Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

More documents

Recommendations

Info

154 Prop. 1 S 2011–2012KulturdepartementetFra 2010 distribueres samtlige av NRKs fjernsynskanalerdigitalt, og alle husstander kan mottahele NRKs fjernsynstilbud. NRKs programproduksjoner lagt om og er nå digitalisert i alle ledd.Endringene gjør det mulig å bruke NRKs samlederessurser mer effektivt for å publisere innholdetpå flere plattformer. NRK vil i 2012 videreføre satsingenepå alle plattformene og videreutvikle innholdog tjenester til publikum.I 2010 ble det satt i gang en ordning med forhåndsgodkjenningav NRKs nye nettjenester. Forhåndsgodkjenningsprosedyreninnebærer enparallell prosess med offentlige høringer samtvurderinger av tjenestens kulturpolitiske og konkurransepolitiskevirkninger, gjennomført bådeav Medietilsynet og Konkurransetilsynet. Medietilsynetskal deretter gi en rådgivende samlet vurderingtil Kulturdepartementet. Kongen i statsrådfatter endelig vedtak i slike saker.NRK bør ikke være alene om å tilby allmennkringkasting.Staten ønsker å stimulere til øktmediemangfold ved at kommersielle kringkasteretilbyr norskspråklige programmer som ikke utelukkendebaserer seg på lønnsomhetskriterier. I2010 inngikk departementet en avtale med TV 2som formidlingspliktig allmennkringkaster forfemårsperioden 1. januar 2011 til 31. desember2015. Avtalens formål er å videreføre eksistensenav en kommersiell, riksdekkende kringkastermed visse allmennkringkastingsforpliktelser.Avtalen sikrer bl.a. at TV 2s hovedkanal skalsende daglige egenproduserte nyhetssendinger,ukentlige norskspråklige programmer for barn ogjevnlige norskspråklige programmer for unge.Avtalen sikrer dessuten opprettholdelse av etredaksjonelt fjernsynsmiljø i Bergen.Kulturdepartementet nedsatte i 2009 en partssammensattarbeidsgruppe for å utrede behovetfor ulike tiltak som kan tilrettelegge for og sikreøkt valgfrihet og mangfold for fjernsynsseerne.Arbeidsgruppen har bl.a. vurdert om myndighetenebør pålegge tilbydere av betalingsfjernsynsalg av enkeltkanaler. Arbeidsgruppen avga rapporti februar 2011. Arbeidsgruppen anbefalteikke pålegg om salg av enkeltkanaler. Dette blebegrunnet med at seerne i stor grad uttrykker tilfredshetmed dagens løsning, at den teknologiskeutviklingen vil gi ytterligere mangfold på sikt, ogat regulering vil være utfordrende. Saken harvært gjenstand for høring.Det har skjedd en betydelig utvikling internasjonaltnår det gjelder digitalisering av radiomediet.I Norge er store deler av det eksisterendeFM-nettet i ferd med å nå slutten av sin levetid, ogen videreføring av FM-nettet utover 2014 vil innebærebetydelige investeringer i vedlikehold ogoppgradering. Med dette som bakgrunn framladepartementet i februar 2011 Meld. St. 8 (2010-2011) Digitalisering av radiomediet. Meldingen laopp til at også radio før eller siden vil bli et heldigitalisertmedium, og at FM-sendingene kan bliavviklet i 2017. Det stilles flere krav før en avviklingav FM-nettet kan skje i 2017. Bl.a. må helebefolkningen ha tilgang til et digitalt radiotilbud,og NRKs kanaler må ha befolkningsdekning tilsvarendedagens P1-dekning på FM. Også kommersiellekanaler skal ha minst 90 pst.befolkningsdekning digitalt. Om disse kraveneikke blir tilfredstilt, vil FM-avviklingen bli utsatt til2019. De fleste lokalradioer vil kunne fortsette påFM-nettet etter 2017, om de skulle ønske det.I stortingsbehandlingen fikk meldingen bredtilslutning fra alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet.Den brede politiske oppslutningen gjør atNorge får en av de mest offensive