003, vil det bli gitt en oppsummeringog vurdering av status i handlingsplanenog hvilke tiltak mv. som er nødvendig for å fågjennomført planen på en tilfredsstillende måte.Konkrete forslag vil bli fremmet i Kommuneproposisjonenfor 2003.Spørsmålet om etablering av sprøyterom fornarkomaneRegjeringen Stoltenberg vedtok høsten 2001 å villegodkjenne et begrenset antall forsøk med sprøyteromfor narkomane, dersom enkelte kommunerønsket det. Saken ble 3. oktober 2001 sendt på høringmed frist 11. januar 2002. Høringsinstansenevar, foruten Kommunenes Sentralforbund, de 12kommunene som hadde flest narkotikadødsfall i2000, de regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål,de spesialiserte sentrene for legemiddelassistertrehabilitering, sentrale rusmiddelpolitiskeorganisasjoner, Statens helsetilsyn, Rusmiddeldirektoratet,Statens institutt for rusmiddelforskning,Folkehelsa, Oslo politidistrikt og Riksadvokaten.Stortinget gjorde 25. oktober 2001 følgendeanmodningsvedtak:«Stortinget ber Regjeringen følge opp RegjeringenStoltenbergs positive holdning til sprøyterom.»Med sprøyterom ble forstått særskilt innredeterom, separat eller bygget inn i et bredere aktivitetsogeller omsorgstilbud, der heroinavhengige kaninjisere stoffet under tilsyn av helsepersonell. Detargumenteres for sprøyterom med at samfunnetmå gjøre alt som er mulig for å forebygge overdosedødsfallog hjelpe de tyngst problembelastede rusmiddelmisbrukerne.Det hevdes at det ikke er noenprinsipiell forskjell mellom å dele ut gratis sprøyterog å etablere sprøyterom. Etablering av sprøyteromkan også nyttes til å oppnå bedre kontakt medmisbrukere som faller utenfor det øvrige hjelpeapparatetog motivere dem for annen hjelp, omsorgog evt. behandling. Ved etablering av sprøyteromvil situasjonen for rusmiddelmisbrukere bli merverdig enn om de må sette sprøytene på gaten ellerandre offentlige steder. Det hevdes også at erfaringenemed sprøyterom i enkelte europeiske storbyerer gode.De fleste høringsinstansene stiller seg imidlertidnegative til etablering av sprøyterom. Dette gjelderseks av de ni kommunene som har avgitt svar,kompetansesentrene og de rusmiddelpolitiske organisasjonene.Fagrådet innen rusfeltet peker på atdet er delte oppfatninger om spørsmålet, men understrekerat det må etableres flere tiltak som kanvirke overdosedempende og helsefremmende, ikkeminst for de tyngste rusmiddelavhengige. Det pekespå at etablering av sprøyterom kan oppfattessom et skritt i retning av legalisering av narkotikamisbruk,hvilket vil være et brudd med narkotikapolitikkentil nå. Det hevdes at etablering av sprøyterominnebærer å legge til rette for fortsatt heroinmisbruk.Det hevdes også at det er ytterst tvilsomtom sprøyterom vil bidra til å redusere overdosedødsfall,og at andre lavterskeltiltak for samme målgruppevil kunne gi minst like god effekt. Statenshelsetilsyn går inn for forsøk med sprøyterom, menuttaler samtidig at de ikke vil kunne bemannes medhelsepersonell, hvilket har vært en forutsetning iutgangspunktet. Riksadvokaten uttaler bl. a. atetablering av sprøyterom i realiteten innebærer et«amnesti», ved at handlinger som er straffbare påethvert annet sted, ikke skal forfølges i sprøyterom.Man kan derfor, ifølge Riksadvokaten, vanskelig sebort fra en legaliseringseffekt som er kvalitativt annerledesenn ved utdeling av sprøyter. Flere instanserpåpeker at før det eventuelt iverksettes forsøk,må flere forhold utredes grundigere: konkretiseringav retningslinjer, hvorvidt sprøyterom kan bemannesmed helsepersonell eller ikke, og politietsrolle og praksis i og omkring eventuelle slike tiltak.

2001-2002 St.prp. nr. 63 45TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Av kommunene som har uttalt seg, er det bareOslo som vil gå i gang med forsøk umiddelbart.Bærum kommune ønsker å gjennomføre forsøkdersom Oslo gjør det, mens andre kommuner vilavvente eventuelle erfaringer fra Oslo før de tar enendelig beslutning.Utenriksdepartementets og J ustisdepartementetsvurdering er at norsk lov og internasjonale konvensjonerneppe er til hinder for å etablere slike tiltaki Norge.FN's Narkotikakontrollråd (INCB) har likevelved flere anledninger uttalt at eventuell etableringav sprøyterom vil være brudd på de internasjonalenarkotikakonvensjonene, som også Norge har ratifisertog er folkerettslig forpliktet til å etterleve. EtterRådets vurdering innebærer sprøyterom et signalom at samfunnet aksepterer heroinmisbruk, atdet vil kunne legge til rette for ulovlig omsetning avheroin, og at medlemsstatene heller bør satse på alternativelavterskeltilbud.Saken har vært drøftet på nordisk nivå innenforrammene av Nordisk Ministerråd. Mens Finlandog Island anser sprøyterom som uaktuelle i forholdtil egen situasjon, og derfor ikke har vurdert spørsmålet,gir Danmark og Sverige klare frarådinger.Disse landene mener bl.a. at en eventuell norskgodkjenning av sprøyterom vil kunne ha «smitteeffekt»på nordisk nivå. Danmark valgte å følgeINCBs anbefalinger, da sprøyterom var til politiskdebatt der. Det ble vist til at selv om konvensjonenekan gjøres til gjenstand for ulike juridiske tolkningernasjonalt, er INCB det organ som medlemsstatenehar gitt mandat til å foreta tolkningene. Detbør unngås å svekke Norges rolle i det nordiske oginternasjonale narkotikasamarbeidet. Regjeringenvil innhente en ny vurdering fra INCB, hvor spørsmåletom sprøyterom settes inn i en mer helhetligstrategi for behandling av og omsorg for rusmiddelmisbrukere.Det eksisterer lite dokumentasjon på effektenav sprøyterom. Det er gjennom høringsrunden ikkegodtgjort at de bidrar vesentlig til å hindre overdosedødsfall.Regjeringen anser det for høyst sannsynligat man kan oppnå mer ved å satse på andretiltak, først og fremst lavterskeltiltak, som sikrermålgruppens verdighet på andre måter. Regjeringenhar allerede satset betydelig på videreutbyggingav det legemiddelassisterte behandlingstilbudetog lavterskel helsetiltak. Sosialdepartementeter i ferd med å utvikle gode modeller for bolig- ogoppfølgingstilbud fot bostedsløse, og vil komme tilbaketil disse både i en tiltaksplan mot fattigdom ogen behandlingsplan mot rusmiddelproblemer, somvil bli lagt frem i forbindelse med forslaget til statsbudsjettfor 2003. Regjeringens vurdering er at manmed en intensivert og samordnet innsats fra politiet,helse- og sosialtjenesten og frivillige organisasjonersom Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon,vil kunne oppnå vesentlig bedre resultater enn medsprøyterom.Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke gå innfor å godkjenne forsøk med sprøyterom.Kap. 600 SosialdepartementetPost 01DriftsutgifterOverføringer til kap. 706 Sosial- oghelsedirektoratet, post O 7 DriftsutgifterI 2002 er det opprettet et nytt Sosial- og helsedirektoratsom skal bidra til å gjennomføre og iverksettenasjonal politikk i helse- og sosialsektoren. Det harpågått en omfattende prosess med funksjons- ogoppgavefordeling mellom det nye Sosial- og helsedirektoratet,Sosialdepartementet og Helsedepartementet.En deloppgaver med tilhørende ressurserskal i den forbindelse flyttes fra Sosialdepartementettil Sosial- og helsedirektoratet. Det vises også tilnærmere omtalen av dette under kap. 706 Sosial- oghelsedirektoratet.Bevilgningen foreslås redusert med 13 mill.kroner, mot tilsvarende økning på kap. 706 Sosialoghelsedirektoratet, post Ol.Økte utgifter til drift, utvalg m.m.Delingen av Sosial- og helsedepartementet harmedført større utgifter til drift for Sosialdepartementet.Det har bl.a. vært nødvendig å opprette nyestillinger på enkelte områder, samt at delingen harmedført ekstra utgifter tilknyttet IT og arkiv.Stortinget har vedtatt at Regjeringen skal utredespørsmålet om en felles etat for sosial-, arbeidsmarkeds-og trygdeetaten.Det regnes med merutgifter på 7,2 mill. kroner.Bevilgningene under kap. 614 Utviklingen av sosialtjenesten,tiltak for rusmiddelmisbrukere, post21, kap. 675 Tiltak for eldre og funksjonshemmede,post 21 og kap. 2600 Trygdeetaten, post 21 foreslåsredusert med til sammen 7,2 mill. kroner.Bevilgningen foreslås forhøyet med 7,2 mill.kroner, mot tilsvarende innsparinger på ovennevntekapitler.Endret ansvarsforhold for tiltak forrusmiddelmisbrukere:Regjeringen vil gjennomgå ansvarsforholdene innenrusomsorgen med sikte på endringer fra ogmed 2004. Gjennomgangen vil bl.a. omfatte kompli-

46 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002serte spørsmål knyttet til eiendomsforhold mv, jf.erfaringer knyttet til statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten.Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til dennegjennomgangen.SammendragSamlet foreslås bevilgningen under kap. 600, post01 Driftsutgifter redusert med 0,8 mill. kroner fra71,6 mill. kroner til 70,8 mill kroner for 2002.Kap.614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltakfor rusmiddelmisbrukere m.v.Post 21Spesielle driftsutgifterBevilgningen foreslås redusert med 3,4 mill. kroner.Midlene foreslås overført til kap. 706 Sosial- oghelsedirektoratet, post 01 og skal nyttes til å byggeopp kompetanse i Sosial- og helsedirektoratet innenforsosialtjenesteområdet.Videre foreslås bevilgningen redusert med 0,7mill. kroner til inndekning av merutgifter underkap. 600 Sosialdepartementet, post 01 som følge avøkte driftsutgifter og kostnader knyttet til ulike utvalgdepartementet har ansvaret for.Samlet foreslås bevilgningen redusert med 4,1mill. kroner.Post 63Utvikling av sosialtjenesten ogrusmiddeltiltak, kan over/øresI tilknytning til opprettelsen av nytt Sosial- og helsedirektoratskal det bygges opp kompetanse i Sosialoghelsedirektoratet innenfor sosialtjenesteområdet.I den forbindelse fremmes det forslag om å reduserebevilgningen med 4 mill. kroner mot en tilsvarendeøkning på kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet,post 01 Driftsutgifter.Bevilgningen foreslås redusert med 4 mill. kroner.Kap. 666 Avtalefestet pensjonPost 70TilskuddØkt beløpsgrense i AFP-ordningenI forbindelse med behandlingen av statsbudsjettetfor 2002 vedtok Stortinget å be«Regjeringen komme tilbake til Stortinget medforslag om at avtalefestet pensjon kan kombineresmed mulighet for arbeidsinntekt inntil15000 kroner».Nærmere om AFP-ordningenI 1988 avtalte partene i arbeidslivet en tidligpensjonsordningder målgruppen opprinnelig var slitnearbeidstakere med lange arbeidskarrierer. Pensjonsaldereni AFP-ordningen er i dag på 62 år, ogom lag 60 prosent av landets yrkesaktive har mulighettil å benytte seg av ordningen.AFP-ordningen er noe ulikt utformet innenforprivat og offentlig sektor. I privat sektor beregnespensjonen som en uførepensjon i folketrygden. Detvil si at det medregnes pensjonspoeng fram til denordinære pensjonsalderen på 67 år, slik at pensjonentilsvarer om lag det en ville fått dersom manhadde fortsatt i arbeid frem til fylte 67 år. I tilleggytes det etAFP-tillegg. I LO/NHO-ordningen er tilleggetpå 950 kroner per måned, og er skattefritt.I stat og kommune beregnes AFP på tilsvarendemåte som i privat sektor for 62-, 63- og 64-åringer.For 65- og 66-åringene beregnes pensjonen derimotsom en offentlig tjenestepensjon, det vil si at pensjonenutgjør 66 prosent av pensjonsgrunnlaget gittfull opptjeningstid på 30 år. Dersom en folketrygdberegnetAFP er høyere etter fylte 65 år, utbetalesdifferansen i tillegg. AFP-tillegget i stat og kommuneer på 1 700 kroner per måned, men skattepliktig.I medhold av lov 23. desember 1988 nr. 110 omstatstilskott tilordninger for avtalefestet pensjon,bidrar staten med 40 prosent av de årlige pensjonsutgiftene,ekskl. AFP-tillegget til 64-, 65- og 66-åringenei privat sektor. Arbeidsgiverne dekker utgiftenefullt ut for 62- og 63-åringene. I tillegg bidrar statenindirekte til finansieringen gjennom skattemessiggunstig behandling av pensjonen og godskrivingav pensjonspoeng i folketrygden etter uttak avAFP. Statlige og kommunale arbeidsgivere dekkerpensjonsutgiftene fullt ut.Fra 1. august 2000 trådte det i kraft nye delpensjonsregleri AFP-ordningen. Bakgrunnen var at detidligere reglene kunne føre til en høyere samletinntekt etter skatt i delpensjonstilfellene enn detman hadde hatt som fullt yrkesaktiv. De nye reglenebygger på et pro rata prinsipp, og går ut på atman kan redusere arbeidsinntekten og motta delpensjonfor den tiden man ikke arbeider. Dersominntekten reduseres til for eksempel 60 prosent avtidligere inntekt, skal vedkommende motta 40 prosentav full pensjon. Dersom det viser seg at pensjonistentjener mer eller mindre enn forventet, skalpensjonsandelen justeres tilsvarende i etterhånd. Iprinsippet skal pensjonen avkortes allerede fra førstekrone. Det er av administrative grunner lagt innet slingringsmonn eller toleransebeløp på 4 000kroner, slik at ikke ethvert avvik skal føre til justeringeri pensjonen. Overskrides dette beløpet, skal

2001-2002 St.prp. nr. 63 47Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002pensjonen omregnes, og all inntekt medregnessom grunnlag for fastsetting av den nye pensjonen.Toleransebeløpet gjelder enten pensjonisten tjenermer eller mindre enn det som var forutsatt. Dennebeløpsgrensen har ingen sammenheng med det tidligerefribeløpet på folketrygdens grunnbeløp.I tiden før omleggingen var det en meget sterktilgang av nye AFP-pensjonister. Økningen stagnerteimidlertid som følge av de nye delpensjonsreglenefra 1. august 2000. Erfaringene tyder således påat det er færre som tar ut AFP enn tidligere, noesom nettopp var en av målsettingene med de nyereglene. Ved utgangen av 2001 var det til sammen32558 AFP-pensjonister, hvorav 14976 fra privatsektor. Antallet AFP-pensjonister i offentlig sektorer om lag likt fordelt mellom kommunal og statligsektor.HøringStortingets vedtak om å øke beløpsgrensen, kangjennomføres på ulike måter. Det vil være ulikekonsekvenser og kostnader avhengig av om enøker dagens toleransebeløp eller om en innfører etfribeløp. I et høringsnotat fra Sosialdepartementetble følgende alternativer skissert:a. Videreføring av prinsippene i dagens pro ratadelpensjon, mens det administrativt begrunnedetoleransebeløpet økes fra 4 000 kroner til15 000 kroner. Dersom arbeidsinntekten avvikermed mindre enn 15 000 kroner i forhold tildet beløpet pensjonen er utmålt etter, skal ikkepensjonen omregnes. Dersom arbeidsinntektenavviker med mer enn 15 000 kroner, regnes heleinntekten med når ny pensjon fastsettes.b. Toleransebeløpet på 4 000 kroner erstattes medet fribeløp på 15 000 kroner. Det vil si at det alltidskal ses bort fra inntekter inntil 15 000 kronerved gradering av pensjonen. Dersom pensjonistenfor eksempel tjener 50 000 kroner,skal bare 35 000 kroner legges til grunn sominntekt når pensjonsgraden fastsettes.c. Dagens pro rata ordning erstattes med tidligereavkortingsmodell og et fribeløp på 15 000 kroner.Det vil si at pensjonen settes ned med 50prosent av inntekt over 15 000 kroner.I tillegg ble det reist spørsmål om å gjøre et særskiltunntak for inntekt i forbindelse med tillitsvervi frivillige organisasjoner og politiske verv.Alle tre alternativene innebærer at AFP-ordningenblir gunstigere sett fra AFP-pensjonistenes side,ved at kompensasjonsnivået (samlet inntekt etterpensjonering sett i forhold til inntekt som fulltidssysselsatt før pensjonering) øker for deltidspensjonistene.Dette gjelder i særlig grad alternativenebog c.De fleste høringsinstansene er negative til å liberaliseredelpensjonsreglene i AFP-ordningen, ogmener det er uheldig å gjøre endringer i regelverketså kort tid etter at det ble innført nye regler somdet har vært bred enighet om. Flere peker også påat AFP- ordningen er basert på avtale mellom partenei arbeidslivet, og at myndighetene bør være tilbakeholdnemed å vedta endringer som griper inn iordninger som partene er blitt enige om.Næringslivets Hovedorganisasjon uttaler at«Spørsmålet om eventuelle endringer av beløpsgrenseni AFP-ordningen må vurderes ut i fra atordningen først og fremst er en tariffavtale mellompartene i arbeidslivet og at styringen avordningens regelverk og kostnader derfor iførste rekke må avgjøres av partene og i mindregrad av myndighetene og Stortinget.»Videre reagerer NHO sterkt på at en ordningsom fra flere hold lenge er blitt angrepet for å værealt for generøs, skal bli enda mer lønnsom.Kommunenes Sentralforbund finner det sværtuheldig å gjøre nye endringer i disse reglene nå, oguttaler at dette« ... bidrar til å skape usikkerhet overfor brukerne,samtidig som en omlegging vil ha uforholdsmessigestore kostnadsmessige og praktiskekonsekvenser, så kort tid etter seneste endring.Man vil ha behov for mer erfaring om de gjeldenderegler tjener den hensikt de var tiltenkt,først og fremst å forebygge tidlig avgang fra arbeidslivet.»Finansnæringens Arbeidsgiverforening menerat samtlige alternativer motvirker«intensjonen i avtalen om et mer inkluderendearbeidsliv, der et mål er å øke den faktiske pensjoneringsaldereni samfunnet.»LO uttaler at« ... det bør være mulig å tjene et beløp av midlerestørrelse uten at avkorting eller reduksjonfinner sted. På den annen side er LO klar overat f. eks. et for høyt fribeløp kan gjøre det sågunstig å pensjonere seg at dette vil bryte medalle intensjoner i arbeidslinja og Intensjonsavtalenom et mer inkluderende arbeidsliv. $006 ForLO er et fribeløp på 15 000 kr (alternativ B) etslikt midlere beløp som vi har etterspurt.»I sin høringsuttalelse uttaler YS at«en ytterligere liberalisering av regelverket (vil)være i strid med de opprinnelige forutsetningenefor AFP».

48 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002NHO er i mot samtlige av høringsmodellene, oguttaler videre at«Resultatet aven eventuell innføring av modellB eller C vil trolig bli at et stort antall arbeidstakeresom fortsatt er i stand til full arbeidsinnsats,vil fratre med AFP og samtidig ha en arbeidsinntektsom er like høy eller høyere ennarbeidsinntekten før fratreden uten at pensjonenblir fullt ut samordnet.»Dersom en tross disse innvendingene velger åøke beløpsgrensen,«må ordningen i tilfellet være at det maksimalter adgang til å tjene inntil fribeløpets størrelseuten samordning.»Dersom inntekten overstiger dette beløpet, skalpensjonen avkortes pro rata i forhold til all inntekt.Dette innebærer i så fall betydelige terskelvirkninger,men NHO mener det er en belastning man i tilfelletmå ta.Kun et fåtall av høringsinstansene støtter enordning med særskilt unntak for inntekter i forbindelsemed tillitsverv i frivillige organisasjoner ogpolitiske verv. Det vises blant annet til avgrensningsproblemerog at en slik ordning vil være vanskeligå administrere. Dessuten vil slike særreglergjøre det vanskelig å opprettholde andre og strengereregler for de øvrige pensjonistene. LO og HSHer imidlertid positive til en slik særregel.VurderingRegjeringen viser til at Norge står overfor en storforsørgingsbyrde som følge av at det blir flere eldresom lever lenger, samtidig som vi ser en klar tendenstil økt tidligpensjonering. Det er derfor viktigå ha ordninger som motiverer til å fortsette i arbeid.Samtidig er det nødvendig å ivareta behovet fordem som er slitne etter mange år i arbeidslivet. Idenne situasjonen står man overfor et dilemma. Påden ene siden vil pensjonister ønske å kunne tjenenoe uten fradrag i pensjonen. På den annen side vilgunstige delpensjonsordninger stimulere folk til åpensjonere seg tidligere og i større grad enn de ellersville gjort. Arbeidskraftbehovet vil øke i tidenfremover. Det er derfor viktig å unngå at arbeidsdyktigeog arbeidsvillige personer forlater arbeidslivetflere år før den ordinære pensjonsalderen på67 år.Den nåværende modellen sikrer forholdsmessighetmellom pensjonsuttak og inntekt, og dermeder det i prinsippet ikke rom for noe fribeløp. Ethvertfribeløp vil medføre at arbeidsinntekten blirstørre enn den inntektsandel som motsvarer pensjonsandelen.Dagens grense på 4 000 kroner gir et«slingringsmonn» som angir hvor stor en endring ifaktisk inntekt må være for at den skal utløse endringi pensjonsbeløpet. Slingringsmonnet oppfattesofte som et fribeløp, selv om dets utforming ogfunksjon er en helt annen.Delpensjonsreglene fra august 2000 inneholderriktige insentiver i den forstand at jo mer man arbeider,jo mer får man i samlet inntekt. Det er litentvil om at disse reglene har bidratt til å begrense tilstrømningentilordningen. Regelendringen fra Laugust 2000 har dermed bidratt til å nå et sentraltpolitisk mål. Dette understrekes også av flere i høringsrunden.NHO uttaler bl.a. i sin høringsuttalelse:«De som nå pensjoneres er etter vår oppfatningi større grad personer med et virkelig pensjoneringsbehov,m.a.o. de som ordningen i sin opprinneligeform tok sikte på å ivareta.»Stortingsvedtaket gir imidlertid uttrykk for etønske om at det skal være mulig med en inntekt påinntil 15 000 kroner uten at det skal føre til reduksjoni AFP. Spørsmålet blir hvilket alternativ somkan imøtekomme dette ønsket med minst mulig negativekonsekvenser ellers for AFP-ordningen.Alternativa, det vil si en utvidelse av toleransebeløpetfra 4 000 kroner til 15 000 kroner, innebærerat personer som har tatt ut full AFP-pensjon, likevelkan tjene opp til 15 000 kroner uten at dettefører til avkorting av pensjonen i etterhånd. Modellenivaretar dermed intensjonen bak Stortingetsvedtak om at «avtalefestet pensjon kan kombineresmed mulighet for arbeidsinntekt inntil 15 000 kroner»,uten at det skjer et generelt brudd på prinsippetom at AFP-pensjonen skal utmåles ut fra hvormye arbeidsinntekten er redusert. I de tilfelleneden faktiske arbeidsinntekten avviker med mer enn15 000 kroner i forhold til det beløp pensjonen er utmåltetter, skal det tas hensyn til hele inntekten.Dette fører således til terskelvirkninger dersom toleransebeløpetoverskrides. Dersom pensjonistentjener 100 kroner mer enn toleransebeløpet, måpensjonen beregnes på nytt, og vedkommende vilfå et krav om å betale tilbake for mye utbetalt pensjon.Pensjonister som har tjent inntil 15 000 kronermindre enn det beløpet pensjonen er utmålt etter,taper inntekt ved at pensjonen blir lavere enn denskulle ha vært. De høye terskelvirkningene ved åoverskride beløpsgrensen, er et argument mot åheve toleransebeløpet til 15000 kroner. Jo høyeretoleransebeløp, jo større terskelvirkninger. Dessutenkan et så vidt høyt toleransebeløp føre til øktstrategisk tilpasning ved at pensjonisten oppgir forlav inntekt. På den andre siden innebærer en slikendring at hovedprinsippene i pro rata modellen

2001-2002 St.prp. nr. 63 49Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002beholdes, ved at en fortsatt i de fleste tilfellene sikrerforholdsmessighet mellom pensjonsandel ogandel av tidligere inntekt.Alternativ b, det vil si at dagens toleransebeløppå 4 000 kroner erstattes med et fribeløp på 15 000kroner, innebærer ikke de samme tilpasningsmuligheteneog terskeleffektene som alternativa. Alternativetinnebærer imidlertid at man går bort fraprinsippet om at størrelsen på pensjonen skal reflekterehvor mye arbeidsinnsatsen er satt ned. Irealiteten innebærer innføringen av et fribeløp atAFP-pensjonisten systematisk vil motta mer i pensjonenn redusert arbeidstid skulle tilsi. Dette villebidra til å øke kompensasjonsnivået i AFP-ordningen(ved kombinasjon av arbeid og pensjon) ytterligere,og føre til at mange deltidspensjonister vilkunne sitte igjen med høyere disponibel inntekt etterpensjonering enn arbeidsinntekten som fulltidssysselsatt. Regelendringen fra 1. august 2000 varmotivert bl.a. ut fra hensynet til å redusere denneoverkompensasjonseffekten, og dermed bidra til åbremse tilstrømningen til ordningen. Så langt tydererfaringene på at regelendringen har virket etterhensikten, og Regjeringen vil advare mot å gjøreendringer som kan føre til ny, økt tilstrømning tilAFP-ordningen.Alternativ c bygger på tidligere avkortingsmodell,med 50 prosent fradrag i pensjonen for inntektover 15000 kroner. Alternativet fører til at en goddel pensjonister kan få høyere inntekt ved å kombinereAFP og arbeid enn ved å fortsette i fullt arbeid.Fordelen ved å kombinere pensjon og arbeid, bliradskillig større ved alternativ c enn ved alternativ b.Alternativ c ville innebære en fullstendig reverseringav omleggingen i 2000, og er etter Regjeringenssyn et uaktuelt alternativ.Etter Regjeringens oppfatning er det alternativenea og b som er mest aktuelle av de tre modellenesom er skissert i høringsnotatet. De fleste høringsinstanseneforetrekker alternativ b. Regjeringenfinner likevel ikke å kunne gå inn for gjeninnføringav et fribeløp, da det vil øke mulighetene forå få høyere disponibel inntekt med kombinasjon avpensjon og arbeidsinntekt enn som yrkesaktiv. Regjeringenviser spesielt til at de gunstige skattereglenefor AFP-pensjonister bidrar til dette, noe ogsåhøringsinstansene har pekt på. En endring i reglenesom gjør det generelt gunstigere å ta ut AFP-deltidspensjon,bør derfor uansett ikke gjennomføresuten at det samtidig vurderes endringer i skattereglene.På bakgrunn av erfaringene etter 1. august2000, da den nåværende pro rata modellen ble innført,vil Regjeringen advare mot å gjøre nye endringeri AFP-ordningen nå som gjør det generelt merattraktivt å ta ut pensjon framfor å fortsette som fulltidsyrkesaktiv. Dersom beløpsgrensen for inntektved siden av pensjonen skal økes, vil Regjeringenforeslå at dette gjøres ved å øke toleransebeløpet.Dette er en endring som lettest kan tilpasses dagenspro rata modell.Administrative og økonomiske konsekvenserDe samlede utgiftene til økte pensjoner som følgeaven økning av toleransebeløpet fra 4 000 kronertil 15 000 kroner, kan det første året anslås til 20mill. kroner. Utgiftene fordeler seg med 2/8 påkommunal sektor, 2/8 på statlig sektor, 3/8 for privatearbeidsgivere og 1/8 på statstilskott til ordningermed avtalefestet pensjon. Beregningene av deøkonomiske konsekvensene er basert på en forutsetningom uendret antall AFP-pensjonister i forholdtil situasjonen før regelendringen.Med nåværende bestand pensjonister, vil en økningav toleransebeløpet innebære en årlig merutgiftpå statsbudsjettet på om lag 3 mill. kroner tilstatstilskott for ordningen med avtalefestet pensjon,og dessuten 5 mill. kroner for Statens Pensjonskasse.Det er grunn til å tro at en liberalisering av regelverketvil føre til ny økning i tilgangen til AFPpensjon.En må derfor legge til grunn at full effektav å øke beløpsgrensen vil kunne bli større etterhvert. Dersom økt beløpsgrense på sikt medførerfor eksempel 2000 nye AFP-pensjonister i tillegg,vil de årlige merutgiftene kunne utgjøre ytterligere300 millioner kroner.Av administrative grunner må en endring i toleransebeløpetgjennomføres fra et årsskifte. For åimøtekomme stortingsvedtaket så raskt som mulig,vil Regjeringen foreslå at toleransebeløpet i AFPordningenøkes til 15 000 kroner med tilbakevirkningfra 1. januar 2002. Departementet vil følge oppmed nødvendige regelendringer.Bevilgningen under kap. 666, post 70, Avtalefestetpensjon, Tilskudd foreslås økt med 3,0 mill. kronertil 592,0 mill. kroner.Kap. 673 Tiltak for funksjonshemmedePost 72 Tiltak for døvblindeI St.prp. nr. 1 (2001-2002) er det opplyst at Sosialoghelsedepartementet garanterer for eventueltinntektsbortfall når plasser ved botilbudet blir ståendetomme med inntil 5 mill. kroner ved Hjemmetfor Døve, og med inntil 2 mill. kroner ved Døvblindesentereti Nord Norge. Det ble fremmet forslagom tilsagnsfullmakt for 2002 i eget romertallsvedtak.4

50 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002I forslag til romertallsvedtak i St.prp. nr. 1(2001-2002) stod det ved en inkurie 2 mill. kroneristeden for 7 mill. kroner.Det fremmes derfor følgende forslag til romertallsvedtak:«TilsagnsfullmaktStortinget samtykker i at Sosialdepartementet i2002 kan gi tilsagn ut over gitt bevilgning, menslik at samlet ramme for nye tilsagn og gammeltansvar ikke overstiger følgende beløp:Kap. Post BetegnelseSamlet ramme673 Tiltak for funksjonshemmede72 Tiltak for døvblinde ............................................................................... 7 mill. kroner»Kap.675 Tiltak for eldre ogfunksjonshemmedePost 21Spesielle driftsutgifterBevilgningen foreslås redusert med 4,0 mill. kronertil inndekning av merutgifter under kap. 600 Sosialdepartementet,post 01 som følge av økte driftsutgifterog kostnader knyttet til ulike utvalg departementethar ansvaret for.Bevilgningen under post 21 foreslås redusertmed 4,0 mill. kroner mot en tilsvarende økning påkap. 600 Sosialdepartementet.Kap.676 Kompetansesentra forfunksjonshemmedePost 70 Kompetansesentra mv.Institutt for blødere er vedtatt overført til staten, jf.St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Budsjett - innst. S. nr.11 (2001-2002), og inngår i Sosial- og helsedirektoratetfra 1. januar 2002. Driften har tidligere blitt finansiertover kap. 676 Kompetansesentra, post 70Kompetansesentra m.m.Bevilgningen foreslås redusert med 6,5 mill.kroner mot en tilsvarende økning på kap. 706 Sosial-og helsedirektoratet, post 01.Kap. 2600 TrygdeetatenPost 01DriftsutgifterFunksjonshemmede og transport - landsdekkendeforsøksordningerFra 1. august 2001 ble det iverksatt et forsøk medtilrettelagt transport for funksjonshemmede arbeidstakereog studenter. Forsøket er et samarbeidsprosjektmellom Sosialdepartementet, Helsedepartementetog Samferdselsdepartementet.Formålene med forsøket er å utvide/etableretransporttilbud som sikrer funksjonshemmede arbeidstakereog studenter muligheter for deltakelsei arbeidsliv og utdanning, samt å kompensere formerutgifter knyttet til transport. Målet med forsøketer videre å kartlegge hvilken betydning et bedrettransporttilbud for funksjonshemmede får forredusert tilgang til uførepensjon, og om dette tilbudetkan føre til at uføre kommer ut i arbeid eller iutdanning. Forsøket skal tilpasses de etablerte ordningenefor transport og støtte, og skal primært fangeopp funksjonshemmede som faller utenfor dagensordninger (bilstønad, grunnstønad, TI til arbeidog utdanning mv.). Formålet med forsøket erå vinne erfaringer med ulike organisasjonsmodellerfør en permanent ordning iverksettes og lovfestes.Overgangsordninger skal sikres fram mot avklaringav evt. nye regler.Forsøkene baserer seg på utprøving av to modellerfor organisering aven rasjonell transportordning.Den ene modellen er knyttet opp mot trygdeetatenog kjørekontorene. Den andre ordningen erknyttet til den fylkeskommunale transporttjenestenfor funksjonshemmede (TT). Sosialdepartementethar engasjert Nordlandsforskning for å evaluereforsøket, og en evaluering av det første forsøksåretvil foreligge ved årsskiftet 2002/2003.Erfaringene så langt viser at det bare er til sammenom lag 70 personer (per 1. mars 2002) som benytterseg av de to ordningene. Årsaken til dettekan være at forsøksordningen startet opp på relativtkort varsel og kom sent i gang i forhold til nytt studieår.For å få et bedre grunnlag for å vurdere omordningen bør gjøres permanent, foreslår Regjeringenå forlenge forsøket fram til juli 2003. En forlengelsefor hele studieåret 2002/2003 vil forhindre atnoen lar være å søke om studieplass på grunn avmanglende transportløsninger.Basert på grove anslag tok forsøkene utgangspunkti et omfang på om lag 450 personer med behovfor arbeidsreiser og om lag 200 personer medbehov for utdanningsreiser. Samlet ville dette gi enanslått kostnad på 29 mill. kroner i prosjektperioden.Den delen av forsøket som finansieres av folketrygdenutgjør 13 mill. kroner herav 7,5 mill. kroneri 2002. Samlet for hele prosjektperioden innebærerfinansieringen fra folketrygden et mål om tilsvarendeutgiftsbesparelse i uførepensjoner. Over

2001-2002 St.prp. nr. 63 51Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Samferdselsdepartementets budsjett er det bevilget10 mill. kroner til forsøket for 2002. Midlene bleoverført fra Sosial- og helsedepartementets ramme.En forlengelse av forsøksordningen vil ikke innebærebehov for ytterligere bevilgninger for 2002 og2003.Regjeringen vil ta stilling til om det skal etableresen permanent ordning for arbeids- og utdanningsreiserfor funksjonshemmede når erfaringenemed forsøksordningen er evaluert.Fjerning av taket på antall tolketimer tildagliglivets gjøremålI sosialkomiteens merknader i Budsjett-innst. S. nr.11 (2001-2002) mener flertallet at taket på antall tolketimerfor hørselshemmede og døvblinde må hevesbetraktelig. Flertallet mener at antall tolketimerikke skal bestemme denne gruppens aktivitetsnivåog engasjement. I Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002), romertallsvedtak X, ber Stortinget Regjeringenom å utforme de nødvendige endringer i folketrygdlovenfor å heve taket på tolketimer for døve,døvblinde og døvblindblitte, og komme tilbake tilStortinget med økonomiske endringer i forbindelsemed Revidert nasjonalbudsjett 2002.Rikstrygdeverket har foretatt beregninger derdet konkluderer med at det ikke vil medføre vesentligemerkostnader å oppheve taket på antall tolketimertil dagliglivets gjøremål sammenliknet med åheve taket betydelig. Dette er basert på at det i dagikke er mange som søker om å benytte full kvotetolketimer til dagliglivets gjøremål (taket i dag er70 timer per år for hørselshemmede og 580 timerper år for døvblinde) , og at det er mangel på tolker.Tilgangen på tolker antas å bedre seg for hvert årfremover som en følge av at nye tolker fullfører utdannelsen.Det foreslås at taket på antall tolketimer til dagliglivetsgjøremål fjernes for hørselshemmede ogdøvblinde. Merutgiften av forslaget forutsettes dekketinnenfor rammen under kap. 2600 Trygdeetaten,post 01 Driftsutgifter.Inntekter fra gebyrordning for fastsettelse avbidragI forbindelse med de nye reglene for fastsettelse avbidrag er det blitt innført en gebyrordning. En hartidligere lagt til grunn at gebyrinntektene vil bli ca.35 mill. kroner per år, og at gebyrinntektene vil begynneå komme ca. 15 måneder før de nye reglenetrer i kraft, altså fra juli 2002.Siden inntektene vil begynne å komme fra juli2002, foreslås det opprettet en ny inntektspost 06Gebyrer for fastsettelse av bidrag under kap. 5701Diverse inntekter. Det er forutsatt at inntektene fragebyrordningen skal gå til dekning av trygdeetatenskostnader i forbindelse med nytt bidragsregelverk.Trygdeetaten må derfor ha merinntektsfullmaktunder posten for å kunne godskrives inntektene.Det foreslås derfor at Trygdeetaten får fullmakttil å overskride kap. 2600, post 01 mot tilsvarendemerinntekter under kap. 5701, post 06.Regjeringen foreslår derfor følgende romertallsvedtak:«MerinntektsfullmakterStortinget samtykker i at Sosialdepartementet i2002 kan:overskride bevilgningenunderPost 21kap. 2600 post 01Spesielle driftsutgiftermot tilsvarendemerlnntekt underkap. 5701 post 06»Bevilgningen foreslås redusert med 2,5 mill. kronertil inndekning av merutgifter under kap. 600 Sosialdepartementet,post 01 til å utrede spørsmålet omen felles sosial-, arbeidsmarkeds-, og trygdeetat, ogtil dekning av kostnader knyttet til ulike utvalg departementethar ansvaret for.Bevilgningen under post 21 foreslås redusertmed 2,5 mill. kroner.Kap. 2603 Trygderetten, jf. kap. 5702.Post 01 DriftsutgifterMerinntektsfullmaktStatens helsepersonellnemnd er administrativt tilknyttetTrygderetten. Trygderetten stiller kontorlokalerog møterom til disposisjon for nemnda, i tilleggtil arkivtjeneste, regnskap og andre støttetjenester.Trygderettens utgifter føres under kap.2603 Trygderetten og motsvarende inntekter fraHelsedepartementets kap. 701, post 21 inntektsføresunder kap. 5702 Trygderetten.Det foreslås at Trygderetten får fullmakt til åoverskride kap. 2603 post 01 mot tilsvarende inntekterunder kap. 5702 post 02. Regjeringen foreslårderfor følgende romertallsvedtak:«MerinntektsfullmakterStortinget samtykker i at Sosialdepartementet i2002 kan:overskride bevilgningenunderkap. 2603 post 01mot tilsvarendemerlnntekt underkap. 5702 post 02»

52 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap. 2650 SykepengerNy gjennomgang av de regelstyrte ordningeneunder folketrygden mv.Det er foretatt en ny gjennomgang av prognosenefor 2002 for de regelstyrte overslagsbevilgningeneunder folketrygden mv. under Sosialdepartementetog Helsedepartementet, attføringsytelser under Arbeids-og administrasjonsdepartementet og fødselspengerog adopsjonspenger under Barne- og familiedepartementet,basert på den siste regnskapsutviklingen.De konkrete endringene for 2002 og envurdering av årsakene til disse, vil bli fremlagt i omgrupperingsproposisjonenfor folketrygden til høsten.I sum viser gjennomgangen et merbehov påom lag 1 325 mill. kroner i 2002 i forhold til saldertbudsjett for 2002.Gjennomgangen indikerer et bevilgningsbehovunder en del kapitler og poster som avviker fra anslagenesom lå til grunn for bevilgningene i saldertbudsjett for 2002. Dette gjelder bl.a. for bevilgningentil private laboratorier- og røntgeninstitutt underHelsedepartementet, sykepenger og rehabiliteringspengerunder Sosialdepartementet, attføringspengerunder Arbeids- og administrasjonsdepartementetog fødselspenger og adopsjonspenger underBarne- og familiedepartementet, hvor de nyeanslagene er noe høyere enn saldert budsjett for2002. På den andre siden synes det nå å være etmindrebehov i forhold til det salderte budsjettet nårdet gjelder sykepenger for selvstendige, bedring avfunksjonsevnen - hjelpemidler og stønad til ensligmor eller far under Sosialdepartementets område29 Sosiale formål. Det er imidlertid ikke hensiktsmessigå legge frem endringsforslag under allebudsjettpostene der det nå er gjort anslagsendringer.Det foreslås at bevilgningene under utvalgtekapitler økes samlet med 1 325 mill. kroner.Det foreslås at bevilgningene under følgendekapitler økes:Kap. 2650, post 70 Sykepenger for arbeidstakere .................................................Kap. 2663, post 72 Foreløpig uførestønad ..............................................................Kap. 2543, post 70 Attføringspenger .......................................................................1100 mill. kroner25 mill. kroner200 mill. kronerDet vises også til omtale under de enkelte kapitler.Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv.,overslagsbevilgningEndring av bevilgningenBevilgningen for 2002 under kap. 2650 Sykepengerfor arbeidstakere er på 22 082,5 mill. kroner. Detteanslaget var basert på en vekst i sykepengegrunnlagetpå 4,25 pst., en sysselsettingsvekst på drøyt0,5 pst. og en underliggende vekst i sykefraværstilbøyeligheten(før en tok hensyn til effekten av intensjonsavtalenfor et mer inkluderende arbeidsliv)på 2,5 pst. Intensjonsavtalen for et mer inkluderendearbeidsliv ble anslått å redusere veksten i sykefraværstilbøyelighetenmed 3 prosentpoeng, ogsom følge av dette ble utgiftsanslaget satt ned med675 mill. kroner. Den faktiske veksten i sykefraværstilbøyeligheteni 2002 ble dermed anslått til -0,5pst. På den annen side ble utgiftsanslaget økt med127,5 mill. kroner som følge av at folketrygden fra1. april 2002 dekker utgifter til sykepenger i arbeidsgiverperiodennår årsaken til sykefraværet ersvangerskapsrelatert og omplassering til annet arbeidinnen samme virksomhet ikke er mulig. Dettetiltaket ble vedtatt i forbindelse med intensjonsavtalen.Regnskapet mv. fram til februar 2002 viser atden underliggende veksten ser ut til å bli høyereenn tidligere antatt, og anslås nå til 5 - 6 pst. før entar hensyn til effekten av intensjonsavtalen for etmer inkluderende arbeidsliv. Tiltakene som følgeav intensjonsavtalen anslås å redusere fraværsvekstenmed 2-3 prosentpoeng inneværende år. Pådenne bakgrunn anslås nå sykefraværstilbøyelighetenå øke med 3 pst. i 2002. Det nyeste anslaget forveksten i sykepengegrunnlaget er om lag 5 pst.,mens sysselsettingsveksten anslås til 0,6 pst. Anslagbl.a. på bakgrunn av de siste regnskapstallenetilsier at utgiftene for 2002 blir om lag 1100 mill.kroner høyere enn bevilgningen i saldert budsjett.Bevilgningen under kap. 2650, post 70 Sykepengerfor arbeidstakere m.v. foreslås økt med 1100mill. kroner til 23 182,5 mill. kroner.Kap.2663 Medisinsk rehabiliteringPost 72 Foreløpig uførestønadRegnskapstall mv. fram til mars 2002 viser at veksteni utgiftene er høyere enn antatt ved utarbeidelseav budsjettforslaget.Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner.

2001-2002 St.prp. nr. 63 53TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 20023.7 HelsedepartementetKap. 700 HelsedepartementetOmorganisering av den sentrale sosial- oghelseforvaltningenI St.prp. nr. 84 (2000-2001) Tilleggsbevilgninger ogomprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden2001, ble det redegjort for fornyelse av densentrale sosial- og helseforvaltningen.Fra 1. januar 2002 er 9 institusjoner i sosial- oghelseforvaltningen slått sammen til 3 - Sosial- oghelsedirektoratet, Nasjonalt folkehelseinstitutt ogStatens helsetilsyn. I tillegg er oppgaver og personellflyttet fra Sosialdepartementet og Helsedepartementet,i hovedsak til Sosial- og helsedirektoratet.Hovedmål for omorganiseringen har vært at enskal stå bedre rustet til å nå de sosial- og helsepolitiskemålene og møte fremtidige faglige utfordringer.Andre viktige mål for omorganiseringen harvært at intern administrasjon og dobbeltarbeid skalreduseres og at forebyggende arbeid, tilsyn med ogkvalitetsutvikling av helse- og sosialtjenesten,forskning, samt bruk av informasjonsteknologi skalstyrkes.Følgende etater er integrert i det nye Sosial- oghelsedirektoratet:- Statens tobakksskaderåd- Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet- Rusmiddeldirektoratet- Giftinformasjonssentralen- Etat for rådssekretariater mv.- Nasjonalt råd for spesialistutdanning av legerog legefordeling (sekretariatet)I tillegg er det overført oppgaver og personell fradet tidligere Statens institutt for folkehelse, Statenshelsetilsyn, Sosialdepartementet og Helsedepart~mentet.Sosial- og helsedirektoratet skal være SOSIaldepartementetsog Helsedepartementets utøvendeorgan på de fleste av departementenes fagområder.Dette innebærer at Sosial- og helsedirektoratetskal iverksette politiske beslutninger på helse- ogsosialområdet ved bruk av juridiske og økonomiskevirkemidler, og gjennom informasjonsvirksom~etoverfor kommunene, helseforetakene og befolknmgengenerelt.Følgende etater er integrert i det nye Nasjonaltfolkehelseinstitutt:- Statens institutt for folkehelse (store deler avvirksomheten)- Statens helseundersøkelserNasjonalt folkehelseinstitutt skal være et nasjonaltkompetanseorgan innen smittevern og miljørettethelsevern, og innen epidemiologi og helseovervåkning.Etaten skal utvikle og drive helseregistre, ogvidere gjennOlnføre befolkningsundersøkelser medsikte på å styrke kunnskapsgrunnlaget om befolkningenshelsetilstand. Etaten vil være sentral premissleverandørnår det gjelder kunnskap om befolkningenshelse.Statens helsetilsyn er omorganisert. Utøvendefagoppgaver knyttet bl.a. til rådgivning og veiledninger skilt ut og overført til Sosial- og helsedirektoratet.Oppgaver knyttet til tilsyn er tydeliggjort.Statens helsetilsyn skal, sammen med fylkeslegene,ivareta statens tilsyns- og kontrolloppgaver i forholdtil helse- og sosialtjenesten.Post 01DriftsutgifterOmorganiseringen av den sentrale helse- ogsosialforvaltningBevilgningen foreslås redusert med 19,6 mill. kronersom en følge av at oppgaver og personell eroverført til Sosial- og helsedirektoratet. Det vises tilnærmere omtale under kap. 706 Sosial og helsedirektoratet,post 01 Driftsutgifter.Kap. 701 Forskning- og forsøksvirksomhetPost 21Spesielle driftsutgifterStyrking av tannhelsetjenesten - tiltakspakkeI St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosial- og helsedepartementetuttales i forbindelse med fremtidig eierskapog driftsansvar for offentlig tannhelsetjeneste at­»Det tas sikte på at forslag blir fremmet for Stortingeti 2002, slik at aktuelle endringer i oppgavefordelingenav denne tjenesten er iverksatt innen01.01.03». Sosial- og helsedepartementet tok i denneforbindelse også sikte på å belyse forslag tilopprettelseav regionale odontologiske kompetansesentraog samarbeid mellom offentlig tannhelsetjenesteog privatpraktiserende tannleger.Av St.meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaverfor lokaldemokratiet - regionalt nivå, som ble framlagtfor Stortinget 12. april 2002, går det fram at Regjeringenvil videreføre den offentlige tannhelsetjenestensom en fylkeskommunal tjeneste. Den offentligetannhelsetjenesten må styrkes. Det skal istørre grad fokuseres på målrettet rekruttering avpersonell, økning i utdanningskapasitet for tannleger,kompetanseheving for de ulike personellgruppene,forsøksvirksomhet og utprøving av nye organisasjonsmodeller.Helsedepartementet vektleggerogså nødvendigheten av tiltak for å stimulere til enbedre geografisk fordeling av tannleger. Helsedepartementetvil følge opp dette på ulike måter og fo-

54 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002reslår å iverksette en tiltakspakke på 15,8 mill. kroner.Av dette er 5,3 mill. kroner netto styrking avtannhelsefeltet. Som følge av overført beløp fra2001 til 2002 under denne posten, fremmes det forslagom netto økning av bevilgningen på 0,4 mill.kroner.Følgende tiltak vil bidra til en styrking av tannhelsetjenesten:- Tilleggsutdanning ved Universitetet i Oslo fortannleger med utdanning utenfor EØS-områdetGf. lisensprogrammet ved Universitetet i Bergen)- Spesialistutdanning av tannleger- Regionale odontologiske kompetanssentra- Forsøksvirksomhet og utprøving av nye modeller- Kompetanseutviklingstiltak (over kap. 705)Økning i utdanningskapasiteten og kvalifisering avtannleger med utdanning fra utlandetRegjeringen går inn for en opptrapping av utdanningskapasiteteni odontologi i årene fremover. I inneværendeår avsettes 3,4 mill. kroner til utvidet kapasitetpå lisensprogram for tannleger med utdanningfra land utenfor EØS-området innenfor Helsedepartementetsramme. Regjeringen vil i St.prp. nr.1 (2002-2003) komme tilbake til en videre økningav studieplasser i Norge, og vil i denne sammenhengprioritere tannlegeutdanning i Tromsø. Detvises til omtale under Utdannings- og forskningsdepartementetsområde.Spesialistutdanning av tannleger, regionaleodontologiske kompetansesentra ogkompetansehevingI budsjettet for 2002 er det avsatt midler til spesialistutdanningav tannleger. Midlene omfatter bl.a.driftsutgifter til spesialistutdanningen ved de odontologiskefakulteter og til forberedelser til desentralisertspesialistutdanning. Helsedepartementet vilinnenfor rammen på kap. 701 post 21 også gi midlertil utvikling av odontologisk kompetansesenter /spesialistklinikk i Tromsø. Helsedepartementet serdet etablerte senteret som en viktig plattform foroppbygging aven fremtidig tannlegeutdanning iTromsø og for tilbudet til den Nord-norske befolkningengenerelt, i samarbeid med kompetansesentereti Bodø. Tilskuddsmidlene vil bl.a. brukes tilutstyrsinvestering (omfatter også telemedisinsk utstyr),planlegging av nytt kompetansesenter i tilknytningtil fremtidig universitetsklinikk, og tilsamarbeid med universitetene i Bergen og Oslo omdesentralisert videreutdanning fra 2003.I en rapport fra Statens helsetilsyn om utdanningav spesialister og opprettelse av regionaleodontologiske kompetansesentra, foreslås slikesentra i hver helseregion. Sør-Trøndelag fylkeskommuneog regionsykehuset i Trondheim har tidligerediskutert mulighetene for opprettelse av sliktsenter i tilknytning til RiT 2000. Helsedepartementetser et stort behov for opprettelse av odontologiskkompetansesenter i Midt-Norge. Det vil derforbli gitt tilskudd til et utredningsarbeid med sikte påsenere beslutning om eventuell etablering av odontologiskkompetansesenter i Trondheim.Det vises også til kap. 705 hvor det er avsattmidler til utvikling av etter- og videreutdanningstilbudfor tannhelsepersonell.Forsøksvirksomhet og utprøving av nyeorganisasjonsmodellerRegjeringen har i Ot.prp. nr. 54 (2001-2002) Omlov om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 omhelsetjenesten i kommunene og i enkelte andre lover(forenkling av statlig regelverk rettet mot kommunesektorenmv.), foreslått å oppheve kap. 3 i lovom tannhelsetjenesten. Det betyr at bestemmelserom intern organisering, ledelse og administrasjonforeslås opphevet. Forslaget innebærer at fylkeskommunenevil stå fritt når det gjelder hvordan devil ivareta sitt ansvar for å sørge for tannhelsetjenesteretter tannhelsetjenesteloven og organisereden fylkeskommunalt eide tannhelsetjenesten. Fylkeskommunenestår slik sett fritt til å kjøpe· tjenesterfra private. Helsedepartementet vil støtte enkelteforsøksordninger som prøver ut nye modeller fororganisering av drift av offentlig tannhelsetjeneste,herunder bruk av private tannhelsetjenester. Helsedepartementethar innenfor årets budsjett gjort omdisponeringerslik at støtte til slik forsøksordningkan økes.Framtidig finansieringssystem forspesialisthelsetjenestenUtvalget som er nedsatt for å utrede framtidig finansieringssystemfor spesialisthelsetjenesten foreslåsfinansiert over bevilgningene på kap. 701 post21.SammenfatningSamlet foreslås bevilgningen økt med 0,4 mill. kroner.Post 50 Norges forskningsrådI tillegg til bevilgningen under denne posten gis detogså bevilgning til Norges forskningsråd under

2001-2002 St.prp. nr. 63 55Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002kap. 739 post 50. Det foreslås nå at bevilgningen tilforskningsrådet samles på en post. Hensikten er ågi en bedre oversikt over forskningsinnsatsen, ogse de ulike satsingene mer i sammenheng. En sammenslåingvil også innebære at Helsedepartementetopptrer mer koordinert overfor Norges forskningsråd.Posten foreslås derfor økt med 37,4 mill. kronermot tilsvarende reduksjon under kap. 739 Andre utgifterpost 50 Norges forskningsråd.Kap. 705 Kursvirksomhet og stipendierHelsedepartementet har foretatt en ny gjennomgangav tiltak og finansieringsbehov innen handlingsplanenfor helse- og sosialpersonell. Det leggesstørre vekt på en styrking av tannhelsetjenesten,herunder oppstart av tilleggsutdanning vedUniversitetet i Oslo for tannleger fra land utenforEØS, utdannings- og kvalifiseringstiltak for å bedrerekrutteringen til helsetjenesten med egne kvalifiseringsprogramfor innvandrere, samt for ufaglærtarbeidskraft. For nærmere omtale av tannhelsetjenesten,se kap. 701.21 Gf. også post 73 under).Regjeringen vil i St.prp. nr. 1 (2002-2003) kommetilbake med en samlet plan for rekruttering avhelsepersonell.Post 60 Rekruttering m. m. av helsepersonellHelsedepartementet ønsker å styrke innsatsen innenutdanning og kvalifiseringstiltak. Bevilgningenforeslås derfor redusert med 2 mill. kroner mot tilsvarendeøkning under kap. 705 post 61.Post 61Utdanningstiltak, turnustjeneste mv.Helsedepartementet foreslår å øke bevilgningen tilutdannings- og kvalifiseringstiltak med 2 mill. kronerfor å bedre rekrutteringen til helsetjenesten.Midlene foreslås benyttet til å utvikle et programfor kvalifisering av innvandrere til arbeid i helsesektorenog til kvalifiseringsprogram for ufaglærte.Som ledd i styrkingen av den offentlige tannhelsetjenestenforeslås det også å gi tilskudd til kurs i folkehelsearbeidfor tannhelsepersonell og forsøkskursmed videreutdanning for tannpleiere.Post 73 Bedriftsinterne videreutdanningerDet foreslås at bevilgningen settes ned med 10,3mill. kroner til finansiering av andre prioriterte tiltak.Kap. 706 Sosial- og helsedirektoratetPost 01DriftsutgifterOmorganiseringen av den sentrale helse- ogsosialforvaltningDet vises til omtale under kap. 700 Helsedepartementetvedrørende hovedmål for omorganiseringenav den sentrale sosial- og helseforvaltning. ISt.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det varslet at Sosial- oghelsedepartementet ville komme tilbake til ytterligerebudsjettmessige implikasjoner av omorganiseringenav den sentrale sosial- og helseforvaltning iRevidert nasjonalbudsjett 2002.Budsjettforslaget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) ogbevilgningen for 2002 for Sosial- og helsedirektoratetvar knyttet til de etater som nå er blitt en del avSosial- og helsedirektoratet.Opprettelsen av Sosial- og helsedirektoratet innebærerogså at vesentlige oppgaver er overført fraStatens helsetilsyn, tidligere Statens institutt for folkehelse,Sosialdepartementet og Helsedepartementettil direktoratet. Disse funksjonene er for detmeste knyttet til iverksetting av sosial- og helsepolitikken.Totalt medfører en samling av disse aktivitetenei direktoratet en ressursoverføring på 108,9mill. kroner i 2002. Beløpet dekkes ved tilsvarendereduksjoner over kap. 600 Sosialdepartementetpost 01 (13 mill. kroner), kap. 614 Utvikling av sosialtjeneste,tiltak for rusmiddelmisbrukere post 21(3,4 mill. kroner), post 63 (4 mill. kroner), kap. 676Kompetansesenter for funksjonshemmede post 70(6,5 mill. kroner), kap. 700 Helsedepartementetpost 01 (19,6 mill. kroner), kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstituttpost 01 (11,1 mill. kroner) og kap. 708Statens helsetilsyn post 01 (51,3 mill. kroner), jf.også omtale under disse kapitler.Overordnet mål for direktoratet er god helse ogsosial trygghet. Direktoratet arbeider med utformingav endelig målstruktur, strategier og hovedprioriteringerfor etaten. Det vil bli gitt en omtale avdette i statsbudsjettet for 2003.Kombinasjonen av integrering av tidligere enheterog gjennomføring av flytteprosesser fører tilekstraordinære engangskostnader knyttet til flyttingog investering i IKT.For direktoratet er det nødvendig å etablere enny IKT-struktur. Etaten kan ikke basere sin aktivitetpå de ulike IT-plattformer som eksisterte i detidligere 12 etater og enheter. Det vises også til omtaleunder kap. 732 post 32 om å nytte midler innenforrammen av tiltaksplanen for elektronisk samhandlingi helse- og sosialsektoren.Det foreslås bevilget 10 mill. kroner til delfinansieringav engangskostnadene til IKT og flytting.Forslaget forutsetter at direktoratet i tillegg gjen-

56 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002nornfører betydelige effektiviserings- og innsparingstiltakfor å dekke ytterligere kostnader til dette,herunder å holde ledige stillinger ubesatt i 2002.Styrking av tilsyn og forvaltning av områdetmedisinsk utstyrHendelsene knyttet til bruk av produktet Dent-O­Sept har tydeliggjort et behov for styrking av forvaltningav og tilsyn med regelverket for medisinskutstyr. Det vises til helseministerens redegjørelsefor Stortinget 25. april 2002.Arbeidsområdet består av å forvalte regelverketfor medisinsk utstyr, samt å ivareta de forpliktelsersom Norge har på dette området. EØS-avtalen hargitt Norge de samme rettigheter og plikter somEU-landene når det gjelder krav til medisinsk utstyr.Det norske regelverket bygger på de europeiskedirektivene for medisinsk utstyr. Før markedsføringmå det foretas en vurdering av om produkteter i samsvar med kravene i det aktuelle direktiv -som bevis på samsvar kan merket CE påføres. Forde tre. høyeste av i alt fire risikoklasser må produsentenhyre en uavhengig tredjepart - et såkalt tekniskkontrollorgan for medisinsk utstyr - til å kontrolleresamsvar med kravene. For medisinsk utstyri den laveste risikoklassen (risikoklasse D,samt for individuelt tilpasset utstyr, er det produsentenselv som vurderer og erklærer samsvar meddirektivets krav.Tilsynet med produsenter av utstyr i risikoklasseI bør prioriteres langt sterkere. Mottatte meldingerom alvorlig svikt har blitt fulgt opp, men utoverdette har myndighetene ikke hatt kapasitet til å følgeopp disse produktene. Det er imidlertid blittklart at det, til tross for regelverket, markedsføresen del CE-merkede produkter som ikke holder mål,eller som av andre grunner ikke skulle ha vært CEmerket.Behovet for aktiv markedsovervåking for å påseat norske produkter holder mål, ivaretas ikke meddagens bemanning. Årlige merutgifter vil utgjøre2,9 mill. kroner, mens merutgiftene for 2002 anslåstil 1,8 mill. kroner.Bevilgningen foreslås forhøyet med 1,8 mill.kroner.Implementering av EUs barnematdirektivRegjeringen har ut fra en helhetsvurdering gått innfor, med forbehold om Stortingets samtykke, å innlemmebarnematdirektivet i EØS-avtalen. Samtidigskal det iverksettes flere skjerpende tiltak for overvåkingog kontroll med barnemat og informasjonom spedbarnsernæring til helsepersonell og foreldre.Barnematdirektivet, som åpner for beriking avbarnemat med vitaminer, mineraler og aminosyrer,ble vedtatt i EU i 1996. Fra EUs side har det lengevært forutsatt at direktivet skal gjelde for hele EØSområdet.Fra Regjeringens side har det vært lagt storvekt på å finne en løsning som ivaretar de helsemessigeaspektene i denne saken. Av hensyn tilEØS-samarbeidets viktighet for Norge og det framtidigesamarbeidet med EU om mattrygghet, hardet samtidig vært viktig å finne en løsning som erakseptabel for EU-siden.Sosial- og helsedirektoratet og Statens næringsmiddeltilsynhar utarbeidet forslag til tiltak. For å fåarbeidet raskt i gang og få til nødvendig intensitetog fremdrift i arbeidet, anses det som nødvendigmed ekstra ressurser i de første årene. Tiltakenebør sikres en ressursramme på 7 mill. kroner i perioden2002-2004. I tillegg vil institusjonene bidramed ca. 9 mill. kroner over sine ordinære budsjetttil relevante tiltak som uansett ville blitt gjennomført.Til sammen settes av ca. 16 mill. kroner overperioden.Elementene i arbeidet vil være:- Å sikre oversikt over sammensetning av barnematprodukterpå det norske marked, blant annetgjennom utvikling og drift av system formeldeplikt for produktene til Statens næringsmiddeltilsyn- Kostholdsundersøkelser blant spedbarn/ småbarn- Nødvendig revisjon av anbefalinger for spedbarnsernæringog utarbeidelse av nye kostråd,herunder spesielle anbefalinger om tran- Kompetanseheving/materiell til helsepersonell,spesielt ved helsestasjonene- Informasjonsvirksomhet til småbarnsforeldreog andre nøkkelgrupper- Kontakt med industrien angående berikingspraksis- Det vises til kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsynpost 01.Bevilgningen foreslås økt med 1,15 mill. kroner i2002.SammenfatningSamlet foreslås bevilgningen økt med 121,9 mill.kroner.

