Prop. 1 S (2009-2010) - Statsbudsjettet

Prop. 1 S(2009–2010)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)For budsjettÅRET 2010Utgiftskapittel: 1100–1161Inntektskapittel: 4100–4150, 5576, 5651 og 5652

Prop. 1 S(2009–2010)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)FOR BUDSJETTÅRET 2010Utgiftskapittel: 1100–1161Inntektskapittel: 4100–4150, 5576, 5651 og 5652

InnhaldDel IInnleiande del .................................................... 71 Oversikt over budsjettframleggetpå programområde 15Landbruk og mat ........................ 91.1 Hovudpunkt i budsjettframlegget .. 111.2 Overordna mål for landbruks- ogmatpolitikken ................................... 121.2.1 Delmåla for landbruks- ogmatpolitikken er desse: .................. 121.2.2 Strategiane er å utvikle: .................. 141.3 Oppmodingsvedtak ......................... 151.4 Oversikt over bruk av stikkordet«kan overførst» ................................ 17Del IIBudsjettframlegg ............................................... 19Programområde 15 Landbruk og mat ..... 21Programkategori 15.00 Landbruks- ogmatforvaltning .................................................... 21Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet . 26Kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet . 31Programkategori 15.10 Matpolitikk ................. 32Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskapm.m. på matområdet ...................... 38Kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskapm.m. på matområdet ....................... 45Kap. 1115 Mattilsynet ....................................... 45Kap. 4115 Mattilsynet ....................................... 56Programkategori 15.20 Forsking og innovasjon 57Kap. 1137 Forsking og innovasjon ................... 62Programkategori 15.30 Næringsutvikling,ressursforvaltning og miljøtiltak ....................... 74Kap. 1138 Støtte til organisasjonar m.m. ........ 92Kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m. ........ 94Kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar................................... 95Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innanmiljø- og næringstiltak i landbruket 100Kap. 1143 Statens landbruksforvaltning ......... 106Kap. 4143 Statens landbruksforvaltning ......... 111Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak ilandbruket ........................................ 111Kap. 1147 Reindriftsforvaltninga ..................... 112Kap. 4147 Reindriftsforvaltninga ..................... 119Kap. 1148 Naturskade - erstatningar ogsikring .............................................. 119Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltaki landbruket ...................................... 120Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalenm.m. ..................................... 123Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalenm.m. ..................................... 144Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen.............................................. 145Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdrift ........ 148Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- ogmatdepartementet ........................... 151Programkategori 15.40 Forretningsdrift .......... 153Kap. 5651 Aksjar i selskap under Landbruksogmatdepartementet ...................... 153Kap. 5652 Innskottskapital i Statskog SF ....... 154Del IIIOmtale av særlege tema ................................... 1573 Sektorovergripandemiljøvernpolitikk .......................... 1594 Fornying, organisasjons- ogstrukturendringari statsforvaltninga ......................... 1605 Likestilling ..................................... 1616 Omtale av tilsetjingsvilkår forleiarar i heileigde statlegeverksemder .................................. 1637 Standardiserte nøkkeltal forforvaltningsorgan med særskildefullmakter (nettobudsjetterteverksemder) .................................. 164Forslag til vedtak om løyving forbudsjettåret 2010, kapitla 1100–1161,4100–4150, 5576, 5651 og 5652 ...... 178

TabelloversiktTabell 2.1 Årsverk, geografisk/fylkesvisfordeling for Mattilsynet, Statenslandbruksforvaltning, Reindriftsforvaltninga,og landbruksrelaterteoppgåver hos Innovasjon Norgepr. 1.1.2009. Talet på årsverk forfylkesmannsembeta er henta fråårsrapportane for 2008. ................ 23Tabell 2.2 Årsverk fordelt på fagområde forStatens landbruksforvaltning,Reindriftsforvaltninga, og landbruksrelaterteoppgåver hosInnovasjon Norge pr. 1.1.2009.For fordeling av årsverk påfagområde hos Fylkesmannener det tatt utgangspunkt i tal iårsrapportane for 2008. ................ 25Tabell 2.3 Årsverk pr. fagområde forMattilsynet i 2008 1. ...................... 25Tabell 2.4 Oversikt over gebyr underkap. 4115. ..................................... 56Tabell 2.5 Oversikt over Landbruks- ogmatdepartementet sine løyvingarog avtale- og avgiftsmidlar somfinansierer FoU innanfor norskmat- og landbruksforsking .......... 61Tabell 2.6 Oversikt over økonomiskenøkkeltal for landbruks- og matforskingsinstituttafor 2008. ............. 70Tabell 2.7 Oversikt over personale ogpublisering ved landbruks- ogmatforskingsinstitutta for 2008. .. 70Tabell 2.8 Oversikt over støtte tilorganisasjonar gitt i 2008. ........... 92Tabell 2.9 Oversikt over støtte i 2009 ogbudsjettframlegg for 2010. .......... 93Tabell 2.10 Budsjett for kap. 1139 post 70 i2009 og budsjettframlegg for2010. .............................................. 96Tabell 2.11 Budsjett for kap. 1139 post 71 i2009 og budsjettframlegg for2010. .............................................. 99Tabell 2.12 Tilsegnsfullmakt naturskadeerstatningari 2010. ...................... 120Tabell 2.13 Tildelingsramme og prognose forkontantstraumar i LUF. ............... 129Tabell 2.14 Oversikt over tildelingsramme forLUF i 2009 og framlegg omtildelingsramme for 2010. ........... 129Tabell 2.15 Tilbakebetalte reguleringsmidlardisponert i 2009 og 2010. ............. 133Tabell 2.16 Oversikt over avgifter imatfovaltninga. ............................. 151Tabell 7.1 Utgifter og inntekter fordelt etterart ................................................... 165Tabell 7.2 Inntekter etter inntektskjelde ..... 166Tabell 7.3 Forholdet mellom kontantbehaldning,oppsamla kostnaderog avsetningar i perioden2007-2008 ...................................... 167Tabell 7.4 Utgifter og inntekter fordeltetter art .......................................... 168Tabell 7.5 Inntekter etter inntektskjelde ..... 169Tabell 7.6 Forholdet mellom kontantbehaldning,oppsamla kostnaderog avsetningar i perioden2007-2008 ...................................... 170Tabell 7.7 Utgifter og inntekter fordeltetter art .......................................... 171Tabell 7.8 Inntekter etter inntektskjelde ..... 172Tabell 7.9 Forholdet mellom kontantbehaldning,oppsamla kostnaderog avsetningar i perioden2007-2008 ...................................... 173Tabell 7.10 Utgifter og inntekter fordeltetter art .......................................... 174Tabell 7.11 Inntekter etter inntektskjelde ..... 175Tabell 7.12 Forholdet mellom kontantbehaldning,oppsamla kostnaderog avsetningar i perioden2007-2008 ...................................... 176FiguroversiktFigur 2.1Hovudmål og verkemiddel fornæringspolitikken i jordbruket. .... 124

Prop. 1 S(2009–2010)Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)FOR BUDSJETTÅRET 2010Utgiftskapittel: 1100–1161Inntektskapittel: 4100–4150, 5576, 5651 og 5652Tilråding frå Landbruks- og matdepartementet av 25. september 2009,godkjend i statsråd same dagen.(Regjeringa Stoltenberg II)

Del IInnleiande del

2009–2010 Prop. 1 S 9Landbruks- og matdepartementet1 Oversikt over budsjettframlegget på programområde 15Landbruk og matNorsk landbruk – ei komplett verdikjede med eitbreitt samfunnansvarLandbrukssektoren har ei av dei mest kompletteverdikjedene i norsk næringsliv, frå forsking, produksjonav innsatsvarer, næringsmiddelindustri ogheilt fram til forbrukar.Jordbruket sysselsette i 2007 om lag 60 000 årsverk.Matindustrien, eksklusive fiskevarer, hadde i2007 ein produksjonsverdi på om lag 118 milliardarkroner og ei sysselsetjing på om lag 40 000 årsverk.Skogbruket og skogindustrien sysselsette i2007 i overkant av 25 000 årsverk. Skogindustrienhadde ein samla produksjonsverdi på om lag47 milliardar kroner og eksporterte for om lag 14milliardar kroner.Landbruks- og matsektoren har eit breitt samfunnsansvarog spelar ei viktig rolle for enkeltmenneskeog næringsliv over heile landet. Matproduksjon,jordbruk, skogbruk, reindrift, og landbruketsin tenesteproduksjon elles er sentrale for densamla verdiskapinga og for å halde oppe hovudtrekkai busetjingsmønstret og utvikle lokalsamfunna.Norsk landbruk er i utvikling, og gardanesine ressursar blir brukt på stadig nye måtar. For ålukkast med verdiskaping innanfor landbruket sintenesteproduksjon er ein avhengig av at landbruketviser seg fram for publikum og forbrukararsom ei open og spennande næring.Eit aktivt landbruk er grunnleggjande for haldeoppe viktige verdiar. Trygg og kortreist mat, vakrekulturlandskap, friluftsliv, jakt og fiske, hagestellog parkanlegg, reiselivopplevingar og nærleik tilsports- og kjæledyr er eksempel på verdiar sombetyr svært mykje for livskvaliteten for sværtmange. Desse verdiane er nært knytt til ein aktivlandbrukspolitikk, og auka forståing om dette erviktig for å sikre rekruttering til og interesse forsektoren.Klimaet er i endring – samtidig treng verda meirmatBefolkninga i verda aukar kraftig, og det er nødvendigå auke den globale matproduksjonen framover.Tilgang til nok mat og vatn er grunnleggjandebehov. Det er ei stor utfordring å produserenok mat og energi til alle menneska på jorda på einklimavennleg måte. Òg i Noreg er det nødvendigmed ein streng jordvernpolitikk som tek vare pådyrka og dyrkbar mark og gir grunnlag for åutnytte dei produksjonsressursane landet har.Dette er grunnleggjande for å sikre matforsyningapå kort og lang sikt. Regjeringa vil leggje til rettefor at det norske landbruket kan dekkje etterspurnadenetter varer det er naturleg grunnlag for åprodusere i Noreg.Det aller meste av jordbruksareala i Noreg blirnytta til produksjon av gras og korn, og det erdesse produksjonane som legg grunnlaget for deistørste delane av verdiskapinga. Det må sikrastlønnsemd i desse produksjonane, samtidig sommatvareindustrien må få råvareprisar som er medpå å trygge konkurransekrafta.Klimautfordringane – landbruket ein del avløysingaUtfordringa er å produsere maten med lågastmogleg klimagassutslepp og samtidig utnytte fornybareressursar på ein måte som sikrar størstmogleg kutt i klimagassutsleppa. Råstoff frå landbruketkan gi store klima- og energigevinstar.Regjeringa har i St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene– landbruket en del av løsningen gjortein grundig og omfattande gjennomgang avmoglege klimatiltak i landbruket.Regjeringa vil bidra til at landbrukssektorenkan utvikle betre og fleire tiltak for å redusereutslepp av klimagassar og forsterke dei positive klimabidragasom sektoren allereie gir.Regjeringa vil leggje til rette for auka produksjonog bruk av fornybar energi og auka trebruk istaden for meir energikrevjande materialar for å giviktige bidrag til energiforsyninga og minske deimenneskeskapte klimagassutsleppa.

10 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetInternasjonale rammevilkår fornæringsverksemdLandbruks- og matforvaltninga har eit breitt ressursforvaltningsansvarog forvaltningsoppgåveneer knytt til heile næringskjeda, mellom anna oppmot primærprodusentane, næringsmiddelindustrienog omsetningsledda. Vidare har denne forvaltningaeit verkeområde som er nært knytt opptil ei rekkje internasjonale prosessar og avtaler. Deiviktigaste er WTO-avtalen og EØS-avtalen. Dettelegg føringar for utforminga av mål og verkemiddel.Hausten 2009 vil det bli nye sonderingar mellomsentrale medlemsland i WTO for å klarleggjeom det er grunnlag for å komme fram til ei nyavtale. Regjeringa er oppteken av å sikre at det òg iframtida vil bli rom for å utforme ein nasjonal landbrukspolitikksom i tillegg til produksjon og handelòg tek omsyn til andre verdiar som kulturlandskap,biologisk mangfald, matsikkerheit oglevande bygder.Trygg mat, friske planter og dyrRegjeringa sin matpolitikk har som hovudmål atmaten skal vere trygg når den når forbrukarane,uavhengig av om den er framstilt innanlands ellerer importert.I tillegg til å sikre trygg mat skal matpolitikkenfremje god plantehelse, god helse og velferd hoslanddyr og fisk, og forbrukaromsyn som kvalitetog ærleg omsetning.Det er aukande interesse for helse, ernæringog matkultur. Regjeringa vil møte ønskjer og påverkekunnskap og vanar hos forbrukarane på einpositiv måte, samtidig som ein tek omsyn til forbrukaranesitt eige ansvar og deira valfridom, slikregjeringa mellom anna legg opp til i Handlingsplanfor bedre kosthold i befolkningen (2007-2011) -Oppskrift for et sunnere kosthold.Regjeringa legg òg vekt på å fremje verdiskapingog mangfald på matområdet. Ein vil leggjevekt på forbrukarane sine ønskje og behov. Einmangfaldig matmarknad og relevant, lett tilgjengelegog riktig informasjon er viktige føresetnaderfor at forbrukarane kan utøve makt i matmarknaden.Merkeordningar skal medverke til størremangfald og utvikling av spesialprodukt.Jordbruksavtalen fører vidare kursendringa ilandbrukspolitikkenRegjeringa vil bidra til å sikre utøvarane i landbruketinntektsutvikling og sosiale vilkår på linje medandre grupper, og ha eit sterkt importvern for innanlandslandbruksproduksjon.Jordbruksavtalen for 2009-2010 fører vidarekursendringa regjeringa har gjort i landbrukspolitikkenved å leggje til rette for å gi landbruket eitnødvendig inntektsløft, sikre eit landbruk med einvariert bruksstruktur, halde oppe eit levande landbrukover heile landet og ha særskilt merksemd påområde med svakare utvikling i produksjon og arealbruk.Jordbruksavtalen legg vidare opp til å styrkjedistrikts- og strukturprofilen i verkemidla, styrkjelandbruket sin miljøprofil, ta vare på kulturlandskapetog leggje ei offensiv ramme for å tilpasse jordbrukettil klimautfordringane, samt auke innsatsenfor det økologiske jordbruket, med sikte på aukaproduksjon og forbruk.Ei distriktsnæring som tek miljøansvarMiljøarbeidet omfattar tiltak for auka opptak ogreduserte utslepp av klimagassar innan landbruket,vern om jordbruksareal og kulturlandskap,ivaretaking av biologisk mangfald og kulturminne ijord- og skogbruk, bruk og vern av dei genetiskeressursane, reduksjon av forureining, auka satsingpå økologisk landbruk, auka skogproduksjon ogproduksjon av bioenergi og auka satsing på miljøvennleglandbruksproduksjon med omsyn til mellomanna opplevingar og friluftsliv.Det er viktig å forvalte skogressursane berekraftigslik at viktige miljøverdiar blir tekne vare påsamtidig som ressursane blir tekne i bruk for aukaaktivitet og verdiskaping til nytte både lokalt ognasjonalt.Regjeringa legg opp til å styrkje den offensiveskogpolitikken som blei innført i 2007. Auka brukav tre og bioenergi er viktig for å nå måla i bådemiljø- og distriktspolitikken.Kulturlandskap forma av landbruket er viktigfor identitet og tilknyting. Sikring av verdifullejordbruksareal og kulturlandskap har høg politiskprioritet og er viktige element i den nasjonale miljøpolitikken.Kulturlandskapet er viktig som eiramme for satsing på kultur, lokal mat, friluftsliv ogfor busetjing og turisme. For regjeringa er det derforviktig å møte utfordringane ein har knytt tilgjengroing, oppsplitting og nedbygging av verdifullekulturlandskap i mange delar av landet.Ta heile landet i brukRegjeringa legg vekt på nyskapingsevne og høgtkvalitetsnivå på varer og tenester for å sikre godkonkurranseevne og marknadstilgang for landbruks-og distriktsnæringane. Det er store unyttamoglegheiter når det gjeld å ta i bruk landbruketog bygdene sine samla ressursar på nye måtar,

2009–2010 Prop. 1 S 11Landbruks- og matdepartementetgjerne i samarbeid med andre sektorar. For å sikreden langsiktige utviklinga av landbruks- ogmatsektoren, er det nødvendig med forsking avhøg kvalitet og relevans. Både naturressursane pådet enkelte bruket, dei menneskelege ressursaneog samarbeidet mellom ulike sektorar inneber nyemoglegheiter. Regjeringa vil leggje større vekt pånæringsutvikling og innovasjon gjennom eit godtsamarbeid mellom dei offentlege aktørane på detteområdet, forskingsmiljøa og næringa.Regjeringa ønskjer å auke verdiskapinga ogbusetjinga i distrikta. Eigedomsressursane, bådeareal og bygningar, må nyttast betre for å nå dettemålet. Politikken skal støtte opp under det tradisjonellefamilielandbruket og samtidig leggje til rettefor dei som vil utvikle eigedommen med nyenæringar og for dei som vil bu på eit gardsbruk,men hente inntekt frå anna verksemd. Gode samarbeidsløysingarer viktige for å skapa gode produsentmiljø.Ei livskraftig reindriftsæringReindrifta er ei næring som har mange positive elementi seg. Den representerer i utgangspunktet eigod og fornuftig ressursutnytting i marginale fjellogutmarksområde. Den bidrar til eit næringsmangfald,og den er ein sentral berar av samiskkultur. Reindrift som næring, kultur og livsform erpå mange måtar unik både i nasjonal og internasjonalsamanheng. Den fortener derfor positiv merksemdog regjeringa vil ha merksemd på tiltak somgjer at næringa kan sikrast, utviklast og styrkjast. Itillegg er det viktig å vere medviten om den positiveeffekten reindrifta har på ivaretaking avnæringslivet og offentlege tenester i Distrikts-Noreg. Fleire stader er det reindrifta som er densentrale bidragsytaren til levande bygder.1.1 Hovudpunkt i budsjettframleggetNemningSaldertbudsjett 2009Forslag2010(i mill. kr)Pst. endr.09/10Programområde 15 Landbruk og mat15.00 Landbruks- og matforvaltning m.m.: 130,2 131,4 0,915.10 Matpolitikk 1 334,3 1 344,2 0,715.20 Forsking og innovasjon 382,2 407,8 6,715.30 Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak 13 266,6 13 808,6 4,1Sum Landbruk og mat 15 113,3 15 692,0 3,8Sum Landbruks- og matdepartementet 15 113,3 15 692,0 3,8Regjeringa legg opp til eit budsjett under programkategori15.10 Matpolitikk på 1 344,2 mill.kroner. I forhold til saldert budsjett 2009 er detteein auke på om lag 10 mill. kroner. Endringane utover ordinær lønns- og prisvekst skuldast ei satsingpå matområdet på til saman 10 mill. kroner,samt at budsjettet knytt til e-sporingsprosjektet erredusert med 20 mill. kroner fordi hovuddelen avkostnader knytt til utvikling av IT-infrastruktur varomfatta av løyvinga for 2009. I tillegg er den særskilteløyvinga til omstillingstiltak i Mattilsynetvidareført med 15 mill. kroner i 2010.Satsinga på matområdet på 10 mill. kroner skalnyttast til å møte utfordringar på dyrehelseområdetmellom anna knytt til klimaendringar. Dette gjeldsærleg oppfølging av dyresjukdommen blåtungesom blei påvist for første gong i Noreg i 2009.Regjeringa gjer framlegg om eit budsjett på407,8 mill. kroner under programkategori 15.20.Forsking og innovasjon. Regjeringa gjer framleggom ei samla forskingssatsing på 23 mill. kroner tiloppfølging av regjeringa si klimasatsing innanforlandbruks- og matsektoren. Det vil bli ei opptrappingpå 20 mill. kroner til forsking på fornybarenergi og karbonfangst- og lagring i 2010, kor deter sett av 5 mill. kroner til auka kunnskap om opptakav CO 2 og lagring av karbon innanfor landbruket.Vidare vil regjeringa sette av 3 mill. kroner tilforskingsprogrammet NORKLIMA i Noregs forskingsråd.Regjeringa legg opp til eit budsjett under programkategori15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltningog miljøtiltak på om lag 13,8 mrd. kroner.Dette er ein auke på om lag 542 mill. kroner i forholdtil saldert budsjett 2009. Auken skuldast i

12 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementethovudsak satsingar innanfor jordbruksavtalen ogauka satsing på skog, klima og energitiltak på 25mill. kroner som mellom anna er ei oppfølging avSt.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene –landbruket en del av løsningen.Hovudsatsinga på jordbruksavtalen er knytt tilå:– leggje til rette for ei klar nivåheving i inntektenefor å hente inn noko av det jordbruket har tapt iinntektsutvikling samanlikna med andre grupperi åra før.– sikre eit landbruk med ein variert bruksstruktur,oppretthalde eit levande landbruk overheile landet og ha særskilt merksemd på områdemed svakare utvikling i produksjon og arealbruk.– sikre og styrkje distrikts- og strukturprofilen iverkemidla.– styrkje landbrukets miljøprofil, ta vare på kulturlandskapet,auke beiting med husdyr og styrkjeklimatiltaka.– auke innsatsen for det økologiske jordbruket,med sikte på auka produksjon og forbruk.– forbetre velferdsordningane for jordbruket.Regjeringa legg opp til ei samla løyving på 284,5mill. kroner til skog, klima og bioenergi. Dette erein auke på 41,5 mill. kroner og inneber ei styrkingav klimaarbeidet og regjeringa sin offensive skogpolitikk.1.2 Overordna mål for landbruks- ogmatpolitikkenLandbruks- og matpolitikken har som hovudmål åhalde ved lag eit levande landbruk over heile landet.Politikken skal gi grunnlag for auka verdiskapingog livskvalitet basert på ei berekraftig og klimariktigforvaltning av landbruket og bygdenesine ressursar. Departementet har lagt til grunnåtte delmål og tre strategiar som er avgjerande forå nå måla for landbruks- og matpolitikken.1.2.1 Delmåla for landbruks- ogmatpolitikken er desse:Delmål 1. Sikre trygg matMaten skal vere trygg når den når forbrukarane,uavhengig av om den er framstilt innanlands ellerer importert. Ansvaret for å sikre trygg mat ligghos verksemdene i matproduksjonskjeda. Tilsynetskal leggjast opp slik at ein gjennom innsats i kvardel av matproduksjonskjeda, medverkar til at sluttproduktaer trygge.Arbeidet med mattryggleik har som mål åredusere risikoen for sjukdommar som kan blioverført med smittestoff og framandstoff i mateller drikkevatn. Produksjon og omsetning måfinne stad under gode hygieniske forhold slik atsmittestoff og framandstoff ikkje blir overført tilmenneske med mat eller drikkevatn.Det er viktig å utvikle gode system for sporingav mat dersom helseskadelege produkt kjem ut påmarknaden. E-sporingsprosjektet er eit viktig tiltakfor å leggje til rette for ein nasjonal elektroniskinfrastruktur for effektiv utveksling av informasjoni matproduksjonskjeda. Elektroniske løysingar villeggje grunnlag for betre beredskap, auka mattryggleikog auka verdiskaping i alle ledd.Mattilsynet har ei sentral rolle i arbeidet for åsikre trygg mat gjennom rettleiing, tilsyn, kartleggingog overvaking langs heile matproduksjonskjeda,òg der mat blir omsett til forbrukarane, oggjennom å ta del i utvikling av regelverk.Sjå nærmare omtale under kat. 15.10 Matpolitikk.Delmål 2. Fremje mangfald og andreforbrukaromsyn i produksjon og omsetning avmatMerking av mat er eit viktig forbrukaromsyn somhar stor merksemd frå forbrukarane, matvarebransjenog styresmaktene. Merking er viktig for ærlegproduksjon og omsetning, for at forbrukarane skalfå riktig informasjon og for at dei lettare skal kunnevelje sunn mat.Merking av opphavet til matvarer er òg eit sentraltforbrukaromsyn i matpolitikken.Merksemd kring matglede og matkvalitet erviktig for at forbrukarane skal bli medvitne omsamanhengane mellom mat og helse.Sjå nærmare omtale under kat. 15.10 Matpolitikk.Delmål 3. Fremje god dyre- og plantehelse oggod dyrevelferdHelsetilstanden og velferda i dyrehaldet i Noregskal vere av den beste i verda. Dette skal gjelde foralt dyrehald, - produksjonsdyr så vel som sportsogfamiliedyr.Fleire døme dei siste åra syner den næresamanhengen mellom sjukdom hos dyr og sjukdomhos menneske. Å halde oppe den gode norskedyrehelsa, eit resultat av systematisk arbeid gjennommange år, er derfor òg viktig for mattryggleikenog for å sikre tilgangen til mat i ei tid der matproduksjoneni verda må aukast.Gjennom den nye dyrevelferdslova som bleivedteken av Stortinget våren 2009 har ein fått eitbetre grunnlag for å følgje opp utfordringane knytt

2009–2010 Prop. 1 S 13Landbruks- og matdepartementettil dyrevelferd hos fisk og landdyr. Dyrevelferdslovahar eit vidt virkeområde og omfattar ògfamilie- og sportsdyr. Departementet vil leggjevekt på utvikling av eit godt regelverk som er tilbeste for dyra og dei mange engasjerte eigarane avfamilie- og sportsdyr i Noreg.Lidingar hos og tap av dyr på beite er ei storutfordring i dyrevelferdsarbeidet, og dette blirfølgd opp. Løyvinga til førebyggjande tiltak motrovviltangrep over Miljøverndepartementet sittbudsjett er vesentleg styrkt dei siste åra. Regjeringalegg vekt på aktiv forvaltning av rovviltbestandane,mellom anna ved at talet på rovvilt skalhaldast så nær bestandsmåla som mogleg. Det eròg sett i verk tiltak for meir effektiv felling av skadegjeranderovvilt. Ein ser ut til å lukkast i arbeidetmed å nå bestandsmåla, men har ikkje i same gradlukkast i arbeidet med å redusere konflikten medbeitenæringane. Det har generelt vore nær samanhengmellom tap av husdyr og tamrein på grunn avrovvilt og størrelsen på rovviltbestanden.Friske planter er viktig for menneske og dyrbåde av helse-, ernærings-, miljø- og økonomiskeårsaker. God plantehelse gir ein robust planteproduksjonog reduserer behovet for plantevernmiddel.Endra klimatiske og miljømessige forhold vilkrevje høg beredskap mot nye plante- og dyresjukdommar,planteskadegjerarar, zoonosar og motstørre utbreiing av kjente sjukdommar hos planter,husdyr og vilt.Sjå nærmare omtale under kat. 15.10 Matpolitikk.Delmål 4. Ei berekraftig og klimariktigressursforvaltning med eit sterkt jordvern,bevaring og vedlikehald av kulturlandskapet ogsikring av det biologiske mangfaldetKlimautfordringa står fram som ei av dei størsteutfordringane i vår tid. Alle sektorar må bidra til åredusere utsleppa av klimagassar. Landbruketarbeider i stor grad på naturens premisser og kanbli meir påverka av eit varmare klima enn mangeandre næringar. Regjeringa legg St.meld. nr. 39(2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en delav løsningen til grunn for vidare oppfølging av klimatiltaki landbrukspolitikken.Klimautfordringane og tiltak i landbruket forreduserte klimagassutslepp og auka opptak avCO 2 vil vere eit sentralt innsatsområde for departementeti åra framover.Meldinga viser fram tiltak som kan redusereutslepp av klimagassar frå jordbruket med 1,1 millionartonn CO 2 pr. år. Meldinga viser òg fram tiltaksom kan auke opptaket av CO 2 i skog og jord.Regjeringa vil satse offensivt på skogen som eitverktøy i arbeidet med klimautfordringane ogarbeide for at skog får ein sentral plass i eit framtidiginternasjonalt klimaregime.Regjeringa meiner at miljøomsyn og langsiktigressursforvaltning må vere integrert i den samlanæringspolitikken. Landbruket er ein viktig produsentav miljøgode. Miljøarbeidet omfattar tiltak forauka opptak og reduserte utslepp av klimagassarinnan landbruket, vern om jordbruksareal gjennomeit sterkt jordvern, vern og forvaltning av kulturlandskapog ivaretaking av biologisk mangfaldog kulturminne i jord- og skogbruk. I tillegg vildepartementet prioritere arbeid med bruk og vernav dei genetiske ressursane, reduksjon av forureining,auka satsing på økologisk landbruk, aukaskogproduksjon og produksjon av bioenergi ogauka satsing på miljøvennleg landbruksproduksjonmed omsyn til mellom anna opplevingar og friluftsliv.Sjå nærmare omtale under kat. 15.30 Næringsutvikling,ressursforvaltning og miljøtiltak.Delmål 5. Berekraftig skogbruk som grunnlag forauka verdiskaping gjennom trebruk, bioenergiog utmarksnæringRegjeringa vil leggje til rette for auka produksjonog bruk av fornybar energi og auka trebruk i stadenfor meir energikrevjande materialar, nokosom vil gi viktige bidrag til energiforsyninga ogminske dei menneskeskapte klimagassutsleppa.Skogbruket er ei viktig distriktsnæring og det ertrebasert næringsverksemd i dei aller fleste kommunanei Noreg. Regjeringa legg til grunn at verdiskapingaog dei positive klimabidraga frå skogsektorenkan aukast ytterlegare innanfor rammeneav norske miljømål. Finansuroa verkar òg påskogbruket, og situasjonen i skogbruket er stadigvanskeleg som følgje av dei internasjonale ognasjonale marknadstilhøva, under dette mindreetterspørsel etter trematerialar i bygg og anlegg.Departementet vil møte dette mellom anna ved åhalde fram med ein aktiv skogpolitikk, jf. ògomtale under kat. 15.30.Delmål 6. Eit aktivt landbruk som medverkar tilsysselsetjing og busetjing over heile landet ogsom gir grunnlag for auka verdiskapinggjennom ny næringsverksemdRegjeringa har som mål at heile landet skal takast ibruk for å auke verdiskapinga, gi grunnlag for nynæringsverksemd og styrkje lokalsamfunna. Landbruks-og matdepartementet vil leggje til rette forat heile breidda av landbruket sine ressursar blirutnytta til beste for heile landet. Departementet vil

14 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetstimulere til rekruttering i landbruket, styrkje verdiskapingaog innovasjonsevna i alle deler avnæringa og leggje til rette for eit taktskifte forutvikling av nye næringar i landbruket. Eigedomsogbusetjingspolitikken skal støtte opp om det tradisjonellefamilielandbruket med garden som senterfor busetjing og næringsverksemd, men samtidigòg leggje til rette for at dei som har ønskje om ådrive nye næringar får gode høve til å utvikle nyaktivitet. Frå 1. juli 2009 er det fastsett ei rekkjeendringar i eigedomslovane i landbruket som skalleggje til rette for auka aktivitet og busetjing i distrikta.Nærmare omtale av eigedoms- ogbusetjingspolitikken står under kat. 15.30.Delmål 7. Nasjonal matforsyning, einkonkurransedyktig matvareindustri ognyskapande og berekraftig produksjon av varerog tenesterStortinget har sett som mål at det norske landbruketskal dekkje etterspurnaden etter varer det ernaturleg grunnlag for å produsere i Noreg. Det måsikrast lønnsemd i desse produksjonane, samtidigsom matvareindustrien må sikrast råvareprisarsom er med på å sikre konkurransekrafta.Å sikre rekruttering til landbruket er sentralt.For ungdom som skal gå inn i landbruket har bådeøkonomiske og sosiale rammevilkår betydning påvalet som skal tas.Innovasjon i landbruket er ein føresetnad forauka mangfald og lønnsemd i sektoren. Departementetvil føre ein kunnskapsbasert innovasjonspolitikksom tek utgangspunkt i regionale fortrinnog moglegheiter. Det er mogleg å ta i bruk landbruketog bygdene sine samla ressursar på nyemåtar, både når det gjeld bruk av naturressursaneog dei menneskelege ressursane. Sjå òg omtaleunder kat. 15.20 og 15.30.Delmål 8. Ei livskraftig reindriftsnæring i balansemed beiteressursane og som medverkar til åholde oppe samisk eigenartMålet for reindriftspolitikken er å få ei reindriftsom er økonomisk, økologisk og kulturelt berekraftig.For at reindrifta òg framover skal vere eitfundament for samisk kultur, må den anerkjennastog forvaltast som ei næring med økonomisk verdiskapingog effektiv produksjon. Departementet vilprioritere ei slik utvikling av reindrifta. Sjå nærmareomtale under kat. 15.30.1.2.2 Strategiane er å utvikle:Strategi 1. Ei open, brukarretta og effektivlandbruks- og matforvaltning med høg kvalitetog stor grad av medverknadLandbruks- og matdepartementet skal gjennomføreog utvikle landbruks- og matpolitikken på einmåte som gir størst mogleg grad av måloppnåingog tillit hos innbyggjarane. Å gjennomføre politikkenkrev ei open, brukarretta og effektiv landbruks-og matforvaltning som legg vekt på fornying,og som er tilpassa innbyggjarane og næringsverksemdenesine behov. Målsetjinga er mindreadministrasjon og meir lokal fridom som sikrarinnbyggjarane betre kunnskap om, og innverknadpå, politikkutforminga. Viktig i samband med detteer tiltak som minkar rapporteringsbyrda og sikrebetre kontroll og høgare servicenivå for deinæringsdrivande i sektoren, samstundes som deninformasjonen forvaltninga spør etter i stor gradskal vere data som kan gjenbrukast.Sjå nærmare omtale under kat. 15.00 Landbruks-og matforvaltning.Strategi 2. Handlingsrom for ein nasjonallandbruks- og matpolitikk innanforinternasjonale avtalar og eit sterkt importvernfor norsk matvareproduksjonEit sterkt importvern for landbruksvarer er einføresetnad for å holde oppe norsk matvareproduksjon.Dette følgjer mellom anna av eit høgare prisogkostnadsnivå i Noreg enn mange matvareeksporterandeland. I internasjonale forhandlingarom handel, som til dømes forhandlingar innanWTO og EØS, blir det lagt til grunn at avtalaneframleis skal sikre handlingsrom for utforming avein nasjonal landbruks- og matpolitikk.Sjå nærmare omtale under kat. 15.30 Næringsutvikling,ressursforvaltning og miljøtiltak.Strategi 3. Forskingsinnsats av internasjonalkvalitet som fremjar ein innovativ og berekraftiglandbruks- og matsektor med høg tillit isamfunnetForsking er blant dei viktigaste verktøya for å aukekonkurransekrafta og verdiskapinga i landbruksogmatsektoren. Forsking bidreg til å halde oppe eiframtidsretta og god forvaltning av landbruks- ogmatsektoren. I arbeidet med å styrkje innovasjonsevnai landbruket ytterlegare skal det gjennomførastein langsiktig og målretta innsats som resultereri styrkt konkurranseevne i alle næringar ilandbruket. Forsking for å auke kunnskapen omkonsekvensar av klimaendringar og korleis ein

2009–2010 Prop. 1 S 15Landbruks- og matdepartementetbest kan førebu seg på desse, er høgt prioritert iåra som kjem. Departementet vil halde fram med åstyrkje si satsing på forsking innanfor fornybareenergikjelder og karbonfangst og lagring. I trådmed St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskningskal tilgang på trygg og nok mat for Noreg ogverda vere eit viktig forskingsområde.For å halde oppe høg kvalitet i norske forskings-og innovasjonsmiljø må miljøa søkje seg tilinternasjonale forskingsarenaer og styrkje detinternasjonale samarbeidet.Sjå nærmare omtale under kat. 15.20 Forskingog innovasjon.1.3 OppmodingsvedtakDet er ikkje fatta oppmodingsvedtak på Landbruks-og matdepartementet sitt område i stortingssesjonen2008-2009.Utgifter fordelte på kapittelKap. Nemning Rekneskap2008Landbruks- og matforvaltningm.m.:Saldertbudsjett 2009Forslag2010(i 1 000 kr)Pst. endr.09/101100 Landbruks- og matdepartementet: 131 410 130 187 131 410 0,9Sum kategori 15.00 131 410 130 187 131 410 0,9Matpolitikk1112 Kunnskapsutvikling og beredskapm.m. på matområdet: 155 897 160 227 170 108 6,21115 Mattilsynet: 1 149 288 1 174 102 1 174 073 0,0Sum kategori 15.10 1 305 185 1 334 329 1 344 181 0,7Forsking og innovasjon1137 Forsking og innovasjon: 361 111 382 180 407 831 6,7Sum kategori 15.20 361 111 382 180 407 831 6,7Næringsutvikling, ressursforvaltningog miljøtiltak1138 Støtte til organisasjonar m.m.: 26 617 27 591 28 320 2,61139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar:36 757 34 410 35 584 3,41141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljøognæringstiltak i landbruket: 105 587 110 574 118 112 6,81143 Statens landbruksforvaltning: 315 615 340 615 352 370 3,51144 Regionale og lokale tiltak i landbruket: 6 018 6 097 4 292 -29,61147 Reindriftsforvaltninga: 59 554 60 795 59 983 -1,31148 Naturskade - erstatningar og sikring: 119 176 97 000 87 000 -10,31149 Verdiskapings- og utviklingstiltak ilandbruket: 24 523 53 256 69 756 31,01150 Til gjennomføring av jordbruksavtalenm.m.: 12 068 734 12 416 056 12 928 206 4,11151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen: 108 583 97 000 101 000 4,11161 Statskog SF - forvaltningsdrift: 22 726 23 226 23 969 3,2Sum kategori 15.30 12 893 890 13 266 620 13 808 592 4,1Sum utgifter 14 691 596 15 113 316 15 692 014 3,8

16 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetInntekter fordelte på kapittelKap. Nemning Rekneskap2008Landbruks- og matforvaltningm.m.:Saldertbudsjett 2009Forslag2010(i 1 000 kr)Pst. endr.09/104100 Landbruks- og matdepartementet: 11 087 501 517 3,2Sum kategori 15.00 11 087 501 517 3,2Matpolitikk4112 Kunnskapsutvikling og beredskapm.m. på matområdet: 18 278 18 127 17 870 -1,44115 Mattilsynet: 148 558 136 042 142 563 4,8Sum kategori 15.10 166 836 154 169 160 433 4,1Næringsutvikling, ressursforvaltningog miljøtiltak4138 Støtte til organisasjonar m.m: 2 346 2 401 2 478 3,24143 Statens landbruksforvaltning: 41 571 33 480 34 551 3,24147 Reindriftsforvaltninga: 1 033 34 35 2,94150 Til gjennomføring av jordbruksavtalenm.m.: 12 517 79 200 53 150 -32,95576 Sektoravgifter under Landbruks- ogmatdepartementet 837 240 764 552 731 143 -4,4Sum kategori 15.30 894 707 879 667 821 357 -6,6Forretningsdrift5651 Aksjar i selskap under Landbruks- ogmatdepartementet: 1 644 950 750 -21,15652 Innskottskapital i Statskog SF: 12 600 5 000 5 000 0,0Sum kategori 15.40 14 244 5 950 5 750 -3,4Sum inntekter 1 086 874 1 040 287 988 057 -5,0

2009–2010 Prop. 1 S 17Landbruks- og matdepartementet1.4 Oversikt over bruk av stikkordet«kan overførst»Under Landbruks- og matdepartementet blir stikkordet foreslått knytt til desse postane utanom postgruppe30-49Kap. Post Nemning Overført til2009(i 1 000 kr)Forslag20101115 23 Særskilde prosjekt 260 9 0011138 70 Støtte til organisasjonar 18 20 4471138 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjonar ogprosessar 2 156 7 8731139 70 Tilskott til miljø- og ressurstiltak 1 673 15 6551139 71 Tilskott til genressursforvaltning 19 9291143 70 Tilskott til beredskap i kornsektoren 611 3611143 74 Tilskott til prosjekt innan planteforedling og oppformering3 657 15 0961144 77 Regionale og lokale tiltak i landbruket: 198 4 2921147 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark 2 697 10 3041147 82 Radioaktivitetstiltak 1 751 2 5001149 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruketm.m. 76 248 66 4851150 70 Marknadsregulering 269 6001150 74 Direkte tilskott 7 537 6191150 77 Utviklingstiltak 207 9301150 78 Velferdsordningar 1 704 7041151 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott 63 100Løyvingar blir i stor grad tildelt prosjekt somikkje blir avslutta ved årsskiftet. Det kan dermedkomme utbetalingar i påfølgjande år.Når det gjeld løyvingane under kap. 1150 og1151 inngår desse i den samla ramma som blir fastsetti næringsavtalane mellom staten og næringsorganisasjonane.Ein mindre del av desse løyvinganekjem normalt ikkje til utbetaling i budsjettåret utanat dette bryt med kravet om realistisk budsjetteringinnanfor budsjettåret. Dette skuldast dels atein på førehand ikkje kan berekne med full vissenår tilskotta kjem til utbetaling, og dels at departementetfastset satsane slik at risiko for overskridingav budsjettet blir redusert. Fordi midlaneutgjer ein del av den samla ramma for næringsavtalane,finn departementet det mest rett å føredesse over til avtaleforhandlingane komande år.Stortinget blir såleis i proposisjonane om jordbruksoppgjeretog reindriftsavtalen orientert omstorleiken på midlane som er ubrukte i budsjettåretsom var, og korleis partane ønskjer å nyttedesse i den nye avtaleperioden.

Del IIBudsjettframlegg

2009–2010 Prop. 1 S 21Landbruks- og matdepartementetProgramområde 15 Landbruk og matProgramkategori 15.00 Landbruks- og matforvaltningUtgifter under programkategori 15.00 fordelte på kapittelKap. Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009Forslag2010(i 1 000 kr)Pst. endr.09/101100 Landbruks- og matdepartementet: 131 410 130 187 131 410 0,9Sum kategori 15.00 131 410 130 187 131 410 0,9Inntekter under programkategori 15.00 fordelte på kapittelKap. Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009Forslag2010(i 1 000 kr)Pst. endr.09/104100 Landbruks- og matdepartementet: 11 087 501 517 3,2Sum kategori 15.00 11 087 501 517 3,2Landbrukssektoren har ei av dei mest kompletteverdikjedene i norsk næringsliv, frå produksjonav innsatsvarer, primærproduksjon, næringsmiddelindustri,skogindustri og heilt fram til forbrukar.Dette syner at Landbruks- og matdepartementetforvaltar politikken innanfor ein sektor som hareit breitt samfunnsansvar, og som spelar ei avgjeranderolle for enkeltmenneske og næringsliv overheile landet. Matproduksjon, jordbruk, skogbruk,reindrift og landbruksbaserte tilleggsnæringar ersentrale for den samla verdiskapinga, for å oppretthaldehovudtrekka i busetjingsmønstret og utviklelokalsamfunna over heile landet, og for å ivaretaklima, miljø og oppretthalde kulturlandskapet.Landbruks- og matforvaltninga har dermed eitbreitt ressursforvaltningsansvar, og forvaltningsoppgåveneer knytt til heile næringskjeda, mellomanna opp mot primærprodusent, næringsmiddelindustriog omsetningsledda. Det er nødvendig atforvaltninga har ressursar til å møte dei krav tilhøge standardar som forbrukarar, industri ogandre samfunnsektorar set.Tilsyns- og rettleiingsoppgåvene som til dømesMattilsynet utfører er viktige for forbrukarane,næringsmiddelindustrien, reiselivs- og serveringsbedriftene,omsetningsledda, fiskeeksporten oglandbruksnæringane. Deltaking i og oppfølging avinternasjonale prosessar set òg dagsorden kor forvaltningaofte står overfor komplekse utfordringarsom krev meir og andre ressursar enn tidlegare.Andre døme på sentrale samfunnsoppgåver erarbeidet med sikring av miljø og berekraftig utviklingi bruken av arealressursane, med å leggje tilrette for nye næringar og med vidareutvikling avlandbruksnæringane. I den langsiktige eigedomsogressursforvaltninga må både nærings-, klimaogmiljøomsyn og omsyn til alternativ ressursbrukvurderast. Det er om lag 180 000 landbrukseigedommari Noreg og av desse var det i 2006 om lag34 000 landbrukseigedommar med bustad, menutan busetjing. Dette synar at det er eit stort potensialei å ta desse eigedommane i bruk.Regjeringa legg St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene– landbruket en del av løsningen,til grunn for vidare oppfølging av klimatiltak i landbrukspolitikken,jf. kat.15.30.

22 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetOrganisering og oppgåver på landbruks- ogmatområdetLandbruks- og matdepartementet tek hand omrolla som sekretariat for politisk leiing, noko sominneber utvikling av politikkområdet og å sjå til atpolitikken blir gjennomført. Oppgåvene rettar segmot landbrukspolitikk, matpolitikk, skog- og ressurspolitikk,forsking, innovasjon og regionalpolitikkog forvaltningspolitikk, i tillegg til informasjonsverksemdog administrative og økonomiskefunksjonar.Det har vore gjennomført store organisatoriskeendringar og effektivisering av landbruks- og matforvaltningadei seinare åra. Landbruks- og matdepartementetskal framleis leggje til rette for ei meireffektiv landbruks- og matforvaltning som harfokus på brukarretting, openheit, kvalitet og medverknadslik at den blir mest mogeleg tilpassa innbyggjaraneog næringsverksemdene sine behov.Formålet med arbeidet har vore og er framleis åleggje til rette for ei tenleg rolle- og oppgåvefordelingmellom departementet og dei ulike forvaltningsområdaog -nivåa. Omorganiseringaneomfattar utskiljing av oppgåver frå departementetog omstrukturering av verksemder. Forutan effektiviseringsgevinstarog ressursinnsparingar somfølgje av omstilling og IKT-utvikling i den enkelteverksemda, er intensjonen at dette òg skal kommenæringsdrivande, næringsmiddelindustrien, brukaraneog andre forvaltningsnivå til gode.Landbruks- og matdepartementet har sjuunderliggjande verksemder og skal setje mål, girammer, rettleie og følgje opp resultat i dei underliggjandeverksemdene i samsvar med gjeldandelover, reglar og politiske retningslinjer. Direktorats-og tilsynsoppgåver er lagt til Mattilsynet, Statenslandbruksforvaltning og Reindriftsforvaltninga.Dei fire forskingsinstitutta Bioforsk, Norskinstitutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF),Veterinærinstituttet (VI) og Norsk institutt forskog og landskap er organiserte som forvaltningsorganmed særskilte fullmakter. Sjå nærmareomtale under kat. 15.10, 15.20 og kat. 15.30.For å møte utfordringane innanfor FoU-sektorennasjonalt og internasjonalt har departementetdei siste åra gjennomført fleire tiltak for fornyingav kunnskapsinstitusjonane på landbruks- og matområdet.Landbruks- og matdepartementet vil føljeopp vedtaka i Innst. S. nr. 176 (2007-2008) frå Kyrkje-,utdannings- og forskingskomiteen om framtidiglokalisering og organisering av Norges veterinærhøgskole.Dette er knytt til flytting av Veterinærinstituttettil Ås og felles lokalisering med detnye universitetet. Departementet legg òg stor vektpå at etableringa av det nye universitetet skal sikregod rekruttering til forsking og næringar innanforlandbrukssektoren. Gjennom felles lokaliseringforventar departementet at ein kan oppnå faglege,økonomiske og administrative synergiar samanmed dei institutta som allereie er på campus; Bioforsk,Norsk institutt for skog og landskap ogNofima AS, jf. kat. 15.20 og kap. 1137.Strukturen i landbruks- og matforvaltninga erdesentralisert med arbeidsplassar over heile landet.Oppgåveløysinga er såleis fordelt mellomnasjonalt, regionalt og kommunalt nivå.Fylkesmannen og Innovasjon Norge utføreroppgåver regionalt på landbruks- og matområdetog forvaltar økonomiske og juridiske verkemiddelpå området. Fylkesmannen og Innovasjon Norgeer administrativt underlagt høvesvis Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet og Nærings- oghandelsdepartementet.Frå 1.1.2010 vil fylkeskommunane bli styrktesom landbruksaktør gjennom overføring av oppgåverog auka medansvar på landbruks- og matområdet.Oppgåvene er hovudsakleg knytt til kompetanseutviklinginnan landbruksnæringa og enkelteoppgåver innanfor næringsutvikling, klima og samfunnsplanlegging.Oppgåvene blir finansiert gjennomfylkeskommunane sitt inntektssystem. Fornærmare omtale av forvaltningsreforma syner eintil Fornyings- og administrasjonsdepartementet ogKommunal- og regionaldepartementet sine budsjettproposisjonar.Endringane understrekar behovetfor auka samarbeid om landbruks- og matområdeti dei regionale partnarskapa.Fylkeslandbruksstyra blir nedlagt frå 1.1.2010og oppgåvene blir overført til Fylkesmannen og fylkeskommunane,jf. Ot.prp. nr. 10 (2008-2009).Kommunane skal framleis ha ei aktiv rolle igjennomføringa av landbrukspolitikken og har eiviktig rolle innan forvaltning og samfunns- ognæringsutvikling. For å følgje opp regjeringa si satsingpå lokal nærings- og samfunnsutvikling harLandbruks- og matdepartementet, Kommunal- ogregionaldepartementet og Fiskeri- og kystdepartementetsett i gong eit arbeid for å gjere kommunanetil betre støttespelarar for entreprenørar oglokalt næringsliv. Satsinga legg vekt på auka samordningmellom fylkeskommunen, Fylkesmannenog Innovasjon Norge sin innsats i høve til kommunane.Frå 1.1.2010 overtek Norsk Landbruksrådgivingansvaret for å dekkje landbruket sitt behovfor teknisk bygningsplanlegging frå Fylkesmannen,jf. St.prp. nr. 75 (2008-2009).

2009–2010 Prop. 1 S 23Landbruks- og matdepartementetStatus innan landbruks- og matforvaltningaI samband med Dokument nr. 8:43 (2007-2008) ogInnst. S. nr. 183 (2007-2008) slutta Stortinget seg tilat Landbruks- og matdepartementet skulle gjeregreie for utviklinga i talet på årsverk i landbruksogmatforvaltninga. Under gis ei omtale av statuspr. 1.1.2009.Det var totalt 157 årsverk i Landbruks- og matdepartementetpr. 1.1.2009. Dei seinare åra har detspesielt vore ein auke i oppgåvemengda innanfordet internasjonale arbeidet, arbeidet knytt til klimautfordringari sektoren og på matområdet.Tabell 2.1 Årsverk, geografisk/fylkesvis fordeling for Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning,Reindriftsforvaltninga, og landbruksrelaterte oppgåver hos Innovasjon Norge pr. 1.1.2009. Talet på årsverkfor fylkesmannsembeta er henta frå årsrapportane for 2008.1Årsverka knytt til Mattilsynet omfattar oppgåver retta mot landbruk, fisk, akvakultur, næringsmiddelindustri, daglegvarehandel,serviceverksemder, internasjonalt arbeid og regelverksutvikling. Berekna årsverksfordeling er basert på registrerttidsbruk i 2008. Registrert tidsbruk utgjorde om lag 97 pst. av total tidsbruk i Mattilsynet i 2008.2Finansiert over kap. 1510 Fylkesmannsembeta under Fornyings- og administrasjonsdepartementet.3Finansiert over kap. 2421 Innovasjon Norge under Nærings- og handelsdepartementet.4 Eit felles fylkesmannsembete for Oslo og Akershus.5Det er lagt sentrale oppgåver til distriktskontoret i Finnmark, tot. 8 årsverk.Mattilsynet, Statens landbruksforvaltning,Reindriftsforvaltninga, samt oppgåver på landbruksområdetsom blir utført av Fylkesmannen ogInnovasjon Norge, utgjer pr 1.1.2009 til saman 1997årsverk. Av desse er om lag 78 pst. av årsverkaFylker Mattilsynet 1 Statens landbruksforvaltningReindriftsforvaltningaFylkesmannen 2InnovasjonNorge 3Oslo 211,7 186 18,6 4 21,5Akershus 106,0 2,9Østfold 44,8 15,2 3,1Hedmark 103,1 24,7 4,9Oppland 34,1 24,3 4,2Buskerud 44,7 15,6 2,3Vestfold 30,9 13,6 3,1Telemark 28,6 15,5 3,2Aust-Agder 11,2 12,0 2,8Vest-Agder 14,1 13,5 2,8Rogaland 132,5 26,9 5,8Hordaland 96,0 26,8 4,1Sogn- og Fjordane 38,5 21,3 4,1Møre- og Romsdal 70,5 22,9 4,1Sør-Trøndelag 74,7 5 27,4 4,1Nord-Trøndelag 69,9 4,3 25,1 4,2Nordland 107,6 6 23,5 3,1Troms 40,9 4,5 12,4 4,4Finnmark 46,4 36,3 10,1 11,6 5Utland 3,5Sum årsverk 1 306,2 186 56,1 349,4 99,8lokalisert utanfor Oslo. I tillegg til den desentralisertestrukturen i Mattilsynet, Reindriftsforvaltninga,Fylkesmannen, og Innovasjon Norge, kjemdei årsverka som er i kommunal landbruksforvaltning.

24 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetMattilsynet har i dag om lag like mange årsverksom ved etableringa i 2004. Samstundes harMattilsynet fått nye og utvida oppgåver og tatt utein effektiviseringsgevinst på 10 pst. Mattilsynetshovudkontor har seks kontorstader. Regionkontorai Akershus, Hedmark, Rogaland, Hordalandog Nordland har òg seksjonar knytt til hovudkontoret.Styringssystemet i Mattilsynet har ikkje vorelagt opp for fylkesvis rapportering eller rapporteringpå aktivitetar innan ulike sektorar. Det er derforgjennomført eit omfattande manuelt arbeid forå få det nødvendige talgrunnlaget. Ved gjennomgangenav talmaterialet har Mattilsynet oppdagaenkelte feil i dei tala som blei rapportert for årsverkfordelingi 2007 og omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009).Talet på årsverk i Statens landbruksforvaltninghar vore stabilt. Statens landbruksforvaltning harei sentral rolle i arbeidet med fornying og forenklingfor næringsutøvarane i landbruket. Det er lagtned ein stor ressursinnsats på IKT-området iStatens landbruksforvaltning dei siste åra for ågjere det enklare for bønder, skogeigarar ognæringsmiddelindustri å kommunisere med verksemda.Denne satsinga har òg gjort det mogleg forytre landbruksforvaltning (Fylkesmannen og kommunane)å forvalte dei landbrukspolitiske verkemidlameir effektivt. Ved gjennomgangen av talmaterialetfordelt på kategoriar, jf. tabell 2.2, harStatens landbruksforvaltning oppdaga enkelte feil idei tala som blei rapportert for årsverkfordeling i2007 og omtalt i St.prp. nr. 1 (2008-2009).I Reindriftsforvaltninga er det totalt 56,1 årsverk.Talet har vore relativt stabilt dei siste åra,men syner no ein nedgong på om lag 4 årsverk frå2007 til 2008.Fylkesmannen er ein viktig regional aktørpå landbruks- og matområdet. Finansieringa avFylkesmannen sine oppgåver på landbruksområdetinngår i kap. 1510 Fylkesmannsembetaunder Fornyings- og administrasjonsdepartementet.Ved fylkesmannsembeta var det i 2008 om lag349 årsverk knytt til landbruks- og matområdet.Som ei oppfølging av Fornyings- og administrasjonsdepartementetsi kartlegging av forholdetmellom oppgåver og ressursar i 2008 blei landbruksområdetstyrkt med til saman 3 mill. kroner i2009. Fornyings- og administrasjonsdepartementethar vidare utarbeidd nye retningslinjer for finansieringav fylkesmannsembeta, samt etablert nyerutinar for ressursbruksrapportering for å sikregodt samsvar mellom oppgåver og ressursar iembeta framover. Ein syner elles til omtale avfylkesmannsembeta i Prop. 1 S (2009-2010) fråFornyings- og administrasjonsdepartementet.Innovasjon Norge forvaltar verkemiddel og lånmed rentestøtte til tradisjonelt landbruk og nyenæringar. Finansieringa av Innovasjon Norge sineoppgåver inngår i kap. 2421 under Nærings- oghandelsdepartementet. Det har vore ein reduksjoni talet på årsverk med om lag 35 pst. knytt til landbruks-og matområdet etter etableringa av InnovasjonNorge i 2000.Kommunane har ansvar for eit breitt spekter avoppgåver på landbruksområdet frå forvaltning avlandbrukslovgjevinga til nærings- og utviklingsarbeid.Finansiering av oppgåvene inngår i kommunanesitt inntektssystem. Det har vore ein storreduksjon i talet på årsverk innanfor landbruksforvaltningai kommunane dei seinare åra, men utviklingamellom fylka er svært varierande. Departementeter oppteke av at kommunane har kompetanseog kvalitet i løysinga av landbruksoppgåvenei kommunane. Fylkesmannen vil følgje opp dette idialogen sin med kommunane. Gjennom KOSTRA(Kommune-Stat-Rapportering) vil det òg på siktkunna vere mogleg å følgje ressursbruken i landbruksforvaltningai kommunane.I tabellane nedanfor er årsverka i Mattilsynet,Statens landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltninga,og landbruksrelaterte oppgåver hos Fylkesmannenog Innovasjon Norge splitta opp på ulikefagområde. Dei merkantile ressursane er anslagsvisfordelt på dei ulike fagområda. Kommunaneinngår ikkje i denne oversikta då det ikkje ermogleg å innhente så detaljerte tal.Det er valt å skilje på fagområda Reindriftsforvaltninga,Statens landbruksforvaltning, Fylkesmannenog Innovasjon Norge rapporterar på, ogfagområda Mattilsynet rapporterar på. Bakgrunnenfor dette er oppgåvene sin karakter og at Mattilsynethar ansvaret for oppgåver frå fleire sektorar.

2009–2010 Prop. 1 S 25Landbruks- og matdepartementetTabell 2.2 Årsverk fordelt på fagområde for Statens landbruksforvaltning, Reindriftsforvaltninga, oglandbruksrelaterte oppgåver hos Innovasjon Norge pr. 1.1.2009. For fordeling av årsverk på fagområde hosFylkesmannen er det tatt utgangspunkt i tal i årsrapportane for 2008.FagområdeStatens landbruksforvaltningReindriftsforvaltningaFylkesmannenInnovasjonNorgeSum årsverkAreal- og samfunnsplanlegging 19 77 96Miljøretta arbeid 13 41,5 54,5Tradisjonelt jordbruk 45 99,9 51,5 196,4Tilleggsnæring/anna næring 1 75,1 48,3 124,4Omsetning, marknadstiltak ogimportvern 101 0,1 101,1Skogbruk 7 55,8 62,8Reindrift 0 56,1 0 56,1Sum årsverk 186,0 56,1 349,4 99,8 691,3Om lag 28 pst. av ressursane i forvaltninga erretta mot tradisjonelt jordbruk som husdyr- ogplanteproduksjon, investeringar i produksjonsbyggog produksjonsutstyr og kontroll med tilskottsforvaltninga.Om lag 18 pst. av ressursbruken er retta motnye næringar som omfattar investeringar knytt tilnye næringar i og i tilknyting til landbruket innanmat, økologisk matproduksjon og forbruk, trevirke,bioenergi, reiseliv og opplevingsproduksjon,Inn på tunet og annan grøn vare- og tenesteproduksjon.Fagområdet areal- og samfunnsplanleggingomfattar oppgåver knytt til kommunale og fylkeskommunalearealprosessar og forvaltning av landbrukslovgjevinga,og utgjer 14 pst. av ressursane.Ressursar knytt til omsetning, marknadstiltakog importvern utgjer 15 pst.Forvaltningsoppgåver knytt til skogbruk, mellomanna tiltak for å auke avverkinga, utgjer om lag9 pst. av ressursane.Forvaltningsoppgåvene knytt til reindrift utgjer8 pst. av ressursane.Oppgåver knytt til miljøretta arbeid utgjer 8pst. av ressursane og omfattar mellom anna forureiningfrå landbruket, oppretthalding av kulturlandskapet,førebyggande arbeid knytt til rovviltm.m.Tabell 2.3 Årsverk pr. fagområde for Mattilsynet i2008 1.FagområdeÅrsverkLandbruk 310,6Akvakultur og sjømat 157,4Næringsmiddel 758,5Internasjonalt arbeid og regelverksutvikling79,8Sum årsverk 1306,31Berekna årsverksfordeling er basert på registrert tidsbruki 2008. Registrert tidsbruk omfattar for 2008 omlag 97 pst. av total tidsbruk.Fagområdet landbruk omfattar ressursar somrettar seg mot landbruksproduksjon. Dette gjeldmellom anna tilsyn med plantehelse, dyrehelse,dyrevelferd, plantevernmiddel og fòr til landdyr,samt overvakingsprogram knytt til dyrehelse. 24pst. av årsverka i Mattilsynet er innretta mot dettefagområdet.Fagområdet akvakultur og sjømat omfattarMattilsynet sitt arbeid innan akvakultur og i høvetil sjømatsverksemdene. Det gjeld mellom anna tilsynmed sjømatverksemder, fiskehelse og fiskefôr,samt overvakingsprogram knytt til fiskehelse ogsjømat. 12 pst. av årsverka er innretta mot dettefagområdet.Fagområdet næringsmiddel unntatt sjømatomfattar tilsyn retta mot mellom anna næringsmiddel,næringsmiddelindustri inkl. serveringsbedrifterog drikkevatn, samt overvakingsprogram knytttil zoonosar. 58 pst. av årsverka er innretta motdette fagområdet.

26 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetFagområdet internasjonalt arbeid og regelverksutviklingomfattar Mattilsynet sitt arbeid medutvikling av regelverk, deltaking i internasjonalefora m.m. 6 pst. av årsverka er innretta mot dettefagområdet.Kap. 1100 Landbruks- og matdepartementetPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201001 Driftsutgifter 126 348 127 180 128 32045 Store utstyrskjøp og vedlikehald - ordinære forvaltningsorgan,kan overførast, kan nyttast under post 50 5028 2760 283550 Store utstyrskjøp og vedlikehald - forvaltningsorganmed særskilde fullmakter 34 247 255Sum kap. 1100 131 410 130 187 131 410Status for området, mål, strategiar og tiltakLandbruks- og matdepartementet har ansvar for åfølgje opp dei retningslinjene som Stortinget ogregjeringa gir for mat- og landbrukspolitikken.Departementet sitt ansvarsområde er knytt tilområda mat, jordbruk, skogbruk, reindrift, husdyrhald,ressursvern, klima- og miljøtiltak ogutvikling av nye landbruksbaserte næringar.Departementet er ein viktig premissleverandørnår det gjeld samfunnsoppgåver som er særs viktigfor enkeltmenneske og næringsliv over heilelandet. Dette gjeld mellom anna oppgåver sommatproduksjon, matforsyning, trygg mat, klimaogmiljøspørsmål, arealbruk, næringsutvikling ognyskaping, tilrettelegging for friluftsliv og rekreasjon,kulturvern, distriktsutvikling og utanrikshandel.Landbruks- og matdepartementet sittansvarsområde dekkjer heile kjeda frå primærprodusenttil forbrukar. Dette inneber at forholdet tilnæringsmiddelindustri og annan næringsverksemd,samt sal og omsetning av landbruksvarer,har fått auka merksemd.Styrings- og forvaltningsoppgåvene innanfordepartementet sitt ansvarsområde er mange ogsamansette. Departementet har fleire ulike rollersom er knytte til politikkutvikling gjennom å utvikleog sikre det faglege grunnlaget for politiskeavgjerder i landbruks- og matpolitikken og gjennomstyring og oppfølging av verksemdene. Andresentrale oppgåveområde for departementet erkommunikasjon av landbruks- og matpolitikken forå få tilslutning og legitimitet i samfunnet, arbeidmed oppfølging av internasjonale forpliktingar ogsikring av aktiv deltaking i internasjonale fora. Åmålrette og kommunisere økonomiske og juridiskeverkemiddel og avklare roller og oppgåver idepartementet i samspel med andre offentlege ogprivate aktørar er òg vesentleg. Dette er viktig m.a.for å leggje til rette, gi betre kontroll og høgare servicegradfor brukarane.Organiseringa av departementet skal vereeffektiv, fleksibel og tilpassa oppgåveporteføljen ogrolla som sekretariat for den politiske leiinga. Einsøkjer å ha ein målretta bruk av ressursar og bestmogleg utnytting av den samla kompetansen idepartementet.Internasjonalt arbeidUtforming av ny landbruksavtale har vore denmest sentrale delen av forhandlingsrunden i WTOsom kom i gang i Doha i 2001. Frå norsk side erdet eit mål i forhandlingane å sikre at det òg i framtidablir rom for å utforme ein nasjonal landbrukspolitikksom i tillegg til produksjon og handel, ògtek omsyn til andre verdiar som kulturlandskap,biologisk mangfald, matsikkerheit og levande bygder.Noreg og EU har sidan 2006 forhandla omutvida handel med landbruksvarer etter artikkel 19i EØS-avtalen. Desse forhandlingane blir frå norskside vurderte i samanheng med WTO-forhandlingane.Til grunn for artikkel 19-forhandlingane liggat desse skal førast innanfor ramma av den nasjonalelandbrukspolitikken og vidare vere til fordelfor begge partar. Forhandlingane vil halde framhausten 2009.Landbruket inngår ikkje i EØS-avtalen medunntak av spørsmål knytt til dyrehelse, dyrevelferdog mattryggleik. Ei aktiv tilnærming på eit tidlegtidspunkt under utforminga av nytt regelverk påmattryggleiksområdet vil vere ein sentral del avden aktive europapolitikken som regjeringa legg

2009–2010 Prop. 1 S 27Landbruks- og matdepartementetopp til i St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføringav europapolitikken.Frihandelsavtalar i regi av EFTA omfattar òglandbruk. Det blir mellom anna forhandla om vilkårfor marknadstilgang og nasjonal støtte til landbruket.For Noreg er det viktig at desse avtalaneikkje hindrar vidareføringa av ein nasjonal landbrukspolitikk.Noreg forhandlar for tida om frihandelsavtalermed store og viktige landbrukslandsom Kina, India og Ukraina.Aukande svolt som følgje av matvarekrisa ogmanglande utvikling av landbruket i u-land, harvore tema på internasjonale toppmøte det sisteåret. Regjeringa arbeider for at sikker tilgang tilnok og trygg mat blir ein integrert del av oppfølgingaav klimatoppmøtet i København hausten2009.Det er eit mål for regjeringa å føre vidareNoreg si rolle som brubyggjar innan dei internasjonaleforhandlingane om genressursar i FN sinorganisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og iKonvensjonen om biologisk mangfald (CBD).Landbruks- og matdepartementet følgjer deiinternasjonale prosessane nøye, jf. kat. 15.10 og15.30.Landbruk og klimaRegjeringa har lagt fram St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del avløsningen. Meldinga gir ein brei og grundig gjennomgangav klimautfordringane og landbruket sirolle. Landbruks- og matdepartementet legg stortingsmeldingatil grunn for vidare oppfølging avklimatiltak i landbrukspolitikken. Sjå omtale underkat. 15.30.Endringar i juridiske og økonomiske verkemidelfor å oppnå politiske målsetjingarLandbruks- og matdepartementet arbeidar kontinuerlegmed endringar, forenkling og oppdateringari juridiske og økonomiske verkemiddel for ågjennomføre regjeringa sin landbruks- og matpolitikk.Lovendringane som tok til å gjelde frå 1.7.2009knytt til i jord-, konsesjons- og odelslova skal støtteopp om regjeringa sitt mål om at heile landet skaltakast i bruk for å auke verdiskapinga og styrkjelokalsamfunna. Lovendringane inneber òg eimonaleg forenkling reint administrativt og gjer detklarare og enklare for brukarane av lovverket, jf.kat. 15.30.Ny lov om dyrevelferd legg grunnlaget for goddyrevelferd og respekt for dyr. Lova vil vere eit viktigverkemiddel i departementet sitt arbeid med åbetre dyrevelferda og førebyggje dyretragediar, ogvil tre i kraft frå 1.1.2010, jf. kat. 15.10.Omsetningslova er noko forenkla, mellom annaved at to utval utnemnd i medhald av lova er avviklaog at det er færre aktørar som er involvert iOmsetningsrådet sitt arbeid.Marknadsordningane for kjøtt og egg bleiendra 1. juli 2009 for at Noreg kan overhalde pliktenesine i WTO-avtalen. Dette inneber at storfekjøttblir flytta over til den såkalla volummodellenfor marknadsregulering.Jordbruksavtalen har mange økonomiske verkemiddelsom blir tilpassa den situasjonen næringaer i. Tiltakspakke, lån med rentestøtte, merkeordningaNyt Norge, Inn på tunet-satsing og utviklingav økologisk landbruk er gode døme på dette.Innanfor reindrifta har departementet lagt ned eitstort arbeid med ein ny reinbeitekonvensjon medSverige.Departementet er i sluttfasa av eit arbeid medny jordskiftelov som mellom anna inneber ei forenklingav lovverket.Landbruks- og matdepartementet har sikra eieffektiv saksbehandling av dei ekstraordinæremidlane frå tiltakspakka til bioenergiformål ved åleggje forvaltninga til Innovasjon Norge og Statenslandbruksforvaltning som har forvaltningsoppgåverpå dei same områda frå før.Ei open, brukarretta og effektiv landbruks- ogmatforvaltningLandbruks- og matdepartementet har som hovudmålå gjennomføre og utvikle landbruks- og matpolitikkenpå ein måte som gir størst mogleg grad avmåloppnåing og tillit hos innbyggjarane. For ågjennomføre politikken trengst det ein strategi forei open, brukarretta og effektiv landbruks- og matforvaltningsom legg vekt på fornying, og som ertilpassa innbyggjarane og næringsverksemdenesine behov. Målsetjinga er mindre administrasjonog meir lokal fridom, noko som sikrar innbyggjaranebetre kunnskap om, og innverknad på, politikkutforminga.I samband med dette er det viktigå gjennomføre tiltak som minkar rapporteringsbyrdaog å sikre betre kontroll og høgare servicenivåfor dei næringsdrivande i sektoren, samtidigsom den informasjonen forvaltninga etterspør istor grad skal vere data som kan gjenbrukast.Handlingsplan for forenkling i næringslivetRegjeringa starta i 2006 eit prosjekt for å kartleggjedei administrative kostnadane som næringslivethar som følgje av informasjonskrav i næringsrettaregelverk. Med grunnlag i kartlegginga er det

28 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetutarbeidd ein handlingsplan. Målet med planen oganna forenklingsarbeid er monaleg lette i informasjonskostnadenefor næringslivet.Våren 2009 blei det gjort ei ny måling av utviklingai kostnadene for næringslivet. Målinga viserat på departementet sitt område har endringar iregelverk samla gitt ein mindre reduksjon i kostnadene.I tillegg kjem at fleire av tiltaka i handlingsplanenhar betra og utvida tilbodet om elektroniskrapportering. Dette har sett verksemdene i standtil å levere informasjon meir effektivt, jf. òg avsnittetom fornying ved bruk av IKT.Fornying ved bruk av IKTLandbruks- og matdepartementet legg stor vekt påat måla for offentleg IKT-satsing skal realiserast ivåre verksemder. Dei overordna måla er at alletenester skal vere tilgjengeleg elektronisk slik atbrukarane kan rette seg mot verksemdene når deisjølv skulle ønskje og at brukarar ikkje skal trengeå gi opplysningar som forvaltninga allereie kjennertil.Utvikling av IKT-løysingar skal bidra til einenklare kvardag for brukarane ved at tenestene fårhøgare kvalitet og auka servicenivå. Til dømes vilelektronisk saksbehandling gjere at saker blirbehandla raskare, og det vil òg bidra til likebehandling.Systema i dei forskjellege verksemdeneskal byggast etter dei vedtekne prinsippa for IKTarkitektur,mellom anna tenesteorientering, interoperabilitetog openheit og slik leggje til rette forbetre utveksling av informasjon mellom verksemdene.Dersom det ikkje medførar utilsikta konsekvensar,skal ein nytte felleskomponentar og -tenester som til dømes Altinn når nye tenester blirutvikla.I landbruks- og matforvaltninga har det over tidblitt arbeidd med å utvikle elektroniske tenester,og det meste av kontakta med og mellom verksemdenei sektoren kan i dag gjerast elektronisk. Forvaltningatilbyr tenester retta mot både næringsdrivandeog forbrukarar, samd nettenester og dataregistersom kan nyttast av andre verksemder. Deiunderliggjande verksemdene legg informasjon omtenestene og korleis desse avheng av kvarandre uti ein tenestekatalog. Tenestekatalogen skal vere eitverktøy for å skape oversikt og bidra til samhandlingi den vidare utviklinga av elektroniske tenesteri forvaltninga.Nærmare omtale av verksemdene si IKT-utviklinger gjort greie for under den enkelte verksemdsitt budsjettkapittel.Kommunikasjon og ei open forvaltningLandbruks- og matforvaltninga skal vere ei openforvaltning. Departementet skal raskt gå ut medkunnskap som føreligg på aktuelle saksområde.Informasjonen skal vere lett tilgjengeleg slik at innbyggjaranefår svar på spørsmåla sine og innsyn iverksemda i sektoren. I tråd med intensjonane bakny offentleglov skal departementet syne meiroffentlegheit så langt rå er.Skal Landbruks- og matdepartementet lukkasti målet om større demokratisk deltaking frå innbyggjarane,må dei ulike kanalane for informasjonutviklast vidare. Dette gjeld òg med tanke på åauke kunnskapen om politikkområdet og stimuleretil ein meiningsfylt samfunnsdebatt.Landbruks- og matdepartementet og landbruks-og matforvaltninga har dei seinare år satsasvært offensivt på Internett som kanal for kommunikasjon.Brukarane skal få aktuell informasjon avhøg kvalitet og tilbod om nye interaktive tenester.Departementet arbeider kontinuerleg med å utviklevidare nettsider på www.regjeringen.no/lmd.Dette er ein vesentleg del av innsatsen for å presentereinformasjon som skapar interesse og harhøg truverde på ein brukarvennleg måte. Synovatesi måling av korleis folket vurderer omdømme tiloffentlege verksemder og organisasjonar i Noreg,syner at dette er eit arbeid som må gjerast kontinuerleg.Den offentlege postjournalen blir lagt ut pådepartementet si nettside. Det gir allmenta høve tilå få tak i kunnskap om departementet sine fag- ogpolitikkområde. Alle kan tinge kopiar av dokumenta,gjerne på e-post. Dokument som er opnefor innsyn, blir sendt tingaren innan tre til femdagar. Postjournalane er tilgjengeleg på nettsida itre månader. Etter dei tre månadene kan ein tingeeldre journalar ved å rette seg til departementet.Landbruks- og matdepartementet må kjenne tilden kunnskapen som finst og dei haldningar somgjer seg gjeldande innan landbruks- og matområdet.Det blir derfor jamleg gjort ulike undersøkingar,samtidig som departementet i sitt arbeid leggvekt på å ha brei kontakt med ulike miljø og samfunnssektorar.Ei slik kartlegging og analyse avsamfunnet er nødvendig for å styrkje dialogen medeksterne interessentar og aktørar.eSporingsprosjektetRegjeringa gjennomfører eit prosjekt i samarbeidmed Mattilsynet og næringane for å få til eit betreelektronisk system for sporing av mat som bådestyresmaktene og næringsaktørane kan nytte.Målet er å leggje til rette for etablering av einnasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv

2009–2010 Prop. 1 S 29Landbruks- og matdepartementetutveksling av informasjon i matproduksjonskjedainnan utgangen av 2010, jf. kat. 15.10.meir krevjande oppgåve, og er derfor eit sentraltarbeidsområde i departementet.Samfunnstryggleik og beredskapSamfunnstryggleik og beredskap er prioriterteområde for Landbruks- og matdepartementet.Omsynet til liv og helse er overordna. Landbruksogmatdepartementet sitt sektoransvar innanforsamfunnstryggleik og beredskap er hovudsaklegknytt til produksjon av mat og mattryggleik.Sentralt i arbeidet med mattryggleik er målsetningaom at næringsmiddel skal vere fri for smitteog skadelege framandstoff. Det er vidare eit mål atlandet skal holdast fritt for alvorlege dyresjukdommarog sjukdom og skadedyr på planter.Vidare har Landbruks- og matdepartementet eirolle i å bidra til at industri og handel kan oppretthaldastfor å sikre forsyningar til den norske marknadeni eventuelle kriser. Beredskapssystema erbasert på, og dimensjonert ut frå, at primærnæringaneutgjer ein stabil forsyningsbase for norskeforbrukarar òg i kriser. Regjeringa meiner at eitviktig bidrag til å sikre matvareforsyninga vil vereå leggje til rette for eit levande landbruk over heilelandet og eit restriktivt jordvern.Beredskapsplanar blir justerte ved jamne mellomrom,særleg dersom hendingar eller øvingarviser behov for dette, slik at det til einkvar tid skalvere eit høveleg reiskap til bruk ved beredskap ogkriser. Departementet legg særskilt vekt på informasjonunder kriser.Landbruks- og matdepartementet har i 2009revidert og utarbeida plan for håndtering av influensaA (H1N1) i landbruks- og matsektoren.EtatsstyringForvaltninga er eit verktøy for utøving av sektorpolitikkog tenesteyting. Forvaltninga skal kunne styrastpolitisk og vere brukartilpassa og formåls- ogkostnadseffektiv. Landbruks- og matdepartementethar delegert mykje av politikkgjennomføringatil underliggjande verksemder. I tillegg har deiunderliggjande verksemdene dei seinare åra fåttfleire og meir samansette oppgåver. Gjennom einaktiv og målretta dialog med, og styring av deiunderliggjande verksemdene, følgjer Landbruksogmatdepartementet opp regjeringa sine mål. Pådet administrative området legg departementetsærleg vekt på at verksemdene skal ha høg merksemdpå oppfølging av riksrevisjonssaker, og godpersonal- og økonomiforvaltning.Nye etableringar og større omstillingsprosessarhar stilt særlege krav til styringa av verksemdene.Dette har gjort etatsstyringa til ei større ogRisikostyring/InternkontrollLandbruks- og matdepartementet har ei kontinuerlegmerksemd på system for intern kontroll og risikostyring,både internt i departementet og overforog internt i underliggjande verksemder. Det hardei siste åra vore stor merksemd på implementeringav risikostyring. Arbeidet vil halde fram i 2010med stadig fokus på dokumentasjon av departementetsin internkontroll, under dette betre integreringav risikostyring i departementet sitt styringssystem.Økonomiregelverket i statenSiktemålet med økonomiregelverket i staten erm.a. å sikre at:– statlege midlar blir nytta og inntekter blir nåddei samsvar med Stortinget sine vedtak og føresetnader– fastsette mål og resultatkrav blir nådde– statlege midlar blir nytta effektivt– statens materielle verdiar blir forvalta på ein forsvarlegmåteRegelverket inneber ei fornying av tidlegare regelverkm.a. gjennom større fridom til lokale tilpassingar,noko som set auka krav til dokumentasjon avrutinar og prosedyrar. Regelverket føreset m.a. atdepartementet og underliggjande verksemder utviklargode og effektive kontrollrutinar basert påprinsippa om risiko og vesentlegheit. Implementeringav risikostyring som del av internkontrollen idepartementet og i departementet si etatsstyringer ein viktig del av dette. Risiko og vesentlegheitblir òg lagt til grunn i tilskottsforvaltninga.Største delen av løyvingane under Landbruksogmatdepartementet er tilskott, og særleg gjelddette løyvingar til oppfølging av jordbruksavtalen.Under jordbruksavtalen, og i nokon grad underreindriftsavtalen, er det ei rekkje ordningar somhar ei innretning som ikkje er tilpassa normalprosedyrenfor tilskottsforvaltning slik denne er fastsetti økonomiregelverket. Særleg gjeld detteresultatrapportering, men òg andre delar av normalprosedyranemå tilpassast eller er uaktuelle, jf.nærmare omtale i St.prp. nr. 1 (2006-2007) forLandbruks- og matdepartementet, side 31. Etterpkt. 6.4.2 i Bestemmelser om økonomistyring i statenkan departementet gjere avvik frå normalprosedyrenfor tilskottsforvaltninga når det gjeld tilskottsordningartil landbruksområdet som ikkje er tiltaksretta.Under omtalen i kap. 1150 Til gjennom-

30 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetføring av jordbruksavtalen m.m. og kap. 1151 Tilgjennomføring av reindriftsavtalen, er det gjortnærmare greie for dette.Ein inkluderande og stimulerandepersonalpolitikkLandbruks- og matforvaltninga skal vere open ogeffektiv og skal yte gode tenester basert på brukaranesine behov. Det trengst kompetanse og dugleikfor å kunne levere tenester av god kvalitet.Departementet legg vekt på kompetanse, talent- ogkarriereutvikling og eit inkluderande arbeidslivmed eit sterkare mangfald. Å utvikle eit arbeidsmiljøprega av tillit, gode haldningar og etisk medviter ei prioritert oppgåve. Dette set store krav til leiaraneog til medverknad frå dei tilsette og organisasjonanedeira. I november 2009 skal det gjennomførastein medarbeidarundersøking i departementet,og i 2010 vil det vere fokus på oppfølging avresultata av denne. Det blir i tillegg planlagt oppstartav eit arbeid med verdigrunnlag og leiarutviklingpå bakgrunn av desse.Forvaltning av eigedommarLandbruks- og matdepartementet forvaltar eirekkje eigedommar og ein stor bygningsmasse.Eigedommar og bygningar som ikkje lenger harvesentleg innverknad på oppnåinga av dei politiskemåla på departementet sitt område vurderastavhenda. I samband med gjennomføringa av Bioforsksin omstillingsplan er den store eigedomsmassensom Bioforsk disponerer gjennomgått forå finne ut kva forskingsverksemda har behov forframover. Eigedommen Sæter i Tynset er avhendai 2009 og sal av Kise i Ringsaker er i avslutningsfasen.Det blir vidare arbeidd med å avklare framtidigbruk av Vågønes i Bodø. Departementet har i2008 òg seld tomt til barnehage på Kjeller gard tilSkedsmo kommune.Resultatrapport 2008Landbruks- og matdepartementet syner til statusomtaleneunder programkategoriane og dei ulikefagkapitlane.Budsjettframlegg 2010Post 01 DriftsutgifterLandbruks- og matdepartementet skal dekkje eitbreitt forvaltningsområde gjennom sitt ansvar forlandbruks- og matpolitikken. Posten dekkjer deiordinære driftsutgiftene til Landbruks- og matdepartementet.Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehald –ordinære forvaltningsorganLøyvinga kan nyttast til finansiering av store nyinnkjøpog ekstraordinært vedlikehald ved departementetsine eigedommar og til delvis dekking avtilsvarande utgifter ved dei ordinære forvaltningsorganaunder departementet. Hovudregelen erlikevel at ordinært vedlikehald og innkjøp knytt tileigedommane blir dekt over dei ordinære løyvinganetil verksemdene.Departementet og verksemder under departementetforvaltar eigedommar og disponerer einstor bygningsmasse. I enkelte tilfelle kan det vereaktuelt å selje festetomter/tomter, bygningar, arealtil utbyggingsformål, veggrunn m.m. Ein gjer framleggom at Landbruks- og matdepartementet kanselje innkjøpt og opphavleg statseigedom for inntil8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak V.Departementet gjer vidare framlegg om at inntektfrå sal kan nyttast til ombygging og ekstraordinærtvedlikehald av bygningsmassen. Ein gjer ògframlegg om at unytta meirinntekt frå sal av eigedomkan reknast med ved utrekning av beløp somkan overførast på posten, jf. forslag til vedtak II.Posten sjåast i samanheng med, og kan nyttastunder, post 50.Post 50 Store utstyrskjøp og vedlikehald –forvaltningsorgan med særskilde fullmakterLøyvinga kan nyttast til finansiering av store nyinnkjøpog ekstraordinært vedlikehald ved departementetsine eigedommar og til delvis dekking avtilsvarande utgifter ved forvaltningsorgana underdepartementet som får løyvd midlar over 50-postar.Hovudregelen er likevel at ordinært vedlikehaldog innkjøp knytt til eigedommane blir dekt over deiordinære løyvingane til verksemdene over kap.1112 og 1141.

2009–2010 Prop. 1 S 31Landbruks- og matdepartementetKap. 4100 Landbruks- og matdepartementetPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201001 Refusjonar m.m. 45 501 51716 Refusjon av foreldrepengar 1 54918 Refusjon av sjukepengar 1 88140 Sal av eigedom 7 612Sum kap. 4100 11 087 501 517Post 40 Sal av eigedomPosten skal nyttast til inntekter frå sal av eigedom.

