Revidert nasjonalbudsjettet 2003 St.meld. nr. 2 - Statsbudsjettet

6 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003underskuddet på driftsbalansen utgjør nå hele 5pst. av BNP. Dersom veksten i USA stopper opp, errisikoen stor for en svak utvikling i internasjonaløkonomi også i 2004.I euroområdet er det særlig utviklingen i Tysklandsom bidrar til å trekke veksten ned i år, menogså i flere av de andre store økonomiene i euroområdetligger det an til moderat vekst. I Japan erfortsatt den økonomiske utviklingen meget svak.Prisene faller, og arbeidsledigheten øker. Det er foreløpigfå tegn til at veksten skal ta seg markertopp.Norsk økonomi har utviklet seg svakere enn lagttil grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Det må blantannet ses i sammenheng med at internasjonal økonomiikke har tatt seg opp slik som forutsatt. Viderehar svekket konkurranseevne i næringslivet bidratttil tap av markedsandeler både hjemme ogute. Lav produksjonsvekst i fastlandsøkonomien ogmange ledige kontorbygg påvirker bygge og anleggsnæringennegativt. Det er fortsatt privat forbruksom bidrar sterkest til veksten i norsk økonomi.BNPveksten i FastlandsNorge ventes å ta segopp fra knappe 3 ⁄4 pst. i 2003 til om lag 2 pst. i 2004.Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet er anslagetfor inneværende år nedjustert med 1 prosentpoeng,hvorav redusert produksjon av elektrisitet forklarer1⁄4 prosentpoeng.For inneværende år ventes nedgang i investeringenei fastlandsbedriftene og i eksporten av tradisjonellevarer, men dette motvirkes i noen gradav en økning i investeringene i oljevirksomheten.Neste år ventes en noe sterkere utvikling for fastlandsbedriftene.Dette forutsetter imidlertid atlønnsveksten blir mer på linje med utviklingen hosvåre handelspartnere, og at konkurranseevnen bedresgjennom en reversering av den sterke kronen.Den relativt lave veksten i norsk økonomi densiste tiden har bidratt til en svekkelse av arbeidsmarkedet.Sysselsettingen falt med om lag 15 000personer gjennom fjoråret. Den registrerte arbeidsledighetenhar økt sterkere enn ventet, og utviklingeni antall ledige stillinger har vært svak. Arbeidsledighetener anslått å øke gjennom inneværendeår, for så å stabiliseres i 2004. På årsbasis anslås arbeidsledigheten(AKU) nå å øke fra 3,9 pst. i fjor til4,4 pst. i år og 4,6 pst. neste år.I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det lagt til grunnen årslønnsvekst på 5 pst. for 2003. På bakgrunn avresultatene av lønnsoppgjørene som er gjennomførtanslås årslønnsveksten nå til om lag 4 1 ⁄2 pst.Lønnsoverhenget inn i 2004 ligger an til å bli klartlavere enn inn i 2003. Nedjusteringen av lønnsvekstenmå ses i sammenheng med den svakere økonomiskeutviklingen og med de initiativene Regjeringenhar tatt for å styrke det inntektspolitiskesamarbeidet. Lønnskostnadsveksten har vært høyerei Norge enn hos våre handelspartnere siden1997. Ser en 6årsperioden 1997–2002 under ett,har timelønnskostnadene økt med i overkant av 13prosentpoeng mer i norsk industri enn hos vårehandelspartnere.Det anslås nå en vekst i konsumprisene på 2 3 ⁄4pst. i 2003. Det er særlig elektrisitetsprisene somtrekker veksten opp. Justert for avgiftsendringer ogutenom energivarer (KPIJAE) anslås prisstigningentil 1 3 ⁄4 pst. i år. Den lave veksten i KPIJAE måses i sammenheng med sterk krone og lav prisvekstpå importerte varer.Blant annet som følge av streik i Venezuela ogIrakkonflikten, var oljeprisen høy i siste del av fjoråretog fram til begynnelsen av mars i år. Oljeprisenlå godt over 30 USD pr. fat fram til noen dager førkrigsutbruddet i Irak. Deretter falt oljeprisen markert,og har den siste tiden ligget mellom 23 USDog 25 USD pr. fat, eller 165 og 180 kroner. Gjennomsnittligoljepris (Brent Blend) hittil i år er 29,6USD pr. fat, eller 209 kroner. Det legges nå tilgrunn en gjennomsnittlig oljepris på 190 kroner pr.fat i 2003.Usikkerheten knyttet til den videre utviklingen inorsk økonomi gjelder særlig situasjonen for konkurranseutsattsektor. Det høye kostnadsnivået,sterk krone og lave priser på norske eksportprodukterhar bidratt til betydelig lavere lønnsomhet ide konkurranseutsatte næringene. Svekket konkurranseevneventes å føre til tap av markedsandelerbåde på eksport og hjemmemarkedet, spesielt iinneværende år. Kombinert med beskjeden vekst iinternasjonal økonomi ventes dette å gi en svakproduksjonsutvikling for norsk industri og andrekonkurranseutsatte næringer. Investeringene i fastlandsbedrifteneanslås å falle med 6 pst. i 2003,mens det neste år ventes en beskjeden oppgang.Høy kostnadsvekst og en sterk krone har gjortnorsk konkurranseutsatt næringsliv svært sårbart.I denne situasjonen bør stimulanser i den økonomiskepolitikken komme i form av lettelser i pengepolitikken.Budsjettpolitikken må legge til rette forlavere rente, slik at den sterke kronekursen kan reverseres.Dette er viktig for å unngå vedvarendehøy arbeidsledighet og for å trygge arbeidsplassenei konkurranseutsatt sektor. Norge har fortsatt etrentenivå som er klart høyere enn nivået i andreland, og kronekursen er sterkere enn det som erforenlig med en balansert utvikling i økonomien.Norges Bank har siden desember i fjor satt nedrenten i fire omganger med 1 ⁄2 prosentpoeng hvergang. De korte pengemarkedsrentene var pr. 12.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 20037mai kommet ned i 5 pst. Norges Bank har varslet atrenten vil kunne bli satt ytterligere ned. I markedeter det priset inn forventninger om at rentene vil fallemed om lag 3 ⁄4 prosentpoeng gjennom resten av2003.Norske kroner styrket seg markert gjennom2001 og 2002. Målt ved industriens effektive kronekurs(konkurransekursindeksen) styrket kronenseg med knapt 14 1 ⁄2 pst. i denne perioden. Kronenhar siden årsskiftet svekket seg igjen med i overkantav 5 pst. Utviklingen i kronekursen må ses isammenheng med at rentene har ligget vesentlighøyere i Norge enn i andre land. Internasjonal økonomihar vært preget av lav vekst og økende arbeidsledighet.Denne utviklingen er møtt med lettelseri pengepolitikken, og internasjonale renter erderfor på et historisk sett svært lavt nivå. Norge harlenge vært i en annen konjunkturfase enn de flesteandre industrilandene. Hos oss har kapasitetsutnyttingenvært høy, arbeidsledigheten lav og lønnsvekstenhøy. Norges Bank har derfor holdt norske renterpå et høyt nivå. Høy oljepris gir store overskuddi statsbudsjettet og utenriksøkonomien, og dettekan ha gjort det attraktivt å plassere i norske kroner.Usikkerheten i aksjemarkedet kan også ha førttil et ønske om å omplassere porteføljer. Med relativthøy rente kan plassering i norske kroner i enslik situasjon ha framstått som attraktivt. Slike porteføljeskiftkan ha bidratt til å styrke kronen. Utviklingenvil kunne reverseres ved et oppsving i aksjemarkedeteller dersom forskjellen mellom norskeog internasjonale renter reduseres.Gjennom 2002 og så langt i år har konjunkturutviklingeni Norge kommet mer i fase med utviklingeninternasjonalt. Renteforskjellen i forhold tileuro er redusert fra vel 4 prosentpoeng i begynnelsenav desember til 2,5 prosentpoeng den 12. mai iår. I markedet ventes en ytterligere svekkelse avkronen framover.De økonomiske utsiktene er nærmere omtalt ikapittel 2 i denne meldingen.Utfordringer for den økonomiske politikkenEt flertall i Stortinget sluttet seg våren 2001 til følgenderetningslinjer for budsjettpolitikken:– Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien,om lag i takt med utviklingen i forventetrealavkastning av Petroleumsfondet.– Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien,for å sikre god kapasitetsutnyttelse oglav arbeidsledighet.Handlingsregelen sikter mot en langsiktig forsvarliginnfasing av oljeinntektene i norsk økonomi. Oljeog gass er ikkefornybare ressurser. Statens inntekterfra petroleumsvirksomheten har dermed sittmotstykke i en reduksjon i statens petroleumsformue,og kan ikke betraktes som inntekter i vanligforstand. Ved å overføre netto kontantstrømmen tilStatens petroleumsfond, og bare bruke realavkastningenav fondet, unngår en å tære på formuen.Det er få eksempler på land som har klart åhåndtere en så stor naturressursrikdom på en måtesom gjør at den er blitt til varig glede. Manglendeevne til å holde igjen i offentlige budsjetter og for litenoppmerksomhet mot verdiskaping er åpenbarefallgruver.Med høye inntekter fra olje og gassvirksomhetenanslås Petroleumsfondet å vokse i årene framover.Etter hvert vil imidlertid petroleumsinntekteneavta, samtidig som utgiftene til pensjoner, helseog omsorg vil vokse kraftig. Det er derfor viktig åholde fast ved de retningslinjene som er etablert forbruken av oljeinntektene og for forvaltningen av Petroleumsfondet.I avsnitt 3.1.6 i denne meldingenpekes det på at det fram mot 2050 vil være nødvendigmed betydelige innstramminger for å møte veksteni utgiftene til pensjoner og omsorg for eldre.Dette må vurderes på grunnlag av Pensjonskommisjonensinnstilling. Men også på andre områderkan det være nødvendig å sette i verk tiltak som begrenserveksten i statens utgifter. Nye befolkningsframskrivningerfra Statistisk sentralbyrå, som indikererat levealderen øker sterkere enn tidligere anslått,forsterker de langsiktige budsjettutfordringene.Hensynet til en balansert utvikling i økonomien,der konkurranseutsatt sektor opprettholdes i et tilstrekkeligomfang, tilsier også at en sikter mot engradvis og opprettholdbar innfasing av oljeinntektene.Holden IIutvalget, som avga sin rapport rett førpåske, advarer mot en systematisk sterkere økningi bruken av oljeinntekter enn det som følger avhandlingsregelen, pga. de alvorlige konsekvensenedette kan få for industrien og annen konkurranseutsattvirksomhet.Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrkergrunnlaget for et vekstkraftig næringsliv ogøker effektiviteten i offentlig virksomhet. En reduksjoni skatte og avgiftsnivået kan bidra til å øke arbeidstilbudet,styrke kapitaltilførselen og bedre utnyttelsenav våre samlede ressurser. I tillegg er detviktig å prioritere tiltak for å forbedre infrastrukturen,styrke kunnskapsgrunnlaget og fremme teknologiutvikling.Moderniseringsarbeidet i offentligforvaltning må ha som siktemål at produktivitetenøker, kvaliteten og brukervennligheten bedres ogressursene kanaliseres til de områdene der behoveneer størst.

12 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003gets innstilling av 9. april, understøtter Regjeringenspolitikk for å styrke konkurranseevnen ogmotvirke den økte ledigheten. Holdenutvalget uttalerfølgende om utfordringene for konkurranseutsattsektor:«Problemene konkurranseutsatt sektor nå oppleverhar først og fremst sammenheng medlønnsdannelsen og effekten av pengepolitikkenpå kronekursen. Det er her en må søke løsningene.Utvalget vil ikke anbefale tiltak som støtterenkeltbransjer og enkeltvirksomheter. Medlavere lønnsvekst kan pengepolitikken slakkesopp. Da faller renten og kronen vil kunne svekkes.»Holden IIutvalget peker på at lønnsdannelsenmå realisere en nominell lønnsvekst mer på linjemed handelspartnerne og i tråd med inflasjonsmålet.I tillegg til å vurdere utviklingen i konkurranseevnenmå partene ta hensyn til reaksjonsmønstereti pengepolitikken. Lønnsvekst som er høyere ennhva som er i samsvar med inflasjonsmålet, kan ledetil renteøkning, noe som vanligvis vil medføre enstyrking av kronekursen. Svekket konkurranseevnevil gi høyere ledighet, som over tid vil få lønnsvekstenned. Utvalget understreker at spørsmåletikke blir om ledigheten kommer ned på et nivå somer i samsvar med inflasjonsmålet, men hvilket ledighetsnivåsom er forenlig med lav og stabil inflasjon.Lønnsdannelsen må bidra til at dette ledighetsnivåetblir lavest mulig.Utvalget peker på at konsekvensene av høylønnsvekst, som leder til innstramming i pengepolitikken,vil merkes sterkest i konkurranseutsatt sektor.Det er således i denne sektoren at incentivenetil lønnsmoderasjon vil være sterkest. Konkurranseutsattsektor bør også framover være normgivendei lønnsoppgjørene.I erklæringen fra Kontaktutvalget av 22. januarforpliktet partene i arbeidslivet seg til å få lønnsveksteni Norge mer på linje med utviklingen hos vårehandelspartnere. Det var også enighet om at densamlede lønnsveksten i de delene av næringslivetsom er utsatt for konkurranse fra utlandet, skullevære normgivende for rammene i de øvrige oppgjørene.Lønnsoppgjørene for 2003 synes så langt åvære i tråd med Kontaktutvalgets erklæring. I offentligsektor gis det ikke lønnstillegg i 2003oppgjøret.Det er imidlertid tatt inn en bestemmelse itariffavtalene om at dersom lønnsveksten blir lavereenn gjennomsnittet for industriarbeidere og industrifunksjonærer,kan det kreves nye forhandlingeri januar/februar 2004.I denne meldingen er den gjennomsnittligelønnsveksten for alle grupper fra 2002 til 2003 anslåtttil 4 1 ⁄2 pst., mens tilsvarende anslag i Nasjonalbudsjettetvar 5 pst.Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at ledigeraskt kommer tilbake i arbeid og ikke støtes ut avarbeidsmarkedet. Den skal stimulere ledige til aktivjobbsøking og overgang til ordinært arbeid. Foren del ledige vil det være behov for informasjon,rådgivning og oppfølging fra Aetat etter en periodemed jobbsøking på egen hånd. I forbindelse medbehandlingen av St.prp. nr. 44 (2002–2003) vedtokStortinget å øke de ordinære arbeidsmarkedstiltakenemed 3 500 plasser samt å øke bemanningen iAetat med 200 årsverk. Regjeringen vil fortløpendevurdere situasjonen på arbeidsmarkedet og behovetfor arbeidsmarkedstiltak.Samtidig som den økonomiske politikken påkort sikt er rettet inn mot å motvirke økningen i arbeidsledigheten,er det avgjørende at innsatsen forå sikre et høyt arbeidstilbud fortsetter. Det er begrensetpotensial for videre vekst i arbeidsstyrken.Høy avgang til ulike trygdeordninger vil kunne gjøredet vanskelig å dekke det økende behovet for arbeidskrafti offentlig og privat tjenesteyting i åreneframover, uten betydelige avskallinger i konkurranseutsattenæringer. Det er i Norge i dag flere personerpå uføretrygd enn det er sysselsatte i industrien.Gjennom det siste tiåret har økende sykefraværogså bidratt til å redusere det effektive arbeidstilbudet.Intensjonsavtalen for et inkluderende arbeidslivsikter mot å snu denne utviklingen, ved å reduseresykefraværet med 20 pst. i forhold til nivået i 2.kvartal 2001 innen utgangen av 2005. Siden intensjonsavtalenble inngått har fraværet økt med knapt10 pst. Dersom målsettingen i intensjonsavtalenskal kunne oppfylles, må derfor sykefraværet reduseresmed nesten 30 pst. de neste to årene. Intensjonsavtalenskal evalueres etter 2. kvartal 2003.En høy avgang fra arbeidslivet til ulike trygdeordningervil begrense mulighetene for viderevekst i norsk økonomi, og svekke grunnlaget forvelferdsordningene. Regjeringen er opptatt av åmotvirke en utvikling der det effektive arbeidstilbudetreduseres. Skattesystemet bør stimulere til arbeidsinnsats.I tillegg bør også pensjons og trygdeordningeneinneholde incentiver som stimulerer tilå stå i arbeid. En høy arbeidsstyrke og en effektivbruk av arbeidskraftressursene er avgjørende forfortsatt god utvikling i norsk økonomi.Sysselsettings og inntektspolitikken, herunderhovedpunktene i Holden IIutvalgets innstilling, ernærmere omtalt i avsnitt 3.7.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 2003132 De økonomiske utsiktene2.1 Norsk økonomi deler både hjemme og ute. Lav produksjonsvekst ifastlandsøkonomien og mange ledige kontorbyggNorsk økonomi har utviklet seg svakere enn lagt til har også påvirket bygge og anleggsnæringen negrunni Nasjonalbudsjettet 2003. Det må blant an gativt. Det er fortsatt privat forbruk som bidrar sternetses i sammenheng med at internasjonal økono kest til veksten i norsk økonomi. I tillegg anslås olmiikke har tatt seg opp slik som forutsatt.jeinvesteringene å øke fra 2002 til 2003. BNPvekVidere har svekket kostnadsmessig konkurran sten i FastlandsNorge anslås nå til 0,7 pst. i 2003seevne i næringslivet bidratt til tap av markedsan og 1,9 pst. i 2004. For inneværende år er dette enTabell 2.1 Hovedtall for norsk økonomi. Prosentvis volumendring fra året før 1 )Mrd. kroner2002 2002 2003 2004Faste priser:Privat konsum ................................................................ 683,5 3,3 2,9 2,8Offentlig konsum 2 ) ........................................................ 336,6 4,5 0,3 0,8Bruttoinvesteringer i fast kapital i alt ......................... 258,5 3,3 1,1 1,0Oljevirksomhet .......................................................... 59,0 7,0 13,3 1,0Utenriks sjøfart .......................................................... 6,5 38,5 20,9 1,6Bedrifter i FastlandsNorge ..................................... 98,8 6,0 6,0 1,3– Herav: Industri og bergverk ................................ 22,2 8,1 18,5 17,2Boliger ........................................................................ 52,0 3,9 1,1 0,7Offentlig forvaltning .................................................. 42,3 0,1 0,1 0,2Samlet innenlandsk etterspørsel 3 ) .............................. 1 305,5 2,1 1,8 1,9Eksport ........................................................................... 640,7 0,5 0,0 2,8– Herav: Råolje og naturgass ...................................... 275,0 0,2 0,5 1,6Tradisjonelle varer .................................................... 199,8 1,3 2,2 4,1Import ............................................................................. 415,1 1,7 1,3 2,8– Herav: Tradisjonelle varer ........................................ 272,0 4,7 1,9 3,1Bruttonasjonalprodukt .................................................. 1 531,2 1,0 1,1 2,0– Herav: FastlandsNorge ............................................ 1 205,9 1,3 0,7 1,9Memo:Sysselsatte personer ..................................................... . . 0,3 0,6 0,0Konsumprisindeksen (KPI) ......................................... 1,3 2 3 ⁄4 1 1 ⁄2Konsumprisindeksen, justert for avgifter og energipriser (KPIJAE) ......................................................... . . 2,3 1 3 ⁄4 2 1 ⁄4Årslønn ........................................................................... 5,7 4 1 ⁄2 4 1 ⁄4Driftsbalanse ovenfor utlandet (mrd. kr) ................... . . 211,2 203,7 190,1Husholdingenes sparerate, pst. av disponibelinntekt ............................................................................. . . 7,4 6,8 6,6Arbeidsledighetsprosent (AKU) .................................. . . 3,9 4,4 4,61) Beregnet i faste 2000priser.2) Vekst i offentlig konsum i 2002 er basert på anslag i Økonomisk Utsyn over året 2002 fra Statistisk sentralbyrå. I ettertid har Statistisksentralbyrå publisert reviderte tall for offentlige finanser, der offentlig konsum er redusert med drøyt 4 mrd. kroner i løpendekroner. Reviderte fastpristall fra nasjonalregnskapet vil imidlertid først bli publisert i juni 2003.3) Inklusive lagerendring.Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

14 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003nedjustering av veksten på vel 1 prosentpoeng sidenNasjonalbudsjettet 2003, hvorav redusert produksjonav elektrisitet forklarer 0,3 prosentpoeng.Svakere utvikling i fastlandsøkonomien har ogsåført til redusert etterspørsel etter arbeidskraft ogøkende arbeidsledighet.Det er betydelig usikkerhet knyttet til den videreutviklingen i norsk økonomi. Det er i denne meldingenlagt til grunn at utviklingen internasjonaltbedrer seg gjennom siste del av inneværende år.Oppsvinget internasjonalt har imidlertid alleredeblitt skjøvet ut i tid. Den markerte svekkelsen avden kostnadsmessige konkurranseevnen for norsknæringsliv vil i tillegg kunne dempe aktiviteten.Dersom valutakursen holder seg sterk, vil utviklingeni fastlandsøkonomien kunne bli svakere ennlagt til grunn i dette materialet.Økende arbeidsledighet og usikkerhet om denøkonomiske utviklingen kan bidra til lavere etterspørselsvekstfra husholdningssektoren. Den løpendestatistikken har vist en svak utvikling i varekonsumetde siste månedene. På den andre sidenvil lavere rente kunne stimulere etterspørselenframover både fra bedriftene og fra husholdningene.Usikkerheten knyttet til de økonomiske utsikteneframover kan også belyses ved å sammenlikneanslag fra ulike institusjoner, jf. tabell 2.2. Finansdepartementetsanslag for vekst i fastlandsøkonomienog arbeidsledighet ligger nær gjennomsnittetfor de andre anslagsgiverne. For konsumpris ogårslønnsvekst ligger imidlertid Finansdepartementetsanslag noe lavere enn gjennomsnittet.Vekstanslagene for internasjonal økonomi ernedjustert siden Nasjonalbudsjettet 2003. Selv omIrak krigen ble kortvarig og trolig hadde beskjedeninnvirkning på verdensøkonomien, er det fortsattbetydelig usikkerhet knyttet til når veksten i internasjonaløkonomi vil ta seg opp. Konsensus syneså være at det vil finne sted et oppsving fra andrehalvår i år. Det vil i så fall innebære en utsettelse avoppgangen på ett år sammenliknet med tilsvarendeanslag gjort på denne tiden i fjor. Den relativt svakeveksten gjør at både lønns og prisveksten internasjonaltventes å forbli relativt lav. Arbeidsledigheteni OECDområdet ventes å øke noe gjennom inneværendeår, for så å gå noe ned gjennom 2004.Utviklingen i internasjonal økonomi er nærmereomtalt i avsnitt 2.4.7654321BNP-vekst og ledighetBNP-vekstFastlands-NorgeA KU-ledighet001990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004Figur 2.1 BNP-vekst og AKU-ledighet. ProsentKilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.7654321Tabell 2.2 Anslag for den økonomiske utviklingen i 2003. Prosentvis endring fra året førDatoBNP FastlandsNorgeKPI ÅrslønnArbeidsledighetsprosentDnB ................................................... Mai 0,9 2,8 4,8 4,5FNH ................................................... Mai 1,3 3,1 4,8 4,5Gjensidige Nor ................................. Mar 0,5 3,0 4,7 4,6Handelsbanken ................................. Mai 0,6 3,2 4,8 4,5LO ...................................................... Mai 3⁄4 3 . . 4 1 ⁄2Nordea ............................................... Mai 1,0 3,0 4,8 4,6Norges Bank ..................................... Feb 1 1 ⁄4 3 1 ⁄4 5 4 1 ⁄2NHO .................................................. Apr 0,0 3,2 . . 4,5OECD ................................................ Apr 1,1 3,2 . . 4,5SEB .................................................... Mai 0,4 3,0 4,8 4,7SSB .................................................... Mar 0,7 3,2 4,6 4,3Gjennomsnitt ....................................Finansdepartementet .......................Kilde: Som angitt i tabellen.Mai0,80,73,12 3 ⁄44,84 1 ⁄24,54,4

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200315BNP-vekstanslag for 2003,gitt på ulike tidspunkter4 4115110KronekursenKonkurransekursindeksen(venstre akse)103 USA31059Euroområdet2 210095NOK pr. euro(høyre akse)81 1Japan9070Jan Apr Jul0Okt Jan Apr851998 1999 2000 2001 2002 2003620022003Figur 2.2 BNP-anslag for 2003, gitt på uliketidspunkter. Prosentvis endring fra året førKilde: Consensus Forecast.Figur 2.3 Utvikling i kronekursenKilde: EcoWin.Mot slutten av fjoråret stoppet veksten i norskøkonomi opp. Det sesongjusterte nivået på BNP forFastlandsNorge var uendret fra 3. til 4. kvartal ifjor. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at BNPfor FastlandsNorge kun økte med 1,3 pst. fra 2001til 2002. Privat konsum bidro positivt til veksten i 4.kvartal, mens investeringene i fastlandsøkonomienfalt. Den siste korttidsstatistikken tyder på beskjedenvekst også i 1. kvartal i år. Varekonsumet avtoknoe, etter sterk oppgang i fjor høst. Eksportverdienav tradisjonelle varer falt med over 4 pst. i mars, ogdet ligger an til et negativt vekstbidrag fra nettoeksportenogså i 1. kvartal i år. Igangsettingen av byggviser også en relativt svak utvikling.Den lave veksten i norsk økonomi den siste tidenhar bidratt til en ytterligere svekkelse i arbeidsmarkedet.Sysselsettingen falt med om lag 15 000personer fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002, og arbeidskraftundersøkelsen(AKU) tyder på en ytterligerenedgang i 1. kvartal i år. Arbeidsledighetenhar økt sterkere enn tidligere anslått, og utviklingeni antallet ledige stillinger har vært svak. AKUledighetenanslås nå å øke fra 3,9 pst. i 2002 til 4,4pst. i 2003 og til 4,6 pst. i 2004. Utviklingen i arbeidsmarkedetomtales nærmere i avsnitt 2.2.Norges Bank har siden desember i fjor satt nedfoliorenten i fire omganger med 1 ⁄2 prosentpoenghver gang. Norges Bank sier samtidig at det meduendret rente er mer sannsynlig at inflasjonen på toårs sikt blir lavere enn 2 1 ⁄2 pst. enn at den blir høyere.De korte pengemarkedsrentene var pr. 12. mai5 pst., som er 2 1 ⁄2 prosentpoeng høyere enn i euroområdetog 3 3 ⁄4 prosentpoeng høyere enn i USA. Idenne meldingen har en lagt til grunn at pengemarkedsrenteneutvikler seg i samsvar med de implisitteterminrentene, beregnet på grunnlag av avkastningskurveni penge og obligasjonsmarkedene.Dette innebærer nå at pengemarkedsrentene vil fallemed om lag 3 ⁄4 prosentpoeng innen utgangen av2003. Det vises til nærmere omtale i boks 2.1Industriens effektive kronekurs har svekket segmed i overkant av 5 pst. siden årsskiftet etter å hastyrket seg med 3,8 pst. i 2001 og ytterligere 10,7pst. i 2002. I denne meldingen er det lagt til grunnat kronekursen vil utvikle seg i tråd med terminvalutakursene,slik disse framsto ved utgangen avmars. Terminvalutakursene indikerte da en svekkelseav kronekursen på i gjennomsnitt rundt 4 pst.i 2003 i forhold til 2002 og ytterligere om lag 2 pst. i2004, for å være tilbake på om lag samme nivå somved inngangen til 2001 i 2007.Lønnsveksten i 2003 ligger an til å avta markert iforhold til fjoråret, til tross for store overheng. Forutfor årets lønnsoppgjør ble partene i arbeidslivetenige om at det kun skulle gis moderate tillegg iårets lønnsoppgjør. På bakgrunn av resultatene avlønnsoppgjørene som er gjennomført anslås årslønnsvekstenfra 2002 til 2003 for alle grupper nå tilom lag 4 1 ⁄2 pst., ned fra 5,7 pst. i 2002. For 2004 erdet lagt til grunn en lønnsvekst på 4 1 ⁄4 pst. De særskiltetilleggene som ble gitt til lærerne i fjor, bidrartil å trekke opp årslønnen med 0,1 prosentpoeng i

16 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Boks 2.1 RenteframskrivingerDe implisitte renteforventningene har falt sidenårsskiftet. I denne meldingen er det beregningsteknisklagt til grunn at de korte renteneutvikler seg i samsvar med de implisitte terminrenteneberegnet på grunnlag av avkastningskurveni penge og obligasjonsmarkedenepr. 22. april. Figur 2.3 viser også terminrentenepr. 12. mai, som ligger lavere enn terminrentenepr. 22. april. Disse viser et forløp hvortremåneders pengemarkedsrente vil falle medom lag 3 ⁄4 prosentpoeng gjennom resten av inneværendeår, for deretter gradvis å stige frammot slutten av 2004. Skiftet nedover i terminrentekurvenreflekterer forventninger om ensvakere økonomisk utvikling i Norge og internasjonaltframover.108642Teknisk framskriving av tremånederspengemarkedsrenter2. september200212. mai200322. april20031086421) Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.Kilde: Norges Bank og Finansdepartementet.mellom LONHO og YS NHO ble det enighet om åikke gi generelle tillegg. Det ble imidlertid gitt lavlønnstilleggtil arbeiderne i avtaleområder der dengjennomsnittlige årslønnen er under 95 pst. avgjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I oppgjøretmellom LOHSH ble det avtalt lavlønnstillegg i varehandelensom innebærer et noe lavere gjennomsnittligtillegg enn det som ble gitt i NHO området.I både det statlige tariffområdet og i kommunesektorenble det enighet om å ikke gi sentrale tillegg iår, og det ble heller ikke gjort avsetninger til sentralejusteringer eller lokale forhandlinger. I bådestat og kommuneoppgjøret ble det avtalt en etterreguleringsordningsom innebærer at forhandlingenekan tas opp igjen i januar/februar 2004 dersomårslønnsveksten for industriarbeidere og funksjonæreri industrien sett under ett overstigerlønnsveksten i det statlige/kommunale tariffområdetmed mer enn 0,1 prosentpoeng.Prisveksten, målt ved konsumprisindeksen, tiltokkraftig mot slutten av fjoråret og inn i 2003. I 1.kvartal i år var tolvmånedersveksten 4,5 pst., oppfra en gjennomsnittlig vekst på 2,2 pst. i 4. kvartal ifjor. Prisstigningen har de siste månedene avtattmarkert, og tolvmånedersveksten var i april 2,9 pst.De store svingningene i prisveksten skyldes i hovedsakutviklingen i elektrisitetsprisene. Elektrisitetsprisenanslås å øke med vel 30 pst. fra 2002 til2003. Den gjennomsnittlige konsumprisveksten for2003 anslås nå til om lag 2 3 ⁄4 pst., mens anslaget iNasjonalbudsjettet 2003 var 2 1 ⁄4 pst. Justert for avgiftsendringerog utenom energivarer har prisvek01999 2002 2005 2007Figur 2.4 Teknisk framskriving av norske tremånederspengemarkedsrenter. Faktisk utviklingog implisitt terminrente. ProsentKilde: Norges Bank og Bloomberg.Tabell 2.3 Teknisk framskriving av norsketremåneders pengemarkedsrenter 1 ). Prosent2003 2004 2005 2006 20075,1 5,0 5,5 5,6 5,7år. Anslaget for den samlede lønnsveksten er 1 ⁄2 prosentpoenglavere enn til Nasjonalbudsjettet 2003,og innebærer at overhenget inn i 2004 blir vesentliglavere enn det det var inn i 2003. I lønnsoppgjørene0Årslønnsvekst7 76Lønnsvekst5 54 43 Tarifftillegg32 21 Glidning 10 01990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004Figur 2.5 Årslønnsvekst for alle grupper.Prosentvis endring fra året førKilde: Det tekniske beregningsutvalget for intektsoppgjøreneog Finandepartementet.6

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200317sten avtatt siden i fjor sommer, og var i april i år 1,6pst. Det er særlig prisene på importerte konsumvarersom har bidratt til nedgangen i den underliggendeprisveksten de siste månedene. Dette må sesi sammenheng med styrkingen av kronekursengjennom 2001 og 2002.Justert for avgiftsendringer og energipriser anslåsprisveksten til 1 3 ⁄4 pst. mot et anslag på 2 1 ⁄4 pst. iNasjonalbudsjettet 2003. I framskrivingene er detlagt til grunn at svekkelsen av kronekursen etterhvert vil bidra til å trekke prisveksten opp. Det leggestil grunn at en nedgang i den gjennomsnittligeprisen på barnehager til 2500 kroner fra 1. august2003, vil kunne redusere konsumprisindeksen medi underkant av 1 ⁄2 prosentpoeng. På årsbasis innebærerdet en negativ effekt på veksten i konsumprisindeksenpå 0,2 prosentpoeng i både 2003 og 2004.Etter sterk vekst gjennom høsten i fjor tyder utviklingeni varekonsumet på en mer dempet vekst idet private forbruket så langt i år. Både svekket kjøpekraftsom følge av høye strømpriser og svekkelseni arbeidsmarkedet har trolig bidratt til dette.Ifølge den siste forventningsindikatoren er husholdningenenå mindre optimistiske med hensyn tilden videre økonomiske utviklingen enn på lenge.Framover må en regne med at rentenedsettelsenedet siste halve året vil kunne bidra til å stimulereforbruket, mens en fortsatt økning i ledigheten ogmer moderat inntektsvekst vil kunne trekke i motsattretning. Alt i alt anslås det private konsumet åøke med knapt 3 pst. i år og 2 3 ⁄4 pst. neste år. Anslagetfor i år er nedjustert med 1 ⁄2 prosentpoeng sammenliknetmed Nasjonalbudsjettet 2003. Anslageneinnebærer at husholdningenes sparerate avtar noebåde i år og neste år.Igangsettingen av nye boliger var i tremånedersperiodenfram til februar i år noe svakere enn gjennomsnittetfor fjoråret. En viss nedgang i boligpriseneså langt i år og et svakere arbeidsmarked vilkunne bidra til å begrense boligbyggingen framover,mens lavere renter vil kunne trekke i motsattretning. Boligentreprenørene melder om nedgang iantall solgte nye boliger og en svak utvikling i ordrereservene.Alt i alt anslås nå igangsettingen avboliger å avta fra 23 000 boliger i fjor til 22 000 boligeri år og 21 000 boliger neste år.Samlet sett økte offentlig etterspørsel med 3,9pst. i fjor ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall fraStatistisk sentralbyrå. Offentlig konsum økte med4,5 pst. ifølge disse foreløpige tallene, mens bruttorealinvesteringer vokste med 0,1 pst. Den sterkekonsumveksten har ikke noen motpost i form avøkt offentlig sysselsetting eller vekst i offentligekjøp av varer og tjenester, men skyldes i hovedsaket uvanlig høyt anslått kapitalslit. Sysselsettingen ioffentlig sektor falt med nesten 2000 personer gjennomfjoråret ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall.For 2003 tilsier det økonomiske opplegget idenne meldingen en vekst i offentlig konsum ogbruttoinvesteringer på henholdsvis 0,3 og 0,1 pst.KonsumprisvekstenPrivat konsum778865KPIKPI-JAE656643434422221101999 2000 2001 2002 2003Figur 2.6 Konsumprisveksten totalt (KPI) ogjustert for endringer i avgifter og utenomenergivarer (KPI-JAE). Tolvmånedersvekst.ProsentKilde: Statistisk sentralbyrå.0001990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004Figur 2.7 Privat konsum. Prosentvis endring fraåret førKilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

18 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Offentlig etterspørsel i alt anslås dermed å øke med0,1 pst. i år. Anslaget for konsumveksten er i underkantav anslaget i Nasjonalbudsjettet 2003, mens investeringsvekstener anslått marginalt høyere.Den svake utviklingen i industriproduksjonen siden1998 fortsatte i fjor. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstallfalt produksjonen med 1,2 pst. i 2002.Utviklingen gjennom andre halvår i fjor var spesieltsvak, og må ses i sammenheng både med den kraftigsvekkede kostnadsmessige konkurranseevnenog svak vekst i markedene for norske eksportører.Ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall var detimidlertid positiv vekst i verkstedsindustrien og ibygging av skip og oljeplattformer i fjor. Ifølge produksjonsindeksenfalt industriproduksjonen viderei 1. kvartal i år, og så langt i år er industriproduksjonen4 pst. lavere enn på samme tid i fjor. Den svakeutviklingen i industriproduksjonen underbygges avdet siste konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå.Industrilederne melder der om lav kapasitetsutnyttingog fallende produksjon.Eksporten av tradisjonelle varer utviklet segsvakt gjennom fjoråret, og eksportvolumet lå i 4.kvartal 4,2 pst. lavere enn gjennomsnittet for året.Den svake utviklingen kan i noen grad knyttes til atenkelte bedrifter innenfor kraftkrevende industrivalgte å redusere produksjonen som følge av høyestrømpriser. Eksportverdien av tradisjonelle varerfalt kraftig fra 2001 til 2002, etter en nedgang i eksportprisenepå nesten 9 pst. Fallet i eksportprisenekan dels knyttes til styrkingen av kronekursengjennom 2002, men skyldes også reduserte priserpå metaller på verdensmarkedet. I tillegg har svakvekst bidratt til å øke konkurransen på mange eksportmarkeder.Ifølge handelsstatistikken falt eksportverdienytterligere gjennom 1. kvartal i år, tiltross for at kronen har svekket seg noe de siste månedene.Økt kapasitet i produksjonen av aluminium ogøkte råvarepriser som følge av sterkere vekst internasjonaltvil kunne bidra positivt til eksportvekstenframover. Dersom kronen svekker seg ytterligereog lønnsveksten kommer ned, vil eksportvekstenetter hvert kunne ta seg opp på bredere basis.Importen av tradisjonelle varer økte i volum mednesten 5 pst. fra 2001 til 2002. Økte importandelerde siste årene må bl.a. ses i sammenheng med at industrieni større grad velger å sette ut deler av produksjonentil lavkostland, og dermed øke brukenav importerte innsatsvarer. I noen grad er dette enkonsekvens av en tiltakende internasjonal arbeidsdeling,men den sterke kronekursen bidrar til å forsterkedisse effektene.Investeringene i industri og bergverk økte medom lag 8 pst. i 2002, etter en økning på nesten 14pst. i 2001. Investeringer innen metallindustrien ogkjemiske råvarer bidro i betydelig grad til oppgangeni industriinvesteringene i fjor. Både Hydro aluminiumSunndal og Elkem aluminium Mosjøen harforetatt betydelige investeringer i nye anlegg desiste årene, og disse investeringene er ventet å fallekraftig de neste par årene. Industriinvesteringeneer vanligvis svært konjunkturfølsomme, og svekketlønnsomhet ventes å bidra til lavere industriinvesteringeri år og neste år. Dette kommer også til uttrykki Statistisk sentralbyrås siste investeringstelling.Investeringene i petroleumsvirksomheten anslås åta seg markert opp i år, etter å ha falt med nesten 40pst. fra toppnivået i 1998 fram til 2002. For perioden2005–2007 anslås det en kraftig nedgang i disse investeringene.Erfaringsmessig har imidlertid anslagfor oljeinvesteringene såpass langt fram i tidvært svært usikre. En nærmere gjennomgang avpetroleumsvirksomheten er gitt i avsnitt 2.3 i dennemeldingen.Norsk offshorerettet verkstedsindustri har taptkostnadsmessig konkurranseevne gjennom flere årblant annet som følge av sterk lønnsvekst, høy renteog sterk kronekurs. I tillegg har den internasjonalkonkurransen om utbyggingsoppdrag i olje oggassvirksomheten økt. Den ventede nedgangen iinvesteringsaktiviteten i oljesektoren framover innebærerderfor betydelige utfordringer for norskoffshorerettet verkstedsindustri. Det kan derfor blinødvendig for bedriftene i offshorenæringen å orientereseg mot områder hvor de har særlig kompetanse,spesielt innenfor prosjektledelse og gjennomføringav store, komplekse prosjekter. I St. prp.nr. 65 (2002–2003) er det gitt en bred omtale av situasjoneni norsk offshorerettet verkstedsindustri.Oljeprisen har hittil i år i gjennomsnitt vært 211kroner pr. fat, mot 220 kroner pr. fat for fjoråret settunder ett. Oljeprisen lå godt over 30 USD pr. fatfram til noen dager før krigsutbruddet i Irak. Deretterfalt oljeprisen markert, og har den siste tidenligget mellom 23 USD og 25 USD pr. fat, eller 165og 180 kroner. Det anslås nå en gjennomsnittlig oljeprispå 190 kroner pr. fat i år og 170 kroner i 2004.Anslaget for inneværende år er justert opp med 10kroner siden Nasjonalbudsjettet 2003.Driftsregnskapet overfor utlandet viste et overskuddpå 211 mrd. kroner i 2002, tilsvarende i underkantav 14 pst. av BNP. I 2003 ventes det et overskuddpå driftsregnskapet overfor utlandet på (203)mrd. kroner, eller (13) pst. av BNP. Anslagene idenne meldingen innebærer store overskudd pådriftsbalansen også i de nærmeste årene.Tjenestebalansen har bedret seg kraftig de sisteårene, og viste i fjor et overskudd på 25 mrd. kro

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200319Norsk industri er i en vanskelig situasjon. Industrilederneoppfatter utsiktene for industrien som svake,og et flertall av industrilederne melder om fallendeproduksjonsvolum og svak kapasitetsutnyttingifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometerfor 1. kvartal i år. I tillegg melder mange omreduksjon i antall sysselsatte. Kapasitetsutnyttingener nå på 77 pst., som er det laveste nivået siden undersøkelsenstartet i 1974.Sysselsettingen i industrien falt med 8000 personergjennom 2002. Nedgangen i industrisysselsettingenhar skjedd innenfor en rekke industrigrener,som nærings og nytelsesmiddelindustri, tekstilindustri,treforedling, grafisk industri, metallindustriog møbelindustri. I framskrivingene i denne meldingenligger det til grunn en fortsatt nedgang i industrisysselsettingeni år og neste år.Industriinvesteringene ser ut til å falle kraftigbåde i år og neste år, etter å ha ligget på et høyt nivåde siste årene. Dette skyldes dels at store investeringsprosjekterinnenfor aluminiumsproduksjon erferdigstilt, men også at lønnsomheten i nye investeringsprosjekterer blitt kraftig redusert de siste årenesom følge av sterk krone og høy lønnsvekst.Den svake situasjonen for industrien må særligses i sammenheng med:– En sterkt svekket kostnadsmessig konkurranseevne.I 5årsperioden 1998–2002 har timelønnskostnadenei norsk industri økt med gjennomsnittlig2 1 ⁄4 prosentpoeng mer pr. år enn hos Norgeshandelspartnere. Fram til mai 2000 ble dennemerlønnsveksten langt på vei motvirket av atkronekursen svekket seg. Siden mai 2000 harimidlertid den norske kronen styrket seg betydelig,og svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevneer dermed forsterket. Den høyekostnadsveksten og svak prisutvikling på eksportproduktenehar redusert lønnsomheten i industrienbetydelig. Dette kan belyses med atlønnskostnadene i 2003 er anslått å utgjøre nesten90 pst. av verdiskapingen i industrien, mensgjennomsnittlig lønnskostnadsandel i de siste 30årene har vært om lag 80 pst.– Markedene for norske eksportprodukter har visten svak utvikling de siste årene som følge av densvake konjunktursituasjonen internasjonalt. Deter fortsatt stor usikkerhet omkring når veksteninternasjonalt vil ta seg opp igjen.For at lønnsomheten i norsk industri skal bedres, erdet viktig at styrkingen av kronekrusen reverseresog lønnveksten dempes, i tråd med anbefalingenefra Holdenutvalget. Hvis inntjeningen i industrienikke bedres, vil lavere kapitalavkastning i Norgeenn hos våre handelspartnere på sikt bidra til at viktigedeler av produksjonen flyttes til utlandet. Rapporterfra bl.a. TBL og NHO tyder på at omfanget avslik flytting av produksjon har økt det siste året.Boks 2.2 Situasjonen i konkurranseutsatt sektorSterkere økonomisk integrering mellom Øst ogVestEuropa har skjerpet konkurransen for norsknæringsliv, samtidig som mange av de østeuropeiskelandene har blitt mer aktuelle som investeringsområderfor norske bedrifter.8482807810090807030252015101992 1995 1998 200150Kapasitetsutnyttelse. ProsentLønnskostnadsandel.Prosent av faktorinntekt1971 1983 1995Bruttoinvesteringer.Mrd. 2000 kroner200320031980 1988 1996 2004Figur 2.8 Nøkkeltall for industrienKilde: Statitisk sentralbyrå og Finansdepartementet.84828078100908070302520151050