2001-2002 St.prp. nr. 63 57Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap. 3706 Sosial- og helsedirektoratetPost 02 Salgs- og leieinntekterOmorganisering av den sentrale helse- ogsosialforvaltningenDet foreslås at Sosial- og helsedirektoratet overtaransvaret for å autorisere helsepersonell (fra Statenshelsetilsyn). Driftsutgiftene er innarbeidet i forslagetunder kap. 706 Sosial- og helsedirektoratet omoverføring av midler fra Statens helsetilsyn (kap.708). Til dette tiltaket er det videre under kap. 3708budsjettert med 10 mill. kroner i inntekter. Som følgeav flytting av denne oppgaven til direktoratet foreslåsdenne inntekten nå budsjettert under denneposten.Bevilgningen foreslås økt med 10 mill. kroner.Kap. 707 Nasjonalt folkehelseinstituttStatus for arbeidet med å etablere målstruktur ogstrategierInstituttet har prioritert arbeidet med å utvikle målstruktur,strategier og prioriteringer for den nye institusjonen.Deler av dette arbeidet er fullført, mendet endelige resultatet vil først foreligge i slutten avåret.Om målstrukturenNasjonalt folkehelseinstitutt skal arbeide for å bedrebefolkningens helse ved å fremskaffe kunnskapom hvordan folkehelsen utvikler seg og hvilke forholdsom påvirker helsen. Instituttet skal formidlekunnskap og gi råd om hvordan man kan fremmehelse og forebygge sykdom og helseskade, og tilbytjenester som kan bidra til dette.For å kunne fylle denne funksjonen kreves detinngående kompetanse på en rekke høyt spesial~serteområder og evne til å omsette kunnskapen tdråd som beslutningstakere, helsetjeneste og allmennhetkan nyttiggjøre seg. Denne kompetansenkan Folkehelseinstituttet bare opparbeide ved å driveforskning på høyt nivå og samarbeide nært medledende fagmiljøer internasjonalt.Det overordnede målet for Folkehelseinstitutteter å bedre helsetilstanden i befolkningen. For åoppnå dette, har instituttet definert tre hovedmålfor sin virksomhet:Hovedmål 1: God oversikt over helseforholdene ibefolkningenHovedmål 2: Solid kunnskap om forhold som påvirkerhelsenHovedmål 3: Nyttige råd og tjenester som kan føretil bedre helseUnder hvert av disse målene vil det i løpet av åretbli utarbeidet delmål og konkrete planer for hvordaninstituttet skal legge opp sitt arbeid for å nå målene.Dette vil bli fullført i løpet av høsten 2002.Om strategier og hovedprioriteringerFolkehelseinstituttet har ansvar for tre fagområder:smittevern, miljømedisin og epidemiologi (epidemiologiomfatter i denne forbindelse helseundersøkelserog helseregistre). Disse tre fagområdene ertydeliggjort i organisasjonsstrukturen ved at det eropprettet egne divisjoner for hver av dem.En av de store gevinstene ved omorganiseringener at fem av landets seks sentrale helseregistre,alle de regionale helseundersøkelsene med tilhørendebiologiske prøver og flere av de største befolkningsbaserteforskningsprosjektene i landet, erblitt samlet under en ledelse. Folkehelseinstituttetvil samarbeide med det øvrige forskningssystemetom å utnytte de helt spesielle mulighetene som disseressursene gir for forskning nasjonalt.Post 01DriftsutgifterOmorganisering av den sentrale helse- ogsosialforvaltningenBevilgningen foreslås redusert med 11,1 mill. kronersom følge av at oppgaver og personell er overførtSosial- og helsedirektoratet. Videre foreslås bevilgningenøkt med 2,8 mill. kroner i forbindelsemed at instituttet overtar ansvaret for Abortstatistikken,Dødsårsaksregisteret og Systemet for vaksinasjonskontroll(SYSVAK) mot tilsvarende reduksjonunder kap. 708 Statens helsetilsyn post 01Driftsutgifter.Posten foreslås videre styrket med 5 mill. kronerfor å dekke ekstraordinære utgifter i forbindelsemed etableringen av instituttet. Flytte- og etableringskostnadeneved sammenslåingen av SHUS ogFolkehelsa har blitt større enn forventet, bl.a. pga.økte husleieutgifter, utgifter til bygningsmessigeendringer og økt beredskap og generelle administrativeinvesteringer. Nasjonalt folkehelseinstitutter likevel i en svært vanskelig budsjettmessig situasjon.Det forslaget som her legges fram, forutsetterat instituttet gjennomfører en omstillingsprosesssom også vil innebære nedbemanning.Bevilgningen foreslås redusert med 3,3 mill.kroner i 2002.Medisinsk fødselsregisterMedisinsk fødselsregister har frem til 1.1.2002 værtet samarbeidsprosjekt mellom Sosial- og helsedepartementetved Folkehelsa, Universitetet i Ber-

58 St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002gen, Stiftelsen Universitetsforskning Bergen (Unifob)og Haukeland sykehus. Som en følge avomorganiseringenav den sentrale statlige helseforvaltningen,ble Medisinsk fødselsregister innlemmet iNasjonalt folkehelseinstitutt fra 1.1.2002. I dag erkun mindre deler av fødselsregisterets drift (2,9mill. kroner) finansiert over Helsedepartementetsbudsjett. For å kunne videreføre driften av fødselsregisteretforeslås bevilgningen økt med 2,5 mill.kroner.SammenfatningSamlet foreslås bevilgningen redusert med 0,8 mill.kroner i 2002.Statens helsetilsyn er tillagt et overordnet ansvarfor tilsyn med helse- og sosialtjenestene.En mer rendyrking av tilsynets rolle som tilsynsmyndighetfor disse tjenester innebærer bl.a.at ressurser i Statens helsetilsyn, som var knyttet tiliverksetting av helsepolitikken, er overført til Sosial-og helsedirektoratet I tillegg er det overført administrativtpersonell. Som følge av reorganiseringen,er det også overført oppgaver og personell tilFolkehelseinstituttetSamlet sett innebærer dette at bevilgningenover kap. 708 foreslås satt ned med 54,1 mill. kroner.Helsetilsynet og fylkeslegene skal sikre effektivsaksbehandling i klage- og tilsynssaker. I Stprp. nr.1 (2001-2002) ble det opplyst at gjennomsnittligsaksbehandlingstid ikke skal overstige 5 mnd. hosfylkeslegene og 6 mnd. i HelsetilsynetFor noen klager og tilsynssaker vil gjennomsnittligsaksbehandlingstid i vesentlig grad bli påvirketav den tid som går med til saksbehandling iandre etater enn Statens helsetilsyn og fylkeslegene.I den forbindelse orienteres det om at Helsedepartementeti sitt tildelingsbrev til Statens helsetilsynfor 2002 har lagt til grunn at de saksbehandlingstidersom er presentert i Stprp. nr. 1 (2001-2002) gjelder ekskl. den tid som går med til saksbehandlingi andre etater.Kap. 3708 Statens helsetilsyn ogfylkeslegendePost 02 Gebyrinntekter mv.Det vises til omtale under kap. 3706 post 02.Bevilgningen foreslås satt ned med 10 mill. kroner.Post 21 FormidlingsvirksomhetPrisstigning på programvaksineI løpet av 2001 økte prisen på DT- og BCG-vaksinebetydelig. Dette er vaksiner som Nasjonalt folkehelseinstituttformidler gratis innenfor «barnevaksinasjonsprogrammet». Programmet omfatter devaksiner alle barn får tilbud om gjennom småbarnsoggrunnskolealder. Det finnes ingen andre DTvaksinermed markedsføringstillatelse i Norge. Folkehelseinstituttethar følgelig ikke mulighet til åvelge et alternativt preparatBevilgningen foreslås økt med 6,5 mill. kroner.Kap. 708 Statens helsetilsyn og fylkeslegeneKap. 718 RehabiliteringPost 21 Spesielle driftsutgifterBevilgningen foreslås satt ned med 0,5 mill. kronertil finansiering av andre helsetiltak.Kap. 730 Statlig helsetjenestePost 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehusRemicadeDet vises til omtale under kap. 2751 post 70 legemidlerder det foreslås trygderefusjon for Remicade.Bevilgningen foreslås satt ned med 7,2 mill. kroner.Kap. 732 Regionale helseforetakPost 21 IT og elektronisk samhandling m.m.Den statlige tiltaksplanen for elektronisk samhandlingi helse- og sosialsektoren inneholder fire hovedsatsingsområder.Ett av hovedsatsingsområdeneer knyttet til etablering av publikumstjenester.Formålet er bl.a. at publikum skal gis et helhetligog kvalitetssikret tilbud av offentlig helse- og sosialinformasjonsom samtidig er tilgjengelig for flestmulig.Etableringen av IIIT i Sosial- og helsedirektoratetvil bidra til å følge opp dette hovedformålet Relevanteinvesteringer i direktoratet er knyttet tiletablering og utvikling av direktoratets internetttjenesterog tilrettelegging av elektronisk informasjonfor ulike brukergrupper.Innenfor posten foreslås derfor inntil 8 mill. kronerbenyttet til finansiering av IIIT i Sosial- og helsedirektoratet,jf. også omtale under kap. 706.

2001-2002 St.prp. nr. 63 59Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Postene 71-75 Tilskudd til helse/oretakeneRemicadeDet vises til omtale under kap. 2751 post 70 Legemidlerder det foreslås trygderefusjon for Remicade.Bevilgningene for postene 71-75 foreslås sattned med til sammen 1,3 mill. kroner.Post 71Tilskudd til Helse Sør RHFBevilgningen foreslås satt ned med 480 000 kroner.Post 72 Tilskudd til Helse øst RHFBevilgningen foreslås satt ned med 300 000 kroner.Post 73Tilskudd til Helse Vest RHFBevilgningen foreslås satt ned med 210 000 kroner.Post 74Tilskudd til Helse Midt-Norge RHFBevilgningen foreslås satt ned med 160 000 kroner.Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHFBevilgningen foreslås satt ned med 150 000 kroner.Kap. 739 Andre utgifterPost 21Spesielle driftsutgifterHandlingsplan mot kjønnslemlesteIseDet foreslås bevilget 0,8 mill. kroner til en styrkingav helsesektorens arbeid knyttet til oppfølging avRegjeringens handlingsplan mot kjønnslemlesteIse.Oppfølging av St.meld. nr. 43 (1999-2000)Om akuttmedisinsk beredskapAkuttmeldingen ble behandlet av Stortinget i juni2001, jf. Innst. S. nr. 300 (2000-2001). Meldingentar utgangspunkt i tilrådinger i NOU 1998: 8 Luftambulansetjenesteni Norge og NOU 1998: 9 Hvisdet haster ... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap.I meldingen foreslås en rekke tiltak som tarsikte på å styrke den akuttmedisinske beredskapen.I innstillingen gir Stortinget i hovedtrekk tilslutningtil disse tiltakene, og i tillegg fattes det enrekke tilleggsvedtak i form av romertallsvedtak.I det følgende gis en status for oppfølgingsar~beidet.Akuttmedisinsk kommunikasjon m.m.Førstehjelp-prosjektetSosial- og helsedepartementet ga høsten 2001 Folkehelseinstitutteti oppdrag å evaluere Førstehjelpprosjektet(1996-2001). Prosjektet er et samarbeidmellom ulike offentlige institusjoner, frivillige organisasjoner,privat næringsliv, forsikringsselskap,Utdannings- og forskningsdepartementet og BeIsedepartementet.Opplegget går ut på å øke kunnskapenblant elever i ungdomsskolen fra 8.-10. klassetrinn.Evalueringsrapporten vil foreligge innen utgangenav første halvår 2002.Hjertestarter-prosjektetStortinget har bedt Regjeringen iverksette et opplærings-og utplasseringsprogram for «hjertestartere»(romertallsvedtak I). Helsedepartementet er iferd med å inngå et samarbeid med Stiftelsen norskluftambulanse (SNLA) og Norsk akuttmedisinskkompetansesenter (NAKOS) om iverksettelse av etslikt program.NAKOS ble høsten 2001 tildelt 2 mill. kroner forå utvikle et hjertestansregister som skal brukes ioppfølgingen av hjertestarter-prosjektet. Det foreslås0,5 mill. kroner til program for utplassering ogopplæring av bruk av hjertestartere.Medisinsk nødmeldetjenesteSosialkomiteen har anmodet at det snarest muligskjer en avklaring om fremtid og innhold i den medisinskenødmeldetjenesten. Bakgrunnen er at forslagenei NOU 1998:9 knyttet til medisinsk nødmeldetjenesteikke ble behandlet i akuttmeldingen, fordiJustisdepartementet for tiden leder et utredningsarbeidfor å avklare om det er mulig å forenkleog effektivisere nødmeldetjenesten i sin helhet(brann, politi og helse). Dette utredningsarbeidetvil være avsluttet 1. juli 2002. Konklusjonene fradette arbeidet kan få konsekvenser for den fremtidigemedisinske nødrneldetjeneste, herunder antalletAMK-sentraler. Sosial- og helsedirektoratet erbedt om å følge opp saken når utredningsarbeideter avsluttet.SjøfartsmedisinDet er laget et rundskriv om rutiner for henvendelserfra skip (Rundskriv 156/2001).Helsedepartementet har mottatt søknad ometablering av et kompetansesenter for sjøfartsmedisinfra en arbeidsgruppe ledet av Fylkeslegen i Rogaland.Søknaden ligger til behandling i Sosial- oghelsedirektoratet; og Helsedepartementet vil kommetilbake til saken i forbindelse med statsbudsjettetfor 2003.

60 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kompetansesenter for prehospital akuttmedisinSosialkomiteen sluttet seg i Innst. S. nr. 300 (2000-2001) til forslaget i akuttmeldingen om å oppretteet nasjonalt kompetansesenter for prehospitaleakuttmedisinske tjenester. Senteret skal tilknyttesUniversitetet i Oslo og fungere som et nettverk beståendeav de akuttmedisinske miljøer i helseregionene.Senteret skal videre ha klare forpliktelser til åfungere som et nettverk for helseregionene.Samlet foreslås det 1,2 mill. kroner til Kompetansesenterfor prehospital akuttmedisin. Innenforposten foreslås 0,6 mill. kroner omdisponert til formålet.Bevilgningen foreslås økt med 0,6 mill. kronertil etablering av et kompetansesenter for prehospitalakuttmedisin.Felles forskrift for prehospital akuttmedisinSosialkomiteen sluttet seg til at det ble utarbeideten felles forskrift for prehospitale tjenester, herundermedisinsk nødmeldetjeneste, legevakt i primærhelsetjenestenog ambulansetjenesten (inkl.luftambulansetjenesten). Sosial- og helsedirektoratethar etablert en prosjektgruppe som tar sikte på åferdigstille et utkast til forskrift som vil bli oversendtHelsedepartementet i løpet av høsten 2002.TelemedisinSosial- og helsedirektoratet vil i løpet av 2002 utredehvordan telemedisinske metoder kan brukes innenforakuttmedisin.Forholdet til redningstjenestenSosial- og helsedirektoratet vurderer om det er behovfor å utarbeide funksjonskrav til helsetjenestensrepresentant i ledelsen ved redningssentralene.Det er nedsatt en tverrfaglig arbeidsgruppe forå utrede den organisatoriske forankring og fagligeinnhold av psykososiale støttetjenester, både iakutt- og oppfølgingsfasen etter en ulykke. Resultatenefra dette arbeidet vil foreligge i løpet av våren2002. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å følgeopp dette arbeidet.Akuttberedskap i kommunehelsetjenestenNasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisinSosialkomiteen har bedt Helsedepartementet om åstøtte etablering av et nasjonalt kompetansesenterfor legevaktmedisin, basert på en prosjektskisse utarbeidetav kompetansemiljøet i Bergen. Sosial- oghelsedepartementet tildelte i 2001 midler til et forprosjektfor opprettelse av et slikt senter, og harfulgt opp med tilskuddsmidler i 2002, jf. statsbudsjettetskap. 705, post 60.Interkommunale legevakts entra lerStortinget har anmodet Regjeringen om å gjennomgåde økonomiske konsekvensene av etablering avinterkommunale legevaktsentraler ut fra målsetningenom at kommunene får dekket sine merkostnadertil en slik etablering, og at kommunene kan nyttiggjøreseg økonomiske rasjonaliseringsgevinsterav det interkommunale legevaktsamarbeidet.Helsedepartementet vil gjennom et eksterntoppdrag se nærmere på utgiftsfordelingen mellomkommune, trygd og ambulansetjeneste i de gjennomførteprosjektene. Helsedepartementet vilkomme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettetfor 2003.AmbulansetjenestenKrav til tomannsbetjening av ambulansebilerSosialkomiteen har sluttet seg til at det skal innføreskrav om tomannsbetjening av ambulansebilersom hovedregel, med mulighet for dispensasjon forenmannsbetjening for de ambulansene med minstaktivitet. Betingelsen er at det etableres avtaler omfast ledsagertjeneste med for eksempel sykehjemeller primærhelsetjeneste. Kravet vil inngå i forannevnteutkast til felles forskrift for prehospitalakuttmedisin som utarbeides av Sosial- og helsedirektoratetog planlegges ferdigstilt i løpet av høsten2002.Kompetansekrav for ambulansepersonellSosialkomiteen har sluttet seg til at det innføreskrav til kompetanse for ambulansepersonell, dvs. atminst en av ambulansepersonellet må ha fagbrevog den andre akuttmedisinsk- og pleiefaglig kompetansepå nivå med det som er angitt i NOU 1976:2.Det legges opp til en overgangsordning for fagbrevpå 6 år, og en ytterligere dispensasjonsordningpå inntil 3 år for tjenester som av særlige årsakerikke har klart dette kravet. Kravet vil inngå iforan nevnte utkast til felles forskrift for prehospitalakuttmedisin.Særskilte kompetansekrav for frivillige mannskaperStortinget har bedt Regjeringen utarbeide særskiltekompetansekrav til frivillige mannskaper som er

2001-2002 St.prp. nr. 63 61Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002engasjert i ambulansetjeneste/ suppleringstjenestefor eksempel ved idretts- og kulturengasjementerog ulike redningsaksjoner (romertallsvedtak ID.Sosial- og helsedirektoratet vil innarbeide ogsådette kravet i foran nevnte utkast til felles forskriftfor prehospital akuttmedisin.Responstid for ambulansebilerStortinget har bedt Regjeringen legge frem forStortinget en økonomi- og tidsplan for styrking avambulansetjenesten som bygger på akuttutvalgets(NOU 1998:9) forslag til responstider (romertallsvedtakIll).Akuttutvalgets forslag er:- Akuttoppdrag: 12 minutter for 90 prosent av befolkningeni byer og tettsteder og 25 minutterfor 90 prosent av befolkningen i grisgrendtestrøk.- Hasteoppdrag: 30 minutter for 90 prosent av befolkningeni byer og tettsteder og 40 minutterfor 90 prosent av befolkningen i grisgrendtestrøk.Sosial- og helsedepartementet ga høsten 2001 SIN­TEF i oppdrag å evaluere de økonomiske konsekvensenedersom slike krav blir besluttet. SINTEFavleverte sin rapport «Økonomiske konsekvenserav nye krav til responstider i ambulansetjenesten» imars 2002.SINTEF konkluderer med at nye krav ihht.akuttutvalgets forslag vil gi en årlig kostnadsøkningpå 224 mill. kroner for landet i sin helhet.Kostnadsøkningen inkluderer alle typer driftskostnader(personell, investeringer, leie av lokaler oglignende).Helsedepartementet vil komme tilbake til sakeni statsbudsjettet for 2003.FødselsomsorgStortinget har bedt Regjeringen om å iverksette fleretiltak innen fødselsomsorgen, herunder:- Gjøre Statens helsetilsyns nivåinndeling for fødselsomsorgengjeldende for planleggingen ogorganiseringen av fødselsomsorgen (romertallsvedtakIV)Opprette et nasjonalt råd for fødselsomsorgenmed flerårig funksjonstid som skal bistå i omstillingsprosessen,kvalitetssikring og evalueringav drift i forbindelse med organisering avdesentralisert og differensiert fødselsomsorg(romertallsvedtak V)Fremme forslag til lovfesting av trygderefusjonfor svangerskapskontroll utført av jordmor i privatså vel som offentlig virksomhet (romertallsvedtakVI)- Sørge for at kvinner som har lang vei til fødeavdelingsikres en forsvarlig følgetjeneste medjordmor- Vurdere omfanget av, og innholdet i, den lovpålagtejordmortjenesten.Det er nå etablert et nasjonalt råd for fødselsomsorgtilknyttet Sosial- og helsedirektoratet og rådeter i gang med sitt arbeid. På nasjonalt nivå skal rådetbistå de regionale helseforetakene. Rådet skalmed utgangspunkt i Helsetilsynets rapport «fagligekrav til fødeavdelinger» fra 1997 tilby råd og veiledningi forbindelse med lokale omstillingsprosesser,samt utarbeide informasjonsmateriell. Rådets kontaktmot virksomheter og lokale fagmiljøer vil skjegjennom foretakene. Videre skal Sosial- og helsedirektoratetutrede faglige og organisatoriske forutsetningerog implikasjoner aven lovfesting av trygderefusjonfor svangerskapskontroll utført av jordmori privat så vel som offentlig virksomhet. Helsedepartementettar sikte på at saken skal ferdigbehandleshøsten 2002.NyfødtmedisinStortinget har bedt Regjeringen om på egnet måtelegge fram en sak med konkrete tiltak for å bedresituasjonen i nyfødtomsorgen senest våren 2002(romertallsvedtak VII).Bakgrunn for saken var kapasitetsproblemerved nyfødtavdelingene på Ullevål sykehus og Rikshospitalethøsten 1999, som medførte at enkelte fødendemåtte sendes til andre regioner, og i noen tilfellertil Sverige. Arbeidsgrupperapporter og høringsuttalelserviste at situasjonen også var vanskeligi de øvrige helseregioner.Helsedepartementet har fulgt opp saken med tohovedtiltak:1. Faglig utvalgPå oppdrag fra Helsedepartementet nedsatte Statenshelsetilsyn et faglig utvalg i 2000 for å oppsummereeksisterende nasjonal og intemasjonallitteraturinnen fagfeltet nyfødtmedisin, og komme medomforente forslag til organisering og faglige krav.Utvalget avleverte rapporten «Nasjonal plan fornyfødtmedisin» i november 2001. Her går det fremat et av hovedproblemene i nyfødtomsorgen er sykepieierbemanningen,og det gjelder både antallstillinger, vakanser og en stor andel urutinerte sykepleiere.Helsedepartementet har lagt til grunn oger inneforstått med at de regionale helseforetakene

62 St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002prioriterer en styrking av nyfødtomsorgen, jf. egenproposisjon om sykehusøkonomien.Utvalget fremmer også en rekke forslag til retningslinjerog normer for bl.a. helsepersonellbemanning,kompetanse, antall senger, romarealer,og medisinsk teknisk utstyr. Helsedepartementethar bedt direktoratet om å vurdere forslagene, herunderberegne de økonomiske konsekvensene.Helsedepartementet vil komme tilbake til saken iforbindelse med statsbudsjettet for 2003.2. VidereopplæringDet ble igangsatt et prosjekt i 2000 for videreopplæringav sykepleiere til nyfødt/intensivavdelingerved region- og sentralsykehus.Prosjektet for videreopplæring av sykepleieretil nyfødt/intensivavdelinger ble videreført i 2001.Det ble totalt tildelt 8,4 mill. kroner, fordelt med 2,4mill. kroner til et samarbeidsprosjekt mellom HelseregionSør og øst og 2 mill. kroner hver til de øvrigehelseregioner. Fra og med 2002 ligger ansvaretfor oppfølging av prosjektet til Sosial- og helsedirektoratet.Helseregionene har organisert tiltaket som modulermed kombinert teori og praksis. Det har totaltdeltatt 268 sykepleiere: 203 sykepleiere fra Helseregionøst og Sør, 24 sykepleiere fra HelseregionMidt, 23 sykepleiere fra Helseregion Nord og 18 sykepleierefra Helseregion Vest. Evalueringer harvist at tiltaket i hovedtrekk har vært meget vellykket.SammenfatningDet foreslås samlet en økning på 1,9 mill. kronerover denne posten. Beløpet er knyttet til Regjeringenshandlingsplan mot kjønnslemlesteIse, hjertes-­tarterprosjektet og etablering av kompetansesenterfor prehospital akuttmedisin.Post 50 Norges forskningsrådDet vises til omtale under kap. 701 post 50. Postenforeslås redusert med 37,4 mill. kroner.Post 72 Tilskudd til Norsk PasientskadeerstatningØkt utbetalingSom følge av økte utbetalinger foreslås bevilgningenøkt med 3,6 mill. kroner.Utvidelse av den midlertidige ordningen medpasientskadeerstatningHelsedepartementet viser til saken vedrørendebakterieinfiserte Dent-O-Sept-munnpensler. Det eri munnpenslene, produsert av Snøgg industrier,funnet pseudomonas bakterier. Penslene har værtbenyttet i pleie av alvorlig syke pasienter på sykehus.De har også vært benyttet i aldershjem, sykehjemog i hjemmesykepleien.Det må legges til grunn at et betydelig antall pasienterkan ha blitt smittet. Hos pasienter medsvekket immunforsvar kan bakterien føre til alvorlighelseskade og dødsfall.I 1987 ble det vedtatt at Justisdepartementetskulle utrede spørsmålet om å lovfeste et objektivtansvar for pasientskader. I påvente av loven ble detetablert en midlertidig ordning med pasientskadeerstatningfor pasienter ved offentlige somatiske sykehusog deres poliklinikker, basert på en avtalemellom staten og landets fylkeskommuner om vilkårfor erstatning, om finansiering, saksbehandlingmv. Ordningen ble gitt virkning fra 1. januar 1988.Fra 1. juli 1992 ble det gitt tilsvarende regler forkommunelegetjenesten og kommunal legevakt ogoffentlige psykiatriske sykehus og poliklinikker.Erstatningsordningen administreres av NorskPasientskadeerstatning som igjen administreres avKommunal Landspensjonskasse.Stortinget vedtok i juni 2001 en lov om erstatningved pasientskader; lov 15. juni 2001 nr. 53 ompasientskader mv. Det tas sikte på at loven skal tre ikraft 1. januar 2003. Det følger av lovens overgangs-­bestemmelse at loven gjelder for skader som ervoldt etter lovens ikrafttredelse. Eldre skader behandlesetter loven, men slik at erstatningskravetavgjøres etter reglene for den midlertidige erstatningsordningen.Ordningen ble frem til 2002 finansiert gjennomtilskudd fra staten og fylkeskommunene. Den finansieresnå gjennom tilskudd fra staten. Norsk Pasientskadeerstatningsender ut årlige innbetalings-­krav basert på forventet verdi av skademassen somer konstatert, men ikke nødvendigvis utbetalt.Reglene for den midlertidige ordningen byggerpå et «objektivisert» ansvarsgrunnlag, mens hovedregelenetter alminnelige erstatningsrettslige reglerer at det må foreligge skyldansvar.Erstatning etter ordningen utmåles etter bestemmelsenei lov 13. juni 1969 nr. 26 omskadeserstatning(skadeserstatningsloven). Oppreisning etterskadeserstatningsloven § 3-5 utbetales imidlertidikke ut over 20 000 kroner.Ifølge sykehushygienisk ekspertise befinner risikopasientenefor alvorlig pseudomonasinfeksj0-ner seg i hovedsak på intensivavdelinger i sykehus.Helsedepartementet viser imidlertid til at en ikkekan se bort fra at også beboere i aldershjem ogsykehjem og pasienter i hjemmesykepleien kan værepåført skade på grunn av bakterien.

2001-2002 St.prp. nr. 63 63Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Helsedepartementet mener at det er av vesentligbetydning å sikre disse det samme erstatningsrettsligevern som sykehuspasienter som mener åvære påført slik skade, og ønsker derfor å utvideden midlertidige ordningen til å omfatte pasientersom er blitt smittet ved bruk av Dent-O-Sept ved offentligfinansierte tjenester i aldershjem, sykehjemog i hjemmesykepleien.Krav fra pasienter smittet av Dent-O-Sept vilmedføre ekstra kostnader for Norsk Pasientskadeerstatning,både i form av administrasjonskostnaderog erstatningsutbetalinger.N år det gjelder pasienter som er blitt smittet vedbruk av Dent-O-Sept i sykehus, vil Norsk pasientskadeerstatningi første omgang kunne bruke av likvidemidler. Disse midlene må imidlertid tilbakeføres.Det vises til forslag til romertallsvedtak.Post 76Tilskudd til RIT 2000, kan over/øresUtbygging av ny universitetsklinikk i TrondheimVed behandling av St.prp. nr. 1 (2001-2002) Sosialoghelsedepartementet ble det bevilget 445,6 mill.kroner for 2002 til utbygging av ny universitetsklinikki Trondheim. Videre er det som følge av mindreforbruki prosjektet overført 25,5 mill. kroner fra2001 til 2002. Bevilgningen skal dekke investeringskostnadertil utbyggingsprosjektet, FoU-kostnader,samt kostnader forbundet med den statlige oppfølgingenav prosjektet. I St.prp. nr.1 (2001-2002) bledet orientert om usikkerhet rundt bevilgningsbehovetfor 2002, og det ble fremhevet at valg av stedsalternativog eventuelt tidspunkt for byggestart villevære avgjørende for reelt budsjettbehov i 2002.Dette ligger nå til behandling i Stortinget, jf. St.prp.nr. 53 (2001-2002) Ny universitetsklinikk i Trondheim.Byggestart vil ikke kunne skje før tidligst november2002. Dette innebærer at disponibelt beløplangt overstiger utbyggingsprosjektets reelle behovfor inneværende år. På denne bakgrunn foreslåsbevilgningen redusert med 147,0 mill. kroner.Som følge av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenestenhar staten ved det regionale helseforetak,Helse Midt-Norge RHF, overtatt ansvaret forden videre utbyggingen av universitetsklinikken. Iarbeidet med å avvikle revidert avtale Gf. St.prp. nr.1 Tillegg nr. 4 (1999-2000)) som ligger til grunn forutbyggingen og Sør-Trøndelag fylkeskommunesrolle tilknyttet utbyggingsprosjektet, er det foretattet sluttoppgjør mellom staten og fylkeskommunen.I dette arbeidet er det utarbeidet et regnskap forhele prosjektperioden som inkluderer en avregningav departementets a-konto utbetalinger mot faktiskpåløpte kostnader i prosjektet. Manglende framdriftog mindreforbruk i utbyggingsprosjektet harmedført at departementets forskuddsbetalinger harvært høyere enn hva faktisk forbruk tilsier, og detutarbeidede prosjektregnskapet viser at departementethar et tilgodehavende på 53,6 mill. kroner.Prosjektregnskapet, hvor departementets tilgodehavendefremkommer, er bekreftet av fylkesrevisor,men er ennå ikke behandlet i fylkestinget i Sør­Trøndelag. Beløpet foreslås inntektsført under kap.3739, ny post 04 Tilbakebetaling fra Sør-Trøndelagfylkeskommune.Kap. 3739 Behandlingsreiser til utlandetm.m.Post 04(Ny) Tilbakebetaling /ra Sør-TrøndelagfylkeskommuneDet vises til omtale under kap. 739, post 76 Tilskuddtil RIT 2000 om tilbakebetaling av 53,6 mill.kroner fra Sør-Trøndelag fylkeskommune til staten.Kap.2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenestenPost 72 Refusjon tannlegehjelpRefusjonsordning for pasienter som lider avperiodontitt - TrygdebudsjettetI St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) ble det foreslåttinnført en utvidet trygderefusjon for utgifter tilbehandling av periodontitt med virkning fra 1. mai2002. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Budsjettinnst. S. nr. 11 (2001-2002). Dagens refusjonstaksterforeslås økt innenfor den gitte økonomiskerammen, og stønaden forutsettes gitt uten krav omtrygdens forhåndsgodkjenning. Nye refusjonssatsergjelder for behandling utført fra og med 1. mai2002. Stønad til rehabilitering vil bli vurdert etter atdet er innhentet mer dokumentasjon om behandlingsbehovog økonomiske konsekvenser ved dette.Kap. 2751 Medisiner mv.Post 70 LegemidlerEffektivisering av blåreseptordningenVed behandlingen av statsbudsjettet for 2002 fattetStortinget følgende vedtak Gf. Budsjett-innst. S. nr.11 (2001-2002) romertallsvedtak VIII):«Stortinget ber Regjeringen endre dagens saksbehandlingsrutinerfor søknader om refusjonfor legemidler på blå resept slik at behandlingstidenav disse blir i tråd med EØS-avtalens frister».

64 St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Med bakgrunn i dette vedtaket og tilsvarendemerknader fra tidligere budsjettbehandlinger, harHelsedepartementet startet et arbeid med å gjennomgåsaksbehandlingsrutinene for blåreseptordningen.Gjennomgangen omfatter bl.a. kriterier forblåreseptopptak, rollefordeling mellom Statens legemiddelverkog Helsedepartementet i saksbehandlingen,tidsfrister i refusjonssaker på blå resept,eventuell innføring aven blåreseptnemnd, begrunnelsefor vedtak i refusjonssaker og offentliginnsyn. Det tas sikte på å sende et endringsforslagpå høring før sommeren 2002.Legemidlet RemicadeVed behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) vedtokStortinget følgende Gf. Budsjett-innst. S. nr. 11(2001-2002), romertallsvedtak VI):«Stortinget ber Regjeringen sørge for at kostnadeneved bruk av legemidlet Remicade dekkesav blåreseptordningen».Vedtaket forutsetter at det gjøres endringer ifolketrygdloven, og en egen lovproposisjon vil blifremmet i mai slik at Stortinget kan behandle lovforslagetsammen med Revidert nasjonalbudsjett2002. En endring som innebærer trygderefusjon avlegemidlet Remicade, vil kunne tre i kraft fra 1. oktober2002. De budsjettmessige konsekvenser avforslaget blir behandlet i denne proposisjonen. Detvises ellers til den varslede lovproposisjonen for ennærmere drøfting og vurdering av ulike sider vedlovforslaget og for en gjennomgang av høringsuttalelsersom er avgitt.Sykehusene får i dag refundert ca. 55 pst. av legemiddelutgiftenegjennom ordningen med innsatsstyrtfinansiering (ISF). Resten av kostnadenemå sykehusene få dekket av basisbevilgningen tilde regionale helseforetakene. Forslaget om trygderefusjonvil innebære at sykehusene får refunderten større andel av legemiddelutgiftene enn idag. Det antas at dette vil medføre en økning på ca.300 pasienter som får slik behandling, og utgifteneunder denne budsjettposten anslås som følge avdette å øke med 5,5 mill. kroner i 2002.Sykehusene vil isolert sett få økte kostnader utoverlegemiddelutgifter til behandling av 300 flerepasienter. Disse kostnadene forutsettes dekket innenforbevilgningsrammene for sykehussektoren.Omleggingen nødvendiggjør i tillegg flytting avbudsjettmidler fra bevilgningene til sykehus (kap.730 post 70 og 732 postene 71-75) til kap. 2751 post70. Denne budsjettekniske flyttingen foreslås gjennomførtslik at sykehusene skal være økonomisk likestiltetteromleggingen, gitt at de behandler detsamme antallet pasienter som tidligere. Basert påpasientdata fra sykehusene (DRG-grupper der Remicadeer registrert) og omsetningstall for legemidletRemicade, legges det for disse beregningenetil grunn at ca. 500 pasienter vil være under behandlingmed Remicade på gjennomføringstidspunktet.Det er knyttet en viss usikkerhet til dettetallet.Sykehusene har i dag økonomiske insentiver tilå fremforhandle rabatter på legemidler som sykehuseneselv må dekke innenfor sine budsjetter.Gjennom Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS)har sykehusene oppnådd til dels betydelige rabatter.Dette har gitt rom for å styrke pasienttilbudetpå andre områder. Ved 100 pst. refusjon bortfallerdette økonomiske insentivet for sykehusene til åpresse ned innkjøpsprisen, og behandlingskostnadenefor det offentlige vil samlet sett kunne øke.For til en viss grad å motvirke et slikt mulig uheldigutslag av omlegging til trygderefusjon for legemidletRemicade, foreslås det en refusjonspris på 70pst. av veiledende utsalgspris. På den måten vil sykehusenefortsatt ha et økonomisk insentiv til åfremforhandle rabatt på innkjøpspris. Uttrekket frabasisbevilgningen og fra ISF-ordningen i 2002 gjøresimidlertid slik at sykehusene beholder inntekterslik at de er økonomisk likestilt før og etter omleggingen,gitt at de behandler like mange pasientersom før.Bevilgningen foreslås satt opp med 14 mill. kroner.Til delvis dekning av dette beløpet er 7,2 mill.kroner foreslått overført fra kap. 730 post 70 og 1,3mill. kroner fra kap. 732 postene 71-75. Netto budsjettvirkningav forslaget er 5,5 mill. kroner, tilsvarendemerkostnader ved flere pasienter.Legemidlene Aricept, Reminyl og ExelonVed behandlingen av St.prp. nr. 1 (2001-2002) vedtokStortinget følgende Gf. Budsjett-innst. S. nr. 11(2001-02) romertallsvedtak VID:«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse medRevidert nasjonalbudsjett for 2002 sørge for atAlzheimer-medisinen Aricept gis med refusjonetter blåresept-forskriftens § 9.»Helsedepartementet legger til grunn at Stortingeti sitt vedtak forutsatte refusjon ikke bare for Aricept,men også til de antatt likeverdige preparateneExelon og Reminy!. Det foreslås derfor å inkluderedisse legemidlene i blåreseptforskriften § 9 medvirkning fra 1. juli i år.Statens legemiddelverk (SL V) har tilrådd refusjonetter § 10 a etter nærmere definerte kriterier.Dette forutsetter at legen søker om trygderefusjonpå vegne av pasienten. Bakgrunnen for tilrådingen

2001-2002 St.prp. nr. 63 65Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002fra SLV var at refusjon etter § 10 a i større grad enn§ 9 legger til rette for å målrette forskrivningen iforhold til de pasientene som antas å ha størst nytteav behandlingen. Det er vanskelig å identifiserehvilke pasienter som vil ha ønsket effekt av behandlingenfør behandlingen igangsettes. Preparatetskostnadseffektivitet avhenger imidlertid kritisk avat man klarer å avgrense bruken til de pasientersom responderer på behandlingen.Som et ledd i sitt arbeid med å følge opp Stortingetsvedtak, har Helsedepartementet bedt SLV omå utarbeide kriterier for refusjon etter § 9 for Aricept,Exelon og Reminyl. Formålet med kriterieneer å forsøke å avgrense refusjonsadgangen til depasienter som antas å ha effekt av behandlingen. Pådenne måten søkes det i størst mulig grad å ivaretaSLVs faglige vurdering, men innenfor en § 9-løsning.Helsedepartementet anser det likevel somsannsynlig at utgiftene ved en § 9-løsning vil væreca. 25 pst. høyere enn ved en § 10 a-løsning.Helsedepartementet anslår at refusjon etter § 9fra 1. juli i år vil medføre økte utgifter på kap. 2751post 70 med 45 mill. kroner i 2002. Ttl fratrekk fradette kommer innsparing i bidragsordningen påkap. 2790 post 70. Denne innsparingen er anslått åutgjøre ca. 25 mill. kroner i 2002. Netto merutgiftved refusjon etter § 9 for Aricept m.fl. anslås til omlag 20 mill. kroner i 2002.Helsedepartementet anslår på bakgrunn avovenstående foreløpig at netto merutgifter i 2003 og2004 blir hhv. om lag 80 og 120 mill. kroner.Samlet øker bevilgningen under posten med 59mill. kroner, herav 14 mill. kroner til Remicade og45 mill. kroner til Aricept mv.Kap. 2752 Refusjon av egenbetalingTak 2-ordningVed behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtokStortinget:«Stortinget ber Regjeringen sette ned et utvalgmed deltakere fra departementet ogbrukerorganisasjonersom skal arbeide frem et forslag tilen egenap.delstak 2-ordning som skal skjermekronikere og storforbruker('! av helsetjenestermed store utgifter til helsetjenester og medisiner.Resultatet av arbeidet legges frem for Stortingetsom egen sak i 2002.»Det er nedsatt en arbeidsgruppe med deltakereblant annet fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon,Landsforeningenfor hjerte- og lungesyke,Norges Handikapforbund og berørte departementer.Arbeidsgruppa skal innen 1. juni 2002 leggefram forslag til en nyordning med utgiftstak forhelseutgifter som ikke inngår i folketrygdens frikortordning.Helsedepartementet vil følge opp sakeni tilknytning til budsjettforslaget for 2003.Kap. 2790 Andre helsetiltakPost 70 Bidrag, lokaltRefusjon for preparatene Aricept, Reminyl ogExelonDet vises til omtale under kap. 2751 post 70 Legemidler,der det foreslås refusjon etter § 9 i blåreseptordningenfor legemidlet Aricept m.fl. Bevilgningenforeslås satt ned med 25 mill. kroner.Post 72 Sykebehandling i utlandetStortinget vedtok senhøstes 2000 å bevilge 1 mrd.kroner til pasientbehandling i utlandet Of. Innst. S.nr. 24 (2000-2001», hvorav 25 mill. kroner til administrasjonav ordningen ble bevilget på kap. 2600Rikstrygdeverket.Om lag som forutsatt i St.prp. nr. 23 (2001-2002) Om endringer i bevilgninger under folketrygdeni statsbudsjettet for 2001, er det overført ca. 605mill. kroner fra 2001 til 2002 av opprinnelig bevilgetbeløp til pasientbehandling i utlandet. En vesentligdel av dette beløpet (ca. 430 mill. kroner) antas åvære bundet opp til å dekke betaling i 2002 for pasientersom allerede er blitt behandlet og for pasientersom har fått tilbud om behandling. Usikkerheteni tallet knytter seg til hvor mange som faktisk vilakseptere tilbud om behandling i utlandet. Erfaringsmessiger det kun 35 pst. som takker ja til etslikt tilbud, og av disse igjen er det erfaringsmessigkun 90 pst. som vil bli behandlet.Det vises til den nylig framlagte stortingsproposisjonenom sykehusøkonomien. Regjeringen har idet samlede opplegg for økonomien i spesialistbehandlingenfunnet. at pasientbroen videreføres i2002 innenfor en samlet ramme på 480 mill. kroner.Det gjenstår da anslagsvis 50 mill· kroner resten avåret til å inkludere nye pasienter i ordningen (pasientersom ennå ikke har fått tilbud om behandling iutlandet). Det anslås at ca. 4 300 pasienter vil bli behandleti 2002 gjennom pasientbroen, mens tallet i2001 var ca. 4000. Opplegget innebærer at en vilunnlate å disponere 125 mill. kroner av overført beløpfra 2001 til 2002, jf. forslag til romertallsvedtak.Erfaringsmessig kan det gå ca. 4 måneder frapasienten får tilbud om behandling i utlandet til utgifteneer regnskapsført i RIV. For å sikre fleksibilitet,herunder å kunne holde av beløp utover årettil å avhjelpe pasienter med størst behov, vil detkunne oppstå et regnskapsmessig mindreforbruk i2002. Regjeringen vil derfor i budsjettet for 20035

66 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002eventuelt fremme forslag om nødvendig gjenbevilgning.3.8 Barne- og familiedepartementetKap. 841 Familievern og konfliktløsningPost 21Spesielle driftsutgifterLovpålagt mekling ved samlivsbrudd utføres bådeav eksternt oppnevnte meklere og ved familievernkontorer.Familievernkontorene mottar midlergjennom rammetilskuddet til fylkeskommunene,mens kap. 841 Familievern og konfliktløsning, post21 dekker godtgjøring til meklingsinstanser utenomfamilievernet samt opplæring av meklingskorpseti fylkene.Godtgjørelsen til meklere utenom familievernetdekkes etter salærforskriften, fastsatt av Justisdepartementet.Salærsatsene har økt flere ganger i løpetav de siste årene, og det er også en økning i antallmeklinger som utføres av de eksterne meklerne.Fylkesmannsembetene i de større byene melderi tillegg om en stor økning av utgifter til tolk.Meklingen er lovpålagt, jf. barneloven og ekteskapsloven.De årlige endringene i utgiftene knyttettil den lovpålagte ordningen, skyldes utenforliggendeforhold som Barne- og familiedepartementeti liten grad kan forutse.På denne bakgrunn fremmes det forslag om ågjøre kap. 841 Familievern og konfliktløsning, post21 Spesielle driftsutgifter om til en overslagsbevilgning.Følgende betegnelse foreslås: Spesielle driftsutgifter,meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning.Videre fremmes det forslag om at midlene tilopplæringav meklingskorpset i fylkene skilles ut ogbevilges over en egen post under samme kapittel.Det foreslås å opprette en ny 22 post med betegnelsenKompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpsetmv. til dette formålet.Gjeldende bevilgning foreslås fordelt på følgendenye poster:Post 21 Spesielle driftsutgifter,meklingsgodtgjørelse,overslagsbevilgning ....................10 000 000 kronerPost 22 Kompetanseutviklingog opplæring, meklingskorpsetmv. ................................3 530 000 kronerKap. 846 Familie- og likestillingspolitiskforskning, opplysningsarbeid mv.Post 70TilskuddDet omprioriteres 170 000 kroner til kap. 858 Statensungdoms- og adopsjonskontor, jf. omtale underkap. 858.Kap. 854 Tiltak i bame- og ungdomsvernetPost 64 Tilskudd for enslige mindreårigeflyktninger og asylsøkereØkt antall barnPosten dekker det årlige tilskuddet til kommunenepå 93 000 kroner per år, samt refusjon av fylkeskommunensbarnevernutgifter til enslige mindreårigeflyktninger og asylsøkere. Ordningen er regelstyrtog posten er en overslagsbevilgning. Antalletenslige mindreårige som ankommer landet har øktmye de siste årene, med 1999 som et toppår. I statsbudsjettetfor 2002 er det bevilget 170,4 mill. kronertil bosetting av 1 450 enslige mindreårige asylsøkere.Nye anslag fra UDI tyder imidlertid på at det vilbli bosatt ytterligere 250 barn i løpet av 2002. Økningeni antall barn i forhold til anslaget i saldertbudsjett 2002 tilsier et merbehov på i overkant av23 mill. kroner. Videre er det forventet at refusjonav fylkeskommunenes barnevernsutgifter, som gisvia fylkesmannen, vil øke i 2002, da dette har sammenhengmed antall barn. Det legges til grunn atrefusjonsbeløpet vil øke med 10 mill. kroner. Detteinnebærer at det er nødvendig med en tilleggsbevilgningi 2002 på 33 mill. kroner.Ekstrautgift etter stortingsvedtakStortinget fattet 23. april 2001 følgende vedtak:«Stortinget ber Regjeringen gi kommuner ogfylker kompensasjon for fortsatt løpende utgifterknyttet til vedtak om omsorgsovertakelsefor barn i asylmottak fattet før 1. august 2000,tilsvarende den kompensasjon som gis for slikeutgifter på grunnlag av vedtak fattet etter dennedato».Ved lov 30. juni 2000 nr. 60 ble det ved endringav barnevernloven § 9-8 innført et særskilt tilskuddtil kommuner som overtar omsorgen for barn i asylmottakder disse er kommet til landet med foreldreeller andre med foreldreansvar. Videre ble det innførtstatlig refusjon for fylkeskommunens barnevernutgifteri forbindelse med slike saker. Ordningenble gjort gjeldende for vedtak fattet etter 1. august2000. I Innst. S. nr. 197 (2000-2001) vises det til aten del kommuner har helt parallelle saker fra før 1.august 2000 hvor de fortsatt har utgifter til barnevemtiltak.Komiteens flertall mener det er urimeligforskjellsbehandling at disse ikke omfattes av lovendringen,og at dette derfor bør ryddes opp i.På bakgrunn av dette legges det til grunn at lovendringenav 30. juni 2000 nr. 60 også gjøres gjeldendefor utgifter knyttet til vedtak om omsorgsovertakelsefattet før 1. august 2000, og at utgiftsdekningenskal beregnes fra 1. august 2000.

2001-2002 St.prp. nr. 63 67Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgningpå 1,3 mill. kroner.Post 71 Utvikling og opplysningsarbeid m. v.Tiltak mot tvangsekteskap og kjønnslem/este/seRegjeringen ønsker å styrke innsatsen mot tvangsekteskapog kjønnslemlesteise. Det· er opprettet tointerdepartementale grupper som følger arbeidetadministrativt. Barne- og familiedepartementet lederdisse. Seks departementer har deltatt i arbeidetsiden 1998. Samarbeidet involverer i dag følgendeåtte departementer: Justisdepartementet, Kommunal-og regionaldepartementet, Utdannings- ogforskningsdepartementet, . Sosialdepartementet,Helsedepartementet, Utenriksdepartementet, Kultur-og kirkedepartementet og Barne- og familiedepartementet.Regjeringen vil i løpet av mai legge fram en tiltakspakkemot kjønnslemlesteise. Handlingsplanmot kjønnslemlesteise har til nå bestått av et etablertprosjekt og noen enkelttiltak. Fra og med 2001har disse prosjektene blitt finansiert av fem departementermed 5 mill. kroner årlig.Blant de viktigste tiltakene når det gjelder innsatsmot kjønnslemlesteise, er støtte til somaliskeorganisasjoner og grupper, etterutdanning av helsearbeidere,sosialarbeidere, lærere, førskolelærereog politi og samarbeid med interesseorganisasjoneri aktuelle land.Når det gjelder arbeidet mot tvangsekteskap, vilinnsatsen i hovedsak bli rettet mot tiltak gjennomskoleverket, samarbeid med frivillige organisasjonerog informasjon og holdningsskapende arbeid.Bevilgningen foreslås økt med 13 mill. kroner i2002 til innsats. mot tvangsekteskap og kjønnslemlesteise.Midlene er teknisk plassert på kap. 854,post 71 og skal disponeres av Barne- og familiedepartementet,Justisdepartementet og Kommunalogregionaldepartementet i fellesskap.I tillegg omdisponeres det 530 000 kroner tilkap. 858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor, jf.omtale under kap. 858. Samlet sett foreslås bevilgningenpå kap. 854, post 71 økt med 12,47 mill. kroner.Kap. 856 BarnehagerPost 60 Driftstilskudd til barnehagerI budsjettet for 2001 ble det lagt opp til at det skulleetableres nye barnehageplasser til 6 000 barn under3 år, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Bevilgningentil barnehager i 2002 er dimensjonert i forhold tildette måltallet. Foreløpige tall over utbyggingen i2001 tyder på at det ble etablert færre plasser forbarn under 3 år, samtidig som det er etablert en delnye plasser for barn over 3 år. Tallene er usikre, ogendelige tall for utbyggingen vil først foreligge imidten av juni.Bevilgningen til barnehager, kap. 856 post 60skal ses i sammenheng med bevilgningen til kontantstøtte,kap. 844 post 70, jf. at stikkordet «kannyttes under» er føyd til under begge bevilgningene.Lavere utbygging av barnehageplasser for barnunder tre år betyr behov for økte midler til kontantstøtte(1-2-åringer). Foreløpige anslag tyder på atanslått mindrebehov på barnehagebevilgningen tilsvarermerbehovet på kontantstøttebevilgningen.Det foreslås derfor ingen justering av bevilgningenefor 2002.Post 64 Prøveprosjekt Oslo indre østProsjektet med gratis korttidstilbud i barnehage foralle 4- og 5- åringer i bydel Gamle Oslo ble formeltavsluttet som forsøksprosjekt ved årsskiftet 2001/2002. I budsjettet for 2002 er det imidlertid bevilget7 mill. kroner for å videreføre tiltaket ut barnehageåret2001/2002.Et flertall på Stortinget - med unntak av Fremskrittspartiet- uttalte under behandlingen av Barne-og familiedepartementets budsjett for 2002:«Flertallet ser det som naturlig at Regjeringenkommer tilbake til denne saken (prøveprosjekti Oslo indre øst) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjettmed tanke på å utvide tiltaket forhele landet.»Målet med ordningen har vært å øke andelenbarn med innvandrerbakgrunn i barnehagene i dissealdersgruppene. Videre har det vært et mål åbedre barnas norskopplæring og integrering i detnorske samfunnet. Evalueringen av forsøket viserat andelen barn med innvandrerbakgrunn i barnehagehar økt i bydelen og at femåringene har gjortpositive språklige fremskritt selv om de fortsatt liggeretter sine norskspråklige jevnaldrende. I samarbeidmed berørte departementer utreder Barneogfamiliedepartementet forsøksvirksomhet i utvalgtekommuner for å bedre norsk språkforståelsei familier med førskolebarn. Her vil helsestasjon,barnehage og norskopplæringstilbud for foreldrestå sentralt.Regjeringen foreslår at det bevilges 7 mill. kronertil drift av korttidstilbud i barnehage i bydelGamle Oslo ut høsten 2002.

68 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap. 857 Barne- og ungdomstiltakPost 73Ungdomstiltak i større bysamfunnDet omdisponeres 500 000 kroner til kap. 858 Statensungdoms- og adopsjonskontor, jf. omtale underkap. 858.Kap. 858 Statens ungdoms- ogadopsjonskontorPost 01DriftsutgifterI 2001 overtok Statens ungdoms- og adopsjonskontorflere nye oppgaver, dels fra Barne- og familiedepartementetog dels fra Rikstrygdeverket. Disseoppgavene er utbetaling av adopsjonsstøtte og tilskuddtil samlivstiltak. I 2002 har Statens ungdomsogadopsjonskontor også overtatt oppgavene tilknyttetforvaltning av tilskudd til familie- og likestillingsorganisasjoneneog klagesaker etter ekteskapsloven.Kostnadene i forbindelse med overføring avoppgaver nødvendiggjør en tilleggsbevilgning på1,2 mill. kroner. Tilleggsbevilgningen dekkes gjennominterne omprioriteringer fra kap. 846, post 70(170 000 kroner), kap. 854, post 71 (530 000 kroner)og kap. 857, post 73 (500000 kroner).Kap. 860 ForbrukerrådetPost 50 (Ny) BasisbevilgningI St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble Stortinget orientertom beslutningen om å iverksette organisatoriskeendringer i Forbrukerrådet fra 1.7.2002. For å sikreat Forbrukerrådet skal bestå som et sentralt virkemiddelfor å ivareta forbrukernes interesser, er detnødvendig å modernisere vedtektene og tilpasseorganisasjonen de økonomiske rammebetingelseneog samfunnets krav. Stortinget sluttet seg til dette,jf. Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002). En grunnleggendeforutsetning er at Forbrukerrådet skalvære fritt i forhold til private og offentlige interesser.Et annet viktig hensyn ved omstillingen skalvære at servicenivået overfor publikum opprettholdesi størst mulig grad. Vedtektene er nå fastsatt avKongen i statsråd, og ny organisasjonsmodelliverksettes fra 1. juli 2002.Hovedelementer i en ny organisasjonsmodell forForbrukerrådetRegjeringen legger til grunn at Forbrukerrådet ogsåfor fremtiden skal være et sentralt organ for åivareta forbrukernes interesser. Det legges opp tilat Forbrukerrådet får nye vedtekter og at det oppretteset eget styre for virksomheten. Hovedelementenei de nye vedtektene er:- Forbrukerrådets uavhengige stilling presiseresved at det omdannes til et forvaltningsorganmed særskilte fullmakter.- Det opprettes et eget styre for virksomhetenmed overordnet ansvar for den forbrukerpolitiskeog administrative ledelse av Forbrukerrådet.- Det statlige økonomiske tilskuddet til Forbrukerrådetgis i form aven nettobevilgning (50-post) i statsbudsjettet, og organisasjonen gis adgangtil å beholde egne inntekter.- Forbrukerrådets ansatte er statstjenestemennog omfattes av lov om statens tjenestemenn ogøvrig lovverk og avtaler på det statlige tariffområdet.- Landsmøtet, som i dag er virksomhetens høyesteorgan, bortfaller. For å oppnå en dialog medviktige samfunnsinteresser skal styret oppretteet forbrukerpolitisk forum. Det legges opp til atinteressesammensetningen i forumet varieresover tid.- Forutsetningen i gjeldende vedtekter for Forbrukerrådet(og som ikke er lovfestet) om kommunaleforbrukernemnder og fylkeskommunaleforbrukerutvalg oppheves. Dette er en naturligfølge av at de færreste kommuner, og kun omlag halvparten av fylkene, i dag har hhv. forbrukerutvalgeller -nemnd. Det blir opp til Forbrukerrådetselv å vurdere hvordan lokalt engasjementi forbrukerspørsmål kan stimuleres og kanaliseres.- Større strukturendringer i virksomheten skalforelegges Barne- og familiedepartementet, herundereventuelle endringer i antalllokalkontorer.Det legges til grunn at det fortsatt skal væreen desentralisert organisasjonsmodell.Barne- og familiedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementetvil i samarbeid vurderehvordan Forbrukerrådets organisasjon og kompetansekan utnyttes i arbeidet med å forbedre førstelinjeni offentlig sektor i forhold til brukerne, herundereksempelvis bruk av de offentlige servicekontorene.Forutsetninger for basisbevilgningenMed virkning fra 1.7.2002 skal Forbrukerrådet omdannestil forvaltningsorgan med særskilte fullmaktermed nettobevilgning over en 50-post i statsbudsjettet.Nettobevilgningen skal baseres på bruttobevilgningenistatsbudsjettet for 2002. Da utgifter oginntekter fordeler seg ulikt i første og annet halvår,må nedsettelsen av bevilgningene gjenspeile bok-

2001-2002 St.prp. nr. 63 69Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002førte utgifter og inntekter på tidspunktet for overgangfra vanlige driftsposter til nettobevilgningover en 50-post. Nettobevilgningen på posten fremkommerved at gjenstående inntektskrav (inntektsbevilgningminus bokførte inntekter) trekkes fragjenstående utgiftsbevilgning (bevilgning minusbokførte utgifter) per 1. juli 2002.Forbrukerrådets faktiske inntekter og utgifterfor første halvår vil ikke foreligge før statsregnskapetfor første halvår legges frem den 30. juni 2002.Dette innebærer at fastsettelsen av inntekts- og utgiftsbevilgningenfor første halvår i 2002 må baserespå tidligere års kontantstrømmer. I forhold tilvedtatt budsjett for 2002 innebærer dette at inntektskapitletsamlet settes ned med om lag 2,6 mill. kroner,mot at nettobevilgningen på den nye 50-postenfor andre halvår reduseres tilsvarende. Samlet inntektsbevilgningfor første halvår blir etter dette satttil om lag 9,8 mill. kroner. Hovedgrunnen til den relativestore inntektsforskjellen mellom første ogandre halvår er at hoveddelen av abonnementsinnbetalingenetil Forbrukerrapporten blir inntektsførti første halvår. På tilsvarende måte blir samlet utgiftsbevilgningi forhold til vedtatt budsjett for 2002satt ned med om lag 39,7 mill. kroner, mot at nettobevilgningenpå den nye 50-posten for andre halvårøkes tilsvarende. Samlet utgiftsbevilgning for førstehalvår blir etter dette satt til om lag 36,9 mill. kroner.Det vises til forslag til vedtak.Økonomiske konsekvenser som følge av nyorganisasjonsmodellOmdanningen av Forbrukerrådet til forvaltningsorganmed særskilte fullmakter vil også kreve ekstraressurser i inneværende budsjettår. Merutgiftenefølger av engangsutgifter knyttet til avsetning av feriepengefond,arbeidsgiveravgift og pensjonsforpliktelser.For 2002 innebærer omleggingen at Forbrukerrådetmå utbetale feriepenger opptjent i 2001og samtidig avsette midler for å dekke feriepengersom skal utbetales i 2003. Videre vil omleggingenmedføre et engangsbehov for midler til betaling avarbeidsgiveravgift for en ekstra termin i 2002. Omleggingeninnebærer også at Forbrukerrådet vilvære forpliktet til å innbetale arbeidsgiverandelenav pensjonspremien. Til sammen er ekstrautgifteneknyttet til de organisatoriske endringene og overgangtil nettobevilgning over statsbudsjettet anslåtttil 9,5 mill. kroner for 2002.Samlet foreslås det at bevilgning på den nye 50-posten settes til 46,6 mill. kroner for andre halvår2002. Når det gjelder forslag om unntak fra bevilgningsreglementets§ 4 med virkning fra 1. 7 .2002, visesdet til forslag til romertallsvedtak.Bevilgningene under kap. 860 og kap. 3860 foreslåssatt ned med følgende beløp:Kap. 860 ForbrukerrådetPost 01 Driftsutgifter .............................................................. 78535Post 21 Spesielle driftsutgifter ...............................................33531 Justert for andel av innsparing på 65 mill. kroner.2 Justert for andel av innsparing på 65 mill. kronerRegnskap Saldert2001 budsjett 200274510121092(i 1 000 kr)Tilleggsforslag(+)/nedsettelse (-)2002-38650-1094Kap. 3860 Forbrukerrådet Gf. kap. 860)Post 01 Salg av forbrukerrapporten ..................................... .Post 02 Salg av opplysningsmateriell .................................. .Post 03 Oppdragsinntekter og refusjoner ........................... .Post 05 Andre inntekter ....................................................... ..Regnskap2001890712841956703(i 1 000 kr)TilleggsforslagSaldert (+)/nedsettelse (-)budsjett 2002 20027420 -11132688 -4032061 -1006250 -125

70 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 20023.9 Nærings- og handelsdepartementetKap. 904 BrønnøysundregistrenePost 01DriftsutgifterRegisterenheten i Brønnøysund (Brønnøysundregistrene)yter service både overtor næringslivet,privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter.Registrene er IT-baserte og er et sentralt virkemiddeli Regjeringens satsing på å forenkle og modernisereoffentlig sektor. Brønnøysundregistrene eret forvaltningsorgan som omfatter bl.a. Enhetsregisteret,Oppgaveregisteret, Gebyrsentralen, Foretaksregisteret,Ektepaktregisteret, Løsøreregisteret,Regnskapsregisteret og Konkursregisteret.Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonaleforvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll,registrering og ajourhold av data om foretakog juridiske enheter, samordning og forenklingav datautveksling innen offentlig forvaltning ogmellom forvaltning og næringsliv, tinglysing av heftelserknyttet til personer, foretak og motorvognerog innkreving av gebyr for egne og namsmyndighetensforretning.Gjennom Enhetsregistret og Oppgaveregistreter etaten en sentral samordningsinstans innen offentligforvaltning. Gjenbruk av data, regelverksforenklingog reduksjon av næringslivets belastningerved innrapporteringsplikter overtor forvaltningener sentrale målsettinger. For å kunne løse oppgaveneer det viktig at Brønnøysundregistrene følgeropp den teknologiske utviklingen og benytter optimaletekniske og systemmessige løsninger.I inneværende år står Brønnøysundregistreneforan nye og utvidede oppgaver på følgende områder:Offentlig forvaltning arbeider aktivt for å ta ibruk elektronisk innrapportering, for slik å effektivisereforvaltningen og å redusere næringslivetsadministrative belastninger. Presise og entydigenasjonale datadefinisjoner er nødvendige for å etablereog drive elektronisk datautveksling. Disse måetableres og vedlikeholdes på bare ett sted for åoppnå entydighet på tvers av organisasjoner. Datadefinisjoneneskal være åpent tilgjengelig elektronisk.Oppgaveregisteret er i ferd med å utvikle etsystem for en slik nasjonal datadefinisjonsbase, oghar ansvaret for drift av denne.Elinn/ AltInn-samarbeidet er et prosjekt mellomSkattedirektoratet, Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene.Formålet med prosjektet er ålette innrapporteringsprosessen for næringslivet ogå sikre gjenbruksmuligheter for økonomiske dataved å ha informasjonen elektronisk lagret.Enhetsregisteret inneholder grunn data om allenæringsdrivende, i tillegg til de fleste andre juridiskepersoner, med organisasjonsnummer som identifikator.Økt gjenbruk av grunndata vil gi besparelserfor næringslivet, og på sikt også effektiviseredet offentlige. Enhetsregisteret skal kunne tilby offentligeorgan fri tilknytning til registeret, noe somvil gi økte kostnader for registeret med nødvendigtilpassing til ulike tekniske løsninger osv. Dette vilbli knyttet opp mot et pålegg om å bruke grunndatafra Enhetsregisteret.Enhetsregistret har fått uforutsett stor saksøkningde to siste årene som følge av regelendringerknyttet til merverdiavgiftsreformen, registrering avregnskapsførere, registrering av lotteridrift i lag ogforeninger mv. Oppgaveøkningene har krevd flerenye årsverk. Enhetsregisteret er ikke gebyrfinansiert,og økningen gir dertor ikke økte inntekter. Deter avgjørende for samarbeidet med alle de tilknyttederegistrene at Enhetsregisteret tilføres nok ressursertil å holde en forsvarlig saksbehandlingstid.På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningenunder kap. 904 Brønnøysundregistrene, post01 Driftsutgifter med 10 mill. kroner, fra 153,7 til163,7 mill. kroner.Kap.920 Norges forskningsrådPost 50 TilskuddFor å få til ønsket omstilling av næringslivet i retningav mer kunnskapsintensive bedrifter, vil offentligetiltak - både i form av gode rammebetingelserog direkte virkemidler - være avgjørende for åøke bedriftenes egen FoU, og bruk av FoU for åoppnå ønsket nyskaping.Det marine området er ett av fire satsingsområdersom det er ønskelig å satse spesielt på i FoUsammenheng.Regjeringen har bl.a. nedsatt et egetutvalg med sikte på å fremme marin verdiskaping. Iden forbindelse står man overtor store utfordringeri å få eksisterende bedrifter til å ta i bruk FoU. Detblir svært viktig å legge forholdene til rette for nyskapingog nyetableringer med utgangspunkt i nyemarine ressurser som hittil ikke er blitt utnyttet.Dette fordrer bruk av et bredt utvalg av virkemidler.Internasjonalt samarbeid innen FoU blir merframtredende og nødvendig. Det er behov for åstyrke så vel det bilaterale FoU-samarbeid gjennommyndighetsavtaler som avtaler på institusjonsnivåfor å tilrettelegge for økt bedriftsdeltakelse i internasjonaleFoU-samarbeidsordninger som EUs rammeprogramfor forskning og EUREKA.For å skape tilstrekkelig handlingsrom for åinnfri tidligere inngåtte forpliktelser og legge for-