32 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetProgramkategori 15.10 MatpolitikkUtgifter under programkategori 15.10 fordelte på kapittelKap. Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009Forslag2010(i 1 000 kr)Pst. endr.09/101112 Kunnskapsutvikling og beredskapm.m. på matområdet: 155 897 160 227 170 108 6,21115 Mattilsynet: 1 149 288 1 174 102 1 174 073 0,0Sum kategori 15.10 1 305 185 1 334 329 1 344 181 0,7Inntekter under programkategori 15.10 fordelte på kapittelKap. Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009Forslag2010(i 1 000 kr)Pst. endr.09/104112 Kunnskapsutvikling og beredskapm.m. på matområdet: 18 278 18 127 17 870 -1,44115 Mattilsynet: 148 558 136 042 142 563 4,8Sum kategori 15.10 166 836 154 169 160 433 4,1Mål og strategiarRegjeringa sin matpolitikk dekkjer heile produksjonskjedafrå jord og fjord til bord.Hovudmåla er å:– sikre trygg mat– fremje forbrukaromsyn– fremje god plantehelse og god helse og velferdhos landdyr og fiskEin legg òg vekt på:– sunt kosthald og gode matopplevingar– nyskaping, mangfald, matkultur og verdiskaping– tilrettelegging for marknadstilgang for norsksjømat– langsiktig matforsyning og miljøvennleg produksjonProduksjon og omsetnad av mat endrar seg gradvisfrå å vere lokal til i aukande grad å bli regionaleller global. Dette krev eit sterkt internasjonaltsamarbeid om regelverk og tilsynssystem for åsikre at maten er trygg og at den møter forbrukaranesine krav. Aktiv deltaking i internasjonaltarbeid er nødvendig for å påverke utviklinga avstandardar og regelverk, for å ivareta norske synspunktog for å bidra til utveksling og utvikling avkunnskap.Krava på matområdet blir i stor grad utforma isamsvar med internasjonal utvikling. Dette kjemmellom anna til uttrykk gjennom EØS-avtalen ogavtaler knytt til WTO. Hovuddelen av norsk regelverkpå matområdet er EØS-basert. Regjeringalegg vekt på ein aktiv europapolitikk, jf. St.meld. nr.23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken.Som del av oppfølginga av meldinga har Fiskeri-og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementetog Landbruks- og matdepartementet,som alle har fagansvar på matområdet, utarbeiddfelles prioriteringar for arbeidet retta mot EU.Desse blir oppdatert kvart år.Noreg tek aktivt del i internasjonalt arbeid mellomanna i Codex Alimentarius Commission(FAO/WHO sin organisasjon for matvarestandardar)og dei internasjonale plante- og dyrehelseorganisasjonane(IPPC og OIE). Desse organisa-

2009–2010 Prop. 1 S 33Landbruks- og matdepartementetsjonane utviklar standardar som legg premissarbåde for regelverket i EU og for handel.Regjeringa ønskjer at forbrukarane skal ha høgtillit til all mat på marknaden og til norsk matproduksjon.Produksjon og omsetnad av trygg mat erein sentral føresetnad for dette. Ein vil leggje vektpå forbrukarane sine ønskje og behov. Ut over vanlegehøyringar, skal forbrukarane ha høve til åpåverke politikkutviklinga direkte, mellom annagjennom forbrukarundersøkingar og innhentingav kunnskap om forbrukarhaldningar. Døme pådette er fokusgrupper og ulike møteplassar mellomstyresmakter, forbrukarar og produsentar.Ein mangfaldig matmarknad og relevant, letttilgjengeleg og rett informasjon er viktige føresetnaderfor at forbrukarane kan utøve makt i matmarknaden.Gode merkeordningar for mat skalmedverke til dette.Det er aukande interesse for helse, ernæringog matkultur. Regjeringa vil møte ønskje og påverkekunnskap og vanar hos forbrukarane på einpositiv måte, samtidig som ein tek omsyn til forbrukaranesitt eige ansvar og deira valfridom.Gjennom sin Handlingsplan for bedre kosthold ibefolkningen (2007 - 2011) - Oppskrift for et sunnerekosthold vil regjeringa leggje til rette for at forbrukaraneskal ha god tilgang til sunn og god mat somer enkel å velje. Aktiv førebygging og tiltak tidlegnår folk har blitt sjuke, mellom anna gjennomsunnare kosthald og tilpassa fysisk aktivitet, er ògviktige element i regjeringa sin helsepolitikk, jf.St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen.I St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene– landbruket en del av løsningen peikar regjeringapå at klimaendringar aukar risikoen for atnye planteskadegjerarar, dyresjukdommar og zoonosaretablerer seg i Noreg. Forventa smittepressmå møtast med god beredskap, overvaking ogførebyggjande tiltak. Friske dyr er grunnlaget fortrygg mat og god dyrevelferd. God dyrehelse erein viktig innsatsfaktor i husdyrhaldet. God dyrehelseblir òg i stadig sterkare grad akseptert somein føresetnad for berekraftig ressursforvaltningog matforsyning, både nasjonalt og internasjonalt.Regjeringa har som mål å halde oppe den godedyrehelsa som er eit resultat av systematisk arbeidi næring og forvaltning gjennom mange år.Regjeringa sin strategi for ei miljømessig berekraftighavbruksnæring, som blei presentert 1.april 2009, inneheld mål og tiltak innanfor dei femviktigaste områda der havbruksnæringa påverkarmiljøet omkring. Sjukdom i oppdrett og sjukdomsinteraksjonmellom villfisk og oppdrettsfisker eit av desse områda. Det blir i strategien peikapå at lakselus er den viktigaste utfordringa for havbruksnæringanår det gjeld sjukdom og miljø.Mattilsynet har ei sentral rolle i gjennomføringaav matpolitikken. Oppgåvene omfattar rettleiing,tilsyn, kartlegging og overvaking langs heilematproduksjonskjeda og der mat blir omsett til forbrukarane.Tilsynet har og viktige oppgåver knytttil utvikling av regelverk.Ansvaret for å kjenne til og etterleve regelverketkviler på den enkelte verksemda. Mattilsynethar hovudansvaret for å føre tilsyn med at regelverketblir etterlevd, og når det er nødvendig å handheveregelverket ved å nytte dei verkemidla lovverketstiller til rådvelde. Aktiv rettleiing om regelverketer viktig. Mattilsynet skal arbeide for å haldeoppe og vidareutvikle høg tillit til matforvaltningaog matproduksjonen.God kunnskap og vitskapleg dokumentasjon ergrunnleggjande for å nå måla i matpolitikken. Somledd i utviklinga av regelverk på matområdet utførerVitskapskomiteen for mattryggleik uavhengigefaglege risikovurderingar for Mattilsynet. Arbeidetkrev god samhandling med Mattilsynet og andrekunnskapsinstitusjonar og god kontakt med EuropeanFood Safety Authority (EFSA). Ein viser òg tilProp. 1 S (2009-2010) for Helse- og omsorgsdepartementet,kap. 703, 710 og 711.Kunnskapsstøtte frå institusjonar som Bioforsk,Havforskingsinstituttet, Nasjonalt folkehelseinstitutt,Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforsking(NIFES) og Veterinærinstituttet erviktig for å gi grunnlag for at forvaltninga er godtfagleg og vitskapleg fundert.Særskilte prioriteringar frå dei enkeltematdepartementaDet faglege ansvaret på matområdet er delt mellomFiskeri- og kystdepartementet, Helse- ogomsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet,og er fastsett i kongelege resolusjonar.Det er eit omfattande og nært samarbeid mellomdepartementa.Ansvaret etter matlova er delt. Landbruks- ogmatdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementethar ansvar for alle omsyn etter matlova i innsatsvare-og primærproduksjonen, inkludert jakt,fiske og hausting av ville bestandar og viltveksandevekstar. Landbruks- og matdepartementet haransvaret for plantehelse og landdyrhelse, mensansvaret for fiskehelse ligg i Fiskeri- og kystdepartementet.Etter primærproduksjonen har Helse- ogomsorgsdepartementet ansvar for alle reglar somer fastsett av omsyn til folkehelsa og for ei rekkjereglar som både skal fremje folkehelse og forbrukaromsyn.Døme på dette er reglar om hygiene,generelle merkereglar for mat, reglar om tilsetjings-og framandstoff og om genmodifisert

34 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetmateriale i mat. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementetansvaret for reglar om produksjon avdrikkevatn langs heile produksjonskjeda.Landbruks- og matdepartementet og Fiskeriogkystdepartementet har ansvar for storparten avkvalitetsreglane og reglar som er fastsett av omsyntil aktørane i matproduksjonskjeda, til dømes for åbetre marknadstilgangen eller verne om særskilteproduksjonsformer eller produktnamn. Ansvaretmellom dei to departementa er delt ut frå omreglane er knytt til produksjon på land eller i vatn.Dyrevelferd er regulert i dyrevelferdslova.Landbruks- og matdepartementet har ansvar forregelverk knytt til landdyr, mens Fiskeri- og kystdepartementethar ansvar for regelverk knytt tilfisk og andre akvatiske dyr.Fiskeri- og kystdepartementetNorsk sjømat skal vere trygg og av ein slik kvalitetat den blir føretrekt på den globale marknaden.Departementet legg vekt på at rammevilkåra fornæringsaktørane, mellom anna regelverk og tilsyn,blir fastsett og utøvd på ein slik måte at ein ikkjeskaper konkurransevridingar, samtidig som verksemdenemå kunne nytte den fleksibiliteten somligg i regelverket.Det meste av norskprodusert sjømat blireksportert, og ein må ta omsyn til krava i dei ulikemarknadene. Ein legg vekt på kontakt med styresmakteri andre land med omsyn til å betre marknadstilgangenfor sjømat. For at norsk havbruksnæringskal ha ein vidare vekst innanfor miljømessigeakseptable rammer, må utfordringarmellom anna knytt til sjukdom og lakselus, storeproduksjonseiningar, transport og driftsstrukturhandterast.Den internasjonale handelen med sjømat måskje i samsvar med internasjonale avtaler og verebasert på internasjonalt fastsette standardar. For atnorsk eksport ikkje skal bli hindra av urettviseimportkrav, legg departementet vekt på at Noregmå vere leiande på risikovurderingar og forskingnår det gjeld sjømat og fiskehelse. Dette legggrunnlaget for at norske synspunkt blir høyrde iinternasjonale fora som fastset regelverk og standardar,som EU, Codex Alimentarius og OIE.Forbrukarane har auka interesse for helseeffektaneav å ete sjømat. Å synleggjere dei gunstigehelseeffektane av sjømat er derfor viktig. Departementetlegg vekt på at tilgjengeleg fagleg og vitskaplegbasert informasjon når fram til forbrukaranepå ein tenleg måte.Helse- og omsorgsdepartementetDepartementet legg vekt på at omsynet til folkehelsaalltid skal komme først. Når det gjeld mattryggleik,vil departementet ha særleg merksemdpå at foredling og omsetnad av mat går føre seg påhelsemessig forsvarleg og ærleg vis, og at alt drikkevatner trygt.Departementet legg og vekt på rett, god ogenkel informasjon til forbrukarane. Dette er viktigfor å fremje så vel folkehelse som forbrukaromsyn.Ernæring og mattryggleik er ein del av folkehelsearbeidet.Folkehelsearbeidet er forankra iSt.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnereNorge. Målet er å medverke til fleire leveår medgod helse i befolkninga og å redusere helseskilnadermellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn.Dette blir nærmare omtalt i St.meld. nr. 20 (2006-2007) Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller.Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen(2007 - 2011) - Oppskrift for et sunnere kosthold -presenterer regjeringa sine tiltak for å fremje helseog førebyggje sjukdom gjennom eit sunnare kosthald.Planen legg vekt på å bidra til å gjere detenklare å velje sunt, å leggje til rette for gode måltidi barnehagar, skolar og blant eldre, og å styrkekunnskapen om mat, kosthald og ernæring. Tiltakaskal bidra til å jamne ut sosial ulikskap i helse.Ernæringsarbeidet er omtalt i Prop. 1 S (2009-2010) for Helse- og omsorgsdepartementet, og liggi hovudsak under Helsedirektoratet. Mattilsynethar òg ei rolle, særleg når det gjeld merking avnæringsinnhald, sunnheitsmerking av mat og overvakingav kosthaldet og samansetnaden av matvarene.Det er viktig med godt samarbeid mellomdesse etatane.Som administrativt ansvarleg departement forVitskapskomiteen for mattryggleik vil Helse- ogomsorgsdepartementet ha særleg merksemd motarbeidet i sekretariatet og gode rammevilkår forkomiteen sitt arbeid.Landbruks- og matdepartementetI ein situasjon med auka konkurranse frå omverdaom den norske marknaden vil produksjon av tryggmat av høg kvalitet vere ein viktig konkurransefaktorfor norsk matproduksjon og næringsmiddelindustri.Departementet har juridiske og økonomiskeverkemiddel langs heile verdi- og produksjonskjedafor mat frå landbruket. Departementetønskjer å styrkje heilskapen i landbruks- og matpolitikken,mellom anna slik at verkemidla i næringspolitikkenså langt som mogleg støtter opp om matpolitiskemål. Dette skal medverke til utvikling av

2009–2010 Prop. 1 S 35Landbruks- og matdepartementetein konkurransedyktig, landbasert matvaresektorder ein tek omsyn til heile verdikjeda. Ein god ogheilskapleg landbruks- og matpolitikk vil kjenneteiknastav auka verdiskaping og at produksjonenmøter forbrukarane sine ønskje om trygg mat, kvalitet,mangfald og miljøvenleg produksjon, sjå nærmareomtale i kat. 15.30.Departementet vil ha særleg merksemd mot atinnsatsvarer og primærproduksjonen er slik at produksjonenog sluttprodukta fyller matpolitiske målnår det gjeld helse, miljø og forbrukaromsyn. Eiviktig oppgåve er òg å sikre den nasjonale matforsyninga.Verkemidla skal stimulere til ein berekraftigmatproduksjon med god plante- og dyrehelseog eit etisk forsvarleg hald av dyr.Departementet vil i 2010 prioritere oppfølgingav den nye lova om dyrevelferd som blei vedtekenav Stortinget våren 2009. Dyrevelferdslova har eitvidt virkeområde og omfattar òg familie- og sportsdyr.Departementet vil leggje vekt på utvikling aveit godt regelverk som er til beste for dyra og deimange engasjerte eigarane av familie- og sportsdyri Noreg.Departementet legg vekt på forsking og kunnskapsutviklingsom løftar fram produksjonar somhar komparative føremoner når det gjeld mattryggleikog etisk og miljøvennleg produksjon, og somer i tråd med krava frå forbrukarar. Det er òg viktigat kunnskapsutviklinga gir godt grunnlag for innspeli internasjonale regelverkprosessar.Som administrativt ansvarleg departement forMattilsynet vil Landbruks- og matdepartementetha særleg merksemd mot at Mattilsynet utviklarseg i samsvar med måla for matforvaltningsreforma.Departementet vil prioritere eSporingsprosjektet,eit samarbeid mellom styresmaktene og næringanesom skal leggje til rette for elektronisk sporingog informasjonsutveksling i matproduksjonskjeda.Departementet leier styringsgruppa og haradministrativt ansvar for dette prosjektet.Mål for løyvingaBudsjettframlegget omfattar Mattilsynet og grunnløyvingatil oppgåver innanfor kunnskapsutvikling,kunnskapsformidling og beredskap ved Bioforskog Veterinærinstituttet. For Veterinærinstituttetsyner ein òg til Prop. 1 S (2009-2010) for Fiskeri- ogkystdepartementet. Budsjettframlegget er viktigfor arbeidet med å nå matpolitisk mål, og skal særlegmedverke til å nå måla i matlova, den nye lovaom dyrevelferd og dyrehelsepersonellova. Ein delav desse måla har ikkje direkte samanheng medmatproduksjon. Framlegget omfattar i tillegg Mattilsynetsitt arbeid for å nå måla i kosmetikklova.Budsjettframlegget under kategorien omfattarikkje næringspolitiske verkemiddel ut over deieffektane arbeidet til Mattilsynet, Bioforsk og Veterinærinstituttethar på verdiskaping. Til dømes vilarbeidet for mattryggleik og for å fremje godplante-, fiske- og landdyrhelse medverke positivt tilverdiskapinga i matproduksjonen. Likeeins vilutvikling av eit tenleg regelverk og aktiv rettleiingleggje til rette for kompetanseheving hos næringsaktørane,og i så måte støtte utvikling av næringsverksemdpå matområdet.Særskilte satsingar på matområdetDet blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 10mill. kroner til styrkt innsats i lys av nye utfordringarpå dyrehelseområdet, mellom anna knytt til klimaendringar.Av dette blir det sett av 7 mill. kronertil Mattilsynet og 3 mill. kroner til Veterinærinstituttet.Det blir òg gjort framlegg om å avsette 15 mill.kroner til omstilling i Mattilsynet i 2010. Sluttføringav utviklinga av det nye tilsynssystemet MATS erutsett til 2010, mellom anna fordi det er lagt inn eindel nye funksjonar i systemet. Det blir òg naudsyntmed omstillingar i Mattilsynet knytt til endringar islakteristrukturen i Trøndelag. Løyvinga skaldekkje delar av desse kostnadene.Gjennomføring av politikkenMålet om å sikre trygg matArbeidet for mattryggleik har som mål å redusererisikoen for sjukdommar som kan bli overførtemed smittestoff og framandstoff i mat eller drikkevatn.Produksjon og omsetnad må finne stad undergode hygieniske forhold slik at smittestoff og framandstoffikkje blir overført til menneske.Maten skal vere trygg når den når forbrukarane,uavhengig av om den er framstilt i Noregeller i utlandet. Ansvaret for dette ligg hos deienkelte verksemdene. Tilsynet skal leggjast oppslik at ein gjennom innsats i kvar del av matproduksjonskjedamedverkar til at sluttprodukta ertrygge.Noreg har ein gunstig situasjon samanliknamed andre land når det gjeld smittestoff i mat. Iblant ser vi likevel utbrot av alvorlege matbornesjukdommar. Våren og sommaren 2009 var det eitnytt nasjonalt utbrot av sjukdom på grunn av einfarleg variant av E. coli-bakterien. Det blei gjortstor innsats i forsøket på å finne årsaka til utbrotet.Slikt arbeid er vanskeleg, og ein fann ikkje smittekjeldatil dette utbrotet. Det er framleis viktig åsikre gode rutinar og god hygiene i heile matpro-

36 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetduksjonskjeda, slik at førekomsten av smittestoffog framandstoff som kan bli overført med mat ellerdrikkevatn blir så låg som mogleg. Særleg er detviktig med effektive hygienetiltak og gode arbeidsrutinari verksemder som framstiller lett fordervelegmat eller som handterer mat som ikkje er innpakka.Fleire døme dei siste åra viser den nære samanhengenmellom sjukdom hos dyr og sjukdom hosmenneske. Å halde oppe den gode norske dyrehelsa,som er eit resultat av systematisk arbeidgjennom mange år, er viktig både for å sikre tilgangentil mat i ei tid da matproduksjonen i verda måaukast og for å fremje mattryggleiken.God dyrehelse og forsvarleg bruk av legemiddeltil dyr er sentralt, så vel av omsyn til mattryggleikensom dyrevelferda og miljøet. Den nye forskriftaom melding av opplysningar om utleverteog brukte legemiddel til dyr trer i kraft 1. januar2010, og vil gi betre oversikt over legemiddelbruken.I tilsynet med vassverk har Mattilsynetavdekka til dels alvorlege manglar og at det er nødvendigmed forbetringar i mange, særleg mindrevassverk. Med utgangspunkt i ein nasjonal handlingsplansom Mattilsynet har utarbeidd, blir detarbeidd vidare med å betre kvaliteten på drikkevatnet.Auka innsats frå Mattilsynet er ikkje nok. For åfå til resultat som gjer mon, er det òg behov foromfattande investeringar for å betre infrastrukturen,til dømes nye vassreinseanlegg og leidningsnett.Klimaendringar kan gi nye utfordringar forforsyninga av godt og trygt drikkevatn, både nårdet gjeld kjelder for råvatn og for leidningsnettet.Overvaking av inntaket av framandstoff ognæringsstoff er viktig i folkehelsearbeidet. For åkunne overvake inntaket må ein ha kunnskap omkor mykje folk bruker av dei ulike matvarene ogom innhaldet av framandstoff og næringsstoff imatvarene. Mattilsynet samarbeider mellom annamed Helsedirektoratet for å oppdatere eksisterandeinntaksdata og med å utvide talet på matvarersom ein har inntaksdata for.Matlovgivinga krev at verksemdene skal kunnedokumentere sporing eitt ledd framover og eittledd bakover i matproduksjonskjeda. Kravet til åha system for sporing er viktig dersom helseskadelegeprodukt kjem ut i marknaden, slik at verksemdenekan trekkje desse tilbake på ein effektiv måteog gi rett og klar informasjon til Mattilsynet og forbrukarane.Erfaring både når det gjeld smittestoff og framandstoffhar vist at det er ønskjeleg å etablere sporingssystemsom går ut over krava i lova, for å fåbetre sporing mellom alle dei ulike produksjonsogdistribusjonsledda.Regjeringa gjennomfører eit prosjekt i samarbeidmed Mattilsynet og næringane for å få til eitbetre elektronisk system for sporing av mat sombåde styresmaktene og næringsaktørane kannytte. Målet er å leggje til rette for etablering av einnasjonal, elektronisk infrastruktur for effektivutveksling av informasjon i matproduksjonskjeda.Elektroniske løysingar vil leggje grunnlag forbetre beredskap, auka mattryggleik og auka verdiskapingi alle ledd. I 2010 blir det særleg viktig åmedverke til at dei største aktørane i dei flestenæringane gjennom utprøving i verksemdene sernytteverdien, slik at dei vil ta systemet i bruk nårdet er ferdig utvikla, sjå nærmare omtale i kap.1115 post 23.Målet om å fremje forbrukaromsynMerking av mat er eit viktig forbrukaromsyn somhar stor merksemd frå forbrukarane, matvarebransjenog styresmaktene. Merking er viktig for at forbrukaraneskal få rett informasjon om matvarene,mellom anna om kva dei inneheld, korleis dei skalhandterast og kor dei kjem frå, og for at dei lettareskal kunne velje sunn mat. Det vil framleis bli lagtstor vekt på norsk medverknad i arbeidet med dennye forordninga om matinformasjon, som går føreseg i EU. Det vil òg bli lagt vekt på norsk medverknadi arbeidet med forordninga om kva for påstandarom ernæring og helseeffektar som lovleg kanknytast til mat, særleg med sikte på å få på plass sågode ernæringsprofilar som mogleg.Produksjonen av varer med genmodifisert innhalder aukande på verdsbasis. Dette gjer det vanskelegareå få tilgang til visse GMO-frie innsatsvarer.Departementa legg derfor vekt på å støtte oppunder og påverke utviklinga av regelverk i EU, slikat ein får minst mogleg innblanding av GMO i tradisjoneltGMO-frie innsatsvarer. Mellom annaarbeider ein for ei nullgrense når det gjeld innblandingi såfrø. EU har utarbeidd retningslinjer fordyrking av GMO-vekstar som skal hindre overføringav GMO til konvensjonell eller økologiskproduksjon. Det er i dag ikkje godkjent nokonGMO-vekst for dyrking i Noreg, og ein vil haldefram med ei svært restriktiv linje. Ein vil leggjevekt på oppfølging av GMO-regelverket, mellomanna når det gjeld korrekt merking.Målet om å fremje god plantehelse og god helseog velferd hos landdyr og fiskEndra klimatiske og miljømessige forhold vilkrevje høg beredskap mot nye plante- og dyresjukdommar,planteskadegjerarar, zoonosar og motstørre utbreiing av kjente sjukdommar hos planter,

2009–2010 Prop. 1 S 37Landbruks- og matdepartementethusdyr og vilt. Både planteskadegjeraren furuvednematodeog dyresjukdommen blåtunge er aktuelledøme.Noreg har generelt god plantehelse, men bådeklimaendringar og aukande import av planter ogplantemateriale aukar risikoen for introduksjon avframande/nye planteskadegjerarar. Matdepartementavil leggje vekt på å ivareta sektoransvaretfor regjeringa sitt arbeid med tiltak mot framandeskadelege artar.Auka produksjonsvolum i havbruksnæringakrev sterk merksemd på helsetilstanden. Helsetilstandeni norsk havbruk var i mange år relativtgod, men utviklinga dei siste par åra gir grunn tiluro. Det same gjeld situasjonen med lakselus hosvillaks i enkelte område. Det er derfor nødvendigmed stor merksemd på arbeidet for å fremje godfiskehelse. Kontrollen med sjukdom er òg viktigmed tanke på å minske smittepresset i miljøet ogdermed redusere bruk og utslepp av medikament.Bruken av antibiotika i havbruksnæringa er framleissvært låg.Landdyrhelsa i Noreg er framleis generelt god.Med utgangspunkt i analyser av overvakingsprøverpå mjølk blei det påvist blåtungesmitte i to storfebuskapari Vest-Agder i februar 2009. Seinare ersmitte og påvist i ein buskap i Aust-Agder. Arbeidetmed å overvake og nedkjempe blåtungesmitte vilòg i 2010 krevje stor merksemd og innsats. Obligatoriskvaksinering mot blåtunge er eit svært aktuelttiltak som blir nytta i dei fleste land med smitte.Mattilsynet vurderer i samråd med Veterinærinstituttetfortløpande om det vil vere rett å sette i verkobligatorisk vaksinering òg i Noreg. Utviklinga ismittesituasjonen framover vil vere avgjerande forresultatet. Eit obligatorisk vaksinasjonsprogrammot blåtunge vil vare i minst tre år og utløysevesentlege tilleggskostnader. Dersom det blirnaudsynt å sette i verk obligatorisk vaksinasjon ikampen mot blåtunge, vil Landbruks- og matdepartementetkomme tilbake til Stortinget om dette.Gjennom den nye lova om dyrevelferd, somStortinget vedtok våren 2009, er lovgivinga modernisert.Styresmaktene har både fått betre grunnlagfor å bli kjent med dyrelidingar og for å handhevelovgivinga. Dette gir eit betre grunnlag for å følgjeopp utfordringane knytt til dyrevelferd hos fisk oglanddyr.Lidingar hos og tap av dyr på beite er ei storutfordring i dyrevelferdsarbeidet. I delar av landeter flåttboren sjukdom og alveld som skuldast forgiftingmed romegras, eit aukande problem.Hovuddelen av auken i tap av dyr på beite dei siste15 åra skuldast rovviltangrep.Regjeringa legg vekt på aktiv forvaltning av rovviltbestanden,mellom anna ved at talet på rovviltskal haldast så nær bestandsmåla som mogleg. Einser ut til å lukkast i arbeidet med å nå bestandsmåla,men har ikkje i same grad lukkast i arbeidetmed å redusere konflikten med beitenæringane.Det har generelt vore nær samanheng mellom tapav husdyr og tamrein på grunn av rovvilt og storleikenpå rovviltbestanden. Løyvinga til førebyggjandetiltak mot rovviltangrep over Miljøverndepartementetsitt budsjett er vesentleg styrkt dei sisteåra. Det er òg sett i verk tiltak for meir effektiv fellingav skadegjerande rovvilt, mellom anna ved atdet er opna for å kompensere jegerar for taptarbeidsinntekt når dei tek del i langvarige fellingsforsøki kommunal regi.Oppdrettsfisk skal haldast, transporterast ogslaktast under etisk rette tilhøve. Ved totalgjennomgangenav fiskehelseregelverket, som bleigjort i 2008, blei det derfor gitt reglar om fiskvelferdbåde knytt til etablering og drift av oppdrettsanlegg,samt til transport og slakting av oppdrettsfisk.Arbeidet med å finne alternativ til bruk av forsøksdyrvil bli ført vidare.I delar av landet er det svakt inntektsgrunnlagfor å drive privat veterinærpraksis. Frå 1. januar2008 er ansvaret for tilfredsstillande tilgang til veterinærtenesterlagt til kommunane. Øyremerka løyvingtil arbeidet med tilfredsstillande tilgang tilveterinærtenester blir ført vidare, sjå nærmareomtale under kap. 1143 post 60.Andre omsynSunt kosthald og gode matopplevingarHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen(2007 - 2011) - Oppskrift for et sunnere kosthold -legg vekt på å bidra til å gjere det enklare å veljesunt, å leggje til rette for gode måltid i barnehagar,skolar og blant eldre, og å styrkje kunnskapen ommat, kosthald og ernæring. Tiltaka skal òg bidra tilå jamne ut sosial ulikskap i helse. Alle elevane iungdomsskolen får i mat- og helsefaget gratisKokebok for alle - Fra boller til burritos med oppskrifterpå lettvinn, god og sunn mat. I tillegg kjemFiskesprell som er eit landsdekkande prosjekt medaktivitetar som skal få ungar i barnehagar og igrunnskolen til å like fisk.Helsedirektoratet og Mattilsynet har medutgangspunkt i eit nordisk samarbeid utvikla eiordning med frivillig sunnheitsmerking av matvarer(Nøkkelholet) som blei sett i verk sommaren2009.Handlingsplanen for betre kosthald legg opp tilå auke inntaket av fisk og sjømat. Regjeringa harlagt fram ein strategi som skal medverke til aukaleveransar av fersk fisk av høg kvalitet til forbruka-

38 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetrane. Betre kontinuitet i tilførsel av råstoff, meirforbrukarvennleg merking, auka vektlegging avkvalitet samt betre samhandling mellom aktørane iverdikjeda er hovudelementa i strategien. Frå 1.august 2009 er det krav om å merke fersk og frystfisk i disk med art, produksjonsmåte (oppdrettaeller villfisk) og fangstområde. I tillegg blir det frå1. januar 2010 krav om merking av fangstdato forfersk villfanga fisk eller slaktedato for oppdrettsfisk.Merksemd kring matglede og god matkvaliteter òg viktig for at forbrukarane skal bli klar oversamanhengen mellom mat og helse. Det blir m.a.gjennomført prosjekt med sikte på å auke tilbodetav lokalprodusert mat og frukt og grønt til barn ogunge. Andre tiltak er mellom anna Smakens Uke forskoleelevar samt synleggjering og premiering avserveringsstader som tilbyr gode og sunne lokalematrettar.Oppfølging av handlingsplanen for betre kosthaldomfattar ei rekkje andre tiltak som er nærmareomtalt i budsjettproposisjonen frå Helse- ogomsorgsdepartementet.Ein reknar med at forordninga om tilsetjing avvitamin og mineral til næringsmiddel blir gjennomførti norsk rett i 2009. Det blir viktig å sikre atregelverket på best mogleg vis medverkar til åfremje eit sunt kosthald.Nyskaping, mangfald, matkultur og verdiskapingVerdiskapingsprogrammet for matproduksjon skalmellom anna få fram eit mangfald av matproduktog stimulere til nyskaping i norsk landbasert matproduksjon,sjå omtale under kat. 15.30. Mattilsynethar òg i denne samanhengen ei viktig oppgåvemed å rettleie om regelverket.Fleire tiltak for betre mattryggleik og god rettleiingom regelverket vil òg gi effektar som støttaropp under verdiskapinga i verksemdene.Oppfølging av matlova sitt mål om å fremje godplante-, fiske- og landdyrhelse medverkar til å aukeverdiskapinga i næringane.Tilrettelegging for marknadstilgang for norsk sjømatOm lag 95 pst. av produksjonen av norsk sjømatblir eksportert. Noreg er i dag ein av dei leiandeeksportørane av sjømat. Å sikre marknadstilgangfor norsk sjømat er derfor ei sentral utfordring, ogdet må leggjast vekt på dei krava næringa ståroverfor nasjonalt og internasjonalt.Langsiktig matforsyning og miljøvennleg produksjonArbeidet for å sikre langsiktig matforsyning og miljøvennlegproduksjon er hovudsakleg omtalt i kat.15.30.Arbeidet for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddelvil bli ført vidare med utgangspunkt iein ny handlingsplan.Kap. 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdetPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201050 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling ogberedskap, Veterinærinstituttet 79 071 80 573 85 65151 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling ogberedskap, Bioforsk 58 623 61 227 65 44052 Støtte til fagsentra, Bioforsk 18 083 18 427 19 01796 Aksjekjøp 120Sum kap. 1112 155 897 160 227 170 108Veterinærinstituttet er eit forskingsinstituttinnan dyrehelse, fiskehelse, dyrevelferd, mattryggleikog fôrtryggleik. Instituttet er ein sentral leverandørav kunnskap innan kjerneområda til Mattilsynet,departementa og Vitskapskomiteen for mattryggleik.Veterinærinstituttet er eit forvaltningsorganmed særskilde fullmakter. Veterinærinstituttet fårløyving til oppgåvene innan dyrehelse, fôrtryggleik,dyrevelferd og mattryggleik frå Landbruksogmatdepartementet. Løyving til oppgåvene innanfiskehelse og mikrobiell sjømattryggleik ligg påFiskeri- og kystdepartementet sitt budsjett. Insti-

2009–2010 Prop. 1 S 39Landbruks- og matdepartementettuttet mottek basisløyving til forsking frå Noregsforskingsråd, jf. kap. 1137. Instituttet har laboratoriumi Oslo, Sandnes, Bergen, Trondheim, Harstadog Tromsø.Instituttet har kunnskap innan fagområde somer viktige for oppdaging, førebygging og nedkjempingav sjukdommar. Slik kunnskap er viktig somgrunnlag for vedtak i forvaltninga og som støtte tilutvikling av ulike samfunnsektorar.Forsking er ein heilt grunnleggjande del av Veterinærinstituttetsi verksemd og omfattar bådeanvendt forsking og strategisk grunnforsking tilstøtte for kjerneverksemda ved instituttet. Dette ernærmare omtalt under kap. 1137. Med sin kunnskapskal Veterinærinstituttet medverke til ei lønnsamog levedyktig næring knytt til forvaltningsområdet.Mattilsynet er den viktigaste brukaren av instituttetsin kompetanse. Veterinærinstituttet vil derforleggje stor vekt på å møte dei behova Mattilsynethar for kunnskap, råd og laboratoriestøtteinnan instituttet sine kjerneområde. Veterinærinstituttetvil leggje vekt på å nytte informasjonsteknologiog nettløysingar på ein slik måte at oppdatertkunnskap er lett tilgjengeleg. Resultat frå overvakingog diagnostisk verksemd skal nyttast iarbeidet med å gi forskingsbaserte råd som grunnlagfor tiltak innan forvaltning og næring.Vitskapskomiteen for mattryggleik har ògbehov for kompetanse og resultat som grunnlagfor sine risikovurderingar. Veterinærinstituttet vilvere ein sentral kunnskapsbase og oppdragstakarfor komiteen. Instituttet vil vidareutvikle organisasjonenslik at oppgåvene kan bli løyst på ein stadigmeir effektiv måte. Det vil bli lagt vekt på å vidareutviklesamarbeidet med andre institusjonar nasjonaltog internasjonalt. God samhandling medandre institusjonar er viktig i beredskapsarbeidetinnan dyrehelse, fiskehelse og mattryggleik. Systematiskarbeid med kompetanseutvikling og -utnyttinger sentralt.Veterinærinstituttet vil leggje vekt på kommunikasjonog samfunnskontakt. Dei regionale laboratoriaer viktige for beredskapen. Dei har òg viktigeoppgåver i arbeidet med overvakings- og kontrollprogramma.Utvalte oppgåver vil bli lagt til enkeltlaboratoriumfor å få mest mogeleg rasjonell ogeffektiv drift.Mål og strategiarVeterinærinstituttets hovudmål er å vere ein viktignasjonal og internasjonal leverandør av kunnskapinnan helse og velferd hos dyr og fisk, samt innanfôr- og mattryggleik.Tildelte midlar under kap. 1112 post 50 nyttasttil Veterinærinstituttet sitt arbeid med å gi faglegstøtte til forvaltninga, der måla er å utvikle kunnskapinnan kjerneområda som er:– Beredskap, diagnostikk og rådgjeving– Overvaking av dyrehelsa– Mattryggleik– Dyrevelferd– ReferansefunksjonarResultatrapport 2008Beredskap inkludert diagnostikk, helseovervaking,epidemiologiske analysar, rådgjeving ogreferanseoppgåver har ved sidan av forsking ogkunnskapsutvikling vore hovudaktivitetane vedVeterinærinstituttet i 2008.Beredskap, diagnostikk og rådgjevingVeterinærinstituttet har i 2008 vore engasjert imange omfattande beredskapsoppgåver knytt tildyrehelse og mattryggleik. Oppgåvene har auka iomfang og krev ofte bruk av fleire analysemetodarfor å stadfeste diagnosen og karakterisere smittestoffet,samtidig som oppgåvene knytt til rådgjevingblir meir omfattande. I 2008 har Veterinærinstituttetetablert ei landsdekkjande ordning meddiagnostisk beredskapsvakt.Lågpatogen fugleinfluensavirus av typen H7blei for første gong påvist i Noreg i 2008, i ein hobbyfjørfeflokki eit område med kommersiell fjørfeproduksjon.Mattilsynet påla restriksjonar på driftai fleire fjørfeflokkar, og Veterinærinstituttet gjennomførteomfattande testing av prøvar av flokkar isona rundt primærflokken.Virussjukdommen blåtunge som smittar drøvtyggararog som spreier seg gjennom insekt, blei i2008 oppdaga i Sverige. I Danmark spreidde sjukdommenseg langt nord. Veterinærinstituttet harteke del i ei styrkt overvaking mot sjukdommengjennom auka prøvetaking og undersøking avdrøvtyggarar, fellefanging av insekt som kan overføresjukdommen, førebuing av eventuell vaksinering,fagleg informasjonsverksemd og rådgjevingtil Mattilsynet. Veterinærinstituttet tok i bruk einny EU-godkjend test på tankmjølk som gjer overvakingameir effektiv. I analyser av slike prøver bleiblåtungesmitte påvist for første gang i Noreg ifebruar 2009.Sjukdommen vondarta fotråte blei påvist hossau i Noreg i 2008, for første gong sidan 1948. Inokre område råka sjukdommen særleg hardt, ogutfordringa var å få etablert gode diagnostiskemetodar. Instituttet tek del i eit samarbeidsprosjektmellom næringa og styresmaktene for å ned-

40 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetkjempe sjukdommen fotråte gjennom førebygging,oppdaging og sanering.MattryggleikVeterinærinstituttet har i 2008 vidareutvikla metodarfor påvising av ulike variantar av tarmbakterianeE. coli som kan framkalle sjukdom hos menneske.Ei landsomfattande kartlegging av slikebakteriar i småfe blei gjennomført på oppdrag fråMattilsynet.Fleire nye giftstoff frå sopp er isolert og identifisert,og effekten av slike stoff har blitt studert isamband med forskingsprosjekt. Det har medverkatil auka kunnskap om oppbygging og nedbrytingav naturstoff og risikoen for at slike stoffkan vere giftige for menneske og dyr.HelseovervakingI tillegg til dei oppgåvene Veterinærinstituttet harinnan overvaking og kontroll i systematiske programsom Mattilsynet har ansvaret for, har instituttetei sentral rolle i generell overvaking av helsetilstandenhos landdyr og fisk. Veterinærinstituttetundersøker innsendte prøvar frå dyreeigarar, veterinærarog andre.Helsetilstanden er generelt god i norske dyrehald.I 2008 var det likevel enkelte sjukdomstilfellei nokre storfebuskapar knytt til salmonella ogstreptokokkar. Frå andre land har det komme meldingarom at dyr kan vere reservoar for antibiotikaresistentestafylokokk-bakteriar som kan smitteover til menneske. I 2008 har Veterinærinstituttetpåvist enkelte antibiotikaresistente stafylokokkarhos gris, hund og katt i Noreg. Veterinærinstituttetarbeider med helserelaterte problemstillingar hosviltlevende dyr ut frå eigenverdien til viltet og atviltlevende dyr kan representere helsefare for husdyrog menneskje. I 2008 påviste Veterinærinstituttetfleire tilfelle av bakteriesjukdommen harepestsom kan overførast til menneske. Veterinærinstituttethar vidareført samarbeidet med jegerar ogNasjonalt folkehelseinstitutt mellom anna om nettbasertregistrering av skogflått og hjortelus.ReferansefunksjonarVeterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratoriumfor i alt 37 ulike smitteemne, antibiotikaresistensog framandstoff, dette er fem fleire enn åretfør. Det har gitt auka oppgåver med å etablerelaboratoriemetodar, stadfeste diagnosar og delta påinternasjonale laboratoriemøte og gjennomføresamanliknande testar i samarbeid med EU sittreferanselaboratorium innan dei ulike områda. EUlegg stor vekt på slike testar.DyrevelferdVeterinærinstituttet har i 2008 styrkt kompetansenom dyrevelferd mellom anna gjennom rekrutteringog forsking. Instituttet har gitt kunnskapsbaserteråd til Mattilsynet til dømes om tilhøva ved slaktingog i storfehald. Veterinærinstituttet har òg i 2008drifta sekretariatet for medlemsorganisasjonenNorecopa som arbeider for å finne alternativ tilbruk av forsøksdyr, betre tilhøva for og reduserebruken av forsøksdyr.Instituttet har på dyrevelferdsområdet hatt oppgåvermed å påvise dødsårsaka til ville og tammedyr mellom anna på oppdrag frå forvaltning ogrettsvesen.Administrative og organisatoriske forholdVeterinærinstituttet har arbeidd med nettbasertrapportering av analyseresultat. Oppdatert statuspå prøver, rapportering og kartopplysningar knytttil blåtungeanalyser er gjort tilgjengeleg for Mattilsynetvia nettet, og verktøyet er godt motteke.I samband med stortingsvedtaket om å flytteVeterinærinstituttet til Ås er det gjennomført fleiretiltak for å styrke samarbeidet med NVH, UMB ogdei andre forskingsinstitutta på Ås.Veterinærinstituttet har vidareutvikla rutinarfor innkjøp og starta arbeidet med systematiskerisikovurderingar av verksemda.Budsjettframlegg 2010Posten er foreslått auka med 3 mill. kroner for åmøte nye utfordringar på dyrehelseområdet, mellomanna knytt til klimaendringar.Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks-og matdepartementet til grunn ei generelleffektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet. Pådette grunnlag blir posten foreslått redusert med0,5 mill. kroner.Beredskap, diagnostikk og rådgjevingKvalitetssikra diagnostikk er grunnleggjande fordei oppgåvene Veterinærinstituttet har innanberedskap, overvaking, oppklaring av sjukdomstilfelle,kunnskapsutvikling og som nasjonalt referanselaboratorium.For å sikre raskare og meir effektivdiagnostikk har molekylærbiologiske metodarblitt eit integrert verktøy i det diagnostiske arbeidetved Veterinærinstituttet i Oslo. Instituttet vilarbeide vidare med å etablere denne metodikken

2009–2010 Prop. 1 S 41Landbruks- og matdepartementetòg ved dei andre laboratoria. Veterinærinstituttetvil arbeide vidare med å gjere resultata frå laboratorieundersøkinganetilgjengelege elektronisk.Dette vil gi betre service og meir effektiv handteringav hendingar i felten.Kunnskapsutvikling og formidling innan fagområdaer ein viktig del av instituttet si verksemd.Veterinærinstituttet skal gi Mattilsynet raske ogkvalitetssikra svar, samt råd og forskingsbasertevurderingar der Mattilsynet treng dette for å nedkjempe,førebyggje eller kontrollere sjukdommar.Kunnskapsstøtte frå Veterinærinstituttet er òg viktigfor å kunne utvikle godt regelverk og godeovervakingsprogram.HelseovervakingNye alvorlege infeksjonssjukdommar som virussjukdommanefugleinfluensa og blåtunge har blittpåvist i norske husdyrpopulasjonar dei siste åra.Med endring av klima kan ein vente at fleire sjukdommar,inkludert zoonosar og vektorbårne sjukdommarvil kunne bli introduserte. Mange av deitrugande sjukdommane har viltlevande dyr ellerfuglar som reservoar, og det er derfor viktig å overvakesituasjonen både hos viltlevande dyr, husdyrog familiedyr tilstrekkeleg, slik at nye sjukdomstilfellekan bli stadfesta raskt og sikkert. Kunnskapom diagnostikk og epidemiologiske tilhøve kringsmittestoff i fôr og mat, smitteemne som kan overførastfrå dyr til menneske, antibiotikaresistentemikrobar, samt kunnskap som kan nyttast til å førebyggesjukdom, vil vere høgt prioritert.ReferansefunksjonarFor å følgje opp dei internasjonale pliktene vil Veterinærinstituttetprioritere oppgåvene som nasjonaltreferanselaboratorium innan dyrehelse og mattryggleik.Funksjonane omfattar òg forsking innanfagområda.MattryggleikVeterinærinstituttet vil å halde fram arbeidet med åvidareutvikle diagnostikk og kunnskap særlegmed sikte på å medverke til oppklaring av utbrot avsjukdom som smitter gjennom mat. Sopp og giftstofffrå sopp er årsak til sjukdommar hos dyr ogmenneske. Fôr og mat kan vere ei viktig kjelde forslike stoff. Veterinærinstituttet vil vidareutviklekunnskapen på området.Veterinærinstituttet har ei viktig rolle ved åvidareutvikle metodar for påvisning og mengdebestemmingav GMO i fôr og mat, og å få framkunnskap som grunnlag for risikovurderingar isamband med bruk av GMO.DyrevelferdVeterinærinstituttet vil leggje vekt på å utviklekunnskap som kan nyttast til å fremje velferd hosdyr. Veterinærinstituttet vil føre vidare drifta avsekretariatet for NORECOPA som skal arbeide forå betre tilhøva for forsøksdyr og å utvikle alternativtil bruk av forsøksdyr.Administrative og organisatoriske forholdKompetansen ved instituttet skal kunne nyttast avandre offentlege institusjonar og næringslivet.Dette må skje på ein slik måte at tilliten til instituttetsom kunnskapsleverandør ikkje blir svekka ogslik at statlege midlar ikkje verkar konkurransevridandei høve til andre aktørar i marknaden.Veterinærinstituttet vil gjere resultata frå diagnostiskarbeid og forsking lettare tilgjengeleg. ProsjektetHelsedata på Web, som omfattar utviklingav nye rapportar som kan gi oppdaterte og døgnopenstatus på prøver, rapportering og kartopplysningarvil bli høgt prioritert.Veterinærinstituttet vil leggje vekt på å utviklevidare samarbeidet med andre fagmiljø. Det vil blisærleg vekt på å utvikle samarbeidet med Universitetetpå Ås, samt andre forskingsinstitutt innanmatsektoren på Ås.Post 51 Kunnskapsutvikling,kunnskapsformidling og beredskap, BioforskBioforsk er eit forvaltningsorgan med særskildefullmakter med basisfinansiering frå Noregs forskingsråd,jf. kap. 1137 post 51. Bioforsk har einfagleg profil som er både sektororientert og sektorovergripande,og femnar slik sett om bådenæringsretta og forvaltningsretta forsking ogutvikling (FoU). Bioforsk har eit stort mangfald ifag og kompetanse, men med ei intern organiseringmed klart definerte fagområde og faglegeansvarslinjer. Kjerneverksemda ligg innanfor landbruk/matproduksjonog miljø/ressursforvaltning.Mål og strategiarGod og relevant kompetanse er avgjerande for å nåBioforsk sine mål og levere resultat av høg samfunnsnytte.Bioforsk skal utvikle kunnskap for å gifagleg grunnlag for verksemda i landbruks- ogmatsektoren. Kunnskapen skal medverke til a)effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon iheile landet, b) berekraftig, langsiktig jordbruk, c)

42 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetmiljøvennlege produksjonsformer, inkludert økologiske,d) god plantehelse, e) trygg mat fri forrestar av plantevernmiddel og andre uønska stoff,f) klima- og energivennleg landbruk, g) redusertavrenning frå jordbruksareala og h) kommunikasjonog samfunnskontakt.Resultatrapport 2008Aktivitetane innanfor kunnskapsutvikling, beredskapog kompetanse på matområdet har eit langsiktigperspektiv. Hovudmålsetjinga er å bidra tilnasjonal matvaretryggleik i vid forstand gjennomaktivitetar innan følgjande områder:Effektiv og konkurransedyktig planteproduksjoni heile landetBioforsk arbeider med praktisk retta kunnskapsutviklingfor å sikre lønnsam planteproduksjon underdei svært ulike dyrkings- og klimatilhøva i Noreg.Ein viktig del av dette er utprøving av nye plantesortarog dyrkingsteknikk for å sikre stabile avlingarog høg kvalitet av jord- og hagebruksvekstar.Forvaltning, rådgjevingstenesta og produsentarnyttar resultata i forhold til godkjenning, anbefalingog bruk av tilpassa sortsmateriale. Innan frøavlforskinghar forsøksaktivitet og kunnskapsformidlingstått sentralt i arbeidet for auka produksjonav norsk engfrø til jordbruksformål og ikulturlandskapsamanheng. Innan fôrproduksjonhar ein særleg vektlagt utvikling av kvalitetsprognosarfor å ivareta omsyn til både økonomi og miljøgjennom optimale løysingar for hausting og gjødsling.Berekraftig, langsiktig jordbrukGod ressursutnytting av landbruksareala krev stadigoppdatert kunnskap om dei langsiktige effektaneav ulike dyrkingssystem og dyrkingsmetodar.Ei rekkje langvarige forsøksseriar i ulike delar avlandet gir svært viktige opplysningar om berekraftatil ulike system, som mellom anna no òg erav stor verdi for arbeid knytt til klimaendringane.Som eit ledd i å sikre ei balansert næringsforsyningtil ulike vekstar blir mengda tilgjengeleg gjødselnitrogen(mineralnitrogen) kartlagt systematiski dei viktigaste jordbruksområda i landet, nokosom gir grunnlag for optimal gjødsling med nitrogen.Rett bruk av gjødsel fører til mindre forureininggjennom avrenning til vassdrag, og samtidigtil betre økonomi ved optimal avling og avlingskvalitet.Kunnskapsutvikling som har til særleg formål åstøtte opp om utviklinga av landbruket i Nord-Noreg, er òg døme på ein aktivitet der eit viktigmål er å få fram gode innovasjonssystem innannordleg land- og naturbruk.Miljøvennlege produksjonsformer, inkludertøkologiskeAktiviteten har i 2008 vore innretta i forhold tilregjeringa sine politiske mål for økologisk landbruk.Ein har styrkt kunnskapsgrunnlaget om forholdsom kan stimulere til auka omlegging til økologisklandbruk, mellom anna innan næringsforsyningog plantevern i økologisk landbruk.Ein viktig føresetnad for å nå målet i Handlingsplanenfor redusert risiko ved bruk av plantevernmiddeler at kjemiske middel berre blir brukt nårdet påviseleg er nødvendig. Framskaffing av klimadatagjennom landbruksmeteorologisk teneste ogden nettbaserte tenesta Varsling innan planteskadegjerarar(VIPS) er viktige verkemiddel for åminimere bruken av plantevernmiddel og sikreoptimal kontroll av skadegjerarar innan jord- oghagebruk.God plantehelseEin betydeleg del av verksemda innan plantehelseområdethar vore kunnskapsstøtte til Mattilsynet.Utvikling av sjukdomsfritt plantemateriale står sentralt,der Bioforsk er ansvarleg for å vedlikehaldeog oppdatere ein vevskulturbank av aktuelle sortarog foredlingslinjer, med særskild vekt på å reinseog oppretthalde eit virusfritt klonformert materialeav jord- og hagebruksvekstar. Bioforsk hadde òg i2008 eit monaleg omfang av tenester gjennomPlanteklinikken, der det blir gjort diagnostikk avplantemateriale for ulike brukargrupper. Klinikkennyttar forskarar som er spesialistar på ulike grupperav skadegjerarar.Trygg mat som er fri for restar avplantevernmiddel og andre uønska stoffUtprøving av plantevernmiddel står sentralt idenne verksemda. Gjennom feltforsøk blir effektarav ulike middel og doser av plantevernmiddeltesta. Det er òg gjort eit monaleg arbeid knytt tilkjemiske analyser av restpesticid i ulike vegetabiler.Som nasjonalt referanselaboratorium for slikeanalyser vektlegg Bioforsk ei tett oppfølging i forholdtil internasjonale standardar og regelverk foranalysemetodikk.Innan arbeidet med resirkulering av organiskavfall er det i 2008 utvikla ein modell som predikerarnoverande og framtidig miljørisiko ved nyt-

2009–2010 Prop. 1 S 43Landbruks- og matdepartementetting av organisk avfall som gjødslingsmiddel i jordbruket.Klima og energivennleg landbrukUtslepp av klimagassar frå landbruket er eit sværtsamansett problemområde. Det er ennå ikkje klartkor store dei faktiske utsleppa frå landbruket er,korleis ulike drifts- og dyrkingssystem påverkarutsleppa, og effekten av ulike klimatiltak. Bioforskhar lagt spesielt vekt på utfordringar som ligg iutnytting av biogass som energikjelde, og gassutsleppfrå jord- og plantedyrking. Det har blittarbeidd med potensialet for karbonbinding i jordbruketog tiltaksorienterte initiativ for reduksjonav direkte utslepp av karbondioksid, metan og lystgassfrå jord. Det er påvist moglege konfliktar ogsynergiar mellom ulike klimatiltak og andre miljøtiltak.På dette grunnlaget kan ein antyde kva tiltaksom kan ventast å gi størst total miljøeffekt oghøgast kostnadseffektivitet.Redusert avrenning frå jordbruksarealaJordovervakingsprogrammet (JOVA) gir viktiginformasjon om miljøverknadene av norsk landbruk.Dette vil mellom anna vere til stor nytte iarbeidet med EU sitt rammedirektiv for vassressursar.JOVA gir òg viktig kunnskap om korleiserosjon og forureining frå landbruket blir påverkaav endringar i klima. Programmet har til siktemål åutvikle dyrkingsmetodar som kan medverke tilmindre jorderosjon og reduksjon av avrenning avbåde næringsstoff og plantevernmiddel frå jordbruksareal.Det nyttast òg ressursar til kunnskapsutviklingog informasjon innan hydrotekniske tiltak,fangdammar og bruk av vegetasjonssoner forredusert avrenning av jord og plantenæringsemne.Kommunikasjon og samfunnskontaktBioforsk skal gjennom formidling av ny kunnskaptil næring, forvaltning og samfunn vere ein sentralaktør innan sine prioriterte fagområde. Ny teknologier teken i bruk for å nå brukarar, mellom annagjennom interaktive tenester på Internett, samt atalle eigne publikasjonar finst i fulltekst på www.bioforsk.no.Nettsidene hadde ein trafikkauke på omlag 20 pst. frå 2007 til 2008. Forskingsformidling ereit prioritert område, og forskingsstoff blir formidlagjennom presse og oppslag i samarbeid mednettstader som Matportalen.no og forskning.no.Medieomtalen generelt rundt Bioforsk har aukamed om lag 30 pst. pr. år sidan opprettinga i 2006.Budsjettframlegg 2010Frå jordbruksavtalen blir det overført 3,5 mill.kroner til Bioforsk sitt budsjett til vidare drift avvarslingsordninga som er etablert for planteskadegjerarar(VIPS).Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks-og matdepartementet til grunn ei generelleffektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet på0,5 mill. kroner.Budsjettframlegget omfattar finansiering av vitskapelegbasert kunnskapsutvikling og kunnskapsformidlingfor landbruks- og matsektoren,inklusive Landbruks- og matdepartementet ogunderliggjande verksemder, mellom anna Mattilsynet.Løyvinga under denne posten skal finansiereBioforsk sitt arbeid med å gi fagleg grunnlag forverksemda til forvaltninga.Oppgåver for å bidra til effektiv og konkurransedyktigplanteproduksjon i heile landet er å:– bidra til innovasjon på frukt- og grøntområdetog innanfor andre aktuelle område som kanbidra til lokal og regional næringsutvikling– medverke til aktivt landbruk i dei nordlegastedelane av landet og bidra innanfor regjeringa sinordområdesatsing– skaffe data som grunnlag for godkjenning/rettsvern av norske og utanlandske plantesortar– tilpasse norsk landbruk til internasjonalt lovverk,særleg innanfor miljø– fremje posisjonen til norsk landbruk globalt,med særleg referanse til WTO– utvikle og formidle kunnskap om ulike EUdirektiv,som til dømes Vassrammedirektivet ogeit komande JorddirektivOppgåver for å bidra til berekraftig, langsiktig jordbruker å:– gjennomføre langvarige forsøk for å dokumenterelangtidsverknaden av ulike tiltak i jordbruket– utvikle kunnskap om kulturmark, beiting, biologiskmangfald m.m. med omsyn på næringsdrift,kulturlandskap, klima og miljø– utvikle kunnskap om resirkulering av organiskavfall (slam) og økonomisering ved bruk avikkje-fornybare ressursar (fosfor, myrjord, o.a.)Oppgåver for å bidra til miljøvennlege produksjonsformer,inkludert økologiske er å:– sikre målretta offentlege verkemiddel og kostnadseffektivetiltak på miljøområdet– innhente data og utvikle modellar som grunnlagfor betre tilpassa gjødsling i heile landet

44 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementet– utvikle kunnskap og gi råd til dyrkarane omeffektiv og miljøvenleg bruk av alle typar gjødsel,om redusert og sikker bruk av plantevernmiddel,og om alternativ til kjemisk plantevern.– utvikle kunnskap og gi råd om økologisk landbruk,for å bidra til å nå målet om 15 pst. økologiskproduksjon og forbruk– skaffe data som grunnlag for godkjenning avplantevernmiddel– følgje opp Handlingsplanen for plantevernmiddel2010-2014– utvikle kunnskap som stimulerer til omleggingtil økologisk drift, og som medverkar til berekraftigutvikling generelt innanfor norsk landbruksproduksjonOppgåver for å bidra til god plantehelse er å:– vere kunnskapsbase for forvaltninga på plantehelseområdet– gi effektiv diagnostisering av planteskadegjerarar– skaffe fram kunnskap for integrert plantevern,forsking på området, miljøkonsekvensar avplantevernmiddel, skadetersklar, prognosar,varsling m.m.– følgje opp Handlingsplan for bekjempelse avIberiaskogsnigel og utvikle vidare kunnskapom sniglaOppgåver for å bidra til trygg mat fri for restar avplantevernmiddel og andre uønska stoff er å:– gjennomføre analysar av restar av plantevernmiddeli norske og importerte vegetabiler somgrunnlag for effektiv matvarekontroll– handtere landbruksprodukt med høgt nivå avframandstoff og naturleg danna uønska stoffsom til dømes mykotoksinarOppgåver for å bidra til klima- og energivennleglandbruk er å:– utvikle kunnskap om klima- og miljøeffektar avlandbruksproduksjonen– utvikle kunnskap om landbruket sitt potensialfor reduksjon i utslepp av klimagassar– skaffe fram meteorologiske data for varslingstenesteog forsking– utvikle vidare landbruket si rolle i norsk klimaogenergipolitikk– utvikle kunnskap om teknologiske og strukturelleval innanfor landbruket si rolle som produsentog tilbydar av bioenergi i samarbeidetNorsk senter for bioenergiforskningOppgåver for å bidra til redusert avrenning frå jordbruksarealaer å:– utvikle kunnskap om effektive dyrkingssystemsom reduserer faren for avrenning av næringsstoff– skaffe sikre måle- og analysedata for næringssaltog plantevernmiddel i avrenningsvatn tiljordsmonnovervakingsprogrammetOppgåver for å bidra til kommunikasjon og samfunnskontakter å:– formidle forskingsresultat og erfaringskunnskaptil brukarane– utvikle vidare automatiske rettleiingstenesterPost 52 Støtte til fagsentra BioforskBioforsk har tre fagsenter; Fureneset i Sogn ogFjordane, Tjøtta i Nordland og Svanhovd miljøsenteri Finnmark. Bioforsk har avvikla sin aktivitetved Sæter i Hedmark i 2009, som eit ledd i omstillingsplanenfor Bioforsk.Mål og strategiarFagsentra har som formål å medverke til lokal ogregional næringsutvikling innanfor landbruk ogmiljø. Dei tilbyr òg tenester innanfor kunnskapsformidlingog service. Fagsentra tek òg forskingsoppdrag,men då styrt av forskingssentra i Bioforsk.Resultatrapport 2008Sæter sine besetningar av sau og kasjmirgeit hargitt grunnlag for prosjekt innanfor dyrevelferd, fôring,beiting og gjengroing av kulturlandskapet.Fureneset arbeider med problemstillingarknytt til fôrproduksjon og beitehald, naturbruk ogmiljøspørsmål i kystregionar, m.a. innanfor kulturlandskap,ekstensivt arealbruk, overvintrings- ogklimaspørsmål og økologisk landbruk. Skjøtsel avkystlynghei er ei sentral forskingsoppgåve.Tjøtta har ansvar for Fagseksjon Miljø ogutmark i Bioforsk i Nord. Sentralt står utfordringaneom bruk og vern, m.a. i arbeidet med tapsundersøkingarog førebyggjande tiltak i rovdyr/beitedyrkonflikten,og næringsutvikling med utgangspunkti utmarksressursar.Svanhovd legg vekt på internasjonalt samarbeidinnanfor forsking, utvikling og miljøinformasjonom natur-, landbruks- og ressursforvaltning iBarentsregionen. Eininga har aktivitetar innanfortema som bruk av fenologi i klimaforsking, biodiversitet,populasjonsgenetikk og helsefremjandestoff i nordlege planter. Svanhovd er òg utgjevar avdet populærvitskaplege tidsskriftet Barentswatch,

2009–2010 Prop. 1 S 45Landbruks- og matdepartementetog driv naturfagleg undervisning og opplæring forbarn og unge.Viktigaste samarbeidspartnarar for fagsentraer Fylkesmannen sin landbruksavdeling, lokalt ogregionalt næringsliv, fylkeskommunane, kommunaneog organisasjonane i landbruket.Budsjettframlegg 2010Løyvinga sikrar ei grunnfinansiering av fagsentraog medverkar dermed til deira mål om lokal ogregional næringsutvikling innanfor landbruk ogmiljø.Dei tre attverande fagsentra blei i 2008 vurdertav ei gruppe med representantar frå Bioforsk ogfylkesmennene i vertsfylka. Konklusjonen blei atfagsentra er regionalt forankra og er viktige forutvikling og formidling av kompetanse i vertsfylka.Dei har eit forbetringspotensial mellom anna i tilknytingtil andre FoU-miljø i regionen og i vektleggingaav formidling. Gruppa meiner fagsenterordningaer ein egna modell, og at fordelingsnøkkelener tilfredstillande.Det etablerast eit 5-årig utviklingsprogram forfjellregionen med hovudvekt på å utvikle småfenæringai regionen. Landbruks- og matdepartementetforeslår ei løyving på 2,3 mill. kroner til programmet.Kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdetPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201030 Husleige, Bioforsk 18 278 18 127 17 870Sum kap. 4112 18 278 18 127 17 870Post 30 Husleige, BioforskEin gjer framlegg om ei løyving på om lag 17,9 mill.kroner knytt til husleigeinntekter frå Bioforsk.Husleigeordninga blei innført ved etableringaav Bioforsk i 2006. Leiga er basert på 6 pst. av marknadstakst.Ansvar for vedlikehald og drift av eigedomaneligg framleis hos Bioforsk. Som incitamenttil å leige ut eller avhende eigedom som ikkje ernødvendig for FoU-verksemda, har Bioforsk i den4-årige omstillingsperioden behalde kompensasjonenfor husleiga to år etter at instituttet har redusertleigebehovet. Siste år i omstillingsperioden er2009, og Bioforsk vil såleis frå 2010 ikkje få slikkompensasjon ved ytterlegare sal eller utleige.Husleigeordninga i Bioforsk blei òg omtalt iSt.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), s. 123.Kap. 1115 MattilsynetPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201001 Driftsutgifter 1 116 908 1 135 311 1 156 71722 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunalepensjonskassar 4 220 7 000 7 22423 Særskilde prosjekt, kan overførast 14 740 30 660 9 00170 Tilskott til veterinær beredskap 10 79171 Tilskott til erstatningar, overslagsløyving 2 629 1 131 1 131Sum kap. 1115 1 149 288 1 174 102 1 174 073Mål og strategiarMattilsynet har hovudansvaret for å føre tilsyn medetterleving av regelverket om mattryggleik, plante-,fiske- og landdyrhelse, velferd hos fisk og landdyrog kvalitet og forbrukaromsyn i matproduksjonskjeda.Den enkelte verksemda har ansvaret for åkjenne til og etterleve regelverket. Aktiv rettleiing

46 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetfrå Mattilsynet om regelverket er viktig. Mattilsynetskal nytte dei verkemidla lovverket stiller tilrådvelde, når dette er nødvendig for å sikre etterlevingav regelverket.Mattilsynet fører òg tilsyn med etterleving avregelverk som ikkje har direkte samanheng medmatproduksjon. Dette gjeld mellom anna regelverkom planter og dyr som ikkje inngår i matproduksjon,om kosmetikk og kroppspleieprodukt, omdyrehelsepersonell og om omsetnad av reseptfrielegemiddel utanom apotek.Mattilsynet har oppgåver knytt til regelverksutviklingog internasjonalt arbeid. Forvaltningsområdeter sterkt prega av internasjonale rammevilkår.Mattilsynet har i kraft av oppgåvene sine ei sentralrolle i gjennomføringa av matpolitikken.Hovudmålet for Mattilsynet er å medverke til åsikre trygg mat.Mattilsynet skal arbeide etter følgjande mål:– sikre trygg mat– fremje friske planter, fisk og landdyr– fremje etisk forsvarleg hald av fisk og landdyr– fremje god kvalitet og ærleg produksjon ogomsetnad– ivareta miljøvennleg produksjonMattilsynet skal arbeide for å halde oppe og vidareutviklehøg tillit til matforvaltninga og matproduksjonen.Innanfor rammene av dei måla som er sett,skal Mattilsynet arbeide på ein slik måte at omsynettil aktørane langs heile matproduksjonskjedablir ivaretatt, mellom anna marknadstilgang i utlandet.Hovudverkemidla i arbeidet er å:– utvikle og påverke regelverk– rettleie om regelverk– føre tilsyn– overvake status og utvikling på området– vidareutvikle planverk for handtering av hendingarog kriser.Mattilsynet skal ha nødvendig beredskap for åkunne handtere både større og mindre hendingar.Utbrot av matboren sjukdom hos folk og av alvorlegesjukdommar hos planter, fisk og landdyr erhendingar som Mattilsynet vanlegvis vil vere buddpå å handtere slik det er fastsett i gjeldande regelverkog planverk. I visse høve kan det inntreffealvorlege hendingar som krev meir spesiell handtering(kriser).Mattilsynet har tre organisatoriske ledd og erein desentralisert etat med eitt hovudkontor, åtteregionkontor og for tida 54 distriktskontor. Fleireav distriktskontora har meir enn ein kontorstad.Mattilsynet fører tilsyn med eit omfattande regelverksom gjeld for eit vidt spekter av verksemder.Nærleik til verksemdene og god kunnskap omlokale tilhøve er viktige føresetnader for eit effektivt,målretta og godt synleg tilsyn som tek nødvendigomsyn til dei enkelte verksemdene.Bioforsk, Havforskingsinstituttet, Nasjonalt folkehelseinstitutt,Nasjonalt institutt for ernæringsogsjømatforsking (NIFES) og Veterinærinstituttetyter kunnskapsstøtte til Mattilsynet, tek hand omreferansefunksjonar og har fagleg beredskap medgrunnlag i løyvingar frå dei ansvarlege departementa.Mattilsynet skal òg leggje vekt på å føre vidaregod kontakt med Vitskapskomiteen for mattryggleik,slik at uavhengige risikovurderingar frå komiteenblir lagt til grunn for Mattilsynet sitt arbeidnår dette er nødvendig.Resultatrapport 2008Organisatoriske og administrative forholdMattilsynet har òg i 2008 arbeidd målretta for åauke effektiviteten. Hovudmålet har vore å reduserebruken av tid til intern administrasjon og frigjereressursar til utøvande tilsyn og rettleiing. Einhar òg arbeidd vidare med å klårgjere oppgåve- ogansvarsdelinga mellom sentralt, regionalt og distriktsnivåi organisasjonen. Det er lagt vekt på åhente ut gevinst av omorganiseringa av hovudkontoretsom fann stad hausten 2007. Dette har mellomanna auka effektiviteten i regelverksarbeidet.For å effektivisere styrings- og støttefunksjonaneblei talet på distriktskontor med eigen administrasjonredusert frå 62 til 54, men talet på kontorstaderer om lag uendra for å halde oppe nærleiken tilverksemdene.Det samla talet på årsverk i Mattilsynet er tilnærmauendra frå utgangen av 2007 til utgangen av2008. Mattilsynet hadde i 2008 eit sjukefråvær på 6pst. som er 0,5 prosentpoeng høgare enn i 2007.Mattilsynet har stor merksemd på utviklinga og vilarbeide for å finne grunnar til auken.Mattilsynet har vidareutvikle systema for målogresultatstyring, mellom anna ved å ta i bruk eitfelles måltalsystem for oppfølging av tilsynsverksemdaog måltavler for overordna styring av verksemda.Mattilsynet har òg arbeidd vidare med risikostyringav verksemda.Det nye tilsynssystemet til Mattilsynet (MATS)vil bli viktig for å få eit meir einskapleg tilsyn avhøgare kvalitet. Systemet vil òg gi betre dokumentasjonav tilsynsaktiviteten og tilstanden. I 2008 og2009 blei andre og tredje delleveranse tatt i bruk.Den siste delleveransen av MATS vil bli sett i driftvåren 2010.EFTA sitt overvakingsorgan (ESA) gjennomførtei 2008 to inspeksjonar i Noreg. Desse gjaldt

2009–2010 Prop. 1 S 47Landbruks- og matdepartementetgjennomføringa av EØS-regelverket for blåtungeog EØS-regelverket for identifisering og registreringav storfe og småfe og merking av storfekjøtt.Manglar som ESA har peika på knytt til blåtunge,blei i hovudsak følgde opp i 2008. Oppfølging avmerknader frå ESA er prioritert.Mattilsynet har følgt opp tilhøva som er identifisertav Riksrevisjonen.Ei undersøking som blei gjennomført av SynovateMMI i 2008, viste at Mattilsynet framleis harhøg tillit. Av dei spurde sa 86 pst. at dei hadde ganskeeller særs stor tillit til informasjon frå Mattilsynet.Regelverksutvikling og internasjonalt arbeidDet var òg i 2008 stor aktivitet knytt til regelverksutviklinginnanfor Mattilsynet sitt ansvarsområde.Dette gjeld ikkje minst deltaking i regelverksutviklingi EØS og gjennomføring av EØS-regelverk inorsk rett. Mattilsynet deltok i 2008 på om lag 270internasjonale møte knytt til internasjonale regelverksprosessar.Mattilsynet har i 2008 tatt del i arbeidet i CodexAlimentarius Commision (FAO/WHO sin organisasjonfor matvarestandardar), OIE (Verdas dyrehelseorganisasjon),IPPC (Verdas plantehelseorganisasjon),EPPO (European and MediterraneanPlant Protection Organization) og Europarådet.I regelverksutviklinga i EØS har Mattilsynetarbeidd meir målretta med å førebu norske posisjonarog strategiar, slik at desse ligg føre på eit tidspunktder Noreg kan påverke innhaldet. Detteskjer i tett samarbeid med matdepartementa og itråd med prioriteringane i departementa sin europastrategifor matområdet. For å sikre at interessentarblir høyrde mens det framleis er mogleg åpåverke regelverket, er det utvikla ei nettside derein fortløpande legg ut informasjon og opnar forinnspel. Mattilsynet gjennomfører nå høyring avalle forskrifter som gjennomfører rettsakter, førdesse blir innlemma i EØS-avtalen.Mattilsynet etablerte hausten 2008 eit forprosjektfor regelverksrydding for å gjere regelverketenklare og betre.Forskrifter som gjennomfører EU sine forordningarom næringsmiddelhygiene og kontroll iNoreg, blei fastsett 22. desember 2008. På grunnav prosedyrekrav om samtidig gjennomføring iEØS-landa, er det framleis ikkje klart når forordninganeblir tatt inn i EØS-avtalen og dermed kantre i kraft i Noreg. EU har alt gjort ei rekkje endringari desse forordningane. Mattilsynet har gjennomaktiv deltaking i regelverksutviklinga i EUmedverka til at reglane om bruk av vatn på fiskeanleggog fabrikkfartøy blei endra, slik at reint sjøvatnkan nyttast permanent og på alle bruksområde.EU held på å utvikle ei ny forordning om matinformasjon(merking av mat). For å fremje norskesynspunkt blei det utarbeidd ein EFTA-posisjonsommaren 2008 om dei spørsmåla som var viktigastfor Noreg. EFTA-posisjonen har blitt presentertpå to møte med Europakommisjonen, på møtemed utvalde interesseorganisasjonar og våren2009 for ei arbeidsgruppe i Rådet.Mattilsynet har òg lagt stor vekt på norsk medverknadi arbeidet som går føre seg i EU med forordningaom kva for påstandar om ernærings- oghelseeffektar som lovleg kan nyttast i merkinga avmatvarer, særleg med sikte på å få på plass så godeernæringsprofilar som mogleg.Ei prosjektgruppe med representantar frå Mattilsynetog næringa har gått gjennom regelverketog forvaltninga innanfor landdyrhelse. Gruppa harrådd til ei rekkje tiltak knytt til endring av regelverkom rapportering av dyresjukdommar, kategoriseringog regulering av smittehygiene på gardsnivåog system for rapportering og kontroll.Forskrifter som gjennomfører EU sitt fiskehelsedirektivi norsk rett, blei fastsett 17. juni 2008.Innanfor dei rammene som fiskehelsedirektivetgir, har ein vidareført strengare nasjonale reglarder dette er viktig for god helsestatus i akvakulturnæringa.Det er auka merksemd om fiskevelferd internasjonalt.Dette er eit område der Noreg ligg langtframme. Mattilsynet har ved fleire høve halde innleggom fiskevelferd på nordiske og internasjonalekonferansar om dyrevelferd.For å gjere det lettare for forbrukarane å veljesunn mat, har Noreg, Sverige og Danmark utviklaei frivillig ordning med nøkkelholmerking avsunne matvarer. Ordninga blei lansert i 2009. Dethar vore god kontakt mellom styresmaktene i deitre landa og med næringa.Mattilsynet tek del i samarbeidet under Nordiskministerråd og arrangerte Nordisk tilsynskonferansefor næringsmiddelinspektørar i februar2008. Mattilsynet leier eit felles nordisk-baltisk prosjektfor utvikling av veterinært beredskapssamarbeid.Prosjektet har gitt resultat mellom anna iform av avtalar om bruk av utstyr og personell.For å leggje til rette for eksport, særleg av sjømat,har Mattilsynet hatt kontakt og gjennomførtmøte med styresmakter frå ei rekkje land. Førespurnaderfrå styresmakter i andre land om avvik iprodukt frå norske verksemder har blitt følgd opp.Den felles norsk-russiske arbeidsgruppa formattryggleik ved import og eksport av fisk og fiskeprodukthadde to møte i 2008. Det blei i oktober

48 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementet2008 gjennomført ein felles norsk-russisk inspeksjonsrundeder 21 verksemder blei inspisert.I november blei den russiske marknadenstengt for import av kjøtt frå Noreg. Det er dialogmed russiske styresmakter med sikte på å opneopp at marknaden.Tilsyn, rettleiing og områdeovervakingMattilsynet gjennomførte om lag 68 000 tilsyn i2008. I tillegg gjennomførte dyrevernsnemndene2 300 tilsyn og Debio 3 680 tilsyn slik at det samlablei gjennomført om lag 74 000 tilsyn innanforansvarsområdet til Mattilsynet. Dette er ein auke italet i høve til 2007, men tala kan ikkje samanliknastdirekte med dei som blei rapportert i 2007fordi det er gjort endringar i registreringa av tilsyn.Ein stor del av ressursane i Mattilsynet blir i tilleggnytta til kjøttkontroll, grensekontroll, uttak av overvakings-og kartleggingsprøver og attestarbeid.Registrert tid som Mattilsynet nytta til utøvande tilsyn,auka frå 46 pst. i 2007 til 51 pst. i 2008.I 2008 gjennomførte Mattilsynet tre nasjonaletilsynskampanjar innanfor områda kjøttkonsern,godkjenningspliktige vassforsyningsanlegg og vassforsyningtil sjømatverksemder og ferskfisk (fiskefartøyog mottaksanlegg). Det blei gjennomført 19 regionaletilsynskampanjar. Mattilsynet deltok òg i einnordisk tilsynskampanje mot villeiande merking.Mattilsynet hadde i 2008 stor merksemd på åleggje til rette for tidleg rettleiing om nytt regelverk.Mattilsynet har òg prioritert å formidle informasjonpå nettstaden regelhjelp.no, kor verksemdenepå ein enklare måte kan finne alle viktigekrav som gjeld for dei.Mattilsynet har lagt ned mykje arbeid i å fåbransjane til å utvikle nasjonale retningslinjer forgod hygienepraksis som skal vise korleis deienkelte bransjane forstår og praktiserer krava iregelverket. På grunn av at det nye regelverket omnæringsmiddelhygiene enno ikkje har trådd i kraft,har bransjeaktørane vore avventande til å lage slikeretningslinjer.Mattilsynet gjennomførte 69 ulike overvakingsogkartleggingsprogram i 2008. Programma eroppretta for å overvake og kartlegge mattryggleikog plante-, fiske- og landdyrhelse. Talet på slikeprogram har vore på om lag same nivå dei sisteåra, men det har vore ei viss utskifting av programut frå endra internasjonale krav og endringar i risikobildet.Mattilsynet har i 2008 gjennomført eiheilskapleg evaluering av overvakings- og kartleggingsprogramma.Beredskapsplanverket er under stadig revisjon.Det er i 2008 arbeidd med faglege beredskapsplanarfor fleire plante-, landdyr- og fiskesjukdommar.Alle ledd i Mattilsynet har hatt minst ei beredskapsøvingi løpet av året. Det blei gjennomført 39beredskapsøvingar i regionane og ei øving pånasjonalt nivå. I tillegg blei det gjennomført ei nordisk-baltiskøving knytt til blåtunge. Forbetringspunktsom blei avdekt under øvingane, er følgdeopp.Mattilsynet har i 2008 vidareført eit pilotprosjektfor å prøve ut ei tilsynsordning der ein nyttarsymbolet smilefjes i restaurantar og serveringsstader.Føremålet er å gi forbrukarane enkel og lettsynleg informasjon om hygienen på serveringsstadeneog auke etterlevinga av regelverket omnæringsmiddelhygiene. Pilotprosjektet blei starta ijuni 2007 og har omfatta rundt 400 serveringsstaderi Trøndelag og Møre og Romsdal.Mattilsynet gjennomførte i 2008 ein nasjonal tilsynskampanjepå drikkevassområdet. Kampanjenomfatta i hovudsak små vassverk. Av desse vassverkaleverte 81 pst. trygt vatn på inspeksjonstidspunktetog storparten hadde god nok leveringstryggleikunder normale forhold. Men resultataviser at heile 66 pst. av vassverka fekk pålegg om åutbetre feil og manglar.Mattilsynet har i 2008 vidareført arbeidet medforenkla tilsyn med småskalaverksemder innantradisjonell matproduksjon.Mattilsynet har i 2008 heva kvaliteten påeksportattestane for sjømat. Talet på utskrivne eksportsertifikater òg auka monaleg frå 2007.Mattilsynet tek del i arbeidet for å etablerebetre elektroniske system for sporing av mat(eSporingsprosjektet). Mattilsynet har tatt del iarbeidet med å utvikle betre system for å registrereprodusentar og produksjon, og leier eit prosjektfor frivillig elektronisk merking av sau og innføringav ny identifikator for dyrehald. Frivilligelektronisk merking av sau har fått stor oppslutning,og 70 pst. av lamma blei merka elektronisk i2008.Mattilsynet avklarte i 2007 nødvendige faglegeproblemstillingar knytt til modernisering av kjøttkontrollfor kvitt kjøtt. To av fem fjørfeslakteri hargjennomført ei omlegging for å effektivisere kjøttkontrollen.Målet om å sikre trygg matNoreg har ein gunstig situasjon samanlikna medandre land når det gjeld smittestoff i mat. Det eringen store endringar i talet på menneske som harblitt registrert sjuke av smitte frå næringsmiddelog drikkevatn i 2008 samanlikna med åra 2004-2007. Samanlikna med andre land er smittestoff imaten i mindre grad årsak til sjukdom i Noreg. Einstor del av dei registrerte sjukdomstilfella der

2009–2010 Prop. 1 S 49Landbruks- og matdepartementetsmitte har skjedd innanlands, skuldast drikkevatnsom ikkje er desinfisert.Det blir årleg registrert 2 500-3 000 tilfelle avcampylobacteriose hos menneske. Talet på personarsom blir smitta er vesentleg høgare på grunnav generell underdiagnostisering. Fordelinga mellompasientar som er smitta innanlands og utanlandser om lag 40/60. Bruk av drikkevatn somikkje er desinfisert, er den vanlegaste årsaka tilsmitte.Førekomsten av salmonellabakteriar både inorske husdyr og matvarer frå husdyr er særs låg.I Noreg blir det årleg registrert 1 500-2 000 tilfelleav salmonellose hos menneske. Sjølv om talet erlågt, har det dei siste 10-15 åra vore ein klar auke iandelen som har blitt smitta innanlands. Mattilsynetkjenner ikkje årsakene til dette godt nok, mendet er mellom anna registrert fleire funn av salmonellai importerte krydderurter frå Asia. Framleiser det likevel slik at 70-80 pst. av dei rapporterte tilfellaav salmonellose gjeld personar som har blittsmitta i utlandet.Listeriabakteriar er stort sett uproblematiskefor friske menneske, men personar med svekkaimmunforsvar og gravide er spesielt utsette gruppersom lettare blir sjuke. I Noreg har det dei sistefire åra blitt meldt frå 15 til 50 tilfelle av listeriosehos menneske kvart år. Det ser ut til å vere einsvak auke i perioden. Meir enn 95 pst. av desse tilfellablir vurdert å vere smitta innanlands.Konsum av svinekjøtt og svinekjøttprodukt ogbruk av drikkevatn som ikkje er desinfisert, erkjende risikofaktorar for tarmsjukdommen yersiniose.Det blir lagt vekt på god slaktehygiene, ogtalet på registrerte tilfelle hos menneske er nokoredusert dei siste fire åra, frå 125 i 2005 til 50 i2008.Folkehelseinstituttet vurderer at det er betydelegunderdiagnostisering av EHEC-tilfelle (E. coli).Talet på registrerte tilfelle hos menneske har vorestigande dei fire siste åra, med ein markert topp i2006 då det var eit nasjonalt utbrot som følgje avforureina morrpølse.Innhald av soppgifter (mykotoksiner) i mat ogfôr har fått auka merksemd dei siste åra fordi helseeffektanekan vere alvorlege. Mattilsynet starta i2008 eit treårig kartleggingsprosjekt for å undersøkeinnhaldet av soppgifter i visse næringsmiddel. I2008 blei det tatt ut 336 prøver. Det blei funne overskridingav grenseverdiane i ris og i kveitekli.Det er få tilfelle av prøver som overskrid grenseverdianefor framandstoff i næringsmiddel.Denne situasjonen har vore stabil gjennom fleireår. Det er ikkje registrert overskridingar av grenseverdianefor framandstoff eller rester av veterinærpreparati landdyr eller i oppdrettsfisk i 2008. Detblei påvist overskridingar av grenseverdiane forrestar av plantevernmiddel i 4,6 pst. av undersøkteprøver av importerte varer, særleg i frukt og grønsakerfrå Thailand. Det blei funne overskridingarav grenseverdiane for kadmium, hovudsakleg ilever og nyre frå sau og storfe, noko som først ogfremst skuldast opptak på beite.Når det gjeld villfisk, viste overvakingsprogrammetat 16 pst. av dei analyserte prøvane avblåkveite overskreid EU sine grenseverdiar fordioksin og dioksinliknande PCB. For kvikksølv iblåkveite overskreid rundt 8 pst. av dei analyserteprøvene grenseverdien.Folkehelseinstituttet, Statens legemiddelverkog Mattilsynet gjennomførte i 2006-2008 eit pilotprosjektfor å avdekke ulovleg tilsetjing av legemiddeli kosttilskott. Rapporten blei lagt fram i mai2008. Det blei mellom anna påvist tilsetjing av ulovlegelegemiddel og helsefarlege stoff i 21 av 82kosttilskott.Gjennom Matallergiregisteret får Mattilsynetkjennskap til allergiske reaksjonar på mat og kvafor matvarer eller ingrediensar folk har reagertallergisk på. Totalt blei det meldt inn 98 saker tilMatallergiregisteret i 2008. Ingen av dei innmeldtetilfella har vore av ein slik karakter at Mattilsynethar følgd opp saken overfor den aktuelle verksemda.Analyseresultata frå prosjektet Næringsstoffanalyserav utvalgte barnematprodukter 2006/2008viste mellom anna at innhaldet av vitamin A, vitaminD, kalsium og jern i dei undersøkte prøvene avbarnegraut og morsmjølkerstatningar var innanfordei fastsette maksimumsgrensene.Målet om å fremje friske planter, fisk og landdyrPlantehelsestatusen i Noreg blir vurdert å veresvært god samanlikna med andre land i Europa.Import av planter og anna materiale til bruk i planteproduksjoninneber risiko for introduksjon avnye planteskadegjerarar. Det er relativt få planteskadegjerararsom er etablerte innan norsk planteproduksjon,og det har i stor grad lukkast å isoleredei og avgrense vidare spreiing.Regelverket for den planteskadegjerande soppenPhytophthora ramorum blei revidert tidleg i2008 og særleg skjerpa inn i høve til import fråNederland og Tyskland.I 2008 blei askeskuddsjuke påvist på Austlandet.Mattilsynet la ned forbod mot import, handelog flytting av plantar innanlands og starta eit omfattandekartleggingsprogram. Kartlegginga viste atskadegjeraren har spreidd seg over store områdepå Austlandet og Sørlandet.