20 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003ner, etter sterk vekst i skipsfartens netto fraktinntekterog eksporten av bl.a. finans og forretningstjenester.Norges nettofordringer overfor utlandet var vedutgangen av fjoråret 750 mrd. kroner, svarende til49,5 pst. av BNP.2.2 Nærmere om utviklingen iarbeidsmarkedetDen moderate veksten i norsk økonomi de sisteårene har bidratt til å dempe etterspørselen etter arbeidskraft.Gjennom 2001 og inn i 2002 var svekkelsenav arbeidsmarkedet først og fremst konsentrerttil en del tjenesteytende næringer. Særlig økte ledigheteninnenfor IKTrelaterte næringer, og ledighetsøkningeni denne perioden var i hovedsak konsentrerttil Oslo og Akershus. Gjennom siste halvdelav 2002 og inn i 2003 har ledigheten økt i allefylker og i flere næringer.Sysselsettingen målt i antall personer har avtattsiden inngangen til 2002. I 1. kvartal 2003 var detifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse(AKU) sysselsatt 15 000 færre personer enn isamme kvartal ett år tidligere. I tillegg viser AKU atantall undersysselsatte, dvs. deltidssysselsatte somønsker mer arbeid, økte med 8000 personer. Noenmer detaljerte trekk ved sysselsettingsutviklingener som følger:– Industrisysselsettingen avtok med 8000 personerfra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002 ifølgedet foreløpige nasjonalregnskapet. AKU kan tyde på at nedgangen har fortsatt i 1. kvartal i år.Den svake utviklingen i industrisysselsettingenmå ses i sammenheng med flere år med kraftigforverring av den kostnadsmessige konkurranseevnenog svak vekst i eksportmarkedene. Desiste kvartalene har det samlet sett vært svak utviklingi sysselsettingen i de fleste industrigrenene,men svakest i tekstil og bekledningsindustrien,treforedlingsindustrien, verkstedsindustrienog i forlag og grafisk industri. Innenfor industrirelatert til bygging av skip og oljeplattformervar derimot sysselsettingen relativ stabilgjennom fjoråret.– Sysselsettingen har også falt i flere andre næringeri privat sektor, og i forretningsmessig tjenesteytingvar det i 4. kvartal i fjor sysselsatt5000 færre personer enn i samme periode ett årtidligere. Også i transportsektoren og i post ogtelekommunikasjon har sysselsettingen utvikletseg svakt.– Innenfor bygg og anlegg er sysselsettingen fortsatthøyere enn for ett år siden. I 4. kvartal 2002var det ifølge det kvartalsvise nasjonalregnskapetsysselsatt om lag 2000 flere personer enn isamme kvartal året før, og AKU viser at sysselsettingeni 1. kvartal i år fortsatt er høyere ennett år tidligere.– I varehandelen har også sysselsettingen økt iforhold til ett år tidligere. Fra 4. kvartal 2001 til4. kvartal 2002 økte sysselsettingen med 1000personer i denne næringen, og tall fra AKU tyderpå fortsatt vekst i sysselsettingen.130Sysselsatte personer og antall utførtetimeverk130Utførte timeverkSysselsatte personer120 120Sysselsatte personer i offentlig forvaltning20 2015 1510 10110 1105 5100 1000 090 901990 1995 2000 2003Figur 2.9 Sysselsatte personer og utførtetimeverkKilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.-5 -51996 1997 1998 1999 2000 2001 2002Figur 2.10 Sysselsatte personer i offentligforvaltning. Endring fra samme kvartal året før.1000 personerKilde: Statistisk sentralbyrå.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200321Boks 2.3 Faktorer bak endringene i de makroøkonomiske anslageneTabell 2.4 sammenlikner anslag for 2002 gitt i Nasjonalbudsjettet 2002 (NB02) for utviklingen i viktigestørrelser i norsk økonomi med de foreløpige nasjonalregnskapstallene som ble publisert i mars. Tabellenviser i tillegg anslag for 2003 gitt i Nasjonalbudsjettet 2003 (NB03) og i denne meldingen (RNB03).Ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene var veksten i BNP for FastlandsNorge 1,3 pst. i fjor,mot et anslag på 1,9 pst. i NB02. Svakere vekst i fastlandsøkonomien bidro til lavere sysselsetting oghøyere ledighet enn hva som ble lagt til grunn i NB02. Til tross for lavere aktivitetsvekst og svak inntjeningi næringslivet ble lønnsveksten i fjor vesentlig høyere enn anslått i NB02. I tillegg styrket kronekursenseg kraftig. Det bidro til lavere importert prisvekst og til at konsumprisveksten ble lavere ennanslått. Svakere vekst i fastlandøkonomien bidro også til at arbeidsmarkedet svekket seg gjennom fjoråret,og arbeidsledigheten ble høyere enn anslått i NB02.Den svakere veksten i fastlandsøkonomien i 2002 må blant annet ses i sammenheng med at veksteninternasjonalt ble svakere enn anslått. Sammen med en kraftig svekkelse av konkurranseevnen, somfølge av flere år med høy lønnsvekt og styrkingen av kronekursen, bidro utviklingen internasjonalt til atbåde bedriftsinvesteringene og eksporten utviklet seg svakere enn lagt til grunn. På den annen sideviste privat konsum sterkere vekst i 2002 enn anslått i NB02. Dette må ses i sammenheng med sterkvekst i disponibel realinntekt.For 2003 anslås aktiviteten i fastlandsøkonomien nå betydelig lavere enn i NB03. Det må blant annetsees i sammenheng med en utflating av veksten i andre halvår 2002. Veksten i fastlandsøkonomiennedjustert med 1 prosentpoeng siden NB03 mens anslaget for arbeidsledigheten er oppjustert til 4,4pst. På den annen side er lønnsveksten nå anslått å bli lavere enn hva som ble lagt til grunn i NB03.Tabell 2.4 Finansdepartementets anslag for den økonomiske utviklingen i 2002 og 2003 gitt påulike tidspunkter. Prosentvis endring fra året før.2002 2003ForeløpigNB02 regnskap NB03 RNB03Handelspartnerne:BNP ................................................................... 2,3 1,3 2,5 1,5Konsumpriser .................................................. 2,1 2,0 2,1 2,0Arbeidsledighet................................................. 5,9 6,0 6,0 6,4Norge:BNP FastlandsNorge ..................................... 1,9 1,3 1,8 0,7Sysselsatte personer ....................................... 0,6 0,3 0,4 0,6Arbeidsledighetsprosent AKU ....................... 3,4 3,9 4 4,4Årslønn ............................................................. 4 1 ⁄4 5,7 5 4 1 ⁄2Konsumprisindeksen ...................................... 1,9 1,3 2 1 ⁄4 2 3 ⁄4Kronekursen 1) .................................................. 0,4 7,4 0,9 3,8Oljepris (kroner) ............................................. 200 198 180 190Statsbudsjettet:Overskudd (mrd.kroner) 2) .............................. 193,4 129,4 162,0 128,8Underliggende, reell utgiftsvekst .................. 2 3 1 ⁄41⁄2 0Strukturelt oljekorrigert overskudd 3) ............ 2,3 3,1 2,5 3,11) Industriens effektive valutakurs2) Inklusive Statens petroleumsfond.3) Prosent av trendBNP for FastlandsNorgeKilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200323poeng. Siden bunnivået i 1998/99 har AKUledighetenøkt med 1 1 ⁄4 prosentpoeng, som tilsvarer envekst på 30 000 personer. I denne meldingen leggesdet til grunn en gjennomsnittlig AKUledighetpå 4,4 pst. i 2003. Dette er 0,5 prosentpoeng høyereenn i 2002. For 2004 anslås AKUledigheten til 4,6pst.2.3 PetroleumsvirksomhetenProduksjonen av råolje på norsk sokkel ventes å liggei underkant av 3,0 mill. fat pr. dag i år og til nesteår, for så gradvis å avta. Denne nedgangen motvirkesav at produksjonen av både NGL og naturgassvil øke de nærmeste årene. Total petroleumsproduksjonvil ventelig nå toppen rundt 2005–2006. Petroleumsinvesteringeneventes å øke med 13,3 pst.fra 2002 til 2003. I denne meldingen er det lagt tilgrunn en oljepris på 190 kroner pr. fat i år og 1702003kroner til neste år. Statens netto kontantstrømfra petroleumsvirksomheten er anslått til 158,1mrd. kroner i 2003 og 146,9 mrd. kroner i 2004.Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært 29,6USD pr. fat, eller 209 kroner. Oljeprisen lå godtover 30 USD pr. fat fram til noen dager før krigsutbruddeti Irak. Deretter falt prisen markert. Densiste tiden har oljeprisen ligget mellom 23 USD og25 USD pr. fat, eller 165 og 180 kroner. Noen faktorersom kan påvirke oljeprisen framover er:– Selv om krigen i Irak nå er over, innebærer denuavklarte politiske situasjonen at det kan ta langtid før Iraks produksjon nærmer seg landets tidligereproduksjonskapasitet på om lag 2,5 mill.fat pr. dag. Foruten konflikten i Irak, har uroligheteri Venezuela og Nigeria ført til betydeligbortfall av oljeproduksjon i år. Bortfallet av produksjoneni Irak, Venezuela og Nigeria er merenn oppveid av økt produksjon i de øvrigeOPEClandene. Særlig har SaudiArabia økt sinproduksjon kraftig i år. Den 24. april besluttetOPEC å heve kvotene til 25,4 mill. fat pr. dag.Dette er noe i underkant av faktisk produksjon imars. Energy Information Administration (EIA)anslår en vekst i den globale produksjonen avråolje på 3,3 pst. i år.– Etter en svak vekst i etterspørselen etter råolje i2002, har etterspørselen økt relativt sterkt i begynnelsenav 2003. Økningen hittil i år kan istor grad knyttes til en kald vinter på den nordligehalvkulen. Midlertidig stengning av kjernekraftverki Japan og høye gasspriser i USA hartrolig også bidratt til økt etterspørsel etter råolje.Ser en bort fra disse spesielle forholdene,har den underliggende veksten i oljeetterspørselenvært svak hittil i år. EIA venter at etterspørselenetter råolje vokser med 1,4 pst. i år,og 1,8 pst. til neste år. Anslagene bygger på atveksten i verdensøkonomien tar seg opp i 2003og forsetter inn i 2004. Også International EnergyAgency (IEA) forventer en vekst i etterspørselenetter olje på 1,4 pst. i år.ArbeidsledighetOljepris883503503003006AKU-ledige (3 mnd.glidende gj.snitt)625025044200150Anslag2001502Registrert ledige21001005050001989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 200301998 1999 2000 2001 2002 2003 20040Figur 2.12 Arbeidsledighet. Sesongjusert. Prosentav arbeidsstyrken.Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.Figur 2.13 Spotpris for Brent Blend. Kroner pr. fat.Kilde: EcoWin og Finansdepartementet.

24 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003PetroleumsvirksomhetenA. Produksjon av petroleum på norsk sokkel.Mill. Sm 3 o.e.3503002502001501005001960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030B. Råoljepris. 2003-kroner pr. fat45040035030025020015010050001960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030C. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.Mrd. 2003-kroner280240200– På kort sikt har oljelagrene betydning for oljeprisen.Ifølge EIA er de amerikanske oljelagrenefor tiden på et svært lavt nivå. Ved utgangen avuke 18 lå råoljelagrene 12 pst. under gjennomsnittet350for de fem siste årene, og 10 pst. underfjorårets nivå. Også lagrene av fyringsolje og300 bensin ligger godt under gjennomsnittet for defem siste årene.250På International Petroleum Exchange i London200var oljeprisen 12. mai 24,6 USD pr. fat råolje levert ijuli i år, og 24,3 USD pr. fat levert i desember. Selv150 om tilbudet av olje i år forventes å vokse mer ennetterspørselen, peker analytikere på at behovet for100 lageroppbygging sannsynligvis fører til at oljepriseneholder seg oppe utover året. I denne meldingen50legges det til grunn en oljepris på 190 kroner pr. fat0i 2003 og 170 2003kroner pr. fat til neste år. Beregningsteknisklegges det til grunn at oljeprisen fallertil 140 2003kroner pr. fat i 2006, og holder seg pådette nivået framover.450 Tall fra Oljedirektoratet viser at total petroleumsproduksjon400på norsk sokkel i 2002 utgjorde 258,6mill. standardkubikkmeter oljeekvivalenter (Sm 3350o.e.). Dette er noe lavere enn lagt til grunn i Nasjo300 nalbudsjettet 2003. Oljedirektoratet anslår at råoljeproduksjonen250vil falle til 168,7 mill. Sm 3 o.e. i år,noe som tilsvarer 2,9 mill. fat pr. dag. Fallet i råol200jeproduksjonen blir imidlertid oppveid av en kraftig150 økning i produksjon av naturgass og NGL. Total petroleumsproduksjon100ventes dermed å øke svakt iår. Total petroleumsproduksjon i 2003 er nedjustert50med 1,0 pst. i forhold til anslagene i Nasjonalbud280240200750700650Lagerbeholdning av olje i USAHøyestGjennomsnitt 1997-200275070065016016060060012080120805502003Lavest550404000 1 10 19 28 37 46 521960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030UkeFigur 2.14 PetroleumsvirksomhetenFigur 2.15 Lagerbeholdning av råolje ogKilde: Oljedirektoratet, Olje og energidepartementet og petroleumsprodukter i USA. Mill. fat.Finansdepartementet.Kilde: Energy Information Administration.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200325sjettet 2003. Petroleumsproduksjonen på norsksokkel forventes å nå toppen i 2006, for deretter åavta gradvis. Råoljeproduksjonen ventes å ligge omlag på årets nivå også til neste år, men vil så fallemoderat i årene framover. Produksjonen av NGLventes å nå toppen i 2006–2008, mens produksjonenav naturgass ventes å stige jevnt til et nivå på110 mill. Sm 3 o.e. i 2010.Statens netto kontantstrøm fra petroleumssektorenutgjorde 169,2 mrd. kroner i 2002. I år ventes ennetto kontantstrøm på 158,1 mrd. kroner, fallendetil 146,9 mrd. kroner til neste år. I forhold til anslagenei Nasjonalbudsjettet 2003 er kontantstrømmeni år nedjustert med 14,7 mrd. kroner, eller 8,5pst. Hovedårsaken til nedjusteringen er at innbetaltskatt i april ble lavere enn tidligere lagt til grunn. I2004 er kontantstrømmen oppjustert med 10,7 mrd.kroner, noe som i stor grad kan tilskrives høyere oljeprisanslag.I årene framover ventes det en gradvisreduksjon i statens netto kontantstrøm på grunn avfallende oljeproduksjon og forutsetningen om lavereoljepris.Eksportverdien fra petroleumssektoren, inklusiverørtransport, utgjorde 282 mrd. kroner i 2002. I årventes det at eksportverdien øker til nærmere 288mrd. kroner. Økningen i 2003 kan tilskrives en noehøyere petroleumsproduksjon, samt økte gasspriser.I årene framover ventes eksportverdien å falle.Foreløpige nasjonalregnskapstall for 2002 viserat investeringer i petroleumssektoren, inkludert tjenestertilknyttet petroleumsvirksomheten, ble 57,8mrd. 2000kroner. I år ventes en vekst i investeringenepå 13,3 pst. og 1 pst. i 2004. Veksten i år kanblant annet ses i sammenheng med at investeringenepå feltene Snøhvit og Kristin trappes opp. I tillegger flere prosjekter fra 2002 utsatt til 2003. Pålengre sikt anslås det nå et kraftig fall i investeringsnivåetfra en topp i 2005.Oljedirektoratet anslår at de opprinnelige totaleutvinnbare ressursene på norsk sokkel var 13,7 mrd.Sm 3 o.e. Av dette er om lag 26 pst. produsert ogsolgt. De gjenværende utvinnbare ressursene eranslått til 10,2 mrd. Sm 3 o.e., en nedgang på 3,8 pst.fra utgangen av 2001.Verdien av petroleumsformuen, definert som nåverdienav netto kontantstrømmen fra petroleumssektorenfra og med 2004, er anslått til om lag 2 000mrd. 2003kroner. Statens andel av formuen utgjørom lag 1 900 mrd. 2003kroner. I beregningen erdet lagt til grunn en realrente på 4 pst. Realavkastningen,eller permanentinntekten, av petroleumsformuenanslås til om lag 82 mrd. 2003kroner. AvTabell 2.5 Hovedtall for petroleumsvirksomhetenVirkning av en10 kroners2002 2003 2004 2007 endring ioljeprisen i2003Forutsetninger:Råoljepris, kroner pr. fat ..................................... 198 190 172 149Produksjon, mill. Sm 3 o.e. .................................. 259 262 266 265– Råolje og NGL .................................................. 193 190 192 166 Naturgass .......................................................... 65 72 75 99Mrd. kroner:Eksportverdi 1 ) ...................................................... 281,5 287,8 265,8 226,4 12,1Påløpte skatter og avgifter 2 ) ............................... 90,0 92,8 84,0 61,5 7,9Betalte skatter og avgifter 2 ) ............................... 89,7 93,9 88,5 63,6 3,9Netto inntekter SDØE ........................................ 74,8 59,5 53,3 41,8 3,8Statens netto kontantstrøm 3 ) ............................. 169,2 158,1 146,9 109,8 7,7Mrd. kroner, 2000priser:Investeringer i oljevirksomheten ....................... 57,8 65,6 66,2 33,6Direkte import til oljevirksomheten 4 ) ............... 27,2 28,8 29,2 22,9Etterspørsel mot fastlandsøkonomien .............. 30,6 36,8 37 10,71) Råolje, naturgass, NGL og rørtransport.2) Ordinær skatt på inntekt og formue, særskatt, produksjonsavgift, arealavgift og CO 2avgift.3) Summen av betalte skatter og avgifter, netto innbetalinger fra Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomhetenog betalt aksjeutbytte fra Statoil. I tillegg inngår statlige tilskudd i henhold til fjerningstilskuddsloven. For 2002 inngårogså engangsoppgjør i forbindelse med salg av SDØEandeler.4) Inkluderer sektorens egenproduksjon av oljeboringstjenester.Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje og energidepartementet og Finansdepartementet.

26 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003dette utgjør statens andel om lag 75 mrd. 2003kroner.Avkastningen av formuen i Petroleumsfondetinngår ikke i disse beregningene. Ved utgangen av2003 anslås den samlede kapitalen i fondet til omlag 776 milliarder kroner, noe som gir en forventetrealavkastning på om lag 31 mrd. kroner.2.4 Internasjonal økonomiVeksten i internasjonal økonomi i inneværende årser ut til å bli svakere enn tidligere regnet med. Tiltross for betydelige stimulanser fra både penge ogfinanspolitikken har oppgangen i amerikansk økonomiforeløpig uteblitt. Den økonomiske vekstenvar relativt svak både mot slutten av fjoråret og i 1.kvartal i år, og sysselsettingen har så langt i år visten synkende tendens. I euroområdet har vekstenvært svak den siste tiden, og arbeidsledigheten harøkt. Fallende investeringer og svakere impulser frautenrikshandelen har bidratt til dette. Særlig harveksten i de største økonomiene i euroområdet,Tyskland, Frankrike og Italia, vært svak. Som følgeav at disse landene allerede har budsjettunderskuddsom er på grensen, eller over det Stabilitetsogvekstpakten tillater, vil ikke finanspolitikkenkunne bidra til å trekke veksten opp den nærmestetiden. Styrkingen av euroen trekker i retning avfortsatt svake impulser fra utenriksøkonomienframover. Også i Storbritannia og Sverige har detvært dempet vekst så langt i år. I Japan er fortsattden økonomiske utviklingen meget svak. Prisenefaller, arbeidsledigheten øker og det er foreløpig fåtegn til at veksten i Japan skal ta seg markert opp.Internasjonale renter er generelt sett lave, noesom gjenspeiler de svake vekstutsiktene. Mens deter begrenset rom for videre fall i de korte rentene iUSA og Japan, er situasjonen noe annerledes i euroområdet.Både IMF og OECD har anbefalt deneuropeiske sentralbanken å redusere sine renter.I valutamarkedet har svekkelsen av amerikanskedollar mot euro vært betydelig. Ved utgangenav 2002 hadde dollaren svekket seg med 18 pst.mot euro i forhold til ett år tidligere, og siden nyttårhar dollaren svekket seg ytterligere med om lag 10pst. Japanske yen har vært relativ stabil mot dollarde seneste kvartaleneDen svake økonomiske utviklingen, avsløringeneav sviktende regnskapsførsel i amerikanske selskaper,samt usikkerhet mht. effektene av krigen iIrak, har bidratt til betydelige svingninger i de viktigsteaksjemarkedene det siste året. Standard & Poors500 indeks var ved utgangen av 2002 over 20pst. lavere enn i begynnelsen av året, mens den teknologitungeNasdaqbørsen hadde falt med over 30pst. Aksjekursene fortsatte å falle gjennom førstekvartal, men har den siste tiden tatt seg noe opp,trolig pga. av at krigen i Irak er avsluttet.Den økonomiske veksten internasjonalt venteså ta seg noe opp i andre halvår i år og inn i 2004,selv om usikkerheten er betydelig. BNPveksten forNorges viktigste handelspartnere anslås nå til 1,5pst. i år og 2,5 pst. neste år. Anslagene er i tråd medanslag fra OECD og EUkommisjonen. For inneværendeår er BNPveksten hos handelspartnernenedjustert med 1 prosentpoeng i forhold til anslageti Nasjonalbudsjettet 2003. Nedjusteringen skyldesførst og fremst svakere vekstutsikter for euroområdetog de nordiske landene enn tidligere lagttil grunn. Først fra 2004 anslås veksten å kommeopp mot hva som må anses å være trendvekst. Densvake veksten i 2003 trekker i retning av lav pris ogkostnadsvekst og en fortsatt svak utvikling i arbeidsmarkedet.Mens ledigheten ventes å øke moderati USA og Japan i år, legges det til grunn ennoe sterkere vekst i arbeidsledigheten i euroområdet.Markedet for norsk eksport, beregnet som ethandelsveid gjennomsnitt av anslått importvekst påNorges viktigste eksportmarkeder, ventes å voksemed 4,5 pst. i år og 7,2 pst. neste år.Selv om risikoen for et økonomisk tilbakeslaghar avtatt, er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttettil utviklingen i internasjonal økonomi. Ubalanseri amerikansk økonomi bidrar sterkt til denneusikkerheten. En reduksjon i de store og økendeunderskuddene i USA, både på driftsbalansen og istatsfinansene, vil innebære lavere vekstimpulsermot andre deler av verdensøkonomien. En fortsattsvekking av dollarkursen vil kunne bidra til å redusereunderskuddet på driftsbalansen i USA, men vilsamtidig føre til lavere import fra Europa og Asia.I USA økte BNP med 2,4 pst. i 2002, noe sommå anses som relativt sterkt i etterkant av terroraksjonene11. september, regnskapsskandaler,børsfall og geopolitisk usikkerhet. Veksten måsamtidig ses i sammenheng med den historisk settmeget ekspansive økonomiske politikken. Husholdningenehar frigjort kapital til forbruk ved å refinansieresine boliglån med lavere rente. I tillegghar mange husholdninger benyttet seg av mulighetentil å øke belåningen på økte boligpriser. Ogsåden finanspolitiske stimulansen har vært betydelig.Skattereduksjoner har gitt økte disponible inntekterfor husholdningene, og offentlig sysselsettinghar økt. I tillegg har rabatter og rentefrie lån fra destore bilforhandlerne stimulert det private konsumet.De siste nasjonalregnskapstallene viser at denøkonomiske veksten ikke tok seg vesentlig opp i 1.kvartal etter den svake avslutningen på fjoråret. Ar

2002–2003 St.meld nr. 227Revidert nasjonalbudsjett 2003beidsledigheten ligger relativt stabil i underkant av6 pst., men antall personer i arbeidsstyrken har faltden siste tiden, noe som kan tyde på at flere trekkerseg ut av arbeidsmarkedet. Når krigen mot Irak nåer over, kan forholdene ligge til rette for noe øktvekst framover. Særlig er det grunn til å tro at bedriftsinvesteringene,som over lengre tid har vist ensvak utvikling, vil kunne bidra til å trekke opp veksten.BNP veksten anslås til 2,3 pst. i år, for så å taseg opp til 3,6 pst. i 2004.BNPveksten i euroområdet i 2002 ble på bare0,9 pst., den laveste veksten siden 1993. Investeringenei euroområdet har falt de to siste årene. Utenrikshandelenutgjorde heller ikke noen drivkraftInternasjonale finansmarkederA. 3-måneders nominelle eurorenter. Prosent129Norge61296Internasjonal økonomiA. Utviklingen på aksjemarkedet.Ukesgjennomsnitt. Uke 1 1998= 1002002003Tyskland/euro-områdetUSAJapan01998 1999 2000 2001 2002 2003B. 10-års statsobligasjonsrenter. Prosent8308Norge1501506610010044TysklandUSA50Lo ndo n FT-SE 100Oslo B ørs, to talindeksN ew Yo rk,S&P 500 Industrials Index01998 1999 2000 2001 2002 20035002Japan01998 1999 2000 2001 2002 200320B. Arbeidsledighet. Prosent av arbeidsstyrken1212C. Valutakursutvikling mot tyske mark/euro 1) .Prosentvis endring fra uke 1 199840409EU93020USD30206USA610103300Norge (AKU)01998 1999 2000 2001 2002 20030-10Norske kronerSvenske kroner-201998 1999 2000 2001 2002 2003-10-20Figur 2.16 Internasjonal økonomiKilde: EcoWin og Statistisk sentralbyrå.Figur 2.17 Internasjonale finansmarkeder1) En stigende kurve angir styrket valuta overfor euro.Kilde: EcoWin.

28 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003gjennom høsten i fjor. Økt privat forbruk som følgeav reallønnsvekst og det lave rentenivået holdt i noengrad veksten oppe.Veksten så langt i 2003 har vært svak. Det leggestil grunn at den ventede USAledede oppgangeni andre halvår i år, samt stabil utvikling i privatkonsum som følge av vekst i disponible inntekterog lavt rentenivå, gir en vekst i aktiviteten i euroområdetpå 1 pst. i år. Først neste år ventes kapasitetsutnyttelsenog lønnsomheten i industrien å økeså mye at investeringsveksten tar seg opp, støttetav økt global etterspørsel. Dette kan gi en BNPveksti euroområdet på om lag 2 1 ⁄4 pst. i 2004.Utviklingen i euroområdets tre største økonomier,Tyskland, Frankrike og Italia, har det sisteåret vært spesielt svak. Retningslinjene i Stabilitetsogvekstpakten gjør at det generelt er lite handlingsromi finanspolitikken. Tvert i mot kan storeunderskudd på statsbudsjettene tvinge fram innstrammingeri finanspolitikken. I Tyskland anslåsdet en BNPvekst på kun 0,4 pst. i år. Den tyske regjeringenhar foreslått reformer for arbeidsmarkedet,bl.a. redusert arbeidsledighetstrygd og sykelønn,og kutt i andre velferdsordninger. Forslagenehar imidlertid møtt kraftig motstand, særlig fra fagbevegelsen.Inntil nylig har Storbritannia klart seg relativtgodt gjennom den internasjonale lavkonjunkturen.Veksten i BNP i 2002 var 1,8 pst., drevet av godvekst i privat forbruk. Nasjonalregnskapstall viserimidlertid at BNPveksten i 1. kvartal var den lavestepå to år. Framover legges det til grunn at denøkonomiske politikken vil stimulere økonomien ogsåi år. Imidlertid ventes veksten i privat konsum åavta noe, idet husholdningenes gjeldsgrad som andelav disponibel inntekt er høy. Samtidig ventesdet svekkede pundet, samt økt aktivitet i verdensøkonomien,å bidra til sterkere utvikling i britisk industrii tiden framover. En risikofaktor i britisk økonomier faren for en boble i boligmarkedet, hvorprisene har steget kraftig det siste året. BNPvekstenanslås til hhv. 2,2 og 2,5 pst. i 2003 og 2004.BNPveksten i Sverige ble 1,9 pst. i 2002. Vekstenavtok i andre halvår som følge av svakere utviklingi nettoeksporten og investeringene. I motsattretning trakk økt privat forbruk. Ny økonomiskstatistikk indikerer at veksten i det private konsumetholder seg oppe, blant annet som følge av lavtrentenivå og fortsatt stigende boligpriser. Etterhvert som aktiviteten i verdensøkonomien tar segopp, antas også eksportveksten å øke. De samledeinvesteringene avtok i fjor, og ventes å falle svaktogså i år. Arbeidsmarkedet har forverret seg densiste tiden, og det legges til grunn at arbeidsledighetenøker fra 4 pst. i fjor til 4 1 ⁄2 pst. i år. Alt i alt anslåsdet en BNPvekst i Sverige på 1,5 pst. i år og 2,5pst. neste år.I Danmark ble BNPveksten 1,6 pst. i 2002. Innenlandsketterspørsel bidro mest til veksten i fjor,mens veksttakten i eksporten avtok noe. I inneværendeår ventes veksten i privat konsum å holdeseg godt oppe, for så å øke ytterligere i 2004, bl.a.som følge av den annonserte skattereformen. Investeringeneanslås å ta seg opp i andre halvår i år,Tabell 2.6 Hovedtall for internasjonal økonomi. Prosentvis endring fra året førÅrlig gj.snitt19972001 2002 2003 2004BruttonasjonalproduktNorges handelspartnere ........................................ 2,9 1,3 1,5 2,5Euroområdet ........................................................... 2,6 0,9 1,0 2,3USA ........................................................................... 3,4 2,4 2,3 3,6Japan ......................................................................... 0,8 0,3 0,8 1,0KonsumpriserNorges handelspartnere ........................................ 1,8 2,0 2,0 1,9Euroområdet ........................................................... 1,8 2,4 1,9 1,7USA ........................................................................... 2,4 1,6 2,3 1,8Japan ......................................................................... 0,1 0,9 0,5 0,5ArbeidsledighetsprosentNorges handelspartnere ........................................ 7,2 6,0 6,4 6,3Euroområdet ........................................................... 9,4 8,2 8,8 8,7USA ........................................................................... 4,5 5,8 6,0 5,8Japan ......................................................................... 4,4 5,4 5,7 5,7Kilde: OECD, IMF, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200329og holde seg på et høyere nivå i 2004. Arbeidsledighetenanslås til 4,7 pst. i år, opp fra 4,5 i fjor. Detlegges til grunn en BNPvekst på 1,5 pst. i år og 2,3pst. neste år.BNPveksten i Japan var i fjor kun 0,3 pst. Denviktigste drivkraften i japansk økonomi har værtutenrikshandelen. Eksporten utgjør imidlertid enrelativt liten del av den japanske økonomien, ogsvak innenlandsk etterspørsel preger den økonomiskesituasjonen. I fjor bidro sentralbankens forsøkpå å øke likviditeten i økonomien til å trekkeprisstigningstakten noe opp. Prisveksten er imidlertidfortsatt negativ.Det anses som sannsynlig at deflasjon vil fortsetteå legge en demper på den japanske økonomienogså i tiden framover. Med et betydelig budsjettunderskuddog stor offentlig gjeld er det finanspolitiskehandlingsrommet begrenset. På denne bakgrunnenanslås BNPveksten både i år og neste år åligge i underkant av 1 pst.

30 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 20033 Den økonomiske politikken3.1 Budsjettpolitikken3.1.1 Retningslinjene for budsjettpolitikkenEt flertall i Stortinget sluttet seg våren 2001 til følgenderetningslinjer for budsjettpolitikken:– Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien,om lag i takt med utviklingen i forventetrealavkastning av Petroleumsfondet.– Det legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien,for å sikre god kapasitetsutnyttelse oglav arbeidsledighetDe budsjettpolitiske retningslinjene tar utgangspunkti at budsjettpolitikken må være opprettholdbarover tid, samtidig som den skal bidra til en stabiløkonomisk utvikling. I denne sammenheng girde store overskuddene i statens samlede budsjetteret misvisende bilde av den budsjettpolitiske handlefriheten.Dagens høye innbetalinger fra petroleumsvirksomhetenkan ikke betraktes som inntekteri vanlig forstand, men er for en vesentlig del enomplassering av olje og gassressursene. Skal vi haglede av olje og gassinntektene på varig basis, måderfor bruken av dem frikoples fra de løpende innbetalingenetil staten. De budsjettpolitiske retningslinjeneivaretar dette hensynet. Netto kontantstrømmenfra oljevirksomheten overføres i sin helhettil Statens petroleumsfond, mens det over tidbare er realavkastningen av fondet som brukes. Pådenne måten opprettholder staten en betydelig sparingi årene framover. Dette er helt nødvendig for åmøte den framtidige økningen i pensjonsutgifteneog andre aldersrelaterte utgifter knyttet til helse ogomsorg.Aldringen av befolkningen og modningen avpensjonssystemet innebærer et sterkt underliggendepress i retning av økte utgifter i årene framover.Langsiktige framskrivninger av budsjettbalansenpeker i retning av et inndekningsbehov som vil øketil drøyt 8 pst. av BNP for FastlandsNorge frammot 2050, dersom en skal greie å møte den anslåtteveksten i utgiftene til pensjoner og omsorg. Dettegjelder selv om bruken av petroleumsinntekterover tid holdes innenfor de grensene handlingsregelentrekker opp, jf. avsnitt 3.1.6. Beregningene illustrererbehovet for å gjennomføre en pensjonsreformsom reduserer veksten i de framtidige utbetalingene.Også på andre områder er det påkrevd åfinne fram til strukturelle tiltak som reduserer denunderliggende veksten i statsbudsjettets utgifter.Alternativt må inntektene økes betydelig.Økt bruk av oljeinntekter vil over tid føre til omstillingerog overføring av ressurser fra konkurranseutsattesektorer til skjermede næringer. Hensynettil en balansert utvikling i økonomien, der konkurranseutsattsektor opprettholdes i et tilstrekkeligomfang, tilsier også at en bør legge stor vekt påå unngå en for rask innfasing av oljeinntekter. HoldenIIutvalget, som avga sin rapport rett før påske,advarte mot en systematisk sterkere økning i brukenav petroleumsinntekter enn det handlingsregelenlegger opp til, fordi dette kan ha alvorlige konsekvenserfor industrien og annen konkurranseutsattvirksomhet.Budsjettpolitikken må innrettes slik at den styrkergrunnlaget for et vekstkraftig næringsliv oggjør offentlig virksomhet mer effektiv. En gradvisreduksjon i skatte og avgiftsnivået kan bidra til åøke arbeidstilbudet og bedre utnyttelsen av landetssamlede ressurser. Dette vil også dempe presset iretning av omstillinger som følge av en gradvis økningi bruken av petroleumsinntekter. For å understøttenæringslivet er det i tillegg viktig å prioriteretiltak for å forbedre infrastrukturen, styrke kunnskapsgrunnlagetog fremme teknologiutvikling.Moderniseringsarbeidet i offentlig forvaltning måha som siktemål at produktiviteten øker, kvalitetenog brukervennligheten bedres og ressursene kanaliserestil de områdene der behovene er størst.Retningslinjene for den økonomiske politikkeninnebærer at budsjettpolitikken har fått en mellomlangsiktigforankring. Samtidig har pengepolitikkenfått en mer framtredende rolle i å stabiliserenorsk økonomi. Kapittel 2 i denne meldingen inneholderanslag for utviklingen i norsk økonomi gjennom2003 og 2004. For de to årene sett under ettligger det an til en vekst i aktiviteten i fastlandsøkonomienklart i underkant av trendveksten. Arbeidsledighetenventes å øke noe inneværende år, forderetter å stabilisere seg i 2004.Den svake veksten i deler av fastlandsøkonomienmå ses i sammenheng med utviklingen i lønnsomheteni industrien og andre konkurranseutsatte

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200331Boks 3.1 Den strukturelle budsjettbalansenRetningslinjene for budsjettpolitikken innebærer at bruken av petroleumsinntekter målt ved det strukturelle,oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal være lik forventet realavkastning av Statenspetroleumsfond. En viktig grunn til å knytte bruken av petroleumsinntekter til utviklingen i det strukturellebudsjettunderskuddet, og ikke til utviklingen i det faktiske, oljekorrigerte underskuddet, er åunngå en destabiliserende budsjettpolitikk.Utviklingen i det oljekorrigerte budsjettunderskuddet påvirkes ikke bare av budsjettpolitikken,men også av konjunktursituasjonen, andre tilfeldige forhold og regnskapsmessige omlegginger. Foreksempel vil en konjunkturnedgang isolert sett bidra til å øke det oljekorrigerte budsjettunderskuddet,mens en konjunkturoppgang vil bidra til å redusere det. Dersom en skulle ta sikte på å la det faktiske,og ikke det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet følge utviklingen i forventet avkastningav Petroleumsfondet, måtte en stramme til politikken i nedgangstider, mens en kunne senke skatteneeller øke utgiftene ekstra i oppgangstider. En slik politikk ville bidra til å forsterke konjunktursvingningenei økonomien. Ved å innrette budsjettpolitikken ut fra en målsetting for utviklingen i det strukturellebudsjettunderskuddet, sørger en i stedet for at de såkalte automatiske stabilisatorene får virke.For å komme fra den oljekorrigerte til den strukturelle budsjettbalansen gjøres følgende korreksjoner,jf. tabell 3.1:– For å rense den oljekorrigerte budsjettbalansen for virkningen av at konjunkturene avviker fra ennormalsituasjon beregnes budsjettvirkningene av at skattegrunnlagene avviker fra sine trendnivåer.Videre tas det hensyn til at utbetalingen av ledighetstrygd avhenger av konjunkturelle utslag i arbeidsledigheten.For 2003 er aktivitetskorreksjonene anslått til 5,8 mrd. kroner, en nedgang på nærmere25 mrd. kroner siden 2001.– Overføringene fra Norges Bank og statens netto renteinntekter fra Norges Bank og utlandet kan varierebetydelig fra år til år. Ved beregning av den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen korrigeresdet for forskjellen mellom normalnivåene for disse betalingene og de faktiske overføringsogrentestrømmene. Fra og med 2002 og noen år framover vil det som ledd i en økning av NorgesBanks egenkapital ikke overføres midler fra Norges Bank til statsbudsjettet.– Det korrigeres for regnskapsmessige omlegginger og for endringer i funksjonsfordelingen mellomstat og kommune som ikke påvirker den underliggende utviklingen i budsjettbalansen. De storekorreksjonene for slike særskilte regnskapsforhold i 2002 gjenspeiler en ekstraordinær nedbetalingav fylkeskommunal gjeld på 21,6 mrd. kroner, knyttet til statens overtakelse av spesialisthelsetjenesten.En rekke andre land bruker utviklingen i strukturell budsjettbalanse som utgangspunkt for vurderingeneer imidlertid svært likt det som benyttes iger av finanspolitikken. I tråd med dette offentliggjør OECD og EU jevnlig standardiserte anslag for detstrukturelle budsjettunderskuddet i medlemslandene. Disse anslagene er basert på mer summariskeberegninger enn Finansdepartementets opplegg for Norge, og korrigerer bare unntaksvis for andreforhold enn svingninger i den økonomiske aktiviteten. Det metodiske grunnlaget for aktivitetsjusterinNorge.Tabell 3.1 Den strukturelle, oljekorrigerte budsjettbalansen. Mill. kroner2000 2001 2002 2003Oljekorrigert overskudd på statsbudsjettet .................. 7 943 1 640 62 392 50 783– Overføringer fra Norges Bank utover beregnettrendnivå ....................................................................... 5 834 6 012 4 492 4 685– Netto renteinntekter fra Norges Bank utoverberegnet trend ............................................................. 522 1 708 1 383 2 446– Særskilte regnskapsforhold ........................................ 6 712 2 586 21 779 329– Aktivitetskorreksjoner .................................................= Strukturelt og oljekorrigert budsjettoverskudd ........19 18325 72618 78330 7301 47136 2095 75037 573Målt i prosent av trendBNP for FastlandsNorge ... 2,4 2,8 3,1 3,1Endring fra året før, prosentpoeng ............................ 0,2 0,3 0,3 0,0Kilde: Finansdepartementet.

32 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003næringer. Høy vekst i lønnskostnadene og en sterkkrone har bidratt til en markert svekkelse av denkostnadsmessige konkurranseevnen.Skal vi sikre langsiktig balanse i norsk økonomiog unngå en kostnadsbestemt og mer langvarig økningi arbeidsledigheten, må lønnsveksten kommened på linje med utviklingen hos våre handelspartnere.I tillegg må den økonomiske politikken innrettesslik at kronekursen vender tilbake til et nivåsom sikrer en langsiktig balansert utvikling i norskøkonomi. Budsjettpolitikken må understøtte en slikutvikling.3.1.2 Statsregnskapet for 2002Statsregnskapet for 2002 viser et samlet overskuddpå statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond på129,4 mrd. kroner, jf. tabell 3.2. Dette er 44,1 mrd.kroner mindre enn anslått ved salderingen av statsbudsjettetfor 2002, vedtatt av Stortinget høsten2001. Nedgangen i overskuddet fra saldert budsjetttil regnskap skyldes dels at statens netto kontantstrømfra petroleumsvirksomheten ble 17,5 mrd.kroner lavere enn antatt høsten 2001, dels en reduksjoni rente og utbytteinntekter i Statens petroleumsfondpå 1,0 mrd. kroner, og dels en økning idet oljekorrigerte underskuddet på 25,5 mrd. kroner.Revisjonen i det oljekorrigerte underskuddetkan begrepsmessig deles i to; endringer i underliggendeinntekter og utgifter som slår ut i det strukturelleoverskuddet, og endringer som kan føres tilbaketil konjunktursituasjonen, enkelte andre tilfeldigeeller forbigående forhold eller regnskapsmessigeomlegginger. De sistnevnte endringene oppsummeresi de såkalte korreksjonspostene, jf. boks3.1.Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddetfor 2002 anslås nå til 36,2 mrd. kroner, jf. tabell 3.1 iboks 3.1. Dette er om lag 10 mrd. kroner mer ennlagt til grunn ved salderingen av statsbudsjettet for2002 og 8,6 mrd. mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet2003. Justert for konjunktursituasjonen ble inntektenefra skatter og avgifter fra FastlandsNorgeom lag som lagt til grunn høsten 2001. Dagpengeutbetalingeneog netto renteutgifter på statens gjeldog kontantbeholdning ble høyere enn anslått, mensTabell 3.2 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond. Mrd. kronerAnslag påRegnskap regnskap2001 2002 2003Totale inntekter ............................................................................................... 758,4 691,1 694,21 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ........................................................ 268,9 185,3 178,01.1 Skatter og avgifter ................................................................................ 112,1 89,7 93,91.2 Andre petroleumsinntekter ................................................................. 156,8 95,6 84,12 Inntekter utenom petroleumsinntekter ................................................... 489,5 505,8 516,12.1 Skatter og avgifter fra FastlandsNorge ............................................. 429,6 459,8 469,52.2 Andre inntekter .................................................................................... 60,0 46,0 46,7Totale utgifter .................................................................................................. 516,8 584,2 586,91 Utgifter til petroleumsvirksomhet ............................................................ 25,7 16,1 19,92 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet .................................................. 491,2 568,2 566,9Overskudd på statsbudsjettet før overføring til Statens petroleumsfond . 241,6 106,8 107,3– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten .................................. 243,2 169,2 158,1= Oljekorrigert overskudd ............................................................................ 1,6 62,4 50,8+ Overført fra Statens petroleumsfond ........................................................ 0,4 53,4 50,8= Overskudd på statsbudsjettet .................................................................... 1,2 9,0 0,0+ Netto avsatt i Statens petroleumsfond ..................................................... 242,8 115,8 107,3+ Rente og utbytteinntekter mv. i Statens petroleumsfond ..................... 17,2 22,6 21,5= Samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond ...... 258,8 129,4 128,8Memo:Kapital i Statens petroleumsfond pr. 31.12 målt til markedsverdi ............. 619,3 604,6 816,1Kilde: Finansdepartementet.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200333Tabell 3.3 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2002. Endringer fra saldert budsjett til regnskap. Mill.kroner1 2 3=1+2 4 5=3+4 6=5–1Endring Nysaldert EndringbudsjettSaldertbudsjettRegnskap Endring frasaldertbudsjett tilregnskapA Inntekter utenom petroleumsinntekter........................................... 514 369 4 488 509 881 4 115 505 766 8 6031 Skatter og avgifter fra FastlandsNorge................................. 462 441 4 881 467 322 7 533 459 789 2 6522 Renteinntekter ............................. 19 569 2 936 16 632 114 16 518 30513 Overføringer fra Norges Bank .. 8 857 8 857 0 0 0 8 8574 Andre inntekter ........................... 23 503 2 424 25 927 3 532 29 459 5 957B Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ............................................. 551 269 12 018 563 287 4 871 568 158 16 8891 Renteutgifter ................................ 17 248 24 17 272 41 17 230 182 Dagpenger ................................... 7 052 889 7 941 365 8 306 1 2543 Andre utgifter .............................. 526 969 11 105 538 074 4 547 542 622 15 652C Oljekorrigert overskudd (A+B) .....D Kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten..................................E Avsetning til Statens petroleumsfond...................................................F Overskudd før lånetransaksjoner(C+DE) ............................................G Rente og utbytteinntekter mv. iStatens petroleumsfond .................H Samlet overskudd på statsbudsjettetog i Statens petroleumsfond(E+F+G) ..................................36 900186 770149 870023 600173 47016 50616 47032 97601 30034 27653 406170 300116 894022 300139 1948 9861 06610 0538 9862739 78062 392169 234106 8418 98622 573129 41425 49217 53643 0298 9861 02744 056Kilde: Finansdepartementet.andre utgifter netto økte med 6,6 mrd. kroner. Denreelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifterfra 2001 til 2002 er i regnskapet anslått til 3 1 ⁄4pst. Dette er 1 1 ⁄4 prosentpoeng mer enn lagt tilgrunn da Nasjonalbudsjettet 2002 ble lagt fram og3⁄4 pst. mer enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett2002.Basert på informasjon om skatteinngangen mv.i 2001 og oppjusterte anslag for lønnsveksten bleanslaget for statens skatte og avgiftsinntekter fraFastlandsNorge økt med om lag 6,9 mrd. kronerfra saldert budsjett 2002 til Revidert nasjonalbudsjett2002. Anslagene i statsregnskapet for 2002 innebærerat denne oppjusteringen av skatte og avgiftsinntektenefor 2002 er reversert. Det var særliginntektene fra avgifter og etterskuddsskatter somutviklet seg svakere enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett.Samtidig ble dagpengeutbetalingene til arbeidsledigeog netto renteutgifter justert opp. Isolertsett bidro disse endringene til å øke det strukturelleunderskuddet med om lag 10,3 mrd. kroneri forhold til anslaget i Revidert nasjonalbudsjett2002. I tillegg bidro økte utgifter (netto) utenomrenter og dagpenger til å svekke den strukturellebudsjettbalansen med 1,1 mrd. kroner.Endringer i de såkalte korreksjonspostene bidrotil å øke det oljekorrigerte underskuddet i 2002med 15,3 mrd. kroner fra anslagene i saldert budsjetttil regnskap. Den største endringen skyldes atoverføringene fra Norges Bank til statsbudsjettetble 8,3 mrd. kroner lavere enn budsjettert, som følgeav et behov for å styrke bankens egenkapital etterden svake utviklingen i internasjonale finansmarkedergjennom 2002. Videre viste de endeligetallene for gjeldsoppgjøret mellom staten og fylkeskommuneetter statens overtakelse av spesialisthel

34 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003setjenesten at nedbetalingen av fylkeskommunalgjeld ble 2,9 mrd. kroner større enn anslått ved salderingenav 2002budsjettet. Andre korreksjonsposterbidro til å øke det oljekorrigerte underskuddetmed drøyt 4 mrd. kroner, hvorav konjunkturutviklingenforklarer en betydelig del.Samlet sett ble inntektene utenom petroleumsinntekterjustert ned med 8,6 mrd. kroner fra saldertbudsjett til regnskap, mens utgiftene utenompetroleumsvirksomheten ble 16,9 mrd. kroner høyereenn anslått.Utviklingen i internasjonale finansmarkeder ogstyrkingen av norske kroner bidro til at kapitalen iStatens petroleumsfond ble redusert med om lag 15mrd. kroner gjennom 2002, til tross for at fondet bletilført 115,8 mrd. kroner fra statsbudsjettet. Ifølgestatsregnskapet for 2002 utgjorde kapitalen i fondetved inngangen til 2003 knapt 605 mrd. kroner. Detteer drøyt 256 mrd. kroner mindre enn lagt tilgrunn i Nasjonalbudsjettet 2002 og drøyt 61 mrd.kroner mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet2003.3.1.3 Gjennomføringen avbudsjettpolitikken for 2003Ved salderingen av statsbudsjettet for 2003 ble detlagt opp til et strukturelt, oljekorrigert underskuddfor 2003 på 30,7 mrd. kroner. Dette var 4 mrd. kronerover forventet realavkastning av Statens petroleumsfondi 2003, beregnet som 4 pst. av anslått kapitali fondet ved inngangen til året.Etter dette er anslagene for den økonomiske utviklingenoppdatert med utgangspunkt i revidertenasjonalregnskapstall for årene 2000–2002. Samtidigviser statsregnskapet for 2002 at skatte og avgiftsinngangeni 2002 ble lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet2003 og i Nysaldert budsjett for 2002.Dette innebærer også at anslaget for innbetalteskatter og avgifter i 2003 må justeres ned. Reduksjonenkan først og fremst knyttes til reduserte etterskuddsskatterfra bedrifter og lavere momsinntekter.Sammen med et høyere nivå på dagpengeutbetalingenebidrar dette isolert sett til å øke detstrukturelle underskuddet i 2003.Regjeringens forslag til revisjon av budsjettetfor 2003 innebærer at en ikke dekker inn anslagsendringerknyttet til skatteinntekter og dagpengeutbetalinger,og slik at nivået på det strukturelleunderskuddet er uendret fra 2002 til 2003. Regjeringensforslag gir et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskuddi 2003 på 37,6 mrd. kroner. Detteer 13,4 mrd. kroner over forventet realavkastningav kapitalen i Statens petroleumsfond ved inngangentil 2003.20B.6420C.A. Oljekorrigert budsjettbalanse og strukturelloljekorrigert budsjettbalanse. Prosent avtrend-BNP for Fastlands-Norge-2-4-6-8-10-121984 1989 1994-280400OljekorrigertbudsjettbalanseStatsbudsjettets reelle, underliggende utgiftsvekstog vekst i BNP for Fastlands-Norge6Totalt overskudd påstatsbudsjettet og iStatens petroleumsfondStrukturelloljekorrigertbudsjettbalanse-41984 1989 1994 1999280240200160120Hovedtrekk i budsjettpolitikkenBNP forFastlands-Norge1999Underliggendeutgiftsvekst202003-2-4-6-8-10-12420-2-42003Overskudd på statsbudsjettet og i Statenspetroleumsfond. Mrd. kroner-40Oljekorrigert-80overskudd1984 1989 1994 1999Figur 3.1 Hovedtrekk i budsjettpolitikkenKilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.28024020016012080400-40-802003

