Relasjon • 4/2009 - Skanska

Innhold:Glade 3 GreteTitteltitteltitteltittelen setning om saken en setning om sakenensetning om saken en setning om saken”Godt humør genererer energi og glede”, skrev Petter i sin 100-dagerserklæring når han lanserte arbeidsglede som en av flereting han ville ta tak i som ny leder av selskapet. Jeg tror at det påde fleste prosjekter og kontorer rundt omkring i landet finnesnoen personer som genererer mer energi og glede enn andre.Hvis jeg hadde blitt spurt om å trekke frem en person på minarbeidsplass, ville jeg valgt Grete.Grete var den første jeg møtte i Skanska. Hun tok imot meg nårjeg skulle på jobbintervju og hun tok imot meg på min første dagpå jobb i Skanska. Grete har faktisk tatt imot meg hver enestemorgen i fem år nå. Grete er ett av de mest positive menneskenejeg kjenner. Hun er alltid blid og har alltid en munter kommentarpå lur. Grete er viktig for min trivsel i Skanska. Og jeg vet at mangeandre som har Skanskahuset som arbeidssted, er enig med meg.Grete er for meg synonymt med glede. Hun sitter i resepsjonen påSkanskahuset, og det fulle navnet er Grete Eng.Takk Grete for at du sprer om deg med din positivitet. Takk for at duer med på å gi meg arbeidsglede.Du får ikke møte Grete i denne avisen, men du får møte mange andrestolte Skanska-ambassadører som utstråler arbeidsglede.God lesning og glad jul.Geir Nordal LingeKommunikasjonsdirektør6Ambisiøse stålfabrikanterOla Eivind Knutsen brukte hovedoppgaven fra Teknisk fagskolepå å utrede fabrikkplanlegging og utvidelse av Stålfabrikken.8Bergtatt av miljøløsningerSkanska bygger nye Berg Studentby i Trondheim.Prosjektet er spekket av gode miljøløsninger.F.v. Leonard Hovden, Øyvin Sivertsen og Malvin Helland tar alle det fireårige deltidsstudiet på Fagskolen i Gjøvik.Muligheter for fagarbeidereTekst og foto: Annett AamodtI høst møttes 30 fagarbeidere tilknyttetTeknisk fagskole og Skanskas stipendordning.– Krevende, lærerikt og givende,er dommen fra de som har satt seg påskolebenken.Gjennom ordningen kan du utdanne deg tilfagtekniker på bygglinje eller anleggslinje,gjennom fire års nettstudier tilknyttet Fagskolenpå Gjøvik. I løpet av et år er det seks fellessamlinger. Skanska har en egen klasse påfagskolen og stipendordningen gir kandidatenestøtte til skoleavgifter, tapt arbeidsfortjeneste,skolemateriell, pc og reise.Nødt til å henge med- Jeg så en brosjyre om ordningen og fikk lyst tilå søke, sier Øyvin Sivertsen. Til daglig jobber hanpå Smedvig-kvartalet i Stavanger. Nå går han påandre året av studiet og angrer ikke på at hanstartet. – Når det er mye å gjøre på prosjektet, ogbarn og familie krever sitt, kan det være krevende.Jeg bruker gjennomsnittlig mellom seks og syvtimer i uka på studiet, forteller Siversen. En annenmedstudent, Leonard Hovden, forteller at haner oppe i 10-15 timer per uke. – Man må hengemed, i tillegg til å følge undervisningen på netteter det ca to innleveringer av oppgaver i måneden,pluss avsluttende oppgaver og eksamener. Detblir alltid litt stress mot slutten av innleveringene,medgir både Sivertsen og Hovden.Lettere å se helhetenMalvin Helland jobber til vanlig påRølldal-Sulldal kraftverk, i en 12-9 dagersturnus. – Studiene skjer på de ni dagenejeg er hjemme, og da kan det noen gangerbli litt mye, innrømmer han. Både Helland,Hovden og Sivertsen ser behovet for atfagarbeidere involveres mer, og menerstudiet har gjort at det er lettere å sehelheten i et prosjekt. – Man får være medpå å påvirke og bedre prosjektene i størregrad, og det er veldig positivt. Hvis noengår og tenker på om de skal gjøre detteeller ikke, oppfordrer jeg de absolutt til ågjøre det. Det krever en del av deg, menman får utbytte av det, avslutter Helland.Dersom du har spørsmål angående ordningen, kan du kontakte kompetanserådgiver Morten Nyhus på e-post morten.nyhus@skanska.no eller tlf 98 21 02 88.Relasjon • 4/2009Ansvarlig redaktør: Geir N. Linge.Redaktør: Annett Aamodt.Redaksjon: Geir Linge, Sissel L. Carlsen,Annett Aamodt, Pål P. Syse, Arnt Olav Hønsvik,Madeleine T. Skjølås, Per Ola Ulseth.Grafisk design: Elena Akopian,Coor Service Management ASRedaksjonen avsluttet: 16.12.2009Forside: Ola Eivind Knutsenved Stålfabrikken på ØysandUtgiver: Skanska Norge AS, Drammensveien 60,Postboks 1175 Sentrum, 0107 Oslo.tlf. 40 00 64 00, faks 23 27 17 30.www.skanska.no241MILJØMERKETTRYKKERI717Tips oss om smått og stortfra hverdagen i Skanska.Sissel L. Carlsen tar imot tips påtlf. 98 21 01 80, faks 23 27 17 44 ellersissel.carlsen@skanska.no12NM i ivrigAnleggsleder Dina Bråthen er en aktiv jente. Les om hennesstore engasjement både i og utenom arbeidstida.20Møt dama i kranaToril Hansen har hold til i toppen av tårnkrana i nesten 30 år. Få etinnblikk i en kranførers hverdag i Skanska.Studenter på samling:Øverst fra venstre Geir YngveJohnsen, Andre Wrangel, StigOlav Larsen, Ronni Rasmussen,Stian Engevold, Per ChristianFalkum, Kjetil Vabo, FrodeHaaversen, Øyvind Marthinsen,Torgeir Tangvik, Håvard Hansen,Arne Dokken, Morten Nyhus,Jon Ole Rindhølen, Jan MagneIversen.Sittende bakerst fra venstre:Vidar Abrahamsen, ArneGjerstad, Trond ÅgårdFuruheim, Jan Arve, MortenSagvolden, Henning Sæstad,Kjetil Eskeland jr, TormodVoreland.Fremste rekke ifra venstre:Øystein Fidjestøl, Lars MagnarLinga, Sverre Kristian Ulvestad,Ernst Ove Liljebakk, Ole MortenJohansson, Øivind Sivertsen,Leonard Hovden, MalvinHelland.Disse var ikke tilstededa bildet ble tatt:Steffen Homme, HaraldLillejord, Kjell Kristian Bergum,Stein Grønvold ogKjell Ove Lænd.4 RELASJON • 4 / 20095

Skanska StålfabrikkenTekst og foto: Annett AamodtOla Eivind Knutsen brukte hovedoppgavenfra Teknisk fagskole på åutrede fabrikkplanlegging og utvidelseav Stålfabrikken. Det passer godt foren Stålfabrikk med meget ambisiøseplaner om å ekspandere.Støtte til utdanningHovedoppgaven var midt i blinken forStålfabrikken, som har gått svanger med enutvidelse i noen år nå. Planene går på mer enndobling av om-setningen og utbygging av fabrikklokalenepå Øysand, sør for Trondheim. ForKnutsen ble det derfor naturlig å basere oppgavenpå hans egen arbeidsplass. Han startet påStålfabrikken som platearbeider lærling i 2003.Etter noen år ønsket han mer skolegang og fikkidéen om å ta Teknisk fagskole.– Rett etter jeg hadde sendt søknaden kom stipendordningentil Skanska på plass, og jeg søkteselvfølgelig. Først fikk jeg avslag, men så takketen annen nei – og stipendet ordnet seg allikevel,forteller 25-åringen.AmbisiøseStålfabrikanterRelevant oppgaveUnder de to årene han har vært tilknyttet fagskolenhar han beholdt Stålfabrikken som sinarbeidsplass, og jobbet der når forpliktelsene fraskolen i Stjørdal har tillatt det. Da hovedoppgavenskulle velges det siste året, hadde han tidligsett seg ut to medstudenter han ville ha med pålaget. Oppgaven kunne løses i gruppe og det varrelativt fritt med tanke på valg av tema. Valgetfalt på utvidelsen av Stålfabrikken, en oppgavesom berørte en rekke relevante tema i forholdtil hans nåværende stilling som formann. –Fabrikkplanlegging er et overordnet tema, meninnenfor dette er materialflyt, innkjøp og LEANhelt sentralt. Det var en stor oppgave å dokumenterealle beslutningene vi tok. Vi kom frem tilresultater som vil bli brukt i utvidelsen, deriblanttegningene, sier Knutsen.Orden, ryddighet og renholdDK-sjef på Stålfabrikken, Ove Bremseth, haddepå forhånd gjort en avtale med Knutsen om athovedoppgaven på studiet skulle omhandle noefra Skanska. Han peker på Knutsens produksjonserfaringsom spesielt nyttig i forhold til å skriveen slik oppgave. – Selve oppgaven har hatt stornytteverdi for oss, den dreier seg i store trekk myeom logistikk og planlegging. Innenfor LEAN har viallerede innført et begrep vi kaller ”De tre S’er”.På norsk er disse S’ene orden, ryddighet og renhold.Dette har vi gjort for å maksimere produktivtid. Etter at vi innførte disse tre elementene,utførte vi en måling som viste at produktiv tid påStålfabrikken ligger på 62 %. Det er meget bra iSkanskas målestokk, sier en fornøyd Bremseth.Industri og standardiseringFremtidsvisjonene til Stålfabrikken er ikke beskjedne,men Bremseth har brukt tid på planeneog har ikke tenkt å miste nattesøvnenover ambisiøse mål. – I 2004 gikk vi fra å hete”Stålavdelinga på Øysand” til å bli SkanskaStålfabrikken. Da fikk vi mer av en identitet oghadde en prosess på hvem vi ville være. Formelthar vi siden 2006 tenkt tanken på å utvide.Industri og standardisering er to emner jeg heletiden har vært opptatt av. Vi har ønsket å fjernerot og øke produktiviteten. Teknologisk instituttevaluerte oss og så at produksjon og materialflytgikk på kryss og tvers. Vi så også at den ideellefabrikken ville vært 72 meter lang, fortellerBremseth.Søknad innvilgetHovedtanken bak utvidelsen er å øke produktiviteten og starte med noen nye produkter.Optimalisering av arbeidsprosesser har blitt kartlagt av såkalte ”prosess-skjema”, som igjen har dannetet godt grunnlag for økt produktivitet. - HSQ-bjelker skal vi bli markedsledende på og produksjonenav pælespisser skal vi robotisere. I dag har vi 10 % av markedet på pælespisser, mens målet for 2011er 35 % markedsandel, forteller Bremseth. Odd Arve Fuglem og han selv har utarbeidet søknaden tilSkanska, og Trond Krogstadmo har også vært involvert i prosessen. – Det er en stor tillitserklæring åfå søknaden om utvidelse innvilget. Det er både spennende, skremmende og motiverende på sammetid, konstaterer DK-sjefen for Stålfabrikken. Utvidelsen er planlagt ferdig november 2011 og per i dagligger søknaden hos kommunen.Driftsleder Hans Samuelsen (t.v.) og Ola Eivind Knutsen er enige om at det skalbli bra med mer plass på Stålfabrikken.Kvalitet opp - pris nedDen største utfordringen for Stålfabrikken blir å få tak i deriktige folkene til de om lag ti nye stillingene som vil oppståmed utvidelsen. Folk som har rett kompetanse til å kunnestyre roboter, jobbe med salg, prosjektering, 3D modelleringog BIM. Bremseth tror de er nødt til å bli flinkeretil å markedsføre seg selv som en attraktiv arbeidsplass.– Generelt må vi bli flinkere til å jobbe med marked og salg.Kvalitet og leveringsdyktighet skal opp og prisene skalned, avslutter Bremseth friskt.Melhus kommune positivNæringssjef i Melhus kommune, Gunnar Sund, ser naturlig nok positivtpå ekspanderingen av Stålfabrikken på Øysand. – Vi ønsker å legge tilrette for bedrifter som ønsker å utvide. Det er lettere å få eksisterendebedrifter til å ekspandere, enn å få til nyetableringer. Per i dag harvi ingen incentiver for de som ønsker å skape flere arbeidsplasser ikommunen. Sammenlignet med andre kommuner i regionen liggervi godt an med tanke på saksbehandlingstid, sier Sund og viser til denregionale næringsplanen. - Vi ønsker å øke egendekning av arbeidsplasseri Melhus kommune og forsøker å ha en dialog med bedriftene.6 RELASJON • 4 / 20097

