126 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetMuseene står overfor store utfordringer. Deter stort etterslep innen bygningsvern og samlingsforvaltning,med store behov for bedre magasinerog utbygging av konserveringstjenester.Det må legges vekt på å se samlingsarbeid ogformidling i sammenheng, utstillingsvirksomhetenbør være variert, og det må forventes initiativertil forskning og nye prosjekter. Det legges tilgrunn at museene deltar i utviklingstiltak og at deer aktive deltakere i faglige museumsnettverk. Envital og løpende diskusjon om museenes samfunnsrolle,innhold og relasjon til publikum måforutsettes. Det siste tiårets mange sammenslåingerav museer har skapt behov for også å vektleggeledelse, øko<strong>no</strong>mi, jus og organisering.En rekke strukturendringer er avklart og gjen<strong>no</strong>mført.I 2012 vil det være 70 enheter i Det nasjonalemuseumsnettverket. Det vil imidlertid fortsattvære ønskelig med ytterligere konsolideringeri enkelte fylker og regioner. Følgelig vil departementetse positivt på og legge til rette for at flereenheter i Det nasjonale museumsnettverket finnersammen i konsolideringer også i årene som kommer.Norsk kulturråd har i 2011, i dialog med nettverksdeltakereog -ansvarlige, gjen<strong>no</strong>mført envurdering av de faglige museumsnettverkene.Undersøkelsen viser at museene vurderer detsom meningsfullt og positivt for museene å delta inettverksarbeidet. Nettverk basert på faglig fellesskapog felles prosjektbasert arbeid er en verdifullutviklingsarena og faglig møteplass for sektoren,men at det er rom for å videreutvikle og styrkenettverkene. Det pekes på at nettverkene fungererbest ved arbeid med konkrete prosjekter som ergodt forankret i felles faglig bakgrunn og i ledelseni deltakerinstitusjonene. Faglige temaer somer felles for mindre grupper museer har vist segmest egnet for arbeid i nettverkene.Ryfylkemuseet har på oppdrag fra Kulturdepartementeti 2010-2011 gjen<strong>no</strong>mført en utredningav bygningsvernet ved museene i Rogaland,Bygningsvern på musea. Utredningen omfattetkartlegging og vurdering av bygningene, tilgjengeligkompetanse og andre rammebetingelser forbygningsvernet. Mange av utfordringene somgjelder bygningsvern vil være felles for museer ihele Norge, og funnene fra Rogaland vil kunne haoverføringsverdi for museer i resten av landet.Utredningen etterlyser felles standarder for dokumentasjonav bygningene og arbeidet med bygningsvern,både når det gjelder grunndokumentasjon,tilstandsvurderinger og vedlikehold. Det blirogså pekt på at et viktig aspekt ved museenesarbeid med bygningsvern vil være bevaring avden immaterielle kulturarven som ligger i handlingsbårenkunnskap om håndverk, byggeteknikker,verktøy- og materialbruk.Departementet forutsetter at alle museer somforvalter kulturhistoriske bygninger også arbeiderbevisst med dokumentasjon og videreføringav immateriell kulturarv, inkludert handlingsbårenkunnskap innen bygningsvern og tradisjonelthåndverk. Fellesløsninger og nettverk for å sikregod utnyttelse av ressursene og kompetanseutviklingforutsettes.Håndverksmiljøene i museumsnettverket harblitt styrket det siste tiåret, og flere fungerer somkompetansemiljøer lokalt og regionalt. Det erogså etablert to museumsnettverk som dekker feltet:Byggnettverket særlig rettet mot bygningerog tradisjonskunnskap (der Ryfylkemuseet eransvarlig) og Håndverksnettverket med en brederetilnærming til håndverksfagene (LillehammerMuseum er ansvarlig). Nettverkene har stimulertsamhandling mellom museene.I museumsmeldingen er en nasjonal plan forsamlingsforvaltning et sentralt tiltak. Dette arbeideter startet og vil utvikles videre av Norsk kulturrådi samarbeid med museumsnettverket. Alledeler av samlingene, inkludert kulturhistoriskebygninger, vil inngå i arbeidet. Dette er ogsåunderstreket av stortingskomiteen, jf. Innst. S. nr.161 (2009-2010).Norsk kulturråd har i 2011 levert en rapportom museenes samlingsforvaltning til departementet.Kulturrådet peker i rapporten på at det ermangler når det gjelder tilfredsstillende dokumentasjonav samlingene, og at mangel på informasjo<strong>no</strong>m samlingenes type, omfang og tilstand vanskeliggjørkoordinert samlingsvirksomhet på tvers avsektoren. Kulturrådet peker videre på behov fortydelige kompetansemiljøer innen magasin ogbevaring, bygningsvern, foto og digital samlingsforvaltning,samt behov for felles standarder ogverktøy for dokumentasjon og digital forvaltning.Norsk kulturråd disponerer midler øremerketprosjekt- og andre utviklingstiltak under kap. 320,post 77.Fylkeskommunene, vertskommuner og kommunersom nyter godt av museenes kompetanse,formidling og andre tjenester, har et grunnleggendedelansvar for finansieringen av museene.Forutsetningen vil <strong>no</strong>rmalt være at regionen skaldekke minst 40 pst. av det samlede offentligedriftstilskuddet. Det legges opp til nær kontaktmellom staten, fylkeskommunene og de aktuellekommunene i forvaltning av museene.Staten ved Kulturdepartementet har ansvaretfor Eidsvollsbygningen. Hovedbygningen og de to