2002–2003 St.meld nr. 2 35Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 3.4 Statsbudsjettets inntekter og utgifter. Mill. kroner2001 2002 2003A Inntekter utenom overføringer fra Statens petroleumsfond ............... 758 440 691 074 694 179A.1 Inntekter fra petroleumsvirksomhet ...................................................... 268 902 185 308 178 0331 Skatter og avgifter fra petroleumsvirksomhet ................................. 112 106 89 701 93 9002 Inntekter fra statlig petroleumsvirksomhet ...................................... 156 796 95 607 84 133– Driftsresultat i statlig petroleumsvirksomhet .............................. 123 885 69 095 55 300– Renteinntekter .................................................................................. 8 706 6 612 6 200– Tilbakeføring av kapitalinnskudd .................................................. 17 892 14 571 17 500– Andre petroleumsinntekter ............................................................ 6 312 5 330 5 133A.2 Inntekter utenom oljeskatter og inntekter fra statligpetroleumsvirksomhet ............................................................................. 489 538 505 766 516 1461 Skatter og avgifter fra FastlandsNorge ............................................ 429 565 459 789 469 496– Skatt på inntekt, formue og kapital ............................................... 232 732 264 662 271 200– Produksjonsavgifter ......................................................................... 196 833 195 127 198 2962 Overført fra Norges Bank ................................................................... 10 685 0 03 Renteinntekter ...................................................................................... 18 279 16 518 17 2364 Andre inntekter .................................................................................... 31 009 29 459 29 415B Utgifter utenom overføringer til Statens petroleumsfond ................... 516 845 584 233 586 860B.1 Utgifter til statlig petroleumsvirksomhet .............................................. 25 666 16 075 19 931– Investeringer i statlig petroleumsvirksomhet .............................. 25 018 14 785 18 580– Andre utgifter i statlig petroleumsvirksomhet ............................. 648 1 289 1 351B.2 Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ................................................ 491 178 568 158 566 9301 Kjøp av varer og tjenester ................................................................... 104 592 109 887 98 473– Sivile formål ...................................................................................... 78 337 79 421 69 478– Forsvarsformål ................................................................................. 26 255 30 466 28 9952 Overføringer ......................................................................................... 386 586 458 271 468 457– Til kommuneforvaltningen ............................................................. 95 022 93 831 76 927– Renteutgifter ..................................................................................... 18 211 17 230 18 794– Til private og utlandet ..................................................................... 273 354 347 209 372 736C.1 Overskudd før overføringer til Statens petroleumsfond ..................... 241 595 106 841 107 319– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet ........................... 243 236 169 234 158 102C.2 = Oljekorrigert overskudd ..................................................................... 1 640 62 392 50 783+ Overført fra Statens petroleumsfond ................................................. 409 53 406 50 783C.3 = Overskudd før lånetransaksjoner ...................................................... 1 231 8 986 0D.1 Lånetransaksjoner, netto ......................................................................... 61 403 80 720 26 8681 Utlån ...................................................................................................... 18 265 33 165 89 7062 Gjeldsavdrag ......................................................................................... 43 139 47 554 4 984E.1 Finansieringsbehov, brutto (D.1C.3) .................................................... 62 635 89 706 26 868Kilde: Finansdepartementet.De nye anslagene for Petroleumsfondet og detstrukturelle underskuddet understreker at handlingsregelenikke kan anvendes mekanisk. Siktemåletmed handlingsregelen er å sørge for en jevninnfasing av statens inntekter fra petroleumsvirksomheten.Da Regjeringen i Nasjonalbudsjettet2003 la opp til en høyere bruk av oljeinntekter i2003 enn det som svarer til forventet realavkastningav Petroleumsfondet, var siktemålet å oppnå enjevn innfasing av oljeinntekter mellom 2002 og2004, i tråd med handlingsregelen. Regjeringensforslag til revisjon av budsjettet for 2003 og anslagenei denne meldingen innebærer at det vil ta lengretid enn tidligere lagt til grunn før en er tilbake til enbruk av oljeinntekter som samsvarer med forventetavkastning av Petroleumsfondet. Dette er illustrerti figur 3.2, som viser utviklingen i det strukturelleunderskuddet fram til og med 2003, samt nye an

36 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 3.5 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2003. Endringer fra Nasjonalbudsjettet til Revidertnasjonalbudsjett. Mill. kroner1 2 3=1+2 4 5=3+4Nasjonalbudsjettet2003Endring Saldertbudsjett2003Endring RevidertnasjonalbudsjettA Inntekter utenom petroleumsinntekter ......... 528 662 565 528 098 11 951 516 1461 Skatter og avgifter fra FastlandsNorge .... 482 070 1 751 480 320 10 824 469 4962 Renteinntekter .............................................. 20 240 2 20 242 3 006 17 2363 Overføringer fra Norges Bank ................... 0 0 0 0 04 Andre inntekter ............................................ 26 352 1 185 27 536 1 878 29 415B Utgifter utenom petroleumsvirksomhet ....... 563 453 555 562 899 4 031 566 9301 Renteutgifter ................................................. 17 670 0 17 670 1 124 18 7942 Dagpenger .................................................... 7 806 254 8 060 2 477 10 5363 Andre utgifter ............................................... 537 977 808 537 169 431 537 600C Oljekorrigert overskudd (A+B) ......................D Kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten .E Avsetning til Statens petroleumsfond ............F Rente og utbytteinntekter mv. i Statenspetroleumsfond ................................................G Samlet overskudd på statsbudsjettet ogStatens petroleumsfond ..................................34 791172 755137 96424 000161 964101000034 801172 765137 96424 000161 96415 98214 66330 6452 50033 14550 783158 102107 31921 500128 819Kilde: Finansdepartementet.slag for utviklingen i forventet realavkastning avStatens petroleumsfond fram til og med 2010. Anslagenebygger på en forutsetning om at kronen vilsvekke seg framover, i tråd med terminkursene vedutgangen av 1. kvartal i år. En slik utvikling vil langt80706050403020100Strukturelt, oljekorrigert underskuddog forventet realavkastningav Statens petroleumsfond4-pst. av PetroleumsfondetØkning i underskuddNasjonalbudsjettet 20038, 9 6, 928,7 30,731,536,6 40,7 44,347,450,2 52,22002 2004 2006 2008 2010Figur 3.2 Strukturelt, oljekorrigert underskudd ogforventet realavkastning av Statenspetroleumsfond. Mrd. kroner, 2003-priser.Kilde: Finansdepartementet.80706050403020100på vei reversere den markerte styrkingen av kronengjennom 2001 og 2002. Figuren viser at en måfram til 2006 før forventet realavkastning av Petroleumsfondetanslås å overstige den bruken av oljeinntektersom det nå legges opp til for 2003.Regjeringens forslag til revisjon av 2003budsjettetvil virke om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien,målt ved endringen i den strukturelle, oljekorrigertebudsjettbalansen. Budsjettopplegget ersåledes godt tilpasset den økonomiske situasjonen.Inndekning av anslagsendringene knyttet til skatteinntekterog dagpengeutbetalinger ville ha medførten kraftig innstramming i finanspolitikken i ensituasjon der arbeidsledigheten øker markert. Samtidigmå innretningen av budsjettpolitikken ta hensyntil at pengepolitikken har fått en klar rolle i åstabilisere den økonomiske utviklingen. Budsjettpolitikkenog pengepolitikken må virke sammenfor å skape en stabil utvikling i økonomien. Skal visikre langsiktig balanse i norsk økonomi og unngåen kostnadsbestemt og mer langvarig økning i arbeidsledigheten,må kostnadsveksten bli mer pålinje med utviklingen hos våre handelspartnere. Itillegg må kronekursen vende tilbake til et nivåsom sikrer en langsiktig balansert utvikling i norskøkonomi. Potensialet og behovet for lavere rente ogsvakere kronekurs er fortsatt betydelig. Finanspolitikkenmå gi rom for ytterligere lettelser i pengepolitikken.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200337På denne bakgrunn legger Regjeringen opp tilfølgende hovedlinjer for revisjonen av budsjettet for2003:– Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskuddpå 37,6 mrd. kroner. Dette er en økningpå 6,9 mrd. kroner sammenliknet med saldertbudsjett. Som andel av trendBNP for FastlandsNorge er det strukturelle underskuddet om laguendret fra 2002 til 2003. Budsjettpolitikken kandermed karakteriseres som om lag konjunkturnøytral.– En reell, underliggende vekst i statsbudsjettetsutgifter på nær null, etter en vekst på vel 3 1 ⁄4 pst.i 2002. I Nasjonalbudsjettet 2003 ble den reelleutgiftsveksten anslått til om lag 1 ⁄2 pst. Nedjusteringenav anslaget for utgiftsveksten i 2003 måses i sammenheng med at utgiftsnivået i 2002ble høyere enn tidligere anslått.– Endringer i skatte og avgiftsreglene som redusererbokførte skatter og avgifter med om lag140 mill. kroner i 2003, mens påløpte skatter ogavgifter øker med om lag 340 mill. kroner. Desamlede skatte og avgiftslettelsene i 2003, dvs.summen av endringer som allerede er vedtattog de forslagene som nå legges fram, er om lag8,6 mrd. kroner påløpt og knapt 11,8 mrd. kronerbokført, eksklusive endringer i barnetrygden.– Den reelle veksten i kommunenes samlede inntekterfra 2002 til 2003 kan nå anslås til om lag 2pst., eller om lag 4 mrd. kroner. Veksten er regnetmed utgangspunkt i foreløpige regnskapstallfor 2002, der skatteinntektene ble 2 mrd.kroner lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2003.Kommunesektorens frie inntekter anslås å økemed knapt 0,9 pst., eller om lag 1,3 mrd. kroner,jf. avsnitt 3.2.I forbindelse med denne meldingen fremmer Regjeringenforslag om netto reduserte utgifter (utenomdagpenger og regnskapsmessige korreksjoner)på 1,2 mrd. kroner, mens forslagene på inntektssideninnebærer uendret inntektsnivå.På utgiftssiden foreslås bl.a. økte bevilgningertil innvandringsformål på om lag 1 mrd. kroner, 300mill. kroner i økte bevilgninger til innsatsstyrt finansieringav helseforetakene og om lag 150 mill.kroner til økt bostipend for elever i videregåendeopplæring. Nye opplysninger innebærer reduserteutgifter i folketrygden på vel 1,3 mrd. kroner, reduserteutgifter til rentestøtte i Statens lånekasse forutdanning på 187 mill. kroner og lavere utgifter tilStatens pensjonskasse på 184 mill. kroner. Stortingethar vedtatt påplusninger i forhold til Regjeringensforslag når det gjelder tiltak i forbindelse medsituasjonen i kraftmarkedet og i arbeidsmarkedspolitikken.Deler av de påplusningene som regjeringspartieneikke har sluttet seg til, foreslår Regjeringennå å reversere (150 mill. kroner).Reserveavsetningen under ymseposten er redusertmed om lag 1,2 mrd. kroner. Dette må bl.a. sesi sammenheng med at lønnsveksten er nedjustertfra 5 til 4 1 ⁄2 pst., noe som reduserer statens utgifter iforbindelse med stats og trygdeoppgjørene.På inntektssiden er den største bevilgningsendringenknyttet til reduserte renteinntekter frastatsbankene på om lag 1,7 mrd. kroner. Inntekterfra utbyttebetalinger, særlig fra Telenor og Statkraft,øker med til sammen 610 mill. kroner i forholdtil saldert budsjett. Regjeringens prioriteringerog inndekningsforslag er nærmere omtalt iSt.prp. nr. 65 (2002–2003) Tilleggsbevilgninger ogomprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden2003.Tabell 3.6 Inntekter og utgifter i Statens petroleumsfond. Mrd. kroner2001 2002 2003 2004 1 )Inntekter ....................................................................................... 260,5 191,8 179,6 174,0– Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhet ............... 243,2 169,2 158,1 146,9– Renteinntekter og utbytte mv. ............................................ 17,2 22,6 21,5 27,1Utgifter .......................................................................................... 0,4 53,4 50,8 51,4– Overføring til statskassen ................................................... 0,4 53,4 50,8 51,4Overskudd i Statens petroleumsfond ........................................ 260,1 138,4 128,8 122,7Kapital i fondet pr. 31.12 målt til markedsverdi ....................... 619,3 604,6 816,1 984,4Memo: Netto avsetning fra statsbudsjettet ............................... 242,8 115,8 107,3 95,61) Teknisk framskrivingKilde: Finansdepartementet.

38 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Statsbudsjettets oljekorrigerte underskudd i2003 anslås nå til 50,8 mrd. kroner, som er 16,0mrd. kroner mer enn i saldert budsjett. Det oljekorrigerteunderskuddet dekkes ved en tilsvarendeoverføring fra Statens petroleumsfond. Forskjellenmellom det oljekorrigerte underskuddet og detstrukturelle underskuddet i 2003 skyldes at skatteinntekteneer lavere enn i en normal konjunktursituasjon,samtidig som overføringene fra NorgesBank og netto renteinntektene fra Norges Bank ogutlandet er lavere enn sine normalnivåer, jf. boks3.1.Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhetenanslås til 158,1 mrd. kroner i 2003. Detteer 14,7 mrd. kroner mindre enn anslått i Nasjonalbudsjettet2003. Anslaget på gjennomsnittlig oljeprisi 2003 er oppjustert fra 180 kroner pr. fat i Nasjonalbudsjettettil 190 kroner pr. fat i denne meldingen.Dette motvirkes av at innbetalte oljeskatterhar vært lavere enn lagt til grunn, samt av noe høyerestatlige investeringer i oljevirksomheten.Medregnet renter og utbytte mv. i Statens petroleumsfondanslås et samlet overskudd på statsbudsjettetog i Statens petroleumsfond i 2003 på128,8 mrd. kroner. Dette er 33,1 mrd. kroner lavereenn i saldert budsjett. Ved utgangen av 2003 anslåsden samlede kapitalen i Statens petroleumsfond tilom lag 816 mrd. kroner. Tilsvarende anslag i Nasjonalbudsjettet2003 var på 846 mrd. kroner.Det nye anslaget for fondskapitalen er basert påfondsverdien ved utgangen av 2002, samt en forutsetningom 4 pst. realavkastning på porteføljen målti Petroleumsfondets valutakurv i 2003. Videre erdet lagt til grunn at kronekursen utvikler seg i samsvarmed terminkursene ved utgangen av 1. kvartal.Samlede netto overføringer fra statskassen tilPetroleumsfondet i løpet av 2003 er anslått til drøyt107 mrd. kroner. Det vises for øvrig til avsnitt 2.4for en nærmere omtale av oljeprisforutsetninger ogpetroleumsvirksomheten.Den svake utviklingen i internasjonale aksjemarkederfortsatte i 1. kvartal i år. Fra utgangen avfjoråret til utgangen av 1. kvartal i år hadde Petroleumsfondetsreferanseportefølje en avkastning på 8pst. Dette er lavere enn det som teknisk ligger innei framskrivingene av fondskapitalen, og vil kunnepåvirke Petroleumsfondets resultater for 1. kvartalsom Norges Bank legger fram den 27. mai. Aksjekursenesteg imidlertid markert i april og fram til12. mai, og den svake utviklingen i 1. kvartal er reversert.3.1.4 Utviklingen i offentlige finanserTabell 3.7 viser utviklingen i offentlig forvaltningsbudsjettoverskudd (nettofinansinvesteringer), basertpå definisjonene i nasjonalregnskapet. Nettofinansinvesteringertilsvarer overskuddsbegrepetsom benyttes i Maastrichtkriteriene for offentligefinanser. I tillegg til statsbudsjettet og Statens petroleumsfondomfatter dette overskuddsbegrepetandre stats og trygderegnskaper, bl.a. Folketrygdfondet,Statens Banksikringsfond, Statens Bankinvesteringsfondog andre statlige fond. I tillegg inngårkommuneforvaltningen som et eget forvaltningsnivå.Statsforvaltningens samlede nettofinansinvesteringerfalt fra 218,4 mrd. kroner i 2001 til 147,5 mrd.kroner i 2002. For 2003 anslås statens nettofinansinvesteringernå til 135,3 mrd. kroner. Det særskiltTabell 3.7 Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning. Mill. kroner og pst. av BNP2001 2002 2003A. Netto finansinvesteringer i statsforvaltningen, påløpt verdi ........... 218 400 147 493 135 271Statsbudsjettets overskudd ............................................................. 1 231 8 986 0Overskudd i Statens petroleumsfond ............................................. 260 055 138 401 128 819Overskudd i andre stats og trygderegnskap ................................ 3 111 8 208 5 381Definisjonsforskjell statsregnskapet/nasjonalregnskapet 1 ) ........ 2 772 18 700 798Kapitalinnskudd i forretningsdriften .............................................. 40 763 8 830 274B. Netto finansinvesteringer i kommuneforvaltningen, påløpt verdi .. 9 719 5 121 6 106Kommuneforvaltningens overskudd, bokført verdi ..................... 10 065 8 879 8 862Påløpte, men ikke bokførte kommuneskatter .............................. 346 3 758 2 756C. Offentlig forvaltnings finansinvesteringer (=A+B) ...........................Målt som andel av BNP ...................................................................208 68113,7152 61410,0129 1668,11) Inkluderer statsforvaltningens påløpte, men ikke bokførte skatter.Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200339302010Perspektiver for budsjettpolitikkenA. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomhetenog samlet kapital i Statens60petroleumsfond. Prosent av BNPSamlet kapital ved6050 utgangen av åretNetto kontantstrøm504040001984 1988 1992 1996 2000 2003B. Netto finansinvesteringer i offentligforvaltning. Prosent av BNP20151050-5No rgeEUIndustrilandene-10-101984 1988 1992 1996 2000 2003C. Offentlig forvaltnings utgifter.Prosent av BNP70 7060 6050 5040 4030 3020No rge20EU10 Industrilandene 10Fastlands-No rge0 01984 1988 1992 1996 2000 2003Figur 3.3 Perspektiver for budsjettpolitikkenKilde: Finansdepartementet.30201020151050-5høye nivået på statsforvaltningens samlede nettofinansinvesteringeri 2001 må ses i sammenhengmed høye oljeinntekter. For 2002 trekkes statsforvaltningensnettofinansinvesteringer ned av gjeldsoppgjøretoverfor fylkeskommunene på drøyt 21mrd. kroner i forbindelse med sykehusreformen.Foreløpige regnskapstall fra Statistisk sentralbyråviser at kommuneforvaltningen fikk et overskuddpå 8,9 mrd. kroner i fjor etter et underskuddpå 10,1 mrd. kroner i 2001, målt til bokført verdi.For 2003 anslås det et underskudd på 8,9 mrd. kroner.Overskuddet i 2002 må ses i lys av statens nedbetalingav fylkeskommunal gjeld.De samlede nettofinansinvesteringene i offentligforvaltning ble redusert fra 208,7 mrd. kroner i2001 til 152,6 mrd. kroner i 2002, ifølge foreløpigeanslag. For 2003 anslås nettofinansinvesteringene ioffentlig forvaltning til 129,2 mrd. kroner, tilsvarende8,1 pst. av BNP.Offentlig forvaltnings nettofordringer ved utgangenav 2003, medregnet kapitalen i Petroleumsfondetog kapitalinnskudd i statlig forretningsdrift,anslås til om lag 1125 mrd. kroner, tilsvarendedrøyt 70 pst. av BNP. Oppbyggingen av statens finansformueer i hovedsak knyttet til inntektene fraolje og gassvirksomheten, og har dermed delvis enmotpost i uttapping av petroleumsreservene i Nordsjøen.Utviklingen i offentlige utgifter for Norge sammenliknetmed EUlandene og landene i OECDområdeter vist i figur 3.3C. Tallene for Norge er basertpå anslagene i denne meldingen. Det framgårav figuren at de offentlige utgiftene sank fra 52,1pst. av BNP i 1992 til 44,8 pst. av BNP i 1999. De offentligeutgiftene som andel av BNP for FastlandsNorge ble redusert fra 61,4 pst. i 1992 til 53,3 pst. i1999. Som følge av dempet vekst i fastlandsøkonomiende siste årene økte utgiftsandelen i forhold tilFastlands Norges BNP til 55,9 pst. i 2002, og for2003 anslås andelen til 56,3 pst.Utgiftsnivået for offentlig forvaltning i Norge,målt som andel av BNP, har de siste årene vært pålinje med gjennomsnittet for EUlandene, men høyereenn gjennomsnittet for landene i OECDområdet.Relativt lave utgiftsnivåer i land som USA og Japanbidrar til at gjennomsnittet for OECDområdettrekkes ned i forhold til gjennomsnittet for EUlandene.Ved sammenlikning av nivået på offentlige utgiftermå en ta hensyn til at landenes gjeldssituasjonkan variere betydelig. For EUlandene underett bidrar høy offentlig gjeld til at renteutgifter utgjøren betydelig del av de offentlige utgiftene.

40 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 20033.1.5 Handlingsrommet i budsjettpolitikkenframoverTabell 3.8 viser utviklingen i forventet realavkastningav Statens petroleumsfond og det strukturellebudsjettunderskuddet fram til og med 2010. Tallenefor forventet realavkastning fra og med 2004 erbasert på anslagene for utviklingen i statens nettokontantstrøm i denne meldingen. 2003tallet for detstrukturelle budsjettunderskuddet følger av budsjettforslagetfor inneværende år. For de påfølgendeårene er det strukturelle underskuddet beregningstekniskholdt uendret på 2003nivå, inntil en i2006 er tilbake på banen som følger av anslag påforventet realavkastning av Petroleumsfondet. Meddette utgangspunktet er avsetningen til Statens petroleumsfondi 2004 anslått til 95,6 mrd. kroner, jf.tabell 3.6.Tabellen illustrerer at rommet for innfasing avpetroleumsinntekter i perioden 2001–2005 nå anslåstil 3,4 mrd. kroner, målt i 2003priser. Dette ervel 20 mrd. kroner mindre enn anslått våren 2001.Revisjonen skyldes dels at anslaget for det strukturelleunderskuddet i 2001 er blitt justert opp, dels atanslaget for forventet realavkastning av Statens petroleumsfondved inngangen til 2005 er blitt justertned.Målt i løpende priser er det strukturelle, oljekorrigertebudsjettunderskuddet for 2001 justertopp med drøyt 10 mrd. kroner i forhold til anslaget iRevidert nasjonalbudsjett 2001. Det faktiske oljekorrigertebudsjettunderskuddet ble 3,7 mrd. laverei 2001 enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett2001. Endringer i korreksjonspostene trakk derimotdet strukturelle underskuddet opp med rundt14 mrd. kroner. Den viktigste posten er aktivitetskorreksjoner,som er økt med om lag 12 mrd. i forholdtil anslaget i Revidert nasjonalbudsjett 2001.Denne økningen kan blant annet føres tilbake til revisjonerav nasjonalregnskapstall og nye anslag forden økonomiske utviklingen. De reviderte aktivitetskorreksjonstallenesom nå legges til grunn, innebærersamlet sett at mer av den observerte skatteinngangeni 2001 kan forklares av høykonjunktureni norsk økonomi enn tidligere beregnet. Måltved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddetvar dermed bruken av petroleumsinntekteri 2001 større enn tidligere lagt til grunn.Anslaget for det strukturelle underskuddet i2002 er også blitt justert betydelig opp. Omregnettil 2003 priser økte anslaget for det strukturelle underskuddeti 2002 med 10,6 mrd. kroner fra saldertbudsjett 2002 til regnskap 2002. Som omtalt i avsnitt3.1.2, hadde denne oppjusteringen i betydeliggrad en motpost i økte utgifter.Forventet realavkastning av Statens petroleumsfondi 2005 anslås nå til 36,6 mrd. 2003kroner,mot 45,8 mrd. 2003kroner i Revidert nasjonalbudsjett2001. Revisjonen forklares av at anslaget på kapitaleni Statens petroleumsfond ved utgangen av2004 er nedjustert med knapt 250 mrd. kroner.Tabell 3.8 Utviklingen i Statens petroleumsfond og den strukturelle budsjettbalansen 2001–2010. Mrd.kroner og pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge.Mrd. kroner løpende priserMrd. kroner faste 2003priserStatens Forventet Strukturelt, Forventet Strukturelt, Endring fra Strukturelt,petroleums avkastning 4. oljekorrigert avkastning 4. oljekorrigert året før oljekorrigertfond, inngang pst. regel underskudd pst. regel underskudd underskudd,til åretpst. av trendBNP forFastlandsNorge2001 ... 386,6 – 30,7 – 33,2 – 2,82002 ... 619,3 24,8 36,2 25,7 37,6 4,4 3,12003 ... 604,6 24,2 37,6 24,2 37,6 0,0 3,12004 ... 816,1 32,6 38,9 31,5 37,6 0,0 3,02005 ... 984,4 39,4 40,4 36,6 37,6 0,0 3,02006 ... 1 136,3 45,5 45,5 40,7 40,7 3,1 3,22007 ... 1 281,4 51,3 51,3 44,3 44,3 3,6 3,42008 ... 1 424,0 57,0 57,0 47,4 47,4 3,1 3,62009 ... 1 565,7 62,6 62,6 50,2 50,2 2,8 3,82010 ... 1 689,4 67,6 67,6 52,2 52,2 2,0 3,9Kilde: Finansdepartementet.

2002–2003 St.meld nr. 2 41Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 3.9 Langsiktig innstrammingsbehov beregnet som nødvendig økning i samlet skattenivå iforhold til nivået i 2002. Prosent av BNP for Fastlands-Norge2002 2010 2020 2030 2040 2050Skatteandel ............................................ 47,3 44,9 45,4 49,4 53,9 55,6Innstrammingsbehov ............................ 2,4 1,9 2,1 6,6 8,3Kilde: Finansdepartementet.Rundt en femdel av denne nedjusteringen kan tilskriveslavere anslag for akkumulert kontantstrøm,blant annet som følge av lavere produksjon enn forventet.Resten skyldes at fondets avkastning harblitt lavere enn anslått, både regnet i utenlandsk valutaog som følge av styrkingen av kronen.Tabell 3.8 viser at bruken av petroleumsinntekterbåde i 2002 og 2003 ligger betydelig over forventetrealavkastning av kapitalen i Statens petroleumsfond.For syvårsperioden 2004 til 2010 kanrommet for ytterligere innfasing av petroleumsinntekternå anslås til 14,5 mrd. 2003kroner, eller omlag 2 mrd. kroner i gjennomsnitt pr. år.3.1.6 Utviklingen i offentlige finanser pålang siktAldringen av befolkningen og utviklingen i pensjonsutgiftenevil de neste tiårene gi et sterkt pressi retning av økte utgifter over offentlige budsjetter.Ifølge middels vekstalternativet i Statistisk sentralbyråsnyeste befolkningsframskrivning ventes antalletpersoner som er 67 år eller eldre å øke betydeligfram til 2050. Målt i forhold til antall personermellom 19 og 67 år er økningen i denne gruppenanslått til 80 pst. Dersom regelverket i folketrygdenog standard og dekningsgrad for offentlige tjenestervidereføres som i dag, vil både pensjonsutgifteneog utgiftene til helse og omsorgstjenester voksekraftig de neste tiårene. Til tross for oljeinntektenevil det etter hvert bli nødvendig å øke inntektene ellerredusere veksten i offentlige utgifter i forhold tildet som isolert sett følger av befolkningsutviklingen.Nye, langsiktige makroøkonomiske beregningerpeker i retning av et inndekningsbehov i offentligefinanser som øker til drøyt 8 pst. av FastlandsNorges BNP fram mot 2050. I tabell 3.9 er dette inndekningsbehovetillustrert i form av nødvendig økningi samlet skattenivå i forhold til nivået i 2002.Den økonomiske utviklingen vil bidra til en viss økningi skattenivået, også ved uendret skattesystem.Dette skyldes bl.a. økte skatteinntekter fra pensjonisteneetter hvert som pensjonsutbetalingene vokser.Siden økningen i pensjonsutgiftene med dagensregelverk ser ut til å bli sterkere i Norge enn igjennomsnitt for OECDlandene, jf. nedenfor, ogskattenivået i Norge i dag er høyt, vil en utvikling itråd med tabell 3.9 trolig likevel bety at skattenivåeti Norge etter hvert vil bli svært høyt i internasjonalsammenheng.Det betydelige langsiktige inndekningsbehovetunderstreker nødvendigheten av å gjennomføre enpensjonsreform som reduserer veksten i de framtidigeutbetalingene, for eksempel ved at den faktiskeavgangsalderen fra arbeidslivet heves når levealderenøker. Også på andre områder er det påkrevdå finne fram til strukturelle tiltak som redusererden underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter.Alternativt må inntektene økes.I beregningene bak tabell 3.9 er det forutsatt atde løpende innbetalingene fra petroleumsvirksomhetenspares i Statens petroleumsfond og at budsjettpolitikkenfølger handlingsregelen. Videre antasfolketrygdens regelverk å ligge fast, samtidigsom grunnbeløpet (G) reguleres i takt med lønnsutviklingen.Det antas at veksten i standard og dekningsgradinnen kommunal tjenesteyting og i spesiPersoner 67 år eller eldre som andel avbefolkningen mellom 19 og 67 år. Prosent5040 4030 302010 1001970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050Figur 3.4 Personer 67 år eller eldre som andel avbefolkningen mellom 19 og 67 år. Prosent.Kilde: Statistisk sentralbyrå.50200

42 St.meld. nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 20032002–2003Tabell 3.10 Utgifter til aldersog uførepensjon. Prosent av BNP for Fastlands-Norge2002 2010 2020 2030 2040 2050Andel av FastlandsBNP ...................... 9,2 10,8 13,6 16,5 18,8 19,7Kilde: Finansdepartementet.alisthelsetjenesten fra de siste tiårene stopper opp.Ressursinnsatsen innen disse tjenesteområdene vildermed følge utviklingen i befolkningen i de relevantealdersgruppene, noe som like fullt innebærerat timeverkene øker med drøyt 60 pst. i løpet av beregningsperioden.Den forutsatte utviklingen i utbetalingen av aldersog uførepensjon fra folketrygden er den viktigsteenkeltfaktoren bak behovet for å styrke offentligefinanser (i beregningen illustrert ved utviklingeni skattenivået). Som andel av BNP for FastlandsNorgeanslås disse utgiftene å øke fra vel 9pst. i 2002 til nærmere 20 pst. i 2050, jf. tabell 3.10.En betydelig del av utgiftsveksten skyldes økningeni andelen eldre. I tillegg øker disse utbetalingenesom følge av at gjennomsnittspensjonisten vil hakrav på større tilleggspensjon i framtiden enn i dag.Også antall uførepensjonister er forutsatt å voksekraftig. Denne veksten skyldes blant annet endringeri sammensetningen av arbeidsstyrken framover,med en forskyvning mot de eldre aldersgruppene.Aldringen av befolkningen vil også påvirke andreutgiftsposter på offentlige budsjetter. Utgiftenetil helse og omsorgstjenester øker gjennomgående605040302010Pensjoner og andre overføringer tilhusholdningene0 01978 2002 2050Figur 3.5 Pensjoner og andre overføringer tilhusholdningene. Prosent av offentlige utgifter.Kilde: Finansdepartementet.605040302010med alderen. En betydelig del av bruken av dissetjenestene er knyttet til de siste leveårene. Økendelevealder kan derfor trekke i retning av lavere kostnadertil helse og omsorg for yngre pensjonister.På den annen side vil økt inntektsnivå trolig økeforventningene til tilgjengelighet og kvalitet. I framskrivningenehar en på usikkert grunnlag antatt atalle aldersgrupper vil ha samme forbruk av offentligfinansierte helse og omsorgstjenester pr. personi 2050 som i dag.Veksten i pensjonsutgiftene betyr at en økendedel av offentlige utgifter må brukes til overføringertil husholdningene. Figur 3.5 illustrerer denne utviklingenved en beregning der innstrammingsbehovetteknisk er håndtert ved å øke skattene. Detteillustrerer at uten politiske tiltak vil pensjonsutgiftenelegge et kraftig press på det offentlige tjenestetilbudet.Også andre vestlige land vil få en økende andeleldre i befolkningen utover i århundret. I tråd meddette ventes offentlige utgifter til alderspensjoner åøke i OECDområdet sett under ett fram mot 2050,jf. tabell 3.11. Tabellen viser at utgiftene til offentligealderspensjoner i 2000 var relativt lave i Norgesammenliknet med nivået i andre OECDland. Pågrunn av sterk vekst framover ventes disse utgiftenelikevel å ligge klart over det internasjonale gjennomsnitteti 2050. Dette skyldes ikke at den demografiskeutviklingen er spesielt ugunstig i Norgeframover, men forskjeller i pensjonssystemet:– Modning av pensjonssystemet vil bidra til enbetydelig vekst i den gjennomsnittlige utbetalingentil pensjonister i Norge.– Økt pensjonsopptjening som følge av økt yrkesdeltakingog høyere inntekt blant kvinner, trekkeri samme retning.– Mange andre land har gjennomført reformersom bidrar til å trekke gjennomsnittsutbetalingenpr. pensjonist vesentlig ned. Dette gjelderbl.a. overgang fra full lønnsindeksering til indekseringmot priser eller andre størrelser somvokser langsommere enn lønn.– Flere andre OECDland har økt pensjonsalderen.Norge har dessuten mindre rom for økning i sysselsettingenenn mange andre land, ettersom ledigheteni utgangspunktet er lav og den kvinnelige yrkesdeltakelsener høy i internasjonal sammenheng.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200343Tabell 3.11 Offentlige utgifter til alderspensjon i noen OECD-land. Prosent av BNPOECDlandene 1 ) ................................................................................Norge, OECDtall 2 ) ...........................................................................Norge, nye tall 3 ) ................................................................................20007,46,55,9Endring2000–2050 20501) Gjennomsnittet av de 21 landene det finnes tall for.2) Tallene er målt i prosent av BNP for FastlandsNorge.3) Tallene er målt i prosent av BNP for FastlandsNorge og basert på nye befolkningsframskrivninger fra Statistisk sentralbyrå.Kilde: OECD og Finansdepartementet.3,46,99,410,813,415,3I tillegg vil den anslåtte nedgangen i petroleumsproduksjoneni Norge i tiårene framover trekkeveksten i samlet BNP ned. Det siste forholdet betyrat for Norge gir utviklingen i pensjonsutgiftenemålt i forhold til FastlandsNorges BNP et mer dekkendebilde av pensjonsutfordringen.Mens utgifter til pensjoner, helse og omsorgventes å stige kraftig framover, vil petroleumsinntektenefalle markert. Statens netto kontantstrømfra petroleumsvirksomheten utgjorde 14 pst. avFastlandsNorges BNP i 2002. Denne andelen erantatt å falle til et nivå på vel 6 pst. i 2010 og viderened under 2 pst. mot midten av århundret, jf. figur3.6.Budsjettpolitikken er i framskrivningene forutsattå følge handlingsregelen, dvs. at en ikke tærerpå fondskapitalen, men bare bruker realavkastningenav Petroleumsfondet. Dette innebærer at kapitaleni Petroleumsfondet, og dermed også avkastningen,vil vokse som andel av FastlandsNorgesBNP fram til omtrent 2020, for deretter å ligge noenlundestabilt de neste tiårene. Selv med såpassforsiktig bruk de nærmeste årene, vil avkastningenpå Petroleumsfondet på det meste bare utgjøredrøyt 5 pst. av verdiskapningen i fastlandsøkonomien,jf. figur 3.6.Petroleumsressursene vil kunne gi et varig bidragtil dekning av offentlige utgifter. Bidraget erimidlertid ikke av en slik størrelsesorden at det eliminererbehovet for å foreta strenge prioriteringer ioffentlige budsjetter slik også andre land i Europahar måttet gjøre. Dette inntrykket forsterkes av atskattenivået i Norge i utgangspunktet er høyt i internasjonalsammenheng.Økt sysselsetting vil isolert sett redusere inndekningsbehoveti offentlige finanser, særlig dersomøkningen skyldes høyere gjennomsnittlig pensjonsalder.Grunnen er at dette både gir færre trygdemottakereog flere yrkesaktive. Økt produktivitetsvekstvil derimot ikke uten videre løse de statsfinansielleproblemene skissert ovenfor. Riktignokgir økt økonomisk vekst høyere skatteinntekter,men økt vekst innebærer også høyere offentligelønns og pensjonsutgifter. Dessuten vil økt reallønnredusere betydningen av statens formues ogpetroleumsinntekter som kilde til finansiering avpensjoner og offentlig tjenesteyting.For å belyse i hvilken grad budsjettpolitikken eropprettholdbar på lang sikt har Finansdepartementetsiden 1995 jevnlig presentert såkalte generasjonsregnskapsberegningerbasert på siste års budsjettforslag,jf. boks 3.2. I beregningene er det antattat dagens standard og dekningsgrad for offentligfinansierte tjenester og regelverket i folketrygdenvidereføres og at nettoskattene over tid holdeskonstante på alle alderstrinn, korrigert for reallønnsutviklingen.Gitt disse forutsetningene angirinnstrammingsbehovet hvor mye høyere nettoskattenemåtte ha vært i dag for å oppnå langsiktig balansei offentlige budsjetter.Pensjonsutgifter, statens netto kontantstrømfra oljevirksomheten og realavkastningenav Petroleumsfondet252015105Statens nettokontantstrømPensjonerRealavkastning avpetroleumsfondet002002 2014 2026 2038 2050Figur 3.6 Folketrygdens utgifter til alders- oguførepensjon, statens netto kontantstrøm frapetroleumsvirksomheten og disponiblepetroleumsinntekter etter handlingsregelen.Prosent av BNP for Fastlands-Norge.Kilde: Finansdepartementet.252015105

44 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Boks 3.2 GenerasjonsregnskapFormålet med generasjonsregnskap er å belyse de generasjonsmessige fordelingsvirkningene av å videreføredagens budsjettpolitikk, når en tar hensyn til demografiske utviklingstrekk og de forpliktelsenesom er innebygd i dagens folketrygdsystem. Beregningene tar utgangspunkt i den langsiktige budsjettskrankenfor offentlig sektor, som innebærer at det offentliges utbetalinger i form av overføringerog forbruk over tid, må finansieres ved skatteinntekter fra dagens og framtidige generasjoner, eller vedå trekke på den formuen offentlig sektor disponerer. Et eventuelt underskudd i den langsiktige budsjettbalansentil offentlig sektor, indikerer at inntektene må økes eller utgiftene reduseres nå eller iframtiden. Alternativt vil et overskudd indikere at det er rom for et høyere offentlig konsum, lavereskatter eller høyere overføringer i dag, uten at dette krever høyere nettoskatter i framtiden.Utgangspunktet for generasjonsregnskapsberegningene i denne meldingen er de reviderte budsjettanslagenefor offentlig forvaltning for 2003. Det anslås hvor stor del av skatte og avgiftsinntektene i2003 som kommer fra kvinner og menn i ulike aldre. En tilsvarende fordeling etter kjønn og alder foresorgsformål.Dette gir grunnlag for å beregne hvor store »netto overføringer» hver enkelt gruppe mottas for de offentlige overføringene og utgiftene til offentlig forbruk knyttet til helse, utdannings og omtilfellesformål som forsvar og kollektivtransport, fordeles likt på alle individer, og antas å vokse medtar. De budsjettpostene som vanskelig kan fordeles på enkeltmottakere, for eksempel offentlige utgiftersummen av reallønnsveksten (som i slike langsiktige beregninger er lik produktivitetsveksten) og veksteni befolkningen.Basert på dette beregnes nåverdien av de skattene og overføringene hver enkelt generasjon vil betaleog motta gjennom livsløpet. Det forutsettes at ufødte generasjoner netto skal betale det sammesom dagens nullåringer. Hvis dette forløpet for nettobetalinger ikke gir balanse i det langsiktige budsjettetfor offentlig forvaltning, må balansen gjenopprettes over tid. En vanlig måte å belyse generasjonsbalansenpå er å anslå hvor mye skattene må økes eller reduseres med fra og med inneværendebudsjettår for å oppfylle offentlig forvaltnings langsiktige budsjettskranke. Alternativt kan en anslå hvormye offentlig forbruk må reduseres eller økes fra og med inneværende år.Generasjonsregnskapet er basert på et øyeblikksbilde av årets statsbudsjett. Beregningene tar derforbare hensyn til årets bruk av petroleumsinntekter, og ikke til den planlagte økningen i bruken avdisse inntektene i årene framover. En opptrapping i bruken av petroleumsinntekter utover det som følgerav forutsetningen om konstante netto overføringer etter alder og kjønn, vil isolert sett føre til entilsvarende svekkelse av generasjonsbalansen ved framtidige beregninger.Det er nå gjennomført nye beregninger av generasjonsregnskapetbasert på budsjettforslaget i Revidertnasjonalbudsjett 2003. Generasjonsregnskapetantyder alt i alt et innstrammingsbehov på istørrelsesorden 50–75 mrd. kroner for at en skalvære i generasjonsmessig balanse. Dette tilsvarer4–6 pst. av BNP for FastlandsNorge. Til sammenlikningviste beregninger i Nasjonalbudsjettet 2002et innstrammingsbehov på 0–20 mrd. kroner. Omkring25–30 mrd. kroner av økningen i innstrammingsbehovetskyldes innarbeiding av de nye befolkningsframskrivingenefra Statistisk sentralbyrå.Et høyere strukturelt budsjettunderskudd bidrarogså til å svekke den generasjonsmessige balanseni forhold til tidligere beregninger.3.2 Nærmere omkommuneforvaltningens økonomi3.2.1 Noen bakgrunnstallDet har vært sterk vekst i kommuneforvaltningensaktivitet gjennom det siste tiåret, jf. figurene3.7AD. Dette skyldes både forbedringer av eksisterendetjenestetilbud og at sektorens oppgaver erblitt mer omfattende. Blant annet har det vært satsetsterkt på barnehageutbygging, og det er blittgjennomført omfattende reformer i grunnskolen ogi videregående utdanning. Reformen for psykisk utviklingshemmedeog eldresatsingen har ogsåkrevd store ressurser. Aktivitetsveksten i kommuneforvaltningener imidlertid betydelig dempet desiste årene.Fra 1991 til 2001 økte kommunesektorens inntekterreelt sett med om lag 21 pst., eller nærmere43 mrd. 2003kroner, tilsvarende en gjennomsnittligårlig vekst på om lag 1,9 pst. Inntektsveksten må

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200345ses i sammenheng med at det i denne perioden blelagt nye oppgaver til kommuner og fylkeskommuner.Foreløpige regnskapstall viser at sektorenssamlede inntekter reelt sett økte med 0,3 pst. i2002. Den svake inntektsveksten i fjor må ses i lysav at skatteinntektene i 2002 ble drøyt 2 mrd. kronerlavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2003.Målt som andel av BNP for FastlandsNorge harkommunesektorens inntekter ligget stabilt på ioverkant av 20 pst. gjennom mesteparten av det sistetiåret. Foreløpige tall viser at andelen falt til drøyt17 pst. i 2002, som følge av overføringen av sykehusenetil staten. Utviklingen i kommunesektorensinntekter og utgifter framgår av tabell 2.17 i vedlegg2 Bakgrunnstabeller.I figur 3.7B er aktivitetsveksten i kommunesektorensammenholdt med veksten i FastlandsNorgesBNP fra 1980 og fram til i dag. For å måle utviklingeni den økonomiske aktiviteten i kommuneforvaltningenbruker bl.a. Det tekniske beregningsutvalgfor kommunal og fylkeskommunal økonomien indikator der endringer i sysselsettingen målt itimeverk, produktinnsats (vareinnsats) i faste priserog bruttorealinvesteringer i faste priser veiessammen.KommuneforvaltningenA. Kommunesektorens samlede og frieinntekter. Prosentvis realvekst fra året før64Samlede inntekterFrie inntekterB. Utviklingen i kommuneforvaltningensaktivitet og BNP for Fastlands-Norge.Prosentvis volumendring fra året før6 8464Aktivitet i kommuneforvaltningen86422 220000-2BNP forFastlands-Norge-2-21996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003-2 -41980 1985 1990 1995 2000-42003C. Sysselsatte i kommuneforvaltningen somandel av totalt antall sysselsatte 1)282420Målt i personerMålt i timev erkD. Kommuneforvaltningens nettogjeld 2) ogoverskudd før lånetransaksjoner.Prosent av samlede inntekter28 5024403020 20Nettogjeld vedutgangen av året504030201616100Overskudd førlånetransaksjoner1001212 -101980 1984 1988 1992 1996 2000 20031980 1985 1990 1995 20002003-10Figur 3.7 Kommuneforvaltningen1) Reduksjonen i kommunal sysselsetting fra 2001 til 2002 skyldes at ansvaret for spesialhelsetjenesten er overført fra fylkeskommunenetil staten.2) Nettogjelden i kommuneforvaltningen er utenom fordringer i kommunale foretak og gjeld knyttet til langsiktige pensjonsforpliktelser.