50 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetRaud marg i jordbær blei i 2008 påvist på 5 nyeproduksjonsstader i samband med ei landsomfattandekartlegging. For å hindre vidare spreiingblei det lagt ned strenge restriksjonar for dei produksjonsstadenesom er smitta.I mai 2008 blei det registrert søramerikanskminérfluge i verksemder på begge sider av Oslofjorden.Dette resulterte i omsetningsforbod ogpålegg om destruksjon i dei produksjonseininganeder denne blei funne. Det er ikkje avdekt spreiingutanfor veksthus og planteskadegjeraren blir vurdertå vere utrydda.Helsesituasjonen hos laksefisk i Noreg er relativtgod. For fleire fiskesjukdommar har det likevelvore negativ utvikling dei siste åra. Mattilsynetsamarbeider med Fiskeridirektoratet om mellomanna godkjenning av driftsplanar og revisjonar avverksemdene.I 2008 blei viral hemoragisk septikemi (VHS)påvist hos regnbogeaure i fire nye lokalitetar og tiltaker gjennomførte. Pancreas disease (PD) er trulegden mest tapsbringande fiskesjukdommen iNoreg. Mattilsynet har laga ein tiltaksplan mot PD,og oppdrettsnæringa har gått saman om tiltak motsjukdommen, mellom anna samordna brakklegging,betre smitteskille mellom fiskegrupper,restriksjonar på flytting og vaksinasjon.Totalt blei det i 2008 registrert 16 utbrot avinfeksiøs lakseanemi (ILA). På bakgrunn av nyttfiskehelseregelverk har Fiskeri- og kystdepartementetsignalisert ein endra bekjempingsstrategifor ILA der målet ikkje lenger er å utrydde sjukdommen,men å avgrense smittespreiinga.Det er ikkje påvist Gyrodactylus salaris i nyevassdrag i 2008.Det har vore ein auke i tilfelle med resistensmot legemiddel hos lakselus. Mattilsynet har sett igang tiltak for å minske spreiing av resistente lusog samarbeider med Veterinærinstituttet om ein tiltaksplanmot resistens. Denne ligg og til grunn foreit samarbeid mellom Mattilsynet, Norske lakseelver,Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening,Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning,om ein handlingsplan mot lus på laksefisk.Med dagens tiltaksgrenser er ikkje lakselusnoko stort problem for fisk i oppdrett. Høg biomassei oppdrett i enkelte område kan likevel føretil at lakselus blir eit problem for viltlevandebestandar av laksefisk. For sjøaurebestandane påVestlandet konkluderte Rådgivende Biologer AS atlusestatusen i 2008, med unntak av ytre Hardanger,var den beste som er målt dei siste 15 åra. Samordnaavlusing på Vestlandet i 2007-2008 kan vereein årsak til dette lovande resultatet.Landdyrhelsa i Noreg er generelt god, men eindel tilfelle av sjukdom viser at det er utfordringar.Klimaendringar påverkar smitterisikoen for norskhusdyrnæring. Vidare geografisk utbreiing avblåtunge og flått er døme på endringar som kan hasamanheng med klimaendringar.I 2008 blei det påvist seks tilfelle av atypiskskrapesjuke hos sau (NOR98). Lågpatogen fugleinfluensablei for første gang påvist i Noreg. Det bleioppretta risikosone rundt den smitta buskapen, ogdet blei tatt prøver frå fjørfeflokkar innanfor sonaog frå to flokkar utanfor sona. Alle prøvene varnegative.Som følgje av auka utbreiing av blåtunge iEuropa blei det i 2008 sett i verk prøvetaking for åkunne oppdage smitte så tidleg som mogleg. Medutgangspunkt i analyser av overvakingsprøver påmjølk, blei det påvist blåtungesmitte i fire norskebuskapar av storfe i første kvartal i 2009. Dette varførste gongen slik smitte er påvist i Noreg.I mars 2008 blei sauesjukdommen fotråte påvistfor første gang sidan 1948. Sjukdommen er seinarepåvist i fleire andre buskapar. Mattilsynet ognæringa gjekk saman for å få på plass sanering ogkartlegging. Kartleggingsarbeidet viste omfattandespreiing. Ved årsskiftet var det 350 buskaparmed restriksjonar på grunn av sjukdommen.Det er ikkje gjort særlege funn av framandstoffi fiskefôrblandingar sidan 2005, med unntak av atdet i 2008 blei påvist eitt tilfelle med innhald avkvikksølv over gjeldande grenseverdi. Det er blittvanskelegare for næringane å finne vegetabilskefôrmiddel av soya og mais utan spor av genmodifisertmateriale, og det blir stadig gjort påvisingar avspormengder.Det har òg i 2008 vore ein viss auke i talet påfunn av salmonella i fôrråvarer utan at dette harført til fleire funn i ferdigfôr til landdyr. Det er hellerikkje påvist overskridingar av grenseverdiar foruønska stoff og produkt i landdyrfôr.Målet om å fremje etisk forsvarleg hald av fisk oglanddyrDet blei i samband med ein totalgjennomgang avfiskehelseregelverket innført velferdskrav langsheile produksjonskjeda, frå etablering og drift tiltransport og slakting.Mattilsynet har ført vidare arbeidet for å reduseretalet på hendingar der dyr blir påført storelidingar som følgje av manglande fôring og stell.Det blei rapportert inn 10 slike hendingar i 2008.Det var òg tap av dyr under transport til, ogoppstalling på, slakteri. Dette gjeld særleg fjørfe(102 000 dyr i 2008 som tilsvarar om lag 0,2 pst. av

2009–2010 Prop. 1 S 51Landbruks- og matdepartementettransporterte fjørfe). For andre dyreslag enn fjørfevar tapsprosenten klart lågare.Liding hos dyr på beite er framleis ei stor utfordringi dyrevelferdsarbeidet. For 2008 er det registrertein reduksjon i talet på tapt sau og lam pågrunn av rovviltangrep. Dette skuldast truleg gjennomføringav fleire tiltak, mellom anna tidlegnedsanking, bruk av rovdyrgjerder, uttak av rovdyr,auka tilsyn frå dyreeigarane og bruk av gjetarhund.For tamrein er det i 2008 registrert ein aukei tapet av dyr på beite, særleg når det gjeld kalv.Målet om å ivareta miljøvennleg produksjonMattilsynet arbeider for miljøvennleg produksjon,mellom anna gjennom tilsyn med gjødsel og godkjenningav plantevernmiddel. Mineralgjødsel påden norske marknaden brukt på rett måte, er etterMattilsynet si vurdering ingen trussel for miljøet.Risikonivået for miljøaspektet ved bruk av plantevernmiddelhar stabilisert seg i perioden 2006-2008.Målet om å fremje god kvalitet og ærlegproduksjon og omsetningI 2008 blei det gjennomført ein nordisk kampanjemot villeiande merking av sukkerinnhald i mat. Einstor del av produkta hadde forskriftsstridig og villleiandebruk av spesielt påstandane redusert innhaldav sukker, sukkerfri og light/lett.Tilsynskampanjen om kosttilskot og urtepreparatviste at berre 23 pst. av verksemdene har tilfredsstillanderutinar og at berre 30 pst. av produktablir marknadsført lovleg. Mattilsynet harfølgt opp dette overfor verksemder der merkingaikkje var i samsvar med regelverket. Rett tolkingog ulike problemstillingar er og tatt opp i dialogmøtemed den norske matvarebransjen.Kosmetikk og kroppspleieproduktHelse- og omsorgsdepartementet fastsette 27.februar 2008 ei forskrift der legar, tannlegar, farmasøytarog helsesøstertenesta er pålagt meldepliktved mistanke om biverknader av kosmetikk ogkroppspleieprodukt. 47 meldingar var mottatt framtil januar 2009, og registrert i eit eige register vedFolkehelseinstituttet.Mattilsynet fastsette 3. november 2008 ei forskriftfor produksjon, import og omsetnad mv. avtatoveringsprodukt og andre produkt til injisering ihuden i kosmetisk hensikt.Mattilsynet medverkar i arbeidet med ny forordningom kosmetikk som går føre seg i EU.Budsjettframlegg 2010Post 01 DriftsutgifterPosten er foreslått auka med 7 mill. kroner for åmøte utfordringar på dyrehelseområdet mellomanna knytt til klimaendringar. Dette gjeld særlegoppfølging av dyresjukdommen blåtunge som bleipåvist for første gong i Noreg i 2009.Det er foreslått sett av 15 mill. kroner til omstillingstiltaki Mattilsynet. Sluttføring av utviklinga avdet nye tilsynssystemet MATS er utsett til 2010,mellom anna fordi det er lagt inn ein del nye funksjonari systemet. Det blir òg nødvendig medomstillingar i Mattilsynet knytt til endringar i slakteristruktureni Trøndelag. Omstillingsmidlaneskal dekkje delar av desse kostnadene.Inntektene på kap. 4115 post 02 Driftsinntekterog refusjonar m.v. har vore budsjettert lågt. For åsikre ei meir realistisk budsjettering, er postenforeslått auka med 3,8 mill. kroner mot ein tilsvarandeauke på kap. 1115 post 01.Mattilsynet overtok frå 1. januar 2009 ansvaretfor radioaktivitetsmåling i rein frå Reindriftsforvaltninga.Kap. 1115 post 01 er derfor foreslått aukamed 0,5 mill. kroner mot tilsvarande reduksjon påkap. 1147 post 82.Posten er foreslått redusert med 2,5 mill.kroner fordi det ikkje blir ført vidare ei særskiltløyving til utprøving av ei smilefjesordning ved tilsynmed serveringsverksemder.Organisatoriske og administrative utfordringar i2010Mattilsynet vil føre vidare arbeidet med å følgjeopp dei måla som låg til grunn for matforvaltningsreforma,jf. St.prp. nr.1 (2002-2003) Tillegg nr. 8.Mattilsynet vil arbeide vidare for å utvikle eitmeir einskapleg tilsyn, slik at regelverket blir tolkaog handheva einskapleg i like saker og i samsvarmed plikter etter internasjonale avtaler.Nærleik til verksemdene og god kunnskap omlokale forhold skal sikre eit effektivt, målretta oggodt synleg tilsyn som tek nødvendig omsyn til deienkelte verksemdene. Endringar i næringsstrukturkan gjere det nødvendig å tilpasse bemanningaog lokaliseringa på distriktsnivå.Mattilsynet skal ved bruk av fagleg skjønn,vere løysingsorientert i møtet med verksemdeneslik at verksemdene kan velje ulike løysingar sålenge dei oppfyller dei målretta krava i regelverket.Dette er særleg aktuelt i forhold til det nye hygiene-og kontrollregelverket.Mattilsynet vil føre vidare arbeidet med å fåbetre dokumentasjon av status, tilsynsaktivitet ogbruk av dei verkemidla tilsynet rår over på ulike

52 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetområde. Det nye tilsynssystemet (MATS) er einviktig reiskap. MATS vil òg gi støtte til betre ogmeir effektive arbeidsprosessar i det utøvande tilsynet.Det er òg viktig for å få til eit meir einskapelegtilsyn av betre kvalitet. Innføringa av systemetkrev tid både til opplæring og omstilling i forholdtil innlærte arbeidsmetodar. Undervegs i utviklingsarbeidethar Mattilsynet vurdert det somnødvendig å leggje inn ein del nye funksjonar iMATS. Dette gjeld mellom anna husdyrregisteretsom er oppretta for å oppfylle plikter etter EØSavtalen.Dette har gitt ein moderat kostnadsaukeog utsetjing av sluttføringa. Den siste delen avMATS vil bli tatt i bruk i første halvår 2010.Slakteristrukturen i Trøndelag er i endring.Fleire anlegg blir lagt ned og eit nytt slakteri bliretablert i Malvik. Omstillinga vil vere ressurskrevjandefor Mattilsynet. Mattilsynet må utføre kjøttkontrolli Malvik med kvalifisert arbeidskraft frådag ein og samtidig halde på medarbeidarar somarbeider ved anlegg som skal avviklast fram tilavvikling.Mattilsynet vil leggje vekt på at styringssignalafrå departementa når ut til alle einingane i Mattilsynet,og at departementa blir tidleg varsla om sakersom dei bør vere kjende med. Mattilsynet vil ògarbeide for å få meir kunnskap om dei ulike brukargruppenesine erfaringar med Mattilsynet.Regelverksutvikling og internasjonalt arbeidRegelverket på matområdet er i stor grad harmonisertover landegrensene. Grunnlaget for det norskeregelverket blir hovudsakleg utvikla i EU. Einstor del av Mattilsynet si verksemd er derfor knytttil oppfølging av EØS-avtalen. Ved gjennomføringav matlovforordninga i norsk rett får Noreg òg tilgangtil EU sitt vitskaplege rådgivingsorgan EFSA.Codex Alimentarius Commission og dei internasjonaleplante- og dyrehelseorganisasjonane(IPPC og OIE) legg òg viktige premissar for regelverksutviklinga.Det er viktig at Mattilsynet prioritererå følgje aktivt med i dei sentrale delane avdette arbeidet.Mattilsynet vil ta aktiv del i arbeidet med åutvikle nytt regelverk i samsvar med norske interesserpå utvalde område. Departementa legg vektpå samordna og godt førebudd deltaking i internasjonalefora. I det internasjonale regelverksarbeideter det viktig med ein tidleg og god dialog medrelevante interessentar, slik at aktuelle problemstillingarkan bli identifiserte og tatt inn i arbeideti ein fase der det framleis er rom for påverknad, jf.St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring aveuropapolitikken. Mattilsynet skal òg medverke tilat oppfølging av dei internasjonale pliktene finnstad til rett tid og at gjennomføring i norsk rettblir gjort på formålstenleg og brukarvennleg vis.Mattilsynet vil òg halde fram med å vise fram samfunnsøkonomiskekonsekvensar av endringar iregelverket. Mattilsynet vil prioritere områdemed særlege norske interesser i regelverksarbeidet.Dei prioriterte områda som er peika ut i departementasin internasjonale plan og europastrategifor matområdet, vil bli følgde opp. Dette omfattarmellom anna EU sitt arbeid med å utvikle nye heilskaplegeregelverk for merking av mat og for helseog velferd hos landdyr og fisk. Mattilsynet vilarbeide vidare for å påverke EU sitt forslag til nyforordning om kosmetikk i tråd med norske synspunkt.Mattilsynet har starta ein brei gjennomgang avdet eksisterande regelverket med sikte på å harmonisereog forenkle. Gjennomgangen viser atregelverket er omfattande og i nokre tilfelleruklårt. Det har heller ikkje blitt gjennomgått ogmodernisert med utgangspunkt i ny matlov. Regelverketkan med fordel ryddast i slik at det kan fåein meir einskapleg og brukarvennleg utformingpå dei ulike fagområda som Mattilsynet forvaltar.Både verksemdene som skal etterleve regelverketog Mattilsynet vil på sikt nyte godt av dette forbetringsarbeidet.Mattilsynet vil i oppfølginga brukedenne kunnskapen ved utvikling av nytt regelverkeller når eksisterande regelverk likevel skal reviderastav andre årsaker.Mattilsynet har i tillegg oppgåver med å skapegjensidig kunnskap og tillit på bilateralt nivå medandre land sine styresmakter for å leggje til rettefor marknadstilgang i utlandet for norske varer. Iden samanhengen er det viktig at kunnskap omstatus på fagområda blir kommunisert både nasjonaltog internasjonalt.Tilsyn, rettleiing og områdeovervakingDet er verksemdene sitt ansvar å etterleve regelverket.Mattilsynet fører tilsyn med etterlevinga.Når det er nødvendig, skal Mattilsynet nytte deiverkemidla lovverket stiller til rådvelde. Aktiv rettleiingom regelverket er viktig. Nærleik til verksemdeneog god kunnskap om lokale forhold erviktige føresetnader for eit effektivt, målretta oggodt synleg tilsyn. Aktiv rettleiing og utøvande tilsyni dei enkelte verksemdene er derfor kjerneproduktatil Mattilsynet.Det er ei utfordring for verksemdene og forMattilsynet at det nye hygiene- og kontrollregelverketenno ikkje er innlemma i EØS-avtalen, slikat dei fastsette gjennomføringsforskriftene ikkjehar trådd i kraft. Gjennomføringa har vore føre-

2009–2010 Prop. 1 S 53Landbruks- og matdepartementetbudd og det er nytta ressursar til opplæring, informasjonm.v. Det nye hygiene- og kontrollregelverketvil krevje at det skal vere eit effektivt, einskaplegog heilskapleg tilsyn med regelverket omnæringsmiddel, fôr, innsatsvarer, helse og velferdhos landdyr og fisk og plantehelse. Dette er i trådmed føresetnadene ved etableringa av Mattilsynet.Tilsynet skal vere planlagt og dokumenterbart.Nasjonale kontrollplanar skal liggje til grunn forprioritering og rapportering.Tilsynet skal gjennomførast regelmessig ogmed ein frekvens som står i forhold til risikoen vedaktivitetane til verksemda og kunnskapen ein harom dei enkelte verksemdene. Det er samtidig viktigat dei ulike tilsynsmetodane som står til rådveldeblir nytta målretta, slik at alle verksemdene erunderlagt eit tilsyn som samla sett skaper størstmogleg etterleving av regelverket. Dette skal ògmedverke til at alvorlege regelbrot blir oppdaga såraskt som råd er.Mattilsynet har utarbeidd ein modell for risikoklassifiseringsom vil vere nyttig som grunnlag forressursfordelinga i tilsynsarbeidet. Arbeidet har òginteresse for dei andre nordiske landa.Omfanget av tilsyn med verksemdene blir tilpassarisikoen for og konsekvensar av regelbrot.Slik tilpassing til risikobildet kan føre til redusertaktivitet på enkelte område.Kjøttkontroll, grensekontroll og arbeid medgodkjenningar og attestar krev om lag ein tredjedelav tilsynsressursane i Mattilsynet. Ressursbrukenpå desse områda er i stor grad bunden som følgjeav regelverkskrav og brukarane sine behov fortenester frå Mattilsynet.Mattilsynet forvaltar òg regelverk som ikkje erdirekte knytt til risiko for helse hos menneske,planter, fisk eller landdyr, m.a. regelverk som skalivareta forbrukaromsyn som ærleg omsetnad ogkvalitet. Òg på desse områda er det viktig med eitmålretta og effektivt tilsyn.Førebels resultat frå pilotprosjektet med ei smilefjesordningi serveringsnæringa tyder på at ordningafører til betre etterleving av regelverket oger godt motteke av forbrukarane. I den endelegevurderinga av prosjektet vil ein sjå nærmare påsamanhengen mellom ressursinnsats og effekt avdenne tilsynsordninga. Ei avgrensa utprøving blirvidareført til vurderinga er gjort.Mattilsynet må innrette arbeidet med kartleggingog overvaking slik at det blir målretta og kostnadseffektivt.Overvakings- og kontrollprogramsom er knytt til plikter etter internasjonale avtalareller norske tilleggsgarantiar, vil ha prioritet. Innanfordesse rammene vil prioriteringa av kartleggingog overvaking bli tilpassa situasjonen og risikobildettil ei kvar tid.Målet om å sikre trygg matMattilsynet vil arbeide for at maten og drikkevatneter trygt med omsyn til folkehelse.Når det nye hygiene- og kontrollregelverkettrer i kraft i Noreg, vil det vere ei hovudutfordringå følgje dette opp. Det nye regelverket legg aukavekt på verksemdene sitt ansvar for å etterleveregelverket og for å ha system og rutinar somsikrar mattryggleiken i heile matproduksjonskjeda.Regelverket opnar for å utarbeide bransjeviseretningslinjer for god hygiene som kan medverketil løysingar som er tilpassa dei ulike bransjane.Utvikling av slike retningslinjer er ei storutfordring for bransjane. Mattilsynet vil vere einpådrivar i dette arbeidet.Det nye hygiene- og kontrollregelverket vilstille større krav til fagkunnskap, både hos verksemdeneog i Mattilsynet, særleg for å kunne nytteden fleksibiliteten som dei nye målretta reglanegir. Arbeidet for å halde oppe gode hygieniske forholdi alle verksemdene i matproduksjonskjedakrev derfor kontinuerleg innsats frå verksemdene,og aktiv og målretta innsats frå Mattilsynet.Ein velfungerande kjøttkontroll og grensekontroller viktig i arbeidet for trygg mat. Tilsyn meddrikkevassanlegg, sjømat og småskala næringsmiddelverksemdervil bli vidareført på om lagsame nivå som i 2009.Resultata frå pilotprosjektet for tilsyn medkosttilskott viste at det er behov for meir systematiskkontroll. Mattilsynet vil gjennomføre einområdeanalyse for kosttilskott, helsekost og liknandeprodukt. Analysen vil danne grunnlag for åvurdere tilsynsmetodikk med sikte på eventuelleendringar frå 2011. Formålet er å identifisere deiviktigaste forvaltningsmessige utfordringane i forholdtil desse produktgruppene. Saman medHelse- og omsorgsdepartementet vil Mattilsynetleggje til rette for ein mest mogleg hensiktsmessigbruk av verkemiddel, slik at tilsynet i bestmogleg grad bidrar til å sikre tryggleiken for brukarane.Mattilsynet vil framleis ha ei rolle i det nasjonaleeSporingsprosjektet som skal gi eit betregrunnlag for elektronisk sporing av mat langs heilematproduksjonskjeda.Målet om å fremje friske planter, fisk og landdyrGod plante-, fiske- og landdyrhelse er viktige føresetnaderfor sunn matproduksjon og for verdiskapingi næringane. Tiltak og rutinar i næringane forå førebyggje introduksjon og spreiing av sjukdomog skadegjerarar er viktig. Mattilsynet vil arbeidefor at helsetilstanden hos planter, fisk og landdyr

54 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementeter god. Det er viktig å ha god beredskap og godtplanverk mot dei mest frykta planteskadegjeraraneog smittsame sjukdommane hos fisk og landdyr.Klimaendringar og auka utveksling av biologiskmateriale over landegrenser kan gi større utfordringar.Mattilsynet vil vidareføre tilsynet med importav planter og arbeidet med å førebyggje introduksjonog spreiing av planteskadegjerarar. Enkelte avdesse har stor evne til å tilpasse seg norsk klima,og fører til tap for næring og forbrukar i form avskadar på avling og redusert prydverdi i parkar oghagar.Mattilsynet vil innanfor rammene av matlovgivingata del i arbeidet med å følgje opp regjeringasin tverrsektorielle nasjonale strategi med tiltakmot framande skadelege artar.Mattilsynet vil vidareføre arbeidet med fiskehelseog prioritere oppfølging av regjeringa sinstrategiplan for ei miljømessig berekraftig havbruksnæring,tildelinga av nye konsesjonar ogutviklinga når det gjeld lakselus og lakselusresistens.Mattilsynet vil arbeide vidare med å verne omlanddyrhelsa gjennom regelverksutvikling, tilsynog andre forvaltningsoppgåver. Blåtunge er eitdøme på ein ny sjukdom i Noreg der klimaendringarkan ha medverka. Arbeidet med overvaking avog nedkjemping av blåtungesmitte vil ha høg prioritetog krevje stor innsats, jf. framlegget om aukaløyving til arbeidet med utfordringar på dyrehelseområdet.Ei ny forskrift om melding og registrering avutlevering og bruk av legemiddel til dyr trer i kraftfrå 1. januar 2010. Registeret vil vere ein nyttig reiskapi arbeidet for god dyrehelse og god dokumentasjoni arbeidet for mattryggleik.Målet om å fremje etisk forsvarleg hald av fisk oglanddyrMattilsynet skal arbeide for at alt dyrehald er isamsvar med regelverket. Den nye lova om dyrevelferdsom trer i kraft 1. januar 2010, omfattarbåde produksjonsdyr, fisk og familie- og sportsdyr.Lova gir nye verkemiddel og er eit godt grunnlagfor eit dyrehald som er til beste for både dyra ogdyreeigarane. Mattilsynet vil prioritere oppfølgingav den nye lova og tilsynet med dyrevelferd. Dyrevernsnemndenemedverkar i det lokale tilsynsarbeidet.Hendingar der dyr blir utsette for store lidingarsom følgje av manglande fôring og stell, kan ofteha samanheng med personlege problem hos eigaren.Det er viktig både av omsyn til dyra og dyreeigarenå førebygge og avdekke slike saker i tide.Mattilsynet legg vekt på å vidareutvikle samarbeidetmed andre offentlege aktørar og landbruketsitt organiserte nettverk.Målet om å fremje god kvalitet og ærlegproduksjon og omsetnadMattilsynet skal arbeide for at mat, drikkevatn oginnsatsvarer har rett kvalitet og rett innhald, og atregelverket om merking og ærleg omsetnad blirfølgd. Det generelle regelverket om merking fastsetdei viktigaste opplysningane forbrukarane skalha tilgang til for å orientere seg i marknaden nårdet gjeld eigenskapane til maten, m.a. for å kunnetreffe val ut frå eigne preferansar. Tilsyn med etterlevingav dette regelverket er viktig for å medverketil ærleg omsetnad og for å gjere det mogleg forforbrukarane å ta informerte val.Innhaldet av ulovlege mengder av genmodifisertmateriale i næringsmiddel og fôr på den norskemarknaden ser ut til å vere lågt. Problemaknytt til sporforureining av genmodifisert materialesynest størst i fôrvarer. Mattilsynet vil vidareføreovervakinga av genmodifisert materiale i bådenæringsmiddel og fôr.Mattilsynet vil følgje opp den nye frivillige merkeordningafor sunne matvarer (Nøkkelhull) somer lansert i 2009. Det vil i samarbeid med Helsedirektoratetbli lagt vekt på å gi god informasjon tilverksemdene og forbrukarane om den nye ordninga.Mattilsynet har ansvar for tilsynet med økologiskproduksjon og økologiske produkt. DEBIOfører tilsyn på vegne av Mattilsynet. Tilsynet medetterleving av økologiregelverket aukar i trådmed stigande tal på verksemder som driv produksjon,foredling eller omsetnad av økologiske produkt.Mattilsynet skal forvalte og føre tilsyn med ordningaBeskyttede betegnelser. KSL Matmerk haransvaret for den førebuande saksbehandlinga.Målet om å ivareta miljøvennleg produksjonMattilsynet vil medverke til oppfylling av matlovasitt formål om å ivareta miljøvennleg produksjon,m.a. med utgangspunkt i miljøhandlingsplanen tilLandbruks- og matdepartementet. Kvaliteten påinnsatsvarer som såvarer, gjødsel, plantevernmiddelog fôrvarer er avgjerande for miljøvennleg produksjon,og verkar òg inn på kvaliteten på matvarene.Arbeidet for å redusere risikoen ved bruk avplantevernmiddel vil bli ført vidare med utgangspunkti den nye handlingsplanen på området.

2009–2010 Prop. 1 S 55Landbruks- og matdepartementetDyrehelsepersonellMattilsynet forvaltar lovgivinga som skal sikre forsvarlegyrkesutøving hos veterinærar og annadyrehelsepersonell.Det er auka merksemd kring veterinærane ogfiskehelsebiologane sitt ansvar for bruken av legemiddeltil fisk og landdyr. Mattilsynet må leggjevekt på tilsyn med at dyrehelsepersonell driv forsvarlegverksemd, særleg i samband med utleveringog bruk av legemiddel.KosmetikkMattilsynet forvaltar lovgivinga om kosmetikk ogkroppspleieprodukt og fører tilsyn for å medverketil at slike produkt er helsemessig sikre for menneskeog dyr. Registeret for biverknader av kosmetiskeprodukt er eit sentralt verkemiddel for atMattilsynet skal kunne følgje opp meldingar ombiverknader på ein systematisk måte. Folkehelseinstituttetstår for den praktiske drifta av registeretetter avtale med Mattilsynet.Post 22 Reguleringspremie til kommunale ogfylkeskommunale pensjonskasserEin gjer framlegg om ei løyving på posten på 7,2mill. kroner. Løyvinga skal dekkje Mattilsynet sinekostnadar knytt til reguleringspremie til kommunaleog fylkeskommunale pensjonskasser.Post 23 Særskilde prosjektLøyvinga på posten skal dekkje det offentlege sineutgifter og utviklinga av eit system for betre sporingav mat (eSporingsprosjektet).Ein gjer framlegg om ei løyving på 9 mill. kroner.Posten er foreslått redusert med 20 mill. kronerfordi hovuddelen av kostnader knytt til utviklingav IT-infrastruktur var omfatta av løyvinga for2009. Det er overført 2 mill. kroner til kap. 1150post 50 til tilskott til fleire pilotprosjekt knytt tileSporing.Målet for prosjektet er å leggje til rette for etableringav ein nasjonal, elektronisk infrastrukturfor effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeda.Elektroniske løysingar vil leggjegrunnlag for betre beredskap og auka verdiskapingi alle ledd.Gode system for sporing er viktig dersom helseskadelegeprodukt kjem ut i marknaden, slik atverksemdene kan trekkje desse tilbake på eineffektiv måte og gi rett og klar informasjon til Mattilsynet.eSporingsprosjektet er eit krevjande utviklingsprosjekt.Departementet har identifisertutfordringar knytt til måloppnåing i prosjektet,risikofaktorar og risikoreduserande tiltak. Prosjekteter ein innovativ innsats, og mellom annahar det vore stor kunnskapsauke innan elektronisksporing hos alle aktørar, og det er bygd oppkompetanse og teknisk grunnlag som vil kommetil nytte i framtida.Prosjektet vil bli avslutta i 2011. Deretter gårein over i ei ny fase der dei ulike bransjane tek denelektroniske løysinga i bruk. Arbeidet i pilotprosjektaer svært viktig for å sikre involvering i denenkelte bransjen og for vidare bruk av løysinga.Bransjane vil ha ulike utfordringar i det vidarearbeidet. Det vil derfor òg vere ulikt når denenkelte verksemda kan ta løysinga i bruk.Post 71 Tilskott til erstatningarPå posten vil det bli ført utbetalingar til personarsom har ytt naudhjelp til dyr etter dyrevernlova § 6der det ikkje er nokon eigar av dyret som kandekkje kostnaden. På posten vil det òg bli ført kostnaderfor tiltak sett i verk av Mattilsynet i medhaldav matlova, dyrehelsepersonellova og dyrevernlovai dei tilfella der kostnaden ikkje kan drivast innfrå eigar.

56 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetKap. 4115 MattilsynetPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201001 Gebyr m.m. 105 204 134 943 137 64202 Driftsinntekter og refusjonar mv. 12 592 1 099 4 92115 Refusjon av arbeidsmarknadstiltak 30516 Refusjon av foreldrepengar 13 68418 Refusjon av sjukepengar 16 773Sum kap. 4115 148 558 136 042 142 563Ein tek sikte på å føre vidare det tredelte systemetfor finansiering. Den første delen av systemetgjeld innkrevjing av gebyr for særskilte ytingarsom Mattilsynet gjer for konkrete brukarar. Denandre delen av systemet gjeld innkrevjing av gebyrfor tilsyns- og kontrolloppgåver der desse eintydigrettar seg mot konkrete brukarar og er klartavgrensa i forhold til andre tilsyns- og kontrolloppgåveri matforvaltninga. Den tredje delen av systemetgjeld innkrevjing av avgift for tilsyn og kontrollsom ikkje eintydig rettar seg mot konkrete brukarar.Det tredelte systemet er vurdert å vere i samsvarmed dei retningslinjene som gjeld for gebyrog for ordningar med sektoravgifter.Gebyrsatsane i 2010 vil bli lønns- og prisjustert.Tabell 2.4 Oversikt over gebyr under kap. 4115.For ein oversikt over avgifter i matforvaltningaviser ein til kap. 5576 post 70.Post 02 Driftsinntekter og refusjonar mv.Posten er foreslått auka med 3,8 mill. kroner for åfå ei meir realistisk budsjettering.På posten vil ein mellom anna føre diversedriftsinntekter frå oppgåver som Mattilsynet gjerfor anna forvaltning, til dømes for tilsyn medomsetnad av reseptfrie legemiddel etter oppdragfrå Statens legemiddelverk, tilsyn med levandeGMO, samt oppgåver knytt til miljøretta helsevernfor kommunane. Her vil ein òg føre inntekter frågebyr for særskilte ytingar som Mattilsynet avomsyn til næringsutøvarane yter utanom ordinærarbeidstid.(i mill. kr)NemningBeløpGebyr for særskilte ytingar: 14,0Gebyr for tilsyn og kontroll:Import av levande dyr og animalskeprodukt 14,3Kjøttkontroll 93,8Kontroll med skjelproduksjon 2,2Andre gebyr:Gebyr for oppfølgjande tilsyn 11,2Andre gebyr, tvangsmulkt m.v 2,1Sum gebyr 137,6

2009–2010 Prop. 1 S 57Landbruks- og matdepartementetProgramkategori 15.20 Forsking og innovasjonUtgifter under programkategori 15.20 fordelte på kapittelKap. Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009Forslag2010(i 1 000 kr)Pst. endr.09/101137 Forsking og innovasjon: 361 111 382 180 407 831 6,7Sum kategori 15.20 361 111 382 180 407 831 6,7Det er eit hovudmål å føre ein landbruks- ogmatpolitikk som held ved lag eit levande landbrukover heile landet. Politikken skal gi grunnlag forauka verdiskaping og livskvalitet basert på ei berekraftigog klimariktig forvaltning av landbruket ogbygdene sine ressursar. Landbruks- og matforskingaer eit sentralt middel for å nå dette målet.Det er ei stor utfordring å produsere nok mat ogenergi til verdas befolkning på ein berekraftig ogklimavennleg måte. Regjeringa ser på klimaendringaneog det auka presset på verdens matressursarsom dei største utfordringane i vår tid. Ny kunnskaper heilt avgjerande for å møte desse utfordringane.Landbruks- og matforskinga skal ha internasjonalkvalitet og fremje ein innovativ og berekraftiglandbruks- og matsektor med høg tillit isamfunnet.Landbruks- og matsektoren har auka sin kunnskapinnanfor klima- og energi monaleg dei sisteåra. Frå 2009 er løyvingane til forsking på fornybarenergi og karbonfangst og lagring auka med 50mill. kroner. Òg når det gjeld forsking på konsekvensarav klimaendringane for framtidig norsklandbruk, er det satsa mykje på å byggje opp kompetanseninnanfor sektoren.Landbruks- og matdepartementet løyver storemidlar til forsking innanfor matproduksjon, jordbruk,skogbruk, reindrift og landbruket sin tenesteproduksjon.Noregs forskingsråd forvaltar midlanesom utgjer ein stor del av Noregs forskingsrådsine løyvingar.Forskingspolitikken til Landbruks- og matdepartementeter knytt til St.meld. nr. 30 (2008-2009)Klima for forskning, Prop. 1 S (2009-2010) frå Kunnskapsdepartementetog St.meld. nr. 39 (2008-2009)Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen.I forskingsmeldinga er mat ført vidare som eitprioritert tematisk område med vekt på næringsrelevantforsking og nok og trygg mat til alle. Meldingalegg opp til at norsk forskingspolitikk skalbidra til å løyse globale utfordringar med særlegvekt på klima, energi, miljø, hav og tilgang på mat.Landbruks- og matdepartementet sitt bidrag erauka forsking retta mot globale utfordringar knytttil produksjon av nok og trygg mat for ein aukabefolkning i eit endra klima.Energi og klima er framleis ei hovudsatsinginnanfor landbruket i 2010. Auka klimarelatert forskingmå sjåast på som ein del av oppfølginga avSt.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikkog rikets miljøtilstand, St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk og St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del avløsningen. Landbruket står for om lag ni pst. av klimagassutsleppai Noreg og har ansvar for å søkjeetter tiltak som reduserer utsleppa og aukar bindingav karbon i jord og skog. Regjeringa vil prioritereforsking på desse områda. Ei nærmare omtaleav budsjettforslag er gitt under kap. 1137.Forskingsinnsatsen på landbruks- og matområdeti 2007 blei kartlagt i 2009. Resultata viser korleisinnsatsen er fordelt på prioriterte område.Framtidige kartleggingar vil brukast som underlagfor forskingspolitiske avgjerder. Kartlegginga avden samla ressursinnsatsen innanfor landbruks- ogmatforskinga syner at forsking og utvikling på matog landbruk utgjer nær 4 pst. av Noregs totale forskingsinnsats.Kartlegginga synleggjer òg at forskingpå området mat, helse og forbrukar utgjerom lag 66 pst. av forskingsutgiftene på landbruksogmatområdet. Instituttsektoren er den størsteaktøren innanfor landbruks- og matforskinga.Landbruks- og matdepartementet vil føre einforskings- og innovasjonspolitikk i tråd med kravafrå forbrukarane. Det er eit mål å løfte fram produksjonarsom har føremoner når det gjeld helse,

58 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetsmak, mattryggleik, etikk og miljøvennleg produksjon.Dei viktigaste områda er mat-, tre-, energi- ogtenesteproduksjon. Målet med politikken er aukakonkurranseevne og lønnsemd i desse næringane.Samstundes dannar landbruks- og matsektorengrunnlag for anna sysselsetjing og verdiskaping.Sektoren har som mål å ta vare på kollektive godesom kulturlandskap, rekreasjonsområde, høgeigenproduksjon av trygg mat og oppretthaldebusetjing i heile landet.Ein føresetnad for eit aktivt og variert landbruki heile landet, høg eigenproduksjon av tryggmat og berekraftig produksjon er at sektoren harhøg innovasjonsevne. Dette gjeld både eksisterandeproduksjonar og nye næringar i landbruket,som til dømes teneste- og energiproduksjon.Norsk landbruk har gjennom tidene gjennomgåttstore endringar, drive fram av endra rammevilkår,teknologisk utvikling og ny kunnskap. Alt tilseierat det òg framover vil vere både behov for, ønskjeom og moglegheiter for store endringar i sektorensom fell inn under omgrepet innovasjon. Departementetvil prioritere å utvikle ein målretta og langsiktiginnovasjonspolitikk for landbruks- ogmatsektoren som eit nødvendig bidrag for å nåregjeringa sine distrikts- og regionalpolitiske målsetjingar.Kompetanseutvikling og ein desentralisertinstituttsektor medverkar til auka lokalnæringsverksemd og innovasjon ved at lokale fordelarblir utnytta. Forsking for å utnytte Nord-Noregs fortrinn der regionen er særleg konkurransedyktig,slik som innan energi og reiseliv ogmatproduksjon, skal prioriterast.Landbruks- og matdepartementet sin strategifor forsking og forskingsbasert innovasjon (2007-2012) presenterer forskingspolitiske mål og styringav landbruks- og matforskinga. Strategien måsjåast i samanheng med næringsstrategien Ta landeti bruk!, matstrategien Smaken av Norge ogLandbruks- og matdepartementets miljøstrategi2008-2015.Mål og strategiarForsking med høg kvalitet og relevansRegjeringa har som mål å vidareutvikle forskingsmiljøai landbruks- og matsektoren. Samtidig erdet eit mål å sikre eit breitt engasjement og samarbeidom relevante problemstillingar for sektoren.Det er eit mål at norsk forsking og norske forskingsmiljøheld høg internasjonal kvalitet. Forskingspolitikkenskal bidra til å utvikle forskingsprogramog andre verkemiddel som gir forskingmed høg relevans og nytteverdi for aktørane i landbruks-og matsektoren. Samtidig er grunnleggjandeforsking for langsiktig kunnskapsoppbyggingsamt utdanning og rekruttering av forskararavgjerande for ei framtidig positiv utvikling i landbrukssektoren.God forskingsinfrastruktur er eitmiddel for å sikre god kvalitet og rekruttering tilforskinga.Norsk matvareindustri er Noregs nest størsteindustrigrein, i 2007 var produksjonsverdien på150 mrd. kroner. For å sikre tilstrekkeleg produksjonav kunnskap med høg kvalitet og relevans erdet viktig å opprette eit Senter for forskingsdrevetinnovasjon (SFI) på matområdet. Denne ordningaer viktig for norsk næringsliv ved at den stimulererverksemder til å satse langsiktig og styrkje innsatsenpå næringsretta forsking. Samtidig bidreg dentil at norske forskingsmiljø kan liggje fremst internasjonalt.Det er oppretta Forskingssentre for miljøvennlegenergi (FME) på bioenergiområdet. Bioenergisenteretvil vere svært viktig for å auke konkurranseevnainnanfor bioenergi og for å sikre atutvikling av denne næringa skjer på ein berekraftigmåte.Stortingets vedtak om å flytte Veterinærinstituttetog Noregs veterinærhøgskule til Ås og slåsaman Noregs veterinærhøgskule og Universitetetfor miljø og biovitenskap til eit nytt universitet ereit viktig ledd for å oppnå måla ovanfor. Etableringaav det nye universitetet skal sikre god rekrutteringtil forsking, næringar og forvaltning innanforlandbruk, næringsmiddelindustri og skogindustri.For Landbruks- og matdepartementet erdet viktig at ein ved den felles lokaliseringa får tilfaglege, økonomiske og administrative synergiar isamarbeid med dei institutta som allereie er påcampus.Internasjonalt forskingssamarbeidStadig meir av forskingsmidlane blir fordelt internasjonalt.Norsk deltaking i internasjonal forskinger viktig for auka kvalitet og fornying i norsk forsking.Landbruks- og matforskinga har lang tradisjonfor internasjonalt samarbeid, m.a. i Norden,som deltakar i EU sine rammeprogram og gjennomsamarbeid med Nord-Amerika. Landbruksogmatforskinga skal prioritere å delta i kunnskapsutviklingapå område der Noreg er eller kanbli leiande internasjonalt og der Noreg har særeigneutfordringar.Det nordiske samarbeidet er viktig for å løysefelles nordiske forskingsutfordringar, og er ein fellesplattform for nordiske initiativ internasjonalt.Gjennom etableringa av NordForsk og Nordic InnovationCenter ligg det til rette for å vidareutvikledet nordiske FoU-samarbeidet innanfor mat- oglandbrukssektoren, jf. kap. 1137.

2009–2010 Prop. 1 S 59Landbruks- og matdepartementetNoreg deltek i EU sitt 7. rammeprogram forforsking, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktivitetar(2007-2013). EU-samarbeidet gir forskingsmiljøog bedrifter nye moglegheiter for kompetanseutvikling,oppdrag og etablering av verdifullenettverk. Kunnskapsdepartementet sinStrategi for Noregs samarbeid med EU om forskingog utvikling (2008) inneheld ei rekkje tiltak somskal gi Noreg ein strategisk og koordinert tilnærmingtil moglegheitene og utfordringane i samarbeidetmed EU. Landbruks- og matdepartementetlegg stor vekt på at dei nasjonale forskingsprogrammai regi av Forskingsrådet styrkjer sitt strategiske,tematiske og finansielle samspill med EUforskingai tråd med Kunnskapsdepartementet sinstrategi.For å påverke agendaen innanfor landbruksrelatertforsking i Europa, deltek Landbruks- og matdepartementeti den europeiske komiteen for landbruksforskingStanding Committee on AgriculturalResearch (SCAR) og i arbeidet i The EuropeanAgricultural Research Initiative (EURAGRI).Departementet har store forventningar til konkreteresultat av det bilaterale samarbeidet medNord-Amerika både når det gjeld prosjektsamarbeid,forskarutveksling og utdanning. Monalegeresultat er alt nådd mellom anna i samarbeid meduniversitetet i Minnesota, samt med institusjonar iCanada. Departementet ønskjer å trekkje fleirenorske forskingsmiljø inn i samarbeidet. Mattryggleik,bioenergi og klima, samt kommersialiseringav forskingsresultat og utvikling av ny næringsverksemder prioriterte område innanfor samarbeidet.Dette er område som òg er sentrale i EU sittsjuande rammeprogram. I 2010 vil departementetsærskilt leggje vekt på forsking på auka opptak avCO 2 og lagring av karbon innanfor landbruket.Innovasjon og kommersialiseringI tråd med St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapendeog bærekraftig Norge, vil Landbruks- og matdepartementetha fokus på innovasjon og kommersialiseringi landbruket. I arbeidet med å styrkje landbruketsi innovasjonsevne ytterlegare skal det gjennomførastein langsiktig og målretta innsats somresulterer i styrkt konkurranseevne i alle næringari landbruket. Arbeidet vil ta utgangspunkt i feminnsatsområde.1. Stimulere entreprenørskap og auka marknadstenkingi heile verdikjeda. Dette inkluderer mellomanna å styrkje humankapitalen som eit konkurransefortrinninnanfor den norske samfunnsmodellen.2. Finne synergiar mellom verdikjeder i landbruketog andre sektorar. Det vil mellom anna blistimulert til auka samarbeid med vekstnæringarinnanfor område som energi, IT, design,helse og opplevingsproduksjon.3. Satse på forsking og kunnskapsformidling.Kunnskapselementet i vare- og tenesteproduksjoneni sektoren aukar. Derfor vil produksjonog formidling av næringsrelevant kunnskapvere svært viktig for lokale og regionale innovasjonssystem.4. Støtte opp under og stimulere lokale føresetnadermed utgangspunkt i komparative fortrinn,med utgangspunkt i regionale og lokale innspelfrå næringane, forvaltninga og kunnskapsmiljøa.Utvikling av velfungerande innovasjonssystemlokalt og regionalt, og stimulering tilsamhandling i blant anna klynger, vil vere viktig.5. Satse på ein berekraftig sektor der òg miljøteknologivil ha ein sentral plass. Dette skal sikre atsektoren tek omsyn til både miljø og til utviklingav nye arbeidsplassar og verksemder innanforproduksjon av fornybar energi.I samanheng med Landbruks- og matdepartementetsitt arbeid med å styrkje innovasjonsevna inæringa vil departementet auke løyvinga til forskingsprogrammetVirkemiddel for regional FoUog innovasjon (VRI). Målsetjinga er å auke samspeletmellom bedrift og kunnskapsinstitusjonar ogforsterke forskingsinnsatsen i og for regionane.Dei nystarta regionale forskingsfonda skal òg støtteopp om dette målet. Landbruks- og matdepartementetvil styrkje sitt arbeid med innovasjon ogkommersialisering i forhold til dei landbruks- ogmatvitskaplige forskingsinstitutta. Ein viser til nærmareomtale under kap. 1137.Fondet for forskingsavgift på landbruksprodukt(FFL) og forskingsmidlar over jordbruksavtalen(JA) bidreg med finansiering av landbruks- ogmatforskinga. Det er eit mål å sikre godt samarbeidmellom Noregs forskingsråd og FFL/JA.Departementet ventar at Noregs forskingsråd,Innovasjon Norge, SIVA og institutta samarbeiderfor å auke innovasjonsgraden i sektoren knytt tilkommersialisering av forskingsresultat.Kunnskapsutvikling for forvaltningaLandbruks- og matforvaltninga i Noreg er avhengigav kontinuerleg tilgang på oppdatert kunnskappå landbruks- og matområdet for å ta gode avgjerder.Klimaendringane krev god tilgang på informasjonom utfordringar i framtida. Kunnskap er viktigpå beredskapsområdet, og særskilt på matområdetog spørsmål knytt til mattryggleik og sporing avmat. Vidare skal forskinga få fram kunnskap som

60 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetkan effektivisere forvaltninga si overvaking ogkartlegging innanfor matområdet.Landbruks- og matdepartementet viser tilomtale under kap. 1137 Forsking og innovasjon forein nærmare omtale av dei forskingspolitiske prioriteringanefor 2010.Forskingskommunikasjon ogforskingsformidlingGod forskingskommunikasjon er ein føresetnadfor samarbeid mellom næringsliv og forskingsmiljø,og bidreg til at det er samsvar mellom behovafrå næringa og resultata frå forskingsmiljøa. Forskingsarbeidog resultat skal formidlast til forvaltningaslik at informasjonen kan nyttast i politikkutviklingog i kommunikasjonsarbeid hos forvaltninga.Forskingskommunikasjonen skal gi befolkningaoppdatert kunnskap om landbruks- ogmatsektoren og synleggjere korleis resultat frålandbruks- og matforsking kjem samfunnet tilgode.Prioriterte forskingsområdeI Landbruks- og matdepartementet sin strategi forforsking og forskingsbasert innovasjon er dei prioritertekunnskapsbehova fordelt på fem tematiskeområde. Forsking relatert til landbrukets klimaarbeider prioritert i alle desse tema. Det same gjeldbioteknologi. Sjå kap. 1137 Forsking og innovasjonfor nærmare omtale av budsjettprioriteringar for2010.Mat, helse og forbrukarMatpolitikken har som hovudmål at maten skalvere trygg og produsert på ein etisk forsvarleg ogberekraftig måte, sjå nærmare omtale av matpolitiskemål i kat. 15.10. Nokre av dei fremste forskingsutfordringaneinnanfor området mat, helseog forbrukar omfattar mattryggleik og sikker tilgangpå mat, jf. St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klimafor forskning. I tillegg er klimaendringar eit sentralttema, jf. St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene– landbruket en del av løsningen.Det er behov for meir forsking for å sikre tryggmat og hindre smitte hos dyr og i mat i framtida.Det er behov for styrkt kunnskap om kva slagsalvorlege plante- og dyresjukdommar som harauka risiko for introduksjon, spreiing og etableringi Noreg, og kva for betyding dei kan ha for landbruks-og matproduksjonen. Faren for sjukdommarsom smitter mellom dyr og menneske (zoonosar)må ha spesiell merksemd. I tillegg veksbefolkninga i Noreg og verda, noko som gir storeutfordringar med å sikre nok mat til alle. Forskingfor å auke norsk matproduksjon og forsking somkan bidra positivt i verdas behov for tilgang på mater ei viktig prioritering. Klimaendringar vil endrevêr og produksjonsforhold nasjonalt og internasjonalt,og kunnskap om korleis Noreg kan møtedesse utfordringane slik at mattilgangen og tryggleikenkan oppretthaldast, skal prioriterast. Vidareskal forskinga støtte opp under og dokumenterelokale fortrinn som kan bidra til auka etterspørseletter norske matvarer.Tre og energiI forskingsmeldinga Klima for forskning er energieit av dei fem næringsområda der Noreg har kompetanseeller særlege fortrinn. Opptrapping av forskingpå fornybar energi og karbonfangst og lagringer viktige tiltak for å avgrense klimautsleppaog skape eit grønare næringsliv. Forskinga skalbidra til kunnskap om korleis ein kan utnytte skogensi evne til karbonbinding på ein optimal måte iklimasamanheng.Noreg har store ressursar innan vasskraft i tilleggtil eit stort potensial til å utvikle fornybarenergi som mellom anna bioenergi. I St.meld. nr.39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket endel av løsningen er mål om auka bruk av bioenergi,auka uttak av råstoff frå skog, utvikling av biogassog etablering av fleire småkraftverk blant dei viktigastemålsetjingane. Forsking for å nå desse måla,samt auke lønnsemda i desse næringane, skal prioriterast.Skogressursane har stor verdi for sysselsetjingog verdiskaping i Distrikts-Noreg, og det er eit målat skogressursane òg skal brukast meir aktivt someit middel i klimaarbeidet.TenesterDet er eit mål å styrkje kunnskapsproduksjoneninnanfor tenesteytande næringar som grønt reiselivog Inn på tunet. Siktemålet er auka lønnsemd iverdikjeda gjennom innovasjonar og marknadstilpassaprodukt og auka tal produktleverandørar.Forsking skal òg bidra til å auke marknaden foraktuelle produkt.Miljø og ressursforvaltningForvaltning av ressursane våre og berekraftigutvikling blir stadig viktigare forskingsområde, jf.Landbruks- og matdepartementet sin miljøstrategi(2008) og klimameldinga Landbruket en del av løsningen.Departementet treng kunnskap om konse-

2009–2010 Prop. 1 S 61Landbruks- og matdepartementetkvensar av endringar i økosystema og korleis einkan bevare dei. Det er eit mål å verne om sårbarnatur og avgrensa ressursar, samstundes må einvege behov for bruk og behov for vern. Ein trengmeir kunnskap om korleis ein kan utnytte sårbareområde på ein berekraftig måte og forsking omkorleis ein kan bevare kulturlandskapa i eit langsiktigperspektiv. Nordområda og deira utfordringarer eit prioritert forskingsområde.Landbruk og samfunnDet er behov for samfunnsvitskapeleg forskinginnan landbruks- og matsektoren. Tema som effektivepolitiske verkemiddel, forståing av marknadsmekanismarog samfunnskonsekvensar avauka bruk av teknologi skal prioriterast.Forskinga skal fokusere på viktige samfunnsogmarknadsforhold som påverkar norsk landbrukog landbruksrelatert industri, inkludert forskingrelatert til skatte og avgiftspolitikk. Maktfordelingai verdikjeda for mat og korleis marknadsforholdaverkar inn på tilbod og pris er òg eit prioritertområde.Forskinga skal òg sikre samfunnets tillit til sektorennår det gjeld norsk mat, matproduksjon,dyrehald og klima- og miljørelaterte spørsmål.FinansieringsordningarKategorien omfattar departementet sine løyvingarover kap. 1137, mellom anna finansiering av forskingsprogrami sektoren, samt basisløyving m.m.til fem av landbruks- og matforskingsinstitutta.Landbruks- og matforskinga kan òg få løyvingarfrå avkastninga frå Fondet for forsking og nyskaping.Næringane sin medverknad til finansiering avforsking innanfor landbruks- og matsektoren skjerhovudsakleg gjennom forskingsavgifter, jordbruks-og reindriftsavtalen og gjennom næringslivetsin eigendel i forskingsprosjekt. Som ei følgjeav landbruket sin næringsstruktur, der den enkelteverksemd har liten moglegheit til å finansiere forsking,er det kollektive samarbeidet som Fondetfor forskingsavgift på landbruksprodukt (FFL) ognæringsfond representerer ei nødvendig og viktigsamarbeidsform.Dersom innbetalinga til Fondet for forskingsavgiftpå landbruksprodukter frå landbruksnæringaog FoU-avgifta på skogvirke frå skognæringa blirinkludert i utrekninga av næringa sitt bidrag til forskinginnanfor sektoren, utgjorde det samla bidragetfrå næringa over 45 pst. av den totale forskingsinnsatstil sektoren i 2007.FFL finansierer dei grunnleggjande strategiskesatsingane i Nofima Mat. Landbruks- og matdepartementetvil gjennom sin styrerepresentasjonarbeide for at FFL etablerar eit godt samarbeidmed Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfondsom grunnlag for å følgje opp Stortingetsføresetnad om parallellitet i finansiering av instituttet,og at det prioriterer forsking som utviklar ogutnyttar blå-grøne synergiar i Nofima, jf. tidlegareomtale i St.prp. nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgningerog omprioriteringer i statsbudsjettet 2007. ForLandbruks- og matdepartementet er det avgjerandeat Stortingets føresetnadar er på plass i 2010.Tabell 2.5 Oversikt over Landbruks- ogmatdepartementet sine løyvingar og avtale- ogavgiftsmidlar som finansierer FoU innanfor norskmat- og landbruksforsking (tal frå 2009).(i 1 000 kr)OmrådeBeløpKap. 1137 post 50 Forskingsaktivitet193 368Kap. 1137 post 51 Basisløyving tilforskingsinstitutt m.m. 175 530Kap. 1150 Til gjennomføring avjordbruksavtalen 46 000Kap. 1151 Til gjennomføring avreindriftsavtalen (Reindrifta sittutviklingsfond) 4 500Fondet for FoU-avgift pålandbruksprodukt1 134 063FoU-avgift på skogsvirke(Skogtiltaksfondet) 1 9 250Utviklingsfondet i skogbruket(kap. 1149 post 51) 3 271Forsking over Omsetningsavgifta 10 000Sum 575 9821Budsjettal frå 2009 ekskl. administrasjonsutgifter.Departementet har òg løyvingar til kunnskapsutviklingog beredskap, næringsøkonomisk dokumentasjonog analyse, og utviklingsoppgåver overkap. 1112, 1115, 1141 og 1147.Departementet vil følgje opp regjeringa sinemål om å auke den samla forskingsinnsatsen til 3pst. av BNP, mellom anna ved å leggje til rette forauka deltaking frå næringslivet. I forskingsprogrammaNorsk mat frå sjø og land og Natur ogNæring er det lagt vekt på bruk av brukarstyrteprosjekt.I 2008 blei om lag 105 mill. kroner løyvd fråForskingsrådet til brukarstyrte prosjekt relevantefor Landbruks- og matdepartementet, det vil seie

62 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetprosjekt i kontrakt med bedrifter og organisasjonari landbruks- og matnæringa. Dette er ein auke på20 mill. kroner frå året før. Desse midlane utløysteomkring 190 mill. kroner frå andre kjelder,hovudsakleg frå næringa sjølv, slik at totalt prosjektomfangfor dei brukarstyrte prosjekta var omlag 295 mill. kroner, som inneber ein auke i denbrukarstyrte forskinga på 50 mill. kroner frå åretfør. Dette er ei utvikling i tråd med dei forskingspolitiskemåla. Løyvingar frå Forskingsrådet til prosjekti kontrakt med FoU-institusjonane utløyseròg forskingsmidlar frå andre kjelder, mellom annafrå næringslivet. Landbruks- og matdepartementetvil i fellesskap med Forskingsrådet halde fram medå følgje opp verkemiddelbruken.SkatteFUNNSkattefrådrag for FoU-kostnader (SkatteFUNN) erein av fleire ordningar for å fremje forsking ogutvikling i næringslivet. Landbruks- og matdepartementeter avhengig av å ha eit tilbod med lav terskelfor å få små og mellomstore bedrifter i gongmed forskings- og utviklingsarbeid. Samanliknamed andre sektorar i ordninga har landbrukssektorenstort vekstpotensial. Landbruks- og matdepartementetønskjer at så mange landbruks- ogmatverksemder som mogleg deltek i ordninga. I2008 var det 246 aktive prosjekt i SkatteFUNN frålandbruks- og matsektoren med ei samla kostnadsrammepå 390 mill. kroner, som er ein nedgang frå2007. Landbruks- og matdepartementet vil bidra tilat fleire verksemder innanfor sektoren blir kjentmed og deltek i ordninga.Kap. 1137 Forsking og innovasjonPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201050 Forskingsaktivitet 157 536 193 368 222 58851 Basisløyvingar til forskingsinstitutt m.m. 190 379 175 530 181 14752 Omstillingsmidlar Bioforsk 13 196 10 28253 Omstillingsmidlar instituttsektoren mv. 3 000 4 096Sum kap. 1137 361 111 382 180 407 831Kap. 1137 omfattar løyvingar til forskingsaktivitet,hovudsakleg i regi av Noregs forskingsråd(post 50), basisløyvingar til forskingsinstituttainnanfor departementet sitt sektoransvar (post51), samt løyving til omstillingsmidlar i instituttsektoreno.a. (post 52 og 53). Basisløyvinganeomfattar grunnløyving og strategiske instituttprogram.Landbruks- og matdepartementet gjer framleggom 407,8 mill. kroner til landbruks- og matforskingai 2010, ein auke på 6,7 pst. frå saldert budsjett2009. Innanfor forskingsaktiviteten er det einauke på 15 pst. frå saldert budsjett 2009.For å følgje opp regjeringa si klimasatsing innanforlandbruks- og matsektoren legg Landbruksogmatdepartementet opp til ei samla forskingssatsingpå 23 mill. kroner. Av desse skal 20 mill. kronergå til forsking og utvikling innanfor fornybareenergikjelder og karbonfangst og -lagring, jf. klimaforliketmellom regjeringa og Stortinget ogSt.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene –landbruket en del av løsningen. For å sikre ei vidareopptrapping for klimaforsking gjer ein framleggom å auke løyvingane til forskingsprogrammetNORKLIMA med 3 mill. kroner.Mål for Noregs forskingsrådKunnskapsdepartementet sette hausten 2008 nedei interdepartemental arbeidsgruppe for å få meirsamordna styring av Forskingsrådet. Frå 2010 vildepartementa bruke ein felles målstruktur i tildelingsbrevetmed tre mål med tilhøyrande delmålfor sine tildelingar til Forskingsrådet. Kvart departementvil konkretisere måla innan sitt ansvarsområde.Dei overordna måla for departementet sinetildelingar til Noregs forskingsråd er som følgjer:Forskingsrådet skal bidra til at Noreg utviklarseg som kunnskapssamfunn.Noreg skal vere blant dei fremste når det gjeldå utvikle, dele og bruke ny kunnskap. Forskingaskal gi kunnskap som kan auke verdiskaping ogvelferd, svare på samfunnsutfordringane og utvidegrensene for vår erkjenning.– Mål 1: Auka kvalitet, kapasitet og relevans inorsk forsking i heile landet.

2009–2010 Prop. 1 S 63Landbruks- og matdepartementet– Mål 2: God ressursutnytting og hensiktsmessigarbeidsdeling, samhandling og struktur i forskingssystemet.– Mål 3: Resultat frå forsking skal nyttast inæringsliv, samfunnsliv og forvaltning i heilelandet.Den nye strukturen skal forenkle styringsdialogenmellom Forskingsrådet og departementa og gjerestyringssignala frå departementa meir koordinerte.Landbruks- og matdepartementet bad i 2008Forskingsrådet om å kartleggje ressursinnsatseninnanfor FoU i landbruks- og matforskinga. Kartleggingaskulle omfatte relevante miljø i alle sektorar.Med bistand frå NIFU STEP har departementetarbeidd med dette, og rapport om FoU-innsatsenlåg føre våren 2009.Den etterfølgjande resultatrapporteringa erdelt inn i tråd med dei prioriterte forskingsområdai Landbruks- og matdepartementet sin Strategi forforsking og forskingsbasert innovasjon 2007-2012.Post 50 ForskingsaktivitetResultatrapport 2008Forskingsrådet administrerte i 2008 tre sentraleprogram innan landbruks- og matforsking: Naturog næring, Norsk mat frå sjø og land (Matprogrammet)og Miljø 2015.Forskingsrådet har fokus på auka verdiskapingog auka FoU-innsats frå næringslivet. Ved sida avbrukarstyrte innovasjonsprosjekt der forskingsinitiativetkjem frå næringa, fins det kompetanseprosjektmed brukarmedverknad. Slike prosjekt medopphav i ein forskingsinstitusjon, men med finansieringfrå næringslivet, er tekne i bruk med godtresultat.Utdanning og rekruttering av forskarar harvore initiert og finansiert innanfor forskingsprogrammaog strategiske instituttprogram. Ei kartleggingfrå Norsk institutt for studier av innovasjon,forsking og utdanning (NIFU STEP) syner attilgongen på kvalifisert forskarpersonell er tilfredsstillandebåde i institutt- og UoH-sektoren. Det bleiavlagt 26 doktorgradar i 2008, noko nedgang sidan2007.Kompetanseprosjekt med brukarmedverknader særleg ein god prosjekttype i samarbeidet medFondet for forskingsavgift på landbruksprodukt(FFL) og forskingsmidlar over jordbruksavtalen(JA).Det blei i 2007 arbeidd for å få fram eit bestmogleg kunnskapsgrunnlag om energi- og klimautfordringa,og klimaforliket i Stortinget våren2008 førte til opptrapping av energiforskinga. Satsingavil i stor grad gjennomførast i programmetRENERGI medan mykje av bioenergiforskinga vilgjennomførast i Natur og næring.Programmet FORNY som arbeider for aukakommersialisering av forskingsresultat blei støttaav Landbruks- og matdepartementet med 5 mill.kroner i 2008. Midlane har gått til ei verifiseringsordningfor å teste teknologi og produkt og motverkerisikoen ved kjøp av uprøvde produkt.Mat, helse og forbrukarMatprogrammet har i 2008 fokusert på næringsrettaforsking, med auke i kompetanseprosjekt og innovasjonsprosjekt,og nedgong i talet på forskarprosjekt.Totalt sett har det vore ein auke i aktivitetarinnanfor marknadsforsking, der kunnskap om forbrukarpreferansar,trendar og matval var prioritert.Programmet har òg styrkt innsatsen innanforhelse- og livskvalitet knytt til mat, mattryggleik oghelsefremjande mat. Tre prosjekt om overvekt ogernæring blei støtta av Orkla-fondet. Frå 2007 til2008 var det ein auke i talet på blå-grøne prosjekt.Det var ei eiga utlysing i 2008 innanfor programsamarbeidetSafefoodera på det felles europeiskeforskingsområdet. Matprogrammet samarbeideròg om økologisk landbruk gjennom COREOrganic. Det er starta fire prosjekt i Safefoodera ogfem i Core Organic. Eit prosjekt på europeisk nivåmed tema mat og helse er sett i gong.Tre og energiInnanfor ramma har Forskingsrådet prioritertkunnskap for auka produksjon og bruk av bioenergifrå skog og landbruk, og klimaforliket iStortinget våren 2008 har ført til ei ytterlegare opptrappingav aktivitetane på dette området. Forskingsrådethar arbeidd for å få fram eit bestmogleg kunnskapsgrunnlag for framtidige satsingarpå bioenergi. Hovudsatsinga på energiforskingi Forskingsrådet skjer gjennom programmetRENERGI, som dekkjer både grunnforsking ognæringsretta forsking. Tematisk deler porteføljenseg på mellom anna energibruk og energieffektivisering,fornybar energi og miljøvennleg transport.Ei rekkje lovande teknologiutviklingsprosjektinnan bioenergi tek utgangspunkt i råvarer frånorsk landbruk som trevirke, skogsavfall og jordbruksavfall.RENERGI har i 2008 auka aktiviteten retta motmiljøvennleg transport der både hydrogen og biodrivstoffmed fokus på andregenerasjon biodrivstoffhar vore prioritert. Hovudvekta har lege mot

64 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetbruksretta forsking og demonstrasjon. Det blei i2008 sett i gong eit større biogassprosjekt i samarbeidmed mellom anna avfallsselskap for å innarbeidebiogassproduksjon frå husdyrgjødsel ogorganisk avfall i landbrukets verdikjede.Natur og næring gav i 2008 løyvingar til storeog tverrfaglege prosjekt innanfor mellom annaurbant trebyggeri, store trekonstruksjonar, ogutnytting av råstoff frå jordbruksproduksjon til bioenergi.Føresetnader for auka biomasseuttak haròg vore eit viktig område. Norske partnarar delteki åtte forskingsprosjekt i det europeiske ERA-nettetWood-Wisdom, noko som er svært positivt forframtidig norsk samarbeid på den europeiske forskingsarenaen.TenesterForskingsprogrammet Natur og næring finansiererforsking for utvikling av reiseliv, kultur, opplevingarog nye bransjar. Departementet har signalisertbehov for forsking på organisering, økonomiog effekt av tenester retta mot helse, omsorgs- ogutdanningssektoren. Skognæringa har fleire prosjektsom skal utvikle verdikjeda utmarksbasertreiseliv, mellom anna utvikling av bynære skogarog forhold til vern. Natur og næring og forskingsmidlarover jordbruksavtalen har over fleire år støttaei satsing ved Universitetet for miljø- og biovitenskap(UMB) for å medverke til å leggje til rette forslik aktivitet, særleg innanfor Inn på tunet. Programmetstøtter òg fleire prosjekt som skal utvikletilbod frå hestebransjen. Rapporten Kunnskapsstatusog behov for forsking for Inn på tunet blei utarbeiddi 2008 med midlar frå Noregs forskingsråd,NAV og Innovasjon Norge.Forskingsrådet koordinerte arbeidet. Rapportengir utgangspunkt for prioritering av forsking ogkompetanseoppbygging. Gjennom det tidlegareArealprogrammet, no ein del av Natur og Næring,og over jordbruksavtalen har ein over fleire år støttaei satsing ved UMB for auka Inn på tunet - aktivitet,særleg grøn omsorg med husdyr i landbruket.Natur og næring støtter fleire prosjekt som skalutvikle hestebransjens tilbod.Landbruks- og matdepartementet har bedt Forskingsrådetom å prioritere kunnskap om utfordringarknytt til arealressursar til næringsutvikling,infrastruktur og samferdsel og til tenesteproduksjonog reiseliv. Det er mellom anna sett i gangeit større prosjekt i Natur og næring innanfortemaet organisering og regulering av norskutmark i møte med næringsendringar og miljøproblem.Programmet Miljø 2015 gjennomfører prosjektinnanfor biologisk mangfald, kulturminne, fiskeogviltforvaltning, attvinning av landbruksavfall oggenerell kunnskapsutvikling i skjeringsfeltet miljøoglandbruksforvaltning.Miljø og ressursforvaltningDepartementet har signalisert behov for meir forskingpå verna område i reiselivsnæringa. I trådmed dette blei naturbasert reiseliv prioritert iNatur og Næring si utlysing for 2008, og eit størretverrfagleg prosjekt om bruk og vern i eit alpintnasjonalparkområde er sett i gong. Det er òg startaeit stort prosjekt med fokus på mellom anna kulturminnei kulturlandskap.Miljø 2015 prioriterte i 2008 forsking innanforlandskapsøkologi og friluftsliv, økosystembasertforvaltning og metode- og modellutvikling. Fleireforskingsfelt som tidlegare ikkje har blitt representert,slik som landskapsvern og kommersialiseringav friluftsliv, har blitt prioritert. Det blei sett i gongsvært lite forsking om klimautslepp i landbruket,inkludert lystgass, i 2008.Problematikken om rein som beiter på Finnmarksviddahar blitt prioritert i programmet Naturog Næring. Eit større prosjekt om rettar, organiseringog regulering i norsk utmark i møte mednæringsendringar og miljøproblem er starta.AREAL (no ein del av Natur og Næring) gjennomførtei 2007 drøftingar med representantar fornordnorsk næringsliv, forvaltning og forsking.Målet var å identifisere utfordringar der forskingkan styrkje utviklinga i det nordnorske kystkulturlandskapet.Reindriftsforvaltninga utforma i 2008ein ny forskingsstrategi i dialog med Forskingsrådet.Landbruk og samfunnDei tematiske prioriteringane for 2007 blei i storgrad vidareført i 2008 med tema som arealplanlegging,handelspolitikk og internasjonale avtaleregime.Det blei mellom anna starta opp fleire prosjektinnanfor felta handelspolitikk og internasjonalehandelsregime med fokus på landbruks- ogfiskeripolitikk i skjeringsfeltet mellom internasjonalehandels- og miljøavtaler og regionalisering avfrihandelsavtaler i Søraust-Asia. Mellom anna gjennomførerNorsk institutt for landbruksøkonomiskforsking (NILF) fleire prosjekt for å auke kunnskapenom internasjonale matregime og korleis dessefungerer. Instituttet fekk i 2008 midlar for å utvikleeit modellverktøy som kan brukast i tilpassinga avnorsk jordbrukspolitikk til internasjonale rammevilkår.Det blei i 2008 sett i gong eit større prosjektved Norsk institutt for naturforsking for å auke

2009–2010 Prop. 1 S 65Landbruks- og matdepartementetkunnskapen om berekraftig viltforvaltning av rovdyrog hjortevilt.For å auke likestillinga i næringa la regjeringa ifebruar 2008 fram Handlingsplan for meir entreprenørskapblant kvinner og Forskingsrådet lagaein opptrappingsplan for perioden. Nordlandsforsking,Universitetet i Tromsø, Nordnorsk landbruksrådog landbruksavdelingane til fylkesmennenei Nordland, Troms og Finnmark har samarbeiddom undersøkingar om innovasjon ogentreprenørskap på bygdenivå i åtte kommunar ifire fylke.Internasjonalt forskingssamarbeidOm lag 1 500 av søknadene til EU sitt 7. rammeprogrami 2007-2008 hadde norsk deltaking, og om lag120 av desse blei sendt til programområdet Food,Agriculture, Fisheries and Biotechnology. Andreområde innanfor programmet er òg av stor fagleginteresse for Landbruks- og matdepartementet,mellom anna Energy og Environment. Forskingsrådetspelar ei avgjerande rolle for den norske deltakinga.Forskingsrådet har i 2008 arbeidd vidare medNord-Amerikasamarbeidet innanfor mattryggleik,bioenergi og biobaserte produkt. Ni stipendiatarhar i 2008 vore knytt til prosjekt med samarbeid iNord-Amerika. Det er i stor grad òg knytt bedriftertil desse prosjekta. Forskingsrådet jobbar vidaremed å auke talet på deltakarland i dette samarbeidet.Forskingsrådet har òg i 2008 delteke i det nordiskesamarbeidet. Det er diskutert korleis ein kanfå til eit meir effektivt samarbeid mellom dei nordiskelanda innanfor skog, næringsmiddel og jordbruk.Matprogrammet har bidrege med 1 mill. kronertil prosjekt i regi av Nordisk Kontaktorgan forJordbruksforsking i 2008.Det nordiske samarbeidet må sjåast i lys avframveksten av europeisk programsamarbeid(ERA-Net) på landbruksområdet. Dette samarbeideter i sterk utvikling, og det vil mellom annamedføre at det nordiske samarbeidet må spissastmeir enn tidlegare og koordinerast mot det europeiskesamarbeidet.Noreg deltek i fleire program innanfor ERA-Net-samarbeidet relatert til landbrukssektoren.Matprogrammet bidreg med finansiering av ERA-Net om mattryggleik, økologisk landbruk, dyre- ogfiskehelse og mat og helse.Budsjettframlegg 2010Departementet gjer framlegg om å løyve 222,6mill. kroner til landbruks- og matforsking i 2010 itråd med dei forskingspolitiske og tematiske prioriteringanegitt i kat. 15.20 og Landbruks- og matdepartementetsin strategi for forsking og forskingsbasertinnovasjon. Prioriteringane er i samsvarmed regjeringa sine prioriteringar slik dei kjemfram i St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forskning.Forsking på fornybar energi og konsekvensarav klimaendringar, samt forsking for berekraft,konkurranseevne og lønnsemd i norsk matproduksjoninnanfor eit endra klima, er blant dei prioriterteområda i meldinga. I tråd med desse målaforeslår departementet at løyvinga til forsking påfornybar energi og karbonfangst og -lagring blirauka med 20 mill. kroner i 2010. For òg å følgje oppSt.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene –landbruket en del av løsningen skal 5 mill. kroner avsatsinga setjast av til kunnskapsutvikling på opptakav CO 2 og lagring av karbon innanfor landbruket.Gjennom regjeringa sin opptrappingsplan forklimaforsking skal løyvinga til forskingsprogrammetNORKLIMA i Noregs forskingsråd aukastmed 3 mill. kroner til auka kunnskap om effektarav klimasystemet, klimaets utvikling, samt effektarav klimaendringane som grunnlag for tilpassingstiltak.Det er eit mål at forskinga skjer gjennominternasjonalt samarbeid og sjåast i samanhengmed dei globale utfordringane. Vidare skal detsetjast av 1 mill. kroner for å auke kunnskapen omhelse og velferd hos kjæledyr.Aktiviteten knytt til post 50 er i hovudsak rettamot fire programsatsingar: Norsk mat frå sjø ogland (Matprogrammet), Natur og næring, Miljø2015 og RENERGI. Innanfor desse programma vilLandbruks- og matdepartementet i 2010 særlegstyrkje landbrukets bidrag til klima- og energipolitikken.Dette er i tråd med St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen.Meldinga seier mellom anna at Noreg skalvere blant dei leiande landa i arbeidet med kunnskapfor eit klimatilpassa landbruk. Prioriterte forskingsområdeer reduserte klimagassutslepp, aukakarbonbinding i jord og skog, sikker tilgang på mat,mattryggleik, utnytting av moglegheitene eit endraklima kan gi og fornybar energi frå landbruket.Landbruks- og matdepartementet vil framleisdelta i programma NORKLIMA og HAVBRUK.Det er eit mål at Noreg skal ha fleire forskingsmiljøi internasjonal toppklasse i landbruks- ogmatsektoren. Dette krev deltaking i internasjonaltforskingssamarbeid. Noregs forskingsråd må derforarbeide for auka deltaking i prosjekt i EU sitt 7.rammeprogram, europeiske randsoneprogramsamt andre internasjonale samarbeidsformer innanforlandbruks- og matforskinga. I tråd med regjeringasin Strategi for Noreg sitt samarbeid med EUom forsking og utvikling, skal dei nasjonale for-

66 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetskingsprogramma i regi av Forskingsrådet styrkjesitt strategiske, tematiske og finansielle samspillmed EU-forskinga. Forskingsrådet har eit særskiltansvar for å følgje opp dette.Landbruks- og matdepartementet legg vekt påat ein i 2010 kjem fram til ei framtidsretta organiseringog administrering av det nordiske forskingssamarbeideti mat- og landbrukssektoren, somlegg til rette for samarbeid om konkrete nordiskeproblemstillingar og gir ein nødvendig plattformfor felles nordiske internasjonale initiativ.Forskingssamarbeidet mellom Universitetet formiljø- og biovitenskap og Universitetet i Minnesotaskal utviklast vidare for å fremje mobilitet og samarbeidinnanfor områda mattryggleik, bioenergi ogklima, med vekt på forsking på opptak av CO 2 oglagring av karbon innanfor landbruket. Departementetlegg vekt på at fleire norske forskingsmiljødeltek og vil øyremerke inntil 0,4 mill. kroner til åvidareutvikle dette samarbeidet saman med andreaktuelle departement.Det er eit mål at landbruks- og matsektorenskal ha meir kommersialisering av forskingsresultat.Departementet ventar at Forskingsrådet, InnovasjonNorge og forskingsinstitutta samarbeiderfor å auke innovasjonsgraden i sektoren gjennomkommersialisering av forskingsresultat. I densamanheng er det viktig å følgje opp erfaringar fråProgram for kommersialisering av FoU-resultat(FORNY) i Noregs forskingsråd og anbefalingarfrå evalueringsrapporten Between entrepreneurshipand technology transfer: Evaluation of theFORNY programme.For å styrkje konkurransekrafta i landbruketvil departementet frå 2010 gå inn i programmetVirkemiddel for regional FoU og innovasjon (VRI)med 2 mill. kroner. Ein del av midlane vil gå til eistipendordning for å kople entreprenørar i SIVAsine inkubatorprogram for mat og naturbasertnæring tettare saman med dei natur- og landbruksfaglegemiljøa på Campus Ås: Universitetet for miljøog biovitenskap, Bioforsk, Nofima, Norsk instituttfor Skog og landskap og Bioparken. Det vil bliinngått ei serskilt avtale mellom desse.Ei kartlegging frå NIFU STEP syner at rekrutteringssituasjoneni landbruks- og matrelaterte forskingsmiljøer god, og betre enn for mange andretverrfaglege FoU-miljø. Det er eit mål at dennesituasjonen skal halde fram. I tillegg er det eit målå freiste fleire internasjonale forskarar til Noreg ogauke norske forskingsmiljø si deltaking i internasjonaleforskingssamarbeid.Landbruks- og matdepartementet har som målå skape eit sterkt forskingsmiljø for landbruks- ogmatsektoren på Ås ved flyttinga av Veterinærinstituttetog Noregs veterinærhøgskule. Målet er atsamlokaliseringa skal gi betre forskingsresultat ogmeir samarbeid på ei rekkje område innanfordepartementet sitt sektoransvar. Randsoneinstituttaer òg viktige bidragsytarar i denne samanheng.Tematisk vil Landbruks- og matdepartementeti 2010 prioritere dei fem områda i strategi for forskingog forskingsbasert innovasjon. Desse er:Mat, helse og forbrukarKlimaendringane gir ei rekkje utfordringar forlandbruksproduksjonen og tilgangen på mat nasjonaltog internasjonalt. Det er eit mål at Noreg skaltryggje nasjonal mattilgang, men òg bidra til åtryggje verda si tilgang på mat. Forsking for ideellbruk av økosystema i eit endra klima skal prioriterasti 2010, mellom anna utprøving av nye plantesortarog tilpassing av driftssystem i plante- oghusdyrproduksjon. Forsking for auka råvareutnyttingskal òg prioriterast. Det er eit mål å auke detinternasjonale samarbeidet på desse områda.Det er eit mål at Noreg skal auke sin kunnskapom korleis klimaendringar kan gi nye sjukdommarog smittemønster hos planter og dyr og mellomdyr og menneske. Det er og eit mål å auke den forvaltningsrettaforskinga på mattryggleik, og kunnskapsom kan effektivisere forvaltninga si overvakingog kartlegging innanfor matområdet.Regjeringa har som mål at rundt 20 pst. avomsetjinga av mat i dei norske matvarekjedeneskal komme frå norske spesialitetar i 2020. Dettekrev at det gjerast ein forskings- og innovasjonsinnsatsfor å produsere, dokumentere og synleggjerenorske spesialitetar og gjere produkta tilgjengelegefor forbrukarane. Forskinga skal ògavdekkje eventuelle strukturelle og teknologiskeforhold som verkar inn på omsetjinga.Tre og energiDet er eit mål å auke forsking og utvikling på fornybareenergikjelder og på karbonfangst og -lagring,i tråd med klimaforliket og St.meld. nr. 39(2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en delav løsningen.Det er eit mål å auke uttak og bruk av biomassefrå skog, samt auke næringa si konkurranseevnegjennom berekraftig produksjon. Forsking på biodrivstoffvil bli sett i samanheng med strategi forFoU og støtte til demonstrasjonsanlegg for andregenerasjonsbiodrivstoff, som er under utarbeiding.Forskingsinnsatsen innanfor biovarme, biogassog biodrivstoff vil bli vidareført.Regjeringa har som mål at norsk forsking påbioenergi og innovativ bruk av tre skal vere på eit

2009–2010 Prop. 1 S 67Landbruks- og matdepartementetinternasjonalt nivå, og at sektoren aktivt søkjerinternasjonalt samarbeid.Det bør forskast meir på tre som kjelde til verdiskapingog sysselsetjing i Distrikts-Noreg. Regjeringahar som mål å auke bruken av tre, mellomanna ved å utnytte tre i industrien betre, og ved åstimulere til bruk av tre som byggjemateriale.TenesterRegjeringa har som mål å auke omfanget av og innovasjonsgradeni grønt reiseliv i Noreg. I 2010 skalsærleg forsking på korleis offentlege rammevilkårpåverkar moglegheitene for næringsverksemd iverna område og randsonene prioriterast.Regjeringa har satsa stort på Inn på tunettenester,og det har dei siste åra vore ein monalegauke i tilbydarar av slike tenester. Framveksten avdesse tenestene aukar behovet for kunnskap omeffekten av Inn på tunet-tilbod og hindringar ogmoglegheiter innanfor næringa.Regjeringa har som mål å auke kunnskapen ombedrifts- og samfunnsøkonomiske vinningar av Innpå tunet-tenester i 2010. Det er òg viktig med forskingpå vellykka samarbeidsløysingar i næringa,modeller for undervisningsopplegg på gardensamt kunnskap om nye og innovative organisasjonsmodellarfor slike tenester.Miljø og ressursforvaltningRegjeringa har som mål å auke kunnskapen ogdokumentasjonen om foredling og genetisk variasjon.Det er eit mål å redusere klimagassutsleppa frålandbruket. Det trengs derfor meir forsking omutsleppa frå sektoren og korleis desse kan reduserast,mellom anna kunnskap som aukar forståingafor karbonet og nitrogenet sitt omløp.Det er eit mål å stoppe nedbygging av dyrkajord og oppretthalde norsk kulturlandskap. Det erderfor nødvendig med forsking på endringar iutbyggingsmønster og forholdet mellom langsiktigjordvern og utbyggingsinteresser.Det er eit mål å redusere mengda av matavfallog finne miljøvennlege måtar å nytte avfallet på.Det er eit mål å auke innanlands oppdrett avfisk i ferskvatn. Det er behov for å auke konkurranseevnaog lønnsemda i norsk ferskvatnsoppdrettsnæringog redusere næringa sin påverknad på miljøet.Landbruk og samfunnMatvarekjedene har ein sentral rolle i forhold tilkva slags matvarer som er tilgjengeleg for forbrukarane.Forsking på korleis desse kjedene påverkartilbodet av matvarer til forbrukarane skal prioriterast.Forsking på korleis kjedene påverkar pris,både overfor bøndene og forbrukarane, skal òg prioriterast.Problemstillingar som mattryggleik, sikker tilgangpå mat og tilgang på sunn mat, krev samfunnsfaglegkompetanse. Det er eit mål at dennekompetansen skal vere meir tilgjengeleg og betreutnytta.Forsking på korleis Noreg kan påverke og blipåverka av internasjonale handelsavtaler, EU sinfelles landbrukspolitikk og internasjonale konkurranseforholdskal prioriterast. Det er eit mål atdenne kunnskapen alltid skal vere oppdatert. Forskingaskal gjere at måla i landbrukspolitikken blirivaretekne ved å synleggjere korleis Noreg bestkan tilpasse seg internasjonale forhold gjennomaktiv politikk.Det er eit mål at konflikten rundt beitedyr ogrovvilt blir minst mogleg, og det trengst derformeir kunnskap om korleis ein kan kombinereinteressene til landbruket og utmarksnæringanepå den eine sida og interessene for å oppretthalderovdyrbestanden på den andre sida.Post 51 Basisløyvingar til forskingsinstituttm.m.Noregs forskingsråd har ansvar for tildeling avbasisløyvingar over post 51 til følgjande fem forskingsinstituttsom Landbruks- og matdepartementethar sektoransvar for: Bioforsk, Norsk senterfor bygdeforskning, Norsk institutt for landbruksøkonomiskforsking, Norsk institutt for skogog landskap og Veterinærinstituttet. I tillegg fårNofima midlar i 2010 til strategiske forskingsprograminnanfor denne basisløyvinga.Tidlegare AKVAFORSK, nå ein del av NofimaAS, er frå og med 2009 overført til Fiskeri- og kystdepartementet.Dette er nærmare omtalt i St.prp.nr. 1 (2008-2009) frå Fiskeri- og kystdepartementet.Fleire av landbruks- og matforskingsinstituttautfører oppgåver innanfor kunnskapsutvikling ogberedskap på vegne av departementet, jf. kap.1112, 1139 og 1141.Mål og strategiarHovudoppgåvene for landbruks- og matforskingsinstituttaer å tilby bruksretta forsking til næringslivog forvaltning. Dei skal òg vere reiskap i denoffentlege forskingspolitikken for å utvikle kunnskappå nasjonalt prioriterte område i arbeidsdelingog konkurranse med universitets- og høgsko-

68 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetlesektoren, og dei skal gjere forvaltningsretta oppgåverog spesialiserte tenester for det offentlege.Grunnløyvingar og strategiske instituttprogramfor dei fem institutta som Landbruks- og matdepartementethar sektoransvar for, er omtalt ibudsjettframlegg 2010 nedanfor. Nofima er òg eitsentralt forskingsinstitutt og samarbeidspartnarfor landbruks- og matnæringa i Noreg. Sjå Prop. 1S (2009-2010) for Fiskeri- og kystdepartementet fornærmare omtale av instituttet.Landbruks- og matforskingsinstituttaBioforsk, jf. kap. 1112 post 51 og 52Bioforsk er eit forvaltningsorgan med særskildefullmakter og eit nasjonalt forskingsinstitutt innanforlandbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø ogressursforvaltning. Bioforsk har som mål å vereein regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktigprodusent av kunnskap, tenester og løysingargjennom forsking og utviklingsarbeid. Instituttetskal medverke til auka innovasjon, betre miljøkvalitet,berekraftig ressursforvaltning ogmatproduksjon til nytte for næring, forbrukarar ogsamfunn.Bioforsk skal i 2010 halde fram med å vidareutvikledei fire hovudbeina i deira faglege plattform:– Næringsutvikling og verdiskaping innanforlandbruk og andre arealbaserte eller tilgrensandenæringar– Miljøspørsmål, i første rekkje relatert til jord ogvatn, men òg i høve til kulturlandskap og livsmiljøfor menneske og husdyr– Berekraftig ressursforvaltning, i første rekkjeknytt til jord, vatn, landskap og avfallsressursar,men òg i høve til biologisk/genetisk mangfald– Trygg mat, retta mot produktkvalitet, plantevern,dyrevelferd, produksjonspotensiale ogberedskapsomsynBioforsk skal aktivt bidra med kunnskap for åfremje verdiskaping og berekraftig utvikling i fleiresektorar, men med eit særskilt ansvar for verdiskapingog nyorientering i norsk landbruk i vid forstand.Andre sektorar relatert til mellom anna samferdsel,busetjing, industri, kommunalteknikk,turisme og friluftsliv representerar vekstområdeunder utvikling. Ut over det har instituttet eitansvar for å ivareta og forvalte tradisjonar og kompetanseav historisk karakter og av langsiktignasjonal verdi. Forvaltningsretta FoU er ein viktigdel av verksemda.Bioforsk skal ha ein klar profil i høve til lokaltog nasjonalt kunnskapsbehov og samtidig vidareutvikleog forsterke den internasjonale profilen ogengasjementet sitt rundt klima- og miljøspørsmålog berekraftig forvaltning av naturressursar.Norsk senter for bygdeforsking (Bygdeforskning)Stiftelsen Bygdeforskning er eit nasjonalt forskingsinstituttsom skal gi fakta, analysar, idear ogny kunnskap som kan medverke til ei positiv utviklingpå bygdene. Bygdeforskning har eit nasjonaltansvar for å utvikle og ta vare på grunnleggjandeforskingskompetanse innanfor bygdesosiologi ogfleirfaglege bygdestudiar og fungere som eit godtsynleg knutepunkt for internasjonal ruralsosiologi.Bygdeforskning skal leggje vekt på samfunnsvitskaplegkunnskapsutvikling og formidling særleginnanfor felta a) bygdeliv og kultur, b) ressursforvaltning,kulturlandskap og miljøspørsmål, c)næringsutvikling og landbruk, inkludert levekår,arbeidsmiljø og helse og d) matproduksjon og forbruk.Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking(NILF), jf. kap. 1141 post 50NILF er eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter,med eit kunnskapsmiljø innanfor landbruks-og matvareøkonomi og forvaltning av landbruks-og matressursar. NILF tek òg oppdrag relaterttil fiskeri- og havbrukssektoren, med særskiltvekt på handelspolitiske spørsmål. Forskingsverksemdatil NILF tek utgangspunkt i skisserte målog oppgåver for instituttet.Føretaksøkonomi, nasjonal og internasjonallandbrukspolitikk og analyse av verdikjeda for matvarerskal framleis vere sentrale fagområde forNILF i 2010. Utviklinga i internasjonale råvaremarknaderog endringar i handelspolitiske rammevilkår,og konsekvensane av dette for norsk landbrukspolitikkog matproduksjon, vil vere aktuelletema. NILF skal styrkje samfunnsperspektivet vedå sjå landbruks- og matsektoren i samband medfellesgode og heile verdikjeda for landbruksprodukt.Mellom anna skal instituttet medverke tilauka kunnskap om samanhengen mellom landbruk,landbrukspolitiske mål og verkemiddel påden eine sida, og utslepp og opptak av klimagassarpå den andre. Det trengs kunnskap om landbruketsine moglegheiter til å vere med på å løyse klimautfordringanei samfunnet. NILF skal òg medverketil auka kunnskap om skattlegging av landbruksverksemdog om entreprenørskap og næringsutviklingmed basis i landbruksnæringa.