2001-2002 St.prp. nr. 63 71Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002holdene til rette for nødvendig nyskaping innen næringslivet,med særlig vekt på marin verdiskaping,samt ivareta våre forpliktelser og utnytte mulighetenei det internasjonale forskningssamarbeidet, foreslåsdet å styrke bevilgningen til bedriftsrettetbrukerstyrt forskning i Forskningsrådet.På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningenunder kap. 920 Norges forskningsråd, post 50Tilskudd med 20,0 mill. kroner, fra 799,0 til 819,0mill. kroner på statsbudsjettet 2002.Kap. 950 Forvaltning av statlig eierskapPost 91(Ny) Tilbake/øring av salgsinntektN ærings- og handelsdepartementet fikk ved Stortingetsbehandling av St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr.325 for 2000-2001 Tilleggsbevilgninger og omprioriteringeri statsbudsjettet 2001 fullmakt til å selgestatens aksjepost på 81 pst i Norsk MedisinaldepotASA (NMD). Selskapet ble solgt til det tyske legemiddelkonsernetGEHE AG. Kjøpesummen ble beregnettil 468,3 mill. kroner og bevilget under kap.3900 N ærings- og handelsdepartementet, post 90Sal av aksjar ved Stortingsvedtak 6.12.01, jf. St.prp.nr. 15 og Innst. S. nr. 36 for 2001-2002 Om endringarav løyvingar på statsbudsjettet 2001 under N æ­rings- og handelsdepartementet, der det også er redegjortfor salget. Tilsvarende beløp er inntektsførti statsregnskapet for 2001.Med henvisning til bestemmelser i den inngåtteaksjekjøpsavtalen framla GEHE AG i januar 2002krav overfor departementet om en nedjustering avkjøpesummen med 61,6 mill. kroner. Kravet knyttetseg til usikrede pensjonsforpliktelser i NMD.Med bistand fra advokatfirmaet Schjødt harNærings- og handelsdepartementet nå kommet tilenighet med GEHE AG om at nedjusteringen avkjøpesummen skal utgjøre 42 mill. kroner. I beløpeter det inkludert renter fram til utbetalingstidspunktet.Reduksjonen i forhold til GEHEs krav skyldesat det er tatt hensyn til skattemessige virkninger avpensjonsforpliktelsene, samt endrede beregningstekniskeforutsetninger.På denne bakgrunn foreslås det bevilget 42 mill.kroner under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap,ny post 91 Tilbakeføring av salgsinntekt påstatsbudsjettet for 2002.Kap. 2420 Statens nærings- ogdistriktsutviklingsfondPost 70 Administrasjon, kan over/øresRegjeringen foreslår at det settes i gang en prosessfor å tilpasse størrelsen på og sammensetningen avStatens nærings- og distriktsutviklingsfonds(SNDs) organisasjon ut fra nye rammer og endredeoppgaver på grunnlag av Stortingets bevilgningsvedtakfor SNDs ordninger for 2002. Regjeringenmener det vil være nødvendig at SND reduserer sinorganisasjon med om lag 20 pst., dvs. med i størrelsesorden100 årsverk. SND har i dag i overkant av520 ansatte.Det vil bli lagt til grunn at ulike personalpolitisketiltak kan settes i verk så raskt som mulig etterStortingets behandling av denne proposisjonen omendringer på statsbudsjettet for 2002. Med dennetidsplanen antas at ny organisasjon vil kunne værepå plass ca. 1. april 2003.Nedbemanningen vil i prinsippet skje innenforde samme personalpolitiske rammene som ble lagttil grunn for omstillingsarbeidet ved integreringenav Statens landbruksbank (SLB) og deler av Fylkesmannenslandbruksavdeling (FMLA) i SND i2000, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 for 1999-2000 Omoverføring av oppgaver til SND med mer. Tiltaksom da ble satt inn, var en ordning med sluttvederlag(tilsvarende inntil ni måneders lønn i tillegg tillønn i oppsigelsestiden, maksimalt 12 måneder),førtidspensjon (i aldersrommet 60 - 62 år), avtalefestetpensjon (over 62 år), støtte til etablering, fleksiblepermisjonsordninger og oppsigelser. Førtidspensjonvil først bli tilbudt etter at det er vurdertandre løsninger som kan motivere arbeidstakere tilå fortsette i arbeid. I omstillingsprosessen vil detogså påløpe kostnader knyttet til frikjøp av leielokaler.Kostnadene knyttet til en reduksjon av 100 årsverker beregnet til 70 mill. kroner. Administrasjonsutgiftenetil SND vil bli redusert etter at dennye organisasjonen er implementert i 2003. I omstillingsprosessenvil det være en nær sammenhengmellom bortfall av aktiviteter og framtidigbortfall av kostnader. Det betyr at både de selvfinansierteordningene Oavrisikolåne- og risikolåneordningene)og tilskuddsordninger finansiert vedadministrasjonstilskudd må stå som kostnadsbærerfor nedbemanningen. På den bakgrunn foreslås følgendebevilgningsopplegg på statsbudsjettene for2002 og 2003:- SNDs administrasjonstilskudd, kap. 2420, post70 Administrasjon, skal dekke de direkte utgiftenefor ordninger som ikke har tilstrekkeligstore inntekter til å dekke egne administrasjonsutgifter.Omstillingskostnader knyttet tilredusert aktivitet under tilskuddsordningersom dekkes av administrasjonstilskuddet er beregnettil 25 mill. kroner og foreslås gitt ved entilleggsbevilgning i 2002.- Omstillingskostnader knyttet til lavrisikolåne-

72 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002ordningen dekkes over ordningens overskudd i2002, kap. 5620, post 83 Utbytte, grunnfinansierings-og lavrisikolåneordningen. Omstillingskostnaderknyttet til redusert aktivitet over lavrisikolåneordningener beregnet til 30 mill. kroner.Utbytte for regnskapsåret 2002 utbetales i2003. Inndekning av omstillingskostnader frautbytte over kap. 5620, post 83 Utbytte, grunnfinansierings-og lavrisikolåneordningen, vil påden bakgrunn bli fremmet i forbindelse medstatsbudsjettet 2003.- Omstillingskostnader under risikolåneordningendekkes ved at inntektsbevilgningen underkap. 5620, post 85 Rentemargin, risikolåneordningensettes ned, eventuelt at det gis en tilleggsbevilgningpå utgiftssiden. Omstillingskostnaderknyttet til redusert aktivitet under risikolåneordningener beregnet til 15 mill. kroner.Inntekter for regnskapsåret 2002 innbetalesi 2003. Inndekning av omstillingskostnadeneknyttet til risikolåneordningen vil på den bakgrunnbli fremmet i forbindelse med statsbudsjettet2003.På denne bakgrunn fremmes det forslag om å økebevilgningen under kap. 2420 Statens nærings- ogdistriktsutviklingsfond, post 70 Administrasjon,med 25 mill. kroner, fra 185,5 mill. kroner til 210,5mill. kroner på statsbudsjettet for 2002.Post 72(Ny) Tilskudd til dekning av tap PårisikolånDet er opprettet et tapsfond for lån og garantier innvilgeti budsjetterminen knyttet til en landsdekkenderisikolåneordning og en landsdekkende garantiordning.Ordningene forvaltes av SND.Forslaget om bevilgning under post 72 Tilskuddtil dekning av tap på risikolån må sees i sammenhengmed tidligere tapsfondsbevilgninger underkap. 2420, post 51. Risikolån skal delfinansiere samfunnsøkonomiskelønnsomme prosjekter innenforutbygging, modemisering, omstilling, utvikling ellernyetablering. Målsettingen med tapsfondsbevilgningener å gjøre SND i stand til å ta høy risikoog dermed bidra til å realisere prosjekter som ellersikke ville blitt gjennomført. I og med at lånenefungerer som toppfinansiering vil sikkerheten vanligvisvære liten.SND skal kunne benytte 10 pst. av ubenyttedetapsfondsmidIer. Dersom SND får større tap enndet som tidligere er blitt fastsatt i form av tapsfond,har det vært slik at inntil 10 pst. av tapene dekkesav overskudd på tapsfondet for andre tilsagnsårganger.Eventuelle tap større enn 10 pst. er forutsattdekket ved særskilte bevilgninger over statsbudsjettet.På samme måte skal eventuelle ubenyttedetapsfondsmidIer ut over 10 pst. av tapsfondets størrelsetilbakeføres til statskassa.For landsdekkende risikolån er realiserte tapfor årgangene 1996, 1997 og 1998 allerede ved utgangenav 2001 overskredet med mer enn 10 pst. avtapsfondene. Samlet bevilgningsbehov for disse årgangeneer 57,95 mill. kroner. Tilsvarende situasjonhar en for årgangen 1998 av landsdekkendegarantier. Her er det behov for en bevilgning på2,52 mill. kroner. Dette gir et samlet bevilgningsbehovpå 60,47 mill. kroner.Fra og med 2002 blir det etablert ett felles tapsfondfor den landsdekkende innovasjons-ordningen.Tapsfond for lån og garantier gitt før 2002 ogsenere bevilgede tapsfond blir integrerte i det fellesnye tapsfondet. Tap som påløper både på tidligeregitte og nye lån og garantier skal fra og med 2002belastes det nye felles tapsfondet. Den nye ordningeninnebærer at SND selv vil måtte dekke samtligetap, men vil samtidig kunne beholde ubenyttedetapsfondsmidIer.Det foreslås bevilget 60,47 mill. kroner underkap. 2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond,ny post 72 Tilskudd til dekning av tap på risikolån.Kap.3961 Statsforetak under NHDPost 70 (Ny) Garantiprovisjon, Statkraft SFEFTAs kontrollorgan (ESA) har i brev til norskemyndigheter gjort rede for at de finner statsforetakslovensgarantibestemmelser konkurransevridende,og dermed i strid med EØS-avtalen. Arbeids- ogadministrasjonsdepartementet har i brev av l. mars2002 gjort det klart at Regjeringen vil fremme forslagom opphevelse av garantibestemmelsene istatsforetaksloven.Fram til loven endres er det nødvendig å nøytralisereforetakenes fordel av statsgarantien i loven.Regjeringen foreslår derfor å innføre en foreløpiggarantipremie med virkning fra l. juli 2002. Viderevil Regjeringen gå inn for å omdanne Statkraft SF tilstatsaksjeselskap, og tar sikte på at en omdanningkan skje med virkning fra l. januar 2003. Det visesher til St.meld. nr. 22 for 2001-02 Et mindre og bedrestatlig eierskap. Ved en eventuell endring avstatsforetaksloven slik at garantibestemmelsenefaller bort, eller ved en omdannelse av Statkraft SFtil statsaksjeselskap, vil det være nødvendig å gi enstatsgaranti i tilknytning til konkrete lån som er tattopp ved tidspunktet for lovendring eller omdanning.Bakgrunnen for dette er at den norske statmå innestå for sine indirekte forpliktelser overforstatsforetakenes fordringshavere.

2001-2002 St.prp. nr. 63 73Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Regjeringen legger til grunn at statsforetakenemå ha kontinuitet i sin forretningsmessige virksomhet,hvor tilgang på lån er en helt grunnleggendeforutsetning. Dette innebærer at garantipremienebør fastsettes slik at de nøytraliserer foretakenesfordel av statsgarantien. Ved beregningen av garantipremienhar det blitt lagt vekt på internasjonale indekser.På kort sikt foreslås det at det innføres engarantipremie som innebærer et påslag på 0,6 pst.på eksisterende låneportefølje og på nye lån med løpetidinntil 7 år. På nye lån med løpetid over 7 år foreslåsdet en garantipremie på 1 pst.Regjeringen vil komme tilbake med forslag omutformingen av garantier og garantipremier som vilmåtte gjelde fra 1. januar 2003 for lån som er opptattpå basis av statsforetakslovens gjeldende garantibestemmelser.Ut fra eksisterende låneportefølje og forventetlånevekst i inneværende år er proveny-inntektenefra innføring av garantiprovisjon for 2. halvår 2002anslått til 100 mill. kroner.På denne bakgrunn foreslås det bevilget 100mill. kroner under kap. 3961 Statsforetak underNHD, ny post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF, påstatsbudsjettet 2002.Kap. 5320 Statens nærings- ogdistriktsutviklingsfondPost 50 Tilbakeføring av utviklingstilskuddBevilgninger til Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds(SNDs)utviklingstilskudd overføres ibudsjetterminen til en særskilt opprettet konto iNorges Bank. Samtidig med at midler overføres tilkontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at dendel av bevilgningen for ett år som ikke er bundetopp i tilsagn ved utgangen av året, skal tilbakeførestil statskassa påfølgende år når endelig tilsagnsoversiktforeligger. Likeledes skal de tilsagn om tilskuddsom ikke er utbetalt innen utgangen av dettredje året etter at tilsagnet er gitt, annulleres ogmidlene tilbakeføres til statskassa.Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5mill. kroner i 2002. Den faktiske tilbakeføringen ble9,2 mill. kroner, dvs. 4,2 mill. kroner høyere ennbudsjettert. Inntektsbevilgningen foreslås dermedøkt med 4,2 mill. kroner, fra 5,0 mill. kroner til 9,2mill. kroner på statsbudsjettet for 2002.Post 51Tilbakeføring fra tapsfondBevilgningene til tapsfond for SNDs landsdekkenderisikolåneordning og garantiordning overføres ibudsjetterminen til en særskilt opprettet konto iNorges Bank. Samtidig med at midler overføres tilkontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post51 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at tapsfondsmidlersom refererer seg til den del av låneoggarantirammen som det ikke er gitt tilsagn omved utgangen av året, skal tilbakeføres til statskassendet påfølgende år etter at endelig oversikt overlåne- og garantitilsagn foreligger. Endelig oppgjørfor tapsfondsmidIer knyttet til annullerte låne- oggarantitilsagn ved utgangen av det tredje året etterat tilsagnene er gitt, tilbakeføres til statskassa isamme operasjon.Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5,0mill. kroner i 2002. Den faktiske tilbakeføringen ble11,0 mill. kroner, dvs. 6,0 mill. kroner høyere ennbudsjettert. Bevilgningen foreslås økt med 6,0 mill.kroner, fra 5,0 mill. kroner til 11,0 mill. kroner.Post 70 Låneprovisjon, grunnjinansierings- oglavrisikolåneordningenVed opprettelse av SND ble det forutsatt at fondetslåneordninger skulle finansieres ved innlån frastatskassa. SND kan foreta innlån til valgfri løpetidog en rentesats som tilsvarer rente på statspapirmed tilsvarende løpetid. SND betaler en låneprovisjonpå 0,4 pst. p.a. for innlånene fra statskassa sombenyttes til å finansiere utlånene under grunnfinansierings-og lavrisikolåneordningen. Provisjon beregnesog innbetales etter utgangen av året.Det er budsjettert med 38,75 mill. kroner i låneprovisjonfor innlån opptatt i 2001, mens den endeligeprovisjonen ble 43,4 mill. kroner. Bevilgningenforeslås på denne bakgrunn økt med 4,65 mill. kronerfra 38,75 mill. kroner til 43,4 mill. kroner.Kap. 5326 SIVAPost 72(Ny) GarantiprovisjonDet vises til omtale av forslag om innføring av garantipremiepå statsforetakenes låneopptak underkap. 3961 Statsforetak under NHD, post 70 (ny) Garantiprovisjon,Statkraft SF.SIVA forutsettes å foreta sine låneopptak i statskassen.På disse lånene betales det etterskuddsvisen låneprovisjon på 0,4 pst. Det legges samme garantiprovisjontil grunn for SIVA som for Statkraft.Ut fra eksisterende låneportefølje og forventet låneveksti inneværende år er provenyinntektene frainnføring av garantiprovisjon for 2. halvår 2002 anslåtttil 2 mill. kroner.På denne bakgrunn foreslås det bevilget 2,0mill. kroner under kap. 5326 SIVA, ny post 72 Garantiprovisjonpå statsbudsjettet for 2002.

74 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap. 5620 Renter og utbytte .fra Statensnærings- og distriktsutviklingsfondPost 83 Utbytte, grunnjinansierings- oglavrisikolåneordningenI Stprp. nr. 1 for 2001-2002 er utbyttet budsjettertmed 28,75 mill. kroner. Årsresultatet for ordningenefor 2001 tilsier at utbyttet kan økes med 10,35mill. kroner. Utbyttet tilsvarer grunnkapitalen multiplisertmed statens gjennomsnittlige innlånsrentei løpet av året Innlånsrenten beregnes på bakgrunnav renten på 5-års statsobligasjoner. På dette grunnlagforeslås bevilgningen på statsbudsjettet 2002økt med 10,35 mill. kroner, fra 28,75 til 39,1 mill.kroner.Post 84Utbytte, fra SND Invest ASDet er budsjettert med et utbytte fra 2001 på 90mill. kroner med utbetaling i 2002. Utbyttet er fastsatttil 75 pst av årsresultatet, begrenset oppad tilgrunnkapitalen multiplisert med statens gjennomsnittligeinnlånsrente i løpet av året Innlånsrentenberegnes på bakgrunn av renten på 5-års statsobligasjoner.SND InvestAS hadde et negativt årsresultatpå 79,4 mill. kroner i 2001. Det er således ikkegrunnlag for utbetaling av utbytte i 2002. Bevilgningenforeslås derfor redusert med 90 mill. kroner tilO på statsbudsjettet for 2002.Post 85 Rentemargin, risikolåneordningenDet er budsjettert med en netto rentemargin forSNDs risikolåneordning på 5 mill. kroner for 2002.Regnskapet for 2001 viser at det bare vil bli tilbakeført2,9 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås bevilgningenfor 2002 redusert med 2,1 mill. kroner,fra 5,0 mill. kroner til 2,9 mill. kroner.Kap. 5656 Aksjer i selskaper underNærings- og handelsdepartementetsforvaltningPost 80 UtbytteI saldert budsjett for 2002 er det ført opp 5 186,5mill. kroner i samlet aksjeutbytte fra selskap underNærings- og handelsdepartementets forvaltning.Etter de opplysninger Nærings- og handelsdepartementethar fått fra de aktuelle selskapene, kan detsamlede utbytteanslaget for regnskapsåret 2001,med utbetaling i 2002, økes med 1 344,5 mill. kronertil 6531 mill. kroner. Av dette utgjør 950 mill.kroner økt utbytte fra Statkraft SF.Øvrig økning skyldes økt utbytte fra Norsk HydroASA, Telenor ASA og Statens Bankinvesteringsfond(DnB) og utbytteinnbetalinger fra ArcusAS og Eksportfinans ASA. Dette motvirkes i noengrad ved at det ikke utbetales utbytte fra SAS AB ogCermaqASA.På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningenunder kap. 5656 Aksjer i selskaper under Næringsoghandelsdepartementets forvaltning, post 80 Utbytte,økt med 1 344,5 mill. kroner, fra 5 186,5 til6 531 mill. kroner.Grødegaard ASStatens Kantiner ble opprettet ved kgl. res. 2. april1948 under navnet Forsvarets Kantiner og ble omdannetfra forvaltningsbedrift til statsforetak 1. januar1997. Det vises til St prp. nr. 61 og Innst 247for 1995-1996 Nye styrings- og organisasjonsformerfor Statens Kantiner og andre støttevirksomheteri Forsvaret.Opprettelsen av Statens Kantiner som statsforetakvar i sin tid nødvendig for å oppnå målet om tilfredsstillendeog likt kantinetilbud i hele ForsvaretSituasjonen er ikke lenger slik. I dag er markedetmer utviklet og det sektorpolitiske behovet for sliketjenester kan ivaretas gjennom avtaler med flere le:verandører.Dokument 8 forslag nr. 8:53 for 1999-2000 Omomgjøring av Statens Kantiner til aksjeselskap ogetterfølgende privatisering ble behandlet av Stortinget16. november 2000. Forslaget ble kun delvisvedtatt ved at det ikke ble gitt fullmakt til å selgestatens aksjer.Grødegaard AS ble stiftet 17. januar 2001. Forvaltningenav aksjene i Grødegaard AS ble overførtfra Forsvarsdepartementet til Nærings- og handelsdepartementetmed virkning fra 1. januar 2001.Selskapet konkurrerer om drift av kantiner i offentligog privat virksomhet Forsvaret er bedriftensviktigste marked. Selskapet hadde i 2000driftsinntekter på 362 mill. kroner og en bemanningpå 700. Virksomheten omfatter forretningsområdenepersonal- restaurant/kantine, fritidskantine,kiosk, hotell, forpleining, catering, samt butikksenterog kafeer.I dag anses ikke sektorpolitiske hensyn å værerelevante for eierstyringen i Grødegaard AS. Regjeringenmener på denne bakgrunn at staten kan selgeseg helt ut av selskapet Det vil innenfor rammenav forretningsmessige vilkår bli lagt vekt på ålegge til rette for en god utvikling for selskapetNærings- og handelsdepartementet viser for øvrigtil omtalen i Stmeld. nr. 22 for 2001-2002 Et mindreog bedre statlig eierskap.På denne bakgrunn foreslås Nærings- og han-

2001-2002 St.prp. nr. 63 75Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002delsdepartementet gitt fullmakt til å selge alle statensaksjer i Grødegaard AS, jf. forslag til romertallsvedtak.Tørrdokk i HarstadI St.prp. nr. 1 for 2001-02 redegjorde Nærings- oghandelsdepartementet for planene om bygging aven tørrdokk i Harstad, og at Regjeringen tok siktepå å komme tilbake til Stortinget med forslag tiloppfølging fra statens side i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2002. Det vises for øvrig tilBudsjett-innst. S. nr. 8 for 2001-2002.Harstad Skipsindustri AlS planlegger byggingaven større tørrdokk i Harstad. Bedriften tar utgangspunkti at prosjektet dels vil være tjenlig forForsvaret ved at det får tilgang til en større dokk ilandsdelen når de nye fregattene blir levert og delsved at bedriften ønsker å konkurrere i markedet forstørre fartøyer.I sin finansieringsplan for tørrdokkprosjektetlegger Harstad Skipsindustri AlS opp til at statenyter et tilskudd på 100 mill. kroner aven nyinvesteringpå 140 mill. kroner. Finansieringsplanen leggertil grunn at den statlige medvirkningen dekkesgjennom 91 mill. kroner fra Forsvaret og at 9 mill.kroner gis som investeringstilskudd til den siviledelen av prosjektet.Sjøforsvaret har i sin vedlikeholdsfilosofi lagtopp til at arbeid, som på grunn av ekspertise ellerav sikkerhetsmessige årsaker ikke behøver å bli utførtpå Haakonsvern, skal konkurranseutsettes.Det betyr at Forsvaret ikke kan bindes opp til en avtalesom forplikter til å gjennomføre vedlikeholdetved ett sivilt verft. Harstad Skipsindustri AS må derfor,i likhet med andre verft, konkurrere om vedlikeholdskontraktenepå ellers like vilkår.Forsvarsdepartementet har vurdert saken nøyeog kommet til at man i den nåværende budsjettsituasjonikke vil kunne prioritere tilskudd til HarstadSkipsindustri AlS innenfor rammen av tilgjengeligeinvesteringsmidler.Støtte til verft som driver kommersiell virksomheter underlagt EØS-regelverket. I henhold til«Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelserom støtte til skipsbyggingsindustrien»,kan det ytes støtte til skipsverft på bestemte vilkår.For verft i Troms fylke kan det gis regional investeringsstøtteopptil 12,5 pst. Alle slike støttetildelingerforutsetter forhåndsgodkjenning av EFTAsovervåkningsorgan.Regional investeringsstøtte bevilges over Kommunal-og regionaldepartementets budsjett kap.2425, post 50 Bedrifts- og næringsutvikling i distriktene.Ordningen forvaltes av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond(SND). En vurdering av støttetil prosjektet må foretas av SND på et selvstendiggrunnlag, og må ses i sammenheng med SNDsrammer og prioriteringer på dette området.Overføring av SNO Invest ASStortinget har gitt Regjeringen fullmakt til salg avSND Invest AS. Regjeringen har besluttet å overføreeierskapet av SND Invest AS fra Statens nærings-og distriktsutviklingsfond til N ærings- oghandelsdepartementet. Departementet vil foreståsalget av SND Invest AS. Ved vurderingen av salgetvil Regjeringen legge vekt på å ivareta statens verdierpå en best mulig måte.3.10 FiskeridepartementetKap. 1062 KystverketPost 01DriftsutgifterI saldert budsjett 2002 er det bevilget 35 mill. kronertil nødvendige merkostnader i 2002 knyttet tilflytting av Kystdirektoratet til Ålesund. I tillegg bledet bevilget 30 mill. kroner i 2001, hvorav om lag8,1 mill. kroner er overført til 2002. Det vises for øvrigtil omtale av flyttingen av Kystdirektoratet bådei St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementetog i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002).Bevilgningen i 2002 var basert på en eksternkonsekvensutredning fra 21. mars 2001. Reviderteanslag fra Kystverket viser at det er behov for en tilleggsbevilgningpå 11 mill. kroner i 2002, bl.a. til rekrutteringsbistandog stillingsannonser, rettighetsbasertekostnader for ansatte, arbeidsmarkedstiltakfor overtallige, kompetanseoverføring til nye ansattei direktoratet og arkivkostnader. Det legges tilgrunn at om lag 8-9 mill. kroner i kostnader ved tilpasningav Kystdirektoratets nye lokaler i Ålesunddekkes av huseier, og dekkes inn gjennom økt husleiefor lokalene.På bakgrunn av dette fremmes det forslag om atkap. 1062 Kystverket, post 01 Driftsutgifter økesmed 11 mill. kroner i 2002 til økte nødvendige merkostnadersom følge av flyttingen av Kystdirektoratettil Ålesund. Av dette er 0,8 mill. kroner kompensasjonfor økt husleie i Ålesund, som vil bli justertinn i budsjettet for 2003 og senere budsjettår. Fiskeridepartementetvil komme tilbake til Stortingetmed en nærmere redegjørelse for prosessen rundtflytting av Kystdirektoratet i forbindelse med 2003-budsjettet. I tillegg foreslås 7 mill. kroner overførtfra post 45, jf. omtale nedenfor.

76 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Post 45 Større utstyrsanskajfelser og vedlikeholdKystverket benytter fra og med l. januar 2002 regnskapsprinsippeti sitt internregnskap. Anskaffelserover 200 000 kroner (med noen unntak) aktiveres ibalansen. For å få en best mulig sammenheng mellomKystverkets internregnskap og statsbudsjettet/bevilgningsregnskapet,er det lagt opp til at anskaffelsersom aktiveres i Kystverkets internregnskapbudsjetteres i statsbudsjettet og posteres i bevilgningsregnskapetpå kap. 1062, post 45, mens øvrigedriftskostnader og anskaffelser under 200 000kroner ' budsjetteres og posteres på kap. 1062, postOl.I forbindelse med vurderingen av fordelingenav statsbudsjettet for 2002 mellom kap. 1062 postene01 og 45 ble 7 mill. kroner som skulle vært lagtpå Ol-posten ved en inkurie plassert på 45-posten.Det fremmes forslag om at kap. 1062 Kystverket,post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdreduseres med 7 mill. kroner mot en tilsvarendeøkning av kap. 1062 Kystverket, post 01 Driftsutgifter.Orienteringssaker til StortingetUnderdekning i lostjenesten i 2007Lostjenesten finansieres gjennom losgebyrene, jf.forskrift av 23.12.1994 nr. 1128 om losberedskapsgebyrog losingsgebyr. Lostjenestens utgifter, somomfatter lønns- og driftsutgifter i lostjenesten samtinvesteringer og vedlikehold av losbåter og materiell,har inntil 2001 vært budsjettert over kap. 1066Lostjenesten, postene 01 Driftsutgifter og 45 Størreutstyrsanskaffelser og vedlikehold. Losgebyrene,som omfatter losingsgebyr og losberedskapsgebyr,var inntil 2001 budsjettert over kap. 4066, post 01Losgebyr; Losgebyrene er forutsatt å skulle dekkealle utgiftene under kap. 1066 Lostjenesten. Fra2002 er utgiftene og inntektene budsjettert overKystverkets nye kapittel 1062.I statsregnskapet for 2001 ble det under kap.1066, post 01 Driftsutgifter et uhjemlet merforbrukpå 10,33 mill. kroner, noe som utgjør om lag 2,9 pst.av bevilgningen på posten. I tillegg ble det en mindreinntektpå kap. 4066, post 01 Losgebyr på 17,46mill. kroner. Samlet ble det således et negativtuhjemlet avvik på 27,79 mill. kroner i forhold til disponibelbevilgning.Av mindreinntektene på kap. 4066, post 01 Losgebyrer om lag 9 mill. kroner knyttet til forskyvningi innbetalingen av årsgebyrene. Disse inntekteneer postert i regnskapet for 2002. Forskyvningenskyldes at regnskapssystemet måtte leggesned en periode ved utløpet av 2001 for å tilpassesdet nye økonomisystemet som ble innført med virkningfra 2002. Sett i forhold til dette, er reell inntektssviktom lag 8,5 mill. kroner. Til tross for enøkning i gebyrsatsene på 4 pst. i 2001, økte gebyrinntektenemed kun 0,6 pst. Bakgrunnen for atendret trafikksammensetning gir så store utslag, erat gebyrsatsene fastsettes ut i fra størrelsen på fartøyene,og ikke ut fra den reelle kostnaden knyttettil den enkelte losing. Dette fører til at de størstefartøyene betaler forholdsmessig mye høyere gebyrerenn små fartøy. Når andelen av trafikken knyttettil store fartøyer går ned, gir dette en vesentlignedgang i gebyrinntektene.Fiskeridepartementet har sammen med Kystdirektoratetstartet en gjennomgang av gebyrstrukturenunder Kystverket, herunder en vurdering avlosgebyrene. Dette er dels en oppfølging avSt.meld. nr. 47 (1998-99) Om evaluering av losplikt-og losgebyrsystemene, samt en oppfølging avSt.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan2002-2011 og St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organiseringenav Kystverket, hvor det varsles at Fiskeridepartementetvil foreta en gjennomgang av gebyrstrukturen.I Budsjett-innst. S. nr. 13 (2001-2002) uttaler samferdselskomiteen at det har værten vekst i gebyrene de siste årene, og ber om at detvurderes tiltak som reduserer kostnadsnivået utenat sikkerheten til sjøs svekkes. Regjeringen beskomme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.På denne bakgrunn vurderes det nå en endringav regelverket, hvor man ser på muligheten for ågjøre gebyrbelastningen mer kostnadsorientert vedat den fordeles jevnere på de ulike fartøystørrelser.Dette vil skape en mer robust gebyrstruktur, somikke blir så sårbar ved svingninger i trafikkmønsteret.Saken forventes sendt på høring i løpet av 2002,og Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortingetmed saken på egnet måte., I forhold til kostnadsveksten i 2001 anser Fiskeridepartementetdet som uheldig at losvirksomhetenikke holder seg innenfor de disponible budsjettrammer.Fiskeridepartementet har derfor bedtKystdirektoratet om å iverksette tiltak på kort oglang sikt for å dekke inn merutgiftene og mindreinntektenefra 2001 samt å redusere utgiftssiden ilostjenesten. Dette skal gjøres gjennom en mer effektivkostnadsstyring og rasjonaliseringstiltak. Tiltaksom umiddelbart er innført, er økt fokus på vedlikeholdsutgifter,overtidsbruk, drivstoffutgifter ogmulig salg av utfasede losbåter som ikke lenger er ibruk. På noe lengre sikt vil blant annet en sentraliseringav losformidlingstjenesten bli vurdert. Fiskeridepartementetvil følge den videre utvikling nøye,slik at gebyrbelastningen for skipsfarten skjermes istørst mulig grad.

2001-2002 St.prp. nr. 63 77Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Fiskeridepartementet legger til grunn prinsippetom 100 pst. brukerfinansiering av lostjenesten,og legger opp til at det uhjemlede negative avviketpå 27,79 mill. kroner i 2001 skal dekkes inn i 2002og 2003. Fiskeridepartementet vil komme tilbake tilStortinget med de budsjettmessige konsekvenseneav inndekningen på egnet måte.NyskapingsprogrammetI St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) foreslo Regjeringenå ikke bevilge midler over kap. 2415, post74 Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor (nyskapingsprogrammet).I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2001-2002) uttalte næringskomiteen:«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmenefra Høyre og Kristelig Folkeparti, har merketseg at det fra regjeringen Stoltenberg ble foreslåttå bevilge 30 mill. kroner over denne postenfor å prioritere prosjekter som bygger opp omde øvrige satsingsområder i budsjettet, og hvoreksisterende virkemiddelapparat ikke fullt utdekker de utfordringer en voksende fiskeri- oghavbruksnæring står overfor.Flertallet har også merket seg at regjeringenBondevik Il i sitt budsjett har foreslått åstryke hele beløpet på denne posten i budsjettet,for å finne inndekning for Regjeringens øvrigeendringsforslag.Flertallet finner det svært uheldig at den viktigesatsingen som det er nødvendig å gjøre iforhold til næringsutvikling i marin sektor, pådenne måten blir så betydelig svekket.Flertallet viser til at næringsvirksomhet basertpå marint råstoff skal bidra til et betydeligog økt tilskudd til verdiskaping i et nasjonaløkonomiskperspektiv, og gjennom dette utgjøre endel av grunnfjellet i norsk økonomi i fremtiden.Nyskaping og fleksibilitet er en forutsetning forat den norske fiskeri- og havbruksnæringa skalvære konkurransedyktig også i fremtiden.Flertallet mener ut fra dette at de betydeligekutt i tilskuddet til næringsutvikling i marinsektor som regjeringen Bondevik Il går inn for,svekker denne muligheten.Komiteen ber ut fra dette om at Regjeringenfølger denne utviklingen nøye og kommer tilbaketil Stortinget med en vurdering av situasjonen,og evt. også et forslag til bevilgning, i Revidertnasjonalbudsjett for 2002.»I 2001 ble det bevilget 30 mill. kroner til nyskapingsprogrammetover kap. 2415, post 74 Tilskuddtil næringsutvikling i marin sektor. Det ble utbetalt10,16 mill. kroner over posten i 2001, mens 19,84mill. kroner er overført til 2002. Hele bevilgningenble imidlertid disponert i 2001 gjennom tilsagn tilprosjekter. Det vil således ikke bli gitt tilsagn tilnye prosjekter i 2002.Det vises for øvrig til den pågående gjennomgangenav virkemiddelapparatet i regi av N æringsoghandelsdepartementet. Regjeringen vil på bakgrunnav denne gjennomgangen foreta en helhetligvurdering av virkemiddelapparatet i forbindelsemed 2003-budsjettet, herunder eventuelle behovfor særlige ordninger knyttet til marin sektor.3.11 LandbruksdepartementetKap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn -veterinær vaktordningDet ble i januar 2002 inngått avtale mellom Dennorske veterinærforening og Landbruksdepartementetom klinisk veterinær vaktordning innenforen ramme på 50 mill. kroner i 2002.Det er foreløpig lagt til grunn at all vaktgodtgjørelseskal utbetales som oppgavepliktig lønn t.o.m.01.06.02. Dette innebærer et økt bevilgningsbehovpå 19,5 mill. kroner under kap. 1107 post 01 og entilsvarende innsparing under kap. 1107 post 70. Regjeringenforeslår derfor at kap. 1107 post 01 økesmed 19,5 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjonav kap. 1107 post 70.Kap. 1107 Statens dyrehelsetilsyn og kap.1112 Forvaltningsstøtte,utviklingsoppgaver ogkunnskapsutvikling m.m.,VeterinærinstituttetTSE - kostnader til testing av småfeTSE (Transmissible spongiform encephalopathy)er et samlebegrep for en del dødelige sjukdommerhos forskjellige dyrearter og mennesker. Kugalskap(ESE), skrapesjuke hos sau og Creutzfeldt J a­kobs sjukdom hos mennesker er de mest kjente. IEU-kommisjonens faste veterinærkomite (SVC) bledet 22.01.02 gitt enstemmig tilslutning til forslagom å utvide undersøkelse av småfe med den hensiktå kartlegge EUs småfepopulasjon med tanke påforekomst av TSE. I kartleggingen ligger også undersøkelseav påviste TSE-tilfeller for å fastleggeom disse representerer «småfe-BSE» eller ikke.Forslaget er vedtatt i EU og trådde i kraft fra01.04.02 innen ED. Forslaget er ikke vedtatt i EØS.Norges eventuelle oppfølging av vedtaket vilmedføre betydelige merutgifter og praktiske utfordringeri forhold til de tiltak som allerede er be-

78 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002sluttet gjennomført. Et evt. vedtak innebærer atN orge må teste 30 000 flere dyr i inneværende årenn tidligere vedtatt, og totalt om lag 60 000 dyr i2003.Landbruksdepartementet vil komme tilbake tilsaken og eventuelle budsjettmessige konsekvenserfor 2002 når det er avklart hvordan saken skal oppfølgesi Norge.Kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsynPost 01DriftsutgifterBarnematdirektivet skal innlemmes i EØS-avtalen.Det vil samtidig bli iverksatt overvåking av spedbarnsog småbarns kosthold og sammensetning avbarnemat på det norske marked, meldeplikt for nyebarnematprodukter og informasjonstiltak til småbarnsforeldre,helsepersonell og matvarebransjen.For å få arbeidet raskt i gang og få til nødvendig intensivitetog framdrift, anses det nødvendig medekstra ressurser de første årene. Det foreslås etoppfølgingsprosjekt i 2002-2003 på til sammen 4,75mill. kroner, hvorav 1,8 mill. kroner i økt bevilgningi 2002. Økningen foreslås fordelt mellom kap. 706Sosial- og helsedirektoratet og kap. 1114 Statensnæringsmiddeltilsyn, post 01 Driftsutgifter medhenholdsvis 1,15 mill. kroner og 0,65 mill. kroner.Kap. 1143 Statens landbruksfolValtningPost 72 ErstatningerFrostating Lagmannsrett avholdt overskjønn iTrollheimsaken 2.9.1999. Skjønnet ble rettskraftig20.11.1999 og en del av erstatningene ble tilkjent iårlige utbetalinger i 60 år fra 1987. 12002 utgjør deårlige erstatningsutbetalingene 254 000 kroner.For å forenkle forvaltningen foreslår Landbruksdepartementetat en, som en frivillig ordning,tilbyr grunneiere med årlig erstatning et engangsoppgjør.Dersom det legges til grunn at alle grunneieremed årlig erstatning på mindre enn 1 000kroner godtar et tilbud om omgjøring til engangsutbetaling,vil dette kreve en bevilgning på 470000kroner i 2002. I løpet av 2002 vil også oppgjør forresterende erstatningsutbetalinger fra 1987 på867 000 kroner bli utbetalt.Det er bevilget 100000 kroner under kap. 1143post 72 i 2002. For å dekke årlige erstatningsutbetalinger,oppgjør for erstatningsutbetalinger fra1987 og forslag om omgjøring til engangsutbetalingforeslår Regjeringen at bevilgningen under kap.1143 Statens landbruksforvaltning, post 72 Erstatningerøkes med 1,5 mill.kroner til 1,6 mill. kroner.Kap. 1147 ReindriftsfolValtningenPost 01DriftsutgifterReindriftsstyret fastsatte 30.01.2002 øvre reintall forsommerbeitedistriktene i Vest-Finnmark.For å følge opp dette mener Landbruksdepartementetdet er nødvendig å opprette et prosjektkontorog å vurdere en tiltakspakke for oppfølging. Prosjektkontoretforeslås etablert inneværende år,mens en eventuell tiltakspakke iverksettes fra1.1.2003. Rovdyrproblematikken vil også medføreet økt behov for kontroll av faktisk reintall.Regjeringen foreslår at kap. 1147 Reindriftsforvaltningen,post 01 Driftsutgifter økes med 4 mill.kroner til oppretting av et prosjektkontor og til oppfølgingog kontroll i forbindelse med vedtak om øvrereintall.Vern av skog og overføring til JordfondetMiljøverndepartementet foreslår under kap. 1427Direktoratet for naturforvaltning, post 52 Overføringtil barskogvern under Jordfondet, en bevilgningpå 40 mill. kroner som en ekstraordinær overføringtil Jordfondet under Landbruksdepartementet.Formålet er å verne skogarealer.Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementetfremmer i fellesskap forslaget om å øke barskogvernet.Bevilgningen vil kunne anvendes tilvern av områder hvor det allerede er registrert viktigeverneverdier i forbindelse med verneplanarbeidet.Disse områdene har vært gjenstand for en omfattendesaksbehandling slik at det er mulig å fattevernevedtak relativt raskt. Det legges til grunn atdet allerede i 2002 pekes ut områder som er aktuellefor vern. Områdene vernes med hjemmel i naturvernloven.Regjeringen vil legge vekt på å holdegod kontakt med skogeiernes organisasjoner igjennomføringsfasen.Forslaget krever endringer i vedtektene forJordfondet. Endringene innebærer at formålet medJordfondet blir utvidet. Fondet skal fortsatt brukestil å forskottere utgifter i forbindelse med kjøp innenforjordlovens formål. I tillegg skal fondet brukestil å utbetale erstatninger for vern, og vederlag iforbindelse med vern av skogområder etter naturvernloven.Videre skal fondet kunne brukes til frivilligkjøp av vernet eiendom.De nåværende vedtekter for Jordfondet er godkjentav Stortinget. Det foreslås derfor et romertallsvedtakfor at Landbruksdepartementet kan gjørenødvendige endringer i vedtektene. Endringenevil bli foretatt etter samråd med Miljøverndepartementet.I den forbindelse vil departementet ogsåvurdere behovet for å oppdatere vedtektene for øv-

2001-2002 St.prp. nr. 63 79Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002rig ut fra dagens forvaltningsbehov. Nødvendigeendringer i Jordfondets vedtekter vil bli gjort slik atmidlene allerede i 2002 kan benyttes til konkrete tiltaki forbindelse med utvidelsen av skogvernet. I tilleggtil midlene som foreslås bevilget til skogvernunder Miljøverndepartementets budsjett, leggesdet opp til at om lag halvparten av fondets disponiblekapital kan nyttes til skogvern. Per 31.12.2000var disponibel kapital om lag 20 mill. kroner. Detantas videre at rundt halvparten av det som fremoverblir tilbakeført fondet av utestående kapital ogsåkan brukes til formålet. Videre arbeides det medplaner om salg av Kjeller gård i Skedsmo kommune,med fylkeskommunen som mulig kjøper. Salgsinntektenforeslås overført fondet for ytterligere åstyrke skogvernet. Den bevilgningsmessige sidenav et slikt salg vil Landbruksdepartementet kommetilbake til på et senere tidspunkt. Imidlertid bes detnå om fullmakt til å selge nevnte eiendom da salgssummenventelig vil overstige den generelle fullmaktenpå 5 mill. kroner som Landbruksdepartementethar til å selge statseiendom. Med disse midlenevil en samlet kunne sikre økt framdrift i skogvernetog på en slik måte at man både får inn områdermed spesielle miljøkvaliteter, områder sombidrar til et mer representativt skogvern og størresammenhengende områder med lite spor etter tekniskeinngrep.Organiseringen av det landbasertemattilsynetBakgrunnI St.prp. nr. 1 (2001-2002), Programområde 15, bleStortinget orientert om hovedretningslinjene foromorganiseringen av den offentlige matforvaltningen.Det skal etableres et nytt tilsyn for landbruksbasertmatproduksjon under Landbruksdepartementet.Tilsyn med marine produkter skal fortsattligge under Fiskeridepartementet. Det er med utgangspunkti dette og Stortingets behandling av sakensatt i gang en omfattende gjennomgang av bådelovverk og tilsyn med sikte på en forenkling. Arbeideter organisert i 6 delprogrammer:- Utarbeidelse av ny matlov (delprogram 1)- Organisering av et nytt mattilsyn utenom tilsynmed marine produkter (delprogram 2)- Utredning av grenseflaten mellom det nye mattilsynetog miljørettet helsevern (delprogram 3)- Organisering av tilsyn med marine produkter,herunder tilsyn med sjøpattedyr og produkterav disse (delprogram 4)- Sykdomsforvaltning av akvatiske dyr i oppdrett(delprogram 5)- Etablering av ny vitenskapskomite (delprogram6).Helsedepartementet har ansvar for delprogram 1, 3og 6. Fiskeridepartementet har ansvar for delprogram4 og 5, mens Landbruksdepartementet haransvar for delprogram 2.Det landbaserte mattilsynet (heretter kalt Mattilsynet)vil ha ansvar for tilsyn med produksjon,import og frambud av all mat med unntak av marineprodukter. Ansvar for vann som næringsmiddelskal plasseres etter samme prinsipper som for andrenæringsmidler. Omorganiseringen skjer ved aten tar sikte på å slå sammen Statens næringsmiddeltilsyn,Statens dyrehelsetilsyn og Statens landbrukstilsyntil en organisasjon. Samtidig vil statenoverta ansvaret for og inkludere de deler av tilsynsvirksomheteni de kommunale og interkommunalenæringsmiddeltilsynene som er relatert til Mattilsynetsoppgaver. Omorganiseringen har som mål åsikre et mer samordnet og enhetlig tilsyn enn detdagens organisering gir mulighet for, og skal samtidiggi en betydelig effektiviseringsgevinst.Organisering og lokalisering av Mattilsynetog tilhørende laboratorietjenesterInnledningEn grundig gjennomgang av alle spørsmål knyttettil det nye Mattilsynet vil bli lagt fram for Stortingethøsten 2002. For å kunne holde tilstrekkelig framdrifti omorganiseringsarbeidet ønsker Regjeringenå orientere om sine vurderinger om organiseringog lokalisering av Mattilsynet samt prinsipper fororganisering av tilhørende laboratorietjenester alleredenå. I tillegg gis en kortfattet gjennomgang avde viktigste prinsipielle forslagene i høringsnotateneog høringsinstansenes syn på disse.Landbruksdepartementet har så langt i prosessenutarbeidet to notater som dannet grunnlagetfor to høringsprosesser om ulike spørsmål vedrørendeMattilsynet. Det ble l. mars sendt ut et høringsnotatom mål og oppgaver for Mattilsynet medhøringsfrist 15. april. Videre ble det 11. april gjennomførtet større høringsmøte med basis i et høringsnotatdatert 5. april om organisering og lokaliseringav Mattilsynet. Departementet legger opp tilå gjennomføre ytterligere en høring som grunnlagfor å legge fram saken i proposisjon til høsten.Prosessen stiller store krav til involvering ogmedvirkning fra berørte parter og interessegrupper.Departementet har derfor benyttet seg av flerehjelpeorganer i utredningsarbeidet, bl.a. en styringsgruppefor prosjektet, flere arbeidsgrupper og

80 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002en felles referansegruppe for de 6 delprogrammenemed bred representasjon fra ulike brukergrupperog forbrukersiden.Omorganiseringen berører om lag 1500 ansatteog innebærer bl.a. en sammenslåing av 3 statligetilsyn og en statliggjøring av virksomhet som i dagutføres av 89 kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsyn.Et sentralt element for å holdetilstrekkelig tempo er å få etablert en administrasjonfor den nye organisasjonen. Dette ikke minstfor å sikre eierskap og medvirkning fra den nye ledelsensside og for å følge opp ønskene fra store delerav de berørte brukergruppene. Departementettar derfor sikte på å få på plass lederen av Mattilsynetved årsskiftet 2002/2003. Selv med denne framdriftsplanenser departementet for seg at de sisteelementene i den praktiske gjennomføringen ikkevil være på plass før ved utgangen av 2004.Formål og oppgaver for MattilsynetForslagene i høringsnotatet (høringsnotat 1)Forslagene i høringsnotatet baserte seg på hovedretningslinjenesom er lagt til grunn for den framtidigeorganiseringen av den offentlige matforvaltningen,jf. omtale ovenfor. I høringsnotatet ble detlagt opp til følgende sentrale mål og strategier forMattilsynet:- Et samordnet og enhetlig tilsyn med mat langshele produksjonskjeden - fra jord til bord- Et tilsyn som ivaretar behovet for nærhet tilbrukere og forbrukere- Et tilsyn basert på legitimitet og tillit.- Et kostnadseffektivt tilsyn- Et tilsyn med et bredt internasjonalt perspektivog som ivaretar viktige beredskapshensynI følge høringsforslaget skal hovedfokus for Mattilsynetfortsatt være forbrukernes krav om tryggmat. Hensynet til folkehelse skal være overordnetandre hensyn. Helkjedetenkning vil være et sentraltelement i tilsynets filosofi. Med dette forstås athelse og kvalitet i maten påvirkes av alle faktorersom produktene utsettes for gjennom hele produksjonsprosessen.Mattilsynet skal videre utnytte sineressurser effektivt og må derfor hele tiden ha fokuspå hvilke faktorer som har størst betydning for åsikre forbrukeren trygg mat. En konsekvens av disseforhold vil være at tilsynets oppmerksomhet, inødvendig grad, skyves bakover i produksjonskjedenmot primærleddet. Mattilsynet skal imidlertidha som sin klare filosofi at det er de ulike aktørenelangs hele kjeden som har ansvaret for at maten ertrygg, har riktig kvalitet og frambys på en redeligmåte. Tilsynet skal som hovedprinsipp baseres påinternkontroll, slik at tilsynets oppgave blir å påseat aktørene er sitt ansvar bevisst og håndterer risikoslik at riktig beskyttelsesnivå oppnås. Mattilsynetmå videre være tilpasset beredskapsmessigehensyn og de internasjonale utfordringene som avtegnerseg.Formålbeskrivelsen innebærer at Mattilsynetshovedfokus vil være rettet mot produksjon, importog frambud av mat. Tilsynet vil imidlertid besitte enkompetanse som kan nyttes for å løse andre og viktigesamfunnsinteresser. Av hensyn til effektiv ressursutnyttelseog verdien av å ha ressurssterke ogdynamiske fagmiljøer vil Mattilsynet derfor tilleggesoppgaver som ikke direkte har relasjon til matproduksjon.På denne måten vil det nye tilsynet videreførede fleste oppgavene som de berørte tilsynenei dag utfører. Bl.a. ut fra hensynet til tilsynetsbehov for stor tillit og integritet hos brukere og forbrukereer det i høringsnotatet foreslått at laboratorietjenesteneorganiseres uavhengig av Mattilsynet.Høringsinstansenes synEn gjennomgang av uttalelsene viser at det er bredoppslutning fra næringsliv, forbruker-organisasjoner,arbeidstakerorganisasjonene, de vitenskapeligemiljøene og store deler av offentlig forvaltningom hovedlinjene i forslagene vedrørende formål,strategier og oppgaveportefølje for Mattilsynet.Kommunenes Sentralforbund (KS) har innvendingermot at de kommunale og interkommunalenæringsmiddeltilsynene (KN1) skal statliggjøresuten at det på forhånd gjennomføres en grundigereanalyse av dette spørsmålet. KS mener at en ved åbygge på de erfaringer en i dag har med KNTene,vil ivareta de sentrale målene som er skissert i høringsnotatetpå en bedre måte enn ved å gå veienom statliggjøring.Mange instanser opplever også at prosessenhittil har gått for fort og at muligheten for reell deltakelsefra de berørte har vært for liten. Enkelte harimidlertid nevnt at dette arbeidet så langt har framståttsom en god og åpen prosess.Mange høringsinstanser har reist spørsmål vedom den fastsatte tilsynsmodellen vil fungere tilfredsstillendefor tilsynsobjektene, og kommet medønsker om et mattilsyn som omfatter både det landbasertetilsynet og sjømattilsynet.Landbruksdepartementets vurderingDepartementet vil vurdere innspillene som er kommetvedrørende formål og oppgaver for Mattilsynet

2001-2002 St.prp. nr. 63 81Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002med sikte på å gi en mer utfyllende vurdering omdette i proposisjon til høsten.Regjeringen har merket seg ønsket om en sterkeresamordning av det landbaserte og sjømatbasertemattilsynet. På denne bakgrunn vil Fiskeridepartementetog Landbruksdepartementet drøftehvordan en kan utvikle de to tilsynene slik at detblir en enhetlig samordning av virksomheten ut frade reelle brukerbehov.De spørsmål som er reist vedrørende Mattilsynetsdepartementstilknytning og betraktningenefra Kommunenes Sentralforbund vedrørende statliggjøringav dagens kommunale tilsyn, har Regjeringentatt stilling til og orientert Stortinget om pået tidligere tidspunkt. Regjeringen vil i den sammenhengunderstreke at overføringen av sektoransvarfra kommunene til staten er en grunnleggendeforutsetning for å nå målet om et samordnet, enhetligog effektivt mattilsyn - et mål som det for øvriger bred oppslutning om blant høringsinstansene.Ved en overføring vil en imidlertid være åpen for ensamhandling med kommunale myndigheter medsikte på utnyttelse av relevant kompetanse i detstatlige tilsynet. Det miljørettede helsevernet er i såmåte et aktuelt eksempel.Sentrale organisatoriske oglokaliseringmessige spørsmål vedrørendeMattilsynetForslagene i høringsnotatet (høringsnotat 2)- Forslagene i departementets høringsnotat kanoppsummeres i følgende hovedpunkter:- TIlsynet skal ha tre organisatoriske ledd; et lokalt,et regionalt og et sentralt.- Det lokale leddet skal utgjøre grunnpilaren i tilsynetsvirksomhet og alt utøvende tilsyn bør utføresav lokalleddet. De lokale kontorene skalvære lokalisert nær brukere og forbrukere.Kontorene skal være selvstendig administrativeenheter med budsjett- og resultatansvar. Antalllokale enheter bør ligge i størrelsesorden 50 -65.- Det sentrale leddet skal være bemannet for åkunne ivareta de ledelsesfunksjoner som måligge til et direktqrat. Sentralenheten skal i først~rekke ha fokus på overordnede og strategiskviktige ledelsesoppgaver og framstå som sterkgjennom å utnytte de samlede ressursene i organisasjonenpå en effektiv og helhetlig måte.Bemanningsmessig skal sentralenheten væreslank og bestå av i størrelsesorden 100-120 personerbasert på dagens samlede oppgaveomfang.Geografisk bør sentralenheten være lokaliserttil Oslo-regionen. I forhold til oppgaveløs-ningen sentralt i dagens tre tilsyn, vil dette innebæreen betydelig utflytting av funksjoner ogkompetanse.- Det regionale ledd skal ha en bemanning sombetinger at det lokale apparatet kan ytes nødvendigfaglig, forvaltningsmessig og administrativstøtte. Regionkontorene skal tillegges detsamlede resultat- og driftsansvar for virksomheteni sin region. Det regionale leddet vil for å utnytteressursene mest mulig effektivt kunne foreståvisse administrative støttefunksjoner forde lokale enhetene. Regionkontorene skal underledelse av sentralenheten også kunne tilleggesfunksjoner av nasjonal karakter. Spesialiseringav regionkontorene vil således kunne væreaktuelt. En slik arbeidsdeling vil forutsette tettdialog mellom ledelsene sentralt og regionalt.Det foreslås at Mattilsynet får fem regionale enheterog at regionene geografisk sett faller sammenmed helseregionene så langt dette er formålstjenlig.- Det skal være et sentralt prinsipp at den kompetansensom ligger på det regionale leddet, og ienkelte tilfeller på det lokale, skal brukes avsentralenheten for å oppnå størst mulig slagkraftsamlet sett.Høringsinstansenes synDet er bred støtte blant høringsinstansene om hovedtrekkenei departementets forslag tilorganiseringog lokalisering av Mattilsynet. Det er i så måtebred oppslutning om departementets synspunkterom innretningen på det lokale nivået og forslagetom at Mattilsynet skal ha tre organisatoriske ledd.Det er imidlertid ulike syn med hensyn til hvorvidtalle tre ledd skal utgjøre selvstendige beslutningsnivå.Flere instanser støtter departementets forslag.Enkelte instanser, blant annet KNT-forum,ønsker imidlertid beslutningsmyndigheten lagt tildet lokale og sentrale leddet, mens deler av næringenog Forbrukerrådet ønsker beslutningsmyndighetenlagt til det regionale og sentrale leddet.Når det gjelder størrelse på sentralenheten erdet fra de tre tilsynene, arbeidstakerorganisasjonene,Kommunenes sentralforbund, deler av næringenog Forbrukerrådet uttryktbekymrlng for at enså vidt slank sentralenhet ikke vil være i stand til åløse sine styringsoppgaver på en tilfredsstillendemåte. Disse går inn for en vesentlig større sentralenhet.Andre deler av næringen, andre interesseorganisasjonerog kommunesektoren lokalt støtterimidlertid departementets forslag.Forslaget om lokalisering av hovedkontor i Oslo-regionenstøttes av næringen, forbrukerorgani-6

82 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002sasjonene, tilsynene og arbeidstakerorganisasjonene,mens representanter for kommunesektoren ogfylkesmennene stiller seg kritiske til forslaget. Fraflere av disse instansene foreligger det også forslagtil andre regionale løsninger på lokaliseringsspørsmåletenn Oslo-regionen.Landbruksdepartementets vurderingMed utgangspunkt i det som tidligere er forelagtStortinget, generelle prinsipper forankret i Stortingetog Regjeringen, de prinsipper som er nedfelt ihøringsnotatet om mål og oppgaver for Mattilsynetog de synspunkter som har framkommet i høringsprosessene,legger departementet til grunn følgendeprinsipielle føringer for organisering og lokaliseringav Mattilsynet:- Mattilsynet skal framstå som et enhetlig tilsyn -tilsynsobjekter over hele lan'det skal få en mestmulig likeverdig behandling og tilsynets reaksjonsmønstreskal kunne framstå som forutsigbare.- Prinsippet om nærhet til brukere og forbrukere,blant annet gjennom at tilsynet skal ha en desentralisertorganisatorisk og styringsmessigstruktur, skal ivaretas. I denne sammenhengpåpekes nødvendigheten av å sikre lokale og regionalekompetente miljøer.- Det legges vekt på å utvikle en sterk og kompetentsentral enhet. Styring basert på prinsipperog rammer hvor ledelse gjennom å skape enighetom felles verdier og en felles tilsynsfilosofiutgjør det mest sentrale elementet.- Mattilsynets organisasjon må være tilpassetoppgaver av beredskapsmessig karakter sominnebærer at det i gitte tilfeller vil være behovfor rask og effektiv iverksettelse av virkemidlerog samhandling med politiske myndigheter ogdet øvrige sivile beredskapsapparat på ulike nivå.- Mattilsynets organisasjon må være tilpasset deinternasjonale utfordringene som avtegner seg.- Mattilsynet må være en organisasjon hvor mestmulig av ressursene nyttes formålsrettet oghvor minst mulig går til administrasjon.- Oppgaveløsningen skal være effektiv i hele organisasjonen.Det er et viktig mål at det skalhentes ut en betydelig effektiviseringsgevinstav denne reformen.- Omorganiseringen bør føre til en netto utflyttingav funksjoner og arbeidsplasser fra Oslo-regionen.I høringsnotatet ble det understreket at Mattilsynethar som primær oppgave å drive tilsyn fra jord tilbord. Organisasjonen skal være tilpasset dette. Dettebetyr at det må være de deler som utfører det utøvendetilsyn som må utgjøre grunnstammen i organisasjonen.De øvrige ledd er til for å legge til rettefor at det lokale apparatet settes i best muligstand til å løse de utøvende tilsynsoppgavene.Vektlegging av prinsippet om nærhet og desentralisertorganisatorisk og styringsmessig strukturbetyr at det i Mattilsynet er de lokale enhetene somskal utgjøre grunnpilarene i organisasjonens virksomhet.Personalet ved de lokale enhetene vil i vesentliggrad være tilsynets ansikt utad og de somskal drive veiledning av brukerne, føre tilsyn og fattevedtak i første instans. En forutsetning for å fylledenne rollen er at enhetene har tilstrekkelig tilsynsfagligkompetanse og er robuste nok til å kunneløse sine oppgaver tilfredsstillende. Enhetenebør videre ha budsjett- og resultatansvar for egenvirksomhet.Antall og størrelse på de lokale enhetene vilmåtte bli en avveining mellom nødvendig nærhet tiltilsynsobjektene og hensynet til å sikre slagkraftigetilsynsfaglige miljøer. En endelig vurdering av dettekan først gjøres i sin fulle bredde når den nye organisasjonener etablert. Ut fra de premissene somer gitt, mener departementet likevel at enhetenebør ha en minimumsbemanning på i størrelsesorden10 - 12 personer. I forhold til dette bør detimidlertid utvises en viss fleksibilitet med hensyntil å etablere underenheter uten administrativt ansvari tilfeller der geografisk avstand til brukernetilsier at dette kan være nødvendig. Departementetanslår at anta1llokale enheter vil komme til å ligge istørrelsesorden 50 - 65. (I dag er det ca. 90 kommunaleog interkommunale næringsmiddeltilsynog ca. 180 veterinærdistrikter på landsbasis). Landbruksdepartementetviderefører med dette forslagenei høringsnotatet som omhandlet det lokaleleddet og som det var bred oppslutning om blanthøringsinstansene.Overordnede enheter vil ha som hovedoppgaveå legge til rette for at det lokale apparatet settesbest mulig i stand til å løse de utøvende tilsynsoppgavene.Overordnede ledd skal koordinere og styretilsynsvirksomheten i organisasjonen og i den sammenhengbl.a. utøve tilsynsfaglige og administrativestøttefunksjoner overfor det lokale leddet. I detligger også aktiv dialog med sentrale organisasjonerog institusjoner både nasjonalt og internasjonalt.Overordnede ledd vil videre ha viktige tilsynsfagligeoppgaver knyttet til utvikling av regelverkog tilsynsmetodikk. Det pekes her på at internasjonaltrettet virksomhet i enda større grad enn i dagvil bli en viktig del av tilsynets arbeid. økt ressursbrukinnen disse områdene er en naturlig konsekvensav dette.