46 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Aktiviteten i kommunesektoren økte betydeligmer enn BNP for FastlandsNorge i andre halvdelav 1980årene og fram til 1992. Deretter har aktiviteteni kommunesektoren gjennomgående vokstlangsommere enn verdiskapingen i fastlandsøkonomien,selv om enkelte år viser det motsatte bildet. I1997 økte aktiviteten i kommunesektoren med 5,5pst., i første rekke som følge av høye investeringer iforbindelse med grunnskolereformen. I 2000 vardet en svak nedgang i aktivitetsnivået i kommunesektoren( 0,9 pst.), pga. et fall i investeringene på8 pst. Til sammenlikning var veksten i FastlandsNorges BNP dette året på 2,5 pst. I 2001 økte igjenaktivitetsnivået noe mer enn verdiskapingen i fastlandsøkonomien.For 2002 er veksten i aktivitetsnivåeti kommunesektoren anslått å være om laguendret i forhold til året før, mens veksten i FastlandsNorgesBNP ifølge foreløpige nasjonalregnskapstallkan anslås til 1,3 pst.Fram til 2001 utgjorde sysselsettingen i kommuneforvaltningeni underkant av 20 pst. av samletsysselsetting i Norge, målt i utførte timeverk. Andelenble redusert til knapt 16 pst. i 2002 som følge avoverføringen av ansvaret for spesialisthelsetjenestentil staten. Samlet for perioden 1991–2001 harden kommunale sysselsettingen målt i timeverksteget med i overkant av 17 pst., tilsvarende om lag1,6 pst. i gjennomsnitt pr. år. Målt i antall personerøkte den kommunale sysselsettingen som andel avtotal sysselsetting på begynnelsen av 1990tallet, forderetter å holde seg relativt stabil fra 1993 til 1998.Dette må ses i sammenheng med motkonjunkturpolitikkende første årene på 1990tallet og den sterke,generelle sysselsettingsveksten i de etterfølgendeårene. Fra 1998 til 2001 økte den kommunalesysselsettingsandelen til 24,4 pst., for deretter å falletil om lag 20 pst. i 2002, da spesialisthelsetjenestenble overført fra fylkeskommunene til staten, jf.figur 3.6C. Siden en relativt stor andel av de kommuneansattejobber deltid, er kommunesektorensandel av samlet sysselsetting større målt i personerenn i timeverk.Med unntak av 2000 og 2002 har aktiviteten ikommunesektoren de siste årene økt klart sterkereenn inntektene. Dette reflekteres i økte underskuddmot slutten av 1990tallet, jf. figur 3.7D. Kommuneforvaltningensunderskudd utgjorde i 2002anslagsvis 5,2 pst. av de samlede inntektene. Underskuddeneskyldes både høye investeringer ogsvake driftsresultater. Fra og med 1996 må nivåetpå underskuddene ses i sammenheng med grunnskolereformenog eldresatsingen. Finansieringsmåtenfor disse reformene medfører at kommunesektorensinvesteringsutgifter direkte redusereroverskuddet i investeringsperioden, mens størstedelenav de statlige overføringene knyttet til å dekkedisse utgiftene tilføres kommunene over enlengre tidsperiode.Figur 3.7D viser at kommuneforvaltningens nettogjeldpå slutten av 1980tallet utgjorde nærmere50 pst. av sektorens inntekter. Gjeldsandelen faltderetter fram til 1997, og har etter dette ligget stabiltpå et betydelig lavere nivå enn på begynnelsenav 1990tallet. For 2003 anslås nettogjelden å utgjøreom lag 33 pst. av inntektene.3.2.2 Kommuneforvaltningens inntekter ogutgifter i 2003I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det lagt til grunn enreell økning i kommunesektorens inntekter fra2002 til 2003 på vel 1 1 ⁄4 pst., eller om lag 2,6 mrd.kroner, regnet i forhold til det inntektsnivået somble lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2002.Regnet i forhold til anslag på regnskap ble vekstenanslått til om lag 3 ⁄4 pst., eller om lag 1,6 mrd. kroner.Gjennom avtalen med Fremskrittspartiet ombudsjettet for 2003 ble kommuneøkonomien styrketmed om lag 1 mrd. kroner i forhold til forslageti Nasjonalbudsjettet. Av dette var 287 mill. kronerøkte bevilgninger til barnehagesektoren, menskommunesektorens frie inntekter ble økt med 713mill. kroner.Etter salderingen av statsbudsjettet for 2003 eranslaget for kommunesektorens skatteinntekter i2003 nedjustert med 1 mrd. kroner, basert på informasjonom skatteinngangen hittil i år. Forslagenetil Revidert nasjonalbudsjett 2003 innebærer at bevilgningeneinnenfor kommuneopplegget reduseresmed til sammen om lag 75 mill. kroner i forholdtil saldert budsjett, jf. St.prp. nr. 65 (2002–2003). Itillegg foreslås det økte bevilgninger til asylsøkereog flyktninger på 275 mill. kroner. Disse midleneholdes utenom kommuneopplegget.Samlet sett innebærer forslagene til Revidertnasjonalbudsjett 2003 at den reelle veksten i kommunesektorenssamlede inntekter fra 2002 til 2003nå kan anslås til om lag 2 pst., eller om lag 4 mrd.kroner. Veksten er regnet fra regnskap for 2002,hvor skatteinntektene ble 2 mrd. kroner lavere ennanslått i Nasjonalbudsjettet 2003. Kommunesektorensfrie inntekter anslås å øke med knapt 0,9 pst.,eller om lag 1,3 mrd. kroner. I tillegg kommer enengangsbevilgning på 100 mill. kroner til økteskjønnsmidler i kommunene knyttet til økte sosialhjelpsutgifterpga. høye strømpriser, jf. nedenfor.Medregnet økte bevilgninger til asylsøkere ogflyktninger på 275 mill. kroner innebærer bevilgningsforslagenei denne meldingen at overføringe

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200347ne til kommunesektoren økes med om lag 300 mill.kroner i forhold til saldert budsjett.Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 41(2002–2003) 20. februar 2003 ble det fattet følgendevedtak:«Regjeringen bes i Revidert nasjonalbudsjett2003 legge fram en vurdering av hvordan kommunenesøkonomiske situasjon påvirkes av deøkte strømprisene, og herunder av økte kostnadertil sosialhjelp.»Det ble samtidig vedtatt en bevilgning på 130mill. kroner i økte skjønnsmidler til kommunene tildekning av økte sosialhjelpsutgifter.Kommunal og regionaldepartementet har våren2003 foretatt en undersøkelse av hvordan øktestrømpriser påvirker kommuneøkonomien. Ennærmere omtale av denne undersøkelsen er gitt iKommuneproposisjonen for 2004. Gjennomgangenviser at kommunene totalt sett vil få økte utgiftersom følge av høyere strømpriser, først og fremstpga. økte sosialhjelpsutgifter. Økte strømpriser vilimidlertid også kunne generere betydelige merinntekterfor kommunesektoren sett under ett, blantannet gjennom at økte strømpriser påvirker kommuneneseiendomsskatteinntekter fra kraftverksamtidig som det kan gi rom for økte utbytter frakommunalt eide kraftselskaper. Ut fra en samletvurdering foreslås på denne bakgrunn at den vedtattebevilgningsøkningen på 130 mill. kroner reduseresmed 30 mill. kroner. Det er lagt til grunn atdenne bevilgningen er av engangskarakter, og derforikke videreføres til 2004.I brev av 4. november 2002 fra Finansministerenble Stortingets finanskomité orientert om atkommunesektorens skatteinntekter kunne bli laverei 2002 enn tidligere lagt til grunn. I brevet sto detvidere at nedjusteringen av skatteanslaget for 2002isolert sett kunne trekke i retning av at også skatteinntektenei 2003 ville bli lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet2003, men at utviklingen i skatteinntekteneogså påvirkes av andre usikre forhold.Det ble derfor varslet at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett2003 ville komme tilbake med envurdering av opplegget for kommuneøkonomien i2003.Skatteanslaget for kommunesektoren i 2003 ernå nedjustert med 1 mrd. kroner i forhold til saldertbudsjett, basert på informasjon om skatteinngangenhittil i år. Redusert anslag på lønnsveksten innebærerisolert sett en besparelse for kommunene,men dette motvirkes av økte priser på kommunalvareinnsats. Kommunenes økonomi påvirkes ogsåav renteutviklingen. Kommunesektorens samledenetto rentebærende gjeld er på 70–80 mrd. kroner.Kommunene har langsiktig rentebinding på en delav sin gjeld. En rentereduksjon på 2 prosentpoeng,som svarer til reduksjonen i Norges Banks styringsrentersiden desember i fjor, vil likevel reduserekommunesektorens renteutgifter.Regjeringen legger opp til en betydelig satsingpå kommunesektoren i budsjettet for 2004, jf. Kommuneproposisjonenfor 2004, som legges fram samtidigmed denne meldingen. Det signaliseres deren vekst i kommunenes samlede inntekter på 3 3 ⁄4 –4 1 ⁄4 mrd. kroner fra 2003 til 2004, og en vekst i frieinntekter på 2 1 ⁄4 mrd. kroner. I tillegg foreslås at enrekke øremerkede tilskudd innlemmes i rammetilskuddet,noe som vil øke den kommunale handlefriheten.Regjeringen legger på denne bakgrunn opp tilat kommunesektoren ikke kompenseres for lavereskatteinntekter i 2003. Dette er for øvrig i tråd medtidligere praksis, som bl.a. innebærer at kommunesektorenhar fått beholde eventuell merskattevekst.3.3 Enkelte skatte- og avgiftspolitiskespørsmål3.3.1 InnledningSkatte og avgiftsreglene bør i hovedtrekk ligge fastgjennom året. Regjeringens forslag til skatte og avgiftsendringeri forbindelse med Revidert nasjonalbudsjettbegrenser seg til:– Det foreslås økt fradrag for fagforeningskontingentmv. fra 1100 kroner til 1450 kroner for2003. Dette er varslet i brev av 2. april fra statsministerentil partene i arbeidslivet. Forslagetgir et provenytap på om lag 110 mill. kroner påløptog 100 mill. kroner bokført i 2003. Regjeringener også innstilt på å foreslå at fradraget hevesytterligere til 1800 kroner i budsjettet for2004. Forslaget til lovendring er fremmet iOt.prp. nr. 93 (2002–2003).– På grunn av reduserte markedsrenter foreslåsdet at normalrentesatsen for beregning av skattepliktigfordel av lån i arbeidsforhold reduseresmed 1,5 prosentpoeng til 5 pst. med virkningfra 1. juli 2003. For nærmere omtale av sakenvises det til St.prp. nr. 65 (2002–2003).– Det foreslås innstramming i NOKUSreglene(regler for beskatning av norskkontrollerte selskaperi lavskatteland) slik at underskudd i NOKUSselskap ikke løpende kan fradras i alminneliginntekt, men kun framføres mot senereoverskudd i samme selskap. Dette vil reduseremulighetene for skattemotiverte tilpasninger oggi administrative forenklinger. På svært usik

48 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003kert grunnlag anslås provenyet av å strammeinn fradragsordningen til om lag 500 mill. kronerpåløpt i 2003 og om lag 500 mill. kroner bokførti 2004. Forslaget er nærmere omtalt iOt.prp. nr. 93 (2002–2003).– Det foreslås et eget inntektsfradrag for reindriftsnæringen.Fradraget vil bli tilsvarende detsom gis for jordbruket. Provenytapet anslås tilom lag 6 mill. kroner påløpt og bokført i 2003.For nærmere omtale vises det til Ot.prp. nr. 93(2002–2003).– Det foreslås et inntektsfradrag for skifernæringeni Finnmark og NordTroms. Provenytapetanslås til om lag 3 mill. kroner påløpt og bokførti 2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp.nr. 93 (2002–2003).– Det foreslås at Postens omsetning av masseforsendelserav brev til utlandet blir fritatt fra merverdiavgift(nullsats) fra 1. juli 2003. Dette er itråd med prinsippet om at eksport av varer ogtjenester er fritatt fra merverdiavgift. Forslagetanslås å gi et provenytap på om lag 3 mill. kronerpåløpt og om lag 2 mill. kroner bokført i2003. For nærmere omtale vises det til Ot.prp.nr. 93 (2002–2003).– Det foreslås å gi lettelser i omregistreringsavgiftenfor tyngre kjøretøy. Det foreslås dessutenat kjøretøy med flere seterader ikke lenger blirgodkjent som avgiftsfrie lastebiler. Samtidigøkes vektgrensen for avgiftsfrie kombinertbilertil 7500 kg. Forslagene er nærmere omtalt iSt.prp. nr. 65 (2002–2003).– Omlegging av avgiften på forbrenning av avfalltil en utslippsavgift foreslås utsatt i påvente avavklaring fra ESA om tilskuddsordningen for levertenergi fra avfallsanlegg. En utsettelse avordningen til 1. januar 2004 gir isolert sett etprovenytap på 35 mill. kroner påløpt og 30 mill.kroner bokført. Samtidig innebærer utsettelsenat det ikke blir bevilget midler til tilskuddsordningeni 2003 (40 mill. kroner). Forslaget ernærmere omtalt i St.prp. nr. 65 (2002–2003).– Det foreslås at korn og soyabaserte melkeerstatningsprodukterblir avgiftsmessig likestiltmed melk og andre melkeprodukter. Dette innebærerat det gis fritak for produktavgiften påalkoholfrie drikkevarer og fritak for avgiftenepå drikkevareemballasje. Den nærmere avgrensingenav fritakene vil bli gitt i forskrift. Forslageter nærmere omtalt i St.prp. nr. 65 (2002–2003).Samlet gir de foreslåtte endringene en bokført lettelsepå om lag 140 mill. kroner og en påløpt innstrammingpå om lag 340 mill. kroner.Sammen med allerede vedtatte endringer, girdette samlede skatte og avgiftslettelser for 2003 påknapt 8,6 mrd. kroner påløpt og knapt 11,8 mrd.kroner bokført (ekskl. barnetrygd). Av dette betyrregelendringer i 2003 en lettelse på vel 3,1 mrd.kroner påløpt og knapt 1,8 mrd. kroner bokført. Hoveddelenav lettelsene skyldes med andre ord virkningerav endringer som ble vedtatt for 2002.Stortingsflertallet har vedtatt å utvide skattefritaketfor barnehageplasser. Det er ikke anvist hvordanprovenytapet skal dekkes inn. Regjeringen foreslårat vedtaket reverseres. I avsnitt 3.3.2 er detgitt en omtale av forslagene om reversering av vedtaketom skattefritak for barnehageplasser, mensforslaget om økt fradrag for fagforeningskontingentomtales i avsnitt 3.3.3.Utover dette foreslås enkelte endringer av tekniskkarakter som ikke har provenyvirkning.I tillegg gis det en omtale av følgende skatte ogavgiftssaker:– enkelte skatte og avgiftsspørsmål som er tilvurdering av ESA– arbeidet med nøytralisering av merverdiavgiftenfor stat og kommune– arbeidet med utvidelse av merverdiavgiftsunntaketfor alternativ medisin– en vurdering av differensierte avgifter på husholdningenesstrømforbruk– utvalget som har vurdert avgiftsinntekter fragrensehandelsvarer– arbeidsgruppen som har vurdert endringer i bilavgiftssystemet– arbeidet med skattefritaket for hjemmePCordningen– arbeidet med naturavgift.3.3.2 Skattefritak for arbeidsgivers dekningav barnehageutgifter for ansattes barnInnledningI forbindelse med behandlingen av statsbudsjettetfor 2003 vedtok Stortinget å innføre et skattefritakfor arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter foransattes barn, jf. Innst. O. nr. 27 (2002–2003) punkt21.1. Skattefritaket ble forutsatt gjennomført vedforskriftsendringer, og det ble vedtatt hjemmel forslike forskriftsbestemmelser i skatteloven § 5–15annet ledd annet punktum. Det ble forutsatt athjemmelen skulle benyttes. Stortinget fattet ikkevedtak om inndekning for provenytapet ved skattefritaket.Regjeringens oppfølgingDen 14. februar 2003 sendte Finansdepartementetut et høringsbrev hvor det ble vurdert to ulike mo

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200349deller for skattefritak for arbeidsgiverbetalte barnehageplasser:– En begrenset modell som bygger på samme avgrensningsom gjeldende regler om begrensetskattefritak for arbeidsgivers tilskudd til bedriftsbarnehager,men der det gis fullt skattefritak.Dette innebærer at arbeidsgiver må ha enaktiv rolle i forhold til barnehagen, bl.a. ved åyte kapitaltilskudd e.l. som står i forhold til antallplasser arbeidsgiveren disponerer.– En generell modell som innebærer skattefritakfor enhver form for arbeidsgivers dekning avbarnehageutgifter, herunder også arbeidstakersegne utgifter. Det vil si at det åpnes for utgiftsdekning/refusjon også uten at arbeidsgiverhar noe direkte forhold til barnehagen.I høringsbrevet anses en begrenset modell medfullt skattefritak for plass i bedriftsbarnehage å værei samsvar med punkt o) i barnehageavtalen, jf.Innst. S. nr. 255 (2001–2002) punkt 10.4.2:«Arbeidsgivere eller andre som tilbyr gratis barnehageplassertil ansatte eller andre, skal ikkebetale arbeidsgiveravgift av det beløpet som ellersville ha vært brukerens/foreldrenes egenbetaling.Brukeren/foreldre skal ikke skatte avden fordelen det er å ha gratis barnehageplasser.Dette gjelder i kommunale, private og bedriftsbarnehager.Det forutsettes, som i dag, atutgifter til barnehageplass er fradragsberettigeti inntekt med begrensing oppad som vedtatt avStortinget hvert år. Med bedriftsbarnehagermenes barnehager som er drevet av en bedrift(er) og som tilbyr plasser til bedriftens ansattesbarn. Overskuddsplasser i bedriftsbarnehagenskal tilfalle samordnet opptak. Det oppstår selvsagtkun rett til skattefrihet og frihet fra arbeidsgiveravgiftfor arbeidsgiverbetalt barnehageplassnår barnehageplassen de facto er arbeidsgiverbetalt.Plasser som bedriftsbarnehagen tilbyrtil andre enn bedriftens ansattes barn, omfattesikke av skatte eller avgiftsfrihet. Endringeri skattebestemmelsene vedtas i budsjettetfor 2003.»Videre antas det at den generelle modellen troliger mest i tråd med Stortingets vedtak i forbindelsemed statsbudsjettet for 2003, jf. Innst. O. nr. 27(2002–2003) punkt 21.1:«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmenefra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, visertil Stortingets vedtak om å innføre skattefrihetpå arbeidsgivers og arbeidstagers hånd når detgjelder tilbud av gratis plass i barnehage, jf.Innst. S. nr. 255 (2001–2002) punkt 10.4.1.For å sikre skattefrihet for arbeidsgiversdekning av barnehage for ansattes barn, vil detvære nødvendig å endre skatteloven § 5–15 annetledd annet punktum.Flertallet fremmer følgende forslag:«II lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formueog inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:§ 5–15 annet ledd annet punktum skal lyde:Departementet kan også gi forskrift omskattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnadtil barnehave for ansattes barn.IIEndringen under I trer i kraft straks medvirkning fra og med inntektsåret 2003.»Flertallet presiserer at fullmakten til å gi forskriftskal benyttes. Forskriften skal sikre skattefrihetpå arbeidsgivers og arbeidstagers håndfor enhver arbeidsgiverbetalt barnehageplass,uavhengig av eierskap til barnehagen.»Etter Regjeringens syn er det en rekke sterkehensyn som taler mot å innføre et fullt skattefritakfor arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter foransattes barn. I tillegg til at skattefritaket innebæreret betydelig provenytap, som Stortinget ikkehar funnet inndekning for, vil et slikt skattefritakogså virke usosialt. Skattefritaket strider dessutenmot et sentralt prinsipp om at alle fordeler vunnetved arbeid bør beskattes som lønn. Slike fritak uthulerskattegrunnlaget og svekker effektiviteten iøkonomien. Disse motforestillingene har også blittpåpekt i flere av høringsuttalelsene. Etter departementetssyn er det nødvendig å trekke et skattemessigskille mellom arbeidstakerens mer privateutgifter og arbeidsgiverens betaling for arbeidsinnsats.Skattesystemet bør ikke motivere arbeidsgiveretil å dekke arbeidstakers private utgifter framforå tilby tilsvarende i lønn. Et utvidet skattefritakfor arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter foransatte skiller seg således fra skattefritaksordningersom er begrunnet ut fra virksomhetens behov.Regjeringen foreslår derfor at det ikke gjennomføresen utvidelse av skattefritaket for bedriftsbarnehager,og at lovendringen som åpner for etgenerelt skattefritak for arbeidsgivers dekning avbarnehageutgifter for ansattes barn, reverseres.HøringsuttalelserDepartementet har mottatt 13 høringsuttalelsersom har merknader til de modellene som departementethar skissert. Av disse uttaler Landsorganisasjonen(LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund(YS), Handels og Servicenæringens Hoved

50 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003organisasjon (HSH), Kommunenes sentralforbund(KS) og Norges Autoriserte Regnskapsførerers forening(NARF) seg om de prinsipielle sidene ved etutvidet skattefritak. Alle disse uttaler seg negativtom fullt skattefritak for arbeidsgivers dekning avbarnehageutgifter for ansattes barn, og viser til atet sentralt prinsipp i skattesystemet er at alle fordelervunnet ved arbeid bør skattlegges som lønn pålik linje med kontante ytelser. Blant annet viser YS,HSH og NARF til Skatteutvalgets innstilling, jf.NOU 2003: 9. LO mener også at det er uheldig omstatlig støtte til barnehageplasser i for sterk grad erbasert på tilknytning til arbeidsmarkedet. LO visertil at ved arbeidsledighet vil arbeidstakeren bådemiste jobb og tilskuddet til barnehageplass.Flere av høringsinstansene har også kommentertde fordelingsmessige sidene ved et skattefritak.LO og YS mener at et skattefritak vil virke usosialtfordi høyinntektsgrupper får større skattefordelettersom de har høyere marginalskatt på lønn.Begge høringsinstansene peker dessuten på at lavinntektsgrupperi større grad også har lavere foreldrebetalingpå grunn av inntektsgradering. YS viseri tillegg til at det er høyinntektsgruppene somvil ha lettest for å etablere ordninger med skattefridekning av barnehageutgifter. Også Skattebetalerforeningenuttaler seg kritisk til et skattefritak pågrunn av den sosiale profilen av en slik regel.LO mener at et skattefritak kan ha uheldige likestillingsmessigekonsekvenser fordi kvinner igjennomsnitt har lavere inntekt enn menn, slik at etskattefritak vil slå uheldig ut for kvinner. Likestillingsombudetmener i tillegg at departementets forslagtil en begrenset modell kan ha uheldige likestillingsmessigevirkninger for både menn og kvinner.Bedriftsforbundet uttaler seg generelt positivttil skattefritak for arbeidsgiverbetalt barnehage.Blant de høringsinstansene som rangerer de tomodellene som departementet skisserte i høringsbrevet,mener de fleste at en generell modell børinnføres. Dette gjelder YS, HSH, Skattebetalerforeningen,Arbeidsgiverforeningen NAVO, NARF, Bedriftsforbundetog Private Barnehagers Landsforbund(PBL). Argumentasjonen for en generell modeller både knyttet til rene administrative forholdog til fordelingsmessige sider. NARF, Bedriftsforbundetog NAVO peker på at en generell ordninglettere vil gjøre det mulig for mindre bedrifter åbruke ordningen. HSH mener at en generell ordningvil ha lavere administrative kostnader enn enbegrenset modell, ettersom etterlevelse av kravenetil tilknytning til barnehagene i den begrensedeordningen innebærer de største administrative byrdene.NARF uttaler videre at en begrenset ordningogså kan være en administrativ byrde for bedriftsbarnehagene,bl.a. siden arbeidsgivernes rett tilplasser skal vedtektsfestes.Skattebetalerforeningen påpeker at en begrensetmodell vil være mer usosial enn en generell modell.Dette skyldes at en begrenset modell ikke kanbrukes av alle, for eksempel ved at private arbeidsgiverevil være utelukket fra tilby sine ansatte skattefrietilskudd til plasser i kommunale barnehager.Også YS påpeker at dette er et problem, siden dettekan innebære at ansatte må bytte barnehageplassfor å få nytte av skattefritaket. YS mener videre aten begrenset ordning kan innebære at arbeidstakeresom ikke får tildelt barnehageplass i den aktuellebarnehagen som arbeidsgiver har disposisjonsretti, blir utelukket fra ordningen, noe som kan skapeen uheldig og urettferdig situasjon på arbeidsplassen.KS mener at dersom det skal innføres et skattefritak,bør den begrensede modellen brukes for åredusere de økonomiske konsekvensene for kommunene.KS krever for øvrig at reduksjonen i kommunenesskattegrunnlag som følge av skattefritaketkompenseres fullt ut for å hindre at kommunenesevne til å følge opp barnehagepolitikken og øvrigekommunale tjenester svekkes.LO mener primært at gjeldende regler for delvisskattefritak for bedriftsbarnehager bør videreføres,og at denne ordningen eventuelt kan justeres, foreksempel ved at kravet til egenbetaling reduseresnoe.LO og YS mener at dekning av provenytapetsom følge av skattefritak heller bør gå til annenstøtte i barnehagesektoren.Provenymessige konsekvenserEt utvidet skattefritak for arbeidsgivers dekning avbarnehageutgifter for ansattes barn vil innebære etbetydelig provenytap som ikke ble innarbeidet vedbehandlingen av statsbudsjettet for 2003.Som Regjeringen redegjorde for i statsbudsjettetfor 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003) Skatte, avgiftsog tollvedtak, er det vanskelig å anslå hvorstort provenytapet av et skattefritak vil bli. For detførste vet man lite om hvor stort omfanget av arbeidsgiversdekning av barnehageutgifter for ansattesbarn er i dag. For det andre er det svært vanskeligå anslå hvor stor anvendelsen av et utvidet skattefritakvil bli og hvor raskt tilpasningen vil skje.Siden et skattefritak er gunstig både for arbeidsgiverog arbeidstaker, i kombinasjon med noeredusert kontant lønn, legger departementet tilgrunn at en gjennomføring av Stortingets vedtak vilføre til betydelig økt omfang av arbeidsgivers dek

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200351ning av barnehageutgifter for ansatte. Hvor stortomfanget blir, vil i stor grad avhenge av hvor omfattendeordningen gjøres og hvor lett det blir for arbeidsgiverenog arbeidstakeren å tilpasse seg den.Departementet antar at en generell modell vilkunne føre til svært omfattende anvendelse av skattefritaket,også på kort sikt. Dette skyldes at det erlett for både arbeidsgiver og arbeidstaker å benytteskattefritaksordningen. Arbeidsgiveren trenger ikkeå ha noe forhold til den ansattes barnehage, ogslipper dermed å forholde seg til et eierskap i barnehagenog disponering av de reserverte plassene.I tillegg slipper arbeidstakerens barn å skifte barnehagefor å gå inn i ordningen. Dette åpner for eksempelfor at ansatte i private bedrifter kan ha arbeidsgiverbetaltbarnehageplass i kommunale barnehager.Dersom utvidelsen av skattefritaket gjennomføresinnenfor den begrensede modellen med tilskuddtil bedriftsbarnehager, antar departementetat anvendelsen av skattefritaket blir noe mindre, ogat tilpasninger tar lengre tid enn ved en generellmodell. Det skyldes at den begrensede modellenkrever at arbeidsgiveren må ha et økonomisk engasjementi barnehagen, vedtektsfestet rett til plasserog innsyn mv., samt at eierandel eller kapitaltilskuddskal stå i forhold til antallet plasser som disponeres.Departementet antar at slike krav i størregrad vil begrense dekningen av ansattes barnehageutgifter.En slik begrenset ordning vil også kreveat ansatte som allerede har barnehageplass i andrebarnehager, må bytte barnehageplass for å dra nytteav skattefritaket.Disse forholdene gjør provenytapet ved et utvidetskattefritak svært usikkert. Generelt tilpasserskattytere seg raskt nye skatteordninger, spesielthvis tilpasningen kan gjøres uten særlige kostnader.Erfaringene med bl.a. hjemmePCordningen,SkatteFunnordningen og den særskilte utbytteskatteni 2001 tilsier også at tilpasninger skjer rasktog i stort omfang.Det er også usikkerhet knyttet til hvilke skattyteresom vil få dekket barnehageutgiftene av arbeidsgiver.Det kan være grunn til å anta at arbeidsgiverei første omgang vil tilby å dekke barnehageutgiftenefor arbeidstakere med relativt høy lønn.Dette skyldes at arbeidstakere med høy lønn i størregrad er nøkkelpersonell i en bedrift, og at disseogså vil spare mest skatt. Denne kategorien arbeidstakerehar oftere individuelle lønnsavtalersom raskt kan reforhandles.Videre er det også et spørsmål om hvor mangeav disse barnehageplassene som er deltids og heltidsplasser.Departementet har beregningsmessiglagt til grunn at de fleste arbeidstakerne som fårdekket barnehageutgifter av arbeidsgiver, har barnai barnehagen på heltid. Dette begrunnes med atarbeidsgiverne trolig vil prioritere avtaler med arbeidstakeresom arbeider heltid, og som da i størregrad har behov for heltidsplasser i barnehage. I tillegger det grunn til å anta at den betydelige reduksjoneni foreldrebetalingen som det legges opp til ibarnehageavtalen, vil føre til en vesentlig økning ietterspørselen etter heltidsplasser.I forbindelse med statsbudsjettet for 2003 anslodepartementet på skjønnsmessig grunnlag at en begrensetmodell kunne gi et årlig provenytap på mellom200 og 600 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003) Skatte, avgifts og tollvedtak. Som presisert,ville provenytapet innenfor dette intervallet bl.a. avhengeav hvilket krav som stilles til arbeidsgiversøkonomiske engasjement i barnehagen. Med denbegrensede modellen for bedriftsbarnehager somdepartementet har skissert, jf. høringsbrevet av 14.februar d.å., antar departementet at provenytapettrolig ligger i nedre del av dette provenyintervallet.En generell modell ble videre på svært skjønnsmessiggrunnlag anslått å gi et årlig provenytap på omlag 1 mrd. kroner. Provenyvirkningen for 2003 vilavhenge av hvor raskt skattyterne klarer å tilpasseseg skattefritaket, og i hvilken grad usikkerhetenrundt utformingen av ordningen påvirker tilpasningene.Det vises til boks 3.3 for de beregningstekniskeforutsetningene som departementet har lagt tilgrunn.Departementet antar at antallet barnehageplasservil øke over tid. Lavere foreldrebetaling og utvidetskattefritak vil dessuten gjøre arbeidsgiverbetaltebarnehageplasser mer attraktive i forhold tilandre omsorgsalternativer. Det årlige provenytapetved et utvidet skattefritak vil derfor stige. På langsikt antar departementet på svært skjønnsmessiggrunnlag at et generelt skattefritak kan gi et årligprovenytap på mellom 1–2 mrd. kroner. Øvre del avintervallet må ses på som en øvre grense på et muligprovenytap, hvor det er lagt til grunn en megethøy barnehagedekning.Fordelingsmessige konsekvenserEt utvidet skattefritak for arbeidsgivers dekning avbarnehageutgifter for ansattes barn vil ha usosialefordelingsvirkninger. For det første er det lønnstakeremed relativt høy lønnsinntekt som vil tjenemest på skattefritaket. For det andre viser empiriskeundersøkelser at naturalytelser i arbeidsforholdhar størst omfang blant personer med høy arbeidsinntekt.For å illustrere fordelingsvirkningene ved skattefritaket,har departementet gjort en typebereg

52 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Boks 3.3 Tekniske forutsetninger for provenyberegningeneDepartementet legger beregningsteknisk følgende til grunn for provenyberegningene av skattefritakfor arbeidsgivers dekning av barnehageutgifter for ansattes barn:– Gjeldende skatteregler for 2003.– De fleste arbeidstakerne som får dekket barnehageutgifter av arbeidsgiver, har barna i barnehagenpå heltid. Dette begrunnes med at arbeidsgiverne trolig vil prioritere å gjøre slike avtaler med arbeidstakeresom arbeider heltid, og som da i større grad har behov for heltidsplasser i barnehage. Itillegg er det grunn til å anta at den betydelige reduksjonen i foreldrebetalingen som det legges opptil i barnehageavtalen, vil føre til en større interesse for heltidsplasser. Departementet har rentskjønnsmessig lagt til grunn at 90 pst. av barnehageplassene som betales av arbeidsgiver, er heltidsplasser,mens 10 pst. er halvtidsplasser.– Arbeidstakere som får dekket barnehageutgiftene for heltidsplasser, arbeider heltid og er i toppskatteposisjonmed en marginalskatt på 49,3 pst. Dette innebærer normalt at disse har en lønnsinntektover 340 700 kroner i 2003.– Arbeidstakerne som får dekket halvtidsplasser, arbeider i halv stilling og får beregnet minstefradralønnsinntektnoe under 200 000 kroner.get etter sats, dvs. har en marginalskatt på 29,1 pst. Det er da lagt til grunn at de i 2003 har en brutto– En gjennomsnittlig sats på 12,8 pst. legges til grunn for arbeidsgiveravgiften. Dette tilsvarer anslåttlandsgjennomsnitt for 2003.– Det er lagt til grunn at barnehageavtalen blir gjennomført slik som vedtatt i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2002, jf. Innst. S. nr. 255 (2001–2002), med de justeringene som ble vedtatt iforbindelse med budsjettet for 2003, jf. Budsjettinnst. S. nr. I (2002–2003).– Det legges skjønnsmessig til grunn at foreldrefradraget for dokumenterte utgifter til pass og stell avbarn i gjennomsnitt blir redusert med 85 pst. for familier hvor arbeidsgiver dekker barnehageutgiftene.At familiene beholder en andel av foreldrefradraget, må ses i sammenheng med at fradragetogså gis for andre utgifter til pass og stell av barn, for eksempel utgifter til skolefritidsordning ogtransport til og fra barnehagen.Tabell 3.12 Isolert skattefordel for en lønnstaker i klasse 1 med ett barn på heltid i barnehage betalt avarbeidsgiver. KronerGjennomsnittlig foreldrebetaling på Gjennomsnittlig foreldrebetaling på2 855 kroner pr. barn pr. måned 1 500 kroner pr. barn pr. månedReduksjon iReduksjon iBrutto lønnsinntekt Reduksjon i arbeids Samlet Reduksjon i arbeids Samletpersonskatt giveravgift 2 skattelette personskatt giveravgift 2 skattelette150 000 ...................... 2 131 4 427 6 559 178 2 327 2 505200 000 ...................... 4 241 4 427 8 669 1 287 2 327 3 614300 000 ...................... 4 241 4 427 8 669 1 287 2 327 3 614350 000 ...................... 8 480 4 427 12 908 3 515 2 327 5 841600 000 ....................... 8 480 4 427 12 908 3 515 2 327 5 841850 000 ...................... 9 045 4 427 13 472 3 515 2 327 5 8411 000 000 ................... 10 365 8 353 18 717 4 505 4 389 8 8941) Beregningen viser skattefordelen ved fullt skattefritak når arbeidsgiveren betaler barnehageutgiftene til lønnstakeren.2) Det er lagt til grunn en arbeidsgiveravgift på 14,1 pst. (dvs. sone 1).Kilde: Finansdepartementet

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200353ning på den isolerte skattefordelen for en familiemed ett barn i barnehage dersom arbeidsgiver tilbyrgratis barnehageplass, jf. tabell 3.12. Tabellenillustrerer den isolerte skattefordelen ved å mottaen gratis barnehageplass sammenlignet med å fåtilsvarende beløp som lønn. I typeberegningen erdet antatt at familien ikke har andre legitimerte utgifterknyttet til pass og stell av barn, slik at foreldrefradragetikke benyttes. Videre er det lagt tilgrunn at lønnstakeren kun har lønnsinntekt, ogkun benytter standardfradrag (personfradrag/minstefradrag/særskilt fradrag i arbeidsinntekt).Beregningen av fordelen av gratis barnehage ergjort med to ulike forutsetninger om foreldrebetaling:en beregnet gjennomsnittlig foreldrebetalingfor 2003 på 2855 kroner pr. barn pr. måned og enforeldrebetaling på 1500 kroner pr. barn pr. måned(16 500 kroner pr. år).Som tabellen viser, stiger skattefordelen medden ansattes lønnsinntekt. Dette skyldes at den effektivemarginalskatten på lønn øker fra 37,9 pst. til64,7 pst. inklusive arbeidsgiveravgift. Ved en foreldrebetalingpå 1500 kroner pr. barn pr. måned, vilskattefordelen inkl. arbeidsgiveravgift variere fra2505 kroner til 8894 kroner.Naturalytelser i arbeidsforhold har størst omfangblant personer med høy arbeidsinntekt. Dettekommer blant annet fram i en undersøkelse utførtav Kirkeberg og Epland (2000). Gunstig beskatningav naturalytelser virker derfor gjerne fordelingsmessigusosialt. Dette er også konklusjonen tilSkatteutvalget, jf. NOU 2003: 9. Ettersom marginalskattener høyere for grupper med høy lønn, vil gevinstenav gunstig beskatning av naturalytelser værestørst for disse. I tillegg kan arbeidsgiver ønskeå bruke naturalytelser som et virkemiddel for å holdepå, og eventuelt tiltrekke seg, nøkkelpersoner tilvirksomheten. Slikt nøkkelpersonell er ofte personermed høy utdannelse og/eller spisskompetanse,noe som innebærer at de som regel har en relativthøy lønn.Regjeringens forslagPå grunn av det betydelige provenytapet og de usosialevirkningene er det etter Regjeringens syn sterkegrunner for ikke å innføre et fullt skattefritak forarbeidsgivers dekning av barnehageutgifter for ansattesbarn. En utvidelse av skattefritaket vil ogsåbryte med helt sentrale prinsipper i skattesystemet.Regjeringen foreslår på bakgrunn av dette ikke åutvide gjeldende skattefritak for tilskudd til bedriftsbarnehagerog å reversere lovendringen somhjemler et generelt skattefritak for arbeidsgiversdekning av ansattes utgifter til barnehage, jf. Innst.O. nr. 27 (2002–2003).Det vises til forslag til endring i skatteloven § 515 annet ledd annet punktum, jf. Ot.prp. nr. 93(2002 2003).3.3.3 Fradrag for fagforeningskontingentSkattytere som er medlem av fagforening, kan ettergjeldende regler innrømmes fradrag for betalt fagforeningskontingentpå inntil 1100 kroner i året.Næringsdrivende skattytere kan også få fradrag formedlemskontingent til næringsorganisasjon på1100 kroner eller 2 promille av samlet lønnsutbetaling,dersom dette gir et høyere fradrag.For inntektsåret 2003 ble fradraget for fagforeningskontingentmv. økt fra 900 kroner til 1100kroner. Samtidig opphørte samordningen mellomdette fradraget og fradraget for gaver til frivilligeorganisasjoner. I forbindelse med tariffoppgjøretfor 2003 signaliserte Regjeringen overfor partene iarbeidslivet at man var innstilt på å foreslå at fradragetøkes fra 1100 kroner til 1450 kroner for 2003, ogvidere til 1800 kroner for 2004. Tiltaket må ses isammenheng med det inntektspolitiske samarbeidetmellom Regjeringen og partene i arbeidslivet.En økning i fradraget for fagforeningskontingentog medlemskontingent til næringsorganisasjon fra1100 til 1450 kroner for inntektsåret 2003, anslås ågi et provenytap på 110 mill. kroner påløpt og 100mill. kroner bokført i år. Det vises til forslag til lovendringi Ot.prp. nr. 93 (2002–2003).3.3.4 Arbeidsgiveravgiften og ESABakgrunnI mai 1999 fikk EFTAs overvåkingsorgan, ESA,medhold av EFTAdomstolen i at den norske ordningenmed differensiert arbeidsgiveravgift varstatsstøtte og dermed måtte tilpasses EØSavtalensregler om dette. Senere i 1999 godkjente ESA dennorske ordningen bl.a. etter en fleksibel fortolkningav ESAs retningslinjer for støtte til ekstratransportkostnader i tynt befolkede områder, dvs.som en indirekte transportstøtteordning. ESAs vedtakinnebar imidlertid at visse typer virksomheterfra 1. januar 2000 måtte betale høyeste avgift uavhengigav arbeidstakers bosted. I tillegg innebarvedtaket at den norske ordningen ville gjennomgåspå nytt innen utløpet av 2003.I 2000 behandlet Kommisjonen en svensk ordningmed reduserte sosiale avgifter for deler av tjenestesektoreni NordSverige. Kommisjonen la datil grunn en mer ordlydstro tolkning av gjeldenderetningslinjer for regional transportstøtte enn tidli

54 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003gere, med det resultat at Sverige ikke fikk godkjentsin ordning.I brev av 4. juni 2002 varslet ESA en ny gjennomgangav den norske ordningen. ESA signaliserteat vurderingen ville bli foretatt i lys av Kommisjonensvedtak i den svenske saken. Økt handel medtjenester og behovet for en mer detaljert gjennomgangav ulike typer økonomisk virksomhet, ble ogsånevnt som begrunnelser for at en ny gjennomgangav den norske ordningen var nødvendig. Formåletvar å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverketinnenfor EØSområdet.Dagens ordningDifferensiert arbeidsgiveravgift er et av de viktigstevirkemidlene for å bevare hovedtrekkene i bosettingsmønstereti distriktsNorge. Gjeldende ordninger et næringsnøytralt og effektivt virkemiddel,siden den i liten grad forskjellsbehandler eller skaperuheldige vridningseffekter mellom bedrifter iulike næringer. Ordningen er også enkel å administrere.Arbeidsgiveravgiften er i dag regionalt differensierti fem geografiske soner. Satsen varierer fra 0pst. for ansatte bosatt i NordTroms og Finnmark(sone 5) til 14,1 pst. i sentrale strøk (sone 1). Nesten350 000 årsverk har redusert eller ingen arbeidsgiveravgift.I underkant av 240 000 av disseårsverkene er i privat sektor. Årsverkene med nedsattavgift utgjør om lag 20 pst. av antall årsverk iprivat sektor i hele landet. I forhold til en sats på14,1 pst. for hele landet reduserer den geografiskedifferensieringen isolert sett provenyet fra arbeidsgiveravgiftenmed om lag 8,5 mrd. kroner i 2004. Avdette er om lag 5,1 mrd. kroner knyttet til reduserteller ingen arbeidsgiveravgift for privat næringsvirksomheti de berørte sonene. Nettovirkningenfor privat næringsvirksomhet vil imidlertid være lavere,siden arbeidsgiveravgift er fradragsberettigeti foretakets inntekt.Muligheten for å vinne fram i en rettssakRegjeringen har vurdert muligheten for å vinnefram i en rettssak om å opprettholde dagens differensiertearbeidsgiveravgift som svært liten. Somnevnt avgjorde EUdomstolen i 1999 at det norskesystemet innebar statsstøtte og dermed måtte tilpassesEØS avtalens regler. Det kan derfor ikkelenger argumenteres med at ordningen faller utenforEØSavtalens forbud mot statsstøtte.Når det gjelder hvilke former for statsstøttesom etter nærmere kriterier kan tillates, har henholdsvisESA og Kommisjonen utstrakt skjønnsmyndighet.Dette har blant annet kommet til uttrykkgjennom overvåkningsorganenes vedtak avgenerelle retningslinjer for tillatt støtte. Det er litetrolig at domstolen i denne saken vil gripe inn i denskjønnsutøvelsen som er nedfelt i retningslinjene,så lenge skjønnsutøvelsen blir utøvet på en likeartetmåte innenfor EØSområdet.ESAs godkjennelse av støtte til foretak i form avredusert arbeidsgiveravgift gjelder til utløpet av2003. Fra 1. januar 2004 vil en slik reduksjon utgjøreulovlig statsstøtte. Dersom Norge bringer sakeninn for EFTAdomstolen og taper, vil ESA kunnekreve tilbakebetalt ulovlig utbetalt støtte til foretakenefra 1. januar 2004 og fram til omlegging harfunnet sted. Faren for å påføre norske bedrifter storeerstatningsbeløp ved et nederlag i domstolen erstor. Dette er en risiko Regjeringen ikke ønsker åutsette norske bedrifter for.Norges svarbrev til ESA om endringer i ordningenI brev av 25. september 2002 ble Norge bedt om åmeddele ESA innen 25. mars 2003 hvilke endringervi ville gjøre for å bringe ordningen i samsvar medEØSregelverket.I svarbrevet ble det vist til at Norge tar sikte påå opprettholde nullsatsen for arbeidsgiveravgift foransatte bosatt i tiltakssonen (NordTroms og Finnmark).Norge ønsker å benytte artikkel 1(2) tredjeledd i Protokoll 3 til Overvåkings og domstolsavtalen(ODAavtalen) som grunnlag for en videreføringav 0satsen i tiltakssonen. En slik fremgangsmåteforutsetter at det foreligger usedvanlige omstendighetersom rettferdiggjør videreføring av 0satsen, og dessuten at Island og Liechtenstein girsitt samtykke til at ordningen skal anses å være forenligmed EØSavtalen.I brevet til ESA ble det også gjort klart at Norgevil beholde den graderte arbeidsgiveravgiften foransatte i fiskeri og landbruk. Videre ble det søkt om(notifisert) en overgangsordning på tre år for sone3 og 4, for å unngå at næringslivet i de berørte områdeneopplever en brå kostnadsøkning. Det er ogsåsøkt om (notifisert) en ordning med direktetransportstøtte.Nærmere om kompenserende ordningerRegjeringen fører en aktiv næringspolitikk og hargjennomført store forbedringer i rammebetingelsenefor næringslivet. Det kommer også næringsliveti distriktene til gode. Omleggingen av arbeidsgiveravgiftenbør skje på en måte som underbygger dennepolitikken. Regjeringens utgangspunkt er derforat de økte avgiftsinntektene ved en endring av da

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200355gens ordning skal tilbakeføres til de områdene somblir berørt. Regjeringen har i tillegg lagt vekt på atde alternative ordningene skal være kostnadseffektiveog målrettede i forhold til bosetting og sysselsettingi distriktene.Situasjonen i tiltakssonen (Finnmark og NordTroms) er spesiell. En økning i ordinær arbeidsgiveravgiftssatsfra 0 til 14,1 pst. ville være dramatisk.Bedriftene i tiltakssonen har i gjennomsnitt sværtlave profittmarginer, og vil derfor i liten grad være istand til å bære økte kostnader. Fraflyttingstallenefor Finnmark er i tillegg spesielt høye. De store avstandene,den svært lave befolkningstettheten, klimaetog hensynet til samisk bosetning er forholdsom begrunner at omstendighetene i tiltakssonener usedvanlige. Dette er bakgrunnen for at Regjeringentar sikte på å videreføre den differensierte arbeidsgiveravgifteni tiltakssonen. Det legges opp til åbruke ODAavtalen, protokoll 3, jf. ovenfor.Det er viktig at den rettslige begrunnelsen for åbeholde redusert avgift er god når man vurdereranvendelse av Protokoll 3. Dersom Protokoll 3skulle ha vært anvendt også utenfor tiltakssonen,måtte det blitt dokumentert at det foreligger slikeusedvanlige omstendigheter som protokollen krever,også i områdene utenfor tiltakssonen. Regjeringensklare vurdering er at en ikke ville fått gjennomslagfor en slik påstand. Regjeringen har imidlertidgodt håp om at unntak for tiltakssonen kan bligodtatt.Regjeringen går inn for å beholde dagens differensiertearbeidsgiveravgift for primærnæringenefiskeri og landbruk. En nærmere oversikt over hvilketyper foretak innenfor landbruks og fiskerisektorensom vil kunne beholde dagens graderte arbeidsgiveravgift,vil bli presentert i forbindelse medstatsbudsjettet for 2004. I utgangspunktet vil dengraderte arbeidsgiveravgiften bli videreført for demsom produserer varer som faller utenfor statsstøtteregelverketi EØSavtalen.I utformingen av en alternativ ordning for privatnæringsvirksomhet har Regjeringen lagt vekt på aten så langt som mulig skal opprettholde den fordelensom ligger i dagens differensierte arbeidsgiveravgift.For privat næringsliv lokalisert i sonene 2, 3og 4, legges det derfor opp til en ordning for differensieringav arbeidsgiveravgiften innenfor det fribeløpetfor statsstøtte som statsstøtteregelverkettillater. Fribeløpet er på 100 000 euro over tre år, ellerom lag 250 000 kroner pr. foretak pr. år. En slikordning vil kunne kompensere foretak med inntilom lag 10 ansatte i sonene 3 og 4, og inntil om lag20 ansatte i sone 2. Detaljene i ordningen er ikkefastsatt, men vil bli framlagt i forbindelse med statsbudsjettetfor 2004. ESAs retningslinjer for bagatellmessigstøtte tillater imidlertid ikke et slikt fribeløpfor transportsektoren.For å unngå at næringslivet i de berørte områdeneskal oppleve en brå og sterk kostnadsøkning,har Regjeringen overfor ESA søkt om (notifisert)en overgangsperiode for sonene 3 og 4, jf. tabell3.13. For sone 3 legges det opp til at satsen økes årligmed 1,9 prosentpoeng med unntak for 2007, dasatsen økes med 2 prosentpoeng. For sone 4 leggesdet opp til at satsen økes årlig med 2,2 prosentpoeng,med unntak for 2007 da satsen økes med 2,4prosentpoeng. Overgangsordningen vil ha betydningfor de virksomhetene i sonene 3 og 4 som ikkeblir kompensert fullt ut av fribeløpet.Det er usikkert om ESA vil godkjenne en overgangsperiode.Ifølge ESA vil overgangsordningeninnebære statsstøtte i strid med statsstøtteregelverketi overgangsperioden. ESA har derfor varslet atdet må åpnes formell prosedyre. På grunn av prosedyrereglerom uttalelsesrett mv. innebærer dette atendelig vedtak fra ESA sannsynligvis ikke foreliggerfør sent høsten 2003. Statsbudsjettet for 2004må derfor baseres på at den notifiserte overgangsperiodenblir godtatt.For offentlig sektor legger Regjeringen opp tilen kompensasjonsordning gjennom økte rammeoverføringer.Dette vil i hovedsak gjelde kommunesektoren,men også en del statlige virksomheter ide berørte sonene, for eksempel de statlige helseforetakene.Kompensasjonsordningen for kommunesektorener nærmere beskrevet i St.prp. nr. 66(2002–2003) Kommuneproposisjonen.Regjeringen har notifisert en ordning med direktetransportstøtte basert på retningslinjene fortransportstøtte i EØSområdet. Transport av varerutover 350 km til og fra virkeområdet vil etter forslagetkunne motta støtte. Transport over 350 kminnenfor virkeområdet vil også kunne få transportstøtte.For transport mellom 350 km og 700 km leggesdet opp til en støtteintensitet avhengig av foretaketslokalisering. For transport utover 700 kmTabell 3.13 Arbeidsgiveravgiftssatsene (i pst.) i sonene 3 og 4 i den notifiserte overgangsperiodenSone Gjeldende sats Sats i 2004 Sats i 2005 Sats i 2006 Sats i 20073 ......................................................... 6,4 8,3 10,2 12,1 14,14 ......................................................... 5,1 7,3 9,5 11,7 14,1