2009–2010 Prop. 1 S 69Landbruks- og matdepartementetNorsk institutt for skog og landskap, jf. òg kap. 1141post 52Norsk institutt for skog og landskap er eit forvaltningsorganmed særskilde fullmakter. Instituttetblei etablert 1.7.2006 ved samanslåing av Skogforskog Norsk institutt for jord- og skogkartlegging(NIJOS). Norsk institutt for skog og landskaper eit nasjonalt institutt for kunnskap om arealressursar.Forskinga ved instituttet skal dekkje behovfor kunnskap om skog, jord, utmark og landskap.Forskinga dekkjer heile den skogbaserte verdikjedafrå genetikk og foredling, skogskjøtsel,driftsteknikk og logistikk, til treteknologi og økonomi.Forskinga ved instituttet er i første rekkje eividareføring av skog- og miljøforskinga som Skogforsktidlegare har utført, og etter kvart veks detòg fram forsking på område som arealbruk oglandskap. I tillegg til løyvinga over denne posten,får instituttet midlar over kap. 1141 post 52. Vedetableringa av Norsk genressurssenter ved institutteti 2007 er det lagt til rette for koordinert ogstyrkt aktivitet på genressursområdet.Departementet legg særskilt vekt på områdaberekraftig økonomisk utnytting av ressursane iskog og utmark og utvida analysar av dei komplekse,dynamiske og sårbare økosystema. Kompetanseninnanfor dei meir tradisjonelle felta måtilpassast aktuelle problemstillingar, og det er viktigmed god kontakt og samarbeid med mellomanna skognæringa. Dei faglege prioriteringane mågenerelt tilpassast moglegheitene for inntekter,noko som ber med seg at forholdet til eksisterandeog nye kundar og brukarar må vidareutviklast.Samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjonar,både her i landet og utanlands, er nødvendig.Det skal leggjast stor vekt på samarbeid med deimiljøretta forskingsinstitutta.Veterinærinstituttet, jf. òg kap. 1112 post 50Veterinærinstituttet er eit forvaltningsorgan medsærskilde fullmakter og er eit nasjonalt forskingsinstituttinnanfor dyrehelse, dyrevelferd, fiskehelseog mattryggleik. Instituttet har som mål å vere einnasjonal og internasjonal leverandør av kunnskapog kompetanse innan mattryggleik og helse og velferdhos dyr og fisk. Slik kunnskap er grunnlag forvedtak i forvaltninga og støtte til utvikling av ulikesamfunnssektorar.Instituttet skal særleg leggje vekt på forvaltningsrettaforsking innanfor sine kjerneområdepatologi, mikrobiologi, immunologi, kjemi, toksikologiog epidemiologi.Endra klima- og miljøforhold vil krevje endabetre beredskap mot nye dyresjukdommar og zoonosar.Veterinærinstituttet må prioritere forsking pådiagnostiske, analytiske og epidemiologiske metodar,med sikte på å gi forvaltninga betre grunnlagfor å kunne ta rette avgjersler. Vidare må instituttetleggje stor vekt på internasjonalt samarbeid og deltakingi internasjonale forskingsprosjekt, samt åivareta arbeid knytt til blå/grøn sektor.Resultatrapport 2008Departementet har arbeidd med å utvikle eit systemfor mål- og resultatstyring, og ein del data liggføre for 2008. Departementet vil i samarbeid medinstitutta arbeide vidare for å forbetre systemet ogskaffe fram sikrare data.Dei fem landbruks- og matforskingsinstituttahadde samla eit positivt driftsresultat i åra 2004,2007 og 2008, men hadde eit driftsunderskott i åra2005 og 2006. Driftsinntektene har auka frå 659mill. kroner i 2004 til 950 mill. kroner i 2008 (ekskl.finansinntekter og ekstraordinære inntekter).Institutta sine samla driftsinntekter kjem frå ulikekjelder, og det er store skilnader mellom instituttasin finansieringsstruktur.I 2008 kanaliserte Noregs forskingsråd totalt234 mill. kroner til dei fem institutta, ein auke frå184 mill. kroner i 2004. Denne løyvinga, som del avdei totale driftsinntektene til institutta, har vist einreduksjon i perioden, frå 28 pst. i 2004 til 25 pst. i2008. Basisløyvingane (grunnløyving og strategiskeinstituttprogram) frå Noregs forskingsråd,som del av dei samla driftsinntektene, er òg redusertdei siste fem åra, frå 20 pst. i 2004 til 16 pst. i2008.

70 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetTabell 2.6 Oversikt over økonomiske nøkkeltal for landbruks- og matforskingsinstitutta for 2008.Driftsinntekter 1doktorgradar der tilsette ved institutta var rettleiarfor stipendiaten, av desse var 12 kvinner.I dialogen med institutta har Noregs forskingsrådfokusert på publisering i internasjonale tidsskrift.Fleire av institutta har innført ulike incentivordningarfor å fremje internasjonal publisering.Rapporteringa av vitskapeleg publisering er endrafrå 2007, og tal frå tidlegare år kan ikkje samanliknastdirekte. Det blir no berekna publikasjonspo-DriftsresultatGrunnløyvingLøyving tilstrategiske instituttprogramBasisløyvingi prosent avdriftsinntektenemill. kr 1 000 kr mill. kr mill. kr 1 000 kr ProsentBioforsk 401,8 4 015 65,2 18,6 371 21 %Bygdeforskning 22,9 879 3,3 4,1 481 32 %NILF 47,3 465 6,1 2,1 235 17 %Norsk institutt for skog oglandskap 190,4 462 25,3 10,1 589 19 %Veterinærinstituttet 288,1 - 549 11,1 5,2 113 6 %Sum 950,5 5 272 111,1 40,1Gjennomsnitt 315 16%1Samla inntekter eksklusive finansinntekter og ekstraordinære inntekter.Institutta har i 2008 hatt oppdragsinntekter fråoffentleg forvaltning på om lag 132 mill. kroner, frånæringslivet på om lag 117 mill. kroner og fråutlandet på knappe 21 mill. kroner. Inntekter fråoffentleg forvaltning og inntekter frå utlandet, somdel av dei samla driftsinntektene utanom basisløyvinganeog løyvingar til nasjonale oppgåver og forvaltningsrettaoppgåver, har vist ei auke i perioden2004 til 2008. Det er ein svak nedgang i inntekterfrå næringslivet i perioden. Landbruks- og matdepartementetvil saman med Noregs forskingsrådfølgje nøye med på utviklinga framover.For ein fullstendig oversikt over nøkkeltal fordei nettobudsjetterte verksemdene for 2008,basert på kontantprinsippet, vises det til Del III.Tabell 2.7 Oversikt over personale og publisering ved landbruks- og matforskingsinstitutta for 2008.Basisløyvingpr. forskarårsverkSamla årsverkForskarårsverki prosent avsamla årsverkTilsette meddr. grad pr.forskarårsverkTalet på vit.publikasjonarPublikasjonspoengpr.forskarårsverkTal Prosent Forh. tal Forh. talBioforsk 400 57 % 0,54 113 0,39Bygdeforskning 20 77 % 0,72 25 1,16NILF 63 56 % 0,37 12 0,22Norsk institutt for skog oglandskap 204 30 % 0,85 46 0,47Veterinærinstituttet 336 43 % 0,63 95 0,45Sum 1023 291Gjennomsnitt 47 % 0,60 0,43Personalressursane utgjorde i 2008 1 023 årsverk,ein auke på 122 frå 2004. 47 pst. er klassifisertsom forskarårsverk. Dette er ein auke frå 43pst. i 2004. Om lag 60 pst. av forskarane har doktorgrad.Delen av kvinnelege forskarar har auka frå36 pst. i 2004 til 42 pst. i 2008. I alt 62 doktorgradsstipendiatarhadde arbeidsplass ved institutta i2008, av desse var 40 kvinner. Det blei avlagt 19

2009–2010 Prop. 1 S 71Landbruks- og matdepartementeteng. Dei fem landbruksinstitutta hadde eit snitt på0,43 publikasjonspoeng pr. forskarårsverk i 2008,medan talet var 0,47 i 2007.BioforskDen positive utviklinga frå dei siste åra er førtvidare i 2008, og Bioforsk hadde i 2008 eit positivtdriftsresultat på 4 mill. kroner. Instituttet har i 2008nytta 83,9 mill. kroner i basisløyving frå Noregsforskingsråd. Dette er ein auke på 6,1 mill. kronerfrå 2007. Basisløyvinga har i heile perioden 2004-2008 vore på mellom 20 og 22 pst. av dei samladriftsinntektene. Talet på årsverk ved instituttet vari 2008 400, ein nedgang på 53 frå 2004. Talet på forskararsom del av det totale talet på årsverk var 57pst. i 2008, medan det i 2004 var 45 pst. Bioforskhadde i 2008 åtte strategiske instituttprogram somdel av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd. Avdesse var to nye i 2008 og eitt blei avslutta i 2008.Norsk senter for bygdeforsking (Bygdeforskning)Etter arbeid med omstilling og eit mindre driftsunderskotti 2007, var resultatet i 2008 igjen positivt.Basisløyvinga frå Noregs forskingsråd var på 7,4mill. kroner i 2008, ein nedgang på 0,6 mill. kronerfrå 2007. Basisløyvinga har i perioden 2004-2007variert mellom 36 og 41 pst. av dei samla driftsinntektenetil instituttet, men var i 2008 på 32 pst.Talet på årsverk ved instituttet var 20 i 2008, detsame som i 2004, etter at talet på årsverk i åra 2005-2007 var 22. Talet på forskarar som del av det totaletalet på årsverk var 77 pst. i 2008, medan det i 2004var 79 pst. Bygdeforsking hadde i 2008 to strategiskeinstituttprogram som del av basisløyvinga fråNoregs forskingsråd.Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking(NILF)NILF har hatt driftsoverskott kvart år i perioden2004-2008. Basisløyvinga frå Noregs forskingsrådvar på 8,2 mill. kroner i 2008, ein nedgang på 1 mill.kroner frå 2007. NILF har lagt stor vekt på å nyttebasisløyvinga til forskarutdanning, kompetanseutvikling,nettverksbygging og meritterande forsking.Basisløyvinga har i perioden 2004-2008 gåttned frå 21 pst. av samla driftsinntekter i 2004 til 17pst. i 2008. Talet på årsverk ved instituttet var 63 i2008 medan det i 2004 var 65. Talet på forskararsom del av det totale talet på årsverk var 56 pst. i2008, medan det i 2004 var 79 pst. NILF hadde i2008 tre strategiske instituttprogram som del avbasisløyvinga frå Noregs forskingsråd. Av dessevar eitt nytt i 2008 og eitt blei avslutta i 2008.Norsk institutt for skog og landskapNorsk institutt for skog og landskap har vore gjennomein fase med etablering og hadde driftsunderskotti 2007. Det siste året har utviklinga vore positivog det var eit driftsoverskott på 0,5 mill. kronerfor 2008. Instituttet nytta ei basisfinansiering på35,4 mill. kroner frå Noregs forskingsråd i 2008,ein auke på 3,3 mill. kroner frå 2007. Basisløyvingatil Norsk institutt for skog og landskap i 2008utgjorde om lag 19 pst. av dei samla driftsinntektene,same del som i 2007. Talet på årsverk vedinstituttet var i 2008 på 204, ein auke på 2 frå 2007.Talet på forskarar som del av det totale talet på årsverkvar 60 pst. i 2008, medan det i 2007 var 63 pst.Norsk institutt for skog og landskap har i 2008 hattfem strategiske instituttprogram som del av basisløyvingafrå Noregs forskingsråd. Av desse var tonye i 2008 og eitt blei avslutta i 2008.VeterinærinstituttetBasisløyvinga frå Noregs forskingsråd blir brukttil langsiktig oppbygging og vedlikehald av denvitskaplege kompetansen ved instituttet. Instituttetnytta ei basisfinansiering på 16,3 mill. kronerfrå Noregs forskingsråd i 2008, som er sameramme som i 2006. I 2007 nytta instituttet ei basisløyvingpå 19,5 mill. kroner grunna høg aktivitet istrategiske instituttprogram. Basisløyvinga fråNoregs forskingsråd utgjer ein liten del av deitotale driftsinntektene til instituttet, og har vore på6-8 pst. i perioden 2004-2008. Talet på årsverk vedinstituttet har auka frå 266 i 2004 til 336 i 2008.Talet på forskarar i høve til totale årsverk har aukafrå 33 til 43 pst. i perioden. Veterinærinstituttet hari 2008 hatt fire strategiske instituttprogram somein del av basisløyvinga frå Noregs forskingsråd.Av desse var eitt nytt i 2008 og eitt blei avslutta i2008. Eitt av dei strategiske instituttprogramma erinnanfor sektoren til Fiskeri- og kystdepartementet.Budsjettframlegg 2010Landbruks- og matdepartementet gjer framleggom ei løyving på 181,1 mill. kroner som basisløyvingtil forskingsinstitutt, fordelt på grunnløyvingog strategiske instituttprogram, med meir. Ut overdei 5 institutta som departementet har sektoransvarfor, får òg Nofima midlar til strategiske instituttprogrami 2010 innanfor denne løyvinga.Nofima Mat er eit viktig institutt for utvikling avnorsk mat- og næringsmiddelproduksjon, og skal idenne samanheng leggje stor vekt på synergiarmellom grøn og blå sektor.

72 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetBasisløyvingar til forskingsinstituttDet er innført eit nytt basisfinansieringssystem forinstituttsektoren frå og med 2009. Fiskeri- og kystdepartementetog Landbruks- og matdepartementeter felles ansvarleg departement for grunnløyvinganetil primærnæringsarenaen. Ei felles finansieringog oppfølging krev ei budsjettmessig likhandtering av primærnæringsarenaen frå deiansvarlege departementa. Den statlege basisfinansieringaav forskingsinstitutta består av grunnløyvingog strategiske løyvingar. Grunnløyvingabestår av ein fast del og ein resultatbasert del. Eindel av grunnløyvinga skal fordelast etter resultatindikatoranevitskapeleg publisering, samarbeidmed universitet og høgskolar (avlagte doktorgradarog bistillingar), internasjonale inntekter, inntekterfrå Noregs forskingsråd og nasjonale oppdragsinntekter.Alle indikatorane skal bli vekta motein relevanskomponent som består av summen avinternasjonale inntekter, forskingsrådsinntekter ognasjonale oppdragsinntekter som del av samla forskingsinntekterved institutta (ekskl. finansinntekter).Berre nye midlar blei fordelt etter resultat i2009. Frå 2010 skal delar av eksisterande grunnløyvingbli omfordelt etter oppnådde resultat, ogregjeringa tok sikte på ei omfordeling på 10 pst. avgrunnløyvinga dette året. Når det gjaldt primærnæringsarenaentok regjeringa atterhald om å vurdereverknadene etter det første året før nivået påomfordeling av eksisterande grunnløyving bleifastsett. Basert på ei vurdering av verknadene etterdet første året, vil 2,5 pst. av grunnløyvingsrammafor primærnæringsinstitutta nyttast til resultatbasertomfordeling i 2010. Dette er nødvendig for å giinstitutta meir tid til å omstille seg til det nye systemet.Omfordelingsdelen vil bli vurdert på nytt i2011. Landbruks- og matdepartementet set av163,350 mill. kroner til basisløyving innanfor primærnæringsarenaenfor 2010.Inntil 30 pst. av basisløyvinga på fordelingsarenaenfor primærnæringsinstitutta skal nyttast tilstrategiske instituttløyvingar for å ivareta langsiktigkompetanseheving og kunnskapsoppbyggingved institutta på område av spesiell interesse forsektoren. Kontraktar om strategiske instituttprogramsom institutta har inngått skal i hovudsak gåsom avtalt òg etter overgang til ny basisfinansieringsordning.Nye strategiske satsingar kanførst lysast ut når alle institutta på arenaen haravslutta dei vesentlegaste kontraktane om strategiskinstituttprogram frå den tidlegare ordninga,dvs. tidlegast frå 2011. Som hovudregel skal deistrategiske løyvingane lysast ut i regi av Noregsforskingsråd. Berre unntaksvis, og når faglege vurderingartilseier at berre eitt institutt kan ta på segoppdraget, kan sektordepartementa tildele midlardirekte til eit institutt.Nasjonalt samarbeid og arbeidsdeling mellomdei landbruks- og matvitskaplege forskingsinstitusjonaneer ein føresetnad for rasjonell utnytting avressursane. Departementet føreset at institusjonaneframleis legg stor vekt på auka samarbeid segimellom.Forsking og auka kunnskap er sentrale, bådefor næringsutvikling og for forvaltning av naturressursanei fjellregionane i Noreg. Departementet vilfølgje opp St.meld. nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraftog framtidstru Om distrikts- og regionalpolitikkenog bidra til at Bioforsk vidareutviklar kompetanseni avdelinga ved Løken i Valdres i tråd medfjellbygdene sine behov. Bioforsk skal nytte midlartil strategisk posisjoneringsarbeid og kompetanseutvikling.Løyvinga fordelt mellom grunnløyving,strategiske instituttprogram m.m.Grunnløyvingar til forskingsinstituttGrunnløyvingane skal gå til aktivitetar som er sentralefor forskinga ved institutta, slik som langsiktigkompetanseutvikling, fagleg fornying, rekruttering,forsking innanfor institutta sine kjerneområde,vitskapleg utstyr, kvalitetssikring,nettverksbygging, publisering og formidling.Strategiske instituttprogramNoregs forskingsråd tildeler strategiske programtil institutt og forskingsmiljø ved universitet og vitskaplegehøgskolar innanfor Landbruks- og matdepartementetsitt sektoransvar. Målet er å skape forskingsmiljøav høg kvalitet gjennom målrettagrunnleggjande forsking, brukarretta forsking ogkompetanseoppbygging, slik at dei kan utvikle segtil gode reiskap for forsking, forvaltning ognæringsliv innanfor sektoren. Programma skalføre til fagleg styrking og spesialisering innanforområde som er aktuelle for næringsutvikling. Forskarutdanningskal vere eit sentralt element i programma.Gjennom strategiske program kan einmedverke til ei god arbeidsdeling og eit godt samarbeidmellom FoU-miljøa med sikte på arbeid påtvers av ulike fag- og institusjonsgrenser og betreutnytting av den samla spisskompetansen innanforlandbruks- og matforskinga.Dei strategiske programma skal brukast til åutvikle kompetanse innanfor prioriterte forskingsfeltog felt der det er behov for rekruttering, og til åetablere og vidareutvikle faglege tyngdepunkt.

2009–2010 Prop. 1 S 73Landbruks- og matdepartementetDet er vidare sett av midlar til medlemskap iNordiske jordbruksforskarar si foreining (NJF).NJF er eit forum for personar som er knytt til landbruksvitskaplegforsking, undervisning og rettleiingi Norden. Målet er å fremje jordbruksforskingaog formidle resultata gjennom utvikling av samarbeidmellom jordbruksforskarar i Norden.Post 52 Omstillingsmidlar BioforskBioforsk blei etablert som eit forvaltningsorganmed særskilde fullmakter frå 1.1.2006. Den utarbeiddeomstillingsplanen dokumenterte trong forei rekkje tiltak for å skape balanse mellom inntekterog utgifter i åra framover.Mål og strategiarI tråd med Stortinget sitt vedtak ved behandlingaav etableringa, vil hovudtiltaka vere:– effektivisering ved at talet på årsverk blir redusertmed i underkant av 10 pst., faktureringsgradenauka med 5 pst., utnytting av IT blir betra ogfellestenester blir samordna i større grad– samlokalisering ved å flytte FoU-verksemd ogleggje ned einingar– betre utnytting av infrastrukturen– ekstern bistand til omstilling for å reduseredriftskostnader og bidra med ei reell effektiviseringi tillegg til årsverkreduksjonenResultatrapport 2008Talet på årsverk er dei tre fyrste åra i omstillingsperiodenredusert med 33, noko som svarar til i overkantav 8 pst. av totalt tal årsverk. I dag er det eistørre utfordring å skaffe og behalde kompetentarbeidskraft enn å redusere den, og av den årsak erbemanninga auka med fire årsverk frå 2007 til 2008.I 2008 var 3 personar på ventelønn mens 12 personarfikk sluttavtaler.Faktureringsgraden aukar kvart år, men einhar framleis ikkje nådd målet om ein auke på fempst. frå 2006. Utvikling av eigna IT-verktøy er gjennomført,men dette er ein kontinuerleg prosesssom vil halde fram i åra framover.Verksemda ved Kise er i 2008 flytt til Apelsvoll.Det blir arbeidd med sal av Kise, noko som harteke lang tid mellom anna grunna ei rekkje klausularknytt til jordeigedommen.Sæter i Tynset blei lagt ut for sal hausten 2008,og salet blei gjennomført vinteren 2009.Kvithamar i Stjørdal skal halde fram på samestaden, men med ein redusert bygningsmasse tilpassaFoU-verksemda på staden. Det blir arbeiddmed sal av delar av bygningsmassen.Òg ved andre einingar er bygningar som einikkje treng i FoU-verksemda selde og noko areal erforpakta bort. Dette vil vere ein kontinuerleg prosessòg ut over omstillingsperioden.FoU-verksemda ved Vågønes er i 2008 flytt tilMørkved og er dermed lokalisert saman med Høgskoleni Bodø og Nordlandsforskning. Framtidigbruk av eigedommen Vågønes er vurdert i samarbeidmed lokale og regionale styresmakter ognæringsinteresser, og det er mellom anna foreslåttå etablere eit økologisk mjølkeproduksjonsbruk påVågønes og Nordland fylke sin eigedom Bodin.Dette arbeidet blir følgt opp i 2009.Styret i Bioforsk vedtok i 2008 at Løken i AustreSlidre framleis skal oppretthaldast som eigeneining med vekt på FoU for fjellregionen.Budsjettframlegg 2010Omstillingsperioden blir avslutta i 2009. Bioforsksine plikter i forhold til omstillingsperioden er for2010 og framover avgrensa til sluttavtaler i nokrefall til hausten 2011, og ventelønn i nokre fall til2021.Post 53 Omstillingsmidlar, instituttsektorenmv.Landbruks- og matdepartementet har sterke arealogfunksjonsmessige interesser knytt til vedtaka iInnst. S. nr. 176 (2007-2008) Om framtidig lokaliseringog organisering av Noregs veterinærhøgskole.Dette er knytt til flytting av Veterinærinstituttet tilÅs og felles lokalisering med det nye universitetet iÅs.Flyttinga fører med seg store investeringar iinfrastruktur. Det er i den samanheng nødvendig åsikre at ein samla får til mest mogleg funksjonellelokalitetar og legg til rette for å utnytte potensialetfor faglege og administrative synergiar med dei forskingsinstituttasom allereie er på Ås; Bioforsk,Norsk institutt for skog og landskap og Nofima.Landbruks- og matdepartementet har derfor initiertein prosess med sikte på å vidareutvikle samarbeidetinnanfor instituttsektoren på Campus Ås.Husdyrproduksjon representerer store verdiari landbruket, og forskings- og utviklingsaktivitet eravgjerande for ei vidareutvikling av desse produksjonane.Landbruks- og matdepartementet ønskjeri samarbeid med næringa og forskingsinstitusjonane,å bidra til å styrkje det driftsmessige grunnlagetfor husdyrbesetningane på Campus Ås.Landbruks- og matdepartementet legg opp tilei løyving på 4 mill. kroner kor ein del av løyvingaframleis blir sett av til å dekkje delar av Veterinærinstituttetsine kostnader i samband med flyttinga.

74 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetProgramkategori 15.30 Næringsutvikling,ressursforvaltning og miljøtiltakUtgifter under programkategori 15.30 fordelte på kapittelKap. Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009Forslag2010(i 1 000 kr)Pst. endr.09/101138 Støtte til organisasjonar m.m.: 26 617 27 591 28 320 2,61139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar:36 757 34 410 35 584 3,41141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljøognæringstiltak i landbruket: 105 587 110 574 118 112 6,81143 Statens landbruksforvaltning: 315 615 340 615 352 370 3,51144 Regionale og lokale tiltak i landbruket:6 018 6 097 4 292 -29,61147 Reindriftsforvaltninga: 59 554 60 795 59 983 -1,31148 Naturskade - erstatningar og sikring: 119 176 97 000 87 000 -10,31149 Verdiskapings- og utviklingstiltak ilandbruket: 24 523 53 256 69 756 31,01150 Til gjennomføring av jordbruksavtalenm.m.: 12 068 734 12 416 056 12 928 206 4,11151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen:108 583 97 000 101 000 4,11161 Statskog SF - forvaltningsdrift: 22 726 23 226 23 969 3,2Sum kategori 15.30 12 893 890 13 266 620 13 808 592 4,1Inntekter under programkategori 15.30 fordelte på kapittelKap. Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009Forslag2010(i 1 000 kr)Pst. endr.09/104138 Støtte til organisasjonar m.m: 2 346 2 401 2 478 3,24143 Statens landbruksforvaltning: 41 571 33 480 34 551 3,24147 Reindriftsforvaltninga: 1 033 34 35 2,94150 Til gjennomføring av jordbruksavtalenm.m.: 12 517 79 200 53 150 -32,95576 Sektoravgifter under Landbruks- ogmatdepartementet 837 240 764 552 731 143 -4,4Sum kategori 15.30 894 707 879 667 821 357 -6,6

2009–2010 Prop. 1 S 75Landbruks- og matdepartementetMål og strategiarRegjeringa sine ambisjonar for landbruks- og matpolitikkener nedfelte i Soria Moria-erklæringa.Hovudmålet er å halde ved lag eit levande landbrukover heile landet. Politikken skal gi grunnlagfor auka verdiskaping og livskvalitet basert på eiberekraftig og klimariktig forvaltning av landbruketog bygdene sine ressursar.Landbruksverksemda og ressursane på landbrukseigedommanespelar ei viktig rolle for sysselsetjingog busetjing i store delar av landet og erberebjelken i mange bygder. Regjeringa har sommål å auke verdiskapinga for primærprodusentaneog verksemder som vidareforedlar råvarer frånorsk landbruk. Landbruks- og matpolitikken skalmedverke til eit meir miljøvennleg og langsiktiglandbruk enn det reine marknadsløysingar ville hagitt. Landbruket kan òg gi positive bidrag i arbeidetmed å løyse klimautfordringane. Det er derforeit mål å fremje og forsterke gode klimatiltak ilandbruket.Jordbruket sysselsette i 2007 om lag 60 000 årsverk.Matindustrien, eksklusive fiskevarer, hadde i2007 ein produksjonsverdi på om lag 118 mrd. kronerog ei sysselsetjing på om lag 40 000 årsverk.Skogbruket og skogindustrien sysselsette i2007 i overkant av 25 000 årsverk. Skogindustrienhadde ein samla produksjonsverdi på om lag47 mrd. kroner og eksporterte for om lag 14 mrd.kroner. Finansuroa og mellom anna redusert aktiviteti bygg- og anleggssektoren har det siste åretført til lågare aktivitet òg i skogbruket.Næringsverksemd, ressursforvaltning og forvaltningaav fellesgode heng nært saman. Tiltak ogverkemiddel omtalt i kat. 15.30 har verknad formange av måla i landbruks- og matpolitikken.Måloppnåinga har grunnlag i ein brei verkemiddelbruksom for ein stor del er knytt til den årlegejordbruksavtalen. Skatte- og avgiftssystemet er ògviktig for næringsutvikling i jordbruket ognæringsmiddelindustrien, i skogbruket og ved produksjonav bioenergi og for anna landbrukstilknyttnæringsverksemd. Skatt og avgifter verker inn påproduksjon og forbruk av varer og tenester basertpå landbruket sine ressursar, noko som òg harkonsekvensar for naturmiljøet og bruken av naturressursar.For ein samla omtale av skatte- ogavgiftsopplegget for 2010, sjå Prop. 1 S (2009-2010)og Prop. 1 L (2009-2010) frå Finansdepartementet.Kategoriomtalen er ordna etter delmåla og strategianefor landbruks- og matpolitikken i innleiingatil dette budsjettet. Delmåla omfattar klima ogandre miljøspørsmål, eit aktivt landbruk over heilelandet, sikker tilgang til nok og trygg mat, skogbrukog reindrift. Hovudstrategiar knytt til internasjonalerammevilkår for næringsverksemd, eineffektiv landbruks- og matforvaltning og forskingkjem i tillegg.Prioriteringane for 2010 er òg basert påSt.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene –landbruket en del av løsningen. Kategoriomtalen girein eigen omtale av hovudpunkta i denne meldinga,og under dette aktuelle tiltak som departementetvil følgje opp framover.Departementet sine konkrete strategidokumentfor område som næringsutvikling, matpolitikk,forsking og miljø og berekraftig ressursforvaltningligg òg til grunn for politikken.Departementet peiker i det følgjande på hovudpunktai dei politiske prioriteringane for 2010.Sikre trygg matProduksjon av trygg mat med høg kvalitet er einberebjelke i landbruks- og matpolitikken. Ei goddyre- og plantehelse, samt god velferd for dyra, erheilt sentrale element. Andre viktige forbrukaromsynomfattar kvalitet, ærleg omsetning og mangfaldi marknaden. Forbrukaromsyn er viktige langsheile produksjonskjeda, og forbrukarane viseraukande interesse for korleis maten blir produsert,foredla og omsett. Interessa for ulike matspesialitetaraukar òg sterkt.Ei berekraftig og klimariktig ressursforvaltningmed eit sterkt jordvern, bevaring og vedlikehaldav kulturlandskapet og sikring av det biologiskemangfaldetKlimautfordringa står fram som ei av dei størsteutfordringane i vår tid. Alle sektorar må hjelpe til åredusere utsleppa av klimagassar. Landbruketarbeider i stor grad på naturen sine premissar ogkan bli meir påverka av eit varmare klima ennmange andre næringar. Regjeringa legg St.meld.nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruketen del av løsningen til grunn for vidare oppfølgingav klimatiltak i landbrukspolitikken. Meldinga girein brei og grundig gjennomgang av klimautfordringaneog landbruket. Alt frå reduksjon avutslepp og forsterking av positive klimabidrag frålandbruket til beredskap for nye plante- og dyresjukdommarog anna tilpassing av landbruket erbehandla i meldinga. Meldinga viser tiltak somreduserer utsleppa av klimagassar i landbruketmed minst 1,1 millionar tonn CO 2 -ekvivalentarinnan 2020.Departementet sin miljøstrategi for perioden2008-2015, som blei lagt fram hausten 2008, er eitanna viktig grunnlag for miljøarbeidet. Strategiengir ein oversikt over den miljøinnsatsen departe-

76 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetmentet gjer. Den legg vekt på å sikre positive miljøbidragog innarbeide miljøomsyn i den samla landbruks-og matpolitikken. Ut over klimatiltaka, ermiljøarbeidet knytt til matproduksjon, jordvern,kulturlandskap, biologisk mangfald, kulturminne,genetiske ressursar, forureining frå landbruket,økologisk landbruk, bioenergi, bruk av tre og treprodukt,tilrettelegging for opplevingar og friluftsliv.God miljø- og ressursforvaltning skal gi grunnlagfor nye næringar og medverke til å skapeattraktive buplassar på bygdene. Strategien legg ògtil grunn at landbrukssektoren kan vere med å løysemiljøoppgåver i samarbeid med andre sektorar.Berekraftig skogbruk som grunnlag for aukaverdiskaping gjennom trebruk, bioenergi ogutmarksnæringNoreg har rike skogressursar av høg kvalitet.Skogbruk og vidareforedling av tre er viktige distriktsnæringar,og auka bruk av tre og bioenergi erviktig for å nå måla i både miljø- og distriktspolitikken,jf. òg skogomtalen og avsnittet om landbrukog klima.Skogane er samtidig av dei viktigaste økosystemavåre og leveområde for ei mengd planter ogdyr, nokre av dei trua eller sårbare. Skogressursanemå forvaltast berekraftig slik at viktige miljøverdiarblir tekne vare på samtidig som ressursaneblir tekne i bruk for auka aktivitet og verdiskapingtil nytte både lokalt og nasjonalt.Til utmarka høyrer òg ressursar som vilt- oginnlandsfisk, som for ein stor del blir forvalta aveigarane av landbrukseigedommane. Det er godtmogleg å auke den nærings- og rekreasjonsmessigeutnyttinga av utmarksareala, elvene og deitusentals fiskevatna rundt omkring i landet, nokosom kan gi grunnlag for aktivitet, verdiskaping ogbusetjing i distrikta. Ein viktig føresetnad for å fådette til er at ein sikrar ei berekraftig forvaltning avvilt- og fiskeressursane og utviklar samarbeid ogmeir velfungerande verdikjeder for produkt mellomanna frå vilt og fiske.Eit aktivt landbruk som medverkar tilsysselsetjing og busetjing over heile landet ogsom gir grunnlag for auka verdiskapinggjennom ny næringsverksemdI St.meld. nr. 25 (2008-2009) Lokal vekstkraft ogframtidstru blir regjeringa sitt distriktspolitiske løftført vidare. Gjennom samspel med andre departementog aktiv deltaking frå landbruksforvaltninga iutviklingsprosessar lokalt og regionalt, vil Landbruks-og matdepartementet leggje til rette for atheile breidda av landbruket sine ressursar blirutnytta til beste for heile landet. Departementet vilstimulere til rekruttering i landbruket, styrkje verdiskapingaog innovasjonsevna i næringa og haldefram med å leggje til rette for utvikling av nyenæringar i landbruket.Det er om lag 188 000 landbrukseigedommar iNoreg (tal frå 2008). Desse eigedommane harsamla sett store naturressursar og er viktige forbusetjing, næringsutvikling og sysselsetjing i distrikta.Det er viktig at eigedommane og ressursaneblir utnytta slik at busetjinga blir halde oppe ellerauka. Politikken skal støtte opp under familielandbruket,og samtidig leggje til rette for dei som vilbu på eit gardsbruk, men hente inntekta si frå annaverksemd. Gode samarbeidsløysingar i produksjonener sentralt for å skapa gode produsentmiljø.Frå 1. juli 2009 er det òg fastsett ei rekkje endringari odelslova, jordlova og konsesjonslova. Endringanefører til store forenklingar i lovverket. Deifleste endringane gjeld reglar i odelslova, som blirmodernisert. Lovendringane legg nye rammer forein samla politikk for auka aktivitet og busetjing idistrikta.Nasjonal matforsyning, ein konkurransedyktigmatvareindustri og nyskapande og berekraftigproduksjon av varer og tenesterStortinget har sett som mål at det norske landbruketskal dekkje etterspurnaden etter varer det ernaturleg grunnlag for å produsere i Noreg. Detaller meste av jordbruksareala i Noreg blir nytta tilproduksjon av gras og korn, og det er desse produksjonanesom legg grunnlaget for dei størstedelane av verdiskapinga. Det må sikrast lønnsemdi desse produksjonane, samtidig som matvareindustrienmå få råvareprisar som er med på åtrygge konkurransekrafta.Landbruks- og matpolitikken legg vekt på evnetil nyskaping og høgt kvalitetsnivå på varer ogtenester for å sikre god konkurranseevne og marknadstilgangfor landbruks- og distriktsnæringane.Innovasjon i landbruket er ein føresetnad for aukamangfald og lønnsemd i produksjonen av varer ogtenester frå sektoren. Departementet vil føre einkunnskapsbasert innovasjonspolitikk som tekutgangspunkt i regionale fortrinn og moglegheiter.Ei livskraftig reindriftsnæringMålet for reindriftspolitikken er å få ei reindriftsom er økonomisk, økologisk og kulturelt berekraftig.For at reindrifta òg framover skal vere eitfundament for samisk kultur, må den bli verdsettog forvalta som ei næring med økonomisk verdi-

2009–2010 Prop. 1 S 77Landbruks- og matdepartementetskaping og effektiv produksjon. Departementet vilprioritere ei slik utvikling av reindrifta.Om hovudstrategianeInternasjonale rammevilkår for næringsverksemdInternasjonale avtaler og prosessar legg rammerfor utforminga av mål og verkemiddel innanforheile Landbruks- og matdepartementet sitt verkeområde.For landbruket er forhandlingane om einy avtale i Verdas handelsorganisasjon (WTO)særleg viktige. Regjeringa si overordna målsetjingfor forhandlingane på landbruksområdet er å sikreat det òg i framtida vil vere rom for å føre ein nasjonallandbrukspolitikk, noko som gjer det mogleg åoppretthalde eit levedyktig landbruk over heile landet.Nasjonal produksjon vil vere avgjerande avomsyn til levande bygder, mattryggleik og kulturlandskapet.I forhandlingane skal det òg takastomsyn til særlege behov i u-landa.Landbrukspolitikken inngår ikkje i EØS-avtalenmed unntak av dyrehelse, dyrevelferd og mattryggleik.Etter artikkel 19 i avtalen skal partanekvart anna år gå gjennom moglegheitene for aukahandel med landbruksvarer, men då innanforramma av partane sin landbrukspolitikk. Forhandlingarom auka handel har vore i gang sidan 2006.Protokoll 3 i avtalen regulerer handelen med foredlalandbruksvarer. Innanfor EFTA-samarbeidethar Noreg òg inngått ei rekkje frihandelsavtalerder landbruk inngår. I det seinare er det starta forhandlingarmed mellom anna Kina, India ogUkraina.FN sitt skogforum og samarbeidet under Ministerkonferansanefor trygging av skogane i Europa(MCPFE) er viktige prosessar for utviklinga avskogpolitikken i Noreg.Departementet legg stor vekt på det nordiskesamarbeidet. Felles prioriteringar i dei nordiskelanda gir eit grunnlag for å fremje felles nordiskeinteresser i andre internasjonale samanhenger.Innanfor dei nordiske statsministrane sitt initiativom globalisering, har ministerrådet for jordbruk,skogbruk, fiskeri og mat blitt bede om å utvikle eit3-årig prosjekt om konsekvensar for primærnæringaneav klimaendringar. I tillegg har ministerrådetarbeidd med politiske samarbeidstema knytt tilgenressursforvaltning, ny nordisk mat, skogenslokale verdi, klimatiltak i skogbruket og auka satsingpå bioenergi. Det nordiske samarbeidet omdrifting av Nordisk Genressurssenter (NordGen),jf. avsnitt om biologisk mangfald og genetiske ressursar,er ei stor oppgåve.Det er eit mål for regjeringa å vidareføre Noregsi rolle som brubyggjar innanfor det internasjonalesamarbeidet om genressursar i FNs organisasjonfor ernæring og landbruk (FAO) og i Konvensjonenom biologisk mangfald (CBD). Det vil særlegbli lagt vekt på den vidare profileringa av Svalbardglobale frøhvelv.Internasjonalt har FAO ei sentral rolle i arbeidetmed å utvikle landbruket og betre matvaresituasjoneni verda. OECD vil i arbeidet sitt prioritereopp analysar av den globale matforsyninga ogsamanhengen mellom klima og matproduksjon.Ei samfunnsaktiv og effektiv landbruks- ogmatforvaltningDepartementet vil framleis leggje til rette for eieffektiv landbruks- og matforvaltning som er bestmogleg tilpassa innbyggjarane og næringsverksemdenesine behov, der ein òg ser moglegheitenefor ei god kopling mellom landbruk og anna samfunns-og næringsutviklingsarbeid.På regionalt og lokalt nivå er Fylkesmannen,Innovasjon Norge, fylkeskommunane og kommunaneLandbruks- og matdepartementet sine viktigastesamarbeidspartnarar for oppfølging av nasjonallandbruks- og matpolitikk. Samarbeid på landbruks-og matområdet i dei regionale og lokalepartnarskapa er avgjerande for ei effektiv forvaltningog for at landbrukssektoren skal bli ein integrertdel av anna samfunns- og næringsutviklingsarbeid.Gjennom verkemidla for regional innovasjon(VRI), regionale forskingsfond, dettverrdepartementale prosjektet Kommunene somførstelinje for næringsutvikling, fylkeskommunanesitt utvida ansvar på landbruksområdet og inkubatorarfor mat- og naturbaserte næringar får deilokale og regionale partnarskapa utvida rammerog verkemiddel i sitt arbeid. Departementet harderfor klare forventningar til partnarskapa i høvetil gjennomføringa av mat- og landbrukspolitikken.Kat. 15.00 gir ei nærmare oversikt over landbruks-og matforvaltninga.Forskingsinnsats av internasjonal kvalitet somfremjar ein innovativ og berekraftig landbruks- ogmatsektor med høg tillit i samfunnetDepartementet vil leggje til rette for forsking ogutvikling med sikte på auka konkurranseevne iheile landbruks- og matsektoren. Dette skal skje ieit nært samarbeid mellom næringsaktørar, forskingsmiljø,verkemiddelaktørar og forvaltningsentralt og regionalt. For å auke produksjonen avnæringsrelevant kunnskap vil departementet stimuleretil større deltaking i og medfinansiering avforsking frå næringslivet. Departementet sin politikkfor forsking og innovasjon er nærmare omtalt ikat. 15.20 Forsking og innovasjon.

78 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetGjennomføring av politikkenLandbruk og klimaKlimaet er i endring – samtidig treng verda meir matVerda står overfor ein dramatisk situasjon.Utsleppa av klimagassar fører til global oppvarmingog eit varmare klima. FNs klimapanel har iein serie rapportar lagt fram dokumentasjon somviser dette.Samtidig er sikker tilgang til nok og trygg mattrua i delar av verda. Folketalet aukar i store delarav verda. I 2050 kan det vere ni milliardar menneskepå jorda – då må ein produsere dobbelt såmykje mat som i dag for å avgrense svolt og naud.Òg i Noreg er det nødvendig med ein streng jordvernpolitikksom tek vare på dyrka og dyrkbarmark og gir grunnlag for å utnytte dei produksjonsressursanelandet har.FAO har i 2009 lagt fram tal som viser at einkombinasjon av finanskrise, lågare inntekt,aukande arbeidsløyse og stadig relativt høge prisarpå mat har ført nye 100 millionar menneske over isvolt og fattigdom. I 2009 vil truleg over ein milliardmenneske gå svoltne kvar dag. Tilgang til nokmat og vatn er blant dei mest grunnleggjandebehova våre, og er derfor avgjerande for å få tilutvikling og løyse klimautfordringa. Dette erhovudårsaka til at Noreg arbeider for at sikker tilgangtil nok og trygg mat no blir drøfta og blir einviktig del av oppfølginga av klimatoppmøtet iKøbenhavn i desember 2009, og at Noreg vil aukebistanden til landbruket i utviklingsland gjennombilaterale og multilaterale tiltak.Det er ikkje mogleg å produsere mat utanutslepp av klimagassar. Ein må vente at utsleppakan auke med aukande behov for mat. Samtidig målandbruket òg ta ansvar og redusere utslepp derdet er mogleg. Like viktig er det at landbruket medsine ressursar legg til rette for auka opptak av CO 2i skog og annan vegetasjon og for varig binding avkarbon i jord og trevirke. Med dette kan landbruketvere med på å løyse klimautfordringa. BådeFAO og FN sitt klimapanel har lagt vekt på detstore potensialet for positive klimabidrag frå landbruket.Noreg er – som ein rik og velorganisertnasjon – godt rusta til å organisere og setje i verkklimatiltak som monnar.St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene– landbruket en del av løsningen gir ein omfattandeog grundig gjennomgang av moglege klimatiltak ilandbruket. Med grunnlag i den kunnskapen somer framskaffa i samband med denne meldinga, vildepartementet setje i verk fleire tiltak for reduksjonav utslepp, auka opptak av CO 2 og binding avkarbon.Regjeringa vil mellom anna:– arbeide for at sikker og trygg matforsyning blirein integrert del av oppfølginga av klimatoppmøteti desember 2009– leggje til grunn ein offensiv og heilskapeleg tilnærmingtil skogspørsmål i internasjonalesamanhenger– styrkje kunnskap og forbetre metodane somblir nytta i arbeidet med klimarapportering,med sikte på eit godt fundert klimagassregnskapfor landbruket– forsterke den skogpolitiske verkmiddelbrukenmed sikte på auka opptak av CO 2 og auka trebruk– redusere utsleppa frå jordbruket med minst 1,1millionar tonn CO 2 -ekvivalentar innan 2020– stimulere til auka berekraftig produksjon av bioenergifrå ressursane i landbruket– innan 2010 vurdere ulike verkemiddel for åutløyse det tekniske potensialet for reduksjonav klimagassar ved mellom anna biogassproduksjon– styrkje og vidareføre overvakings- og rapporteringsrutinarrelatert til klima som grunnlag forvurdering av tiltak– leggje til rette for planteforedling og sortsutviklingmed sikte på klimatilpassing og auka klimagevinstar– sikre at regelverk og tilsyn bidrar til å forhindrespreiing av plante- og dyresjukdommar– at Noreg skal vere blant dei leiande landa iarbeidet med kunnskapsproduksjon for eit klimatilpassalandbruk.Landbruket i klimagassrekneskapenDet er berekna at landbruket står for om lag nipst. av Noregs utslepp av klimagassar, inkludertutslepp av CO 2 frå bruk av fossile energikjelder.Utsleppa er i første rekkje knytt til husdyrhald,gjødsling og jordarbeiding. Landbruket står forom lag 50 pst. av utsleppa av metan og lystgass iNoreg. Med grunnlag i den klimagassrekneskapensom blir ført har jordbruket netto utslepp.Det har dei siste åra vore eit netto CO 2 -opptak på25-32 millionar tonn CO 2 -ekvivalentar i norskeskogar årleg. Dette utgjer i storleik om lag halvpartenav dei samla, norske klimagassutsleppa(frå alle sektorar) kvart år. Samla sett gir altsålandbruket positive klimabidrag. Departementetvil støtte forsking og utvikling av forbetra metodarsom kan gi meir presise data for utslepp ogopptak i landbruket og mellom anna opptak ogbinding i jord og uvisse om mengda lystgass.Budsjettet til Norsk institutt for skog og landskapblir med verknad frå 2010 styrkt med sikte på å

2009–2010 Prop. 1 S 79Landbruks- og matdepartementetutvikle instituttet si rolle og oppgåveløysing innanforklimarapportering.til skog og bioenergi foreslått auka med 25 mill.kroner til 218 mill. kroner for 2010.Reduserte utslepp frå jordbruketI ein situasjon der mange i verda går svoltne er detviktig at Noreg tek ansvar for eigen matproduksjon.Den nasjonale produksjonen av mat er eit elementi ein langsiktig forsyningsstrategi, og det eravgjerande for sikker tilgang til nok og trygg mat åoppretthalde produksjonsmoglegheitene på langsikt. Det er nødvendig å ta eit overordna grep gjennomarealpolitikken og jordvernet for å sikregrunnlaget for matproduksjonen og samtidig redusereklimagassutsleppa. Departementet vil òg setjei verk konkrete tiltak som gir reduksjon i utsleppa.Tiltaka vil bli gjennomført i samsvar med dei målafor norsk landbrukspolitikk som Stortinget harsett.St.meld. nr. 39 (2008-2009) presenterer tiltak ilandbruket med eit potensial for reduksjonar påminst 1,1 millionar tonn CO 2 -ekvivalentar innan2020. Biogass er det tiltaket det er knytt størstpotensial til; reduksjonen i utslepp kan bli om lag500 000 tonn CO 2 . Departementet vil innan 2010vurdere ulike verkemiddel for å løyse ut det tekniskepotensialet ved blant anna produksjon av biogass.Samarbeid mellom aktørane vil her vere viktig.Ut over dette er det aktuelt med meir effektivfôring og avl i storfe og sauehaldet. Det er ògmogleg å redusere utsleppa av lystgass som følgjeav gjødsling gjennom meir presise system formineralgjødsling og betre handtering av husdyrgjødsel.Departementet meiner vidare at det ernødvendig å redusere jordarbeidinga for å unngåat karbon blir frigjort. Fordi grøfting og nydyrkingav myr er ei vesentleg kjelde til utslepp av klimagassar,vil departementet òg arbeide for å avgrensenydyrking av myr til eit minimum.Gjennom jordbruksavtalen 2009 er arbeidetmed å redusere utsleppa styrkt. Utviklingsprogrammetfor klimatiltak bidrar til auka kompetanseom jordbruksutsleppa og moglegheitene for bindingav karbon i jord. Vidare skal programmetbidra til informasjon til bønder og forvaltning omklima. Pilotprosjektet for betre utnytting av husdyrgjødselblir utvida for 2010, og gjennom deiregionale miljøprogramma skal tilskott til endrajordarbeiding òg bidra til reduserte utslepp av CO 2frå jordbruksjord.Regjeringa meiner det er eit mål å fase ut allbruk av fyringsolje til oppvarming i landbruketinnan 2020. Vidare utvikling av departementet sittbioenergiprogram, som Innovasjon Norge forvaltar,vil vere eit viktig verkemiddel for å nå dettemålet. Gjennom jordbruksavtalen er avsetningaSamarbeid i matverdikjeda kan redusere utsleppaDepartementet meiner det er svært viktig å utvikleei miljø- og ressurseffektiv matverdikjede. Dettegir ein meir effektiv energibruk i sjølve produksjonenog foredlinga av matvarene, ved pakking oglagring (både på produksjonsstad og i butikk) ogved transport. Innkjøp, produktutvikling, marknad,sal og produksjonsplanlegging er sentrale elementi matverdikjeda. Aktørane, frå primærprodusent ognæringsmiddelindustri til daglegvarehandel og forbrukar,må ta ansvar for dei miljø- og ressursproblemasom oppstår i matverdikjeda.Vi kaster for mykje mat – mengda matavfall må nedSett i lys av matvaresituasjonen i verda er det eitressursmessig, miljømessig og moralsk problem atdet blir over ein million tonn matavfall igjen etternorske forbrukarar og næringsmiddelindustrienkvart år. Matavfall gir klimagassutslepp i heile matverdikjeda.Norske forbrukarar kaster 50 pst. meirmat og rester enn for ti år sidan. Det er grunn til åtru at ein stor del av dette er fullgod og trygg mat. Itillegg til tiltak for å halde oppe og auke produksjonenav mat i Noreg meiner departementet derforat det òg må til tiltak som endrar forbrukarane sinehaldningar og tiltak som sikrar at matavfallet blirnytta på ein kostnadseffektiv og klimavennlegmåte (gjødsel, energiproduksjon og anna).Skogen tek opp CO 2 og gir råstoff til klimavennlegenergiSkogen tek opp store mengder CO 2 og har ei viktigrolle i klimaarbeidet. Regjeringa har i meldingavurdert tiltak som gjer det mogleg med auka CO 2 -opptak, varig lagring av karbon i treprodukt og tiltakder biomasse frå skogen erstattar mindreklimavennlege energiformer.Meldinga viser kva som i eit langsiktig perspektivskal til for at det positive klimabidraget frå skogog tre kan auke. Samanlikna med ei vidareføring avhogst og skogkultur som i dag, kan målretta tiltakgjere at CO 2 -opptaket blir om lag 10 millionar tonnhøgare om 100 år. Føresetnaden for auka CO 2 -opptakpå dette nivået eller høgare er at det blir driveaktivt skogbruk og at ein får til auka hogst opp mot15 millionar kubikkmeter. Dette er i dagens situasjon,med blant anna finansuroa og redusert aktiviteti bygg og anlegg, ei utfordring. Aktiviteten iskogbruket er for tida låg, jf. omtalen av situasjo-

80 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetnen i skogbruket under avsnittet om gjennomføringav politikken. På den andre sida vil det veresterke drivkrefter i retning av omlegging av energibrukentil meir energi- og klimavennlege løysingar.Det er derfor viktig å få utvikla balanserte verdikjederder ressursar frå skogen blir nytta til produksjonav klimanøytral og fornybar energi i formav bioenergi. Råstoffpotensialet frå skogen til energiformåler på 16-25 TWh. Dette kan aukast ved åleggje til rette for betre tilkomst til areala og skogressursane.Regjeringa sin bioenergistrategi legg opp til åsikre målretta og koordinert verkemiddelbruk forauka utbygging av bioenergi med inntil 14 TWhinnan 2020. Dersom dette målet blir nådd, og tiltaketbidreg til å redusere tilsvarande energimengdefrå fyringsolje, vil gevinsten teoretisk berekna vereopp mot 4,8 millionar tonn CO 2 -ekvivalentar. Einmillion kubikkmeter tømmer gir om lag 2,3 TWhenergi. Overgang til meir bioenergi, der storedelar av råstoffet blir teke frå landbruket og skogen,kan såleis medverke vesentleg til å oppfyllepliktene etter Kyoto-protokollen. Satsinga på bioenergivil òg ha positive effektar for næringsutviklingi distrikta.Teknologiutvikling vil på lengre sikt gjere detmogleg å lage bioetanol og syntetisk biodiesel fråtrevirke, landbruksavfall og annan biomasse på einkommersiell lønnsam måte, jf. òg omtale underkap. 1137.Departementet viser til at verkemiddel somfremjar bioenergitiltak blir finansierte både overOlje- og energidepartementet og Landbruks- ogmatdepartementet sine budsjett. Det er utvikla eitsamarbeid mellom Enova og Innovasjon Norge.Departementet meiner det er viktig å vidareutviklesamarbeidet i 2010 for å bidra til ei best moglegutnytting av dei samla ressursane.Departementet vil innanfor dei årlege budsjettrammeneleggje til rette for planting av ny skogetter hogst, vurdere etablering av skog på nyeareal, styrkje innsatsen i skogplanteforedlinga, ogstyrkje og utvikle tiltaka knytt til bioenergi og aukatrebruk. Det kan òg vere aktuelt å prioritere midlartil gjødsling av skog.I 2009 blei det opna for å gi tilskott til uttak avskogsvirke til bioenergi. Dette vil bidra til å nåmålet om auka utbygginga av bioenergi med 14TWh innan 2020. Departementet ser det som viktigat utbygging av små vasskraftverk gir auka lokalverdiskaping og sysselsetjing innanfor landbruket.Norges vassdrags- og energidirektorat harberekna det teoretiske restpotensialet for utbyggingav små kraftverk til å vere 18 TWh. For å aukeutbygginga av små vasskraftverk, og for at dette istørst mogleg grad skjer i regi av landbruket, vildepartementet gi støtte til prosjekt i regi av aktøranei småkraftnæringa som tek sikte på mobiliseringog kompetanseheving i næringa. Under dettekan bygdeutviklingsmidlar (BU-midlar) i fylka nyttasttil utgreiing og forprosjektering av moglegesmåkrafttiltak.Beredskap – plante og dyresjukdommarKlimaendringar aukar risikoen for at nye plante- ogdyresjukdommar og zoonosar etablerer seg iNoreg. Forventa smittepress må møtast med godberedskap og førebyggjande tiltak. Friske dyr ergrunnlaget for trygg mat og god dyrevelferd. Goddyrehelse er ein viktig innsatsfaktor i husdyrhaldet,og blir i stadig sterkare grad akseptert som einføresetnad for berekraftig ressursforvaltning ogmatforsyning, både nasjonalt og internasjonalt.Regjeringa har som mål å halde oppe den godedyrehelsa som er resultat av systematisk arbeidgjennom mange år i både næring og forvaltning.Det blir gjort framlegg om å auke løyvinga med 10mill. kroner i 2010 til styrkt innsats i Mattilsynet ogVeterinærinstituttet i lys av nye utfordringar pådyrehelseområdet, mellom anna knytt til klimaendringar,sjå nærmare omtale i kat. 15.10. Departementetvil òg prioritere midlar til planteforedlingog utvikling av sortar, med sikte på betre klimatilpassing.Det er eit særs langsiktig arbeid å prøveut eller utvikle nye sortar til bruk i landbruket iNoreg.Auka satsing på forsking, oppbygging og formidlingav kunnskap.Regjeringa meiner Noreg skal vere blant dei leiandelanda i arbeidet med kunnskapsproduksjonfor eit klimatilpassa landbruk. Departementet leggopp til ein auka og meir koordinert og målrettaFoU-innsats. Departementet vil vidareutvikle detinternasjonale forskingssamarbeidet. Auka kunnskapog informasjon kan leggje grunnlaget for valsom reduserer utslepp av klimagassar. Kunnskapsarbeidetrundt bioenergi må òg omfatte andregenerasjonbiodrivstoff. Det er vidare viktig å få meirkunnskap om karbonlagra i jord og skog, og vurderetiltak for å tryggje og styrkje desse. Departementetvil òg leggje til rette for forsking innantrygg mat, sikker tilgang på mat og utnytting av deimoglegheitene som eit endra klima gir. Satsing påforsking for eit klimatilpassa landbruk er nærmareomtalt i kat. 15.20 og kap. 1137 post 50.

2009–2010 Prop. 1 S 81Landbruks- og matdepartementetJordbruks- og matpolitikkJordbrukRegjeringa vil medverke til å oppretthalde levedyktigegardsbruk og mangfald i distrikta gjennom einklarare distrikts- og strukturprofil, og til at heimemarknadenblir dekt med produkt vi har naturleggrunnlag for å produsere i Noreg. For å nå dettemålet er det viktig å få til ei inntektsutvikling i jordbruketpå linje med andre grupper i samfunnet, ogat politikken tek større omsyn til familiejordbruketog dei små og mellomstore jordbruksverksemdene,der jordbruksproduksjonen kan gi eit viktigbidrag til sysselsetjing og inntekt.Gjennom fireårsperioden har regjeringa styrktgrunnlaget for eit aktivt jordbruk over heile landet.Det er særleg gjort ved å forbetre inntektsmoglegheitenevesentleg, spesielt i det grasbaserte husdyrhaldetsom dominerer i distrikta. I jordbruksoppgjeraer det lagt til rette for ein inntektsvekstfrå 2006 til 2010 på om lag 73 000 kroner pr. årsverk.Anslaget gjeld med grunnlag i prognosar forden økonomiske utviklinga pr mai 2009. Dersomprognosane slår til, vil inntektene i jordbruket gåfrå knappe 44 pst. av andre grupper til i overkant av53 pst., ei forbetring på i underkant av 10 prosentpoeng.Mjølk/storfe og sauehaldet har særleg blitt prioritertfordi desse sektorane har hatt underdekningmed norsk produksjon. I sauehaldet er detlagt til rette for over 100 000 kroner pr. årsverk iinntektsauke for perioden 2006 til 2010. Eit typiskvestlandsbruk med frukt og sau kan få ein inntektsaukepå 115 000 kroner pr. årsverk. Samtidiggir endringar i tilskottsregelverket ein betydelegauke i inntektene for kombinasjonsbruk medmjølk og storfekjøttproduksjon.I tillegg er løyvingane til distriktstilskotta auka.Strukturprofilen i tilskotta er auka, spesielt driftstilskottetog i tilskott til husdyr. Saman med betringav innfrakttilskotta gir det betre vilkår for distriktsjordbruketog for spreidd produksjon i ulik skala.Kapitaltilgangen er forbetra. Ramma for bygdeutviklingsmidlaneer utvida, det er gitt ei ekstraordinærinvesteringspakke på 150 mill. kroner for2009 og ramma for lån med rentestøtte er utvidamed 300 mill. kroner, nesten 50 pst., og det kan ògbli gitt rentestønad til lån til grøfting. Det har storinnverknad når mange føretak står overfor storeinvesteringar, spesielt i bygningsmassen.Det er innført ein ny marknadsordning for storfekjøttinnanfor rammene av WTO-avtalen, som girgrunnlag for større fleksibilitet i prisdanninga,samtidig som sentrale landbrukspolitiske omsyn,medrekna samvirkets rolle som marknadsregulator,er ivaretekne.Miljø- og kulturlandskapsordningane er styrkt,både på nasjonalt og regionalt nivå. Tilskott til dyrpå beite er auka med nesten 400 mill. kroner i periodenfor å stimulere til auka beiting og opent kulturlandskap.I tillegg til dei generelle landsdekkjandeordningane er dei spissa ordningane påregionalt og kommunalt nivå forbetra og det er etablerteigne tiltak for særleg verdifulle kulturlandskapog forvaltning og skjøtsel i verdsarvområda.Mykje av grunnlaget og verkemidla for jordbrukspolitikkenblir meisla ut i jordbruksavtalen.Det blei i år inngått avtale med begge næringsorganisasjonane,jf. St.prp. nr. 75 (2008-2009). Avtalenfører vidare kursendringa i landbrukspolitikken oggir landbruket eit nødvendig inntektsløft.Avtalen– aukar inntektene med 4 000 kroner pr. årsverk i2009 og legg vidare til rette for ein inntektsaukepå 24 000 kroner pr. årsverk (11,5 pst.) frå 2009til 2010, med grunnlag i dei prognosane for produksjon,kostnader med vidare som gjaldt pådet tidspunktet avtalen blei inngått. Samla giravtalen grunnlag for ei nivåheving i inntektenepå om lag 28 000 kroner pr. årsverk, inkludertverdien av jordbruksfrådraget– omdisponerer unytta midlar i 2009 utanforramma for avtalen, og omdisponerer midlar ibudsjettet for 2009, i hovudsak til prisnedskrivingtil korn og til Landbrukets utviklingsfond– styrkjer inntektene i mjølkeproduksjonen ved atom lag 75 pst. av den auka løyvinga kjem mjølkeproduksjonentil gode– styrkjer det distrikts- og grasbaserte husdyrhaldet,ved at tilskotta det grasbaserte husdyrhaldetnyt godt av, aukar om lag like mykje somheile den auka løyvinga i 2010– tilfører Landbrukets utviklingsfond 200 mill.kroner frå den ekstraordinære investeringspakkaog 73 mill. kroner i eingongsløyving avudisponerte midlar i 2009 (for 2010 aukar løyvingamed 90 mill. kroner)– satsar på å fremje rekruttering til landbruketgjennom ulike tiltak, mellom anna ved å aukeramma for lån med rentestønad med 300 mill.kroner pr. år frå 2009 og å gi ei auke i bedriftsrettabygdeutviklingsmidlar med 40 mill. kroneri 2010– aukar samla løyving til miljøtiltak med om lag170 mill. kroner fordelt på nasjonalt miljøprogram,regionale miljøprogram og miljøverkemidlarover Landbrukets utviklingsfond– aukar tilskottet til avløysing ved ferie og fritidmed 4,5 pst. og hevar maksimalbeløpet pr. føretakmed 3 000 kroner

82 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementet– aukar dagsatsen i avløysing ved sjukdom frå1 130 til 1 200 kroner.MatpolitikkDepartementet har, saman med Helse- ogomsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet,ansvar for matpolitikken. Det viktigastematpolitiske målet er å sikre trygg mat. Budsjettframleggetfor Mattilsynet og løyvingane til oppgåverinnanfor kunnskapsutvikling, kunnskapsformidlingmed meir er omtalt under kat. 15.10.I ein situasjon med auka konkurranse fråomverda, vil produksjon av trygge matvarer medhøg kvalitet vere ein viktig konkurransefaktor fornorsk matproduksjon og næringsmiddelindustri.Grunnlaget for trygg mat blir lagt i primærproduksjonen.Departementet er særleg oppteke av åsikre at innsatsvarer og primærproduksjonen slikat produkta kan fylle matpolitiske mål når det gjeldhelse, miljø og forbrukaromsyn.Sporing av mat i matkjeda er òg eit viktig tema.Noreg skal vere eit føregangsland innan elektronisksporing av matvarer, mellom anna for å sikreauka verdiskaping, gi forbrukarane tilgang til meirog betre informasjon og leggje til rette for meireffektiv tilbaketrekking av eventuelle helsefarlegeprodukt på marknaden. Regjeringa gjennomførereit samarbeidsprosjekt mellom næring og forvaltningmed sikte på å etablere ein nasjonal elektroniskinfrastruktur for effektiv utveksling av informasjonmellom dei ulike ledda i matkjeda. Sjå ògnærmare omtale under kat. 15.10.Departementet har utarbeidd ein matpolitiskstrategi som skal leggje til rette for ei styrking avheilskapen i landbruks- og matpolitikken. Det blirarbeidd med ein eigen strategi for mattryggleik iprimærproduksjonen. Resultata av ein god og heilskapleglandbruks- og matpolitikk vil kjenneteiknastav auka verdiskaping blant produsentane ogav at produksjonen tek vare på forbrukarane sineønskje om trygg mat, kvalitet, mangfald og miljøvennlegproduksjon.Departementet legg vekt på å gi forbrukaranehøve til å påverke politikkutforminga direkte. Forbrukarundersøkingarog innhenting av kunnskapom forbrukarhaldningar, mellom anna på nyemøteplassar for dialog mellom produsentar, forbrukararog styresmakter er viktig i dette arbeidet.Økologisk jordbruk – produksjon og forbrukØkologisk matproduksjon skal vere ein spydspiss imiljørettinga av jordbruket, og bidra til å aukemangfaldet i matvaresektoren. Regjeringa har, jf.Soria Moria-erklæringa, som mål at 15 pst. av matproduksjonenog matforbruket skal vere økologiskinnan 2015.Om lag 5,1 pst. av det samla jordbruksarealetblei ved utgangen av 2008 drive økologisk. Økologiskeprodukt utgjer i overkant av 1 pst. av totalomsetning av matvarer i Noreg ved utgangen av2008. Veksten i marknaden har vore større ennproduksjonen. I 2008 auka òg omleggingstaktavesentleg samanlikna med dei siste tre åra. Løyvinganeover jordbruksavtalen er derfor framleis særlegretta inn mot å auke den økologiske produksjonen.Auke i økologisk kornproduksjon er spesieltviktig. Den samla satsinga på økologisk produksjonover jordbruksavtalen i år, jf. St.prp. nr. 75(2008-2009), er på om lag 171 mill. kroner. Det eròg sett av inntil 30 mill. kroner til ei tidsavgrensakampanje for auka økologisk kornproduksjon frammot 2011 og 2012.Landbruks- og matdepartementet lanserte i2009 handlingsplanen Økonomisk, agronomisk –økologisk! for å målrette utviklingsarbeidet medøkologisk produksjon og forbruk. Eit grep er å stimulereområde som kan dokumentere resultatgjennom å prioritere desse ved tildeling av prosjektmidlar.Som ein følgje av dette blir det i 2009oppretta økologiske føregangsfylke som skal ta eitansvar for utviklinga innan utvalte innsatsområde.Dette blir sett i samanheng med det toårige prosjektetØkoløft i kommunar, eit samarbeid mellomLandbruks- og matdepartementet og Kommunalogregionaldepartementet. I Økoløft i kommunar erdet plukka ut til saman 52 deltakande kommunarsom skal auke forbruket i kommunane av økologiskmat og å kople dette mot lokal produksjon.ReindriftDei to sentrale verkemidla for å nå dei reindriftspolitiskemåla er reindriftslova og reindriftsavtalen.Etter at den nye reindriftslova tok til å gjelde frå1. juli 2007 er reindrifta gitt eit større ansvar forberekraftig ressursforvaltning av reinbeiteområda.Distriktstyra skal ha utarbeidd bruksreglar ogsett høgste reintal for reinbeitedistrikta sine innan1. juli 2009. I løpet av driftsåret 2009/2010 vilbruksreglane bli behandla og få ei endeleg godkjenningi områdestyra. Reintalet blir endeleg godkjendav Reindriftsstyret. Reindriftstyresmaktenehar fått utvida fullmakt til å følgje opp i dei tilfelladet interne sjølvstyret ikkje fungerer og der omsynettil ressursgrunnlaget eller andre samfunnsinteressergjer det nødvendig. Departementet serdette som dei mest sentrale oppgåvene for reindriftsforvaltningaframover.Det viktigaste målet i reindriftsavtalen er å stimulerenæringa til å auke slakteuttaket og verdi-

2009–2010 Prop. 1 S 83Landbruks- og matdepartementetskapinga. Reindriftsavtalen for 2009/2010 førervidare dei produksjonsretta ordningane med nokremindre justeringar. Blant anna er det innført eisærskilt ordning for Vest-Finnmark som inneberproduksjonskrav med slakteuttak på minst 8 kg pr.rein i vårflokk. Dette vil omfatte alle siida-andeler iområdet, uavhengig av reintal. Det er vidare lagtvekt på å styrkje ordningar som skal bidra til at distriktai størst mogleg grad prioriterer arbeidet medå utforme bruksreglar etter ny reindriftslov. Vidareer det nødvendig å få til ei god samordning mellomproduksjons- og omsetningsledda i åra framover.Departementet vil òg framover prioritere arbeidetmed betre sikring av beiteareal for reindrift ogforsvarleg forvaltning av beiteressursane. Samarbeidetmed miljøvernstyresmaktene om å førebyggjeog redusere tapa av rein til rovdyr vil bli vidareførtog utvikla. Departementet legg òg stor vekt påå forbetre kunnskapsgrunnlaget for tilpassing avreindrifta til eit endra klima, sjå òg omtale iSt.meld. nr. 39 (2008-2009).Departementet har i arbeidet med å sikre reinbeitearealastyrkt det interdepartementale samarbeidet.Betre samhandling mellom departementamed ansvar for dei tiltak som har størst betydingfor arealsituasjonen, gjer ei større grad av heilskapi dette arbeidet. Arbeidet starta opp i 2008, og deter halde fleire møter der sentrale spørsmål knytt tilreindrifta sin arealsituasjon har vore tatt opp. Denkonkrete oppfølginga ligg til det enkelte departement.Skogbruk - grunnlag for verdiskaping og klima- ogenergigevinstarSkogsektoren i Noreg omfattar skogbruk i alledelar av landet, større og mindre treindustri i deifleste kommunane i landet og enkelte større, internasjonaltorienterte bedrifter som leverer systemfor bygg, produserer papir med vidare. Førstehandsverdienav det tømmeret som blir hogd ogomsett ligg årleg omkring 3 mrd. kroner, nokosom gir monalege ringverknader. Den samla produksjonsverdienfrå skogsektoren var i 2007 påopp mot 44 mrd. kroner. Det er eit mål å auke verdiskapingai alle delane av verdikjeda; frå skogbruksverksemdavia transport og fram til foredlingav trevirket til papir, brensle eller konstruksjonsvirkeog annaHandel med tømmer og treprodukt skjer stortsett i ein open verdsmarknad, i hovudsak utanskrankar for handel. Mange av bedriftene harinternasjonale kontaktflater og blir påverka av endringanei råvare- og produktprisane, marknadsforholda,valuta- og rentenivå, tilgang til investeringskapital,sysselsetjing med vidare. Finansuroa slotidleg ut i bygg- og anleggssektoren i Noreg og deter utsikter til at bygginga blir sterkt redusert framoverein periode. Dette gir konsekvensar for treindustrinasjonalt. I tillegg blir dei norske eksportrettabedriftene påverka negativt. På kort sikt villav etterspørsel og avsetning av treprodukt kunnegi redusert sysselsetjing i skogsektoren. Fleireentreprenørar i skogbruket har redusert verksemdasi.Skogen er eit grunnlag for busetjing og sysselsetjingi distrikta. Usikre framtidsutsikter og svaklønnsemd er eit dårleg utgangspunkt for auka aktiviteti skogbruket. Auka hogst kan forsterke opptaketav CO 2 i skogen, føre til varig laging av karboni treprodukt og bygg og gi råstoff til karbonnøytralenergi. Skogen si viktige rolle i klimasamanhenger stadfesta i dei internasjonale klimaforhandlinganeog den nasjonale klimapolitikken, jf. St.meld.nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk. I St.meld.nr. 39 (2008-2009) er skogens rolle i klimasamanhenggrundig drøfta, sjå omtale tidlegare i kategorien.Sett i lys av at dei norske skogane er rikare påvirke enn nokon gong tidlegare i moderne tid erdet sentralt å få til ei god, langsiktig ressursforvaltning,der råstoff frå skogen gir klima- og energigevinstar.Den årlege tilveksten i dei norske skoganeligg mellom 25 og 30 millionar kubikkmeter,medan hogsten normalt har vore rundt 8-11 millionarkubikkmeter. På landsbasis er det mogleg åauke den årlege avverkinga frå dagens nivå til omlag 15 millionar kubikkmeter innanfor miljømessigforsvarlege rammer, om marknaden etterspør såstore kvanta. Det er store regionale skilnader nårdet gjeld potensialet for avverking. Auka avverkingkrev meir hogst av lauvtre og furu i område medlågare økonomisk avkastingsevne, og mykje avden skogen som kan avverkast i dei nærmaste 40-50 åra ligg i område med manglande vegdekningog vanskelege driftsforhold, som til dømes i kyststrøka.Eit lønnsamt skogbruk og satsing på bioenergier avhengig av ein god infrastruktur tilpassamoderne driftsutstyr.Skogbruket i ulike delar av landet har både fellesog særskilte utfordringar. Eit fellestrekk er atrekruttering av arbeidskraft, marknadsforhold ogmiljøspørsmål gir utfordringar for skogbruksnæringa,samtidig som det er regionale variasjonar.Det står etter kvart mykje skog i kyststrøka somsnart kan haustast, men skogbruksverksemda idesse områda er enno svært småskala. Det er eistor oppgåve å få til ein god vekst og utvikling avskogsektoren i desse områda. Tilgang til areala ogskogressursane er ei særleg utfordring som krevløysingar der både næringa og det offentlege tekansvar. Det er dette som ligg til grunn for at kyst-

84 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetskogbruket blir prioritert i forvaltninga av verkemidlai skogpolitikken.Regjeringa legg til grunn at verdiskapinga iskogsektoren kan aukast ytterlegare innanfor rammeneav norske miljømål og den offensive skogpolitikkensom blei gjeninnført frå 2007. Dei viktigasteverkemidla er skogfond, tilskott til næringsogmiljøtiltak, tilskott til skogbruksplanleggingmed miljøregistreringar, bioenergiprogrammet ogtiltak for auka bruk av tre.Det er viktig med ei brei tilnærming og godtsamarbeid mellom aktørane knytt til skogsektorensentralt, regionalt og lokalt. Departementet serpositivt på dei ulike regionale prosessane der skogbruket,industrien og regionale og lokale styresmakterblir knytte saman i felles satsingar på skogbrukog bioenergi.Skogen er òg leveområde for mange arter, rikpå kulturminne og viktig for friluftsliv og folkehelse.Friluftsliv og opplevingsturisme i skog ogutmark har eit uutnytta potensial for ny næringsverksemdrundt om i landet. Det er viktig med godkunnskap og ei planmessig tilnærming for å ta varepå miljøverdiane når det blir drive skogbruk.Departementet vil derfor føre vidare satsingapå prosjektet Miljøregistreringer i skog (MiS-prosjektet)og innsatsen knytt til skogbruksplanlegging.Det er ein føresetnad at forvaltninga avskogressursane skjer etter prinsippa om berekraftigskogbruk. Dette er sentralt i skogbrukslovafrå 2005 og i forskrifta om berekraftig skogbrukfrå 2006, som utfyller og presiserer lova når detgjeld miljøomsyn, forynging og skogskadar. Forskriftabyggjer på og supplerer det omfattande frivilligemiljøarbeidet og sertifiseringssystemetknytt til Levende Skog-samarbeidet. LevendeSkog-standarden er grunnlaget for miljøinnsatsentil skogeigarane, og er utgangspunkt for dei konkretemiljøomsyna som blir tekne. Partane haretablert Rådet for Levende Skog, som står sentralti arbeidet med å følgje opp standarden og deiauka ambisjonane som blei resultatet av revisjoneni 2006.Departementet legg til grunn at auka uttak avråstoff til bioenergi frå skog følgjer dei same prinsippafor berekraft som anna avverking og har bedtpartane i Levende Skog om å vurdere behovet forendringar i standarden som følgje av slik hausting.Departementet har òg bedt Noregs forskingsrådom å auke innsatsen for å skaffe ny kunnskap pådette området.Regjeringa meiner auka innsats i skogplanteforedlinger ei investering for framtida, og vil forsterkeinnsatsen på dette feltet. Forsøk viser atplanter frå frøplantasjar gir 10 pst. høgare produksjonenn frø frå naturlege bestand. Auka innsats iplanteforedling kan auke produksjonsgevinstenopp mot 25 pst. Planteforedling er eit langsiktigarbeid, og føresetnaden for eit godt resultat ergode kunnskaps- og forskingsmiljø. Departementetvil vurdere å støtte utvikling av eit felles nordiskforedlingsprogram for gran. Planteforedling er ògnødvendig med sikte på framtidig klimatilpassingog auka opptak av CO 2 . I St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en del avløsningen, som blei lagt fram våren 2009, er det visttil at auka innsats i skogplanteforedling kan aukedet årlege CO 2 -opptaket med 1,3 millionar tonnCO 2 -ekvivalentar i løpet av 50 til 100 år.Det er framleis nødvendig å ha eit høgt ambisjonsnivånår det gjeld forsking, innovasjon ogutvikling i skogsektoren. I dag betaler skogeigaraneei krone i avgift pr. kubikkmeter tømmer somblir hogd. Denne avgifta er heimla i skogbrukslova.Fornying, utvikling og auka innovasjon i landbruketVidareutvikling av landbruket innanfor ei distriktspolitiskramme må skje gjennom innovasjon, aukaverdiskaping og samspel med andre sektorar.Dette er sentralt for å utvikle attraktive arbeidsplassarog bumiljø i bygdene med utgangspunkt ilandbruket og landbrukets ressursar. Samspel i deiregionale og lokale partnarskapa er særs viktig forå få til eit innovasjonsløft og utnytte moglegheitenebetre enn i dag. Ved samspel og innsats retta motalle føretak innanfor jordbruk, skogbruk, energiproduksjonog matproduksjon skal det leggjastbetre til rette for betra lønnsemd og auka konkurranseevnebåde i eksisterande og nye næringar ilandbruket. Departementet sin innovasjonspolitiskeinnsats vil bli retta mot fem hovudområde.Desse er nærmare omtalt i kat. 15.20.Nye næringar i landbruketSom ein del av innovasjonspolitikken skal utviklingaav konkurransedyktige arbeidsplassar innannye næringar vidareførast. Departementet ser eisvært god utvikling både innan vare- og tenesteproduksjon,innan matspesialitetar, grønt reiseliv,Inn på tunet og energiproduksjon. Det er framleiseit stort uutnytta potensial.Departementet vil derfor leggje til rette for eittaktskifte når det gjeld etablering av ny næringsverksemdi landbruket. Mangfaldet av menneskelege,naturgitte og materielle ressursar i sektorengjer det mogleg å skape fleire arbeidsplassar for åkompensere for reduksjon i arbeidsplassar i eksisterandenæringar, jf. Landbruks- og matdepartementetsin strategi for næringsutvikling Ta landet i

2009–2010 Prop. 1 S 85Landbruks- og matdepartementetbruk!. Dette vil forsterke landbrukspolitikken sittbidrag i distriktspolitikken.Bygdeutviklingsmidlane er tradisjonelt det viktigasteøkonomiske verkemiddelet for næringsutviklingi og i tilknyting til landbruket. Gjennom åauke løyvinga til bedriftsretta bygdeutviklingsmidlari 2010, har Landbruks- og matdepartementetlagt til rette for dei som er villige til å satse på utviklingav ny næringsverksemd.Departementet vil forsterke virkemiddelbrukengjennom mellom anna SIVA og InnovasjonNorge sin inkubatorsatsing, Virkemiddel for regionalinnovasjon (VRI), ved å forsterke kommunaneog fylkeskommunane si rolle som utviklingsaktørarog utvikle lokale og regionale partnarskap. Samspelmellom næring, forsking og forvaltning skalforsterkast på alle nivå.Det ligg store moglegheiter i å kople tradisjonelleopplevingsprodukt som mat og overnattingmed lokal kulturhistorie, kulturlandskap, matkultur,jakt og fiske mv. Departementet meiner samarbeidmellom landbruk og andre næringar og sektorarvil bidra til å fremje slike moglegheiter oggjere dei synlege. Landbruks- og matdepartementethar mellom anna i samarbeid med Samferdselsdepartementetsett i gang ei treårig satsing påutvikling av mat og opplevingar langs dei NasjonaleTuristvegane.Innanfor grønt reiseliv er det viktig å utvikleheilskaplege, landbruksbaserte turistprodukt somgir større lønnsemd, og som kan styrkje lokal ogregional verdiskaping og innovasjonsevne gjennomsamarbeid og fellestiltak. Eit grunnleggjandemål er å utvikle Noreg til eit berekraftig reisemål.Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv blir førtvidare i 2010, og skal støtte opp under utvikling avdet grøne reiselivet i tråd med næringa sineambisjonar og moglegheiter. Blant anna er marknadsføringav det grøne reiselivet i inn- og utlandei prioritert oppgåve.Utmarksturisme, jakt og betre utnytting avelgen som mat- og opplevingsressurs får no aukamerksemd. Departementet si løyving til eit treårigprosjekt skal gjere Norsk Elgsenter i Våler i Hedmarktil eit nasjonalt kompetansesenter medansvar for å utvikle og spreie den kunnskapen sommå liggje til grunn for ei meir systematisk utnyttingav potensialet for jakt- og utmarksturisme.Vidare har fisketurisme i innlandet, oppdrett iferskvatn og næringsfiske òg eit stort potensial forverdiskaping. Departementet sin Handlingsplanfor innlandsfiske er sentral i dette utviklingsarbeidet.Utviklingsprogrammet for innlandsfisk, somvil bli vidareført i 2010, er eit viktig middel for åstøtte opp under måla i handlingsplanen. Departementetlegg òg til grunn at det er mogleg å utviklefisketurismen i laksevassdrag vidare og vil bidra tilå støtte opp under denne næringa.Stadig fleire bønder satsar på foredling av råvarerfrå eigen gard. Erfaringa syner at denne verksemdabidreg til auka verdiskaping og sysselsetjing.Samstundes er det mange utfordringar forsmå næringsmiddelbedrifter. Verdiskapingsprogrammetfor matproduksjon, som er eit viktig verkemiddelfor nyskaping og kommersialisering avnorske matspesialitetar, styrking av konkurranseevnaog betring av lønnsemda for primærprodusentane,går ut 2010. Departementet har, i samarbeidmed landbruket sine næringsorganisasjonarog Innovasjon Norge, starta eit arbeid som skalklargjere korleis verkemidla skal bli utforma etter2010.Inn på tunet er ei næring i vekst. Om lag 800gardar tilbyr tenester innanfor helse, omsorg,arbeid, oppvekst og førebygging av kriminalitet.Det er eit mål at desse tenestene blir ein viktig ogprioritert del av tenestetilbodet i kommunane.Gjennom jordbruksavtalen er det foreslått sett av15 mill. kroner til Inn på tunet-løftet i kommunane2010-2013. Satsinga skal skje i nært samarbeidmed aktuelle sektorar og departement. Ei eiga ordningfor kvalitetssikring av tenestene er underutvikling. Auka forsking på og dokumentasjon aveffektar av tenestene, samt marknadsføring ognettstaden for Inn på tunet er prioriterte områdefor utviklingsarbeidet.Regjeringa skal leggje til rette for næringsutviklingi og omkring verna område. Slik næringsutviklingkan bidra til berekraftige lokalsamfunn oglokal verdiskaping. Landbruks- og matdepartementethar eit nært samarbeid med Miljøverndepartementetpå dette området og tek del i fleireprosjekt knytt til lokal verdiskaping i eller i tilknytingtil verneområde. Når regjeringa no harbestemt at ansvaret for forvaltning av verneområdakan bli lagt til eit interkommunalt områdestyretdersom eit fleirtal av kommunane ønskjer det, vildette bidra til auka forståing for og legitimitet tilvernet, samstundes som ein betre ser moglegheitfor næringsutvikling kring verneområda.Regjeringa har òg sett av ekstra midlar til utviklingav nærings- og reiseliv i kommunar med nye,store verneområde, slik som Breheimen, Trillemarkaog fleire andre.Innsats retta mot fjellområdaInnretninga av den generelle landbruks- og matpolitikken,og dei føringane som blir lagde gjennomdei årlege jordbruksoppgjera, betyr mykje forutviklinga i fjellområda. I perioden 2006 til 2010 harstyrkinga av dei grovfôrkrevjande produksjonane

86 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetmed storfe, sau og geit og prioriteringa av mjølkeproduksjonen,vore særleg viktig for utviklinga avfjellandbruket. Frå 2009 er det starta opp eit eigeutviklingsprogram for småfenæringa, jf. kap. 1112post 52.Gjennom den vidare konkretiseringa av arbeidetmed taktskifte for etablering av nye næringar ilandbruket vil Landbruks- og matdepartementetsjå nærmare på korleis potensiala i fjellområda kanutnyttast betre, i samspel med andre næringar. Satsingpå regional mat og matkultur, gardsturismeog næringsutvikling knytt til reiseliv og opplevingar,jakt- og fisketurisme står sentralt i den samanheng.Moglegheitene som ligg i koplingane mellomtilgang til store og unike naturområde, utnyttingav lokale ressursar og tradisjonar og særpregakulturlandskap, og ikkje minst kunnskapen somfolk har og som er opparbeidd gjennom generasjonarmå òg utnyttast betre. Frå september 2009 erdet sett i verk endringar i forskrift om seter og tilleggsjordm.m. som gir større rom for næringsutviklingi statsallmenningane. Ny forvaltningsmodellfor verna område med lokal forvaltning, leggbetre til rette for å utvikle nasjonalparkar og storeverneområde som ein ressurs for lokalsamfunnaog for lokal verdiskaping.Opplæring, rekruttering og likestilling ilandbruketOpplæring/utdanningLandbruket er ei mangesidig og kompleks næring,og krava frå marknad og myndigheiter til økonomiskog effektiv drift, trygg mat, dyrevelferd ogmiljø er omfattande. Mange næringsdrivande i sektorenhar i tillegg arbeid utanom garden.Kunnskapssamfunnet fører til større krav tilkompetanse i landbruket, som elles i samfunnet.Sektoren må sikrast kompetent arbeidskraft gjennommedviten satsing på utdanning som er relevant.Ulike vegar til natur- og landbrukskompetansemå sikrast for ungdom og vaksne somønskjer å gå inn i ein aktiv landbruksproduksjonog i dei naturbaserte tilleggsnæringane som harvore i vekst lenge.Utdanningsprogram for naturbruk på vidaregåandenivå må tilby ei god grunnutdanning. Dette erviktig både for ungdom som ønskjer og harmoglegheit til å gå direkte inn i næringa, og forungdom som vurderer å ta over garden på lengresikt, når det er aktuelt med generasjonsskifte.For å styrkje arbeidet med rekruttering ogkompetanseheving på landbruksområdet vil fylkeskommunanefå ei forsterka rolle på området frå2010, med ansvar for ei tilskottsordning på tilsaman 20 mill. kroner. Ansvaret skal sjåast i sambandmed fylkeskommunane si eksisterande rollesom utdannings- og regionalpolitisk aktør, og denauka innverknaden fylkeskommunen elles får pålandbruksområdet gjennom forvaltningsreforma.Skognæringa opplever rekrutteringsvanskar ialle ledd av verdikjeda. Fleire aktørar frå skognæringaog utdanningsinstitusjonane danna i 2008 eitsamarbeid for å utvikle ei trainee-ordning for skogbruksstudentane,slik at dei lettare kan finne relevanteyrke etter studiane. Departementet vil ògvidare støtte opp om slike gode døme på tiltaksom kan bidra til å betre rekrutteringa til skogbruket.Dei som driv aktivt i næringa har bruk for eittilbod om kontinuerleg kompetanseheving for åkunne vidareutvikle bedrifta og møte nye krav.Etter- og vidareutdanning i landbruket er i tilleggsærs viktig ettersom mange tek over gardsdrifta ivaksen alder, og då ofte med utdanning og arbeidserfaringfrå andre sektorar.LikestillingStrategi for likestilling i landbruket kom i 2007 ogomfattar heile landbrukssektoren. Strategien hareit mål om 40 pst. kvinneleg representasjon når detgjeld eigarskap, næringsutøving og deltaking i styrandeorgan i landbrukssektoren.Delen kvinnelege, personlege gardbrukarar i2008 var 14,2 pst. og innanfor økologisk drift 16pst. Tala har dei siste fem åra vore nokolunde stabile.Innanfor ei vekstnæring som Inn på tunet erdelen om lag 60 pst. kvinnelege tilbydarar.Om lag kvar tredje skogeigedom blir drive ikombinasjon med jordbruk. Kvar fjerde skogeigarer kvinne, og av skogeigarane med positivnæringsinntekt frå skogbruket er om lag 15-16 pst.kvinner.Av Innovasjon Norge (IN) sine midlar til bygdeutviklinggjekk om lag 40 pst. av tilskotta og 37 pst.av lån med rentestønad til kvinner i 2008, medantala var 29 pst. og 22 pst. i 2005.Departementet har bedt IN prioritere kvinnersom målgruppe generelt og arbeide for ein vesentlegauke i delen som går til kvinner innanfor aktuelleprogram og tenester. IN er òg bedt om åarbeide for ein auka del kvinner i styrer og leiingfor verksemder som tek imot støtte.Handlingsplan for mer entreprenørskap blantkvinner frå 2008 er ei felles satsing frå sju departement.Målet er at vesentleg fleire kvinner skal blientreprenørar og at delen kvinner skal vere 40 pst.innan 2013. Departementet har bedt IN om å bidratil å nå dette målet.