digitaliseringsstrategienepå radiofeltet i verden.FilmområdetI St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren ble detlagt opp til en offensiv satsing på norsk film i trådmed Soria Moria-erklæringen og Kulturløftet. Defleste av tiltakene i meldingen er gjennomført.Kulturløftet II bekrefter og viderefører satsingenpå norsk film.Siden regjeringsskiftet høsten 2005 er budsjettrammenpå kap. 334 økt med 260,6 mill. kroner,hvorav økningen til produksjon (postene 50og 51) alene utgjør 183,4 mill. kroner. Satsingenpå film- og medieformål øker med 47,4 mill. kroneri 2012. Økningen gir bl.a. rom for å styrkeutvikling av dataspill og produksjon av fjernsynsdrama,styrke regionale filmsentre og særskilt satsingpå regitalenter innen kinofilm – som ogsåskal bidra til økt kvinneandel i norsk filmproduksjon.Regjeringen foreslår å bevilge 3,5 mill. kronertil etablering av en innkjøps- og utlånsordning fornorske filmer i bibliotekene. Muligheten til å lånenorske filmer på biblioteket, slik man i dag kanlåne bøker, vil gjøre norske filmer enda mer tilgjengeligefor alle. Dette gjelder særlig tilgangentil kortfilmer og dokumentarfilmer som normaltikke settes opp på kino. Bibliotekene har en sentralstilling i lokalmiljøet og er en viktig kulturformidlertil alle grupper. Film distribueres i stadighøyere grad digitalt, og en ny innkjøpsordning vilmåtte ta høyde for dette.Regjeringen legger prinsippet om universellutforming til grunn for politikken på filmområdet.
2011–2012 Prop. 1 S 155KulturdepartementetDet er derfor ønskelig at alle norske kinofilmerskal vises med tekst for hørselshemmede. Departementethar sendt på høring et forslag til endringav forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner,der det foreslås at det stilles som vilkår fortilskudd til kinofilmer at de skal vises med tekstfor hørselshemmede. Målet er å gjennomføre endringenfra 1. januar 2012.Den sterke økningen i tilskudd til regionalefilmtiltak har ført til økt aktivitet over hele landet.Opprettelsen av filmsentre har skjedd etter lokaltinitiativ, i tråd med St. meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren.Det er gjennomført et arbeid med å etablereegne kriterier for fordeling av tilskudd tilregionale filmsentre, samt se på regionenes rolle ifilmpolitikken. Et utkast til kriterier har vært gjenstandfor høring. På bakgrunn av høringen foreslårdepartementet nye tildelingskriterier. Detteinnebærer i hovedsak at midlene beregnes ettervektet folketall i fylkene og aktivitet. Det vises forøvrig til omtale under kap. 334, post 73.Regjeringens målsetting om at kvinner skalinneha minst 40 pst. av nøkkelposisjonene i norskfilm er nådd for kortfilm, dokumentarfilm ogfjernsynsdrama, men ikke for kinofilm. Norskfilminstitutt (NFI) arbeider aktivt for å øke kvinneandeleni filmproduksjonen, bl.a. gjennom tiltaksom kurs, nettverksbyggende seminarer og filmrekrutteringsstipend.NFI praktiserer moderatkjønnskvotering konsekvent i alle tilskuddsordninger.Videre har NFI stilt midler til rådighet forbransjen til etablering av mentorordninger innenfornøkkelrollene regi, forfatter og produsent. Detvil i 2012 bli opprettet et talentprogram med tilskuddtil regitalenter innen kinofilm – Nye veier tillange filmer. Denne satsingen vil også være et virkemiddelfor å stimulere til rekruttering av flerekvinnelige filmskapere. Det vil bli praktisertmoderat kjønnskvotering i ordningen. Kulturdepartementetvil be NFI vurdere å sette i gang ettalentprogram i samarbeid med de regionale filmsentrene.Departementet vil understreke bransjensansvar for å ta i bruk mulighetene og tiltakenestaten