56 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003økes støtteintensiteten. Ordningen vil bli nærmerevurdert i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.Regjeringen legger dessuten opp til å avvikle elavgiftenfor all næringsvirksomhet, jf. avsnitt 3.3.5.Dette kommer også næringslivet i de berørte sonenetil gode.3.3.5 El-avgiften og ESAEFTAs overvåkingsorgan, ESA, vedtok 23. mai2001 nye retningslinjer for miljøstøtte. ESA åpneten formell undersøkelsesprosedyre av enkelte avde norske miljøavgiftene 26. juli 2002. Saken ESAbehandler gjelder forbruksavgiften på elektriskkraft (elavgiften), CO 2 avgiften og SO 2 avgiften slikde har vært utformet etter 1. januar 2002.Mye tyder på at industriens fritak for elavgift vilbli ansett som statsstøtte, og at elavgiften må leggesom. For å redusere risikoen for eventuelle kravfra ESA om tilbakebetaling av støtte, bør avgiftenlegges om fra 1. januar 2004.I St.prp. nr. 1 (2002–2003) Skatte, avgifts ogtollvedtak beskrev Regjeringen tre alternativer foromlegging av elavgiften. Alternativene bygger pårapporten som en interdepartemental arbeidsgruppeavla 19. desember 2002. Arbeidsgruppen pektepå tre mulige løsninger som alle faller utenfor regelverketfor offentlig støtte, og som dermed kangjøres permanente:– avgrensning på bakgrunn av objektive kriterier(som den østerrikske modellen), f.eks. ved åsette et tak på avgiftsbelastningen i forhold tilbedriftens produksjonsverdi– skille mellom elektrisitet til produksjonsformålog andre formål (som den danske modellen),f.eks. ved bare å avgiftsbelegge elektrisitetbrukt til lys og oppvarming– skille mellom næringsvirksomhet og husholdninger,og innføre lik sats eller fullt fritak for allnæringsvirksomhetInnenfor statsstøttereglene er det mulig å differensieresatsene for ulike deler av næringslivet undernærmere fastsatte vilkår. En slik differensiering vilimidlertid i utgangspunktet kun ha en varighet på10 år, og industrien må enten betale en betydeligandel av ordinær sats, eller inngå en avtale om å effektivisereenergibruken. Ved at det nylig er oppnåddpolitisk enighet i EU om et energiskattedirektiv,kan det nå være mulighet for et annet og lempeligere,midlertidig alternativ. Dette skyldes at detetter retningslinjene kan gis tillatelse til å ha entidsavgrenset støtteordning dersom støttemottakerbetaler en avgiftssats som overstiger en minimumssats.Direktivet er planlagt vedtatt til høsten, medvirkning fra 1. januar 2004. I direktivet er det foreslåttinnført en lav minimumssats. Dersom energiskattedirektivetblir vedtatt og iverksatt som planlagt,kan direktivet derfor åpne for en midlertidigdifferensiering mellom næringer hvis industrienbetaler en sats som overstiger EUs minimumssatser.Regjeringen ser det likevel som en klar fordel atden løsningen som velges, faller utenfor statsstøtteregleneog dermed kan bidra til stabilitet i rammebetingelsene.Finansdepartementet har utredet deavgiftstekniske forholdene ved de tre alternativenenærmere. Det viser seg at både den danske og denøsterrikske løsningen har uheldige samfunnsøkonomiskeegenskaper. Begge løsningene vil føre tilbetydelige administrative problemer både for bedrifteneog avgiftsmyndighetene, og representerersåledes et skritt i gal retning i forenklingsarbeidet.I det østerrikske systemet er det satt et tak på hvormye den betalte elavgiften kan utgjøre av bedriftenesnetto produksjonsverdi. Den overskytende delenav den betalte elavgiften blir refundert. Ordningenregnes ikke som statsstøtte såfremt den gjelderfor alle bedrifter.Beregninger som ble utført i forbindelse medutredningen fra den interdepartementale arbeidsgruppen,tydet på at mange industribedrifter kunnebli omfattet av en slik refusjonsordning dersom taketble satt såpass lavt at avgiftsbelastningen forden kraftkrevende industrien ble moderat. For eksempelville et tak på 0,5 pst. av bedriftenes bruttoproduksjonsverdi(verdi av omsetningen) innebæreen effektiv avgiftsbelastning på i størrelsesorden0,5 øre pr. kWh for ferrolegerings og aluminiumsindustrien.I dette tilfellet ville om lag 2 000 industribedrifterha krav på refusjon. I tillegg ville ogsåen del tjenesteytende bedrifter kunne kreve refusjon.Jo flere bedrifter som omfattes, jo større vil deadministrative kostnadene ved en slik ordning bli.En modell basert på det østerrikske systemetforutsetter dessuten at det kan benyttes kjenteregnskapsstørrelser for å beregne refusjon til denenkelte bedrift, og regnskapsstørrelsen bør fremgådirekte av det enkelte selskaps regnskaper. For enkeltbedriftersom er organisert i ett stort selskap(for eksempel flere smelteverk i samme ASA), kandet være vanskelig for avgiftsmyndighetene å kontrollerebedriftenes opplysninger mot foretaketsregnskaper. Som omtalt ovenfor, vil en slik løsning,i tillegg til de administrative problemene, innebæreen viss avgiftsbelastning for industrien.Det danske systemet avgrenses ved hjelp av merverdiavgiftssystemet,jf. boks 3.4.De næringene som omfattes av ordningen gis iutgangspunktet refusjon for avgift på energi brukt i

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200357Boks 3.4 Det danske systemet for el-avgiftI Danmark kan merverdiavgiftspliktige virksomheter få fradrag for energiavgifter når energien er innforavgiften av elforbruket i trykkeriet.kjøpt til forbruk i virksomheten. Elavgiftsloven har en liste over merverdiavgiftspliktig virksomhet somlikevel ikke får fradrag, eksempelvis advokater, arkitekter, byråer, meglere, reklamefirmaer, revisorerog rådgivende ingeniører. Virksomheter som dels driver virksomhet med fradrag for merverdiavgift,og dels ikkefradragsberettiget virksomhet, kan oppnå delvis fradrag fra avgiften. Dette gjelder for eksempelen virksomhet som har kombinert reklamebyrå og trykkeri, og som dermed kan oppnå fradragDe virksomhetene som kan få refusjon, får likevel i utgangspunktet ikke fradrag for energi som direkteeller indirekte brukes til oppvarming og varmt vann. Det er igjen et unntak fra dette der varme ogvarmt vann anses for å være brukt i prosessformål og dermed likevel er fradragsberettiget. Det gis bl.a.fradrag for energi anvendt til følgende formål:– Varme som brukes i lokaler innrettet til lagring av ost og spekepølser (når lagringen er en integrertdel av prosessen)– Varme og varmt vann anvendt til såkalt tung prosess, for eksempel veksthusgartnerier– Varmt vann til rengjøring i slakterier– Varmt vann til rengjøring av gjenbruksemballasje– Varmt vann til vask eller rens av tekstiler.––Eksempler på grensedragning mellom romvarme/varmt vann og prosessenergi:Energi som brukes til nedkjøling kan anses som brukt til prosessformål selv om formålet er ansatteseller kunders komfort (f.eks. klimaanlegg), mens varme som fremstilles eller forbrukes ved drift avklimaanlegg ikke er fradragsberettiget.Elektrisitet som benyttes i vaskemaskiner og oppvaskmaskiner m.m. anses som prosessenergi. Dettegjelder også den elektrisitet som benyttes til oppvarming av vannet ved hjelp av et varmeelementsom er en integrert del av maskinen. Vaskerianlegg som benytter en selvstendig elbasert vannvarmersom ikke er integrert i maskinen følger imidlertid romvarmereglene.Hvis samme anlegg/ledningsnett forsyner virksomheten med både romvarme/varmt vann og tilprosessformål, skal forbruket deles nøyaktig opp. Som hovedregel stilles det vilkår om måling for å fåfradrag for energi anvendt til prosessformål.merverdiavgiftspliktig virksomhet. Det er begrensningerfor energi til romoppvarming og varmt vann,dersom ikke bruken er knyttet til prosessformål.De danske reglene stiller i utgangspunktet som vilkårat virksomheten har installert egne målere somdokumenterer strømforbruk til prosessformål. Ordningener svært detaljert, og skiller eksempelvismellom bruk av varmt vann til håndvask i tilknytningtil produksjon og annen håndvask. I dialogmed ESA har det kommet fram at en utformingsom er identisk med det danske systemet, vil kunnegodtas. Eventuelle avvik fra det danske systemetmå vurderes konkret, og det er lite sannsynlig avvesentlige avvik kan godtas. En slik utforming avavgiftssystemet medfører vanskelige grensedragningerog er administrativt svært krevende. Ordningenvil også innebære store kostnader for bedriftene,både administrativt og i form av omkablingerog installering av målere. Også den danske modellenvil føre til at industrien i noen, om enn begrenset,grad blir pålagt avgift.Regjeringen mener på denne bakgrunn at bådeden danske og den østerrikske modellen har klaresvakheter. Administrative, kontrollmessige og samfunnsøkonomiskehensyn taler for at det beste alternativeter å frita all næringsvirksomhet fra elavgift.Dette vil gi en varig løsning av saken ovenforESA, og sikre bedre og mer stabile rammebetingelserfor næringslivet. En svensk utredning som harvurdert endringer i det svenske miljø og energiskattesystemet,har kommet til samme konklusjonmht. den svenske elavgiften, som er svært likt utformetsom den norske, jf. boks 3.5.Et fritak for elavgift for all næringsvirksomhetkan innebære et netto provenytap på i størrelsesorden1,8–1,9 mrd. kroner dersom bevilgningene tiloffentlig virksomhet blir redusert tilsvarende besparelseni elavgift. Regjeringen vil foreslå endringeri elavgiften i budsjettet for 2004.

58 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Boks 3.5 Svensk utredning om reformer i miljø- og energibeskatningen for næringslivetDen svenske elavgiften er svært lik den norske i utforming, bl.a. ved at industrien har fullt fritak fraavgiften. En svensk kommisjon sammensatt av bl.a. parlamentarikere, har nylig lagt fram en utredningder det foreslås endringer i det svenske miljø og energiskattesystemet. EUs nye retningslinjer for milbliomfattet av EUs framtidige energiskattedirektiv.jøstøtte har vært et viktig premiss for den svenske utredningen. Som EUmedlem vil Sverige dessutenI den svenske utredningen er det lagt vekt på at det nye energiskattesystemet skal ha en langsiktig,holdbar utforming ved at systemet ikke blir regnet som statsstøtte i EUs regelverk. Det har også værtønskelig å bevare svensk næringslivs konkurranseevne og gi en god balanse mellom samfunnsøkonomiskeffektivitet, langsiktig effektivitet i miljøvernpolitikken og distriktspolitiske mål.Den svenske kommisjonen foreslår følgende løsninger:– Det innføres et skille mellom næringsvirksomhet og husholdninger i miljø og energibeskatningen.– Næringsvirksomhet skal kun omfattes av miljøbegrunnede avgifter (dvs. CO2 og SO 2 avgift) og ikkeav fiskale avgifter (energiavgifter på elektrisitet og oljeprodukter). På grunn av EUs framtidige energiskattedirektivmå næringsvirksomhet likevel bli omfattet av minstesatsene i direktivet.– CO 2 avgiften for næringsvirksomhet settes til 25 pst. av CO 2 avgiften for husholdninger og offentligforvaltning (tilsvarer 150–160 NOK pr. tonn CO 2 for næringsvirksomhet).– Det innføres en generell begrensningsregel som skal gjelde for energiintensive bedrifter. Under forutsetningav at EUs minimumssatser i hht. energiskattedirektivet er ivaretatt, skal ingen bedrifterbetale mer i miljø og energiskatter enn 0,7 pst. av bedriftens omsetning (østerriksk modell).– De tidligere selektive nedsettingsreglene for bestemte næringer blir fjernet. Dette innebærer at allnæringsvirksomhet blir omfattet av samme modell for energibeskatning.Det er anslått at den nye miljø og energiskattemodellen vil gi et provenytap på om lag 5 mrd. SEK. Iutredningen er det angitt en finansiering av provenytapet, bl.a. ved økt arbeidsgiveravgift, økte drivstoffavgifterog økte energiskatter for husholdninger. Den svenske kommisjonen tilrår at det nye energiskattesystemettrer i kraft fra 1. juli 2004.Kommisjonens tilrådning var ikke enstemmig. Miljöpartiets representant reserverte seg fra heleinnstillingen. Centerpartiets representant reserverte seg fra miljøprofilen i innstillingen og foreslo øktCO 2 avgift for næringsvirksomhet. Representantene fra Moderata samlingspartiet og Kristdemokraternareserverte seg mot kommisjonens forslag til finansiering av lettelsene i energi og miljøskatter.Kilde: SOU 2003: 38 Svåra skatter!Endringer i elekstrisitetsavgiften kan gjøre detrelativt sett mindre lønnsomt å bruke andre energibærereenn elektrisitet. Dette vil spesielt rammeovergangen til alternativ oppvarming og utbyggningenav vannbåren varme. Regjeringens ambisjonerog mål om energiomlegging står fast. Ved en utvidelseav fritaket vil Regjerningen vurdere avbøtendetilbak for å motvirke uheldige virkninger forenergiomleggingen.3.3.6 Merverdiavgiften og kommuneneBakgrunnMerverdiavgiftssystemet gir konkurransevridningermellom offentlig forvaltning og private tilbydere.Konkurransevridningene skyldes at offentligforvaltning som regel er utenfor merverdiavgiftssystemet,og dermed ikke kan fradragsføre merverdiavgiftenpå anskaffelser. Merverdiavgiften kandermed gi et motiv til egenproduksjon av avgiftspliktigetjenester i offentlig forvaltning.Regjeringen nedsatte i januar 2002 et utvalgsom skulle vurdere løsninger som virker nøytraltfor kommunenes beslutninger i forhold til merverdiavgiften.Utvalget la fram sin utredning 18. desember2002, jf. NOU 2003: 3 Merverdiavgiften ogkommunene – Konkurransevridninger mellomkommuner og private.Det vises til Budsjettinnst. S. nr. 1 (2002–2003)hvor finanskomiteens flertall (medlemmene fra H,FrP, KrF og V) støttet opp om Regjeringens arbeidmed å endre regelverket, slik at merverdiavgiftenvirker nøytralt for kommunenes beslutninger omegenproduksjon og eksternt kjøp av tjenester. Komiteensflertall understreket viktigheten av at de

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200359nødvendige endringer kommer på plass så snartsom mulig, og senest i forbindelse med budsjettetfor 2004.I budsjettavtalen mellom regjeringspartiene ogFremskrittspartiet om 2003budsjettet ble det omdenne problemstillingen uttalt at:«Partene er enige om prinsippet om å likestillekjøp av tjenester fra private bedrifter med offentligegenproduksjon av tjenester. Et utvalg,ledet av professor Jørn Rattsø, vil innen utgangenav 2002 foreslå løsninger som nøytraliserermomsen for kommunene. Dette iverksettes fra1. januar 2004, og omtales i kommuneproposisjonenfor 2004 og i Revidert nasjonalbudsjett2003.»Nærmere om utvalgets forslagUtvalget har vurdert ulike løsninger for å motvirkekonkurransevridningene og anbefaler en overgangfra dagens begrensede kompensasjonsordning tilen generell kompensasjonsordning for kommunerog fylkeskommuner. En generell kompensasjonsordningvil innebære at kommunesektoren fårkompensasjon for merverdiavgiften på alle innkjøpav varer og tjenester hvor det ikke foreligger rett tilfradrag. Siden kommunene får kompensert all merverdiavgift,vil avgiften dermed ikke påvirke omkommunen produserer tjenester med egne ansatteeller kjøper dem fra andre. Etter utvalgets forslagskal en generell kompensasjonsordning, i likhetmed dagens begrensede ordning, ligge utenformerverdiavgiftssystemet.Utvalget har pekt på enkelte svakheter ved denpraktiske innretningen av dagens begrensede kompensasjonsordning,og foreslår enkelte endringer.Utvalget foreslår at en generell kompensasjonsordningregnskapsmessig håndteres som en fradragsordning,ved at en i kommuneregnskapet regnskapsføreralle fakturaer eksklusiv merverdiavgift(nettoføring av merverdiavgiften). Utvalget foreslårvidere at kompensasjonsoppgavene sendes innhver annen måned i stedet for én gang i året som idagens ordning, og at utbetaling skjer over seksterminer, og så snart som mulig etter behandlingav oppgavene. Utvalget anbefaler også at det gjøresforenklinger i dokumentasjonskravene ved innsendelseav oppgavene.I henhold til mandatet som lå til grunn for utvalgetsarbeid, skal løsningene kunne gjennomføresuten at balansen i statsbudsjettet endres. Utvalgetla derfor til grunn at eventuelle endringer i merverdiavgiftsbelastningenfor kommunene må motvirkesgjennom tilsvarende budsjettiltak overfor kommunene.En generell kompensasjonsordning vilisolert sett redusere kommunenes utgifter ved anskaffelser.Ved innføring av ordningen må det derforforetas korreksjoner i det beregnede utgiftsbehovetfor sektoren. Utvalget anbefalte at en kompensasjonsordningfinansieres gjennom reduksjoni kommunesektorens frie inntekter. En slik finansieringsikrer uavhengighet mellom den enkeltekommunes bidrag til finansiering av ordningen ogkommunens mottatte kompensasjon. Slik uavhengigheter viktig for at ordningen skal virke etterhensikten. Når den enkelte kommunes andel av finansieringenav ordningen skal være uavhengig avhva den enkelte kommune mottar i kompensasjon,kan imidlertid ordningen slå ulikt ut for kommunenede enkelte år. Reduksjonen i kommunenes frieinntekter bør gjennomføres slik at den i minst muliggrad gir varig omfordeling mellom kommunene.Innføring av en generell kompensasjonsordningfor kommunesektoren kan gi nye konkurransevridningeri disfavør av private virksomheter som produsererikkeavgiftspliktige tjenester. Utvalget sådet som viktig at det innføres tiltak for å motvirkenye konkurransevridninger. Utvalget foreslo derforat ordningen skal omfatte private virksomhetersom utfører oppgaver som kommunene ved lov erpålagt ansvaret for, men at det knyttes enkelte vilkårfor at disse skal komme inn under ordningen.Utvalgets forslag på dette punktet var i utgangspunktetbasert på dagens begrensede kompensasjonsordning,men slik at også private virksomheter,som ikke eller i liten grad mottar offentlig støtte,omfattes. Utvalget la f.eks. til grunn at privatebarnehager som ikke mottar kommunal støtte, børomfattes. Utvalget forutsatte som et utgangspunktat reformen ikke skal gi endringer i de økonomiskerammene for staten, kommunesektoren og de privatevirksomheter som vil være omfattet.Utvalgets tilråding var enstemmig.HøringenUtvalgets utredning ble sendt på høring 16. januar2003 med frist 16. april 2003. Høringsinstanseneslutter seg i stor grad til utvalgets forslag om å innføreen generell kompensasjonsordning utenformerverdiavgiftssystemet. Denne løsningen anseslangt på vei egnet til å løse dagens problem medkonkurransevridning. Det framheves at løsningenkan medvirke til kostnadseffektivitet i offentlig sektorsamtidig som den kan forhindre avgiftsmotiverteorganisasjonstilpasninger. Det påpekes at en generellkompensasjonsordning vil være robust overtid og skape få avgrensningsproblemer, noe som vilvirke ressursbesparende.Høringsinstansene støtter utvalgets forslag til

60 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003forenklinger når det gjelder den praktiske innretningenav ordningen. Det gis bred tilslutning til atinnrapportering bør skje annen hver måned, og tilat utbetaling bør skje så raskt som mulig. Viderestøttes forslaget om at dokumentasjonskravene gjøresenklere. Når det gjelder krav om kompensasjonfra private, synes det i stor grad å være enighet omat disse bør sendes direkte til det stedlige fylkesskattekontor.Dagens ordning, hvor forsendelseskjer via kommunen, anses å skape unødig merarbeidfor kommunene.Utvalget påpekte at en generell kompensasjonsordningkan føre til nye konkurransevridninger vedat kommunen gis en kostnadsfordel i forhold til privateprodusenter av ikkeavgiftspliktige tjenester.Det synes å være enighet om at en bør søke å finneløsninger på dette. Blant dem som har kommentertdette, synes det å være enighet om at det bør løsesved at private og ideelle produsenter av tjenestersom kommunene ved lov er pålagt å utføre, omfattesav ordningen.Høringsinstanser i kommunesektoren, LO, Utdanningsforbundetm.fl. framholder at innføringenav nye regler ikke må påvirke kommunenes samledeøkonomiske rammer. Det synes å være enighetom forslaget til finansiering av ordningen ved atkommunenes frie inntekter reduseres ved innføringav ordningen. En del kommuner uttrykkerimidlertid en viss bekymring for om det er mulig åkomme fram til korrekt samlet trekk, og om trekketkan skape omfordelinger mellom kommuner.Når det gjelder finansieringen av ordningen for privatevirksomheter, synes det fra kommunesektorenå være enighet om at kommunene ikke må finansieredette, men at det må bli en sak mellom statenog de private. Enkelte instanser utenfor kommunesektorenviser imidlertid til at det er rimeligat kommunesektoren finansierer kompensert merverdiavgiftfor private produsenter. Det vises bl.a.til at private produsenter som starter produksjon avtjenester som kommunene er pålagt ansvaret for,sparer kommunene for både drifts og investeringsutgifter.Det videre arbeidetMed utgangspunkt i utvalgets forslag og høringsinstansenesinnspill vil Finansdepartementet, i samarbeidmed Kommunal og regionaldepartementet,vurdere nærmere en ordning som kan nøytraliseremerverdiavgiften for kommunene.Utvalget fikk under sitt arbeid utført beregningerav betalt merverdiavgift i kommunene, hvor detikke foreligger rett til fradrag. Det vil være behovfor å foreta beregninger av tilsvarende utgifter forfylkeskommuner og private virksomheter i dengrad de skal omfattes av ordningen. Beregningerutvalget fikk utført baserte seg på data fra 2001. Enordning som sikrer nøytralitet, skal etter planeninnføres fra 2004. Det har i perioden 2001 til 2004vært foretatt flere oppgavereformer hvor også kommuneneer involvert. Det vil derfor være behov foren ny gjennomgang også for kommunene. En vil idette arbeidet ha kontakt med representanter forkommunal sektor.Innføring av en ordning som sikrer nøytralitet ikommunesektoren i forhold til merverdiavgiften,vil også innebære endringer i de administrative rutinenei kommunene. Regjeringen legger vekt påordninger som totalt sett er robuste, og som kanhåndteres uten unødige administrative kostnader.Ved utarbeiding av forslag til administrative løsningersom berører kommunesektoren, bl.a. i forholdtil håndteringen i kommunale regnskaper, vil departementeneha kontakt med representanter forkommunal sektor.Regjeringen vil legge fram sitt forslag til løsningi budsjettet for 2004 med sikte på at ordningen trer ikraft fra 1. januar 2004.3.3.7 Ordning som nøytraliserermerverdiavgiften forstatsforvaltningenI forbindelse med omtalen av løsninger som nøytraliserermerverdiavgiften for kommunesektoren iRevidert nasjonalbudsjett 2002, er det uttalt at videreutredning av løsninger for statsforvaltningen vilskje parallelt med at det arbeides med løsninger forkommunene, og at Regjeringen vil komme tilbakemed eventuelle forslag til endringer også for statsforvaltningentidligst i budsjettet for 2004.Finansdepartementet har vurdert alternativeløsninger som motvirker konkurransevridningen istatsforvaltningen. Departementet anbefaler enordning med nettobudsjettering av merverdiavgift,dvs. at virksomhetene ikke belastes betalt merverdiavgifti regnskapet. Dette vil i utgangspunktet væreen enkel og oversiktlig ordning med lave administrativekostnader.Departementet har vurdert omfanget av en ordningfor statsforvaltningen. Mange statlige virksomheteryter tjenester i direkte konkurranse medprivate produsenter av tjenester som ikke er avgiftspliktige,og som dermed ikke kan føre fradragfor merverdiavgift på anskaffelser. Dette gjelder foreksempel innenfor helse og sosiale tjenester og undervisning.En ordning med nettobudsjettering forslike statlige virksomheter vil kunne medføre nyekonkurransevridninger.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200361Statsforvaltningens sentrale oppgave er utøvelseav offentlig myndighet. Utøvelse av offentligmyndighet skjer i hovedsak uten konkurranse medprivate. En ordning som begrenses til statlige organersom utøver offentlig myndighet, vil dermed i litengrad innebære nye konkurransevridninger.Finansdepartementet har lagt til grunn at enordning som nøytraliserer merverdiavgiften forstatsforvaltningen, i utgangspunktet bør begrensestil ordinære forvaltningsorganer som rapporterer tilstatsregnskapet. Dermed vil bl.a. ikke helseforetakomfattes. De helseforetakene som tidligere varkommunale og fylkeskommunale, var omfattet avden eksisterende kompensasjonsordningen forkommuner og fylkeskommuner. Disse får dermedikke lenger kompensasjon for merverdiavgift på anskaffelserav vaskeri og renseritjenester og tjenestersom gjelder bygg og anlegg. Dette har medførtat private tilbydere har fått vanskeligheter med å fåinnpass på bl.a. vaskeritjenester for helseforetakene.Finansdepartementet vil derfor vurdere en særordningfor helseforetakene.For å sikre en provenynøytral omlegging til ennettoordning, må alle budsjettposter renses for utgiftertil merverdiavgift som i dag ligger inne i budsjettrammene.Størrelsen på disse utgiftene erimidlertid meget usikker siden det ikke finnes tallover betalt merverdiavgift for forvaltningsorganene.En øvre grense for merverdiavgift som må trekkesut, kan grovt anslås til om lag 8 mrd. kroner.Det er behov for å kartlegge hva de enkelte virksomhetenebetaler i merverdiavgift på anskaffelserved innføring av ordningen. Departementet harvurdert muligheten for å be de enkelte organer beregnehva de betaler i merverdiavgift. Siden betaltmerverdiavgift i dag ikke skilles ut i virksomhetenesregnskaper, vil det være store kostnader knyttettil å fremskaffe slik informasjon, og det vil værevanskelig å kontrollere beregnede anslag.Regjeringen vil derfor gå inn for at en baserertrekk på regnskapsmessig grunnlag. Dette forutsetterat det gjennomføres en regnskapsmessigomlegging slik at utgifter til merverdiavgift synliggjøresi regnskapene. En slik regnskapsmessig omleggingkan tidligst gjennomføres for budsjettåret2004 og foreligge i mars 2005. Nettobudsjetteringsordningenkan dermed tre i kraft fra og med budsjettåret2006. Regjeringen vil foreslå at regnskapsførteutgifter til merverdiavgift legges til grunn fortrekk ved innføring av en ordning som nøytraliserermerverdiavgiften for staten i 2006.Den enkleste utformingen av ordningen vil væreat den gjelder all merverdiavgift som forvaltningsorganenebetaler på sine innkjøp. Det måimidlertid vurderes om det skal gjøres enkelte begrensningeri forhold til merverdiavgiftspliktigeinnkjøp som omfattes av ordningen. Eksempelvishar merverdiavgiftsloven bestemmelser som avskjærerfradragsretten på visse varer og tjenester,selv om disse er til bruk i avgiftspliktig virksomhet.Dette gjelder bl.a. utgifter til representasjon og personkjøretøy.Tilsvarende avgrensning kan være aktueltfor en ordning med nettobudsjettering.Når det gjelder utleie og drift av fast eiendomkan en generell ordning med nettobudsjettering forforvaltningsorganer føre til nye konkurransevridningermellom forvaltningsorganene og privatevirksomheter. Dette kan for eksempel oppstå i dengrad statlige organer som Statsbygg og Forsvarsbyggomfattes av en ordning med nettobudsjetteringog driver utleie av fast eiendom i konkurransemed private. Tilsvarende problemstilling er påpekti NOU 2003: 3 Merverdiavgiften og kommunene iforbindelse med vurdering av en generell kompensasjonsordningfor kommunesektoren. Departementetvil vurdere om det er behov for å innføre begrensningeri ordningen med nettobudsjettering iforhold til fast eiendom.Regjeringen vil komme tilbake på et senere tidspunktmed et konkret forslag til innføring av enordning som nøytraliserer merverdiavgiften for ordinæreforvaltningsorgan. Det legges opp til at ordningenkan innføres fra 2006.3.3.8 Merverdiavgiftsunntak for alternativmedisinI forbindelse med behandlingen av budsjettet for2003 ble det lagt til grunn at tjenester innen alternativbehandling skal unntas fra merverdiavgift, og atdette skal iverksettes senest i forbindelse med Revidertnasjonalbudsjett 2003 innenfor de rammerStortinget trekker opp.I Ot.prp. nr. 1 (2002–2003) Skatte og avgiftsopplegget2003 – lovendringer ble det foreslått en utvidelseav merverdiavgiftsloven § 5 b første ledd nr.1 til også å omfatte helserelaterte tjenester. Stortingethar sluttet seg til forslaget. Det foreligger nålovhjemmel for at Finansdepartementet i forskriftkan innføre ytterligere unntak også for alternativbehandling.I samsvar med forslaget i Ot.prp. nr. 27 (2002–2003) Om lov om alternativ behandling av sykdommv. har Finansdepartementet hatt på høring et forslagom å utvide unntaket for alternativ behandlingmed fem nye behandlingsformer. Disse behandlingsformeneer naprapati, osteopati, soneterapi,aromaterapi, samt ernæringsterapi og urtemedisinbehandling.De to sistnevnte er så nært knyttet tilhverandre at de bør vurderes under ett. Forslaget

62 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003om å unnta fem nye behandlingsformer er basertpå vurderinger av om behandlingsformene har storutbredelse, om det foreligger vitenskapelig beleggeller systematisert kunnskap, om tjenesten er regulerti andre land eller om den anvendes av autoriserthelsepersonell eller i helsetjenesten. Høringsfristengikk ut 31. mars 2003.I samarbeid med Helsedepartementet foretarFinansdepartementet nå en vurdering og oppsummeringav høringsrunden, herunder en gjennomgangi forhold til andre behandlingsformer. Det erlagt opp til at utvidelsen vil bli fastsatt innen korttid. Disse fem behandlingsformene antas å omfatteen vesentlig del av pasientgrunnlaget på områdetalternativ behandling. I praksis antas utvidelsenderfor å føre til at alternativ behandling for en stordel vil bli unntatt fra merverdiavgift.Når det gjelder ytterligere unntak er dette somtidligere nevnt avhengig av at det foreligger egnedeavgrensningskriterier. I dag finnes det ingen autorisasjonsordningeller annen form for godkjenningsordningfor disse gruppene i Norge. Fraværav slike ordninger har gjort det vanskelig å finne etegnet grunnlag for vurderingen av hva som naturliger å anse som tjenester som bør være unntatt formerverdiavgift på lik linje med såkalt skolemedisin.Regjeringen har derfor ansett det som hensiktsmessigå avvente Stortingets behandling av Ot.prp.nr. 27 (2002–2003) Om lov om alternativ behandlingav sykdom mv.Et av forslagene i odelstingsproposisjonen gårut på at det opprettes en registerordning for utøvereav alternativ behandling. På bakgrunn av Stortingetsbehandling av odelstingsproposisjonen, ogden registerordningen som ble foreslått i proposisjonen,vil Finansdepartementet vurdere om spørsmåletom merverdiavgiftsunntak for alternativ behandlingbør knyttes opp mot denne registerordningen.Alternativt vil det bli vurdert om ytterligereunntak eventuelt bør knyttes opp mot andre egnedeavgrensningskriterier.3.3.9 Differensierte avgifter påhusholdningenes strømforbrukBakgrunnI Dokument nr. 8:40 (2002–2003) og Innst. S. nr.135 (2002–2003) har Stortinget bedt Regjeringenom å utrede modeller for differensierte avgifter påstrøm og legge fram eventuelle forslag om dette iforbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003.Modellen skulle inneholde incitamenter til strømsparingved premiering av lavt forbruk og økt byrdeved høyere forbruk.Komiteens flertall skisserer følgende modeller:– Differensiert avgift med en lavere avgift for lavtforbruk og høyere avgift for høyere forbruk– Et fritak i elavgift, eller bunnfradrag for et fastantall kilowattimer– Ulik avgift for boliger og fritidshus og hytter– Differensiert pris til ulike tider av døgnet vedinnføring av toveis kommunikasjon– Eventuelt andre modeller.En avgiftsdifferensiering på elektrisitet kan tenkesutformet på flere forskjellige måter og for flere ulikeforbrukergrupper. Avgiften vil måtte utformespå bakgrunn av mengden strøm som forbrukes. Iprinsippet vil antall innslagspunkter for en progressivavgift kunne variere, dvs. at avgiften trinnvisvil kunne endres for elforbruk over ulike nivåer.Et system med flere innslagspunkter vil imidlertidbli svært komplisert både administrativt og kontrollmessig.En kan også tenke seg et progressivt avgiftssystemsom tar hensyn til ulike kjennetegn ved forbrukerne,slik som antall personer i husholdningene,husholdningens inntekt, størrelse på bolig osv. Etsystem med avgrensninger på bakgrunn av kjennetegnved forbrukerne vil imidlertid også by på storeadministrative og kontrollmessige problemer.Differensiert avgift med en lavere avgift for lavtforbruk og høyere avgift for høyere forbrukEn elavgift der satsen øker med forbruket har værtvurdert grundig flere ganger tidligere, senest av eninterdepartemental arbeidsgruppe i 2000. Arbeidsgruppenviste til at en progressiv elavgift vil innføreen forskjell i kraftpriser mellom ulike husholdningsgrupper.Dette vil være til hinder for en effektivutnyttelse av kraftressursene. Når ulike brukergrupperstår overfor ulik pris på kraft, vil kostnadeneved å begrense energiforbruket bli større enn deellers ville ha vært. En progressiv elavgift synesdermed ikke å være et godt virkemiddel for å begrensestrømforbruket.Videre konkluderte arbeidsgruppen med at endifferensiert elavgift ville gi utilsiktede fordelingsvirkninger,bl.a. gjennom økt avgiftsbelastning forbarnefamilier, husholdninger i distriktene og pågårdsbruk (våningshus). Fra et økonomisk synspunkter det mer hensiktsmessig å drive fordelingspolitikkgjennom mer generelle og målrettede virkemidlersom inntektsbeskatningen og overføringssystemet.Arbeidsgruppen pekte også på at en slik ordningville medføre betydelige administrative problemer,bl.a. knyttet til å ha oversikt over strømforbru

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200363ket ved bytte av kraftleverandører og avgrensningav hvem som skal ha høy og lav avgift. En må ogsåregne med at mange forbrukere vil forsøke å unngåå betale en høy sats i elavgiften. Dette kan bl.a.skje ved oppsplitting av strømabonnement.Hovedpunkter i rapporten ble redegjort for iSt.prp. nr. 1 (2000–2001) Skatte, avgifts og tollvedtak.Finansdepartementet sluttet seg i denne forbindelsetil gruppens vurderinger. Finanskomiteen toki Budsjettinnst. S. nr. 1 (2000–2001) redegjørelsentil orientering.Et fritak i el-avgift, eller bunnfradrag for et fastantall kilowattimerEt fritak i elavgift, eller bunnfradrag for et fast antallkilowattimer, er en variant av løsningen med lavereavgift for lavt forbruk og høyere avgift for høyereforbruk. Løsningen vil trolig ikke gi økte incentivertil å spare strøm idet prisen til forbruker vil reduseresnår avgiften faller bort på deler av forbruket.Generelt fører et prisfall til økt forbruk.Denne varianten vil ha de samme administrativeog kontrollmessige kostnadene som beskrevetunder punktet om en lavere avgift for lavt forbrukog høyere avgift for høyere forbruk. Derom omleggingentil et slikt system gjøres provenynøytral, vildet også oppstå tilsvarende utilsiktede fordelingsvirkninger,bl.a. gjennom økt avgiftsbelastning forbarnefamilier, husholdninger i distriktene og pågårder (våningshus). Modellen kan imidlertid bidratil å lette belastningen for forbrukere med lavtforbruk, særlig i situasjoner med høy pris på elektrisitet.Ulik avgift for boliger og fritidshus og hytterEn differensiering av avgiften etter type bolig vilbl.a. kreve en vurdering av om det bør være husholdningenssamlede forbruk (hjemme og på hytta)som skal legges til grunn for differensieringen.Siden hytter og fritidshus har egne målere, kan detbli vanskelig å slå husholdningenes forbruk sammenda regningene oftest blir sendt fra to forskjelligekraftleverandører. Det er vanlig at flere husholdningerbruker samme hytte eller fritidshus, og forbruketmå da fordeles på brukerne. Dersom hyttestrømmenskal ilegges høyere sats, kan dette ogsåby på administrative og kontrollmessige problemeridet det ikke alltid er noe entydig skille mellom boligerog fritidshus. En slik løsning kan derfor gi tilfeldigeutslag i forhold til hvilke fritidshus og boligersom ilegges høy sats.Strøm til hytter og fritidshus utgjør knapt 1 pst.av det totale strømforbruket i Norge. Det er grunntil å anta at de kontrollmessige og administrativekostnadene ved å innføre en egen avgift for hyttestrømvil overstige den gevinsten en eventuelt kanoppnå ved et slikt system.Generelt innebærer innføring av en differensiertavgift at det må foretas en individuell vurderingav hvert enkelt abonnement. For avgiftsmyndighetenevil det være kostnader knyttet til kontroll og etforventet antall økte klagesaker.Differensiert pris til ulike tider av døgnet vedinnføring av to-veis kommunikasjonNy teknologi som eksempelvis toveis kommunikasjon,vil etter hvert muliggjøre bedre styring av forbruket,i hovedsak som ledd i effektstyringen. Toveiskommunikasjon vil antagelig føre til at kraftleverandørenevil tilby ulike tariffer og gi forbrukernemulighet til å tilpasse seg varierende kraftpris, bl.a.over døgnet. Innføring av slik teknologi vil imidlertidmåtte skje over tid. Det pågår for tiden et størreprosjekt ledet av EBLkompetanse om forbrukerfleksibilitetved effektiv bruk av IKT. Prosjektetskal avsluttes sommeren 2004, og resultatene derfravil være viktige i den videre vurderingen av demulighetene bruk av toveis kommunikasjon gir.Regjeringens vurderingEtter Regjeringens vurdering er det ikke skjeddendringer som gjør det hensiktsmessig å innføredifferensierte avgifter på elektrisitet. Forslaget omoverføring av avgiftsplikten fra kraftleverandør tilnettselskap, som nå er på høring, vil i større gradgjøre det mulig å holde oversikten over den enkeltestrømkundes forbruk. De administrative problemenevil imidlertid fortsatt være betydelige. Blant annetmå det fastsettes en grense for når forbruketskal ilegges høyere sats og om innslaget skal fordelespå årsbasis, månedsbasis eller dagsbasis. Detvil for eksempel kunne slå svært uheldig ut dersomforbruket overstiger grensen i oktober/november,og det må betales høy sats ut året.En differensiert elavgift kan gi utilsiktede fordelingsvirkninger.Forsøk på å motvirke dette, eksempelvismed graderinger ut fra sosiale kriterier,antall personer i husholdninger osv., vil skape betydeligeavgrensningsproblemer som det er sværtvanskelig å se løsninger på innenfor elavgiften.I forbindelse med den nye gjennomgangen avproblemstillingen ble berørte organisasjoner inviterttil et møte i Finansdepartementet tirsdag 29.april 2003. Hensikten med møtet var å kartleggeom det er kommet opp nye momenter som endrerde konklusjonene som hittil har vært trukket. På

64 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003møtet var det representanter fra Natur og Ungdom,Norges Naturvernforbund, EnergibedriftenesLandsforening og Huseiernes Landsforbund. Flereandre organisasjoner var også invitert, men møtteikke.Det var ulike oppfatninger blant deltakerne omdifferensierte avgifter for strømforbruk i husholdningeneer et egnet virkemiddel i energi og miljøpolitikken.Det var likevel enighet om at det varpraktiske problemer forbundet med å utforme enmodell og kontrollproblemer forbundet med å unngåunndragelser. Det var ingen av organisasjonenesom mente at differensierte avgifter alene vil væreet målrettet og effektivt virkemiddel. Et slikt virkemiddelmå i tilfelle suppleres med andre virkemidlerfor at den tilsiktede effekten kan oppnås, eksempelvisvirkemidler for å unngå substitusjon til merforurensende energikilder, virkemidler som gjørandre energikilder mer tilgjengelige, og virkemidlerrettet mot det øvrige el forbruket.Regjeringen legger betydelig vekt på energisparendetiltak. Regjeringen er imidlertid av den oppfatningat differensierte avgifter for strøm ikke er etsærlig velegnet virkemiddel verken for å begrenseenergibruk eller redusere miljøproblemer. I tilleggkan slike systemer ha uheldige fordelingsmessigeeffekter. En eventuell innføring av et slikt virkemiddelvil måtte ledsages av tiltak for å oppveie bådefor de negative fordelingsmessige virkningene oguheldige miljøeffekter. En slik omlegging er etterRegjeringens syn ikke hensiktsmessig. Regjeringenvil i lys av dette ikke foreslå at elavgiften differensieres.3.3.10 Utvalget som har vurdert avgifter oggrensehandelI budsjettavtalen høsten 2002 mellom regjeringspartieneog Fremskrittspartiet ble det bestemt atdet skulle settes ned et utvalg som skulle vurderevirkningene på statens inntekter av å endre avgiftenepå grensehandelsutsatte varer, jf. Budsjettinnst.S. nr. I (2002–2003). Utvalget ble nedsatt 22. januar2003 og la fram sin rapport 30. april.Det er knyttet stor usikkerhet til omfanget avgrensehandel og annet uregistrert forbruk. Utvalgethar konstruert en første utgave av en beregningsmodellfor statens avgiftsinntekter på særavgiftspliktigegrensehandelsvarer. Foreløpige beregningerviser at provenyet øker klart med økt avgiftpå øl og tobakk, selv om en tar hensyn til virkningenav økt uregistrert forbruk (smugling, grensehandelmv.). For brennevin og vin er resultatene framodellen mer usikre, men også for disse varene viserde foreløpige modellsimuleringene at økte avgiftssatser(utover dagens satser) gir økt proveny.Utvalget presiserer at det gjenstår betydelig arbeidfør modellen eventuelt kan tas i bruk i departementetsarbeid. Utvalget foreslår at Finansdepartementetog Statistisk sentralbyrå i samarbeid vurderer åvidereutvikle og oppdatere modellen.Rapporten fra utvalget vil bli sendt ut på høringmed det første. Etter høringsrunden vil departementetta stilling til i hvilken grad det nåværendeopplegget for provenyberegninger bør endres, ogom arbeidet med modellen bør videreføres.3.3.11 Arbeidsgruppen som har vurdert bilavgifteneSom en oppfølging av Stortingets anmodning i Budsjettinnst.S. nr. 1 (2000–2001), satte Regjeringen ifjor høst ned en arbeidsgruppe som skulle utrede etnytt engangsavgiftssystem for personbiler, og ogsåse på forholdet mellom engangsavgiften og andrebilavgifter. Arbeidsgruppen avleverte sin rapport tilFinansdepartementet 30. april 2003.Arbeidsgruppen anbefalte, i tråd med EUkommisjonenssignaler, at det i årene framover leggesstørre vekt på årsavgift og drivstoffavgifter enn påengangsavgiften.Arbeidsgruppen vurderte å erstatte dagensslagvolumkomponent i engangsavgiften med enCO 2 komponent, for om mulig å oppnå en miljøgevinst.Beregninger indikerte imidlertid at dette ikkeville ha særlig stor effekt på utslippene av CO 2 . Etslikt system ville også bli mer komplisert enn dagenssystem, siden motorvognregisteret kun inneholderdata for CO 2 utslipp for personbiler fra 2000.Det ble konkludert med at systemet for engangsavgiftenikke endres nå, men at en slik endring kanvurderes igjen om noen år.Arbeidsgruppen anbefalte å innføre en miljødifferensiertårsavgift for kjøretøy med tillatt totalvektinntil 12 tonn, der det skilles mellom vektklasse, årgangog drivstofftype. Gruppen foreslo også ensamordning av trafikkskadeavgiften og årsavgiften.I rapporten ble det videre anbefalt å jevne ut avgiftsforskjellenmellom bensin og diesel, og innføreavgiftsincentiv for svovelfritt drivstoff i den graddette er samfunnsøkonomisk lønnsomt.Arbeidsgruppen anbefalte at nye bruksfradragberegnes, og endres så raskt som mulig.Rapporten blir sendt på høring, og Regjeringenvil komme tilbake med forslag til eventuelle endringeri bilavgiftene i budsjettet for 2004.3.3.12 Hjemme-PC-ordningenVed behandlingen av statsbudsjettet for 2002 bledet vedtatt å etablere en formell regelfesting av denskattefrie trekkordningen for hjemmePC, enten

