142 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetProgramkategori 08.30 Medieformål (kap. 334-339)Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på kapitlerKap.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/12334 Film- og medieformål 639 710 659 387 706 799 7,2335 Pressestøtte 311 224 320 957 326 908 1,9337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk 39 910 41 147 42 423 3,1339 Lotteri- og stiftelsestilsynet 70 068 70 468 0,6Sum kategori 08.30 990 844 1 091 559 1 146 598 5,0Utgifter under programkategori 08.30 fordelt på postgrupperPost-gr.BetegnelseRegnskap2010Saldertbudsjett2011Forslag2012(i 1 000 kr)Pst.endr.11/1201-01 Driftsutgifter 142 479 202 938 204 997 1,021-23 Spesielle driftsutgifter 7 857 13 744 15 170 10,450-59 Overføringer til andre statsregnskap 366 507 389 361 423 061 8,770-89 Overføringer til private 474 001 485 516 503 370 3,7Sum kategori 08.30 990 844 1 091 559 1 146 598 5,0Programkategorien omfatter statlige virksomheterog tilskuddsordninger m.m. på medieområdet,filmområdet, opphavsrettsområdet ogpengespillområdet.Departementet foreslår en bevilgning for 2012på totalt 1 146,6 mill. kroner. Dette er en økningpå 55 mill. kroner eller 5 pst. sammenliknet medsaldert budsjett for 2011. Økningen skyldes forventetlønns- og prisvekst og midler til oppfølgingav Kulturløftet.<strong>Regjeringen</strong>s overordnede målsetting påmedieområdet slik det er nedfelt i Soria Moriaerklæringen,er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhetog et levende demokrati. Dette uttrykkes ifølgende mål:– mangfold og kvalitet i <strong>no</strong>rske medier– en sterk allmennkringkasting– mangfold i medieeierskap– redaksjonell uavhengighet– styrket <strong>no</strong>rsk filmproduksjon– likestilling på medieområdet– modernisering av samfunnet gjen<strong>no</strong>m digitaliseringMålene på medieområdet er nærmere utdypet iproposisjonens hovedinnledning.Det overordnede målet for <strong>no</strong>rsk lotteri- ogpengespillpolitikk er å sikre at lotterier og pengespillavholdes i betryggende former under offentligkontroll med sikte på å forebygge negative
2011–2012 Prop. 1 S 143Kulturdepartementetsosiale konsekvenser av lotterier og pengespill,samtidig som det legges til rette for at lotterier ogpengespill kan være en inntektskilde for samfunnsnyttigog humanitært arbeid, idrett ogkultur.Det overordnede målet for <strong>no</strong>rsk politikkinnen stiftelsesområdet er å skape trygghet og tillittil stiftelser som organisasjonsform. Stiftelseneer samlet sett en betydelig bidragsyter til formålav ideell, humanitær, kulturell, sosial, utdanningsmessig,øko<strong>no</strong>misk og annen art.Grunnmuren i kulturpolitikken er sikring avinntektene til kunstnerne. Det er også viktig åsørge for vern av rettighetene til de som investereri og utvikler åndsverk. Åndsverkloven sikreropphavsmannen øko<strong>no</strong>misk utbytte av sine åndsverkog er vår viktigste kulturlov.TilstandsvurderingEn mediehverdag i utviklingMediebransjen er preget av raske og omfattendeendringer, mange av dem med utgangspunkt i tek<strong>no</strong>logiskeforhold. Ikke minst har overgangen tildigital tek<strong>no</strong>logi preget utviklingen. Digitaliseringsprosesse<strong>no</strong>mfatter hele verdikjeden fra produksjo<strong>no</strong>g distribusjon til mottak og bruk av innhold.Digital tek<strong>no</strong>logi har gjort det både billigereog enklere å produsere og distribuere medieinnhold.Bl.a. har digitaliseringsprosessen åpnet forat det samme redaksjonelle produktet kan formidlesover flere ulike