2009–2010 Prop. 1 S 87Landbruks- og matdepartementetTiltak retta mot barn og ungeDet er eit mål å gi barn og unge forståing for atlangsiktig forvaltning av ressursane er ei kjelde tilinntekt og velferd. Det er derfor viktig å ha einpolitikk som òg vender seg aktivt mot barn ogunge. Ein slik politikk skal vere med å leggje tilrette for utviklingsmoglegheiter og positive opplevingarknytt til natur og landbruk, samt gi kunnskapom og innsikt i landbruket.Landbruks- og matdepartementet vil òg framovergi støtte til ein del barne- og ungdomsorganisasjonar.Departementet løyver kvart år midlar til4H Noreg for å støtte organisasjonen sitt arbeidmed opplæring for barn og ungdom innanfor naturbruk,jord og skogbruk. Denne opplæringa er medå utvikle aktiv og samfunnsengasjert ungdom medansvarskjensle og respekt for natur og menneske.Organisasjonen har om lag 17 000 medlemmar oger ein synleg organisasjon som medverkar til åskape livskraftige bygder. Departementet vil ògføre vidare støtte til Noregs bygdeungdomslag ogtil andre tiltak, som mellom anna prosjekta Ungtentreprenørskap og Smakens uke, som har barn ogunge som ei viktig målgruppe.Når det gjeld økonomiske verkemiddel, er særlegbygdeutviklingsmidlane mellom anna innrettamot investeringar i samband med generasjonsskifte.I tillegg er ungdom (og kvinner) særleg prioritertgjennom delar av regelverket. Dette inneberat BU-midlane generelt har ei god innretningmot ungdom. Det er òg viktig for rekruttering tilnæringa at det er god tilgang på investeringsmidlargenerelt. I 2009 blei det tilført ekstraordinæreinvesteringsmidlar, i tillegg til at ramma for lånmed rentestøtte blei auka. Vidare blir ungdom prioritertved tildeling av nyetableringskvote formjølk, og i jordbruksoppgjeret 2009 blei partanesamde om å utgreie moglegheiter for stønadsordningtil ungdom innanfor det distriktspolitiske verkeområdet.Skogen er ein verdifull arena for prosjekt rettamot barn og unge. Skogbrukets kursinstitutt (SKI)og Det norske Skogselskap har stor aktivitet ogkompetanse innan dette feltet. Departementet girmellom anna tilskott til miljølæreprosjektet Læremed skogen, som er tilrettelagt frå barnehage- tilhøgskolenivå. Statskog SF gjennomfører òg fleireaktivitetar for å stimulere til eit aktivt friluftsliv forbarn og unge. Statskog SF og Det norske Skogselskapsamarbeider mellom anna om skoleskogdagari Trondheim og Oslo. Statskog, Norges jegerogfiskerforbund med fleire samarbeider i eit eigeprosjekt om å fremje entusiasme for fiske, mellomanna gjennom utdeling av fiskestenger til barn ogunge. Vidare har departementet si tresatsing bidregetil å finansiere prosjekt for å skape auka engasjementom trebruk hos barn og unge. Det erønskjeleg med meir samarbeid mellom ulike aktørarinnan skog, tre og utmark når det gjeld aktivitetretta mot barn og unge.Eigedoms- og busetjingspolitikkRegjeringa har som mål at heile landet skal takast ibruk for å auke verdiskapinga og styrkje lokalsamfunna.Eigedoms- og busetjingspolitikken spelar eiviktig rolle for å nå dette målet. Det er derfor viktigat verkemidla legg til rette for at menneskelege,økonomiske og arealmessige ressursar kan nyttastpå best mogleg måte. Regjeringa er opptatt av ateigedoms- og busetjingspolitikken skal støtte oppom det tradisjonelle familielandbruket med gardensom senter for busetjing og næringsverksemd.Samtidig må politikken òg leggje til rette for at deisom manglar areal eller har ønskje om å drive nyenæringar får sleppe til.Eit sentralt verkemiddel i denne samanhengener lovgjevinga. For å leggje til rette for vidarenæringsutvikling, aktivitet og framtid i Bygde-Noreg, la regjeringa våren 2009 fram forslag om eirekkje endringar i eigedomslovene i landbruketmed odelslova, konsesjonslova og jordlova som deiviktigaste.Kommunane har gjennom forvaltaransvaret sittei sentral rolle i gjennomføringa av eigedoms- ogbusetjingspolitikken. Endringane i lovverket somtok til å gjelde 1. juli 2009 legg til rette for at kommunane,i større grad enn før, har moglegheit tilpåverke busetjing på landbruks- og bustadeigedommar.Tal frå Statistisk sentralbyrå i 2007 viser34 100 landbrukseigedommar med bustadhus utanfast busetjing. Samtidig viser ei spørjeundersøkingfrå Synnovate i 2007 at ein tredel av dei som svarteønskte å flytte til distrikta. Undersøkinga vistevidare at 10 pst. av dei som har svart ønskjer å kjøpeseg ein gard. Berre 18 pst. av dei som svarte jatil dette, ville bruke eigedommen til fritidsformål.71 pst. ville anten busetje seg der og drive garden,eller dei ville bruke eigedommen som ein bustad.Dette viser at det er knytt eit monalegbusetjingspotensial til landbrukseigedommane.Det er viktig å leggje til rette for at dette potensialetkan nyttast best mogleg, òg på eigedommar derjordbruks- eller skogsdrifta ikkje kastar nemnandeav seg. Ved at eigedommane blir brukte til bustader,blir viktige fellesskapsverdiar sikra i sårbarelokalsamfunn. Føresetnaden er at det blir lagt tilrette for at utbodet av landbrukseigedom utan fastbusetjing i større grad enn i dag kan komme deisom er interesserte i eigedommen til nærings- ogbusetjingsformål til gode. Mange kommunar arbei-

88 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetder aktivt for å styrkje busetjinga. Departementetvil stimulere til slikt arbeid og har over fleire årløyvd midlar til busetjingsprosjekt der siktemåleter å få fast busetjing på landbrukseigedommar.Ei undersøking frå 2006 viste at 15 pst. av kommunaneikkje følgjer retningslinjene departementethar fastsett for prisvurderinga som skal skje vedovertaking av konsesjonspliktig landbrukseigedom.Dette har ført til at prisane på landbrukseigedommarkan variere mykje frå kommune til kommune.Departementet legg stor vekt på at sentralereglar i lovverket, som har mykje å seie for nasjonallandbrukspolitikk, blir praktisert likt i heile landet.Departementet har derfor gjennom endring avregelverket gitt tydelegare reglar for saksbehandlingai kommunane. Samtidig er fylkesmennenegitt moglegheit til å kontrollere at kommunane følgjerretningslinjene.Behandlinga av lovendringane i Stortinget, harvist at det kan vere nødvendig å gjere endringar ògi andre føresegner enn dei som no er vedtekne. IInnst. O. nr. 90 (2008-2009) har Næringskomiteenmellom anna peika på at det er behov for å sjå nærmarepå omfanget av odelskretsen. Komiteen meinervidare at det gjennom føresegna om deling ijordlova bør leggjast betre til rette for å stimuleretil at areal blir selt som tilleggsjord til nabobruk,ikkje berre leigt bort. Komiteen har òg lagt tilgrunn at reglane om buverdi ved utøving av priskontrollbør fange opp den reelle buverdien på einbetre måte enn i dag og at seljarane av landbrukseigedomfår avklart spørsmålet om pris med kommunenfør konsesjonsbehandlinga. Departementetvil komme tilbake til oppfølginga av dette.Statistikk viser at talet på landbrukseigedommarsom er eigde av dødsbu aukar. Dette er eit problemfor landbruket fordi eigedommane ofte blirståande utan bebuarar så jorda ikkje blir halde ihevd. Skiftelovutvalet har i NOU 2007:16 Ny skiftelovgivningforeslått ny lov om dødsbuskifte sommellom anna kan gjere det mogleg for kommunaneå setje ein tidsfrist for å gjere opp skiftebuet.Departementet vil komme tilbake til oppfølgingaav dette.Departementet arbeider elles med ein full revisjonog oppdatering av jordskiftelova til den brukenav fast eigedom som er i dag, og med å tilpassejordskifterettane sitt arbeid til dette.Miljø og ressurspolitikkJordvern og kulturlandskapSikring av verdifulle jordbruksareal og kulturlandskaper høgt politisk prioritert og viktige element iden nasjonale miljøpolitikken. For å ta vare på viktigekulturlandskap og verne om dyrka og dyrkbarjord, arbeider regjeringa etter desse måla:– den årlege omdisponeringa av dei mest verdifullejordressursane skal halverast innan 2010– spesielt verdifulle kulturlandskap skal veredokumenterte og ha fått ei særskilt forvaltninginnan 2010– område som gror igjen med skog må skjøttastmed tanke på næring og rekreasjonDyrka og dyrkbar jord er grunnleggjande for åsikre matforsyninga på kort og lang sikt. Som følgjeav klima, terrengforhold og jordsmonn erberre 3 pst. av arealet i Noreg dyrka mark. Deisiste 50 åra har den årlege omdisponeringa av jordressursarvore monaleg. Nye tal frå KOSTRA synerat omdisponeringa gjekk ned i 2008 samanliknamed 2007. I 2008 blei det rapportert omdisponert 7900 daa dyrka jord, medan det motsvarande taletfor 2007 var om lag 8 500 daa. Omdisponert dyrkaareal i 2008 er dermed tydeleg mindre enn denårlege omdisponeringa i perioden 2002-2004 dåtalet var 11 000-12 000 daa dyrka jord. Tala fortotalt dyrka jordbruksareal i landet har samla settikkje gått ned i takt med omdisponeringa, blantanna på grunn av nydyrking, men mange av deialler beste jordbruksareala er omdisponert ogerstatta av mellom anna nydyrka areal som imange tilfelle er meir marginale.Departementet meiner at det framleis er nødvendigmed sterk merksemd kring jordvern bådelokalt og sentralt dersom det skal vere mogleg å nåmålet. Departementet legg derfor opp til ei meirrestriktiv linje i arealdisponeringa. Departementetheldt ein nasjonal konferanse om jordvern for kommunarog regionale myndigheiter i 2008 for å formidleog synleggjere utfordringane og for å understrekedet ansvaret kommunane har i arealpolitikken.Kulturlandskap forma av landbruket er viktigefor identitet og tilknyting. Det gir ei ramme for satsingarpå kultur, lokal mat, friluftsliv, busetjing ogturisme. Landbruket sitt kulturlandskap er dessutaneit viktig leveområde for mange arter av planterog dyr. Det er utfordringar knytt til gjengroing,oppsplitting og nedbygging av verdifulle kulturlandskapi mange delar av landet, og variasjonen ilandbruket sitt kulturlandskap må oppretthaldastog forvaltast målretta for å bidra til å nå målet om åstanse tapet av biologisk mangfald innan 2010.Landbruks- og matdepartementet har i samarbeidmed Miljøverndepartementet peikt ut 20 spesieltverdifulle kulturlandskap. Målet er at desselandskapa skal ha ei aktiv forvaltning frå 2010. Deter sett av 8 mill. kroner over jordbruksavtalen i2010, ein auke på 3 mill. kroner. Samarbeidet med

2009–2010 Prop. 1 S 89Landbruks- og matdepartementetMiljøverndepartementet om å ta vare på verdifullekulturlandskap blir ført vidare i 2010.Biologisk mangfald og genetiske ressursarLandbruket arbeider med grunnlag i naturen siproduksjonsevne, og tiltaka i landbruket verkar innpå det biologiske mangfaldet. Det er derfor nødvendigå ha gode kunnskapar om det biologiskemangfaldet, mellom anna når det gjeld påverking,tolegrenser og kunnskap om geografisk utbreiing.I 2010 vil departementet føre vidare deltakingai det nasjonale programmet for kartlegging ogovervaking av biologisk mangfald og satsinga påtiltak knytt til miljøplanar for enkeltbruk, skogbruksplanleggingmed miljøregistreringar, miljørettatilskott og anna. Departementet vil òg støtteopp om markeringa av Naturmangfaldåret 2010 oginformere om arbeidet med å sikre kulturlandskapog biologisk mangfald.For å halde oppe det biologiske mangfaldet,leggje til rette for sikker tilgang til nok og tryggmat, og tryggje livskvaliteten og velferda for framtidigegenerasjonar, er det ei sentral oppgåve å tavare på genetiske ressursar og sikre ei berekraftigforvaltning av dei. Departementet legg storvekt på dette. Arbeidet knytt til genetiske ressursari husdyr, kulturplanter, og skogtre og dei villeslektningane deira dreier seg mellom anna omkartleggings- og registreringsarbeid retta motverdifull genetisk variasjon. Genressursar ogvidare planteforedling vil òg spele ei sentral rolle itilpassinga til endra klima, jf. òg St.meld. nr. 39(2008-2009).Regjeringa har etablert eit globalt sikringslagerfor frø på Svalbard, som blei opna i februar 2008.Frølageret er viktig for å sikre det genetiske mangfaldetved at ei viss mengd frø frå viktige matplanterfrå heile verda blir teken vare på for framtidigegenerasjonar. Noreg eig og driftar lageret, menfrøa er eigd av dei landa som har deponert dei. Frølageretblir administrert av Landbruks- og matdepartementet.Den store interessa for sikringslageretfrå media i inn- og utland kan bidra til å auke allmentasi forståing for å ta vare på det biologiskemangfaldet og genetiske ressursar, og departementetvil følgje opp dette i 2010. Sjå òg omtale avfrølageret og arbeidet med genetiske ressursarunder kap. 1139 post 71.Forureining frå jordbruketVerkemidla i nasjonalt og regionalt miljøprogramskal sjå til at jordbruksproduksjonen fører til minstmogleg forureining og tap av næringsstoff. Arbeidetmed å redusere utslepp til jord, vatn og luft blirfølgd opp gjennom dei regionale miljøprogramma.Nye program er laga for perioden 2009 – 2012,mellom anna for å oppnå ytterlegare reduksjonarav erosjon og næringssaltavrenning jf. St.meld. nr.26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og riketsmiljøtilstand. Det er lagt til rette for å følgje opp EUsitt rammedirektiv for vatn òg innanfor landbruket.Alle fylka har laga tiltaksanalysar og elles lagt tilrette for å følgje opp rammedirektivet. Arbeidetskjer i samarbeid med miljøforvaltninga.Departementet legg opp til ei vidare satsing forå redusere forureininga frå fosfor, nitrogen og erosjontil vassdrag og kystområde. Departementet vilvurdere å gi fylkesmennene auka heimelsgrunnlagfor å setje strengare miljøkrav til jordbruket i nedbørfelttil ureina vassdrag og kystområde, jf.St.meld. nr. 26 (2006-2007). Departementet vilstarte opp ein gjennomgang av regelverket om lagringog bruk av husdyrgjødsel. Målet er å få einbetre utnytting av næringsstoffa slik at utsleppa tilvatn og luft blir mindre.Departementet har sett i gang utviklingsprosjektfor å skaffe fram ny kunnskap for å styrkjegjennomføringa av tiltak på ein kostnadseffektivmåte. Mellom anna vil det over ein periode på 3 årbli gitt 3,5 mill. kroner ekstra midlar til Vestre Vansjø,som kompensasjon til bønder som prøver ut oggjennomfører nye tiltak for å redusere utsleppet avfosfor. Dette kjem i tillegg til dei om lag 6 mill. kronersom fylkesmennene i Østfold og Akershuskvart år nyttar til tiltak i Vansjøvassdraget over deiregionale miljøprogramma.Det er eit mål at bruken av plantevernmiddelblir redusert og at helse- og miljørisikoen knytt tilbruken av slike middel blir redusert. Hovudmålet iden nye handlingsplanen for redusert risiko vedbruk av plantevernmiddel 2010-2014 er todelt:– Norsk landbruk skal bli mindre avhengig av kjemiskeplantevernmiddel– Risiko for helse- og miljøskadar ved bruk avplantevernmiddel skal reduserastKart og geodataLandbrukssektoren tek del i det nasjonale samarbeidetom produksjon og forvaltning av digitalekart i Norge Digitalt og Geovekst. Dette gir samfunnetgod tilgang til kart om landbruket og landbruksforvaltningakan nytte andre sine data. Geovekstgir landbruket rettar til dei detaljerte grunnkartaog flybileta, og desse kan brukast for alleformål der ein har behov.

90 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetInternasjonalt arbeidWTOUtforming av ny landbruksavtale har vore denmest sentrale delen av den forhandlingsrunden iWTO som kom i gang i Doha i 2001. I 2004 blei detvedteke eit rammeverk som la føringar for deividare forhandlingane. På ministermøtet i HongKong i desember 2005 var det mellom anna semjeom å fjerne alle former for eksportstøtte innanutgangen av 2013 dersom det blir ein avtale.Ministermøtet sommaren 2008 blei avsluttautan semje om ein ny WTO-avtale. Eit sentraltspørsmål som ikkje blei løyst, var utforminga av eitryggleiksmekanisme som u-land kan bruke for åhindre uønskt import av landbruksvarer. Hausten2009 vil det bli nye sonderingar mellom sentralemedlemsland i WTO for å klarleggje om det ergrunnlag for å komme fram til ei ny avtale.Dei viktigaste forhandlingsområda for landbrukethar vore marknadstilgang for landbruksvarer,bruk av nasjonal landbruksstøtte og bruk aveksportsubsidiar. Det skulle vidare bli tatt særlegomsyn til u-landa ved utforming av det nye regelverket.Frå norsk side har det i forhandlingane vore eitmål å sikre at det òg i framtida blir rom for åutforme ein nasjonal landbrukspolitikk som i tilleggtil produksjon og handel òg tek omsyn tilandre verdiar som kulturlandskap, biologisk mangfald,matsikkerheit og levande bygder.For marknadstilgang er det særleg viktig å fågjennomslag for å definere eit tilstrekkeleg tal produktsom sensitive. For sensitive produkt skal einta ein mindre reduksjon i tollsatsane enn for produktsom ikkje blir definert som sensitive. For dennasjonale støtta til landbruket har ein frå norskside lagt til grunn at det ikkje skal bli øvre grenserfor den samla støtta, men at støtta blir gitt påandre måtar enn i dag. Dette inneber at det kan blireduksjon i handelsvridande støtte, men inga øvregrense for støtte som ikkje påverkar produksjonen.Noreg samarbeider med den såkalla G10-gruppa i forhandlingane. I tillegg til Noreg innehelddenne gruppa mellom anna Japan, Sveits, Sør-Korea og Taiwan. For alle desse landa er det avgjerandeå sikre gode løysingar på spørsmålet ommarknadstilgang.Frå regjeringa si side legg ein til grunn at einskal kunne ha ein aktiv jordbruksproduksjon i alledelar av landet. Dette er ei ambisiøs målsetjingsom krev gode løysingar for norsk jordbruk iWTO-forhandlingane og vilje til nasjonale tiltak forå styrkje landbruket med basis i ein avtale.EØS-avtalen og EFTA-samarbeidetNoreg og EU har sidan 2006 forhandla om utvidahandel med landbruksvarer etter artikkel 19 iEØS-avtalen. Desse forhandlingane blir frå norskside vurdert i samanheng med WTO-forhandlingane.Til grunn for artikkel 19-forhandlingane liggat desse skal førast innanfor ramma av den nasjonalelandbrukspolitikken og vidare vere til fordelfor begge partar. Forhandlingane vil halde framhausten 2009.EØS-avtalen omfattar forhold knytt til produksjonav mat, mellom anna spørsmål knytt til dyrehelse,dyrevelferd og mattryggleik. Krava ved produksjonog omsetning av mat blir i stor gradutforma i samsvar med internasjonal utvikling slikdette kjem til uttrykk mellom anna i EØS-avtalenog avtalar knytt til WTO. Dette gjer at sentraledelar av rammevilkåra på mattryggleiksområdetblir fastsette i EU og tekne over av Noreg som følgjeav EØS-avtalen. Samtidig sikrar EØS-avtalennorske bedrifter like vilkår som europeiskepartnarar og konkurrentar på dette området, nokosom opnar for fleire moglegheiter innan til deneuropeiske marknaden. Ei aktiv tilnærming på eittidleg tidspunkt under utforminga av nytt regelverkpå mattryggleiksområdet er ein sentral del avden aktive europapolitikken som regjeringa leggopp til i St.meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføringav europapolitikken.Innan EFTA-samarbeidet har Noreg inngått eirekkje frihandelsavtaler; desse omfattar òg landbruk.Det blir mellom anna forhandla om vilkår formarknadstilgang og nasjonal støtte til landbruket.For Noreg er det viktig at desse avtalane ikkje hindrarvidareføring av ein nasjonal landbrukspolitikkog at auken i handel ikkje erstattar norsk landbruksproduksjon.Noreg forhandlar for tida om frihandelsavtalarmed store og viktige landbrukslandsom Kina, India og Ukraina.Global matproduksjonAukande svolt som følgje av matvarekrisa og manglandeutvikling av landbruket i u-land har voretema på internasjonale toppmøte det siste året.FAO har ei sentral rolle i det globale arbeidet medå auke matproduksjonen i verda, noko som mellomanna vil bli drøfta på Generalkonferansen i november2009. OECD vil i arbeidet sitt med internasjonalelandbrukspolitiske spørsmål framover leggjestørre vekt på global matforsyning og samanhengenmellom klima og matproduksjon. FAO ogOECD har inngått samarbeid om slike spørsmålsom òg vil bli hovudtema på OECD sitt landbruksministermøtei februar 2010.

2009–2010 Prop. 1 S 91Landbruks- og matdepartementetSkogI det internasjonale skogpolitiske samarbeidetarbeider Noreg for eit meir forpliktande samarbeidmellom landa for å ta vare på og betre forvaltningaav skogane i verda.FN sitt skogpolitiske forum (UNFF) vedtok i2007 ei internasjonal ikkje-bindande skogavtale ogeit arbeidsprogram for den vidare oppfølginga.Noreg vil støtte opp om det som er vedtatt i UNFF,men vil òg arbeide vidare for å få meir forpliktandeavtaler om skogforvaltning internasjonalt.Noreg deltek òg aktivt i samarbeidet underMinisterkonferansane for trygging av skogane iEuropa (MCPFE), som mellom anna legg til rettefor ei regional oppfølging av det globale samarbeidetom berekraftig skogforvaltning. Noreg overtokleiinga av MCPFE i 2008, og har etablert eitsekretariat for prosessen. Sekretariatet er ei sjølvstendigeining, men organisatorisk knytt til Norskinstitutt for skog og landskap. Leiarskapen for prosessenvil ytterlegare styrkje Noreg si rolle i oginnverknad på samarbeidet om skogpolitikk iEuropa. I leiarskapsperioden vil Noreg arbeide forå styrkje den politiske forankringa av dei resultatasom er nådd så langt, samt delta aktivt i arbeidetmed å finne gode måtar for å handtere problemstillingarknytt til skog og klima og skog og vatn iEuropa.Skog og skogforvaltning er eit sentralt tema iforhandlingane om eit nytt internasjonalt klimaregime.Regjeringa arbeider for at skog skal få einmeir sentral plass i ei ny klimaavtale. Noreg harlansert eit eige klima- og skoginitiativ knytt tilredusert avskoging og øydelegging av skog i utviklingsland.Berekraftig skogforvaltning, medaktivt skogbruk og utnytting av skogen for å aukeCO 2 -opptaket, er òg eit viktig tema internasjonalt.Òg i samband med konvensjonen om biologiskmangfald er skogen viktig. Det er sentralt at Noreghar ei heilskapleg tilnærming til berekraftig skogforvaltningi slike prosessar.KlimaarbeidetSkog har lenge vore eit viktig element i klimasamanheng,av di skogen tek opp store mengderCO 2 . Sikker tilgang til nok og trygg mat har i mindregrad vore eit konkret element i klimaforhandlinganetidlegare. Regjeringa har i St.meld. nr. 39(2008-2009) Klimautfordringene – landbruket en delav løsningen og i St.meld. nr. 13 (2008-2009) Klima,konflikt og kapital lagt stor vekt på samanhengenemellom klimautfordringane og sikker tilgang tilnok og trygg mat. Noreg vil arbeide for at sikkertilgang til nok og trygg mat blir ein integrert del avoppfølginga av klimatoppmøtet. Noreg vil òg aukebistanden til landbruk i utviklingslanda. Landbruks-og matdepartementet tek aktivt del i Miljøverndepartementetsitt arbeid fram mot Københavnmøtet.Genetiske ressursarDepartementet følgjer aktivt opp det internasjonalearbeidet under FAO sin kommisjon for genetiskeressursar, FN sin konvensjon om biologisk mangfaldog den internasjonale traktaten for plantegenetiskeressursar for mat og landbruk (ITPGRFA).Det vil bli arbeidd for å få tilslutning frå OECD-landtil det norske initiativet for å støtte plantetraktatensBenefit Sharing-fond. Det internasjonale fondet eroppretta for å stimulere til å utvikle og ta vare påplantegenetiske ressursar hos den enkelte bonde,særleg i utviklingsland. Dette skal bidra til å aukeutviklingslanda sine moglegheiter til å forbetre ognytte kulturplantene i eigen matproduksjon. Gjennomdette fondet vil departementet arbeide vidarefor å få auka internasjonal merksemd om behovetfor auka ressursar til foredling av matplanter somer tilpassa område som kan bli råka av klimaendringar.Nordisk samarbeidInnanfor ramma av dei nordiske statsministranesitt initiativ om globalisering - og i samsvar medministerrådet sin berekraftstrategi - har dei nordiskelanda arbeidd med eit treårig prosjekt omkonsekvensar for primærnæringane av klimaendringar.Prosjektet tek utgangspunkt i nasjonale prioriteringarog nasjonale posisjonar for å styrkje ogeffektivisere den samla nordiske forskinga påområdet. Programmet starta i 2009 og skal føre tilauka nordisk innsats for forskings- og innovasjonsarbeidetom klima, energi og miljø. På skog-,energi- og klimaområdet vedtok skogministrane i2008 ein deklarasjon om skog og klima. Oppfølgingaav denne skjer både nasjonalt og i regi av ministerrådetog embetsmannskomiteen. Arbeidet medvidare utikling av NordGen, og drifting av frølageretpå Svalbard er òg sentrale oppgåver framover.Ny Nordisk Mat syner gode resultat i dei nordiskelanda, og vil bli vidareført. Under ministerrådet sittmøte på Island sommaren 2009 blei det semje omat det er viktig å få inn sikker matforsyning somtema under klimakonferansen i København idesember 2009.

92 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetKap. 1138 Støtte til organisasjonar m.m.Post Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201070 Støtte til organisasjonar, kan overførast 20 467 20 447 20 44771 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid -organisasjonar og prosessar, kan overførast 6150 7144 7873Sum kap. 1138 26 617 27 591 28 320Post 70 Støtte til organisasjonarMålet med ordninga er å halde oppe aktiviteten iorganisasjonar som arbeider innanfor landbruksogmatpolitiske satsingsområde. Støtta blir gitt tillandsdekkjande organisasjonar som:– fremjar miljøarbeid, næringsutvikling og forbrukarinteresserinnan jord- og skogbrukssektoren– fremjar positive haldningar til og forståing forgrøne verdiar hos barn og ungdom og i samfunnetgenerelt– arbeider med likestillingsspørsmål innan jordogskogbruk– arbeider innanfor landbruks- og matpolitiskesatsingsområdeStorleiken på driftstilskotta blir fastsett ut frå eivurdering av organisasjonane sitt aktivitetsnivå,den finansielle situasjonen deira og anna finansieringorganisasjonane mottek.Oppfølging og kontroll går føre seg ved generellformal- og sannsynskontroll av innsende årsmeldingarog rekneskap stadfesta av registrertrevisor, samt eventuelle andre vilkår lagt til grunn itilskottsbrev til den enkelte organisasjon.Resultatrapport 2008Frå og med 2007 har Landbruks- og matdepartementetfordelt det meste av løyvinga til organisasjonanedirekte i departementet sin St.prp. nr. 1. I2008 blei det fordelt 20,467 mill. kroner til 20 organisasjonar,jf. tabellen under.Tabell 2.8 Oversikt over støtte til organisasjonar gitt i 2008.(i kroner)Organisasjon Støtte 2008Det kgl. selskap for Norges Vel 2 100 0004H Noreg 6800000Norsk landbruksmuseum 3 600 000OIKOS – økologisk landslag 2 900 000Biologisk Dynamisk Forening 175 000Slipp oss til – ungdom inn i landbruket 250 000Norsk Villsaulag BA 20 000Norsk kulturarv 350 000Norsk Bygdekvinnelag 150 000Norges Bygdeungdomslag 150 000Natur og Ungdom 150 000Norsk Sopp og nyttevekstforbund 42 000Dyrevernalliansen 200 000Dyrevern ung 100 000Norges birøkterlag 90 000Food First Information and Action Network 90 000

2009–2010 Prop. 1 S 93Landbruks- og matdepartementetTabell 2.8 Oversikt over støtte til organisasjonar gitt i 2008.(i kroner)Organisasjon Støtte 2008Det Norske Hageselskap 1 100 000Det Norske Skogselskap 1 050 000Jenter i skogbruket 150 000Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 1 000 000Sum 20 467 000Budsjettframlegg 2010Landbruks- og matdepartementet gjer framleggom ei løyving på 20,447 mill. kroner jf. tabellenunder. I prioriteringa er det lagt vekt på at organisasjonaneskal vere landsdekkjande. Organisasjonarsom arbeider med barn og unge og med departementetsi kjerneverksemd har blitt prioriterte.Tabell 2.9 Oversikt over støtte i 2009 og budsjettframlegg for 2010.(i kroner)Organisasjon Støtte 2009 Forslag 2010Det kgl. Selskap for Norges Vel 2 100 000 2 100 0004H Noreg 6 800 000 6 800 000Norges landbruksmuseum 3 600 000 3 600 000OIKOS – økologisk landslag 2 900 000 2 900 000Biologisk Dynamisk Foreining 175 000 175 000Slipp oss til – ungdom inn i landbruket 250 000 250 000Norsk Bygdekvinnelag 150 000 150 000Norsk Villsaulag BA 20 000 0Norges Bygdeungdomslag 150 000 150 000Norsk Kulturarv 350 000 350 000Natur og Ungdom 150 000 150 000Norsk sopp og nyttevekstforbund 40 000 0Dyrevern Ung 100 000 100 000Dyrevernalliansen 200 000 200 000Norges Birøkterlag 90 000 90 000Food First Information and Action Network 90 000 0Det Norske Hageselskap 1 100 000 1 100 000Jenter i skogbruket 150 000 150 000Det Norske Skogselskap 1 050 000 1 050 000Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 1 000 000 900 000Norsk seterkultur 0 232 000Sum 20 465 000 20 447 000Post 71 Internasjonalt skogpolitisksamarbeid – organisasjonar og prosessarPosten omfattar midlar som skal dekkje Noreg sindel av finansieringa av internasjonale skogpolitiskeprosessar, tilskott til organisasjonar, kostnaderknytt til rapportering og anna. Departementet villeggje opp til å nytte kompetanse og personar vednorske institusjonar i det internasjonale skogpolitiskearbeidet.

94 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetMål og strategiarNoreg arbeider for eit sterkt og forpliktande internasjonaltsamarbeid for å løyse grenseoverskridandeskogpolitiske utfordringar og å betreforvaltninga av skogane i verda. FN sitt skogforumer ein viktig arena for dette. Noreg leier no samarbeidetunder Ministerkonferansane for trygging avskogane i Europa (MCPFE). MCPFE samlar deieuropeiske landa og ei rekkje internasjonale og frivilligeorganisasjonar om strategiar for å møteutfordringar og moglegheiter som skogsektoren iEuropa står framfor. MCPFE legg òg til rette for eiregional oppfølging av det globale samarbeidet omberekraftig skogforvaltning. Noreg sin posisjon girstørre moglegheiter for å påverke det europeiskeskogpolitiske arbeidet dei kommande åra. Noregvil i leiarskapsperioden sin arbeide for å styrkjeMCPFE som politisk prosess.Resultatrapport 2008Over posten blei det løyvd midlar knytt til internasjonaltskogpolitisk arbeid. Løyvinga blei i hovudsaknytta til arbeid innan Ministerkonferansane for tryggingav skogane i Europa, som er den sentrale arenaenfor samarbeid om skogpolitikk i Europa. Noregovertok leiinga av koordineringa av prosessen etterministerkonferansen som blei arrangert i Warszawa inovember 2007 i samarbeid mellom Polen og Noreg.Det er etablert eit sekretariat som er lagt til Norskinstitutt for skog og landskap på Ås. Noreg støttarfinansieringa av prosessen gjennom ein årleg kontingent,som i 2008 var 60 pst. av det samla budsjettetfor sekretariatet. Departementet har òg løyvd midlartil ei uavhengig vurdering av resultat og måloppnåingi det skogpolitiske samarbeidet i Europa, nokosom venteleg vil gi nyttige innspel i arbeidet frammot ein ministerkonferanse om skog i Noreg.Løyvinga blei òg nytta til å støtte Noreg sinmedverknad i United Nations Economic Commissionfor Europe (UNECE). UNECE har ein tømmerkomitésom legg til rette informasjon og statistikkom blant anna skogressursane og marknadsforholdfor skogprodukt. Departementet gavtilskott til norske institusjonar og organisasjonarsom tek del i dette arbeidet.Budsjettframlegg 2010Departementet gjer framlegg om 7,9 mill. kronertil internasjonalt skogpolitisk samarbeid og anna.Posten må sjåast i samanheng med kap. 4138 post01 Refusjonar m.m.Løyvinga vil i hovudsak bli nytta til arbeidetmed Ministerkonferansane for trygging av skoganei Europa, som er den sentrale arenaen forsamarbeid om skogpolitikk i Europa. Noreg hartatt del i koordineringa og leiinga av MCPFE sidan1998 og støttar finansieringa gjennom ein årlegkontingent. Som leiar for MCPFE held Noreg eitsekretariat for prosessen fram til ein ministerkonferansei Noreg om to til tre år. Dette sekretariateter organisatorisk knytt til Norsk institutt for skogog landskap, som får midlar over denne posten tildrift av sekretariatet.I tråd med innarbeidd praksis skal budsjettetsom sekretariatet treng for å drifte prosessenfinansierast av ei gruppe land som inngår i koordineringsgruppafor MCPFE. Som leiar vil Noreg sinobligatoriske kontingent vere om lag 60 pst. av detsamla budsjettet i 2010. Dei andre landa i koordineringsgruppaer Polen, Spania, Slovakia og Tyskland,som vil finansiere dei resterande 40 pst.I lys av Noreg si leiarrolle i MCPFE, ser departementetdet òg som viktig å medverke til prosjekt,møter og anna som følgjer av denne prosessen.Noreg vil i 2010 mellom anna støtte arbeidet medvurdere moglegheitene for eit meir forpliktandeskogpolitisk samarbeid i Europa.Noreg vil få hovudansvaret knytt til gjennomføringaog finansieringa av neste ministerkonferanseom skog i Europa. Arbeidet med å førebu ein slikkonferanse er svært krevjande, og blir meir intensivtetter som tida for konferansen nærmar seg.Noreg deltek òg i ei rekkje andre fora for internasjonaltsamarbeid om skogspørsmål. Løyvinga vilderfor òg bli nytta til Noreg sin medverknad pånokre av desse områda. Med sikte på å nytte kompetanseog kunnskap i Noreg på ein effektiv måte iinternasjonalt samarbeid, er det aktuelt å brukeløyvinga til oppdrag og anna til norske institusjonarog organisasjonar.Kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m.(i 1 000 kr)Post Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009Forslag201001 Refusjonar m.m. 2 346 2 401 2 478Sum kap. 4138 2 346 2 401 2 478

2009–2010 Prop. 1 S 95Landbruks- og matdepartementetPost 01 Refusjonar m.m.Posten nyttast til å budsjettere overføringane frådei europeiske landa som deltek i koordineringsgruppafor MCPFE. Dei forventa bidraga på 2,4mill. kroner blir budsjettert som inntekt på denneposten så lenge Noreg har leiarskapet i MCPFE.Kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringarPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201070 Tilskott til miljø- og ressurstiltak, kan overførast 16 350 15 170 15 65571 Tilskott til genressursforvaltning, kan overførast 20 407 19 240 19 929Sum kap. 1139 36 757 34 410 35 584Post 70 Tilskott til miljø- og ressurstiltakMål og strategiarDet er nødvendig med god kunnskap om og godtoversyn over miljøverdiar og ressursar for å få tilberekraftig arealbruk og næringsverksemd. Overpost 70 gir Landbruks- og matdepartementet støttetil miljøtiltak og ressurskunnskap i jordbruket ogskogbruket.Resultatrapport 2008Resultatkontroll og overvaking under Jordsmonnovervakingsprogrammet(JOVA) blei ført vidare i2008 med 3,6 mill. kroner. Gjennom JOVA blir tapav jord, næringsstoff og plantevernmiddel frå jordbruksarealkartlagt Dette er eit langsiktig programsom gir verdifull kunnskap om avrenningsforholdog som kan vise trendar i utviklinga. Informasjonenblir mellom anna nytta til vidareutvikling ogmålretting av miljøverkemidla i jordbruket, i oppfølgingaav vassdirektivet, og til nasjonal og internasjonalrapportering. Vidare gir det rom for åmåle og rekne ut effektar av tiltak for å reduserenæringssaltavrenning og anna forureininga fråjordbruket.Dei siste åra er det vist høgare tap av nitrogen,fosfor og jord frå fleire av overvakingsfelta i JOVAprogrammet.Dette heng truleg saman med aukaavrenning som følgje av auka nedbør og meirintensive nedbørepisodar. Det er òg funne restarfrå plantevernmiddel, noko som gir grunn til framleiså følgje nøye med på utviklinga.Modellarbeid med rapportering av utslepp avlystgass, som er eit særskilt prosjekt utanomJOVA, er forsinka. Endeleg rapportering er venta i2009.Statistisk sentralbyrå gir årleg ut ein rapportom jordbruk og miljø der miljøstatusen og effektenav verkemidla blir synleggjort. Rapporten blirfinansiert med 0,5 mill. kroner frå kap. 1139 post70. Dei siste åra er rapporten blitt utvikla vidareslik at den betre skal dekkje behovet for data hoslokal og regional forvaltning. Rapporten blir òg tilpassanye miljøutfordringar, mellom anna knytt tiloppfølging av vassdirektivet. Vidare er det sett igang arbeid for å utvikle rapportering knytt til klimautfordringar.Ramma for arbeidet knytt til klimavar 0,4 mill. kroner i 2008.Departementet er med i Nasjonalt program forkartlegging og overvaking av biologisk mangfald.Det er eit mål å drive eit aktivt og berekraftigskogbruk som gir auka opptak av CO 2 , og som girgrunnlag for meir bruk av klimavennlege treproduktog bioenergi. Kunnskap om skogressursaneog det biologiske mangfaldet er nødvendig for åkunne drive eit berekraftig skogbruk. Tilskottettil auka kunnskap om trua arter i det nasjonaleprogrammet er ført vidare, og prosjektet har samarbeiddnært med Artsdatabanken for å bidra bestmogleg til eit betre kunnskapsgrunnlag for raudlista.Dette er viktig, mellom anna fordi auka aktiviteti skogbruket krev god kunnskap om sårbarnatur. Vidare er det gitt støtte til prosjektet Naturtypar,der kartlegging og overvaking av biologiskmangfald i kulturlandskap inngår. Innsatsen herer viktig for mellom anna å kunne målrette innsatseni jordbruket sitt kulturlandskap når det gjelddrift og skjøtsel av viktige lokalitetar og landskap.Kartlegging og overvaking av framande organismarblei ført vidare i 2008. Tilstandsvurdering ogtiltak for bevaring av biologisk mangfald må byggjepå kunnskap mellom anna frå Nasjonalt program.I tillegg har departementet vore med på åstøtte arbeidet som blir gjort av den nasjonaleArtsdatabanken. Til saman blei 1,55 mill. kronerløyvd til desse tiltaka under Nasjonalt program i2008.

96 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetArbeidet med produksjon av digitalemarkslagskart er ein del av eit større prosjekt somdet blei løyvd 1,325 mill. kroner til over denne posten.Arbeidet blei òg finansiert over jordbruksavtalen,jf. kap. 1150, og over kap. 1141 post 52Kunnskap og kompetanse om plantevern hosbrukarane og rettleiingstenesta er viktig for å reduserebåde bruken av og risikoen ved bruk av plantevernmiddel.I 2008 blei det løyvd 0,8 mill. kronertil Bioforsk til gjennomføring av informasjonstiltakinnanfor plantevernområdet. Midlane har mellomanna blitt nytta til formidling av kunnskap til brukarane,rettleiingstenesta og allmenta, til deltakingpå markdagar og møte og til eit arkiv med bilete.Frå posten blei det løyvd midlar til informasjonstiltaki samband med opninga av Svalbard globalefrøhvelv, jf. rapporteringa under post 71.Posten er òg nytta til å finansiere resultatkontrolli skogbruket. Kontrollen er knytt til overvakingav utviklinga av skogtilstanden, og planleggingog gjennomføring av konkrete tiltak i skog,slik som skogkultur, vegbygging og skogbruksplanlegging,jf. nærmare omtale under kap. 1150.Resultatkontrollen krev innsats frå kommunane ogFylkesmannen, og resultata blir samordna faglegav Norsk institutt for skog og landskap i nær kontaktmed Statens landbruksforvaltning.Landbruks- og matdepartementet gav òg i 2008støtte til vidare utvikling av eit standardisert oggodt dokumentert miljøregistreringsopplegg knytttil biologiske miljøverdiar i skog – Miljøregistreringari skog (MiS). I tillegg omfattar MiS-prosjektetein kulturminnedel, og totalt blei det tildelt 5,7 mill.kroner til dette arbeidet. Resultata blir òg mellomanna brukt i arbeidet med naturtypekartlegging ikommunane, som grunnlag for å vurdere områdefor frivillig vern og i oppfølginga av den reviderteLevende Skog-standarden. Tilskottet til miljøinformasjonstiltakpå Hirkjølen blei vidareført. MiS-prosjekteter lagt til Norsk institutt for skog og landskap,og instituttet har i 2008 publisert resultat fråarbeidet, henta inn kunnskap for å forbetre registreringaneog arbeidd med praktisk oppfølging avmiljøregistreringsarbeidet. Miljøregistreringaneblir i hovudsak gjort samtidig med andre ressursregistreringari samband med at det blir laga skogbruksplanarfor skogeigedommane. Det er til nogjennomført miljøregistreringar på om lag 65 pst.av det produktive skogarealet. Det er òg gitt støttetil Artsdatabanken sitt arbeid for å finne ein faglegog god metode for å gjere risikovurderingaromkring framande treslag som eit utgangspunktfor ei revidert Svarteliste i 2011.Arbeidet med å utvikle gode opplegg for åregistrere kulturminne i skog (MiS-kulturminne)blei òg ført vidare i 2008 av Norsk institutt for skogog landskap. Delprosjektet er finansiert med 0,6mill. kroner over post 70 og har medverka til åauke kunnskapen om kulturminne blant skogeigaraneog samarbeidd med fylkesmenn og takstselskapom kulturminne i skog. Prosjektet har ògteke del i 3Q-prosjektet, eit program for systematiskovervaking av kulturlandskapet, med registreringav kulturverdiar i utmark.Miljøarbeidet i skogbruket krev høg kompetansei heile sektoren. Landbruks- og matdepartementetstøtta derfor i 2008 ein del prosjekt, møteog konferansar for kunnskapsformidling og informasjonstiltakfor eit berekraftig skogbruk.Arbeidet med opprydding etter tidlegare DDTdeponived norske skogplanteskolar er ikkje fullstendigavslutta fordi arbeidet med fjerning av forureiningunder vatn og i strandsona mot Ørsjøener krevjande.Budsjettframlegg 2010Departementet gjer framlegg om ei løyving på15,655 mill. kroner på post 70 for 2010 og legg opptil ei fordeling av midlane over posten slik tabellenunder viser.Tabell 2.10 Budsjett for kap. 1139 post 70 i 2009 og budsjettframlegg for 2010.(i 1 000 kr)Tiltak Budsjett 2009 Budsjett 2010Jordsmonnovervaking (JOVA) 3 605 3 605Nasjonal kartlegging og overvaking av biologisk mangfald 1 500 1 500Digitale markslagskart (DMK) 1 325 1 325Informasjonstiltak mv. knytt til jordbruk og kulturlandskap o.a. 2 030 2 350Prosjektet Miljøregistreringar i skog (MiS-prosjektet) 5 700 5 700Informasjonstiltak mv. knytt til ressurs- og miljøforvaltning i skogbruket o.a. 1 010 1 175Sum kap. 1139 post 70 15 170 15 655

2009–2010 Prop. 1 S 97Landbruks- og matdepartementetI 2010 vil departementet føre vidare arbeidetmed å forbetre miljø- og ressurskunnskapen. Betrekunnskap er ein føresetnad for berekraftig arealogressursbruk og næringsverksemd. Slike tiltakblir finansiert både over dette kapitlet og over kap.1112 Kunnskapsutvikling og beredskap på matområdet.JOVA-programmet er eit verkemiddel for godkontroll med avrenning og forureining av vatn ogvassdrag. Programmet blir ført vidare i 2010.Jordsmonnovervakinga gir òg nødvendig tilleggsinformasjonom korleis plantevernmiddel oppførerseg under norske forhold. Jordsmonnovervakingaer viktig for å følgje opp EUs vassdirektiv på einkostnadseffektiv måte. Det er mellom anna nødvendigmed betre kunnskap om avrenning avnæringsstoff knytt til lokale forhold og ulik driftspraksisi landbruket.Over posten vil Landbruks- og matdepartementetstøtte arbeidet som er starta opp i år og somskal gå over tre år for å utvikle betre berekningsmodellarfor avrenning av næringsstoff i små nedbørsfeltog utvikle rapportering knytt til effektar avmiljøtiltak. Dette gjeld særleg fosfor som kan føretil alvorleg forureining av vassdrag og til oppblomstringav giftige algar. Det er òg behov for betreoversikt over nitrogensyklusen for betre å kunnesetje inn tiltak for å redusere utslepp av klimagassarog avrenning av nitrat til vassdrag. Statistisksentralbyrå (SSB) sin rapport Jordbruk og miljø –resultatkontroll jordbruk gir grunnlag for å rekneseg fram til og gi ei fråsegn om effektar av miljøtiltakaslik at ein kan vurdere omfanget av miljøforbetringaneog måloppnåing. Resultatkontrollen formiljøtilstanden i jordbruket blir gjort kvart år avSSB. Den fokuserer på miljøpolitiske resultatområdei samsvar med stortingsmeldingane om regjeringasin miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstandog følgjer opp Landbruks- og matdepartementetsin miljøstrategi. Rapporten gir òg grunnlag fornasjonal og internasjonal rapportering.Resultatkontrollen vil bli utvikla vidare i samsvarmed nye behov, og både oppfølginga av vassdirektivetog landbrukets klimaspørsmål vil leggjeføringar for dette arbeidet.Landbruks- og matdepartementet vil støttearbeidet med å få fram god stadinformasjon somverktøy for arealplanlegging og ressursforvaltninggjennom tilskott til arbeidet med digitalemarkslagskart (DMK), jf. kap. 1141 og 1150.Departementet legg vidare stor vekt på å betrekunnskapen om trua og sårbare arter slik at einkan ta mest mogleg målretta omsyn til slike verdiarog slik at ein legg eit godt grunnlag for ei forbetraraudliste i 2010. Raudlista gir prognosar forrisikoen arter har for å døy ut frå Noreg. Departementetvil arbeide med slike spørsmål både gjennomdet nasjonale programmet for kartlegging ogovervaking av biologisk mangfald og i direkte kontaktmed faginstitusjonar som Norsk institutt forskog og landskap og ArtsdatabankenArbeidet med nasjonalt program for kartleggingog overvaking av biologisk mangfald går inn isitt avsluttande år i 2010. Vidareføring av aktivitetaneinnanfor Nasjonalt program vil bli vurdertfram mot budsjettforslag for 2011.Det vil vere aktuelt å bruke midlar frå denneposten til informasjon og mindre prosjekt om jordvern,jordbrukets kulturlandskap og berekraftigforvaltning av biologisk mangfald og til markeringav Naturmangfaldåret 2010. Departementet vil ògstøtte prosjekt som kan bidra til å nå måla om redusertbruk av og redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel.Regjeringa fører vidare satsinga på auka avverkingav skog. I St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene– landbruket en del av løsningen, er detlagt vekt på at auka aktivitet i skogbruket er eit viktigtiltak i klimapolitikken. Det er nødvendig å vedlikehaldeog utvikle skogressursane for å auke karbonbindingai skog, og det er nødvendig å aukehogsten for å sikre ressursar til bioenergi og varigkarbonbinding gjennom bruk av tre til konstruksjonarog anna. Aktiv og berekraftig utnytting avskogressursane er viktig for å sikre oppfylling avmålet om auka utbygging av bioenergi med 14TWh innan 2020. Skog- og utmarksareala er i tilleggsentrale for opplevingsturisme og ulike andrenæringstiltak. Forsterka satsing på oppbygging avskog og uttak av energivirke, samt auka satsing påutmarksnæring, inneber krav om enda betre kunnskapom viktige miljøverdiar i skogen. Departementetvil derfor vidareføre satsinga på MiS-prosjektaom biologisk mangfald og om kulturminne,samt slike miljøregistreringar i skogbruksplanlegginga,slik at skogbruk og utmarksnæring har bestmogleg kunnskap om miljøverdiane i skogen ogkan ta omsyn til desse.Hovudinnsatsen til MiS-prosjekta vil i 2010vere knytt til publisering, formidling og marknadsføringav relevant kunnskap. Prosjekta må òg ytefagleg bistand til departementet i konkrete tilfelle,som til dømes i nordiske samarbeidssaker, og leggjetil rette oppdatert og tilgjengeleg kunnskapsom kjem fram gjennom det arbeidet som blirgjort i MiS.Partane i det store miljøprosjektet LevendeSkog skal følgje opp dei endringane dei er blittsamde om ved revisjon av Levende Skog-standarden,og dette krev mellom anna ny kunnskap ombiologisk viktige område. Slike område blir no ògregistrert gjennom Landsskogtakseringen, noko

98 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetsom etter kvart gir ein god dokumentasjon på kvafor ein status og utvikling miljøverdiar i skog har.Departementet vil gi støtte til prosjekt forkunnskapsformidling og informasjonstiltak for eitberekraftig skogbruk. Slike tiltak vil omfatte tilskotttil produksjon av informasjonsmateriell,seminar, kunnskapsoppbygging og samlingar, mellomanna retta mot offentleg og privat verksemd.Post 71 Tilskott til genressursforvaltningMål og strategiarPosten omfattar tiltak til styrking av arbeidet med åta vare på og sikre berekraftig bruk av genressursari jord- og skogbruket.Resultatrapport 2008Koordineringa av det nasjonale arbeidet med genressursforvaltninger lagt til Norsk genressurssenter,som er ei eining ved Norsk institutt for skog oglandskap. Det er gjort greie for verksemda i senteretunder kap. 1141 post 52. Over post 71 blir detløyvd tilskott til tiltak og aktivitetar i genressursforvaltningaetter råd frå genressursutvala for plantar,skogtre og husdyr og på grunnlag av handlingsplanarfor vern og berekraftig bruk av genetiske ressursari dei tre sektorane. Gjennom desse prosjektahar Genressurssenteret eit aktivt samarbeidmed aktørane i genressursarbeidet. Resultat fråprosjekta gir verdifull informasjon til næringsaktørarog forvaltning, i tillegg til generell informasjonom genetiske ressursar til allmenta.Tilskott på plantesektoren og på skogsektorenhar gått til fleirårige prosjekt og oppgåver i samsvarmed handlingsplanane. Mellom anna er det påplantesektoren gjort undersøkingar i timotei fornordisk foredling, utvikling av lokalsortar av fôrplanterog bruk av gamle sortar av korn i kornprodukt.På skogsektoren er det mellom anna laga einframdriftsplan om etablering av genreservat forskogtre med utgangspunkt i eksisterande naturverneområdei samråd med Direktoratet for naturforvaltning.I arbeidet med husdyrgenetiske ressursar erdet gitt tilskott til drift av Genbanken for fjørfe, tilymse raseslag for trua nasjonale rasar og til drift avKuregisteret for bevaringsverdige storferasar.Samtidig blei det starta samarbeid med Husdyrkontrollenom eit nytt Kuregister som venteleg vileffektivisere arbeidet. Kartlegging av sauerasanesteigar og rygje er òg starta opp.Verksemda til genressurssenteret som bleifinansiert med 5,7 mill. kroner over dette budsjettkapitlet,har i monaleg grad auka kunnskapen omlandbruket sine genressursar hos næringsaktørar,i forvaltninga og organisasjonane og hos allmentagjennom brei mediedekning. Dette styrkjer medvitetom verdien som desse ressursane representererog kor viktig det er å ha ei aktiv forvaltning avgenressursane.Svalbard globale frøhvelv er eit sikringstiltakfor å ta vare på det biologiske mangfaldet i landbruket,spesielt vekstar av stor verdi for den globalematforsyninga. Det spesialbygde fryselageret,som er lagt inn i permafrosten i fjellet og huserdublettar av frø frå heile verda, blei opna i februar2008. Svalbard globale frøhvelv er komme i stand isamfinansiering mellom Utanriksdepartementet,Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet.Ansvaret for frølageret ligg til statenved Landbruks- og matdepartementet, medanStatsbygg står for teknisk drift og vedlikehald ogNordisk genressurssenter – NordGen – har ansvarfor dagleg drift. I tillegg blir det gitt både fagleg ogøkonomisk støtte frå Global Crop Diversity Trust(GCDT) til drifta av frølageret. Det er oppretta eitinternasjonalt råd som overvaker verksemda.I løpet av det første året i drift er meir enn 400000 frøprøver frå 25 institusjonar i meir enn 20 landlagt inn i Svalbard globale frøhvelv. Midlane i 2008gjekk til husleige og drift av frølageret, til ymseinformasjonstiltak og til gjennomføringa av denhøgtidelege opninga av Svalbard globale frøhvelvmed ein internasjonal fagkonferanse og opningsseremoni.Frå 2008 er det nordiske genressursarbeidetsamla i NordGen som har sete med administrasjonog plantegenetisk verksemd i Alnarp, Sverige,medan faglege oppgåver knytt til husdyr ogskogtre er samlokalisert med Norsk genressurssenterpå Ås. Over post 71 fekk NordGen 1,35 mill.kroner i støtte til denne delen av verksemda.Over posten blei det òg løyvd midlar til StiftelsenDet norske arboret til arbeidet med samlingarav tre og busker eigna for norske forhold, og til formidlingsverksemd.Nord-Norsk Hestesenter ogNorsk Fjordhestsenter fekk støtte til arbeidet meddei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest.Norsk Hjortesenter fekk tildeltmidlar for å arbeide med å utvikle hjort som ressurs.Det norske Skogfrøverk er ein sentral institusjonfor leveransar av frø til norsk skogbruk, oginstitusjonen har òg viktig kompetanse når detgjeld genressursspørsmål knytt til trevekstar. Detoverordna målet er å sikre ei landsdekkjande frøforsyningav høg kvalitet basert på berekraftig forvaltningav genressursane. Landbruks- og matdepartementetgav i 2008 økonomisk støtte tilforvaltningsoppgåver som produksjon av frø,

2009–2010 Prop. 1 S 99Landbruks- og matdepartementetkontrolloppgåver etter forskrift om skogfrø ogskogplanter, informasjons- og opplæringstiltak ogutviklingsoppgåver knytt til frøproduksjonsanleggmed 4,15 mill. kroner over denne posten Departementetgav òg 1 mill. kroner i ekstraløyvingar tilDet norske Skogfrøverk for å styrkje arbeidet medplanteforedling i skogbruket. Dette er eit viktigarbeidsområde med tanke på verdiskaping ogenergi- og miljøgevinstar frå skog.Det norske Skogfrøverk og Norsk institutt forskog og landskap samarbeider for å leggje til rettefor optimal bruk av spisskompetansen desse institusjonanerepresenterer. Departementet har deisiste tre åra styrkt det arbeidet som blir drive vedDet norske Skogfrøverk. Strategisk plan for skogfrøforsyning,planteforedling og bevaring av genetiskeressursar ligg til grunn.Budsjettframlegg 2010Posten omfattar tiltak knytt til styrking av arbeidetmed å ta vare på genressursar. Departementet gjerframlegg om ei løyving på 19,9 mill. kroner, og leggopp til ei fordeling slik tabell 2.11 viser.Tabell 2.11 Budsjett for kap. 1139 post 71 i 2009 og budsjettframlegg for 2010.(i 1 000 kr)Tiltak Budsjett 2009 Budsjett 2010Genressurstiltak 6 100 6 716Svalbard globale frøhvelv 4 290 4 363Stiftelsen Det norske arboret 300 300Nordisk genressurssenter (NordGen) 1 600 1 600Nord-Norsk Hestesenter, Norsk Fjordhestsenter og Norsk Hjortesenter 2 800 2 800Skogfrøforsyninga 4 150 4 150Sum genressursforvaltning 19240 19 929For å sikre biologisk mangfald og mattryggleik,livskvalitet og velferd i framtidige generasjonar,er det grunnleggjande å ta vare på genetiskeressursar og sikre ei berekraftig forvaltning avdesse. Ved modernisering av landbruket, globaliseringav produksjonen, auka press på leveområdatil planter og dyr og anna tap av genetisk mangfald,kan genetisk materiale bli borte for alltid. I eitinternasjonalt perspektiv truar einsrettinga av planteutvaleti moderne jordbruk den genetiske variasjonenblant matplanter som er utvikla gjennomtusenårig jordbruksdrift. Dette hindrar òg vidareutvikling av eit berekraftig landbruk. Innan husdyrbruketdominerer nokre moderne produksjonsrasari store delar av verda, og ein ser òg eksempelpå at husdyrrasar har sjukdomsproblem og redusertfertilitet som eit resultat av einsidig avl på produksjonseigenskapar.Klimaendringar er ei ny utfordring som vilkrevje tilpassa plante- og dyremateriale. Noreg haransvar for å forvalte sine genetiske ressursar påein berekraftig måte, noko som mellom anna erstadfesta gjennom internasjonale konvensjonar ogavtalar.Over posten blir det løyvd midlar til tiltak og prosjektfor å følgje opp handlingsplanar for vern og berekraftigbruk av genetiske ressursar blant husdyr,planter og skogtre. Midlane skal gå til aktivitet bådeved Norsk genressurssenter og eit stort tal samarbeidspartnarar.I tillegg til kartlegging av genetiskeressursar og nye bevaringstiltak på prioriterte område,skal det leggjast vekt på å stimulere næringsutviklinggjennom bruk av genetiske ressursar. Detskal òg leggjast vekt på meir generelle tiltak, som åklargjere rett og tilgang til genetiske ressursar,greie ut verknadene for genetiske ressursar av genmodifiseringog bruk og utvikling av genetiske ressursari eit endra klima. Løyvingane til genressurstiltakgjeld òg drift av Genbanken for fjørfe og tilskotttil lag for arbeid med verneverdige rasar.Posten omfattar òg samarbeid i internasjonalefora. Over posten er det satt av 0,5 mill. kroner tilplantetraktatens fond for utbyttefordeling. LovnadenNoreg ga ved opninga av Svalbard globale frøhvelv,om å gi ei årleg støtte frå 2009 som svarar til0,1 pst. av verdien av årleg omsett såvare til plantetraktatensfond for utbyttefordeling, har fått stormerksemd internasjonalt. Lovnaden er gitt ierkjenning av den berekraftige bruken av plantegenetiskeressursar som blir drive av bønder i utviklingsland,og kva dette tyder for lokal mattryggleik.Lovnaden verka utløysande for at det kommidlar frå fleire land slik at det blei mogleg å tildeleprosjektmidlar for første gong. Det verka ògtil at møtet i styringsorganet til traktaten i juni 2009blei einig om ein finansieringsstrategi for fondet

100 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetfor å oppfylle målet om rettferdig fordeling avutbytte frå bruk av genetisk mangfald.Noreg vil vidareføre rolla si som brubyggjar idei internasjonale forhandlingane om genressursarinnan Konvensjonen om biologisk mangfald,FAO sin kommisjon for genetiske ressursar innanmat og landbruk og den internasjonale plantegenetisketraktaten. Det vil bli arbeidd for å få auka tilslutningfrå OECD-land om støtte til plantetraktatensBenefit Sharing fond og for at det blir aukainternasjonalt merksemd på behovet for auka ressursartil foredling av matplanter som er tilpassaområde som kan bli råka av dramatiske klimaendringar.Det er òg viktig å ta del i nordisk og europeisksamarbeid om genetiske ressursar for å sikre einmest mogleg effektiv bruk av desse ressursane.Departementet vil aktivt følgje opp samarbeidetunder Nordisk ministerråd og i Nordisk genressurssenter(NordGen).Innanfor NordGen er den faglege verksemdaknytt til husdyr og skogtre lokalisert til Noregfram til evaluering av verksemda i 2012. Det vilvere eit mål å utnytte synergieffektar som ligg isamlokaliseringa med Norsk genressurssenter.Departementet gjer framlegg om å vidareføre støttetil NordGen med til saman 1,6 mill. kroner.Over posten vil det bli gitt tilskott til drift avSvalbard globale frøhvelv, informasjonsverksemdog til møte i det internasjonale rådet. Erfaringaetter det første driftsåret viser at oppslutninga omSvalbard globale frøhvelv blant verdas genbankarer god, og det er avtalt innskot av frø mange årfram i tid.Den internasjonale interessa for Svalbard globalefrøhvelv som synte seg ved opninga held fram,og interessa for å vitje det er stor. Det har vist segat Svalbard globale frøhvelv er eigna til å gi aukaforståing og medvete om plantemangfald og matvaresikringog det er ei viktig oppgåve å følgje oppdenne rolla. Departementet hadde god erfaringmed dette då eittårsjubileet blei markert på Svalbardmed seminaret Korleis brødfø ei varmareverd? Seminaret sette søkelys på klimaendringaneog behovet for aktiv planteforedling. Aktiv foredlinger avhengig av eit breitt internasjonalt samarbeidom sikring av plantegenetisk mangfald.Bruk av rett frø er viktig for å sikre god tilgangpå skogsvirke i framtida. Med nye utfordringarknytt til klimaendringar er god kompetanse innanfrøproduksjon viktig. Over posten vil det bli gittstøtte til Det norske Skogfrøverk for å sikre deilangsiktige oppgåvene innanfor frøforsyninga iskogbruket. Midlane blir prioriterte til frø- og konglesanking,frøproduksjon og til arbeid for å sikredei genetiske ressursane i skogen. Innanforramma vil ein òg gi løyving til nødvendige forvaltningsoppgåverinnan frø- og planteforsyninga,inkludert arbeid med import og eksport av frø ogplanter.Departementet vil òg føre vidare støtte til StiftelsenDet norske arboretet, Norsk Fjordhestsenter,Nord-Norsk Hestesenter og Norsk Hjortesenterover denne posten.Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruketPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201050 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse 22 697 22 909 23 14252 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling omarealressurser, skog og landskap 82 890 87 665 94 970Sum kap. 1141 105 587 110 574 118 112Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjonog analyseMål og strategiarPosten omfattar Norsk institutt for landbruksøkonomiskforsking (NILF) si kunnskapsutviklingm.m. for statsforvaltninga. NILF driv forsking,utgreiing, analyse og dokumentasjon av økonomiskeog politiske forhold knytt til matvaresektorenog annan bruk av naturressursar. NILF sitt arbeider grunnlag for politikkutforming, forvaltning, forsking,undervisning, rådgiving og næringsverksemd.Oppdrag frå Landbruks- og matdepartementeter ein vesentleg del av verksemda til NILF. Dettearbeidet kan delast inn i tre hovudområde:– Føretaksøkonomisk dokumentasjon inkludertrekneskapsundersøkingar i jord- og skogbruk

2009–2010 Prop. 1 S 101Landbruks- og matdepartementet– Næringsøkonomisk dokumentasjon inkludertsekretariatsarbeid for Budsjettnemnda for jordbruket– Driftsøkonomisk rettleiing og styring inkludertkursverksemdNILF har i tillegg ein del særskilde utgreiingsprosjektder departementet er oppdragsgjevar.Resultatrapport 2008NILF har i 2008 utarbeidd driftsgranskingar for2007 med rekneskapsstatistikk frå 902 gardsbrukover heile landet. Denne rekneskapsstatistikken erm.a. basis for referansebruksutrekningar som blirnytta i samband med jordbruksforhandlingane.Driftsgranskingane saman med spesialundersøkingarsyner både gjennomsnittstal for og variasjonari lønnsemd mellom bruksstorleiker, produksjonsformerog regionar. Frå 2005 er det lagt vekt på eigrundigare analyse av skattepolitikk, samdrifter imjølkeproduksjon, tilleggsnæring og anna næringpå driftsgranskingsbruka. Granskingane omfattar28 samdrifter i mjølkeproduksjon. Økologisk landbruker òg eit tema som er spesielt vektlagt i driftsgranskinganefor 2007.Som sekretariat for Budsjettnemnda for jordbruket,har NILF utarbeidd grunnlagsmateriale forjordbruksforhandlingane, nasjonalbudsjett ognasjonalrekneskap, matvareforbruksutrekningarog rapportering til internasjonale organisasjonar. Iløpet av året blei det publisert ein ny versjon avrapporten Utsyn over norsk landbruk.I 2008 har NILF på oppdrag frå Landbruks- ogmatdepartementet òg hatt oppgåver knytt til m.a.dokumentasjon av prisutviklinga i ulike ledd i matvarekjeda,førebuing og deltaking på OECD-møte,utgreiing om klimagassutslepp frå jordbruket, oppfølgingav internasjonale råvareprisar, utgreiingom strukturutvikling i norsk landbruk og å aukekunnskapen knytt til skattlegging av landbruksverksemd.Budsjettframlegg 2010Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks-og matdepartementet til grunn ei generelleffektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet. Pådette grunnlag er posten foreslått redusert medom lag 0,5 mill. kroner. NILF skal i 2010 føre vidaredei faste oppgåvene dei har for forvaltninga. I tilleggtil dei faste oppgåvene vil departementet framleisha stort behov for utgreiing av særskilteproblemstillingar i landbruks- og matpolitikken.Føretaksøkonomi, nasjonal og internasjonallandbrukspolitikk og analysar av matvaremarknadenskal framleis vere sentrale fagområde forNILF i 2010. Utviklinga i internasjonale råvaremarknader,endringar i handelspolitiske rammevilkårog konsekvensane dette har for norsk landbrukspolitikkog matproduksjon vil vere aktuelletema. NILF skal styrkje samfunnsperspektivet vedå sjå landbruks- og matsektoren i samband medfellesgode og heile verdikjeda for landbruksprodukt.Mellom anna skal instituttet medverke tilauka kunnskap om samanhengen mellom landbruk,landbrukspolitiske mål og verkemiddel påden eine sida, og utslepp og opptak av klimagassarpå den andre. Dessutan trengs det kunnskap omlandbruket sine moglegheiter til å vere med på åløyse klimautfordringane i samfunnet. NILF skalmedverke til auka kunnskap om skattlegging avlandbruksverksemd og om entreprenørskap ognæringsutvikling med basis i landbruksnæringa.Det blir òg lagt vekt på auka brukarnytte av driftsgranskinganeog at det framleis er ei vesentlegbrukarfinansiering av produkta innan driftsøkonomiskrettleiing og styring.Post 52 Kunnskapsutvikling ogkunnskapsformidling om arealressursar;skog og landskapMål og strategiarMidlane på posten skal nyttast til å få fram kunnskapom ressursar og miljøverdiar. Slik kunnskaper ein føresetnad for å sikre berekraftig verdiskapingog næringsutvikling basert på arealressursane,og for ei god genressursforvaltning. Dette erviktig i samband med departementet sine mål omtrygge matvarer, god dyre- og plantehelse, ressursforvaltningmed vern av jordsmonnet, vedlikehaldav kulturlandskapet og biologisk mangfald, berekraftigskogbruk og auka verdiskaping, aktivt landbrukover heile landet og nasjonal matforsyning.Sjå elles omtalen av departementet sine mål i innleiingai proposisjonen.Midlane på posten blir i hovudsak tildelt Norskinstitutt for skog og landskap, som har ei viktigrolle i arbeidet for å nå målsetjingane i landbruksogmatpolitikken. Norsk institutt for skog og landskaper eit nasjonalt institutt for kunnskap om arealressursar.Instituttet sitt formål og rolle er å forskeog skaffe fram informasjon knytt til skog, jord,utmark og landskap. Instituttet skal òg formidlekunnskap for berekraftig forvaltning og verdiskapingtil styresmaktene, næringslivet og allmenta.Vidare skal instituttet byggje opp og halde vedlikeden nødvendige kompetansen som eit nasjonaltfaginstitutt, og forskinga skal vere på høgt internasjonaltnivå.

102 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetInstituttet skal utvikle samarbeidet med Universitetetfor miljø- og biovitenskap (UMB) og miljøforskingsinstitutta.Norsk institutt for skog oglandskap har saman med Bioforsk og UMB etablerteit samarbeid om bioenergi, kalla Norsk senterfor bioenergiforskning. I denne alliansen skalinstituttet vere med å byggje opp kunnskap somgrunnlag for framtidige teknologiske og strukturelleval for næringsutøvarar som vil satse på bioenergi.Instituttet har ei fri og uavhengig stilling ifaglege spørsmål. Instituttet skal sjølv eller samanmed andre forske og drive utviklingsarbeid. Instituttetmå ha ein aktiv og målmedveten kontaktmed styresmakter, næringsliv og organisasjonarmed sikte på oppdrag både nasjonalt og internasjonalt.Vidare skal instituttet produsere grunnleggjandefaginformasjon av høg kvalitet om naturressursar,areal og miljø for landbruksforvaltninga,næringslivet og samfunnet elles. Instituttet skal ògrepresentere landbrukssektoren ved vedlikehaldog utvikling av den nasjonale infrastrukturenNorge digitalt.Resultatrapport 2008Norsk institutt for skog og landskap er organisertsom eit forvaltningsorgan med særskilde fullmakter,og er nasjonalt ansvarleg for ressursundersøkingarinnanfor fagområda jord, skog, utmark,landskap, arealdekke og arealtilstand. Instituttet erein aktiv part i det nasjonale geodatasamarbeidet.Instituttet har òg ansvar for skogforsking. Norskgenressurssenter er ei avdeling ved instituttet.Ressursundersøking og overvakingNorsk institutt for skog og landskap har i 2008 førtvidare dei nasjonale ressursundersøkingane.Desse undersøkingane gir viktige data for vurderingav arealtilstand og utvikling på mange område,og dei er såleis eit viktig grunnlag for politikkutforminga.Dei nasjonale opplegga er knytt tilkartlegging og overvaking av jordsmonn, kulturlandskap,utmarksbeite og skog.Om lag halvparten av jordbruksarealet i Noreger no kartlagt. Jordsmonnkartlegginga er førtvidare med 44,5 km 2 . Jordsmonndata blir mellomanna brukt i jordvernsaker og ved analysar aveffektar av klimaendring. Kart og informasjon ergjort lett tilgjengeleg på internett og blir formidlatil mange brukarar.Jordbrukets kulturlandskap blir dokumentertgjennom det nasjonale programmet for overvakingog resultatkontroll. Programmet dokumenterer påstatistisk grunnlag omfanget av endringar i landskapet.Data frå overvakinga blir nytta i arbeidetmed dei regionale miljøprogramma. Instituttet drivòg kartlegging av kulturminne i jordbruks- ogseterlandskap.Kartlegginga av utmarksbeite held fram. I 2008blei det kartlagt 418 km 2 . Aktiv bruk av dei datasom blir framskaffa ved beitekartlegginga gir aukaavkastning for beitebrukarane. Informasjonen eròg relevant der det er nødvendig å løyse konfliktarmellom beitebruk og rovdyr. Prosjekta blir prioritertut frå medfinansiering frå beitebrukarane.Arealressurskartet over markslag og arealforholdskal vere ajourført innan utgangen av 2010. I2008 blei det ajourført 1 400 km 2 jordbruksareal i58 kommunar. Informasjonen blir mellom annanytta for produksjon av geodatatenesta Gardskartpå internett (sjå omtale under avsnitt om geodatatenester).Gjennom dette detaljerte kartverket fårnæringsdrivande og forvaltninga tilgang til informasjonav høg kvalitet. Denne informasjonen blirnytta ved søknad og kontroll av arealtilskott og forvaltningog planlegging. Arealressurskartet er eitviktig grunnlag for arealstatistikk.Gjennom Landsskogtakseringa skaffar instituttetfram informasjon om tilstanden til og utviklingaav skogressursane i Noreg. Dei lange tidsserianemed informasjon frå Landsskogtakseringa stårsentralt i arbeidet med politikkutvikling og berekraftigforvaltning av skogressursane. Landsskogtakseringaer saman med annan arealressursinformasjonfrå instituttet det viktigaste grunnlaget forrapporteringa om karbon i skog og anna somNoreg gjer i tråd med Klimakonvensjonen ogKyoto-protokollen. Det er auka etterspurnad frånæringsorganisasjonane, regionane og større føretaketter informasjon om skogressursane, særlegknytt til satsinga på bioenergi.Overvakingsprogrammet for skogskadar(OPS) er ein del av den generelle skogovervakingai Noreg, og samtidig eit bidrag til eit internasjonaltopplegg for skogovervaking som gir grunnlag forinternasjonale vedtak og tiltak mot moglege skadeverknaderav luftforureiningar.Instituttet har i 2008 ført vidare dei langsiktigefeltforsøka som følgjer utviklinga i ulike skogtypar.Både miljøforholda, ressursgrunnlaget og helsetilstandenblir kartlagt, saman med moglege effektarav klimaendringar. Instituttet driv òg skogskadeovervakingfor å kunne førebyggje skadar knytt tilklimaet, sopp- og insektangrep mv., og har sett påtømmerimporten for å vurdere faren for at det blirført nye arter inn til landet.Gjennom dokumentasjon og granskingar av tidlegarekulturpåverknad i verneområde og skoglandskapomkring kjem det stadig meir kunnskapsom gir grunnlag for å styrkje skogforvaltningaframover. For å bidra til meir bruk av bioenergi er

2009–2010 Prop. 1 S 103Landbruks- og matdepartementetdet gjennomført prosjekt for å gjere produksjonenav ved og skogflis meir rasjonell. Instituttet har ògsett nærmare på livsløpsanalysar for trevirke, ogspørsmål om korleis trevirket held seg over tid.Instituttet har dessutan vore med i eit europeiskprosjekt som arbeider med å nytte ny teknologi forsystem for sporing av trelast og andre treprodukt.Norsk institutt for skog og landskap har voremed i fleire internasjonale samarbeidsorgan somfaginstans på vegne av Noreg. Døme på dette erbidrag knytt til Ministerkonferansane for tryggingav skogane i Europa og samarbeidet i Barentsregionenog Baltic 21.Instituttet samarbeider med SSB om etableringav representativ nasjonal arealstatistikk. Instituttethar ansvar for det norske bidraget til det europeiskearealdekkekartet (Corine Land Cover). I2008 blei landsdekkjande arealdekkedata for førstegang levert til det Europeiske miljøbyrået (EEA).GeodatatenesteneDen internettbaserte tenesta Gardskart på internettgir alle eigarar av landbrukseigedom tilgangtil kart og arealstatistikk for eigen eigedom. Detteer eit viktig bidrag til realisering av mål i e-Norgestrategienog Norge digitalt-samarbeidet. Statistikkfor bruken av tenesta gardskart på internett synerein auke i bruken på 8 pst. frå 2007 til 2008. I sambandmed dette arbeidet har instituttet i 2008 haldekurs for 186 kommunar slik at dei kan bli betre istand til både å gjere seg nytte av dei moglegheiteneteknologien opnar for, og for at dei sjølve skalbidra til at kartgrunnlaget blir halde à jour kontinuerleg.Det nasjonale programmet for regelmessig flyfotograferingav heile landet er ført vidare medfotografering av 84 000 km 2 i 2008. Data frå detteblir forvalta og distribuert i samarbeid med partanei Norge digitalt. Det er etablert ei samordnanasjonal løysing for forvaltning og distribusjon avbåde flybilete og ortofoto. Denne løysinga er tekeni bruk av eit stort tal brukarar. Dette gir betre ressursutnyttingog dermed òg betre tilgang på flybiletegjennom samordna finansiering og gjennomføringav flyfotografering i Noreg.Skog og landskap har etter ei budsjettendring i2007 forvalta landbruket sine kontantmidlar i Geovekst;eit samarbeid mellom offentleg og privatsektor om etablering av geodata. Som ansvarlegfor landbruksparten i Geovekstsamarbeidet spelerinstituttet ei viktig rolle i å samordne og sikre atlandbruket dekkjer sine plikter i kommunane sineGeovekstprosjekt og at landbruket framleis har tilgangtil detaljerte kartdata.ForskingRapport og budsjettframlegg når det gjeld Norskinstitutt for skog og landskap si forsking er omtaltunder kat. 15.20 og kap. 1137 post 51.Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltningInstituttet har ytt kompetansetenester innanforskogbruksplanlegging, vore aktivt med på ulikeseminar og samlingar og teke del i fleire prosjekt.Informasjon om status og omfang av skogbruksplanleggingamed miljøregistreringar er lagt betretil rette i geografiske innsynsløysingar på internett.Informasjonsverksemda og rådgivingaomkring aktuelle patologiske og entomologiskeskadar på skog har vore god, og Norsk institutt forskog og landskap har levert viktig informasjonbåde til allmenta og forvaltninga. Instituttet har formidlaresultat frå både overvaking, ressursundersøkingarog forsking gjennom internettsider sompå ein god måte viser samfunnsnytta av det arbeidetsom er gjort.Norsk genressurssenterGenressurssenteret har halde fram med å publisereinformasjon frå genressursarbeidet på internett.Nyheiter og fagartiklar er på dette viset formidlavidare i aviser, radio og TV. I samband medPotetåret 2008 produserte Genressurssenteretinformasjon til eit stort tal arrangement over heilelandet innanfor tema som mat, biologi og kulturhistorie.Genressurssenteret var òg med i planleggingaav fagkonferansen ved opninga av Svalbardglobale frøhvelv.Ein viktig del av Genressurssenteret sitt arbeidhar vore å halde kontakt med dei ulike aktørane igenressursarbeidet og koordinere dei nasjonaleaktivitetane innan dei tre sektorane kulturplantar,husdyr og skogtre. Genressurssenteret deltek ògaktivt i det nordiske og internasjonale samarbeidetom genetiske ressursar. Genressurssenteret harutarbeidd det norske bidraget til FAOs rapport omstoda til verdas plantegenetiske ressursar, rapportenState of Plant Genetic Resources for Food andAgriculture in Norway. Genressurssenteret gir ògfagleg støtte til Landbruks- og matdepartementetved førebuingar til internasjonale møte.Budsjettframlegg 2010Med bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks-og matdepartementet til grunn ei generelleffektivisering av kunnskapsutviklingsarbeidet. På

104 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetdette grunnlag blir posten foreslått redusert med0,5 mill. kroner.Departementet gjer framlegg om 95 mill. kronerfor 2010. Midlane vil bli nytta til kunnskapsutviklingog anna knytt til arealressursar; skog, jord,utmark, landskap og støtte for gjennomføring avlandbruks- og matpolitikken. Ein vesentleg del avløyvinga vil bli nytta til aktivitet ved Norsk instituttfor skog og landskap, under dette Norsk genressurssenter.Norsk institutt for skog og landskapNorsk institutt for skog og landskap vil i 2010 ha eirekkje oppgåver innanfor forsking, jf. òg omtale ikap. 1137, og kunnskapsutvikling knytt til skog,landskap og arealressursar.Aktiviteten ved instituttet vil i hovudsak vereknytt til fem hovudverksemdsområde; ressursundersøkingarog overvaking, forsking, geodatatenester,forvaltning og rådgiving og Norsk genressurssenter.Ressursundersøking og overvaking er for ein stordel langsiktige program som er etablerte for åskaffe informasjon om tilstand og utvikling avlandbruket sine ressursar. Programma omfattar tildømes systematisk overvaking av kulturlandskapetgjennom programmet 3Q, eit større oppleggfor kartlegging og formidling av informasjon omjordsmonn, eit internasjonalt forankra overvakingsoppleggfor skogskadar (OPS), Landsskogtakseringa,som er eit omfattande og landsdekkjandeinformasjonssystem for skog basert påutvalskartlegging og vegetasjonskartlegging iutmark for å gi betre grunnlag for utnytting av beiteressursane.Departementet meiner det er viktigå sikre kontinuitet i eksisterande statistiskeundersøkingar og sikre vedlikehald av kartgrunnlagetfor arealtilstand. Undersøkingane skaffarfram viktig informasjon om korleis landbrukspolitikkenverkar og gir grunnlag for målretta og langsiktigforvaltning og verdiskaping basert på arealressursane.Instituttet skal i aukande grad leggjevekt på at dei data som blir samla inn gjennomulik kartlegging og overvaking blir tekne i brukslik at dei kjem til nytte for samfunnet og brukaranei arbeidet for berekraftig verdiskaping og forvaltningav areal og ressursar. Attgroing, bioenergiog meir korrekt og effektiv tilskottsforvaltninger eksempel på viktige område dereksisterande arealressursundersøkingar har gittinformasjon som møter kunnskapsbehova. Instituttetarbeider kontinuerleg for å sikre godsamanheng og struktur i det samla kartleggingsogovervakingsarbeidet. Det er nødvendig åmodernisere delar av overvakinga. Det er mellomanna behov for å vurdere etablering av ei statistiskrepresentativ undersøking av jordsmonnet. Iarbeidet med å halde skogovervakinga oppdatertog effektiv er det òg naturleg å vurdere om brukav satellitt- og laserbaserte teknologiar kan veretenleg.Klimautfordringa er sentral. Aktiviteten vedinstituttet bidreg til å skaffe fram viktig informasjonom korleis klimaendringane verkar på naturenog landbruket. Instituttet har òg ei sentral rolle,saman med SSB og SFT, i arbeidet med Noregsinternasjonale klimarapportering. Departementetmeiner det er nødvendig å skaffe fram betre dataom karbonbinding i skog og jord. Dette vil styrkjegrunnlaget for den internasjonale klimarapporteringa.Departementet legg til grunn at instituttethar ein viktig funksjon som eit klimasenter på arealinformasjonsområdet.Siktemålet må vere atinstituttet vidareutviklar metodar og opplegg forbidrag til klimagassrekneskapen, slik at klimagassrekneskapenfor landbruket blir fundert på bestmoglege data, og at instituttet vidareutviklar klimasenterfunksjonenog si rolle i internasjonal rapportering.Posten er styrkt for å kunne leggje til rettefor dette, sjå òg omtale av landbruk og klima underomtalen av forsking og i kat. 15.30. Kunnskap omstatus og utvikling av arealbruk og biomasse harinternasjonal merksemd som følgje av klimautfordringa.Forskinga ved instituttet er i første rekkje eividareføring av skog- og miljøforskinga som Skogforsktidlegare har utført. I tillegg til løyvinga overdenne posten får instituttet midlar til forsking fråNoregs forskingsråd, jf. omtale i kat. 15.20 og kap.1137. Omorganiseringa av instituttet i 2006 har gitteit potensial for forsking på nye område. Instituttetarbeider med oppbygging av landskapsforskingsom eit eige fagområde.Instituttet skal, med basis i dei midlane somblir løyvd over denne posten i 2010, utføreavgrensa forskings- og utgreiingsoppdrag fordepartementet innanfor mellom anna ressursgrunnlagog produksjon, infrastruktur og hogst avskog, skogskadar, berekraftig verdiskaping fråskog og miljøspørsmål.I tillegg til å drive overvaking av skog og kulturlandskap,skal instituttet òg forske og skaffefram informasjon om og utvikle metodane forregistrering av biologisk mangfald og kulturminne.Instituttet skal ha enkelte oppgåver knytt til internasjonaleprosessar og møte, både på skogområdetog i andre samanhengar. Instituttet skal føre vidarelangsiktige feltforsøk på viktige norske treslag. Itillegg til å ta vare på historisk materiale, gir dessefeltforsøka eit grunnlag for vidare utvikling av eitberekraftig skogbruk.

2009–2010 Prop. 1 S 105Landbruks- og matdepartementetGeodatatenestene ved instituttet er særleg knytttil produksjon, organisering og forvaltning av dataslik at dei inngår i den felles nasjonale infrastrukturen.Instituttet skal òg følgje og ta vare på landbruketsine interesser i nasjonale kart- og datasamarbeidslik som Norge digitalt og Geovekst.Geovekstmidlane må forvaltast saman medmidlar til arealressurskart, digitale markslagskart(DMK) og flybilete, med sikte på at landbruketskal få rett til å bruke alle kartdata som blir etablertårleg. Her må instituttet arbeide i god kontaktmed brukarane som nyttar produkta frå kart- ogdatasamarbeidet, mellom anna fylkesmennene.Saman med vidareføring av satsinga på DMK ogregelmessig nasjonal omløpsfotografering skaldette vere med på å gi ei god dekning av detaljertekart og flybilete av jord- og skogbruksareala.Instituttet skal òg m.a. hjelpe til med arbeidmed heilskapeleg arealstatistikk i samarbeid medSSB.Rådgiving, kunnskapsformidling og forvaltningomfattar dei oppgåvene instituttet har i kontaktmed brukarar og samfunn, og ein del oppgåver derinstituttet gjer særskilte forvaltningsoppgåver fordepartementet.Instituttet skal yte kompetansetenester knytt tilskogbruksplanlegging, og hjelpe til med effektivisering,kvalitetsheving og auka skogeigarmedverknad.Drift og vidareutvikling av ein database forrapportering av bruk av tilskottsmidlar til skogbruksplanleggingskal halde fram.Instituttet skal drifte overvakingsprogrammetfor skogskadar, under dette følgje samarbeid ogutvikling av denne overvakinga internasjonalt. Klimaendringanegir grunn til å halde høg beredskapfor å sjå skadar på skog i ei tidleg fase, og førebyggjeat nye insekt og anna som gjer skade blir etablerti Noreg. Instituttet skal derfor drive generellinformasjon, rettleiing og rådgiving knytt til patologiskeog entomologiske skadar på skog, mellomanna gjennom nordisk samarbeid og informasjonover internett. Det er viktig at instituttet arbeiderfor å sikre ei effektiv og heilskapleg organiseringav skogskadeovervaking og beredskap.Departementet legg til grunn at instituttet skalha høg kompetanse og opptre ryddig i arbeidetmed forvaltningsoppgåver. Det er òg viktig at instituttetutviklar vilje og evne til å ta oppdrag i relevantemarknader knytt til forvaltning, rådgiving ogkonsulent- og informasjonstenester.Departementet legg til grunn at instituttetskal ha høge ambisjonar om å formidle konkreteresultat som når ut til dei som kan ha interesse ognytte av resultata, både frå ressursundersøkingar,overvaking og forsking. Det blir lagt særleg vektpå at instituttet utviklar gode internettsider somgir forvaltning, næring, organisasjonar og allmentagod tilgang til dei produkta instituttetarbeider fram.Norsk genressurssenterArbeidet med forvaltninga av landbruket sinegenetiske ressursar er samla i Norsk genressurssenter.Over posten blir det løyvd midlar til drift avsenteret og til dei rådgjevande organa, det vil seieFagrådet for genressursar og tre sektorutval forhusdyr, kulturplanter og skogtre.Genressurssenteret skal ha ein høg innsats påinformasjon, utvikling og samordning av nasjonaleaktivitetar og på deltaking i nordiske og internasjonalesamarbeidsfora.Viktige oppgåver er drift og vidareutvikling avinternettsidene til senteret og trykking av brosjyrarog andre informasjonsskriv om genetiske ressursar.Senteret skal i samarbeid med andre organisasjonardrive aktiv informasjonsverksemd, samtrepresentere Noreg i nordiske og europeiske samarbeidsforaog i samarbeidsprogram både på nordisk,europeisk og globalt nivå. Genressurssenteretskal arbeide i nær kontakt med Nordisk Genressurssenter(NordGen) og vil leie det nordiskesamarbeide om genressursar på skogsektoren.Genressurssenteret skal òg følgje opp internasjonaleavtalar og prosessar, mellom anna rapporteringo.l. til FAO sinkommisjon for genetiske ressursarfor mat og landbruk (CGRFA) og Den internasjonaletraktaten om plantegenetiske ressursarfor mat og jordbruk (ITPGRFA).Genressurssenteret skal òg følgje opp nasjonalehandlingsplanar for vern og bruk av genetiskeressursar innanfor kulturplantar, skogtre og husdyrog samarbeider med mange aktørar om dette.Samarbeidet med foredlings- og avlsorganisasjonaneom berekraftig avl og foredling og med miljøforvaltningaom in situ bevaring, er viktig. I 2010vil arbeidet med å utvikle nye handlingsplanar somskal gjelde frå 2011 starte opp. Det er òg aktuelt åevaluere delar av organiseringa, under dette korleisFagrådet for genressursar og sektorutvala fungerer.Innan alle dei tre sektorane skal kostnadeneved norsk deltaking i dei internasjonale samarbeidsprogrammadekkjast under denne posten.