Bergtatt avmiljøløsningerTekst og foto: Arnt Olav HønsvikI desember 2010 står det klart. Bygningene som skal huse godt over600 læringsvillige studenter. De bukter seg frem gjennom landskapetsom slanger. Midt mellom NTNU på Gløshaugen og Dragvoll, og likeved Rosenborgs lekestue på Lerkendal. En ny by reiser seg i Trondheim,og den skal være grønn.Det er selvsagt ikke bygningene som skal være grønne, men løsningene. Hernøyer ikke kunden seg med å være god nok, men velger å ta steget videre. Etsteg videre mot virkelig gode løsninger for miljø, energi og materialbruk. Hørbare på Studentsamskipnaden i Trøndelag (SIT) sin målsetting for byggene:”Berg Studentby skal bli et nasjonalt og internasjonalt forbildeprosjekt medfremtidsrettede og nyskapende løsninger for studenter - med høy arkitektoniskkvalitet og helhetlige og gode løsninger innen miljø, energi, materialbrukog universell utforming.”Og forbildeprosjekt har det blitt. Enova har gitt betydelige bidrag, i formav kroner og øre, til SIT for at de strekker seg utover kravene til energi oglufttetthet enn det forskriften stiller. Enova har stemplet nye Berg Studentbysom forbildeprosjekt.Setter sin egen standardSIT har tatt ansvar og ønsker å vise vei. Noe som selvsagt også utfordrerSkanskas prosjektmedarbeidere i Trondheim. Kravene til U-verdi som er sattfor bygget, strekker seg langt utover det som kreves i forskriftene. Testersom gjennomføres med jevne mellomrom viser at de lykkes. Kravet omlufttetthet er for eksempel satt til 0,8 oms/time. Det er overholdt og velså det. Faktisk har testene vist resultater helt ned mot 0,3 oms/time.Da snakker vi om et nivå som ligger under passivhusstandard.De 644 hybelenhetene inneholder flere spennende miljøløsninger.Ytterveggene er vesentlig tykkere og bedre isolert enn vanlig. I stedet forå bruke standardisolasjon på 15-20 cm, smeller de til med 35 cm. Vindueneer av type superisolerende, og de benytter seg av balansert ventilasjon medvarmegjenvinning. Fjernvarme for tappevann er også på plass. Det er sattet mål om gjennomsnittlig vektet tilført energi på ca 80 kW/m2 pr. år.Det nærmer seg passivhusstandard det også.MaterialvalgHele prosjektet består av 7 ulike bygg, inkludert vaskeri, post, kantine medmer. Alt det en liten by trenger. Første og andre etasje plassbygges som”slanger” som prosjektet har valgt å kalle det. Tredje og fjerde etasje bestårav 37 like prefabrikerte kuber som er produsert på Husfabrikken i Steinkjer.Hver kube er på cirka 200 m2 fordelt på 8 moduler. Vegger og dekkerbestår av Conform-elementer, som eliminerer bruk av forskaling. Valgetav Conform-elementer gir ferdig betongforskaling, lav monteringstid oggod produktivitet. På et dekke på 300 kvm bruker de 2-3 dager på å legge,armere og støpe ut.På innsiden finner vi lettvegger og himlinger som er kledd med OSB- platersom er pusset, slipt og lakkert. De synlige betongflatene behandles ganskeenkelt med transparent panellakk. Dette gir rommene et moderne, urbantpreg, akkurat slik som ungdommen liker det.- Det tok en stund før jeg ble komfortabel med veggløsningene innendørs.Det var uvant i starten, men nå mener jeg vi bygger i en tøff og solid stil somjeg er trygg på vil falle i smak hos studentene, sier Skanskas prosjektleder,Brynjar Finstad.En smak av LeanNybyggene sluker 17 000 m2 av Trondheims areal, men likevel er det trangtpå byggeplassen. Det byr på utfordringer i forhold til logistikk og HMS.- Vi har bra resultater på HMS. Vi har ingen fraværsskader. Men vi har hattutfordringer i forhold til transport inn og ut av byggeplass. Vi har hatt bareén innkjørsel og ingen snuplass på et lite område. I tillegg har vi to barnehagerlike ved. Vi har løst dette ved å ha en fast mann som har passet påtrafikken. Dette er også noen av grunnene til at vi oppdaterer rigg- oglogistikkplan hver uke, sier Finstad.Miljøløsningene, den trange byggeplassen, logistikken er alle faktorer somkan sinke et hvert prosjekt. Men her kommer planleggingen inn. RegionMidt er blant de flinkeste i klassen på dette. På Berg Studentby har de blantannet plukket elementer fra Lean construction. De benytter også elementerav bakoverplanlegging og er aktive i forhold til å involvere alle parter iprosjektet.Alle involverte setter seg inn i planene, både hos underentreprenører ogegenproduksjon. Vi opererer hele veien med treukers-planer, og følgerstatus ukentlig. Vi setter opp kritiske aktiviteter på treukers-planene somhentes fra hovedplan, forklarer Jon Anders Einarsen, som er anleggslederog følger opp planene hele veien.Alle underentreprenører er med på ukemøtene. Prosjektet trekker fremat en fastlagt møtestruktur er en forutsetning for at effektiv produksjonopprettholdes. Faste møter på faste dager. Det er lagsmøter, basmøter medhvert fag, og byggemøter med ledere hos UE. En av Einarsens oppgaver er åfølge alle møter og sy sammen gode planer i etterkant. I Region Midt er detlaget en kjøreplan i forhold til planlegging og møtestruktur. Alle vet til enhver tid når folk er i møter. – Min jobb er å gi alle muligheten til å gjøre enbedre jobb. Det er egentlig ganske enkelt. For enkelt å kunne produsere måde som skal produsere forstå planene, sier han.Det enkle ofte det besteSelv om utfordringene står i kø, som logistikk, kvikkleire i grunn, omsyn tilomgivelsene rundt, trenger man ikke å gjøre ting komplisert. Man kommerlangt med god planlegging og positive medarbeidere. - Vi har hele tidenen god dialog, på arbeidsfordeling og tydelige ansvarsforhold. Det er viktighele tiden å holde alle informert og tilstrekkelig involvert i prosessene.Her på Berg Studentby har vi en utrolig dyktig gjeng med fagarbeidere ogfunksjonærer som alle er innstilt på å dra ut det beste av hverandre. Viprøver å gjøre det enkelt, og fokusere på produktivitet. Som man sierher i Rema-land, så er det enkle ofte det beste, sier Brynjar Finstad.• Fakta om Berg StudentbyKontraktssum: 300 millioner kroner ekskl. mvaBruksareal nybygg: ca 17 000m2644 hybelenheter med tilhørende fellesfunksjonerUlike boformer fra enkelthybler til bofellesskap på opptil 8 studenterJuli 2010: Ferdigstillelse av 2/3 av bygningsmassenDesember 2010: Ferdigstillelse av resterende bygningerAugust 2011: Ferdigstillelse av utomhusarbeiderEksisterende bygg som er revet ca 7000m2 (50 år)Nybygg i nøktern, men solid og god standard i røff stilForbildeprosjekt: Prosjektleder ved Berg Studentby,Brynjar Finstad, mener det er mange lærdommer åhente fra prosjektet. Spesielt når det gjelder effektivproduksjon og miljøvennlige løsninger.8 RELASJON • 4 / 20099

EnergiBefolkningsøkning, vannmangel, klimaforandringerog økende urbanisering stillerstore krav til jordas ressurser. Myndigheterog befolkningen krever et grønnere samfunn.Som en konsekvens stiller neste generasjonsbygg- og anleggsprosjekter heltandre krav til oss som utvikler og entreprenør.Vi er klare til å levere.- Det er et enormt kommersielt potensial i å byggegrønt. Vi må gripe muligheten nå, hvis ikke blir viforbigått. Ved å tilby vår grønne ekspertise, kanvi gjøre en forskjell, både i forhold til klimaet, iforhold til våre kunder og vår virksomhet, fortellerkonserndirektør Claes Larsson, som både erMaterialerGråttCO 2Fra det grå til det dypt grønneansvarlig for Skanska-konsernets grønne satsningog styreleder i Skanska Norge.- Skanskas grønne reise startet i 2007 hvor selskapetlanserte sin ambisjon om å være den ledendegrønne utvikler og entreprenør. I 2008 nådde vien milepæl ved at selskapets grønne verktøykasseble lansert. Vi er nå klar til å ta et nytt steg, oglanserer vårt grønne målbilde, forteller ClaesLarsson.GrøntVannDyptGrøntSkanskas grønne målbildeDette målbildet erkjenner at de aller fleste prosjektenevi gjennomfører i dag kun gjennomføresi henhold til lover og retningslinjer. Disse prosjekteneomtaler vi som grå, fordi det er ikke noe spesieltmed dem. De grønne prosjektene tar et stegi riktig retning. Dette er prosjekter hvor vi leverermer enn det lover og retningslinjer krever av oss,men heller ikke disse prosjektene er i nærhetenav null miljøpåvirkning. Det er prosjektene mednull miljøpåvirking vi ønsker å strekke oss mot.Disse prosjektene har vi valgt å omtale som dyptgrønne prosjekter. Dette er prosjekter som kandefineres med en serie av grønne nuller. Null nettoenergiforbruk, null CO2-utslipp, null avfall, nullhelsefarlige og ikke-bærekraftige materialer, nullutslipp av drikkevann. I noen få prosjekter, innenfornoen områder er vi i nærheten av å levere dyptgrønne prosjekter. Vi ønsker imidlertid å pushealle våre prosjekter mot det dypt grønne.Vi må kunne levereDet er konserndirektør Per Ola Ulseth som haransvaret for den grønne satsningen i SkanskaNorge. – Vi har gjort en markedsundersøkelse somslår fast at våre interessenter mener Skanska erden ledende grønne aktøren i norsk byggebransje.Dette skal vi ta med oss, men det er ikke noen hvilepute.Det grønne er i stadig utvikling. Det som eret grønt prosjekt i dag er hyllevare i morgen. Deter her Skanskas grønne målbilde kommer inn oggir mening. Kravene til oss blir høyere og høyere.Det er ikke lenger nok å bare følge lover og regler.Vi ser allerede i dag en utvikling hvor flere og flereav våre kunder krever mer av oss enn det lover ogforskrifter krever. Da må vi kunne levere. I tillegg ermarkedet helt åpenbart til stede. Bygg står for 40prosent av verdens energiforbruk og CO2-utslippog 12 % av verdens vannforbruk. 40 % av verdensavfallsproduksjon skjer i vår bransje og bygg oganlegg forbruker 1/3 av verdens materialressurser.Vi har en unik mulighet til å gjøre en forskjell og vikan tjene penger på det, forteller Per Ola.Hva skal vi så levere?