138 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetArkivverket oppbevarer til sammen 230 000hyllemeter arkivmateriale. Her finnes sentrale kilderfor så vel <strong>no</strong>rgeshistorien som lokalhistorie<strong>no</strong>g materiale som dokumenterer privatpersonersrettigheter og interesser. Riksarkivet har ansvaretfor arkivene etter sentrale statlige myndigheter ognasjonalt viktige privatarkiv etter bedrifter, organisasjoner,institusjoner og enkeltpersoner. Statsarkiveneoppbevarer tilsvarende materiale fraregionalt og lokalt nivå. Det er statsarkiv i Oslo,Hamar, Kongsberg, Kristiansand, Stavanger, Bergen,Trondheim og Tromsø. Samisk arkiv holdertil i Kautokei<strong>no</strong>. Arkivverkets nettsted for digitaliserteog søkbare kilder er digitalarkivet.<strong>no</strong>.Det tradisjonelle arkivmaterialet på papir kreverstore oppbevaringsarealer og binder betydeligeutgifter til drift; særlig husleie og energi.Materialet er stort sett 25-30 år gammelt når detblir avlevert til Arkivverket. Derfor vil det væreøkende behov for lagringsplass i lang tid framover.Magasinkapasiteten i Arkivverkets institusjonerer ujevnt fordelt. Når byggeprosjektet forStatsarkivet i Bergen blir ferdig ved utgangen av2012, vil statsarkivene i Bergen, Trondheim ogTromsø og Samisk arkiv ha tilstrekkelig kapasitetfram til 2022 eller senere. Alle de andre institusjonenevil få behov for mer magasinplass i løpet avde nærmeste 5-6 årene – statsarkivene i Hamar ogKristiansand i 2012, Stavanger i 2014, Kongsberg i2015 og Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo i 2017.Det er derfor gjen<strong>no</strong>mført en analyse av alternativeløsninger for håndtering av framtidig avleveringav arkiver til Arkivverket. Analysen og kvalitetssikringenav denne konkluderte at trinnvisutbygging av et sentraldepot vil være både denmest kostnadseffektive og den samfunnsøko<strong>no</strong>miskbeste løsningen for håndtering av framtidigavlevering til Arkivverket. På dette grunnlaget erdet bestemt at det skal etableres et sentraldepotfor papirbasert arkivmateriale. Depotet skal byggesut trinnvis. Dimensjonering av depotet og konkretiseringav dets funksjoner skal baseres påsamlokalisering med Norsk helsearkiv på Tynset.Arkivverkets behandling av digitalt arkivmaterialeomfatter bl.a. mottak, langtidslagring, tilgjengeliggjøringog formidling. I tillegg har Arkivverketoppgaver rettet mot forvaltningens arkivdanning,bl.a. standardisering av elektroniske systemermed arkivfunksjoner samt veiledning og tilsynmed statlige organer.Driftsbevilgningene for Arkivverket for 2012foreslås økt med ca. 21,5 mill. kroner. Økninge<strong>no</strong>mfatter midler til oppbevaring, betjening og ordningav arkivmateriale fra departementer som bleberørt av eksplosjonen i Regjeringskvartalet22. juli d.å. Den øvrige styrkingen av budsjettet girrom for økt innsats til behandling og bevaring avdigitalt materiale, opptrapping av digitaliseringsvirksomheten,styrket tilsyn med arkivene i kommunalsektor, planlegging av tiltak i grunnlovsjubileeti 2014, planlegging av sentraldepotet påTynset og tilrettelegging av materiale som skaloppbevares i sentraldepotet.Riksarkivaren har etablert en interimsorganisasjonfor Norsk helsearkiv. Under Helse- ogomsorgsdepartementets budsjett, kap. 781 Forsøkog utvikling mv, post 21 Spesielle driftsutgifter, erdet foreslått å videreføre 10 mill. kroner for 2012til interimsorganisasjonens utgifter.Norsk lokalhistorisk instituttNorsk lokalhistorisk institutt har som oppgave åfremme arbeid med lokal og regional historie iNorge. Instituttet gir råd og veiledning på alletrinn av arbeidet med by- og bygdebøker og andrelokalhistoriske skrifter. Instituttet er ansvarlig fornettstedet lokalhistorie.<strong>no</strong> og publiserer kilder oghåndbøker, litteratur- og kildeoversikter, spørrelisterog andre hjelpemidler for lokalhistorikere.Post 21 Særskilte driftsutgifter, ka<strong>no</strong>verføresBevilgningen under denne posten dekker utgifteneved Arkivverkets oppdragsvirksomhet.Bevilgningen kan bare benyttes i samme omfangsom det kan skaffes inntekter.Posten kan overskrides med inntil sammebeløp som Arkivverket får i merinntekter underkap. 3329, post 02. Videre kan ubrukte merinntekterregnes med ved utregning av overførbartbeløp på posten, jf. forslag til vedtak II, nr. 3.Post 45 Større utstyrsanskaffelser ogvedlikehold, kan overføresBevilgningen under denne posten går til inventarog utstyrsinvesteringer i Arkivverket. Økningenpå posten omfatter midler til innredning og utstyri de nye lokalene for Statsarkivet i Bergen.Post 78 Ymse faste tiltakPosten omfatter driftstilskudd til Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek, Misjonsarkivet og stiftelsenAsta. Stiftelsen Asta har ansvar for å videreutvikleog distribuere arkivinformasjonssystemetAsta, som en felles nasjonal standard for registrering,distribusjon og framfinning av arkivdata. Stif-