106 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetKap. 1143 Statens landbruksforvaltningPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201001 Driftsutgifter 172 279 164 501 171 12260 Tilskott til veterinærdekning 98 910 114 224 118 87970 Tilskott til beredskap i kornsektoren, kan overførast 104 350 36172 Erstatningar, overslagsløyving 298 302 30273 Tilskott til erstatningar m.m. ved tiltak mot dyre- ogplantesjukdommar, overslagsløyving 29 317 45 610 45 61074 Tilskott til prosjekt innan planteforedling og oppformering,kan overførast 14 628 14 628 15 09675 Kompensasjon til dyreeigarar som blir pålagdbeitenekt 79 1 000 1 000Sum kap. 1143 315 615 340 615 352 370Mål og strategiarStatens landbruksforvaltning (SLF) er eit utøvandeforvaltningsorgan for dei sentrale landbrukspolitiskeverkemidla og eit støtte- og utgreiingsorganfor Landbruks- og matdepartementet. Brukarrettaog effektiv forvaltning av tilskottsordningar og juridiskeverkemiddel, kontroll, rådgjeving og dokumentasjonstår sentralt. SLF skal bidra til eit heilskaplegvurderingsgrunnlag for landbruks- ogmatpolitikken. Som eit ledd i dette skal forvaltningsoppgåvenepå skogbruksområdet utviklastvidare.SLF har viktige rådgjevings- og støttefunksjonar.SLF skal ha oversikt over utviklingstrekk iheile verdikjeda, bidra til erfaringsutveksling mednæringa og anna forvaltning, ha god kunnskap omresultatoppnåinga i forhold til gjeldande politiskemål og gi innspel til Landbruks- og matdepartementetom utvikling av verkemiddel. SLF skal giråd på eige initiativ, og rådgjevinga skal ha høgtfagleg nivå. Formidling av landbruks- og matpolitikkenog formidling av fag- og forvaltningskompetansetil regional og lokal forvaltning skal inngå idette.SLF sin verksemdsidé er å gi faglege råd, setje iverk landbrukspolitikken og leggje tilhøva til rettefor landbruket og matindustrien.Hovudmål for verksemda er at SLF skal vere eibrukarretta og effektiv verksemd som innanforrammene av nasjonal landbruks- og matpolitikkbidrar til å:– sikre ressursgrunnlaget i jord- og skogbruk– sikre verdiskaping og eit konkurransedyktiglandbruksbasert næringslivSLF sin strategiske plan for perioden 2007 - 2012har følgjande fem strategiar:SLF skal:– fremje verdiskaping i heile verdikjeda– auke bruken av FoU-basert kunnskap– kommunisere aktivt, samordna og brukarretta– levere dei brukarretta tenestene elektronisk– vere ein attraktiv arbeidsplass som gir rom forutviklingPresentasjon av resultatområdaAreal, skogbruk, ressursforvaltning og økologisklandbrukSLF forvaltar eit breitt spekter av verkemiddel forå fremje næringsutvikling og ivareta miljø- og kulturlandskapsverdiar.På arealområdet vil SLF bådeforvalte landbrukslovgjeving og ha ei viktig rolleknytt til plan- og bygningslova, samt arbeide medkompetanseheving, informasjon og dokumentasjon.Innanfor området miljø og kulturlandskap erarbeidet med miljøprogram og miljøplanar sentraleoppgåver saman med dokumentasjon av resultatog effektar av miljøinnsatsen. I tillegg bidrar SLFmed kompetanse i kartlegging og overvaking avbiologisk mangfald i jordbruket sitt kulturlandskap.Forvaltning og utvikling av dei økonomiskeverkemidla i skogbruket, erstatningsordningar forlandbruket og naturskadeområdet er òg sentraleansvarsområde. På skogbruksområdet har SLFansvar for skogbrukslova, tilskottsordningar, skogfondsordningaog resultatkontroll. SLF forvaltaròg verkemiddel for økologisk landbruk for å nåmålsetjinga på 15 pst. økologisk produksjon og forbruk.

2009–2010 Prop. 1 S 107Landbruks- og matdepartementetInntekts- og velferdspolitiske tiltakSLF forvaltar inntekts- og velferdsordningar, samtproduksjonsregulerande verkemiddel med primærprodusentarsom målgruppe. Dei viktigasteansvarsområda er knytt til forvaltning og utviklingav verkemidla innan areal- og kulturlandskapstilskott,husdyrtilskott, pristilskott, velferdsordningar,kvoteordninga for mjølk og husdyrkonsesjon.SLF vil arbeide målretta for ein effektiv kontroll avøkonomiske verkemiddel innanfor SLF sitt samlaansvarsområde. SLF har ansvar for sekretariatsfunksjonenfor styrer på forskingsområdet.Marknadstiltak, handel og industriSLF forvaltar verkemidla innanfor marknadsordninganefor mjølk, kjøtt, egg, grønt, potet og korn.Formålet med ordningane er å sikre avsetning fornorske jordbruksråvarer. Omsetningsledd ogannan næringsmiddelindustri er dei viktigaste målgruppene.SLF har ansvar for sekretariatsfunksjonenfor Omsetningsrådet.SLF forvaltar importvernet for landbruksvarergjennom tolladministrering og tollkvotar, ordningamed råvarepriskompensasjon, ordningar foreksportstønad og utanlands tilverking. Ordninganeer dels knytt til internasjonale avtalar. Matindustrienog importørar er viktige målgrupper forordningane. Dessutan er overvaking av marknadaneog innhenting av norske og internasjonaleprisar viktige oppgåver.AdministrasjonDei viktigaste ansvarsområda er knytt til utviklingav personal- og lønnspolitikk, rekneskap og økonomistyring,organisasjonsutvikling, dokumentasjonog informasjon, IKT samt beredskap.Resultatrapport 2008SLF leverte i 2008 rapporten med evaluering avregionale miljøprogram i jordbruket (RMP).Hovudkonklusjonen er at RMP har medverka tilgjennomføring av miljøtiltak som neppe ville blittrealisert elles og er eit godt supplement til andrelandbrukspolitiske verkemiddel. Rapporten tilrårvidareføring langs dei etablerte linjene, men peikaròg på at det er rom for betringar med sikte påstyrkt målretting og auka miljøeffekt.For å ivareta rolla som nasjonal fagmyndigheitpå skog har SLF vidareutvikla kompetansen påskogbruk, og rolla er gjort synleg gjennom etableringav ein ny seksjon for skog og kulturlandskap.Regjeringa har sett som mål at spesielt verdifullekulturlandskap skal vere dokumenterte og hafått ei særskild forvaltning innan 2010. På oppdragfrå Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementethar SLF i samarbeid med Riksantikvarenog Direktoratet for naturforvaltning i 2008levert forslag til 20 slike område frå heile landet.Framlegget til utvalde område er no godkjent ogarbeidet med tiltak for å sikre skjøtsel og vedlikehalder starta opp.Sidan 2006 har SLF hatt motsegnsrett i kommunalearealplansaker. Motsegnsretten gjeld isaker der Fylkesmannen foreslår bruk av motsegnmed grunngjeving i vern av jordressursar, men derfylkeslandbruksstyret ikkje følgjer opp innstillingafrå Fylkesmannen. I 2008 hadde SLF 16 slike sakertil behandling, fordelt på 8 fylke. SLF fremja motsegni 11 av sakene. Desse motsegnene omfattarsamla om lag 1 100 daa, av dei er ca. 900 daa jordsom er eigna for kornproduksjon.I 2008 er det elektroniske søknads- og saksbehandlingssystemetfor erstatningsordningane tatt ibruk fullt ut av søkjarar, kommunar, Fylkesmannenog SLF. Om lag 20 pst. av dei som søkte omerstatning etter avlingssvikt i 2008, valde å søkjeelektronisk hausten 2008, noko som er eit godtresultat det første året systemet er i bruk.Frå 2008 har SLF fått ansvaret for utbetaling avkompensasjon til dyreeigarar som får restriksjonarfrå Mattilsynet i bruk av utmarksbeite på grunn avrovvilt. I 2008 har ein saueeigar fått kompensasjonetter denne ordninga.SLF har i 2008 overlevert utgreiing av naturskadeordningamed forslag til ny naturskadelov tilLandbruks- og matdepartementet. Lovutgreiingaer ein fullstendig gjennomgang av naturskadeordningaog er mellom anna bygd på eksterne utgreiingarav samfunns- og klimaendringar som kan fåinnverknad på naturskadeordninga.SLF fekk i 2007 sekretariatsansvar for det toårigesamarbeidsprosjektet mellom Kommunal- ogregionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet,Økoløft i kommunar. Regjeringa vilbruke 20 mill. kroner fordelt over to år til å aukeproduksjon og forbruk av økologisk mat i kommunar.I 2008 blei det etablert 31 Økoløft-prosjekt,med i alt 52 kommunar som deltakarar.SLF har utarbeidd faglege utgreiingar oggrunnlagsdokumentasjon til jordbruksoppgjeret i2008. Det har vore særleg merksemd omkring forbetringari verkemiddelsystemet og tilpassing avregelverket med tanke på betre måloppnåing.I 2008 har SLF arbeid med vidareutvikling avmeir brukarvennlege løysingar og kvalitet knytt tilsøknad, saksbehandling og kontroll, samt utbetalingav tilskott. I dette perspektivet er det pågåande

108 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetarbeidet med å etablere eit oppdatert kartverk forjordbruksareala viktig. Ved utgangen av 2008hadde 134 kommunar eit kvalitetssikra digitaltkartverk til bruk i arealkontrollen.I desember 2008 blei ei samla forskrift om pristilskottaog formidling av tilskotta fastsett. Forskrifteneinneber få realitetsendringar frå tidlegarepraksis, men ein har søkt å oppnå eit meir heilskaplegog brukarvennleg regelverk for pristilskotta.SLF gjennomførte i 2008, etter oppdrag fråLandbruks- og matdepartementet, ei presiseringav sonegrensene for distriktstilskott mjølk og kjøtt.Sonegrensene er gjennomgått og presisert, og etableringav ei nettløysing for synleggjering er underarbeid. SLF lanserte ei nettløysing for kjøp av mjølkekvotehausten 2008. Løysinga gir eigarar av landbrukseigedommarstørre tryggleik og betre tilgangtil opplysningar om kvoten til eigedommen.46 pst. av kjøparane av kvote melde inn kjøpet sittelektronisk. SLF har i 2008 òg lansert ein nettbasertleveransedatabase for elektronisk rapporteringav omsett vare ved lokal foredling av mjølk.SLF har i 2008 utført arbeid i samband medWTO-forhandlingane, forhandlingar med EU ogfrihandelsavtalene under EFTA. 2008 var eit turbulentår for marknadene og marknadsaktørane. Detstore fallet i prisane på verdsmarknaden siste halvårav 2008 gav saman med auka målprisar nasjonaltspesielle utfordringar for norsk næringsmiddelindustrii forhold til konkurranse frå import. Situasjonenmed urolege marknader reknar ein med vilfortsetje framover. Store svingingar på dei internasjonaleråvaremarknadene har auka behovet for åfinne pålitelege og effektive kjelder til prisinformasjon,og formidle dette vidare. Mot slutten av 2008opna SLF ein eigen nettstad som viser månadlegutvikling av verdsmarknadsprisar på kjøtt-, meieriogkornvarer.Hausten 2008 blei det nettbaserte systemetImport av landbruksvarer sett i drift. Systemetinneber først og fremst ei effektivisering avbehandling av importsøknader ved at importørarsøkjer og får svar elektronisk. Det blir frigjort tidsom ein kan nytte til auka kontrollaktivitet. Systemetgir ein betydeleg gevinst for næringslivet iform av spart tid, full oversikt over status på søknaderog nettbasert utrekning av tollsatsar.I 2008 arbeidde SLF med å betre informasjonsogkommunikasjonsverksemda.Av post 60 Tilskott til veterinærdekning blei deti 2008 utbetalt 4,3 mill. kroner i administrasjonstilskotttil kommunane for å administrere ordningamed kommunal veterinærvakt. For å dekkje kostnadertil vaktgodtgjering for veterinærar som delteki klinisk veterinærvakt utanom ordinærarbeidstid, blei det tildelt og utbetalt 84,8 mill. kroner.I stimuleringstilskott blei det i 2008 utbetalt 9mill. kroner.Av post 73 Tilskott til erstatning m.m. ved tiltakmot dyre- og plantesjukdommar blei det i 2008utbetalt erstatningar etter påvisning av gul og kvitpotetcystenematode i fleire fylke, sjukdom på jordbæri tre fylke, søramerikansk minèrfluge i Buskerudog Østfold, klassisk skrapesjuke på sau i Rogalandog infeksiøs bronkitt på fjørfe i Sør-Trøndelag.Post 74 Tilskott til prosjekt innan planteforedlingog oppformering blei i 2008 brukt til utviklingav nye sortar innanfor engvekstar, poteter, frukt,bær og grønsaker. Graminor AS godkjente 8 eigneplantesortar og 7 utanlandske sortar til bruk iNoreg i 2008.Nærmare omtale av aktiviteten i SLF i 2008 finnein i årsrapporten for 2008 på www.slf.dep.no.Budsjettframlegg 2010I 2010 vil det vere viktig å utvikle verksemdavidare. For å nå måla som er sett blir det viktig ågjennomføre strategiane som er lagt til grunn.Ein viktig del av arbeidet med å utvikle SLFvidare er knytt til IKT-området. Det er nødvendigå halde fram satsinga på IKT for å auke tilgjengeog service i tenesteytinga overfor brukarane. Viktigebrukargrupper som bønder og næringsmiddelindustriønskjer at det skal vere mogleg å kommuniseremed SLF elektronisk når dei måtteønskje det. Bruk av IKT vil bidra til dette og inneberei betre forvaltning for brukarane av tenestene.Innhenta og lagra data er òg ein viktig ressursi SLF sin informasjon til forvaltning, næringog samfunn.Under følgjer ei nærmare omtale av viktigeoppgåver innanfor dei enkelte resultatområda i2010:Areal, skogbruk, ressursforvaltning og økologisklandbrukSLF har gjennom rolla som nasjonal skogmyndigheitfått fleire skogoppgåver enn tidlegare og skalno ivareta dei fleste økonomiske og juridiske verkemidlapå skogområdet. Informasjonstiltak ogberedskapsoppgåver er delar av desse oppgåvene.Som ein del av tiltakspakka i samband medfinanskrisa, jf. St.prp. nr. 37 (2008-2009), er det lansertheilt nye tilskottsordningar på skogområdet,og SLF har ansvaret for å setje i verk og følgje opp.Skog og skogbruk er dessutan sentralt i stortingsmeldingaom landbruket og klimautfordringanesom blei lagt fram i 2009, og dette kan medføre nyeoppgåver for SLF i 2010.

2009–2010 Prop. 1 S 109Landbruks- og matdepartementet20 verdifulle kulturlandskapsområde er no valtut og skal bli gitt ei særskilt forvaltning. Dette vilkrevje innsats frå SLF i 2010.Utgreiing og høyring av ny naturskadelov medførerat SLF parallelt med forvaltning etter gjeldandenaturskadelov i 2010 må førebu implementeringav ny lov gjennom å utarbeide forslag til nyeforskrifter mv, forvaltningsrutinar, forbrukarinformasjonmv., og utvikle eit nytt nettbasert fagsystemi tråd med nye lovreglar.På området klima og miljø vil det bli behov forauka ressursinnsats i 2010 og åra framover, jf. ògomtale i kat. 15.30. Oppgåvene vil gjelde utgreiingog utvikling av tiltak på klimaområdet, særlegknytt til jord, gjødsling, husdyrgjødsel. Det er ògbehov for auka ressursinnsats når det gjeld oppfølgingav vassdirektivet, knytt til oppfølging av arbeidetsom skjer på direktoratsnivå og tilretteleggingfor auka involvering av landbruksfagleg kompetansepå regionalt og lokalt nivå.På arealområdet og innanfor det juridiskeområdet vil SLF jobbe for å styrkje utgreiings- ogrådgjevarrolla overfor departementet, og å ivaretarolla som samarbeidspartnar på direktoratsnivåmed andre sektorar på arealområdet. SLF vil vidareutviklerolla som nasjonal fagmyndigheit forodelsloven, konsesjonsloven og jordlova, mellomanna gjennom utstrakt foredragsverksemd og annarettleiing.SLF skal leggje til rette for utvikling av økologisklandbruk og omsetning av økologiske produktretta mot målet om 15 pst. produksjon og forbrukinnan 2015. I 2010 vil det bli oppfølging av føregangsfylkefor fremje av økologisk produksjon.regelverk og feil frå søkjar. Det er vidare avdektbehov for endring/tilpassing av regelverk. Detteblir følgd opp med nye risiko-/vesentlegheitsvurderingarav ordningane, som vil danne grunnlagetfor kontrollarbeidet vidare. Oppfølging og opplæringav fylkesmannsembeta med omsyn på deirakontrollverksemd vil vere viktig.Marknadstiltak, handel og industriSLF vil i 2010 arbeide for å sikre ei god forvaltningav dei ulike marknadsordningane for jordbruksråvarer.Å sikre like konkurransevilkår for aktørane iprisutjamningsordninga for mjølk vil vere ei prioritertoppgåve. SLF vil som tidlegare følgje opp detrekneskapsmessige skiljet mellom Tine Råvare ogTine Industri slik at alle aktørar blir sikra lik prispå råvara mjølk.SLF vil vidareføre arbeidet med faglege analysarog grunnlagsmateriale til bruk i internasjonaleforhandlingar (WTO, EU, EFTA). Marknadsovervakingamå styrkjast gjennom auka rapporteringog analyse av nasjonale og internasjonale marknaderfor jordbruksråvarer.SLF vil halde fram med å følgje nøye med påkonkurransesituasjonen til den mest konkurranseutsetteindustrien som foredlar jordbruksråvarer(RÅK-industrien).I 2010 vil SLF leggje vekt på å vidareutvikle dennettbaserte forvaltninga av ordningar retta motnæringsmiddelindustrien, og da i første rekkjeRÅK-ordninga og prisutjamningsordninga formjølk med sikte på å bli meir brukarvennleg ogauke kvaliteten i forvaltninga.Inntekts- og velferdspolitiske tiltakI 2010 vil SLF leggje vekt på å vidareutvikle dennettbaserte forvaltninga av tilskott og kvoteordningafor mjølk med sikte på å bli meir brukarvennlegog auke kvaliteten i forvaltninga. Produsentaneskal i aukande grad søkje om produksjonsogvelferdstilskott via internett, og kommunar ogfylkesmenn skal nytte nettbaserte saksbehandlingssystem.Målsetjinga er at 40 pst. av søknadenei 2010 blir sendt inn via internett.Innspel til målretting og forbetringar av deiøkonomiske verkemidla over jordbruksavtalen eròg viktig i 2010.SLF vil vidareføre og styrkje arbeidet med målrettakontroll av økonomiske verkemiddel innanforSLF sitt ansvarsområde. Vurderingar av risiko ogvesentlegheit med tilhøyrande kontrollverksemdved SLF, har avdekt at det fins ein risiko for avvikog eit behov for kontroll. Erfaring viser at aukamerksemd på kontroll avdekkjer fleire brot påAdministrasjonI 2010 vil SLF leggje vekt på å modernisere eldredatasystem med sikte på å redusere risiko og sikrestabil drift. SLF vil i 2010 arbeide med å vidareutvikleein innkjøpsstrategi som sikrar at nyskaffingarblir gjennomført i samsvar med lov om offentlegenyskaffingar og at kontraktar som blir inngått erkostnadseffektive. Beredskapsarbeidet vil òg vereeit viktig område i 2010.SLF vil halde fram med det generelle arbeidetmed å effektivisere verksemda og tenestene.Merknader til dei enkelte postanePost 01 DriftsutgifterLøyvinga skal dekkje SLF sine driftsutgifter. For åkunne oppretthalde nødvendig fleksibilitet, vil detframleis vere aktuelt å belaste tilskottsordningane

110 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetunder kap. 1150 med visse utgifter, særleg av utviklings-og utgreiingskarakter, ved evalueringarm.m.SLF har dei tidlegare åra utvikla mange nyeelektroniske tenester for viktige brukargruppersom bønder og næringsmiddelindustri. For å haldefram med den strategiske satsinga med å leverebrukarretta tenester elektronisk, er det behov forein auke i driftsbudsjettet då desse nye tenestenehar gitt SLF ein monaleg og varig auke i kostnadertil vedlikehald og drift, medan nytten og effektiviseringseffekteni all hovudsak har komme hossluttbrukar, kommunar og fylkesmenn. Ei aukaløyving vil bidra til at SLF kan halde fram med å gibrukarane eit tilfredsstillande tilbod om elektronisketenester, utvikle nye elektroniske tenester,vidareutvikle heimesida www.slf.dep.no og arbeidefor å gjere informasjonen meir tilgjengeleg for brukarane.Departementet gjer framlegg om ei løyving på171,1 mill. kroner. Posten er foreslått styrkt med4,7 mill. kroner i samband med ein varig auke ikostnadene til vedlikehald og drift av elektronisketenester.Post 60 Tilskott til veterinærdekningFormålet med tilskottet er å medverke til tilfredsstillandetilgang på tenester frå dyrehelsepersonell.Tilskottet vil bli gitt til kommunane, som etterdyrehelsepersonellova skal sørgje for tilfredsstillandetilgang på tenester frå dyrehelsepersonell(veterinærar).Hovuddelen av den forelåtte løyvinga på posten,om lag 102 mill. kroner, vil bli nytta til å dekkjekostnader til vaktgodtgjering for veterinærar somdeltek i klinisk veterinærvakt utanom ordinærarbeidstid. Midlane vil bli fordelte mellom kommunaneut i frå rammeavtalen mellom KS og Den norskeveterinærforening.Løyvinga omfattar òg om lag 12 mill. kronersom kommunane kan nytte til stimuleringstiltakfor å sikre generell tilgang på tenester frå dyrehelsepersonelli næringssvake distrikt. Midlane vil bliprioriterte til kommunar som har problem med å fåstabil tilgang til veterinærtenester. Departementetlegg til grunn at om lag ein firedel av kommunane ilandet vil fylle kriteria for å kunne søkje midlar frådenne delen av løyvinga. Ordninga vil bli lagt oppslik at midlane vil bli prioritert til kommunar somlegg planar for gode, lokale løysingar.I løyvinga er det òg lagt inn om lag 4,5 mill.kroner til administrative kostnader for kommunane.Midlane vil bli delt likt mellom alle kommunane.Post 70 Tilskott til beredskap i kornsektorenBeredskapsordninga for mjøl til bakeribransjen iområda frå Ofoten/Vestfjorden og nordover byggjerpå avtaler mellom handelsmøllene og SLF. Iavtalen forpliktar handelsmøllene seg til, i tillegg tileigne driftslager, å halde eit beredskapslager avkornbaserte råvarer tilsvarande 20 dagars sal tilbakeria i området. Departementet gjer framleggom ei løyving på posten på 361 000 kroner for 2010.Post 72 ErstatningarDepartementet gjer framlegg om ei løyving på302 000 kroner som skal dekkje erstatningar vedekspropriasjon av rett til reinbeite i Trollheimen, jf.føresetnadene i overskjønnet heimla av Frostatinglagmannsrett 2. september 1999. Dei årlege erstatninganepå posten blir i tråd med Trollheimenskjønnetoppjusterte kvart femte år, og bleijustert i 2009.Det er om lag 60 grunneigarar som mottekårleg erstatning. Av dei årlege erstatningsbeløpa erom lag halvparten under 1 000 kroner. For å gjereadministrasjonen av ordninga enklare gjer departementetframlegg om å sette fram eit frivillig tilbodtil grunneigarane om eingongserstatning i stadenfor årleg erstatning og vil ev. komme tilbake medeit konkret løyvingsforslag etter ein har fått svarfrå grunneigarane.Post 73 Tilskott til erstatningar m.m. vedtiltak mot dyre- og plantesjukdommarFormålet med tilskottet er å gi produsentar erstatningfor tap og dekning av visse utgifter i sambandmed pålagde tiltak mot sjukdommar, smittestoff ogskadegjerarar hos dyr og planter, jf. § 22 i Ot.prp.nr. 100 (2002-2003) Om lov om matproduksjon ogmattryggleik mv. (matlova). Tilskottet skal ògdekkje meirutgifter og tap i samband med tiltaksom blir sette i verk som følgje av for høgt innhaldav radioaktivitet i storfe og småfe, samt visse andrekompensasjonar for å lette etterleving av krava imatlova og plikter i primærproduksjonen, jf. matlova§ 31.Departementet gjer framlegg om ei løyving påom lag 45,6 mill. kroner i 2010.Post 74 Tilskott til prosjekt innanplanteforedling og oppformeringFormålet med tilskottet er å medverke til at norsklandbruk har tilgang på plantemateriale som erkontrollert for skadegjerarar og med definerteeigenskapar tilpassa norske forhold. Departemen-

2009–2010 Prop. 1 S 111Landbruks- og matdepartementettet tek med tilskottet òg sikte på å medverke tilutvikling av plantemateriale som gir produktivitetsaukei landbruket, betre produktkvalitet, og somtek omsyn til miljøet og endringar i klimaet. Løyvingaomfattar òg oppgåver innan planteforedlingsforsking.Tilskottet blir gitt Graminor AS, som haransvar for sikre tilgang på klimatilpassa og sjukdomsfrittsortsmateriale i norsk jord- og hagebrukgjennom eigen foredling eller gjennom tilgang tilutanlandsk sortsmateriale av korn, engfrø, potet,frukt og bær. For vekstar med mangeårig produksjonsperiodesom frukt, bær og til dels engvekstarer det i liten grad etablert marknadsordningar somgir foredlar tilstrekkeleg inntekt sjølv om verdienav nye sortar er stor. Den norske marknaden erliten og spesialisert og produksjonen er fragmentert,derfor er det naudsynt med eit tilskott tilnasjonal foredling. SLF har, etter retningslinjerfastsett av Landbruks- og matdepartementet, forvaltningsansvarfor midlane som blir gitt som tilskottetter søknad frå Graminor AS.Grunna ønskje om å halde foredlingsarbeidetpå eit høgt nivå og grunna tilpassing av inntektenetil eksisterande lov om planteforedlarrett, gjerdepartementet framlegg om ei løyving på om lag15 mill. kroner i 2010. Tilskottet er viktig for atbøndene framleis skal kunne bruke formeringsmaterialegratis og ikkje måtte betale for å bruke eigeformeringsmateriale.Post 75 Kompensasjon til dyreeigarar somblir pålagt beitenektDyrevelferdslova blei vedteken i 2009, og trer ikraft 1. januar 2010. Departementet vil fastsetje forskriftermed heimel i lova. Løyvinga på posten skalnyttast til å gi dyreeigarar økonomisk kompensasjonnår Mattilsynet som følgje av fare for rovviltangrep,med heimel i lova, har gjort vedtak om beiterestriksjonarfor storfe og småfe.Departementet gjer framlegg om ei løyving påposten på 1 mill. kroner for 2010.Kap. 4143 Statens landbruksforvaltningPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201001 Driftsinntekter m.m. 37 522 33 480 34 55118 Refusjon av sjukepengar 4 049Sum kap. 4143 41 571 33 480 34 551Post 01 Driftsinntekter m.m.Posten gjeld driftsinntekter som Statens landbruksforvaltninghar knytt til m.a. sekretariatet forOmsetningsrådet og styret for Fondet for forskingsavgiftpå landbruksprodukt, administrasjonav ulike fond, prisutjamningsordninga og kvoteordningafor mjølk og sal av tenester. Inntekter frågebyr blir òg førte på posten. Det er budsjettertmed om lag 34,5 mill. kroner i inntekter for 2010.Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruketPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201077 Regionale og lokale tiltak i landbruket:,kan overførast 6 018 6 097 4 292Sum kap. 1144 6 018 6 097 4 292MålMålet med løyvinga er tredelt: Å styrkje desentraliseringav ansvar og myndigheit til kommunane pålandbruksområdet, å styrkje Fylkesmannen sinrolle som kompetansesenter for kommunane, og åstyrkje Fylkesmannen og kommunane sin innsatsinnan miljø- og ressursforvaltning.

112 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetResultatrapport 2008I 2008 blei 6 mill. kroner nytta til kommuneretta ogmiljø- og ressursbevarande arbeid.Tilskotta til kommuneretta arbeid blei nytta tilå sikre god dialog mellom Fylkesmannen og denpolitiske og administrative leiinga i kommunane ogtil kompetansehevande tiltak for den kommunalelandbruksforvaltninga. I tillegg har løyvinga blittnytta til samarbeidsavtalen med KS. Avtalen medKS har ført til gode samarbeidsarenaer, både sentraltog regionalt, der synleggjering av landbruketsom ein del av heilskapen i kommunane sitt samfunnsutviklararbeidhar vore vektlagt.Kommunane rapporterar på forvaltning avlandbruksareal etter jordlova, plan- og bygningslova,konsesjonslova og odelslova gjennomKOSTRA. Det har blitt nytta midlar til vidareutviklingog oppfølging av dette rapporteringssystemet.Det blei òg løyvd midlar til kompetanseheving innanforsamfunnsplanlegging via KS-prosjektetSekretariat for etter- og vidareutdanning i samfunnsplanlegging(SEVS).I tråd med St.meld. nr. 15 (2003-2004) og SoriaMoria-erklæringa blei det løyva midlar til rovviltforvaltningog samarbeidstiltak med miljøvernforvaltninga.Det blei løyvd midlar til å følgje opp EU sittvassrammedirektiv i fylke med mykje arealavrenning.Prosjektet Økt kontakt med Russland bleividareført av Fylkesmannen i Troms i samarbeidmed Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nordlandog Finnmark.Budsjettframlegg 2010Departementet gjer for 2010 framlegg om ei løyvingpå om lag 4,3 mill. kroner. I samband med forvaltningsreformaer det ført over 2 mill. kroner fråkap. 1144 post 77 til kap. 1150 post 50.Det vil framleis bli sett av midlar for å styrkesamhandlinga og dialogen med kommunane pålandbruksområdet. Det blir òg lagt opp til å vidareføresamarbeidet med KS frå 2010. Løyvinga tilKOSTRA-arbeidet vil bli ført vidare. Vidare vil detbli sett av midlar til Fylkesmannen sitt arbeid medrovviltforvaltning og vassrammedirektivet.Fylkesmannen i Finnmark tek over ansvaret forprosjektet Økt kontakt med Russland frå 2010.Kap. 1147 ReindriftsforvaltningaPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201001 Driftsutgifter 41 713 40 036 39 51945 Store utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 7472 6775 695870 Tilskott til fjellstover 685 680 70271 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast 8 435 10 304 10 30482 Radioaktivitetstiltak, kan overførast 1249 3000 2500Sum kap. 1147 59 554 60 795 59 983Mål og strategiarReindriftsforvaltninga er eit utøvande forvaltningsorganfor dei sentrale reindriftspolitiske verkemidla,og eit støtte- og utgreiingsorgan for departementet.Reindriftsforvaltninga har ei sentral rolle isamband med gjennomføringa av reindriftspolitikken,og det er lagt opp til at forvaltninga i vesentleggrad òg skal ha ei rådgjevande rolle. Reindriftsforvaltningaskal leggje til rette for, og arbeide aktivtfor at måla i reindriftspolitikken blir nådd. Reindriftsforvaltningaforvaltar reindriftslova og verkemidlaunder reindriftsavtalen. Reindriftsforvaltningaer òg sekretariat og utøvande organ for Reindriftsstyretog områdestyra.Når det gjeld dei overordna reindriftspolitiskemåla, vidarefører departementet de seks resultatområdesom Reindriftsforvaltninga arbeider etter.RessursforvaltningReindriftsforvaltninga skal på bakgrunn av mellomanna grunnlagsdata om utviklinga i lavbeita, slaktevekter,klimatiske og driftsmessige forhold medverketil nødvendige tiltak som gir ein tilpassa reinbestand,samt kontrollere at rammene for bruk avbeiteressursane blir haldne.

2009–2010 Prop. 1 S 113Landbruks- og matdepartementetArealforvaltningReindriftsforvaltninga skal halde fram arbeidetmed å dokumentere reindrifta sin arealbruk, ogmed å sikre tilgang til nødvendig areal. Reindriftsforvaltningaskal arbeide for auka forståing av reindriftasin bruk av areal og då særleg blant arealplanleggjarari kommunar og fylkeskommunar.Vidare er det viktig å få gjort planleggjarane medvitnepå sitt ansvar på alle nivå i samsvar med deipliktane desse òg har etter Grunnlova §110 a ogfolkeretten sine reglar om urfolk og minoritetar.Reindriftsbasert næringsutviklingReindriftsforvaltninga skal medverke til utnyttingog utvikling av reindrifta basert på prinsippet om eiberekraftig reindrift. Å bidra til auka produksjonog lønnsemd for den enkelte reindriftsutøvar stårsentralt, dette må sjåast i samanheng med arbeidetmed ressursforvaltning og med dei inntekts- ogvelferdspolitiske tiltaka retta mot reindrifta.TilskottsforvaltningReindriftsforvaltninga skal medverke til ei effektivog trygg forvaltning, eit enklare og betre regelverkfor tilskottsordningane og betre forståinga av innhaldeti verkemidla. Dei ulike verkemidla må sjåasti ein samanheng slik at ein oppnår størst moglegeffekt.Samhandling - informasjonReindriftsforvaltninga skal vidareutvikle samarbeidetmed andre offentlege institusjonar og då i særleggrad med miljøforvaltninga og Sametinget.Vidare er det stilt krav om nær kontakt mellomReindriftsforvaltninga og næringa sine representantarfor å opparbeide tillit og forståing for samarbeidsom grunnlag for å nå målet om ei berekraftigreindrift.InternadministrasjonReindriftsforvaltninga skal vere omstillingsdyktigog formålseffektiv og ha eit kostnadseffektivt rettleiings-og styringsapparat internt og overfor denenkelte reindriftsutøvar.Resultatrapport 2008RessursforvaltningReindriftsforvaltninga skal medverke til å sikreressursgrunnlaget for ei berekraftig reindrift.Dette omfattar til dømes at forvaltninga i samarbeidmed næringa skal utgreie og fastsetje vilkår,drive rettleiing for å leggje til rette for god avkastningog føre kontroll med at vilkår blir overhaldne.Ressurssituasjonen og førekomsten av rovviltpåverkar i vesentleg grad driftstilhøva i reindrifta.Det er derfor viktig med eit nært samarbeid mellomrovviltforvaltninga og reindriftsforvaltninga idei ulike regionane. Arbeidet skjer fortløpandegjennom innsamling av data om talet på rein, tap,beitebruk, ressurssituasjonen m.m. Dette blir sikragjennom offentlege teljingar, synfaringar av beite,administrering av transport, fornying og vedlikehaldav grensegjerde, samt informasjon og rettleiingav distriktstyra, sonestyra, siidaer og denenkelte reineigar. I samanheng med ressursforvaltningablir det òg gjennomført driftskontroll, konfliktløysingarog kontroll av avtaletiltak. Dette eromfattande oppgåver som krev vesentlege menneskelegeog økonomiske ressursar.I 2006 starta forvaltninga arbeidet med ein treårigplan for fastsetjing av resterande vilkår for reindrifta.Planen var ei oppfølging av Riksrevisjonen siundersøking av berekraftig bruk av reinbeiteressursanei Finnmark, der Riksrevisjonen m.a. påpeikarat det ikkje føreligg ein heilskapeleg strategifor å nå målet om ei berekraftig reindrift. Reindriftsforvaltningahar i 2008 avvikla dei delane avprosjektet som blei vidareført gjennom prosessenmed utarbeiding av bruksreglar for reinbeitedistrikta.Dette gjeld mellom anna fastsetjing av beitebruk,reintal og beitetider for det enkelte distrikt.Reindriftsforvaltninga har vidareført arbeidet meddistriktsinndeling i dei områda i Finnmark somallereie er påbegynt.Reindriftsforvaltninga har vore ein sentralaktør i utarbeiding av ny reindriftslov og i arbeidetmed implementeringa av den nye lova. Reindriftsforvaltningahar gjennomført informasjonsmøte ialle reinbeiteområde for næringa og for styringsorgana.Det er òg halde informasjonsmøte for ulikeaktørar utanfor næringa om lova sine føresegner.Reindriftsforvaltninga har i 2008 sett i verk eitomfattande vegleiingsarbeid overfor reindrifta omutarbeiding av bruksreglar.I løpet av dei siste 25 åra har det vore stormerksemd kring tilstanden på lavbeita på Finnmarksvidda.På bakgrunn av den kritiske lavbeitesituasjonen,og for å skaffe kunnskapsgrunnlag forden framtidige forvaltninga av lavbeita, sette Reindriftsforvaltningai verk eit overvakingsprogram i1998. Programmet har omfatta både felt- og satellittregistreringarav lavbeita, og er blitt gjennomførtav Norsk institutt for naturforsking (NINA) ogNORUT. Siste kartlegging og registrering bleigjennomførd i 2005/2006. Førebels syner resultataein ny trend med ei viss positiv utvikling på lav-

114 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetbeita i delar av Finnmark. Erfaringar så langt tilseierat det vil vere hensiktsmessig å vidareførebeiteovervaking med ca. 5 års mellomrom. Reindriftsforvaltningavil følgje opp med nye satellittogfeltregistreringar i løpet av kort tid.I alle seks reinbeiteområda er det oppretta vernebuingsutvalmed representantar frå områdestyrai reindrifta, Mattilsynet og representantar frånæringa. Det har i 2008 ikkje vore nødvendig medtiltak vedrørande beite- og driftstilhøva i næringa.Når det gjeld reindrifta sine oppgitte tap i Meldingom reindrift, har forvaltninga gjennomført eikvalitetssikring før oversending til Fylkesmannen.Vidare har forvaltninga vurdert beite- og driftsforholdfor den enkelte siida, og påpeika forhold somhar hatt følgje for rovdyrtapa. Reindriftsforvaltningasøker å ha nær kontakt med dei regionalerovviltnemndene for å få belyst reindrifta sineutfordringar i forhold til rovvilt på ein mest moglegkorrekt måte.Forureining etter Tsjernobyl-ulykka i 1986 leggframleis føringar for store delar av reindrifta sør forSaltfjellet. Måling av høge verdiar inneber framleisbehov for nedfôring og kassasjon. Dette viser atdet er behov for kontinuerleg merksemd om problemetog at ein er førebudd på at radioaktivitet ireinkjøtt vil vere eit problem i reindrifta i mange årframover.ArealforvaltningInngrep og uro innanfor reinbeiteområda har akselerertdei siste tiåra, og det er behov for å få eibetre sikring av reindrifta sine areal. Dette gjeldsærleg dei areala som er avgjerande for ei berekraftigreindrift.Reindriftsforvaltninga har eit ansvar for å ivaretareindrifta sine arealinteresser i den allmennearealforvaltninga. Ein vesentleg del av ressursaneved forvaltninga går med til denne type saker.Mykje av arbeidet blir utført gjennom prosessarsom kommuneplanlegging, reguleringsarbeid,konsesjonssaker med meir. Reindriftsforvaltningahar arbeidd med å auke reindrifta sin innverknadgjennom dei verkemidla som styrer arealbruken.Det er gitt innspel ved endringar av lover og forskriftersom styrer arealbruken og ein har deltekei styrings- og referansegrupper med sikte på å fåfram reindrifta sine interesser.Reindriftsforvaltninga har arbeidd med å utvikleein metode for å verdiklassifisere reindriftasine areal. Metodikken er testa ut i to reinbeitedistrikti 2008, eit i Nordland og eit i Nord-Trøndelag.Erfaringar frå dette er avgjørande for det vidarearbeidet med verdiklassifisering av areala. Dettearbeidet inkluderer òg ein revisjon av arealbrukskartafor alle reinbeitedistrikta. Gjennom partnarskapi Noreg Digitalt vil arealbrukskarta bli lett tilgjengelegfor andre etatar.Reindriftsforvaltninga har delteke i dialogprosjektetFelles politikk for fjellområda, der temaet erreindrift og arealplanlegging. Prosjektet er i regi avFylkesmannen i Sør-Trøndelag. Målet er å betreden gjensidige forståinga og dialogen med sikte påå skape betre grunnlag for felles politikk for fjellområda.Resultata frå prosjektet gjer ein del interessanteerfaringar som kan komme til nytte i andrereinbeiteområde.Reindriftsbasert næringsutviklingGjennom samarbeid med ei rekkje aktørar harReindriftsforvaltninga hatt ein sentral rolle i arbeidetmed å få til auka slakting og omsetning av reinkjøtt.Prisen på kjøtt til reineigar har auka med 12pst. frå 2007 til 2008. Dagens gjennomsnittlegebruttopris til reineigar er på om lag 70 kroner pr.kilo.Reindriftsforvaltninga har i 2008 kartlagt slakteri-og vidareforedlingsanlegg i Finnmark, dettearbeidet blir vidareført i resten av landet. Arbeideter eit ledd i å få oversikt over slakterikapasitet ogkva for moglegheiter som allereie eksisterer forauka verdiskaping i næringa.Av totalt 553 aktive siidaandelar i reindrifta,hadde 70 andelar kvinneleg leiar i 2008. Det er eitmål å auke reindriftskvinnene si deltaking i reindrifta.Når det gjeld fordelinga av totalt reintal mellomkvinner og menn i 2008, var fordelinga 24 pst.for kvinner og 76 pst. for menn.For å styrkje kvinna sin posisjon i reindrifta, erdet frå og med Reindriftsavtalen 2001/2002 øyremerka1 mill. kroner årleg til kvinneretta tiltak.Føremålet med satsinga er å sikre og auke kvinnersi deltaking i reindrift og reindriftsrelaterte aktivitetar,leggje tilhøva til rette for yrkesmessig likeverdmellom menn og kvinner i næringa, sikre atkvinner er med på å styrkje og vidareutvikle detsamiske kulturinnhaldet i næringa, samt hjelpe til åsynleggjere kvinner si verdiskaping i reindriftsnæringa.Frå Reindrifta sitt Utviklingsfond (RUF) er detoverført 2 mill. kroner til Samisk utviklingsfond.Midlane er nytta til binæringar knytt til reindrift.Når det gjeld Verdiskapingsprogrammet for rein,har Reindriftsforvaltninga arbeidd aktivt for ei positivsamhandling med reindriftsnæringa og InnovasjonNorge i gjennomføringa av programmet.

2009–2010 Prop. 1 S 115Landbruks- og matdepartementetTilskottsforvaltningReindriftsforvaltninga har utarbeidd rettleiingsmateriellog interne saksbehandlingsrutinar i høve tilsøknader om tilskott. Det er arbeidd aktivt for atreindriftsutøvarane kan innlevere tilskottssøknadaneelektronisk. I 2008 var det 53 pst. av søkaranesom leverte elektronisk søknad. Det er gjennomførtteljing av rein både i Aust- og Vest-Finnmark,samt i Sør-Trøndelag og Hedmark reinbeiteområde.I dei tilfella der det har vore større avvik mellomteljing og utøvarane sine eigne rapporteringar,er det sett i verk tiltak.Ordninga med konfliktførebyggjande tiltakmellom jordbruk og reindrift er administrert avInnovasjon Norge sitt kontor i Tromsø. I 2008 bledet fordelt midlar mellom 16 ulike konfliktførebyggjandetiltak.I 2008 blei det gitt støtte til 17 forskingsprosjektmed eit samla beløp på 4,7 mill. kroner. Ein størredel av prosjekta som blei gitt støtte inneheld temasom er direkte relatert til beite, reinen sin biologi,og arealinngrep. Det er vidare gitt støtte til opplæringsprosjektom bevaring og bruk av reindriftskvinnerstradisjonelle kunnskap.Samhandling - informasjonI 2008 har Reindriftsforvaltninga halde fram medein direkte og aktiv informasjonsstrategi i den hensiktå skape tillit og forståing i næringa. Reindriftsforvaltningaser dette som avgjerande for å nåmålet om ei berekraftig reindrift.I 2008 har mykje av informasjon frå Reindriftsforvaltningatil reindriftsnæringa handla om nyreindriftslov. I samarbeid med Landbruks- og matdepartementeter det blant anna gjennomført totalt8 informasjonsmøte fordelt på de ulike reinbeiteområda.Reindriftsnytt er utgitt i 4 nummer i 2008.Magasinet har om lag 1 500 abonnentar og venderseg til reindriftsutøvarar og forvaltning i og rundtreindriftsnæringa. Ein del av artiklane er oversettetil nordsamisk.Reindriftsforvaltninga si internettsidewww.reindrift.no blir oppdatert kontinuerleg. I tilleggtil nyhendesaker finst mellom anna alle publikasjonar,verkemiddel, reindriftskart, reinmerkeregisterog søknadsskjema frå forvaltninga pånett. Informasjonen blir publisert både på norskog nordsamisk. Reindriftsforvaltninga utarbeiderog gir ut Ressursregnskapet og Totalregnskapetfor reindrifta. Ressursregnskapet er forvaltningasin årlege rapport om ressurssituasjonen i næringa.Totalregnskapet for reindriftsnæringa synerkva for verdiar som blir skapte i næringa samlasett ved bruk av produksjonsfaktorane arbeid ogkapital.InternadministrasjonReindriftsforvaltninga har dei siste åra hatt stormerksemd omkring kompetanseutvikling i forvaltninga.I 2008 har Reindriftsforvaltninga starta einorganisasjons- og leiarutviklingsprosess. Det er eitfleirårig prosjekt, og i 2008 er det fokusert på innføringav mål- og resultatstyring og leiarutvikling.Vidare inneheld programmet tema som medarbeidarutvikling,teamkompetanse, medarbeidarsamtaler,samhandling og miljø samt styrking av ei samlaforvaltning.Reindriftsforvaltninga har i 2008 gjennomførtei risikovurdering av tilskottsforvaltninga ogoffentlege anskaffingar. Det er vidare utarbeiddein strategi for implementering av risikostyring,Dette blir ført vidare i samband med innføring avmål- og resultatstyring.Vidare har det i 2008 vore gjennomført diverseeksterne og interne kurs og opplæring for medarbeidaranei forvaltninga. Tema strekker seg fråkurs i GIS (Geografiske informasjonssystem), leiing,tillitsmannsverv, sekretærfunksjon, arkiveringtil kurs i ny planlov.Budsjettframlegg 2010Budsjettframlegget er retta inn mot dei seks resultatområdasom reindriftsforvaltninga arbeideretter.RessursforvaltningNy reindriftslov blei sett i kraft frå 1. juli 2007.Implementering av ny lov vil framleis vere ei høgtprioritert arbeidsoppgåve for Reindriftsforvaltningai 2010. Lova er basert på at reindrifta eravhengig av dei biologiske ressursane på beiteareala,og at tilgangen til og bruken av desse må vereberekraftig i eit langsiktig perspektiv. Godkjentebruksreglar vil utgjere fundamentet i ressursforvaltningaframover, og vere ein føresetnad for at eirekkje av lova sine reglar skal komme til bruk.Styra i dei ulike reinbeitedistrikta har etter ny lovfått ansvar for å utarbeide og godkjenne bruksreglar,inkludert øvre reintal. 1. juli 2009 skulle dettearbeidet vore avslutta. Status hausten 2009 er atom lag 70 pst. av alle distrikta har levert bruksreglar.Men det er store variasjon mellom områdamed omsyn til kor stor del av distrikta som harlevert bruksreglar. I dei områda der spørsmålomkring rettighetar er vanskelege og komplekse,har langt færre levert bruksreglar enn der disse

116 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetforholda er avklart. Reindriftsforvaltninga skalaktivt følgje opp dei distrikta som enno ikkje harlevert bruksreglar. Ei anna sentral oppgåve for forvaltningai 2010 vil vere å leggje til rette for og setjei verk prosessen med godkjenning av bruksreglarog reintal i reindrifta sine styringsorgan.I dei siste åra har enkelte distrikt i fleire reinbeiteområdehatt ein låg produksjon. I Finnmarkindikerer det høge reintalet i enkelte område atressurssituasjonen her framleis er kritisk. Andreårsaker til lav produksjon inneber mellom annahøge tap til rovvilt, sjukdom og vedvarande dårlegeklimatiske vilkår på vinterbeite. Det er behov forauka kunnskap om dei ulike årsakene til tap i reindrifta,og om samspelet mellom dei ulike tapsårsakene.Av den grunn er det såleis viktig at forvaltningabidrar aktivt til å auke kunnskapsgrunnlagetom tapa. Vidare er det viktig å fortsetje arbeidetmed å stimulere til auka slakting, samt til einreduksjon av reintalet i Finnmark. For å ha kontrollmed utviklinga i reindrifta, skal forvaltninga fortsetjemed å hente inn og gjere tilgjengeleg nødvendigegrunnlagsdata mellom anna om beitetilhøvaog slaktevekter.ArealforvaltningReindriftsforvaltninga skal halde fram med å etablerenettverk og alliansar med andre offentlegeorgan og gjere desse kjende med reindrifta sinebehov for samanhengande areal, samt konsekvensanefor reindrifta av ulike tiltak innanfor reinbeiteland.Vidare skal forvaltninga arbeide aktivt for å fådokumentert reindrifta sin arealbruk og gjeredenne kjent for kommunar og fylke.Reindriftsforvaltninga skal vere ein aktivpådrivar med omsyn til endringar av lover og forskriftersom styrer arealbruken. Vidare skal forvaltningasatse på auka kompetanse rundt detgjeldande regelverket mellom eigne tilsette,representantar i reindrifta sine styringsorgan oghos reindriftsutøvarane. I samanheng med at Stortingetvedtok ny plandel i plan- og bygningslovahar forvaltninga saman med departementet utarbeidetein vegleiar om reindrift og arealforvaltningetter den nye lova. I samband med dette vildet bli oppfølgingsoppgåver overfor ulike planleggingsinstansarframover.Reindriftsforvaltninga skal ferdigstille arbeidetmed å få verdiklassifisert reindrifta sine areal, oggjere dei oppdaterte arealbrukskarta lett tilgjengelegvia internett.I samband med at det er etablert ein metode forkonfliktvurdering av særskilde område ved vindkraftutbygging,skal Reindriftsforvaltninga fortløpandeutarbeide ei tematisk konfliktvurderingknytt til reindrift av melde og omsøkte vindkraftprosjekt.Forhandlingane om reinbeiteavtalar i Rørosregionener sluttført. Reindriftsforvaltninga skalbidra i oppfølginga av avtalene.Forhandlingane med Sverige om ein ny reinbeitekonvensjonblei tekne opp att i desember 2005etter at dei to landa var samde om eit nytt mandatfor vidare forhandlingar. Forhandlingane er nosluttført. Reindriftsforvaltninga skal hjelpe til vedei effektuering av ein ny konvensjon.Reindriftsbasert næringsutviklingReindriftsforvaltninga skal vere ein bidragsytar forauka verdiskaping i reindrifta. Saman med næringasine organ og andre aktørar, skal forvaltningamedverke til at dei økonomiske ressursane overreindriftsavtalen blir nytta på ein formålstenlegmåte som gir størst effekt og verdiskaping. I sambandmed dette skal forvaltninga i nært samarbeidmed Innovasjon Norge arbeide for at verkemidlafrå høvesvis Reindrifta sitt utviklingsfond og Verdiskapingsprogrammetfor reindrift blir sett isamanheng, slik at den samla effekten blir størstmogeleg. Ei viktig oppgåve for forvaltninga er åskape heilskap og samspel i verdikjeda. Det erderfor nødvendig å prioritere fellestiltak i reindriftaframover. I forbindelse med dette må erfaringafrå kartlegging av slakte- og foredlingsanleggi dei ulike reinbeiteområda stå sentralt vedutarbeiding av strategiar og handlingsplanar forhøvesvis RUF og VSP-rein. Reindriftsforvaltningaskal arbeide aktivt for å synleggjere kvinnene sininnsats og leggje til rette for å styrkje kvinner sistilling i reindrifta. I tillegg skal Reindriftsforvaltningavidareutvikle arbeidet med å vurdere effektanei eit likestillingsperspektiv av nye og gamletiltak. Eit særs viktig forhold i likestillinga errekruttering til næringa.Reindriftsforvaltninga skal vere orientert omImportutvalet sitt arbeid, samt om arbeidet i Kontaktutvaletfor reinkjøtt. Vidare skal forvaltningaleggje til rette for og koordinere marknadstiltaketter retningslinjer som er gitt i samanheng medreindriftsforhandlingane. Reindriftsforvaltningaskal og stimulere næringa til auka produksjon ogproduksjonsoptimalisering.TilskottsforvaltningReindriftsforvaltninga skal medverke til at tilskottsordningarblir forvalta effektivt og trygt,samt blir nytta systematisk for å oppnå ei størreverdiskaping gjennom eit enklare og betre regelverk.Rettleiingsmateriellet skal gjerast kjent både

2009–2010 Prop. 1 S 117Landbruks- og matdepartementetpå norsk og nordsamisk. Reindriftsforvaltningaskal sørgje for å føre vidare arbeidet med å leggjetil rette for elektroniske sjølvbetjeningsløysingarog gi innspel til forenklingar i dei økonomiske verkemidlaover reindriftsavtalen. Vidare skal forvaltningaarbeide for å sikre rask og lik behandling avdei enkelte utøvarane i dei ulike reinbeiteområda.Som ein del av kontrollarbeidet skal forvaltningahalde fram med å telje rein i dei ulike reinbeiteområda.Som en følgje av prøveordninga med eit produksjonskravmålt i kg slakt pr. dyr vil det bli aukabehov for teljingar i Vest-Finnmark. Ved størreavvik mellom teljing og utøvarane sine eigne rapporteringarskal det setjast inn tiltak.Reindriftsforvaltninga skal delta aktivt i arbeidetmed å utvikle konfliktførebyggjande tiltak i forholdettil andre næringsinteresser.Når det gjeld midlane til forsking, skal forvaltningamedverke til at dei blir nytta til å framskaffeog formidle kunnskap med sikte på å nå målet omei berekraftig reindrift.Samhandling - rettleiing og informasjonReindriftsforvaltninga må drive aktiv informasjonsverksemdom sine ansvarsområde overfor eit størrepublikum og formidle informasjon om utviklingai reindrifta og dei sentrale verdiane som reindriftatek vare på.Dokumentasjon og formidling av reindrifta sinarealbruk og sine rettar er avgjerande for næringasi framtid. Dette stiller krav om nær kontakt mellomnæringa sine representantar, Reindriftsforvaltningaog andre offentlege organ for å opparbeidetillit og forståing for samarbeid som avgjerandegrunnlag for å nå målet om ei berekraftig utvikling.Dette er vidare særleg viktig i arbeidet med å fastsetjedei påkravde vilkåra i reindrifta.Reindriftsforvaltninga skal arbeide aktivt for åprofilere reindrifta sine positive sider, og leggje tilrette slik at befolkninga får betre kunnskap omreindrifta i Noreg.InternadministrasjonReindriftsforvaltninga skal vere ei verksemd somutnyttar sine ressursar på ein effektiv måte og somgjennom forvaltning og rådgjeving sikrar brukaraneeffektive tenester. Forvaltninga skal vidareføreinnsatsen knytt til vidareutvikling og forbetringav IKT-system, HMS, einsarta forvaltning, personal-og lønspolitikk, arbeidsmiljø, kompetanseoppbygging,organisasjonsutvikling, økonomistyring,leiarutvikling, samt interne driftsoppgåver. Når detgjeld kompetanseoppbygging, skal forvaltningasærleg prioritere opplæring av dei tilsette i samiskspråk.Reindriftsforvaltninga starta eit arbeid medorganisasjons- og leiarutvikling i 2008. Sentralt idenne prosessen er å utforme og ta i bruk styringsogutviklingsverktøy i organisasjonen. Arbeidetvidareføres i 2010, og det skal mellom anna gjennomførastmedarbeidar- og brukarundersøkingar.Post 01 DriftsutgifterMed bakgrunn i budsjettsituasjonen legg Landbruks-og matdepartementet til grunn ei generelleffektivisering av forvaltninga av reindrifta. Pådette grunnlag er posten foreslått redusert medom lag 1 mill. kroner. Ein gjer framlegg om eiløyving på om lag 39,5 mill. kroner. Posten skaldekkje Reindriftsforvaltninga sine driftsutgifter.Ordninga med kvinne- og familieretta tiltak i reindriftsnæringablir ført vidare. Vidare skal postendekkje administrative utgifter til effektuering av nynorsk-svensk reinbeitekonvensjon, og administrativeutgifter i samanheng med arbeidet i norskfinskgrensegjerdekommisjon. Posten skal òg nyttasttil å dekkje utgifter til gjennomføring av einnordisk reindriftskonferanse i 2010. I tillegg skalposten dekkje administrative utgifter til effektueringav reinbeiteavtalar nord for Aursunden og iKorssjøfjellet i Røros kommune, samt reinbeiteavtalennordvest for Aursunden. Landbruks- og matdepartementetber om fullmakt til å overskride løyvingaunder posten med inntil 0,5 mill. kroner vedforskottering av utgifter til tvangsflytting av rein, jf.framlegg til vedtak III.Post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehaldEin gjer framlegg om ei løyving på om lag 7 mill.kroner. Posten skal dekkje utgiftene til ei oppfølgingav Noreg sitt ansvar for grensegjerda motSverige, Finland og Russland. I tillegg skal postendekkje utgiftene til ei effektuering av reinbeiteavtalari Rørosregionen.Post 70 Tilskott til fjellstoverFøremålet med tilskottet er å halde oppe tryggleikeni veglaust terreng til m.a. reingjetarane. Einhar i dag tre statseigde fjellstover og i tillegg kontraktmed fire private om fjellstovehald. Fjellstoveneblir drivne på kontrakt med Reindriftsforvaltninga.Fjellstovene har plikt til å halde ope heileåret.Ein gjer framlegg om ei løyving på 0,7 mill. kroneri 2010.

118 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetPost 71 Omstillingstiltak i Indre FinnmarkEin gjer framlegg om ei samla løyving på 10,3 mill.kroner. Av dette gjer ein framlegg om ei løyving påom lag 1,3 mill. kroner for å dekkje utgiftene til forlengaomstillingslønn. Det har vist seg vanskeleg åfå omstillarar over 55 år over i anna arbeid. Fordenne gruppa var det ikkje sett krav om aktivomstilling. For å medverke til å gi denne gruppa eiverdig avslutning på arbeidslivet, og for å hindre atdei tek opp att reindrifta, vil dei kunne søkje omforlenga omstillingslønn fram til den til ei kvar tidgjeldande ordinære pensjonsalder etter folketrygdlovgjevinga.Føresetnaden for å komme inn underordninga er at vedkomande si driftseining blir avvikla.Etter ny reindriftslov har distrikta fått frist til åutarbeide bruksreglar innan 1. juli 2009. En sentraloppgåve for reindriftas styringsorgan i 2010 blirgodkjenning av bruksreglar med reintal. Reindriftsforvaltningaskal aktivt medverke til at reinbeitedistriktasom ikkje har utarbeidet bruksreglerinnan fristen får bistand til å utarbeide bruksreglane,slik at dei raskt kan sendast styringsorganatil godkjenning. Oppfølging av distrikta i Finnmarkblir dekka over denne posten.Utfordringa med å få godkjent bruksreglar viltruleg vere størst i dei distrikta i Finnmark derreintalet ikkje er i samsvar med beiteressursen ogder talet på utøvarar er for høgt til at målet om økonomiskberekraft blir oppnådd. Oppfølging avdisse distrikta krev ekstra innsats. Dette innebermellom anna at ein skal leggje til rette for fellestiltakfor ein betre infrastruktur, og at ein framleis stimulereraktivt til auka slakting og omsetning avreinkjøtt. Kva for tiltak som blir sette i verk ogfinansiert over denne posten vil vere avhengig avmellom anna situasjonen i det enkelte distrikt, ogden til ei kvar tid gjeldande marknadssituasjonen.Som ein del av kontrollarbeidet og oppfølgingav godkjente bruksreglar, skal forvaltninga utføreteljing av rein. Det vil bli behov for auka aktivitet iVest-Finnmark som følgje av ein ny ordning overreindriftsavtalen 2009/2010. Utgifter til teljing avrein i Finnmark blir dekka over denne posten.Reindrifta har betydelege tap. Den store differansenmellom omsøkt og erstatta rovdyrtap ersærleg framtredande i Finnmark, og den har aukakonfliktnivået mellom styresmaktene og næringa.Derfor er det stor trong for å betre kunnskapen omproduksjon og tapsårsaker i reindrifta. Utgifter til åframskaffe ny kunnskap omkring desse tilhøva blirdekka over denne posten.Som et ledd i arbeidet med å få verdiklassifisertreindrifta sine areal, vil det bli behov for utbetringav dei eksisterande arealbrukskart. Dette måvidare sjåast i samanheng med distrikta sitt arbeidmed bruksreglar og distriktsplanar. Utgifter tildigitalisering av kart i Finnmark vil bli dekka overdenne posten.Størsteparten av dei administrative kostnadenetil forvaltning av tilskottsordningane blirdirekte dekka innanfor løyvingane til drift av forvaltninga.For å kunne ha påkravd fleksibilitet vildet likevel vere aktuelt å trekkje nokre utviklingsogutgreiingskostnader på denne posten. Det samegjeld evalueringar og kostnader til vidareutviklingog betring av forvaltninga sitt IKT-system.Post 82 RadioaktivitetstiltakStaten si dekking av kostnader som følgje avradioaktivt nedfall etter Tsjernobyl-ulykka harsom prinsipielt utgangspunkt det vedtak somregjeringa fatta om økonomisk skadesløyse 31.juli 1986. Fram til 2008 blei løyvingar til dette formåletgitt gjennom Stortinget si behandling avden årlege stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.I samanheng med forhandlingane omReindriftsavtalen 2007/2008 blei avtalepartanesamde om å leggje om radioaktivitetstiltaka ogfinansieringa av ordninga. Dette innebar at detblei etablert ein ny post vedrørande kostnader tilradioaktivitetstiltak på kap. 1147 frå og med budsjettåret2008. Sjølv om løyvinga til tiltak som følgjeav radioaktiv ureining er teke ut av reindriftsavtalensitt verkemiddelssystem, er avtalepartanesamde om at regelverket for radioaktivitetstiltakblir fastsette etter dei same prosedyrar som forskrifteneetter reindriftsavtalen. Ein gjer framleggom ei løyving på 2,5 mill. kroner i 2010. Dette er0,5 mill. kroner lågare enn for 2009, og har sinårsak i at Mattilsynet overtek ansvaret for målingav radioaktivitet.

2009–2010 Prop. 1 S 119Landbruks- og matdepartementetKap. 4147 ReindriftsforvaltningaPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201001 Refusjonar m.m. 294 34 3516 Refusjon av foreldrepengar 17718 Refusjon av sjukepengar 562Sum kap. 4147 1 033 34 35Kap. 1148 Naturskade - erstatningar og sikringPost Nemning Rekneskap200870 Tilskott til sikringstiltak m.m., kan overførast 34 903Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201071 Naturskade, erstatningar, overslagsløyving 84 273 97 000 87 000Sum kap. 1148 119 176 97 000 87 000Mål og strategiarStatens naturskadeordning gir erstatning for naturskadarsom det ikkje er mogleg å forsikre seg motgjennom ei alminneleg forsikringsordning. Statensnaturskadeordning har òg fram til 31.12.2008 hattsom mål å fremje sikring mot naturskadar og å gitilskott til farevurdering og sikringstiltak. Kommunarmed spesielt vanskeleg økonomi og stort sikringsbehover prioriterte. Frå 1.1.2009 er den delenav Statens naturskadeordning som gjeld sikringoverført til Noregs vassdrags- og energidirektoratunder Olje- og energidepartementet.Statens naturskadeordning er organisert medeit styre og ei ankenemnd. Statens landbruksforvaltning(SLF) er sekretariat for styret og ankenemnda.SLF førebur sakene for styret og ankenemndaog gjer etterarbeidet som følgjer av vedtaka.SLF har òg det administrative ansvaret forordninga. Styret og SLF skal sørgje for at krav omerstatning for naturskadar får ei rask og forsvarlegbehandling. SLF skal dessutan raskt kunne setjeinn ein målretta og utvida innsats når naturkatastrofaroppstår.Departementet reknar med auka omfang avnaturskadar i åra framover. FN sitt klimapanel konkluderermed at den globale oppvarminga vil fåalvorlege konsekvensar. Som ei oppfølging harregjeringa nemnt opp eit offentleg utval som skalgjennomføre ei brei offentleg utgreiing om Noregsin sårbarheit og behov for tilpassing som følgje avklimaendringane. Utvalet skal mellom anna greieut kva risiko klimaendringane utgjer for natur ogsamfunn.SLF har, på oppdrag frå Landbruks- og matdepartementet,utarbeida forslag til ny lov om erstatningfor naturskade. SLF peiker i sine vurderingarpå at klimaendringane vil gi auka hyppigheit avflom og skred med påfølgjande naturskadar.Departementet har sendt forslaget til ny lov påhøyring med høyringsfrist i januar 2010.Post 70 Tilskott til sikringstiltak m.m.Resultatrapport 2008Det kom inn 15 søknader om tilskott til sikringstiltakmed eit samla kostnadsoverslag på om lag 53,6mill. kroner i 2008. Det blei gitt tilsegn om tilskotttil 5 tiltak på til saman 8,1 mill. kroner.Prosjektet Fjellskred i Troms fylke fekk 4 mill.kroner til utgreiing av risiko for store fjellskred.Storfjord kommune fekk tilsegn om 2 mill. kronertil sikringstiltak mot skred i Signaldalen, Årdalkommune fekk tilsegn om 1,5 mill. kroner til sikringstiltakmot steinskred i bustadfeltet Myri, Gaularkommune fekk tilsegn om 0,5 mill. kroner tilskredsikring i Skagekleiva, og Tranøy kommunefekk tilsegn om 0,2 mill. kroner til utgreiing av tiltakmot erosjonsskred i Vangsvik.Tilsegna om tilskott dekte i gjennomsnitt omlag 51 pst. av kostnadsoverslaga.

120 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetPost 71 Naturskade, erstatningarResultatrapport 2008I 2008 blei det behandla 757 erstatningssaker medsamla skadetakst på 132,3 mill. kroner. Samlautgjorde erstatningsutbetalingane 80,8 mill. kroner.I tillegg blei det utbetalt 3,4 mill. kroner tildekking av takseringskostnader og FoU-tiltak.Flaumskadar i Oppland, Sogn og Fjordane og Buskerudutgjorde dei største skadane.Budsjettframlegg 2010Løyvinga til naturskadeerstatningar er tilpassa årmed gjennomsnittleg skadeomfang. Erstatninganeblir utbetalt etter at skaden er utbetra. Fristen forutbetring er tre år, og dette verkar inn på den årlegeutbetalinga. Styret skal gi ei rask og forsvarlegbehandling av krav om erstatning som er heimla inaturskadelova. Landbruks- og matdepartementetfølgjer opp ordninga på bakgrunn av rapportarom økonomi og saksbehandling og i styringsdialogen.Dei som blir råka av naturskade, har på vissevilkår rett til erstatning etter lova. Posten dekkjererstatningar i samsvar med lova. I tillegg blir detdekt rettferdsvederlag, utgifter til taksering m.a. avskadar, samt nødvendige utgifter til ekstrahjelp ogutvikling av IKT-system for verksemda.Styret kan totalt gi tilsegn for inntil 2 mill. kronertil forskingsprosjekt, informasjonstiltak ogandre aktivitetar som medverkar til å redusere skadeverknadeneav framtidige naturulykker, eller åauke effekten av dei ressursane som blir nytta pånaturskadeområdet.Etter naturskadelova kan det setjast som vilkårfor utbetaling av erstatning at skaden blir utbetrapå ein slik måte at faren for naturskade minkar.Dette gjeld både utbetringar på skadeobjektet oggjennomføring av mindre sikringstiltak som erknytt til skadeutbetringa. For slike sikringstiltakkan ein òg over denne posten gi tilskott på maksimalt30 000 kroner pr. sak til den skadelidne tildekning av desse meirkostnadene. Løyvinga overpost 71 skal dekkje innfriing av både nye tilsegnerog uteståande tilsegner frå tidlegare år.Ut frå dette gjer departementet framlegg om eiløyving på 87 mill. kroner og ei tilsegnsfullmakt på34,7 mill. kroner, jf. tabell 2.12 og forslag til vedtakIV.Tabell 2.12 Tilsegnsfullmaktnaturskadeerstatningar i 2010.(i mill. kr)Ansvar pr. 1.1.2009 52,2+ Tilsegn i 2009 70,0Sum 122,2- Prognose erstatningsutbetalingar74,02009Ansvar pr. 31.12.2009 48,2+ FoU-tilskott, takseringskostnader7,0mv.+ Forventa nye tilsegn i 2010 66,5Sum 121,7Forslag til løyving i 2010 87,0Tilsegnfullmakt i 2010 34,7Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruketPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201051 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket 3 271 3 271 3 27171 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruketm.m., kan overførast 21 252 49 985 66 485Sum kap. 1149 24 523 53 256 69 756Post 51 Tilskott til utviklingsfondet forskogbruketMål og strategiarUtviklingsfondet for skogbruket blei oppretta vedkgl.res. av 25.2.1977. Bakgrunnen for opprettingaav fondet var ei avtale mellom Finansdepartementetog Skogbrukets arbeidsgivarforeining om kompensasjonfor opphevinga av refusjon for bensinavgiftved bruk av motorsag i skogbruket.Vedtektene for Utviklingsfondet for skogbruketblei fastsette ved kgl. res. datert 25.2.1977, medendringar sist av 16.12.2002. Prosjekt som får støttefrå fondet er mellom anna retta mot verdiska-

2009–2010 Prop. 1 S 121Landbruks- og matdepartementetping og ressursforvaltning i skogsektoren innanforforsking og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjonog opplæring og stipend. I styret for fondet eroffentleg forvaltning og private organisasjonarinnan skogsektoren representert. Sekretariatetligg i Noregs forskingsråd.Resultatrapport 2008I 2008 blei det gitt tilskott på om lag 3,2 mill. kronertil ti nye prosjekt.Budsjettframlegg 2010Departementet gjer framlegg om ei løyving på3,271 mill. kroner for 2010. Midlane frå fondet vil iførste rekkje bli retta mot bruksretta FoU-verksemdmed klare problemstillingar og mål. Fondetskal bidra til prosjekt som utviklar og styrkjerskogbruket som ei rasjonell, økonomisk og berekraftignæring.Post 71 Tilskott til verdiskapings- ogklimatiltak i skogbruket m.m.Mål og strategiarSkogbruket er ei viktig næring i distrikta, og det ertrebasert næringsverksemd i dei aller fleste kommunanei Noreg. Førstehandsverdien av det tømmeretsom blir hogd og omsett ligg årleg på om lag3 mrd. kroner, noko som gir monalege ringverknader.Den samla produksjonsverdien frå skogsektorener opp mot 44 mrd. kroner. Verdiskapinga skjeri heile verdikjeda frå skogbruksverksemda, viatransport og fram til foredling av trevirket til papir,brensle eller konstruksjonsvirke og anna. Skogentek opp store mengder CO 2 , og er derfor viktig iklimasamanheng. Auka bruk av fornybar bioenergiog auka trebruk framfor meir energikrevjandemateriale vil gi viktige bidrag til energiforsyningaog minske dei menneskeskapte utsleppa avklimagassar. I St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene– landbruket en del av løsningen, er skogensrolle i klimasamanheng grundig drøfta, sjåomtale under kat. 15.30. Skogen er òg leveområdefor mange arter, er rik på kulturminne og er ei viktigkjelde for friluftsliv og opplevingar.Departementet legg til rette for verdiskaping iskogbruket mellom anna gjennom tilskott til ulikeverdiskapingstiltak, tilskott til nærings- og miljøtiltak,tilskott til skogbruksplanlegging og skogfondsordninga.Post 71 omfattar tilskott til verdiskapingstiltaksom Trebasert Innovasjonsprogramog andre tiltak som tek sikte på aukaverdiskaping i verdikjedene frå skog til marknad.Frå 2009 er det òg løyvd midlar til klima- og energitiltakunder denne posten.Resultatrapport 2008TreprogrammetVerdiskapingsprogrammet for bruk og foredlingav trevirke (Treprogrammet) blei avvikla i 2005.Programmet blei i 2005 innklaga til EFTA SurveillanceAuthority (ESA) for brot på føresegna omstatsstøtte i EØS-avtalen av byggutengrenser.no. Ijanuar 2008 fatta ESA vedtak i saka. Vedtaket slårfast at programmet ikkje stemte overeins med forbodetmot statsstøtte i EØS-avtalen, og at det i prinsippetville vere nødvendig å krevje tilbake tilskottgitt under programmet. Departementet arbeiderno for å avslutte saka med ESA.Trebasert innovasjonsprogramTrebasert innovasjonsprogram tek sikte på å aukeinnovasjon og produktutvikling knytt til tre. Eingodt driven skog tek opp mest CO 2 og bruk av tre ibyggeri og andre produkt sinkar omløpet av CO 2 iatmosfæren. Programmet gir såleis gevinstar knytttil både verdiskaping, klima og energibruk.Ramma for programmet var i 2008 på 35 mill.kroner. I tillegg fekk programmet overført 10,6mill. kroner frå 2007. Programmet hadde såleis ioverkant av 45,5 mill. kroner til disposisjon i 2008,og det blei gitt tilsegn nær 34 mill. kroner. Unyttadel blei overført til 2009. Der det er gitt tilsegn omstøtte kan utbetalingane til dei enkelte prosjektastrekkje seg over to til tre år. Tilsegna ligg som eitansvar på posten. Det er svært få prosjekt som harfått tilsegn som ikkje blir realisert.Det blei i starten av programmet utvikla metodarfor vidare arbeid knytt til ei rekkje satsingsområde.Desse er utvikla vidare i 2008 og haromfatta a) pilotprosjekt (konkrete referansebyggknytt til ny trebruk), b) leverandørutvikling (koplingav leverandørleddet og marknaden) og c)design.75 pst. av prosjekta i 2008 var bedriftsretta.Saman med næringa og regionane er det etablertdrivarfunksjonar knytt til treområdet i 14 fylke fordeltpå 9 regionar. Desse funksjonane sentralt ogregionalt er avgjerande for auka aktivitet. Samarbeidetmed andre, Noregs forskingsråd og forskingsinstitusjonarsom til dømes UMB, NTNU ogNTI og bransjeorganisasjonane innan tresektoren,er òg viktig i programmet.Siste kundeeffektundersøking i InnovasjonNorge syner at tresatsinga har god verknad, og atden i stor grad er avgjerande for aktiviteten. Bidragettil auka samarbeid og auka innovasjon i bedrif-

122 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementettene er òg større enn for snittet av dei samla tenestenetil IN. Berekningar gjort av Trelastindustriensyner at forbruket av trelast pr m3/person /år harauka frå 0.54 til 0.67 i perioden 1999-2006. Målsetjingatil bransjen om 0.75 m 3 innan 2010 står vedlag.Forvaltninga av midlane i programmet skjer itråd med retningslinjer frå ESA. Notifikasjon avstøtte til store bedrifter blei godkjend av ESA idesember 2008.Transportstøtte og tilskott til andreverdiskapingstiltak i skogbruketTransportstøtte skal bidra til lokal utnytting og foredlingav tømmer. Hovudformålet med ordninga erat ho skal bidra til hogst og auka aktivitet der virkesavsetningaer vanskeleg. Det blei gitt 1,58 mill.kroner i bagatellmessig støtte til langtransport avskogsvirke frå vanskelegstilte område i Nord-Noreg i 2008. Tildelinga av tilskottet skjer etterreglane for bagatellmessig støtte i EU- kommisjonensforordning 1998/2006, tekne inn i norsk lovved forskrift av 5.12.2003 nr. 1429 § 2. Tilskottsmottakarenmå ikkje ta imot meir enn til saman om lag800 000 kroner (100 000 EUR) i tilskott etterreglane for bagatellmessig støtte over eit tidsrompå 3 år.Det blei òg i 2008 gitt støtte til enkelte andreverdiskapingsprosjekt, der skogkultur, auka hogstog utvikling av kompetanse var tema.Skog-, klima og energitiltak frå 2009Skog-, klima og energitiltak kom i 2009 inn som eiforsterka satsing under kap. 1149 post 71. Til detteområdet blei det løyvd 19,2 mill. kroner, som erdelt mellom 15 mill. kroner til bioenergiområdet -med vekt på stimulering av produksjonen av skogsflis,2 mill. kroner til skogstreforedling og 2,2 mill.kroner til skogkulturtiltak.Frå regjeringa si tiltakspakke, jf. St.prp. nr. 37(2008-2009) blei det for 2009 løyvd 50 mill. kronertil bioenergitiltak. Desse midlane er i hovudsakdelt mellom tre ordningar; tilskott til uttak avskogsråstoff til bioenergi, støtte til investeringar iflisproduksjonsutstyr og utviklings- og kompetansetiltak.Dette vil vere eit viktig bidrag til å skapebalanserte verdikjeder innanfor bioenergiområdet.I St.prp. nr. 67 (2008-2009) blei òg verkemidlatil skogbruk og bioenergi under Landbruketsutviklingsfond styrkt med 50 mill. kroner som eieingongsløyving, sjå omtale under kap. 1150 post50.Budsjettframlegg 2010Departementet gjer framlegg om ei løyving på 66,5mill. kroner i 2010. Posten er tilførd 20 mill. kronerfor 2010. 3,5 mill. kroner er overført til andrepostar; under dette 0,5 mill. kroner til styrking avkap. 1138 post 71 og 3 mill. kroner til kap. 1150 isamband med forvaltningsreforma.Hovudtiltaka på posten er løyving til Trebasertinnovasjonsprogram og andre skog-, klima- ogenergitiltak, under dette oppfølging av St.meld.nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruketen del av løsningen, som blei lagt fram for Stortingeti juni 2009.Trebasert innovasjonsprogramSt.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene –landbruket en del av løsningen held fram auka brukav tre som eitt av fleire tiltak som kan redusere densamla klimabelastninga. Meldinga legg til dømestil grunn at auka hogst kan gi 1,25 millionarkubikkmeter ny trelast som vil gi ein samla substitusjonseffektpå om lag ein million tonn CO 2 .Trebasert innovasjonsprogram byggjer oppunder både næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiskemålsetjingar, og er eit viktig elementi departementet sin heilskaplege strategi fornæringsutvikling knytt til landbruket. Marknadsføringav miljøeigenskapane til trevirke er ein viktigdel av innhaldet i programmet.Hovudmålsetjinga for programmet er aukabruk av tre og auka lønnsemd i heile verdikjeda.For å nå målet er det behov for å finne og utvikletalent som kan utnytte moglegheiter og gjennomdette medverke til innovasjon. Ein føresetnad forgod måloppnåing er at nye koplingar mellom produktog marknad blir tekne i bruk. I strategiar somligg til grunn for arbeidet er det lagt vekt på å stimuleretil kompetanseutvikling, stimulere til leverandør-og produktutvikling, utvikle pionerprosjekt,initiere og medverke til rasjonell logistikk,arbeide for auka kvinnemedverknad i næringa ogarbeide for sterkare medverknad og engasjement iverkemiddelapparatet knytt til innovasjon i skogogtrenæringa.Dersom tre i aukande grad skal bli brukt i tildømes byar og tettstader, er det behov for aukaproduktutvikling som gjer det rasjonelt og sikkertå byggje massivtrehus og trehus i fleire etasjar.Slik bruk av tre krev utvikling av nye industrielleløysingar. Det er òg grunn til å peike på at detframover er eit stort behov for nye landbruksbygg.Det er eit stort potensial for bruk av tre i slikebygg. Utvikling av konkurransedyktige løysingar

2009–2010 Prop. 1 S 123Landbruks- og matdepartementetpå dette området har eit stort potensial for bådeauka verdiskaping og miljø- og energigevinstar.Løyvinga til programmet blir foreslått sett tilom lag 34 mill. kroner for 2010.Andre skog-, klima- og energitiltakSt.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk ogSt.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene –landbruket en del av løsningen viser fram ei rekkjetiltak for reduksjon av utslepp frå jordbruket ogframhevar skogen si viktige rolle i klimasamanheng.Regjeringa omtalar i meldinga ei auka satsingpå fornybar energi, skogplanting og skogkulturtiltakfor å få lågare klimagassutslepp og vedvarandehøg karbonbinding i norsk skog.Løyvinga til skog-, klima- og energitiltak overpost 71 må sjåast i samanheng med løyvinga tilskogbruk og bioenergi under Landbrukets Utviklingsfond(LUF) i kap. 1150 Til gjennomføring avjordbruksavtalen m.m.Departementet vil i 2010 mellom anna prioriteremidlane til oppfølging av departementet si klimameldingpå områda skog-, trebruk og bioenergi,gjennom støtte til tiltak som både bidreg til aukaopptak av CO 2 i skog og reduksjon av utslepp avklimagassar. Produksjon av biogass frå husdyrgjødseler eit område med særleg stort potensialfor å oppnå reduksjon i utsleppa frå jordbruket.Vidare vil planteforedling og skogkultur, infrastrukturtiltakog auka produksjon av skogråstoff tilbioenergi vere sentrale oppgåver.Departementet meiner at det òg i 2010 kanvere behov for å gi bagatellmessig støtte til langtransportav skogsvirke i Nord-Noreg. Departementetvurderer tiltak for å styrkje heile verdikjedai skogsektoren i Nord-Noreg, og tek sikte på at deti 2010 blir utvikla og prøvd ut nye former for støttetil skogbruket i dei aktuelle fylka.Løyvinga til skog, klima og energitiltak m.m.over post 71 blir foreslått sett til om lag 32,5 mill.kroner i 2010.Kap. 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.Post Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201050 Fondsavsetningar 1 012 592 915 753 1 012 75370 Marknadsregulering, kan overførast 146 104 220 600 269 60073 Pristilskott, overslagsløyving 2 143 260 2 148 400 2 195 60074 Direkte tilskott, kan overførast 6 930 454 7 234 919 7 537 61977 Utviklingstiltak, kan overførast 203 896 202 430 207 93078 Velferdsordningar, kan overførast 1 632 428 1 693 954 1 704 704Sum kap. 1150 12 068 734 12 416 056 12 928 206Kap. 1150 og kap. 4150 om Jordbruksavtalen erbasert på at jordbruket har tingingsrett med statenom prisar, tilskott og andre reglar knytt til produksjonog omsetnad innanfor jordbruket (marknadsordningane).Jordbruksavtalen 2009-2010 som bleiinngått mellom staten og jordbruket ved NorgesBondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag den16.5.2009, omfattar målprisane for perioden1.7.2009 til 30.6.2010 samt tilskott som blir utbetalti 2010. I tillegg blei partane einige om omdisponeringi 2009 av tidlegare løyvde midlar. Avtaleverketfor jordbruket har til formål å regulere tiltak somer eigna til å fremje fastlagte mål for jordbruket, ogsom ikkje er uttømmande regulert ved lov, stortingsvedtakeller forskrift. Resultatet av jordbruksavtalen2009-2010 blei lagt fram for Stortinget iSt.prp. nr. 75 (2008-2009) og behandla i Stortingetden 18.6.2009, jf. Innst. S. nr. 375 (2008-2009).Dette kapitlet omfattar løyvingar til gjennomføringav jordbruksavtalen 2009-2010.Mange av dei største ordningane på kap. 1150er tiltak der søkjarane har rett på tilskott dersomdei oppfyller vilkåra. Løyvinga er oftast styrt av satsarpr. eining og omsøkt volum. Volumet på deienkelte underpostane vil variere frå år til år. Derforser departementet det som naturleg at eit nokostørre behov på ein underpost kan dekkjast innmed ledige midlar på ein annan underpost på sameløyving (post).Mål og strategiarOrdningane under jordbruksavtalen er nokre avdei viktigaste verkemidla for å følgje opp måla og

124 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetretningslinjene i landbrukspolitikken. For ei nærmareomtale av mål og strategiar i jordbrukspolitikkenfor komande budsjettperiode syner ein tilinnleiinga, kat. 15.30 i denne proposisjonen, samtkap. 7 i St.prp. nr. 75 (2008-2009).Dei langsiktige måla for jordbrukspolitikkenblei sist fastlagt av Stortinget i samband medbehandlinga av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Omnorsk landbruk og matproduksjon. I tillegg til produksjonav trygg mat og andre varer og tenestermed bakgrunn i forbrukarane sine behov, erhovudmåla i stor grad knytt til produksjon av kollektivegode for samfunnet. Målstrukturen fråSt.meld. nr. 19 (1999-2000) er skissert i figur 2.1nedanfor.Nokre av dei kollektive goda kjem som eitresultat av jordbruksproduksjonen i Noreg. Bådeklima, topografi, at produksjonen etter internasjonalemål skjer i ein småskalastruktur, og norskpris- og kostnadsnivå, gjer at jordbruket i Noreghar eit høgt kostnadsnivå. Derfor er mange av deiøkonomiske verkemidla retta inn mot å sikre lønnsamproduksjon over heile landet, og for å påverkemåten produksjonen skjer på. Mange av tilskottsordninganeer horisontale ordningar, dvs. at deiverkar inn på fleire av dei kollektive goda samtidig.Det gjeld m.a. tilskott som skal sikre det økonomiskegrunnlaget for produksjon og velferd fornæringsutøvarane. Verkemiddel som er meirmålspesifikke vil òg kunne påverke andre mål.Av både budsjettekniske omsyn og av omsyn tilverkemåten til dei ulike økonomiske verkemidla,kan ein derfor ikkje sortere post for post på budsjettkapitleti forhold til hovudmåla. Derfor er detheller ikkje mogleg å ha ei isolert spesifikk resultatrapporteringpå dei enkelte ordningane. Verkemidlaunder jordbruksavtalen skal samla sett girammevilkår som gir ei god måloppnåing både fornæringa og samfunnet.I tilknyting til måla for landbrukspolitikkensom omtalt m.a. i innleiinga, vil ein ha verkemiddelfor å nå fleire av desse både over jordbruksavtalenog på andre kapittel i budsjettet. Dette gjeld bådeøkonomiske tiltak retta mot næringsutvikling,busetjing og sysselsetjing, samt verkemidla formattryggleik m.m. Produksjon av trygg mat ergrunnleggjande òg i næringspolitikken i jordbruket,men dei spesifikke verkemidla er i stor grad avikkje-økonomisk karakter og dei matpolitiske verkemidlaligg utanfor avtalen. Ein har òg fleire juridiskeverkemiddel som kan verke mot same målsom dei økonomiske. Saman med at dette er tiltakog rammer for sjølvstendige næringsutøvarar, gjerdette at måloppnåinga ikkje kan målast på enkelttiltak,men må gjerast på indikatorar for utviklingstrekkai næringa samla sett.MiljøDistrikt/busetjingForsyningssikkerhetMat ogforbrukarorienteringSpesifikkeverkemidlarSpesifikkeverkemidlarHorisontale verkemidlarvirker mot flere målinntekt, velferd, kompetanse og infrastrukturSpesifikkeverkemidlar(jf. matpolitikken)Figur 2.1 Hovudmål og verkemiddel for næringspolitikken i jordbruket.Resultatrapport 2008Landbruket er ei langsiktig næring der tilpassingatil endra rammer tek tid. Det er derfor viktig fornæringsaktørane å førebu seg på endringar somkan komme i internasjonale og nasjonale forhold,hos forbrukarane og i forhold til teknologi m.m.Dei ulike tiltaka over jordbruksavtalen skal gi deinæringsdrivande rammer som dei ut frå sin eigensituasjon kan tilpasse seg innanfor. Jordbruksavtalenskal fremje utvikling i næringa og tilpassingarsom er i samsvar med måla for landbrukspolitikken.Utviklinga i dei viktigaste resultata som harsamanheng med verkemidla over jordbruksavtalenskjer gradvis over tid, og kan derfor i liten gradlesast over eit år. Ein del av dei økonomiske resultatavil òg kunne bli påverka av periodisering og

2009–2010 Prop. 1 S 125Landbruks- og matdepartementetandre forhold som gjer at utviklinga frå det eineåret til det andre berre gir informasjon medavgrensa verdi. Fleire av resultata er påverka avlangsiktig og generell økonomisk utvikling. Påkort sikt blir måloppnåinga òg påverka av fleire forholdsom ikkje er styrt gjennom jordbruksavtalen.Det gjeld til dømes prisutviklinga på innsatsfaktorarsom kunstgjødsel og energi, samt renteutviklingog verdsmarknadsprisar med meir.Nokre viktige utviklingstrekk er:– Materiale frå totalkalkylen og driftsgranskinganesyner at jordbruket over tid har hatt svakareutvikling i inntekt enn andre grupper. Normaliserterekneskap syner ei gjennomsnittlegutvikling for jordbruket på 3,9 pst. pr. år for deisiste 10 åra, og på 4,9 pst. for dei siste 5 åra nårein tek omsyn til jordbruksfrådraget. Andregrupper har i gjennomsnitt hatt ein auke på 4,6pst i både periodane. Gjennomsnittet for jordbruketvarierer mykje avhengig av kva for eit årdet startast på.– Den store auken i etterspørselen etter matvarersom har vart i nokre år, har no flata ut. Det aukarommet for volum- og prisvekst for fleire viktigejordbruksprodukt som var nokre år, er nå klartavgrensa.– Produktivitetsutviklinga er stabilt høg i næringa.Talet på driftseiningar som søkjer om tilskottgår ned mens samla produksjon og jordbruksarealer relativt stabilt. Sektoren har hattei årleg vekst i brutto arbeidsproduktivitet på3,9 pst. dei siste 10 åra og 1,8 pst. årleg auke imultifaktorproduktivitet.– Etter 2005 viser tala frå Budsjettnemnda einredusert avgangstakt i jordbruket både for taletpå årsverk og talet på jordbruksføretak. Det eranslått ein reduksjon i talet på årsverk frå 2007til 2008 på 2,8 pst. og frå 2008 til 2009 på 2,5 pst.Tidleg på 2000-talet var avgangen klart høgare.– Registrert jordbruksareal var som høgast i2001, og er sidan redusert med om lag 2 ¼ pst.Nedgangen i jordbruksareal skuldast i allhovudsak reduksjon i areal med korn og oljevekstarog andre openåker vekstar. Arealet medeng og beite auka i perioden 1999-2007, mensyner ein nedgang frå 2007 til 2008. Frå 2004 harnye digitale kart gradvis gitt nytt kontrollgrunnlagfor jordbruksarealet. I 2008 hadde ca. 130kommunar tatt i bruk det nye kartgrunnlaget.Tal frå Statens landbruksforvaltning (SLF)viser at innføring av nye kart i gjennomsnitt harført til ei reduksjon i godkjent jordbruksareal påca. 2 pst. det året kartverket blir teke i bruk.– Gjennomsnittleg tal dekar pr. jordbruksbedrifthar auka frå 100 dekar i 1989 til 210 dekar i 2008.Areala hos einingar som går ut av drift blir ihovudsak drive vidare av andre. Leid areal ermeir enn fordobla sidan 1979, og utgjer i overkantav 4 mill. dekar i 2008, eller om lag 40 pst.av totalt jordbruksareal.– Frå 1989 til 2008 har talet på jordbruksføretakgått ned med ca. 50 pst, men den relative fordelingahar vore forholdsvis stabil mellom regionar.Agderfylka, Vestlandet og Nord-Noreg harhatt noko større nedgang enn dei andre regionane.– I periodar har overproduksjon påført produsentanemonalege inntektstap som følgje av sviktandeprisar. No er marknaden i relativt godbalanse, sjølv om marknadsregulator ikkje hartatt ut målpris på mjølk og svinekjøtt siste år.For sau/lam og storfekjøtt har det ei tid vore eiviss underdekning i den norske marknaden,men dei seinaste prognosane syner no marknadsbalanseòg for sau/lam.– Arbeidet med næringsutvikling over Landbruketsutviklingsfond (LUF) styrkjer og utvidarnæringsgrunnlaget i og i tilknyting til landbruketover heile landet. Landbruks- og matdepartementetsin strategi Ta landet i bruk! er førandefor arbeidet. Strategien dannar ei ramme foralle typar lønsam næringsverksemd medutgangspunkt i bruka og menneska på dei sineressursar.– Regionale miljøprogram prioriterer ordningarsom fremmar kulturlandskap og reduserer forureining.Særleg har stølsdrift blitt prioritert idei områda der det er aktuelt, og endra jordarbeidingder det har vært eit viktig tiltak for åredusere næringssaltavrenning.– Satsinga på økologisk mat skjer no medutgangspunkt i Landbruks- og matdepartementetsin handlingsplan Økonomisk, agronomisk –økologisk! Omsetninga av økologisk mat harauka kraftig dei siste åra. I 2008 var samlaomsetning på nesten 1 mrd. kroner. Dette varein auke på 25 pst. frå 2007. I tilegg kjem omsetninggjennom direkte sal. I 2008 var det 2 702økologiske driftseiningar, ein auke på 3,5 pst.frå året før.– Utviklingsprogrammet for klimatiltak fungerarsom eit viktig bindeledd mellom forsking, forvaltningog aktiv jordbruksdrift.For ei meir detaljert rapportering av resultata ijordbrukspolitikken generelt og for dei tiltaksrettaordningane under kap. 1150 fram til 2008, synerein til kapittel 3 i St.prp. nr. 75 (2008-2009).