– Vi jobber for tiden med å detaljere den grønnesatsningen for 2010, samt at vi har startet arbeidetmed hvordan vi skal ta tak i det grønne i den kommendebusinessplan-periode 2010 – 2015, fortellerPer Ola.Skanska Spesialprosjekt Bygg (SPB) vil bli sentrali gjennomføringen av de grønne prosjektene iSkanska Norge det kommende året. I denne enhetensamler vi spesialkompetanse som skal støtteregionene. SPB skal medvirke i gjennomføringenav alle miljøriktige prosjekter i 2010. LEED blir heltsentralt i vår grønne satsning. Dette er et produktsom skiller oss fra våre konkurrenter. Vi har alleredeLEED-ekspertisen i selskapet, og i løpet av nesteår vil vi også ha ferdig det første LEED-sertifisertebygget i Norge. I tilegg til LEED-sertifisering vilvi tilby våre kunder energikontrakter. I en energikontrakttar vi ansvar for å levere bygg med etdefinert mål for energibruken i driftsperioden. Vilover våre kunder at dersom vi ikke når dette måletvil vi dekke det overskytende i strømregningen. Vihar satt oss relativt ambisiøse mål for hvor mangeLEED-prosjekter og prosjekter med energikontraktvi skal gjennomføre til neste år. - Ambisjonsnivåeter satt så høyt at vi må rekruttere flere personermed både energikompetanse og interesse for åjobbe med miljøriktig bygging for å kunne nå våremål, forteller leder for SPB, Trond Damås. Vi skalimidlertid ikke bare bygge grønne bygg. Vi skalogså være den ledende grønne entreprenøren påanleggssiden. Dette vil vi oppnå ved å i større gradbenytte lavkarbon-materialer, drive energieffektivtog gjennomføre klimaregnskap. Det ses også påmuligheter for å møte energikrav for veibelysning,gjennom å bruke strøm generert av avfallsforbrenning.Omorganisering avmiljøavdelingen- Som et ledd i arbeidet med å kommersialisere dengrønne satsningen har vi valgt å omorganisere miljøavdelingen.Denne er nå delt opp i to avdelinger.En avdeling skal jobbe med Ytre Miljø og en avdelingskal jobbe med Miljøriktig Bygging, forteller lederfor Skanska Teknikk, Trond P. Valeur. Ytre Miljøledes av Hilde Reine, og avdelingen skal jobbe medsystem og myndighetskrav. Miljøriktig Bygging ledesav Rune Stene, og denne avdelingen skal jobbefor at Skanska Norge har tilstrekkelig kompetentefagressurser og kunnskap til at Skanska Norge skalinnta en ledende rolle innen det å bygge miljøriktig.Avdelingen vil jobbe spesielt tett med SPB igjennomføringen av konkrete grønne prosjekter.Lintulahti, Helsinki, Finland (første Nordiske LEED Gold prosjekt)Lintulahti er et kontorbygg i Helsinki, som sto ferdigstilt sommeren 2009. Bygget eren del av EU Green Building Programme, og er pre-sertifisert til LEED Gold, som detførste prosjektet i Norden. Under byggeperioden ble 75 prosent av alt avfallresirkulert og bygget har karbonfri elektrisitet.Empire State Buliding (32 etg.), New York, USA (LEED Platinum)Skanska USA innehar hele 32. etasje i Empire State Building, i New York. Skanska harrehabilitert hele etasjen, og designet og bygd etter en eksepsjonelt høy miljøstandard.Etasjen er miljøsertifisert på det høyeste nivå i LEED (LEED Platinum).Royal Christiania Hotel, OsloSkanska rehabiliterer Royal Christiania Hotel, på oppdrag for Vital EiendomOmbygningen vil innebære en økning i antall rom fra 166 til 191. Jobben skal væreferdig i oktober 2010. Vital Eiendom vurderer LEED sertifisering. Det er gjennomført etforprosjekt for å finne ut hvilke kriterier prosjektet kan oppfylle og kostnader knyttettil dette.Kremmertorget, ElverumSkanska rehabiliterer det gamle kjøpesenteret i Elverum og fører opp et nybygg, forSektor Eiendomsutvikling AS. Sektor ønsker å undersøke hvilke praktiske og økonomiskekonsekvenser en eventuell LEED-sertifisering av nybygget vil ha, i forhold tilen vanlig byggesak. Om kunden velger å gå for LEED-sertifisering, så er det begrunnetmed markedsføringseffekten ved å ha miljøsertifiserte kjøpesentre. De vil ogsåvurdere hvilken effekt dette får for driftskostnadene. Dersom en eventuell LEEDsertifiseringav Kremmertorget blir vellykket, kan LEED komme i betraktning ogsåved kundens øvrige kjøpesentre. Prosjektet ferdigstilles i oktober 2011.LS04 Lysaker SandvikaDette er den ene av fire parseller i prosjektet Lysaker-Sandvika, i forbindelse med nyttdobbeltspor mellom Skøyen og Asker. Prosjektet ligger nærme sårbare naturressurserog har derfor benyttet seg av Norges beste vannrensingsanlegg. Forurenset prosessvannfra tunnelen ble renset til tilnærmet drikkevannkvalitet, for så å føres tilbake tiltunneldriften. Denne løsningen har ført til minimal belastningen på nærmiljøet ogdet lokale vann- og avløpsnettet.Lambertseter senter:Prosjektet har sterkt miljøfokus, med stor fokus på energibruk, materialvalg, samt støyi bygge- og driftsfasen. Kunden, OBOS og Skanska har inngått en energikontrakt forkjøpesenteret. De har satt opp måltall for energibruk: 238 kWh/m 2år totalt forsenteret, 83 kWh/m2år for fellesareal, og 15 kWh/m2 år for parkeringshus.FN.huset, Arendal:FN huset i Arendal har blitt rehabilitert til et energieffektivt, karbonnøytralt bygg meddoble boksfasader. Det er brukt et sol- og vannvarme system, og geotermisk energifra sjøen. FN huset bruker cirka 105 kWh/m2 i dag, sammenlignet med 300 kWh/m 2før ombyggingen. Bygget genererer fornybar energi fra et varmepumpesystem påsjøvann og er utstyrt med solpanelsystem som varmer opp vannet. Bygget er også etforbilde i forhold til bruk av konferansesystem som begrenser reisevirksomheten.Nardo Skole:Nardo skole er designet for å redusere energiforbruk. Bygget er oppført med søyler ogbjelker i limtre, samt dekker av massivtreelementer. Det ble også under prosjekteringog gjennomføring lagt vekt på å velge bygningsmessige og tekniske løsninger som girlavt energiforbruk. Tettheten er målt til under 0,3. Det blir også utarbeidet klimaregnskapfor bygget.10 RELASJON • 4 / 200911

Tett nok?Tekst og foto: Annett AamodtTidligere i år ble teknisk forskriftrevidert og krav til lufttetthetble i den forbindelse skjerpet ogmer fokusert. Dette er et tiltaksom reduserer energibruk oggir bygg høyere kvalitet. HåkonBrager-Larsen er Skanska Norgeseneste sertifiserte termografør ogtrykktester, en spesialist som kanhjelpe prosjekter med å unngåkostbare utbedringer i ettertid.Alvorlig sakBrager-Larsen har selv vært involverti prosjekter som ikke har tatt temaetalvorlig nok. – Kostnadene i etterkantkan bli gigantiske dersom kravene tiltetthet ikke er på plass, advarer termograføren.Han ble selv oppmerksompå hvor galt det kan gå da han jobbetmed ettermarked i Oslo. - På et prosjektengasjerte sameiet en eksterntermografør for å dokumentereutetthetene. Dette førte til et rettsforlikhvor Skanska måtte utbedre 96leiligheter, forteller han. Etter detteba Brager-Larsen om kurs for å kunneforhindre at dette gjentok seg.Erfaringer fra problemprosjekt- Dette ga oss mye erfaring, og myeav arbeidet mitt i dag baserer seg påerfaringer fra nettopp dette utbedringsprosjektet.Hansertifiserte segsom termografør og tok byggtermograferingi tillegg. - Vi så fort at det erøkonomi i å kunne dette. Siden har jeghjulpet prosjekter med å utføre målinger,holdt foredrag og opplæring forbåde funksjonærer og fagarbeidere.I dag jobber Brager-Larsen i SkanskaProduct Design (SPD) under ledelse avOle-Petter Haugen, men han har ennyttig bakgrunn som tømrer ibakhånd.Hva skal til?Så hvilke elementer er spesielt viktigefor å oppnå tette bygg? - Det dreier segom detaljer ved måten man bygger påog fokus. Overganger mellom klimaveggog betong, og overganger mellomvegg og gulv generelt. Skal manfå tette bygg er det diffusjonsplastenman må ha kontroll på. Det er enklegrep som skal til – klemming av plastog fuging av plast/svill mot betong.Det er disse overgangene som oftestviser seg og være det svakestepunkt,sier Brager-Larsen.Mindre bruk av energiDen nye forskriften har ikke endretkravet til lufttetthet alarmerende mye.I småhus har kravet gått fra 4,0 pascaltil 2,5, det er den eneste skjerpingen.Derimot sier forskriften noe om energiog stiller krav til energiforbruk. – Et avde viktigste momentene for å oppfyllekravene til energiforbruk er tette boliger.Isolering er også viktig. Boligersom holder tetthetskravet og somhar ventilasjon som fungerer, gir godkvalitet. Hovedgevinsten er selvfølgeligmindre bruk av energi, fortellerBrager-Larsen. Han sier at Skanska erlangt ifra gode nok til å få ut erfaringenefra ettermarked. – Vi er dessverreikke flinke nok på erfaringsoverføring.Faglig påfyllPå Rige Næringspark i Kristiansandtok prosjektleder Roy Quale kontaktmed Håkon Brager-Larsen fordi byggetskulle bygges etter forskriften TEK. 07.– Tanken var at vi skulle være i forkant.Vi hadde satt i gang med å bygge det6000 m2 store lokalet og var ferdigmed å gipse utvendig. Håkon kom davi skulle gipse innvendig og ga førstfagarbeiderne en gjennomgang påhvorfor de må gjøre dette så nøye.Deretter fikk funksjonærene en innføring.Senere gikk fagarbeidere selvog rettet opp saker som var gjort frafør, forteller Quale. Prosjektet fikk segnoen a-ha opplevelser, men fagarbeidernevar veldig takknemlige for å fåfaglig påfyll om hvordan jobben skalgjøres.Merverdi for kundenFlere og flere byggherrer krever nå åse rapporter om målinger underveisi byggeprosessen. Brager-Larsen ogRoy Quale avkrefter myten om at tettebygg ikke er bra. Moderne ventilasjongjør at et tett bygg bare er positivt.Målingene har også gitt et positivttilskudd til kunderelasjonen mellomSkanska og Mossvold Eiendom, somigjen skal leie ut deler av bygget tilMulticonsult. – Vi har fortalt byggherrenat vi har gjort lufttetthetsmålingerog trykktestet etasjene. Vi har bevist atvi kan bygge energieffektivt. Gjennomdette håper vi på å få god publisitet ogskape merverdi for kunden, sier Qualefornøyd.Erfaringsoverføring ogproduktivitetLufttetthet er ikke det eneste prosjektetpå Rige Næringspark scorerhøyt. Orden og ryddighet herskerpå prosjektet. Roy Quale har innførtfaste ryddedager og er soleklar på atHMS går foran. – Vi har hatt en stramfremdriftsplan på prosjektet, men harklart å holde oss til den. Gjennom å hafokus på å gjøre ting rett første gang,har vi klart det. I tillegg har vi fått tilen god flyt på erfaringsoverføring heri regionen. En av formennene reistetil Havlimyra oppvekstsenter og fikken innføring på hvordan de setter innvinduer. Regionen har nemlig testetut nye produkter og bruker teip påinnsetting av vinduer. Etter besøket påHavlimyra satte vi inn dobbelt så mangevinduer på samme tid som før. Detskjer så mye i denne bransjen, derfor ervi nødt til å følge med, sier Quale.Trykktestingsutstyret monteres av Håkon Brager-Larsen.Tips fra Håkon Brager-Larsen• Følg tegninger fra SPD• Sørg for at gips utvendig (GU) er100 % tett før tyvek(vindsperret duk) rulles ut.Problemer oppstår ofte i forbindelsemed unøyaktig tetting av GU.• Bruk inntrukket diffusjonssperrei vegg – Skanska Xchange kreverogså dette• Kjøp trykktest• Inviter Håkon Brager-Larsen med på oppstartsmøte e-post:hakon.brager-larsen@skanska.no eller tlf 45 86 92 64• Bruk SPDs erfaringsbank• Rolf Einar Amdal er ansvarlig for erfarings-banken, men eravhengig av å få tilbakemeldinger. Kontakt Amdal påe-post: rolf-einar.amdal@skanska.no eller tlf 98 21 03 97.Tips fra Roy Quale• Innvolver fagarbeidere og gide opplæring• Finn enkle og gode detaljer som ersikre og lette å gjennomføre i praksis• Hold fokus på kvalitet fraprosjektering til overlevering– deriblant lufttetthetBilde til høyre: Gutta på Rige Næringspark sørger for at bygget er tett.Det skaper et kvalitetsmessig godt bygg og er energibesparende. ØverstHåkon Brager-Larsen, Ove Kristiansen (t.v.), Roy Quale, Steffen Homme (t.v.),Ole Kristian Hornstuen, Jacek Glowacz (t.v.) og Konrad Korabik.14 RELASJON • 4 / 200915