2001-2002 St.prp. nr. 63 83Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Et sentralt spørsmål blir dermed hvorvidt Mattilsynetsstøtte- og styringsfunksjoner bare skal utøvesi et sentralt ledd eller om også regionale enhetervil være nødvendig. Flere forhold taler for at detopprettes et regionalt nivå:- Mattilsynet skal framstå som et enhetlig tilsynmed en desentralisert organisatorisk og styringsmessigstruktur. Dette tilsier at kontrollspennetmellom organisatoriske nivåer ikke børvære for stort.- Mattilsynets vil ha viktige beredskapsoppgaver.Den øvrige sivile beredskapen er i dag organisertslik at en betydelig del av oppgavene er lagttil regionalt nivå/fylkesnivå.- Mattilsynets lokale enheter vil ha behov forrask og systematisk tilgang på faglige og administrativestøttefunksjoner. Det er en fordel foroppgaveløsningen at denne kompetansen liggernærmest mulig den praktiske tilsynsvirksomheten.Departementet viser til at det er stor oppslutningfra høringsinstansene om at Mattilsynet skal ha treorganisatoriske ledd, men at det er ulikt syn omhvorvidt alle tre ledd skal utgjøre selvstendige beslutningsnivå.Departementet har etter en samletvurdering kommet til at Mattilsynet skal ha tre organisatoriskeledd og at alle leddene skal kunne tilleggesbeslutningsmyndighet.Mattilsynet er tjent med å ha en sentral enhetsom framstår som sterk og slagkraftig. Departementetmener at dette først og fremst oppnås ved atsentralenheten har fokus på strategiske ledelsesoppgaver.Sentralenheten skal gjennom overordnetstyring sikre at Mattilsynet samlet utfører de oppgaverdet har fått tildelt på en effektiv måte og at organisasjonentil enhver tid har de redskaper som ernødvendig. Fokus på strategisk ledelse betyr videreat oppgaver som har mer rutinepreget og driftsmessigkarakter med fordel kan løftes ut av sentralenheten.Det vil derfor være naturlig å legge så velstore deler av organisasjonens administrative støttefunksjonersom oppfølging av den utøvende tilsynsvirksomhetentil en eller flere av de regionaleenhetene. Det samme gjelder for eksempel drift ogoppfølging av ulike kontroll- og overvåkingsprogrammer.Dette tilsier etter departementets vurdering atden sentrale enheten bemanningsmessig sett bådekan og bør være slank. En stab på 100-120 personervil etter departementets oppfatning være tilstrekkeligtil å sikre en god oppgaveløsning på basisav dagens oppgave omfang.I forhold til dagens situasjon hvor de tre statligetilsynene samlet har en sentral stab på ca. 240 personer,innebærer dette en betydelig utflytting avkompetanse og funksjoner fra Oslo-regionen. Overføringav personell må imidlertid samordnes medetableringen av de nye lokale og regionale enheteneog utflytting av oppgaver. I praksis betyr dette atutflytting av personell fra det sentrale leddet måskje over en 2-3 års periode etter at sammenslåingenav de statlige tilsynene og overføring av virksomhetfra de kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsynenehar skjedd. Når vedtakskompetanseskal delegeres fra sentralleddet til andreorganisatoriske nivå i Mattilsynet, må det vurdereshvorvidt delegasjon representerer noen risiko formålet om likebehandling og enhetlig forvaltning. Idenne sammenhengen må risikoen for mulige negativeøkonomiske konsekvenser for tilsynsobjektenei forbindelse med forskjellsbehandling, vurderesnøye.Når det gjelder lokalisering av sentralenheten,mener departementet det er flere viktige argumenterfor fortsatt lokalisering i Oslo-regionen:Det skal opprettes en egen vitenskapskomitesom skal foreta risikovurderinger innenfor Mattilsynetsvirksomhetsområde. Komiteen vil i storgrad være premissleverandør for tilsynets oppgaveløsning,og sentralenheten må ha nær kontakt ogsamhandling med denne.- Mattilsynet vil ha et betydelig behov for løpendekontakt med vitenskapelige miljøer i Oslo-regionensom ikke deltar i vitenskapskomiteensarbeid.- Nærhet til departementene og andre sentraleinstitusjonene er også et viktig grunnlag forrask reaksjon og god oppgaveløsning i krisesituasjonerog annet beredskapsarbeid. Det sammegjelder med hensyn til behovet for nasjonalkoordinering av det internasjonale arbeidet.- Utøvelsen av de strategiske ledelsesoppgavenevil kreve systematisk og god kontakt med overordnededepartementer, sentrale næringsorganisasjonerog andre sentrale samfunnsaktørerpå matområdet. De fleste av disse er lokalisert iOslo-området, og nærhet til disse vil lette denløpende kontakten og samtidig innebære en betydeligressursbesparelse for Mattilsynet.- Tilsynet har et stort behov for kompetent personell.Et stort antall personer med nøkkelkompetansesom har stor betydning for tilsynets virksomhet,er i dag plassert sentralt. Ved en flyttingav sentralenheten ut av Oslo-regionen er risikoenstor for at en betydelig del av dette personelletvil forlate organisasjonen. Inntil tilsvarendenøkkelkompetanse er etablert på nyttsted eller i andre deler av organisasjonen, vil organisasjonensmuligheter for å løse oppgavene

84 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002effektivt samt ha en tilfredsstillende løpende beredskapvære betydelig svekket.Departementet vil også peke på at organisasjonensamlet sett vil framstå som svært dessentral i ogmed at om lag 90 pst. av personalet vil være lokalisertpå regionalt og lokalt nivå. Departementet vilmed bakgrunn i kriteriene ovenfor konkludere medat sentralenheten i Mattilsynet bør lokaliseres i Oslo-regionen.Departementet har videre vurdert ulike lokaliseringsalternativinnenfor Oslo-regionen med utgangspunkti kriteriene som er listet opp ovenfor.Departementet peker på at Statens næringsmiddeltilsyn(104 årsverk) og sentralenheten i Statens dyrehelsetilsyn(40 årsverk) er lokalisert på Adamstueni Oslo i nær tilknytning til veterinærvitenskapeligemiljøer og humanhelsemiljøer. Statens landbrukstilsyn(96 årsverk) er lokalisert i Ås i Akershusi nær tilknytning til landbruksvitenskapeligemiljøer. Et naturlig utgangspunkt er å se nærmerepå disse to alternativene. Landbruksdepartementetvil vise til arbeids- og administrasjonsministerensredegjørelse i Stortinget om modemisering, effektiviseringog forenkling av offentlig sektor hvor en avtilsynspolitiske hensyn ser det som ønskelig å skapeen geografisk avstand mellom Mattilsynets hovedkontorog sentrale beslutningsmiljøer i Oslo. Utfra en samlet vurdering av kompetansemessige, 10-kaliseringspolitiske og tilsynspolitiske forhold, erdet departementets oppfatning at sentralenheten iMattilsynet bør lokaliseres i Ås i Akershus.De regionale enhetene vil ut fra de premissenesom her er lagt, ha oppgaver både av regional ognasjonal karakter. Enhetene vil ha et overordnetbudsjett- og resultatansvar i forhold til de lokale enheteneog yte det lokale apparatet nødvendig faglig,forvaltningsmessig og administrativ støtte. For bestmulig utnyttelse av ressursene vil en eller flere avde regionale enhetene kunne utføre visse administrativestøttefunksjoner for de lokale enhetene.Regnskapsførsel, lønnsadministrasjon og I1C[ kannevnes som eksempler på slike funksjoner.Under ledelse av sentralenheten vil regionkontoreneogså måtte påta seg fellesfunksjoner forMattilsynet. Disse kan være både av administrativog faglig karakter. Hensynet til å skape mer slagkraftigefagmiljøer innenfor spesifikke fagområderkan tilsi at det vil kunne være både hensiktsmessigog nødvendig med en viss grad av spesialisering avde regionale enhetene. Denne arbeidsdelingen forutsettertett dialog mellom ledelsene sentralt og regionalt.Koordinering av enheter som både har linjefunksjonerog prosjektfunksjoner er krevende. Effektivog enhetlig styring av regionenhetene frasentralleddet betinger derfor at antall regioner holdesrelativt lavt. Departementet mener med utgangspunkti dette at en inndeling av landet i 5-7regioner vil kunne sikre et fornuftig kontrollspennbåde oppad og nedad i organisasjonen.Når det gjelder lokalisering av de regionale enheteneer det departementets oppfatning at dissefortrinnsvis bør plasseres slik at de bidrar til å styrkeden forvaltningskompetansen som ligger utenomlandsdelshovedstedene.Departementet vil utrede nærmere kriterier forregionsinndeling og lokalisering av regionkontorer.Prinsipper for organisering av tilhørendelaboratorietjenesterForslag i høringsnotatetI høringsnotatet om formål og oppgaver for Mattilsynetble hovedprinsipper for den framtidige organiseringav laboratorietjenestene også drøftet. Departementetpresenterte her tre ulike modeller forå organisere de laboratorietjenestene som skal dekkedet løpende behovet på matområdet:a. Tjenestene organiseres i prinsippet som i dag -dette betinger at det nye statlige tilsynet eier ogdriver en betydelig del av laboratorietjenesten,og at disse laboratoriene også selger analyser tilnæringen og til kommunene. I tillegg vil et visstantall private og offentlige aktører drive i konkurranseog/eller samarbeid med det statligetilsynet.b. Tjenestene deles mellom tilsynet og andre aktører:Tilsynet eier og driver regionale laboratoriersom utfører kjemiske og mikrobiologiskeanalyser. I tillegg til disse kan det være et nettverkav mindre mikrobiologiske laboratorierknyttet til lokale tilsynsenheter. Næringens ogkommunenes behov dekkes av private/ kommunalteide laboratorier. Tilsynets laboratorierskal av habilitetsmessige hensyn ikke selge tjenestertil tilsynsobjekter.c. Laboratorietjenester organiseres uavhengig avtilsynene: Dette kan være så vel private laboratoriersom laboratorier med statlig eller kommunalteierskap. Mattilsynet sørger for å ivaretasine behov gjennom kjøp av tjenester og gjennomå stille krav til kompetanse, kvalitet, kostnadseffektivitetog habilitet. Staten kan om nødvendigogså gjennom bruk av ulike virkemidlersikre at dette systemet tilfredstiller visse krav tilberedskap/fleksibilitet og strukturelle forhold.

2001-2002 St.prp. nr. 63 85Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Høringsinstansenes synHøringsuttalelsene på dette punktet peker i flereretninger. Fra kommunesektoren, inklusive KommunenesSentralforbund og fra et flertall av dekommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyneneblir det pekt på at hensynet til habilitet ikkemå gå på bekostning av den servicegrad og nærhettil brukerne en oppnår med å videreføre dagens organiseringav laboratorietjenestene innenfor tilsynet.Fra både forbrukerhold og store deler av næringener så vel habilitetshensyn som hensynet tileffektiv laboratoriedrift holdt frem som et viktig argumentfor å skille tilsyn og laboratoriedrift. Detblir imidlertid fra mange pekt på behovet for statligdeltakelse på dette feltet for å sikre tilfredsstillendelokale løsninger.Arbeids- og administrasjonsdepartementet(AAD) la i sin høringsuttalelse vekt på at en for åsikre at Mattilsynet har den nødvendige tillit og legitimiteti samfunnet må sørge for å gi tilsynet enoppgaveportefølje som avgrenser tilsynets virksomhetfra oppgaver som betinger at det skal ivaretaflertydige og til dels konfliktskapende hensyn ogformål. I tråd med dette mener AAD at det vil væresvært uheldig om tilsynet også skal ha forretningsmessigrelasjon til sine tilsynsobjekter, og støtterhøringsnotatets konklusjon om at laboratorietjenestenei sin helhet bør organiseres uavhengig av Mattilsynet.Landbruksdepartementets vurderingLaboratorieundersøkelser vil, ved siden av funngjort under kontrollvirksomheten, være Mattilsynetsviktigste dokumentasjons- og vurderingsgrunnlag.Tilsynet må ha tilgang til likeverdige laboratorietjenesterav riktig kvalitet, og som dekkerhele verdikjeden uavhengig av geografisk lokalisering.Mattilsynet skal videre basere mye av sin virksomhetpå prinsippet om internkontroll hos tilsynsobjektene,i første rekke næringsvirksomheter ogkommuner. En velfungerende internkontroll betingerat tilsynsobjektene er i stand til å dokumenteresin etterlevelse av regelverket på en tilfredsstillendemåte. Deler av denne dokumentasjonen vil væreresultater av laboratorieanalyser som i prinsippetskal tilfredsstille de samme krav til kvalitet og pålitelighetsom Mattilsynets egne analyser. En konsekvensav dette er at også tilsynsobjektene må haden samme tilgang på laboratorietjenester somMattilsynet.I dag blir laboratorietjenestene på landsbasis ihovedsak levert av laboratorier som eies og drivesav kommuner (67 laboratorier) og staten (9Iaboratorier).I tillegg har noen kommuner organisert sinelaboratorier som egne juridiske enheter uavhengigav KNT, mens det i deler av landet også er privateide laboratorier som betjener markedet, inkluderttilsynene. Ut over dette har vi aktører som iførste rekke skal dekke tilsynenes behov for referanselaboratoriefunksjonerog FOU-basert forvaltningsstøtteforøvrig. De viktigste her er Veterinærinstituttet,Norges veterinærhøgskole, Planteforskog Nasjonalt folkehelseinstitutt.De fleste kommunale laboratorier er organisertsom en avdeling under KNT med atskilt personell,budsjett og regnskap fra tilsynsdelen. Etter hvertsom laboratorietjenester har blitt etterspurt fra næringslivog kommunale etater (vannverk m.v.), harlaboratoriene også levert analyser til disse mot betaling.Samlet utgjør dette i dag ca. 2/3-deler av aktiviteteneved de kommunale laboratoriene. OgsåStatens landbrukstilsyn eier og driver i dag ett laboratoriumsom i tillegg til tilsynets eget behov levereranalyser til næringslivet mot betaling.Opprettelsen av Mattilsynet skjer som en følgeav et politisk ønske om samordning av og oppryddingi forvaltningsoppgavene innenfor matområdet.I den forbindelse er det etter departementets vurderingogså nødvendig med en gjennomgang avstøttefunksjonene. En slik gjennomgang vil en etterdepartementets oppfatning måtte ta utgangspunkt ibåde vurderinger om tjenestebehov, krav som skalstilles til tjenestene og den nødvendige ansvarsfordelingmellom de ulike aktørene på matområdet.Behov for laboratorietjenesterDepartementet har med grunnlag i dagens analysevirksomhet,tilsyn enes beskrivelser av hva somoppfattes som reelt analysebehov, forventede endringerpå matområdet og de forutsetninger som erbeskrevet i høringsnotatet om tilsynsmetodikk ogressursprioritering vurdert det framtidige analysebehovettil tilsyn, næringsliv og kommuner. Departementetantar ut fra en samlet vurdering at behovetfor laboratorieanalyser vil øke noe, men det ervanskelig å anslå hvor raskt og hvor kraftig den vilbli, ut fra de opplysninger som foreligger.Krav til laboratorietjenesterLaboratoriene må ha høy kompetanse og nødvendigkvalitetssikring av de tjenester som utføres.Dette ivaretas langt på vei gjennom kravet om at laboratorienemå være akkreditert for de analysenede utfører.Så vel for tilsynet som for næringen er det etviktig poeng at laboratorietjenesten er rasjonell og

86 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002kostnadseffektiv. For aktørene i laboratoriemarkedetvil det i tillegg være viktig at konkurransen omanalyseoppdrag kan foregå på økonomisk like vilkår.Både oppdragsgiver og tredjeperson må kunneha nødvendig tillit til at analyseresultatene ikke erpåvirket av utenforliggende hensyn. Det må derforstilles klare krav til objektivitet og uavhengighet forde laboratoriene som skal utføre analyser som dannergrunnlag for forvaltningsmessige beslutninger.Dette er ikke til hinder for at slike analyser kan utføresav laboratorier som eies av næringsinteressereller av kommunene. I slike tilfeller forutsettesimidlertid at det er et klart organisatorisk skillemellom laboratorium og eier.God kommunikasjon og tett samhandling mellomtilsyn og laboratorium gir rom for å hente utkompetansemessige synergieffekter med hensyntil vurdering av analysebehov og fortolkning av resultater.Geografisk nærhet mellom laboratoriumog tilsyn oppfattes i denne sammenheng som enfordel. Et annet forhold som tilsier geografisk nærhetmellom laboratorium, tilsyn og virksomheter erat forsendelse av visse typer biologisk prøvematerialeover lengre avstander kan innebære en viss risikofor at materialet forstyrres eller ødelegges.Laboratorietjenesten har videre en viktig beredskapsmessigfunksjon. Det er et krav at det finnestilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet ved laboratorienetil å omstille virksomheten i tråd med endredeprioriteringer i tilsynet og til å gå inn på nye problemområder.Statlig ansvar på laboratorieområdetUavhengig av hvem som eier laboratoriene menerdepartementet at staten vil ha et ansvar for å bidratil at en rekke forhold vedrørende laboratorietjenestener på plass. I første rekke betyr dette å bidratil at:- det finnes laboratorier med nødvendig kompetanseog uavhengighet til å forestå referansefunksjonerfor den øvrige laboratorietjenesten- tilsynet har tilfredsstillende tilgang på likeverdigelaboratorietjenester over hele landet- kommunene har nødvendig tilgang på analysekapasitettil å gjennomføre sine oppgaver herunderinnenfor miljørettet helsevern- tilsynsobjektene (næringen og kommunene)har nødvendig tilgang på analysekapasitet til åtilfredsstille kravene til dokumentasjon av sininternkontroll- laboratorietjenestene har en infrastruktur somgjør at hensynet til geografisk nærhet mellomlaboratorier og brukere blir tilbørlig ivaretatt- det til enhver tid finnes kompetanse og kapasitettil å utrede nye problemområder som måttekomme på matområdet, og at det utvikles ogimplementeres ny metodikk etter hvert som behovetfor dette utvikler seg.Videre er det departementets oppfatning at når detgjelder regioner med svakt næringsgrunnlag og begrensedemuligheter til selvstendig etablering avtilfredsstillende infrastruktur for næringslivet, vildet være et statlig ansvar å sikre at næringsutøveresom er etablert i slike områder har tilfredsstillendetilgang på laboratorietjenester til bruk i sin internkontroll.Referanseanalyser, visse beredskapsfunksjoner,utvikling av nye metoder samt å tilføre tilsynetFOU-basert forvaltningsstøtte, er oppgaver som idag i alt vesentlig utføres av statlige forvaltningsstøttelaboratoriersom Veterinærinstituttet, Planteforsk,Nasjonalt folkehelseinstitutt og Norges veterinærhøgskole.Disse institusjonene vil måtte tilleggesde samme funksjoner overfor det framtidigeMattilsynet.Disse prinsippene er ikke til hinder for at stat ellerkommune kan være eiere av laboratoriene.De organisatoriske, økonomiske og administrativeforhold mellom Mattilsynet og FOU-baserte institusjonerskal prinsipielt sett være det sammesom til andre laboratorier. Tilsynet kjøper tjenesterog blir derfor tildelt budsjettmidler til dette. Det målikevel være en grunnfinansiering til FOU-institusjonene,som gjør at de har en forutsigbarhet både iutstyr og personell som grunnlag for de spesiellereferanse- og spisskompetansefunksjoner de vil få.Prinsipper for organiseringI avveiningen mellom de tre foreslåtte organisasjonsmodellene(se pkt 2.4.1) kan følgende argumentasjonframføres:Modell a vil ivareta hensynet til laboratorienesnærhet til tilsynet og brukerne og innebærer at deti de fleste tilfeller blir mulig å hente ut kompetansemessigesynergieffekter med hensyn til vurderingav analysebehov og fortolkning av resultater. Somfølge av at salg av tjenester til næringen og kommunenei henhold til det som tidligere er sagt kommertil å utgjøre en betydelig del av laboratorienes virksomhet,vil denne løsningen ikke være forenligmed de prinsipper som departementet ønsker skallegges til grunn med hensyn til Mattilsynets habilitet(objektivitet og uavhengighet).Modell b vil ivareta hensynet til tilsynets habilitetog vil sikre at det finnes kompetanse på analysespørsmålinnenfor tilsynet. Løsningen vil imidler-

2001-2002 St.prp. nr. 63 87Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002tid, avhengig av hvor stor del av tilsynets analysebehovsom skal dekkes av egne laboratorier, kunnebegrense det totale markedet for uavhengige aktører.Dette markedet er allerede begrenset og forventesikke å øke vesentlig i umiddelbar framtid.Mulighetene for å opprettholde en tilfredsstillendeinfrastruktur og dermed ivareta hensynet til nærhettil tilsyn og brukere vil dermed bli tilsvarende redusert.Dette gjelder særlig i næringssvake områderhvor behovet for profesjonelle laboratorier som aktøreri den lokale verdiskapningen er størst.Modell c vil ivareta hensynet til tilsynets habilitetog sikrer også et bedre markedsgrunnlag forfrittstående aktører. Med hensiktsmessig bruk avstatlige virkemidler vil det med denne løsningenogså være mulig å opprettholde en infrastruktur pålaboratorietjenestene som sikrer nødvendig nærhettil brukerne og de lokale tilsynsenhetene.I vurderingen av de tre hovedmodellene har departementetlagt betydelig vekt på hensynet til Mattilsynetshabilitet og vil samtidig presisere at i detteer det lagt noe mer enn juridisk habilitet i forvaltningslovensforstand. Det er særlig viktig å sikre attilsynet kan opptre objektivt og uavhengig, og detteoppnås best gjennom å sørge for at tilsynets virksomhetavgrenses fra å måtte ivareta oppgaver sombetinger flertydige og konfliktskapende hensyn ogformål. Situasjonen i tilknytning til Dent-o-sept-sakeni Kristiansand illustrerer dette Gf. Helseministerensredegjørelse i Stortinget 25.04.02).Samtidig må hensynet til kostnadseffektivitetog ønsket om størst mulig nærhet mellom laboratorium,brukere og de lokale tilsynsenhetene veietyngre enn behovet for å ha tilgang på analysekapasitetinnenfor Mattilsynet. Samlet sett foreslår derfordepartementet at laboratorietjenestene i sin helhetorganiseres uavhengig av Mattilsynet. Det kanimidlertid være tilfeller hvor dette prinsippet måmodifiseres ut fra kompetansemessige, økonomiskeeller praktiske hensyn. Det er viktig at en eventuelltillempning ikke rokker ved tilsynets objektivitetog uavhengighet.Med utgangspunkt i det hovedprinsippet at laboratorietjenesteneskal organiseres uavhengig avmattilsynet, samt de andre hensyn som her er beskrevetvil departementet gjennomføre videre utredningmed hensyn til økonomiske, juridiske, eierskapsmessigeog organisatoriske forhold. Det er etterdepartementenes vurdering viktig å legge til rettefor at det nye laboratoriesystemet kan utviklesparallelt med den forestående samordningen avden offentlige matforvaltningen.Vurderinger om økonomiske konsekvenserLandbruksdepartementet har vurdert de økonomiskekonsekvensene av den skisserte modellen fororganisering av Mattilsynet i forhold til alternativeorganisatoriske og lokaliseringsmessige løsninger.Etter departementets vurdering vil den skissertemodellen for organisering og lokalisering av Mattilsynetinnebære betydelig lavere omstillingskostnader,herunder også høyere produktivitet i omstillingsperioden,i forhold til en alternativ løsningmed utlokalisering av sentralenheten fra Oslo-regionen.Omstillingskostnadene ved 2 eller 3 organisatoriskenivå vil trolig ikke bli vesentlig forskjellig.Når det gjelder de årlige driftskostnadene er detdepartementets vurdering at disse ikke vil bli vesentligforskjellige for de ulike aktuelle organisatoriskeog lokaliseringsmessige alternativene.Når det gjelder organisering av laboratorievirksomhetener det departementets vurdering at denforeslåtte løsningen, hvor laboratorietjenestene organiseresuavhengig av mattilsynet, vil være denmest formåls- og kostnadseffektive.Departementet vil legge fram mer fullstendigevurderinger om de budsjettmessige konsekvenseneav reformen i forbindelse med at saken leggesfram for Stortinget i proposisjon til høsten.3.12 SamferdselsdepartementetNedenfor følger en beskrivelse av forslag til vedtakom bevilgningsendringer på Samferdselsdepartementetsområde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2002. For en grundigere beskrivelse avforslagene, vises det til egen proposisjon fra Samferdselsdepartementetsom legges fram samtidigmed proposisjonen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringeri statsbudsjettet for 2002.Kap. 1310 FlytransportPost 70Godtgjørelse for innenlandske flyruterSamferdselsdepartementet og flyselskapene reforhandlerkontrakter på eksisterende flyruter, bl.a.som følge av at passasjeravgiften er avviklet fra1.4.2002 og fordi flytransport ikke lenger er omfattetav merverdiavgiftsregimet. Det er dessuten inngåttnytt anbud på ruten til Fagernes fra 1.4.2002,og det skal inngås nytt anbud på ruten til Værøy fra1.8.2002. Samlet foreslås derfor posten økt med 8mill. kroner.

88 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap. 1311 Tilskudd til regionale flyplasserPost 70 Tilskudd til Luftfartsverkets regionaleflyplasserSterk trafikksvikt innebærer at Luftfartsverkets inntekterfra luftfartsavgiftene må reduseres med 200mill. kroner i forhold til forutsetningene i St.prp. nr.1 (2001-2002). Luftfartsverkets evne til å selvfinansiereinvesteringene blir tilsvarende redusert. Regjeringenforeslår på denne bakgrunn å styrke Luftfartsverketsbudsjett med 100 mill. kroner, hvorav98 mill. kroner er en reell styrking og 2 mill. kronerknytter seg til endelig oppgjør for statens/Luftfartsverketsovertakelse av Brønnøysund lufthavn, jf.omtale av post 71 og kap. 2450. Posten foreslås øktmed 100 mill. kroner.Post 71Tilskudd til ikke-statlige flYPlasserSamferdselsdepartementet ble i november 2001meddelt at Brønnøysund kommune aksepterte etfradrag på 2 mill. kroner i godtgjørelsen for statensovertakelse av Brønnøysund lufthavn med bakgrunni at kommunen ikke hadde fjernet en søppelfyllingved lufthavnen. Beløpet foreslås nå omdisponertfra post 71 til post 70, slik at Luftfartsverketsbudsjett kompenseres for merkostnadene ved opprydningen.Posten foreslås redusert med 2 mill.kroner.Kap. 1320 Statens vegvesenPost 31 RassikringUtrygghet i forhold til mulige ras er et problem påbetydelige deler av det norske vegnettet. Ras harogså i den senere tid forårsaket tragiske ulykker.På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å styrkeinnsatsen på rassikring. Posten foreslås økt med 50mill. kroner.Kap. 1330 Særskilte transporttiltakPost 71Tilskudd til ekspressbusserDet vises til omtale av saken om etteroppgjør forordningen med kompensasjon for autodieselavgiftfor tilskuddsberettiget rutedrift i St.prp. nr. 50(2001-2002), der den bevilgningsmessige håndteringav saken ble henvist til omgrupperingsproposisjonenvåren 2002. Posten foreslås redusert med10,8 mill. kroner mot en tilsvarende økning avKommunal- og regionaldepartementets kap. 572Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 60 Innbyggertilskudd.Kap. 1351 Overføringer til NSB BAPost 70 Betaling for persontransporttjenesterMed bakgrunn i forslaget om økt kompensasjon tilordningen med 40 pst. skole- og studentrabatt, foreslåsposten økt med 4 mill. kroner, jf. egen omtalenedenfor av ordningen med skole- og studentrabatt.Kap.2450 Luftfartsverket (jf. kap. 5450,5491 og 5603)Post 24 DriftsresultatLuftfartsverkets økonomi er betydelig svekket i forholdtil saldert budsjett for 2002, i hovedsak somfølge aven svikt i trafikkinntektene på 200 mill. kroner.På denne bakgrunn foreslår Regjeringen åstyrke Luftfartsverkets budsjett med 100 mill. kroner,hvorav 98 mill. kroner er reelt og 2 mill. kronerer knyttet til et etteroppgjør for statens/Luftfartsverketsovertakelse av Brønnøysund lufthavn, jf.omtale av post 30 og av kap. 1311, postene 70 og 7I.Revidert driftsbudsjett for Luftfartsverket framgår iforslagene til vedtak bak i proposisjonen.Post 30 FlyplassanleggSom følge av at Luftfartsverkets driftsbudsjett ersvekket i forhold til saldert budsjett for 2002, måogså investeringsbudsjettet revideres. Dette somen følge av at Luftfartsverket er selvfinansiert. Revidertinvesteringsbudsjett for Luftfartsverket er på500 mill. kroner. Dette er fordelt med 430 mill. kronerpå stamruteflyplassene og 70 mill. kroner på deregionale flyplassene. Posten foreslås redusert med98,4 mill. kroner.Kap. 5450 Luftfartsverket (jf. kap. 2450)Post 35 Til investeringsformålDet er direkte sammenheng mellom bevilgningenover post 35 og bevilgningen over kap. 2450, post24, underpost 24.8 Til investeringsformål, jf. omtalenforan av kap. 2450 og revidert driftsbudsjett forLuftfartsverket i forslagene til vedtak bak i proposisjonen.Posten foreslås redusert med 113,9 mill.kroner.Ordningen med 40 pst. skole- ogstudentrabattI St.prp. nr. 1 (2001-2002) foreslo Regjeringen Stoltenbergå innføre en ordning med 30 pst. skole- ogstudentrabatt for månedskort og andre periodekort

2001-2002 St.prp. nr. 63 89Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002i den lokale kollektivtransporten der fylkeskommunenegir tilskudd, samt for NSB BAs tog. Samtidigble det lagt til grunn at alle fylkeskommuner skalinnføre en ordning med ungdomskort for aldersgruppen16-19 år. Begge ordningene ble forutsatt åskulle tre i kraft fra 1.8.2002, og fylkeskommuneneble for dette kompensert med 27 mill. kroner gjennominntektssystemet.I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) foresloRegjeringen Bondevik Il en økning i rabattsatsenfor ordningen med skole- og studentrabatt. I denneforbindelse ble kompensasjonen til fylkeskommuneøkt med 10 mill. kroner og NSB BA ble kompensertmed 5 mill. kroner i tillegg det beløp (8 mill.kroner) som tidligere var kompensert gjennom takstøkning.På grunn av betydelig usikkerhet omkringberegningene av kompensasjonen, harECON Senter for økonomisk analyse gjennomførten utredning på oppdrag fra Samferdselsdepartementet(rapport 26/02). Regjeringen ønsker å økerabattsatsen fra 30 til 40 pst. Ut fra en rabattsats på40 pst. for ordningen med skole- og studentrabattog på grunnlag av ECONs rapport, fremmes detforslag om å øke kompensasjonen med 21 mill. kroner,fordelt med 17 mill. kroner til fylkeskommunene(kap. 572, post 60) og 4 mill. kroner til NSB BA(kap. 1351, post 70).I budsjettet for 2002 foretok Miljøverndepartementetflere sammenslåinger av enkelte kapitler til ettfelles kapittel med flere store poster. I denne forbindeIsenble det ved en inkurie stående beløp innepå kap. 1400, post 21 som skulle vært overført tilkap. 1400, postene 71 og 76. Midlene skal gå til dekningav internasjonale forpliktelser og tilskudd tilnasjonale og internasjonale organisasjoner.Miljøverndepartementet foreslår å redusere bevilgningenunder kap. 1400 post 21 med 1090000kroner mot økning i bevilgningen under kap. 1400post 71 med 300000 kroner og kap. 1400 post 76med 790 000 kroner.Utbetalingene på post 21 går også til bundnekontingenter til organisasjoner hvor Stortinget ellerRegjeringen har gjort vedtak om norsk deltakelse.To av organisasjonene har vedtatt store økningeri kontingentene så sent at det ikke var mulig åfå dette med i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Dette gjelder kontingenten til European EnvironmentAgency i København og til sekretariatetfor Klimakonvensjonen.Det fremmes forslag om ekstra bevilgning for2002 på 1 500 000 kroner for å dekke de økte kostnadenetil de to kontingentene.For post 71 innebærer dette et samlet forslagom en økning på 1 800 000 kroner, mens post 76 foreslåsøkt med 790 000 kroner.I tillegg foreslås det at stikkordet «kan overføres»fjernes fra kap. 1400 post 71.3.13 MiljøverndepartementetKap.1400 Miljøverndepartementet (jf. kap.4400)Post 21Spesielle driftsutgifterPosten foreslås redusert med 1 090 000 kroner somoverføres til kap. 1400 postene 71 og 76, jf. omtaleunder disse postene.Posten foreslås også redusert med 790 000 kronersom følge aven reduksjon i utgiftene til forvaltningav tilskuddet til miljøverntiltak på Kola, jf. omtaleunder kap. 1400 post 78.Sammenlagt foreslås posten redusert med1 880 000 kroner.Post 71Post 76Internasjonale organisasjonerStøtte til internasjonale miljøtiltak ognasjonale energitiltak, kan over/øresPost 78 Miljøtiltak til nikkelverkene på Kola, kanover/øresNorge har på visse vilkår forpliktet seg til å gi tilskuddpå 270 mill. kroner til miljøtiltak ved nikkelverketi Petchenga, Kola i Russland. I 2001 ble detbevilget 43,2 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 84 (2000-2001) og Innst. S. nr. 325 (2000-2002). For 2002 bledet bevilget 170 mill. kroner samt gitt en tilsagnsfullmaktpå 56,4 mill. kroner ved behandlingen avSt.prp. nr. 1 (2001-2002). Planen var at Norge skulleundertegne avtalen i 2001 og begynne med utbetalingenedette året. Avtalen ble først undertegnet idesember 2001. Dette har medført forskyvninger iutbetalingstakten, og de første utbetalingene vilderfor ikke bli foretatt før i 2002. Bevilgningene foreslåsderfor justert ned. Tilsagnsfullmakten påkap. 1400 post 78 må økes tilsvarende. Forslaget tilendring får også betydning for administrasjonsutgiftenesom også foreslås redusert, jf. omtale underkap. 1400 post 21.Miljøverndepartementet fremmer forslag om atkap. 1400 post 78 reduseres med 87,0 mill. kronertil 83,0 mill. kroner, og at tilsagnsfullmakten underkap. 1400, post 78 økes med 87,8 mill. kroner.

90 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap. 1427 Direktoratet for naturforvaltning(jf. kap. 4427)Post 01DriftsutgifterPost 21 Spesielle driftsutgifterI statsbudsjettet for 2002 ble det opprettet en nypost 21 Spesielle driftsutgifter under kap. 1427 Direktoratetfor naturforvaltning, jf. St.prp. nr. 1(2001-2002). Posten ble opprettet for å dekke utgiftertil faglige prosjekter og oppdrag samt utgifterknyttet til inntekter over kap. 4427. De fleste avmidlene på posten var bevilget over kap. 1427 post01 i statsbudsjettet for 2001.Det viser seg i ettertid å være betydelige regnskapsmessigeog revisjonsmessige problemerknyttet til deler av denne omplasseringen av utgiftene.Dette gjelder flyttingen av utgifter på 7,0 mill.kroner som motsvares av inntekter på kap. 4427post 01. Beløpet består i all hovedsak av rene driftsutgiftersom Direktoratet for naturforvaltning fårrefundert over kap. 4427 post 01 for bl.a. forvaltningenav Statens fiskefond og Viltfondet. Videre gjelderdet diverse utgifter i forbindelse med fremleieav direktoratets lokaler i Trondheim, som felleshusleie til Statsbygg, renholdsutgifter og drift avannen felles infrastruktur i bygget. Disse utgifteneer en integrert del av direktoratets ordinære virksomhet,og lar seg derfor vanskelig skille ut fradriftsutgiftene som føres over kap. 1427 post 01.Det foreslås derfor at bevilgningen under kap.1427 post 21 reduseres med 7,0 mill. kroner mot tilsvarendeøkning av bevilgningen under kap. 1427post 01.I tillegg foreslås et romertallsvedtak om adgangtil å overskride kap. 1427 post 01 mot tilsvarendemerinntekter under kap. 4427 post 01, jf. forslag tilromertallsvedtak.Post 32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner, kanover/øresPosten skal dekke utgifter til erstatning av de økonomisketap som eiere og rettighetshavere har vedvernevedtak etter naturvernloven, jf. erstatningsreglenei loven. Posten skal også dekke kjøp av områdersom er vernet eller forutsatt vernet etter naturvernlovenm.m.Arbeidet med fylkesvise verneplaner skal etterplanen avsluttes i 2005, jf. MiljøverndepartementetsresultatmålLI i St.prp. nr. 1 (2001-2002) og Stortingetstilslutning til dette.I forbindelse med avslutningen av statsregnskapetfor 2001, er verdien av utestående tilsagn påposten anslått til å være noe større enn det som blelagt til grunn ved beregningen av tilsagnsfullmakteni forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettetfor 2002. Dette innebærer tilsvarende behov forøkning av tilsagnsfullmakten for 2002.I lys av ovennevnte foreslås det å øke tilsagnsfullmaktenpå posten med 7,2 mill kroner til totalt46,8 mill. kroner for 2002.Post 33 Statlig erverv, barskogvern, kan over/øresPosten dekker utgifter til erstatning av eiers og rettighetshaveresøkonomiske tap ved barskogvernetter naturvernloven, jf. erstatningsreglene i loven.Posten skal også dekke kjøp av barskogområdersom er vernet eller forutsatt vernet etter naturvernloven,samt utgifter som staten som grunneier har iforbindelse med forvaltningen av innkjøpte eiendommer.Arbeidet med Barskogplanen skal etterplanen avsluttes i 2003, med siste vernevedtak knyttettil delplan øst Norge i 2003, jf. MiljøverndepartementetsresultatmålLI i St.prp. nr. 1 (2001-2002)og Stortingets tilslutning til dette.I forbindelse med avslutningen av statsregnskapetfor 2001, er verdien av utestående tilsagn påposten anslått til å være noe større enn det som blelagt til grunn ved beregningen av tilsagnsfullmakteni forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettetfor 2002. Dette innebærer tilsvarende behov forå øke tilsagnsfullmakten for 2002 med 17,2 mill.kroner.I tillegg ble det ved beregningen av tilsagnsfullmakteni forbindelse med utarbeidelsen av statsbudsjettetfor 2002 innarbeidet budsjettmessig dekningav tidligere gitte tilsagn på til sammen 3 mill.kroner basert på forventede inntekter knyttet tilsalg av makeskifteareal. Eventuelle inntekter frasalg av makeskifteareal kan, som følge av dettesærskilte vedtaket, medføre tilsvarende overskridelseav bevilgningen under kap. 1427 post 33. Dadisse inntektene anses som usikre med hensyn tilnår eventuelt salg av makeskifteareal kan realiseres,finner Miljøverndepartementet det ikke riktigat de forventede salgsinntektene i 2002 inngår i beregningsgrunnlagetfor inndekning av uteståendetilsagn på posten. Endringen medfører ikke øktekostnader knyttet til gjennomføringen Barskogplanen,men innebærer teknisk justering av tilsagnsfullmaktenog en mer korrekt beregning av denne ihenhold til bevilgningsreglementet.I lys av ovennevnte foreslås det å øke tilsagnsfullmaktenpå posten med 17,2 mill. kroner til totalt247,5 mill. kroner for 2002.Post 52 (Ny) Over/øring til barskogvern underJord/ondetPosten er ny og foreslås opprettet for å dekke ekstraordinæroverføring til Jordfondet under Land-

2001-2002 St.prp. nr. 63 91Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002bruksdepartementet med det formål å verne barskogarealer.Omfanget av barskogvern oppfattes internasjonaltog i markedene som et viktig kriterium på bærekraftigskogforvaltning. NINA og SKOGFORSKhar nylig på oppdrag fra Miljøverndepartementetog Landbruksdepartementet gjennomført en evalueringav skogvernet. I rapporten fra evalueringenanbefales en betydelig styrking av skogvernet, ogdet pekes på hvilke skogtyper som bør prioriteresfor vern på kort sikt.For å kunne gjennomføre vern av skog raskereog smidigere enn det som er mulig ved årlige bevilgningerover statsbudsjettet, foreslås det å benyttedeler av Jordfondets midler til vern av skog. Forå legge grunnlaget for dette, foreslås bevilget 40,0mill. kroner. over kapittel 1427 ny post 52 Overføringtil barskogvern under jordfondet til finansieringav vern av skogområder med store verneverdier.Bevilgningen vil bli overført til Jordfondet.I tillegg til bevilgningen forutsetter dette endringi vedtektene til fondet. Jordfondet forvaltes avLandbruksdepartementet. Jordfondet brukes i dagtil å forskuttere utgifter i forbindelse med kjøp etterjordloven. Det vises til forslag til vedtak om endringav vedtektene i Jordfondet under Landbruksdepartementetsområde, slik at Jordfondet utvides til ogsåå omfatte erstatninger for vern og vederlag i påventeav vern av skogsområder etter naturvernloven.Videre foreslås det at fondet kan nyttes til frivilligekjøp av vernet eiendom.Bevilgningen vil kunne anvendes til vern av områderhvor det allerede er registrert viktige verneverdieri forbindelse med verneplanarbeidet. Disseområdene har vært gjenstand for en omfattendesaksbehandling slik at det er mulig å fatte vernevedtakrelativt raskt. Det legges til grunn at det alleredei 2002 pekes ut områder som er aktuelle forvern. Områdene vernes med hjemmel i naturvernloven.Regjeringen vil legge vekt på å holde godkontakt med skogeiernes organisasjoner i gjennomføringsfasen.Med bakgrunn i ovennevnte foreslås en bevilgningpå 40,0 mill. kroner under kap. 1427 ny post52.Kap. 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429)Post 01DriftsutgifterDet foreslås å redusere bevilgningen på postenmed 1,343 mill. kroner, jf. tekst under kap. 1429post 75.Post 75 Internasjonalt samarbeid, kan over/øresDet foreslås at kap. 1429 post 01 reduseres med1,343 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap.1429 post 75. Midlene skal nyttes til tilskudd til StiftelsenNordic World Heritage Oslo til dekning avlønns- og driftsutgifter i 2002.Det nordiske verdensarvkontoret (N ordicWorld Heritage Office) ble etter avsluttet prøveperiodeog på grunnlag av tilrådinger i evalueringsrapporten,omorganisert og etablert som en permanentstiftelse med navnet N ordic World HeritageFoundation den 14. mars 2002. Formålet med stiftelsener å styrke arbeidet med UNESCOs konvensjonfor vern av verdens kultur- og naturarv. Stiftelsengir mulighet for koordinering av de nordiskelandenes innsats i arbeidet med å oppfylle intensjoneneog kravene bak UNESCOs konvensjon forvern av verdens kultur- og naturarv. Stiftelsen skalarbeide for å reise midler fra ulike organisasjoner.Miljøverndepartementet forutsettes å finansierestiftelsen gjennom en årlig grunnbevilgning på 2,5mill. kroner. Stiftelsens styre skal bestå av representanterfra alle de nordiske landene og UNESCO.Lønns- og driftsutgifter til Det nordiske verdensarvkontoreter dekket under kap. 1429 post 01inntil stiftelsen ble etablert. Det er satt av i alt 2,5mill. kroner til dette i 2002. Ved opprettelse av stiftelsengår disse midlene som driftstilskudd til stiftelsen.Miljøverndepartementet foreslår at tilskuddettil stiftelsen bevilges under kap. 1429 post 75 Internasjonaltsamarbeid og at posten økes gjennom tilsvarendereduksjon av bevilgningen på kap. 1429,post Ol. Tilskuddet for 2002 fra tidspunktet stiftelsenble opprettet, blir 1343000 kroner. Kap. 1400,post 75 foreslås derfor økt med dette beløpet.Kap.1432 Norsk kulturminnefondPost 90Bakgrunn(Ny) FondskapitalRegjeringen uttalte i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4(2001-2002) at den ville legge fram forslag om etkulturminnefond. I tråd med dette fremmer Regjeringenforslag om å etablere Norsk kulturminnefondved å fremme forslag om en bevilgning avfondskapital på 200 mill. kroner. Dette antas å villegi en avkastning på rundt 12 mill. kroner per år. For2003 forventes en avkastning ca. 6 mill. kroner tilsvarendeavkastningen for et halvt år. Regjeringenvil komme tilbake til dette i budsjettproposisjonenfor 2003.Begrunnelse for opprettelse av NorskkulturminnefondDet er behov for å styrke arbeidet med å sikre verneverdigekulturminner og kulturmiljøer. Det er

92 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002beregnet at ca. 1 pst. av våre kulturminner forsvinnerhvert år. For å snu denne negative utviklingen,er det nødvendig å utvikle virkemidler som kan stimuleretil økt verneinnsats fra eiere og næringsliv.I dag står private eiere for den daglige forvaltningenav de aller fleste kulturminner og kulturmiljøer.Dette vil være situasjonen også i fremtiden.Private eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljøermå derfor gis større muligheter for å tavare på og utvikle disse.Norsk kulturminnefond skal føre til mer effektivesamarbeidsformer mellom offentlig og privatsektor, og bygge opp under en styrket verneinnsats.Fondsmidlene skal utløse midler fra privatpersoner,næringsliv og andre. På den måten vil fondetgi synergieffekter og utløse merinnsats.Nærmere om Norsk kulturminnefondNorsk kulturminnefond skal dekke hele kulturminnefeltet.Minst 1/3 av fondets avkastning bør overtid nyttes til fredede kulturminner og kulturmiljøer.Det er en forutsetning at fondets midler skal væreet supplement til Riksantikvarens ordinære tilskuddsordninger.Det foreslås at Norsk kulturminnefond opprettesmed et eget styre. Styret forutsettes oppnevntav Miljøverndepartementet. Styret fordeler avkastningenav fondet etter eksterne søknader. Det skalvedtektsfestes at styret skal prioritere prosjektersom gir synergieffekter, som utløser private midlereller betydelig egeninnsats. Det skal vedtektsfestesat det i gjennomsnitt skal være en privat medfinansieringsandelpå 50 prosent i de prosjektene fondetengasjerer seg i, og den private medfinansieringenskal minst være 30 prosent i det enkelte prosjekt.Fondet skal sikre sin egen drift, herunder nødvendigsaksbehandlingskapasitet og kjøp av tjenester.Fondskapitalen på 200 mill. kroner foreslås bevilgetunder kap. 1432, (Ny) post 90 Fondskapital.Fondskapitalen plasseres som kontolån til statskassen.Avkastning og tilsvarende midler til tilskuddog drift av styre og sekretariat for fondet foreslåsbevilget i 2003.Kap. 1441 Statens forurensningstilsyn (jf.kap. 4441)Post 73Tilskudd til biloppsamlingssystemetDet foreslås at driftsstøtten over kap. 1441 post 73økes med 9,0 mill. kroner som følge av strengerekrav til oppsamlingssystemene i forbindelse medimplementering av EUs nye bilvrakdirektiv. Detteinnebærer at tilskuddet per bilvrak øker fra 355kroner til 556 kroner.Nytt regelverket har vært på høring og Miljøverndepartementettar sikte på å forskriftsfeste kravenemed virkning fra 1. juli 2002.Kap. 1465 Statens kjøp av tjenester iStatens kartverkPost 21 Betaling for statsoppdragetStortinget vedtok i forbindelse med budsjettbehandlingenfor 2002 en reduksjon på 38 mill. kroneri statsoppdraget til Statens kartverk, samtidig somdet ble uttrykt at man ønsket å ta dette opp på nytt iRevidert nasjonalbudsjett 2002. Stortinget forutsatteat den forserte sjøkartleggingen skulle skjermes.Konsekvensene av reduksjonen har i første rekkegått ut over landkartleggingen og eiendomsregistrering.Bakgrunnen for at det foreslås å tilføre Kartverketøkte midler nå, er at reduksjonen i produksjonenav landkartdata på sikt ville fått ringvirkningerutover reduksjonen i statsoppdraget, siden slikkartlegging i stor grad er samfinansiert med kommuneneog andre. Statens kartverks andel utgjørom lag 25 pst. Samarbeidet skjer innen Geovekstkonseptetom etablering og vedlikehold av et landsdekkendedigitalt kartgrunnlag. Det gjennomføressom kommunevise prosjekter, der Kartverket ivaretarprosjektledelsen. Dette sikrer en enhetlig prosjektstyring,ved at et omfattende offentlig regelverkivaretas på en ensartet måte og gir standardiserteopplegg å forholde seg til for den private bransjesom tilbydere. Når Kartverkets bidrag reduseres,betyr dette at de andre partene må betale vesentligmer, eller at omfanget av kjøp av tjenester iden private bransjen vil bli redusert. Situasjonen for2002, uten økte bevilgninger, ville medført både atde andre partene måtte betale mer og at kjøp at tjenesterfra private ville blitt redusert. Statens kartverkhar de to siste årene redusert staben med 60årsverk. Det er· foreløpig ikke innført stillingskutt i2002.På denne bakgrunn foreslås det å beVilge 20mill. kroner. Bevilgningen gir i store trekk Statenskartverk muligheten til å opprettholde fremdriften iinngåtte avtaler.Kap. 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap.4471)Post 01 DriftsutgifterDet er inngått en ny nordisk samarbeidsavtale mellomNorge, Sverige og Finland om Antarktisekspedisjonene.Ifølge den nye avtalen skal Norge betalesamme beløp over en6-års periode som i dag, menfordelingen av midlene blir noe annerledes;

2001-2002 St.prp. nr. 63 93Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Det fremmes forslag om en økning på 4,0 mill.kroner på post 01 for å dekke Norges utgifter til Antarktisekspedisjonenfor 2002.Posten foreslås også redusert med 2 450 000kroner, jf. omtale under kap. 4471 post 04 nedenfor.Sammenlagt innebærer dette at posten foreslåsøkt med 1 550 000 kroner.Kap. 4471 Norsk PolarinstituttPost 04 Refusjon /ra SvalbardbudsjettetKap. 0017 i Svalbardbudsjettet heter «Refusjon tilNorsk Polarinstitutt». På dette kapitlet er det stiltmidler til rådighet for Polarinstituttet gjennom enposteringsfullmakt. Disse midlene er inntektsførtpå kap. 4471 post 04. Siden posteringsfullmakten eropphørt fra 2002 må fullmakten gis som en belastningsfullmaktog pengene skal derfor ikke inntektsføres.Miljøverndepartementet fremmer forslag om atbåde kap. 4471 post 04 og kap. 1471 post 01 justeresned med kr 2 450 000.Vurdering av konsekvenser avulveforvaltningenVed behandlingen av Dokument nr. 8:8 (2000-2001) - Forslag /rå stortingsrepresentant John Daleom at Stortinget skal få segførelagt planen om å etablereeit forvaltningsområde for ulv, jf. Innst. S. nr.111 (2000-2001), gjorde Stortinget vedtak om at«Regjeringen bes på egnet måte legge frem forStortinget en konsekvensanalyse av forvaltningsplanen,herunder forhold knyttet til økonomiog forvaltningspraksis i de aktuelle områdeneplanen omfatter, så raskt som mulig etterat de fylkesvise forvaltningsplaner foreligger,og senest i løpet av første halvår 2002».Regjeringen fastsatte vinteren 2001 et forvaltningsområdefor par og familiegrupper av ulv, jf.St.meld. nr. 24 (2000-2001). Området er avgrensettil nærmere fastsatte fylker og kommuner på østlandetog Sørlandet. Det ble slått fast at både Norgeog Sverige har et ansvar for forvaltningen av densørskandinaviske bestanden av ulv, og at ulvebestandenpå norsk side skal forvaltes med utgangspunkti et strengt vern av et begrenset antall familiegruppersom skal aksepteres etablert innenfor forvaltningsområdetsgrenser. Utenfor forvaltningsområdetble det lagt opp til at slik etablering ikkeskal tillates, og det ble konkret uttalt at forvaltningen,innenfor viltlovens rammer, vil innebære fellingav eksisterende familiegrupper og alle revirmarkerendepar utenfor området, samt at det seinereogså kan være aktuelt å åpne for lisensjakt på ulvutenfor forvaltningsområdet. Om forvaltningen innenforforvaltningsområdet, ble det uttalt at det ogsåder vil være aktuelt å felle revirmarkerende parog også familiegrupper av ulv dersom bestanden tålerdet. Til grunn for slik felling vil ligge blant anneten vurdering av det totale konfliktpotensialet forvedkommende par eller familiegruppe av ulv i forholdtil konfliktpotensialet i andre familiegrupperinnenfor forvaltningsområdet.I St.meld.nr. 24 (2000-2001) ble det også informertom at alle fylker, som framover i tid kan bli berørtav familiegrupper av ulv i løpet av 2001, ville utviklemer detaljerte fylkesvise forvaltningsplanerfor alle store rovdyr, herunder ulv. Det ble vist til atdet også innenfor forvaltningsområdet vil være områdersom er mindre egnet og områder som er meregnet for familiegrupper av ulv, og at både kartleggingav mulige konflikter og planlegging av aktuelletiltak skal gjøres av fylkesmannen i det enkeltefylket med utgangspunkt i fylkesvise forvaltningsplaner.Det har vært nedlagt et omfattende arbeid medfylkesvise forvaltningsplaner i de aktuelle fylkene.Arbeidet er imidlertid komplisert og tidkrevende avflere årsaker. Planene skal omfatte alle de store rovdyrartene,og de skal inneholde både en grundigkonfliktanalyse og en prioritering av regionale mål,tiltak og virkemidler, samt økonomiske forhold.Det har videre vært forutsatt en omfattende dialogog medvirkning i forhold til de fylkesvise rovviltutvalgog kommunene. Særlig de deler av planenesom omhandler vurdering og prioritering av mål,tiltak og virkemidler har vist seg kompliserte å behandleog oppnå enighet omkring. Flere av de aktuellefylkene er også berørt av jerveforvaltningen, ogprosessen med evaluering og endringer av forvaltningsprinsippenefor jerv i Sør-Norge har bidratt tilforsinkelser. Arbeidet med fylkesvise forvaltningsplanerhar derfor tatt mer tid enn først antatt.Det har i løpet av vinteren 2001/2002 blitt sendtinn førsteutkast til faglig gjennomsyn i Direktoratetfor naturforvaltning (DN) fra fylkene Hedmark, Oslo/Akershus,Østfold, Aust-Agder og Telemark,mens Buskerud, Vestfold og Oppland fortsatt arbeidermed sine utkast (i Oppland er det bare en kommunesom inngår i forvaltningsområdet for ulv).Konsekvensene av forvaltningsområdet for ulverderfor vurdert ut fra foreliggende kunnskap omskader og forebyggende tiltak, data fra bestandsovervåkingenog «Rovbasen», samt innholdet i deførsteutkastene til fylkesvise forvaltningsplanersom er sendt inn til DN for faglig gjennomgang.Følgende forhold knyttet til ulveforvaltningen ervurdert: Utvikling i bestand og skader, skadepoten-

94 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002siale og forebyggende tiltak, jaktrelaterte problemstillinger,leie av jaktrett i ulverevir, samt forholdknyttet til lokalsamfunn og fryktMiljøverndepartementet legger opp til en grundigog detaljert vurdering av konsekvenser og erfaringenemed ulveforvaltningen i forbindelse medden nye stortingsmeldingen om rovviltforvaltningsom skal legges fram for Stortinget innen utgangenav 2003. I denne vurderingen vil en også gjennomgådet mulige potensialet og de komparative fordelersom rovdyrkommuner kan ha med hensyn tileksempelvis rovdyrbasert næringsutvikling, herunderrovdyrturisme.Utvikling i bestand og skaderForvaltningsområdet for ulv ble fastsatt tidlig i februar2001. Vmteren 2000/2001 ble det påvist totalt87 - 97 ulver i Skandinavia, fordelt på 47 - 57 ulver iSverige, 12 dyr med tilhold på begge sider av riksgrensen,samt 28 ulver i Norge. Det foreligger fravinteren 2001/2002 en foreløpig rapport per 1. marssom kun omfatter stasjonære ulver. Denne er altsåikke direkte sammenliknbar med totaltallene somer angitt ovenfor, og det må tas forbehold om justeringernår materialet fra hele vintersesongen2001/2002 er ferdig analysert. Fordelingen av deregistrerte ulvene på familiegrupper og revirmarkerendepar, samt ynglinger den foregående sommeren,er vist i tabell 3.3. De foreløpige tallene fra vinteren2001/2002 står i parentes.Tabell 3.3 Antall familiegrupper og stasjonære ulvepar i Skandinavia og respektive land vinteren 2000-2001 (oktober-februar), og foreløpige tall fra vinteren 2001-2002 (tall i parentes). Antall ynglinger i2000 og 2001 (i parentes) er også vistKategori av ulv Sverige Sverige/Norge Norge Skandinavia(Sverige+ Norge)Antall familiegrupper ..........................................Antall revirmarkerende par ................................Antall ynglinger ...................................................6 (6) 3 (3) 3 (1) 12 (10)3 (3) O (1) 1 (1) 4 (5)6 (6) 1-2 (2) 3 (2) 10-11 (10)Som det går fram av ovenstående, synes det ikkeå ha vært noen vesentlig vekst i den skandinaviskeulvebestanden i løpet av det siste året På norskside har det vært en nedgang i bestanden. Utviklingenpå norsk side henger for en del sammen medoppfølgingen av vedtatt politikk, der -7 ulver i familiegruppensom var etablert utenfor forvaltningsområdeti Atndalen ble tatt ut i februar-mars 2001, sammenmed to ulver i 1msdalen noe lengre sør. Denandre familiegruppen som var etablert utenfor forvaltningsområdet,Koppangflokken, har gått i oppløsning,trolig som resultat av at alfahannen ble feltunder skadefelling høsten 2000. Vmteren 2001/2002 er det bare ett revirmarkerende hunndyr sammenmed en annen ulv som er påvist i dette reviret,og det var ikke yngling i dette reviret i 2001. Denpolitiske forutsetningen om at det ikke skal væreetablert familiegrupper utenfor forvaltningsområdeter dermed oppfylt Samtidig har imidlertid denradiomerkede alfahannen i ulvereviret ved Mossforsvunnet fra familiegruppen, noe som gjør dettvilsomt om det kan forventes yngling i dette revireti 2002. I Gråfjel1reviret i Hedmark var det yngling i2001, men alle valpene har med stor sannsynlighetforsvunnet i løpet av sommeren og høsten 2001. Itillegg til disse er det i vinter registrert en stasjonærulvetispe innenfor forvaltningsområdet i Elverum,og en stasjonær ulv av ukjent kjønn i områdetSkåbu-Sjodalen utenfor forvaltningsområdet En ulvetispesom tok opphold ved ulvegården på Langedragi Buskerud ble fanget inn og satt i innhegningenetter at den ikke lot seg skremme vekk.Hos ulv vandrer valpene normalt ut fra foreldrenesrevir ved 1-2 års alder, og disse kan legge ut påsvært lange vandringer. Det har derfor vært forventetat den raskt økende ulvebestanden i Sør-Skandinavia(nesten 30 pst årlig vekst på 1990-tallet) skulleføre til opptreden av relativt mange utvandrendestreifulver over større områder, og at disse skullekunne føre til relativt omfattende skader på husdyr.Så langt har dette i liten grad vært tilfelle. Registrerteulveskader på sau har i perioden 1997 - 2001 idet alt vesentlige vært konsentrert til de tre østligegrensefylkene, først og fremst i Hedmark.I hele landet ble i alt 819 sau og lam erstattetsom drept av ulv i 2001. Dette er 2,7 pst av det samledeantall sau og lam erstattet som rovviltskadedette året En oversikt over utviklingen i erstatningerfor ulveskader på sau i årene 1997-2001 er vist itabell 3.4.