126 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetTilpassing til økonomiregelverket i statenSom gjort greie for under kat. 15.00 er det behovfor tilpassingar i forhold til normal prosedyre fortilskottforvaltning. Det vil her bli gjort nærmaregreie for hovudtrekka i tilpassingane i forhold tilulike grupper ordningar, samt bruken av ulikeaktørar i forvaltninga av ordningane under jordbruksavtalenog reindriftsavtalen.Marknadsregulering og pristilskott/frakttilskottTilskott til produsert volum, til marknadsreguleringog til frakt fins som fleire ordningar underkap. 1150 postane 70 og 73, i nokon grad underkap. 1150 post 77, samt under kap. 1151 post 75.Satsane er baserte på fastsette kriterium, som produktgruppe,levert volum, distrikt m.m. Grunnlagetfor tilskott som blir utbetalt produsentane viaeit omsetningsledd vil normalt vere det same somgrunnlaget for oppgjeret mellom omsetningsleddog produsent. Ordningane utgjer ein del av avtalesystemetmed fleire mål og ei rekkje verkemiddelsom verkar samtidig mot dei same måla. Resultatrapporteringaskjer derfor samla basert på rapporteringfrå Budsjettnemnda for jordbruket i sambandmed den årlege proposisjonen om jordbruksavtalenog frå Økonomisk utvalg for reindriften iden årlege proposisjonen om reindriftsavtalen.Rapporteringa blir i tillegg supplert av vurderingsrapportarog statusnotat frå heile forvaltninga somgrunnlag for å vurdere korleis dei enkelte ordninganeverkar. Landbruks- og matdepartementetmeiner såleis at ein har etablert eit godt resultatrapporteringssystemfor dei ikkje-tiltaksretta ordningane.Av andre viktige tilpassingar i forhold til normalprosedyrenkan nemnast at det normalt ikkjeer tilskottsmottakar sjølv som søkjer då tilskottablir utbetalt via eit omsetningsledd. Storleiken påtilskotta er ei direkte følgje av levert vare til omsetningsleddet.Omsetningsledda gjer som oftastikkje eigne vurderingar i forhold til forvaltninga avtilskotta. Dei vil derfor normalt ikkje bli rekna somtilskottsforvaltarar, men medhjelparar. Vidare blirdet ikkje sendt eigne tilskottsbrev til produsentane.Tilskottsbeløpet går normalt fram av avrekningafor kvar leveranse. Det blir heller ikkje kravdrapport, og det blir ikkje utført kontroll hos tilskottsmottakarane(produsentane) fordi tilskottetblir gitt mot levert vare. Nødvendig kontroll blirsikra ved kontroll hos omsetningsledda som leverergrunnlaget for utbetalingane og som formidlartilskottet til den enkelte produsent. Samla sett verkardette til ei kostnadseffektiv forvaltning av ordningane.Direkte tilskott og velferdsordningarDesse ordningane ligg under jordbruksavtalenkap. 1150 postane 74 og 78 og på reindriftsavtalenkap. 1151 postane 75 og 79. Dei direkte tilskottaer basert på objektive kriterium som dyretal,areal, produksjonstype, mengde og distrikt.Satsane står i forhold til løyvd beløp og prioriteringarmellom ulike produksjonstypar, produksjonsomfangog lokalisering av driftseiningane.Når det gjeld velferdsordningar, utgjer desse særlegrefusjon av utgifter til avløysing. Ein står heroverfor same problemstillinga når det gjeld målformuleringog kriterium for måloppnåing somfor ordningane marknadsregulering og pristilskott/frakttilskott,jf. ovanfor. For ordninganemed direkte tilskott og velferdsordningar vilresultatrapporteringa òg i hovudsak finne stad irapporteringa i samband med jordbruksoppgjeret.I tillegg blir rapporteringa frå Budsjettnemndasupplert med vurderingsrapportar ogstatusnotat. Det er heller ikkje for denne gruppaav ordningar aktuelt å hente inn rapport frå tilskottsmottakarane.Vidare er det ikkje aktuelt åsende årlege oppdragsbrev til kommunane dådeira oppgåver er fastsett i forskrifter, rettleiingarmv. og arbeidet deira er ikkje styrt av ei budsjettrammeknytt til kvar enkelt kommune.Kollektive overføringarPå enkelte område er det administrativt meir effektivtå overføre tilskott samla frå departementet/Statens landbruksforvaltning (SLF) og direkte tilein sams mottakar, t.d. Rikstrygdeverket, framforførst å utbetale tilskott til kvar produsent som igjenbetalar inn til same sluttmottakar. Dei største kollektiveoverføringane har bakgrunn i at produsentari jordbruket betalar redusert trygdeavgift, pålinje med lønnstakarar. Ordningane finns særlegunder kap. 1150 post 78. Ei anna kollektiv overføringer innbetaling av omsetningsavgift for frukt oggrønt, jf. kap. 1150 post 70.11. Oppfølginga avdesse ordningane vil berre vere å føre over løyvdebeløp til rett mottakar. I tillegg må ein med mellomromvurdere om ordningane verkar som føresett,og om overføringane gir eit rett uttrykk forreelle utgifter.ForvaltningHovuddelen av tilskottsforvaltninga er delegert tilStatens landbruksforvaltning og til Reindriftsforvaltninga.Størsteparten av dei administrative kostnadanetil forvaltning av tilskottsordningane blirdirekte dekte innanfor løyvingane til drift av dei

2009–2010 Prop. 1 S 127Landbruks- og matdepartementetstatlege verksemdene som er tilskottsforvaltarar,og til kommunane gjennom rammetilskottet fråKommunal- og regionaldepartementet. For åkunne ha nødvendig fleksibilitet, vil det likevelvere aktuelt å trekkje nokre uviklings- og utgreiingskostnaderpå nokre av tilskottsordningane.Det same gjeld store evalueringar. På nokre områdeskjer forvaltninga av tilskott gjennom organsom ikkje er ein del av statsforvaltninga. Dettegjeld særleg Innovasjon Norge. Kommunane haròg sentrale oppgåver i tilskottsforvaltninga, ogomsetningsledda har som nemnd ovanfor ei medhjelparrollei utbetaling av tilskott til produsentane.I samband med ikkje-statleg tilskottsforvaltninghar departementet klargjort ansvar og oppgåverfor desse aktørane. På ein del område er det fastsettat eit oppnemnd styre, utval eller råd, oftepartssamansett, skal tildele tilskottsmidlar mensStatens landbruksforvaltning eller Reindriftsforvaltningaer sekretariat og har ansvar for alle deiandre forvaltningsoppgåvene. I desse samanhengeneser departementet det slik at tilskottsforvaltningaframleis skjer innanfor statsforvaltninga.Statens landbruksforvaltning har saman medfylkesmannsembeta og KS gjennomført eit prosjektfor vurdering av korleis kontrollen med tilskotti landbruket kan styrkjast. Oppfølginga avprosjektet vil gi grunnlag for tilpassing av kompetanseog utvikling av hjelpemiddel som vil gi forvaltningagrunnlag for ein meir målretta og effektivkontroll i åra framover.Jordbruksoppgjeret 2009Jordbruksavtalen 2008-2009 er basert på dei prinsippsom er trekt opp i St.meld. nr. 19 (1999-2000)Om norsk landbruk og matproduksjon, Innst. S. nr.167 (1999-2000) frå Næringskomitèen, regjeringasi Soria Moria-erklæring og hovudmål for den økonomiskepolitikken.Staten og jordbruket kom fram til ei forhandlingsløysing16.5.2009. Norges Bondelag og NorskBonde- og Småbrukarlag har i brev meddelt atorganisasjonane sine styrer har godkjent avtalen.Avtalen vidarefører kursendringa som denneregjeringa har starta gjennom dei 2 føregåandejordbruksoppgjera, m.a. ved å:– leggje til rette for ein klar nivåheving i inntektenefor å hente inn noko av det jordbruket hartapt i inntektsutvikling samanlikna med andregrupper i åra før.– sikre eit landbruk med ein variert bruksstruktur,oppretthalde eit levande landbruk overheile landet og ha særskilt merksemd på områdemed svakare utvikling i produksjon og arealbruk.– sikre og styrkje distrikts- og strukturprofilen iverkemidla.– styrkje landbrukets miljøprofil, ivareta kulturlandskapet,auke beiting med husdyr og styrkjeklimatiltaka.– auke innsatsen for det økologiske jordbruket,med sikte på auka produksjon og forbruk.– forbetre velferdsordningane for jordbruket.Avtalen har ei ramme på 1 000 mill. kroner. I tillegger det i St.prp. nr. 67 (2008-2009) Tilleggsbevilgningerog omprioriteringer i statsbudsjettet 2009 gitt eiløyving over jordbruksavtalen i 2009 på 200 mill.kroner som ei ekstraordinær investeringspakke forlandbruket. Det er gitt auka løyvingar over kap.1150 på 560 mill. kroner, medan målprisane erauka med til saman 290 mill. kroner frå 1. juli 2008.I tillegg er det omdisponert 50 mill. kroner avunytta midlar i 2008 medan jordbruksfrådraget errekna å gi ei inntektseffekt på 100 mil. kroner.Inkludert jordbruksfrådraget gir ramma grunnlagfor ein vekst i inntekta på knapt 13 ¾ pst., eller 28000 kroner pr. årsverk til 2010 frå 2009 før utslag avendringane i 2009 av denne avtalen.Deler av inntektsramma får utslag på inntektenealt i 2009. Inkludert jordbruksfrådraget aukarinntekta i 2009 med om lag 2 pst, eller knapt 4000kroner pr. årsverk. Ramma legg etter det til rettefor ei vekst i inntektene frå 2009 til 2010 på om lag11 ½ pst., eller om lag 24 000 kroner pr. årsverk.I tillegg var partane i jordbruksoppgjeret einigeom ei omfordeling av løyvde midlar i 2009 somikkje kjem til utbetaling i 2009 med dei satsane somer avtalt. Dette innebar mellom anna ei auka løyvingtil investeringar over LUF med vel 73 mill. kroner.Løyvingane over statsbudsjettet på jordbruksavtalengjeld det følgjande kalenderåret. Jordbruksoppgjereti år gjaldt løyvingar for 2010. Jordbruksavtalenfor 2009 er basert på at Stortingetgjer vedtak om dei løyvingane i 2010 som er lagt tilgrunn i avtalen, og lagt fram for Stortinget i St.prp.nr. 75 (2008-2009). Gjennom vedtak III til proposisjonenom jordbruksoppgjeret 2009 har et fleirtal iStortinget gitt Landbruks- og matdepartementetfullmakt til å setje i verk tiltak i samsvar med avtalensom er knytt til løyvingar over budsjettet i 2010.Importvernet er ikkje forhandlingstema i jordbruksoppgjeret.Partane i oppgjeret har lagt tilgrunn at avtalen 2009-2010 er utforma innanforNoregs plikter i forhold til WTO. Partane i oppgjeretvar einige om å velje den såkalla ’volummodellen’som framtidig løysing for marknadsreguleringfor storfe, svin, sau/lam og egg. Partane legg tilgrunn at overgang til volumbasert marknadsreguleringkan gjennomføres utan endring i Hovudavtalen,og at jordbruksavtalesystemet kan bli vidare-

128 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetført med mindre regulert prisdanning etter overgangtil volummodellen.I første omgang er partane einige om at storfekjøttblir ført over til volummodellen. Dette skjerfrå 1.7.2009. Dette blei avklart under forhandlingane.Av praktiske omsyn blei derfor målprisanebehandla på vanleg måte i rammesamanheng.Jordbruksoppgjeret med omfordeling av løyvingari 2009 og verknad for statsbudsjettet i 2010,blei lagt fram for Stortinget i St.prp. nr. 75 (2008-2009). I denne proposisjonen blir Stortinget inviterttil å gjere dei budsjettvedtak for 2010 som følgjerav avtalen som Stortinget slutta seg til vedbehandlinga den 18.6.2009, jf. Innst. S. nr. 375(2008-2009).Budsjettframlegg 2010Budsjettframlegget for 2010 inneber at løyvinga påkap. 1150 blir auka med om lag 512 mill. kroner iforhold til saldert budsjett 2009, frå om lag 12,416mrd. kroner til om lag 12,928 mrd. kroner. Postane50, 70, 74, 77 og 78 kan òg nyttast til utgifter avutviklings- og utgreiingsart under kap. 1143 post01. Auken i 2010 er sett saman av følgjande forhold:– 570 mill. kroner auke som følgje av auka tilskottetter jordbruksoppgjeret 2009. Samstundesaukar inntektene på kap. 4150 med 10 mill. kronerslik at nettoverknaden på jordbruksavtalenblir 560 mill. kroner.– 64 mill. kroner i reduserte tilskott som følgje avvolumreduksjon på overslagsløyvingane (post73).– I tillegg blir det gjort tekniske flyttingar somsamla inneber ei redusert løyving på kap. 1150med 1 mill. kroner.– Overføring frå andre postar på Landbruks- ogmatdepartementet sitt budsjett til kap. 1150 post50 på samla sett 7 mill. kroner.Merknader til dei enkelte postanePost 50 FondsavsetningarUnderpost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201050.11 Tilskott til Landbrukets Utviklingsfond (LUF) 917 353 885 753 982 75350.12 Tilskott til skadefondet for landbruksproduksjon95 239 30 000 30 000Sum post 50 1 012 592 915 753 1 012 753Underpost 50.11 Tilskott til LandbruketsUtviklingsfond (LUF)Etter LUF sine vedtekter kan fondsmidlane nyttast tiltiltak som tek sikte på å styrkje og byggje ut næringsgrunnlagetpå dei enkelte landbruksføretaka. Utgiftertil administrasjon av LUF blir dekt over fondet.Ein gjer framlegg om ei løyving for budsjettåret2010 på 982,8 mill. kroner under kap. 1150 underpost50.11. I St.prp. nr. 75 (2008-2009) Om jordbruksoppgjeret2009 blei det lagt til grunn einauke i løyvinga til LUF i 2010 på 90 mill. kroner. Itillegg blei det rammeoverført 5 mill. kroner fråLandbruks- og matdepartementet sitt budsjett isamband med overføring av oppgåver til fylkeskommunen,og omdisponert 73,3 mill. kroner tilLUF i 2009 frå unytta midlar på andre postar. Dåbruken av midlar frå fondet er større enn løyvingane,var partane samde om ei omdisponering for åsikre ei langsiktig finansiering av fondet. Som eiteingongstiltak blei det i St.prp. nr. 67 (2008-2009)løyvd 200 mill. kroner til investeringstiltak i landbruketfor 2009. Midlane blir tilført LUF i 2009.Tildelingsramma for 2010 blei òg lagt fram forStortinget i samband med behandlinga av St.prp.nr. 75 (2008-2009). Ramma blir fastsett ut frå løyvingsframleggpå kap. 1150, renteinntekter, fondskapitalen,rentestøtte og administrative kostnader.Partane i jordbruksoppgjeret var samde om eisamla tildelingsramme i 2010 på 1098 mill. kroner.Av dette er 5 mill. kroner ei særskild ordning meddisponering av tilbakebetalte reguleringsmidlar, jf.tabell 2.15. I etterkant av jordbruksoppgjeret er dettilført LUF 2 mill. kroner frå kap. 1115 post 23 tilformålet e-sporing. Den samla tildelingsramma forLUF er etter dette 1 100 mill. kroner.Det er berre ein del av tildelingsramma somfaktisk kjem til utbetaling det same året. Ein del eransvar mellom år. Tabellen under syner ei oversiktover kontantstraumane for fondet i 2009 og 2010.Det er lagt opp til ei lasting av kapitalen i fondetmed 301,3 mill. kroner i 2010.

2009–2010 Prop. 1 S 129Landbruks- og matdepartementetTabell 2.13 Tildelingsramme og prognose for kontantstraumar i LUF.(i mill. kr)2009 2010 1Tildelingsramme eks. rentestøtte 1013,0 1098,0Utbetaling av tilskott 1 142,4 1 228,1Rentestøtte 70,0 69,3Andre kostnader 9,6 9,6Sum kostnader 1222,0 1 307,0Finansiering:Løyving kap. 1150 post 50 mm 2 1165,0 982,8Renteinntekter mm 3 23,0 23,0Bruk av fondskapital 38,0 301,31Framlegg i 20102 2009: Inkl. ekstraordinære investeringsmidlar, eingongsmidlar, og tildelt løyving frå kap. 1149 post 71, 2010: inkl. overføringav 5 mill. kroner frå kap. 1144 og 1149 og 2 mill. kroner frå kap. 1115 post 23.3Det er renteinntekter for 2009 som er lagt til grunn for tildelingsramma i 2010Den meir detaljerte fordelinga av tildelingsrammagår fram av tabellane under.Tabell 2.14 Oversikt over tildelingsramme for LUF i 2009 og framlegg om tildelingsramme for 2010.(i mill. kr)Ordningar 2009 1 2009 2010Investeringstiltak BU-midlar 150,0Investeringstiltak skog/bioenergi 50,0Sum investeringstiltak i landbruket 2009 200,0KSL Matmerk 2 38,0 2,0 46,0Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL) 6,0 6,0Rekruttering og kompetanseheving i landbruket 3 20,0Verdiskapingsprogram for matproduksjon 4 67,0 67,0Fylkesvise bygdeutviklingsmidlar 400,0 418,0- Bedriftsretta midlar (IN) 5 313,0 353,0- Investeringsprogram for eggsektoren 10,0 -- Utviklings- og tilretteleggingsmidlar (FM) 77,0 65,0Sentrale bygdeutviklingsmidlar 6 21,0 18,0Inn på Tunet 8,0Utviklingsprogram for grønt reiseliv 18,0 18,0Mat langs Nasjonale Turistvegar 2,0Utviklingsprogram for innlandsfisk 4,0 4,0Verdsarv 3,0 3,0Bioenergi og skogbruk 193,0 218,0Utviklingstiltak for geit/Friskare geiter 7 15,0 15,0Forsking 46,0 44,0E-sporing, fagpilotar 8 3,0 4,0

130 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetTabell 2.14 Oversikt over tildelingsramme for LUF i 2009 og framlegg om tildelingsramme for 2010.(i mill. kr)Ordningar 2009 1 2009 2010Beiteprosjekt 5,5 6,5Fotråte – Prosjektet Friske føter 9 2,0 2,0Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) 2,0 2,0Andre utviklingstiltak i landbruket 10 4,5 4,5Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 125,0 120,0Investeringsstøtte til organisert beitebruk 11 6,0Informasjons- og utviklingstiltak, miljø 9,0 10,0Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak 6,0 6,0Utvalde kulturlandskap 5,0 8,0Morsa/Vestre Vansjø 1,0 1,0Utviklingstiltak innan økologisk landbruk 2 41,0 43,0Sum LUF, tilskott 1 013,0 12 204,0 1 100,0 13Rentestøtte 70,0 69,3Sum LUF 1 083,0 1 169,31Tal frå St.prp. nr.1 (2008-2009)2 2009: 2 mill. kroner overført frå utviklingsmidlar innan økologisk landbruk, og øyremerka generisk informasjon økologisk mat.3Skal forvaltast av fylkeskommunen, jf. omtale nedanfor.4Det blir sett av 1 mill. kroner til Måltidets hus i 2010 innanfor ramma av programmet.5 Investeringar i frukttrefelt og kjølelager kan finansierast over fylkesvise BU-midlar.62009: Øyremerka 2 mill. kroner til Inn på tunet, 1 mill. kroner til konfliktførebyggjande tiltak mellom reindrift og jordbruk. 2010:2 mill. kroner til Inn på tunet blir tatt ut og inn i eiga satsing.7 2009: 11 mill. kroner til Friskare geiter, 4 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskott og avløysartilskott ferieog fritid8I etterkant av jordbruksoppgjeret 2009 er e-sporing tilført 2 mill. kroner frå kap. 1115 post 239 Delfinansiering av tiltaka i 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009 med 4,6 mill. kroner over post 77. Andre tiltak i perioden 2008/2009finansiert med omsetningsavgift.10 2009: 2 mill. kroner til setersatsing, 2,5 mill. kroner til beiteskadar gås.11 Er flytta frå SMIL til ei eiga ordning som skal forvaltast av Fylkesmannen.12 Varig ramme LUF, ekskl. investeringsprogram til eggsektoren er 1 003 mill. kroner13 Ramma er auka i høve til framlegg i St.prp. nr. 75 (2008-2009) Om jordbruksoppgjeret 2009, sjå note 8).Nærings- og miljøsatsinga over Landbruketsutviklingsfond blir foreslått vidareført med eisamla løyving på 1 100 mill. kroner. Det omfattarm.a. ekstraordinære investeringsmidlar i landbruketfor 2009 og innføring av ei ny ordning forrekruttering og kompetanseheving i landbruket.Investeringstiltak i landbruketI St.prp. nr. 67 (2008-2009) er kap. 1150 post 50 tilført200 mill. kroner som ei ekstraordinær løyvingtil investeringstiltak i landbruket i 2009. Av detteskal 150 mill. kroner disponerast til investeringarunder fylkesvise BU-midlar og 50 mill. kroner tilskogtiltak. Midlane til skogtiltak skal i hovudsakdisponerast til utsiktsrydding langs vegar og tilbioenergi.Stiftinga KSL MatmerkStiftinga KSL Matmerk har ansvaret for ordningarog oppgåver som er viktig for auka næringsutviklingpå matområdet. Arbeidsoppgåvene er knytt tilå administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket(KSL), merkeordningane Beskytta Betegnelserog Spesialitet, utvikling av merkeordninga NytNorge, ivareta generisk marknadsføring av økologiskmat, forvalte Kompetanseprogrammet i landbruket(KIL), arbeide med profilering og synleggjeringav konkurransefortrinn, samt bidra til aukamarknadstilgong for norsk mat.

2009–2010 Prop. 1 S 131Landbruks- og matdepartementetI 2010 vil mellom anna arbeidet med merkeordninganeNyt Norge og Beskytta Betegnelser veresærskilt prioritert.Rekruttering og kompetanseheving i landbruketSom ei oppfølging av gjennomføringa av forvaltningsreforma(Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) Om lovom endringer i forvaltningslovgivningen mv.) skaldet frå 2010 settast av 20 mill. kroner til rekrutteringog kompetanseheving i landbruket. Midlaneskal forvaltast av fylkeskommunane. Det er overført5 mill. kroner frå kap. 1144 post 77 og kap.1149 post 71 til kap. 1150 post 50. Vidare er 7 mill.kroner omdisponert frå fylkesvise BU-midlar, utviklings-og tilretteleggingstiltak og overført til fylkeskommunane.I jordbruksoppgjeret er det lagttil grunn at denne reforma og løyvinga over jordbruksavtalenvil leggje til rette for at fylkeskommunanevil kunne forsterke sitt arbeid retta motrekruttering og kompetanseheving i landbruket.Det blei òg lagt til grunn at ein slik forsterka innsatsòg vil kunne innebere auka tilførsel av ressursartil dette formålet frå fylkeskommunane sineeigne budsjett.Verdiskapingsprogrammet for matproduksjonVerdiskapingsprogrammet for matproduksjon(VSP-mat) medverkar til å styrkje konkurranseevnaog betre lønnsemda for primærprodusentaneog resten av den landbruksbaserte verdikjeda.Budsjettåret 2010 er programmet sitt siste år ogdet er starta opp eit arbeid som skal ende opp ianbefalingar om korleis satsinga på småskala matproduksjonog produksjon av norske matspesialitetarkan bli ført vidare etter 2010. Programmet blirforvalta i si noverande form ut programperioden,med satsingsområde for mellom anna bedriftermed vekstmoglegheiter og kompetanseutvikling.Det er sett i gang eit eige Inkubatorprogram format- og naturbasert næring. Programmet blir leiaav SIVA, i samarbeid med Innovasjon Norge. I 2010er det foreslått sett av 2 mill. kroner frå VSP-mat tildette.Offentlege strategiar blir finansierte over VSPmatog disponert av Landbruks- og matdepartementet.Føremålet er å profilere norsk mat nasjonaltog internasjonalt, og å sikre rekruttering,smakskvalitet og betre kompetanseflyt. I densamanheng kan nemnast departementet sine samarbeidsavtalarmed Norges Kokkemesteres Landsforening,organisasjonen Ungt Entreprenørskap,løyvinga til Måltidets Hus i Stavanger og den treårige,interdepartementale samfinansieringa av StiftelsenNorsk Matkultur. Samarbeidet gjennomNordisk Ministerråd om Ny nordisk mat, etableringog drift av gardsnære slakteri mv. er vidareeksempel på samarbeid som gir eit monaleg, nyttkunnskapstilfang for satsing på småskala matproduksjoni Noreg.Fylkesvise bygdeutviklingsmidlarDet er lagt opp til ei vidareføring av hovudprinsippai forvaltninga av dagens bygdeutviklingsmidlar(BU-midlar), basert på den nasjonale strategienTa landet i bruk!. Målet med BU-midlane er å leggjetil rette for langsiktig og lønsam verdiskaping,samt desentralisert busetjing, med utgangspunkt ilandbruket sine ressursar generelt og landbrukseigedommenspesielt.Forskrift om midlar til bygdeutvikling (BU-forskrifta)blei endra med verknad frå januar 2009.Endringane tydeleggjer det todelte formålet medBU-midlane, der det eine er å bidra til utvikling avny næringsverksemd på landbrukseigedommen ogdet andre er å bidra til utvikling og moderniseringav det tradisjonelle landbruket. Ei evaluering avdei fylkesvise BU-midlane skal vere ferdig i løpetav 2009.For 2010 er dei fylkesvise BU-midlane samlasett foreslått auka med 18 mill. kroner i høve tilden ordinære løyvinga for 2009.Sjå òg omtale av løyvinga til ekstraordinæreinvesteringstiltak i 2009 på 200 mill. kroner, jf.St.prp. nr. 67 (2008-200).Delen av midlane til utreiings- og tilretteleggingstiltakblir redusert i 2010, noko som må sjåasti samband med overføringa av 20 mill. kroner tilfylkeskommunen sitt arbeid innanfor rekrutteringog kompetanseheving i landbruket.Utlånsramma for lån med rentestøtte er auka til1 000 mill. kroner frå og med 2009. Nivået for maksimalsats til rentestøtte er justert frå 5 til 4 pst.Grøfting skal takast inn i formålet for lån med rentestøtte.Sentrale bygdeutviklingsmidlarMidlane går til prosjekt av fylkesovergripande oglandsomfattande karakter med innovasjon ognæringsutvikling som siktemål. Dei sentrale bygdeutviklingsmidlanekan òg finansiere nødvendigutredningsarbeid og profileringsaktivitetar for åstyrkje arbeidet med landbrukspolitikken. For2010 er det foreslått sett av 18 mill. kroner til sentraleBU-midlar.

132 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetInn på tunetInn på tunet blir tatt ut i ei eiga satsing, og det blirsett av totalt 8 mill. kroner i 2010.Satsinga skal vere todelt. Det er sett av 3 mill.kroner til vidare oppfølging av handlingsplan forInn på tunet. For å styrkje arbeidet med tenesta ikommunane skal det setjast i gang ei særskilt satsingmed Inn på tunet-løftet i kommunane. Prosjektetskal bidra til næringsutvikling og verdiskapinglokalt. Det er foreslått sett av 5 mill. kroner pr. år itre år til Inn på tunet-løftet i kommunane.Grønt reiselivUtviklingsprogrammet for grønt reiseliv i Noregblir ført vidare. Målet med programmet er å realiseredet potensialet som ligg i utvikling av Noregsom ferieland og næringa sine ambisjonar om aukaverdiskaping med basis i garden og bygdene sineressursar. Det blir satsa særskilt på kompetanseheving,produktutvikling, marknadsføring og samarbeidog alliansebygging. Det er foreslått sett av18 mill. kroner til grønt reiseliv i 2010.Mat langs nasjonale turistvegarDet skal setjast i gang ei ny satsing på mat og reiselivlangs nasjonale turistvegar i samarbeid medSamferdselsdepartementet v/Statens vegvesen.Satsinga vil vere ein viktig del av Landbruks- ogmatdepartementet sitt arbeid for å kople lokal matog reiseliv, og samstundes sentral i Statens vegvesensitt arbeid med å ferdigstille attraksjonenNasjonale Turistvegar. Målet er å auke tilgjenge,kvalitet, service og effektivitet knytt til lokal matog matopplevingar langs dei nasjonale turistvegane.Satsinga er i første omgang retta mot firenasjonale turistvegar med utgangspunkt i Nord-Gudbrandsdalen. Det er foreslått sett av 2 mill. kronerpr. år i tre år til satsinga.InnlandsfiskLandbruks- og matdepartementet har utarbeiddein Handlingsplan for innlandsfiske. I handlingsplanener det dokumentert at det er gode moglegheiterfor å ta ut eit monaleg, unytta potensial nårdet gjeld innlandsfiske som attåtnæring i landbruket.Det gjeld både som matressurs gjennomyrkesfiske og oppdrett, og som grunnlag for aukafiskeopplevingar knytt til bygdebasert turisme ogreiseliv.I 2007 blei det etablert eit femårig utviklingsprogramfor innlandsfiske.Det er foreslått sett av 4 mill. kroner til programmeti 2010.VerdsarvLandbruket og landbruket sitt kulturlandskap erein viktig del av verdiane som ligg i verdsarvområdaVegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden.Jordbruket i desse områda er i tilbakegang og deter behov for å halde fram arbeidet med å sjå på korleisein kan drive og utvikle jordbruket på ein måtesom gjer at kulturlandskapet blir ivareteke forframtida.Satsinga over jordbruksavtalen må sjåast isamanheng med Miljøverndepartementet og Kommunal-og regionaldepartementet sine tiltak iverdsarvområda.Frukt og bær, kulturlandskap og reiseliv påVestlandetSatsinga på frukt, bær, kulturlandskap og reiselivpå Vestlandet starta opp i 2008, og skal gå over femår. Hovudmålet er å utvikle eller vidareutvikle produktog tenestar, særleg knytt til reiseliv, medutgangspunkt i profesjonell frukt- og bærproduksjon.Utviklingstiltak for geit – prosjektet FriskaregeiterLøyvinga til utviklingstiltak for geit blir foreslåttvidareført i 2010 med 15 mill. kroner. Det er sett av11 mill. kroner til prosjektet Friskare geiter og4 mill. kroner til kompensasjon for bortfall av produksjonstilskottog tilskott til avløysing for ferie ogfritid.Del II av prosjektet vil vere fullført i 2010. Ut frågjennomførte saneringar og påmeldingar vil vel 60pst av geitebestanden vere sanert ved utgangen av2010. Det blir lagt til grunn at styringsgruppa forprosjektet legg fram forslag om vidareføring av tiltaketfør jordbruksoppgjeret 2010. Det må i dennesamanheng gis statusrapport og forslag til endelegmål for prosjektet og sluttidspunkt.ForskingDet er foreslått sett av ei løyving til forsking på44 mill. kroner i 2010. Prioriterte forskingsområdeer klima, økologisk produksjon, plante- og dyrehelse,og integrert plantevern. Det er vidare behovfor auka kunnskap relatert til Inn på tunet, HMS,samt skatte- og avgiftspolitikk. Det er i tilleggbehov for ei utgreiing av marknaden for mineralgjødseli Norden.

2009–2010 Prop. 1 S 133Landbruks- og matdepartementetE-sporing, fagpilotarRegjeringa starta i 2006 eit prosjekt i samarbeidmed Mattilsynet og næringsaktørar i heile matproduksjonsverdikjedafor å leggje grunnlaget for eitbetre system for sporing av mat. Prosjektet har etablertpilotprosjekt innan fleire kjedar; frukt oggrønt, korn, kjøtt og mjølk. Ramma for medfinansieringav utviklings- og administrasjonsoppgåverknytt til arbeidet med fagpilotane i 2010 er 4 mill.kroner.Overføring til Samisk utviklingsfondOverføringa til Samisk utviklingsfond skal stimuleretil næringsutvikling i landbruket i samiskeområde.Andre utviklingstiltak i landbruketFor 2010 er dette 2 mill. kroner til setersatsing iHedmark, Oppland og Møre og Romsdal, og 2,5mill. kroner til beiteareal for gjess.BeiteprosjektBeiteprosjektet er ei vidareutvikling av prosjektetmed forsterka tilsyn i Nord-Trøndelag og Møre ogRomsdal frå 2007 og det landsdekkjande Beiteprosjektetfrå 2009. Målet med prosjektet er å få til eitbetre sauehald med mindre tap av dyr på beite. Deter sett av 6,5 mill. kroner for 2010. Dei ulike tiltakasjåast i samanheng med tiltak mot skader frå rovviltog midlar på Miljøverndepartementet sitt budsjettved gjennomføring av prosjektet.Tap av sau og lam på beite ligg generelt på eitfor høgt nivå og dokumentasjon om tap og andreforhold knytt til utmarksbeiteperioden må blibetre. Frå tapsprosent på om lag 4 rundt 1990, harden frå slutten av 90-talet stabilisert seg på mellom5,8 og 6,9 pst. Den viktigaste årsaka til auken ermest sannsynleg rovvilt. Område utan rovvilt haròg hatt utfordringar med auka tap på grunn av flåttbårnesjukdommar, alveld og andre sjukdommar. Itillegg kjem tap av ukjende årsaker.Fotråte – prosjektet Friske føtterProsjektet Friske føtter blir vidareført, og det blirsett av 2 mill. kroner frå overførte og ledige midlarfrå 2009 til kompensasjon ved sanering.Ungdom/rekruttering/likestillingDen samla satsinga for å fremje rekruttering tillandbruket inneheld desse elementa:– Ekstraordinære investeringstiltak i landbruketpå 200 mill. kroner for 2009.– Auka ramme for lån med rentestøtte med 300mill. kroner i 2009 og 2010.– Auke i bedriftsretta bygdeutviklingsmidlar med40 mill. kroner i 2010.– Utrede moglegheit for støtteordning til ungdominnanfor det distriktspolitiske virkeområdet.– Ungdom skal prioriterast ved tildeling av nyetableringskvotefor mjølk.– Fylkeskommunane får auka ansvar for rekruttering,kompetanseheving, likestilling og etterutdanningi landbruket. Arbeidet blir styrkt med20 mill. kroner.– Auke i satsane for avløysartilskotta som òg styrkjerfinansieringa av landbruksvikarordninga.Tilbakebetalte reguleringsmidlarI jordbruksoppgjera 2007 og 2008 var det semje omå tilføre LUF til saman 56,5 mill. kroner av tilbakebetalteinvesteringsmidlar gitt til reguleringsanleggsom ikkje lenger blir nytta til formålet. Detteskulle kombinerast med å etablere eit uviklingsprogramfor frukt og grønt under den ordinære tildelingsrammafor LUF. Tabellen under viser disponeringav midlane i 2010 m.m.Tabell 2.15 Tilbakebetalte reguleringsmidlar disponert i 2009 og 2010.(i mill. kr)Tiltak 2009 2010Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap 2,0 2,0Utviklingsprogram for frukt og grønt 2,5 2,0Energi i veksthusnæringen 1,0 1,0Investeringsprogram for eggsektoren 10,0Sum 15,5 5,0

134 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetSpesielle miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap(SMIL)Spesielle tiltak i jordbruket sitt kulturlandskap gåri all hovudsak til enkeltføretak i jordbruket, menòg andre eigarar av landbrukseigedom og enkeltelokalt tilknytte lag og foreiningar mottek støtte.Den kommunale SMIL-ordninga kan bli brukt tilmange typar miljø- og kulturmiljøtiltak som tildømes inngjerding av beite og til skjøtsel av viktigebiotopar som gamle slåtteenger og lyngheier.Investeringstøtta til organisert beitebruk blirtatt ut av SMIL-ordninga og lagt til Fylkesmannensom eiga ordning med ei samla ramme på 6 mill.kroner for 2010. I tillegg til dei tradisjonelle tiltakainnanfor investeringstøtte til organiserte beitebruk,kan fylke med rovdyrutfordringar brukemidlar til innkjøp av radiobjeller for å bidra til åredusere tap grunna rovvilt. Dette sjåast i samanhengmed bruk av tilskottsmidlar til førebyggjandeog konfliktdempande tiltak over Miljøverndepartementetsitt budsjett.Informasjons- og utviklingstiltak, miljøDet er stort informasjonsbehov overfor næringsutøvararog kommunar når det gjeld kva som ermogleg med dei nye miljøordningane. Det er ògbehov for informasjon og rettleiing for å betre miljøinnsatsengjennom miljøplanarbeidet. Informasjons-og utviklingstiltaka skjer i regi av Fylkesmannenog Statens landbruksforvaltning.KlimaDet er satt i gang eit 5-årig utviklingsprogram forklimatiltak. 2010 er det tredje året for programmet.Utviklingsprogrammet skal mellom anna bidratil:– Betre kunnskap om planlegging og drift av biogassanlegggjennom enkelte pilotanlegg.– Kompetanseheving i jordbruket som mottakarav matavfall og av biorest.– Betre kunnskap om moglegheita for reinsing avmetan i husdyrrom.– Betre driftskunnskap om nye spreieteknikkarav husdyrgjødsel i jordbruket.– Auka kunnskap for å minke jordbruket sintrong for og bruk av fossile energikjelder.Forvaltning av utvalde kulturlandskapPå bakgrunn av ein rapport frå Statens landbruksforvaltning,Riksantikvaren og Direktoratet fornaturforvaltning har Landbruks- og matdepartementetsaman med Miljøverndepartementet peikaut 20 utvalde kulturlandskap i jordbruket med særskiltemiljømessige verdiar. Dei 20 områda utgjereit eksklusivt utval der grunneigarar/drivarar ernøkkelspelarar i synleggjering og verdiskaping.Det er behov for auka midlar for å halde oppe motivasjonenhos grunneigarane for vidare drift oglangsiktige skjøtselstiltak i desse områda. Satsingaover jordbruksavtalen må sjåast i samanheng medMiljøverndepartementet sine midlar til kulturlandskapsområda.Morsa/VestreVansjøMorsa-vassdraget (Hobøl-Vansjøvassdragt) ersterkt påverka av miljøsalt. Der har derfor gjennomfleire år blitt arbeida for å redusere utsleppatil vassdraget. Jordbruket står for dei størsteutsleppa og det er sett i gang ei rekkje tiltak for åredusere forureininga frå jordbruket m.a. gjennomregionale miljøprogram og SMIL-ordninga. I tillegger det etablert eit eige treårig prosjekt for VestreVansjø med ei økonomisk ramme på 1 mill. kroneri 2010.Utviklingstiltak innan økologisk landbrukDet har det siste året vore ein monaleg vekst imarknaden og auka etterspurnad etter økologiskeprodukt. Dette tyder på at vektlegginga av innsatsretta mot marknaden og stimulering til organisertsamarbeid mellom aktørane i bransjen no har gittresultat. Samtidig har auka på produksjonssidaikkje vore like sterk, noko som understrekar behovetfor å halde fram ein balansert innsats retta motalle ledd i verdikjeda frå butikk til primærproduksjon.Formålet med midlane er marknadsutviklingstiltak,under dette heilkjedeavtaler, informasjonstiltaksamt rettleiingstiltak retta mot primærprodusentar.Det er òg sett av midlar til ein egen kampanjefor økologisk kornproduksjon.Nasjonalt program for landbruksbygg ogkulturlandskapProgrammet vidareførast i 2010. Hovudtema i programmeter:– Nye landbruksbygg og kulturlandskap, underdette design av landbruksbygg og tun– Ny bruk av ledige landbruksbygg– Kartlegging av kulturhistorisk viktige landbruksbyggProgrammet skal innhente informasjon og kunnskapom utforming av store landbruksbygg og stimuleretil ny bruk av ledige landbruksbygg for å

2009–2010 Prop. 1 S 135Landbruks- og matdepartementetsikre at kulturlandskapsverdiane blir ivaretekne.Programmet skal òg syte for at det blir utviklametodar for kartlegging av kulturhistorisk viktigelandbruksbygg.Skogbruk og bioenergiLøyvingane til skogbruk og bioenergi under LUFer fastsette gjennom jordbruksavtalen. Midlanegår til tiltak for å auke den skogbaserte verdiskapingaog klima- og energigevinstane frå ressursanei landbruket, jf. kat. 15.30. Tiltaka får ei ramme på218 mill. kroner for 2010, ein auke på 25 mill. kronerfrå 2009. Den konkrete fordelinga av LUF-midlanemellom ulike tiltak knytt til jordbruksavtalen,blir bestemt etter drøftingsmøte med avtalepartanehausten 2009.Tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruketog skogbruksplanlegging med miljøregistreringarblir forvalta av fylkesmennene og kommunane forå sikre gode løysingar på tvers av kommunegrensene.Tilskott til bioenergitiltak blir forvalta av InnovasjonNorge, i likskap med tresatsinga, som ernærmare omtalt under kap. 1149.Vidare kan tilskotta til nærings- og miljøtiltak iskogbruket nyttast til nybygging og ombygging avskogsvegar. Vegnettet er ein viktig føresetnad foraktiviteten i skogbruket. Ein godt utbygd infrastrukturvil òg ha stor verdi for å kunne få til lønnsameleveransar av bioenergivirke. Det er eit stortbehov for ombygging av eksisterande skogsbilvegnettfor å få dei i samsvar med dagens krav medomsyn til bereevne og utforming. I nokre strøk,spesielt i kyststrøka, er det òg behov for å styrkjeinfrastrukturen i samsvar med hovudplanane forveg for å leggje til rette for ei rasjonell forvaltningog bruk av skogressursane.Det blir elles gitt tilskott til ulike miljøtiltak iskog eller til skogsdrift med taubane, hest og annafor å auke avverkinga i bratt og vanskeleg terreng,og for å fremje bruk av miljøvennlege løysingar islike område. Dette gjer det òg lettare å få ut virkefrå skogen, til dømes for å auke produksjonen avbioenergi.Departementet opnar òg for at midlane kan nyttasttil mindre nærings- og miljøtiltak som ikkje eromfatta av andre ordningar og som lokalt kan vereviktige for utvikling av skogbruket.Tilskott til nærings- og miljøtiltak i skogbruketFormålet med tilskott til nærings- og miljøtiltak iskogbruket er å stimulere til aktiv ressursforvaltningog auka verdiskaping i skogbruket, samtidigsom miljøverdiar knytt til biologisk mangfald, landskap,friluftsliv og kulturminne i skogen blir teknevare på og vidareutvikla. Midlane er sentrale i eilangsiktig og heilskapleg satsing på næringsverksemdai skogbruket, og dei kan nyttast til tiltak innanforskogkultur, skogsvegbygging, miljøtiltak ogulike andre tiltak i skogbruket.Større aktivitet i skogbruket er med på å løyseklimautfordringane gjennom at skog tek opp CO 2 ,leverer fornybar energi og klimavennlege materialarsom gir varig binding av karbon. I St.meld. nr.39 (2008-2009) Klimautfordringene – landbruket endel av løsningen slår regjeringa fast at det er nødvendigmed auka opptak av karbon i skog, og detgir nye utfordringar til aktiviteten i skogkulturarbeidet.Skogkultur omfattar fleire tiltak som er viktigefor å få høg kvalitet på skogen. Dette gjeld mellomanna planting, såing, markriving og stell av ungskog.Regjeringa vil at staten skal ta eit medansvarfor desse mest langsiktige investeringane i skogbruket.I samband med dette er det nødvendigmed god kommunikasjon mellom plantetilbydararog -kjøparar, slik at plantene blir produsert ogomsett i rett mengd til rett pris.Tilskott til skogbruksplanlegging medmiljøregistreringar og landsdekkjandekompetansetiltakEin meir intensiv bruk av skogen krev god kunnskapom ressursgrunnlaget og er ein føresetnadfor eit aktivt og miljøretta skogbruk. Skogbruksplanarmed miljøregistreringar hjelper skogeigaranetil å drive eit berekraftig skogbruk, og slikeplanar er viktige verkemiddel i arbeidet med åauke avverkinga av skog og produksjonen av bioenergi.Fylkesmannen deler løyvingsramma mellomkommunane etter ein hovudplan for fylket. Effektiviseringog satsing på meir brukartilpassa planarstår sentralt i departementet si oppfølging av skogbruksplanlegginga.Det vil òg bli tildelt midlar frådenne underposten til kompetansesenteret forskogbruksplanlegging ved Norsk institutt for skogog landskap. Dette femner om serviceoppgåverinstituttet utfører overfor fylka og kommunane isaker omkring takst og skogbruksplanlegging.Skogbrukets Kursinstitutt (SKI) er eit kompetansesenterfor næringsutvikling og forvaltning avskog- og arealressursar, og har ei landsomfattandeverksemd. SKI er ein viktig aktør som bidrar tilmåloppnåinga i skogpolitikken på områda kompetanseutviklingog – spreiing. Departementet gjerframlegg om støtte til å utvikle og gjennomførekompetansetiltak på skog- og utmarksområdet. Tiltakaer retta mot offentleg og privat rettleiingsap-

136 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetparat, skogeigarar, skogsarbeidarar og entreprenørarover heile landet, hovudsakeleg i regi av SKI(Aktivt skogbruk mv.). SKI sitt arbeid retta motbarn og unge gjennom Lære med skogen, ulikenettilbod og anna er òg prioriterte oppgåver.Departementet ser positivt på at SKI utviklar samarbeidetmed Norsk institutt for skog og landskapvidare. Kunnskapsbehova er i rask endring og SKImå byggje på eit kunnskapsgrunnlag frå eit stadigbreiare spekter av kunnskapsinstitusjonar. Eit godtsamarbeid i sektoren er ein føresetnad for ei vellukkakompetanseutvikling.KystskogbruketEtter drøfting med jordbruksavtalepartane om fordelingaav LUF-midlane for 2008, blei det satt av eieiga ramme for særskilte tiltak i kystskogbruket.Ramma var i 2008 på 5 mill. kroner. I 2009 bleiramma dobla, og Vest-Agder kom med blant deifylka som får ei særskilt tildeling.I kyststrøka har det i den seinare tida vore einrelativt låg skogbruksaktivitet, lite tømmer somhar vore klart til hogst, og infrastrukturen er imange tilfelle lite utvikla. Mykje av barskogen ikystområda er planta frå midten av 1900-tallet.Haustinga av ressursane kan ta til om få år, og deter mogleg å auke hogsten dei neste 10-20 åra. Kyststrøkahar høgare transportkostnader og vanskelegareavsetningsforhold enn innlandet har. Dette erårsaka til at kystskogbruket har blitt prioritert. Deimidlane som blir avsett særskilt til kystskogbruketkan nyttast av og i dei enkelte fylka til dei formålfylka meiner det er grunn til å prioritere. Midlanekan òg nyttast til ulike fellestiltak og samfinansieringpå tvers av fylkesgrensene, til dømes samarbeidom planlegging, infrastrukturtiltak og kompetanse,eller utvikling av nye løysingar for skogsdrift.BioenergiHovudmålet for departementet si satsing på bioenergier å auke verdiskapinga frå råstoff til bioenergifrå landbruket og frå leveransar av biovarmetil andre samfunnssektorar. Det er samtidigeit mål å oppnå positive klima- og energigevinstar.Auka uttak av skogsråstoff til bioenergi er såleis eitviktig element i regjeringa si satsing på auka avverkingog bruk av trevirke. Landbruks- og matdepartementetsine verkemiddel inngår som element iein målretta og koordinert verkemiddelbruk forauka utbygging av bioenergi med inntil 14 TWhinnan 2020.Bioenergiprogrammet er eit av dei viktigasteverkemidla i departementet si satsing på bioenergi.Programmet blir forvalta av InnovasjonNorge. Programmet blei notifisert til ESA i 2009 oger no godkjent i tråd med regelverket for miljøstøtte.Gjennom programmet blir det gitt støtte tilsmåskala varmeanlegg, gardsanlegg, pilotprosjektfor biogass og kompetansetiltak. Ved vurdering avanlegg for biogass skal det leggjast vekt på miljøgevinsteni vidaste meining, i tillegg til kriteria forenergieffektivitet og lønnsemd, og at det er behovfor oppbygging av norsk kompetanse på området.Sidan etableringa av programmet i 2003 er detgitt støtte til nær 500 gardsvarmeanlegg, med eitenergiutbytte på opp mot 40 GWh. Vidare har 15veksthus fått støtte til å installere bioenergikjelar,som til saman gir om lag 14 GWh.I St.prp. nr. 67 (2008-2009) foreslo regjeringa eiløyving på 200 mill. kroner til ekstraordinæreinvesteringstiltak for landbruket. Av dette blei 50mill. kroner til utsiktsrydding, bioenergitiltak ogskogkultur tilført LUF. Av dette gjekk 25 mill. kronertil å styrkje bioenergiprogrammet. I St.prp. nr.37 (2008-2009) blei det òg løyva 50 mill. kroner tilbioenergitiltak, med eit særleg mål om å stimuleretil auka produksjon av skogsflis. Desse midlane erfordelt mellom tilskott til uttak av skogsråstoff tilbioenergi, investeringsstøtte til flisproduksjonsutstyrog til utviklings- og kompetansetiltak.Det er knytt store utfordringar til å nå målet omauka utbygging av 14 TWh bioenergi innan 2020.Departementet sine verkemiddel tek mellom annasikte på å bidra til utvikling av ein meir velfungerandemarknad og større utbod av bioenergiråstoff.Det er heilt nødvendig å få eit løft i byggingaav infrastruktur i form av anlegg og leidningsnettfor biovarme, dersom det skal vere mogleg å nåmålet. Midlane frå Olje- og energidepartementet tilEnova, mellom anna styrking av Energifondet, erhovudfinansieringskjelda for slike infrastrukturtiltak.Underpost 50.12 Tilskott til skadefondet forlandbruksproduksjonFormålet med fondet er å gi økonomisk kompensasjontil føretak i jordbruket som har lidd tap somkjem av forhold som føretaket ikkje rår over. Frå2007 omfattar fondet følgjande ordningar:Som følgje av klimatiske årsaker:– tilskott ved avlingssvikt i planteproduksjon– tilskott ved tap av bifolk, og svikt i honningproduksjon– tilskott til reparasjon av vinterskadd engSom følgje av katastrofeprega hendingar:– erstatning for tap av sau på beite

2009–2010 Prop. 1 S 137Landbruks- og matdepartementetDet blir ikkje gitt erstatning dersom tapet kan dekkjastgjennom allment tilgjengelege forsikringsordningar.Alle erstatningsordningane som dekkjer kostnaderi samband med statlege pålegg blir løyvautanfor jordbruksavtalen på kap. 1143 post 73.Skadefondet hadde ved inngangen til 2009 eineigenkapital på 66 mill. kroner, mens det er prognoserteit forbruk på 40 mill. kroner. I 2008 var detuvanleg store utbetalingar mellom anna på grunnav flaumen på delar av Austlandet i 2007 og tørkeskaderi dei nordlege fylka. I 2008 var det om lagnormale vêrforhold og avlingsskadar. Partane ijordbruksoppgjeret har vurdert ei løyving på 30mill. kroner i 2010 til å gi fondet ein tilfredsstillandekapitalsituasjon.Post 70 Marknadsregulering, kan overførastUnderpost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201070.11 Tilskott til marknadstiltak 18 900 18 900 18 90070.12 Tilskott til råvareprisordninga 122 488 195 100 249 10070.13 Tilskott til eksportrestitusjon 4 716 6 600 1 600Sum post 70 146 104 220 600 269 600Underpost 70.11 Tilskott til marknadstiltakFormålet med marknadstiltaka er å medverke til atein kan nå målprisane for dei ulike jordbruksprodukta,jamne ut produsentpris og pris til forbrukararover heile landet, skape avsetjing for produsertvare og medverke til å sikre forsyningar i alle forbruksområde.Kostnadene ved marknadsreguleringblir dekt av løyvinga til marknadstiltak overjordbruksavtalen og gjennom omsetningsavgifta.For 2010 er det budsjettert med følgjande ordningarfinansiert over budsjettet:– Avsetjingstiltak hagebruk: 3,9 mill. kroner– Kollektiv dekking av omsetningsavgift hagebruk:10 mill. kroner– Tilskott til kadaverhandtering: 5 mill. kronerEin gjer framlegg om ei løyving på 18,9 mill. kroneri 2010.Underpost 70.12 Tilskott til råvareprisordningaFormålet med råvareprisordninga (RÅK-ordninga)er å jamne ut skilnader i råvarekostnadermellom norske og utanlandske ferdigvarer somblir omsette i Noreg, og for norske varer som blireksportert. Det er viktig at løyvingane over denneordninga er avpassa engrosprisane på norskprodusertejordbruksvarer.På grunn av at prisane på verdsmarknaden falligjen i 2009 måtte RÅK tilførast ekstra midlar i jordbruksoppgjeret.I tillegg er målprisane auka monalegi dei seinaste jordbruksoppgjera inkludert justeringsforhandlinganesist vinter. Dette gir aukaforbruk på RÅK-ordningane. I jordbruksoppgjeretblei det omdisponert 27 mill. kroner frå andrepostar og ledige overførte midlar i 2009, medan deter prognosert med eit auka forbruk på 54 mill. kroneri 2010 samanlikna med saldert budsjett 2009.Ein gjer framlegg om ei løyving på 249,1 mill.kroner i 2010.Underpost 70.13 Tilskott til eksportrestitusjonUnderposten omfattar ordninga med eksportrestitusjonfor leveransar til spesialmarknader (oljeinstallasjonar,Svalbard, ambassadar m.m.).Partane i jordbruksoppgjeret var einige om åavvikle ordninga med eksportrestitusjon for kjøtt(XRK) frå 1.1.2010. Eksportrestitusjon for varersom eksporterast i november og desember 2009 vilførst komme til utbetaling i 2010. Det må derforsetjast av ei løyving for 2010 for å effektuere desseutbetalingane.Ein gjer framlegg om ei løyving på 1,6 mill. kroneri 2010.

138 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetPost 73 Pristilskott, overslagsløyvingUnderpost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201073.11 Tilskott til norsk ull 154 526 145 200 142 00073.13 Pristilskott mjølk 508 784 551 400 562 10073.15 Pristilskott kjøtt 735 726 711 500 660 80073.16 Distriktstilskott egg 6 249 6 700 7 50073.17 Distrikts- og kvalitetstilskott, frukt, bær,grønsaker og potet 52 142 61 000 63 00073.18 Frakttilskott 206 347 222 600 246 20073.19 Tilskott til prisnedskriving av norsk korn 376 339 343 700 407 70073.20 Tilskott matkorn 83 768 86 300 86 30073.21 Tilskott til prisnedskriving av potetsprit 19 379 20 000 20 000Sum post 73 2 143 260 2 148 400 2 195 600For pristilskotta under jordbruksavtalen blirpartane samde om satsar pr. eining, og løyvinga vilkunne variere som følgje av variasjonar i volumaunder dei enkelte ordningane. For post 73 samlainneber ei volumjustering av prognosane i 2010 atforbruket på posten vil bli redusert med 64 mill.kroner samanlikna med 2009. Dei endra satsane ijordbruksoppgjeret gir ein auke på 111,2 mill. kroner.Samla gir dette ei auka løyving i 2010 på omlag 47 mill. kroner samanlikna med 2009.Underpost 73.11 Tilskott til norsk ullTilskottet skal medverke til å nå måla for inntektsogproduksjonsutvikling i sauehaldet som ikkje itilstrekkeleg grad kan sikrast gjennom marknadsprisog andre tilskott. Tilskottet skal òg medverketil ei betring av kvaliteten på norsk ull, samt sikreavsetning i marknaden for norsk ull av god kvalitet.Det blei ikkje foreslått endringar i tilskottet vedjordbruksoppgjeret, prognosert volum er justertnoko ned, og ein gjer framlegg om ei løyving på142 mill. kroner for 2010.Underpost 73.13 Pristilskott mjølkLøyvinga omfattar ordningane med grunntilskotttil geitmjølk og distriktstilskott for mjølk og mjølkeprodukt.Formålet med pristilskott til mjølk er å medverketil ei inntekts- og produksjonsutvikling imjølkeproduksjonen som bidreg til å oppretthaldebusetjing og sysselsetjing i distrikta gjennom åjamne ut skilnader i lønnsemda i produksjonen.For å sikre avsetning av geitmjølka, og betreeffekten av å auke produktiviteten i produksjonen,er satsen i grunntilskottet auka med 20 øre/liter i2010 til 3,11 kroner pr. liter.Distriktstilskottet blir gitt med ulike satsar formjølk produsert i vanskelegstilte område i Sør-Noreg og for all mjølk i Nord-Noreg. Satsane fordistriktstilskott varierer frå null og opp til 173 ørepr. liter. I årets jordbruksoppgjer blei satsen settopp med 2 øre pr. liter for alle soner frå sone D ogoppover.Satsendringane inneber ei auka løyving i 2010tilsvarande 20,1 mill. kroner, mens volumjusteringareduserer løyvingsbehovet med 9,4 mill. kroner.Ein gjer framlegg om ei løyving på 562,1 mill.kroner til pristilskott mjølk for 2010.Underpost 73.15 Pristilskott kjøttUnderposten omfattar ordningane med grunntilskottog distriktstilskott for kjøtt samt distriktstilskottfor fjørfeslakt.Formålet med grunntilskottet er å medverke tilå nå måla for inntekts- og produksjonsutvikling ikjøttproduksjonen som ikkje i tilstrekkeleg gradkan sikrast gjennom marknadspris. Grunntilskottetskal vidare medverke til rimelegare kjøtt og foredlakjøttprodukt til forbrukaren. Grunntilskottetfor kjøtt blir berre gitt til slakt av sau/lam og geit/kje.Formålet med distriktstilskotta er å medverketil ei inntekts- og produksjonsutvikling i kjøttproduksjonensom medverkar til å oppretthaldebusetjing og sysselsetjing i distrikta gjennom åjamne ut skilnader i lønnsemda i produksjonen.

2009–2010 Prop. 1 S 139Landbruks- og matdepartementetI jordbruksoppgjeret blei satsane for distriktstilskottauka med 16 øre/kg for gris i Agder og påVestlandet. Dette inneber ei auka løyving på 1,1mill. kroner, mens volumjusteringa i 2010 redusererbehovet på posten med 51,8 mill. kroner.Ein gjer framlegg om ei løyving på 660,8 mill.kroner til ordninga med pristilskott til kjøtt for2010. Av dette utgjer grunntilskottet 89,4 mill. kroner,mens 571,4 mill. kroner er distriktstilskott.Underpost 73.16 Distriktstilskott eggFormålet med ordninga er å medverke til ei inntekts-og produksjonsutvikling i eggproduksjonensom medverkar til å oppretthalde busetjing og sysselsetjingi distrikta gjennom å jamne ut skilnader ilønnsemda i produksjonen. Satsen for distriktstilskottfor egg er uendra, mens volumjusteringaaukar løyvingsbehovet med 0,8 mill. kroner.Ein gjer framlegg om ei løyving på 7,5 mill. kroneri 2010.Underpost 73.17 Distrikts- og kvalitetstilskott,frukt, bær, grønsaker og potetUnderposten omfattar distrikts- og kvalitetstilskotttil frukt, bær og veksthusgrønsaker og distriktstilskottfor potetproduksjon i Nord-Noreg.Formålet med ordningane er å betre inntektafor yrkesprodusentane innan grøntsektoren ogsikre ein geografisk spreidd produksjon. Tilskottetskal stimulere til kvalitetsproduksjon og ordnaomsetningsforhold.I jordbruksoppgjeret blei satsane auka tilsvarande2 mill. kroner, mens volumjusteringa ikkjeendrar løyvingsbehovet.Ein gjer framlegg om ei løyving på 63 mill. kroneri 2010.Underpost 73.18 FrakttilskottUnderposten omfattar frakttilskott til kjøtt, egg,korn, kraftfôrråvarer og kraftfôr. Frakttilskottaskal medverke til å jamne ut prisar til produsent ogforbrukar.I jordbruksoppgjeret blei det gitt auke i frakttilskottsatsanetotalt med 24 mill. kroner, fordelt med8 mill. kroner for kraftfôr og 16 mill. kroner for innfraktav kjøtt. Volumjusteringa gir eit redusertbehov tilsvarande 0,4 mill. kroner.Ein gjer framlegg om ei løyving på 246,2 mill.kroner i 2010, fordelt med 71,5 mill. kroner til kjøtt,7,9 mill. kroner til egg og 166,8 mill. kroner til kornog kraftfôr.Underpost 73.19 Tilskott til prisnedskriving avnorsk kornFormålet med prisnedskrivingstilskottet er å sikreavsetning av norskprodusert korn, erter og oljefrøgjennom marknadsordninga og å skrive ned prisenpå råvarer til matmjøl og kraftfôr. I jordbruksoppgjereter satsen for korn og erter auka med 5 ørepr. kg. For å stimulere til auka norsk produksjon avøkologisk korn er prisnedskrivinga av økologiskkorn, oljefrø og erter auka med 10 øre pr. kg.Satsendringane reduserer aukar løyvinga med64,1 mill. kroner.Ein gjer framlegg om ei løyving på 407,7 mill.kroner for 2010.Underpost 73.20 Tilskott til matkornTilskottet til matkorn blir gitt både til norskprodusertog importert korn som brukast til produksjonav matmjøl. Formålet med ordninga er å halde prisenpå matmjøl på eit nivå som kan sikre konkurransekraftatil norskproduserte bakevarer i forholdtil import.I jordbruksoppgjeret blei satsen for tilskottetikkje endra.Ein gjer framlegg om ei løyving på 86,3 mill.kroner i 2010.Underpost 73.21 Tilskott til prisnedskriving avpotetspritFormålet med prisnedskrivingstilskottet er å sikreavsetning av norsk potetsprit gjennom marknadsordningafor potet. Det er ikkje gjort satsendringari jordbruksoppgjeret.Ein gjer framlegg om ei løyving på 20 mill. kronertil ordninga i 2010.

140 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetPost 74 Direkte tilskott, kan overførastUnderpost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201074.11 Driftstilskott, mjølkeproduksjon ogkjøttfeproduksjon 1 025 394 985 200 1 104 00074.14 Tilskott til husdyr 1 878 696 2 161 100 2 186 00074.16 Beitetilskott 403 387 459 000 611 10074.17 Areal- og kulturlandskapstilskott 3 152 656 3 121 419 3 099 31974.19 Regionale miljøprogram 385 644 390 000 410 00074.20 Tilskott til økologisk landbruk 84 677 113 200 116 20074.22 Tilskott til miljøvennlege spreiemåtar avhusdyrgjødsel 5 000 11 000Sum post 74 6 930 454 7 234 919 7 537 619Underpost 74.11 Driftstilskott,mjølkeproduksjon og kjøttfeproduksjonFormålet med driftstilskottet i mjølkeproduksjonener å styrkje økonomien i mjølkeproduksjonen,jamne ut skilnader i lønnsemd mellom føretak avulik storleik og mellom bruk i Sør-Noreg og Nord-Noreg, samt medverke til vidareføring av mjølkeproduksjoneni det sentrale Austlandsområdet.Formålet med driftstilskottet i spesialisert kjøttfeproduksjoner å styrkje økonomien i spesialisertkjøttfeproduksjon.For driftstilskott til mjølkeproduksjon bleisatsane auka i jordbruksoppgjeret tilsvarande 16000 kroner pr. føretak, medan harmoniseringa avsatsane mellom samdriftsføretak og enkeltføretakblei vidareført. Satsendringane utgjer ei auka løyvingtilsvarande om lag 177 mill. kroner, mensreduksjonen i talet på mjølkeføretak gir ei innsparingpå 58 mill. kroner.Tilskottet til føretak med spesialisert kjøttproduksjonblei ikkje endra i dette jordbruksoppgjeret.Ein gjer framlegg om ei løyving på 1 104 mill.kroner for 2010.Underpost 74.14 Tilskott til husdyrTilskottet skal medverke til å styrkje og jamne utinntektene mellom ulike produksjonar og etterstorleik på bruk i husdyrhaldet. Ordninga skal ògstøtte husdyrhald med dyr av storferasar som erdefinert som verneverdige.Tilskottet blir gitt pr. dyr/slakt og bliravgrensa oppover med ei beløpsgrense. I jordbruksoppgjeretblei grensa for maksimalt tilskottauka med 10 000 kroner pr. føretak til 250 000 kroner.Det blei gitt auke i satsane til alle dei grovfôretandedyra.Det blei òg innført ei ny ordning med 300 kroneri tilskott pr. bikube for føretak med minimum25 bikubar og opp til 250 kubar.Pensjonistavkortinga i produksjonstilskottablei òg fjerna. Samla ga dette ei auka løyving tilsvarande87,9 mill. kroner, mens løyvingsbehovet medgjeldande satsar gikk ned med 63 mill. kroner.Ein gjer framlegg om ei løyving på 2 186 mill.kroner i 2010.Underpost 74.16 BeitetilskottUnderposten består av eit tilskott til dyr som beitari utmark, og eit tilskott til dyr som beitar i kulturlandskapet(innmark og/eller utmark). Det er kravtil minimum beitetid for å få rett på tilskottet. Formåletmed ordningane er å pleie kulturlandskapetgjennom å få mange dyr på beite, samt å få ei betreutnytting av utmarksbeiteressursane. Ordninganehar òg ei positiv effekt på dyrevelferda.I jordbruksoppgjeret blei tilskottssatsane aukatilsvarande 149 mill. kroner, medan tilpassing avløyvingsbehovet auka behovet med 3 mill. kroner.Ein gjer framlegg om ei løyving på 611,1 mill.kroner i 2010, der tilskott til dyr på utmarksbeiteutgjer 258 mill. kroner.Underpost 74.17 Areal- ogkulturlandskapstilskottUnderposten består av eit kulturlandskapstilskottmed same sats pr. daa til alt jordbruksareal som fyllervilkåra for arealtilskott, og eit arealtilskott dersatsane pr. dekar er differensiert ut frå type produksjonog kvar i landet den skjer. Tilskottet skal

2009–2010 Prop. 1 S 141Landbruks- og matdepartementetmedverke til å skjøtte, vedlikehalde og utvikle kulturlandskapetgjennom aktiv drift og til å haldejordbruksareal i drift i samsvar med gjeldandelandbrukspolitiske mål. Det er m.a. eit krav at alleføretak skal ha ein miljøplan. Miljøplanen skalmedverke til ein meir miljøvennleg jordbruksproduksjonog til vedlikehald og forbetring av miljøgodeog kulturlandskap.Mellom anna for å nå målet om aktivt jordbrukover heile landet, blir det i tillegg gitt tilskott pr.dekar til grovfôr, korn, potet, frukt, bær og grønsaker.Det skal medverke til å styrkje og jamne utinntektene mellom ulike produksjonar, storleik påføretaka og distrikt.I jordbruksoppgjeret blei det gjort relativt småendringar i arealtilskotta. Det blei gitt auke i tilskotttil grovfôr i Finnmark og til frukt og bær isone 5 (Vestlandet med meir).Av løyvinga på underposten har partane i jordbruksoppgjereti samsvar med ein plan for utviklingog vedlikehald av digitale kart over heile landetfram til 2010, sett av 7 mill. kroner i 2010.Desse karta er eit viktig verktøy i forvaltninga avarealtilskotta.Ein gjer framlegg om ei løyving på 3 099,3 mill.kroner i 2010.Underpost 74.19 Regionale miljøprogramFormålet med ordninga er å sikre miljøkvalitetarog kulturlandskap, og å hindre erosjon og avrenningav næringssalt til vatn gjennom regionale oglokale tilpassa regelverk for økonomisk støtte.Ordninga opnar for at fylka kan støtte tiltaksom er mest målretta i sitt område, og vil medverketil å hindre gjengroing og stimulerer beitingog auka opplevingskvalitetar i kulturlandskapet.Rapportering tydar på stor aktivitet omkring arbeideti fylka og at det gir auka målretting og differensieringav miljøarbeidet.Regionale miljøprogram har medverka til gjennomføringav mange regionalt tilpassa miljøtiltak.Dette gir betre måloppnåing då miljøutfordringaneikkje er like frå fylke til fylke. Samstundes har eitdesentralisert forvaltningsregime med mange nyeordningar medført auka forvaltningskostnader,særleg i oppstarten.Ein gjer framlegg om ei løyving på 410 mill.kroner i 2010.Underpost 74.20 Tilskott til økologisk jordbrukUnderposten dekkjer ordningane omleggingstilskott,ekstra arealtilskott og husdyrtilskott.Formålet med posten er å stimulere til at einstørre del av landbruksproduksjonen i landet skjeri form av økologisk produksjon. Målet er at 15 pst.av matproduksjonen og matforbruket skal vereøkologisk i 2015.Omlegginga til økologisk produksjon gjer atløyvingsbehovet aukar med uendra satsar.Ein gjer framlegg om ei løyving på 116,2 mill.kroner i 2010Underpost 74.22 Tilskott til miljøvennlegespreiemåtar av husdyrgjødselHusdyrgjødsla utgjer ca ¼ av alt nitrogenet somblir brukt i jordbruket. Gjennom vanleg spreiingforsvinn mykje av nitrogenet i form av ammoniakk(NH3). Dette er ei ordning som finansierer eitpilotprosjekt som har som mål å auke den delen avgjødsla som blir spreia med miljøvennleg spreieteknologiog/eller som blir molda ned.Ordninga blir utvida i 2010 og løyvinga blirforeslått auka frå 5 mill. kroner i 2009 til 11 mill.kroner i 2010.Post 77 Utviklingstiltak, kan overførastUnderpost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201077.11 Tilskott til dyreavl m.m. 82 370 86 070 86 57077.12 Tilskott til frøavl m.m. 6 160 7 520 7 52077.13 Tilskott til rådgiving 36 900 37 900 46 40077.14 Tilskott til pelsdyrfôrlag 23 200 23 200 23 20077.15 Tilskott til kvalitetstiltak 47 266 39 740 35 24077.17 Tilskott til fruktlager 8 000 8 000 9 000Sum post 77 203 896 202 430 207 930

142 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetUnderpost 77.11 Tilskott til dyreavl m.m.Tilskott til dyreavl m.m. skal medverke til avlsmessigframgang og populasjonar av friske og sunnehusdyr tilpassa vårt miljø. Ordninga skal òg sikregenetisk variasjon i populasjonane og byggje påberekraftige prinsipp basert på ein tilstrekkelegstor effektiv avlspopulasjon og inkludering av funksjonelleeigenskapar i avlsmålet.Løyvinga skal sørgje for at kostnadene medinseminering av ku og svin kan haldast på om lagsame nivå i heile landet og medverke til å jamne utkostnadene mellom husdyrbrukarar som nyttarveterinærtenester.For 2010 er det prognosert 30 mill. kroner tilsemintenester, 43,3 mill. kroner til veterinærreiserog 13,3 mill. kroner til avlsorganisasjonar.Ein gjer framlegg om ei løyving på om lag 86,6mill. kroner for 2010.Underpost 77.12 Tilskott til frøavl m.m.Formålet med tilskottet er å fremje frøforsyning avgras, belgvekstar, rotvekstar og grønsaker med klimatilpassasortar. Det kan nyttast tre ulike typar tilskottunder ordninga; pristilskott, arealtilskott oglagringstilskott.Ein gjer framlegg om ei løyving på 7,5 mill. kronerfor 2010.Underpost 77.13 Tilskott til rådgivingFormålet med ordninga er å medverke til kunnskapsoppbygginghos bøndene ved å leggje eitøkonomisk grunnlag for drift i forsøksringane, slikat desse ved hjelp av tilskottet og eigenfinansieringkan drive rådgiving som er lønnsam for medlemmane.Rammevilkåra og utfordringane for landbruketkrev både næringspolitiske tilpassingar, produksjonstilpassingarog faglege tilpassingar. Løyvingaover jordbruksavtalen er med på å sikrelikeverdig rådgivingstilbod over heile landet.I jordbruksoppgjeret fekk Norsk Landbruksrådgiving(NLR) ansvar for å tilby ei landsdekkandeteneste knytt til teknisk planlegging ilandbruket frå 1.1.2010.For å finansiere overføringa av teknisk planleggingtrengs det ei auka løyving på 1,5 mill. kronertil prosess og 6 mill. kroner til drift i 2010. I sambandmed overføringa er det rammeoverført 2,5mill. kroner frå Fornyings- og administrasjonsdepartementetsitt budsjettkapittel 1510 Fylkesmannsembetenetil denne posten på Landbruksogmatdepartementets budsjettkapittel 1150.Ein gjer framlegg om ei løyving på 46,4 mill.kroner for 2010.Underpost 77.14 Tilskott til pelsdyrfôrUnderposten omfattar tilskott til pelsdyrfôrlag ogtilskott til pelsdyrfôr (fôrrefusjon). Formålet medtilskott til pelsdyrfôrlag er å medverke til utjamningav fraktkostnadene ved innfrakt av råstoff tilfôrkjøkken og utfrakt av ferdig fôr til pelsdyrfarmane.Ordninga skal fremje ei rasjonell omsetningav fôr til pelsdyr og bidra til geografiske utjamningav produksjonskostnader.Produksjon av pelsdyrskinn har ikkje nokogrensevern i Noreg. Tilskott til pelsdyrfôr er einrefusjon av fôrkostnader knytt til meirkostnadersom følgje av det norske grensevernet på korn ogkornsubstitutt. Refusjonsordninga skal medverketil at fôrkostnadene i næringa blir likestilt med fôrkostnadenepå verdsmarknaden. Formålet er å ginorskproduserte pelsdyrskinn likeverdige konkurranseforholdmed andre land.Ein gjer framlegg om ei løyving på 23,2 mill.kroner i 2010. Løyvinga er fordelt med 17,8 mill.kroner til frakt av pelsdyrfôr og 5,4 mill. kroner ikostnadskompensasjon til pelsdyrfôr.Underpost 77.15 Tilskott til kvalitetstiltakUnderposten inneheld fleire ordningar som skalmedverke til å gjere norske jordbruksprodukt meirkonkurransedyktige på heimemarknaden og påeksportmarknadene.Formålet med framavlsarbeidet og det offentlegeengasjementet i dette er å skaffe norsk hagebrukplantemateriale som er kontrollert forbestemte skadegjerarar og med definerteeigenskapar tilpassa norske forhold. Formålet medå gi tilskott til statskontrollert settepotetavl er å stimuleretil auka bruk av settepoteter av høg kvalitet.Tilskottet til opplysningsarbeidet om frukt,bær og grønsaker finansierast kollektivt over jordbruksavtalenframfor via omsetningsavgift, og skalstimulere til auka totalforbruk av frukt, bær oggrønsaker. For å fremje omsetninga av norskprodusertepoteter kan det gis tilskott til tiltak for åbetre potetkvaliteten, til produsentsamanslutningarog til produsentretta informasjon om marknadstilhøva.For 2010 er det sett av 11 mill. kroner over post77.15 til tiltak for riktig bruk og dermed redusertrisiko ved bruk av plantevernmiddel. Av dette erdet overført 3,5 mill. kroner til Bioforsk sitt budsjett(kap. 1112 post 51), til vidare drift av varslingsordningasom er etablert (VIPS).Ein gjer framlegg om ei løyving på 35,2 mill.kroner i 2010 som er fordelt som følgjer:

2009–2010 Prop. 1 S 143Landbruks- og matdepartementet– Produsentretta rådgiving vedrørande potet ogstøtte til produsentsamanslutningar: 0,8 mill.kroner– Opplysningsverksemd frukt, grønt og potet: 7,5mill. kroner– Utvikling av plantemateriale: 9,2 mill. kroner– Kvalitetstiltak settepotetavl: 5,74 mill. kroner– Handlingsplan plantevernmiddel: 7,5 mill. kroner– Premieringsordning for økologisk kjøtt: 4,5mill. kronerUnderpost 77.17 Tilskott til fruktlagerFormålet med tilskottet til fruktlager er å fremje eitforpliktande samarbeid om felles lagring, sortering,pakking og omsetning av frukt som medverkartil å sikre forbrukarane tilgang på norsk kvalitetsfrukt.I jordbruksoppgjeret blei tilskottet aukamed 1 mill. kroner.Ein gjer framlegg om ei løyving på 9 mill. kronertil ordninga i 2010.Post 78 Velferdsordningar, kan overførastUnderpost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201078.11 Tilskott til avløysing for ferie/fritid 1 077 243 1 112 619 1 121 26978.12 Tilskott til avløysing for sjukdom m.m. 154 909 168 500 173 60078.13 Medlemsavgift til folketrygda 130 800 130 800 130 80078.14 Tilskott til sjukepengeordninga i jordbruket 88 000 88 000 88 00078.15 Tilskott til andre velferdstiltak 70 602 84 000 81 00078.16 Tilskott til tidlegpensjonsordning for jordbrukarar110 874 110 035 110 035Sum post 78 1 632 428 1 693 954 1 704 704Underpost 78.11 Tilskott til avløysing for ferie/fritidFormålet med ordninga er å leggje til rette for athusdyrbrukarar skal kunne ta ferie, få ordna fritidog hjelp til avlasting gjennom å medverke til finansieringav innleige av arbeidskraft.Tilskottet blir rekna ut på grunnlag av satsar pr.dyr. Satsane er differensierte etter dyreslag ogdyretal på føretaka. I jordbruksoppgjeret bleisatsane auka med 4,5 pst., og det maksimale tilskottetpr. føretak blei auka med 3000 kroner til 61000 kroner pr. føretak. I tillegg blei det gitt eiekstra auke i satsane for ammekyr tilsvarande 25pst.Tilskottet blir gitt for faktiske lønnsutgifteretter rekneskap og lønns- og trekkoppgåver. Partanei jordbruksoppgjeret blei samde om at de nyesatsane skulle gjelde for avløysing i 2009 som blirutbetalt i 2010.For 2010 gjer ein framlegg om ei løyving på1 121,3 mill. kroner.Underpost 78.12 Tilskott til avløysing forsjukdom m.m.Formålet med ordninga er å medverke til å finansiereavløysing på føretak med husdyrproduksjon,honningproduksjon, heilårs veksthusproduksjonog planteproduksjon i onneperiodar, når brukarenav særlege grunnar, ikkje kan ta del i arbeidet påbruket.Tilskottet til husdyrbrukarar blir fastsett ut fråutrekna maksimalt tilskott i ordninga med tilskotttil avløysarutgifter for ferie og fritid. For veksthusprodusentarblir tilskottet fastsett ut frå veksthusarealet.Ut frå dette grunnlaget blir det rekna utmaksimale dagsatsar for tilskottet. Tilskottet blirgitt for faktiske utgifter til avløysing, opp til maksimaldagsats for det enkelte bruk. I jordbruksoppgjeretblei den maksimale dagsatsen i auka frå 1030 kroner til 1 200 kroner pr. dag.Ein gjer framlegg om ei løyving på 173,6 mill.kroner for 2010.Underpost 78.13 Medlemsavgift til folketrygdaAv den pensjonsgivande inntekta innanfor jordbruk,husdyrhald, hagebruk, gartneri og skog-

144 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetbruk skal den enkelte brukaren betale ei avgift tilfolketrygda som er lik den avgifta som lønnsmottakararbetaler. Skilnaden mellom avgifta som er fastsettfor sjølvstendig næringsdrivande (10,7 pst.) ogavgifta som skal betalast av den enkelte brukaren(7,8 pst.), blir finansiert over jordbruksavtalen.Løyvinga er rekna ut med utgangspunkt i pensjonsgivandeinntekt i jord- og skogbruk. Midlane bliroverført sentralt til Folketrygda.Ein gjer framlegg om ei løyving på 130,8 mill.kroner for 2010.Underpost 78.14 Tilskott tilsjukepengeordninga i jordbruketDen kollektive innbetalinga over jordbruksavtalentil sjukepengeordninga dekkjer tilleggspremien forauke av sjukepengane frå 65 pst. til 100 pst. av inntektsgrunnlagetfor sjukdom utover 16 dagar. Fødselspengarblir ytt med 100 pst. av inntektsgrunnlagetfrå 1. dag. Ordninga er rekna som kollektiv forsikringsom ikkje gir rett til frådrag ved likninga.Løyvinga blir rekna ut med utgangspunkt i samlanæringsinntekt for dei jordbrukarane som går innunder ordninga. Midlane blir overført sentralt tilFolketrygda.Ein gjer framlegg om ei løyving på 88 mill. kronertil ordninga for 2010.Underpost 78.15 Tilskott til andre velferdstiltakUnderposten omfattar tilskott til landbruksvikarordningaog tilskott til landbrukshelsa.Formålet med Landbruksvikarordninga er åsikre at primærprodusentane over heile landet hartilgang på arbeidshjelp når dei treng det av ymseårsaker. I 2008 blei det etablert ei ny landsdekkjandelandbruksvikarordning gjennom avløysarlaga.Det er eit mål at ordninga vil nå eit omfang på240 årsverk. Den tidlegare ordninga med kommunalttilsette landbruksvikarar blei vidareført ut2008 som ein overgangsperiode. Maksimal støttepr. årsverk er 480 000 kroner. Løyvinga til landbruksvikarordningablei auka frå 17 til 37 mill. kroneri 2008, og i tillegg blei det overført 27 mill. kronerfrå Kommunal- og regionaldepartementetsbudsjett for 2008.Behovet i ordninga er for 2010 rekna til 65 mill.kroner.Landbrukshelsa er ein ideell stifting opprettaav Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag.Den har som formål å organisere eit effektivtarbeid med helse-, arbeidsmiljø og tryggleik(HMS) i landbruket. Verksemda skal gi eit førebyggjandetilbod til alle gardbrukarar og tilsette ilandbruket. Landbrukshelsa skal medverke til atgardbrukarane sjølve tek ansvar for å betrearbeidsmiljøet sitt, og for å skape ein sikker og trivelegarbeidsplass og eit trygt oppvekstmiljø forbarna. Det blir sett av 16 mill. kroner til ordninga i2010.Ein gjer framlegg om ei samla løyving på 81mill. kroner for 2010.Underpost 78.16 Tilskott tiltidlegpensjonsordning for jordbrukararFormålet med ordninga er å medverke til lettaregenerasjonsskifte for dei som har hatt hovuddelenav inntektene sine frå jordbruk/gartneri og skogbruk.Ein gjer framlegg om ei løyving på 110 mill.kroner for 2010.Kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.Post Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201085 Marknadsordninga for korn 12 517 79 200 53 150Sum kap. 4150 12 517 79 200 53 150Post 85 Marknadsordninga for kornPosten omfattar inntektene frå prisutjamningsbeløppå kraftfôrråvarer. Ordninga med å påleggjeprisutjamning på proteinråvarer og karbohydratfôrsom ikkje er importert med toll, har som formål åsikre tilnærma like konkurransevilkår mellomkorn og andre råvarer i kraftfôr til husdyr.I jordbruksoppgjeret blei målprisen på proteinauka tilsvarande prisauken på fôrkorn i tråd meddei retningslinjer som er sett for ordninga. Det bleirekna å utgjere ei meirinntekt på vel 18 mill. kroner.Samtidig blei urea tatt ut av ordninga med prisutjamningbeløp.Det gir ei redusert inntekt på 8mill. kroner.