ProsjektBinder øysamfunnsammenTekst: Arnt Olav HønsvikFoto: John StangelandDet siste elementet på broen mellom øyene Nord-Talgje og Tjul er på plass. For første gang kanøyboerne gå tørrskodd over til den andre siden, og ungene på de to øyene kan engasjere segi samme idrettslag. Det som vi har kalt ”puslespillbroen” i Finnøy kommune, bidrar til så myemer enn gode referanser for Skanska. Den bidrar til et mobilt og skapende øysamfunn.• Stort for øyboerneBirger Hetland har vokst opp på Nord-Talgje, og stilte med en staselig pyntet traktor under markeringen av atman kunne gå tørrskodd over fjorden, 6. november. Han forteller til Bygdebladet at dette vil føre til positiveringvirkninger for øysamfunnet. – Når øyene her bindes sammen blir vi flere og sterkere, og det kan bidra tilat blant annet rutetrafikken blir bedre. Dette betyr så mye for oss, sier han.Hetland driver selv et gårdsbruk med produksjon av 145 000 liter melk og 50 vinterfora sauer, og vil utvide.– Jeg bygger ut sauefjøset til 150 sauer, og har planer om å doble melkeproduksjon, sier han til Bygdebladet.Fra våren av kan også ungene ta veien over broa for å delta i aktiviteter sammen med likesinnede på sammealder. Det er ikke sikkert de tenker over at broa de reiser over er produsert som et gedigent puslespill, somføyer seg pent inn i landskapet. At det er et stykke nybrottsarbeid som gjennomført og at kvaliteten er bedreenn den ville vært om det var en tradisjonell bro. For dem er det en bro, men for Skanska er det et kvalitetsproduktsom kan gi oss konkurransefortrinn.• Parallell produksjon og bedre kvalitetDen 254 meter lange broen er prefabrikkert på Skanskas eget industriområde i Forsand, og montert ved hjelpav Conlift. De 29 elementene er nå på plass, men en del etterarbeid gjenstår før broa offisielt kan åpne, mestsannsynlig i mars neste år. Det er svært sjelden at en bro bygges på denne måten, og Skanskas prosjektmedarbeiderehar gode erfaringer med denne produksjonsmetoden.- Den store fordelen er at vi har hatt muligheten til å kunne produsere parallelt på land med elementproduksjonog med fundamentering i sjøbunn. Vi har pløyd egen mark her, siden vi ikke har hatt noen fasitå følge. Det er ikke bygd en bro på denne måten i slike dimensjoner før, så vidt jeg vet, sier anleggsleder KjellHarald Fjellstad. Broen var opprinnelig tenkt som en helkonstruksjon, men Vegvesenet åpnet for enprefabrikkert, hvis det var mulig. Forutsetningen var at den hadde samme oppbygging.- Ved å prefabrikkere elementene mener jeg at vi også får bedre kvalitet, gjennom at vi får bedre kontrollpå produksjon. Det hadde vært vesentlig mer utfordrende å forskale og støpe under vann i dårlig vær osv.Vi vet at kvaliteten blir bra i og med at alt er støpt på land. Vi eliminerer risiko, mener Fjellstad.• PresisjonProsjektet innebærer stor presisjon i alle faser. En av utfordringene har hele veien vært at elementene skalpasse sammen. Derfor har de under hele perioden hatt en stikker (stikningsingeniør) som har fløyet mellomSjernarøyene og Forsand for å kontrollmåle.- Prefabrikkeringen har forgått i nøyaktige former. Stikkeren har gjort en god jobb med å sikre at elementeneblir produsert på riktig måte. Vi ligger også godt an tidsmessig. Vi har en forsinkelse på to dager medmonteringen på grunn av dårlig vær, men ellers har alt gått strykende så langt. Vi følger fortsatttidsplanen vi la i fjor, sier Fjellstad.Arbeidet vil fortsette utover vinteren og er planlagt ferdigstilt i mars, 2010.• Fakta om broenFundamentering med betongsøyler i fjell i de seks midterste aksene og på stålrørspæler i fire akser i fyllingenpå begge sider. Bortsett fra landkarene blir hele broen prefabrikkert i Forsand. Conlift brukes til frakt ogmontering. Til sammen 29 elementer som lappes sammen. Løsningen med prefabrikkering er prosjektert avSkanska, med Statens Vegvesen som kontrollinstans. Gjenstående arbeid er sammenstøp av elementer, noebetongarbeid på begge landkar, oppspenning av spennkabler, kantdrager med rekkverk og elektroarbeid.• Fremgangsmåte prefabrikkert bro:Grunnen sprenges ut og planeres. Deretter settes det ned klosseelementer på bunnen, før det settes nedpilarer på klossene, ved hjelp av et guidesystem i stål. Pilarene boltes deretter fast gjennom klosseelementetog ned i fjellgrunnen. Dykkere understøper mellom klosseelement. På det dypeste vil pilarene ligge 25 meterunder vann, mens 2-3 meter vil være over vannflaten. Så monteres 8-9 meter høye søyler på toppen avpilaren, også det med bruk av guidesystem og understøp. Boltene blir gyset. Spennvidde mellom søyleneer ca. 29 meter. Så monteres selve broelementene på cirka 400 tonn hver på toppen.16 RELASJON • 4 / 200917

Mer enn et verktøyViPå prosjektet Helles Have gjøres nybrottsarbeidepå BIM. ProsjekteringslederAndreas Kronvall mener BIM åpner foren ny verden. – BIM er ikke bare etprogram, det er en ny arbeidsmåte.Tekst: Annett AamodtAndreas Kronvall jobber tett med prosjektetsBIM-koordinator Stig Johansen. BIMkoordinatorenhar vært med fra dag en, dettror Kronvall er en suksessfaktor. - Mulighetenemed BIM er uendelige, man må bare utnytte depå rett måte. Man må gjøre mye mer i forkant,men dersom prosjektet realiseres, vil det betaleseg i etterkant, tror Kronvall. Bruk av BIM gjørat mer ressurser må legges inn i tidligfase. Altmå inn i prosjekteringen, og alle fag må inn. Forå få effekten ut av en kollisjonskontroll, må allefag ha levert sin BIM-modell. – Samtidig trorjeg at prosjekteringsfasen vil bli mer kostnadseffektivetter hvert som programmene utvikles,og vi som bruker de blir flinkere, sier Kronvall.Helles Have er hans første BIM-prosjekt, selvom han hadde jobbet litt med 3D tegninger før.– Dette prosjektet har vært en læringsprosess.Erfaringene overføres allerede til prosjektetTiedemannsbyen her i Oslo, og Svein Mossingog jeg har regelmessige møter hvor han får tadel i våre erfaringer. Han er også med på møterog støtter meg i mitt arbeide, slik at prosessenrundt BIM skal gå lettere på Tiedemannsbyen,sier Kronvall.Både Skanska og Skanska Xchange setter kravtil at BIM skal brukes på deres prosjekter. – PåHelles Have har vi tre konkrete konsekvenserfra bruk av BIM. Vi bruker programmet til åestimere mengdeuttak.LogistikkSimuleringer Energi, brann, etc.LCC- og LCA- analyserFDV-dokumentasjonSikker planleggingLevere til kalkulasjon og innkjøp4D-planleggingVisualiseringerKrasj kontrollerVirtuell KonstruksjonMengdeuttak og kalkulasjonIntelligent3D modell - førendefor at alle de andredisiplinene er mulig.utfører kollisjonskontroll, som kan avdekke enrekke feil. I tillegg benytter vi modellen til visualisering,forteller BIM-koordinator Stig Johansen. Tiltross for at ikke produksjonen er satt i gang på HellesHave, tror Andreas Kronvall at også produksjonenvil ha en rekke fordeler ved bruken av BIM. – Man fåravdekket en rekke feil allerede før produksjon harstartet. Fordi tegningene har mindre feil, vil det væreen høyere kvalitet på tegningene som går til produksjon.I tillegg gjør visualiseringen det lettere for kommunikasjonenog samarbeidet med involverte parter.Det er lettere å orientere seg når man faktisk kan semodellen. På mengdeuttak vil en formann lett kunnefå bestillingslisten for gips ved at man klikker på envegg, og får ut hvor mye gips den vil trenge.Samarbeidet med byggherren Skanska Bolig har gåttmeget bra, synes Kronvall. Byggherren har måttetbeslutte alt mye tidligere enn de ellers ville gjort, pågrunn av 3D-modelleringen. – Skanska Bolig og prosjektlederCathrine Knudsen har hatt forståelse forat dette var nytt for oss også. BIM representerer jo entestperiode for hele bransjen, avslutter Kronvall.BIM anvendelseri rekkefølge forimplementeringi Skanska Norge1 Intelligent 3D-Modell2 Nå3 Test 4 2010 +ABC i BIMEn Bygnings Informasjons Modell (BIM) er en 3D modell som viser data om både designog konstruksjon. Modelleringen skjer via en database med prosjekt-informasjon.BIM brukes av Skanska i både bygg og anlegg, og har en rekke fordeler. Her er noen:• BIM vil spare prosjektet for tid.• BIM skaper mindre feil, fordi koordinasjonen og samhandling på tversav fagområdene er bedre.