medieplattformer. Digitaliseringsprosessenhar åpnet for et økt antall medietilbydere,<strong>no</strong>e som betyr at både etablerte selskaperog nye aktører har kunnet utvide sine tilbud.Dette skyldes ikke minst utbredelsen av bredbånd,som gir bedre kapasitet og økte muligheterfor distribusjon av medieinnhold.Bredbåndsutviklingen har gjort at Internett itiltakende grad har blitt en plattform for avansertemedietjenester og audiovisuelt innhold, i tillegg tiltekst, grafikk og bilder. Muligheten for å viselevende bilder på nett er tatt i bruk både av uliketyper etablerte mediebedrifter som de tradisjonellekringkasterne og avishusene, men også avnye aktører som YouTube, og av private personer.Mange av de tradisjonelle kringkasterne haretablert nettfjernsynsportaler som dels tilbyrdirekteavspilling og nedlasting av fjernsynsprogrammerfra hovedkanalene, og dels tilbyr spesialprodusertinnhold. Eksempler på dette er NRKsNett-TV, TV 2 Sumo og TVNorges Maxdome. Forretningsmodellenevarierer: NRK tilbyr sitt innholdgratis, mens de to sistnevnte tilbyr sitt innholdmot betaling, enten per program eller somabonnement.Også flere av de store avishusene tilbyr nettfjernsynsom en del av sitt tilbud. F. eks. har VGlansert nettfjernsynsportalen VGTV, som tilbyrbåde korte nyhets- og underholdningsklipp, direkteoverføringerog mer fjernsynslignende serier.Tendensen med å ta i bruk ny tek<strong>no</strong>logi fordistribusjon av fjernsyn og video over Internettfinner vi også internasjonalt. Tilbydere som Hulu iUSA og BBC iPlayer i Storbritannia har begge fåtthøye seertall. Hulu er et nettsted som tilbyr direkteavspillingav fjernsynsserier og filmer fra flerekjente fjernsynsselskaper. BBC iPlayer er ennettjeneste som i hovedsak tilbyr siste ukes radioogfjernsynsprogrammer fra BBCs mange ulikekanaler. I England har dessuten de store kringkasterneog tilbyderne av audiovisuelle overføringstjenester(BBC, ITV, Channel 4, BT og Talk Talk)gått sammen i et forsøk på å distribuere fjernsynvia Internett, under navnet YouView. YouView erbasert på en felles standard for overføring avfjernsynssignaler over Internett, såkalt IPTV, derman gjen<strong>no</strong>m en digital dekoder kobler fjernsynsapparatettil Internett.Foruten ulike typer nettfjernsynsportaler, derpublikum ser fjernsynslignende innhold fra endatamaskin, er det også kommet på markedetfjernsynsapparater som integrerer funksjonalitetfra tradisjonelt fjernsyn med internettfunksjonalitet.Dette betegnes ofte som ”Smart TV” eller”Connected TV”. Apparatene åpner for at fjernsynsmottakerenikke bare kan se tradisjoneltfjernsyn, men også bestille filmer, laste ned applikasjonerog koble seg direkte på nett. Utbredelsenav denne typen apparater er foreløpig beskjedeni Norge, men forventes å øke de neste årene,da mange av dagens nye fjernsynsmodeller harinnebygde Smart TV-løsninger.Foruten fjernsyn er også svært mange radiostasjoneri dag tilgjengelige på nett. Nettradio gjørtilgangen til radiokanalene helt annerledes enntradisjonell radio, der frekvenser legger storebegrensninger på hvilke radiokanaler som kanhøres hvor. Dette er imidlertid et område hvorkonkurransen foreløpig har vært svakere enn påfjernsynsfeltet, og hvor færre aktører har gåttdirekte inn som konkurrenter til de tradisjonellekringkasterne.Samlet sett har digitaliseringen av produksjon,distribusjon og mottakerutstyr medført betydeligeendringer på mediefeltet. Tre endringstrekker sentrale: For det første har digitalisering åpnetfor økt konkurranse i mediemarkedet ved at flereetablerte aktører kan utvide sitt tilbud, og ved at
Change language