2011–2012 Prop. 1 S 139Kulturdepartementettelsens virksomhet omfatter ordning og registreringav arkiver som skal avleveres til Arkivverketog andre depotinstitusjoner. Videre tilbyr stiftelsenAsta en rekke konsulenttjenester innenforbåde arkivdanning og depot.Det foreslås å øke tilskuddet til Arbeiderbevegelsensarkiv og bibliotek med 0,5 mill. kroner.Oversikt over hvilke tiltak det foreslås midler til i2012 under denne posten framgår av trykt vedlegg,jf. vedlegg 2.Rapport 20102010 var i særlig grad preget av prosesser somskal styrke Arkivverkets infrastruktur for bevaringog tilgjengeliggjøring av både papirbasert ogdigitalt arkivmateriale.Mål 1:Sørge for at arkiver som har vesentlig kulturelleller forskningsmessig verdi, eller som ivaretaradministrative, rettslige eller velferdsmessigedokumentasjonsbehov, blir bevart og gjort tilgjengeligRapportArkivverkets magasiner for oppbevaring og sikringav papirarkiver hadde ved utgangen av 2010en samlet kapasitet på nærmere 293 000 hyllemeter(hm). Av dette sto 16 pst. ledig og 3,4 pst.var utleid. Arkivverkets bestand av papirarkiverinklusive kart, tegninger og fotografier, var vedutgangen av 2010 på ca. 230 000 hm. Av dettehadde ca. 195 000 hm statlig proveniens og om lag34 000 hm var privatarkiver. Dette innebærer atprivatarkivene utgjør 14,9 pst. av bestanden. I2010 ble det avlevert 258 privatarkiv. Arkivverkethar de siste årene gradvis bygget ut kapasiteten idet digitale sikringsmagasinet for å være i stand tilå møte behovet for digital lagringskapasitet somfølger av digitaliseringssatsingen og digital avlevering.I 2010 er kapasiteten på det digitale sikringsmagasinetytterligere utvidet. Lagringsløsningener fleksibel og skalerbar og gir Arkivverket etgodt grunnlag for å utvide kapasiteten i årene somkommer.Mål 2:Bedre tilgangen til arkivmateriale gjen<strong>no</strong>m digitaliseringRapportArkivportalen er en felles arkivportal for katalogopplysningerfra alle <strong>no</strong>rske institusjoner somoppbevarer arkivmateriale. Den ble åpnet i mai2010. Utviklingen har skjedd i regi av stiftelsenAsta i tett samarbeid med bl.a. Arkivverket. Arkivportalengir nå tilbud om søking etter arkivmaterialefra 25 statlige, kommunale og private arkivinstitusjoner.Til sammen ligger det 2,7 millionerarkivinnførsler fra over 21 000 arkivskapere i portalen.Av disse er 2,55 millioner innførsler fraArkivverkets kataloger. Fra Arkivportalen ble lanserti mai og ut året 2010 har det til sammen vært27 618 besøkende i portalen. Arkivportalen er lagttil rette for at innholdet skal fanges opp av generellesøkemotorer. Arkivportalen har tatt overfunksjonen til den nasjonale Samkatalogen for privatarkiver,som omfatter opplysinger fra 54 depotinstitusjoner.Det har vært arbeidet med konverteringfor de institusjonene som ikke bruker Asta,men som ønsker å publisere disse på Arkivportalen.I Arkivportalen har brukerne siden 1. oktober2010 kunnet bestille arkivsaker til bruk på lesesaleni Riksarkivet og Statsarkivet i Oslo.Ved utgangen av 2010 er 161 800 hm av Arkivverketsmateriale registrert i elektroniske katalogsystemer.Dette tilsvarer 70,6 pst. av den totalebestanden og er en økning på 14 800 hm fra åretfør.Arkivverket satser på systematisk tilgjengeliggjøringav kildemateriale på internett. Etatensmest populære publikumstjeneste er kildenettstedetdigitalarkivet.<strong>no</strong>, der besøkstallet stadig erhøyt. Brukerne åpnet 70,5 millioner sider medtranskribert materiale og 100,5 millioner sidermed skannet materiale – til sammen 171 millionersider med digitalt materiale. I 2010 har en vesentliginnsats blitt lagt ned i å utarbeide ny programvarefor Digitalarkivet. Omleggingen startet1. desember og vil fortsette gjen<strong>no</strong>m hele 2011 oginn i 2012. Den viktigste nyheten i 2010 var folketellingen1910, som ble lansert i søkbar form1. desember. Folketellingen inneholder 2,4 millionerpersonposter og var omfattet av stor interessefra første stund. I 2010 har det også blitt åpnet enbrukertjeneste for skannet rettergangsmateriale.Denne tjenesten inneholder 1,5 millioner skannedesider med referater fra tingsamlinger på allenivåer, hovedsakelig fra 1600- og 1700-tallet. Entredje nyhet var lanseringen av 1600-tallets lensregnskapi skannet versjon.Parallelt med publiseringene digitaliseres nyttarkivmateriale kontinuerlig. I løpet av 2010 er det iRiksarkivet skannet 7,3 millioner dokumentsider.