• BIM er kostnadsbesparende• BIM øker produktiviteten• BIM fremmer kvalitetenNår bygninger modelleres opprettes det objekter (f.eks. en dør), som kan tildelesegenskaper (f.eks. brannklasse) og ha relasjoner (f.eks. om branndøren hører til endel av en vegg). På anlegg brukes BIM til masseflytting, installasjoner og tunneldriving.Konseptet om BIM har endret måten bygg- og anleggsbransjen bruker teknologi til design,bygging og som del av planarbeidet med et prosjekt.Muligheten for å kunne hente ut oppdatert informasjon gir byggherrer, arkitekter,rådgivere, ingeniører og fagarbeidere en raskere tilgang til å holde oversikten medprosjektets fremdrift og videre planlegging. BIM legger til rette for økt kvalitet og kanpå sikt bedre inntjeningen.BIM disiplinersom benyttes i Skanska nåIntelligent 3D-modell• En 3D-modell der all informasjon er samlet på ett sted. Det er enkelt både å endreog hente ut ønsket informasjon og tegninger rett fra modellenKollisjonskontroller• System som viser den bygde modellen og åpenbarer potensielle feil og svakheter idesignet, fremhever de kolliderte komponentene og kontrollerer at modellen eri henhold til de krav som er gitt i prosjektet.Visualiseringer• Fra 3D modellen kan man visualisere interiør og eksteriør samt lage fotorealistiske3D bilder med moderne møbler og korrekt utsikt. Man kan også bevege segfritt rundt i modellen med 3D view’ere.Konstruksjonsgjennomgang• Bruke 3D modellen til planlegging av prosjektet i alle faser.Mengdeuttak & kalkulasjon• Henter ut nøyaktig mengder for underlag til kalkyle og mengdeberegninger rett fra3D modellen. Forbedrer tid og kontroll til anbud og prosjektering.Bruk av BIM ved Amfi SteinkjerTekst: Prosjektledelsen ved AMFIpå Steinkjer v/Nils NærdalDet er ofte med BIM som med været:Alle snakker om det, men ingen gjør noe med det. Ledelseni Skanska Norge har signalisert og igangsatt sterk satsing påBIM, men ofte er det vel slik at ny og spennende teknologiinnledningsvis vekker interesse hos en gruppe spesielt interesserte.Skal vi som selskap ha ønsket nytteeffekt av verktøyet,så må langt flere brukere i en prosjektgruppe delta aktivt.Vi valgte å benytte BIM i forbindelse med innvendige arbeidersom gjøres for leietakerne i hver butikk i kjøpesenteret.Vi satte på forhånd opp noen siktemål for gjennomføringen:Visualisering: Presentasjon av interiør, materialbrukog farger i hver butikk.Kollisjonskontroll: Inntegning av ventilasjonskanaler,kabelbruer, sprinklerrør etc avslører behov for justeringer.For eksempel av himlingshøyder.Mengdeuttak: Grunnlag for pristilbud og bestilling.Hva er så erfaringene?Kollisjonskontrollen viste seg svært nyttig. Behov forendringer ble oppdaget tidlig, og arbeidsgrunnlag justert.Uttak av mengder ble også flittig brukt til prissettingog til bestilling. Presentasjoner til butikker/kunder ble litebenyttet. Vi er enige om at systemet åpner for mangemuligheter, med informasjon langt utover det som ble benyttetved Amfi Steinkjer. Først og fremst må flere i organisasjonenbli aktive brukere av systemet, ikke overlate arbeidet til etlite antall superbrukere. Og systemet må innarbeides fra prosjektstart,sammen med arkitekt og øvrige prosjekterende.Arkitekter og rådgivere som kommer tidlig inn i prosjektet ogleverer gode, gjennomførte BIM modeller, vil bidra til godegjennomførte prosjekter i fremtiden for Skanska i Norge.18 RELASJON • 4 / 200919

PortrettDama i kranaTekst og foto: Arnt O. HønsvikForan oss ligger den kalde byggeplassen, dekt av noe som kanminne om røyk. Noen steamer betongdekket fri for snø og is. Enannen veiver armen rundt i sirkel og signaliserer at det kan løftes.En bunt med armeringsjern fyker til værs. Den lange kranarmensnor seg rundt og senker lasten akkurat som anvist. Høyt deroppe sitter armens hjerne. Dama i krana.Sett det mesteVi står i den lille heisen som skal ta oss til topps. Jeg og Toril Hansen. Hun tardenne heisturen fire ganger om dagen, som oftest alene. I dag er vi to. Detble tydeligvis for mye. Halvveis opp er det stopp. Heisen vil verken gå oppeller ned. – Det ble visst for tungt, sier Toril, rolig. Jasså, sier jeg, ikke fullt såavslappet. Vi kommer oss omsider ned. Toril tar heisen opp igjen og denutskremte tar fatt på stigen, som virker så mye lengre enn den egentlig er.Toril Hansen (51), opprinnelig fra Steinkjer, regjerer tårnkrana på Metro Boliger A -prosjektetpå Lørenskog. I februar blir hun 52 år og har jobbet som kranfører i snart 30 år.– Jeg er ikke 51 ½ år eller noe sånt. Jeg er 51 eller som jeg snart blir, 52, sier Toril.- Jeg har sett det meste i denne bransjen, sier Toril mens hun skuer ned på byggeplassenunder seg. Metro Boliger A, på Lørenskog. De små skikkelsene som virrerrundt på betongdekket er mennesker. – Jeg sitter med det farligste utstyret her påbyggeplassen, så du kan trygt si at sikkerhet er det som ligger fremst i panna når jegsitter her. Jeg er redd for å skade noen. Og, ser jeg noen som gjør noe farlig spillerdet ingen rolle om de har en blå, grønn eller hvit hjelm på hodet. Det er så myeenklere å være bastant på sikkerhet i dag enn før. Nå har vi klare regler.I snart 30 år har hun sittet i toppen av tårnkrana. Med stor ro og presisjonmanøvrerer hun den 60 meter lange armen rundt. Med hjelp av en liten skjermsenker hun lasten på bakken bak en vegg hun ellers ikke hadde sett. – Skjermener for liten, jeg må nesten bruke briller! I løpet av sin jobbkarriere har hun opplevdbygg- og anleggsbransjen på sitt beste og verste. Det verste opplevde hun først.HerdetHun startet sin karriere i det som den gang het Selmer. Ikke somkranfører, men som dykkerassistent i anlegg. Hun jobbet med avogpårustning av dykkere, og styrte trykkammeret til gutta som komopp fra dypet. – Jeg kan trygt si at det var tøft å være alene jente ianlegg på den tida. Jeg skal ikke utdype det for mye, men du kansi at det har herdet meg i ettertid.Så mistet hun jobben. Hun vil ikke si det rett ut, men lar det skinnegjennom at det trolig var på grunn av at hun var kvinne. En sterkkvinne. Der de fleste hadde lagt inn årene og funnet seg noe heltannet å gjøre, gjorde Toril det motsatte. – De skal fanken ikke bli kvittmeg, tenkte hun. Det vil si, hun fant seg noe helt annet, men holdtseg innen samme bransje. Men også der møtte hun motstand. – Jegså en kran på et byggeprosjekt og tenkte at det kunne være spennendeå prøve. Det var jo også et godt betalt yrke innen bransjen. Jeghenvendte meg til det som den gang het Arbeidskontoret, for å fåtatt et krankurs. Jeg fikk beskjed av han saksbehandleren at de ikketok inn damer der. Dette godtok jeg ikke og sjekket rundt, og fantut at det var flere andre kvinner som hadde det!Tømrer-EgilDa var det bare å kjøre på. Hun fikk jobb i Furuholmen, og detvar nesten som om skjebnens ironi slo til da Furuholmen ble slåttsammen med Selmer. Selmer som Toril hadde forbannet seg på athun aldri skulle nærme seg igjen. Men ting hadde forandret seg. Tildet bedre. - I dag stortrives jeg med alle gutta på jobb. Vi har det veldiggøy sammen. Humor er så viktig på arbeid!Hun skuer ned på skikkelsene der nede, og skryter av en etter en.- Det er masse flotte og dyktige mennesker her oppe. Han somdirigerer krana nå er j…. flink, sier hun. Hun har en lett og lystig toneover walkien med dem nede på bakken. – Tømrer-Egil! Toril anroperen av prikkene der nede. – Jeg kaller han Tømrer-Egil for å skille hanfra Forskalings-Egil, forklarer hun. –Tømrer-Egil svarer! Snarthenger en vegg i lufta.Kranførerjobben passer like bra for jenter som for gutter, menerTorild. Hun tror grunnen til at det ikke er flere av dem, er at kjønnsrollemønsteretfortsatt er veldig sterkt. – Dattera mi sa en gang atvi jenter kan bli hva vi vil. Mammaen min er kranfører, sa hun. Dahadde hun knapt begynt på skolen. Nå har hun ikke valgt såutradisjonelt selv, men det var sykepleier hun ville bli.Abdi kallerHun har en stillesittende jobb, og liker å bevege seg litt når hun harbeina på bakken. – Jeg trener litt, svømmer litt og går turer. Prøverå holde meg litt i form. Mamma er også populær når mannen til mindatter er ute på sjøen. Så liker jeg å gå på en og annen konsert.Blues er helt topp. Jeg var med på Skanska-revyen en gang. Vi haddeto forestillinger i Kanonhallen på Løren. Det var kanongøy, menjeg fant ut at jeg ikke var noen vordende revystjerne. Det varkjempeskummelt, og teksten satt ikke før dagen før.Hun har sittet der oppe i nesten 30 år, og hun er ikke redd lenger.Skal man tenke på alt som kan gå galt, hadde hun ikke gjort dettelenger, mener Torild. Hun har opplevd nesten-katastrofer. - En gangskulle jeg løfte et element på mellom 10-12 tonn. Det jeg ikke visstevar at det satt fast. Plutselig spratt det opp og jeg var sikker på athele krana skulle kollapse. Jeg har mye ansvar her jeg sitter.Det går i ett hele dagen. Walkien koker. Abdi kaller. Han vil ha flyttetnoe armeringsjern. Det er greit, repliserer Toril, og sekunder senereflyr jernet gjennom luften og lander akkurat som anvist. Perfekt.• Kildesorteringspris til Skanska-prosjektOslo Byråds kildesorteringspris for bygg- og anleggsavfall i Oslokommune 2009, er tildelt prosjektet Høybråten skole, rehabiliteringav bygg C. Prosjektet gikk ut på å rehabilitere skolens gamle hovedbygg(bygg C), og oppnådde en sorteringsgrad på hele 93 prosent. Farlig avfallog EE-avfall ble sortert ut på byggeplass. Prosjektet hadde også etablertgode og effektive rutiner for avfallshåndteringen, noe som også bidro til etvellykket sluttresultat. Det var Skanska Norge og tiltakshaver SG Finans ASsom mottok selve prisen. Prosjektet vant prisen i tett konkurranse medbygging av tre boligblokker i Mikkelshøgda borettslag på Mortensrud ogog et annet Skanskaprosjekt; riving av murgården i Pilestredet 1 i sentrum.• Nominasjon av Sandens(C4 Kvadraturen) i KristiansandIkke bare har prosjektet vunnet Byggeprisen 2009for ingeniørbragd, men kjøpesenteret er også nominerttil finalen for den internasjonale prisen «ICSC EuropeanShopping Centre Awards 2010». Det vil si kvalitet påhandelseiendom, både nybygde, ombygde eller utvidedeprosjekter og stiller i klassen «små». Avgjørelsen tas i Prahavåren 2010. C4-prosjektet er det største Skanska har gjennomførtpå Sørlandet og prosjektet ble viet stor oppmerksomhet ogSkanska fremstår i dag mer tydelige, med mer kraft i markedet.• Etisk Råd i Skanska NorgeEtisk Råd er en instans som alle våreansatte kan henvende seg til medspørsmål om hvorvidt saker de observerereller opplever er i samsvar med SkanskasEtiske Retningslinjer. De Etiske Retningslinjeneer oppdatert og ble publisert iRelasjon nr 3. Vi anbefaler våre ansatte åbe rådet ta opp spørsmål til vurdering, slikat vi får et aktivt forhold til etiske spørsmåli vårt selskap. Rådet skal ikke behandleulovligheter, men se om ansattes adferd ivirksomheten er i samsvar med de standarderog det verdigrunnlag vi har sagt at vi skalleve etter. Ulovligheter vil fra Rådet overlatestil ledelsen/juridisk avdeling for viderebehandling.Etisk Råd, slik det er utnevnt av Styret i SkanskaNorge, består av følgende personer:• Gunnar Garred, mobil 934 44 778 (juridisk direktør)• Trond Krogstadmo, mobil 915 15 093 (konserndirektør)• Sissel L. Carlsen, mobil 982 10 180 (ansatterepresentant)• Paal M. Framnes, mobil 982 10 510 (ansatterepresentant)• Entreprenørservice sine nyehjemmesider ble lansert kl 13.00 fredag13. november 2009. Den gamle siden var littumoderne og fargeløs. Ønsket var å bli mersynlige, og man har oppnår å gjøre siden mertidsriktig. Siden er bygd opp på nytt fra bunnenav, både når det gjelder design, tekniskplattform og søkefunksjon, og det er lett ånavigere seg rundt. Dersom du vet hva duleter etter er veien kort til målet. Ta en rundtur!www.entreprenorservice.no20 RELASJON • 4 / 200921