2011–2012 Prop. 1 S 127Kulturdepartementetpaviljongene skal bevares og restaureres slik atpublikum får inntrykk av hvordan bygningeneframsto i 1814. Statsbygg har arbeidet med prosjektetsiden 2006. Detaljprosjekteringen pågår,og forventet byggestart er primo oktober 2011.Kulturdepartementets oppdrag til Statsbyggomfatter restaurering til 1814-utseende av hovedbygningenseksteriør og interiør; universell utformingog bedring av publikumsfunksjoner i hovedbygningen;reparasjon og restaurering til 1814-utseende for begge paviljongene; oppgradering avtekniske anlegg i hovedbygningen og paviljongeneog istandsetting av parken. I planleggingenhar Statsbygg hatt nært samarbeid med Riksantikvaren.Under budsjettproposisjonen til Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet,kap 2445 Statsbygg er det foreslått 120 mill. kronertil videreføring av prosjektet i 2012. Dette vilsikre at prosjektet kan være ferdig før grunnlovsjubileeti 2014. Prosjektet har en kostnadsrammepå 370,2 mill. kroner i prisnivå 2012. Når prosjekteter ferdigstilt, skal Norsk Folkemuseum betaleårlig husleie til Statsbygg. Museets ansvar for formidlingenav bygningen innebærer bl.a. å bringeinventaret i Eidsvollsbygningen opp til sammestandard som den bygningsmessige tilbakeføringen.Dette er en sentral del av forberedelsene tilgrunnlovsjubileet i 2014, og det foreslås et tilskuddtil inventarprosjektet under kap. 328, post78.Av større prosjekt ved enkeltmuseum skalnevnes to som ferdigstilles og åpnes for publikumi 2012:– Vest-Telemark museums nybygg på Eidsborgvil inneholde publikumsmottak, kafé, utstillingsareal,undervisningsrom, studiesal forarkiv, bibliotek og gjenstandssamling, kontorog møterom. Dette gir museet helt nye muligheterfor å ta imot publikum hele året.– Garborgsenteret på Bryne skal være en formidlingsarenafor å fremme interessen forArne og Hulda Garborg og deres tanker ogvisjoner. Senteret skal inspirere til samfunnsengasjement,til å lese og til å skape, og skalvære en sosial møteplass. Hovedmålgruppener ungdom og unge voksne. Senteret er enavdeling av Jærmuseet og samlokalisert medbiblioteket i Time kommune.Budsjettøkning i 2012Utover vanlig prisomregning foreslås realøkningeri tilskuddet til 18 av museene i Det nasjonalemuseumsnettverket. I likhet med inneværendeårs budsjett er flere av påplussingene i budsjettforslagetfor 2012 knyttet til kystkultur og til samlingsforvaltning,herunder bedre bevaring avmuseenes om lag 5 000 kulturhistoriske bygninger.Stikkord for andre styrkinger er formidlingog konsolidering. De prioriterte økningene knytteri mange tilfeller an til flere av disse stikkordene.Vestfoldmuseene styrkes for å videreutviklesamlingsforvaltningen; museet har fellesmagasi<strong>no</strong>g framhever behovet for digital forvaltning og tilgjengeliggjøringfor å få bedre oversikt over samlingene.Stiklestad Nasjonale Kultursenter styrkesav samme grunn. Østfoldmuseene er også i ferdmed å flytte inn i nytt magasin, men økt innsats forå bevare antikvariske bygninger er museets høyesteprioritet; tilskuddet styrkes <strong>no</strong>e.Bygningsvern og kystkultur er begrunnelsenfor realøkninger i tilskuddene til Museum Vest iHordaland, Museene i Sør-Trøndelag, MuseetMidt i Nord-Trøndelag og Museum Nord i Nordland.Sistnevnte museum har store vedlikeholdsutfordringerbl.a. ved hovedbygningen fra 1815 påværeiergården i Storvågan. Ved Museene i Sør-Trøndelags friluftsmuseum på Sverresborg har14 kulturhistoriske bygninger omfattende råteskader.Ytterligere seks kommuner i Namdalenmed tilhørende mindre museer slutter seg fra2012 til Museet Midt. Både fylkeskommunen ogde berørte kommunene vil bidra med økte tilskuddfor å sette Museet Midt i stand til å aksledette utvidede ansvaret.Formidling er hovedstikkordet som begrunnerrealøkninger til Oslo Museum, Akershusmuseet,Blaafarveværket i Modum, NorskIndustriarbeidermuseum på Rjukan, MuseumStavanger, Ryfylkemuseet og Ny<strong>no</strong>rsk kultursentrum.Oslo Museum har utarbeidet et konsept forformidling av Akerselvas industri- og arbeiderhistorie.Ideen er å utvikle dette som et økomuseum,der elvas miljø og eksisterende bygningsmessigelandskap står i sentrum for formidlingen. Tilskuddettil museet styrkes med 2,5 mill. kroner forvidere arbeid med dette prosjektet. Det forutsettesat Oslo Museum søker et nært samarbeid medNorsk Teknisk Museum og Bydel Sagene omdette tiltaket, samt involverer andre relevanteaktører, slik som Arbeiderbevegelsens arkiv ogbibliotek.Akershusmuseet ønsker å gjøre samlinger ogdokumentasjon tilgjengelig digitalt; på den måtenkan det være mulig å nå nye målgrupper gjen<strong>no</strong>msosiale medium. Samtidig tas digital tek<strong>no</strong>logi ibruk i formidlingen til de besøkende på museet.