legger til rette for, slik at målet kannås. Det er nødvendig å bedre produsentenes rapporteringav hva som gjøres for å oppnå enjevnere kjønnsbalanse.Kortfilmfestivalen i Grimstad har vært gjenstandfor evaluering i forbindelse med en størreevaluering av departementets knutepunktinstitusjoner,jf. nærmere omtale under programkategori08.20. I forbindelse med evalueringen ble det ogsååpnet for søknader fra andre filmfestivaler, ogdepartementet mottok søknad fra Tromsø InternasjonaleFilmfestival, Bergen InternasjonaleFilmfestival, Den norske filmfestivalen i Haugesundog Fredrikstad Animation Festival. Resultatetav evalueringen ble at knutepunktavtalen medKortfilmfestivalen forlenges med fire år. Evalueringenhar imidlertid avdekket utilstrekkeligmåloppnåelse fra festivalen under enkelte av kriterienefor knutepunkt. Departementet forventer atdet arbeides med å rette opp dette i neste periode,og vil be om at Kortfilmfestivalen utarbeider enplan for dette.Gjennomgang av regelverkDen teknologiske utviklingen på filmområdet,inkl. digitaliseringen av kinoene og utviklingen avulike former for elektronisk formidling av levendebilder, krever en gjennomgang og tilpasning avregelverket for beskyttelse av barn mot skadeligmedieinnhold. I tillegg er det utfordringer knyttettil innkreving av avgiften på elektronisk omsetningav videogram. Departementet har derfor satti gang en revisjon av film- og videogramloven,som i dag bl.a. regulerer filmsensuren og kontrollsystemetfor omsetning av videogram. Det pågårogså en gjennomgang av kringkastingslovensbestemmelser om beskyttelse av barn, i forbindelsemed gjennomføringen av direktivet omaudiovisuelle medietjenester. Konvergensen gjørdet i større grad enn før nødvendig å se regelverketpå området i sammenheng.DataspillI St.meld. nr. 14 (2007-2008) Dataspill slår Regjeringenfast at dataspill er en del av Kulturløftet.Dataspill gir arbeids- og utviklingsmuligheter tilen rekke yrkesgrupper innen teknologi, kunst ogkultur og er et selvstendig kulturuttrykk. Det erviktig å sikre at særlig barn og unge får tilgang tilspill av høy kvalitet basert på norsk språk og kultur.Markedet domineres av utenlandske titler,men den norske spillbransjen er i positiv utvikling.Norskutviklede spill topper salgslister og vinnerpriser på internasjonale arenaer. Regjeringenønsker å støtte denne positive utviklingen, ogøker tilskuddene til dataspill med 5 mill. kroner i2012. Målet er at tilskuddene til utvikling av dataspillskal dobles fra 2011-nivået innen 2013.I statsbudsjettet for 2011 ble det vedtatt å etablereen innkjøpsordning for dataspill i bibliotekene.Tradisjonelle innkjøpsordninger er basertpå innkjøp av fysiske eksemplarer. Dataspill distribueresi stadig høyere grad digitalt og via mobileplattformer, og en ny innkjøpsordning vil måtte tahøyde for dette. Departementet utvikler ordnin-
Page 1:
Prop. 1 S(2011-2012)Proposisjon til
Page 5:
Tabell 8.21 Innkjøpsordningene for
Page 11:
2011-2012 Prop. 1 S 11Kulturdeparte
Page 14 and 15:
14 Prop. 1 S 2011-2012Kulturdeparte
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 35:
Del IIBudsjettforslag
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
100 Prop. 1 S 2011-2012Kulturdepart
Page 102 and 103:
102 Prop. 1 S 2011-2012Kulturdepart
Page 104 and 105: 104 Prop. 1 S 2011-2012Kulturdepart
Page 175 and 176: 2011-2012 Prop. 1 S 175Kulturdepart
Page 205 and 206:
2011-2012 Prop. 1 S 205Kulturdepart
Page 207 and 208:
2011-2012 Prop. 1 S 207Kulturdepart
Page 209:
Offentlige institusjoner kan bestil
show all

Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?