HMS-pris100 samtalerMadeleine T. Skjølås, Kjell Ove Lænd, Lars Olav Solbakken og Pål P. Syse under prisutdelingen.• HMS-pris til to dedikerte medarbeidereEn fortjent prisvinner fra en prisverdig region: Arne Møkkelgård.Skanska har mange medarbeidere som setter HMS i høysete. Likevel er det hvert år noen som skiller seg ut. HMS-prisen i Skanska, for 2009, går til topersoner som er gode rollemodeller for andre i selskapet; Arne Møkkelgård og Kjell Ove Lænd.Arne Gjerstad og Petter Eiken hadde en lang samtale om alt fra arbeidsglede til produktivitet, noe begge satte pris på.Da Petter Eiken lanserte sin 100-dagerserklæring, annonserte han samtidig at hanville ha 100 samtaler med ansatte i Norge.Engasjement, lojalitet, men også en sunndose utålmodighet har preget flere av menneskenehan har snakket med.Petter Eiken sitter med mange inntrykk etter allesamtalene han har hatt. - Siden jeg begynte i minnye jobb har jeg snakket med mange menneskeri Skanska Norge. Noen har jeg hatt forberedtemøter med, mens andre har vært mer tilfeldige.Felles for alle disse møtene er et varmt engasjementog lojalitet til bedriften, men også et ønskeom at vi skal kunne anvende vår kompetanse ogposisjon til å utvikle oss raskere. Alle jeg har møtthar vært stolte av vår logo – og med fellesskapetvi har i Skanska Norge, forteller vår administrerendedirektør.Han har også møtt flere som undrer seg over atvi ikke er dyktigere til å spre kunnskap på tvers avorganisatoriske skillelinjer i selskapet. - Jeg harmøtt medarbeidere med sterk innsikt i selskapet– som har hatt gode, ofte veldig konkrete, forslagtil forbedringer. For meg har dette vært veldignyttig. Det er vanskelig fra topplederposisjonenå ha et bilde av hva som pågår, hvordan budskapoppfattes og formidles.Samtalene Petter Eiken har hatt har også bekreftetat det er viktig å jobbe videre med mangfoldeti organisasjonen. - I det store og hele har jeg møttglede og entusiasme, men jeg skal ikke underslåat jeg har møtt mennesker som åpenbart har hattmye å fare med, men som opplever å ikke bli hørt– eller respektert – fordi de har hatt en bakgrunnsom er utradisjonell hos oss, sier Eiken ettertenksomt.- Det siste er en av årsakene til at vi har mangfoldpå dagsorden, vi må trene oss til å respekteremennesker med en kompetansebakgrunn somskiller seg ut fra ”entreprenørstandarden”. Det eren av de faktorene som gjør at vi er på vei til å bliden mest innovative virksomheten i byggenæringen.Arne Gjerstad er en av de som tok initiativet tilen samtale. Til daglig jobber han som formann iTønsberg, men har bakgrunn som bas, jernbinderog forskalingssnekker. I en e-post til Petter skrevhan ”jeg anser meg selv som en av disse taleførepersoner med meningers mot og vil med dettemelde at jeg gjerne kunne ønske en prat meddeg”. Det fikk han. Han var litt nervøs i forkant avmøtet, men etter at direktøren selv hadde vasketopp en kaffekopp til han i mangel av rene, forstodhan at Eiken har begge bena plantet på jorden.Det manglet ikke på saker å diskutere. Stikkordfor samtalen var motivasjon, arbeidsglede, yrkesstolthet,lønnsprotokoller, innleid arbeidskraft,lærlinger/rekruttering og Skanskas stipendordning.Gjerstad er selv del av stipenordningen viaFagskolen på Gjøvik. – Petter fortalte om fra dahan arbeidet i Polen og mye fra Skanska Norge.Han snakket om å få et ”kick” av å få til noe ogom det å nå sine høye mål. I tillegg diskuterte viproduktivitet, med eksempler fra Finland, og omgreen building og tiden vi lever i. Han viste enoppriktig interesse for mine budskap, tanker ogidéer. Det gledet meg, sier Arne Gjerstad.Etter den to timer lange samtalen var både Eikenog Gjerstad entusiastiske. – Arne hadde mangegode innspill, spesielt på dette med arbeidsgledeog produktivitet. Jeg setter virkelig pris på det hanhar kommet med, og vil ta det med meg videre.Det gjør inntrykk å møte en så engasjert medarbeider.Jeg vil takke alle de som har tatt kontaktså langt, og oppfordrer andre medarbeidere tillikefrem kommunikasjon, sa Eiken etter samtalen.• HMS- pris under Obamas besøkTekst og foto: Arnt Olav HønsvikTorsdag 10.12. I Oslo rådhus står USAs president, Barack Obama klar til å tai mot verdens mest prestisjetunge pris. Nobels Fredspris. Sikkerhetstiltakeneer enorme. Snikskyttere på takene, gjensveisede kumlokk, tusentalls politi,og helikoptre som sveiper over byen og Oslofjorden. Et av dem surrer forbianleggsbrakka til Skanska, nede ved Tjuvholmen. Der inne står også en prisvinner,som nettopp har mottatt sitt diplom. Et diplom som sier at han harvunnet årets HMS-pris i Skanska Norge.Kjell Ove Lænd er formann i betong og industri i Skanska Norge. Han jobberi dag på selskapets prosjekt på Tjuvholmen. Rammen rundt utdelingen varkanskje ikke så staselig som hos Obama, men Kjell Ove Lænd bryr seg ikkeom det. Han setter bare pris på å bli satt pris på. Han visste ikke hva han gikktil da lunsjen ble servert på brakka. Der inne stod kolleger i selskapet klare tilå hedre han for måten han håndterer helse, miljø og sikkerhet på.- Dette kom som lyn fra klar himmel. Det er kjempestas å bli lagt merke til, ogsatt pris på. Jeg prøver hele tiden å holde fokuset på HMS oppe, og det er joogså en viktig del av det å ha lederansvar. Fokuset må ligge der hele tiden, sierprisvinneren og ser ut på helikoptrene som beskytter verdens mektigste mann.Lænd har gjennom sin lange erfaring som verneombud, tillitsmann, bas ogformann, bevist at han bruker kunnskapen sin til det beste for selskapet.Formennenes rolle i forhold til HMS må ikke undervurderes. De er både forbilderog ledere. Lænd er i tillegg et godt bindeledd mellom produksjon ogstab. Han er en person som ikke går forbi farlige forhold, og han tenker heleveien sikker og effektiv produksjon.• HMS integrert i produksjonTekst: Annett Aamodt. Foto: Peter BekkadalArne Møkkelgård ble også tildelt HMS-prisen for fremragende arbeidi dette emnet. Verneombudet som jobber på Sveberg industribygg blemildt sagt overrasket da han forstod at det var han som skulle få prisen.– Jeg visste ikke engang at Skanska hadde en slik pris, og ble helt stille ogveldig overrasket da det gikk opp for meg at jeg skulle bli tildelt prisen,forteller Møkkelgård. – Fra jeg begynte i 1993 har jeg vært vitne til enmarkant holdningsendring til HMS. Det er lettere å være verneombud desiste årene. Våre forslag blir hørt av prosjektledelsen, og på de to sisteprosjektene jeg har vært, kan jeg virkelig si at HMS går foran produksjon.Region Midt Norge har gode HMS resultater generelt, og mange personerhar bidratt til at nettopp en person fra denne regionen får den høythengendeprisen. Regionens HMS-rådgiver, Peter Bekkadal, var ansvarligfor å nominere Møkkelgård. - Arne framstår som ærlig og oppriktig medklare meninger om hvordan HMS skal fungere ute på et prosjekt. Han haren spesielt god egenskap til å kommunisere mellom fagarbeidere og funksjonærer.Han oppleves som rund og løsningsorientert. Han har bidrattstort til at prosjektet og regionen har klart å oppnå de gode HMS resultatenede to siste årene. Prosjektet til Arne, Sveberg industribygg, har enmeget god sorteringsgrad for byggeavfall. Den ligger i dag på hele 87%og siste levering hadde en sorteringsgrad på 93%, forteller Bekkadal.- Til syvende og sist oppfordrer jeg alle til å ta et eget ansvar for sikkerhet,selv om vi selvfølgelig også må holde et øye med hverandre, avslutterprisvinner Møkkelgård.• Siri Legernes (52) blirny leder for LINK SignaturSiri har vært konserndirektør i SkanskaNorge siden mars 2008. Hun kom tilSkanska fra stillingen som bransjedirektøri Rådgivende IngeniørersForening. Hun er nå ansatt som adm.direktør i LINK Signatur. LINK Signaturer et av Skandinavias ledende arkitektselskapermed ca 270 ansatte ogvirksomhet i Norge og Sverige.• En million arbeidstimer uten fraværsskaderRegion Midt-Norge har ikke hatt fraværsskader siden prosjektetNardo Skole startet opp i april 2007. I regionen arbeides det388 000 arbeidstimer årlig av fagarbeidere og funksjonærer.I oktober oppnådde regionen en million arbeidstimer utenskadefravær på egne ansatte. Regionens prosjekter er variablepå størrelse, men den store andelen arbeidstimer har gåttpå større prosjekter som Nardo skole, AMFI Steinkjer, NedreBakklandet 56, Hotell Cicignon, Sveberg Industriutbygging,Nye Berg studentby og nå sist Gauldal skole og kultursenter.I tillegg har regionen en rekke mindre prosjekter.E18 Ørje - Vinterbro. Vinnere av HMS-prisen oktober 2009Statens vegvesen prosjekt E18 Ørje – Vinterbro har mange entreprenørerknyttet til seg i forbindelse med byggingen av nye E18gjennom Østfold. Mye av arbeidet som gjøres, kan vare svært farligdersom man ikke har HMS i fokus hele tiden. For å få god HMSmå hver enkelt medarbeider bidra. Det er derfor prisen deles ut tilenkeltpersoner og ikke firmaet som helhet. HMS er alles personligeansvar. Hver andre måned kan entreprenørene melde inn sinekandidater sammen med en begrunnelse for hvorfor nettopp dennepersonen skal få HMS-prisen. Det vil normalt deles ut én pris. I denneperiodens utdeling er det imidlertid to personer som får prisenpå bakgrunn av deres flott innsats i arbeidet med god HMS.Hos Skanska var de nominerte Werner Lutz,Olav Tøndel og Cato Christensen. Werner Lutzble trukket ut som vinner. Han er trukket utpå bakgrunn i følgende:- Han fokuserer på planlegging av arbeidsdagen ogser risiko i tide. Han er i forkant i sikker produksjon.- Lutz tenker sikkerhet i høyden og tilretteleggerarbeidet i forkant av arbeidetslaget han leder.- Lutz er også en pådriver i HMS-arbeid og serpå sikker produksjon som en viktig oppgave.- Lutz tar aksjon når han ser en risiko. Han skriver RUH(rapport uønsket hendelse) i etterkant og melder i fra.22 RELASJON • 4 / 200923