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200365ved forskriftsendring eller ved lovendring, jf.St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001–2002) Om endringav St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet medregnet folketrygden2002. Ny forskrift om trekkordningen forhjemmePC ble gitt av Finansdepartementet 6. mai2003.For å oppnå skattefritaket må avtalen om hjemmePCvære begrunnet i tjenstlig behov. Av forskriftenframgår det at internettabonnement, herunderbredbåndtilknytning, er omfattet av skattefritaketsom tilleggsutstyr i sammenheng med avtalenom hjemmePCordning. Den raske utviklingen i utbredelsenav bredbånd i tilknytning til hjemmePCavtaler,har medført at tapet av skatteinntekter somfølge av fritaket for hjemmePC vil bli større enntidligere antatt. Bredbåndstilknytning har dessuteni større grad enn annen internettilknytning (f.eks.ISDNtilknytning) karakter av privat nytteverdi.Dette tilsier at langt flere over tid vil gå inn på avtaleom hjemmePC som inkluderer bredbåndstilknytning.Anslått provenytap i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4(2001–2002) tok ikke hensyn til bredbåndstilknytningsom tilleggsutstyr i sammenheng med avtaleom hjemmePC. Provenytapet i 2003 anslås nå istørrelsesorden 200 mill. kroner påløpt og 150 mill.kroner bokført høyere enn tidligere lagt til grunn.Provenytapet forventes å øke ytterligere i takt medøkt utbredelse av denne typen utstyr og avtaler.3.3.13 Naturavgift/arealavgiftGrønn skattekommisjon foreslo å utrede mulighetenefor å innføre en naturavgift, jf. NOU 1996: 9Grønne skatter – en politikk for bedre miljø og høysysselsetting. Kommisjonen viste til at en naturavgiftkan være et mulig virkemiddel for å stille utbyggereoverfor kostnadene ved naturinngrep som kanutgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet. ISt.meld. nr. 42 (2000–2001) varslet RegjeringenStoltenberg at Finansdepartementet og de berørtedepartementene skulle utrede spørsmålet om naturavgift/arealavgift,og komme med forslag eller anbefalingom muligheten for å innføre et system foren slik avgift.En nærmere vurdering viser at det knytter segen del problemer til innføring av en naturavgift.Blant annet vil det medføre både prinsipielle og metodiskeproblemer i å verdsette de berørte arealene.Arealene i ulike deler av landet er så lite ensartedeat en treffsikker avgift vil måtte bestå av veldigmange avgiftsklasser. Det kan være vanskelig å utformeavgiften slik at den virker etter hensikten, ogavgiften vil også være kostbar å administrere. Dettegjør at Regjeringen ikke ser det som realistisk at ennaturavgift kan bli et egnet virkemiddel for å bevaredet biologiske mangfoldet. Regjeringen foreslårderfor at utredningen av en naturavgift/arealavgiftstilles i bero.3.4 Penge- og valutapolitikkenI St.meld. nr. 29 (2000–2001) Retningslinjer for denøkonomiske politikken, som ble framlagt 29. mars2001, ble det trukket opp nye retningslinjer for pengepolitikken.Bakgrunnen for dette var at finanspolitikkenskal tilpasses en gradvis og opprettholdbarøkning i bruken av petroleumsinntektene i norskøkonomi. Dette må skje på en måte hvor en leggerstor vekt på å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsattsektor, og slik at en får en langsiktig balansertutvikling i norsk økonomi. I denne situasjonen erdet behov for en klar forankring av pengepolitikkensrolle i å støtte opp om en stabil økonomisk utvikling.Nye retningslinjer for pengepolitikken blefastsatt i forskrift ved kronprinsregentens resolusjonav 29. mars 2001, jf. boks 3.6.I tråd med forskriften skal pengepolitikken siktemot stabilitet i den norske krones nasjonale oginternasjonale verdi, herunder også bidra til stabileforventninger om valutakursutviklingen. NorgesBanks operative gjennomføring av pengepolitikkenskal i samsvar med dette rettes inn mot lav og stabilinflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisenesom over tid er nær 2 1 ⁄2 pst. Det forventes at konsumprisvekstensom en hovedregel vil ligge innenforet intervall på +/ 1 prosentpoeng rundt måletfor prisstigningen. I St.meld. nr. 29 (2000–2001)står det videre at Norges Banks rentesetting skalvære framoverskuende og ta tilbørlig hensyn tilusikkerheten knyttet til makroøkonomiske anslagog vurderinger. Den skal ta hensyn til at det kan tatid før politikkendringer får effekt, og den bør sebort fra forstyrrelser av midlertidig karakter somikke vurderes å påvirke den underliggende pris ogkostnadsveksten.Budsjett og pengepolitikken må virke sammenfor å bidra til en stabil utvikling i produksjon og etterspørsel.Retningslinjene for den økonomiske politikkeninnebærer at pengepolitikken har en klarrolle i å stabilisere utviklingen i norsk økonomi.Dette innebærer at dersom konjunkturene svekkesog anslått prisstigning ikke er i strid med inflasjonsmålet,vil Norges Bank sette renten ned. NorgesBank har siden desember i fjor satt ned renten i fireomganger med 1 ⁄2 prosentpoeng hver gang.Verdien av norske kroner styrket seg markertgjennom 2001 og 2002. Målt ved industriens effektivekronekurs (konkurransekursindeksen) styrket

66 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Boks 3.6 Forskrift om pengepolitikkenFastsatt ved kronprinsregentens resolusjon 29. mars 2001 med hjemmel i sentralbankloven § 2 tredjeledd og § 4 annet ledd.I§ 1.Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjonale verdi, hersenesom over tid er nær 2,5 pst.under også bidra til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Pengepolitikken skal samtidig understøttefinanspolitikken ved å bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting.Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken.Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettesinn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være årsvekst i konsumpriDet skal i utgangspunktet ikke tas hensyn til direkte effekter på konsumprisene som skyldes endringeri rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser.§ 2.Norges Bank skal jevnlig offentliggjøre de vurderingene som ligger til grunn for den operative gjennomføringenav pengepolitikken.§ 3.Den norske krones internasjonale verdi fastlegges på grunnlag av kursene i valutamarkedet.§ 4Norges Bank gir på statens vegne de meddelelser om kursordningen som følger av deltagelse i Detinternasjonale valutafond, jf. Lov om Norges Bank og pengevesenet §25 første ledd.IIDenne forskrift trer i kraft straks. Samtidig oppheves forskrift av 6. mai 1994 nr. 0331 om den norske krones kursordning.kursen seg med knapt 14 1 ⁄2 pst. i denne toårsperioden.Så langt i år har kronekursen svekket segmed i overkant av 5 pst. Dette er forholdsvis storekursbevegelser sammenliknet med utviklingengjennom store deler av 1990tallet. Kronekursenvar da langt mer stabil enn valutakursen til andresmå åpne økonomier.Høy lønnsvekst og den sterke kronekursen harskapt en vanskelig situasjon for mange konkurranseutsattevirksomheter. Denne svekkelsen av konkurranseevnener vesentlig større enn det som anslåså følge av innfasingen av oljeinntektene fram til2010 i tråd med handlingsregelen for budsjettpolitikken,jf. beregningene i avsnitt 3.2.8 i Nasjonalbudsjettet2003.Det kan være flere grunner til at kronekursenhar styrket seg de siste par årene. Internasjonaløkonomi har vært preget av lav vekst og økende arbeidsledighet.Dette er forsøkt motvirket gjennompengepolitikken, og internasjonale renter er derforpå et historisk sett svært lavt nivå.Norge har lenge vært i en annen konjunkturfase.Hos oss har kapasitetsutnyttingen vært høy ogarbeidsledigheten lav. Samtidig har oljeprisenholdt seg høy. Et stramt arbeidsmarked resulterte isterk lønnsvekst i 2002. Den høye lønnsveksten førtetil at Norges Bank holdt norske renter på et høytnivå. Høy rentedifferanse i forhold til utlandet ertrolig en hovedforklaring på at kronen har styrketseg. I tillegg kan usikkerheten i aksjemarkedet haført til et ønske om å omplassere porteføljer. Medrelativt høy rente kan plassering i norske kroner ien slik situasjon ha framstått som attraktivt. Det høyenivået på oljeprisen kan også ha bidratt til at kronenhar holdt seg sterk.Regjeringen satte ved kgl.res. 15. november2002 ned et ekspertutvalg ledet av professor SteinarHolden, som skulle vurdere utfordringene for konkurranseutsattsektor og lønnsdannelsen i åreneframover. Utvalget avga sin innstilling 9. april. Ennærmere omtale av utredningen er gitt i avsnitt 3.7.Også Holden IIutvalget påpeker at styrkingen avkronen har vært kraftigere enn det som er forenligmed en balansert utvikling i norsk økonomi framover.Utvalget mener at en lønnsvekst mer på linjemed utviklingen hos handelspartnerne gir rom foren reversering av den nominelle kronekursen. Utvalgetunderstreker at det ikke skjedde noe regi

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200367meskift i den faktiske bruken av oljeinntekter medinnføringen av handlingsregelen. Den økte brukenav oljeinntekter i perioden fram mot 2010 er begrenset,både absolutt og sett i forhold til erfaringeneover de siste 20 årene. Utvalget mener derfor atden isolerte effekten på norsk økonomi av den øktebruken av oljeinntekter over statsbudsjettet somfølger av handlingsregelen, kan ha blitt overvurdertav mange observatører.Utvalget advarer samtidig mot å åpne for en systematisksterkere økning i bruken av oljeinntekterenn det som følger av handlingsregelen. Det vilkunne føre til fortsatt sterk krone og svak konkurranseevne,og dermed bidra til for rask nedbyggingav konkurranseutsatt sektor.Norges Bank hevet styringsrenten med 1 ⁄2 prosentpoengpå sitt hovedstyremøte 3. juli i fjor. NorgesBank begrunnet i stor grad rentehevingen medresultatene fra fjorårets lønnsoppgjør og utsiktenetil høy lønnsvekst de nærmeste årene. Rentehevingenfra juli ble reversert på hovedstyremøtet 11. desember,da styringsrenten ble satt ned med 1 ⁄2 prosentpoeng,til 6,5 pst. Banken endret samtidig sinvurdering av risikobildet framover, og uttrykte atdet med uendret rente er mer sannsynlig at inflasjonenpå to års sikt blir lavere enn 2 1 ⁄2 pst. enn at denblir høyere. Bakgrunnen for rentenedsettelsen varbl.a. ytterligere styrking av kronekursen gjennomhøsten i fjor og tegn til at utviklingen i norsk økonomikunne bli svakere enn det Norges Bank tidligereventet. Norges Bank har redusert styringsrentenmed til sammen 1 1 ⁄2 prosentpoeng i år, til 5,0 pst.Styringsrenten ble satt ned med 1 ⁄2 prosentpoeng påbankens rentemøter 22. januar, 5. mars og 30. april.Banken har varslet at renten vil kunne bli satt ytterligerened.For en nærmere omtale av prisutsiktene, samtrente og valutakursutviklingen vises det til kapittel2.3.5 Statens petroleumsfond ogFolketrygdfondet3.5.1 Statens petroleumsfondHovedlinjer i forvaltningen av fondetStatens petroleumsfond ble opprettet i 1990, daStortinget vedtok petroleumsfondsloven. Fondetsinntekter er i loven definert som statens netto kontantstrømfra petroleumsvirksomheten og avkastningenfra fondets plasseringer. Petroleumsfondslovenble endret i 2001 bl.a. ved at også inntekterfra salg av aksjer i Statoil ble tatt med i inntektenetil Petroleumsfondet. Fondets utgifter består av enårlig overføring til statskassen etter vedtak i Stortinget.Denne overføringen tilsvarer etter gjeldendepraksis det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet.Den første nettoavsetningen til fondetpå i underkant av 2 mrd. kroner skjedde på bakgrunnav et overskudd på statsregnskapet for 1995.Petroleumsfondets kapital skal etter loven anbringessom statens øvrige midler. Finansdepartementeter gitt i oppgave å forvalte fondet. Departementethar delegert den operative forvaltningen avfondets midler til Norges Bank. Retningslinjene forforvaltningen er regulert gjennom en egen forskrift,og gjennom retningslinjer og bestemmelsersom er meddelt Norges Bank i brev fra Finansdepartementet.Det er videre inngått en avtale mellomFinansdepartementet og Norges Bank om forvaltningen.Formelt er Petroleumsfondet en kronekonto iNorges Bank. Denne kronekontoen har sitt motstykkei at Norges Bank samtidig har investert ettilsvarende beløp i utenlandske verdipapirer. Avkastningenpå disse utenlandske verdipapirene bestemmernøyaktig avkastningen av Petroleumsfondet.Petroleumsfondet er et finanspolitisk styringsmiddelsom synliggjør statens bruk av petroleumsinntektene.Det er understreket i forarbeidene tilpetroleumsfondsloven at avsetningen av fondsmidlermå inngå i en helhetlig budsjettprosess. Vedetableringen av fondet ble det derfor lagt vekt på atdet ikke skal skje noen fondsoppbygging uten atdette gjenspeiler faktiske overskudd på statsbudsjettet.Forskriften for forvaltningen av Petroleumsfondetangir bl.a. hvor Petroleumsfondet kan plasseres,og hvilke typer verdipapirer fondet kan investeresi. Den gjeldende forskriften spesifiserer at50–70 pst. av fondets portefølje skal investeres irentebærende verdipapirer, og 30–50 pst. i aksjer.Obligasjonsinvesteringene skal fordeles på valutaerog markeder med 45–65 pst. i Europa, 25–45 pst. iAmerika og 0–20 pst. i Asia og Oceania. For egenkapitalinstrumenterskal fordelingen være 40–60pst. i Europa, mens regionene Asia og Amerika tilsammen skal utgjøre 40–60 pst. De to regionene erslått sammen slik at fordelingen av egenkapitalplasseringermellom disse regionene varierer med deto regionenes relative markedsverdivekter. Generelter fordelingen av fondets plasseringer mellomde enkelte landene innenfor regionene bestemt avforholdet mellom markedsverdiene i landene.Som et ledd i risikostyringen av forvaltningen erdet etablert en referanseportefølje for Petroleumsfondet.Denne referanseporteføljen er en tenkt porteføljesom er satt sammen av aksje og obligasjons

68 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003indekser fra de landene fondet investeres i. Indekseneinneholder representative utvalg av verdipapirer,slik at utviklingen av disse indeksene reflektererverdiutviklingen i markedene som er dekket avindeksene. For egenkapitalinstrumenter benyttesFTSEindeksene for hvert land og for obligasjonerbenyttes Lehman Global Aggregate. Ved å sammenliknePetroleumsfondets avkastning med avkastningenpå referanseporteføljen over tid, fårman en indikasjon på hvor godt midlene forvaltes.Referanseporteføljen anvendes som et risikostyringsverktøyved at det settes grenser for hvasom aksepteres av avvik mellom de faktiske investeringeneog referanseporteføljen (differanseporteføljen).Finansdepartementet har fastsatt rammenfor avvik til 1,5 prosentpoeng relativ volatilitet, somer et mål på standardavviket til differanseporteføljen.Over tid og litt forenklet betyr dette at Petroleumsfondet,hvis Norges Bank utnytter risikorammenfullt ut, i to av tre år vil ha en avkastning somikke avviker fra referanseporteføljens avkastningmed mer enn pluss/minus 1,5 prosentpoeng.Det har vært bred enighet i Stortinget om fondetsinvesteringsstrategi. Petroleumsfondet skalforvaltes på en forsvarlig måte, hvor siktemålet erhøy avkastning innenfor moderat risiko, for på denmåten å bidra til å sikre grunnlaget for framtidigvelferd, herunder pensjoner. Dette kan best oppnåsved at fondet opptrer som en finansiell investor. Eierandeleni enkeltselskaper er liten, og fondet plasseresslik at det gir en avkastning på linje medbredt sammensatte aksje og obligasjonsindekser iland med velutviklet selskaps, børs og verdipapirlovgivning.Forvaltningen av fondet i 2002Ved utgangen av 2002 utgjorde Petroleumsfondet604,6 mrd. kroner, jf. St.meld. nr. 3 (2002–2003)Statsrekneskapen 2002. Avkastningen for den internasjonaleverdipapirporteføljen (inkl. Miljøfondet)for 2002 var minus 4,7 pst. målt i utenlandsk valuta isamsvar med valutasammensetningen til fondetsreferanseportefølje. Målt i norske kroner var avkastningenminus 19,1 pst. Forskjellen mellom deto avkastningstallene skyldes at den norske kronenstyrket seg i verdi i forhold til fondets valutakurv iløpet av perioden. Det er avkastningen i internasjonalvaluta som er relevant når man skal måle utviklingeni fondets internasjonale kjøpekraft. Gjennomsnittligårlig realavkastning målt i valuta, etterfradrag for forvaltningskostnader, var 2,5 pst. i perioden1997 2002.Det var særlig den svake utviklingen i aksjemarkedenesom gjorde at Petroleumsfondet i 2002 forandre år på rad fikk en negativ avkastning. Avkastningenav den ordinære aksjeporteføljen (ekskl.Miljøfondet) var i 2002 minus 24,4 pst. målt i referanseporteføljensvalutakurv. Obligasjonsporteføljenhadde en positiv avkastning på 9,9 pst. i 2002målt i valutakurven, jf. figur 3.8Fram til utgangen av 2002 hadde Miljøfondet enavkastning på minus 39,2 pst. siden fondets etablering31.1.2001 målt i referanseporteføljens valutakurv.Miljøfondet er plassert i selskaper som antaså ha liten negativ innflytelse på miljøet samt i selskapersom oppfyller gitte krav til miljørapporteringog miljøstyringssystem. Miljøkravene er basertpå analyser fra det britiske konsulentselskapetEthical Investment Research Service (EIRIS). Avkastningenpå Miljøfondet var om lag 2 prosentpoenglavere enn avkastningen for en sammenliknbarportefølje der ingen selskaper er tatt ut på bakgrunnav miljøkriterier. Dette skyldes bl.a. at miljøkriterienehar medført at Miljøfondet er overvekteti visse teknologiintensive sektorer, for eksempel informasjonsteknologiog telekommunikasjon, hvorkursutviklingen i de seneste årene har vært dårligereenn i andre sektorer.Avkastningen av Petroleumsfondet avhenger ihovedsak av retningslinjene for forvaltningen. NorgesBanks bidrag til avkastningen måles løpendeved at resultatet til fondet sammenliknes med referanseporteføljensom Finansdepartementet har definert.For å gjøre resultatene mer sammenliknbaremed andre forvaltere, bør en korrigere referanseavAkkumulert avkastning iPetroleumsfondet160 160140TotaltObligasjoner100 100Aksjer140120 12080 8031.12.1997 31.12.2000 31.12.2002Figur 3.8 Akkumulert avkastning avdelporteføljene i Petroleumsfondet. Fondetsvalutakurv, indeks 31. desember 1997=100Kilde: Norges Bank.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200369kastningen for skattekostnader og for transaksjonskostnaderved kjøp av verdipapirer når nye midlertilføres fondet. I 2002 var avkastningen av Petroleumsfondetsordinære portefølje (ekskl. Miljøfondet)0,25 prosentpoeng høyere enn den korrigertereferanseporteføljens avkastning. Over den sistefemårsperioden har gjennomsnittlig meravkastningvært 0,41 prosentpoeng.Forvaltningsavtalen mellom Finansdepartementetog Norges Bank om Petroleumsfondet fastsetterprinsippene for den godtgjøringen Norges Bankskal motta for forvaltningen av Petroleumsfondetsporteføljer. Godtgjøringsstrukturen til NorgesBank ble endret fra 2002, jf. omtale i St.meld. nr. 1(2001 2002) Nasjonalbudsjettet 2002. Finansdepartementetsgodtgjøring skal i henhold til retningslinjenedekke de faktiske forvaltningskostnadene inntilen øvre grense som for 2002 ble satt til 0,10 prosentpoengav fondets gjennomsnittlige markedsverdi.I tillegg kommer den del av honoraret til eksterneforvaltere som følger av oppnådd meravkastning.Den øvre grensen for godtgjøring er satt bl.a.på grunnlag av informasjon om forvaltningskostnaderi pensjonsfond av tilsvarende størrelse. Finansdepartementetbenytter det kanadiske selskapetCost Effectiveness Measurement Inc. (CEM) til åutarbeide analysene som ligger til grunn for kostnadssammenlikningene.Norges Banks godtgjøring i 2002 var på 0,08pst. av den gjennomsnittlige verdien av fondskapitalen.I tillegg fikk Norges Bank godtgjøring til ådekke honorarer til eksterne forvaltere som følgerav oppnådd meravkastning. Inkludert de avkastningsmessigehonorarene mottok Norges Bank564 mill. kroner som godtgjøring i 2002.For å kontrollere Norges Banks avkastningsberegningerog evaluere de avkastningsavhengige resultatene,har Finansdepartementet siden 1998 benyttetkonsulentselskapet Hewitt, Bacon & Woodrow.Det er blitt utarbeidet kvartalsvise rapporterom forvaltningen av Petroleumsfondet. Årsrapportenefra Hewitt, Bacon & Woodrow er tilgjengeligepå internettsidene til Finansdepartementet(www.odin.dep.no/fin). Fra og med 2003 vil tilsvarendemålings og evalueringsarbeid bli utført avkonsulentselskapet Mercer Investment Consulting.Petroleumsfondets kapital anslås i denne meldingenå vokse til 816 mrd. kroner ved utgangen av2003. En har i dette anslaget lagt til grunn fondsverdienved utgangen av 2002, samt en forutsetningom 4 pst. realavkastning på porteføljen målt i Petroleumsfondetsvalutakurv i 2003. Det er lagt tilgrunn at kronekursen utvikler seg i samsvar medterminkursene per utgangen av 1. kvartal, dvs. atkronen veid mot valutakurven til Petroleumsfondetsvekker seg med 8 9 pst. gjennom 2003 i forhold tilkursen ved utgangen av 2002.Den svake aksjekursutviklingen den siste tidenfortsatte i 1. kvartal i år. Petroleumsfondets referanseporteføljehadde en avkastning på minus 8 pst. ikvartalet målt mot valutakurven til fondet. Dette erlavere enn det som teknisk ligger inne i fremskrivingeneav fondskapitalen. Norges Bank leggerfram resultatene for 1. kvartal den 27. mai. Aksjekursenehar imidlertid steget markert i april og hittili mai, med over 10 pst. for referanseporteføljen.Den svake utviklingen i 1. kvartal er således reversert.Samlede netto overføringer fra statskassen tilPetroleumsfondet i løpet av 2003 er anslått til drøyt107 mrd. kroner, jf. avsnitt 3.1. Det vises for øvrig tilavsnitt 2.4 for en nærmere omtale av oljeprisforutsetningerog statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten.Norges Banks eierskapsutøvelseI forskriften om forvaltningen av Statens petroleumsfonder utøvelsen av eierrettigheter regulert i §11 der det heter at «Norges Bank skal ikke utøve eierrettigheterknyttet til aksjer med mindre det ernødvendig for å sikre fondets finansielle interesser.»I de første årene etter at Petroleumsfondet i1998 begynte å investere i aksjer ble hele aksjeporteføljenforvaltet av eksterne forvaltere. I kontraktenmed disse forvalterne har Norges Bank regulertadgangen til å utøve eierrettigheter i tråd medformuleringen i forskriften. Forvalterne har gjennomgåendebare i et moderat omfang utnyttet mulighetenefor å stemme på generalforsamlinger.Siden 1999 har Norges Bank også selv forvaltetaksjeporteføljer for Petroleumsfondet. En stor delav den interne forvaltningen skjer med lav aktiv risikoog ligger nært opp til referanseporteføljen somFinansdepartementet har definert. Norges Bankhar etablert interne retningslinjer for eierskapsutøvelse,men har inntil nylig ikke utøvd stemmerett ide internt forvaltede aksjeporteføljene. NorgesBank har imidlertid løpende utøvd andre former foreierrettigheter knyttet til aksjeeie. Dette gjelderblant annet det å ha en rett eller plikt til å ta stillingtil forslag fra selskapet, for eksempel å velge mellomå motta dividende i form av aksjer eller kontanter,utnyttelse av tegningsrettigheter, ta stilling tiloppkjøp/fusjoner, tilbakekjøp av aksjer, emisjonermv.I brev av 12. februar 2003 til Finansdepartementetorienterer Norges Bank om at de interne retningslinjenefor eierskapsutøvelse er blitt revidert.

70 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Norges Bank skriver i brevet at banken framover,innenfor gjeldende forskrift, legger opp til en noestørre aktivitet innen eierskapsutøvelsen enn tidligere.Norges Bank peker på at flere utviklingstrekkgjennom de siste årene har aktualisert spørsmåleneom utøvelsen av eierrettighetene i aksjeporteføljeni Statens petroleumsfond, herunder skandaleneknyttet til dårlig styring av store selskaper, som ersynliggjort særlig i USA. Norges Bank peker viderepå at store institusjonelle eiere i økende grad harstyrket samarbeidet seg imellom for å kunne øvemer innflytelse for å ivareta sine finansielle interesser.De fleste store pensjonsfond har fastsatt retningslinjerfor utøvelse av eierrettigheter basert pågrunnsyn som er i nært samsvar med prinsippenefor god virksomhetsstyring som ble vedtatt avOECD i 1999. Samtidig med denne utviklingen, harden store tilførselen av midler til Petroleumsfondetde siste årene økt eierandelene for fondet. Eierandeleneer størst i Europa på i gjennomsnitt 0,4 pst.av aksjekapitalen.Norges Bank skriver følgende i brevet:«Økningen i eierandelene og mulighetene til åøve innflytelse gjennom samarbeid med andreinstitusjonelle investorer, tilsier en økendesannsynlighet for at Norges Bank gjennom noemer aktiv utøvelse av eierrettigheter kan bidratil å beskytte og utvikle Petroleumsfondets finansielleinteresser.»Norges Bank skriver videre i brevet at banken i2002 har etablert en avtale med et konsulentselskap,det amerikanske Institutional ShareholderServices (ISS), som er verdens største innen støttetil investorer for utøvelse av eierrettigheter. ISS eiesav institusjonelle investorer. Norges Bank vilkjøpe flere typer tjenester av ISS, som informasjonog analyser av saker som skal opp på generalforsamlinger,råd om stemmegivning, gjennomføringav stemmegivning (basert på beslutning i NorgesBank) og rapportering av resultater. Norges Bankunderstreker at gjennomføringen av stemmegivningenvil være basert på retningslinjer vedtatt i NorgesBank.Justeringen i bankens interne retningslinjerkrever etter Norges Banks vurdering ikke endring iforskriftens ordlyd. Norges Bank mener likevel atdet kan være grunner til en omformulering av bestemmelsen,ettersom gjeldende ordlyd kan forståså ha en restriktiv holdning til eierskapsutøvelse.Departementet merker seg de endringer NorgesBank legger opp til når det gjelder eierskapsutøvelseframover. Norges Bank har i første omgangbegrenset avtalen med ISS til å omfatte de 150 størsteselskapene i porteføljen. Opplegget som er beskrevet,er etter departementets mening innenforgjeldende forskrift. Siktemålet er å sikre fondets finansielleinteresser. Finansdepartementet leggertil grunn at Norges Bank, i tråd med brevet fra banken,rapporterer om den eierskapsutøvelse som erblitt foretatt, herunder om stemmegivningen på generalforsamlinger.Petroleumsfondet er en langsiktig investor, ogforskriftens ordlyd om å «sikre fondets finansielleinteresser» refererer således til de langsiktige finansielleinteressene. Norges Bank peker i brevetpå at et fellestrekk ved de mange eksemplene pådårlig selskapsstyring man har sett de siste årene,er at verken bedriftsledelse eller investorer har hatttilstrekkelig fokus på den langsiktige verdiutviklingen.Departementet merker seg dette og deler bankenssyn på disse problemstillingene. Krav til hyppigrapportering og stor oppmerksomhet rundt løpenderesultater gjør at forvaltere og bedriftslederei for stor grad vil kunne fokusere på kortsiktige resultaterpå bekostning av langsiktige hensyn. Aktiveierskapsutøvelse er et virkemiddel for særlig å ivaretalangsiktige finansielle hensyn.Eierskapsutøvelse er også et virkemiddel sombenyttes innen forvaltning etter etiske retningslinjer.Aksjonærenes langsiktige finansielle interessertilsier også at bedriftene de eier bør være opptatt avå drive virksomheten innenfor sosialt ansvarligerammer. Når langsiktige finansielle mål og etiskemål er sammenfallende, vil eierskapsutøvelse kunnevære velegnet for å påvirke bedriftenes adferd iønsket retning. Departementet legger ikke opp til åendre ordlyden i § 11 nå. Regjeringen har oppnevntet offentlig utvalg som skal fremme forslag om etiskeretningslinjer for Petroleumsfondet. Regjeringentar sikte på, blant annet på bakgrunn av utvalgetsrapport, å følge opp dette spørsmålet overforStortinget våren 2004. Det kan være naturlig å vurdereordlyden i § 11 i forskriften for forvaltningenav Petroleumsfondet i den sammenhengen.Norges Banks brev og interne retningslinjer foreierskapsutøvelse følger som vedlegg til dennemeldingen.Petroleumsfondets referanseindeks for obligasjoneri Asia og OceaniaFra og med 1. februar 2002 startet man å fase innikkestatlige obligasjoner i Petroleumsfondets referanseportefølje,jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 2002.Lehman Global Aggregate Index ble fastsatt somreferanseindeks for Petroleumfondets obligasjonsportefølje.Indeksen består av innenlandske statsobligasjonerog obligasjoner utstedt av såkalte

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200371«agencies» (offentlige låneinstitusjoner), lokalemyndigheter og andre med statlig tilknytning, obligasjonermed kredittrisiko og pantesikrede obligasjoner.Summen av alle obligasjoner som ikke erstatsobligasjoner utgjorde i underkant av 50 pst. avLehman Global Aggregate ved utgangen av 2002.Obligasjoner utenom innenlandske statsobligasjoneri Japan og andre land i Asia og Oceania utgjør0,9 pst. av den valgte referanseindeksen forobligasjoner. Norges Bank skriver i brev til Finansdepartementetav 7. februar 2003 at det i arbeidetmed å forberede innfasing av kredittobligasjoner iAsia er blitt klart at det vil være meget krevende åbygge en diversifisert verdipapirportefølje i dettesegmentet i Asia. Likviditeten er svak som følge avat markedet domineres av et begrenset antall størreinnenlandske investorer. Beløpene som emitteres imarkedet, er også begrenset og konsentrert om etfåtall utstedere. Det vil derfor etter bankens meningkunne ta uforholdsmessig lang tid bygge oppden ønskede obligasjonsporteføljen her. NorgesBank foreslår på denne bakgrunn at en ikke inkludererikkestatsgaranterte obligasjoner i referanseporteføljeni Asia og Oceania.Omfanget av slike obligasjoner er svært begrenseti Asia og det å utelate disse papirene fra referanseindeksenhar liten betydning for forventet avkastningog risiko for fondet. Dette tilsier også at deoperative hensynene som Norges Bank peker påbør tillegges vekt. En legger på denne bakgrunn ikkeopp til å inkludere ikkestatsgaranterte obligasjoneri referanseindeksen for obligasjoner i Asiaog Oceania.Evaluering av den operative forvaltningen avPetroleumsfondetSom eier av Petroleumsfondet er det departementetsoppgave å påse at forvaltningen gjøres på engod og forsvarlig måte. Departementet har ansettsom det viktig at en får en vurdering av forvaltningenogså av en uavhengig ekstern konsulent.I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det vist til at Finansdepartementethar gitt i oppdrag til konsulentselskapetMercer å evaluere forvaltningen av Petroleumsfondet.Mercer har nå kommet med en rapportmed sine vurderinger. Rapporten er tilgjengeligpå internettsidene til Finansdepartementet(www.odin.dep.no/fin).Norges Banks forvaltning av fondet gjøres i enegen enhet i banken, Norges Bank Kapitalforvaltning.Forvaltningen skjer etter forskrift fastsatt avFinansdepartementet. Forvaltningen er videre regulertgjennom en egen forvaltningsavtale mellomFinansdepartementet og Norges Bank. Innenfordisse retningslinjene skal Norges Bank søke å oppnåen høyest mulig avkastning etter at kostnader ertrukket fra.Mercer ble gitt i oppdrag å foreta en bred gjennomgangav forvaltningen og forvaltningsorganisasjonentil Norges Bank. Rapporten er basert på intervjuerav til sammen 32 medarbeidere i NorgesBank Kapitalforvaltning, i tillegg til møter med sentralbanksjefenog visesentralbanksjefen. I tillegghar Mercer hatt tilgang på skriftlig dokumentasjon.Mercers hovedinntrykk av forvaltningen ersvært positivt. Etter deres vurdering har NorgesBank oppnådd gode resultater i en periode medkrevende markedsforhold. Fondet har gitt meravkastninghvert år. Mercer skriver at organisasjonener fokusert på å oppfylle mandatet, og at medarbeidernehar høy kompetanse og er motiverte. Infrastrukturen(investeringsstøtte, IT, risikostyring)holder høy standard. Mercer er positive til denvalgte strategien for å oppnå meravkastning. Mercergir videre støtte til fordelingen mellom eksterneog interne mandater. Mercer understreker at det åhåndtere så store kontantstrømmer som tilføres Petroleumsfondetfra statsbudsjettet er krevende, ogat Norges Bank har klart dette på en god måte.Mercer peker samtidig på at en utfordring forforvaltningen av Petroleumsfondet er å skalere oppstrategien for å oppnå meravkastning etter hvertsom fondet vokser. Mercer peker også på organisasjonsmessigeutfordringer ved at Norges Bank Kapitalforvaltningetter hvert går over fra å være i enoppbyggingsfase til i større grad å komme over i en«driftsfase» for forvaltningen.Mercer beskriver investeringsstrategien somgjennomtenkt og disiplinert. Samtidig understrekesdet at kompleksiteten stiller store krav til risikostyring.Rapporten peker også på at tilgangen til personermed høy kompetanse er begrenset innen Skandinavia,men at rekruttering til kontorene i Londonog New York kan redusere dette problemet. Mercerpeker samtidig på betydningen av å integrereutenlandskontorene i virksomheten.Departementet har merket seg at Mercer gjennomgåendeer positive til måten Norges Bank forvalterPetroleumsfondet på. Samtidig pekes det påutfordringer ved forvaltningen som man må væreoppmerksom på framover. Mercers rapport gir etterdepartementets mening nyttige innspill i arbeidetmed Petroleumsfondet framover.Etiske retningslinjerRegjeringen oppnevnte i november i fjor et offentligutvalg som skal foreslå etiske retningslinjer for Pe

72 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003troleumsfondet. Utvalget er nå i avslutningen av sittarbeid, og skal avgi sin innstilling i sommer. Pågrunnlag av bl.a. utvalgets rapport og tilhørendehøringsuttalelser vil Regjeringen legge fram sakom dette for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett2004.Det er etablert en uttrekksmekanisme for Petroleumsfondetsom skal sikre at fondets investeringerikke er i strid med Norges folkerettslige forpliktelser.I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det varsletat Finansdepartementet ville undersøke systematiskom det finnes selskaper i Petroleumsfondetsportefølje som er involvert i produksjon av landminer,kjemiske eller biologiske våpen, eller har virksomhetsom er i strid med FNs barnekonvensjonsartikler 34 og 35 om bl.a. seksuell utnyttelse avbarn eller ILOkonvensjon nr. 182 om de verste formerfor barnearbeid.Etter en anbudskonkurranse, ble det svenskeselskapet Caring Company valgt til å utføre dettearbeidet. Caring Company leverte sin første rapport30. mars i år. Denne rapporten er nå oversendt Folkerettsrådetfor Petroleumsfondet for en vurdering.Folkerettsrådet har fått frist for tilbakemelding den15. juni 2003. Departementet avventer Folkerettsrådetsvurdering før en behandler rapporten nærmere.En vil komme tilbake til dette i Nasjonalbudsjettet2004.3.5.2 FolketrygdfondetFolketrygdfondet ble opprettet i forbindelse medinnføringen av folketrygden. Folketrygdfondet erimidlertid i dag fristilt fra folketrygden i den forstandat det ikke blir overført midler til eller fra fondet,og det finnes ikke regler som hjemler bruk avfondet som likviditetsreserve for folketrygden.Folketrygdfondet har rettslig status som offentligfond. Staten har, i egenskap av å være Folketrygdfondetseier, eierrådighet over fondet. Finansdepartementeter ansvarlig for oppfølgingen av fondet.Fokus for departementets oppgaver i denneforbindelse er resultatoppfølging av fondet, samt åpåse at fondet etterfølger de retningslinjer og plasseringsrammersom er fastsatt av Stortinget og Finansdepartementet.Fondet rapporterer sine resultatertil Finansdepartementet, som i sin tur informererStortinget gjennom de årlige kredittmeldingene.I henhold til ny folketrygdlov § 23–11, fjerdeledd, gir Stortinget bestemmelser om Folketrygdfondet.Gjeldende «Regler for administrasjon avFolketrygdfondet og om forvaltning av midlene, revisjonmv.» ble fastsatt av Stortinget 20. juni 1997.Det gis her bl.a. bestemmelser om hvordan midlenekan anbringes, om ansettelse av personale ogom avgivelse av beretning om Folketrygdfondetsvirksomhet.Folketrygdfondet kan i henhold til retningslinjeneplassere sine midler i aksjer mv., obligasjoner ogsertifikater, som kontolån til statskassen og sombankinnskudd. Aksjeplasseringer kan utgjøre inntil20 pst. av fondets samlede kapital. Inntil 20 pst. avrammen for aksjeplasseringer kan gjøres på børseri Danmark, Finland og Sverige. Rammen for aksjeplasseringeri Danmark, Sverige og Finland ble hevetfra 5 til 20 pst. av aksjerammen i forbindelsemed Stortingets behandling av Nasjonalbudsjettet2003. Samtidig ble rammen for fondets plasseringeri unoterte aksjer i Norge satt til 2,5 pst. av densamlede aksjerammen. Unoterte aksjer skal værenotert på den såkalte OTC listen, som administreresav Norges Fondsmeglerforbund.Folketrygdfondets kapital utgjorde 136,1 mrd.kroner ved utgangen av 2002, målt til markedsverdi.Av dette utgjorde plasseringer i egenkapitalinstrumenter20 mrd. kroner. Knapt 68 pst. av fondetsverdipapirportefølje er plassert i stats og statsgaranterteinstrumenter, og av dette utgjør kontolåntil staten det meste.Folketrygdfondet oppnådde en avkastning på1,8 pst. i 2002. Avkastningen for fondets norskeegenkapitalplasseringer var på minus 27,5 pst., nordiskeaksjer ga en avkastning på minus 43,5 pst.mens plasseringer i obligasjoner hadde en avkastningpå 8,6 pst. Over de siste fem år har fondetgjennomsnittlig hatt en årlig avkastning på totalkapitalenpå 4,1 pst. Det vil bli gitt en nærmere omtaleav resultatene for Folketrygdfondet i Kredittmeldinga2002 som legges fram til høsten.3.6 SysselsettingspolitikkenDen kraftige sysselsettingsveksten på midten av1990tallet ble mer avdempet fra 1998, for deretter åstoppe helt opp. Gjennom 2002 og hittil i år har sysselsettingenavtatt, og arbeidsledigheten har økt. Iførste kvartal i år utgjorde arbeidsledigheten, måltved Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse,4,1 pst. av arbeidsstyrken. Fram til i fjor sommervar ledighetsøkningen i hovedsak konsentrerttil deler av privat tjenesteyting, bl.a. innen IKTsektoren,og i det sentrale østlandsområdet. Siden harimidlertid ledigheten økt på bredere basis, bådegeografisk og bransjevis, jf. avsnitt 2.2. Tall fra Aetatviser bl.a. at ledigheten den siste tiden har øktmarkert blant industriarbeidere og bygge og anleggsarbeidere.Arbeidsmarkedspolitikken skal bidra til at ledi

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200373Vekst i antall personer på uføretrygd,attføring og rehabilitering20209Sykefraværsprosenten9UføreAttføring15og rehabilitering1587687610 1054545 50 01999 2000 2001 2002Figur 3.9 Antall personer på uføretrygd, attføringog rehabilitering. Vekst i 1 000 personer fra åretfør.Kilde: Rikstrygdeverket og Aetat.3210Måltall i intensjonsavtalenA nslag i budsjettmaterialet2101990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2003Figur 3.10 Sykefravær i prosent av dagsverk foralle arbeidstakereKilde: Rikstrygdeverket og Finansdepartementet.3ge raskt kommer tilbake i arbeid og ikke støtes utav arbeidsmarkedet. Den skal stimulere ledige tilaktiv jobbsøking og overgang til ordinært arbeid.For en del av de ledige vil det være behov for informasjon,rådgivning og oppfølging fra Aetat etter enperiode med jobbsøking på egen hånd. Hvis ledigeikke lykkes med å komme i ordinært arbeid etteren periode med jobbsøking, vil mange få tilbud omå delta på arbeidsmarkedstiltak. Studier fra OECDunderbygger at økt oppfølging fra arbeidsmarkedsetaten,forbedret jobbsøking og egenaktivitet erviktige og effektive elementer i en aktiv arbeidsmarkedspolitikk.I budsjettet for 2003 ble Aetat styrket med omlag 220 årsverk, og de ordinære arbeidsmarkedstiltakeneble økt med om lag 450 plasser til et gjennomsnittlignivå i 2003 på 8650 plasser. For å møteden svakere utviklingen i arbeidsmarkedet ble det ifebruar i år fremmet forslag (St.prp. nr. 44 (2002–2003)) om å styrke bemanningen i Aetat med ytterligere200 årsverk og etablere 1000 flere tiltaksplasser.Ved behandlingen i Stortinget ble det plussetpå ytterligere 2500 tiltaksplasser, slik at nivået iandre halvår 2003 kan bli om lag 12 150 plasser.Den økte tiltaksinnsatsen vil rette seg inn mot prioritertegrupper i arbeidsmarkedet, som innvandrere,ungdom og langtidsledige. Økningen i tiltaksnivåeter tilpasset situasjonen på arbeidsmarkedet ogledighetens sammensetning. Regjeringen vil fortløpende vurdere situasjonen på arbeidsmarkedet ogbehovet for arbeidsmarkedstiltak.Innenfor økningen på 3500 nye tiltaksplasser i2003 er det lagt opp til å øke tilbudet om målrettetjobbsøkertrening i jobbklubber med 1000 plasser.Det legges opp til rask gjennomstrømming, slik aten innenfor disse 1000 plassene kan gi tilbud omjobbklubb til vesentlig flere personer i løpet av året.Deltakelse i jobbklubb vil sette ledige i stand til drivemer intensiv og effektiv jobbsøking, og kan dermedøke mulighetene for overgang til arbeid. En vili tillegg prøve ut en resultatbasert ordning for kjøpav jobbklubbplasser. I tillegg til en fast betaling pr.deltaker vil kursarrangørene i denne ordningenmotta bonus for hver deltaker som formidles tiljobb innenfor en fastsatt tidsramme etter avsluttetkurs.Samtidig som den økonomiske politikken påkort sikt er rettet inn mot å motvirke økningen i arbeidsledigheten,er det avgjørende at innsatsen forå sikre et høyt arbeidstilbud fortsetter. Befolkningsutviklingentilsier en begrenset vekst i arbeidsstyrkenframover. I tillegg vil høy avgang til ulike tidligpensjonsog trygdeordninger redusere den effektivearbeidsstyrken og svekke mulighetene for økonomiskvekst. Dette vil gjøre det vanskeligere ådekke det økende arbeidskraftbehovet i offentligog privat tjenesteyting vi vet vil komme i åreneframover, uten betydelige avskallinger i konkurran

74 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003seutsatte næringer. Det er i Norge i dag flere personerpå uføretrygd enn det er sysselsatte i industrien.Etter en økning på hele 30 000 personer fra1998 til 2000, var veksten i antall uførepensjonistermer moderat i 2001 og 2002. Antall personer på attføringog under rehabilitering økte imidlertid kraftigi disse to årene, jf. figur 3.9. Dette har bl.a. sammenhengmed at en har skjerpet kravet til attføringfør uførepensjon kan innvilges. I tillegg er det fortsattbetydelig innstrømming til AFPordningen. I2002 ble det 8300 nye AFPpensjonister. Tilstrømmingentil trygdeordningene sett under ett har derforfortsatt i et betydelig tempo. Tall fram til og medførste kvartal i år kan tyde på at veksten i antall uførepensjonisterer i ferd med å ta seg opp igjen. Vedutgangen av mars 2003 var det registrert 295 100uførepensjonister. Dette er 8200 flere personer ennpå samme tid i fjor.Siden 1994 har også økende sykefravær i betydeliggrad bidratt til å redusere det effektive arbeidstilbudet.Intensjonsavtalen om et inkluderendearbeidsliv har som en hovedmålsetting å reduseresykefraværet med 20 pst. fra 2. kvartal 2001 til utgangenav 2005. I tillegg har avtalen som mål å økeyrkesaktiviteten blant personer med redusert funksjonsevneog øke den reelle pensjoneringsalderen.Veksttakten i det legemeldte sykefraværet avtoknoe gjennom 2002, mens veksten i det egenmeldtesykefraværet tiltok gjennom året. Alt i altvar det samlede sykefraværet i både 3. og 4. kvartali fjor om lag 4 pst. høyere enn på samme tid åretfør. Utviklingen i sykefraværet siden intensjonsavtalenble inngått innebærer at sykefraværet må reduseresmed nesten 30 pst. de neste to årene for atmålsettingen i avtalen skal oppfylles, jf. figur 3.10.Avtalen skal evalueres etter 2. kvartal 2003.Høy lønnskostnadsvekst de siste årene har bidratttil en kraftig svekkelse av den kostnadsmessigekonkurranseevnen. Konkurranseevnen er svekketbåde som følge av at lønnsveksten i Norge erhøyere enn hos handelspartnerne og som følge aven kraftig styrking av kronekursen. I felles valutaøkte lønnskostnadene i norsk industri med 19 pst.mer enn hos handelspartnerne fra 1996 til 2002, jf.figur 3.11På bakgrunn av den høye lønnsveksten i 2002og svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnentok Regjeringen i fjor høst et initiativ overforpartene i arbeidslivet for å styrke det inntektspolitiskesamarbeidet. Det ble enighet om å settened to utvalg for å drøfte utfordringer for lønnsdannelsenog det inntektspolitiske samarbeidet:– Et ekspertutvalg som skulle vurdere utfordringerfor konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelseni årene framover (Holden IIutvalget), jf.omtale nedenfor.– Et dialogforum under Kontaktutvalget, ledet avArbeids og administrasjonsministeren, somfikk som mandat å drøfte grunnlaget for lønnsoppgjøreti 2003. På bakgrunn av dette arbeidetla Kontaktutvalget fram en felles erklæring 22.januar i år om situasjonen foran mellomoppgjøreti 2003. I denne erklæringen forpliktet partenei arbeidslivet seg til å få lønnsveksten i Norgemer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere,jf. nærmere omtale i boks 3.7.Timelønnskostnader i industrien1201203.7 InntektspolitikkenLønnsoppgjøret i 2002 førte til høye tillegg. Det tekniskeberegningsutvalget for inntektsoppgjøreneanslo i sin marsrapport årslønnsveksten fra 2001 til2002 for alle grupper til 5,7 pst. Med en vekst i konsumprisenepå 1,3 pst. innebærer det en reallønnsveksti 2002 på hele 4,3 pst. En må tilbake til 1975for å finne en tilsvarende høy reallønnsvekst. Tiltross for sterkt svekket konkurranseevne og svekketlønnsomhet i flere næringer ble lønnsvekstenhøy i både skjermede og konkurranseutsatte sektorer.Lønnsoverhenget inn i 2003 er anslått til 2 3 ⁄4 pst.I tillegg ble det i fjorårets oppgjør i enkelte tariffområderavtalt tillegg for inneværende år. Dette gir etbidrag til årslønnsveksten i år på 1 ⁄2 prosentpoeng.110 Felles valuta110100 10090 90Nasjonal valuta80 801975 1980 1985 1990 1995 2000 2003Figur 3.11 Utviklingen i relativetimelønnskostnaderKilde: Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200375Boks 3.7 Kontaktutvalgets uttalelse i forbindelse med mellomoppgjøret 2003På møtet i Regjeringens kontaktutvalg 22. januar ble partene i arbeidslivet og Regjeringen enige om atden samlede lønnskostnadsveksten i 2003 må tilpasses utfordringene i konkurranseutsatt næringslivog arbeidet for full sysselsetting. I arbeidet for å nå dette målet er det avgjørende at alle grupper omfattes.Partene i arbeidslivet vil i forbindelse med mellomoppgjøret 2003:– Arbeide for å få lønnsveksten i Norge mer på linje med utviklingen hos våre handelspartnere. Opputlandet.Den samlede lønnsveksten som avtales sentralt og lokalt for disse sektorene, må væregjøret i 2003 må derfor ta utgangspunkt i den delen av næringslivet som er utsatt for konkurranse franormgivende for de rammer som forhandles i de øvrige oppgjørene.– Samtidig er det viktig at det innenfor disse rammene gis rom for endringer i relative lønninger somsikrer et velfungerende arbeidsmarked og en rettferdig lønnsutvikling. Arbeidsgiversiden i privat ogoffentlig sektor vil aktivt arbeide for en lønnsvekst hos lederne i virksomhetene som ligger innenforrammene for det øvrige arbeidslivet.Regjeringen vil:– I samråd med partene etablere et arbeidslivsforum under ledelse av arbeids og administrasjonsministeren.I forumet skal arbeidstaker og arbeidsgiverorganisasjonene i Kontaktutvalget være representert,samt lederne i Aetat og Arbeidstilsynet. Forumet skal drøfte aktuelle spørsmål innenforarbeidslivsområdet.– Be Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene kartlegge hvordan deltid brukes i arbeidslivet,samt sette ned et utvalg som skal se nærmere på mulige virkemidler for å redusere uønsketdeltid slik at tilgangen på arbeidskraft kan øke.– Vurdere økning i fradraget for fagforeningskontingent i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2003.– Styrke Aetats personellressurser innenfor rådgivning og veiledning av arbeidssøkere og styrke etatensinnsats når det gjelder jobbklubber for å hindre at nye arbeidssøkere blir gående ledige overlang tid.– Arbeide for at lederlønningene i det statlige tariffområdet, og sørge for at lederlønningene i lederlønnssystemet,utvikler seg i tråd med målene for det øvrige arbeidslivet, dog på en måte som ikkegjør at staten taper i konkurransen om dyktige ledere.– Følge utviklingen i kraftprisene nøye og holde nær kontakt med partene i arbeidslivet for å vurderekonsekvensene av prisøkningene.I lønnsoppgjøret 2003 mellom LONHO og YSNHO ble det enighet om å ikke gi generelle tillegg.Det ble gitt lavlønnstillegg til om lag 40 pst. av arbeidernei avtaleområder der den gjennomsnittligeårslønnen er under 95 pst. av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.For industriarbeidere innebærertarifftilleggene et gjennomsnittlig bidrag til årslønnsvekstenpå 0,35 prosentpoeng. Med et overhenginn i året på 1,9 pst. for denne gruppen og etbidrag fra lønnsglidningen i samme størrelsesordensom i fjor, kan lønnsveksten for industriarbeiderei 2003 anslås til i underkant av 4 pst.LO og NHO ba Regjeringen i brev av 2. april omen klargjøring av enkelte spørsmål knyttet til omfangetav arbeidsmarkedstiltak, fradrag for fagforeningskontigentog arbeidstakerbidrag til innskuddspensjon,som etter deres vurdering kunneha betydning for det inntektspolitiske samarbeidet.I sitt svar til partene av 2. april viste Statsministerentil at Regjeringen ville gå inn for en ytterligere økningi arbeidsmarkedstiltakene i forbindelse medbehandlinen av St.prp.nr. 44 (2002–2003). Han informertei tillegg om at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett2003 ville foreslå en økning i skattefradragetfor fagforeningskontingenten fra 1100kroner til 1450 kroner for 2003 og videre til 1800kroner for 2004. Statsministeren opplyste også atRegjeringen vil vurdere lovbestemmelsene somhindrer at arbeidstakere kan bidra med tilskudd tilegen pensjon i bedrifter som har opprettet pensjonsordningeretter lov om innskuddspensjon.I oppgjøret mellom LO og HSH ble det enighetom å gi lavlønnstillegg i varehandelen, samt et generelttillegg i grossistleddet. Lavlønnstillegget erlavere enn det som ble avtalt i NHOområdet. I varehandelenble det imidlertid i fjor avtalt tillegg

