Revidert nasjonalbudsjettet 2003 St.meld. nr. 2 - Statsbudsjettet

6 St.meld. nr. 2 2002–2003Revidert nasjonalbudsjett 2003underskuddet på driftsbalansen utgjør nå hele 5pst. av BNP. Dersom veksten i USA stopper opp, errisikoen stor for en svak utvikling i internasjonaløkonomi også i 2004.I euroområdet er det særlig utviklingen i Tysklandsom bidrar til å trekke veksten ned i år, menogså i flere av de andre store økonomiene i euroområdetligger det an til moderat vekst. I Japan erfortsatt den økonomiske utviklingen meget svak.Prisene faller, og arbeidsledigheten øker. Det er foreløpigfå tegn til at veksten skal ta seg markertopp.Norsk økonomi har utviklet seg svakere enn lagttil grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Det må blantannet ses i sammenheng med at internasjonal økonomiikke har tatt seg opp slik som forutsatt. Viderehar svekket konkurranseevne i næringslivet bidratttil tap av markedsandeler både hjemme ogute. Lav produksjonsvekst i fastlandsøkonomien ogmange ledige kontorbygg påvirker bygge­ og anleggsnæringennegativt. Det er fortsatt privat forbruksom bidrar sterkest til veksten i norsk økonomi.BNP­veksten i Fastlands­Norge ventes å ta segopp fra knappe 3 ⁄4 pst. i 2003 til om lag 2 pst. i 2004.Sammenliknet med Nasjonalbudsjettet er anslagetfor inneværende år nedjustert med 1 prosentpoeng,hvorav redusert produksjon av elektrisitet forklarer1⁄4 prosentpoeng.For inneværende år ventes nedgang i investeringenei fastlandsbedriftene og i eksporten av tradisjonellevarer, men dette motvirkes i noen gradav en økning i investeringene i oljevirksomheten.Neste år ventes en noe sterkere utvikling for fastlandsbedriftene.Dette forutsetter imidlertid atlønnsveksten blir mer på linje med utviklingen hosvåre handelspartnere, og at konkurranseevnen bedresgjennom en reversering av den sterke kronen.Den relativt lave veksten i norsk økonomi densiste tiden har bidratt til en svekkelse av arbeidsmarkedet.Sysselsettingen falt med om lag 15 000personer gjennom fjoråret. Den registrerte arbeidsledighetenhar økt sterkere enn ventet, og utviklingeni antall ledige stillinger har vært svak. Arbeidsledighetener anslått å øke gjennom inneværendeår, for så å stabiliseres i 2004. På årsbasis anslås arbeidsledigheten(AKU) nå å øke fra 3,9 pst. i fjor til4,4 pst. i år og 4,6 pst. neste år.I Nasjonalbudsjettet 2003 ble det lagt til grunnen årslønnsvekst på 5 pst. for 2003. På bakgrunn avresultatene av lønnsoppgjørene som er gjennomførtanslås årslønnsveksten nå til om lag 4 1 ⁄2 pst.Lønnsoverhenget inn i 2004 ligger an til å bli klartlavere enn inn i 2003. Nedjusteringen av lønnsvekstenmå ses i sammenheng med den svakere økonomiskeutviklingen og med de initiativene Regjeringenhar tatt for å styrke det inntektspolitiskesamarbeidet. Lønnskostnadsveksten har vært høyerei Norge enn hos våre handelspartnere siden1997. Ser en 6­årsperioden 1997–2002 under ett,har timelønnskostnadene økt med i overkant av 13prosentpoeng mer i norsk industri enn hos vårehandelspartnere.Det anslås nå en vekst i konsumprisene på 2 3 ⁄4pst. i 2003. Det er særlig elektrisitetsprisene somtrekker veksten opp. Justert for avgiftsendringer ogutenom energivarer (KPI­JAE) anslås prisstigningentil 1 3 ⁄4 pst. i år. Den lave veksten i KPI­JAE måses i sammenheng med sterk krone og lav prisvekstpå importerte varer.Blant annet som følge av streik i Venezuela ogIrak­konflikten, var oljeprisen høy i siste del av fjoråretog fram til begynnelsen av mars i år. Oljeprisenlå godt over 30 USD pr. fat fram til noen dager førkrigsutbruddet i Irak. Deretter falt oljeprisen markert,og har den siste tiden ligget mellom 23 USDog 25 USD pr. fat, eller 165 og 180 kroner. Gjennomsnittligoljepris (Brent Blend) hittil i år er 29,6USD pr. fat, eller 209 kroner. Det legges nå tilgrunn en gjennomsnittlig oljepris på 190 kroner pr.fat i 2003.Usikkerheten knyttet til den videre utviklingen inorsk økonomi gjelder særlig situasjonen for konkurranseutsattsektor. Det høye kostnadsnivået,sterk krone og lave priser på norske eksportprodukterhar bidratt til betydelig lavere lønnsomhet ide konkurranseutsatte næringene. Svekket konkurranseevneventes å føre til tap av markedsandelerbåde på eksport­ og hjemmemarkedet, spesielt iinneværende år. Kombinert med beskjeden vekst iinternasjonal økonomi ventes dette å gi en svakproduksjonsutvikling for norsk industri og andrekonkurranseutsatte næringer. Investeringene i fastlandsbedrifteneanslås å falle med 6 pst. i 2003,mens det neste år ventes en beskjeden oppgang.Høy kostnadsvekst og en sterk krone har gjortnorsk konkurranseutsatt næringsliv svært sårbart.I denne situasjonen bør stimulanser i den økonomiskepolitikken komme i form av lettelser i pengepolitikken.Budsjettpolitikken må legge til rette forlavere rente, slik at den sterke kronekursen kan reverseres.Dette er viktig for å unngå vedvarendehøy arbeidsledighet og for å trygge arbeidsplassenei konkurranseutsatt sektor. Norge har fortsatt etrentenivå som er klart høyere enn nivået i andreland, og kronekursen er sterkere enn det som erforenlig med en balansert utvikling i økonomien.Norges Bank har siden desember i fjor satt nedrenten i fire omganger med 1 ⁄2 prosentpoeng hvergang. De korte pengemarkedsrentene var pr. 12.