HTU lanserer nye nettsider til julSolidaransvar for lønnFra og med 1.1.2010 innføres det solidaransvar for lønninnenfor allmenngjorte områder i Norge. Ansvaret innebærerat Skanska kan holdes ansvarlig for lønnskrav fra andres arbeidstakerenedover i kontraktskjeden. Solidaransvaret får virkningfor kontrakter som inngås etter 1.1.2010.Logg deg inn på HTU-siden:www.skanska.no/htuBrukernavn: htuPassord: §Fagarbeider1Hva innebærer solidaransvar for lønn?• Dersom en arbeidstaker ikke får betalt lønn i henhold til allmenngjortesatser av sin egen arbeidsgiver, kan arbeidstakeren fritt velge hvem somskal dekke lønnskravet oppover i kontraktskjeden. Krav kan imidlertidikke rettes mot byggherre.• Arbeidstaker kan kreve sin lønn dekket av en solidaransvarlig etter forfallav lønnsutbetalingen. Det er kun krav som er rettet innen tre måneder fraforfall av lønnsutbetaling som solidaransvarlige må dekke.• Solidaransvar for lønn er et objektivt ansvar. Ansvar kan inntre både derunderleverandører i vår kontraktskjede ikke utbetaler korrekt lønn, ogder underleverandørene ikke kan utbetale på grunn av sviktende økonomi.• Dersom en underleverandør har gått konkurs må arbeidstaker rette kravmot konkursboet.• Det er fastsatt egne allmenngjøringsforskrifter som angir hvilke lønnssatsersom skal benyttes dersom det blir aktuelt med solidaransvar for lønn.Når noen retter et lønnskrav mot SkanskaNår Skanska mottar et skriftlig krav som er dokumentert plikter vi å utbetaleallmenngjort lønn innen tre uker. Som dokumentasjon kreves som et minimumattesterte timelister, ansettelsesavtale og dokumentasjon på at kravetikke er utbetalt av arbeidsgiver eller annen solidaransvarlig. Videre kreves detat arbeidstakeren legger ved sitt skattekort.Andre i kontraktskjeden skal varsles om kravet innen to uker.I løpet av desember lansererHovedtillitsmannsutvalget (HTU)nye nettsider på www.skanska.no/htuHTU-siden blir en viktig kanal ut mot tillitsvalgte,verneombud og fagarbeidere i Skanska, som ikkehar tilgang til intranettet. Men også ledelsen,konkurrenter og andre som ønsker det vil hatilgang til den informasjonen som ligger der.Hovedtillitsvalgt Frank Heine Jensen har lengehatt dårlig samvittighet for den gamle utdatertenettsiden.– Vi har hatt behov for nye, oppdaterte sider engod stund nå. I samarbeid med kommunikasjonsavdelingenhar vi omsider kommet til en løsning.Det er gledelig at dette endelig faller på plass.Han mener en ny og oppdatert nettside vil gjøredet betydelig enklere for HTU å komme i kontaktmed alle ansatte.Nettsiden vil først og fremst være dedikert til stoffomkring lønn og arbeidsforhold, aktuelle sakerfor fagarbeiderne i Skanska, HMS-relatert innholdog informasjon om tillitsvalgte og verneombud.– Gjennom HTU-siden vil folk få tilgang på relevantinformasjon, uten at den filtreres gjennomflere ledd. Fagarbeiderne er heller ikke prisgittprosjektledelsen sin, men kan med enkle tastetrykkgjøre seg kjent med hva som skjer. Ikke barei egen bedrift, men også hos våre konkurrenter, ibransjen, i respektive forbund, og blant en del avden politiske posisjon, og opposisjon, sier Jensen.Webansvarlig i Skanska, Hanne Hafver Rønjumkan fortelle at nettsidene som lanseres nå førjul er på ingen måter et ferdig produkt.– Vi er nødt til å prøve oss frem med hvasom fungerer for fagarbeiderene, og så gjørvi forbedringer etterhvert.Derfor er det verdifullt hvis brukerne av nettsidenkommer med tilbakemeldinger på hva deforventer å finne der.- Kravet må kontrolleres og godkjennes av det prosjektet arbeidstakeren harutført arbeid på. Arbeidstakeren har kun krav på betaling for det arbeid hanfaktisk har utført på prosjektet. Godkjent beløp utbetales som lønn vialønningsavdelingen i Skanska. Det skal også beregnes og betales feriepengerog arbeidsgiveravgift av beløpet, sier Jeanette Sandstad, i juridisk avdeling.Etter at Skanska har utbetalt lønn som solidaransvarlig er det adgang til åkreve regress for dette.Forebyggende tiltak- Det er viktig at Skanska til enhver tid vet hvem som utfører arbeid på våreprosjekter. Ved hjelp av ID- kortene har man en unik oversikt over hvem somer arbeidsgiver og arbeidstaker, mener Sandstad.Innenfor allmenngjorte områder er Skanska forpliktet til å ta regelmessigestikkprøver på lønns- og arbeidsvilkår for alle ansatte hos leverandørernedover i kontraktskjeden. Forpliktelsen innebærer at Skanska faktisk måinnhente ansettelsesavtaler, timelister og lønnsslipper for ansatte innenforallmenngjorte områder nedover i kontraktskjeden. Slike kontroller vil kunneforebygge et eventuelt solidaransvar.Det vil komme detaljerte prosedyrer for håndtering av lønns- og arbeidsvilkårog solidaransvar i kontraktskjeden i Slik gjør vi det før 1.1.2010.For spørsmål om SolidaransvarKontakt Juridisk avdeling ved Jeanette Sandstad dersom det er noen spørsmålknyttet til solidaransvar for lønn.Jeanette Sandstad, juridisk avdeling• Skanska i Bergenpå flyttefotMandag 9. november flyttetSkanska i Bergen (Anlegg,Bolig, Bygg og Survey) fraKokstad til Kanalveien 62,5068 Bergen. Telefon ogpostboksadresse er somtidligere, mens telefaksblir 55 98 62 01 til samtligeavdelinger.• Aktiv til jobben 2009Trekningen ble gjennomført 30. oktober av Juridisk avdeling.De heldige vinnerne er:• 1. Premie: Gavekort på 5000 kr fra G-sport gikk til Per Ola Ulseth, ledelsen• Kilometerpremien: Gavekort på 1500 kr fra G-sport gikk til John Stølen, Bro og marine/Prefab iForsand som har syklet 4080 km.Det ble også trukket fem tilleggspremier. To gavekort fra G-sport på kr 1000 og tre på kr 500.Disse gikk til; John Andre Hansen/UCO, Kjetil Gjøen/Midt-Norge, Kjartan de Lange/kalkulasjon ByggOslo, Erik Thorsby Karlsen/Bygg Oslo, Dina Bråthen/Bygg Oslo Gratulerer og takk for innsatsen!Gavekortene er tilsendt.Skanska i Norge med god driftSkanskas rapport for tredje kvartal viser en samlet omsetningpå 7,2 milliarder kroner. Nedgangen i volum er hovedsakeligbyggrelatert. Det siste året er det nesten ikke igangsatt nyeboligprosjekter, og dette viser seg nå tydelig i omsetningen.Resultatmarginen før skatt endte på 4,2 % for Skanskas samledevirksomhet i Norge. Resultatet fordeler seg med 338 millionerfor entreprenøren og et negativt resultat på 36 millioner forSkanska Bolig.- Hovedårsaken til det gode resultatet er positiv resultatutviklingi løpende prosjekter, samt at vi så langt i år ikke har hatt tapsprosjekter,forteller Petter Eiken, adm. direktør i Skanska Norge AS.* Skanska Norge AS med datterselskaperVirksomhetOmsetningpr 3. kvartalmill. kr.Driftsresultatpr 3. kvartalmill. kr.Resultat før skattpr 3. kvartalmill. kr.2009 2008 2009 2008 2009 2008Skanska Norge* 7022 8249 300 283 338 438Skanska Bolig 412 705 -20 66 -36 65Eliminering/annet -244 -381Totalt 7190 8753 280 349 302 50324 RELASJON • 4 / 200925

Lite karneval, lite byråkratiT.v. brasilianske Mauricio Segura og polske Mateusz Ziuzianski har hatt fine måneder i Norge. - Dere har mye mindre byråkrati, men litt for lite karneval, sier Mauricio.En brasilianer og en polakk, begge ansatti Skanska, har i år jobbet ute på prosjektfor Skanska Norge. Etter endt opphold sitterMateusz Ziuzianski og Mauricio Seguraigjen med mange inntrykk.Tekst og foto: Annett AamodtDe to er ansatt som traineer i Skanska og varbegge glade for å komme til et land så forskjelligfra deres egne. – Man kunne ønske seg til enrekke land Skanska er tilstede i, men jeg fokuserteegentlig ikke på landet, men snarere hva slagsprosjekter hvert land kunne tilby. I studietidenspesialiserte jeg meg på tunneler og brobygging,og derfor ble jeg veldig glad for å få lov til å kommetil Norge. Her har dere masse av begge deler,sier Mateusz. Den polske sivilingeniøren er fødtog oppvokst i Krakow, men har tidligere bodd ibåde Tyskland og England.I Norge fikk han jobbe på E18 i Østfold, underprosjektsjef Jon Johnsen. – Jeg er veldig glad for åha vært på nettopp dette prosjektet. Jon Johnsenog jeg satte oss tidlig ned og lagde en utviklingsplanfor meg, noe som ga meg målsettinger i forholdtil oppholdet her i Norge. Jeg ble blant annetansvarlig for betongtesting, og jobbet ellers hardtfor å engasjere meg i prosjektet – til tross for atjeg ikke snakker norsk, forteller Mateusz. Hanmener den største forskjellen mellom prosjekteri Norge og Polen er måten prosjektene styres ogdrives på. – Dere bruker mye mer tid på planlegging,og har en klarere møtestruktur enn hva vihar i Polen. Tankesettet i Norge er mye mer rettetinn på å utføre arbeid sikkert. Planlegging og sikkerhetgår hånd i hånd her, og det er utrolig viktig.Samtidig er dere flinkere til å evaluere, menerMateusz.Brasilianske Mauricio hadde ønske om å kommetil et Skanskaland som utøvde en veldig annenform for lederskap enn hans hjemland Brasil. Dentidligere studenten i økonomi og handel fikk forventningeneoppfylt. – Du kan trygt si at man haren annen lederstil her enn i Brasil, sier Mauricio.Som sin polske kollega har han også bodd flereår i utlandet før han kom til Norge. Brasilianerenbodde i Australia og New Zealand til han var 15 år.I Norge ble han satt til stillingen som prosjektcontroller på Metro, hvor man bygger leiligheterpå toppen av et kjøpesenter. – Marte Vamnes ervirkelig hva man kan kalle en ”Great Boss”. Hun eråpen, inkluderende og kreativ, og skaper et flottmiljø å jobbe i. Vi satte oss også ned og lagde enutviklingsplan, for å ha noen konkrete målsettingerfor mitt opphold på prosjektet. Jeg trorog håper at jeg fikk innført noen endringer påcontrollersiden, sier den blide brasilianeren. Hanmener den største forskjellen mellom prosjektenei Norge og Brasil ligger i nettopp lederskap. – INorge utfører man hva som kan kalles et horisontaltlederskap, mens i Brasil er man mer opptattav hierarki. Her virker det som ledere kommuniserermye mer med sine ansatte, og alles meningerblir verdsatt. I tillegg har dere mye mindre byråkrati.Hvis folk på prosjekter i Norge klager overmye papirarbeid, vet de ikke hva det vil si, menerMauricio. Mateusz mener det samme. – I Polen erpapirmølla ti ganger så stor som her.Både Mateusz og Mauricio trives godt i Norge,men ser frem til å vende hjem. – Du vet, brasilianereer mye mer utadvendte enn nordmenn. IBrasil er det masse mennesker, masse bråk – ogkarneval, sier Mauricio og ler. I Brasil skal han igang med å kapre markedsandeler for Skanska pårehabilitering av olje- og gassanlegg. – I Polen ervi mer spontane, og vi bryter mer regler enn deregjør. Når jeg kommer tilbake til Polen, skal jeg igang med et stort veiprosjekt. Jeg kommer til å tamed meg erfaringene fra E18, avslutter Mateusz.Feiringer50 år10/1 Kjetil Bruvik13/1 Olav Siljehaug14/1 Rune Rørheim16/1 Ketil Dahle19/1 Jørgen Martin Sandal24/1 Knut Olaf Kjørberg29/1 Kristoffer Kolnes29/1 Thor Brommeland07/2 Asbjørn Olsbakk08/2 Stein Viggo Pedersen11/2 Håvard Haugen13/2 Bjarne T. Hagen19/2 Henrik Marthin Brynjelsen23/2 Arne Engebø27/2 Otto Sigvaldsen28/2 Brit-Tove Myhre01/3 Dagfinn Svane04/3 Erling Inge Nedal Olsen05/3 Morten Storholm06/3 Ernest Tito07/3 Jon Søren Barstad08/3 Guttorm Aasvold13/3 Knut Are Nilssen22/3 Rolf Hovde25/3 Ole Mangor-Jensen03/4 Jomar Grøtan04/4 Øistein Bråthen06/4 Harald Solheim07/4 Per Grøtte15/4 Tor Midtun17/4 Espen Robertsen17/4 Tore Stenbek17/4 Tor Kristiansen20/4 Marek Rozum22/4 Geir Olsen26/4 Arnt Inge Bråthen60 år08/1 Martin Øvrehus09/1 David Magne Naley11/1 Rolf Karstein Aafløy19/1 Olav Sigmund Libjå22/1 Einar Indrebø01/2 Jane Sæbø02/2 Henrick Gruszewski06/2 Jan Egil Hagerup-Lyngvær16/2 Joar Magne Græsli20/2 Arild Kyllingstad24/2 Arne Fossbakk24/2 Gunnar Johansen26/2 Paal Martin Framnes02/3 Jan Oskar Frigård04/3 Kjell Lervik05/3 Wenche Andreassen05/3 Gunnar Haukedal10/3 Per Skaarer10/3 Knut O/ Raabu10/3 Therje Johannes Stol16/3 Odd Arne Harstveit22/3 Solveig Bottolfsen31/3 Svein Erik Skjeslien07/4 Harald Dykesteen07/4 Trond Damås09/4 Olav Leiv Vengstad21/4 Tormod SilliFokus på menneskerAksjespareprogramforSkanska-ansatteSom ansatt i Skanska kan du bli medeier i selskapet gjennomaksjespareprogrammet S.E.O.P. (Skanska Employee OwnershipProgramme). Skanska-aksjen har hatt en god utvikling det siste året.I år ligger vi per tredje kvartal an til å få prestasjonsaksjer. For åkunne motta maksimalt antall prestasjonsaksjer, må Skanska Norgeklare å nå eller overgå sine økonomiske outperformmål for 2009.