76 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003med virkning fra 1. februar i år, noe som bidrar tilat årslønnsveksten i varehandelen anslås å bli høyereenn i industrien.I offentlig sektor ble det i det statlige tariffområdetenighet om å ikke gi sentrale tillegg i år. Parteneble imidlertid enige om å ta opp igjen forhandlingenei januar/februar 2004 dersom lønnsveksteni det statlige tariffområdet blir 0,1 prosentpoeng lavereenn den gjennomsnittlige lønnsveksten for industriarbeidereog funksjonærer i industrien. Ikommunesektoren ble det heller ikke gitt sentraletillegg i år. I oppgjøret i fjor ble det imidlertid avtalttillegg fra 1. januar og 1. juli i år. Også i kommunesektorenble det framforhandlet en tilsvarende bestemmelseom forhandlinger i januar/februar 2004som i staten, betinget av lønnsveksten i industrien.I tillegg ble det enighet om å sette ned et utvalgsom skal vurdere en eventuell lavlønnsgaranti fraog med oppgjøret i 2004.Regjeringen ser det som svært positivt at tariffoppgjøreneså langt har vært i tråd med enigheteni Kontaktutvalget og ambisjonen om å få ned lønnsvekstenmot samme nivå som handelspartnerne.Basert på en forutsetning om at også lønnsglidningenblir moderat, anslås årslønnsveksten fra 2002til 2003 for alle grupper til om lag 4 1 ⁄2 pst. De særskiltetilleggene som ble gitt til lærerne i fjor, bidrartil å trekke opp årslønnsveksten med 0,1 prosentpoengi år. Oppgjørene i 2003 ser ut til å bidra til atlønnsoverhenget inn i 2004 blir relativt moderat, ogvesentlig lavere enn i 2003. For 2004 anslås årslønnsvekstenå komme ned til 4 1 ⁄4 pst.Regjeringen har på sin side fulgt opp sine forpliktelseri erklæringen fra Kontaktutvalget. Bevilgningenetil arbeidsmarkedstiltak og personell i Aetater økt, skattefradraget for fagforeningskontingentforeslås økt i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett2003, og Regjeringen vil i løpet av korttid sette ned et utvalg som skal se nærmere på muligevirkemidler for å redusere uønsket deltid slikat tilgangen på arbeidskraft kan øke.Holden II-utvalgetRegjeringen satte ved kgl. res. 15. november 2002ned et ekspertutvalg under ledelse av professorSteinar Holden som skulle vurdere utfordringenefor konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen iårene framover. Holden IIutvalget avga en enstemmiginnstilling 9. april. Utvalgets utredning er sendtpå høring med høringsfrist 15. juli 2003. Høringsuttalelsenevil bli oppsummert i Nasjonalbudsjettet2004. Utvalget samlet seg om følgende hovedkonklusjoner:«1. En økning i bruken av oljeinntekter overstatsbudsjettet medfører isolert sett et høyerekostnadsnivå i forhold til utlandet, og dermedsvekkelse av konkurranseevnen fornorsk industri og annen konkurranseutsattvirksomhet. Handlingsregelen for budsjettpolitikken,som ble innført i forbindelse medSt.meld. nr. 29 (2000–2001), innebærer enøkning i bruken av oljeinntektene fra knapt2 pst. av BNP for FastlandsNorge i 2001 tilknapt 4 pst. av BNP i 2010, målt ved detstrukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet.Dette er forholdsvis beskjedentsammenliknet med de fleste år på 1980 og1990tallet, da bruken av oljeinntekter i perioderlå betydelig over det nivået som handlingsregeleninnebærer i 2010. Utvalget harberegnet svekkelsen i konkurranseevnen tilom lag 4 pst. når en ser perioden 2001–2010under ett.2. Gjennom 2001 og 2002 svekket konkurranseevnenseg med 16 pst., først og fremst påbakgrunn av en kraftig styrking av kronen.Kronestyrkelsen hadde sammenheng medat lønnsveksten var vesentlig høyere ennhos våre handelspartnere, og at pengepolitikkensøkte å motvirke inflasjonsvirkningenav den høye lønnsveksten og den øktebruken av oljeinntekter ved å holde rentenhøy. Denne økningen i kostnadsnivået ermye sterkere enn den økning i kostnadsnivåetsom utvalget vurderer som opprettholdbarfor årene framover, og innebærer envanskelig situasjon for industrien og annenkonkurranseutsatt virksomhet. Etter at kronennådde sitt sterkeste nivå 9. januar i år,svekket den seg med 7 pst. fram til 25. mars.Etter utvalgets vurdering er det, med utgangspunkti dagens nivå på kronekursen,behov for en ytterligere bedring av konkurranseevnenpå rundt 6,5 pst. fram mot 2010for at utviklingen over perioden 2001–2010sett under ett skal være i samsvar med enbalansert utvikling i norsk økonomi, jf.punkt 1.3. Sterkere økonomisk integrering mellomØst og VestEuropa har skjerpet konkurransenfor norsk næringsliv samtidig som mangeav de østeuropeiske landene har blittmer aktuelle som investeringsområder fornorske bedrifter. Terskelen for norske bedrifterfor å investere i disse landene kanvære lavere enn for eksempel i ØstAsia. Arbeidsstyrkener relativt velutdannet og erbetydelig lavere lønnet enn i Norge. Denneutfordringen deles i stor grad av andre vestligeland, men blir særlig alvorlig i lys av dethøye kostnadsnivået i Norge.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 2003774. Utvalget mener at dersom lønnsvekstenkommer mer på linje med utviklingen hosut av kurs – den må være på et nivå som bådesikrer konkurranseevnen og ikke skaperhandelspartnerne, gir det rom for en ytterligeresvekkelse av den nominelle kronekurbehovfor innstramminger i pengepolitikken.Dersom lønnsveksten kommer ut kurs,sen, målt ved konkurransekursindeksen,ned mot det gjennomsnittlige nivået for kroneni 2001, dvs. året da de nye retningslinjeogpengepolitikken strammes inn, vil arbeidsledighetenraskt stige, først i konkurranseutsattsektor og deretter i resten av arneble innført. Dette tilsvarer en kronekurs beidslivet.målt mot euro på 8,30. Til sammen vil en slik 7. I følge retningslinjene skal pengepolitikkenlønnsvekst og en slik kronekurs gi en kostnadsmessigkonkurranseevne mot sluttenrettes inn mot det operative målet om en inflasjonsom over tid er nær 2,5 pst. Samtidigav dette tiåret som er om lag 4 pst. dårligere vil utvalget understreke at pengepolitikkenenn i 2001. En større konkurranseevnesvekkelseenn dette vil etter utvalgets vurderingmå ta hensyn til at vedvarende store utslag ivalutakursen kan innebære betydelige ogføre til en nedbygging av norsk industri ogannen konkurranseutsatt virksomhet somlangvarige realøkonomiske kostnader forkonkurranseutsatt sektor, og etter hvert ogerstørre enn hva økningen i arbeidskraftbe så for økonomien som helhet. Videre måhovet i offentlig og privat tjenesteyting tilsier.En slik utvikling kan innebære at ledigdenpengepolitiske respons ses i lys av atlønnsveksten i økonomien fremkommerheten blir liggende på et høyere nivå.5. Basert på forutsetningene om lønnsvekst ogsom et resultat av et samspill av en rekkeulike faktorer, og vil variere fra år til år.valutakurs nevnt i punktet over, anslår utvalgetpå usikkert grunnlag en samlet reduk8. Tradisjonelt har norsk lønnsdannelse værtpreget av en utstrakt grad av koordineringsjon i industrisysselsettingen på 26 000 per for å hindre en «alles kamp mot alle». Utvalsonerfor perioden 2001 til 2010 sett underett. Hovedparten av dette kan ses som enget mener det er svært viktig at dette trekketved norsk lønnsdannelse videreføres. Altrendmessignedgang i industrisysselsettingen,som vi også finner i andre land, og bareternativet vil antakelig være et vesentlig høyerenivå på arbeidsledigheten enn vi haren mindre del kan knyttes til den økte bru vært vant til i Norge. Etter utvalgets vurdekenav oljeinntekter. Fra 4. kvartal 2001 til 4.kvartal 2002 falt sysselsettingen i industrienring bør det bygges videre på de koordinerendemekanismene som allerede eksistemed7 600 personer, og nedgangen i 2003 rer i lønnsdannelsen:ser ut til å bli like stor. Det betyr at nedgan – Konkurranseutsatt sektor bør fortsattgen har vært for sterk. Dette viser at kostnadsnivåethar økt for mye og for raskt, ogat det er behov for en gjenoppretting.forhandle først, slik at den kan fungeresom et frontfag som setter rammene foroppgjørene både i offentlig sektor og pri6. Endringen i retningslinjene for pengepolitikkenvat sektor for øvrig.innebærer at rammevilkårene for lønns– Det tekniske beregningsutvalget for innvatdannelsen er endret på et viktig punkt. Detoperative målet for pengepolitikken er lavtektsoppgjørene og Regjeringens kontaktutvalgmed partene må videreføreinflasjon. Dette innebærer et endret reakssin rolle i å sørge for en god dialog og enjonsmønster dersom lønnsveksten blir forhøy, fordi det nå i større grad vil være penmestmulig felles virkelighetsforståelseav de utfordringer som norsk økonomigepolitikken, og i mindre grad finanspolitikstår overfor.ken, som må reagere for å forhindre økt in – Riksmeklingsmannen og Rikslønnsflasjon.Lønnsvekst som er høyere enn hvasom er i samsvar med inflasjonsmålet, kanlede til renteøkning, noe som vanligvis vilnemnda har spilt en sentral rolle ved åmotvirke at enkelte grupper, som ikkebehøver å ta et helhetlig ansvar, har kunmedføreen styrking av kronekursen. Styrketkrone på toppen av økt lønnsvekst ognet tvinge fram lønnsoppgjør med storesamfunnsøkonomiske skadevirkninger.økt rente innebærer at konkurranseutsattsektor i større grad enn tidligere må bære– Lovgivning og avtaleverk bør støtte oppunder at lønnsdannelsen kan skje på enbyrden dersom lønnsveksten blir for høy.koordinert måte når det gjelder de samUtvalget mener at dette understreker hvorlede rammene for lønnsveksten.viktig det er at lønnsveksten ikke kommer – For å sikre større samtidighet i lønns

78 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003oppgjørene og styrke frontfagets rollemener utvalget at de lokale forhandlingenefor funksjonærer og arbeidere ifrontfaget bør avsluttes på et tidligeretidspunkt enn i dag. I tillegg ville detstyrke graden av samordning og mulighetentil å unngå lønnsspiraler dersomogså fastsettelsen av lederlønningenefalt mer sammen i tid med den øvrigelønnsfastsettelsen.9. Utvalget vil understreke betydningen av atalle grupper respekterer de rammer somdet er enighet om i den koordinerte lønnsdannelsen.Dette gjelder særlig gruppersom har en sterk markedsposisjon, entendette skyldes svak konkurranse på produktmarkedeneeller fordeler knyttet til naturressurser,samt enkelte arbeidstakere meden spesiell posisjon eller kompetanse. Dersomslike grupper vedvarende får høyerelønnsvekst enn andre, kan dette undergravemulighetene for koordinering. Blant annetkan lønnsutviklingen for ledere ha en betydeligsignaleffekt og dermed påvirke den generellelønnsutviklingen. Det er etter utvalgetsvurdering uheldig hvis lederlønningeneøker sterkere enn de rammene som leggesfor den gjennomsnittlige lønnsveksten.10. Utvalget mener det er nødvendig å styrkeden geografiske fleksibiliteten i lønnsdannelsen,særlig innen offentlig sektor derfleksibiliteten er mindre enn i privat sektor.Det er uheldig hvis manglende geografiskfleksibilitet i offentlig sektor bidrar til vanskermed å holde på kvalifisert arbeidskraft isentrale områder, samtidig som offentligsektor får en lønnsledende posisjon i mindresentrale områder og på den måten bidrar tilå øke kostnadene for konkurranseutsattevirksomheter som ofte er lokalisert der. Forå ivareta behovet for koordinering, er detviktig at lønnsdannelsen også her følger derammer som gjelder ellers i økonomien.11. Problemene konkurranseutsatt sektor nåopplever har først og fremst sammenhengmed lønnsdannelsen og effekten av pengepolitikkenpå kronekursen. Det er her en måsøke løsningene. Utvalget vil ikke anbefaletiltak som støtter enkeltbransjer og enkeltvirksomheter.Med lavere lønnsvekst kanpengepolitikken slakkes opp. Da faller rentenog kronen vil kunne svekkes.12. Hensynet til konkurranseutsatt sektor tilsierat budsjettpolitikken bør følge opp handlingsregelenfor bruken av oljeinntekter. Utvalgetvil advare sterkt mot å åpne opp foren systematisk sterkere økning i bruken avoljeinntekter enn det som følger av handlingsregelen.Det vil kunne føre til sterk kroneog svekket konkurranseevne, og bidra tilfor rask nedbygging av konkurranseutsattsektor. I tillegg vil det gjøre det vanskelig åmøte økningen i pensjonsutgiftene i åreneframover.13. Utvalget vil understreke at en må stå fastved at Petroleumsfondet skal være plassert iutlandet slik at en unngår at oljeinntekteneslår direkte ut i en styrket kronekurs. Fornæringslivet ville resultatet av dette bli ensvekket konkurranseevne. En framtidigpensjonsreform, uavhengig av hvordan denneutformes, må støtte opp under at valutainntektenefra oljevirksomheten i all hovedsakplasseres i utenlandsk valuta.14. For å fremme omstilling og vekst i norskøkonomi er det viktig at rammevilkårene erstabile og gir arbeidsvilkår som gjør norsknæringsvirksomhet konkurransedyktig.Dette forutsetter fortsatt høy yrkesaktivitet,en velkvalifisert arbeidsstyrke, og at effektivitetenøker i alle deler av økonomien. Økningeni offentlige tjenesteyting som vil følgeav den demografiske utvikling med flereeldre, må ledsages av økt produktivitet dersomytelsenes standard skal opprettholdes.»Både Holden IIutvalgets rapport og erklæringenfra Kontaktutvalget om mellomoppgjøret 2003understøtter Regjeringens politikk for å styrke konkurranseevnenog motvirke den økte ledigheten.Regjeringen deler Holden IIutvalgets vurdering avat problemene konkurranseutsatt sektor nå oppleverførst og fremst har sammenheng med lønnsdannelsenog den sterke kronekursen. Som utvalgetunderstreker, er det her en må søke løsningene.Utvalget anbefaler ikke tiltak som støtter enkeltbransjerog enkeltvirksomheter. Med laverelønnsvekst kan pengepolitikken slakkes opp. Dafaller renten og kronen vil kunne svekkes.Regjeringen vil også vise til at utvalget advarermot å åpne opp for en systematisk sterkere økning ibruken av oljeinntekter enn det som følger av handlingsregelen.Det vil kunne føre til sterk krone ogsvekket konkurranseevne, og bidra til for rask nedbyggingav konkurranseutsatt sektor. I tillegg vildet gjøre det vanskelig å møte økningen i pensjonsutgiftenei årene framover.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 2003793.8 Retningslinjer for regulering avfolketrygdens grunnbeløpVed behandlingen av St.prp. nr. 72(2001–2002) omtrygdeoppgjøret for 2002 fattet Stortinget 20. juni2002 følgende vedtak:«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak omretningslinjene for trygdeoppgjøret. Saken leggesfrem slik at Stortinget kan vedta eventuellenye retningslinjer i forkant av trygdeoppgjøret2003.»Ved behandlingen av St.prp. nr. 1(2002–2003)om statsbudsjettet for 2003 fattet Stortinget 11. desember2002 følgende to vedtak:«Stortinget ber Regjeringen ta igjen etterslepetfra pensjonistoppgjøret i juni 2002 før trygdeoppgjøreti 2003.»«Stortinget ber Regjeringen sørge for at reguleringenav grunnbeløpet i folketrygdenminst reguleres i tråd med lønnsutviklingen foryrkesaktive.»De nåværende retningslinjene, som ble vedtattav Stortinget i 1999, har følgende ordlyd:«Etter drøftingar på førehand med organisasjonarfor pensjonistane gjer Regjeringa framleggfor Stortinget om regulering av grunnbeløpet ifolketrygda.Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt1. mai kvart år.Siktemålet for reguleringa skal vere å gipensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutviklingom lag på linje med utviklinga for yrkesaktiveog i tråd med dei prinsipp og mål somer lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiskeopplegget elles.Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blirfastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjerafor offentlege tilsette og LO/NHOoppgjeret.Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale somviser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktiveer basert på og andre tilhøve som harhatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet.Materialet skal også vise korleis inntektsutviklingahar vore for yrkesaktive og pensjonistari dei seinare åra. Oversikt over utviklinga foryrkesaktive i LO/NHO området og for offentlegetilsette og for gruppa lønnstakarar i alt baserastmellom anna på materiale om lønnsutviklingafrå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera.»Retningslinjene som ble vedtatt var i samsvarmed Regjeringens forslag, jf. St.meld. nr. 1 (1999–2000) og B.innst. S. nr. 11 (1999–2000). Retningslinjenehar lagt rammen for regjeringens årlige forslagfor Stortinget om regulering av grunnbeløpet,og for de forutgående drøftingene mellom regjeringenog organisasjonene.Tabell 3.14 viser den prosentvise veksten igrunnbeløpet, minstepensjon, gjennomsnittlig alderspensjonog årslønn for ulike grupper yrkesaktivefor de tre årene dagens retningslinjer har liggettil grunn for reguleringen av folketrygdens grunnbeløp.Grunnbeløpet i folketrygden økte i perioden2000–2002 med i gjennomsnitt 4,7 pst. pr. år. Det er0,1 prosentpoeng mindre pr. år enn sammenlikningsgruppenog 0,2 prosentpoeng mindre pr. årenn for lønnstakere i alt, når de særskilte lønnstilleggenefor lærerne holdes utenom. Disse lønnstilleggene,som delvis har en motpost i økt undervisningstid,har bidratt til å øke årslønnsveksten for allelønnstakere med til sammen nesten 1 ⁄2 prosentpoengover årene 2000–2002.Både yrkesaktive og pensjonister har inntekterfra andre kilder enn lønnsarbeid og folketrygdpensjon.Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikkutgjorde folketrygdpensjon i gjennomsnittknapt 2 ⁄3 av samlet inntekt for alderspensjonisteri 2000. De samlede pensjonsinntektene medregnettjenestepensjon utgjorde om lag 82 pst. av bruttoinntekten,mens kapitalinntektene sto for vel 12pst. For lønnstakere utgjorde lønn vel 90 prosent ogkapitalinntekter om lag 6 prosent av samlet inntektfor gruppen under ett. Kapitalinntektene er særligpåvirket av renteutviklingen og kan derfor varierebetydelig over tid.Utgiftene under folketrygden vil øke megetkraftig framover. Dette skyldes dels at ytelsene pr.pensjonist øker, blant annet fordi stadig flere fårrett til tilleggspensjon. Samtidig øker antall eldrekraftig i forhold til antall yrkesaktive. Aldringen avbefolkningen er på ingen måte noe særnorsk fenomen.Veksten i folketrygdens pensjonsutgifter er likevelnesten tre ganger sterkere i Norge enn i gjennomsnittetfor OECDland. Dette skyldes blant annetat andre land har foretatt endringer i sine pensjonssystemerfordi det har vært klart at de ikkehar vært økonomisk bærekraftige. I årene framoverser det ut til at veksten i kjøpekraften for pensjonistenei Norge som gruppe blir vesentlig sterkereenn veksten i kjøpekraften for lønnstakerne, sidenstadig flere får tilleggspensjon.I den foreløpige rapporten fra Pensjonskommisjonenantydes det at det bør legges opp til en innstrammingi folketrygdens pensjonsutgifter på langsikt tilsvarende 2–3 pst av BNP. Etter at Pensjonskommisjonenla fram sin foreløpige rapport harimidlertid oppdaterte befolkningsframskrivinger bidratttil at innstrammingsbehovet er økt ytterligere,jf. omtale i avsnitt 3.1.6 i denne meldingen.

80 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 3.14 Inntektsutvikling for minstepensjonister og lønnstakere. Prosentvis endring fra året før2000 2001 2002 Gjennomsnitt2000–2002Folketrygden:Grunnbeløp ............................................................... 4,2 4,6 5,2 4,7Minstepensjon– Enslige ................................................................... 4,2 4,6 5,2 4,7– Ektepar .................................................................. 4,2 4,6 5,2 4,7Gjennomsnittlig alderspensjon ............................... 5,0 5,5 6,2 5,6Årslønn:Arbeidere i LO/NHOområdet ............................... 4,5 4,9 5,6 5,0Statsansatte ............................................................... 4,6 4,2 5,9 4,9Kommuneansatte ...................................................... 4,0 3,5 6,0 4,6Sammenlikningsgruppen ......................................... 4,4 4,3 5,8 4,8Lønnstakere i alt ....................................................... 4,5 4,8 5,7 5,0Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, Rikstrygdeverket og Arbeids og administrasjonsdepartementet.Pensjonskommisjonen har i sin foreløpige rapportblant annet vurdert et system med en todelingav grunnbeløpet i en opptjeningsdel og en utbetalingsdel.I et slikt system har pensjonskommisjonenvurdert en ordning der opptjeningsdelen indekseresi forhold til lønnsutviklingen i økonomienog utbetalingsdelen reguleres i form av en pris ellerlønnsindeks eller en kombinasjon av disse.Pensjonskommisjonens rapport vil foreliggehøsten 2003. Det vil være nødvendig med en nyvurdering av retningslinjene for regulering avgrunnbeløpet i folketrygden når pensjonskommisjonensrapport skal følges opp.Etter en samlet vurdering legger Regjeringenikke opp til en særskilt regulering av folketrygdensgrunnbeløp i forkant av årets trygdeoppgjør. Påbakgrunn av Stortingets vedtak og gjennomgangenover vil imidlertid Regjeringen nå foreslå at det gjøresfølgende tillegg til retningslinjene:«Til grunn for reguleringa skal ligge venta inntektsutviklingi reguleringsåret, saman med eivurdering av inntektsutviklinga dei seinasteåra.»Forøvrig vil regjeringen komme tilbake til dissespørsmålene i proposisjonen om trygdeoppgjøret.Med dette tillegget blir retningslinjene som følger:«Etter drøftingar på førehand med organisasjonarfor pensjonistane gjer Regjeringa framleggfor Stortinget om regulering av grunnbeløpet ifolketrygda.Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt1. mai kvart år.Siktemålet for reguleringa skal vere å gipensjonistar med folketrygdpensjon ei inntektsutviklingom lag på linje med utviklinga for yrkesaktiveog i tråd med dei prinsipp og mål somer lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiskeopplegget elles. Til grunn for reguleringaskal ligge venta inntektsutvikling i reguleringsåret,saman med ei vurdering av inntektsutviklingadei seinaste åra.Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blirfastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjerafor offentlege tilsette og LO/NHOoppgjeret.Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale somviser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktiveer basert på og andre tilhøve som harhatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet.Materialet skal også vise korleis inntektsutviklingahar vore for yrkesaktive og pensjonistari dei seinare åra. Oversikt over utviklinga foryrkesaktive i LO/NHO området og for offentlegetilsette og for gruppa lønnstakarar i alt baserastmellom anna på materiale om lønnsutviklingafrå Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera.»Det legges opp til at de foreslåtte retningslinjenelegges til grunn for gjennomføring av årets trygdeoppgjør.Finansdepartemenett i l r å r :Tiltråding fra Finansdepartementet av 15. mai2003 om Revidert nasjonalbudsjett 2003 blir sendtStortinget.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200381Vedlegg 1Utøvelse av eierrettigheter i forvaltningen av StatenspetroleumsfondBrev fra Norges Bank 12. februar 20031 InnledningI Forskriften om forvaltningen av Statens petroleumsfonder utøvelsen av eierrettigheter regulert i§ 11 ved: «Norges Bank skal ikke utøve eierrettigheterknyttet til aksjer med mindre det er nødvendigfor å sikre fondets finansielle interesser.»Flere utviklingstrekk gjennom de siste årenehar aktualisert spørsmålene om hvordan NorgesBank som den operative forvalter utøver eierrettigheteri aksjeporteføljen i Statens petroleumsfond.Skandalene knyttet til dårlig styring av store selskaper,som er synliggjort særlig i USA, har vist et tydeligbehov for at eierne tar mer aktiv del i styringog kontroll for å sikre sine langsiktige finansielle interesser.Parallelt med krav til større engasjementhos eierne har myndigheter, børser og andre forsterketregelverk og overvåking av bedrifters systemerog rutiner for styring, kontroll og regnskapsføring.Også i Norge er problemstillingen satt pådagsorden, bl.a. i Regjeringens melding om statligeierskap (St.meld. nr. 22 / 2001–2002: Et mindre ogbedre statlig eierskap) der den norske stats prinsipperfor god eierstyring er fremlagt.Et annet viktig internasjonalt utviklingstrekk erat store institusjonelle eiere har styrket samarbeidetseg imellom for å kunne øve mer innflytelse forå ivareta sine finansielle interesser. De fleste storepensjonsfond har fastsatt retningslinjer for utøvelseav eierrettigheter basert på grunnsyn som er gjennomgåendefelles og som er nært i samsvar medprinsippene for god virksomhetsstyring som blevedtatt av OECD i 1999.Samtidig med denne utviklingen, har den storetilflyten til Petroleumsfondet de siste årene økt dengjennomsnittlige eierandelen i de globale aksjemarkedene,særlig i Europa. De gjennomsnittlige eierandelerer det siste året økt fra 0,28 til 0,40 prosent iEuropa, fra 0,08 til 0,13 prosent i Amerika og fra0,26 til 0,32 prosent i Asia /Oceania.Økningen i eierandelene og mulighetene til åøve innflytelse gjennom samarbeid med andre institusjonelleinvestorer, tilsier en økende sannsynlighetfor at Norges Bank gjennom noe mer aktiv utøvelseav eierrettigheter kan bidra til å beskytte ogutvikle Petroleumsfondets finansielle interesser.I dette brevet/notatet gis en beskrivelse avhvordan Norges Bank hittil har utøvet eierrettigheterog hvilke planer på dette området banken har iden nærmeste fremtid. Det gis også forslag til enomformulering av forskriften.2 Utøvelsen av eierrettigheter hittilI de første årene etter at Petroleumsfondet i 1998begynte å investere i aksjer, ble hele aksjeporteføljenforvaltet av eksterne forvaltere. I kontraktenmed disse forvalterne har Norges Bank regulert adgangentil å utøve eierrettigheter etter de sammelinjer som er gitt i forskriften. Norges Bank har gåttgjennom de enkelte forvalteres interne retningslinjerfor stemmegivning og har fulgt med på hvordaneierrettighetene er utøvet. I hovedsak har forvalternekun utnyttet mulighetene for å stemme på generalforsamlingeri moderat grad.Tabell 1.1Stemme Herav: Ja tilPeriode Antall møter givning alle forslag Rest a)Mars ...................................................................... 112 12 11 12. Kvartal .............................................................. 833 266 231 353. Kvartal .............................................................. 57 29 22 74. Kvartal .............................................................. 106 41 29 12

82 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Norges Bank mottar månedlige rapporter fra JPMorgan Chase (depotbanken) over hvordan deeksterne forvaltere har stemt på selskapenes generalforsamlinger.Rapporteringen startet i mars2001, og fra og med desember 2001 dekker rapportenalle land. Følgende stemmegivning er rapportertfor 2001Av 1108 rapporterte generalforsamlinger hareksterne forvaltere avgitt stemme på 348 møter (31prosent). På de aller fleste møtene (293) har forvalterne stemt i samsvar med fremlagte forslag. Kunpå 55 møter (5 prosent) har forvalterne avstått ellerstemt i mot minst ett fremlagt forslag.I 2002 har det vært enkelte problemer med dataleveransene.Til tross for at datagrunnlaget for 2002ikke er fullstendig, mener Norges Bank likevel attallmaterialet gir god oversikt i eksterne forvalteresstemmegivning. Følgende stemmegivning er rapportert:Tabell 1.2Stemme Herav: Ja tilPeriode Antall møter givning alle forslag Rest a)1. Kvartal .............................................................. 227 83 68 152. Kvartal .............................................................. 1419 632 490 1423. Kvartal .............................................................. 195 87 71 164. Kvartal .............................................................. 240 90 69 21Sum ....................................................................... 2081 892 698 194Tabell 1.2 indikerer en noe større stemmeaktiviteti 2002 enn i 2001. Dette kan skyldes et økt antallmed mer spesialiserte eksterne aktive aksjemandater.Av 2081 rapporterte generalforsamlinger hareksterne forvaltere avgitt stemme på 892 møter (44prosent). På de aller fleste møtene (698) har forvalternestemt i samsvar med fremlagte forslag. På194 møter (9 prosent) har forvalterne avstått ellerstemt i mot minst ett fremlagt forslag.De siste årene har Norges Bank også selv forvaltetaksjeporteføljer for Petroleumsfondet og fra2001 også den langsiktige delen av bankens valutareserver.En stor del av forvaltningen skjer med lavaktiv risiko og ligger nært opp til de referanseporteføljenesom oppdragsgiverne har definert. Egenforvaltning av aksjeporteføljer har tilsagt etableringav et internt regelverk for utøvelse av eierrettigheter.Dette ble fastsatt i mars 2002 av lederen forNorges Bank Kapitalforvaltning etter en forutgåendeforankring av hovedprinsipper i Norges Bankshovedstyre. Retningslinjene, som nylig er noe revidert,følger vedlagt dette brev til orientering.Norges Bank har så langt ikke utøvet stemmeretti noen av de internt forvaltede aksjeporteføljene.Imidlertid har Norges Bank løpende utøvet andreformer for eierrettigheter knyttet til aksjeeie. Slikerettigheter knytter seg blant annet til det å ha enrett eller plikt til å ta stilling til forslag fra selskapet(de såkalte selskapshendelser, eller «voluntary corporateactions»). Slike forslag kan være å foreta etvalg mellom (vanligvis) to alternativer, for eksempelvalg mellom å motta dividende i form av aksjereller kontanter, utnyttelse av tegningsrettigheter,ta stilling til oppkjøp/fusjoner, tilbakekjøp av aksjer,emisjoner, etc.3 Utøvelse av eierrettigheter blantstore institusjonelle investorerSom nevnt har det økte fokuset på svak virksomhetsstyringbidratt til å øke bevisstheten blant storeinstitusjonelle investorer, som pensjonsfond, fornødvendigheten av å ivareta rettigheter som eier.Det er flere forhold som tilsier at store institusjonelleinvestorer legger større vekt på dette:– Det er ikke et reelt valg å selge seg ut av spesieltstore selskaper fordi fondenes størrelse tilsierat det er nødvendig å være i en stor del av investeringsuniverset(for å spre risikoen). Nårman har mindre mulighet til å gjøre sitt syn gjeldendeved å selge seg ut, står påvirkning av selskapetsom eier igjen som et mer hensiktsmessigvirkemiddel.– Det er synergieffekter mellom utøvelse av eierrettigheterog de øvrige finansielle vurderingenei forvaltningen. I den løpende forvaltningenmottar man informasjon og stilles overfor valg.Mer systematisk innhenting av informasjon omkringvirksomhetsstyringen kan være viktig ide investeringsfaglige beslutningene. Tilsvarendevil informasjon og analyser i forvaltningen gigrunnlag for å ta standpunkt i spørsmål om bedriftersvirksomhetsstyring.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 2003834 Planer for det videre arbeidetI 2002 har Norges Bank styrket grunnlaget for åkunne utøve større aktivitet som eiers representant.Det viktigste tiltaket er etablering av en avtalemed et konsulentfirma, det amerikanske InstitutionalShareholder Services (ISS), som er verdensstørste innen støtte til investorer for utøvelse av eierrettigheter.ISS eies av institusjonelle investorer.Selskapet har 350 ansatte (de fleste basert i Washington,DC) og har rundt 900 kunder, hvorav ca.30 i Europa. Selskapet følger bedrifter i alle landder Petroleumsfondet er investert.Norges Bank vil i hovedsak kjøpe følgende tjenesterav ISS: Informasjon og analyser av sakersom skal opp på generalforsamlinger, råd om stemmegivning,gjennomføring av stemmegivning (basertpå beslutning i Norges Bank) og rapporteringav resultater. Gjennomføring av stemmegivning vilvære basert på retningslinjer vedtatt i NorgesBank, jf vedlegg. Disse retningslinjene er nylig modifisertetter forutgående forankring i NorgesBanks Hovedstyre. Justeringen åpner for noe størreaktivitet innenfor rammen av forskriften. Eksempelvisvil en etter justeringen kunne gi uttrykk forgenerelle synspunkter i internasjonale sammenhengerpå hva som er gode prinsipper for utøvelseav eierrettigheter, så lenge disse prinsippene er isamsvar med formålet om å sikre de finansielle interesser.Norges Bank vil utarbeide en årlig rapport til Finansdepartementetom stemmegivning.5 ForskriftenJusteringen i bankens interne retningslinjer kreveretter Norges Banks vurdering ikke endring i forskriftensordlyd. Det kan likevel være noen grunnertil en viss endring i formuleringen. Uttrykket«med mindre det er nødvendig» kan tolkes å ha etnegativt siktemål – man skal som hovedregel ikkeutøve eierrettigheter. Eksternt kan det gi opphav tiltvil om Norges Bank vil utøve eierrettigheter annetenn i helt spesielle tilfeller. Som det følger av ovenstående,legger Norges Bank til grunn en mindrerestriktiv tolkning enn dette.En mulig omformulering av denne delen av §11 er: Norges Bank skal utøve eierrettigheter når detanses nødvendig for å sikre finansielle interesser. Enslik formulering vil ikke tilsi at Norges Bank skalutøve eierrettigheter i ethvert tilfelle der det er taleom ivaretagelse av finansielle interesser, men atman må prioritere ressursbruken til å utvise aktiviteti de tilfellene der det anses som viktigst.Norges Bank anser det som viktig at det må væreopp til den enkelte resultatansvarlige porteføljeforvalterå ta beslutninger fra sak til sak ut fra egneanalyser og oppfatninger av hva som best sikrerporteføljens finansielle verdi. Dette har også liggettil grunn ved delegeringen av slike beslutninger tilde eksterne forvalterne. De enkelte porteføljeforvalterehar en stor mengde selskapsinformasjon åforholde seg til – og må ta løpende finansielle beslutningerom spørsmål som betaling av utbytte ikontanter eller aksjer, tildeling av nyutstedte aksjeretc. I noen markeder kreves at aksjebeholdningen«låses inne» for en periode dersom man skal avgistemme på generalforsamling. Det må være opp tilden ansvarlige porteføljeforvalter å foreta et sliktvalg. I de fleste beslutninger om stemmegivning pågeneralforsamlinger vil bankens interne retningslinjer,som i stor grad er samsvarende med tilsvarendei store pensjonsfond internasjonalt, gi en støttetil porteføljeforvalterens beslutning.Et viktig poeng med å legge ivaretagelse av finansielleinteresser til grunn for utøvelse av eierrettigheter,er at dette skaper en forutsigbarhet forhvordan Norges Bank opptrer som representant foreieren. Slik forutsigbarhet er trolig en forutsetningfor å etablere gode fra sak til sak relasjoner medandre institusjonelle investorer for dermed å sikreøkt gjennomslag i saker man anser som vesentlige.For Petroleumsfondet som er en meget langsiktiginvestor, er det naturlig at man med «finansielleinteresser» mener «langsiktige finansielle interesser».Et fellestrekk ved de mange eksempler pådårlig selskapsstyring man har sett de siste årene,er at verken bedriftsledelse eller investorer har hatttilstrekkelig fokus på den langsiktige verdiutviklingen.Utøvelse av eierrettigheter er nødvendig ogsåfor å sikre aksjonærenes finansielle interesser påkort sikt, men er i enda større grad et sentralt virkemiddelfor langsiktige investorer.Svein GjedremMed hilsenKnut N. Skjær

84 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Undervedlegg 1Retningslinjer for utøvelse av finansielleierrolle i utenlandske aksjeselskaperFastsatt av leder for KAP 14. februar 2003 medhjemmel i Hovedstyrevedtak av 6. februar 2002 ogsentralbanksjefens delegasjonsvedtak av 14. februar2002.§ 1 FormålDisse retningslinjer gjelder for KAPs utøvelse av eierrettigheterknyttet til aksjer som eies i Statenspetroleumsfond og Norges Banks valutareserver.§ 2 HovedregelKAP skal opptre som en finansiell investor og skalsikre porteføljenes interesser ved å ta stilling til viktigespørsmål som kan påvirke den langsiktige finansielleverdien for aksjonærene.Alle kontakter med selskapenes ledelse skalvære basert på å sikre de finansielle interesser.KAPs porteføljeforvaltere skal treffe beslutningerut fra egne vurderinger av hva som best tjenerde finansielle interesser til Statens petroleumsfondog Norges Banks valutareserver innen rammen avdisse retningslinjene. Ingen ansatt i KAP kan velgestil tillitsverv (inklusive styreverv) i de selskaperder Norges Bank er aksjonær.KAP porteføljeforvaltere har anledning til å giuttrykk for generelle synspunkter på hva som ergode prinsipper for utøvelse av eierrettigheter. Slikesynspunkter skal klareres med leder for KAP.KAP skal som hovedregel ikke aktivt fremme forslagtil selskapenes generalforsamlinger. Dersomdet er aktuelt å fremme forslag, skal dette godkjennesav leder for KAP. Ved utøvelse av eierrollen iform av stemmegivning på en generalforsamling ellerved å ta stilling til andre forslag, skal KAP stemmei samsvar med prinsippene i § 3 med mindreforslaget vurderes å få negative konsekvenser foraksjeverdien.§ 3 Nærmere om grunnlaget for utøvelse aveierrettigheterI de hovedspørsmålene som gjengis under vil detvære naturlig å utøve stemmerett for å søke å påvirkebeslutninger der dette anses som viktig.§ 3–1 Selskapets formålHovedformålet til selskapet skal være å maksimereaksjonærenes langsiktige avkastning. Dersom selskapethar andre hovedformål, skal dette fremgå avselskapets vedtekter. Selskapet må på en effektivmåte administrere forhold til sine interessenter.§ 3–2 Informasjon og rapporteringSelskapet må legge frem nøyaktig, fyldestgjørendeog betimelig informasjon om sin økonomiske og finansiellestilling og om alle andre viktige forholdsom kan påvirke aksjekursen. Informasjonen måsom minimum tilfredsstille krav som settes i de lokalemarkeder hvor selskapet er notert, og må setteinvestorer i stand til å fatte velbegrunnede beslutningerom kjøp og salg av aksjer samt om eierenesrettigheter og plikter.§ 3–3 Kapitalstruktur / StemmerettSelskapets ordinære aksjer skal som hovedprinsippmedføre én stemme for hver aksje. Selskapet skalsikre eierenes rett til å avgi stemme.Selskapet kan ikke uten godkjenning fra generalforsamlinginnføre strukturer som kan virke motaksjonærenes beste interesser. Styret i selskap sombefinner seg i en overtakelsessituasjon, kan ikke foretaen rettet emisjon på grunnlag av en generellfullmakt fra generalforsamlingen, med mindre fullmaktengår ut på dette.Selskapets aksjonærer skal godkjenne alle vesentligeendringer som kan utvanne egenkapitaleneller de finansielle interesser til eksisterende aksjonærer.Selskapets styre og ledelse må gi aksjonærenetilstrekkelig informasjon om foreslåtte endringer,slik at de kan treffe velbegrunnede beslutninger.§ 3–4 Selskapets styreSelskapets styre samlet og hvert styremedlem forseg skal ivareta interessene til samtlige aksjonærer,og skal kunne stilles til ansvar for sine beslutninger.Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelseog selskapets virksomhet, og skal sørge for en forsvarligorganisering av virksomheten.Alle styremedlemmer skal være på valg med regelmessigemellomrom. Ved styrevalg skal samtligeaksjonærer ha full informasjon om styremedlemmenesbakgrunn og kvalifikasjoner samt om forholdsom kan påvirke deres uavhengighet. Selskapetsstyre skal bestå av et tilstrekkelig antall styremedlemmermed adekvate kvalifikasjoner, og somer uavhengig av selskapet.Selskapets styre bør ha et fast antall medlemmer.Valg av styremedlemmer skal være konfidensiellog det skal være en uavhengig opptelling av

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200385stemmer. Rollene som styreformann og selskapslederbør være adskilt.§ 3–5 Godtgjørelse til selskapets styre og ledelseSå langt det er mulig skal samlet godtgjørelse tilhvert enkelt styremedlem og de sentrale ledere iselskapet offentliggjøres. Aksjonærene må ha anledningtil å danne seg en oppfatning av om godtgjørelsentil styremedlemmer og ledelse er i samsvarmed aksjonærenes interesser. Godtgjørelse isamsvar med aksjonærenes interesser vil være tiltaksom stimulerer ledelsen og andre ansatte tilbest mulig innsats for selskapet, og kan under bestemteforutsetninger være ordninger som på bredbasis innebærer at selskapets ansatte blir tildelt aksjereller mottar annen kompensasjon som er basertpå selskapets langsiktige verdiutvikling.Alle avtaler om kompensasjon som innebærertildeling av aksjer eller opsjoner skal godkjennes pågeneralforsamling.§ 3–6 Selskapets strategiSelskapet skal ha en klart definert forretningsstrategi,som skal beskrives åpent og tydelig for selskapetsaksjonærer. Alle beslutninger som innebæreren vesentlig endring av selskapets forretningsstrategi,skal godkjennes av selskapets aksjonærer. Selskapetsstyre og ledelse må gi aksjonærene tilstrekkeliginformasjon om foreslåtte endringer, slik atde kan treffe velbegrunnede beslutninger.§ 3–7 Forhold til nasjonale og internasjonalebestemmelserSelskapet skal overholde alle nasjonale lover ogandre bestemmelser som regulerer dets virksomhet.§ 4 Deltakelse i internasjonale nettverkKAP kan delta i internasjonale nettverk og organisasjonerfor å diskutere prinsipper for utøvelse aveierskap. KAP kan stille seg bak initiativ som støtteropp under prinsippene gitt i § 3 og internasjonaltanerkjente prinsipper for godt eierskap, så lengedisse prinsipper er i samvar med formål om åsikre porteføljens finansielle interesser.§ 5 Eksterne forvaltereBeslutning om stemmegivning på selskapenes generalforsamlingerkan delegeres til eksterne forvaltere.Hvis en ekstern forvalter benytter seg av sinrett til å avgi stemme, skal KAP påse at forvalterenhar retningslinjer som er i samsvar med prinsipperfor ivaretakelse av de finansielle interesser. KAPskal ha anledning til å instruere eksterne forvaltereom stemmegivning i spesielle situasjoner hvor deter behov for koordinert stemmegivning. KAP kanoverta stemmegivning for eksternt forvaltede porteføljerder det anses som hensiktsmessig for å oppnåfinansielle resultater.Eksterne forvaltere skal rapportere til KAP omstemmegivning.§ 6 RapporteringAll stemmegivning i internt og eksternt forvaltedeporteføljer skal registreres. Det skal utarbeides enårlig rapport med oversikt over hvordan NorgesBank har utøvet sitt eierskap i samsvar med disseretningslinjer.§ 7 Operasjonelt regelverkLeder for Aksjeavdelingen har ansvar for å utarbeideoperasjonelle retningslinjer som sikrer at avdelingentar stilling til forslag på generalforsamlingeri selskaper der dette vil kunne ha vesentlig finansiellbetydning i Norges Banks porteføljer. Lederenhar videre ansvar for anvendelse av tjenester fraekstern tjenesteleverandør, herunder instruksjonerom faktisk stemmegivning.KAP kan sikre sine eierinteresser ved deltakelsei gruppesøksmål (»class action suits») dersomdet er økonomisk forsvarlig. Formålet skal være ågjenvinne verdier som er tapt gjennom bedragerieller andre brudd på verdipapirlovgivning. KAP kani et gruppesøksmål ikke være hovedsaksøker iht.amerikansk lovgivning.