2001-2002 St.prp. nr. 63 95Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Tabell 3.4 Antall sau og lam erstattet som skade voldt av ulv i årene 1997-2001, samt omtrentligerstatningsbeløp1997 1998Østfold .............................................................. 5 14Akershus ..........................................................Hedmark .......................................................... 113 416Oppland ............................................................ 6Buskerud .........................................................Telemark ..........................................................AustAgder ........................................................Vest-Agder .......................................................Hordaland ........................................................Sogn og Fjordane ...........................................Sør-Trøndelag .................................................. 356Totalt antall dyr ............................................... 474 436 622 837 819Gjennomsnitt utbetalt per erstattet sau/lami erstatningsoppgjøret totalt .......................... 1323 1503 1456 1495 144019999744001791042000 2001Erstatning per år i kroner ............................ .. 627102 655308 905632 1251315 1179360202962213729313751656104138Det fremgår av tabellen at det har vært en vissøkning i tapene fra 1998 til 2000. Tapene grunnetulver totalt sett likevel relativt små sammenlignetmed andre store rovdyr Gerv, gaupe og bjørn). Videreer tapsøkningen liten i forhold til økningen ibestanden av ulv på norsk side i perioden 1997-2001. illveskadene har i det alt vesentlige værtknyttet til Hedmark, men med noen mer kortvarigetapsperioder på grunn av utvandrende enkeltindivideri andre fylker.Tapene i Hedmark ville imidlertid etter Miljøverndepartementetsvurdering ha vært vesentlighøyere dersom det ikke hadde blitt satt inn storemidler til forebyggende tiltak for å skille ulv og sauetter etableringen av de to familiegruppene på Koppangkjøleni 1997 og i Atndalen i 1999. Det har isamme periode også vært etablert familiegrupperav ulv i grenseområdene i det sørlige Hedmark, iAkershus og i Østfold, samt en helnorsk familiegruppei Østfold (Moss - Våler) siden 1999/2000.Tapene av sau og andre husdyr som disse har forårsakethar imidlertid vært små. Dette har for en stordel sammenheng med at forekomsten av dyr på utmarksbeitei disse områdene er begrenset, og atdriftsformene som brukes i saueholdet i disse områdenenormalt innebærer ordinær inngjerding. IØstfold beiter således rundt 10.000 sau, i hovedsakpå inngjerdede områder. Selv om Østfold fylke berøresav tre ulike ulverevir og også må forventes åha en ikke ubetydelig aktivitet av streifulv utenomrevirene, har antall sau og lam drept av ulv ikke inoe år oversteget 100. I tillegg er det registrert tattfire storfe og to geiter. I de fleste årene har tapenevært vesentlig mindre. I Akershus er det bare erstattet4 sau og lam som ulveskade i 1999 og 29 i2000, selv om fylket berøres av flere revirer der familiegruppernå har vært etablert gjennom flere år.Framtidig skadepotensial og vurdering avforebyggende tiltak mot ulveskader på sauEt ulverevir er et avgrenset område, slik at beiteområdersom kan rammes vil være forutsigbare foren lengre tidsperiode når revirgrensene er kartlagt.Erfaringene hittil fra områder med stasjonær ulv viserat ulv og sau må skilles fysisk eller geografiskfor å unngå skade. Med en økende bestand av ulver mulighetene for nye etableringer økende. Detfinnes foreløpig ingen gode skadeforebyggende tiltaksom hindrer ulveskader i områder med etablertefamiliegrupper så lenge sauedriften utelukkendeer basert på tradisjonelt utmarksbeite. Framtidigskade- og konfliktpotensial vil derfor være størstdersom en får etablering av familiegrupper i områdermed frittgående sau på utmarksbeite. Antalletsau på utmarksbeite i vedkommende område vil istor grad avgjøre konfliktgraden. I områder medetablerte familiegrupper av ulv har det genereltvært få skadetilfeller i nærheten av revirområdet,utenfor revirgrensen, når alfaparet er intakt.Forebyggende tiltak som har vært iverksatt forå forhindre skader av disse kategorier ulv har primærttatt sikte på å skille ulv og beitedyr fysisk. I

96 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Østfold og Akershus har tiltakene vært konsentrertom å ruste opp og fornye eksisterende gjerder,blant annet med elektriske tråder, slik at disse blirmer rovdyrsikre. For Hedmarks vedkommende haren i samarbeid med beitebrukere prioritert å fjernesau fra revirområdet for ulvene, enten ved en fullstendigovergang til innmarksbeite, eller ved flyttingtil nye beiteområder (Spekedalen) . Tiltakenehar i all hovedsak vært finansiert av staten. Tabell3.5 viser det økonomiske omfanget av forebyggendetiltak iverksatt direkte i forhold til denne kategoriulv i perioden 2000-2002.Tabell 3.5 Forebyggende tiltak mot ulveskader i områder med familiegrupper, par eller stasjonær ulvFylke/område 2000 2001 2002Østfold ................................................................................................ Akershus ............................................................................................Hedmark ............................................................................................300000015000017000000150000010000008900000Oppland .............................................................................................. 200000* For Hedmark er endelig beløp for 2002 ikke avklart. Forhandlinger pågår med berørtebeitelag.700000700000*3500000Direktoratet for naturforvaltnings faglige vurderinger at tiltakene har vært vellykket i den forstandat sauetapene har blitt sterkt redusert i forhold tilhva som kunne forventes av skader uten tiltak. Pådenne bakgrunn mener departementet at flere forholdpeker i retning av at en fremover i tid bør satsepå permanente tiltak innen/or forvaltningsområdetsom skiller sau og rovdyr i tid og rom. Hvilke tiltaksom vil være hensiktsmessige og hvilket omfangsom vil være nødvendig, vil avhenge av antallet familiegrupperog hvor disse etablerer seg. I sine utkasttil forvaltningsplaner for store rovdyr har fylkesmennenesærlig pekt på rovdyrsikker inngjerdingav innmark eller utmark, flytting av sau, ogomstilling til andre produksjoner. I tillegg er detpekt på endring av driftsformene med større sauedrifteri kombinasjon med gjeterhund/vokterhund.Dette siste tiltaket krever fortsatt utprøving og utviklingsarbeidfor å kunne fastslå om dette vil væreet praktisk og økonomisk forsvarlig tiltak.Jaktrelaterte problemstillingerUlv må betraktes som en mer konfliktskapende arti forhold til høstbart vilt, jegere og jaktutøvelse ennhva som er tilfelle med de andre store rovdyrartene.Elg og rådyr er ulvens viktigste naturlige byttedyrunder skandinaviske forhold, og en familiegruppeav ulv vil kunne ta en såpass stor del av elgproduksjoneninnenfor sitt revir at det vil være nødvendigå redusere den beskatningen av elg som årligskjer gjennom jakt. Hvor store justeringer somvil være nødvendig, avhenger blant annet av tetthetenav hjortevilt i området. Ettersom ulven for enstor del tar kalver, vil det først og fremst være avskytingenav kalv og ungdyr som må reduseres forå opprettholde en tilstrekkelig rekruttering til hjorteviltbestanden.Tilstedeværelse av ulv i et område kan ogsåvanskeliggjøre utøvelsen av visse tradisjonelle formerfor jakt, særlig jakt på hare, rådyr og elg medløshund. Det er registrert i alt 23 ulvedrepte hunderetter at det ble innført erstatningsordning i1999.Det er først og fremst i Akershus og Østfold,samt i noen tilfeller i Hedmark, at tap av hund til ulvhar funnet sted. I de to førstnevnte fylkene har konfliktenemellom ulv og jaktinteressene vært vel såstore som mellom ulv og bufenæringen. I tilknytningtil et av revirene har det vært innført en ordningmed muligheter for jegerne til å få beskjed omhvor radiomerkede ulver befinner seg, slik at dekan velge å unngå å jakte i disse områdene (

2001-2002 St.prp. nr. 63 97Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002revir sammenliknet med en situasjon uten ulv, menomfanget vil avhenge aven rekke lokale forhold ogforutsetninger. Det kan også ligge et potensial i utleieav jakt nettopp i ulverevir. Jakt i områder medulv vil stille særlige krav til jaktutøvelse, og dettekombinert med opplevelsen av å være i et ulverevirvil kunne være attraktivt for enkelte grupper av jegere.Erfaringer med forsøk med statlig leie av jaktrett iulverevirMiljøverndepartementet utredet i 2000, i samarbeidmed NORSKOG, Skogeierforbundet og WWF, mulighetenefor å etablere en prøveordning der statentilbyr seg å leie jaktrett innenfor revirområder forfamiliegrupper av ulv, jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001)Miljøverndepartementet, side 42. Siktemålet meden prøveordning skulle være å redusere konflikter iforhold til jaktrettshavere i forbindelse med forvaltningav ulv i Norge. En omfattende forundersøkelseble gjennomført av NORSKOG for å kartleggeinteressen for å inngå avtale om bortleie av jaktrettblant berørte grunneiere.Ved revideringen av statsbudsjettet for 2001 Gf.Innst. S. nr. 325 (2000--2001)), ble det bevilget500 000 kroner til en prøveordning. Det skulle iførste omgang gjennomføres en prøveordning medstatlig leie av elgjakt blant et utvalg av jaktrettshavere.Prøveordningen var på det tidspunktet tenktvidereført i 2-3 år med sikte på gjennomgang averfaringerknyttet tilordningen i forbindelse med nystortingsmelding om rovviltforvaltningen.Med dette som utgangspunkt ble det for jaktåret2001-2002 iverksatt en prøveordning gjeldendefor deler av leveområdet for ulveflokken i Korrpangsområdet i Hedmark. Jaktrettshavere innenforleveområdet for Koppangflokken ble kontaktet ogoppfordret til å søke om å delta i forsøksprosjektet.Blant søkerne ble det plukket ut fire jaktfelt/vald.Leien ble beregnet med utgangspunkt i et gjennomsnittav felt elg i årene fra og med 1986 til ogmed 1995. Denne tidsperioden ble valgt fordi elgbestandenda var stabil, samtidig som den var relativtupåvirket av ulv.Direktoratet for naturforvaltning har gjennomførten evaluering av forsøksprosjektet for jaktåret2001-2002. Med bakgrunn i direktoratets evaluering,mener Miljøverndepartementet at en ordningmed statlig leie av jaktrett i områder med ulv meddette forsøket allerede er utprøvd tilstrekkelig til åkunne gi et grunnlag for en videre drøfting av etslikt virkemiddel i den kommende stortingsmeldingenom rovviltforvaltningen. Departementet leggerderfor ikke opp til videreføring av prøveordningen.Lokalsamfunn og frykt for ulvMiljøverndepartementet startet i 2001 et lokalt forankretprosjekt med formål å sette i verk lokale tiltakfor å kunne «Leve med rovdyr». KommuneneVåler i Østfold, Eidskog i Hedmark og Aurskog-Hølandi Akershus var med i prosjektet i 2001. I tillegghar Stor-Elvdal startet opp et statlig finansiert prosjektfor å øke lokalbefolkningens kunnskapsnivåknyttet til de store rovdyrene - prosjektet «Rovviltkunnskap».Departementet legger opp til en videreføringog utvidelse av slike prosjekter til flere nyekommuner i 2002. En evaluering av de samlede erfaringenemed slike lokalt forankrede prosjekter vilbli foretatt våren 2003, og vil inngå som et viktigelement i arbeidet med ny stortingsmelding omrovvilt.3.14 Arbeids- og administrasjonsdepartementetKap.0001 H.M. Kongen og H.M.DronningenPost 50 Hofforvaltningen m. v.Som en følge av den gjennomførte overføring av tidligerepersonale i Slottsforvaltningen til Det KongeligeHoff, er det foretatt nye beregninger når detgjelder arbeidsgiverandel til Statens Pensjonskasse(SPK), feriepenger og forsikringer. I tillegg er detbehov for et styrket vedlikehold ved Det KongeligeSlott, Bygdø Kongsgård og Oscarshall.Posten foreslås økt med 9,2 mill. kroner til 83,25mill. kroner.Kap. 0002 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H.KronprinsessenPost 01ApanasjePosten foreslås økt med 2,0 mill. kroner til 4,5 mill.kroner. Forslaget må sees i sammenheng medkronprinsparets overtakelse av Skaugum, og at statenhar ansvar for å holde tronarvingen med en boligav tilfredsstillende standard.Kap. 1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenesopplærings- ogutviklingsarbeidPost 70 TilskuddI forbindelse med Stortingets behandling av St.prp.nr. 86 (2000--2001), ble det bevilget 8,7 mill. kroner.Tilskuddet til avsetningen i 2001 ble beregnet pågrunnlag av lønnsmassen i det statlige tariffområdetper 1.10.2000. Beløpet skal videreføres til 2002,

98 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002og det fremmes derfor forslag om tilleggsbevilgningpå 8,7 mill. kroner under kap. 1503, post 70.Kap.1510 FylkesmannsembetenePost 01DriftsutgifterStortinget har vedtatt at fylkeslegene og utdanningsdirektøreneskal inkluderes i fylkesmannsembetenefra 1.1.2003, og at de tre nåværende etateneblir en etat fra samme tidspunkt Økonomiske konsekvenserved integreringen av om lag 600 personerhos fylkeslegene og statens utdanningskontorertil fylkesmannsembetene utgjør ca. 12 mill. kroner.En slik inkludering innebærer bl.a. at de administrativefunksjonene i de tre embetene skal slåssammen til en funksjon. Arbeidet med omorganiseringener planlagt gjennomført i løpet av inneværendeår, med sikte på at den nye etaten skal væreoperativ fra årsskiftetEn prosjektgruppe for integreringen (Inn-gruppa)har satt ned fire faggrupper for å kartlegge problemstillingene,gi forslag til løsninger og utarbeidekostnadsanslag for løsningene. De berørte fagdepartementeneog etatene er med i gruppene. Ifaggruppe for personal er også de tilsattes organisasjonermed.Tiltak for å legge til rette for integrasjonen påarkivområdet1. Rydding og klargjøring av arkiver for overføring/avlevering2. Innbinding av kopibøker3. Innbinding av journaler4. Utarbeiding av ny, felles arkivnøkkel for fylkesmennene5. Konverteringskostnader6. KompetanseutviklingstiltakI forbindelse med integrasjonen på arkivområdetforeslås det bevilget 5 mill. kroner for 2002.Tiltak for å legge til rette for integrasjonen på IKTområdet1. Standard kontorprogramvare for alle virksomheter2. Minstekrav til ytelse på PC-er som benyttes tilstandardoppgaver3. Integrasjon av de ulike ekstranettløsninger,som samles med nødvendig funksjonalitet underfylkesmennenes ekstranettløsning «Idun»4. Utdanningskontorene og fylkeslegene deltar isamarbeidet med felles web-publisering alleredefra april/mai 2002, for å være fullt ut til stedefra 1.1.2003.De direkte kostnadene som kan forventes å påløpei forbindelse med integrasjonen på IKT-området erca. 5 mill. kroner.Tiltak ifm. lokalisering/husleieSom følge av integreringen er det ønskelig medsamlokalisering. Dette er aktuelt hos fylkesmanneni Nordland, Telemark og Aust-Agder.1. Hos fylkesmannen i Nordland er ikke Statensutdanningskontor samlokalisert med de andreetatene, men det legges opp til et makeskiftemed Kartkontoret som holder til i Statens hus.2. I Telemark er engangskostnadene knyttet tilflytting av både fylkeslegen og utdanningskontoret,samt til ombygging knyttet til husleieavtalen.3. I Aust-Agder kan utdanningskontoret flytte inn iStatens hus til høsten. Fylkeslegen forventes åkunne gjøre dette ved årsskiftet 2002/2003.Engangskostnader i forbindelse med samlokaliseringeni disse tre fylkene er beregnet til 2 mill. kronerfor 2002.Det fremmes på grunnlag av dette forslag omen økning av kap. 1510 Fylkesmannsembetene,post 01 Driftsutgifter med 12 mill. kroner.Kap. 1522 Statens forvaltningstjenestePost 01 DriftsutgifterTerminforskyvning av inntekterStatens forvaltningstjeneste fikk en forskyvning avutgifter som var planlagt på driftsposten i 2001, til2002. Terminforskyvningen medførte at Forvaltningstjenestenikke fikk nyttiggjort seg merinntekterfor ca. 8 mill. kroner. Dette medfører at det erbehov for gjenbevilgning av utgifter knyttet til bl.a.forvaltningsnettsamarbeidet og telefontjeneste fordepartementsfellesskapet Det foreslås denor entilleggsbevilgning på 8,0 mill. kroner.Elektronisk arkiv og saksbehandling fordepartementeneRegjeringen ønsker å utvikle felles løsninger forelektronisk arkiv- og saksbehandling for departementene(Dep-sak). Kostnadene i 2002· utgjøres aven del engangskostnader, som innkjøp av maskinvareog nødvendig utstyr, samt ansettelse/engasje-

2001-2002 St.prp. nr. 63 99Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002ment av personer/konsulenter til prosjektarbeidetog IT-arbeid.Totale merutgifter i forbindelse med prosjekteter for 2002 beregnet til 6,140 mill. kroner. Av detteforeslås 1,230 mill. kroner på post 01.Til sammen foreslås det en økning av bevilgningenunder kap. 1522, post 01 med 9,230 mill. kroner.Post 21Spesielle driftsutgifterNorge forpliktet seg etter EØS-avtalen til å følgefastsatte oversendelsesrutiner med bruk av elektroniskeblanketter i kommunikasjonen med EUs PublicationOffice. Kostnadene med å tilpasse Norsklysingsblads løsninger til disse kravene har vist segå være større enn anslått på budsjetteringstidspunktet.I tillegg er portokostnadene blitt høyere.Posten foreslås økt med 1,4 mill. kroner mot tilsvarendeøkning på inntektskapittel 4522, post 04.Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikeholdDet foreslås en økning av bevilgningen på post 45på totalt 7,535 mill. kroner. 2,625 mill. kroner skaldekke investeringer for å utbedre kvalitetsproblemerved departementenes felles internettportal,Odin, gjennom ekstraordinær utskifting av enkeltedeler av systemløsningene. Videre foreslås en økningav posten på 4,910 mill. kroner for å utvikle fellesløsningerfor elektronisk arkiv- og saksbehandlingssystemGf. omtale under post 01).og budsjett 2002 er en ekstraordinær nedgang ispesielle førtidspensjoner i NSB, som føres underdette kapitlet. På bakgrunn av oppdaterte prognoserforventes det en ytterligere nedgang i kostnadeneunder dette kapitlet i 2002.Det foreslås derfor at bevilgningen på kapittel1541, post 01 justeres ned med 11,156 mill. kroner iforhold til saldert budsjett for 2002, slik at total bevilgningblir 15,0 mill. kroner.Kap. 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasseog Pensjonsordningen forapoteketatenPost 01DriftsutgifterPrognosene for 2002 baserer seg blant annet på tallfra 2001. Regnskapstallene fra 2001 viser en laveretilgang av nye pensjoner enn forventet. Ikke minsthar økningen av AFP-pensjoner vært lavere enn detsom ble anslått ved budsjetteringstidspunktet for2002-budsjettet. De oppdaterte prognosene viser atpensjonsutbetalingene i 2002 vil bli om lag 654 mill.kroner lavere enn lagt til grunn i St.prp. nr. 1(2001-2002).Regjeringens forslag om å øke toleransebeløpetunder AFP-ordningen fra 4 000 til 15 000 kroner anslåspå den annen side å medføre 5 mill. kroner iøkte utbetalinger. Det vises til nærmere omtale avforslaget under kap. 666.På grunnlag av ovenstående foreslås bevilgningenunder kap. 1542, post 01 redusert med 649,074mill. kroner.Kap. 4522 Statens forvaltningstjenestePost 04 Inntekter - Norsk lysingsbladInntektene til Norsk lysingsblad er knyttet til abonnementerog annonser. For å delvis dekke øktekostnader ved produksjonen av Norsk lysingsbladforeslås annonseprisene satt opp med 11 pst., ogprisen for firmameldinger satt opp med 5 pst. medvirkning fra 1.7.2002. Dette er antatt å gi en inntektsøkningpå 1,4 mill. kroner.Kap. 4522, post 04 foreslås derfor økt tilsvarende,jf. kap. 1522, post 21.Kap.1541 Pensjoner av statskassenPost 01DriftsutgifterI saldert budsjett for 2002 er det lagt til grunn et bevilgningsbehovpå 26,156 mill. kroner. Oppdaterteregnskapstall viser at det for 2001 er regnskapsførttotalt 16,478 mill. kroner under kap. 1541, post 01.Bakgrunnen for forskjellen i regnskapstall for 2001Post 70 For andre medlemmer av StatensPensjonskasseDet vises til omtalen ovenfor av post 01. På grunnlagav nye anslag, foreslås bevilgningen under post70 redusert med 7,883 mill. kroner.Kap. 1544 Boliglån til statsansattePost 90 LånI vedtatt budsjett for 2002 er bevilgningen på kap.1544, post 90 på 1,5 mrd. kroner. Statsregnskapetfor 2001 viser at det er regnskapsført totalt 4,593mrd. kroner under kap. 1544, post 90.I 2002 er det budsjettert med utbetaling av ca.13 200 nye lån. Det er forutsatt en gjennomsnittligutbetaling på 460 000 kroner per lån, noe som giren total økning av utlånsporteføljen med 6,072 mrd.kroner. Samtidig forventes de totale avdrag og ekstraordinæreinnfrielser å beløpe seg til ca. 1,8 mrd.kroner.

100 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002På bakgrunn av SPKs prognoser for 2002 foreslåsdet at kap. 1544, post 90 oppjusteres med 2,772mrd. kroner, slik at det totale bevilgningsbehovetblir 4,272 mrd. kroner.Kap. 5607 Renter av boliglånsordningen tilstatsansattePost 80 RenterSom følge av forslaget om å øke kap. 1544 Boliglåntil statsansatte, post 90 med 2,772 mrd. kroner, forventesde totale renteinntektene under kapittel5607, post 80 å øke med 90,09 mill. kroner, noe sommedfører en total bevilgning på 775,09 mill. kroneri 2002.Kap.4546 YrkesskadeforsikringPost 01Premie - yrkesskadeforsikringI saldert budsjett for 2002 er det lagt til grunn enbevilgning på 54,288 mill. kroner. Regnskapet for2001 viser imidlertid at premieinntektene ble betydelighøyere enn budsjettert. Årsaken til merinntektenei fjor er hovedsakelig avtalen om yrkesskadeforsikringsom Posten Norge BA inngikk medSPK På bakgrunn av at avtalen med Posten NorgeBA er forlenget med ett år, viser SPKs prognoser atbevilgningen på kap. 4546 bør oppjusteres med 26mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2002.Kap.1560 PristilskuddPost 70Til regulering av forbrukerpriseneVed behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtokStortinget å avvikle tilskuddsordningen på kap.1560 fra og med 1.1.2002. For å dekke etterslep fra2001 ble det bevilget 25 mill. kroner. Denne bevilgningener allerede brukt til å dekke deler av innsendtekrav. I tillegg foreligger det ubetalte krav på15,5 mill. kroner.For å dekke de ubetalte kravene fra 2001 foreslåsdet en tilleggsbevilgning under kap. 1560 på15,5 mill. kroner.Kap. 1580 Bygg utenfor husleieordningenPost 30 (Ny) Igangsetting av byggeprosjekterDet vises til Stprp. nr. 48 (2001-2002) Nytt operahusi Bjørvika, hvor def uttales følgende:«Det er forutsatt at oppstart av prosjektet skalskje umiddelbart etter Stortingets vedtak; Deviktigste aktivitetene i 2002 er detaljprosjektering,kontrahering av entreprenører og forberedendearbeider på tomt. Det er viktig å ha kontinuiteti prosjektet, slik at det ikke påføres risikofor å miste opparbeidet kompetanse. Regjeringenvil derfor komme tilbake til den budsjettmessigeoppfølging i revidert nasjonalbudsjettfor 2002.»Det forutsettes at prosjektet videreføres i henholdtil omtalen i St.prp. nr. 48 (2001-2002).Regjeringen foreslår en startbevilgning på 35mill. kroner for 2002, jf. bevilgningsreglementets§ 9. I den grad det er rom ved omdisponering innenforkap. 1580 Bygg utenfor husleieordningen,vil bevilgningsbehov utover 35 mill. kroner bli dekketover dette kapittel.Post 32 Prosjektering av byggI statsbudsjettet for 2002 er det øremerket 5 mill.kroner til ferdigstilling av prosjekteringsarbeideneknyttet til restaurering av Bygdø Kongsgård. Dissemidlene er bevilget over kap. 1580 Bygg utenforhusleieordningen, post 32 Prosjektering av bygg.For å ha en mest mulig ensartet budsjettmessighåndtering av utgiftene til de kongelige eiendommeneforeslås bevilgningen overført til kap. 1581Eiendommer til kongelige formål, post 01 Driftsutgifter.Bevilgningen under kap. 1580, post 32 foreslåspå denne bakgrunn satt ned med 5 mill. kroner til111,274 mill. kroner.Kap. 1581 _ Eiendommer til kongelige formålPost 01DriftsutgifterFor å sikre en mer ensartet budsjettmessig håndteringav de kongelige eiendommene, foreslås detoverført 5 mill. kroner fra kap. 1580, post 32, jf. omtaleunder kap. 1580, post 32.Kap. 1582 Utvikling av FomebuområdetPost 30 Investeringer på FornebuI statsbudsjettet for 2002 er det bevilget 165,69 mill.kroner til opprydding av forurenset grunn og infrastrukturinvesteringermed mer på Fornebu.I ettertid er det utarbeidet mer detaljerte planerfor gjennomføringen av infrastrukturprosjektet.Dette har medført at usikkerheten og fremdriften iprosjektet har blitt justert. Som en konsekvens avdette forventes det nå at bevilgningsbehovet i 2002vil bli om lag 40 mill. kroner lavere enn opprinneliglagt til grunn. Disse midlene vil etter planen bli foreslåttgjenbevilget i 2004.Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningenunder kap. 1582, post 30 settes ned med 40 mill.kroner.

2001-2002 St.prp. nr. 63 101Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap. 2445 StatsbyggPost 24 DriftsresultatRegjeringen foreslår at kravet til Statsbyggs driftsresultatøkes med 71,265 mill. kroner, fra 54,548mill. kroner i saldert budsjett til 125,813 mill. kroner.Dette skyldes delvis at avskrivningene i 2002nå forventes å bli ca. 60 mill. kroner lavere enn lagttil grunn i saldert budsjett. Dette vil medføre en tilsvarendereduksjon av inntektene under kap. 5491Avskrivninger på statens kapital i statens forretningsdrift,post 30 Avskrivninger.Utover dette foreslås Statsbyggs driftsresultatøkt med ytterligere 11,265 mill. kroner til inndekningav merbehov andre steder på statsbudsjettet.Post 30 Igangsetting av byggeprosjekterI statsbudsjettet for 2002 ble det øremerket 3,5 millionerkroner til prosjektering av Villa Grande overKap. 2445, post 32. Forprosjektet forventes ferdigstilt3. kvarta12002. For at prosjektet skal få en optimalfremdrift foreslås det bevilget ytterligere 3 mill.kroner i 2002, slik at nødvendig detaljprosjekteringkan igangsettes umiddelbart etter forprosjekt. Dettemuliggjør byggestart i 2003.På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningenunder kap 2445, post 30 økt med 3 mill. kroner.Post 31 Videreføring av byggeprosjekter og post 32Prosjektering av byggI statsbudsjettet for 2002 er det avsatt 65 mill. kronerunder kap 2445, post 31 til videreføring av byggeprosjektfor nytt underjordisk magasin ved Nasjonalbiblioteket,avdeling Oslo. Videre ble det avsatt3,5 mill. kroner under kap. 2445, post 32 til prosjekteringav rehabiliteringsarbeider ved samme eiendom.Regjeringen ønsker imidlertid nå å videreføreprosjektet i regi av Entra Eiendom AS, jf. nærmereomtale under kap 326 Språk-, litteratur- ogbibliotekformål.Bevilgningen under kap. 2445, post 31 foreslåspå denne bakgrunn satt ned med 65 mill. kroner,mens bevilgningen på kap. 2445. post 32 på 3,5 mill.kroner foreslås overført til kap. 326 Språk-, litteratur-og bibliotekformål, post 01 Driftsutgifter. Enkeltesider ved overdragelsen av eiendommen erikke avklart. Det tas derfor forbehold om å kommetilbake til saken i nysalderingen.Post 49 Kjøp av eiendommerHøgskolen i Bergen, samlokaliseringI Budsjett-innst. S. nr. 12 (2001-2002) ble det forutsattat nødvendige midler stilles til disposisjon forkjøp av tomt og videre prosjektering i forbindelsemed Høgskolen i Bergen.Statsbygg har på oppdrag fra Utdannings- ogforskningsdepartementet, og med forbehold omStortingets godkjennelse, forhandlet frem en avtaleom kjøp av tomt på Kronstad i Bergen. Det er lagtopp til at kjøpet finansieres ved interne omdisponeringer,herunder salg av andre eiendommer. Kjøpesummenforventes imidlertid å overstige Arbeidsogadministrasjonsdepartementets fullmakt til kjøpav eiendommer. Det foreslås på denne bakgrunngitt fullmakt til kjøp av eiendommen, jf. forslag tilromertallsvedtak.Lokaler for EU-delegasjonen og ambassaden iBrusselStatsbygg har på oppdrag fra Utenriksdepartementetutredet kjøp av kontorbygget som den norskeambassaden og den faste norske EU-delegasjonen iBrussel per i dag leier lokaler i. Bygget er på 7 800m2, hvorav ambassaden og EU-delegasjon leier ca.4600 m2•Grunnet usikkerhet knyttet til fremtidige leieforhold,og at bygget har en unik og sentral beliggenheti forhold til EU- og EFfA-institusjoner, foreslåsbygget kjøpt. Kjøpesummen forventes å bli istørrelsesorden 110 mill. kroner. Det tas sikte på åfinansiere kjøpet av denne eiendommen innenforeksisterende rammer, bl.a. ved salg av eiendommer.Et eventuelt kjøp vil overstige den fullmaktsgrenseStatsbygg har for kjøp av eiendommer. Detforeslås på denne bakgrunn at det gis en særskiltfullmakt til kjøp av eiendommen, jf. forslag til romertallsvedtak.Kap. 5446 Salg av eiendom, FornebuPost 02 Refusjoner og innbetalinger - FornebuI budsjettet for 2002 er det lagt til grunn en inntektpå denne posten på 13 mill. kroner i form av overføringerfra Luftfartsverket ifm. opprydding på Fornebu.I tillegg til dette mottar Statsbygg nå også refusjonerfra Oslo kommune. Statsbygg har ogsåinntekter fra salg av utstyr og rensing av masser foroljeselskapene på Fornebu.Det foreslås på denne bakgrunn at bevilgningenunder kap. 5446, post 02 forhøyes med 12 mill. kroner.Post 40 SalgsinntekterI budsjettet for 2002 er det lagt til grunn en salgsinntektpå 153,3 mill. kroner.

102 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Statsbygg forventer nå at salgsinntektene vil bliom lag 59 mill. kroner høyere. Merinntekten er relaterttil salg av områdene 5.1 og 7.3, samt GateGourmet og Holtekilen. Det foreslås på denne bakgrunnat bevilgningen under kap. 5446, post 40 forhøyesmed 59 mill. kroner til 212,3 mill. kroner.Andre saker under StatsbyggNordlysplanetarietI Budsjett-innst. S. nr. 2 (2001-2002) er Regjeringenbedt om å utrede muligheten for at Universiteteti Tromsø kan overta Nordlysplanetariet.Nordlysplanetariet blir i dag forvaltet av Statsbygginnenfor husleieordningen. Bakgrunnen for åinnføre husleieordningen i staten var blant annetbehovet for å sikre et verdibevarende vedlikehold,samtidig som kostnadene ved statlig arealbrukskulle synliggjøres og dermed sikre fornuftige prioriteringermht. arealbruk.Det er derfor Regjeringens vurdering at dersomUniversitetet i Tromsø har behov for lokalene iNordlysplanetariet, bør det på lik linje med øvrigestatsinstitusjoner som leier lokaler av Statsbygg,betale en kostnadsdekkende husleie. Dvs. at det vilvære opp til Universitetet å prioritere utgifter til leieav den aktuelle eiendommen, samtidig som husleienvil sikre et verdibevarende vedlikehold av eiendommen.Kap.1590 AetatPost 01DriftsutgifterFra årsskiftet ble det innført nytt regelverk for attføringsytelser.Sammen med innføring av et nyttsaksbehandlingssystem i Aetat har dette i en overgangsfasegitt betydelig merarbeid i etaten. Dettehar bl.a. slått ut i forsinkede utbetalinger av ytelser.For å gi bedre og raskere service til Aetats brukereforeslås en styrking av Aetat med 15 mill. kronermot tilsvarende nedsettelse av bevilgningen underde ordinære arbeidsmarkedstiltakene. Det vises tilomtale under kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak.Kap.1591 ArbeidsmarkedstiltakPost 70 ArbeidsmarkedstiltakI forbindelse med Stortingets behandling av Budsjett-innst.S. nr. 5 (2001-2002) ble det vedtatt å ikkesette i gang nytt utleietiltak i regi av Aetat. Vedtaketgir grunnlag for å sette ned bevilgningen underpost 70 med 53,080 mill. kroner som var avsatttil utleietiltaket, jf. for øvrig omtale under Kap.4591, post Ol.Det vises til omtale under kap. 1590 Aetat ominnføring av bl.a. nytt regelverk for ytelser underyrkesrettet attføring fra årsskiftet med behov forstyrking av personellressurser i Aetat. En har lagtvekt på å gjennomføre personellstyrkingen ved omprioriteringerav de ressurser som samlet er bevilgettil gjennomføring av arbeidsmarkedspolitikken.Alt i alt har dette gitt grunnlag for å sette ned bevilgningentil ordinære arbeidsmarkedstiltak med15 mill. kroner, tilsvarende om lag 150 plasser påårsbasis, mot å øke bevilgningen under Aetat (kap.1590).Samlet foreslås bevilgningen under post 70 sattned med 68 080 mill. kroner.Kap. 4591 ArbeidsmarkedstiltakPost 01UtleieinntekterUnder post 01 er det i 2002 ført opp inntekter franytt utleietiltak i regi av Aetat. I forbindelse medStortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5(2001-2002) ble det vedtatt å ikke sette i gang nyttutleietiltak i regi av Aetat. Dette gir grunnlag for åsette ned inntektene under post 01 Utleieinntektermed 53,080 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1591,post 70.Kap.1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltakfor yrkeshemmedeForsøk med aktivitetsbasert finansieringRegjeringen foreslår å igangsette forsøk med aktivitetsbasertfinansiering internt i Aetat for yrkeshemmedesom skal avklares med sikte på attføring, jf.forslag til romertallsvedtak. Bakgrunnen for forsøketer å få arbeidssøkere raskere over i arbeid. Detvises til nærmere omtale i St.meld. nr. 2 (2001-2002) Revidert nasjonalbudsjett 2002.Post 70 Arbeidsmarkedstiltak, driftI forbindelse med Stortingets behandling av Budsjett-innst.S. nr. 5 (2001-2002) ble det vedtatt å ikkesette i gang nytt utleietiltak i regi av Aetat. Vedtaketgir grunnlag for å sette ned bevilgningen underpost 70 med 14,477 mill. kroner som var avsatttil utleietiltaket, jf. for øvrig omtale under kap. 4592,post Ol.Kap. 4592 Spesielle arbeidsmarkedstiltakfor yrkeshemmedePost 01UtleieinntekterUnder post 01 er det i 2002 ført opp inntekter franytt utleietiltak i regi av Aetat. I forbindelse med

2001-2002 St.prp. nr. 63 103Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. nr. 5(2001-2002) ble det vedtatt å ikke sette i gang nyttutleietiltak i regi av Aetat. Dette gir grunnlag for åsette ned inntektene under post 01 Utleieinntektermed 14,477 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1592post 70.Kap. 1570 ArbeidstilsynetPost 01DriftsutgifterArbeidstilsynet har en sentral rolle i arbeidet med ånå målsettingen om et inkluderende arbeidslivgjennom å påvirke virksomhetene til å arbeide preventivtfor å hindre at yrkesrelaterte skader og sykdommeroppstår. Det er en sterk fOlVentning bl.a.fra partene i arbeidslivet til at Arbeidstilsynet skalvære en viktig aktør i dette arbeidet.Regjeringen mener det er viktig at Arbeidstilsynetfår et større handlingsrom for å kunne bidra idette arbeidet. Det er i virksomhetene det forebyggendearbeidet må gjøres. Avgjørende for å lykkes imåloppnåelsen er at virksomhetene har kunnskap/kompetanse og mulighet for å iverksette tiltak. Arbeidstilsynetsinnsats har ført til at mange virksomheterhar fått økt fokus på internkontroll, og harinnført systemer for sitt arbeid med· helse, miljø ogsikkerhet. Dette er imidlertid ikke ensbetydendemed at alle er motivert eller «flinke» til å forebyggeskader og sykdom. Derfor må Arbeidstilsynet fortsattfokusere på systematisk HMS-arbeid i virksomhetene,spesielt i lys av intensjonsavtalen om et inkluderendearbeidsliv.Muskel- og skjelettlidelser er den viktigste årsakentil langvarig sykefravær og utstøting fra arbeidslivet.Arbeidstilsynet foreslås styrket for å fåmulighet til å utvikle nye metoder for informasjon,veiledning og tilsyn som fokuserer på forebyggingav denne type lidelser.På denne bakgrunn foreslås bevilgningen underkap. 1570 Arbeidstilsynet, post 01 Driftsutgifterøkt med 10 mill. kroner.Kap. 2543 Ytelser til yrkesrettet atføringPost 70 AttføringspengerTIlstrømningen av mottakere av attføringspengerhar hittil i år økt noe mer enn det som var lagt tilgrunn ifm. saldert budsjett. Økningen har bl.a. sammenhengmed at flere som søker uføretrygd blirprøvd på attføring. Veksten i antall mottakere anslåsnå å bli på rundt 13 pst. for 2002. Videre skyldesdet økte kostnadsanslaget et noe høyere nivåper mottaker enn det som ble lagt til grunn vedbudsjetteringstidspunktet.På denne bakgrunn foreslås bevilgningen øktmed 200 mill. kroner til 5 897 mill. kroner.3.15 FinansdepartementetKap. 21 StatsrådetPost 01DriftsutgifterDet foreslås å øke bevilgningen under post 01 med6,8 mill. kroner til dekning av etterlønn til statsråderog statssekretærer i Stoltenberg-regjeringen,og lønnsøkning til statsråder, statssekretærer ogpolitiske rådgivere.Kap. 1610 Toll- og avgiftsetatenPost 01DriftsutgifterDet foreslås å øke bevilgningen under post 01Driftsutgifter med totalt 36 mill. kroner i 2002, jf.omtalen av de ulike tiltakene nedenfor.Styrking av toll- og avgiftsetatens kontrollaktivitetDet foreslås å øke toll- og avgiftsetatens driftsbudsjettmed 20 mill. kroner for å styrke etatens kontrollaktivitet,blant annet for å sikre statens inntekter.Etatens virksomhetskontroll (bokettersyn mv.)er et viktig virkemiddel for å avdekke økonomiskkriminalitet og hindre konkurransevridende effekteri næringslivet. Grensekontroll er et viktig virkemiddelfor å hindre ulovlig inn- og utførsel av varer,blant annet narkotika, sprit og tobakk. Import ogeksport av varer og antall reisende over grensenhar økt betydelig de siste årene. Dette har skaptøkt press på toll- og avgiftsetatens ressurssituasjon.Styrking av grensekontrollen vil føre til flere beslag,og samtidig ha en preventiv effekt.Elektronisk fortolling for privatpersonerI dag tilbys elektronisk fortolling til næringslivetgjennom toll- og avgiftsetatens system «TVINN».Denne løsningen er imidlertid mindre egnet for privatpersoner.Privatpersoner som importerer varer idag, kan enten deklarere gebyrfritt ved å møte opppå nærmeste tollkontor, eller få en speditør til å foretafortolling av varen elektronisk. Varesendingermed en verdi på under 200 kroner skal ikke fortolles.Regjeringen ønsker å tilby en forenklet elektroniskfortollingsløsning også for privatpersoner, innenforrammen av dagens TVINN-system. Det tas

104 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002sikte på at en slik løsning kan settes i drift fra 1. januar2003.Det foreslås bevilget 5 mill. kroner til dekningav kostnader ved tilpasninger og forbedringer iTVINN-systemet.Opprinnelseskontroll knyttet til norsk fiskeeksportSaken er omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Finansdepartementet.I medhold av frihandelssamarbeidet med EUhar såkalt hvitfisk (torsk, hyse og sei) med opprinnelsei EØS gjennomgående lavere tollbelastningved innførsel til EU enn fisk med opprinnelse utenforEØS-området, for eksempel fra Russland. For atfisken skal anses å ha opprinnelse innen EØS krevessom hovedregel at fisken er fanget av EØS-fiskefartøy.For å oppnå preferansetollbehandling vedinnførsel av fisk til EU må opprinnelsen dokumenteresenten ved at tollmyndigheten i eksportlandetutsteder et sertifikat om dette eller at eksportøren,på nærmere bestemte vilkår, selv utsteder opprinnelsesbevis.Etterkontroll av opprinnelsesbevis utstedt avnorske eksportører for fisk og fiskevarer utøves avnorske tollmyndigheter, normalt ved at importstatenber om verifikasjon på opprinnelse av varer.Toll- og avgiftsetaten har etter initiativ fra the EuropeanAnti-Fraud Office (OLAF), som ligger underEU-systemet, gjennomført en større kontrollaksjonrettet mot 18 norske firmaer og deres underleverandører.Kontrollaksjonen har avdekket at flerenorske eksportører ikke kan dokumentere riktighetenav utstedte opprinnelsesbevis.For å kunne opprettholde preferansetollbehandlingenpå fisk er det av stor betydning at det ertillit til norsk fiskeeksport. Regjeringen vil derforstyrke arbeidet med opprinnelseskontroll av fisksom eksporteres. Det foreslås satt av 9 mill. kronertil ekstraordinære kontrolltiltak i 2002, tilsvarendeca. 20 årsverk.Tax-free salg på korte fergeruter mellom Sverige ogNorgeN orge og Sverige har undertegnet en avtale om fergeselskapersrett til å proviantere tax-free-varer forsalg om bord på såkalte «korte ruter» . Avtalen innebærerat fergeselskaper i trafikk mellom Norgeog Sverige på nærmere fastsatte vilkår får rett til åproviantere tax-free-varer for salg om bord inn tilog med en linje mellom Sandefjord på norsk sideog Strømstad på svensk side. I Norge medfører avtalenen endring av forskrift av 26. mai 1978 nr. 12om tollfrihet for reiseutstyr og reisegods § 6. Denye reglene iverksettes fra 1. juni 2002. Saken ertidligere omtalt overfor Stortinget i St.meld. nr. 2(1999-2000) Revidert nasjonalbudsjett 2000 ogSt.prp. nr. 1 (2000-2001) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.Ved behandlingen av Budsjettinnst. S. Il(1999-2000) og Budsjettinnst. S. nr. 1 (2001 -2002)sluttet Stortinget seg til hovedprinsippene i avtalen.Den nye forskriften vil ha økonomiske og administrativekonsekvenser for toll- og avgiftsetatenknyttet til ekspedisjon og kontroll av flere skipsanløp.Det foreslås bevilget 2 mill. kroner til dekningav etatens utgifter i 2002.Post 21Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgningDet foreslås å redusere post 21 med 2 mill. kroner.Regnskapstall for 2001 viser at utgifter til dette formåletkan reduseres i forhold til anslaget gitt iSt.prp. nr. 1 (2001-2002).Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,kan over/øresAnskaffelse av utstyr for skanning av containereTerrorangrepene 11. september 2001 i USA har økttoll- og avgiftsetatens utfordringer, jf. omtale iSt.prp. nr. 54 (2001-2002) Om tilleggsbevilgningeri 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskapog politiets (inkludert Politiets sikkerhetstjenestes)beredskap. Det foreslås blant annet pådenne bakgrunn å anskaffe mobilt utstyr for skanningav containere.Skanningmaskiner kan relativt raskt gjennomlysehele containere, og slik kontroll kan dermed gjøresi et større omfang enn tidligere. Det forventesat tiltaket vil gi en preventiv effekt, og at kontrollenav gods vil bli mer effektiv, både med hensyn til terrorberedskap,men også ved avdekking av annensmuglervirksomhet.Det foreslås bevilget 40,2 mill. kroner til anskaffelseav skanningutstyr i 2002. Varige driftskostnaderfra 2003 er beregnet til 4,75 mill. kroner årlig.Regjeringen kommer tilbake til dette i St.prp. nr. 1(2002-2003) for Finansdepartementet.Øvrige bevilgninger på post 45 foreslås redusertmed 3 mill. kroner som følge av utsatt/forsinketanskaffelse av IT-utstyr. Samlet foreslås postenøkt med 37,2 mill. kroner.Kap. 1618 SkatteetatenPost 01DriftsutgifterDet foreslås å øke post 01 med 5 mill. kroner tildekning av skatteetatens administrasjonsutgifterknyttet tilordningen med kompensasjon til frivilligeorganisasjoner for merutgifter ifm. merverdiav-

2001-2002 St.prp. nr. 63 105Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002giftsreformen, jf. omtale under kap. 1632. Det erusikkerhet knyttet til anslaget.Kap. 1632 Merverdiavgiftskompensasjon forkommuner, fylkeskommuner ogfrivillige organisasjonerDet foreslås å endre benevnelsen på kap. 1632 til«Merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommunerog frivillige organisasjoner» i 2002 iforbindelse med at det opprettes en ny post 70Momskompensasjon til frivillige organisasjoner.Post 70(Ny) Momskompensasjon til frivilligeorganisasjonerDet foreslås opprettet en ny post 70 Momskompensasjontil frivillige organisasjoner. Det foreslås bevilget195 mill. kroner under post 70 for 2002.Dette innebærer at Regjeringen foreslår at dettotalt bevilges 200 mill. kroner i forbindelse meddenne ordningen, jf. kap. 1618, post Ol. Foreløpighar dette beløpet vært avsatt på kap. 2309 Tilfeldigeutgifter.I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett2001 ba et flertall i finanskomiteenRegjeringen komme tilbake med en ordning for åkompensere frivillige organisasjoner fullt ut somfølge av innføringen av merverdiavgiftsreformen, jf.Budsjettinnst. S. Il (2000-2001). I tråd med Regjeringensforslag i tilleggsproposisjonen til statsbudsjettetfor 2002, vedtok Stortinget å gi Finansdepartementetfullmakt til å fordele 200 mill. kroner i2002 for å gi frivillige organisasjoner kompensasjonfor merkostnadene som følge av merverdiavgiftsreformen,jf. Budsjettinnst. S. nr. l.Finansdepartementet har kommet til at en søknadsbasertrefusjonsordning i form aven tilskuddsordninger mest hensiktsmessig og treffsikker.Ordningen vil ta utgangspunkt i organisasjonenesfaktiske merutgifter som følge av merverdiavgiftsreformen.Ordningen vil være ramme styrt, og administrertav skatteetaten.Hvilke organisasjoner som omfattes, følger avgrensingeni bestemmelsene i merverdiavgiftslovenom veldedige og allmennyttige organisasjoner.En slik avgrensing innebærer blant annetat idrettslag,kor, korps og humanitære og kristelige organisasjoneromfattes. Nærings-, yrkes- og arbeidslivsorganisasjoner,partitilknyttede organisasjoner somdriver politisk virksomhet mv., vil falle utenfor.For at en slik ordning skalla seg gjennomføre,må det foretas avgrensinger, blant annet for å hindreat refusjonsordningen blir for administrativtkrevende for skatteetaten. Det forutsettes~t organisasjonenesom skal omfattes av ordningen har etnasjonalt omfang, eller tilhører en sammenslutningav organisasjoner med nasjonalt omfang. Refusjonssøknadermå fremmes gjennom organisasjonenssentrale ledd. Av administrative grunner erdet også behov for å sette en nedre grense for hvilkesøknadsbeløp som kan bli refundert. Det foreslåsat grensen settes til minimum 10000 kroner imerutgift til merverdiavgift per år for hver organisasjoneller sammenslutning. Videre vil departementetgå inn for at tilskuddsordningen baseres påen årlig søknad, og at fristen knyttes opp mot de årligeregnskapsoppgjørene. Det legges opp til atsøknadene attesteres av revisor, ev. ved en særrapport.Etter Finansdepartementets vurdering er enslik attestering nødvendig for at ordningen skalkunne administreres på en forsvarlig måte.Finansdepartementet vil i samarbeid med Skattedirektoratetutarbeide nærmere retningslinjer foren slik tilskuddsordning. Det vil også bli tatt kontaktmed noen berørte parter, som Den norske Revisorforeningog enkelte frivillige organisasjoner.For å få ordningen raskt i gang, tar departementetsikte på utforme spesielle retningslinjer for innføringsåret,slik at første utbetaling til organisasjonenekan iverksettes i 2002. Søknadsfrist for organisasjonenevil ventelig være i løpet av tredje kvartal2002. Dette vil Skattedirektoratet informere nærmereom. Det legges videre opp til at tilskuddsordningenevalueres etter tilskuddsåret 2003.Refusjonsordningen vil medføre økt personellbehovi skatteetaten knyttet til behandling av søknaderog informasjonsarbeid. I innføringsåret vildet også påløpe utgifter til utforming av retningslinjer,omprogrammering av IT-systemer, og informasjontil brukerne. Det er betydelig usikkerhet knyttettil antallet søknader, og blant annet derfor vanskeligå anslå eksakt hvilke administrative konsekvenserordningen vil medføre.Kap. 1634 Statens innkrevingssentralPost 01DriftsutgifterDet foreslås å øke bevilgningen under post 01 med4,3 mill. kroner som følge av økt innkrevingsaktivitet,jf. kap. 4634 Statens innkrevingssentral.Kap. 4634 Statens innkrevingssentralPost 81 Bøter, inndragningerBevilgningen under post 81 foreslås økt med 50mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.

106 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m. m.Bevilgningen under post 84 foreslås økt med 15mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.Det vises til omtale av redusert arbeidsgiveravgiftpå lønn til arbeidstakere over 62 år i avsnitt 2.5 oginnstramming i beskatning av firmabil og kjøregodtgjørelsei avsnitt 2.6. Inkludert anslagsendringerforeslås bevilgningen på kap. 5700 økt med 546mill. kroner.Post 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse forutdanningBevilgningen under post 85 foreslås økt med 15mill. kroner som følge av nye inntektsanslag.Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital istatens forretningsdrift (jf. kap.2445-2481)Post 30 AvskrivningerAvskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjettinntektsføres på denne posten. Foreslåttrevisjon av Luftfartsverkets og Statsbyggs driftsbudsjettpåvirker post 30 med netto -44,5 mill. kroner,jf. sammenheng med kap. 2450 post 24, underpost24.6 Avskrivninger, og kap. 2445 post 24, underpost24.3 Avskrivninger. Posten foreslås derforredusert med 44,5 mill. kroner.Kap. 5521 Merverdiavgift og avgift påinvesteringer ID.V.Post 70 AvgiftDet vises til omtale av fritak for investeringsavgiftfor nye avgiftspliktige i avsnitt 2.4 i denne proposisjonen.Bokført virkning av tiltaket er beregnet til 3mill. kroner, mens anslagsøkningen på kapittelet er2 168 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 5521 foreslåsderfor økt med 2 165 mill. kroner.Kap. 5603 Renter av statens kapital istatens forretningsdrift (jf. kap.2445-2481)Post 80 RenterRenter av statens kapital i forvaltningsbedriftene førespå denne posten. Foreslått revisjon av Luftfartsverketsdriftsbudsjett påvirker post 80 med -1,5mill. kroner jf. kap. 2450 post 24, underpost 24.7Renter av statens kapital. Posten foreslås derfor redusertmed 1,5 mill. kroner.Kap. 5700 Folketrygdens inntekterPost 72 ArbeidsgiveravgiftAndre sakerSmåbåtregisteretInnledningSmåbåtregisteret samler inn, samordner og systematisererdata om fritidsbåter. Det ble vedtatt oppretteti 1994, og satt i regulær drift fra 1. januar1998. Registeret avløste det tidligere desentralisertebåtregisteret som ble administrert av de lokalepolitimyndigheter, og som det var funnet betydeligemangler ved. Politiets registreringsordning forbåter ble etablert i 1948, og var obligatorisk.Registeret drives i dag av toll- og avgiftsetaten,med en sentral enhet lokalisert i Fredrikstad (6 årsverk).I tillegg gjøres registreringsarbeid ved detenkelte tolldistrikt. Bakgrunnen for at toll- og avgiftsetatenble valgt som registreringsenhet, var atetaten hadde under oppbygging tilgjengelige EDBsystemersom var særlig egnet til å ivareta en registreringsordning.Videre ville toll- og avgiftsetatenvære en betydelig bruker av opplysninger fra registeret,og etaten ville dessuten ha interesse av opplysningenedersom Stortinget skulle ønske å innføreen avgift på båter.Registeret har siden 1998 vært i en oppbyggingsfase.I dag er det registrert ca. 320 000 småbåteri registeret (dvs. ca. 80 pst. av de antatte registreringspliktige).Ekstern evaluering av SmåbåtregisteretStortinget ba ved behandlingen av Innst.O nr. 37(1999-2000) om at det legges fram en evaluering avordningen med registrering av fritids- og småbåteri Småbåtregisteret etter sesongen 2001, slik at Stortingetfår anledning til å evaluere ordningen senesti vårsesjonen 2002 (Revidert nasjonalbudsjett2002).Finansdepartementet anså det hensiktsmessigat det ble utført en ekstern evaluering av Småbåtregisteret,og ga ECON Senter for økonomisk analysei oppdrag å utarbeide en evalueringsrapport.ECONs rapport ble lagt fram 29. november 2001.Rapporten er offentlig, og blant annet tilgjengeligpå Finansdepartementets hjemmeside http://odin. dep. no/fin. I ECONs evaluering er en rekke siderved registeret blitt vurdert, herunder hvilkennytte registeret har for offentlige etater, forsikringsselskaper,småbåteiere og andre. Videre er organiseringenav Småbåtregisteret vurdert.

2001-2002 St.prp. nr. 63 107Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002ECON vurderer det slik at nytteverdien av Småbåtregistereti dag blant annet er knyttet til:- Politietterforskning- Trafikksikkerhet til sjøs- Forsikringsformål- Kontroll av ulovlig innførsel av småbåter- Forskning og samfunnsplanlegging- InnkrevingsformålECON viser til at politiet har nytte av registeret,blant annet til bruk ved etterforskning av tyverier.Småbåtregisteret blir vurdert å bidra til å spare ressurserfor politiet ved at etterforskning av tyveri,skadeverk, kollisjoner, promillekjøring mv. blirmer effektiv. I tillegg spores eier lettere.Hovedredningssentralene på Sola og Bodø brukerregisteret til å finne opplysninger om enten båteller båteier i forbindelse med meldinger til hovedredningssentralene.Registeret bidrar til at leteaksjonerenten ikke iverksettes eller blir hurtig avblåst.En leteaksjon er samfunnsøkonomisk kostbar,ettersom slike aksjoner gjeme involverer brukav helikopter, redningsskøyter, omdirigering av yrkestrafikkmv.Forsikringsselskapene legger vekt på at et komplettregister gjør det mulig å innføre en obligatoriskansvarsforsikring, noe som kan virke skadeforebyggende.For øvrig er selskapenes bruk og nytteav registeret til dels den samme som politiets.Småbåtregisteret er nyttig for toll- og avgiftsetatennår det gjelder å motvirke ulovlig innførsel avsmåbåter. Registeret er videre et nyttig hjelpemiddelfor å kreve inn toll, moms og HK-avgift (avgiftpå båtmotor etter motorstyrke) .Etableringskostnadene for perioden 1995-1997er beregnet til ca. 27 mill. kroner. Samlede driftskostnaderfra 1998 til og med 2001 er beregnet tilca. 57 mill. kroner. Det vil si at samlede kostnaderfor opprettelse og drift av registeret til og med 2001er anslått til ca. 84 mill. kroner. For 2001 er driftskostnadeneberegnet til ca. 9. mill. kroner.ECON forventer at de årlige driftskostnadenefor registeret vil reduseres når oppbyggingsfasener ferdig, og man ev. kan innføre en sentralisertdriftsmodell for registeret. Fra 1. januar 2001 bledet innført et gebyr for registrering av småbåter iregisteret. Gebyret har gjort driften av registeretselvfinansierende.I en samlet vurdering finner ECON det sannsynligat den samfunnsøkonomiske nytteverdien avSmåbåtregisteret over tid overstiger den samfunnsøkonomiskekostnaden ved registeret. EC ON menerogså at den samfunnsøkonomiske gevinstenforventes å øke framover.Finansdepartementets vurderingRegjeringen foreslår å avvikle registreringsplikten iSmåbåtregisteret fra 1. januar 2003. Det er ikke aktueltfor Regjeringen å innføre en båtavgift, og Regjeringenser ikke at behovet for en obligatorisk registreringpå dette private området er stort nok til årettferdiggjøre en offentligrettslig, straffesanksjonertmeldeplikt. Lovforslaget om avvikling av registreringspliktenvil bli fremmet til høsten.Departementet vil på bakgrunn av at registreringspliktenforeslås avviklet arbeide videre medspørsmål rundt organisering av registeret, herundermuligheten for å konkurranseutsette en fremtidig,frivillig registerforvaltning. Inntil videre foreslårFinansdepartementet at Småbåtregisteret opprettholdesi toll- og avgiftsetaten.Behov for å forbedre skatteoppkreverfunksjonenInnledningUnder Stortingets behandling av kontroll- og konstitusjonskomiteensinnstilling om Dokument 3:5(2001-2002) Riksrevisjonens undersøkelse av skatteoppkrevernesstedlige arbeidskontroll 21. marsd.å., jf. Innst.S. nr. 106 (2001-2002), vedtok Stortingetå«.. be regjeringen legge fram forslag til tiltaksom kan gi resultatforbedringer når det gjelderlokal skatteinnkreving, både mht. arbeidsgiverkontrollog skatteinnkreving.» ..Finansdepartmentet har det faglige ansvaret forlandets skatteoppkrevere, og den faglige styringenskjer gjennom Skattedirektoratet og de underliggendeskattefogdkontorene. Skatteetaten har spesieltde seneste årene (etter innlemmelsen av skattefogdkontorenei etaten i 1997) gjort en betydeliginnsats for å bedre den faglige styringen av skatteoppkrevernegjennom ulike tiltak, bl.a. ~ed moderniseringav instruksverk, etablering av planleggings-og rapporteringssystem, opplæring og veiledning.Riksrevisjonens undersøkelse, kontroll- ogkonstitusjonskomiteens innstilling og Stortingetsvedtak tilsier at dette ikke har hatt tilstrekkelig effekt.Departementet ser derfor et behov for å igangsetteen bred utredning av alternative tiltak for åforbedre skatteoppkreverfunksjonen, enten innenfordagens kommunale organisering eller ved enstatlig overtakelse av funksjonen.BakgrunnSkatteoppkrevingen skiller seg fra skatte- og avgiftsforvaltningenfor øvrig som en særordning

108 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002hvor faglig og administrativt ansvar er adskilt. Statenved Finansdepartementet har det faglige ansvaretfor skatteoppkreverfunksjonen, mens det administrativeansvaret (personale, budsjett osv.) liggertil hver av de 434 kommunene. Skatteoppkreverensplikter følger i første rekke av skattebetalingslovenog instruks for skatteoppkrevere. Det dreier segom en fellesinnkreving for staten (herunder folketrygden),fylkeskommunene og primærkommunene.Hovedoppgavene for skatteoppkreveren er følgende:- innkreving av skatter og avgifter til stat, fylkeskommuneog kommune (fellesinnkrevingen)- føring av skatteregnskapet og kassererfunksjonenfor skattekassen- avregning av forskuddstrekk og forskuddsskatti utlignet skatt- arbeidsgiverkontroll, herunder regnskapskontrollpå området lønn og godtgjørelser- informasjon og veiledning- sekretariatsfunksjon for skatteutvalget.Begrepet innkreving kan deles inn i frivillig innbetalingog innfordring. Skatteoppkreveren skaliverksette innfordringstiltak (tvangsinnkreving)dersom forfalte krav står uoppgjort.Skatteoppkrevingen omfatter alle hovedoppgavenesom hører under skatteoppkreverfunksjonen,dvs. både innkreving, føring av skatteregnskapetog arbeidsgiverkontroll.I tillegg til oppgavene knyttet til skatteoppkrevingen(fellesmnkrevingen) kan det kommunale organfor skatteoppkreving ha kommunale oppgaversom innkreving av kommunale skatter og avgifter,håndtering av kommunale lønninger og regnskap,samt kassererfunksjon for kommunekassen. Disseoppgavene hører ikke under skatteoppkreverfunksjonen.Under utøvelsen av slike kommunale oppgaveropptrer det kommunale organ vanligvis somkommunekasserer /kemn~r eller økonomiansvarlig.Staten har ikke det faglige ansvaret for utøvelsenav disse oppgavene.Allerede i antegnelsene til statsregnskapet for1988 og 1989, jf. Dokument nr. 1 (1989-90) og(1990-91), er det blant annet påpekt at den stedligekontrollen som de kommunale skatteoppkrevernegjennomfører overfor arbeidsgiverne, har hatt etbetydelig mindre omfang enn forutsatt. Det ble påpekt·at eksisterende ettersynsvirksomhet var lav imange av landets kommuner, og i hovedsak konsentrertom små og mellomstore arbeidsgivere. Påbakgrunn av bl.a. Riksrevisjonens antegnelser ogskatteetatens egne erfaringer, har en overføring avdet administrative ansvaret for fellesinnkrevingenfra kommunene til staten vært vurdert tidligere.En styringsgruppe nedsatt med grunnlag i kongeligresolusjon av 8. januar 1991 avga 7. januar1993 NOU 1993:1 Reorganisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen.Styringsgruppen delte seg iet flertall som mente skatteinnkrevingen fortsattskulle være et kommunalt anliggende, og et mindretallsom ville overføre det administrative ansvarettil staten. Flertallet mente svakhetene ved fellesinnkrevingenkunne avbøtes ved utøvelse aven sterkerefaglig styring fra statens side. En samlet styringsgruppeforeslo imidlertid å overføre arbeidsgiverkontrollentil staten. I St.prp. nr. 44 (1993-94)En felles skatte-, avgifts- og tolletat ble det blant annetforeslått at arbeidsgiverkontrollen knyttet tilfastsettingen ble overført til staten, mens fellesinnkrevingenfortsatt skulle være en kommunal oppgave.Forslaget om å overføre arbeidsgiverkontrollentil staten fikk imidlertid ikke flertall i Stortinget, jf.Innst.S. nr. 24 (1994-95).I St.prp. nr. 41 (1995-96) Om organisering avden statlige innbetalings- og innkrevingsfunksjonfor skatter og avgifter mv. ble det på nytt foreslått åoverføre arbeidsgiverkontrollen knyttet til fastsettingentil staten, men å beholde den kommunaleskatteinnkrevingen. Det ble også foreslått å avhjelpesvakhetene ved fellesinnkrevingen og arbeidsgiverkontrollengjennom å opprette en egen avdelingi Skattedirektoratet med faglig styringsansvar forbåde skattefogdkontorene og skatteoppkreverne.Som et ytterligere tiltak ble skatteoppkreverne somdet lokale innkrevingsapparat for skatt og arbeidsgiveravgifttil staten, lagt i linje under skattefogdkontorene,som er statens regionale innkrevingsapparatfor bl.a. merverdiavgift og arveavgift til staten.Stortinget ga sin tilslutning til denne omorganiseringensom ble iverksatt 1. juli 1997. Forslaget om åoverføre arbeidsgiverkontrollen knyttet til fastsettingenfikk imidlertid ikke flertall i Stortinget, jf.Innst.S. nr. 266 (1995-96).Problemstillinger knyttet til skatteoppkreverfunksjonenhar ellers vært behandlet av Stortingetved flere anledninger det siste tiåret, basert på undersøkelserutført av Riksrevisjonen, senest i forannevnteInnst.S. nr. 106 (2001-2002). I Innst. S. nr.103 (2000-2001) har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomitegitt merknader til Dokument 3:12(2000-2001) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørendeinnfordring av skatter. Komiteen viser i denforbindelse til at Oppgavefordelingsutvalget harvurdert organiseringen av skatteoppkreverfunksj0-nen, og legger til grunn at saken vil komme til Stortingetpå egnet måte.I NOU 2000: 22 Om oppgavefordelingen mellomstat, region og kommune anbefalte Oppgavefordelingsutvalgetetter en samlet, prinsipiell vurde-

2001-2002 St.prp. nr. 63 109Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002ring at det administrative ansvaret for skatteinnkrevingenoverføres fra kommunene til staten, i lys avat dette er oppgaver som ikke skalla seg påvirke avlokalpolitiske oppfatninger og forhold, og derfor isin helhet bør være et statlig ansvar. Utvalget viste itillegg til at det inntektsutjevnende tilskuddet gjørat kommunenes reelle muligheter til å påvirke egetinntektsgrunnlag gjennom å prioritere innfordringer begrenset. Etter utvalgets mening vil en statliggjøringogså legge bedre til rette for å utnytte demuligheter som informasjonsteknologien gir for enmer effektiv fellesinnkreving.I St.meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke,stat - en bedre oppgavefordeling uttalte RegjeringenStoltenberg at den hadde behov for å vurdereenkelte sider av saken nærmere, og ville komme tilbakemed en redegjørelse for Stortinget.Behov for forbedringerBasert på undersøkelser fra Riksrevisjonen samtskatteetatens erfaringer som faglig overordnet kandagens skatteoppkreverfunksjon etter Finansdepartementetsvurdering karakteriseres som problematiskpå alle tre oppgaveområder:- Kontroll av arbeidsgiverne: Denne oppgaveutøveisener kjennetegnet av store forskjeller mellomkommunene mht. prioritering og kompetanse,og derfor mht. til omfanget og kvalitetenav kontrollene. Dette medfører uriktig skatteinngang,forskjellsbehandling av arbeidsgiverneog grunnlag for konkurransevridning.Den stedlige arbeidsgiverkontrollen er såledeslite tilfredsstillende, noe som er alvorlig fordidet dreier seg om kontroll med statens viktigsteskattegrunnlag (lønn). Betydningen av god arbeidsgiverkontrollhar økt etter innføringen avforhåndsutfylte selvangivelser. Videre skjerdenne oppgaveutøvelsen til dels ukoordinertmed skatteetaten, som også utfører kontroll avarbeidsgiverne (i deres egenskap av næringsdrivende).Dette er uheldig både for myndigheteneog arbeidsgiverne. Tiltak med felles kontrollplanerer nødvendig, men ikke tilstrekkeligfordi det er avhengig av kommunenes oppfølging.Innkreving av skatt, trygdeavgift; og arbeidsgiveravgift;:Det faktum at ca. 99 pst. av fastsatte skatterog avgifter blir innbetalt skyldes i stor gradstatens (lovgiverens) utforming av innbetalingssystemer,som stimulerer til frivillig innbetaling.Bl.a. er skattetrekkordningen straffesanksjonert.Skatteoppkrevernes innfordringsarbeid(tvangsinnkrevingen) er derimot mindre tilfredsstillende.Det kjennetegnes av store forskjellermellom kommunene mht. prioriteringog kompetanse, og derfor mht. om innfordringstiltakiverksettes og hvilken type tiltaksom iversettes. Også dette medfører uriktigskatteinngang, forskjellsbehandling av skattyterneog grunnlag for konkurransevridning inæringslivet. I tillegg skjer denne innfordringenparallelt med, men uavhengig av (og dermed ikonkurranse med) statens innfordring, bl.a. avmerverdiavgift. Dette er ressursbelastende bådefor det offentlige som kreditor og for de privatedebitorer.- Føring av skatteregnskapet: Konsekvensen av atdenne oppgaven er lagt til de kommunale skatteoppkreverneer at det er hele 434 driftsenhetersom har ansvar for føring av landets skatteregnskap.Med 434 regnskapsførere og flereinnviklede fordelingssystemer er skatteregnskapetet svært komplekst regnskapssystem.En slik løsning er klart uhensiktsmessig ogkostnadsdrivende både for drift og videreutviklingav skatteregnskapet. En fortsatt organiseringmed 434 driftsenheter har derfor uheldigebindinger for det pågående, store arbeidet medå modernisere skatteregnskapet.Det foreligger med andre ord betydelige utfordringerknyttet til skatteoppkreverfunksjonen, og det ernødvendig med tiltak for å sikre at funksjonen ivaretaspå en bedre måte enn i dag.ECON Senter for økonomisk analyse har påoppdrag fra Finansdepartementet vurdert dagenskommunale skatteoppkreverfunksjon opp mot enalternativ statlig organisering av funksjonen (Rapport62/01). ECON, som drøfter alternativene utfrakriterier som kvalitet, effektivitet, likebehandling,rettssikkerhet nærhet, kompetanse, distriktshensyn,kommunalt selvstyre, brukervennlighet, styring,teknologi og administrativ ressurbruk, menerat de fleste hensyn taler for at funksjonen bør statliggjøres.Behov for utredningDepartementet mener at det må foretas ytterligereutredninger før det kan tas stilling til spørsmåletom framtidig organisering av skatteoppkreverfunksjonen.For det første oppfattes den nåværende kommunaleløsning å ha lokale fordeler. En av de reellefordeler er at det faglige økonomimiljø i ellers småkommuneadministrasjoner holdes bedre oppe vedat kommunene også har skatteoppkreverfunksjonen.Et spørsmål blir hvordan en kan løse dette veden eventuell statsovertakelse.