2009–2010 Prop. 1 S 145Landbruks- og matdepartementetPrisutjamningsbeløpet er òg påverka av prisanepå verdsmarknaden. Høge verdsmarknadsprisarpå soya og anna protein gjer at løyvinga på postengår ned med 26 mill. kroner.Ein gjer framlegg om ei løyving i 2010 på omlag 53,2 mill. kroner.Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalenPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201051 Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet 43 800 35 900 29 90072 Tilskott til organisasjonsarbeid 6 200 6 200 6 20075 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast 56 783 53 100 63 10079 Velferdsordningar 1 800 1 800 1 800Sum kap. 1151 108 583 97 000 101 000Mål og strategiarKapittelet omfattar løyvingar til gjennomføring avreindriftsavtalen.Dei mål og retningslinjer som ligg til grunn forreindriftspolitikken er trekte opp i St.meld. nr. 28(1991-92) En bærekraftig reindrift, og Innst. S. nr.167 (1991-92), samt dei justeringar og nye momentsom er vektlagde ved Stortingets si behandling avden årlege reindriftsavtaleproposisjonen og vedden årlege behandlinga av statsbudsjettet.Hovudstrategien er å skape ei meir berekraftigreindrift. Med dette forstår ein ei reindrift som harøkologisk, økonomisk og kulturell berekraft.Desse tre måla står i ein innbyrdes samanheng:Økologisk berekraft gir grunnlag for økonomiskberekraft, og saman gjer økologisk og økonomiskberekraft det mogeleg å utvikle kulturell berekraft.Reindrifta er ei lita næring i nasjonal målestokk,men både i samisk og lokal samanheng harden stor verdi når det gjeld økonomi, sysselsetjingog kultur. Reindrifta er såleis ein viktig del av detmaterielle grunnlaget for samisk kultur.Reindriftsavtalen er, ved sida av reindriftslova,det viktigaste verkemiddelet for å følgje opp målaog retningslinjene i reindriftspolitikken.For nærmare omtale av mål og strategiar i reindriftspolitikkensyner ein til omtale under kat.15.30 og til St.prp. nr. 76 (2008-2009) og Innst. S. nr.374 (2008-2009). Nærmare omtale av målsetjinganefor dei enkelte ordningane på kapitlet går framav budsjettframlegget for 2010.Resultatrapport 2008Samla sett er reindrifta i ei positiv økonomiskutvikling. Dette har i det vesentlegaste samanhengmed eit høgt slakteuttak og ein auke i prisen påreinkjøtt. Det har vore ein prisauke på 20 pst. frå2005 til 2006, og foreløpige tal viser ein auke på 12pst. frå 2007 til 2008. Slakteria har problem med åfølgje opp sine leveringsavtaler på reinkjøtt. Dennesituasjonen gir reineigarane gode moglegheiter forå betre sine resultatmål gjennom ein auke av produksjonsbaserteinntekter. Gjennomsnittleg godtgjeringtil arbeid og eigenkapital har auka frå 141000 kroner pr. årsverk i 2006 til 154 000 kroner pr.årsverk i 2007. Inntektsnivået viser store regionaleskilnader, der vederlag for arbeid og eigenkapitaler tre gangar høgare i Sør-Trøndelag og Hedmarkenn i Vest-Finnmark. Utviklinga er vidare bekymringsfulli delar av Nordland og Nord-Trøndelagved at produksjonen er monaleg redusert dei sisteåra grunna store tap.Radioaktivt nedfall etter Tsjernobylulykka i1986 skapar framleis ekstra kostnader for reindriftsnæringa.Ei tiltakspakke blir finansiert av statenfor å halde næringsutøvarane i reindrifta økonomiskskadeslause, jf. omtale under kap. 1147post 82.Reindriftsavtalen for 2009/2010Regjeringa sin reindriftspolitikk er basert på Stortingetsine føresetnader og ut frå den situasjonenein står overfor i næringa. Reindriftsavtalen for2009/2010 har ei ordinær ramme på 101 mill. kroner.Dette er ein auke på 4 mill. kroner i høve tilReindriftsavtalen 2008/2009.Resultatet av forhandlingane om Reindriftsavtalen2009/2010 inneber ein avtale som framleis skalleggje til rette for auka omsetnad av reinkjøtt, samtå stimulere næringa til størst mogeleg slakteuttakog verdiskaping innanfor gjevne rammer. Dei til-

146 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetskotta som er knytte til produksjon er vidareførte. Iavtalen er det innført ei særskilt ordning for Vest-Finnmark med tilskott som erstattar kalve- og slaktetilskottet.Dette er ei prøveordning for 2009/2010. Tilskottet er basert på eit produksjonskravmed slakteuttak på minst 8 kg pr. rein i vårflokk.Ordninga omfattar alle siidaandeler i dette områdetuavhengig av reintal. Desse tilskotta legg til rettefor auka slakting og produksjon. Tiltaka som er forhandlafram underbyggjer den dreiing ein har hatti reindriftsavtalen sine verkemiddel dei siste åra,med eit større næringsretta fokus og ei tilretteleggingfor dei utøvarane som har reindrift somhovudnæring.Avtalen vektlegg òg å styrke ordningar somkan bidra til at distrikta sitt arbeid med utformingav bruksreglar etter ny reindriftslov prioriterast.I tillegg til sjølve avtalen er det i sluttprotokollentil avtalen semje om at regelverket for radioaktivitetstiltaki slaktesesongen 2009/2010 blir fastsettetter dei same prosedyrar som forskrifteneetter reindriftsavtalen.I sluttprotokollen til avtalen er det òg einigheitom å foreta en samla gjennomgang og evalueringav ordningane under Reindriftens utviklingfond.Budsjettframlegg 2010Departementet gjer framlegg om løyvingar underkap. 1151 for 2010 i samsvar med Stortinget sibehandling av reindriftsavtalen for 2009/2010, jf.Innst. S. nr. 374 (2008-2009). I omtalen av deienkelte postane er det gjort kort greie for formålog innhald i dei ulike ordningane. For nærmareomtale syner ein til St.prp. nr. 76 (2008-2009) ogInnst. S. nr. 374 (2008-2009). Når det gjeld tilskottsforvaltninga,har ein til dels same behov for avvik ihøve til normalprosedyren fastsett i Bestemmelserom økonomistyring i staten som for ordninganeunder jordbruksavtalen. Dette gjeld ordningarunder post 75 med omsyn til kriterium for måloppnåing,rapportering, kanalisering av midlane ogkontroll. Når det gjeld post 79, utgjer forvaltningaberre overføring av midlar til folketrygda.Post 51 Tilskott til Utviklings- oginvesteringsfondetReindrifta sitt utviklingsfond kan nyttast til praktisketiltak i næringa som t.d. investeringar ianlegg til bruk i utøvinga av reindrift og investeringarknytte til tilleggsnæringar. Fondet kan òg gistøtte til å fremje faglege tiltak i reindrifta, samtstøtte til tiltak av allmenn interesse for samisk kultur.Fondet kan yte lån eller tilskott knytt til etableringi næringa.Frå fondet blir det gjort følgjande avsetjingar:– 4,5 mill. kroner til forsking og rettleiing– 2,0 mill. kroner til Samisk utviklingsfond for åstøtte opp under kombinasjonsnæringar derreindrifta går inn som ein komponent– 1,4 mill. kroner til konfliktførebyggjande tiltak– 7,7 mill. kroner over RUF til verdiskapingsprogrammetfor reindrift– 1,0 mill. kroner til kvinneretta tiltak– 2,0 mill. kroner til vidareføring av fagbrevordninga– 2,0 mill. kroner til ulike marknadsføringstiltakAvsetjingane over RUF sine midlar utgjer totalt 32mill. kroner, mens ein gjer framlegg om ei løyvingpå 29,9 mill. kroner.Post 72 Tilskott til organisasjonsarbeidDei store utfordringane reindriftsnæringa ståroverfor krev ei aktiv deltaking frå næringa sjølv.Organisasjonstilskottet til Norske ReindriftsamersLandsforbund (NRL) er føreslått vidareført med6,2 mill. kroner, her medrekna 200 000 kroner tilHMS-tiltak i reindrifta, samt 100 000 kroner tilmøter i Kontaktforumet for reinkjøttomsetning.Post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførastUnderpost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201075.11 Frakttilskott 2 092 2 000 2 00075.12 Tilskott til driftseiningar og tamreinlag 40 396 36 300 44 70075.13 Distriktstilskott 7 900 8 500 11 90075.18 Tidlegslaktetilskott i Finnmark 6 395 6 300 4 500Sum post 75 56 783 53 100 63 100

2009–2010 Prop. 1 S 147Landbruks- og matdepartementetTilskotta skal medverke til å fremje ei berekraftigreindrift, kvalitet, produktivitet, heve inntekta,samt verke utjamnande mellom einingar i næringa.Ein gjer framlegg om ei samla løyving under postenpå 63,1 mill. kroner for 2010 som er ein auke på10 mill. kroner i høve til 2009, jf. omtalen nedanfor.Underpost 75.11 FrakttilskottFøremålet med frakttilskottet er å medverke til åjamne ut prisane på reinkjøtt til reineigarane i ulikedistrikt, og bidra til utjamning av fraktkostnader tilmarknaden. Minimumsgrensa for transportavstandhevast frå 5 til 10 km. Ein gjer framlegg omei løyving på 2 mill. kroner.Underpost 75.12 Tilskott til driftseiningar ogtamreinlagDette tilskottet er inndelt i følgjande ordningar:Produksjonspremie: Føremålet med produksjonspremiener å premiere innsats, produksjon ogvidareforedling i næringa. Siidaandelane sin produksjonspremieblir rekna med 25 pst. av avgiftspliktigsal av kjøtt og biprodukt frå rein. Vidare blirdet utbetalt produksjonspremie for andre avgiftspliktigeinntekter frå vidareforedla produkt frå reinen.Ved sal av livdyr blir det rekna produksjonspremieberre i tilfelle der kjøparen har fått livdyrlånetter tidlegare ordningar over ReindriftensUtviklingsfond. Det blir ikkje utbetalt produksjonspremiefor avgiftspliktig inntekt som overstig 0,4mill. kroner pr. siidaandel og 1 mill. kroner pr. tamreinlag.Produksjonspremien blir utbetalt til eigarenav siidaandelen. For tamreinlaga vil årsrekneskapendanne grunnlaget for utrekninga av produksjonspremien.Det er sett av 23,1 mill. kronertil produksjonspremie.Driftstilskott: Føremålet med ordninga er åkompensere for nokon av utgiftene i reindrifta. Tilskottetblir utbetalt med ein sats på 10 000 kronerpr. siidaandel i alle reinbeiteområda. I dei siidaandelaneder kvinner står som enkeltinnehavarar og/eller eigaren av siidaandelen er under 30 år pr.1.1.2010, er driftstilskottet på 25 000 kroner. Ordningamed tilskott ved overdraging av siidaandelblir endra ved at aldersgrensa hevast frå 30 til 35år, og ei auke i satsen frå 30 000 til 60 000 kronerpr. siidaandel. Auken må sjåast i samanheng medat ordninga med livdyrlån over RUF avviklast. Tilskottetblir gjeve dei tre første åra etter overdraging.Etablerte mellombels einingar i samanhengmed generasjonsovergangar, omfattast ikkje avordninga. Det er sett av 6,7 mill. kroner til driftstilskott.Kalveslaktetilskott: Satsen for tilskottet er 200kroner pr. kalv. Kalveslaktetilskottet er avgrensa tilå gjelde slakt i perioden frå 15.8.2008-31.12.2008for å stimulere til størst mogeleg haustslakting. Siidaandeleri Vest-Finnmark omfattast ikkje avdenne ordninga. Det er sett av 5,9 mill. kroner tilordninga med kalveslaktetilskott.Prøveordning med tilskott til siidaandeler i Vest-Finnmark: Som ei prøveordning avtaleåret 2009/2010 opprettast det for siidaandelane i distrikt iVest-Finnmark reinbeiteområde eit tilskott somerstattar ordninga med kalveslaktetilskott og tidlegslaktetilskott.Alle siidaandelar som oppfyller eitproduksjonskrav på 8 kg (slakt rapportert i.h.t.Forskrift om rapportering av slaktet rein) pr. rein ivårflokk (pr. 31.03.09) får utbetalt eit tilskott på 17kroner pr. kg for slakt i perioden 15.08.-10.10. og 13kroner pr. kg for slakt i perioden 11.10.-31.12.Det er sett av 6 mill. kroner til prøveordningamed tilskott til siidandelar i Vest-Finnmark. Dersomtilslaget på ordninga fører til at ramma overskridast,skal avtalepartane komme saman for åfinne inndekning innanfor reindriftsavtalen sinerammer.Ektefelletillegg: Ordninga med tillegg til siidaandelerder begge ektefellar eller sambuarar drivaktiv reindrift vidareførast med same sats og regelverksom frå Reindriftsavtalen 2008/2009. Det ersett av 3 mill. kroner til ordninga med ektefelletillegg.Ein gjer framlegg om ei samla løyving på 44,7mill. kroner.Underpost 75.13 DistriktstilskottFøremålet med distriktstilskottet er å medverke tilat reinbeitedistrikta skal kunne ta auka ansvar forutvikling av næringa i ei berekraftig retning. Tilskottetskal òg gi grunnlag for at distrikta skal haansvar for finansiering av kostnader ved avløysingunder sjukdom og svangerskap utover dei allmenneordningane i Folketrygda. For at tilskott tildistrikt skal kunne gjevast må det i distriktet vereutøvd ei reindrift som er i samsvar med dei til einkvar tid gjeldande lover og forskrifter for næringa.Satsen til administrasjon, planlegging og ressursforvaltningi reinbeitedistrikta, medrekna Trollheimen,aukast frå 20 000 til 40 000 kroner pr. distrikt.Ved ein samanslåing av distrikt aukast grunnbeløpeti forhold til talet på distrikt som blir samanslått,avgrensa til to år etter samanslåinga.Det særskilte tilskott for beiteleige i Trollheimenblir vidareført. Beløpet på 100 000 kroner disponerastav Reindriftsforvaltninga som får ansvarfor betaling av leige etter beiteavtalen.

148 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetFor å bidra til reinbeitedistrikta sitt arbeidemed bruksregler, gis det i 2010 eit eingongstilskotttil distrikt der distriktsstyret har utarbeida og vedtattbruksreglar etter ny reindriftslov innan1.7.2009. Tilskottet søkes i samband med søknadom distriktstilskott i 2010, og utgjer 20 000 kronerpr. distrikt i grunnbeløp og 2 000 kroner pr. siidaandel.Det er ein føresetnad for å få tilskott atbruksreglane er stadfesta av vedkommande områdestyre,og at reintalet er godkjent av Reindriftsstyret.Ein gjer framlegg om ei løyving på 11,9 mill.kroner.Underpost 75.18 TidlegslaktetilskottDet geografiske verkeområdet for tidlegslaktetilskottetgjelder for alle dei samiske reinbeiteområda,utanom Vest-Finnmark. Tidlegslaktetilskottetblir utrekna på bakgrunn av slakt i perioden15.8.09-31.12.09. Uttaket kan gjennomførast bådepå sommarbeita og på haustbeita. Satsen for tidlegslaktetilskotteti Troms og Aust-Finnmark blirsett til 7 kroner pr. kg for rein som blir teken ut forslakt på sommarbeita og før brunst, og 4 kroner pr.kg etter brunst. For dei andre områda, med unntakav Vest-Finnmark er satsen sett til 4 kroner pr. kgfor heile perioden.Ein gjer framlegg om ei løyving på 4,5 mill. kronertil ordninga med tidlegslaktetilskott.Post 79 VelferdsordningarPosten omfattar ordninga med Medlemsavgift tilFolketrygda og sjukepengeordninga.Den enkelte reineigar skal betale ei avgift til folketrygdasom er lik den avgifta lønsmottakaranebetalar. Skilnaden mellom den avgifta som er fastsettfor private næringsdrivande (10,7 pst.) og denavgifta som skal betalast av den enkelte reineigar(7,8 pst.) blir finansiert over reindriftsavtalen. Løyvingaer rekna ut med utgangspunkt i utviklinga ipensjonsgjevande inntekt i reindrifta.Den kollektive innbetalinga over reindriftsavtalentil sjukepengeordninga dekkjer tilleggspremienfor auke av sjukepengane frå 65 pst. til 100pst. av inntektsgrunnlaget for sjukdom utover 16dagar. Fødselspengar blir òg gitt med 100 pst. avinntektsgrunnlaget. Løyvinga er rekna ut medutgangspunkt i samla næringsinntekt for dei utøvaranei reindrifta som går inn under ordninga. Midlaneblir overført sentralt til Folketrygda.Ein gjer framlegg om ei løyving på 1,8 mill. kroner.Ordninga med tidlegpensjon og særskilt tilskottfor leigd hjelp ved svangerskap blir vidareført.Ordningane blir finansiert over Reindriftensutviklingsfond.Kap. 1161 Statskog SF - forvaltningsdriftPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201070 Tilskott til forvaltningsdrift 14 703 14 703 15 17375 Oppsyn i statsalmenningar 8 023 8 523 8 796Sum kap. 1161 22 726 23 226 23 969Post 70 Tilskott til forvaltningsdriftMål og strategiarMålet for Statskog SF sitt arbeid med forvaltningsoppgåveneer å sikre at dei rettane bruksrettshavararog andre har på eigedomane blir ivaretekne isamsvar med lover, forskrifter og politiske retningslinjer.Føretaket skal òg arbeide for ei arealogressursdisponering som er tenleg for samfunnet,for dei distrikta der eigedomane ligg og for statensom eigar. Samtidig er det knytt kostnader til åvere til stades og ha oppsyn med store areal derdet ikkje er aktuelt med næringsverksemd. Forvaltningsoppdrageter regulert i ei eiga avtale.Denne avtalen blei revidert og fornya i 2007, somfølgje av at Statskog SF ikkje lenger har forvaltningsoppgåveri Finnmark. Departementet styreraktiviteten gjennom tilskottsbrev og styringsmøtepå same måten som anna forvaltningsverksemd.Innanfor skogbruk følgjer oppgåvene av lov omskogsdrift i statsallmenningar, og oppgåvene ersærleg knytt til virkesutvising i statsallmenningartil dekking av bruksrettar. I tillegg inngår arbeidmed salsvirke til inntekt for allmenningsfonda.Vidare gjer Statskog SF offentlegrettslege oppgåver,der føretaket handlar som offentleg styres-

2009–2010 Prop. 1 S 149Landbruks- og matdepartementetmakt, behandlar saker og gjer vedtak i samsvarmed fjellova og lov om skogsdrift mv. i statsallmenningane.Administrasjonsutgiftene knytt til tilskottsforvaltningafor post 75 Oppsyn i statsallmenningargår òg inn her.I tillegg til dei lovpålagde oppgåvene har StatskogSF ei rekkje ikkje lovpålagde oppgåver somhar grunnlag i pålegg og retningslinjer frå departementet.Statskog SF har eit eige feltapparat knytttil naturoppsyn og forvaltning av statleg grunn iNordland og Troms. Tenesta skal gjennom informasjonog rettleiing, overvaking, skjøtsel og tilretteleggingmedverke til sikring av naturverdiar ogbevaring av biologisk mangfald. Tenesta omfattareit geografisk areal på knapt 40 millionar daa. Fjelltenestasel tenester til fleire oppdragsgjevarar, mellomanna miljøvernstyresmaktene. I 2008 ble detinngått ei ny samarbeidsavtale mellom Statskog SFog Statens naturoppsyn (SNO) om at Fjelltenestaskal utføre offentlegrettsleg naturoppsyn for SNO iNordland og Troms.Tilrettelegging for friluftslivet er ei hovudoppgåvefor Statskog SF. Statskog SF skal leggje tilrette for at folk flest skal kunne drive jakt, fiske oganna friluftsliv på føretakets areal. Som ledd i dettearbeidet held føretaket ope husvære i fjellet, merkarstigar og løyper, og byggjer og driv vedlikehaldav bruer, klopper, rasteplassar og fiskebrygger. Tiltakahar ofte innslag av kulturminnevern. StatskogSF har eit nært samarbeid med miljøvern-, landbruks-og helsestyresmakter og dei frivillige organisasjonanei dette arbeidet.Resultatrapport 2008På post 70 er det i 2008 rekneskapsført 14,7 mill.kroner som er i samsvar med løyvinga. Til arbeidmed friluftsliv blei det i 2008 brukt i underkant av 5mill. kroner, noko som er om lag 0,5 mill. kronermindre enn året før. Dette skuldast i hovudsak atutarbeiding av landsverneplan for Statskogs kulturhistoriskebygningar blei prioritert. Friluftslivstiltakaomfattar ordinært tilsyn og vedlikehald knytttil etablerte tilbod, i tillegg til friluftsarrangement,stimuleringstiltak, informasjonsarbeid o.a.Rekneskapen syner at det er nytta 2,5 mill. kronerpå skogbruksverksemd i statsallmenningane i2008, dette er om lag same nivå som året før. Omlag 12 500 m 3 tømmer og ved er utvist til bruksrettshavaraneeller selt til inntekt for allmenningsfonda.I tillegg er det avverka om lag 5 500 m 3 tilinntekt for Statskog SF. Totalt utgjer avverka kvantumom lag 50 pst. av balansekvantum.Vidare syner rekneskapen at det i 2008 bleibrukt vel 6,7 mill. kroner til oppsyn og andregrunneigaroppgåver som ikkje gir inntekt. Det erjobba meir med Statens kulturhistoriske eigedommarog mindre med andre ikkje inntektsgivandegrunneigaroppgåver. Fjelltenesta fører tilsyn medaktivitet på Statskog SF sin grunn i Nordland ogTroms. Tilsynet retter seg mot oppføring av ulovlegebygg og anlegg og anna bruk av områda. Deter òg i 2008 lagt vekt på oppsyn og kontakt medreindriftsutøvarane.Fond knytt til forvaltningsoppgåveneStatskog SF har ansvaret for forvaltninga av grunneigarinntektenefrå statsallmenningane. Inntektenegår inn på eit eige fond kalla Grunneigarfondet.Dette gjeld mellom anna inntektene frå fritidsfestekontraktari statsallmenningane. Bruken av Grunneigarfondeter regulert i § 12 i fjellova. Fondet skaletter samråd med Fjellstyresambandet mellomanna brukast til tiltak i statsallmenningane medsikte på verdiskaping og lønnsame arbeidsplassar.Storleiken på dei årlege inntektene er viktig for tiltakasom skal leggje til rette for auka aktivitet istatsallmenningane.Grunneigarfondet var pr. 31.12.2008 på 26,160mill. kroner. Fondet auka med 2,39 mill. kroner frå2007 til 2008. Auken frå 2007 har bakgrunn i innløysingav festetomter i statsallmenningane, menòg auka festeinntekter som følgje av reguleringane.Det er venta at festeinntektene vil halde framå auke i 2009 som ei følgje av reguleringar.Allmenningsfonda var pr. 31.12.2008 på 30,3mill. kroner. Fonda skal saman med avsett skogfondbrukast til investeringar i skogbruket i denenkelte allmenning.Budsjettframlegg 2010Departementet gjer framlegg om ei løyving på 15,2mill. kroner.Posten femner tilskott til Statskog SF sittarbeid med lovpålagde og ikkje lovpålagde oppgåver,det vil seie dei oppgåvene som inngår i forvaltningsoppdragetfrå Landbruks- og matdepartementettil Statskog SF.Statskog SF si rapportering syner at det erauka ressursbehov i samband med føretaket sineoppgåver knytt til skogbruk i statsallmenningar.Dette er oppgåver som til dømes miljøregistreringari skog, landskapsplanar, register over dei medvirkesrett, skogbruksplanar med vidare.Vidare skal Statskog SF i 2010 halde framarbeidet med å leggje til rette for allmenta si brukog tilgang til areala, med mål om å auke friluftslivet.Hovudsatsingane blir oppfølging av StatskogSF sin reviderte handlingsplan for friluftsliv 2009-2011.

150 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetInnsatsen skal i hovudsak rettast mot kvalitetssikringog vedlikehald av eksisterande anlegg ogtilbod, og informasjon om tilboda. Det er eit genereltetterslep med omsyn til vedlikehald av opnehusvære for allmenta. Mange av desse blei tidlegarenytta i næringsverksemd, og er viktige kulturelementsom bør haldast vedlike så langt sommogeleg.Statskog SF har ut over dette framleis utfordringarknytt til vedlikehald av damanlegg, husvære,stigar, bruer o.a. som treng opprusting. Departementetmeiner dette er oppgåver som i hovudsakmå finansierast på anna måte òg vil saman medføretaket arbeide vidare med desse spørsmåla.Departementet legg til grunn at Statskog SF isamråd med Noregs Fjellstyresamband føretek eingjennomgang av refusjonsordninga for fjellstyra i2010, for å finne fram til enkle og objektive kriteriumfor fordeling av midlane knytt til kap. 1161post 75. Forbetring av seterregisteret vil òg vere eiprioritert oppgåve for Statskog SF i 2010.Det er i 2010 framleis behov for høg aktivitetnår det gjeld tilsyn med Statskog SF sine areal,m.a. for å ivareta staten sine rettar som grunneigar.I tillegg er det behov for service overfor og tilsynmed brukarar av utmarka som ikkje gir inntekter.Døme på slike brukarar er reindriftsnæringa (arealbrukskonfliktarog auka jegertrykk), forsvaret(grunn som ikkje blir festa, men blir rekvirert vedøvingar) og eigedomstilsyn overfor kontraktlausebyggverk med meir. Dette er mellom anna viktigeoppgåver for Fjelltenesta i Nordland og Troms.Post 75 Oppsyn i statsallmenningarMål og strategiarPosten dekkjer tilskott til fjellstyra sine oppsynsordningari statsallmenningane i samsvar med § 36i fjellova. Fjellstyra kan tilsetje oppsynsmenn til åføre tilsyn med statsallmenningen. Når tilsetjingaer skjedd i samsvar med oppsynsordning somdepartementet har godkjent, har fjellstyra krav påå få refundert halvparten av lønnsutgiftene av statskassa.Ordninga skal leggje til rette for å ivaretasamfunnsinteresser, oppsyn og tilrettelegging derstaten som grunneigar har eit spesielt ansvar.Statsallmenningane i Sør- og Midt-Noreg utgjerom lag 27 millionar daa, tilsvarande 11 pst. av altutmarksareal i Noreg. Dette er viktige område forbefolkninga sin rekreasjon og lokal næringsutvikling.Fjelloppsynet har til oppgåve å medverke tilberekraftig bruk av statsallmenningane. Dei skalvidare førebyggje miljøkriminalitet og medverke tilat offentlegrettslege vedtak blir overhaldne, utføreoppgåver for grunneigaren (Statskog SF) m.m.Som eit ledd i dette arbeidet driv fjelloppsynetinformasjon, tilrettelegging, skjøtsel, naturovervakingog kontroll. Oppsynsmenn kan gjevast politifullmaktetter lov av 4. aug 1995 nr. 53 § 20 om politiet.Oppsynsmenn blir lønt av fjellkassa. Fjellstyretgir instruks for oppsynstenesta. Forvaltninga av tilskottsordningaer delegert til Statskog SF.Resultatrapport 2008I 2008 blei det gitt vel 8 mill. kroner i tilskott til fjellstyrafor oppsynsordningar i statsallmenningane.Statskog SF har fordelt midlane etter ein nøkkelsom tilgodeser nye ordningar og små fjellstyre.Snautt halvparten av tilskottet er brukt på feltarbeidknytt til oppsyn og skjøtsel, medan deiresterande midlane er brukt til saksbehandling oganna innearbeid som gir rett til tilskott. For 2008 erdet rapportert om over 10 500 kontrollar, ein oppgangpå over 2 000 samanlikna med 2007. Det erknytt noko usikkerheit til tala, då rapporteringaikkje har vore heilt lik frå år til år. Som i fjor er detutført flest kontrollar av fiske og jakt, medan kontrollav motorferdsel, vernereglar og anna berrestår for ein liten del av den samla aktiviteten. Deter rapportert om 134 ulovlege forhold, det vil seieom lag 80 meir enn i 2007. Det er ein fallande tendensi rapportar om forhold knytt til jakt og fiske,medan rapportar om ulovlege forhold knytt til motorferdselog vernereglar held seg på eit jamt nivå.Budsjettframlegg 2010Departementet gjer framlegg om ei løyving på 8,8mill. kroner. Fjelloppsynet omfattar i dag om lag 60årsverk. Departementet meiner at løyvinga på postengir grunnlag for eit synleg oppsyn i statsallmenninganeog gir rom for vidare tilretteleggingfor friluftslivet.Oppsyn i statsallmenning skjer både gjennomfjelloppsynet og det offentlegrettslege oppsynetSNO driv. Fjelloppsynet sin lokale forankring ogkunnskap er et eit viktig bidrag i det totale oppsynet.Det er framleis nødvendig med eit godt samarbeidmellom fjelloppsynet og SNO.

2009–2010 Prop. 1 S 151Landbruks- og matdepartementetKap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementetPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201070 Avgifter i matforvaltninga 629 088 594 552 606 14371 Totalisatoravgift 136 631 105 000 125 00072 Miljøavgift, plantevernmiddel 71 521 65 000Sum kap. 5576 837 240 764 552 731 143Post 70 Avgifter i matforvaltningaDet er på posten budsjettert sektoravgifter i matforvaltninga.Ein syner til kap. 4115 post 01 fornærmare omtale av gebyrordningane i Mattilsynet.Ved etablering av Mattilsynet blei det etablerteit tredelt system for finansiering gjennom gebyrog avgifter. Den første delen gjeld gebyr for særskilteytingar som Mattilsynet gjer for konkretebrukarar. Den andre delen av systemet gjeld gebyrfor tilsyns- og kontrolloppgåver der desse eintydigrettar seg mot konkrete brukarar. Den tredje delenav systemet gjeld innkrevjing av avgift for tilsyn ogkontroll som ikkje eintydig rettar seg mot konkretebrukarar.Matproduksjonsavgiftene skal dekkje tilsyn ogkontroll langs heile matproduksjonskjeda ettermatlova. Avgiftene skal òg dekkje tilsyn og kontrollmed dyrevelferd, med dyrehelsepersonell og medavl knytt til dyr som går inn i produksjon avnæringsmiddel.Matproduksjonsavgiftene er delt inn i 11 ulikeavgifter. Nivået på avgiftene kjem an på om det ernorsk eller importert vare. For norskprodusertevarer er det ulikt avgiftsnivå for animalia (varer frådyreriket) og vegetabilia (varer frå planteriket).For animalia er det òg ulikt avgiftsnivå for landbasertevarer og fisk/sjømat. Satsane er i pst. avverdi, med unntak av for kjøtt, mjølk og fisk somhar avgiftssatsar basert på vekt/volum. For importertevarer skil avgiftene mellom råvarer og halvfabrikata/ferdigvarer.Det blir i tillegg kravd inn avgifter for tilsyn ogkontroll med drikkevatn (vassverk), kosmetikk, fôrtil dyr som ikkje blir nytta til produksjon av mat ogplanter som ikkje er mat.Det blir ikkje lagt opp til endringar i avgiftssatsanei 2010.Tabell 2.16 Oversikt over avgifter i matfovaltninga.(i mill. kroner)NemningBeløpMatproduksjonsavgifter:Norskproduserte varer 275,4Importerte varer 218,0Sjømat 35,4Andre avgifter:Planter som ikkje er mat 21,0Kosmetikk 3,0Avgift på drikkevatn (vassverk) 32,0Avgift på planteforedling og naturlegmineralvatn 0,3Avgift på fôr til selskapsdyr 21,0Sum avgifter 606,1Dette vil gi følgjande satsar for matproduksjonsavgift:Norskproduserte varer:– kjøtt: 49 øre/kg– mjølk: 6,34 øre/liter– andre animalia: 1,92 pst.– vegetabilia: 0,80 pst.Importerte varer unntatt sjømat:– råvarer: 1,14 pst.– ferdigvarer og halvfabrikata: 0,71 pst.Sjømat:– fisk til konsum landa frå EØS-fartøy: 14,60 kronerpr. mottatt tonn (råstoff)– fisk landa frå tredjelandsfartøy: 14,60 kroner pr.mottatt tonn– fisk tatt ombord på norsk fabrikkfartøy elleromlasta til utanlandsk fartøy: 14,60 kroner pr.mottatt tonn– produksjonsavgift for oppdrettsfisk: 14,60 kronerpr. mottatt tonn fisk til slakting

152 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementet– importerte fisk og fiskevarer: 14,60 kroner pr.tonnPost 71 TotalisatoravgiftUnder posten blir det ført inntekter frå avgift påtotalisatorspel.I 2008 var den samla omsetninga på totalisatorspel3 710 mill. kroner. Dette var ein auke på 547mill. kroner frå året før. Prognoser tyder på nokolågare omsetning på totalisatorspel i 2009 enn i2008. For 2010 er det budsjettert ut frå ei samlaomsetning på om lag 3 400 mill. kroner.Ein gjer framlegg om ei løyving under postenpå 125 mill. kroner. Det er i framlegget lagt tilgrunn uendra avgiftssats på 3,7 pst. av omsetninga.For å hindre uønskt reklame er det no fastsettreglar for å avgrense marknadsføringa av lovlegespel.Lotteri og stiftelsestilsynet har fått oppgåva åkontrollere alt spel i Noreg. Dette inneber ògansvaret for kontroll med at totalisatorspelet er isamsvar med det spelereglement som er godkjentav Landbruks- og matdepartementet.Post 72 Miljøavgift, plantevernmiddelMiljøavgift er eit av fleire verkemiddel for å nånasjonale og internasjonale miljømål. Gjennomføringaav tiltaka er dokumentert i systemet medresultatkontroll i jordbruket.Plantevernmiddel blir plasserte i sju avgiftsklasseri forhold til helse- og miljørisiko. Avgifta erarealbasert og differensiert etter midlane sinrisiko for helse- og miljøskadar.Omsetningstala syner at ein har fått ein overgangtil plantevernmiddel i lågare avgiftsklasser,dvs. middel med lågare miljø- og helserisiko.Posten er frå 2010 overført til Finansdepartementetsin proposisjon om skatte-, avgifts- og tollvedtak.

2009–2010 Prop. 1 S 153Landbruks- og matdepartementetProgramkategori 15.40 ForretningsdriftInntekter under programkategori 15.40 fordelte på kapittelKap. Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009Forslag2010(i 1 000 kr)Pst. endr.09/105651 Aksjar i selskap under Landbruks- ogmatdepartementet: 1 644 950 750 -21,15652 Innskottskapital i Statskog SF: 12 600 5 000 5 000 0,0Sum kategori 15.40 14 244 5 950 5 750 -3,4I kategorien er utbytte frå Graminor AS, StaurGård AS, Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS(VESO), Kimen Såvarelaboratoriet AS og StatskogSF budsjettert.Kap. 5651 Aksjar i selskap under Landbruks- og matdepartementetPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201085 Utbytte 1 644 950 750Sum kap. 5651 1 644 950 750Post 85 UtbytteDepartementet budsjetterer med eit samla utbyttepå 0,75 mill. kroner frå selskap under Landbruksogmatdepartementet i 2010.Graminor ASGraminor AS driv planteforedling, sortsrepresentasjonog oppformering for å sikre at norsk jord- oghagebruk får tilgang på klimatilpassa, variert ogsjukdomsfritt plantemateriale. Selskapet motteklisens- og foredlaravgift ved omsetjing av sjukdomsfrittplantemateriale i marknaden, forskingsmidlarfrå jordbruksavtalen og statleg tilskott, jf.omtale under kap. 1143 post 74.Staten sin eigardel i selskapet er 34 pst. Detteskal sikre eigar- og samfunnsinteressene når detgjeld planteforedling og oppformering av plantematerialei Noreg.Graminor AS hadde i 2008 ein omsetnad på48,9 mill. kroner og eit resultat etter skatt på 3,1mill. kroner. Det blei utbetalt 2,1 mill. kroner iutbytte og av dette blei om lag 0,6 mill. kronerutbetalt til Landbruks- og matdepartementet. Detblir ikkje budsjettert med utbytte i 2010, mellomanna fordi det gode resultatet i 2008 skuldast atverksemda dette året har vore av til dels ekstraordinærkarakter knytt til omstrukturering, og atkapitalbehovet framleis er stort grunna omstruktureringav verksemda. Graminor AS arbeider medein ny strategi for verksemda. Den nye strategienblir lagt til grunn for budsjettet for 2010. Generalforsamlingahar bedt styret vurdere utbyttepolitikkenfor Graminor i samband med strategiprosessen.Staur Gård ASStaur Gård AS har ansvar for å drive eigedommenStaur Gård. Garden er i statleg eige for å sikrebruk av garden til forsking og utvikling, møteverksemdog representasjon. Samtidig er det ei viktig

154 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetog krevjande oppgåve å halde vedlike den spesielleeigedommen på ein slik måte at eigenarta blir tattvare på. Selskapet blei etablert for å drive eigedomenpå ein rasjonell måte innanfor ramma av dessesamfunnsmessige omsyna.Staur Gård AS hadde i 2008 ein omsetnad på5,96 mill. kroner, ein auke på 27,6 pst frå 2007, ogeit overskott på 0,64 mill. kroner. Ein syner elles tilomtale under kap. 1100 post 70.Veterinærmedisinsk oppdragssenter AS (VESO)VESO er ei kunnskapsbedrift med fagleg fundamenti norske veterinærmedisinske og liknandemiljø. Selskapet består av to ulike forretningsområde;distribusjon av alle typar legemidlar til dyr i dennorske marknaden og kliniske smitteforsøk på fiskinnanfor vaksineutvikling og avl for leverandørarav slike tenester og produkt.Gjennom ein retta emisjon i 2008, jf. St.prp. nr.22 (2008-2009) og Innst. S. nr. 97 (2008-2009), erdepartementets eigardel i VESO redusert frå 51 til39 pst. Departementet la ved emisjonen mellomanna til grunn at dei nye fleirtalseigarane gjennomauka eigenkapital og betydelege faglege satsingarkunne betre resultatutviklinga i selskapet. VESOauka i 2008 sin marknadsdel innanfor alle områdefor distribusjon og sal av legemidlar til fisk. Etterspurnadenetter tenester på Vikan har og aukagjennom året. Totalt hadde selskapet ei god utviklingi 2008. Driftsinntektene auka frå 149 mill. kroneri 2007 til 234 mill. kroner, og overskottet etterskatt var 4,9 mill. kroner. Det blei utbetalt eitutbytte på 8,5 mill. kroner Av dette blei vel 3,3 mill.kroner utbetalt til Landbruks- og matdepartementet.Selskapet arbeidar i ein konkurranseutsett ogsterkt skiftande marknad, og departementet finndet mest realistisk å ta utgangspunkt i same totaleutbytte som åra før 2008.Kimen Såvarelaboratoriet ASKimen Såvarelaboratoriet AS blei etablert 1.7.2004etter at det tidlegare Såvarelaboratoriet blei skilt utfrå Mattilsynet, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004).Selskapet er Noregs kompetansesenter på frøkvalitetog frøanalysar og har status som nasjonaltreferanselaboratorium på såvareanalysar.Selskapet har sitt virke retta mot såvarebransjenog forvaltninga. Sal av laboratorieanalysar ogtenester mellom anna til Mattilsynet, samt rettleiingog opplæring i såvarespørsmål, er ein del avhovudoppgåvene.Statens eigardel i selskapet er 51 pst. I tilleggeig Felleskjøpet Agri BA 34 pst. og Strand UnikornAS 15 pst.Selskapet hadde i 2008 ein omsetnad på 11,6mill. kroner og eit overskot etter skatt på 0,8 mill.kroner. Det blei utbetalt eit utbytte på 0,5 mill. kroner,og av dette blei 0,255 mill. kroner utbetalt tilLandbruks- og matdepartementet. Selskapet harhatt ei særs god resultatutvikling sidan etableringai 2004 og fram til og med 2007. Ein forventar einoko svakare utvikling i 2009 og 2010.Kap. 5652 Innskottskapital i Statskog SFPost Nemning Rekneskap2008Saldertbudsjett 2009(i 1 000 kr)Forslag201085 Utbytte 12 600 5 000 5 000Sum kap. 5652 12 600 5 000 5 000Post 85 UtbytteMål og strategiarStatskog SF forvaltar om lag 65 000 km 2 , tilsvarandeein femtedel av landarealet. 5 pst. av dette erproduktivt skogareal, noko som gjer Statskog SFtil landets største skogeigar med 7 pst. av detsamla skogarealet i landet. Resten er fjell- ogutmarksareal, for det meste i Troms og Nordland. ISør-Noreg er ein stor del av arealet (om lag 27 000km 2 ) statsallmenning der lokalbefolkninga harulike bruksrettar (tømmer, ved, beite med vidare).Statskog SF er med sin kompetanse og erfaringinnanfor skog- og utmarksområdet ein sentralaktør i ei berekraftig forvaltning av dei norskeskog- og utmarksressursane. Føretaket er òg eitviktig instrument for å løyse oppgåver knytt tilskog- og utmarksspørsmål. Føretaket sitt engasjementi Norwegian Forestry Group (NFG) er medpå å gjere kompetanse tilgjengeleg gjennom mednorsk miljøretta utviklings- og bistandsarbeid.Statskog SF skal ut frå vedtektene forvalte,drive og utvikle statlege skog- og fjelleigedommarmed tilhøyrande ressursar, det som står i samband

2009–2010 Prop. 1 S 155Landbruks- og matdepartementetmed dette og anna naturleg tilgrensande verksemd.Innanfor ramma av målsetjinga kan StatskogSF òg drive andre eigedommar og yte andre formerfor tenester. Statskog SF skal leggje vekt på åoppnå eit tilfredsstillande økonomisk resultat,drive aktivt naturvern og ta omsyn til friluftsinteresser.Ressursane skal utnyttast balansert.UtbyttepolitikkUtbyttet frå Statskog SF blir fastsett etter utbyttepolitikkfastsett av Landbruks- og matdepartementet,jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Vedtak om utbytteblir gjort på ordinært føretaksmøte i løpet av førstehalvår etter resultatåret. Utbyttet blir sett til 75 pst.av årsresultatet i konsernet inntil utbyttet svarar tilstatens innlånsrente multiplisert med den gjennomsnittlegebokførde eigenkapitalen til konsernet.Resultatrapport 2008Som eit ledd i regjeringa sitt arbeid med å aukeskogvernet i Noreg blei det i 2008 verna 14 områdepå til saman 247 km 2 på Statskog SF sin grunn. Deter venta nye vernevedtak i 2009, og tidspunkt forerstatningsutbetalingane vil ha stor innverknad påårsresultatet til Statskog SF.Nøkkeltal og utbytteResultatet etter skatt er på 19,65 mill. kroner. Dettegir ei avkastning på konsernets bokførte eigenkapitalpå 7,05 pst. Store delar av inntektene i 2008 erknytt til erstatningar for barskogvern. Føretakethar òg i 2008 hatt enkelte eingongskostnader tilomstilling. For verksemdområda skog og eigedomer resultatet for 2008 svakare enn i 2007, for friluftsliver resultatet likt med 2007, mens det forenergi er eit betre resultat for 2008 enn 2007.Statens utbytte for 2008 er fastsett til 13,4 mill.kroner, tilsvarande statens innlånsrente multiplisertmed den gjennomsnittlege bokførte eigenkapitalentil konsernet. Dette er i tråd med utbyttepolitikkenfastsett av Landbruks- og matdepartementet.Budsjettframlegg 2010Resultatet frå Statskog SF i 2008 skuldast i storgrad ekstraordinære inntekter knytt til erstatningarfor skogvern. Med bakgrunn i resultatet for2008, sett bort frå ekstraordinære inntekter ogutgifter, anslår departementet at utbytte frå StatskogSF for resultatåret 2009 blir 5 mill. kroner.Endeleg berekning av utbytte vil bli gjort i trådmed utbyttepolitikken, og endringar vil bli tekneinn i revidert nasjonalbudsjett for 2010. Vedtak omutbytte blir gjort på ordinært føretaksmøte førstehalvår 2010.

Del IIIOmtale av særlege tema

2009–2010 Prop. 1 S 159Landbruks- og matdepartementet3 Sektorovergripande miljøvernpolitikkDet er ei kontinuerleg oppgåve for styresmakteneog sørgje for at det samla offentlege verkemiddelapparatetblir innretta mot å nå nasjonale miljøvernpolitiskemål og gir positive miljøeffektar. Miljøarbeideti kvart departement skal skje medutgangspunkt i sektorovergripande miljømål somblir utarbeidd av Miljøverndepartementet innanforregjeringa sine fire miljøpolitiske resultatområde;bevaring av naturens mangfald og friluftsliv, bevaringog bruk av kulturminne, reint hav og vatn ogeit giftfritt samfunn, eit stabilt klima og rein luft.Miljøomsyn og langsiktig ressursforvaltning erein integrert del av arbeidet til Landbruks- og matdepartementet.Departementet si miljøsatsingomfattar mellom anna vern om jordbruksareal ogkulturlandskap, ivaretaking av biologisk mangfaldog kulturminnar, bruk og vern av dei genetiskeressursane, bioenergi og auka satsing på miljøvennleglandbruksproduksjon med omsyn til m.a.opplevingar og friluftsliv.Arbeidet med å bidra til å løyse klimakrisen ogsikre nok og trygg mat til ei voksande befolkninger òg ein sentral del i departementets miljøarbeid.St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene –landbruket en del av løsningen gir ein omfattandeog grundig gjennomgang av mogelege klimatiltak ilandbruket i tråd med regjeringa si klimameldingog klimaforliket på Stortinget. Tiltaka i meldingahar eit potensial for reduksjonar på 1,1 millionartonn CO 2 -ekvivalenter innan 2020. Meldinga bleipresentert på den nasjonale klimakonferansen omlandbruk, mat, energi og klima 2.-3. juni 2009. Meldingaer nærmare omtalt under kat. 15.30Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak.Eit anna viktig styringsdokument på miljøområdeter departementet sin miljøstrategi for perioden2008-2015 som blei lagt fram i 2008. Strategien leggvekt på korleis departementet kan styrkje og utviklemiljøinnsatsen i landbruket, og med dette følgjeopp regjeringa sin miljøvernpolitikk og SoriaMoria-erklæringa. Departementet gjennomførerno ein intern rapportering på status i departementetsi oppfølging av tiltaka i strategien.Miljøarbeidet i landbruks- og matsektoren ernærmare omtalt under kat. 15.20 Forsking og innovasjon,kat. 15.30 Næringsutvikling, ressursforvaltningog miljøtiltak, og under kap. 1150 Til gjennomføringav jordbruksavtalen m.m.Miljø- og samfunnsansvar i offentlegeanskaffingarLandbruks- og matdepartementet har innført miljøleiingog det er utarbeida ein kortfatta handlingsplan.Hovudmålsetjinga er at departementet skalgjennomføre sine oppgåver med ein så liten miljøpåverknadsom mogleg. Omsynet til miljøet skalsikrast i planlegging og utføringa av alle departementetsine innkjøps-, drifts- og produksjonsaktivitetar.I handlingsplanen er det spesielt fokusert påavfall, transport, energi og innkjøp. Landbruks- ogmatdepartementet ser saman med tenesteleverandøranepå moglegheiter for innføring av teknisketiltak for å redusere mengda av uavhenta utskrifter,for slik å redusere bruken av papir. Vidare vil einsom hovudregel ikkje sende ut papirkopiar av høyringsgrunnlag,men distribuere opplysningar elektronisk.Det er etablert fleire møterom til bruk fortelefonkonferansar, noko som er med på å reduserereiseverksemda. Strakstiltaka retta motbruksutstyr (PC, skjermar og skrivarar) foreslått irapporten frå interdepartemental arbeidsgruppefor Smart-IKT er vidareformidla til dei underliggjandeverksemdene med oppmoding om å sikre atslike tiltak er gjennomført. Departementet har tatti bruk alle delar av dei returordningane for avfallsom er i regjeringskvartalet. Landbruks- og matdepartementeter òg ein pådrivar overfor eksternetenesteleverandørar når det gjeld miljøomsyn.

160 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementet4 Fornying, organisasjons- og strukturendringari statsforvaltningaDet har dei siste åra vore gjennomført fleire størreorganisatoriske endringar i forvaltninga innanforsektoren. Formålet har m.a. vore å leggje til rettefor ei tenleg rolle- og oppgåvefordeling mellomdepartementet og dei ulike forvaltningsområda og-nivåa, og samtidig sørgje for ei effektiv og brukarrettaforvaltning på landbruks- og matområdet.Vidare har departementet for å møte utfordringaneinnan FoU-sektoren nasjonalt og internasjonalt setti gang fleire tiltak for fornying av kunnskapsinstitusjonanepå landbruks- og matområdet.Det er eit hovudmål å fornye og utvikle landbruks-og matforvaltninga på ein måte som girstørst mogleg grad av måloppnåing og tillit hos innbyggjarane,samtidig som dei tilsette har arbeidsplassarsom er utfordrande og utviklande og somgir tryggleik og deltaking i arbeidssituasjonen.Intensjonen er at omstilling og IKT-utvikling skalgi gevinst i den enkelte verksemd, for brukaraneog for forvaltninga samla sett. I tråd med St.meld.nr. 19 (2008-2009) Ei forvaltning for demokrati ogfellesskap og regjeringa sitt fornyingsarbeid vil einarbeide vidare for å styrkje, fornye og utvikle landbruks-og matforvaltninga, jf. nærmare omtale ikat. 15.00.

2009–2010 Prop. 1 S 161Landbruks- og matdepartementet5 LikestillingLikestilling i landbrukssektorenNæringslivet er avhengige av nyskaping og at eintek i bruk mangfaldet av ressursar. Det er eituttrykt mål i landbrukspolitikken at kvinner ogmenn skal ha like høve til å drive næringsverksemdinnanfor landbruk og i tilknytte næringar.Likestilling og rekruttering av kvinner til landbruketblir i dei nasjonale og regionale næringsstrategianesett i eit større bygdeutviklingsperspektiv,der rammene for busetjing, arbeid og trivselpå bygdene generelt blir peika på som viktige.Kvinner har i lengre tid blitt prioriterte ved tildelingav pengar til bygdeutvikling, og kvinner hari det seinare markert seg positivt innanfor etableringav nye næringar i landbruket og økologisklandbruk. Det er òg verdt å merke seg at kvinner ilandbruket i dag har lengre utdanning og størrelønnsinntekt utanfor garden enn menn.Strategi for likestilling i landbruket utarbeidaav Landbruks- og matdepartementet kom i 2007 ogomfattar heile landbrukssektoren. Strategien hareit mål om 40 pst. kvinneleg representasjon når detgjeld eigarskap, næringsutøving og deltaking i styrandeorgan i landbrukssektoren.Delen kvinnelege, personlege gardbrukarar i2008 var 14,2 pst. og innanfor økologisk drift 16pst. Tala har dei siste fem åra vore nokolunde stabile.Innanfor ei vekstnæring som Inn på tunet erdelen om lag 60 pst. kvinnelege tilbydarar.Om lag kvar tredje skogeigedom blir drive ikombinasjon med jordbruk. Kvar fjerde skogeigarer kvinne, og av skogeigarane med positivnæringsinntekt frå skogbruket er om lag 15-16 pst.kvinner.Av Innovasjon Norge sine midlar til bygdeutviklinggjekk om lag 40 pst. av tilskotta og 37 pst.av lån med rentestønad til kvinner i 2008, medantala var 29 pst. og 22 pst. i 2005.Departementet har bedt Innovasjon Norge prioriterekvinner som målgruppe generelt, ogarbeide for ein vesentleg auke i delen som går tilkvinner innanfor aktuelle program og tenester. InnovasjonNorge er òg bedt om å arbeide for ein aukadel kvinner i styrer og leiing for verksemder somtek imot støtte.Handlingsplan for meir entreprenørskap blantkvinner frå 2008 er ei felles satsing frå sju departement.Målet er at vesentleg fleire kvinner skal blientreprenørar og at delen kvinner skal vere 40 pst.innan 2013. Departementet har bedt InnovasjonNorge om å bidra til å nå dette målet.Vidare har planen som mål at 40 pst. av deinæringsretta verkemidla innan 2013 skal gå tilkvinner. Dette skjer mellom anna gjennom ei forsterkakvinnesatsing i Innovasjon Norge kallaKvinner i fokus - som òg omfattar landbruket ogdei landbruksbaserte næringane. InnovasjonNorge er aktivt oppmoda om å skaffe fram statistikkog materiale som set lys på likestillingsarbeidet.Likestilling i landbruks- og matforvaltningaLikestillingslova stiller krav til alle verksemder omå rapportere om status i arbeidet med likestilling.Nedanfor følgjer tala for Landbruks- og matdepartementet.Underliggjande verksemder rapportereri sine årsrapportar.Departementet har ei relativt jamn kjønnsfordeling,57,8 pst. kvinner og 42,2 pst. menn. Det ernoko ulikskap mellom avdelingane. I Landbrukspolitiskavdeling er det 43,2 pst. kvinner, medandet i Administrasjons- og økonomiavdelinga er 72,3pst. kvinner.Departementet har gjennom dei siste åra hattstor merksemd på å ha ei relativ lik kjønnsfordelingblant leiarar. Pr. juni 2009 er kvinnedelen i leiarstillingarmed personalansvar på 55 pst. I 2000var talet kvinnelege leiarar 22 pst.Toppleiargruppa i departementet har ein kvinnedelpå 42,8 pst. Innanfor dei andre stillingskategorianeer kvinnedelen som følgjer: seniorrådgjevar50 pst., rådgjevar 62,3 pst., førstekonsulent 80pst. og konsulent 93,3 pst.Det ble gjennomført lokale lønnsforhandlingari 2008, og kvinner fikk 58 pst. av den lokale potten.I tråd med den sentrale føringa ble såleis forholdsmessigstørre del av potten tildelt kvinner enn detpro rata tilseier. Lønnsforhandlingar etter Hovedtariffavtalenpkt. 2.3.4 blei i 2008 gjennomført for 17personar. 7 av desse gjaldt kvinner.I løpet av 2008 blei det tilsett 29 personar iLandbruks- og matdepartementet. 20 av desse varkvinner.

162 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementet6 tilsette blei i 2008 tildelt kompetansestipend,av desse var 4 kvinner og 2 menn.Det er for tida 14 tilsette som arbeider deltid,og 12 av desse er kvinner. Når det gjeld overtid bleidet i 2008 arbeidd 3 654 timar overtid. 55,3 pst. avovertidstimane blei utført av menn.

2009–2010 Prop. 1 S 163Landbruks- og matdepartementet6 Omtale av tilsetjingsvilkår for leiarar i heileigde statlegeverksemderStatskog SFStaur Gård ASUtgifter til:KronerLønn, adm. dir. 1 046 000Pensjonsutgifter 172 000Anna godtgjersle 1 132 000Utgifter til:KronerLønn, dagleg leiar 416 668Pensjonsutgifter 41 6661 Anna godtgjersle gjeld fri bil, telefon og aviser

164 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementet7 Standardiserte nøkkeltal for forvaltningsorgan medsærskilde fullmakter (nettobudsjetterte verksemder)Frå og med statsbudsjettet for 2010 vil departementeti budsjettproposisjonane presentere standardisertenøkkeltal for forvaltningsorgan medsærskilte fullmakter (nettobudsjetterte verksemder)som departementet har ansvaret for. Dettegjeld følgjande verksemder:– Veterinærinstituttet– Bioforsk– Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning(NILF)– Norsk institutt for skog og landskapHensikta med nøkkeltala er i første rekke å forbetreStortinget og regjeringa sin kontroll og innsynved å presentere same type informasjon som gisfor dei bruttobudsjetterte verksemdene i dei ordinæreoppstillingane i statsbudsjettet og statsrekneskapen.Framstillinga vil i budsjettproposisjonenfor 2011 bli supplert med budsjettoppstillingarbasert på kontantprinsippet for gjeldande budsjettår,samt at ein vil rapportere rekneskapstala for deitre siste åra.Nærmare omtale av status for den enkelte verksemdgår fram av kap. 1137 post 51.Kort beskriving av tabellmaterialet:Tabell 1 gir ei oversikt over utgifter og inntekteretter art: Formålet med tabellen er å vise verksemdasbrutto utgifter og inntekter basert på kontantprinsippetog artsinndelt etter same prinsipp somgjeld for dei bruttobudsjetterte verksemdene.Tabell 2 gir ei oversikt over inntekter etter inntektskjelde:Dei fleste nettobudsjetterte verksemderhar fleire inntektskjelder og formålet medtabell 2 er å gi ein oversikt over dei ulike inntektskjeldene.Tabell 3 gir ei oversikt over verksemdas kontantbehaldningpr. 31. desember med spesifikasjonav dei formål kontantbehaldningane skal nyttes til:Formålet med tabellane er å vise dei totale overføringanetil neste budsjettår og samansetninga avoverføringane.

2009–2010 Prop. 1 S 165Landbruks- og matdepartementetVeterinærinstituttetTabell 7.1 Utgifter og inntekter fordelt etter artUtgifter/inntekterRekneskap (i 1 000 kr)31.12.2007 31.12.20081. UtgifterDriftsutgifterLønnsutgifter 162 494 174 381Varer og tenester 112 134 114 282Sum driftsutgifter 274 628 288 663InvesteringsutgifterInvesteringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 0 0Sum investeringsutgifter 0 0Overføringar frå verksemdaUtbetalingar til andre statlege rekneskap 0 0Andre utbetalingar 0 0Sum overføringsutgifter 0 0Finansielle aktivitetarKjøp av aksjar og eigardelar 0 0Andre finansielle utgifter 0 0Sum finansielle utgifter 0 0Sum utgifter 274 628 288 6632. InntekterDriftsinntekterInntekter frå sal av varer og tenester 146 028 152 769Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensarRefusjonarAndre driftsinntekter - 1 423 5 280Sum driftsinntekter 144 605 158 049InvesteringsinntekterSal av varige driftsmiddel 0 0Sum investeringsinntekter 0 0Overføringar til verksemdaInntekter frå statlege løyvingar 123 617 126 842Andre innbetalingar 0 0Sum overføringsinntekter 123 617 126 842Finansielle aktivitetarInnbetalingar ved sal av aksjar og eigardelar 0 0Andre finansielle inntekter 42 - 73Sum finansielle inntekter 42 - 73Sum inntekter 268 264 284 818Sum nettoendring i kontantbehaldninga - 6 384 - 3 845

166 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetTabell 7.2 Inntekter etter inntektskjeldeInntektskjeldeRekneskap (i 1 000 kr)31.12.2007 31.12.2008Løyvingar til finansiering av statsoppdragetLøyvingar frå fagdepartement 72 733 79 071Løyvingar frå andre departement 33 400 36 390Løyvingar frå andre statlege forvaltningsorgan 4 800 0Tildelingar frå Noregs forskingsråd 19 452 16 252Sum løyvingar 130 385 131 713Offentlege og private bidragBidrag frå kommunar og fylkeskommunar 0 0Bidrag frå private 0 0Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 3 862 3 508Sum bidrag 3 862 3 508Oppdragsinntekter mv.Oppdrag frå statlege verksemder 121 865 104 868Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 0 0Oppdrag frå private 0 0Andre inntekter 1 12 152 44 729Sum oppdragsinntekter mv. 134 017 149 597Sum inntekter 268 264 284 8181«Andre inntekter» inkluderer finanspostar og andre tidsavgrensingar

2009–2010 Prop. 1 S 167Landbruks- og matdepartementetTabell 7.3 Forholdet mellom kontantbehaldning, oppsamla kostnader og avsetningar i perioden 2007-2008Rekneskapspost Rekneskap (i 1 000 kr) Endring31.12.2007 31.12.2008 2007 til 2008KontantbehaldningBehaldning på oppgjørskonto i Noregs Bank 70 390 66 555 - 3835Behaldning på andre bankkonti 0 - 10 - 10Andre kontantbehaldningar 10 10 0Sum kontantar og kontantekvivalentar 70 400 66 555 - 3845Avsetningar til dekning av oppsamla kostnader som harforfall i neste budsjettårFeriepengar mv. 15 833 18 060 2 227Skattetrekk og offentlege avgifter 11 348 14 685 3 337Gjeld til leverandørar - 5 058 3 668 8 726Gjeld til oppdragsgjevarar 26 059 16 049 - 10 010Anna netto gjeld/fordring som har forfall i neste budsjettår 11 950 7 144 - 4 806Sum til dekning av oppsamla kostnader som har forfall ineste budsjettår 60 132 59 606 - 526Avsetningar til dekning av planlagde tiltak der kostnadene heilteller delvis vil bli dekka i framtidige budsjettårProsjekt finansiert av Noregs forskingsråd 0 0 0Større påbegynte, fleirårige investeringsprosjekt av grunnløyvingafrå fagdepartementet 0 0 0Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansiert avgrunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0Andre avsetningar til vedtekne formål, som ikkje er satt igang 0 0 0Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansiertavløyvingar frå andre departement 0 0 0Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 0 0 0Andre avsetningarAvsetningar til andre formål/ikkje spesifiserte formål 0 1 247 1 247Fri verksemdskapital 10 268 5 702 - 4 566Sum andre avsetningar 10 268 6 949 - 3 319Langsiktig gjeld (netto)Langsiktig forplikting knytt til anleggsmidlar 0 0 0Anna langsiktig gjeld 0 0 0Sum langsiktig gjeld 0 0 0Sum nettogjeld og forpliktingar 70 400 66 555 - 3 845

168 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetBioforskTabell 7.4 Utgifter og inntekter fordelt etter artUtgifter/inntekterRekneskap (i 1 000 kr)31.12.2007 31.12.20081. UtgifterDriftsutgifterLønnsutgifter 190 541 214 139Varer og tenester 145 062 173 939Sum driftsutgifter 335 603 388 078InvesteringsutgifterInvesteringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 16 906 19 073Sum investeringsutgifter 16 906 19 073Overføringar frå verksemdaUtbetalingar til andre statlege rekneskap 0 0Andre utbetalingar 0 0Sum overføringsutgifter 0 0Finansielle aktivitetarKjøp av aksjar og eigardelar 0 1 218Andre finansielle utgifter 0 0Sum finansielle utgifter 0 1 128Sum utgifter 352 509 408 3692. InntekterDriftsinntekterInntekter frå sal av varer og tenester 207 740 232 736Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0 0Refusjonar 0 0Andre driftsinntekter 4 328 4 018Sum driftsinntekter 212 068 236 754InvesteringsinntekterSal av varige driftsmiddel 17 0Sum investeringsinntekter 17 0Overføringar til verksemdaInntekter frå statlege løyvingar 161 399 159 199Andre innbetalingar 5 900 5 649Sum overføringsinntekter 167 299 164 848Finansielle aktivitetarInnbetalingar ved sal av aksjar og eigardelar 0 0Andre finansielle inntekter 0 0Sum finansielle inntekter 0 0Sum inntekter 379 384 401 602Sum nettoendring i kontantbehaldninga 26 875 -6 767

2009–2010 Prop. 1 S 169Landbruks- og matdepartementetTabell 7.5 Inntekter etter inntektskjeldeInntektskjeldeRekneskap (i 1 000 kr)31.12.2007 31.12.2008Løyvingar til finansiering av statsoppdragetLøyvingar frå fagdepartement 103 218 98 623Løyvingar frå andre departement 910 910Løyvingar frå andre statlege forvaltningsorgan 0 0Tildelingar frå Noregs forskingsråd 115 551 110 970Sum løyvingar 219 679 210 503Offentlege og private bidragBidrag frå kommunar og fylkeskommunar 0 0Bidrag frå private 0 0Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 7 286 9 405Sum bidrag 7 286 9 405Oppdragsinntekter mv.Oppdrag frå statlege verksemder 51 535 57 786Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 14 477 20 834Oppdrag frå private 82 062 99 056Andre inntekter 1 4 345 4 018Sum oppdragsinntekter mv. 152 419 181 845Sum inntekter 379 384 401 6021«Andre inntekter» inkluderer finanspostar og andre tidsavgrensingar

170 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetTabell 7.6 Forholdet mellom kontantbehaldning, oppsamla kostnader og avsetningar i perioden 2007-2008Rekneskapspost Rekneskap (i 1 000 kr) Endring31.12.2007 31.12.2008 2007 til 2008KontantbehaldningBehaldning på oppgjørskonto i Noregs Bank 107 141 98 146 -8 995Behaldning på andre bankkonti -1 674 554 2 379Andre kontantbehaldningar 0 0 0Sum kontantar og kontantekvivalentar 105 467 98 700 -6 767Avsetningar til dekning av oppsamla kostnader som har forfalli neste budsjettårFeriepengar mv. 18 721 22 620 3 899Skattetrekk og offentlege avgifter 4 915 2 483 -2 432Gjeld til leverandørar 40 900 45 827 4 927Gjeld til oppdragsgjevarar 0 0 0Anna netto gjeld/fordring som har forfall i neste budsjettår 0 0 0Sum til dekning av oppsamla kostnader som har forfall ineste budsjettår 64 536 70 930 6 394Avsetningar til dekning av planlagde tiltak der kostnadeneheilt eller delvis vil bli dekka i framtidige budsjettårProsjekt finansiert av Noregs forskingsråd 15 454 9 210 -6 244Større påbegynte, fleirårige investeringsprosjekt av grunnløyvingafrå fagdepartement 9 967 8 579 -1 388Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansiert avgrunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0Andre avsetningar til vedtekne formål, som ikkje er satt igang 510 510 0Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansiert avløyvingar frå andre departement 0 0 0Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 25 931 18 299 -7 632Andre avsetningarAvsetningar til andre formål/ikkje spesifiserte formål 14 619 9 240 -5 379Fri verksemdskapital 0 0 0Sum andre avsetningar 14 619 9 240 -5 379Langsiktig gjeld (netto)Langsiktig forplikting knytt til anleggsmidlar 381 231 -150Anna langsiktig gjeld 0 0 0Sum langsiktig gjeld 381 231 -150Sum nettogjeld og forpliktingar 105 467 98 700 -6 767

2009–2010 Prop. 1 S 171Landbruks- og matdepartementetNorsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF)Tabell 7.7 Utgifter og inntekter fordelt etter artUtgifter/inntekterRekneskap (i 1 000 kr)31.12.2007 31.12.20081. UtgifterDriftsutgifterLønnsutgifter 34 521 35 832Varer og tenester 9 945 10 498Sum driftsutgifter 44 466 46 330InvesteringsutgifterInvesteringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 528 1 144Sum investeringsutgifter 528 1 144Overføringar frå verksemdaUtbetalingar til andre statlege rekneskap 0 0Andre utbetalingar 0 0Sum overføringsutgifter 0 0Finansielle aktivitetarKjøp av aksjar og eigardelar 0 0Andre finansielle utgifter 0 0Sum finansielle utgifter 0 0Sum utgifter 44 994 47 4742. InntekterDriftsinntekterInntekter frå sal av varer og tenester 12 196 20 240Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0 0Refusjonar 0 0Andre driftsinntekter 0 0Sum driftsinntekter 12 196 20 240InvesteringsinntekterSal av varige driftsmiddel 0 0Sum investeringsinntekter 0 0Overføringar til verksemdaInntekter frå statlege løyvingar 31 938 30 927Andre innbetalingar 1 0Sum overføringsinntekter 31 939 30 927Finansielle aktivitetarInnbetalingar ved sal av aksjar og eigardelar 0 0Andre finansielle inntekter 0 0Sum finansielle inntekter 0 0Sum inntekter 44 135 51 167Sum nettoendring i kontantbehaldninga - 859 3 693

172 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetTabell 7.8 Inntekter etter inntektskjeldeInntektskjeldeRekneskap (i 1 000 kr)31.12.2007 31.12.2008Løyvingar til finansiering av statsoppdragetLøyvingar frå fagdepartement 22 720 22 697Løyvingar frå andre departement 0 0Løyvingar frå andre statlege forvaltningsorgan 0 0Tildelingar frå Noregs forskingsråd 9 218 8 230Sum løyvingar 31 938 30 927Offentlege og private bidragBidrag frå kommunar og fylkeskommunar 0 0Bidrag frå private 0 0Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 0 0Sum bidrag 0 0Oppdragsinntekter mv.Oppdrag frå statlege verksemder 7 113 12 584Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 56 123Oppdrag frå private 3 861 6 609Andre inntekter 1 1 167 924Sum oppdragsinntekter mv. 12 197 20 240Sum inntekter 44 135 51 1671«Andre inntekter» inkluderer finanspostar og andre tidsavgrensingar

2009–2010 Prop. 1 S 173Landbruks- og matdepartementetTabell 7.9 Forholdet mellom kontantbehaldning, oppsamla kostnader og avsetningar i perioden 2007-2008Rekneskapspost Rekneskap (i 1 000 kr) Endring31.12.2007 31.12.2008 2007 til 2008KontantbehaldningBehaldning på oppgjørskonto i Noregs Bank 20 253 23 952 3 699Behaldning på andre bankkonti 8 2 -6Andre kontantbehaldningar 0 0 0Sum kontantar og kontantekvivalentar 20 261 23 954 3 693Avsetningar til dekning av oppsamla kostnader som har forfalli neste budsjettårFeriepengar mv. 4 328 3 957 -371Skattetrekk og offentlege avgifter 2 477 2 366 -111Gjeld til leverandørar 1 454 927 -527Gjeld til oppdragsgjevarar -1 686 2 706 4 392Anna netto gjeld/fordring som har forfall i neste budsjettår -1 329 -973 356Sum til dekning av oppsamla kostnader som har forfall i nestebudsjettår 5 244 8 983 3 739Avsetningar til dekning av planlagde tiltak der kostnadeneheilt eller delvis vil bli dekka i framtidige budsjettårProsjekt finansiert av Noregs forskingsråd 0 0 0Større påbegynte, fleirårige investeringsprosjekt av grunnløyvingafrå fagdepartement 0 0 0Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansiert avgrunnløyvinga frå fagdepartementet 0 0 0Andre avsetningar til vedtekne formål, som ikkje er satt igang 0 0 0Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansiert avløyvingar frå andre departement 0 0 0Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 0 0 0Andre avsetningarAvsetningar til andre formål/ikkje spesifiserte formål 0 0 0Fri verksemdskapital 12 964 13 009 45Sum andre avsetningar 12 964 13 009 45Langsiktig gjeld (netto)Langsiktig forplikting knytt til anleggsmidlar 0 0 0Anna langsiktig gjeld 2 054 1 962 -91Sum langsiktig gjeld 2 053 1 962 - 91Sum nettogjeld og forpliktingar 20 261 23 954 3 693

174 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetNorsk institutt for skog og landskapTabell 7.10 Utgifter og inntekter fordelt etter artUtgifter/inntekterRekneskap (i 1 000 kr)31.12.2007 31.12.20081. UtgifterDriftsutgifterLønnsutgifter 100 867 112 658Varer og tenester 62 261 69 409Sum driftsutgifter 163 128 182 067InvesteringsutgifterInvesteringar, større utstyrskjøp og vedlikehald 1 453 2 531Sum investeringsutgifter 1 453 2 531Overføringar frå verksemdaUtbetalingar til andre statlege rekneskap 8 218 8 541Andre utbetalingar 5 400 4 514Sum overføringsutgifter 13 618 13 055Finansielle aktivitetarKjøp av aksjar og eigardelar 0 0Andre finansielle utgifter 0 0Sum finansielle utgifter 0 0Sum utgifter 178 199 197 6532. InntekterDriftsinntekterInntekter frå sal av varer og tenester 34 130 32 632Inntekter frå avgifter, gebyr og lisensar 0 0Refusjonar 1 438 679Andre driftsinntekter 118 218Sum driftsinntekter 35 686 33 529InvesteringsinntekterSal av varige driftsmiddel 0 62Sum investeringsinntekter 0 62Overføringar til verksemdaInntekter frå statlege løyvingar 145 778 160 651Andre innbetalingar 1 264 841Sum overføringsinntekter 147 042 161 492Finansielle aktivitetarInnbetalingar ved sal av aksjar og eigardelar 0 0Andre finansielle inntekter 0 0Sum finansielle inntekter 0 0Sum inntekter 182 728 195 083Sum nettoendring i kontantbehaldninga 4 529 -2 570

2009–2010 Prop. 1 S 175Landbruks- og matdepartementetTabell 7.11 Inntekter etter inntektskjeldeInntektskjeldeRekneskap (i 1 000 kr)31.12.2007 31.12.2008Løyvingar til finansiering av statsoppdragetLøyvingar frå fagdepartement 95 982 105 353Løyvingar frå andre departement 0 0Løyvingar frå andre statlege forvaltningsorgan 18 617 19 913Tildelingar frå Noregs forskingsråd 32 106 35 385Sum løyvingar 146 705 160 651Offentlege og private bidragBidrag frå kommunar og fylkeskommunar 0 0Bidrag frå private 0 0Tildelingar frå internasjonale organisasjonar 4 897 4 678Sum bidrag 4 897 4 678Oppdragsinntekter mv.Oppdrag frå statlege verksemder 17 297 16 347Oppdrag frå kommunale og fylkeskommunale verksemder 3 239 5 555Oppdrag frå private 8 681 6 579Andre inntekter 1 1 909 1 273Sum oppdragsinntekter mv. 31 126 29 754Sum inntekter 182 728 195 0831«Andre inntekter» inkluderer finanspostar og andre tidsavgrensingar

176 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetTabell 7.12 Forholdet mellom kontantbehaldning, oppsamla kostnader og avsetningar i perioden 2007-2008Rekneskapspost Rekneskap (i 1 000 kr) Endring31.12.2007 31.12.2008 2007 til 2008KontantbehaldningBehaldning på oppgjørskonto i Noregs Bank 50 637 47 952 -2 685Behaldning på andre bankkonti 3 363 3 478 115Andre kontantbehaldningar 0 0 0Sum kontantar og kontantekvivalentar 54 000 51 430 -2 570Avsetningar til dekning av oppsamla kostnader som har forfalli neste budsjettårFeriepengar mv. 10 513 11 667 1 154Skattetrekk og offentlege avgifter 6 227 8 477 2 250Gjeld til leverandørar 10 399 9 201 -1 198Gjeld til oppdragsgjevarar 0 0 0Anna netto gjeld/fordring som har forfall i neste budsjettår 0 0 0Sum til dekning av oppsamla kostnader som har forfall i nestebudsjettår 27 139 29 345 2 206Avsetningar til dekning av planlagde tiltak der kostnadeneheilt eller delvis vil bli dekka i framtidige budsjettårProsjekt finansiert av Noregs forskingsråd 3 271 3 697 426Større påbegynte, fleirårige investeringsprosjekt avgrunnløyvinga frå fagdepartement 18 189 18 952 763Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansiert avgrunnløyvinga frå fagdepartementet 1 862 3 427 1 565Andre avsetningar til vedtekne formål, som ikkje er satt igang 3 653 2 738 -915Konkrete påbegynte, ikkje fullførte prosjekt finansiert avløyvingar frå andre departement 0 0 0Sum avsetningar til planlagde tiltak i framtidige budsjettår 26 975 28 814 1 839Andre avsetningarAvsetningar til andre formål/ikkje spesifiserte formål -114 -6 729 - 6 615Fri verksemdskapital 0 0 0Sum andre avsetningar -114 -6 729 -6 615Langsiktig gjeld (netto)Langsiktig forplikting knytt til anleggsmidlar 0 0 0Anna langsiktig gjeld 0 0 0Sum langsiktig gjeld 0 0 0Sum nettogjeld og forpliktingar 54 000 51 430 -2 570

2009–2010 Prop. 1 S 177Landbruks- og matdepartementetLandbruks- og matdepartementettilrår:1. I Prop. 1 S om statsbudsjettet for år 2010 blir dei summane førde opp som er nemnde i eit framlagtforslag:a. Sum utgifter under kap. 1100–1161 Kr 15 692 014 000b. Sum inntekter under kap. 4100–4150, 5576, 5651, 5652 Kr 988 057 000

178 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetForslagtil vedtak om løyving for budsjettåret 2010,kapitla 1100–1161, 4100–4150, 5576, 5651 og 5652IUtgifter:Kap. Post Kroner KronerLandbruks- og matforvaltning m.m.1100 Landbruks- og matdepartementet:01 Driftsutgifter 128 320 00045 Store utstyrskjøp og vedlikehald - ordinære forvaltningsorgan,kan overførast, kan nyttast under post 50 2 835 00050 Store utstyrskjøp og vedlikehald - forvaltningsorganmed særskilde fullmakter 255 000 131 410 000Sum Landbruks- og matforvaltning m.m. 131 410 000Matpolitikk1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. påmatområdet:50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,Veterinærinstituttet 85 651 00051 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap,Bioforsk 65 440 00052 Støtte til fagsentra, Bioforsk 19 017 000 170 108 0001115 Mattilsynet:01 Driftsutgifter 1 156 717 00022 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunalepensjonskassar 7 224 00023 Særskilde prosjekt, kan overførast 9 001 00071 Tilskott til erstatningar, overslagsløyving 1 131 000 1 174 073 000Sum Matpolitikk 1 344 181 000Forsking og innovasjon1137 Forsking og innovasjon:50 Forskingsaktivitet 222 588 00051 Basisløyvingar til forskingsinstitutt m.m. 181 147 00053 Omstillingsmidlar instituttsektoren mv. 4 096 000 407 831 000Sum Forsking og innovasjon 407 831 000Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak1138 Støtte til organisasjonar m.m.:70 Støtte til organisasjonar, kan overførast 20 447 00071 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid - organisasjonarog prosessar, kan overførast 7 873 000 28 320 000

2009–2010 Prop. 1 S 179Landbruks- og matdepartementetKap. Post Kroner Kroner1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar:70 Tilskott til miljø- og ressurstiltak, kan overførast 15 655 00071 Tilskott til genressursforvaltning, kan overførast 19 929 000 35 584 0001141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltaki landbruket:50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse 23 142 00052 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling omarealressurser, skog og landskap 94 970 000 118 112 0001143 Statens landbruksforvaltning:01 Driftsutgifter 171 122 00060 Tilskott til veterinærdekning 118 879 00070 Tilskott til beredskap i kornsektoren, kan overførast 361 00072 Erstatningar, overslagsløyving 302 00073 Tilskott til erstatningar m.m. ved tiltak mot dyre- ogplantesjukdommar, overslagsløyving 45 610 00074 Tilskott til prosjekt innan planteforedling ogoppformering, kan overførast 15 096 00075 Kompensasjon til dyreeigarar som blir pålagdbeitenekt 1 000 000 352 370 0001144 Regionale og lokale tiltak i landbruket:77 Regionale og lokale tiltak i landbruket:, kan overførast 4 292 000 4 292 0001147 Reindriftsforvaltninga:01 Driftsutgifter 39 519 00045 Store utstyrskjøp og vedlikehald, kan overførast 695800070 Tilskott til fjellstover 702 00071 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast 10 304 00082 Radioaktivitetstiltak, kan overførast 2 500 000 59 983 0001148 Naturskade - erstatningar og sikring:71 Naturskade, erstatningar, overslagsløyving 87 000 000 87 000 0001149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket:51 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket 3 271 00071 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruketm.m., kan overførast 66 485 000 69 756 0001150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:50 Fondsavsetningar 1 012 753 00070 Marknadsregulering, kan overførast 269 600 00073 Pristilskott, overslagsløyving 2 195 600 00074 Direkte tilskott, kan overførast 7 537 619 00077 Utviklingstiltak, kan overførast 207 930 00078 Velferdsordningar, kan overførast 1 704 704 000 12 928 206 0001151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen:51 Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet 29 900 000

180 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetKap. Post Kroner Kroner72 Tilskott til organisasjonsarbeid 6 200 00075 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast 63 100 00079 Velferdsordningar 1 800 000 101 000 0001161 Statskog SF - forvaltningsdrift:70 Tilskott til forvaltningsdrift 15 173 00075 Oppsyn i statsalmenningar 8 796 000 23 969 000Sum Næringsutvikling, ressursforvaltning ogmiljøtiltak 13 808 592 000Sum departementets utgifter 15 692 014 000Inntekter:Kap. Post Kroner KronerLandbruks- og matforvaltning m.m.4100 Landbruks- og matdepartementet:01 Refusjonar m.m. 517 000 517 000Sum Landbruks- og matforvaltning m.m. 517 000Matpolitikk4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. påmatområdet:30 Husleige, Bioforsk 17 870 000 17 870 0004115 Mattilsynet:01 Gebyr m.m. 137 642 00002 Driftsinntekter og refusjonar mv. 4 921 000 142 563 000Sum Matpolitikk 160 433 000Næringsutvikling, ressursforvaltning og miljøtiltak4138 Støtte til organisasjonar m.m:01 Refusjonar m.m. 2 478 000 2 478 0004143 Statens landbruksforvaltning:01 Driftsinntekter m.m. 34 551 000 34 551 0004147 Reindriftsforvaltninga:01 Refusjonar m.m. 35 000 35 0004150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.:85 Marknadsordninga for korn 53 150 000 53 150 0005576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet70 Avgifter i matforvaltninga 606 143 00071 Totalisatoravgift 125 000 000 731 143 000Sum Næringsutvikling, ressursforvaltning ogmiljøtiltak 821 357 000

2009–2010 Prop. 1 S 181Landbruks- og matdepartementetKap. Post Kroner KronerForretningsdrift5651 Aksjar i selskap under Landbruks- og matdepartementet:85 Utbytte 750 000 750 0005652 Innskottskapital i Statskog SF:85 Utbytte 5 000 000 5 000 000Sum Forretningsdrift 5 750 000Sum departementets inntekter 988 057 000Fullmakter til å overskride gitte løyvingarIIMeirinntektsfullmakterStortinget samtykkjer i at Landbruks- og matdepartementeti 2010 kan:1.overskride løyvingaundermot tilsvarandemeirinntekter underkap. 1100 post 01 kap. 4100 post 01kap. 1115 post 01 kap. 4115 post 02kap. 1143 post 01 kap. 4143 post 01kap. 1147 post 01 kap. 4147 post 012. overskride løyvinga under kap. 1100 Landbruks-og matdepartementet, post 45 Storeutstyrskjøp og vedlikehald, med eit beløp somsvarer til meirinntektene frå sal av eigedom.Unytta meirinntekter frå sal av eigedom kanreknast med ved utrekning av overførbart beløpunder løyvinga.IIIForskottering av utgifter til tvangsflyttingav reinStortinget samtykkjer i at Landbruks- og matdepartementeti 2010 kan overskride løyvinga underkap. 1147 Reindriftsforvaltninga, post 01 Driftsutgiftermed inntil 0,5 mill. kroner i samanheng medforskottering av utgifter til tvangsflytting av rein.

182 Prop. 1 S 2009–2010Landbruks- og matdepartementetFullmakter til å pådra staten forpliktingar utover gitte løyvingarIVTilsegnsfullmakterStortinget samtykkjer i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan gi tilsegn om tilskott utovergitte løyvingar, men slik at samla ramme for nye tilsegn og gammalt ansvar ikkje overstig følgjande beløp:Kap. Post Nemning Samla ramme1148 Naturskade - erstatningar og sikring71 Naturskade, erstatningar 34,7 mill. kronerAndre fullmakterVSal av fast eigedomStortinget samtykkjer i at Landbruks- og matdepartementet i 2010 kan selje innkjøpt og opphavleg statseigedomfor inntil 8 mill. kroner.

Offentlege institusjonar kan tinge fleireeksemplar frå:Servicesenteret for departementaPost og distribusjonE-post: publikasjonsbestilling@dss.dep.noFaks: 22 24 27 86Opplysningar om abonnement, laussal ogpris får ein hjå:FagbokforlagetPostboks 6050, Postterminalen5892 BergenE-post: offpub@fagbokforlaget.noTelefon: 55 38 66 00Faks: 55 38 66 01www.fagbokforlaget.no/offpubPublikasjonen er også tilgjengeleg påwww.regjeringa.noTrykk: Lobo Media AS – 10/2009