Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

More documents

Recommendations

Info

144 Prop. 1 S 2011–2012Kulturdepartementetnye aktører – og publikum selv – kan slippe til påarenaer som tidligere var forbeholdt et merbegrenset antall medieaktører.For det andre har digitalisering ført til at skillenemellom de ulike mediebransjene har blittmindre tydelige. Mens mediebransjen tidligereopererte i mer eller mindre avgrensede sektorermed bestemte medietilbud, opererer sværtmange av dagens medieselskaper i flere mediebransjerparallelt, f. eks. som tilbydere av bådepapiravis, nettavis, nettfjernsyn og radio påsamme tid.For det tredje har digitalisering åpnet forstørre valgfrihet for publikum, som selv kan velgehva, når og hvor de ønsker å konsumere medieinnholdet.F. eks. kan publikum selv laste ned innholdfra Internett, benytte seg av bestillingstjenestereller ta i bruk personlige videoopptakere(PVR). Utvikling av mobile mottakere gjør detogså mulig å høre radio, se fjernsyn og lese nettavisermv. på mobiltelefonen. Digitalisering og nyteknologi har dessuten åpnet for at publikum selvi større grad kan produsere innhold, f. eks. ved åetablere sin egen profil på Facebook, laste oppvideoer på YouTube, poste innlegg på egen bloggeller ved å delta i de mange ulike publikumsaktivitetenesom de etablerte massemediene inviterertil.Digitalisering av fjernsynDistribusjon av fjernsynssignaler til forbrukerneskjer hovedsakelig på fire måter: via satellitt,kabel, bakkenett eller bredbånd. Snart er samtligeav disse fullt ut digitaliserte.I 2006 fikk Norges televisjon AS (NTV) konsesjontil å bygge ut og drive et digitalt bakkenett forfjernsyn. Det digitale bakkenettet ble lansert i2007, og avvikling av analoge fjernsynssignalerble sluttført ved utgangen av 2009.Med digitaliseringen av bakkenettet fikk ipraksis hele befolkningen tilgang til et stort antallkanaler. Før digitaliseringen var det flere husstandersom kun fikk inn NRK1. Frekvensutnyttelsener kraftig forbedret som følge av digitaliseringen,og flere kringkastere kan dermed nå ut til helebefolkningen. Dette medfører at forbrukerne fåret større tilbud av fjernsynskanaler. NRKs trefjernsynskanaler og alle radiokanalene sendesukodet, og er fritt tilgjengelige i bakkenettet.Lokalfjernsyn og Frikanalen er også en del avdette tilbudet.Digital teknologi åpner også for nye funksjoner.Seerne får tilgang til ekstratjenester som elektroniskprogramguide (EPG) og personlig videoopptaker(PVR), og ny teknologi gir mulighet til åtilby tilrettelagte tjenester for bl.a. syns- og hørselshemmede.Digitaliseringen gjør det ogsåmulig å tilby bedre lyd-, bilde- og signalkvalitet.Digitalisering av radioPrimærdistribusjonsplattformen for radio er fortsattFM, men også på radiofronten skjer det endigitaliseringsprosess.Siden 1995 har det vært digitalradiosendingervia DAB (Digital Audio Broadcasting). NRK tilbyri dag en rekke nisjekanaler på DAB som ikke erpå FM. P4s hovedkanal, Radio Norge, P5, Radio1og NRJ sendes både på DAB og FM. I tillegg erDAB-kanalene tilgjengelige via det digitale bakkenettetfor fjernsyn. Samlet betyr dette at tilnærmethele befolkningen har tilgang på digital radio viaminst én av de nevnte plattformene.Digitalisering av radio gir digital merverdi iform av integrering av flere medier, mulighet fornye tjenester, mer robust signal og økt kanalmangfold.I likhet med digitaliseringen av fjernsynvil digitalisering av radio føre til at kanaltilbudetblir mer likt uavhengig av hvor i landet manbor. Dette gjør seg særlig gjeldende i distriktene,siden kanaltilbudet på FM utenfor de store byeneer relativt begrenset.I februar 2011 ble det lagt fram en stortingsmeldingom digital radio. Meldingen la opp til atradio kan bli et heldigitalisert medium, og at FMsendingene,under visse forutsetninger, kan avviklesi 2017, jf. omtale nedenfor. Ved behandlingeni Stortinget sluttet et bredt flertall seg til hovedforslagenei meldingen.MediebrukFramveksten av nye medier og medieplattformerhar medført store endringer både i mediemarkedetog i publikums mediebruk. Som omtalt ovenforer tendensen at medietilbudet øker, ikke minstfordi digital teknologi åpner for publisering påflere plattformer. I stedet for å erstatte de tradisjonellemediene, ser det ut til at det økte tilbudetfører til økt samlet mediebruk. Figurene 8.1 og 8.2viser utviklingen i hvilke massemedier som brukes,og hvor mye tid som brukes på de ulike mediene.
2011–2012 Prop. 1 S 145KulturdepartementetFigur 8.1 Andel som har brukt ulike massemedier en gjennomsnittsdag (i pst.)Kilde: Norsk mediebarometer 2010, SSBFigur 8.2 Tid brukt på ulike massemedier en gjennomsnittsdag – i minutter.Kilde: Norsk mediebarometer 2010, SSBInnenfor de tradisjonelle mediene har mediebrukenholdt seg relativt stabil i Norge. I tidsbruker fjernsyn fremdeles det dominerende massemediet.Ifølge Norsk mediebarometer for 2010utgjør fjernsynsseing 37 pst. av den totale tidensom brukes på massemedier.Ifølge TNS Gallups tv-meterundersøkelse for2010 var 2,7 pst. av all fjernsynsseing i 2010 tidsforsinket,mot 1,9 pst. i 2009. Med tidsforsinketseing menes all fjernsynsseing som ikke er sett isanntid, men i opptak ved hjelp av personligevideoopptakere (PVR), video- eller dvd-opptaker
Page 1:
Prop. 1 S(2011-2012)Proposisjon til
Page 5:
Tabell 8.21 Innkjøpsordningene for
Page 11:
2011-2012 Prop. 1 S 11Kulturdeparte
Page 14 and 15:
14 Prop. 1 S 2011-2012Kulturdeparte
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 35:
Del IIBudsjettforslag
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95: 94 Prop. 1 S 2011-2012Kulturdeparte
Page 100 and 101: 100 Prop. 1 S 2011-2012Kulturdepart
Page 175 and 176: 2011-2012 Prop. 1 S 175Kulturdepart
Page 195 and 196:
2011-2012 Prop. 1 S 195Kulturdepart
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209:
Offentlige institusjoner kan bestil
show all

Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?