Dokumentet i pdf-format - Regjeringen.no

2011–2012 Prop. 1 S 153Kulturdepartementetprogram. Programmet løper til 2012 og skal stimuleretil produksjon av flere dataspill for barn ogunge, basert på nordisk språk og kultur. Et nyttfireårig dataspillprogram vil settes i gang fra 2012.Budsjett for dette vedtas i november 2011.Utfordringer og strategierI det følgende beskrives de viktigste satsingsområdenepå medie-, film-, opphavsretts- og pengespillområdeti 2012.MedieområdetMediestøtteMediestøtteutvalget, som la fram sin rapport16. desember 2010, slo fast at den etablertemediebransjen nå møter press fra ulikt hold, og atstøttetiltak derfor er nødvendig for at befolkningenogså i framtiden skal være sikret bred tilgangtil nyheter og samfunnsdebatt av høy kvalitet ogredaksjonell standard. Papiravisenes posisjonutfordres ved at nye aktører har begynt å formidlede samme produktene, men med gratis innholdog vesentlig lavere annonsepriser. I tillegg harmange år med gratistilbud gjort at villigheten til åbetale for nyhetsinnhold på nett er lav. Kringkastingsbransjener også preget av substitutter, førstog fremst radio- og fjernsynslignende tjenester pånett, i tillegg til økt nyetablering i bransjen somfølge av digitaliseringen. I nettmarkedet er utfordringenebl.a. høy konkurranse pga. lav etableringsterskel,stadig nye substitutter, lav lojalitetfra kunder og stor markedsmakt hos leverandørerav betalingsløsninger.Mediestøtteutvalget var delt når det gjelderden konkrete utformingen av den framtidigemediestøtten. Et samlet utvalg var likevel enig i atfritaket for merverdiavgift har vært viktig for åopprettholde en differensiert pressestruktur, ogat dagens sterke skille i merverdiavgiftssats mellompapiravisene og tilsvarende digitale tjenester,er uheldig. Videre var utvalget enig i at produksjonstilskuddethar vært viktig for å gi målrettetstøtte til økonomisk vanskeligstilte aviser, men atdet er behov for å gjøre fordelingen av støtte merplattformuavhengig enn dagens papiravisbasertesystem. Høringen underbygger også disse hovedkonklusjonene.Regjeringen ønsker å videreføremålsettingen om et betydelig statlig bidrag tilmediemangfold. I statsbudsjettet for 2013 vil Kulturdepartementetlegge fram en skisse til en mermedieuavhengig produksjonsstøtte. Departementetvil komme tilbake til spørsmålet om hvordandet statlige bidraget til mediemangfold for øvrigbør innrettes.MedieansvarKulturdepartementet oppnevnte i 2009 et utvalgsom fikk i oppdrag å foreta en samlet gjennomgangav reglene om plassering av ansvar for ytringer.Med dette menes reglene som avgjør hvemsom kan eller skal rammes av ulike sanksjonerdersom ytringsfrihetens grenser overskrides.Medieansvarsutvalgets utredning, som ble avgitt15. juni 2011, tar bl.a. opp flere spørsmål som harblitt særlig aktualisert etter angrepene på Norge22. juli. Dette gjelder f. eks. spørsmålet om ansvaretfor brukerskapt innhold (inkl. anonymedebattinnlegg på nett), både i redigerte medier ogi medier uten en sentral redaktørfunksjon. Departementethar lagt til grunn at en balansert vurderingav disse spørsmålene vil kreve en vissavstand til angrepene, og har utsatt høringsfristentil 1. januar 2012.MedieeierskapI mai 2011 ble det nedsatt en ekspertgruppe somskal foreta en full gjennomgang av reguleringenav eierskap i mediene. Medieeierskapsloven er idag basert på en inndeling av mediebransjen i treseparate markeder (dagspresse, radio og fjernsyn),mens elektroniske medier ikke er direkteregulert av loven. Situasjonen i dag er at de tradisjonellemediemarkedene møtes og glir over ihverandre på elektroniske plattformer som Internettog mobiltelefon. Hovedformålet med gjennomgangener derfor å tilpasse regelverket tildagens medievirkelighet, jf. de endringene somhar skjedd innenfor teknologi, mediebruk ogmediemarked. Ekspertgruppen skal avlevere sinutredning innen 31. mars 2012.KringkastingDigitalisering av kringkasting og integrering avtradisjonelt kringkastingsinnhold i nye medieplattformerinnebærer at flere aktører kan tilbyaudiovisuelt innhold til publikum direkte og påforespørsel. Økningen i medietilbud og tilgjengelighetinnebærer ingen automatisk garanti formediemangfold. Kommersielle aktører i et uregulertkringkastingsmarked vil primært tilby programmersom baserer seg på lønnsomhetskriterier.Det er derfor viktig å fortsatt sikre NRK somen avgiftsfinansiert, reklamefri allmennkringkaster.