86 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Vedlegg 2Detaljerte anslagstallTabell 2.1 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Faste priser.Tabell 2.2 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Mrd. kronerTabell 2.3 Bruttoprodukt etter næring. Faste priserTabell 2.4 Bruttoprodukt etter næringTabell 2.5 Sysselsatte personer etter næringTabell 2.6 Bruttoinvestering etter næring. Faste priserTabell 2.7 Ulike produktivitetsmål. Prosentvis endring fra året førTabell 2.8 ArbeidsmarkedetTabell 2.9 Sysselsettingsfrekvenser for utvalgte land. 2001Tabell 2.10 Hovedtall for noen av Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis endring fra året førTabell 2.11 Lønnskostnader pr. time i industrien. Prosentvis endring fra året førTabell 2.12 Nøkkeltall for handelen med andre varer. Prosentvis endring fra året førTabell 2.13 Driftsregnskapet overfor utlandetTabell 2.14 Hovedtall i offentlig forvaltningTabell 2.15 Påløpte inntekter og utgifter i offentlig forvaltning etter nasjonalregnskapets definisjoner.Mill. kroner og prosentvis endring fra året førTabell 2.16 Påløpte inntekter og utgifter i statsforvaltningen etter nasjonalregnskapets definisjoner.Mill. kroner og prosentvis endring fra året førTabell 2.17 Kommuneforvaltningens inntekter og utgifter. Bokførte skatteinntekter. Mill. kroner ogprosentvis endring fra året førTabell 2.18 Skatter til stat, kommune og offentlig forvaltning. Påløpt verdi. Mill. kronerTabell 2.19 Finanspolitiske indikatorer

2002–2003 St.meld nr. 287Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 2.1 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Faste priserPrivat konsum .............................................................Offentlig konsum ........................................................Statlig .......................................................................Sivilt ......................................................................Militært ................................................................Kommunalt ..............................................................Bruttoinvesteringer i fast realkapital ........................Oljevirksomhet og utenriks sjøfart .......................Oljevirksomhet (inkl. tjenester) ........................Utenriks sjøfart ...................................................FastlandsNorge ......................................................Bedrifter ...............................................................Boliger .................................................................Offentlig forvaltning ...........................................Stat ....................................................................Kommuner ......................................................Innenlandsk bruk av varer og tjenenester utenomlagerinvesteringer .......................................................Herav: FastlandsNorge .................................Lagerinvesteringer 3 ) ...................................................Innenlandsk bruk av varer og tjenester ...................Eksport .........................................................................Herav: Råolje og naturgass ............................Andre varer .....................................................Mrd.2000kroner2002663,2301,5163,7135,927,7137,8252,664,557,86,7188,0100,447,540,117,822,31 217,31 152,727,71 245,0709,9323,2225,2Prosentvis endring fra året førÅrliggj.snitt19911999 2000 2001 2002 1 ) 2 ) 20033,33,23,14,50,33,24,84,14,34,05,15,93,44,91,47,93,63,60,13,91,31,22,42,51,43,69,314,818,81,20,15,611,416,38,01,52,30,82,62,72,54,53,72,84,216,69,540,00,71,43,72,94,07,11,02,30,53,34,542,253,64,420,63,30,67,038,54,26,03,90,125,913,9Samlet etterspørsel ..................................................... 1 954,9 4,1 2,8 1,7 1,2 1,1Import ........................................................................... 442,5 5,1 2,7 0,9 1,7 1,3Herav: Andre varer ......................................... 297,2 6,2 2,3 2,9 4,4 1,9Bruttonasjonalprodukt ............................................... 1 512,3 3,8 2,8 1,9 1,0 1,1Bruttonasjonalprodukt utenom utenriks sjøfart ogoljevirksomhet ............................................................. 1 134,9 3,4 2,5 1,7 1,3 0,71) Alle tall for 2002 er iflg. nasjonalregnskapstallene i Økonomisk Utsyn over året 2002 fra Statistisk sentralbyrå, publisert 20. mars2003. Anslått vekst i offentlig konsum på 4,5 pst. i 2002 er basert på anslag i Økonomisk Utsyn over året 2002. SSB har senere (30.april) publisert reviderte tall for offentlige finanser, der offentlig konsum er redusert med drøyt 4 mrd. kroner i løpende kroner.Reviderte fastpristall fra nasjonalregnskapet vil bli publisert i juni 2003.2) Fordelingen av offentlig konsum og bruttoinvesteringer mellom stat og kommuner er påvirket av at sykehusene er overført frafylkeskommunene til staten.3) Målt ved endring i faste priser i prosent av BNP året før.Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.3,65,47,25,52,34,05,02,50,44,15,23,72,22,30,02,10,50,21,32,90,30,00,00,00,71,114,113,320,93,46,01,10,10,30,01,91,20,01,80,00,52,2

88 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 2.2 Tilgang og bruk av varer og tjenester. Mrd. kronerPrivat konsum ......................................................Offentlig konsum .................................................Bruttoinvesteringer i fast realkapital .................Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ................Oljevirksomhet (inkl. tjenester) ................Utenriks sjøfart ............................................FastlandsNorge ...............................................Bedrifter .......................................................Boliger ..........................................................Offentlig forvaltning ....................................Innenlandsk bruk av varer og tjenester utenom lagerinvesteringer .........................................Herav: FastlandsNorge ..........................Lagerinvesteringer ..............................................1998 1999 2000 2001 2002 1 ) 2003 1 )554,5247,4284,996,080,315,8188,9106,640,741,61 086,9990,923,8584,3263,7271,881,468,213,2190,5105,143,142,31 119,81 038,520,7625,5281,1272,877,959,718,2194,9108,247,738,91 179,41 101,535,0657,0309,6270,767,856,211,6202,9109,152,141,71 237,21 169,527,0683,5336,6258,565,459,06,5193,198,852,042,31 278,61 213,226,9723,8348,6263,275,667,68,0187,692,852,142,71 335,61 260,028,0Innenlandsk bruk av varer og tjenester ............ 1 110,7 1 140,6 1 214,4 1 264,3 1 305,5 1 363,6Eksport ................................................................. 427,1 486,2 686,0 697,6 640,7 643,1Herav: Råolje og naturgass .................... 118,3 159,2 306,6 301,6 275,0 280,6Andre varer .................................. 177,4 185,7 214,2 215,9 199,8 189,7Samlet etterspørsel .............................................. 1 537,6 1 626,8 1 900,4 1 961,9 1 946,2 2 006,7Import ................................................................... 405,6 393,8 431,3 435,3 415,1 419,8Herav: Andre varer ................................. 265,7 256,3 276,6 284,0 272,8 274,6Bruttonasjonalprodukt ........................................ 1 132,1 1 233,0 1 469,1 1 526,6 1 531,2 1 586,9Bruttonasjonalprodukt utenom utenriks sjøfartog oljevirksomhet ................................................ 981,3 1 035,5 1 101,5 1 162,5 1 205,9 1 249,2Memo:Bruttonasjonalinntekt .......................................... 1 122,8 1 218,2 1 454,7 1 517,9 1 535,0 1 587,8Disponibel inntekt for Norge ............................. 935,6 1 018,4 1 238,4 1 286,4 1 302,0 . .Sparing for Norge ................................................ 133,6 170,4 331,8 319,8 281,9 . .Herav: Husholdninger ............................ 34,3 34,0 34,3 27,4 53,3 . .1) I denne tabellen er tallene for offentlig konsum og bruttoinvestering i 2003 beregnet på basis av Utsynstallene for 2002, og avvikerderfor fra tallene for offentlig forvaltning i tabell 2.15, jfr. note 1 tabell 2.1Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2002–2003 St.meld nr. 2 89Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 2.3 Bruttoprodukt etter næring. Faste priserProsentvis endring fra året førMrd. Årlig2000 gj.snittkroner 19912002 1999 2000 2001 2002Bruttonasjonalprodukt ............................................................ 1 512,3 3,8 2,8 1,9 1,0Næringsvirksomhet ............................................................ 1 142,6 4,0 3,6 2,1 0,9Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ................................... 377,4 6,2 4,6 2,7 0,0Oljevirksomhet (inkl. tjenester) ................................ 351,8 7,2 5,0 2,8 0,2Utenriks sjøfart ........................................................... 25,7 0,7 1,5 2,2 3,4Næringsvirksomhet FastlandsNorge .......................... 765,1 3,4 3,3 1,8 1,4Primærnæringene ....................................................... 28,4 3,0 1,7 1,3 1,9Industri og bergverk .................................................. 144,1 1,3 0,8 0,5 0,7Bygge og anleggsvirksomhet ................................... 51,6 1,4 1,4 1,3 0,1Andre næringer ........................................................... 541,0 4,2 5,2 2,3 2,1Offentlig forvaltningsvirksomhet ...................................... 219,3 2,5 0,5 1,0 1,0Korreksjonsposter ............................................................... 150,4 4,6 1,4 2,1 1,4Memo:Bruttonasjonalprodukt utenom utenriks sjøfart og oljevirksomhet............................................................................... 1 134,9 3,4 2,5 1,7 1,3Herav: Utenom kraftforsyning ............................................... 1 112,4 3,4 2,3 2,0 1,2Kilde: Statistisk sentralbyrå.

90 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 2.4 Bruttoprodukt etter næring1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002Mrd. kronerBruttonasjonalprodukt ................................... 1 026,9 1 111,3 1 132,1 1 233,0 1 469,1 1 526,6 1 531,2Næringsvirksomhet .................................... 748,8 813,1 811,2 892,6 1 108,9 1 142,9 1 144,5Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ........... 183,9 203,2 150,8 197,6 367,6 364,1 325,2Oljevirksomhet (inkl. tjenester) ....... 167,5 183,1 131,6 178,6 341,6 325,8 294,1Utenriks sjøfart ................................... 16,4 20,0 19,2 19,0 26,0 38,2 31,1NæringsvirksomhetFastlandsNorge ...................................... 564,9 610,0 660,4 695,0 741,3 778,8 819,3Primærnæringene .............................. 23,8 23,9 26,6 26,2 28,2 27,6 25,7Industri og bergverk .......................... 114,6 124,1 132,7 138,2 144,4 142,8 142,0Bygge og anleggsvirksomhet .......... 36,9 42,5 47,7 47,7 50,9 55,8 62,2Andre næringer .................................. 389,7 419,5 453,4 482,8 517,8 552,6 589,4Offentlig forvaltningsvirksomhet .............. 164,4 174,3 189,8 202,8 215,0 234,2 250,9Korreksjonsposter ...................................... 113,7 123,9 131,1 137,7 145,2 149,5 135,7Memo:Bruttonasjonalprodukt utenom utenrikssjøfart og oljevirksomhet ............................... 843,1 908,2 981,3 1 035,5 1 101,5 1 162,5 1 205,9Herav: Utenom kraftforsyning .......... 821,0 883,8 956,7 1 011,5 1 076,7 1 134,2 1 175,2Prosentvis fordelingBruttonasjonalprodukt ................................... 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0Næringsvirksomhet .................................... 72,9 73,2 71,7 72,4 75,5 74,9 74,7Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ........... 17,9 18,3 13,3 16,0 25,0 23,8 21,2Oljevirksomhet (inkl. tjenester) ....... 16,3 16,5 11,6 14,5 23,2 21,3 19,2Utenriks sjøfart ................................... 1,6 1,8 1,7 1,5 1,8 2,5 2,0Næringsvirksomhet ...............................FastlandsNorge ...................................... 55,0 54,9 58,3 56,4 50,5 51,0 53,5Primærnæringene .............................. 2,3 2,1 2,4 2,1 1,9 1,8 1,7Industri og bergverk .......................... 11,2 11,2 11,7 11,2 9,8 9,4 9,3Bygge og anleggsvirksomhet .......... 3,6 3,8 4,2 3,9 3,5 3,7 4,1Andre næringer .................................. 37,9 37,7 40,0 39,2 35,2 36,2 38,5Offentlig forvaltningsvirksomhet .............. 16,0 15,7 16,8 16,4 14,6 15,3 16,4Korreksjonsposter ...................................... 11,1 11,1 11,6 11,2 9,9 9,8 8,9Memo:Bruttonasjonalprodukt utenom utenrikssjøfart og oljevirksomhet ........................... 82,1 81,7 86,7 84,0 75,0 76,2 78,8Herav: Utenom kraftforsyning .......... 79,9 79,5 84,5 82,0 73,3 74,3 76,8Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200391Tabell 2.5 Sysselsatte personer etter næring1000personer2002Prosentvis endring fra året førÅrliggj.snitt19911999 2000 2001 2002I alt ...................................................................... 2 321,9 1,2 0,4 0,5 0,3Næringsvirksomhet ...................................... 1 591,1 0,8 0,3 0,2 0,2Oljevirksomhet og utenriks sjøfart ............. 67,3 1,9 3,0 1,2 0,9Oljevirksomhet (inkl. tjenester) .......... 23,9 2,8 4,0 0,4 1,3Utenriks sjøfart ..................................... 43,4 1,5 2,4 1,6 0,7NæringsvirksomhetFastlandsNorge ........................................ 1 523,8 0,8 0,5 0,2 0,2Primærnæringene ................................. 86,3 2,9 2,8 5,2 2,5Industri og bergverk ............................ 297,3 0,5 2,4 1,4 1,1Bygge og anleggsvirksomhet ............. 127,7 0,0 2,0 2,0 1,8Andre næringer ..................................... 1 012,5 1,4 2,0 1,1 0,0Offentlig forvaltningsvirksomhet ................ 730,9 2,2 0,7 1,2 1,3Memo:I alt utenom utenriks sjøfart og oljevirksomhet............................................................ 2 254,7 1,2 0,5 0,6 0,2Herav: Utenom kraftforsyning ............ 2 239,8 1,2 0,5 0,6 0,3Kilde: Statistisk sentralbyrå.

92 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 2.6 Bruttoinvestering etter næring. Faste priserBruttoinvestering i fast realkapital ..................Næringsvirksomhet ......................................Oljevirksomhet og utenriks sjøfart .........Oljevirksomhet (inkl. tjenester) ..........Utenriks sjøfart .....................................Bedrifter, FastlandsNorge ......................Primærnæringene .................................Industri og bergverksdrift ...................Kraftforsyning .......................................Bygge og anleggsvirksomhet ..............Samferdsel .............................................Annen næringsvirksomhet inkl. varehandel .....................................................Boligtjenester ............................................Offentlig forvaltningsvirksomhet ................Stat ..........................................................Kommuner .............................................Prosentvis endring fra året førMrd. 2000 Årligkroner gj.snitt2002 19911999 2000 2001 2002252,6212,464,557,86,7100,46,922,96,13,815,045,647,540,117,822,34,84,74,14,34,05,90,03,63,114,76,88,83,44,91,47,93,62,29,314,818,80,19,38,616,83,522,33,55,611,416,38,04,25,416,69,540,01,411,313,614,40,51,36,63,72,94,07,13,33,90,67,038,56,06,08,128,11,728,06,33,90,125,913,9Lagerinvesteringer 1 ) ......................................... 27,7 0,1 0,8 0,5 0,0Bruttoinvesteringer i alt ................................... 280,3 4,7 0,1 6,3 2,8Memo:Bruttoinvestering i fast realkapital utenomoljevirksomhet og utenriks sjøfart .................. 188,0 5,1 1,2 0,7 4,21) Målt ved endring i faste priser i prosent av BNP året før.Kilde: Statistisk sentralbyrå.Tabell 2.7 Ulike produktivitetsmål 1 ). Prosentvis endring fra året førÅrlig gj.snitt Årlig gj.snitt1978–1990 1991–2001 2002 2003Arbeidsproduktivitet:FastlandsNorge ................................................... 2,6 2,4 2,4 1,4Private fastlandsnæringer utenom bolig, primærnæringerog elektrisitetsforsyning ............. 2,6 2,8 2,5 2,1Total faktorproduktivitet:FastlandsNorge ................................................... 1,8 2,1 1,8 0,9Private fastlandsnæringer utenom bolig, primærnæringerog elektrisitetsforsyning ............. 2,0 2,5 2,0 1,81) Arbeidsproduktivitet er definert som bruttoprodukt pr. utført timeverk, mens total faktorproduktivitet er definert som den delen avendringen i bruttoproduktet som ikke kan henføres til endring i bruken av arbeidskraft og realkapital.Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200393Tabell 2.8 ArbeidsmarkedetNivå2002Prosentvis endring fra året førÅrliggj.snitt19941998 1999 2000 2001 2002 2003Etterspørsel etter arbeidskraft:Utførte timeverk. Mill. ................................... 3 117 1,8 0,7 0,9 1,0 1,0 0,7Gjennomsnittlig arbeidstid ............................ 1 342 0,6 0,2 1,3 1,5 1,3 0,1Sysselsetting, 1000 personer ......................... 2 322 2,4 0,8 0,4 0,5 0,3 0,6Tilgang på arbeidskraft:Befolkning 16–74 år, 1000 personer ............. 3 234 0,3 0,5 0,6 0,4 0,6 0,8Arbeidsstyrken, 1000 personer ..................... 2 378 1,7 0,4 0,7 0,5 0,7 0,1Nivå:Yrkesfrekvens (16–74 år) 1 ) ............................ 71,1 73,3 73,4 73,5 73,5 72,9Yrkesfrekvens (16–64 år) 1 ) ............................ 78,8 80,7 80,6 80,3 80,3 . .AKUledige 2 ) 3 ) ................................................. 4,6 3,2 3,4 3,6 3,9 4,4Registrerte arbeidsledige 3 ) 4 ) ......................... 4,1 2,6 2,7 2,7 3,2 4,01) Arbeidsstyrken i pst. av befolkningen i yrkesaktiv alder.2) Brudd i serien i 1996. For 1994 og 1995 er det beregnet tall som er i samsvar med omleggingen.3) I prosent av arbeidsstyrken.4) Brudd i serien i 1999. For årene 1994–1998 er det beregnet tall som er i samsvar med omleggingen.Kilde: Statistisk sentralbyrå, Aetat Arbeidsdirektoratet og Finansdepartementet.Tabell 2.9 Sysselsettingsfrekvenser og arbeidsledighet for utvalgte land. 2001Sysselsetting i prosent av befolkningenArbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken1524 år 2554 år 5564 år 1524 år 2554 år 5564 årK M K M K M K M K M K MNorge .................. 55,0 57,9 81,2 88,9 62,3 72,3 10,3 10,6 2,5 2,7 1,4 1,7USA ..................... 56,2 59,4 73,5 87,9 51,6 65,8 9,7 11,4 3,8 3,7 2,7 3,4Japan ................... 42,4 41,6 64,1 92,8 47,3 77,5 8,7 10,7 4,7 4,2 3,7 7,0EU ........................ 36,5 44,5 66,0 86,8 29,8 48,9 15,0 13,1 7,9 5,5 6,6 6,3Belgia .................. 25,0 31,8 66,4 86,5 15,6 35,1 16,6 14,3 6,1 4,8 0,9 3,9Danmark ............. 59,0 64,3 80,1 88,7 49,8 63,1 9,3 7,3 4,1 2,9 4,0 4,0Finland ................ 40,5 40,2 78,2 84,7 45,1 46,7 20,2 19,6 8,0 6,9 8,8 8,9Frankrike ............ 20,7 27,8 70,8 88,1 31,8 41,4 21,8 16,2 10,1 6,3 6,6 5,6Hellas .................. 21,8 30,4 53,0 88,8 22,7 54,6 35,7 21,0 13,5 5,5 4,0 4,1Irland ................... 42,3 51,5 64,1 88,7 28,4 64,6 5,8 6,4 3,0 3,4 2,7 2,6Island .................. 67,0 66,6 86,2 95,0 80,2 91,0 4,3 5,4 2,2 1,3 1,9 2,0Italia .................... 22,1 32,6 49,5 81,7 8,5 29,5 32,2 23,2 10,7 5,7 2,5 5,0Luxembourg ....... 30,3 34,2 63,8 93,2 14,4 35,3 5,4 7,8 1,9 1,1 0,0 0,5Nederland ........... 69,2 71,5 72,6 92,7 28,0 50,5 4,5 4,2 2,1 1,4 1,1 1,7Portugal .............. 37,7 49,2 74,7 90,4 40,6 61,6 11,9 7,2 4,4 2,6 3,1 3,2Spania .................. 29,7 44,2 52,8 85,9 21,8 57,9 27,0 16,1 13,7 6,3 8,0 5,6Sveits ................... 61,0 64,6 76,6 95,3 55,3 81,0 5,5 5,8 3,4 1,0 1,6 1,8Sverige ................ 48,5 47,3 82,5 86,6 64,3 69,6 10,8 12,7 3,7 4,4 4,5 5,3Storbritannia ...... 52,2 57,2 73,6 87,6 43,2 61,6 8,7 12,0 3,6 4,1 1,8 4,4Tysklande ........... 43,9 51,6 72,2 87,5 28,4 45,4 7,5 9,1 7,7 7,3 12,5 10,3Østerrike ............ 47,2 55,6 74,0 90,3 17,4 37,9 5,8 6,2 3,8 3,4 5,2 5,7Kilde: OECD.

94 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 2.10 Hovedtall for noen av Norges viktigste handelspartnere. Prosentvis endring fra året førUSA .....................................Japan ...................................Tyskland .............................Frankrike ............................Storbritannia ......................Sverige ................................Danmark .............................Finland ................................Bruttonasjonalprodukt Konsumprisindeks Arbeidsledighet 1 )2001 2002 2003 2001 2002 2003 2001 2002 20030,30,40,61,82,11,11,40,61) Prosent av arbeidsstyrken.Kilde: OECD og Finansdepartementet.2,40,30,21,21,81,91,61,62,30,80,41,02,21,51,51,92,80,72,11,82,12,62,42,71,60,91,31,92,22,42,42,02,30,51,31,81,82,52,41,74,8 5,85,0 5,47,3 7,88,6 8,95,1 5,24,0 4,04,3 4,59,2 9,16,05,78,39,35,44,54,79,2Tabell 2.11 Lønnskostnader pr. time i industrien. Prosentvis endring fra året før1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002Lønnskostnader pr. timeNorsk industri, justert for endringer i antallvirkedager ............................................. 4,1 4,4 6,2 6,2 5,4 4 ) 5,3 4 ) 5 3 ⁄4Norges handelspartnere 1 ) 2 ) ....................... 4,3 3,6 3,0 3,5 3,6 3,5 3,4Relative timelønnskostnader i nasjonal valuta................................................................ 0,2 0,8 3,1 2,6 1,7 1,8 2,3Valutakursendringer 1 ) 3 ) ................................. 0,1 1,0 3,7 0,9 2,1 3,1 7,4Relative lønnskostnader i felles valuta ......... 0,3 1,8 0,5 1,7 0,3 5,1 10,51) Tall for handelspartnere er beregnet som veide geometriske gjennomsnitt, der vektene er de samme som ligger til grunn for beregningav industriens effektive valutakurs.2) I anslaget for handelspartnerne har en forutsatt at de indirekte lønnskostnadene (arbeidsgiveravgift, faktisk og beregnede pensjonsutgifter)øker prosentvis like mye som de direkte lønnskostnadene. Dette bidrar til usikkerhet i tallene.3) Industriens effektive valutakurs (konkurransekursindeksen). Nominell effektiv kronekurs er beregnet på grunnlag av kursene pånorske kroner (NOK) mot valutaene for Norges 25 viktigste handelspartnere (geometrisk gjennomsnitt veid med OECDs løpendekonkurranseevnevekter beregnet som kjedet indeks). Indeksen er satt lik 100 i 1990. Positive tall innebærer en svekkelse av dennorske kronen.4) Som en del av lønnsoppgjøret i 2000 bestemte partene at for privat og offentlig sektor skal den resterende del av den femte ferieukentas med to feriedager i 2001, og de to øvrige 2002. Opptjeningen av 2 ekstra feriedager både i 2000 og 2001, vil isolert sett økeveksten i de påløpte kostnadene pr. arbeidet time med om lag 3/4 prosentpoeng i hvert av årene.Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.Tabell 2.12 Nøkkeltall for handelen med andre varer. Prosentvis endring fra året førÅrlig gj.snitt19972001 2002 2003Eksportpris .......................................................................... 2,5 8,7 2,9Importpris ........................................................................... 0,6 7,9 1,2Bytteforhold 1 ) ..................................................................... 1,9 0,8 1,7Eksportvolum ..................................................................... 4,1 1,3 2,2Import hos handelspartnerne ........................................... 7,1 0,9 4,5Eksportmarkedsandel ........................................................ 4,1 0,4 6,4Importvolum ....................................................................... 4,2 4,4 1,9Hjemmemarkedsandel 2 ) .................................................... 2,0 2,4 1,81) Eksportpris i forhold til importpris.2) Forholdet mellom norske produsenters leveranser av de enkelte varer på hjemmemarkedet og den samlede innenlandske anvendelsenav varene.Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200395Tabell 2.13 Driftsregnskapet overfor utlandetProsentvis endringfra året førMrd. kroner 20032002 2003 Pris VolumEksport ..................................................................................................... 640,7 643,1 0,4 0,0Råolje og naturgass ............................................................................ 275,0 280,6 1,6 0,5Skip, plattformer, m.m. ...................................................................... 9,7 9,8 15,3 12,8Andre varer .......................................................................................... 199,8 189,7 2,9 2,2Bruttoinntekter, skipsfart og oljeboringstjenester .......................... 77,5 81,5 2,5 2,5Rørtransport ........................................................................................ 6,5 7,2 0,0 11,4Utlendingers utgifter i Norge ............................................................ 18,3 18,8 1,6 1,0Andre tjenester .................................................................................... 53,8 55,5 0,1 3,3Import ....................................................................................................... 415,1 419,8 0,2 1,3Skip, plattformer, m.m. ...................................................................... 10,7 10,2 1,8 7,0Andre varer .......................................................................................... 272,8 274,6 1,2 1,9Bruttoutgifter, skipsfart og oljeboringstjenester ............................. 41,8 41,5 2,3 3,0Nordmenns utgifter i utlandet ........................................................... 40,0 41,4 0,0 3,4Andre tjenester .................................................................................... 49,6 52,1 3,4 1,6Eksportoverskudd ................................................................................... 225,6 223,3Rente og stønadsbalansen .................................................................... 14,4 19,6Overskudd på driftsregnskapet ............................................................. 211,2 203,7Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Tabell 2.14 Hovedtall i offentlig forvaltningMrd. kroner2002Prosentvis endring fra året førGj.snitt19912000 2001 2002 1 ) 2 ) 2003Offentlig konsum ........................ 332,5 3,0 2,7 4,5 0,3Statlig ............................................ 175,9 2,9 2,5 42,2 0,0Kommunalt .................................. 156,6 3,0 2,8 20,6 0,7Offentlige investeringer ............. 42,5 3,1 2,9 0,1 0,1Statlig ............................................ 18,0 0,5 4,0 25,9 0,3Kommunalt .................................. 24,4 6,2 7,1 13,9 0,0Bruttoprodukt .............................. 247,7 2,3 1,0 1,0 0,8Statlig ............................................ 104,9 1,9 1,1 48,2 0,6Kommunalt .................................. 142,9 2,5 1,9 18,5 0,9Sysselsetting, mill. timeverk ...... 846,7 1,4 0,2 0,3 0,3Statlig ............................................ 351,3 0,2 2,8 53,5 0,4Kommunalt .................................. 495,4 1,9 0,8 19,5 0,81) Anslått vekst i offentlig konsum på 4,5 pst. i 2002 er basert på anslag i Økonomisk Utsyn over året 2002 fra Statistisk sentralbyrå,publisert 20. mars 2003. SSB har senere (30. april) publisert reviderte tall for offentlige finanser, der offentlig konsum er redusertmed drøyt 4 mrd. kroner i løpende kroner. Reviderte fastpristall fra nasjonalregnskapet vil bli publisert i juni 2003.2) Fordelingen mellom statsforvaltningen og kommunesektoren er påvirket av at ansvaret for sykehusene er overført fra fylkeskommunentil staten fra 2002.Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

96 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 2.15 Påløpte inntekter og utgifter i offentlig forvaltning etter nasjonalregnskapets definisjoner.Mill. kroner og prosentvis endring fra året førProsentvis endring fraMill. kroneråret før2000 2001 2002 2003 2001 2002 2003A Totale inntekter (B+C) .......... 810 475 840 975 827 365 833 158 3,8 1,6 0,7B Løpende inntekter .................. 809 202 839 647 826 122 831 938 3,8 1,6 0,7Formuesinntekter .................. 60 826 77 110 82 104 78 758 26,8 6,5 4,1Skatt og pensjonspremier .... 633 655 666 418 672 865 684 953 5,2 1,0 1,8Oljeskatter ........................... 99 051 105 021 102 579 92 800 6,0 2,3 9,5ProduksjonsskatterFastlandsNorge ................. 196 857 206 957 203 685 208 247 5,1 1,6 2,2Skatt og trygdeavgiftFastlandsNorge ..................... 337 747 354 441 366 601 383 906 4,9 3,4 4,7Overføringer fra offentligforretningsdrift ....................... 95 608 76 652 58 752 55 120 19,8 23,4 6,2Overføringer fra NorgesBank ......................................... 10 685 10 685 0 0 0,0 . . . .Andre overføringer, bøter,driftsresultat mv. .................... 8 428 8 782 12 401 13 108 4,2 41,2 5,7C Kapitalinntekter ...................... 1 273 1 328 1 243 1 220 4,3 6,4 1,9Avgift på arv og gaver ........ 1 273 1 328 1 243 1 220 4,3 6,4 1,9D Totale utgifter (E+F) .............. 590 473 632 294 674 751 703 993 7,1 6,7 4,3E Løpende utgifter ..................... 567 176 614 853 658 469 688 414 8,4 7,1 4,5Renteutgifter og utbytte ........ 31 656 29 152 28 465 29 293 7,9 2,4 2,9Overføringer til utlandet ........ 9 649 11 017 12 971 12 743 14,2 17,7 1,8Subsidier mv. .......................... 32 498 35 495 38 695 38 877 9,2 9,0 0,5Stønader til husholdninger ... 194 930 209 162 225 091 242 874 7,3 7,6 7,9Overføringer til ideelleorganisasjoner ........................ 16 729 21 180 21 038 22 745 26,6 0,7 8,1Overføringer til offentligforretningsdrift ....................... 594 952 241 2 463 . . . . . .Konsum i offentligforvaltning ............................... 281 120 309 799 332 450 344 344 10,2 7,3 3,6F Kapitalutgifter ......................... 23 297 17 441 16 282 15 579 25,1 6,6 4,3Nettoinvestering i fastrealkapital ................................ 11 101 12 379 11 603 11 602 11,5 6,3 0,0Netto kjøp av tomter oggrunn ....................................... 707 1 794 1 422 1 301 . . . . . .Kapitaloverføring tilnæringsvirksomhet ................ 12 141 5 827 5 357 3 904 52,0 8,1 27,1Kapitaloverføringer tilutlandet .................................... 762 1 029 744 1 374 35,0 27,7 84,6G Nettofinansinvestering (AD) 220 002 208 681 152 614 129 166 5,1 26,9 15,3Kapitalinnskudd i statligforretningsdrift (netto) ..........Overskudd førlånetransaksjoner ...................4 101215 901Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.40 763249 4448 830161 444274128 892. .15,5. .35,3. .20,1

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200397Tabell 2.16 Påløpte inntekter og utgifter i statsforvaltningen etter nasjonalregnskapets definisjoner.Mill. kroner og prosentvis endring fra året førProsentvis endring fraMill. kroneråret før2000 2001 2002 1) 2003 2001 2002 2003A Totale inntekter (B+C) .......... 700 803 714 022 719 749 711 588 1,9 0,8 1,1B Løpende inntekter .................. 699 530 712 694 718 506 710 368 1,9 0,8 1,1Formuesinntekter .................. 52 768 67 159 72 555 70 408 27,3 8,0 3,0Skatt og pensjonspremier .... 538 167 558 410 585 380 582 645 3,8 4,8 0,5Oljeskatter ........................... 99 051 105 021 102 579 92 800 6,0 2,3 9,5ProduksjonsskatterFastlandsNorge ................. 193 518 203 730 199 916 204 371 5,3 1,9 2,2Skatt og trygdeavgiftFastlandsNorge ................. 245 598 249 660 282 885 285 474 1,7 13,3 0,9Overføringer innen offentligforvaltning ............................... 50 1 620 815 897 . . . . . .Overføringer fra offentligforretningsdrift ....................... 95 608 76 652 58 752 55 120 19,8 23,4 6,2Overføringer fra NorgesBank ......................................... 10 685 10 685 0 0 0,0 . . . .Andre overføringer, bøter,driftsresultat mv. .................... 2 352 1 408 2 634 3 092 40,1 87,1 17,4C Kapitalinntekter ...................... 1 273 1 328 1 243 1 220 4,3 6,4 1,9Avgift på arv og gaver ............ 1 273 1 328 1 243 1 220 4,3 6,4 1,9D Totale utgifter (E+F) ..............E Løpende utgifter .....................477 151462 067495 622487 306572 256562 044576 316567 9173,95,515,515,30,71,0Renteutgifter og utbytte ........ 25 097 19 996 18 916 20 643 20,3 5,4 9,1Overføringer til utlandet ........ 9 649 11 017 12 971 12 743 14,2 17,7 1,8Subsidier mv. .......................... 29 086 31 447 34 038 34 021 8,1 8,2 0,0Stønader til husholdninger ... 187 348 201 003 216 418 233 831 7,3 7,7 8,0Overføringer til ideelleorganisasjoner ........................ 6 231 6 642 8 884 10 072 6,6 33,8 13,4Overføringer innen offentligforvaltning ............................... 92 282 95 488 94 933 78 935 3,5 0,6 16,9Overføringer til statligforretningsdrift ....................... 46 0 0 1 563 . . . . . .Konsum i statsforvaltningen . 112 328 121 713 175 884 179 234 8,4 44,5 1,9F Kapitalutgifter ......................... 15 084 8 316 10 212 8 400 44,9 22,8 17,7Nettoinvestering i fastrealkapital ................................ 2 631 2 043 4 159 3 773 22,3 103,6 9,3Netto kjøp av tomter oggrunn ....................................... 250 424 54 501 . . . . . .Kapitaloverføring tilnæringsvirksomhet ................ 11 941 5 668 5 255 3 754 52,5 7,3 28,6Kapitaloverføringer tilutlandet .................................... 762 1 029 744 1 374 35,0 27,7 84,6G Netto finansinvestering(AD) ........................................ 223 652 218 400 147 493 135 271 2,3 32,5 8,3Kapitalinnskudd i statligforretningsdrift (netto) .......... 4 101 40 763 8 830 274 . . . . . .Overskudd førlånetransaksjoner ................... 219 551 259 163 156 323 134 998 18,0 39,7 13,61) Tallene for 2002 er påvirket av at sykehusene er overført fra fylkeskommunene til staten fra 1.januar 2002. Dette medførte enøkning i statsforvaltningens inntekter og utgifter.Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

98 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Tabell 2.17 Kommuneforvaltningens inntekter og utgifter. Bokførte skatteinntekter.Mill. kroner og prosentvis endring fra året før.Prosentvis endring fraMill. kroneråret før2000 2001 2002 11 ) 2003 2001 2002 2003A Inntekter i alt .......................... 201 645 224 172 207 833 198 452 11,2 7,3 4,5Renteinntekter ........................ 8 058 9 951 9 549 8 350 23,5 4,0 12,6Skatteinntekter ....................... 93 634 107 662 91 243 99 552 15,0 15,3 9,1Skatt på inntekt og formue 90 295 104 435 87 474 95 676 15,7 16,2 9,4Produksjonsskatter ............ 3 339 3 227 3 769 3 876 3,4 16,8 2,8Overføringer frastatsforvaltningen ................... 93 877 99 185 97 274 80 534 5,7 1,9 17,2Andre løpende inntekter ....... 6 076 7 374 9 767 10 016 21,4 32,5 2,5B. Totale utgifter (C+D) ........207 149234 237198 954207 314C. Løpende utgifter ..................... 198 936 225 112 192 884 200 135 13,2 14,3 3,8Renteutgifter ........................... 6 559 9 156 9 549 8 650 39,6 4,3 9,4Overføringer til private .......... 21 492 26 745 25 484 26 572 24,4 4,7 4,3Overføringer tilstatsforvaltningen ................... 1 545 2 077 1 526 703 34,4 26,5 53,9Overføringer til kommunalforretningsdrift ....................... 548 952 241 900 . . . . . .Kommunalt konsum .............. 168 792 188 086 156 566 165 110 11,4 16,8 5,5Lønnskostnader .................. 131 626 144 778 121 544 129 987 10,0 16,0 6,9Produktkjøp ........................ 49 249 53 380 44 423 46 016 8,4 16,8 3,6Brutto driftsresultat ........... 19 085 21 692 21 311 21 319 13,7 1,8 0,0Gebyrer ............................... 31 168 31 764 30 712 32 212 1,9 3,3 4,9D. Kapitalutgifter ......................... 8 213 9 125 6 070 7 179 11,1 33,5 18,3Bruttoinvesteringer i fastrealkapital ................................ 24 230 27 557 24 426 24 670 13,7 11,4 1,0Kapitalslit ................................ 15 760 17 221 16 982 16 841 9,3 1,4 0,8Andre kapitalutgifter (netto) . 257 1 211 1 374 650 371,2 13,5 52,7E. Netto finansinvestering (AB) 5 504 10 065 8 879 8 862 . . . . . .1) Tallene for 2002 er påvirket av at sykehusene er overført fra fylkeskommunene til staten fra 1. januar 2002. Dette medførte en vestentligreduksjon i kommunesektorens inntekter og utgifter. I forbindelse med statlig overtakelse av sykehusene er det gjennomførtet gjeldsoppgjør mv. for fylkeskommunene. Dette bidrar til å øke nettofinansinvesteringene i kommunesektoren med om lag21,6 mrd. kroner i 2002.Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.13,115,14,2

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 200399Tabell 2.18 Skatter til stat, kommune og offentlig forvaltning. Påløpt verdi. Mill. kroner2000 2001 2002 2003Påløpte skatter, statA. Skatt på inntekt, formue og kapital ....................................... 205 808 206 772 230 216 216 7661. Ordinær inntekts og formuesskatt(ekskl.oljeutvinning) .......................................................... 17 478 19 711 19 306 20 5222. Skatt på inntekt og formue vedutvinning av petroleum 92 419 98 695 97 800 88 2003. Fellesskatt ........................................................................... 90 687 82 428 106 790 101 6594. Annen skatt på inntekt, formue og kapital ...................... 5 224 5 938 6 320 6 385B. Produksjonsskatter ............................................................ 200 150 210 056 204 695 208 9711. Merverdiavgift/investeringsavgift .................................... 128 296 137 737 134 335 136 7642. Avgifter på oljeutvinning ................................................... 6 632 6 326 4 779 4 6003. Andre produksjonsskatter ................................................. 65 222 65 993 65 581 67 608C. Trygde og pensjonspremier ............................................. 132 209 141 583 150 469 156 9081. Fra arbeidstakere ............................................................... 52 967 56 367 60 428 62 9462. Fra arbeidsgivere ............................................................... 79 242 85 216 90 041 93 962Sum påløpte skatter, stat ............................................................. 538 167 558 410 585 380 582 6451. Skatter og trygdepremier på inntekt, formue og kapital 338 017 348 355 380 685 373 6742. Produksjonsskatter ............................................................ 200 150 210 056 204 695 208 971Påløpte skatter, kommuneSum påløpte skatter, kommune ................................................. 95 488 108 008 87 485 102 3081. Skatt på inntekt og formue ............................................... 92 149 104 781 83 716 98 4322. Produksjonsskatter ............................................................ 3 339 3 227 3 769 3 876Sum påløpte skatter stat og kommune i alt .............................. 633 655 666 418 672 865 684 9531. Skatt på inntekt, formue og kapital .................................. 430 166 453 136 464 401 472 1062. Produksjonsskatter ............................................................ 203 489 213 283 208 464 212 847Skatter i alt i prosent av BNP ..................................................... 43,1 43,7 43,9 43,2Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.Tabell 2.19 Finanspolitiske indikatorer.StatsbudsjettetSamlet overskudd på statsbudsjettet og Statenspetroleumsfond. Mrd. kroner .................................Oljekorrigert overskudd. Mrd. kroner ..................Strukturelt overskudd. Mrd. kroner ......................Strukturelt overskudd. Prosent av trendBNP forFastlandsNorge ........................................................Underliggende reell vekst i utgifter. Prosentvisendring fra året før ....................................................Offentlig forvaltningNettofinansinvestering. Mrd. kroner .....................Nettofinansinvestering. Prosent av BNP ...............Påløpte skatter. Prosent av BNP ............................Offentlige utgifter. Prosent av BNP .......................Offentlige utgifter. Prosent av BNP for FastlandsNorge .........................................................................1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 200347,2 70,1 33,8 39,9 164,3 258,8 129,4 128,822,7 20,1 17,5 12,1 7,9 1,6 62,4 50,831,3 29,8 33,3 26,5 25,7 30,7 36,2 37,63,7 3,3 3,5 2,7 2,4 2,8 3,1 3,11,0 2,1 2,0 1,8 1,8 1,9 3,3 0,066,2 86,3 40,4 75,0 220,0 208,7 152,6 129,26,5 7,8 3,6 6,1 15,0 13,7 10,0 8,143,0 42,7 42,7 43,0 43,1 43,7 43,9 43,245,5 43,7 46,0 44,8 40,2 41,4 44,1 44,455,4 53,4 53,1 53,3 53,6 54,4 55,9 56,3Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

100St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Vedlegg 3Kapittel 1Figur 1.1FiguroversiktHovedtrekkene i den økonomiske politikken og utviklingenStrukturelt, oljekorrigert underskudd og forventet realavkastning av Statens petroleumsfond ...............................................................................................................................................8Kapittel 2Figur 2.1Figur 2.2Figur 2.3Figur 2.4Figur 2.5Figur 2.6Figur 2.7Figur 2.8Figur 2.9Figur 2.10Figur 2.11Figur 2.12Figur 2.13Figur 2.14Figur 2.15Figur 2.16Figur 2.17De økonomiske utsikteneBNPvekst og AKUledighet ...................................................................................................... 14BNPvekstanslag for 2003, gitt på ulike tidspunkter .............................................................. 15Utvikling i kronekursen ............................................................................................................. 15Teknisk framskriving av norske tremåneders pengemarkedsrenter .................................. 16Årslønnsvekst ............................................................................................................................. 16Konsumprisveksten .................................................................................................................... 17Privat konsum ............................................................................................................................. 17Nøkkeltall for industrien ........................................................................................................... 19Sysselsatte personer og antall utførte timeverk ..................................................................... 20Sysselsatte personer i offentlig forvaltning ............................................................................. 20Tilgang på ledige stillinger ........................................................................................................ 22Arbeidsledighet .......................................................................................................................... 23Oljepris ........................................................................................................................................ 23Petroleumsvirksomheten .......................................................................................................... 24Lagerbeholdning av råolje og petroleumsprodukter i USA .................................................. 24Internasjonal økonomi ............................................................................................................... 27Internasjonale finansmarkeder ................................................................................................. 27Kapittel 3 Den økonomiske politikkenFigur 3.1 Hovedtrekk i budsjettpolitikken ............................................................................................... 34Figur 3.2 Strukturelt, oljekorrigert underskudd og forventet realavkastning av Statens petroleumsfond .............................................................................................................................................. 36Figur 3.3 Perspektiver for budsjettpolitikken .......................................................................................... 39Figur 3.4 Personer 67 år eller eldre som andel av befolkningen mellom 19 og 67 år ....................... 41Figur 3.5 Pensjoner og andre overføringer til husholdningene ............................................................ 42Figur 3.6 Folketrygdens utgifter til alders og uførepensjon, statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og disponible petroleumsinntekter etter handlingsregelen .................. 43Figur 3.7 Kommuneforvaltningen ............................................................................................................. 45Figur 3.8 Akkumulert avkastning av delporteføljene i Petroleumsfondet ............................................ 68Figur 3.9 Antall personer på uføretrygd, attføring og rehabilitering .................................................... 73Figur 3.10 Sykefravær i prosent av dagsverk for alle arbeidstakere ...................................................... 73Figur 3.11 Utviklingen i relative timelønnskostnader .............................................................................. 74

2002–2003 St.meld nr. 2Revidert nasjonalbudsjett 2003101Vedlegg 4TabelloversiktKapittel 2Tabell 2.1Tabell 2.2Tabell 2.3Tabell 2.4Tabell 2.5Tabell 2.6De økonomiske utsikteneHovedtall for norsk økonomi .................................................................................................... 13Anslag for den økonomiske utviklingen i 2003 ...................................................................... 14Teknisk framskriving av norske tremåneders pengemarkedsrenter .................................. 16Finansdepartementets anslag for den økonomiske utviklingen i 2002 og 2003 gitt på uliketidspunkter .................................................................................................................................. 21Hovedtall for petroleumsvirksomheten ................................................................................... 25Hovedtall for internasjonal økonomi ........................................................................................ 28Kapittel 3 Den økonomiske politikkenTabell 3.1 Den strukturelle oljekorrigerte budsjettbalansen .................................................................. 31Tabell 3.2 Hovedtall på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond .................................................... 32Tabell 3.3 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2002. Endringer fra saldert budsjett til regnskap 33Tabell 3.4 Statsbudsjettets inntekter og utgifter ...................................................................................... 35Tabell 3.5 Statsbudsjettets inntekter og utgifter i 2003. Endringer fra Nasjonalbudsjettet til Revidertnasjonalbudsjett .......................................................................................................................... 36Tabell 3.6 Inntekter og utgifter i Statens petroleumsfond ...................................................................... 37Tabell 3.7 Netto finansinvesteringer i offentlig forvaltning ..................................................................... 38Tabell 3.8 Utviklingen i Statens petroleumsfond og den strukturelle budsjettbalansen 2001–2010 .. 40Tabell 3.9 Langsiktig innstrammingsbehov beregnet som nødvendig økning i samlet skattenivå iforhold til nivået i 2002 .............................................................................................................. 41Tabell 3.10 Utgifter til alders og uførepensjon .......................................................................................... 42Tabell 3.11 Offentlige utgifter til alderspensjon i noen OECDland ......................................................... 43Tabell 3.12 Isolert skattefordel for en lønnstaker i klasse 1 med ett barn på heltid i barnehage betaltav arbeidsgiver ............................................................................................................................ 52Tabell 3.13 Arbeidsgiveravgiftssatsene (i pst.) i sonene 3 og 4 i den notifiserte overgangsperioden . 55Tabell 3.14 Inntektsutvikling for minstepensjoner og lønnstakere .......................................................... 80

102St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003Vedlegg 5Oversikt over bokserKapittel 2Boks 2.1Boks 2.2Boks 2.3Kapittel 3Boks 3.1Boks 3.2Boks 3.3Boks 3.4Boks 3.5Boks 3.6Boks 3.7De økonomiske utsikteneRenteframskrivinger .................................................................................................................. 16Situasjonen i konkurranseutsatt sektor ................................................................................... 19Faktorer bak endringene i de makroøkonomiske anslagene ............................................... 21Den økonomiske politikkenDen strukturelle budsjettbalansen ........................................................................................... 31Generasjonsregnskap ................................................................................................................ 44Tekniske forutsetninger for provenyberegningene ............................................................... 52Det danske systemet for elavgift ............................................................................................. 57Svensk utredning om reformer i miljø og energibeskatningen for næringslivet .............. 58Forskrift om pengepolitikken ................................................................................................... 66Kontaktutvalgets uttalelse i forbindelse med mellomoppgjøret 2003 .................................. 75

Revidert nasjonalbudsjettet 2003 St.meld. nr. 2 - Statsbudsjettet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?