110 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002For det andre bør alternativer til statsovertakelsevære vurdert før konklusjonen trekkes. En tenktstatsløsning må kunne sammenlignes med en fortsattkommunal løsning basert på gjennomførbarebedringstiltak. Det kan tenkes mer styringspregedeenkelttiltak fra skatteetaten overfor de kommunaleskatteoppkreverne, eller endog statlig instrukssom er bindende for hele kommunen, også det folkevalgtekommunestyre, i prioriteringen (ressurstildelingmv.) og styringen av skatteoppkreverfunksjonen.Det bør vurderes om slike tiltak er hensiktsmessige.For det tredje bør det skisseres nærmere hvaen eventuell statsovertakelse vil innebære av konkreteløsninger. Viktige spørsmål om utforming avkontorstruktur og personalmessige forhold mådessuten løses.Finansdepartementet vil derfor, som ledd i Regjeringensarbeid for modemisering, effektiviseringog forenkling av offentlig sektor, gjennomføreen bred utredning av tiltak for resultatforbedring iskatteinnfordringen og tilhørende kontrollvirksomhet.Slike tiltak vurderes både i forhold til en videreføringav dagens kommunale løsning, og ved enstatlig overtakelse av ansvaret for oppgaven. I utredningenkartlegges konsekvensene for skattyterne,kommunene og staten av ulike alternativer. Etunderliggende formål med utredningsarbeidet er åtilstrebe enighet om situasjonsbeskrivelse og virkelighetsoppfatning,herunder om betingelsene for ågjøre sammenligninger. Utredningen bør også inkluderevurderinger av skatteinnkrevingen i Sverigeog Danmark. Kommunesektoren og berørte departementerinviteres til å delta i arbeidet med utredningen,likeså relevante tjenestemannsorganisasjoner.Kap. 2309 TIlfeldige utgifterPost 01DriftsutgifterStortinget ga i forbindelse med salderingen av2002-budsjettet Regjeringen en fullmakt til å reduseredepartementenes drifts- og investeringsutgiftermed 65 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpiglagt som en reduksjon av bevilgningen på kapittel2309. Denne innsparingen er nå fordelt på departement,jf. omtale avsnitt 1.3 og vedlegg 1. Midlene erpå denne bakgrunn tilbakeført til kapittel 2309 somdermed er økt med 65 mill. kroner.Det var avsatt en reserve på 200 mill. kroner påkapittel 2309 for å dekke kompensasjon til frivilligeorganisasjoner for innføring av merverdiavgift påtjenester. Det foreslås i denne proposisjonen å innføreen refusjonsordning. På denne bakgrunn er bevilgningeneunder kapitlene 1618 og 1632 økt tilsvarendeden foreslåtte refusjonen. Som motpost fordenne bevilgningsøkningen er reserven på 200mill. kroner tatt ut fra kap. 2309 og bevilgningenisolert sett redusert tilsvarende.Det var i saldert budsjett avsatt reserver for ådekke inntektsoppgjør innenfor en ramme på 4 1/4prosent inntektsvekst fra 2001 til 2002. På bakgrunnav at rammene for oppgjørene i privat sektorer blitt høyere enn tidligere lagt til grunn, er rammenefor inntektsoppgjør der staten er part øktmed knapt % prosentenhet. For å ha tilstrekkeligreserver for å dekke vårens inntektsoppgjør innenforden økte rammen, samt ha tilstrekkelige reserverfor tilleggsbevilgninger 2. halvår, foreslås bevilgningenpå kapittel 2309 isolert sett økt med1 024 mill. kroner. Det er noe lavere enn den isolerteeffekten av høyere lønnsvekst for statsansatte ogregulering av grunnbeløpet i folketrygden medknapt % prosent skulle tilsi. Samlet sett innebærerdermed dette en redusert reserve for å fremme tilleggsbevilgningeri 2. halvår.Ved at kapittel 2309 allerede er økt med 65 mill.kroner ved fordeling av innsparingsfullmakten, jf.vedlegg 1, foreslås bevilgningen samlet sett øktmed 823,7 mill. kroner netto i denne proposisjonen.Kap. 5309 Tilfeldige inntekterPost 29 YmseDet ble 3. oktober 2001 inngått forlik mellom bobestyrereni Anders l ahres dødsbo, advokat EvenWahr-Hansen, og to av boets utenlandske motparter,Lazard Bank og Lord Kindersley. Avtalen varbetinget av flere spesifiserte etterfølgende godkjennelser.En av godkjennelsene gjaldt statlig garantistillelsefor forutsatte skadesløserklæringer fra boetoverfor de to motparter. Samtykke til å stille slik garantible gitt av Stortinget i forbindelse med behandlingenav St.prp. nr. 17 (2001-02). De øvrigegodkjennelser er også gitt som forutsatt, og avtalener gjennomført ved innbetaling av de avtalefestedebeløp.Siden høsten 1994 hadde arbeidet i lahre-boetvært finansiert ved lån fra staten med trekk overkap. 475, Bobehandling, post 21, Spesielle driftsutgifter.Boet har tilbakebetalt lånet med renter, ogvil heretter være selvfinansierende med en kapitalpå i størrelsesorden 200 mill. kroner. Kap. 475 er ikkenoe ordinært lånekapittel på statsbudsjettet. Enforeslår derfor at tilbakebetalingen på om lag 175mill. kroner krediteres kap. 5309, Tilfeldige inntekter,post 29, Ymse.

2001-2002 St.prp. nr. 63 111Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Tilbakeføring fra Låne- og tilskuddsordningenunder EØS-avtalenUnder Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalen,som var åpen for tilsagn i perioden 1994-1998, ble det stilt til rådighet EUR 500 mill. 1 i tilskuddog rentesubsidier til støtte for en låneporteføljepå i alt EUR 1 500 mill. med en beregnet nåverdipå EUR 160 mill. Den totale støtten var dermedanslått til EUR 660 mill. De totale funding kostnaderble dekket over perioden 1994-1998 med et beløppå EUR 595 mill. P.g.a bortfall av enkelte prosjekter,besparelser ved gjennomføring av andre,samt avkastning på Låne- og tilskuddsordningenslikviditet, er det oppstått et likviditetsoverskudd påordningen. Denne tilbakeføres nå til bidragsyternei overensstemmelse med den senest vedtatte fordelingsnøkkelfor ordningen.Per 31. desember 2001 var Låne- og tilskuddsordningens likviditet: EUR 168 963 736Est. max. utestående betalingsforpliktelser i form av tilskudd:EUR 106940000Est. max. utestående betalingsforpliktelser i form av rentesubsidier:+EUR 9 000 000Est. max. utestående betalingsforpliktelser totalt:-EUR 115 940 000Est. likviditetsoverskudd:EUR 52 023 736Styringskomiteen for Låne- og tilskuddsordningenvedtok 16.11.2001 tilbakeføring avoverskuddslikviditeti 3 transjer med EUR 25 mill. som førstetransje i april 2002. Norges andel av tilbakeføringener 20,16 pst., d.v.s. EUR 4970339,53,-2. Neste transjepå ca. EUR 25 mill. er planlagt for oktober 2002.Størrelsen på tredje og siste transje vil bli bestemtav ytterligere renteinntekter på likviditeten samt aveventuelle bortfall eller besparelser på enkelte prosjekt,som ennå ikke har påbegynt fysisk gjennomføring.Tilbakebetalinger i forbindelse med Jahre-boetog Låne- og tilskuddsordningen under EØS-avtalenmedfører at anslaget for inntekter under kapittel5309 Tilfeldige utgifter samlet sett foreslås økt med220 mill. kroner.3.16 ForsvarsdepartementetSom beskrevet i St.prp. nr. 39 (2001-2002) har USAformelt anmodet Norge om å stille med fire F-16kampfly til operasjon «Enduring Freedom». Norgehar besvart henvendelsen positivt, og er i ferd medå forberede en deployering til Manas i Kirgisistanfra senhøsten 2002. Engasjementet er en felles deployeringmed Danmark og Nederland, som ogsåskal stille med fire fly hver. Etter nye og forbedrede1 Tilskuddet ble opprinnelig gitt i ECU, men er nå konvertert tilEURO.2 Egentlig EUR 5 040 000,- men med fradrag for EUR 69 660,47som er Norges andel av EUR 73 634,16, som Låne- og tilskuddsordningenhar forskuttert for sekretariatsdriften forden nye Finansieringsordning under EØS-avtalen.kostnadsberegninger og endringer i kostnadeneknyttet til bruk av flyplassen på Manas, er merkostnadenefor en deployering av opp til fire F-16 kampflyfor seks måneder nå beregnet til 394 mill. kroner.I tillegg kommer utgifter til ammunisjon somer beregnet til 170 mill. kroner. Det må imidlertidunderstrekes at anslaget for ammunisjonskostnaderer svært usikkert.Det vurderes som ønskelig å videreføre et engasjementi ISAF på eksplosivryddersiden i ytterligereseks måneder ut 2002. Utgiftene er beregnet til 8mill. kroner. Videre er merkostnader for forlengelseav styrkebidrag (mine/eksplosivryddere) i operasjon«Enduring Freedom» og ISAF, og utlån av 6feltvogner til USA beregnet til 20,5 mill. kroner. Deter også aktuelt å stille fem norske offiserer til opptreningaven afghansk hær, i første omgang fraomkring 1. juni og ut 2002. Merkostnaden for dettebidraget vil være 2,5 mill. kroner.Regjeringen vil fremme en proposisjon om deovennevnte forhold for Stortinget. På grunn avusikkerheten knyttet til deployeringstidspunkt forF-16 flyene, vil en proposisjon ikke bli fremmet førdette er endelig avklart.Kap. 1700 ForsvarsdepartementetFra 15. oktober 2001 er det etablert en stilling somspesialutsending fra Forsvarsdepartementet vedEU-delegasjonen i Brussel. I denne sammenhengforeslås det at bevilgningen på kap. 1700 Forsvarsdepartementet,post 01 Driftsutgifter, reduseresmed 2 mill. kroner. Bevilgningen på kap. 101, post01 og kap. 102, post 01 foreslås økt med tilsvarendebeløp, jf. omtale under 3.1. Utenriksdepartementet.

112 St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Forslag til endringer i ForsvaretskapittelstrukturBakgrunnDagens kapittelstruktur for Forsvaret begrenser eneffektiv samhandel av transaksjoner på tvers av forsvarsgrenerog kapittelgrenser. Dette medfører athorisontal samhandel i stor grad må håndteres vedå fremme proposisjoner med forslag til omgrupperingeri løpet av budsjetterminen. Med horisontalsamhandel menes at forholdet mellom primær- ogstøttevirksomheten ivaretas på tilsvarende måtesom i et ordinært kunde- og leverandørforhold.Dette innebærer at midlene prinsipielt gis til primærvirksomheten(kundene) som kjøper varer ogtjenester fra støttevirksomheten (leverandøren)Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Dette bidrartil et komplekst og ressurskrevende internregnskap.I forbindelse med Innst. S. nr. 25 (2000 - 2001),jf. St.prp. nr. 55 (1999 - 2000) og den påfølgende utarbeidelsenav iverksettingsbrev for FLO våren2001, ble det satt i gang et arbeid for å vurdereeventuelle behov for endringer i forsvarsbudsjettetskapittelstruktur. Bakgrunnen for å foreta enslik vurdering, var hensynet til innføring av horisontalsamhandel. Spørsmålet om kapittelstrukturble også tatt opp i Forsvarsdepartementets St.prp.nr. 1 (2001- 2002), hvor det ble orientert om at Forsvarsdepartementetville vurdere vesentlige endringeri forsvarsbudsjettets kapittelstruktur. Det blevidere informert om at Forsvarsdepartementet villekomme tilbake til saken i 2002.Forslag til ny kapittelstrukturI hovedsak foreslås det å dele inn forsvarsbudsjetteti 3 programkategorier etter formål. Det leggesopp til færre kapitler (totalt 6). De enkelte kapitlerblir som i dag oppdelt i poster. I budsjettproposisjonensomtale av bevilgingsforslagene, vil imidlertidStortinget få minst like utfyllende informasjon somi dag.Under et nytt kapittel 1710 Forsvarets militæreorganisasjon (FMO), jf. nedenfor, vil det på sammemåte som tidligere bli en omtale av og oppgitt beløpsstørrelserpå forsvarsgrenene, internasjonaleoperasjoner mv. I motsetning til tidligere år vil detogså på investeringssiden bli oppgitt eksakte fordelingerpå forsvarsgrenene.Følgende kapittelstruktur foreslås på utgiftssiden(Inntektssiden vil bli parallell):a. Programkategori 04. 7 O Felles utgifter og ledelseDet etableres ett kapittel 1700 Forsvarsdepartementet.Kapitlet omfatter tidligere kap. 1700 Forsvarsdepartementet,kap. 1719 Fellesutgifter og tilskuddtil foretak, og deler av kap. 1795 Kulturelleog allmennyttige formål.b. Programkategori 04.20 Militære formålDet etableres to kapitler: 1710 Forsvarets militæreorganisasjon (FMO) og 2463 Forsvarsbygg. Kapittel1710 vil berøre størstedelen av Forsvarets militærevirksomhet, og omfatte tidligere kapittel 1720Felles ledelse og kommandoapparat, 1725 Fellesinstitusjonerog utgifter under Forsvarets overkommando,1731 Hæren, 1732 Sjøforsvaret, 1733 Luftforsvaret,1734 Heimevernet, 1735 Forsvarets etterretningstjeneste,1760 Nyanskaffelser, 1792 Norskestyrker i utlandet, samt deler av 1795 Kulturelle ogallmennyttige formål.c. Programkategori 04.30 Sivilmilitære formål ogtjenesterKategorien omfatter tre kapitler: 1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet,1790 Kystvakten og 1791 Redningshelikoptertjenesten.Det foreslås ingen endringeri kapittelstrukturen, men kapitlene blir gittnye numre - henholdsvis 1720, 1730 og 1740.VurderingRegjeringen ønsker å legge forholdene best muligtil rette for en effektiv horisontal samhandel. Viktighetenav dette ble understreket ved Stortingets behandlingav Innst. S. nr. 25 (2000 - 2001), jf. St.prp.nr. 55 (1999 - 2000). Forslaget til omlegging av kapittelstrukturenhar således i fremste rekke værtrettet mot de kapitler som i stor grad vil være gjenstandfor horisontal samhandel. Dette gjelder i hovedsakkapitler som er listet under kategori b - utgifterunder Forsvarets militære organisasjon(FMO).Følgende kriterier er lagt til grunn ved vurderingav kapittelstrukturen:- Forholdene må legges til rette for reell horisontalsamhandel.- Ressursbruken for å håndtere horisontal samhandelmå minimaliseres.- Mulighetene for god etatsstyring og oppfølgingav Forsvarets militære organisasjon (FMO) måikke svekkes.- Stortingets behov for god oversikt og informasjonskal ivaretas.- Fristilling av Forsvarets logistikkorganisasjon(FLO) ved eventuell etablering av forvaltningbedriftmv., må ikke vanskeliggjøres.Ett stort kapittel under Forsvarets militære organisasjon(FMO) vil skape betydelig større fleksibilitet

2001-2002 St.prp. nr. 63 113Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002med hensyn til å kunne prioritere midler på tvers avforsvarsgrenene. Den økonomiske styringsmulighetenblir styrket og man får mer effektiv bruk avstatens midler. Forslaget til omlegging er også itråd med målet om å kunne se Forsvaret mer underett, som skissert i Innst. S. nr. 25 (2000 - 2001), jf.St.prp. nr. 55 (1999 - 2000) ved etableringen av Forsvaretslogistikkorganisasjon (FLO) - en felles 10-gistikkorganisasjon.3.17 Olje- og energidepartementetKap. 1820 Norges vassdrags- ogenergidirektorat (jf. kap. 4820)Post 01DriftsutgifterImplementering av EUs vanndirektivNorges vassdrags- og energidirektorat (NVE)arbeider med implementering av EUs vanndirektivi Norge. For å kunne videreføre arbeidet etter denoppsatte planen, er det nødvendig med tildeling avekstra midler. NVE deltar i EUs arbeidsgruppe forå utarbeide retningslinjer for å håndtere sterkt modifisertevannforekomster, som blir viktig i forbindelsemed håndtering av kraftutbygde vassdrag.Arbeidet med karakterisering av vannforekomstermå starte i 2002. Dette skal gjøres i samarbeid medandre direktorater, men NVE har både kompetanse,og data som blir helt vesentlige i arbeidet, og vilha en sentral rolle.Med bakgrunn i arbeidet med EUs vanndirektivforeslås det å øke bevilgningen med 2 mill. kroner.Klareringsmyndighet for energi- ogvassdragsforvaltningenLov om forebyggende sikkerhetstjeneste med forskrifter(sikkerhetsloven) trådte i kraft 1. juli 2001.Det innebærer at alle tidligere delegasjoner til NVEi forbindelse med klareringssaker ikke lenger ergyldige.Olje- og energidepartementet har delegert klareringsmyndighetenfor energi- og vassdragsforvaltningentil NVE. Foruten NVEs egne ansattenorske statsborgere omfatter dette norske statsborgerehos virksomheter innen energi- og vassdragsforvaltning,herunder Statnett og Statkraft, og norskestatsborgere ansatt hos leverandører ved sikkerhetsgraderteanskaffelser, jf. sikkerhetsloven,forskrift om personellsikkerhet. Dette innebærer etbetydelig merarbeid som ikke lar seg løse med bemanningenNVE har innen fagområdet i dag.Med bakgrunn i ovennevnte og en gjennomgangav beredskaps- og sikkerhetsarbeidet i NVE,foreslås det å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner.Utgiftsøkningen dekkes inn ved tilsvarendeøkning i inntektene, jf. kap. 4820, post 01 Gebyr ogavgiftsinntekter.Merutgift som følge av merverdiavgift på tjenesterDet norske meteorologiske instituttet (DNMI) ogNorges vassdrags- og energidirektorat har en samarbeidsavtalefor å sikre bedre utnyttelse av data ogkompetanse hos begge parter for å oppnå en bedreflomvarsling.NVE betaler DNMI 2,1 mill. kroner per år foroverføring av data og produkt, og til dekning avkommunikasjonsutgifter og konsulentutgifter. Somfølge av innføringen av merverdiavgift på tjenesterper 1. juli 2001 vil NVE få en årlig merutgift på 0,5mill. kroner knyttet til ovennevnte avtale.NVE ble kompensert for merutgiften for 2. halvår2001 (0,25 mill. kroner) i forbindelse med endringav bevilgninger for 2001 under OED, jf.St.prp. nr. 24 (2001-2002). I tråd med ovennevnteforeslås det å øke bevilgningen for 2002 med 0,5mill. kroner som følge av merutgifter ved innføringav merverdiavgift på tjenester.SammendragSamlet foreslås det å øke bevilgningen under kap.1820, post 01 Driftsutgifter med 4 mill. kroner, fra209 til 213 mill. kroner.Post 22 Forbygningsarbeid og oppryddingstiltak,kan over/øresDet er behov for å øke budsjettet under denne postenblant annet for å dekke nødvendige utgifter tildet pågående arbeidet på Kirkenæranlegget somventes ferdigstilt i løpet av 2002. Totalrammen forprosjektet har blitt overskredet på grunn av at dethar vært nødvendig med tilførsel av mer stein tilerosjonssikring enn først beregnet, samt kommunalinnsigelse mot en del av traseen som førte til ennoe dyrere løsning. I tillegg har den generelle prisutviklingenvært noe høyere enn opprinnelig antatt.På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningenunder kap. 1820, post 22 økt med 4 mill. kroner,fra 55,35 til 59,35 mill. kroner. Utgiftsøkningendekkes inn ved tilsvarende økning i inntektene, jf.kap. 4820, post 40 Forbygningsvirksomhet.Kap. 1825 Omlegging av energibruk ogenergiproduksjonPost 74 Naturgass, kan over/øresI St.prp. nr. 1 (2000-01) ble det foreslått å støtte etstørre pilotprosjekt, primært knyttet til bygging av

114 St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002gassrør, som skulle bidra til at gass ble gjort tilgjengeligfor større brukergrupper. Regjeringen foresloat pilotprosjektet skulle gjennomføres i Bergensområdet,og det ble avsatt 20 mill. kroner til detteformålet i budsjettet for 2001. Forslaget fikk støttefra stortingsflertallet, og ble skilt ut på egen budsjettpost(kap. 1825, post 74), og ble ikke gjort overførbarslik Regjeringens forslag til bevilgning var(kap. 1825, post 70).NVE ga i 2001 tilsagn på inntil 20 mill. kroner tilNaturgass Vest AS knyttet til prosjektet «Gassrør tilBergen». Det ble utbetalt 1,3 mill. kroner til prosjekteti 2001. Som følge av at budsjettposten ikkevar overførbar til 2002 ble gjenværende midler på18,7 mill. kroner tilbakeført til statskassen ved sluttenav 2001.Naturgass distribueres allerede som CNG(Compressed natural gas) i Bergens-området. Kapasiteteni det eksisterende distribusjonssystemeter knapp, og Naturgass Vest er i ferd med å utvidelavtrykks distribusjonsnett i Bergens-området. Flereløsninger for føring av gass fra Kollsnes til Bergenvurderes. Naturgass Vest har arbeidet med etprosjekt for en gassledning til Bergen. NaturgassVest har imidlertid utsatt byggingen av røret, ogdistribusjonsnettet planlegges nå forsynt ved LNG(Iiquefied natural gas) inntil det etterspørres tilstrekkeligstore volumer gass i Bergens-området tilat det vil være lønnsomt å føre gassen fra Kollsnes.I forbindelse med gjenbevilgning av midlene foreslåsdet derfor at bevilgningen knyttes opp motetablering av infrastruktur for distribusjon av naturgass.På bakgrunn av ovennevnte foreslås 18,7 mill.kroner gjenbevilget i 2002 og at posten gjøres overførbar.Kap. 1827 Miljøvennlig gassteknologiPost 70(Ny) Tilskudd, kan over/øresI Sem-erklæringen har Regjeringspartiene varsletat en vil arbeide med å etablere et samarbeidsprogramfor gasskraftverk med CO 2 -håndtering. Gassteknologiutvalgethar bl.a. vurdert dette spørsmåletog foreslår en bred satsing med fokus på forskningog utvikling i årene fremover.På denne bakgrunn ønsker Regjeringen å styrkesatsingen knyttet til forskning og utvikling avgasskraftverk med CO 2 -håndtering allerede i 2002-budsjettet. Det vises også til den pågående dialogenog samarbeidet med bransjen om en realiseringav pilotanlegg for gasskraftverk med CO 2 -håndtering.Det foreslås en bevilgning i 2002 på 25 mill. kronerunder nytt kap. 1827 Miljøvennlig gassteknologi,ny post 70 Tilskudd. Midlene skal nyttes til utviklingaven framtidsrettet teknologi for gasskraftverkmed CO 2 -håndtering i samarbeid med bransjen.Regjeringen vil prioritere videre forskning pågasskraftteknologi og utvikling av et pilotprosjektfor CO 2 -håndtering. Det vil bli aktuelt med ytterligerebevilgninger og tilsagnsfullmakt i budsjettetfor 2003.Regjeringen vil komme tilbake med en nærmerevurdering av Gassteknologiutvalgets innstilling iden kommende gassmeldingen.

2001-2002 St.prp. nr. 63 115Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (Sn0E)Tabell 3.6 Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 2002 under kap. 2440 og kap. 5440 Statensdirekte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (i mill. kroner)Saldert Forslag til nyKap./post/underpost budsjett 2002 bevilgning for Endring2002Kap. 244022 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning ................ 140 90 -5030 Investeringer .......................................................... 15300 14300 -100050 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond....................................................... 600 700 100Sum kap. 2440 ................................................................... . 16040 15090 - 950Kap. 544024.01 Driftsinntekter ........................................................ 110400 107800 -260024.02 Driftsutgifter ........................................................... -17600 -16900 70024.03 Lete- og feltutviklingsutgifter ............................... -1500 -1200 30024.04 Avskrivninger ......................................................... -17600 -14700 290024.05 Renter ...................................................................... -7000 - 6 500 50024 Driftsresultat ........................................................... 66700 68500 180030 Avskrivninger ......................................................... 17600 14700 -290080 Renter ...................................................................... 7000 6500 - 500Sum kap. 5440 ................................................................... . 91300 89700 -1600Kontantstrømmen til SDØE:Innbetalinger ...................................................................... 110400 107800 -2600Utbetalinger ........................................................................ 35140 33190 -1950Netto kontantstrøm fra SDØE ......................................... . 75260 74610 -650Det har vært foretatt et salg av om lag 6,5 pst. avSDØE til Norsk Hydro og andre selskaper slik Stortingetvedtok 26. april 2001, jf. Innst. S. nr. 198(2000-2001). Dette har det ikke vært tatt hensYn tili tidligere budsjett, og forslagene til nye bevilgningervil derfor innebære en nedjustering som følgeav salget. Pro et contra-oppgjøret knyttet til dettesalget er ikke ferdigstilt, og vi vil komme tilbake tildette i forbindelse med endelig budsjettering avsalgsoppgjøret senere i år.Kap. 2440, post 22 Fjerningsutgifter er redusertmed 50 mill. kroner, fra 140 til 90 mill. kroner. Reduksjonenskyldes en generell nedjustering av fjerningsutgifterfor avsluttede felt.Anslagene for investeringer under kap. 2440,post 30 er redusert med 1 000 mill. kroner, fra15300 til 14 300 mill. kroner. Reduksjonen skyldesi hovedsak nedsalget på om lag 6,5 pst. Reduksjonensom følge av nedsalget motvirkes noe aven generelløkning i investeringskostnadene på norskkontinentalsokkel, fremskyndingen av Snøhvit ogat investeringskostnader til bygging av NGL-anleggpå Kollsnes ikke har vært med i tidligere budsjettanslag.Anslaget for overføring til Statens petroleumsforsikringsfondunder kap. 2440, post 50 er økt med100 mill. kroner som følge av justering for avvikmellom antatt og faktisk premiebesparelse for2001. Økningen er et resultat aven markant tilstramningi forsikringsmarkedet. Etter terrorangrepetpå World Trade Center i New York kollapset delerav forsikringsmarkedet. Dette fikk en umiddelbareffekt på tegning av «nye» byggeforsikringer.Anslaget under kap. 5440, underpost 24.01Driftsinntekter er redusert med 2 600 mill. kroner,fra 110400 til 107800 mill. kroner. Reduksjonenskyldes i hovedsak salget av om lag 6,5 pst. Dennereduksjonen blir delvis oppveid av høyere oljepriserog en styrket dollarkurs i forhold til tidligere antagelser.Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig oljeprispå 200 kroner per fat i forhold til 185 kronerper fat i saldert budsjett for 2002.

116 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Anslaget under kap. 5440, underpost 24.02Driftsutgifter er redusert med 700 mill. kroner, fra17 600 til 16 900 mill. kroner. Reduksjonen skyldesi hovedsak nedsalget på om lag 6,5 pst.Anslaget under kap. 5440, underpost 24.03 Leteogfeltutviklingsutgifter er redusert med 300 mill.kroner, fra 1 500 til 1 200 mill. kroner. Reduksjonenskyldes i hovedsak nedsalget på om lag 6,5 pst.Anslaget under kap. 5440, underpost 24.04 ogpost 30 Avskrivninger er redusert med 2 900 mill.kroner, fra 17600 til 14 700 mill. kroner. Reduksjonenhar hovedsakelig sammenheng med nedsalgetpå om lag 6,5 pst., samt endret avskrivningsgrunnlagfor noen prosjekter og lavere avskrivninger i enkelteprosjekter enn antatt i saldert budsjett.Anslaget under kap. 5440, underpost 24.05 ogpost 80 Renter er redusert med 500 mill. kroner, fra7 000 til 6 500 mill. kroner. Dette skyldes salget avSDØE-andeler.Ovennevnte endringer i underposter medførerat SDØEs anslåtte driftsresultat under kap. 5440,post 24 Driftsresultat er økt med 1 800 mill. kroner,fra 66 700 til 68 500 mill. kroner.Netto kontantstrøm fra SDØE er redusert fra75 260 til 74 610 mill. kroner. Dette er en reduksjonpå 650 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for2002.Kap. 2490 NVE Anlegg (jf. kap 5490)Post 24 DriftsresultatNVE har foretatt en ny gjennomgang av budsjettetfor NVE Anlegg for 2002. Ved avslutning av regnskapetfor 2001 ble det gjort en avsetning til reguleringsfondet(underpost 24.5) på om lag 3,5 mill.kroner. Det anses dermed ikke behov for å budsjettereavsetning til reguleringsfondet i 2002. Olje- ogenergidepartementet foreslår derfor å redusere avsetningentil reguleringsfondet for 2002 med 2 mill.kroner. Driftsresultatet endres dermed fra 5,3 til3,3 mill. kroner.Kap. 4820 Norges vassdrags- ogenergidirektorat (jf. kap. 1820)Post 01Gebyr- og avgiftsinntekterØkte utgifter knyttet til NVEs beredskaps- og sikkerhetsarbeidunder kap. 1820, post 01 øker beregningsgrunnlagetfor innkreving av gebyr- og avgiftsinntektertilsvarende. På bakgrunn av detteoppjusteres anslaget på gebyr- og avgiftsinntektermed 1,5 mill. kroner, fra 12,7 til 14,2 mill. kroner, jf.kap. 1820, post Ol.Post 40 ForbygningsvirksomhetPå bakgrunn av avsluttet regnskap for 2001 og engjennomgang av budsjettet for 2002, oppjusteresanslaget for innbetaling av distriktsandeler. Postenforeslås oppjustert med 4 mill. kroner, fra 12 til 16mill. kroner, jf. kap. 1820, post 22.Kap. 4860 Statsforetak under Olje- ogenergidepartementetPost 70(Ny) Garantiprovisjon, Statnett SFRegjeringen foreslår å innføre en garantipremie påStatnett SFs lån, med virkning fra l. juli 2002. Bakgrunnenfor forslaget er nærmere omtalt underkap. 3961, post 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF.Regjeringen legger til grunn at garantipremienskal nøytralisere foretakets fordel av statsgarantieni statsforetaksloven. Det er usikkerhet knyttet tilstørrelsen på Statnetts fordel, og det er sannsynligat den er mindre enn for Statkraft. For siste halvårav 2002 finner Regjeringen det likevel hensiktsmessigat garantipremien for Statnett SF settes lik dengarantipremien som foreslås for Statkraft SF. Detteinnebærer et påslag på 0,6 pst. på eksisterende låneportefølje,samt på nye lån med løpetid inntil 7 år.På nye lån med løpetid over 7 år foreslås det en garantipremiepå 1 pst.Regjeringen vil komme tilbake med et forslagom utformingen av garantier, samt nye garantipremiersom vil gjelde fra l. januar 2003 for lån som eropptatt på basis av statsforetakslovens gjeldendegarantibestemmelser.På bakgrunn av eksisterende låneportefølje ogforventet vekst i inneværende år er premieinntektenefra Statnett SF for 2. halvår 2002 anslått til 20mill. kroner.Kap. 5608 Renter av lån til statsforetakunder Olje- ogenergidepartementetPost 80 Renter, Statnett SFI St.prp. nr. 1 (2001-02) ble det budsjettert med 87mill. kroner i renteinntekter fra Statnett SF i 2002.Renteinntektene under denne posten er knyttet tilStatnetts serielån, som per 1.1.2002 hadde en saldopå 1 200,6 mill. kroner. Renteinntektene knyttet tildette lånet beregnes med utgangspunkt i renten påulike statspapirer.Lånet er delt opp i flere transjer / avdrag somhver for seg knyttes opp mot et statspapir med enbestemt løpetid og kupongrente. Det er opp til Statnettå avgjøre hvilket statspapir den enkelte transjenskal knyttes til.

2001-2002 St.prp. nr. 63 117Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Usikkerhet rundt Statnetts valg av statspapir ogstørrelsen på den tilhørende kupongrenten, gjørdet vanskelig å gi gode anslag ved budsjetteringstidspunktet.Per i dag anslås renteinntektene for2002 til 79 mill. kroner, det vil si 8 mill. kroner lavereenn tidligere budsjettert.På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å reduserebevilgningen for 2002 med 8 mill. kroner, fra87 til 79 mill. kroner. Det understrekes at det fremdeleser knyttet usikkerhet til dette anslaget.2001. Dette utgjør om lag 41 pst. av årsoverskuddetetter korrigering for engangseffekter. Endelig ved"tak om utbytte fattes på generalforsamlingen i mai2002. Den norske stat eier 1 770 168 598 aksjer iStatoil. Forutsatt generalforsamlingens godkjennelseblir utbytte fra statens aksjer i Statoil 5 045 mill.kroner.På denne bakgrunn oppjusteres utbytte fra StatoilASA for regnskapsåret 2001 med 445 mill. kroner,fra 4 600 til 5 045 mill. kroner.Kap. 5680 Utbytte fra statsforetak underOlje- og energidepartementetPost 80 Utbytte, Statnett SFI St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det budsjettert med80 mill. kroner i utbytte fra Statnett SF til utbetalingi 2002 for regnskapsåret 2001. Det ble understreketat endelig vedtak om utbytte fattes av Statnetts foretaksmøtevåren 2002 basert på gjeldende utbyttepolitikkog faktisk resultat for 2001.Konsernets realiserte overskudd etter skatt for2001 ble 341 mill. kroner. For regnskapsåret 2001settes utbyttet til 50 pst. av konsernets årsresultatetter skatt, jf. St.prp. nr. log Budsjett-innst. S. nr. 9(2001-2002). På denne bakgrunn oppjusteres utbyttetfra Statnett SF for regnskapsåret 2001 med 90mill. kroner, fra 80 til 170 mill. kroner som utgjørom lag 50 pst. av konsernets årsresultat etter skatt.Kap. 5685 Aksjer i Statoil ASAPost 80 UtbytteI St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det budsjettert med4 600 mill. kroner i utbytte fra Statoil til utbetaling i2002 for regnskapsåret 2001. Det ble understreketat endelig vedtak om utbytte fattes av ordinær generalforsamlingvåren 2002 basert på gjeldende utbyttepolitikkog faktisk resultat for 2001.Konsernets årsoverskudd for 2001 korrigert forengangseffekter ble 15145 mill. kroner. I prospektetfor børsnoteringen av Statoil står det at styrethar til hensikt å foreslå et årlig utbytte i størrelsesorden45-50 pst. av konsernets årsoverskudd i henholdtil US GAAP. I et enkelt år kan hensynet til åbevare selskapets finansielle handlefrihet medføreat utbyttet utgjør en lavere andel enn 45 pst. av årsoverskuddeteller en høyere andel enn 50 pst. Eteventuelt avvik vil være basert på en vurdering avolje- og gassprisenes sykliske karakter, selskapetskontantstrøm, finansieringsbehov og investeringsplaner.På denne bakgrunn foreslo styret i Statoil et utbyttepå 2,85 kroner per aksje for regnskapsåretEnergigjenvinningDet vises til Innst. S. nr. 325 (2000-2001):«Komiteen viser til at Stortinget i forbindelsemed energimeldingen ba Regjeringen fremmeforslag om incentiver som kan øke energigjenvinningi industrien.Eramet Norway AlS, Tmfoss Jernverk AlSog Elkem AlS har overfor Olje- og energidepartementetkommet med slike forslag, som kanutløse investeringer i store gjenvinningsanlegg.Modellen bygger på at dagens avgiftsfritak videreføres.De omtalte investeringer kan skaffe betydeligeenergimengder uten miljøkostnader oguten at det må gis offentlige bevilgninger.Komiteen ber Regjeringen i forbindelsemed statsbudsjettet for 2002 vurdere en modellsom stimulerer investeringer i prosjekter avden typen de nevnte bedriftene har planer for».Det vises videre til St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4(2001-2002) :«Eramet Norway AlS, Tinfoss Jernverk AlS ogElkem AlS har planer om større investeringertil gjenvinningsanlegg i Sauda. I merknadene tilRevidert nasjonalbudsjett ba finanskomiteenom at Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettetfor 2002, vurderte en modell som stimulererinvesteringer i prosjekter av den typen denevnte bedriftene har planer for.Det foreligger ingen slike vurderinger i budsjettforslagetfra Regjeringen Stoltenberg. Dethar ikke vært mulig for Regjeringen å gjennomføreslike vurderinger før denne proposisjonenble lagt fram. Regjeringen vil i forbindelse medRevidert nasjonalbudsjett vurdere ulike insentiversom stimulerer investeringer av denne typen».Regjeringen har med bakgrunn i forslaget overvurdert virkemiddelbruken overfor energigjenvinningi industrien.Regjeringen anser spillvarme fra industriensom en viktig energikilde, og energigjenvinning eret tiltak som hører innunder den miljøvennlige om-

118 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002leggingen av energiforsyningen. Stortinget har stiltseg bak målene for energiomleggingen som er:- økt bruk av vannbåren varme basert på spillvarme,nye fornybare energikilder og varmepumper- økt produksjon av vindkraft- økt anvendelse av naturgass- forbruksreduksjon.Den helhetlige strategien for energiomleggingener skissert i Energimeldingen, St.meld. nr. 29(1998-99) og i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001), i forbindelsemed opprettelsen av Energifondet og EnovaSF. Et vesentlige punkt i strategien er å benytte segav markedsbaserte virkemidler. Det vil blant annetinnebære å la ulike teknologier og tiltak konkurrereom midlene som er tilgjengelige i Energifondet.Enova SF er opprettet for å ivareta målene og utformenødvendige virkemidler for omleggingen. Enovaskompetanse vil være å vurdere ulike tiltak ogprosjekter opp mot hverandre, og å støtte de sommest effektivt bidrar til omleggingen. En robust oglangsiktig omlegging avhenger av at Enova får anledningtil å se alle tiltak under ett og styre mot deomleggingene som gir de beste resultatene.Økt bruk av miljøvennlige energikilder og reduksjoni energibruken har vært prioriterte satsingeri lang tid, og det finnes allerede etablerte virkemidlersom bygger opp under denne satsingen.Ett eksempel er fritaket for forbruksavgift påelektrisk kraft (elavgift) for kraft produsert i energigjenvinningsanlegg.Fritaket innebærer at eiere avenergigjenvinningsanlegg selger kraften de produsererdirekte til avgiftspliktige sluttbrukere. Sluttbrukernevil være villig til å betale en merpris fordenne kraften fordi den ikke er pålagt avgift. Forsluttbrukerne vil det lønne seg å kjøpe slik kraftinntil merprisen tilsvarer størrelsen på elavgiften.For eierne avenergigjenvinningsanleggene innebærerdette at de kan oppnå en merpris på den kraf-ten de leverer opp i mot størrelsen på elavgiften.For 2002 tilsvarer dette 9,3 øre per kWh. Dette fritaketinnebærer dermed en indirekte støtte til eiereavenergigjenvinningsanlegg på 9,3 øre per kWhkraft som leveres. Til sammenligning mottar for eksempelprodusenter av vindkraft en støtte tilsvarendehalvparten avelavgiften, 4,65 øre per kWh.Regjeringen går inn for å videreføre dagens ordningmed fritak for elavgift for kraft produsert ienergigjenvinningsanlegg. Andre tiltak må ses isammenheng med den helhetlige strategien forenergiomleggingen som Stortinget har stilt segbak. Regjeringen mener derfor at det er opp til Enovaå vurdere nye støttetiltak knyttet til energigjenvinningpå lik linje med andre tiltak som hører innunderenergiomleggingen.Investeringer i vindkraftanlegg, bioenergianlegg,varmepumper, fjernvarmeanlegg, mikro- ogminivannkraftverk, tidevannanlegg, distribusjonsnettfor naturgass, solenergianlegg og geovarmeanlegger i dag fritatt for investeringsavgift. Fra 1. oktober2002 bortfaller investeringsavgiften i sin helhet.I den grad investeringer i energigjenvinningsanleggsom produserer elektrisk kraft ikke er omfattetav eksisterende fritak, kan avviklingen av investeringsavgiftenbidra til å styrke økonomien i slikeanlegg på lik linje med investeringer i annen miljøvennligenergiproduksjon.Finansdepartementettilrår:At Deres Majestet godkjenner og skriver underet framlagt forslag til proposisjon til Stortinget omtilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettetmedregnet folketrygden 2002.Vi HARALD, Norges Konge,stadfester:Stortinget blir bedt om å gjøre vedtak om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnetfolketrygden 2002 i samsvar med et vedlagt forslag.

2001-2002 St.prp. nr. 63 119Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Forslagtil vedtak om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer istatsbudsjettet medregnet folketrygden 2002I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:Utgifter:IKapPost FormålKroner1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen:50 Hofforvaltningen m.v., forhøyes med ...................................................................fra kr 74 050 000 til kr 83 250 0002 H. K H. Kronprinsen og H. K H. Kronprinsessen:1 Apanasje, forhøyes med .........................................................................................fra kr 2 500 000 til kr 4 500 00021 Statsrådet Gf. kap. 3021):1 Driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................................fra kr 89 800 000 til kr 96 600 000101 Utenriksstasjonene Gf. kap. 3101):1 Driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................................fra kr 825 341000 til kr 826101 000102 Særavtale i utenrikstjenesten:1 Driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................................fra kr 152 458 000 til kr 152 858 000103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon:1 Driftsutgifter, forhøyes med ..................................................................................fra kr 5 400 000 til kr 7 800 000152 Regionbevilgning for Asia:70 Helse og utdanning mv., kan over/øres, forhøyes med .......................................fra kr 29 000 000 til kr 40 000 00072 Økonomisk utvikling og handel, kan over/øres, forhøyes med .........................fra kr 56 000 000 til kr 60 000 00073 Miljø og energi, kan over/øres, forhøyes med .....................................................fra kr 73 500 000 til kr 77 800 00074 Godt styresett, kan over/øres, forhøyes med ........................................................fra kr 72 000 000 til kr 78 000 00075 Regionalt samarbeid, kan over/øres, forhøyes med .............................................fra kr 15500000 til kr 21500 00076 Tiltak under utfasing, kan over/øres, forhøyes med ............................................fra kr 7 800 000 til kr 15800000161 Næringsutvikling Gf. kap. 3161):90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland,nedsettes med .........................................................................................................fra kr 307 500 000 til kr 276 250 000164 Fred, forsoning og demokrati:70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan over/øres, forhøyes med ....................fra kr 223 000 000 til kr 227 000 000166 Tilskudd til ymse tiltak:70 Ymse tilskudd, kan over/øres, nedsettes med ......................................................fra kr 41 554 000 til kr 9 504 000920000020000006800000760000400000240000011 0000004000000430000060000006000000800000031250000400000032050000

120 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA):21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .................................................................. 178700000fra kr 680 500 000 til kr 859 200 000171 Multilaterale finansinstitusjoner:71 Regionale banker og fond, kan oveiføres, forhøyes med ................................... 20000000fra kr 506 500 000 til kr 526 500 000202 Læringssenteret Gf. kap. 3202):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 3500000fra kr 68 098 000 til kr 71 598 000221 Grunnskolen Gf. kap. 3221):69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen,nedsettes med ......................................................................................................... 6982000fra kr 546 864 000 til kr 539 882 000223 Videregående opplæring:60 Tilskudd tillandslinjer, nedsettes med ................................................................ 28200000fra kr 109 800 000 til kr 81 600 00072 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram, forhøyes med ........................ 11500000fra kr 37 400 000 til kr 48 900 000224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring:61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, forhøyes med ................. 2100000fra kr 94 702 000 til kr 96 802 000240 Private skoler m.v.:70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ....................................................... 7896000fra kr 1 319 194 000 til kr 1 327 090 000253 Folkehøgskoler:70 Tilskudd til andre folkehøgskoler, kan nyttes under post 60, forhøyes med ... 400000fra kr 364 128 000 til kr 364 528 000264 Norges handelshøgskole:50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................. 15342000fra kr 184254000 til kr 199596000268 Norges idrettshøgskole:50 Statstilskudd, forhøyes med ........................................... '" .................................... 8121000fra kr 82 625 000 til kr 90 746 000270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter:70 Tilskudd til lengre reiser, overslagsbevilgning, forhøyes med ........................... 10000000fra kr 42 028 000 til kr 52 028 00074 Tilskudd til velferdsarbeid, forhøyes med ........................................................... 1500000fra kr 54 971 000 til kr 56 471 000274 Statlige høgskoler Gf. kap. 3274):50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................. 143877000fra kr 1 805 542 000 til kr 1 949 419 000278 Norges landbrukshøgskole:50 Statstilskudd, forhøyes med .................................................................................. 32621000fra kr 339 471 000 til kr 372 092 000282 Privat høgskoleutdanning:70 Tilskudd, forhøyes med ......................................................................................... 500000fra kr 436 021 000 til kr 436 521 000288 Internasjonale samarbeidstiltak:(NY) 1 Driftsutgifter, bevilges med ................................................................................... 225000021 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .................................................................. 328000fra kr 2105000 til kr 2 433 000301 Deltaking i internasjonale organisasjoner Gf. kap. 3301):1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 2250000fra kr 4 720000 til kr 2 470 000

2001-2002 St.prp. nr. 63 121Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ................................................................. 236000fra kr 266 000 til kr 30 00075 Tilskudd til internasjonalt samarbeid, nedsettes med ....................................... 92000fra kr 1 078 000 til kr 986 000310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg:(NY) 75 Tilskudd til privateide kirkebygg, bevilges med ................................................ 14095000320 Allmenne kulturformål:73 Nasjonale kulturbygg, kan oveiføres, nedsettes med ......................................... 2000000fra kr 83 950 000 til kr 81950 00075 Kulturprogram, kan oveiføres, nedsettes med .................................................,... 1300000fra kr 6 621 000 til kr 5 321 00078 Ymse faste tiltak, nedsettes med .......................................................................... 100000fra kr 20 421 000 til kr 20 321 00079 Til disposisjon, forhøyes med ............................................................................... 1000000fra kr 4 133 000 til kr 5 133 000322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom Gf. kap. 3322):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 1700000fra kr 103 787 000 til kr 105 487 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan oveiføres, nedsettes med ....... 1300000fra kr 12 313 000 til kr 11 013000323 Musikkformål Gf. kap. 3323):70 Nasjonale institusjoner, forhøyes med ................................................................. 2000000fra kr 138754000 til kr 140754000326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål Gf. kap. 3326):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 3500000fra kr 196 873 000 til kr 200 373 000(NY) 76 Tilskudd til nettbasert kunnskapsportal, kan oveiføres, bevilges med ............. 3500000328 Museums- og andre kulturvernformål Gf. kap. 3328):70 Nasjonale institusjoner, forhøyes med ................................................................. 12000000fra kr 155449000 til kr 167449000334 Film- og medieformål Gf. kap. 3334):71 Filmproduksjon m.m., kan oveiføres, kan nyttes under post 50, forhøyes med 3195000fra kr 28 653 000 til kr 31848 000400 Justisdepartementet Gf. kap. 3400):1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 3382000fra kr 199862000 til kr 196480000405 Lagmannsrettene Gf. kap. 3405):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 727000fra kr 153 384 000 til kr 154111000410 Herreds- og byrettene Gf. kap. 3410):1 Driftsutgifter, forhøyes med, .................................................................................. 1162000fra kr 945 378 000 til kr 946 540 000430 Kriminalomsorg Gf. kap. 3430);45 Større utstyrsanskaffelser og v~dlikehold, kan oveiføres, forhøyes med ......... 33000000fra kr 46 852 000 til kr 79 852 000440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten Gf. kap. 3440):1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1, forhøyes med ........................ 105132000fra kr 5 332 558 000 til kr 5 437 690 00021 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .................................................................. 8850000fra kr 53 913 000 til kr 62 763 00022 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag, kan oveiføres,nedsettes med ......................................................................................................... 10594000fra kr 10 594 000 til kr O

122 St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer. i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner441 Oslo politidistrikt Gf. kap. 3441):1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, forhøyes med ........................ 2137000fra kr 1110 666 000 til kr 1112 803 000470 Fri rettshjelp Gf. kap. 3470):71 Fritt rettsråd, , forhøyes med ................................................;............................... 17000000fra kr 187 510 000 til kr 204 510000.475 Bobehandling:21 Spesielle driftsutgifter, kan over/øres, nedsettes med ......................................... 22020000fra kr 26 028 000 til kr 4 008 000520 Utlendingsdirektoratet Gf.kap. 3520):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 37000000fra kr 344 627 000 til kr 381 627 00021 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ...................................... 309500000fra kr 1108700000 til kr 1418200000521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Gf. kap. 3521):60 Integreringstilskudd, kan over/øres, forhøyes med ............................................. 33000000fra kr 2 717175 000 til kr 275017500072 Tilbakevending for flyktninger, kan over/øres, nedsettes med .......................... 10815000fra kr 10 815 000 til kr O75 Transport av flyktninger / reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med ...... 12000000fra kr 27 200 000 til kr 39 200 000524 Utlendingsnemnda:1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 6000000fra kr 76500000 til kr 82 50000021 Spesielle driftsutgifter, nemdbehandling, nedsettes med .................................. 24000000fra kr 33 300 000 til kr 9 300 000541 Tilskudd til samiske formål:70 Tilskudd til samiske formål, forhøyes med ......................................................... 5000 000fra kr 1 300 000 til kr 6 300 000552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling:70 SIVA - utviklingsarbeid, inkubatorprogram, m.v., forhøyes med .................... 5000000fra kr 29 000 000 til kr 34 000 00071 Næringshager, forhøyes med ............................................................................... 7000000fra kr 23 000 000 til kr 30 000 000571 Rammetilskudd til kommuner Gf. kap. 3571):60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................ 700000000fra kr 32 330 072 000 til kr 33 030 072 000572 Rammetilskudd til fylkeskommuner Gf. kap. 3572):60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ........................................................................ 73000000fra kr 12 494 610 000 til kr 12 567 610 00064 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, forhøyes med .................. 100000000fra kr 1124 900 000 til kr 1 224 900 000573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret forspesialisthelsetjenesten:60 Tilskudd til sletting av gjeld m.v., forhøyes med ................................................ 2132000000fra kr 15 645 600 000 til kr 17 777 600 00062 Tilskudd til utstyr, forhøyes med .......................................................................... 256000000fra kr 764 000 000 til kr 1 020000000581 Bolig- og bomiljøtiltak:75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan over/øres,forhøyes med ........................................................................................................... 75000000fra kr 646 000 000 til kr 721 000 000

2001-2002 St.prp. nr. 63 123Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner600 Sosialdepartementet (jf. kap. 3600):1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 800000fra kr 71 491 000 til kr 70 691 000614 Utvikling av sosialtjenesten, tiltak: for rusmiddelmisbrukere m.v.:21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ................................................................. 4100000fra kr 29 700 000 til kr 25 600 00063 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak:, kan over/øres, nedsettes med 4000000fra kr 129 500 000 til kr 125 500 000666 Avtalefestet pensjon (AFP):70 TIlskudd, forhøyes med ................................................................................;........ 3000000fra kr 589 000 000 til kr 592 000 000675 TIltak: for eldre og funksjonshemmede:21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ................................................................. 4000000fra kr 46 500 000 til kr 42 500 000676 Kompetansesentra for funksjonshemmede:70 Kompetansesentra m.m., nedsettes med ............................................................. 6500000fra kr 49100 000 til kr 42600000700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700):1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 19600000fra kr 111 300 000 til kr 91 700 000701 Forsknings- og forsøksvirksomhet:21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .................................................................. 400000fra kr 119100000 til kr 11950000050 Norges forskningsråd, forhøyes med ................................................................... 37400000fra kr 32 700 000 til,kr 70 100000705 Kursvirksomhet og stipendier:60 Rekruttering m.m. av helsepersonell, nedsettes med ........................................ 2000000fra kr 34 800 000 til kr 32 800 00061 Utdanningstiltak:, turnustjeneste m.m., forhøyes med ....................................... 2000 000fra kr 110 300 000 til kr 112 300 00073 Bedriftsinterne videreutdanninger, nedsettes med ............................................ 10300000fra kr 20 300 000 til kr 10000000706 Sosial- og helsedirektoratet:1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 121850000fra kr 195 330 000 til kr 317 180 000707 Nasjonalt folkehelseinstitutt:1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 800000fra kr 256 200 000 til kr 255 400 00021 Formidlingsvirksomhet, forhøyes med ................................................................ 6500000fra kr 116900 000 til kr 123400000708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene (jf. kap. 3708):1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 54100000fra kr 240 500 000 til kr 186 400 000718 Rehabilitering:21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ................................................................. 500 000fra kr 18350 000 til kr 17 850 000730 Statlig helsetjeneste:70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 7200000fra kr 14919956 OQO til kr 14912756000732 Regionale helseforetak::71 TIlskudd til Helse øst RHF, kan over/øres,nedsettes med ................................. 480000fra kr 10 681 344 000 til kr 10 680 864 00072 TIlskudd til Helse Sør RHF, kan over/øres, nedsettes med ................................ 300000fra kr 6 603 899 000 til kr 6 603 599 000

124 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan oveiføres,nedsettes med ............................... 210 000fra kr 4 783 109 000 til kr 4 782 899 00074 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan oveiføres,nedsettes med .................. 160000fra kr 2 538 273 000 til kr 3 538 113 00075 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan oveiføres, nedsettes med ............................. 150000fra kr 3 272 769 000 til kr 3 272 619 000739 Andre utgifter:21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan nyttes under post 75, forhøyesmed ........................................................................................................................... 1900000fra kr 202 000 000 til kr 203 900 00050 Norges forskningsråd, nedsettes med ................................................................. 37400000fra kr 37 400 000 til kr O72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning, forhøyes med ............................... 3600000fra kr 372 300 000 til kr 375 900 00076 Tilskudd til RIT 2000, kan oveiføres, nedsettes med .......................................... 147000000fra kr 445 600 000 til kr 298 600 000841 Familievern og konfliktløsning:21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse, overslagsbevilgning, nedsettesmed ........................................................................................................................... 3530000fra kr 13 530 000 til kr 10000000(NY) 22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv, bevilges med ....... 3530000846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.v.:70 Tilskudd, nedsettes med .,...................................................................................... 170000fra kr 3 860 000 til kr 3 690 000854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet:64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere,overslagsbevilgning, forhøyes med ........................................................................ 34300000fra kr 170 432 000 til kr 204 732 00071 Utvikling og opplysningsarbeid m.v., kan nyttes under post 50, forhøyes med 12470000fra kr 28 946 000 til kr 41 416 000856 Barnehager:64 Prøveprosjekt Oslo indre øst, forhøyes med ...................................................... 7000000fra kr 7 079 000 til kr 14 079 000857 Barne- og ungdomstiltak:73 Ungdomstiltak i større bysamfunn, kan oveiføres, nedsettes med ................... 500000fra kr 18 539 000 til kr 18 039 000858 Statens ungdoms- og adopsjonskontor Gf. kap. 3858):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 1200000fra kr 14316000 til kr 15 516000860 Forbrukerrådet Gf. kap. 3860):1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 38650000fra kr 74 510 000 til kr 35 860 00021 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ................................................................. 1094000fra kr 2 109 000 til kr 1 015 000(NY) 50 Basisbevilgning, bevilges med .............................................................................. 46597000904 Brønnøysundregistrene Gf. kap, 3904):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 10000000fra kr 153 700 000 til kr 163 700 000920 Norges forskningsråd:50 Tilskudd, forhøyes med ......................................................................................... 20000000fra kr 799 000 000 til kr 819 000 000950 Forvaltning av statlig eierskap Gf. kap. 3950 og 5656):(NY) 91 Tilbakeføring av salgsinntekt, bevilges med ....................................................... 42000000

2001-2002 St.prp. nr. 63 125Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner1062 Kystverket Gf. kap. 4062):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 18000000fra kr 693 320 000 til kr 711 320 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan oveiføres, nedsettes med ....... 7000000fra kr 62 550 000 til kr 55 550 0001107 Statens dyrehelsetilsyn Gf. kap. 4107):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 19500000fra kr 186 809 000 til kr 206 309 00070 Tilskudd til veterinær beredskap, nedsettes med .............................................. 19500000fra kr 45 416 000 til kr 25 916 0001114 Statens næringsmiddeltilsyn Gf. kap. 4114):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 650000fra kr 245 523 000 til kr 246 173 0001143 Statens landbruksforvaltning Gf. kap. 4143):72 Erstatninger, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................ 1500000fra kr 100 000 til kr 1 600 0001147 Reindriftsforvaltningen Gf. kap. 4147):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 4000000fra kr 28 022 000 til kr 32 022 0001310 Flytransport:70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter, kan nyttes under kap. 1311 post 71,forhøyes med ........................................................................................................... 8000000fra kr 403 400 000 til kr 411 400 0001311 Tilskudd til regionale flyplasser:70 Tilskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser, forhøyes med ..................... 100000000fra kr 97 000 000 til kr 197 000 00071 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser, kan oveiføres, kan nyttes under kap. 1310post 70, nedsettes med ........................................................................................... 2000000fra kr 10 100000 til kr 8 1000001320 Statens vegvesen Gf. kap. 4320):31 Rassikring, kan oveiføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med ................... 50000000fra kr 146 600 000 til kr 1966000001330 Særskilte transporttiltak:71 Tilskudd til ekspressbusser, kan oveiføres, nedsettes med ............................... 10800000fra kr 29 000 000 til kr 18 200 0001351 Overføringer til NSB BA:70 Betaling for persontransporttjenester, forhøyes med ........................................ 4000000fra kr 1 298 000 000 til kr 1 302 000 0001400 Miljøverndepartementet Gf. kap. 4400):21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ................................................................. 1880000fra kr 62 199000 til kr 6031900071 Internasjonale organisasjoner, forhøyes med ..................................................... 1800000fra kr 32 175000 til kr 33 975 00076 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan oveiføres,forhøyes med ........................................................................................................... 790000fra kr 9 081 000 til kr 9 871 00078 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola, kan oveiføres, nedsettes med ................... 87000000fra kr 170 000 000 til kr 83 000 0001427 Direktoratet for naturforvaltning Gf. kap. 4427):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 7000000fra kr 68 027 000 til kr 75 027 00021 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ................................................................. 7000000fra kr 32 305 000 til kr 25 305 000(NY) 52 Overføring til barskogvern under Jordfondet, bevilges med ............................ 40000000

126 St.prp. nr~ 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429):1 Driftsutgifter, nedsettes med ................................................................................ 1343000fra kr 73 869 000 til kr 72 526 00075 Internasjonalt samarbeid, kan over/øres, forhøyes med ..................................... 1343000fra kr 900 000 til kr 2 243 0001432 Norsk kulturminnefond:(NY) 90 Fondskapital, bevilges med ............................:...................................................... 2000000001441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441):73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet, forhøyes med .......................................... 9000 000fra kr 97 786 000 til kr 1067860001465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk:21 Betaling for statsoppdraget, kan over/øres, forhøyes med ................................. 20000000fra kr 337 897 000 til kr 357 897 0001471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 1550000fra kr 106482000 til kr 1080320001503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid:70 Tilskudd, forhøyes med ......................................................................................... 8700 000fra kr 151111 000 til kr 159 811 0001510 Fylkesmannsembetene (jf. kap. 4510):1 Driftsutgifter, forhøyes med .........................................................................:........ 12000000fra kr 728 465 000 til kr 740 465 0001522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 9230000fra kr 228 317 000 til kr 237 547 00021 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med .................................................................. 1400000fra kr 25 231 000 til kr 26 631 00045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan over/øres, forhøyes med ......... 7535000fra kr 16 759 000 til kr 24 294 0001541 Pensjoner av statskassen:1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................................. 11156000fra kr 26 156 000 til kr 15 000 0001542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten:1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................................. 649074000fra kr 6 808 326 000 til kr 6 159 252 000 t~70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning,nedsettes med ......................................................................................................... 7883000fra kr 84 095 000 til kr 76 212 0001544 Boliglån til statsansatte:90 Lån, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................................ 2772 000 000fra kr 1 500 000 000 til kr 4 272 000 0001560 Pristilskudd:70 Til regulering av forbrukerprisene, forhøyes med ............................................. 15500 000fra kr 25 000 000 til kr 40 500 0001570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570):1 Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 10000000fra kr 238 717 000 til kr 248 717 0001580 Bygg utenfor husleieordningen:(NY) 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan over/øres, bevilges med ......................... 35000 00032 Prosjektering av bygg, kan over/øres, nedsettes med ......................................... 5000 000fra kr 116274000 til kr 1112740001581 Eiendommer til kongelige formål:1 . Driftsutgifter, forhøyes med .................................................................................. 5000000fra kr 17 609 000 til kr 22 609 000

2001-2002 St.prp. nr. 63Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002127KapPost FormålKroner1582 Utvikling av Fornebuområdet:3015901591159216101618163217070121451(NY) 70163411700182018251122741827(NY) 702309124101(NY) 507071Investeringer på Fornebu, kan over/øres, nedsettes med ................................. .fra kr 165 510 000 til kr 125 510000Aetat Gf. kap. 4590):Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. .fra kr 1566360000 til kr 1581360000Arbeidsmarkedstiltak Gf. kap. 4591):Arbeidsmarkedstiltak, kan over/øres, nedsettes med ........................................ .fra kr 1184 558 000 til kr 1116478000Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede:Arbeidsmarkedstiltak, drift, kan over/øres, kan nyttes under kap. 1591 post70, nedsettes med .................................................................................................. .fra kr 2 660246000 til kr 2 645 769 000Toll- og avgiftsetaten Gf. kap. 4610):Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. .fra kr 805 300 000 til kr 841 300 000Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .............................. .fra kr 4 000 000 til kr 2 000 000Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan over/øres, forhøyes med .........fra kr 54 500 000 til kr 91 700000Skatteetaten Gf. kap. 4618):Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. .fra kr 3 088100 000 til kr 3 093100 000Merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommuner og frivilligeorganisasjoner:Momskompensasjon til frivillige organisasjoner, bevilges med ...................... .Statens innkrevingssentral Gf. kap. 4634):Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. .fra kr 167 200 000 til kr 171 500 000Forsvarsdepartementet:Driftsutgifter, nedsettes med ............................................................................... .fra kr 146 658 000 til kr 144 658 000Norges vassdrags- og energidirektorat Gf. kap. 4820 og 4829):Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. .fra kr 209 000 000 til kr 213 000 000Forbygningsarbeider og oppryddingstiltak, kan over/øres, forhøyes med .......fra kr 55 350 000 til kr 59 350 000Omlegging av energibruk og energiproduksjon:Naturgass, kan over/øres, forhøyes med ............................................................ ..fra kr 30 000 000 til kr 48 700 000Miljøvennlig gassteknologi:Tilskudd, kan over/øres, bevilges med ................................................................ ..Tilfeldige utgifter:Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. .fra kr 7159727000 til kr 7983412000Statens lånekasse for utdanning Gf. kap. 5310):Driftsutgifter, forhøyes med ................................................................................. .fra kr 255 085 000 til kr 258 085 000Avsetning til utdanningsstipend, bevilges med .................................................. .Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................. ..fra kr 4 679 800 000 til kr 4 396 800 000Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med .......................................... ..fra kr 914 800 000 til kr 844 800 00040000000150000006808000014477 00036000000200000037200000500000019500000043000002000000400000040000001870000025000 0008236850003000 00035300000028300000070000000

128 St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner72 Rentestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................................. 69 000 000fra kr 1 482 400 000 til kr 1 551 400 00090 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, forhøyes med· ... 662 000 000fra kr 8165 000 000 til kr 8 827 000 0002420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Gf. kap. 5320 og 5620):70 Administrasjon, kan over/øres, forhøyes med ...................................................... 25 000 000fra kr 185 500 000 til kr 210 500 000(NY) 72 Tilskudd til dekning av tap på risikolån, bevilges med ...................................... 604700002425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene:(NY) 74 Dekning av tap på risikolån og garantier, bevilges med ................................... 1 500 0002440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten Gf.kap. 5440):22 Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med .................................,...... 50 000 000fra kr 140 000 000 til kr 90 000 00030 Investeringer, nedsettes med ........................................ ........................................ 1 000 000 000fra kr 15 300 000 000 til kr 14 300 000 00050 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, forhøyes med .................... 100000 000fra kr 600 000 000 til kr 700 000 0002445 Statsbygg Gf. kap. 5445):24 Driftsresultat:1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...................................... -2 117 673 0002 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ......................................... 871 629 0003 Avskrivninger .......................................................................... 2331760004 Renter av statens kapital ....................................................... 24 000 0005 Til investeringsformål ............................................................ 7100000006 Til reguleringsfondet ............................................................. 153 055 000-12581300030 Igangsetting av byggeprosjekter, kan over/øres, forhøyes med ........................ 3000000fra kr 32 065 000 til kr 35 065 00031 Videreføring av byggeprosjekter, kan over/øres, nedsettes med ....................... 65000000fra kr 493 243 000 til kr 428 243 00032 Prosjektering av bygg, kan over/øres, nedsettes med ......................................... 3500000fra kr 78 944 000 til kr 75 444 0002450 Luftfartsverket Gf. kap. 5450, 5491 og 5603):24 Driftsresultat:1 Driftsinntekter ........................................................................ -2 228 400 0002 Inntekter regionale flyplasser ............................................... -303 300 0004 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ......................................... 1 752 200 0005 Driftsutgifter regionale flyplasser, overslagsbevilgning ...... 2201000006 Avskrivninger .......................................................................... 375' 500 0007 Renter av statens kapital ....................................................... 34 500 0008 Til investeringsformål ............................................................ 124 500 0009 Til reguleringsfondet ............................................................. 24 900 00030 Flyplassanlegg, kan over/øres, nedsettes med ....................... ~ ............................. 98400000fra kr 598 400 000 til kr 500 000 0002490 NVE Anlegg Gf. kap. 5490):24 Driftsresultat:1 Driftsinntekter ........................................................................ -43 000 0002 Driftsutgifter ........................................................................... 40 000 0003 Avskrivninger .......................................................................... 4 500 0004 Renter ...................................................................................... 1 800 000O3300000

2001-2002 St.prp. nr. 63 129Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner2543 Ytelser til yrkesrettet attføring:70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ......................................... 200 000 000fra kr 5 697 000 000 til kr 5 897 000 0002600 Trygdeetaten:21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ................................................................. 2 500 000fra kr 29 900 000 til kr 27 400 0002650 Sykepenger:70 Sykepenger for arbeidstakere m.v., overslagsbevilgning, forhøyes med .......... 1100 000 000fra kr 22 082 500 000 til kr 23 182 500 0002663 Medisinsk rehabilitering m.v.:72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med ................................ 25 000000fra kr 218000000 til kr 243 000 0002751 Medisiner m.v.:70 Legemidler, forhøyes med ..................................................................................... 59 000 000fra kr 7 140 000 000 til kr 7 199 000 0002790 Andre helsetiltak:70 Bidrag, lokalt, nedsettes med ................................................................................ 25000000fra kr 530 500 000 til kr 505 500 000Inntekter:Kap Post Formål Kroner3101 Utenriksstasjonene Gf. kap. 101):5 Refusjon spesialutsendinger m.m., nedsettes med ............................................. 840000fra kr 4 000 000 til kr 3 160 0003288 Internasjonale samarbeidstiltak:(NY) 1 Inntekter ved oppdrag, bevilges med ................................................................... 2360003301 Deltaking i internasjonale organisasjoner Gf. kap. 301):2 Inntekter ved oppdrag, nedsettes med ................................................................ 236000fra kr 266 000 til kr 30 0003440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten Gf. kap. 440):4 Gebyrer - vaktselskap, forhøyes med .................................................................. 51000fra kr 199000 til kr 250 0003441 Oslo politidistrikt Gf. kap. 441):3 Salgsinntekter, nedsettes med .............................................................................. 863000fra kr 983 000 til kr 120 0003520 Utlendingsdirektoratet Gf. kap. 520):4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med ........................................... 166700000fra kr 514 066 000 til kr 680 766 0003521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Gf. kap. 521):3 Transport av flyktninger/reiseutgifter til og fra utlandet, forhøyes med ........ 12000 000fra kr 27 200 000 til kr 39 200 0003706 Sosial- og helsedirektoratet:2 Salg- og leieinntekter, forhøyes med .................................................................... 10000 000fra kr 1 400 000 til kr 11 400 0003708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene Gf. kap. 708):2 Gebyrinntekter m.v., nedsettes med .................................................................... 10000000fra kr 10300000 til kr 3000003739 Behandlingsreiser til utlandet m.m. Gf. kap. 739):(NY) 4 Tilbakebetaling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, bevilges med .................. 536000009

130 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner3860 Forbrukerrådet Gf. kap. 860):1 Salg av Forbrukerrapporten, nedsettes med ....................................................... 1113000fra kr 7 420 000 til kr 6 307 0002 Salg av opplysningsmateriell, nedsettes med ...................................................... 403000fra kr 2 688 000 til kr 2 285 0003 Oppdragsinntekter og refusjoner, nedsettes med .............................................. 1006000fra kr 2 061 000 til kr 1 055 0005 Andre inntekter, nedsettes med ........................................................................... 125000fra kr 250 000 til kr 125 0003961 Statsforetak under NHD:(NY) 70 Garantiprovisjon, Statskraft SF, bevilges med .................................................... 1000000004471 Norsk Polarinstitutt Gf. kap. 1471):4 Refusjon fra Svalbardbudsjettet, nedsettes med ................................................. 2450000fra kr 2 450 000 til kr O4522 Statens forvaltningstjeneste Gf. kap. 1522):4 Inntekter - Norsk lysingsblad, forhøyes med ..................................................... 1400000fra kr 48 696 000 til kr 50 096 0004546 Yrkesskadeforsikring Gf. kap. 1546):1 Premie yrkesskadeforsikring, forhøyes med ...................................................... 26000000fra kr 54 288 000 til kr 80 288 0004591 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1591):1 Utleieinntekter, nedsettes med ............................................................................. 53080000fra kr 53 080 000 til kr O4592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede Gf. kap. 1592):1 Utleieinntekter, nedsettes med ............................................................................. 14477000fra kr 14477000 til kr O4634 Statens innkrevingssentral Gf. kap. 1634):81 Bøter, inndragninger, forhøyes med .................................................................... 50000000fra kr 550 000 000 til kr 600 000 00084 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m., forhøyes med ............................. 15000 000fra kr 57 700 000 til kr 72 700 00085 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, forhøyes med .................. 15000000fra kr 85 000 000 til kr 100 000 0004820 Norges vassdrags- og energidirektorat Gf. kap. 1820):1 Gebyr- og avgiftsinntekter, forhøyes med ........................................................... 1500 000fra kr 12 700 000 til kr 14 200 00040 Forbygningsvirksomhet, forhøyes med ..........................•.................................... 4000000fra kr 12 000 000 til kr 16 000 0004860 Statsforetak under Olje- og energidepartementet(NY) 70 Garantiprovisjon, Statnett SF, bevilges med ....................................................... 200000005309 TIlfeldige inntekter:29 Ymsce, forhøyes med ......................................................................... ~ ..................... 220000 000fra kr 450 253 000 til kr 670 253 0005320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Gf. kap. 2420):50 TIlbakeføring av utviklingstilskudd, forhøyes med ............................................ 4200000fra kr 5 000 000 til kr 9 200 00051 TIlbakeføring fra tapsfond, forhøyes med ....................................... c .................... 6000000fra kr 5 000 000 til kr 11 000 00070 Låneprovisjon, grunn:finansierings- og lavrisikolåneordningen, forhøyes med 4650000fra kr 38 750 000 til kr 43 400 0005326 SIVA Gf. kap. 2426):(NY) 72 Garantiprovisjon, bevilges med ............................................................................. 2000000

2001-2002 St.prp. nr. 63 131Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap Post Formål Kroner5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten Gf. kap.2440):24 Driftsresultat:1 Driftsinntekter ........................................................................107 800 000 0002 Driftsutgifter ...........................................................................-169000000003 Lete- og feltutviklingsutgifter ................................................-1 200 000 0004 Avskrivninger ..........................................................................-147000000005 Renter ......................................................................................-6 500 000 00054465450549155065511552156035607560856175620308024035307070708080808083848568 500 000 000Avskrivninger, nedsettes med ............................................................................... 2900000000fra kr 17600000000 til kr 14700000000Renter, nedsettes med .. ............. ..... ........... .................... ......... ............................... 500 000 000fra kr 7 000 000 000 til kr 6 500 000 000Salg av eiendom, Fornebu:Refusjoner og innbetalinger - Fornebu, forhøyes med ..................................... 12 000 000fra kr 13 000 000 til kr 25 000 000Salgsinntekter, forhøyes med ................................................................................ 59 000 000fra kr 153 300 000 til kr 212 300 000Luftfartsverket Gf. kap. 2450):Til investeringsformål, nedsettes med ............. ........ .......... ........ ....... ..... .............. 113 900 000fra kr 238 400 000 til kr 124 500 000Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift Gf. kap. 2445-2481):Avskrivninger, nedsettes med ............................................................................... 44500000fra kr 700 764 000 til kr 656 264 000Avgift av arv og gaver:Avgift, nedsettes med ............................................................................................. 5 000 000fra kr 1 430 000 000 til kr 1 425 000 000Tollinntekter:Toll, nedsettes med ................................................................................................ 100 000 000fra kr 1 770 000 000 til kr 1 670 000 000Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.:Avgift, forhøyes med .............................................................................................. 2 165 000 000fra kr 130 535 000 000 til kr 132 700 000 000Renter av statens kapital i statens forretningsdrift Gf. kap. 2445-2481):Renter av statens faste kapital, nedsettes med . ...... .................. ......... ...... ........... 1 500 000fra kr 67 047 000 til kr 65 547 000Renter av boliglånsordningen til statsansatte:Renter, forhøyes med ............................................................................................. 90 090 000fra kr 685 000 000 til kr 775 090 000Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet:Renter, Statnett SF, nedsettes med ...................................................................... 8 000 000fra kr 87 000 000 til kr 79 000 000Renter fra Statens lånekasse for utdanning Gf. kap. 2410):Renter, nedsettes med ........................................................................................... 179 000 000fra kr 5 377 800 000 til kr 5198800000Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Gf.kap.2420):Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen, forhøyes med . .... ..... 10 350 000fra kr 28 750 000 til kr 39 100 000Utbytte fra SND Invest AS, nedsettes med ............................ ....... ...................... 90 000 000fra kr 90 000 000 til kr ORentemargin, risikolåneordningen, nedsettes med ............................................ 2 100 000fra kr 5 000 000 til kr 2 900 000

132 St.prp. nr. 63Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 20022001-2002KapPost FormålKroner5656 Utbytte fra selskaper-under Nærings- og handelsdepartementets forvaltningGf. kap.950):80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................ 1 344 500 000fra kr 5 186 500 000 til kr 6 531 000 0005680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet:80 Utbytte, Statnett SF, forhøyes med ..................................................•................... 90 000 000fra kr 80 000 000 til kr 170 000 0005685 Aksjeri Statoil ASA:80 Utbytte, forhøyes med ............................................................................................ 445 000 000fra kr 4 600 000 000 til kr 5 045 000 0005700 Folketrygdens inntekter:72 Arbeidsgiveravgift, forhøyes med ......................................•.................................. 546 000 000fra kr 7.8 629 000 000 til kr 79 175 000 000Fullmakter til å overskride gitte bevilgningerIlMerinntektsfullmakterStortinget samtykker i at:1. Utdannings- og forskningsdepartementet i 2002 kan:overskride bevilgningen undermot tilsvarende merlnntekt underkap. 288 post 21kap. 3288 post Ol"2. Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan:overskride bevilgningen underkap. 500 post 01kap. 522 post 01mot tilsvarende merinntekt underkap. 3500 post 01kap. 3522 post 013. Sosialdepartementet i 2002 kan:overskride bevilgningen underkap. 2600 post 01kap. 2603 post 01mot tilsvarende merinntektunderkap. 5701 post 06kap. 5702 post 024. Miljøverndepartementet i 2002 kan:overskride bevilgningen underkap. 1427 post 01mot tilsvarende merinntekt underkap. 4427 post 01Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgningerIIIBestillingsfullmaktStortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2002" kan be.stille varer utover gitt bevilgning, men slik atsamlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider følgende beløp:

2001-2002 St.prp. nr. 63 133Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Kap. Post BetegnelseSamlet ramme410 Herreds- og byrettene01 Driftsutgifter ....................................................................... .............. ............... ... 12 mill. kronerIVTilsagnsfullmakterStortinget samtykker i at:1. Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slikat samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:Kap. Post BetegnelseSamlet ramme586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser60 Oppstartingstilskudd ........................................................................................ . 3 074,5 mill. kroner2. Sosialdepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet rammefor nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:Kap. Post BetegnelseSamlet ramme673 Tiltak for funksjonshemmede72 Tiltak for døvblinde .......................................................................................... . 7 mill. kroner3. Miljøverndepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet rammefor nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:Kap. Post BetegnelseSamlet ramme1400 Miljøverndepartementet78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola .................................................................. 142,4 mill. kroner1427 Direktoratet for naturforvaltning32 Statlig erverv, fylkesvise verneplaner .............................................................. 46,8 mill. kroner33 Statlig erverv, barskogvern ............................................................................... 247,5 mill. kronerAndre fullmakterVDiverse fullmakter, utenom avgiftsvedtakStortinget samtykker i at:1. Utdannings- og forskningsdepartementet kan nedlegge Ørland meieriskole fra 1. august 2002.2. Utdannings- og forskningsdepartementet i 2002 kan overføre byggetrinn III i Granaveien 33 på Kjellertil stiftelsen NORSAR.3. Kongen i 2002 kan overføre eiendommen Nasjonalbiblioteket i Oslo og deler av eiendommen Observatoriegaten1 i Oslo kommune til Entra Eiendom AS til markedsverdi fastsatt etter takst.4. Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan slette rente- og avdragsfrie lån for inntil 9,2 mill. kronertil gjennomgangsboliger for yrkeshemmede.5. det i 2002 unnlates å disponere 125 mill. kroner av overført beløp fra 2001 på 604,2 mill. kroner underkap. 2790 Andre helsetiltak, post 72 Sykebehandling i utlandet.6. midlertidig ordning med pasientskadeerstatning utvides til også å omfatte pasienter som er smittet vedbruk av Dent-O-Sept ved offentlig finansierte tjenester i aldershjem, sykehjem og i hjemmesykepleien.7. Forbrukerrådet gis unntak fra bevilgningsreglementets § 4 med virkning fra 1. juli 2002.8. Nærings- og handelsdepartementet kan selge alle statens aksjer i Grødegaard AS.9. Landbruksdepartementet i 2002 kan fastsette nødvendige endringer i vedtektene for Jordfondet slik atfondets midler kan nyttes til vern av skog og vedtektene for øvrig dekker dagens forvaltningsbehov.

134 St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 200210. Landbruksdepartementet i 2002 kan selge Kjeller gård i Skedsmo kommune og overføre kjøpesummentil Jordfondet.11. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan kjøpe tomt til høgskolen i Bergen, finansiert vedsalgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet under kap. 2445 Statsbygg, i henholdtil fremforhandlet kontrakt med Rom Eiendom AS.12. Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 2002 kan kjøpe lokalene til den norske ambassaden og denfaste norske EU-delegasjonen i Brussel, finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler frareguleringsfondet under kap. 2445 Statsbygg, for inntil 110 mill. kroner.13. det i 2002 igangsettes et forsøk med aktivitetsbasert finansiering internt i Aetat knyttet til antall yrkeshemmedesom avklares med sikte på attføring. Utgifter til forsøket finansieres over kapittel 1592 Spesiellearbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.VIKap. 5506, post 70 Avgift på arv og gaverFra 1. januar 2002 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2001 om avgift til statskassenpå arv og gaver for budsjetterminen 2002:§ 2 tredje ledd skal lyde:Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50000 kroner pr.år.VIIKap. 5521, post 70 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv.Fra 1. juli 2002 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2001 om merverdiavgift ogavgift på investeringer mv. for budsjetterminen 2002:Vedtakets kapittel Il § 1 annet ledd skal lyde:Tjenesteytere som blir merverdiavgiftspliktige etter første halvår 2001 som følge av lov 21. desember 2000nr. 113 om endringer i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift med senere endringer,skal ikke betale avgiftpå investeringer mv.VIIIKap. 5511, post 70 TollavgifterFra 1. juli 2002 gjøres følgende endring i tolltariffen:Tollsatsen settes til O på de varenumrene i tolltariffen som er angitt i vedlegg 2.IXKap. 5700, post 72 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygdenFra 1. juli 2002 gjøres følgende endring i Stortingets vedtak av 28. november 2001 om fastsetting av avgiftermv. til folketrygden for 2002:Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2 fastsettes følgende:1. Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdragi og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år ogsom er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 til en kommune iSone IV: 1,1 pst,Sone Ill: 2,4 pst,Sone Il: 6,6 pst,Sone I: 10,1 pst.2. For foretak omfattet av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 § 1 bokstavg skal satsen være 10,1 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år.3. Beregning av arbeidsgiveravgift etter pkt. 1 og 2 ovenfor skjer fra og med første hele avgiftstermin etterat arbeidstakeren har fylt 62 år.

Vedlegg 1~8~tl,§Endringer etter saldert budsjettUtgifterSaldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen50 Hofforvaltningen ffi.V ••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••• 74050 -2 H. K H. Kronprinsen og H. K H. Kronprinsessen1 Apanasje .................................................................................................... 2500 -Sum endringer Det kongelige hus ............................................................................. -21 Statsrådet (jf. kap. 3021)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 89800 -Sum endringer Regjering ........................................................................................... -101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 817435 9500102 Særavtale i utenrikstjenesten1 Driftsutgifter ....................................................................................... 150558 1900103 Regjeringens fellesbevilgning for representasjon1 Driftsutgifter ....................................................................................... 5400 -152 Regionbevilgning for Asia70 Helse og utdanning mv. .................................................................... 29000 -72 Økonomisk utvikling og handel ....................................................... 56000 -73 Miljø og energi ................................................................................... 73500 -74 Godt styresett ..................................................................................... 7200075 Regionalt samarbeid .......................................................................... 15500--76 TIltak under utfasing ......................................................................... 7800 -Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen- 9200- 2000- 11200- 6800- 6800-1594 760- 400- 2400- 11 000- 4000- 4300- 6000- 6000- 80001000 kronerStatus etterframleggeisen avdenne proposisjonen832504500966008261011528587800400006000077800780002150015800g~rg.~.f.~"1~~:l.o:l..ftS' '" 1ltIr"Ol~-'''CIen •~~0".~ 0\Q..wæ.~ .....t......g.@~g-t-:)§~wl;Jl

Saldert EndringerKap. Post Fonnål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett161 Næringsutvikling Gf. kap. 3161)90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland 307500 -164 Fred, forsoning og demokrati70 Fred, forsoning og demokratitiltak ....................................................... 223000 -70166 Tilskudd til ymse tiltakYmse tilskudd .......................................................................................... 41554 -167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA)21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 680500 -171 Multilaterale finansinstitusjoner71 Regionale banker og fond ....................................................................... 506 500 -Sum endringer Utenriksdepartementet ..................................................................... 11400200 Utdannings- og forskningsdepartementet Gf. kap. 3200)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 139241 -202 Læringssenteret Gf. kap. 3202)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 68151 -203 Statens utdanningskontorer Gf. kap. 3203)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 101927 -221 Grunnskolen Gf. kap. 3221)69 Kompensasjon for investeringskostnader ved grunnskolereformen...................................................................................................... 546864 -223 Videregående opplæring60 Tilskudd tillandslinjer ....................................................................... 109800 -72 Tilskudd til internasjonale utdanningsprogram ............................. 37400 -224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring1 Driftsutgifter ....................................................................................... 98238 1200061 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen ....................... 94702 -226 Kvalitetsutvikling i grunnskolen og videregående opplæring21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 360268 -232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå Gf. kap.3232)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 99309 -240 Private skoler m.v.70 Tilskudd .............................................................................................. 1319194 -- ~-----Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen- -31250- 4000- -32050- 178700- 20000-1594 182260-109 --53 3500-80 -- -6982- -28200- 11500-77 -- 2100-283 --78 -- 7896Status etterframleggeisen avdenne proposisjonen276250227000950485920052650013913271598101847539882816004890011016196802359985992311327090::3.I~(l);::l.&[i:l~""I~~::l.o::l.it.....wO'l::l. Ul~ :""(l) 'ti""I _. 'ti ..(f)•g~~.~ 0\Q..wæ.~Sg.@~~S"'~i~t-.:)§~o.....~g~

Saldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett243 Kompetansesentra for spesialundervisning Gf. kap. 3243)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 672 940 -248 Særskilte IKr-tiltak i utdanningen21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 179709 -253 Folkehøgskoler70 Tilskudd til andre folkehøgskoler ......................................................... 364128 -258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 80063 -259 Kompetanseutviklingsprogrammet21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 100718 -264 Norges handelshøgskole50 Statstilskudd ............................................................................................. 184254 -268 Norges idrettshøgskole50 Statstilskudd ............................................................................................. 82625 -270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter70 Tilskudd til lengre reiser ........................................................................ 42028 -74 Tilskudd til velferdsarbeid 54971 -274 Statlige høgskoler Gf. kap. 3274)21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 192629 -50 Statstilskudd ............................................................................................. 1805542 -278 Norges landbrukshøgskole50 Statstilskudd ............................................................................................. 339471 -281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler Gf. kap. 3281)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 342447 -282 Privat høgskoleutdanning70 Tilskudd .................................................................................................... 436021 -283 Det norske meteorologiske institutt Gf. kap. 3283)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 231455 -288 Internasjonale samarbeidstiltak1 Driftsutgifter ............................................................................................. - -21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 2105 -Sum endringer Utdannings- og forskningsdepartementet ........................................ 12000Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen-527 --141 -- 400-63 --79 -- 15342- 8121- 10000- 1500-3218 -- 143877- 32621-600 -- 500-181 -- 2250- 328-5489 204753Status etterframleggeisen avdenne proposisjonen672 413179568364528800001006391995969074652028564711894111949419372 09234184743652123127422502433::l~~~ro::l.O[i~~::l.o::l.fij~8.......~o~::l. ::s .. '"~;;,'"' ..._. "ø "!?1 :::Jø ...r::r".: 0\o..w.!!l.~~i f~fg~8~.......w-...:]

Kap.Post I Fonnål301 I Deltaking i internasjonale organisasjoner Gf. kap. 3301)1 Driftsutgifter ..................................•..........................................................21 Spesielle driftsutgifter .............................................................................75 Tilskudd til internasjonalt samarbeid ....................................................305 I Lotteritilsynet Gf. kap. 3305)1 Driftsutgifter .............................................................................................310 I Tilskudd til trossamfunn m.m. og privateide skole- og kirkebygg75 Tilskudd til privateide kirkebygg ..........................................................320 I Allmenne kulturformål73 Nasjonale kulturbygg ..............................................................................75 Kulturprogram .........................................................................................78 Ymse faste tiltak ......................................................................................79 Til disposisjon ..........................................................................................322 I Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom Gf. kap. 3322)1 Driftsutgifter .............................................................................................45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................323 I Musikkformål Of. kap. 3323)70 Nasjonale institusjoner ............................................................................326 I Språk-, litteratur- og bibliotekformål Gf. kap. 3326)1 Driftsutgifter ..........................................•..................................................45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................76 Tilskudd til nettbasert kunnskapsportal ...............................................328 I Museums- og andre kulturvernformål Gf. kap. 3328)70 Nasjonale institusjoner ............................................................................334 I Film- og medieformål Gf. kap. 3334)1 Driftsutgifter ............•................................................................................71 Filmproduksjon m.m ...............................................................................336 I Informasjonsberedskap - Norsk rikskringkasting70 Informasjonsberedskap ...........................................................................340 I Kirkelig administrasjon1 Driftsutgifter .............................................................................................341 I Presteskapet1 Driftsutgifter .............................................................................................342 I Nidaros domkirke m.m.1 Driftsutgifter .............................................................................................Sum endringer Kultur- og kirkedepartementet ........................................................ .Saldertbudsjett2002472026610785239483950662120421413310378712313138754196873172461554491033062865326949788652985731643Endringerforeslått ettersaldert budsjett2000820010200Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparing-18-623-81-77-417-25-1241Endringer I Status etterforeslått i denne frarnleggelsen avproposisjonen denne proposisjonen-2250-236-9214095-2000-1300-10010001700-130020003500350012000319533712247030986523761409581950532120321513310548711 0131407542003731662335001674491032253184846949780953764031618aiS'~i t·~El'8.o::I.ft~w00::I. Ul&il rt'Ol~_."00 •~~C".r:: 0\P.wJll.~l @iS'~~p.~~~t\:)8J;§

Saldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett400 Justisdepartementet Gf. kap. 3400)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 199862 -405 Lagmannsrettene Gf. kap. 3405)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 153384 -410 Herreds- og byrettene Gf. kap. 3410)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 946027 -430 Kriminalomsorg Gf. kap. 3430)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 1455910 -45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................ 46852 -440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten Gf. kap. 3440)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 5306104 2850021 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 53913 -22 Søk etter omkomne på havet, i innsjøer og vassdrag ......................... 14594 -441 Oslo politidistrikt Gf. kap. 3441)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 1098666 12000450 Sivile vernepliktige Gf. kap. 3450)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 230383 -451 Samfunnsikkerhet og beredskap Gf. kap. 3451)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 278443 550045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................ 49461 24250455 Redningstjenesten Gf. kap. 3455)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 36669 -470 Fri rettshjelp Gf. kap. 3470)71 Fritt rettsråd ............................................................................................. 187510 -475 Bobehandling21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 26028 -Sum endringer Justis- og politidepartementet .......................................................... 70250500 Kommunal- og regionaldepartementet Gf. kap. 3500)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 151850 -520 Utlendingsdirektoratet Gf. kap. 3520)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 344627 -21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak ............................................ 1108700 -22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ................................... 99300 -Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen- -3382- 727-649 1162-649 -- 33000-2046 105132- 8850-4000 -10594- 2137-168 --239 -- --78 -- 17000- -22020-7829 132012-100 -- 37000- 309500-441 -Status etterframleggeIsen avdenne proposisjonen196480154111946540145526179852543769062763O111280323021528370473711365912045104008151 750381627141820098859::1,~~g}(t>~.o()qo.§~8~~8t-.?::J.o::J.ft::J. t:l ri''"()q.(t>,;,'1 _. ,;, ...rn •........ S' ::sg}.s:: 0\o..w.!!l.(t>OCI~O':;:;::i~8~~w

Kap.I Post I FormålIEndringer i .....~Saldert Endringer forbindelse Endringer Status etter Obudsjett foreslått etter med 65 mill. foreslått i denne framleggeIsen av2002 saldert budsjett innsparing proposisjonen denne proposisjonen521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Gf. kap. 3521)60 Integreringstilskudd ................................................................................ 2717175 - - 33000 275017572 Tilbakevending for flyktninger .............................................................. 10815 - - -10 815 O~75 Transport av flyktninger / reiseutgifter til og fra utlandet ................. 27200 - - 12000 39200 ~524 I Utlendingsnemnda ~001 Driftsutgifter ............................................................................................. 76500 - - 6000 82500O"(b21 Spesielle driftsutgifter, nemdbehandling .............................................. 33300 - - -24000 9300 ~541 I Tilskudd til samiske formål ~.70 Tilskudd til samiske formål .................................................................... 1300 -(Iq- 5000 6300552 I Nasjonale programmer og tiltak for regional utviklingo(Iq70 SN A - utviklingsarbeid, inkubatorprogram, m.v. ............................... 29000 - - 5000 34000o71 Næringshager .......................................................................................... 23000 - - 7000 30000 :g571 I Rammetilskudd til kommuner Gf. kap. 3571) :J.o60 Innbyggertilskudd ................................................................................... 32330072 - - 700000 33030072 §:572 I Rammetilskudd til fylkeskommuner Gf. kap. 3572) :J. III60 Innbyggertilskudd ...................................................................................~ ~12494610 - - 73000 12567610(b"CI'"'I _. "Cl ...64 Skjønnstilskudd ........................................................................................ 1124900 - - 100000 122490000 •573 I Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av g ;:,00 ...ansvaret for spesialisthelsetjenesten60 Tilskudd til sletting av gjeld m.v. .......................................................... 15645600 - - 2132000 17777600 0.""(b62 Tilskudd til utstyr .................................................................................... 764000 - - 256000 1020000§'581 I Bolig- og bomiljøtiltak ....S75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger ..................... 646000 - - 75000 721000 (bo.587 I Statens bygningstekniske etat Gf. kap. 3587) @1 Driftsutgifter ............................................................................................. 31300 - -50 - 31250 ~(b....Sum endringer Kommunal- og regionaldepartementet ............................................. - -591 3715685 S"W600 I Sosialdepartementet Gf. kap. 3600)~1 Driftsutgifter ....................................................................................... 71600 - -109 -800 70691:=:614 I Utvikling av sosialtjenesten, tiltak for rusmiddelmisbrukere m.v.tv21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 29700 - - -4100 25600 otv63 Utvikling av sosialtjenesten og rusmiddeltiltak ............................. 129500 - - -4000 125500666 I Avtalefestet pensjon (AFP)~70 Tilskudd .............................................................................................. 589000 - - 3000 592000o.....675 I Tiltak for eldre og funksjonshemmedeJ.,21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 46600 - -100 -4000 42500 o(b'"'I0".J:: 0\.!!J.o.(b~

Saldert EndringerKap. Post Fonnål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett676 Kompetansesentra for funksjonshemmede70 Kompetansesentra m.m. . ........................................................................ 49100 -Sum endringer Sosialdepartementet ......................................................................... -700 Helsedepartementet Gf. kap. 3700)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 111300 -701 Forsknings- og forsøksvirksomhet21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 119600 -50 Norges forskningsråd ........................................................................ 32700 -705 Kursvirksomhet og stipendier60 Rekruttering m.m. av helsepersonell .............................................. 34800 -61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m. ............................................ 110300 -73 Bedriftsinterne videreutdanninger ................................................... 20300 -706 Sosial- og helsedirektoratet1 Driftsutgifter ....................................................................................... 195330 -707 Nasjonalt folkehelseinstitutt1 Driftsutgifter ....................................................................................... 250200 600021 Formidlingsvirksomhet ..................................................................... 116900 -708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene Gf. kap. 3708)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 240500 -715 Statens strålevern Gf. kap. 3715)45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...................................... - 10500718 Rehabilitering21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 18350 -719 Helsefremmende og forebyggende arbeid21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- ogsosialsektoren ..................................................................................... 38250 -730 Statlig helsetjeneste70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus ............................................... 14575000 34495671 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v ......................... 3456000 70000732 Regionale helseforetak70 Tilskudd til helseforetakene ............................................................. 20000 30000071 Tilskudd til Helse øst RHF .............................................................. 10 316 504 364840Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen- -6500-209 -16400- -19600-500 400- 37400- -2000- 2000- -10 300- 121850- -800- 6500- -54100- -- -500-695 -- -7200- -- -- -480Status etterframleggeIsen avdenne proposisjonen426009170011950070100328001123001000031718025540012340018640010500178503755514912756352600032000010680864~(('1);s.f.~ollClos·~.o::l.rt~8f-'~o~::l. '"6il ~~~ _. "O(fl •g::s0".(fl ...s:: 0\o..w.Yl.~i~S':;;;::[~~§f-',j::..f-'

Kap.Post I Formål72 Tilskudd til Helse Sør RHF ....................................................................73 Tilskudd til Helse Vest RHF ..................................................................74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF ......................................................75 Tilskudd til Helse Nord RHF .................................................................90 Låneramme til RHF .................................................................................739 I Andre utgifter21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren ................................................50 Norges forskningsråd .............................................................................72 Tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning ..........................................76 Tilskudd til RIT 2000 ...............................................................................797 I Helse- og sosialberedskap1 Driftsutgifter .............................................................................................Sum endringer Helsedepartementet ......................................................................... .800 Barne- og familiedepartementet Gf. kap. 3800)1 Driftsutgifter .......................................................................................21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................830 I Foreldreveiledning og samlivstiltak21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................841 I Familievern og konfliktløsning21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjørelse ................................22 Kompetanseutvikling og opplæring, meklingskorpset mv ...........844 I Kontantstøtte21 Spesielle driftsutgifter .......................................................................846 I Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeidm.v.70 Tilskudd ..............................................................................................848 I Likestillingsombudet1 Driftsutgifter .......................................................................................850 I Barneombudet Gf. kap. 3850)1 Driftsutgifter .......................................................................................854 I Tiltak i barne- og ungdomsvernet1 Driftsutgifter .......................................................................................64 Tilskudd for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere .......71 Utvikling og opplysningsarbeid m.v ................................................Saldertbudsjett2002634925145747363392361313649820200037400372 3004456001230075946294530551353022783860546872896895917043228946Endringerforeslått ettersaldert budsjett254648208373145912136271100000030002844500Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparing-1195-57-2-2-40-4-5-52Endringer I Status etterforeslått i denne framleggeIsen avproposisjonen denne proposisjonen-300-210-160-1501900-374003600-147000-106550-35303530-17034300124706603599478289935381133272 6191000000203900O37590029860015300758892943305310000353022383690546472846890720473241416~,(@.~o.§::l.~I--'H::>-1.'\:1::l. ::s ... '"~i:s .., _. 'ti ...(f) "?!:::s(f) ...c:r"~ Ø\o..w.!!l.~~iO-~~0"~§1.'\:18~o~

Saldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett856 Barnehager64 Prøveprosjekt Oslo indre øst ................................................................. 7079 -857 Bame- og ungdomstiltak73 Ungdomstiltak i større bysamfunn ........................................................ 18539 -8581Statens ungdoms- og adopsjonskontor Gf. kap. 3858)14327 Driftsutgifter ............................................................................................. -859 UNG i Europa Gf. kap. 3859)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 4729 -860 Forbrukerrådet Gf. kap. 3860)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 74566 -21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 2111 -50 Basisbevilgning ........................................................................................ - -865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt samarbeid21 Spesielle driftsutgifter, forskning, utviklings- og opplysningsarbeid 9397 -868 Forbrukerombudet1 Driftsutgifter ............................................................................................. 12699 -Sum endringer Barne- og familiedepartementet ....................................................... -900 Nærings- og handelsdepartementet Gf. kap. 3900)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 134350 -901 Styret for det industrielle rettsvern Gf. kap. 3901)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 169300 -904 Brønnøysundregistrene Gf. kap, 3904)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 153700 -920 Norges forskningsråd50 Tilskudd .............................................................................................. 799000 -950 Forvaltning av statlig eierskap Gf. kap. 3950 og 5656)91 Tilbakeføring av salgsinntekt ........................................................... - -Sum endringer Nærings- og handelsdepartementet .................................................. -1000 Fiskeridepartementet Gf. kapAOOO)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 69500 -1020 Havforskningsinstituttet Gf. kap. 4020)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 188200 -1021 Drift av forskningsfartøyene Gf. kap. 4021)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 91000 -Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen- 7000- -500-11 1200-4 --56 -38650-2 -1094- 46597-9 --10 --254 61153-153 --170 -- 10000- 20000- 42000-323 72000-67 --195 --95 -Status etterframleggeIsen avdenne proposisjonen140791803915516472535860101546597938812689134197169130163700819000420006943318800590905::l(~.&[~~o~.o::l.ro'"~gI-"~§::l. Ut~ :'"

Saldert EndringerKap. Post Fonnål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU Gf. kap. 4023)1 Driftsutgifter ...................,.........................,................................................ 26200 -1030 Fiskeridirektoratet Gf. kap. 4030)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 296660 -1062 Kystverket Gf. kap. 4062)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 693580 -45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................ 62550 -1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler Gf. kap. 4070)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 27100 -Sum fi:!ndringer Fiskeridepartementet .......... , .......... , .................................................. -1100 Landbruksdepartementet Gf. kap. 4100)1 Driftsutgifter ..........•............................................................................ 107532 -1107 Statens dyrehelsetilsyn Gf. kap. 4107)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 186901 -70 Tilskudd til veterinær beredskap ..................................................... 45416 -1110 Statens landbrukstilsyn Gf. kap. 4110)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 116430 -1112 Forvaltningsstøtte, utviklingsoppgaver og kunnskapsutvikling"m,m~ "'50 " Forvaltningsstøtte og utviklingsoppgaver, Veterinærinstituttet ... 106848 35001114 Statens næringsmiddeltilsyn Gf. kap. 4114)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 245644 -1143 Statens landbruksforvaltning Gf. kap. '4143)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 13967372 Erstatninger .......................................................•................................ 100--1145 Jordskifterettene Gf. kap. 4145)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 135811 -1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Gf. kap. 4146)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 61167 -1147 Reindriftsfrvaltningen Gf. kap. 4147)1 Driftsutgifter .............................................•......................................... 28036 -1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen51 Tilskudd til Utviklings- og investeringsfondet ............................... 49700 -190072 Tilskudd til organisasjonsarbeid ...................................................... 5300 15075 Kostnadssenkende og direkte tilskudd ........................................... 46200 175082 Kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt ............................. - 3500Sum endringer Landbruksdepartementet ................................................................. 7000Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen-30 --310 --260 18000- -7000-30 --987 11000-54 --92 19500- -19500-57 -- --121 650-69 -- 1500-66 --30 --14 4000- -- -- -- --503 6150Status etterframleggelsen avdenne proposisjonen2617029635071132055550270701074782063092591611637311034824617313960416001357456113732022478005450479503500=:l(~.f.~"1oOQ9'8.o::l.et~:t~. ~~i:1"1 ...... "CI(Jl •~~0".= 0\P-w$.ro§'.....t8'~~~~t,,;)8~~§

:5Saldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett1310 FlytranspQrt70 Godtgjørelse for innenlandske flyruter ................................................. 403400 -1311 TIlskudd til regionale flyplasser70 TIlskudd til Luftfartsverkets regionale flyplasser ................................ 97000 71 TIlskudd til ikke-statlige flyplasser ........................................................ 10100 -1320 Statens vegvesen' Gf. kap. 4320)30 Riksveginvesteringer ............................................................................... 4565600 31 Rassikring ................................................................................................. 146600 -1321 Oppretting av selskap for vegproduksjon90 Innskutt egenkapital ................................................................................ - 1001330 Særskilte transporttiltak71 Tilskudd til ekspressbusser ................................................................... 29000 -1350 Jernbaneverket Gf. kap. 4350)23 Drift og vedlikehold ................................................................................. 2864 900 -1351 Overløringer til NSB BA70 Betaling for persontransporttjenester ................................................... 1298000 -1353 NSBBA Gf. kap. 4353)90 Egenkapital· ........................,....................................................................... 1360 ' Samferdselsberedskap- 5000001 Driftsutgifter ............................................................................................. 4900 -120030 Transport- og sambandsanlegg, utstyr m.v .......................................... 12900 30001371 Etablering av Posten Norge BA90 Egenkapital' ............................................................................................... - 6000001380 Post- og teletilsynet Gf. kap. 4380)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 145100 70045 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ....................... ~ .................... 24200 -70090 . Innskutt egenkapital i Nemko Comlab AS ........................................... - 4000Sum endringer SamferdselsdePÆII1ementet ............................................................... 11059001400 Miljøverndepartementet Gf. kap. 4400)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 150458 -21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 62252 -71 Internasjonale orgcurisasjoner ......................................................•..... 32175 -76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak ........ 9081 -78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola .................................................. 170000 -1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning Gf. kap. 4410)21 Miljøovervåkning og miljødata ......................................................... 90757 ------------------Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen- 8000- 100000- -2000-7709 -- 50000- -- -10 800-3300 -- 4000- -- -- -- -- -- -- --11 009 149200-130 --53 -1880- 1800- 790- -87000-77 -Status etterframleggeIsen avdenne proposisjonen411400197000810045578911966001001820028616001302000500000370015900600000145800235004000150328603193397598718300090680g('I)~~~].Ol~o:g:J.o:J.ftt,,;)8~§:J. Ut~ ~('1)"'"t ...g:::J_. "(I.l •~:'"s:: 0\p...wæ.~tI:i'~~p...~t-:l2~Ul""'"

Saldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett1426 Statens naturoppsyn Gf. kap. 4426)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 49495 -1427 Direktoratet for naturforvaltning Gf. kap. 4427)1 Driftsutgifter ........................................•.................................................... 68086 -21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 32333 -52 Overføring til barskogvern under Jordfondet ...................................... - -1429 Ftiksantikvaren Gi kap. 4429)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 73933 -21 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 27150 -75 Internasjonalt samarbeid ........................................................................ 900 -1432 Norsk kulturminnefond90 Fondskapital ............................................................................................. - -1441 Statens forurensningstilsyn Gf. kap. 4441)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 192453 -73 Tilskudd til biloppsamlingssystemet ..................................................... 97786 -1443 Statens beredskapsansvar mot akutt forurensning1 Driftsutgifter ............................................................................................. 37430 -1444 Produktregisteret1 Driftsutgifter ............................................................................................. 12213 -1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk21 Betaling for statsoppdraget .................................................................... 338220 -1471 Norsk Polarinstitutt Gf. kap. 4471)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 106574 -Sum endringer Miljøverndepartementet -1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet Gf. kap. 4500)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 146312 -21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 108891 -1503 Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid70 Tilskudd .............................................................................................. 151111 -1507 Datatilsynet Gf. kap. 4507)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 17357 -1510 Fylkesmannsembetene Gf. kap. 4510)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 729258 -Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen-43 --59 7000-28 -7000- 40000-64 -1343-24 -- 1343- 200000-166 -- 9000-32 --10 --323 20000-92 1550-1101 184260-159 --118 -- 8700-19 --793 12000Status etterframleggeIsen avdenne proposisjonen4945275027253054000072 526271262243200000192287106786373981220335789710803214615310877315981117338740465------~i~.~~~o:g::l.o::l.ft~:5;::l. VIJg rt'C"O'tI'1 _. 'ti ..rJ) "g:::lrJ) ..er"~ 0\o..w$.~~iS'I~~~o~Jvg~

Saldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett1520 Statskonsult Gf. kap. 4520)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 98386 -21 Spe'sielle driftsutgifter ............................................................................. 21247 -1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 227314 125021 Spesielle driftsutgifter ............................................................................. 25258 -45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................ 10771 60001541 Pensjoner av statskassen1 Driftsutgifter ..... ; .............................................................................•......... 26156 -1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten1 Driftsutgifter .......................... , .................................................................. 6808326 -70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse ............................... 84095 -1544 Boliglån til statsansatte90 Lån ............................................................................................................. 1500000 -1550 Konkurransetilsynet Gf. kap. 4550)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 64214 -1560 Pristilskudd70 Til regulering av forbrukerprisene ........................................................ 25000 -1570 ArbeidstilsynetGf. kap. 4570)1 Driftsutgifter .................... , ........................................................................ 238717 -1574 ·Arbeidsforskningsinstituttet Gf. kap. 4574)90 Innskudd egenkapital AFI AS ................................................................ - 40001575 Forskning og utredning21 Forsknings- og utredningsoppdrag, m.m ............ , ................................ 8800 -1580 Bygg utenfor husleieordningen30 Igangsetting av byggeprosjekter ........................................................... - -31 Videreføring av byggeprosjekter ................. , ......................................... 762870 -32 Prosjektering av bygg ............................................................................. 116400 -33 Reserve for byggeprosjekter .............................................. , ................... 4320 -36 Kunstnerisk utsmykking ........................................................................ 10560 -1581 Eiendommer til kongelige formål1 Driftsutgifter ............................................................................................. 17628 -45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................ 6700 -Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen-107 --23 --247 9230-27 1400-12 7535- -11156- -649074- -7883- 2772000-70 -- 15500- 10000- --400 -- 35000-829 --126 -5000-5 --11 --19 5000-7 -Status etterframleggeIsen avdenne proposisjonen98279212242375472663124294150006159252762124272 00064144405002487174000840035000762041111274431510549226096693g(!>~I5'~~iI:\:)8.....~:J.o:J.ft:J. '"~ ~(!>1:1"1 _. 1:1 ..(J) •~~0".s:: 0\Q..wal.~[@~~S'?f~~t-:>§.....,j:>.-.J

Saldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett1582 Utvikling av Fornebuområdet21 Spesielle driftsutgifter ....................... ~ ..................................................... 10220 -30 Investeringer på Fornebu ....................................................................... 165690 -1583 Utvikling av Pilestredet Park Gf. kap. 4583)30 Investeringer Pilestredet Park ............................................................... 700 -1590 Aetat Gf. kap. 4590)1 Driftsutgifter .............• ; .............................................................................. 1566360 -45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................ 199780 -1591 Arbeidsmarkedstiltak Gf. kap. 4591)70 Arbeidsmarkedstiltak .............................................................................. 1184558 -1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede70 Arbeidsmarkedstiltak, drift ..................................................................... 2660246 -Sum endringer Arbeids- og administrasjonsdepartementet ..................................... 112501600 Finansdepartementet Gf. kap. 4600)21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag .................................. 23950 -1610 Toll- og avgiftsetaten Gf. kap. 4610)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 805300 -21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 4000 -45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...................................... 54500 -1618 Skatteetaten Gf. kap. 4618)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 3090100 -1620 Statistisk sentralbyrå Gf. kap. 4620)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 311450 -1632 Merverdiavgiftskompensasjon for kommuner, fylkeskommunerog frivillige organisasjoner70 Momskompensasjon til frivillige organisasjoner ........................... - -1634 Statens innkrevingssentral Gf. kap. 4634)1 Driftsutgifter ,....................................................................................... 167200 -Sum endringer Finansdepartementet ........................................................................ -Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen-11 --180 -40000-1 -- 15000-243 -- -68080- -14477-3407 2095695-978 -- 36000- -2000- 37200-2000 5000-1000 -- 195000- 4300-3978 275500Status etterframleggeIsen avdenne proposisjonen10209125510699158136019953711164782645769229728413002000917003093100310450195000171500::iI~~.~i~~~>I>-00::1.o::J.(t::J. ::s .... '"~,(1)'0... _. 'O...(fl ,~:::s(fl ...0"C 0\o.w.!!l.~ts~~~~§1700 Forsvarsdepartementet1 Driftsutgifter ....................................................................................... 146658 -1731 Hæren Gf. kap. 4731)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 4354933 107000- -2000- -14465844619331:\:18~~8~

_.~Saldert EndringerKap. ~ost Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett1732 Sjøforsvaret Gf. kap. 4732)1 Driftsutgifter· ............................................................................................. 2647003 950761733 Luftforsvaret Gf. kap. 4733)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 3691716 2552601734 Heimevernet Gf. kap. 4734)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 699342 955001760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanleggGf. kapA760)45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................ 6266846 63000047 Nybygg og nyanlegg ............................................................................... 1839819 -1791 Redningshelikoptertjenesten Gf. kap. 4791)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 191896 300001792 Norske styrker i utlandet Gf. kap. 4792)1 Driftsutgifter ............................................................................................. 1242385 376178Sum endringer Forsvarsdepartementet ..................................................................... 15890141800 Olje- og· energidepartementet21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 24630 -22 Beredskapslagre for drivstoff ........................................................... 21000 -1810 Oljedirektoratet Gf. kap. 4810)21 Spesielle driftsutgifter ......................... ~ ............................................. 67000 -1820 Norges vassdrags- og energidirektorat Gf. kap. 4820 og 4829)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 20900022 Forbyiningsarbeider og oppryddingstiltak .................................... 55350--75 Tilskudd til sikringstiltak .................................................................. 2600 10001825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon74 Naturgass .......................•,...........•......................................................... 30000 -1827 Miljøvennlig gasstekilologi70 Tilskudd .............................................;................................................ - -Sum endringer Olje- og energidepartementet ........................................................... 1000Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen- -- -- -- --20071 -- -- --20071 -2000-200 --121 --200 -- 4000- 4000- -- 18700- 25000-521 51700Status etterframleggeisen avdenne proposisjonen274207939469767948426896846181974822189616185632443020879668002130005935036004870025000~~~~.'[i~o:g::l.o::l.~8i6' Ull7CI r"('D~"1 ~rJJ •e::::J~:'"s:: Ø\c.w.!!l.g.....~{S'W~c.g~to-

Saldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett2309 Tilfeldige utgifter1 Driftsutgifter ............................................................................................. 7094727 -Sum endringer Ymse utgifter ..................................................................................... -2410 Statens lånekasse for utdanning Gf. kap. 5310)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 255285 -50 Avsetning til utdanningsstipend ....................................................... - -70 Utdanningsstipend ............................................................................. 4679800 -71 Andre stipend ..................................................................................... 914800 -72 Rentestønad ........................................................................................ 1482400 -90 Lån til Statens lånekasse for utdanning .......................................... 8165000 -2412 Den Norske Stats Husbank Gf. kap. 5312 og 5615)1 Driftsutgifter ....................................................................................... 242400 -2420 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Gf. kap. 5320 og5620)70 Administrasjon .................................................................................... 185500 -72 Tilskudd til dekning av tap på risikolån .......................................... - -2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene74 Dekning av tap på risikolån og garantier ........................................ - -Sum endringer Statsbankene ..................................................................................... -2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetenGf. kap. 5440)22 Fjerningsutgifter ................................................................................ 140000 -30 Investeringer ...................................................................................... 15300000 -50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond ......................... 600000 -Sum endringer Petroleumsvirksomheten ................................................................. -Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen65000 82368565000 823685-200 3000- 353000- -283000- -70000- 69000- 662000-200 -- 25000- 60470- 1500-400 820970- -50000- -1000000- 100000- -950000Status etterframleggeisen avdenne proposisjonen79834122580853530004396800844800155140088270002422002105006047015009000014300000700000~=t~.[~o()ql~

SaldertEndringerKap. Post Fonnål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett32 Prosjektering av bygg ............................................................................. 79030 -33 Reserve for byggeprosjekter .................................................................. 9110 -45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................ 92154 -49 Kjøp av eiendommer ............................................................................... 100030 -2450 Luftfartsverket Gf. kap. 5450, 5491 og 5603)24 Driftsresultat ........................................................................................... - -30 Flyplassanlegg ......................................................................................... 598400 -2470 Statens Pensjonskasse45 Investeringer i medlemsdatabasen ........................................................ 19047 -2490 NVE Anlegg Gf. kap. 5490)24 Driftsresultat ............................................................................................ 5300 -Sum endringer Statens forretningsdrift ..................................................................... -2543 Ytelser til yrkesrettet attføring70 Attføringspenger ................................................................................ 5697000 -2600 Trygdeetaten21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................... 29900 -45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...................................... 140000 -2650 Sykepenger70 Sykepenger for arbeidstakere m.v ................................................... 22082500 -2663 Medisinsk rehabilitering m.v.72 Foreløpig uførestønad ....................................................................... 218000 -2751 Medisiner m.v.70 Legemidler .........:................................................................................ 7140000 -2790 Andre helsetiltak70 Bidrag, lokalt ...................................................................................... 530500 -Sum endringer Folketrygden ..................................................................................... -Sum endringer utgifter ............................................................................................... 5662514Herav 90 - 99 poster ................................................................................................. 2108100Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen-86 -3500-10 --100 --109 -- -- -98400-21 -- -2000-898 -237165- 200 000- -2500-3400 -- 1100000- 25000- 59000- -25000-3400 1356500O 8882120- 3644750Status etterframleggelsen avdenne proposisjonen7544491009205499921O500000190263300589700027400136600231825002430007199000505500g~~i S'~>;~i::I.o::I.Ft8~~§0tI:'" S' '"~~>; ...... ~ril •~~0""= 0\p..."".!!l.~ .....iS"ff~p...g~~01~

~~------- -~~._._--_._- -InntekterSaldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett3101 Utenriksstasjonene Gf. kap. 101)5 Refusjon spesialutsendinger m.m .......................................................... 4000 -3288 Internasjonale samarbeidstiltak1 Inntekter ved oppdrag .......................,.................................................... - -3301 Deltaking i internasjonale organisasjoner Gf. kap. 301)2 Inntekter ved oppdrag ............................................................................ 266 -3440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten Gf. kap. 440)4 Gebyrer - vaktselskap ............................................................................ 199 -3441 Oslo politidistrikt Gf. kap. 441)3 Salgsinntekter .......................................................................................... 983 -3520 Utlendingsdirektoratet Gf. kap. 520)4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter ..................................................... 514066 -3521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere Gf. kap. 521)3 Transport av flyktninger / reiseutgifter til og fra utlandet ................. 27200 -3706 Sosial- og helsedirektoratet2 Salg- og leieinntekter .............................................................................. 1400 -3708 Statens helsetilsyn og fylkeslegene Gf. kap. 708)2 Gebyrinntekter m.v. ................................................................................ 10300 -3739 Behandlingsreiser til utlandet m.m. Gf. kap. 739)4 Tilbakebetaling fra Sør-Trøndelag fylkeskommune ............................ - -3860 Forbrukerrådet Gf. kap. 860)1 Salg av Forbrukerrapporten 7420 -2 Salg av opplysningsmateriell .................................................................. 2688 -3 Oppdragsinntekter og refusjoner .......................................................... 2061 -5 Andre inntekter ........................................................................................ 250 -3961 Statsforetak under NHD70 Garantiprovisjon, Statskraft SF .............................................................. - -4380 Post- og teletilsynet Gf. kap. 1380)1 Diverse avgifter og gebyrer 159300 -120090 Overføring av eierandeler til Nemko Comlab AS ................................ - 40004471 Norsk Polarinstitutt Gf. kap. 1471)4 Refusjon fra Svalbardbudsjettet ............................................................. 2450 -4522 Statens forvaltningstjeneste Gf. kap. 1522)4 Inntekter - Norsk lysingsblad ............................................................... 48696 -L ...Endringer iforbindelse med Endringer65 mill. foreslått i denneinnsparing proposisjonen- -840- 236- -236- 51- -863- 166700- 12000- 10000- -10000- 53600- -1113- -403- -1006- -125- 100000- -- -- -2450- 14001000 kronerStatus etterframleggeIsen avdenne proposisjonen3160236302501206807663920011400300536006307228510551251000001581004000O50096::'-I~roS.&[~oI)q~~~t\:I:J.o:J.(t:J. t:l .... '"I)q •..., ro 'ti_. 'ti00 •g:::s00 ..0'.~ 0\o..w~.~[@~~O'~~o..~N§t\:Io~J"8t\:I

Kap.I Post I Fonnål4546 I Yrkesskadeforsikring Gf. kap. 1546)1 Premie yrkesskadeforsikring .................................................................4591 I Arbeidsmarkedstiltak Gf. kap. 1591)1 Utleieinntekter .........................................................................................4592 I Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede Gf. kap. 1592)1 Utleieinntekter .........................................................................................4634 I Statens innkrevingssentral Gf. kap. 1634)81 Bøter, inndragninger ...............................................................................84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m .........................................85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ............................4820 I Norges vassdrags- og energidirektorat Gf. kap. 1820)1 Gebyr- og avgiftsinntekter ......................................................................40 Forbygningsvirksomhet .................................................,........................4860 I Statsforetak under Olje- og energidepartementet70 Garantiprovisjon, Statnett SF .................................................................5309 I Tilfeldige inntekter29 Ymse ...... 0 ................................................................................................. .5320 I Statens nærings- og distriktsutviklingsfond Gf. kap. 2420)50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd .......................................................51 Tilbakeføring fra tapsfond ......................................................................70 Låneprovisjon, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen .........5326 I SIVA Gf. kap. 2426)72 Garantiprovisjon .......................................................................................Sum endringer Inntekter under departementene .................................................... .5440 I I Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomhetenGf. kap. 2440)24 Driftsresultat: ......................................................................................30 Avskrivninger .....................................................................................80 Renter ..................................................................................................Sum endringer Inntekter fra petroleumsvirksomheten .......................................... ..Saldertbudsjett200254288530801447755000057700850001270012000450253500050003875066700000176000007000000Endringerforeslått ettersaldert budsjett2800Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen26000-53080-14477500001500015000150040002000022000042006000465020006277441800000-2900000-500000-1600000Status etterframleggeIsen avdenne proposisjonen80288oo60000072 700100000142001600020000670253920011 00043400200068500000147000006500000~~~[§..l....~o~.o::J.(tt--:lg,.....Jv§::J. 1/1~ ~~~ _. "CUl ,!?!:::JUl ...c;r'c 0\o..w.!!l.~[@f§~S'1r~o..~t-=>:5t-=>5446 I Salg av eiendom, Fornebu2 Refusjoner og innbetalinger - Fornebu ..........................................40 Salgsinntekter .....................................................................................13000153300120005900025000212300,.....C.TIW

Saldert EndringerKap. Post Fonnål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett5450 Luftfartsverket Gf. kap. 2450)35 Til investeringsformål .............................................................................. 238400 -5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift Gf. kap.2445-2481)30 Avskrivninger ........................................................................................... 700 764 -Sum endringer Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål og inntekter avstatens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg m.v. . ................................... -5506 Avgift av arv og gaver70 Avgift ................................................................................................... 1430000 -5511 Tollinntekter70 Toll ....................................................................................................... 1770000 -5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer m.v.70 Avgift ................................................................................................... 130535000 -Sum endringer Skatter og avgifter ............................................................................. -5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift Gf. kap. 2445-2481)80 Renter av statens faste kapital .......................................................... 67047 -5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte80 Renter .................................................................................................. 685000 -5608 Renter av lån til statsforetak under Olje- og energidepartementet80 Renter, Statnett SF ............................................................................. 87000 -5612 Renter av lån til Posten Norge BA81 Renter av ansvarlig lån ...................................................................... 28000 -140005617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning Gf. kap. 2410)80 Renter .................................................................................................. 5377800 -5620 Renter og utbytte fra Statens nærings- og distriktsutviklingsfondGf. kap. 2420)83 Utbytte, grunnfinansierings- og lavrisikolåneordningen ............... 28750 -84 Utbytte fra SND Invest AS 90000 -85 Rentemargin, risikolåneordningen .................................................. 5000 -Endringer iforbindelsemed 65 mill.innsparingEndringerforeslått i denneproposisjonen- -113900- -44 500- -87400- -5000- -100 000- 2165000- 2060000- -1500- 90090- -8000- -- -179000- 10350- -90 000- -2100Status etterframleggeisen avdenne proposisjonen12450065626414250001670000132700 000655477750907900014000519880039100O2900di't~~l iItiS'l1qOl~~::I.o::I.tt......~::I. Ut::I ..~-b"1 ...... ~00 •~~0'"~ 0\p...w.!!l.~I8'~~gI\j2t>:)8i

Saldert EndringerKap. Post Formål budsjett foreslått etter2002 saldert budsjett5656 Utbytte fra selskaper under Nærings- og handelsdepartementetsforvaltning Gf. kap. 950)80 Utbytte ...................................................................................................... 5186500 -5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet80 Utbytte, Statnett SF ................................................................................. 80000 -5685 Aksjer i Statoil ASA80 Utbytte ...................................................................................................... 4600000 -Endringer iforbindelse Endringermed 65 mill. foreslått i denneinnsparing proposisjonen- 1344500- 90000- 445000Status etterframleggeIsen avdenne proposisjonen65310001700005045000::3.?r~~('!>$.t-:l8I--'~§5700 Folketrygdens inntekter72 Arbeidsgiveravgift .............................................................................. 78629000 -Sum endringer Folketrygden ..................................................................................... -Sum endringer inntekter ............................................................................................ -11200Herav 90 - 99 poster ................................................................................................. 4000- 546000- 546000O 3245684- -79175000l-olJtlo~::l.o::I.(t::I. VI~ ~('!>'t:j"1 .._.'t:j(fl •~::::I(fl ..0".e 0\0."".!!l.~[~~S'~i::l§Sum endringer Renter og utbytte mv ......................................................................... -14000- 1699340I--'CJ1CJ1

156 St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Vedlegg 2Endringer i tolltariffenFjerning av tollsatser på industrivarerVareslag(Ex. betyr utdrag av posisjon eller underposisjon i tolltariffen)ex. 33.02 Blandinger av velluktende stoffer og blandinger (herunderalkoholholdige oppløsninger) på basis av ett eller flere avdisse stoffer, av det slag som brukes som råstoff i industri·en; andre preparater på basis av velluktende stoffer, av det.1000 -33.03.0011.0012.0090 -slag som brukes til fremstilling av drikkevarer.av det slag som brukes i næringsmiddel- eller drikkevareindustrien.................................................................... .Parfymer og toalettvann.alkoholholdige:parfymer ............................................................................. .toaletivann .......................................................................... .andre ................................................................................... .Foreslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002frifrifrifri33.04.1000 -.2000 -.3000 -.9100.9910.999033.05.1000 -.2000 -.3000 -.9000 -ex. 33.06.1000 -.9000 -33.07.1000 -Preparater for skjønnhetspleie eller sminking og hudpleiepreparater(unntatt legemidler), herunder solbadpreparater;preparater for manikyr eller pedikyr.sminke for leppene ............................................................ .sminke for øynene ............................................................ .preparater for manikyr eller pedikyr .............................. .ellers:pudder, også sammenpresset ......................................... ..andre:hudkrem og hudolje ......................................................... .ellers ................................................................................... .Hårpleiepreparater.sjampo ................................................................................ .permanentpreparater ........................................................ .hårlakk ................................................................................ .andre ........................................... : ....................................... .Munn- og tannhygienepreparater, herunder pasta og pulverfor festing av tannproteser; tanntråd, i pakninger fordetaljsalg.tannpleiemidler .................................................................... .andre ......................................................... : .......... ; ................. .Preparater til bruk før, under og etter barbering, kroppsdeodoranter,badepreparater, hårljemingsmidler og andreparfyme-, kosmetikk- eller toalettpreparater, ikke nevnteller innbefattet annet sted; tilberedte romdeodoriseringsmidler,også uparfymerte eller med desinfiserende egenskaper.preparater til bruk før, under og etter barbering .......... .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri

2001-2002 St.prp. nr. 63 157Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1. 7 .2002. 2000 -.3000 -.4100.4900. 9000 -kroppsdeodoranter og - antiperspiranter ...................... .parfymert badesalt og andre badepreparater ................ .preparater for romparfymering eller romdeodorisering,herunder velluktende preparater som brukes vedreligiøse seremonier:«agarbatti» og andre velluktende preparater som ervirksomme ved brenning ......................•...........................andre ................................................................................... .ellers ................................................................................... .frifrifrifrifriex.ex.ex.ex.ex.39.17. 1000 -. 2100. 2200. 2300. 2910.2920.3110. 3120.3210. 3220.3300. 3900.4000 -Rør og slanger samt forbindelsesdeler dertil (f.eks. muffer,knær, flenser), av plast.kunstige tarmer av herdet protein eller celluloseplast ..stive rør og slanger:av polymerer av etylen .................................................... ..av polymerer av propylen ................................................ ..av polymerer av vinylklorid ............................................ ..av annen plast:av andre addisjonspolymerisasjonsprodukter ............... .av kondensasjons-, polykondensasjons- eller polyaddisjonsprodukter................................................................... .andre rør og slanger:bøyelige rør og slanger som tåler et trykk på minst27,6 MPa:av kondensasjons-, polykondensasjons- eller polyaddisjonsprodukter................................................................... .av addisjonspolymerisasjonsprodukter .......................... .andre, ikke forsterket eller på annen måte forbundetmed andre materialer, uten forbindelsesdeler:av kondensasjons-, polykondensasjons- eller polyaddisjonsprodukter.......................................................... ; ........ .av addisjonspolymerisasjonsprodukter .......................... .andre, ikke forsterket eller på annen måte forbundetmed andre materialer, med forbindelsesdeler .............. .andre ................................................................................... .forbindelsesdeler ................................................ ; ........ ; ..... .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri39.18. 1001. 1009. 9000 -Golvbelegg av plast, også selvklebende, i ruller eller i formav fliser; vegg- eller takkledning av plast som definert inote 9 til dette kapittel.av polymerer av vinylklorid:med tykkelse under 1,5 mm ............................................ .ellers ................................................................................... .av annen plast .................................................................... .frifri.friex.ex.39.19.1010. 1090Selvklebende plater, duk, film, folier, tape, bånd og andreflate produkter av plast, også i ruller.i ruller med bredde høyst 20 cm:av kondensasjons-, polykondensasjons- eller polyaddisjonsprodukter................................................................... .andre .......... ; ........................................................................ .frifri

158St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002ex..9010.9090ellers:av kondensasjons-, polykondensasjons- eller polyaddisjonsprodukter...................................•................................andre .................................................................................. ..frifriex.ex.ex.ex.ex.ex.39.20.1000 -.3000 -.4300.4900.5100.5900.6100.6200.6300.6900.7190.7390.7990.9200.9300. 9400.9900Andre plater, duk, film, folier og bånd, av plast, unntatt. skumplast og ikke forsterket, laminert eller på liknendemåte forbundet med andre materialer og uten underlag.av polymerer av etylen .................................................... ..av polymerer av styren .................................................... ..av polymerer av vinylklorid:inneholdende minimum 6 vektprosent myknere ......... ..ellers ................................................................................... .av akrylpolymerer:av poly(metylmetakrylat) ................................................. .andre ................................................................................... .av polykarbonater, alkydharpikser, polyallylestere ellerandre polyestere:av polykarbonater .............................................................. .av poly(etylentereftalat) .................................................... .av umettede polyestere .................................................... .av andre polyestere ........................................................... .av cellulose eller dens kjemiske derivater:av regenerert cellulose:ellers (andre enn plater) ................................................. ..av celluloseacetat:ellers (andre enn plater) .................................................. .av andre cellulosederivater:ellers (andre enn plater) ................................................. ..av annen plast:av polyamider .................................................................... .av aminoharpikser ............................................................. .av fenolharpikser ............................................................... .av annen plast ..................................................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifriex.ex.ex.39.21.1101.1109.1201.1209.1301.1309.1491.1499Andre plater, duk, film, folier og bånd, av plast.skumplastprodukter:av polymerer av styren:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................. .ellers ................................................................................... .av polymerer av vinylklorid:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..ellers ................................................................................... .av polyuretaner:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..ellers .......................................... ; ........................................ .av regenerert cellulose:ellers (unntatt plater):med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..andre .................................................................................... .av kondensasjons-, polykondensasjons- eller polyaddisjonsprodukter:frifrifrifrifrifrifrifri

2001-2002St.prp. nr. 63 159Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Foreslått anvendt tollsatsVareslag fra 1. 7 .2002ex.ex..1911.1919.1921.1929.1991.1999.9040---med innhold av regulerte klorfluorkarboner ..................andre ....................................................................................av addisjonspolymerisasjonsprodukter:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ..................ellers ....................................................................................ellers:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ..................andre ....................................................................................ellers:av regenerert cellulose, cellulosenitrat, celluloseacetatog andre celluloseestere, celluloseetere og andre kjemiskecellulosederivater:andre (plater) ......................................................................frifrifrifrifrifrifri39.22. 1000. 2000. 9009---Badekar, dusjkar, oppvaskkummer, vasker, bideter, klosettskåler,seter og lokk til klosettskåler, spylecisternersamt liknende sanitærutstyr av plast.badekar, dusjkar, oppvaskkummer og vasker ............... .seter og lokk til klosettskåler .......................................... .andre ................................................................................... .frifrifriex.39.23. 1003. 1004. 1005.1006. 2110. 2190.2910. 2990.3001.3002.9002. 9003. 9004.9005. 9006Produkter av plast for transport eller emballering av varer;propper, lokk, kapsler og andre lukkeanordninger, avplast.esker, kasser og liknende varer:med rominnhold 15 liter eller mer:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................. .ellers ..................................... , ............................................. .med rominnhold under 15 liter:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..ellers ................................................................................... .sekker, bæreposer og andre poser (herunder kremmerhus):av polymerer av etylen:bæreposer .......................................................................... .ellers ................................................................................... .av annen plast:bæreposer .......................................................................... .ellers ................................................................................... .ballonger, flasker, kanner og liknende beholdere:med rominnhold 3 liter eller mer ................................... ..med rominnhold under 3 liter ........................................ ..andre (unntatt propper, lokk, kapsler og andre lukkeinnretningersamt sneller, spoler, bobiner og lignende):ekstruderte, slangeformede nett .................................... ..emballasjebegre (sylindriske eller koniske):med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..ellers ................................................................................... .ellers:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..andre ................................................................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri

160St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002ex.ex.39.24.1001. 1009. 9001. 9002. 9003Bordservise, kjøkkenutstyr, andre husholdningsartikler ogtoalettartikler av plast.bordservise og kjøkkenutstyr:kopper, skåler, tallerkener, fat, brett og liknendeellers ................................................................................... .andre:baljer, spann og bøtter ..................................................... ..klesklyper ........................................................................... .duker, gardiner, forheng og liknende ............................ .frifrifrifrifri39.25.1000 -.2001.2009.3000 -. 9001. 9002. 9003. 9004. 9009Byggevarer av plast, ikke nevnt eller innbefattet annetsted.cisterner, tanker, kar og liknende beholdere medrominnhold over 300 literdører, vinduer, dør- og vinduskarmer og -rammer samtdørterskler:dører med innhold av regulerte klorfluorkarboner ...... .ellers ................................................................................... .vindusskodder, markiser, persienner, rullegardiner ogliknende varer samt deler dertil ..................................... ..ellers:konstruksjonsdeler som brukes til golv, vegger ellertak:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..ellers ................................................................................... .porter:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..ellers ................................................................................... .andre ................................................................................... .frifrifrifrifrifrifrifriex.ex.39.26.1000 -.2000 -.3000 -.4000 -. 9030.9091.9092. 9093. 9094. 9098Andre varer av plast og varer av andre materialer somhører under posisjonene 39.01- 39.14.kontor- og skoleartikler .................................................... .klær og tilbehør til klær (herunder hansker, vanter ogvotter) ................................................................................. .tilbehør til møbler, karosserier eller liknende .............. .statuetter og andre dekorasjonsartikler ........................ ..ellers:drivreimer og transportbånd .......................................... ..andre (unntatt lester og maskinpakninger) :garnflær .................................... ~ ......................................... .svamper (andre enn rektangulære eller firkantede),også innsatt med såpe ..... ;.;, ............................................ ..løsfyllmateriale, skummet, av det slag som foreligger iferdige former (f.eks. «chips», kroker, flak 0.1.):med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..andre ................................................................................... .ellers ........................... ; ....................................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifrifri

2001-2002 St.prp. nr. 63 161Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.200242.02. 1101. 1102.1109. 1201. 1202. 1209. 1900.2100.2200.2900. 3100.3200. 3900. 9101. 9109. 9201.9202. 9209. 9900ex. 42.0311.2100 --Garderobekofferter , håndkofferter , toalettkofferter, atiachekofferter,dokumentmapper, skoleransler , brilleetuier,etuier og vesker for kikkerter, kameraer, musikkinstrumentereller våpen samt liknende beholdere; reisevesker,isolerte vesker (bager) for mat eller drikke, toalettvesker,ryggsekker, håndvesker, handlevesker, lommebøker,pengepunger, kartmapper, sigarettetui er, tobakkspunger,verktøyvesker , sportsvesker , flaskefutteraler , smykkeskrin,pudderdåser , etuier for bestikk og liknende beholdere,av lær, kunstlær, plast (som plater, duk ellerfolier), tekstilmateriale, vulkanfibrer eller papp eller helteller hovedsakelig overtrukket med slike materialer ellermed papir.garderobekofferter, håndkofferter, toalettkofferter,attachekofferter, dokumentmapper, skoleransler ogliknende beholdere:med ytterside av lær, kunstlær eller lakklær:skoleransler ....................................................................... .dokumentmapper og attachekofferter ............................ .ellers ................................................................................... .med ytterside av plast eller tekstilmateriale:skoleransler ....................................................................... .dokumentmapper og attachekofferter ............................ .ellers ................................................................................... .andre ................................................................................... .håndvesker, også med skulderreimer, herunder håndveskeruten håndtak:med ytterside av lær, kunstlær eller lakklær ................ .med ytterside av plast (som plater, duk eller folier)eller tekstilmaterialeandre ................................................................................... .varer av det slag som vanligvis bæres i lommen ellerhåndvesken:med ytterside av lær, kunstlær eller lakklær ................ .med ytterside av plast (som plater, duk eller folier)eller tekstilmaterialeandre ................................................................................... .ellers:med ytterside av lær, kunstlær eller lakklær:ryggsekker ......................................................................... .andre ................................................................................... .med ytterside av plast (som plater, duk eller folier)eller tekstilmateriale:ryggsekker ......................................................................... .sykkelvesker ...................................................................... .andre ................................................................................... .andre ................................................................................... .Klær og tilbehør til klær, av lær eller kunstlær.hansker, vanter og votter:spesiallaget for sportsbruk ............................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri

162 St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002.2901.2902. 2909.3000 -42.0551.06. 1000 -. 2000 -51.07. 1000 -. 2000 -51.08. 1000 -. 2000 -51.09.1001.1002.9000 -51.11. 1100. 1900.2000 -.3000 -.9000 -51.12. 1100.1900.2000 -.3000 -. 9000 -51.13ellers:arbeidshansker og -votter helt av lær eller kunstlær(mansjettene kan være av annet materiale) ................... .andre arbeidshansker og -votter ..................................... .andre hansker, vanter og -votter ..................................... .belter og bandolærer ........................................................ .Andre varer av lær eller kunstlærGarn av kardet ull (kardegam), ikke i detaljopplegging.som inneholder minst 85 vektprosent ull ....................... .som inneholder under 85 vektprosent ull ...................... .Garn av kjemmet ull (kamgarn), ikke i detaljopplegging.som inneholder minst 85 vektprosent ull ....................... .som inneholder under 85 vektprosent ull ...................... .Garn av fine dyrehår (kardet eller kjemmet), ikke i detaljopplegging.kardet .................................................................................. .kjemmet .............................................................................. .Garn av ull eller fine dyrehår, i detaljopplegging.som inneholder minst 85 vektprosent ull eller finedyrehår:kardet .................................................................................. .kjemmet .............................................................................. .annet ................................................................................... .Vevnader av kardet ull eller kardede, fine dyrehår.som inneholder minst 85 vektprosent ull eller finedyrehår:med vekt høyst 300 gram pr. m2 ..................................... .andre ................................................................................... .andre, blandet utelukkende eller hovedsakelig medsyntetiske eller kunstige filamenter ................................ .andre, blandet utelukkende eller hovedsakelig medsyntetiske eller kunstige stapelfibrer ............................ ..andre ................................................................................... .Vevnader av kjemmet ull eller kjemmede, fine dyrehår.som inneholder minst 85 vektprosent ull eller finedyrehår:med vekt høyst 200 gram pr. m2 ..................................... .andre ................................................................................... .andre, blandet utelukkende eller hovedsakelig medsyntetiske eller kunstige filamenter ................................ .andre, blandet utelukkende eller hovedsakelig medsyntetiske eller kunstige stapelfibrer ............................. .andre ................................................................................... .Vevnader av grove dyrehår eller tagl ................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri

2001-2002St.prp. nr. 63 163Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Foreslått anvendt tollsatsVareslag fra 1.7.2002ex. 52.04.2000-Sytråd av bomull, også i detaljopplegging.i detaljopplegging .... ...................... ............. ........................fri52.07.1000.9000ex. 52.08ex..2900.4100.4200.4300.4900ex. 52.09.4100.4200ex. 52.10ex.ex..2900.3900.4200.4900ex. 52.11ex..2100.2200.2900.3100.3900.4100--Gam av bomull (unntatt sytråd), i detaljopplegging.som inneholder minst 85 vektprosent bomull ................annet ....................................................................................Vevnader av bomull, som inneholder minst 85 vektprosentbomull, med vekt høyst 200 gram pr. m 2 •bleikede:andre vevnader (enn nevnt i varenumrene 52.08.2100-.2300) .................................................................................. .flerfargede:i toskaftbinding, med vekt høyst 100 gram pr. m 2 ........ .i toskaftbinding, med vekt over 100 gram pr. m2 ......... ..i 3- eller 4-tråders kyperbinding, herunder tvill ............ .andre vevnader .................................................................. .Vevnader av bomull, som inneholder minst 85 vektprosentbomull, med vekt over 200 gram pr. m 2 •flerfargede:itoskaftbinding .................................................................. .denim .................................................................................. .Vevnader av bomull, som inneholder mindre enn 85 vektprosentbomull, blandet utelukkende eller hovedsakeligmed syntetiske eller kunstige tekstilfibrer, med vekt høyst200 gram pr. m 2 •bleikede:andre vevnader (enn nevnt i varenumrene 52.10.2100og .2200) ............................................................................. .ensfargede:andre vevnader (enn nevnt i varenumrene 52.10.3100og .3200) ............................................................................. .flerfargede:i 3- eller 4-tråders kyperbinding, herunder tvill ............ .andre vevnader (unntatt itoskaftbinding) .Vevnader av bomull, som inneholder mindre enn 85 vektprosentbomull, blandet utelukkende eller hovedsakeligmed syntetiske eller kunstige tekstilfibrer, med vekt over200 gram pr. m 2 •bleikede:itoskaftbinding .................................................................. .i 3 eller 4-tråders kyperbinding, herunder tvill ............ ..andre vevnader .................................................................. .ensfargede:itoskaftbinding .................................................................. .andre vevnader (unntatt i 3- eller 4-tråders kyperbinding,herunder tvill)flerfargede:itoskaftbinding .................................................................. .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri

164St.prp. nr. 63 2001-2002TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Foreslått anvendt tollsatsVareslag fra 1.7.2002.4200.4300.4900denim ...................................................................................i 3- eller 4-tråders kyperbinding, herunder tvill .............andre vevnader ...................................................................frifrifriex.ex.ex.52.12.1400.2200.2300.2400Andre vevnader av bomull.med vekt høyst 200 gram pr. m2:flerfargede ...........................................................................med vekt over 200 gram pr. m2:bleikede ....... ........................................................................ensfargede ...........................................................................flerfargede ...........................................................................frifrifrifri53.09.1100.1900.2100.2900Vevnader av lin.som inneholder minst 85 vektprosent lin:ubleikede eller bleikede ....................................................andre ....................................................................................som inneholder høyst 85 vektprosent lin:ubleikede eller bleike de ....................................................andre ....................................................................................frifrifrifriex.53.11.0010.0020Vevnader av andre vegetabilske tekstilfibrer; vevnader avpapirgam.vevnader av rami:ubleikede eller bleikede ....................................................andre ......................................................:..............................frifriex.ex.ex.54.07.2000 -.3000 -.4300.5100.5200. 5300.5400. 7100. 7300.7400. 8100.8200.8300.8400Vevnader av syntetisk filamentgarn, herunder vevnaderfremstilt av materialer som hører under posisjon 54.04.vevnader fremstilt av strimler eller liknende ................. .tekstilstoff som beskrevet i note 9 til avsnitt XI ............ .andre vevnader, som inneholder minst 85 vektprosentfilamenter av nylon eller andre polyamider:flerfargede ............................................. ; ............................. .andre vevnader, som inneholder minst 85 vektprosent .teksturerte polyesterfilamenter:ubleikede eller bleikede ................................................... .ensfargede .......................................................................... .flerfargede .......................................................................... .trykte .......................• ; .......................................................... .andre vevnader, som inneholder minst 85 vektprosentsyntetiske filamenter:ubleikede eller bleikede ................................................... .flerfargede .......................................................................... .trykte .................................................................................. .andre vevnader, som inneholder mindre enn 85 vektprosentsyntetiske filamenter, blandet utelukkendeeller hovedsakelig med bomull:ubleikede eller bleikede ................................................... .ensfargede ............................................•..............................flerfargede ................................................. : .. : ..................... .trykte .................................................................................. .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri

2001-2002 St.prp. nr. 63 165Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002.9100.9300.9400andre vevnader:ubleikede eller bleikede .................................................. ..flerfargede .......................................................................... .trykte .................................................................................. .frifrifri54.08.1000 -.2100. 2200.2300.2400.3100. 3200.3300.3400Vevnader av kunstig filamentgarn, herunder vevnaderfremstilt av materialer som hører under posisjon 54.05.vevnader fremstilt av høystyrkegarn av viskoserayon ..andre vevnader, som inneholder minst 85 vektprosentkunstige filamenter, strimler eller liknende:ubleikede eller bleikede .................................................. ..ensfargede .......................................................................... .flerfargede .......................................................................... .trykte .................................................................................. .andre vevnader:ubleikede eller bleike de ................ ; ................................. ..ensfargede .......................................................................... .flerfargede .......................................................................... .trykte .................................................................................. .frifrifrifrifrifrifrifrifri55.08.1000 -.2000 -Sytråd av syntetiske eller kunstige stapelfibrer, også idetaljopplegging.av syntetiske stapelfibrer ................................................ ..av kunstige stapelfibrer .................................................... .frifriex.55.09.1100.1200.2100. 2200.3200.4100.4200.5100.5200. 5300.5900.6100Garn (unntatt sytråd) av syntetiske stapelfibrer, ikke idetaljopplegging.som inneholder minst 85 vektprosent stapelfibrer avnylon eller andre polyamider:enkelt garn ......................................................................... .flerlagt (tvunnet) eller kabelslått garn ............................ .som inneholder minst 85 vektprosent stapelfibrer avpolyester:enkelt garn ........................................................................ ..flerlagt (tvunnet) eller kabelslått garn ........................... ..som inneholder minst 85 vektprosent stapelfibrer avakryl eller modakryl:flerlagt (tvunnet) eller kabelslått garn ........................... ..annet garn, som inneholder minst 85 vektprosent syntetiskestapelfibrer:enkelt garn ............................................ ; ............................ .flerlagt (tvunnet) og kabelslått garn .............................. ..annet garn av stapelfibrer av polyester:blandet utelukkende eller hovedsakelig med kunstigestapelfibrer ......................................................................... .blandet utelukkende eller hovedsakelig med ull ellerfine dyrehår .blandet utelukkende eller hovedsakelig med bomull .. ..annet ................................................................................... .annet garn av stapelfibrer av akryl eller modakryl:blandet utelukkende eller hovedsakelig med ull ellerfine dyrehår ........................................................................ .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri

166St.prp. nr. 63 2001-2002Tl1leggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002. 6200.6900.9100. 9200.990055.10. 1100. 1200.2000.3000.9000--blandet utelukkende eller hovedsakelig med bomull ... .annet ................................................................................... .annet garn:blandet utelukkende eller hovedsakelig med ull ellerfine dyrehår .blandet utelukkende eller hovedsakelig med bomull ... .annet ................................................................................... .Gam (unntatt sytråd) av kunstige stapelfibrer, ikke i detaljopplegging.som inneholder minst 85 vektprosent kunstige stapelfibrer:enkelt garn ........................................................................ ..flerlagt (tvunnet) eller kabelslått garn ............................ .annet garn blandet utelukkende eller hovedsakeligmed ull eller fine dyrehår ............................................... ..annet garn blandet utelukkende eller hovedsakeligmed bomull ....................................................................... ..annet garn ......................................................................... ..frifrifrifrifrifrifrifrifrifri55.11.1000.2000. 3000---Gam (unntatt sytråd) av syntetiske eller kunstige stapelfibrer,i detaljopplegging.av syntetiske stapelfibrer, som inneholder minst 85vektprosent slike fibrer .................................................... .av syntetiske stapelfibrer, som inneholder mindre enn85 vektprosent slike fibrer .............................................. ..av kunstige stapelfibrer ................................................... ..frifrifriex.ex.ex.ex.ex.ex.ex.ex.55.12. 1910. 2910. 991055.13Vevnader av syntetiske stapelfibrer, som inneholder minst85 vektprosent syntetiske stapelfibrer.som inneholder minst 85 vektprosent stapelfibrer avpolyester:andre (unntatt ubleikede eller bleikede):flerfargede, ikke trykte .................................................... ..som inneholder minst 85 vektprosent stapelfibrer avakryl eller modakryl:andre (unntatt ubleikede eller bleikede):flerfargede, ikke trykte ..................................................... .ellers:andre (unntatt ubleikede eller bleikede):flerfargede, ikke trykte ..................................................... .Vevnader av syntetiske stapelfibrer, som inneholder mindreenn 85 vektprosent slike fibrer, blandet utelukkendeeller hovedsakelig med bomull, med vekt høyst 170 gramfrifrifriex..3200.3300. 3900pr.m2 •flerfargede:i 3- eller 4-tråders kyperbinding, herunder tvill, avstapelfibrer av polyester .................................................. ..andre vevnader av stapelfibrer av polyester (unntatt itoskaftbinding) ................................................................. ..andre vevnader ................................................................. ..frifrifri

2001-2002St.prp. nr. 63 167Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002ex.ex.ex.ex.ex.ex.ex.ex.ex.55.14.3100.3200.3300.390055.15.2110.2910.9110.9210.9910Vevnader av syntetiske stapelfibrer, som inneholder mindreenn 85 vektprosent slike fibrer, blandet utelukkendeeller hovedsakelig med bomull, med vekt over 170 grampr. m 2 :flerfargede:i toskaftbinding av stapelfibrer av polyester .................. .i 3- eller 4-tråders kyperbinding, herunder tvill, avstapelfibrer av polyester ................................................... .andre vevnader av stapelfibrer av polyester .................. .andre vevnader .................................................................. .Andre vevnader av syntetiske stapelfibrer.av stapelfibrer av akryl eller modakryl:blandet utelukkende eller hovedsakelig med syntetiskeeller kunstige filamenter:flerfargede, ikke trykte ..................................................... .ellers (unntatt blandet utelukkende eller hovedsakeligmed ull eller fine dyrehår) :flerfargede, ikke trykte .................................................... ..andre vevnader (unntatt av stapelfibrer av polyester):blandet utelukkende eller hovedsakelig med syntetiskeeller kunstige filamenter:flerfargede, ikke trykte .................................................... ..blandet utelukkende eller hovedsakelig med ull ellerfine dyrehår:flerfargede, ikke trykte ..................................................... .ellers:flerfargede, ikke trykte ..................................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifriex.ex.ex.ex.ex.ex.55.16.1300.2300.3300.4300.9300Vevnader av kunstige stapelfibrer.som inneholder minst 85 vektprosent kunstige stapelfibrer:flerfargede .......................................................................... .som inneholder mindre enn 85 vektprosent kunstigestapelfibrer, blandet utelukkende eller hovedsakeligmed syntetiske eller kunstige filamenter:flerfargede .......................................................................... .som inneholder mindre enn 85 vektprosent kunstigestapelfibrer, blandet utelukkende eller hovedsakeligmed ull eller fine dyrehår:flerfargede .......................................................................... .som inneholder mindre enn 85 vektprosent kunstigestapelfibrer, blandet utelukkende eller hovedsakeligmed bomull:flerfargede .......................................................................... .andre:flerfargede .......................................................................... .frifrifrifrifriex.56.01Vatt av tekstilmaterialer og varer derav; tekstilfibrer medlengde høyst 5 mm (fnugg), støv og nupping av tekstilmaterialer.sanitetsbind og tamponger, bleier og bleieunderlag ogliknende sanitærartikler av vatt:

168St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002ex.. 1010. 1090. 2100.2900sanitetsbind og tamponger .............................................. .ellers ................................................................................... .vatt; andre varer av vatt:av bomull ............................................................................ .ellers (unntatt av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer).................................................................................. .frifrifrifri56.03. 1100. 1200. 1300. 1400. 9100. 9200. 9300. 9400Fiberduk (

2001-2002 St.prp. nr. 63 169Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Foreslått anvendt tollsatsVareslag fra 1.7.2002.1101.1102.1103.1104.1109.1901.1902.1903.1904.1909.9010.9090ruser eller teiner ................................................................andre ferdige fiskenetl:av monofilamenter av polyamid .......................................av multifilamenter av polyamid ........................................av polyetylen .......................................................................ellers ...........•........................................................................andre:netlstoff av monofilamenter av polyamid ........................nettstoff av multifilamenter av polyamid .........................nettstoff av polyetylen ........................................................annet nettstoff .....................................................................ellers ....................................................................................ellers:ferdige fiskenetl ..................................................................andre ..............................................................................:.....frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri57.01.1000 -.9000 -Gulvtepper og annet gulvbelegg av tekstilmateriale, knyttede,ferdige eller som metervare.av ull eller fine dyrehår .............................................. ; ...... .av andre tekstilmaterialer ................................................ .frifriex.57.02.1010.1090.3100.3200.3900.4100.4200.4900.5100.5200.5900.9100.9200.9900Gulvtepper og annet gulvbelegg av tekstilmateriale, vevde,ikke tuftet eller flokket, ferdige eller som metervare, herunder«Kelim», «8chumacks», «Karamanie» og liknendehåndvevde tepper.«Kelim~~, «Schumacks», «Karamanie» og liknendehåndvevde tepper:av ull eller fine dyrehår .................................................... .ellers ................................................................................... .andre, med luv, som metervare:av ull eller fine dyrehår .................................................... .av syntetiske eller kunstige tekstilmaterialer ................ .av andre tekstilmaterialer ................................................ .andre, med luv, ferdige:av ull eller fine dyrehår .................................................... .av syntetiske eller kunstige tekstilmaterialer ................ .av andre tekstilmaterialer ................................................ .andre, uten luv, som metervare:av ull eller fine dyrehår .................................................... .av syntetiske eller kunstige tekstilmaterialer ................ .av andre tekstilmaterialer ................................................ .andre, uten luv, ferdige:av ull eller fine dyrehår .................................................... .av syntetiske eller kunstige tekstilmaterialer .......... ; ..... .av andre tekstilmaterialer ................................................ .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri57.03.1000· -.2000 -.3000 -Gulvtepper og annet gulvbelegg av tekstilmateriale~ tuftet,ferdige eller som metervare.av ull eller fine dyrehår ..................................................... .av nylon eller andre polyamider ..................................... ..av andre syntetiske eller kunstige tekstilmaterialer ..... .frifrifri

170St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Foreslått anvendt tollsatsVareslag fra 1.7.2002.9000 -av andre tekstilmaterialer .................... ........ ... ..... .............fri57.04. 1000 -.9000 -Gulvtepper og annet gulvbelegg av filt av tekstilmaterialeikke tuftet eller flokket, ferdige eller som metervare.fliser hvis overflate ikke overstiger 0,3 m2 ••••••••••••••••••••••andre ................................................................................... .frifri57.05. 0010 -.0090 -Andre gulvtepper og annet gulvbelegg av tekstilmateriale,ferdige eller som metervare.av ull eller fine dyrehår .................................................... .ellers ................................................................................... .frifri58.01.1000 -Fløyel-, plysj- og chenillevevnader, unntatt varer somhører under posisjon 58.02 eller 58.06.av ull eller fine dyrehår .................................................... .friex.58.02.1100.1900.3000 -Håndklefrotte og liknende frottevevnader, unntatt båndsom hører under posisjon 58.06; tuftede tekstilstoffer,unntatt varer som hører under posisjon 57.03.håndklefrotte og liknende frottevevnader, av bomull:ubleikede ............................................................................ .ellers ................................................................................... .tuftede tekstilstoffer .......................................................... .frifrifri58.03.1000 -58.04.1000 -.2100.2900.3000 -Slyngvevnader, unntatt bånd som hører under posisjon58.06.av bomull ............................................................................ .Tyll og andre nettstoffer, unntatt vevde eller trikotertestoffer; blonder og kniplinger som metervare, bånd ellermotiver, unntatt stoffer som hører under posisjonene60.02 - 60.06.tyll og andre nettstoffer .................................................... .blonder og kniplinger, maskinframstilte:av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer ........................ .av andre tekstilfibrer ........................................................ ..blonder og kniplinger, framstilte for hånd ..................... .frifrifrifrifri58.05Håndvevde tapisserier av typene Gobeliner, Flandern,Aubusson, Beauvais og liknende samt håndbroderte tapisserier(f.eks. «petit point»» og korsstingsbroderier), ferdigeeller som metervare ........................................................ .friex.ex.58.06.1000 -.2000 -.3100Vevde bånd, unntatt varer som hører under posisjon58.07; bånd uten veft som består av sammenklebte, parallellagtevarptråder (

2001-2002 St.prp. nr. 63 171TIlleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002ex..3200. 3910.3990.4000 -av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer ........................ .av andre tekstilmaterialer:av jute ................................................................................. .ellers (unntatt av jute) ...................................................... .bånd uten veft som består av sammenklebte, parallellagtevarptråder (

172St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002ex.ex.59.06.1000 -.9100Gummiert tekstilstoff, unntatt tekstilstoff som hører underposisjon 59.02.klebebånd med bredde høyst 20 cm .............................. .ellers:av trikotasje ........................................................................ .frifriex.ex.59.07.0010 -.0099Tekstilstoff som er impregnert, overtrukket eller belagt påannen måte; malte teaterkulisser , atelierbaktepper ellerliknende, av tekstilvevnad.tekstilstoff impregnert, overtrukket eller belagt medolje eller preparater på basis av tørrende olje .ellers:annet (unntatt impregnert, overtrukket eller belagtmed lysreflekterende materiale) ..................................... .frifri59.09Slanger og liknende varer av tekstilmateriale, også medforing, armering eller tilbehør av andre materialer ............ .fri59.10.0010 -.0020 -Drivreimer og transportbånd av tekstilmateriale, ogsåimpregnert, overtrukket, belagt eller laminert med plast,eller forsterket med metall eller annet materiale.drivreimer .......................................................................... .transportbånd .................................................................... .frifri60.01.1000 -.2100.2210.2290.2900. 9100.9200. 9900Fløyel- og plysjstoffer, herunder stoffer med lang luv ogfrottestoffer, av trikotasje.stoffer med lang luv .......................................................... .stoffer med uoppskåret luv:av bomull ............................................................................ .av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer:av syntetiske eller kunstige filamenter ........................... .ellers ................................................................................... .av andre tekstilmaterialer ................................................ .ellers:av bomull., ........................................................................... .av syntetiske eller kunstige tekstilfibrer ........................ .av andre tekstilmaterialer ............................................... ..frifrifrifrifrifrifrifri60.02.4000 -. 9000 -Trikoterte stoffer av bredde høyst 30 cm, som inneholderminst 5 vektprosent elastomergarn eller gummitråd, unntattde som hører under posisjon 60.0l.inneholdende minst 5 vektprosent elastomergarn, menikke inneholdende gummitråd ........................................ .ellers ................................................................................... .frifri60.03.1000 -.2000 -.3010Trikoterte stoffer av bredde høyst 30 cm, unntatt de somhører under posisjonene 60.01 eller 60.02av ull eller fine dyrehår ................................................... ..av bomull ............................................................................ .av syntetiske tekstilfibrer:av filamenter ...................................................................... .frifrifri

2001-2002 St.prp. nr. 63 173Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002. 3020.4010.4020.9000 -60.04.1000 -.9000 -60.05. 1000 -.2100.2200.2300.2400. 3110.3120. 3210.3220. 3310. 3320. 3410. 3420.4110.4120.4210.4220.4310.4320.4410.4420.900060.06.1000 -. 2100Vareslagav stapelfibrer .................................................................... .av kunstige tekstilfibrer:av filaIllenter ...................................................................... .av stapelfibrer .................................................................... .andre ................................................................................... .Trikoterte stoffer av bredde over 30 cm, som inneholderminst 5 vektprosent elastomergam eller gummitråd, unntattde som hører under posisjon 60.01.inneholdende minst 5 vektprosent elastomergarn, menikke inneholdende gummitråd ........................................ .ellers ................................................................................... .Varpstrikkede stoffer (herunder stoffer framstilt på gaIonstrikkemaskiner),unntatt de som hører under posisjonene60.01- 60.04.av ull eller fine dyrehår ................................................... ..av bomull:ubleikede eller bleikede ................................................... .ensfargede .......................................................................... .flerfargede ........................................................................... .trykte .................................................................................. .av syntetiske tekstilfibrer:ubleikede eller bleikede:av filaIllenter ...................................................................... .av stapelfibrer .................................................................... .ensfargede:av filaIllenter ...................................................................... .av stapelfibrer .................................................................... .flerfargede:av filaIllenter ...................................................................... .av stapelfibrer .................................................................... .trykte:av filaIllenter ...................................................................... .av stapelfibrer .................................................................... .av kunstige tekstilfibrer:ubleikede eller bleikede:av filaIllenter ...................................................................... .av stapelfibrer .................................................................... .ensfargede:av filaIllenter ...................................................................... .av stapelfibrer .................................................................... .flerfargede:av filaIllenter ...................................................................... .av stapelfibrer .................................................................... .trykte:av filaIllenter ...................................................................... .av stapelfibrer .................................................................... .ellers ................................................................................... .Andre stoffer av trikotasje.av ull eller fine dyrehår ................................................... ..av bomull:ubleikede eller bleikede .................................................. ..Foreslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri

174St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Foreslått anvendt tollsatsVareslag fra 1.7.2002.2200.2300.2400.3110.3120.3210.3220.3310.3320.3410.3420.4110.4120.4210.4220.4310.4320.4410.4420.9000ensfargede ...........................................................................flerfargede ...........................................................................trykte ...................................................................................av syntetiske tekstilfibrer:ubleikede eller bleikede:av filamenter .......................................................................av stapelfibrer .....................................................................ensfargede:av filamenter .......................................................................av stapelfibrer .....................................................................flerfargede:av filamenter .......................................................................av stapelfibrer .....................................................................trykte:av filamenter .......................................................................av stapelfibrer .....................................................................av kunstige tekstilfibrer:ubleikede eller bleikede:av filamenter .......................................................................av stapelfibrer .....................................................................ensfargede:av filamenter .......................................................................av stapelfibrer .....................................................................flerfargede:av filamenter .......................................................................av stapelfibrer .....................................................................trykte:av filamenter .......................................................................av stapelfibrer .....................................................................ellers ....................................................................................frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifriex. 63.04ex.. 1100.1910. 1990. 9100.9300.9900Andre utstyrsvarer , unntatt de som hører under posisjon94.04.sengetepper:av trikotasje ........................................................................ .andre:av fiberduk ......................................................................... .ellers ................................................................................... .ellers:av trikotasje ........................................................................ .av syntetiske tekstilfibrer, unntatt av trikotasje ............ .av andre tekstilmaterialer, unntatt av trikotasje (unntattav bomull) ................................................................... .frifrifrifrifrifriex. 63.05ex.. 2010ex.ex..3310---Sekker og poser, av det slag som brukes som emballasje.av bomull:av trikotasje ........................................................................ .av syntetiske eller kunstige tekstilmaterialer:andre, av strimler av polyetylen eller polypropyleneller liknende (unntatt myke beholdere for varer ibulk):av trikotasje ........................................................................ .frifri

2001-2002St.prp. nr. 63 175Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002ex.ex.. 3910. 3920. 9010andre:av trikotasje ........................................................................ .av fiberduk (

176St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Foreslått anvendt tollsatsVareslag fra 1. 7 .2002ex.ex.ex.ex..9110.9210.9910annet fottøy:som dekker kneet:med yttersåle og overdel av plast ....................................som dekker ankelen, men ikke kneet:med yttersåle og overdel av plast ....................................ellers:med yttersåle og overdel av plast ....................................frifrifriex. 64.02ex.ex..1210ex..1910ex.ex.ex.ex.ex..2010.3010.9110.9910Annet fottøy med yttersåle og overdel av gummi eller plast.sportsfottøy:skistøvler og snøbrettstøvler:med yttersåle og overdel av plast .................. ..................ellers:med yttersåle og overdel av plast ....................................fottøy med overdel av stropper eller reimer som erfestet til sålen med plugger:med yttersåle og overdel av plast ....................................annet fottøy med innebygget beskyttelseståkappe avmetall:med yttersåle og overdel av plast ...... ..............................annet fottøy:som dekker ankelen:med yttersåle og overdel av plast ....................................ellers:med yttersåle og overdel av plast ...... ..............................frifrifrifrifrifri64.03.1200.1900.2000.3000.4000.5100.5900.9100.9900---Fottøy med yttersåle av gummi, plast, lær eller kunstlærog overdel av lær.sportsfottøy:skistøvler og snøbrettstøvler .......................................... ..ellers ................................................................................... .fottøy med yttersåle av lær, og overdel bestående avlærreimer som omslutter vristen og stortåen ................ .fottøy med trebunn, uten innvendig såle og uten innebyggetbeskyttelseståkappe av metall ............................ .annet fottøy med innebygget beskyttelseståkappe avmetall ................................................................................. ..annet fottøy med yttersåle av lær:som dekker ankelen ......................................................... .ellers .................................................................................. ..annet fottøy:som dekker ankelen ......................................................... .ellers ................................................................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifri64.04.1100.1900.2000-Fottøy med yttersåle av gummi, plast, lær eller kunstlærog overdel av tekstilmateriale.fottøy med yttersåle av gummi eller plast:sportsfottøy; tennissko, . basketballsko, gymnastikksko,treningssko og liknende .................................................. ..ellers ................................................................................... .fottøy med yttersåle av lær eller kunstlær .................... ..frifrifri

2001-2002 St.prp. nr. 63 177Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.200264.06. 1010. 1090. 2000 -.9100.9901.9902. 990965.0365.0465.05. 1000 -. 9000 -65.06. 1000 -.9100. 9200. 990065.07Deler til fottøy (herunder overdeler, også om de er festettil andre såler enn yttersåler); løse innleggssåler, kippekapperog liknende innlegg; gamasjer, leggings og liknendevarer samt deler dertil.overdeler og deler dertil, unntatt stive hæl- ogtåkapper:nåtlinger ............................................................................. .ellers ................................................................................... .yttersåler og hæler av gummi eller plast ....................... .ellers:av tre ................................................................................... .ellers:innleggsåler, kippekapper og liknende innlegg ............ .gamasjer og støveltrekk, korte eller lange (f.eks «østerdalssokker»),av tekstilmateriale ................................ .ellers ................................................................................... .Hatter og andre hodeplagg av filt, fremstilt av de hatteemnersom hører under posisjon 65.01, også forede ellergarnerte ............................................................................... .Hatter og andre hodeplagg, flettede eller fremstilt vedsammensetting av strimler av ethvert materiale, ogsåforede eller garnerte ............................................................ .Hatter og andre hodeplagg av trikotasje eller av blonder,kniplinger, filt eller andre tekstilmetervarer (men ikkestrimler), også forede eller garnerte; hårnett av ethvertmateriale, også forede eller garnerte.hårnett ................................................................................ .ellers ................................................................................... .Andre hodeplagg, også forede eller garnerte.beskyttelseshodeplagg ..................................................... .ellers:av gummi eller plast ........................................................ ..av pelsskinn ....................................................................... .av andre materialer ........................................................... .Svettereimer, for, trekk, underformer, hattestell, lueskyggerog hakereimer, til hodeplagg ........................................ .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri76.04. 1000. 2100. 2900-Stenger og profiler av aluminium.av ulegert aluminium ........................................................ .av aluminiumlegeringer:hule profiler ....................................................................... .andre ................................................................................... .frifrifriex.ex.ex.76.06. 1190Plater og bånd av aluminium med tykkelse over 0,2 mm.kvadratiske eller rektangulære:av ulegert aluminium:ellers (unntatt korrugerte plater) .................................... .fri

178St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002ex.ex..1290.9200av aluminiumlegeringer:ellers (unntatt korrugerte plater) .................................... .andre:av aluminiumlegeringerfrifri76.08.1000 -.2000 -Rør av aluminium.av ulegert aluminium ........................................................ .av aluminiumlegeringer ................................................... .frifri76.09Rørdeler (fittings) (f.eks. forbindelsesstykker, knær, muffer)av aluminium ................................................................ .fri76.15.1100 --.1901.1909.2000 -Husholdningsartikler og deler dertil, av aluminium; gryteskrubber,skure- og pussehansker og liknende, avaluminium;sanitærartikler og deler dertil, av aluminium.husholdningsartikler og deler dertil; gryteskrubber,skure- og pussehansker og liknende varer:gryteskrubber, skure- og pussehansker og liknendevarer .................................................................................... .andre:kokekar og stekepanner ................................................... .ellers ................................................................................... .sanitærartikler og deler dertil ......................................... ..frifrifrifri76.16.1000 -.9100.9900Andre varer av aluminium.spiker, stifter, kramper (unntatt de hake stifter somhører under posisjon 83.05), skruer, bolter, muttere,skruekroker, nagler, kiler, splittpinner, underlagsskiverog liknende varer.andre:duk, gitter og netting, av aluminiumtråd ....................... .ellers ................................................................................... .frifrifri83.02.1001.1009.2000 -.3000 -.4100.4200.4900.5000 -.6000 -Beslag og liknende varer, av uedelt metall, til møbler,dører, trapper, vinduer, rullegardiner, karosserier, salmakerarbeider,kofferter, kister, skrin eller liknende; knaggrekker,knagger, knekter og liknende utstyr, av uedeltmetall; trinser med festeinnretninger av uedelt metall;automatiske dørlukkere av uedelt metall.hengsler:til dører eller vinduer ....................................................... ..ellers ................................................................................... .trinser ................................................................................. .andre beslag og liknende varer til motorkjøretøyer ..... .andre beslag og liknende varer:til bygninger ....................................................................... .til møbler ............................................................................ .annet ................................................................................... .knaggrekker, knagger, knekter og liknende utstyr ..... .automatiske dørlukkere ................................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifri

2001-2002St.prp. nr. 63 179Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 200283.0383.04VareslagPansrede eller forsterkede pengeskap og safer, dører ogsikkerhetsbokser for kassahvelv, penge- eller dokumentskrinog liknende, av uedelt metall .......................................Arkiv- og kartotekskap, brevkurver, manuskriptholdere,penneskåler , stempeloppsatser og liknende kontor- ellerskrivebordutstyr, av uedelt metall, unntatt kontormøblersom hører under posisjon 94.03 .........................................Foreslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002frifri83.05.1000. 2000. 900083.06. 1000. 2100. 2900.300083.07. 1000. 9000ex. 83.08.1000.9000Mekanismer av uedelt metall tilløsbladpermer eller brevmapper,brevklemmer, hjømeklemmer, binders, signalmerkertil registre og liknende kontorrekvisitter, av uedeltmetall; hefter i remser (f.eks. til kontorbruk, møbelstop-Ding, emballering) av uedelt metall.- mekanismer av uedelt metall tilløsbladpermer ellerbrevmapper .........................................................................- hefter i remser ....................................................................- ellers, herunder deler ........................................................Klokker, bjeller, gongonger og liknende, ikke elektriske,av uedelt metall; statuetter og andre pyntegjenstander, avuedelt metall; rammer til fotografier, malerier eller liknen~de, av uedelt metall; speil av uedelt metall.- klokker, bjeller, gongonger og liknende .........................statuetter og andre pyntegjenstander:belagt med edelt metall ......................................................andre ....................................................................................- rammer til fotografier, malerier eller liknende; speilBøyelige rør av uedelt metall, med eller uten rørdeler(fittings).- av jern eller stål ..................................................................- av annet uedelt metall ........................................................Knepplåser, bøyler og rammer med knepplås, spenner,hekter, kroker, maljer og liknende, av uedelt metall, av detslag som brukes til klær, fottøy, markiser, håndvesker,reiseeffekter eller andre ferdige varer; rør- og splittnaglerav uedelt metall; perler og paljetter av uedelt metall.- hekter, kroker og maljer ...................................................- ellers, herunder deler (unntatt rør- og splittnagler) ......frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri83.10Skilter, navneplater, adresseplater og liknende skilter,tall, bokstaver og andre tegn, av uedelt metall, unntatt desom hører under posisjon 94.05 .........................................fri83.11.1000Tråd, stenger, rør, plater, elektroder og liknende produkterav uedelt metall eller av metallkarbider, overtrukketeller fylt med flussmiddel, av det slag som brukes tillodding, slaglodding, sveising og liknende av metall ellerav metallkarbider; tråd og stenger av agglomerert, uedeltmetallpulver som brukes til metallsprøyting.- overtrukne elektroder av uedelt metall, for elektrisklysbuesveising ....................................................................fri

180St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002.2000 -.3000 -.9000 -fylt tråd av uedelt metall, for elektrisk lysbuesveising ..overtrukne stenger og fylt tråd, av uedelt metall, forlodding, slaglodding eller sveising med flamme ........... .ellers, herunder deler ..................................... , ................. .frifrifri84.03.1001.1009.9000 -Sentralvannekjeler, unntatt kjeler som hører under posisjon84.02.kjeler:av støpejern ........................................................................ .ellers ................................................................................... .deler .................................................................................... .frifrifri84.23.1001.1002.2000 -.3000 -.8100.8200.8900.9000 -Vekter og veieinnretninger (unntatt slike som er følsommefor 50 mg eller mindre), herunder telle- og kontrollvekter;lodder til vekter, alle slags:personvekter, herunder babyvekter; vekter til husholdningsbruk:personvekter, herunder babyvekter ............................... .vekter til husholdningsbruk ............................................ .vekter for kontinuerlig veiing av varer på transportbåndog liknende ............................................................... .konstantvekter og vekter som veier forutbestemtevektmengder og tømmer varene i sekker eller andrebeholdere, herunder doseringsvekter ............................ .andre vekter og veieinnretninger:med veiekapasitet høyst 30 kg ........................................ .med veiekapasitet over 30 kg, men ikke over 5000 kg .ellers ................................................................................... .lodder til vekter, alle slags; deler til vekter og veieinnretninger............................................................................. .frifrifrifrifrifrifrifriex.ex.84.72.1000 -.2000 -.3000 -.9010.9020Andre maskiner og apparater til kontorbruk (f.eks. hektograf-eller stensilduplikatorer, adressemaskiner, pengeseddelautomater,maskiner for sortering, telling ellerpakking av mynt, blyantspissemaskiner, perforer- ellerstiftemaskiner).duplikatorer ....................................................................... .adressemaskiner og adresseplatepregemaskiner ......... .maskiner for sortering eller bretting av post eller leggingav post i konvolutter eller for omvikling medbånd, maskiner for åpning, lukking eller forsegling avpost, samt maskiner for påsetting eller makulering avfrimerker ............................................................................ .andre:maskiner for sortering, telling og pakking av mynt ..... .sjekkbeskyttere ................................................................. .frifrifrifrifri84.76.2100Salgsautomater (f.eks. frimerke-, sigarett-, matvare- ellerdrikkevareautomater), herunder pengeveksleautomater.salgsautomater for drikkevarer:med varme- eller kjøleinnretning .................................... .fri

2001-2002 St.prp. nr. 63 181Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002.2900.8100. 8900. 9000 -andre ................................................................................... .andre maskiner og apparater:med varme- eller kjøleinnretning .................................... .ellers ................................................................................... .deler .................................................................................... .frifrifrifriex.ex.84.80. 1000 -. 2000 -.3000 -.4100.4900. 5000 -.6000 -. 7900Fonnrammer for metallstøping; underlagsplater til støpeformer;støpeformmodeller; støpeformer for metall (unntattkokiller til støping av blokker (ingots», metallkarbider,glass, mineralske materialer, gummi eller plast.formrammer for metallstøping ....................................... ..underlagsplater for støpeformer ..................................... .støpeformmodeller ............................................................ .støpeformer for metall eller metallkarbider:for støping ved innsprøyting eller trykk ......................... .andre ................................................................................... .støpeformer for glass ........................................................ .støpeformer for mineralske materialer .......................... ..støpeformer for gummi eller plast:andre (enn for støping ved innsprøyting eller trykk) ....frifrifrifrifrifrifrifriex.ex.ex.ex.ex.ex.84.81. 1091. 1092.1093. 1099. 2091.2092. 2093. 2099. 3091. 3092.3093. 3099.4091.4092.4093.4099. 8091Kraner, ventiler og liknende innretninger for rør, kjeler,tanker, kar og liknende, herunder reduksjonsventiler ogtermostatventiler.reduksjonsventiler:ellers (unntatt av støpejern):av rustfritt eller annet legert stål ..................................... .av annet jern eller stål ...................................................... .avkobber ........................................................................... .av annet materiale ............................................................. .ventiler for oljehydrauliske eller pneumatiske overføringer:ellers (unntatt av støpejern):av rustfritt eller annet legert stål .................................... ..av annet jern eller stål ..................................................... ..avkobber ........................................................................... .av annet materiale ............................................................. .kontroll (tilbakeslags-) ventiler:ellers (unntatt av støpejern):av rustfritt eller annet legert stål .................................... ..av annet jern eller stål ..................................................... ..av kobber ........................................................................... .av annet materiale ............................................................ ..sikkerhets- eller avlastningsventiler:ellers (unntatt av støpejern):av rustfritt eller annet legert stål ..................................... .av annet jern eller stål ..................................................... ..av kobber ........................................................................... .av annet materiale ............................................................. .andre innretninger:ellers (unntatt av støpejern):av rustfritt eller annet legert stål .................................... ..frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifri

182St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Foreslått anvendt tollsatsVareslag fra 1.7.2002ex..8092.8093.8094.8095.8099.9090av annet jern eller stål ..... ..................................................av kobber:sanitærarmatur (servant- og tappekraner samt blandebatterierfor vann) ..............................................................ellers ....................................................................................av plast .................................................................................av annet materiale ..............................................................deler:ellers (unntatt av støpejern) ..............................................frifrifrifrifrifri87.12Tohjulssykler og andre sykler (herunder trehjuls varesykler),uten motor ................................................................... .fri87.15. 0001. 0002. 0003. 0004. 0009-----Barnevogner og deler dertil.sportsvogner/triller, komplette ....................................... .andre barnevogner, komplette ....................................... ..understell ........................................................................... .overdeler (bag) .................................................................. .deler .................................................................................... .frifrifrifrifri89.03. 1000. 9101. 9102. 9201. 9202. 9901.9902. 9903. 9904.9905. 9909-Lystbåter og andre båter for fornøyelse eller sport; robåterog kanoer.oppblåsbare ........................................................................ .andre:seilbåter, med eller uten hjelpemotor:av lengde under 7,5 meter ............................................... .av lengde 7,5 meter og over ........................................... ..motorbåter, unntatt de med utenbordsmotor:av plast, herunder glassfiberarmert ................................ .av andre materialer ........................................................... .andre:for utenbordsmotor:av plast, herunder glassfiberarmert:av lengde under 5,5 meter ............................................... .av lengde 5,5 meter og over ........................................... ..av andre materialer ........................................................... .kanoer og kajakker ........................................................... .andre (f.eks. robåter) ........................................................ .skrog ................................................................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifriex.89.07.9001.9009Annet flytende materiell (f.eks. flåter, flytetanker, kolJerdammer(senkkasser), flytebrygger, -bøyer, -merker og-staker).annet (unntatt oppblåsbare flåter):fiskegarnsbøyer, fortøyningsbøyer og liknende oppblåsbareflytelegemerellers ................................................................................... .frifri94.04.1000 -Sengebunner; sengeutstyr og liknende varer (f.eks. madrasser,tepper, dyner og puter) forsynt med fjærer, stopningeller innlegg av ethvert materiale eller framstilt avskumgummi eller skumplast, med eller uten trekk.sengebunner ...................................................................... .fri

2001-2002 St.prp. nr. 63 183Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002.2101.2109.2900.3000 -.9001.9003.9004.9005.900694.05.1000.2000.3000.4000.5000.6000.9100.9200.9900------madrasser:av skumgummi eller skumplast, med eller uten trekk:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..ellers ................................................................................... .av andre materialer ........................................................... .soveposer ........................................................................... .annet:hodeputer, dyner og tepper:med dun eller :fjær ............................................................ ..med annet fyllmateriale:med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..ellers ................................................................................... .annet (f.eks. møbelputer):med innhold av regulerte klorfluorkarboner ................ ..ellers ................................................................................... .Lamper og annet belysningsutstyr, herunder søkelys oglyskastere samt deler dertil, ikke nevnt eller innbefattetannet sted; lysskilt og liknende som har en fast montertlyskilde samt deler dertil, ikke nevnt eller innbefattetannet sted.lysekroner og annet belysningsutstyr for montering itak eller på vegger, unntatt av det slag som brukes forå belyse åpne, offentlige plasser, gater eller veier .........elektriske bord-, skrivebord-, nattbord- eller gulvlamper....................................................................................... .juletrebelysning ................................................................. .andre elektriske lamper og belysningsutstyr ................ .ikke-elektriske lamper og belysningsutstyr .................. ..lysskilt og liknende ........................................................... .deler:av glass ............................................................................... .av plast ................................................................................ .andre ................................................................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifrifriex.94.06.0010-Prefabrikerte bygninger.av plast ................................................................................ .fri95.01Leketøyskjøretøyer for barn (f.eks. trehjulssykler, sparkesykler,tråbiler); dukkevogner ............................................ .fri95.02.1000 -.9100.990095.03.1000 -Dukker som utelukkende forestiller mennesker.dukker, også med klær .................................................... .deler og tilbehør:klær og tilbehør dertil, fottøy og hodeplagg .................. .annet ................................................................................... .Annet leketøy; miniatyrmodeller og liknende modeller tilhobbybruk, også mekaniske; puslespill, alle slags.elektriske tog, herunder skinner, signalutstyr og annettilbehør dertil ..................................................................... .frifrifrifri

184St.prp. nr. 63 2001-2002Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002Foreslått anvendt tollsatsVareslag fra 1.7.2002.2000.3000.4100.4900.5000.6000.7000.8000.9000-------byggesett for miniatyrmodeller, også mekaniske, unntattde som hører under varenummer 95.03.1000 ..........andre byggesett og byggeleketøy ....................................leketøy som forestiller dyr eller ikke-menneskeligeskapninger:stoppede ..............................................................................andre ....................................................................................musikkinstrumenter og -apparater som har karakter avleketøy .................................................................................puslespill .............................................................................annet leketøy, i sett eller liknende ...................................annet leketøy og modeller med motor ............................ellers ....................................................................................frifrifrifrifrifrifrifrifri95.04.1000.2000.3000.4000.9000-----Selskapsspill, herunder spilleautomater og liknende,biljardspill, spesiaIbord for kasinospill og automatiskutstyr til bowlingbaner.elektroniske spill (videospill) av det slag som brukessammen med en fjernsynsmottaker ................................artikler og tilbehør til biljardspill .....................................andre spill som virker ved hjelp av mynter, pengesedler,sjetonger eller liknende betalingsmidler, unntattutstyr til bowlingbaner ......................................................spillkort ................................................................................ellers ....................................................................................frifrifrifrifri95.05. 1000. 9000--Pynt for høytider, karnevaIsartikIer eller andre underholdningsartikler,herunder utstyr for ttylIekunster samtmorosaker.julepynt ............................................................................... .ellers ................................................................................... .frifriex.95.06. 1101. 1102. 1103. 1104. 1108. 1200. 1901. 1909. 2100.2900Apparater og utstyr for alminnelig fysisk trening, gymnastikk,friidrett, annen sport (herunder bordtennis) ellerutendørsspill, ikke nevnt eller innbefattet annet sted idette kapittel; badebasseng og plaskebasseng.ski (til bruk på snø) og annet skiutstyr:ski:alpinski ............................................................................... .hoppski ............................................................................... .langrenn-, tur-, telemarks- og fjellski .............................. .snøbrett og monoski ......................................................... .andre (bl.a. jetski) ............................................................. .skibindinger ....................................................................... .annet:skistaver ............................................................................. .ellers ................................................................................... .vannski, surfingbrett, seilbrett og annet utstyr forvannsport:seilbrett ............................................................................... .annet ................................................................................... .frifrifrifrifrifrifrifrifrifri

2001-2002 St.prp. nr. 63 185Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002VareslagForeslått anvendt tollsatsfra 1.7.2002ex.. 3900.4000 -.7000 -.9100 --.9901. 9902.9909golfkøller og annet golfutstyr:annet (unntatt køller og baller) ....................................... .artikler og utstyr for bordtennis ...................................... .skøyter og rulleskøyter, også med påsittende støvler .. .annet (unntatt produkter spesifisert i varenumrene95.06.5100 - .6909):apparater og utstyr for alminnelig fysisk trening, gymnastikkog friidrettellers:ishockeykøller ................................................................... .materiell for bueskyting ................................................... .annet ................................................................................... .frifrifrifrifrifrifri95.07.1000 -.3000 -.9000 -Fiskestenger, fiskekroker og annet redskap for snørefiske;fiskehåver, sommerfuglhåver og liknende; lokkefugler(unntatt de som hører under posisjon 92.08 eller 97.05)og liknende jaktutstyr.fiskestenger ....................................................................... .fiskesneller ......................................................................... .ellers (unntatt fiskekroker) .............................................. .frifrifri95.08.1000 -. 9000 -Karuseller, husker, skytebaner og annet utstyr til fornøyelsesparker;ambulerende sirkus og ambulerendemenasjerier; ambulerende teatre.ambulerende sirkus og ambulerende menasjerier ....... .ellers ................................................................................... .frifri

IIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII

Offentlige etater kan bestille flere eksemplarer fra:Statens forvaltningstjenesteInformasjonsforvaltningE-post: publikasjonsbestilling@ft.dep.noTelefaks: 22 24 27 86Andre kan bestille fra:Akademika ASAvdeling for offentlige publikasjonerPostboks 8134 Dep0033 OSLOTelefon: 22 11 67 70Telefaks: 22 42 05 51Grønt nummer: 800 80 960Publikasjonen finnes på Internett:http://odin.dep.no/Trykk: AlS O.F.A. - 06/2002241 491