• Delta i programmetNå har du igjen muligheten til å ta del i Skanskas aksjespareprogram SEOP.Nyansatte vil få tilsendt informasjonsmateriell og påmeldingsskjema per post.Påmeldingsskjema og informasjonsmateriell skal skrives ut og legges tilgjengeligpå alle prosjekter. Dette ligger også tilgjengelig på vårt intranett.• Påmeldingsfrist10. desember 2009 og 22. januar 2010 er tidsfrister for å melde seg inn iprogrammet for 2010, ettersom om man ønsker å investere elleve ellertolv måneder i løpet av neste år.• Endring av prosentsatsDe som allerede deltar i aksjespareprogrammet, men som ønsker å endresin investeringsprosentsats, må gjøre dette innen 10. desember 2009.Send e-post til aksjekontoret@skanska.no eller brev tilSkanska Norge ASAksjekontoretPostboks 1175 SentrumN-0107 OsloAdresseendringer og spørsmålDet er viktig at Aksjekontoret har rett adresse på alle som er med i aksjespareprogrammet.Meld ifra dersom du har endret adresse og ta kontakt dersomdu har spørsmål på e-post aksjekontoret@skanska.no eller tlf 934 44 661.Akkordkonferanse i Skanska Norge11.november var Bygg-enhetene i Skanska Norge samlet til akkordkonferanse. Nærmere 40 representanter avlokale tillitsvalgte og akkordansvarlige var samlet for å gjennomgå status i akkordarbeid, og for å diskutere veienvidere. Konserndirektør Are Eliassen la vekt på at alle måtte bidra for at produktiviteten i Skanska skal bli et konkurransefortrinn.Han understreket spesielt at baser må trekkes aktivt og tidlig inn i produksjonsforberedelsene. Hanba tillitsvalgte være aktive med tilbakemeldinger dersom prosjektene ikke vektlegger de elementære lærdommeneSkanska har gjort om effektiv produksjon. Akkordarbeid er hovedsatsing for å få til mer effektiv produksjon. Eliassenmente det er nødvendig med aktiv erfaringsinnhenting, utprøving og justering av den bedriftsinterne tømrertariffen,Skanskatariffen, slik at man kommer over i en situasjon med trygghet om at tariffen har riktige priser. Spørsmåleller ideer om akkordarbeid og Skanskatariffen kan fortsatt rettes til:Arbeidstakernes representant: Ståle Pedersen,982 10 522, stale.pedersen@skanska.no Bedriftens representant: Tor Bjørkås, 458 69 357, tor.bjorkas@skanska.noBest i klassenAmnesty International har utførten stor undersøkelse om selskapersrutiner og oppfølging av sin politikkfor bekjempelse av brudd påmenneskerettigheter. SkanskaNorge var en av de store norskebedriftene som kom best ut idenne undersøkelsen. Vi liggerover gjennomsnittet, men kanfremdeles gjøre ting bedre.EiendomsutviklingSkanska forsterker sitt arbeid innen eiendomsutviklingog etablerer en ny organisasjonunder ledelse av Tor Johs. Hegna,for å skape et større eiendomsmiljø medtydelige ansvarsområder. Enheten vil beståav tre avdelinger: Boligutvikling, Næringog Offentlige bygg/ OPS. Som følge av atTor Johs. Hegna skal lede organisasjoneneiendomsutvikling, tar Lasse Haagensenover som markedsdirektør.• Boligutvikling vil jobbe med utvikling av boligprosjekter basert på Skanskasutviklede boligkonsepter (Skanska Xchange etc.). I første omgang vil enhetenfokusere på prosjekter i Kristiansand og Trondheim. Jan Chr. Ruud har tatt påseg ansvaret for å lede enheten i en oppbyggingsfase.• Næring vil fokusere på eiendomsutvikling i næringsmarkedet, og vil bli ledetav Gjert Svanevik.• Offentlige Bygg/OPS. Den tredje enheten er etablert for å forsterke arbeidetmed OPS-prosjekter inn mot offentlige byggherrer. Enheten vil i all hovedsakkonsentrere seg om skolebygg og sykehjem. Tor Johs. Hegna vil lede enhetenmidlertidig frem til ny permanent leder er rekruttert.26 RELASJON • 4 / 200927

Fokus på menneskerNye oppdragHer finner du de fleste Nye prosjekter (over 6 millioner kroner) som er kontrahert siden Relasjon nr 3 og opp til25. november. Kontraktene har til sammen en verdi på over 3,2 milliarder kroner. Disse prosjektene er tidligeresendt til Byggeindustrien, de legges også ut på vårt intranett og inn i Skanskas prosjektdatabase til bruki forbindelse med referanser og kontaktinformasjon.• Clarion Hotel, TrondheimFor Star Property AS (likelydendepartnere Realinvest AS og ReitanEiendom AS), skal Skanska i totalentreprisebygge Clarion Hotel. Hotelletblir et signalbygg i Trondheim ogvil inneholde 400 rom samt en storkongressal. Bygget vil fremstå i etstjerneformet kompleks, med firebygg og en konferansesal. Salenkan romme inntil 1000 personer iseminaroppsett og nærmer 1800i kinooppsett. Hotellet får også enstor lobby samt flere møterom ogrestaurant med kjøkken. På toppenkommer en Sky Bar med uteterrasse.Prosjektet gjennomføres i samarbeidmed Skanska Tekniske Entrepriser,som er total underentreprenør forde tekniske fagene. Kontraktssum ca550 mill og med en produksjonstidfra mars 2010 til april 2012. Areal ca31 000 m2 BTA. Prosjektssjef FrodeBerg og prosjekteringslederne er AnitaOlderø og Oddbjørn Harbak.Tekst og foto: Annett AamodtÅrets medarbeidere 2009To stolte medarbeidere fra Entreprenørservice,Egil Dahl og Audun Stensrud,fikk utdelt anleggsmannen som anerkjennelsepå at de er årets medarbeiderei Skanska, under høstens ledersamling.De to veteranene fikk tidligere i høst utdeltSkanska-konsernets ærespris ”GoldenHard Hat”, under selskapets ManagementMeeting i Stockholm. Under utdelingenav anleggsmannen fortalte Petter Eiken athan sjelden hadde følt seg så stolt som daStensrud og Dahl ble ropt opp undertoppmøtet i Stockholm.Mangfold viktigBåde Dahl og Stensrud brukte anledningenAudun Stensrud (t.v.) og Egil Dahl (t.h.) fikk utdelt anleggsmannen av Petter Eiken for sin innsats på tilsammen 88 år i selskapet.til å takke og si noen ord, da de ble ropt opppå podiet av Petter Eiken for å motta prisen.– Jeg har lest om 100-dagers erklæringendin i Relasjon, og har stor tro på de fokusområdenedu har utpekt, sa Egil Dahl til PetterEiken. Samtidig dro han frem at det å jobbemed mangfoldet i organisasjonen var spesieltviktig, dersom selskapet skal være konkurransedyktigi fremtiden. Flere kommentertesenere på kvelden at dette var fremsyntav en 69 år gammel medarbeider. AudunStensrud synes satsningen på Skanskasgrønne initiativ har mye for seg. – Å gjøre nyeog eksisterende bygg mer energieffektive eren stor og viktig jobb, sa Stensrud. Både hanog Dahl har til sammen 88 års an-sienniteti E-Service, og er gode eksempler på fagligdyktighet, lojalitet og arbeidsglede.Fortjent honnørAdministrerende direktør i E-Service, Steinar Myhre, synesdet er vel fortjent at Dahl og Stensrud får en skikkelighonnør. – Nå har Egil og Audun blitt feiret i månedsvis, deter både morsomt og vel fortjent. Begge to har planlagt åslutte i relativt nær fremtid, og de vil bli savnet. Alder erbare et tall, disse to er like spreke i både kropp og sinnsom folk som ikke engang var født da disse to begyntei E-Service.Vi har hatt stor glede av å bruke begge to som mentorerfor nye i selskapet. De har vært flinke til å overføre sinkompetanse til kollegaer. For tiden er det mye snakk omendring. Endringsvilje har disse to vist i praksis. Bare tenkpå endringene de har vært gjennom; måten å jobbe på,måten å bli ledet på og måten man utfører ledelse på.De beviser hver dag at det går utmerket an å endre seg,det er bare snakk om vilje, avslutter Myhre.Fra venstre: Prosjektleder Harald Inge Johnsen og byggeleder Kjell Fremstad fra Statens vegvesen, og Regiondirektør for fjell og masse, Ola By fraSkanska Norge. Konserndirektør Lars Olav Solbakken fra Skanska Norge tar regionvegsjef Berit Brendskag Lied i hånda. Anleggsleder Kai Morten Høyemfra Skanska Norge, byggeleder Arnstein Mehlum fra Statens vegvesen og prosjektsjef Roar Sve fra Skanska Norge.• Tjuvholmen Icon Complex, OsloFor Tjuvholmen Utvikling as skal det byggesto kanaler samt pæles og spuntes for fundamentertil tre bygninger. Noe av byggene skalplasstøpes og noe leveres i elementer. Detskal graves ut ca 15 000 m 3 forurenset masseog bygges park for skulpturer og badestrand.Skanska skal levere råbygget uten tak ogklargjøre arealer ute for gartnerarbeider.De ferdige byggene skal inneholde kunst,kafé og kontorer. Kontraktssum ca 160 millog beregnes ferdigstilt til årsskiftet 2011/2012. Prosjektleder John Harveland.Arkitekt bak dette bygget er Renzo Piano.• E6 parsell Trondheim-StrindheimtunnelenFor Statens vegvesenRegion Midt skal det ihovedentreprise utføresarbeider for 730 millionerkroner. Prosjektetorganisasjonenbegynner å rigge seg til påLeangen øst like over nyttår.Arbeidene omfatter bl.a.bygging av gang- og sykkeltunnelunder Bromstadvegenved Strindheim skole og enbruover Innherradsvegen vedGildheimkrysset. I begynnelsenav mai 2010 starter drivingenav 2 km tunnel gjennom fjell. Itillegg skal det utføres storebetongarbeider med blantannet et betongkryss i tre planpå Strindheim.Strindheimtunnelenskal åpnes for trafikk i 2014.Prosjektsjef Roar Sve og prosjektlederKai Morten Høyem.28 RELASJON • 4 / 200929

Nye oppdrag• Hundsund Tun 1, FornebuProsjektet består av frittliggende blokker i fire til femetasjer, småhusbebyggelse og rekkehus i to til tre etasjer,parkeringsanlegg under terreng, lekeplasser og uteanlegg.Areal ca 9060 m 2 . Byggetrinn Tun 1 omfattereneboliger, kjedehus og blokk. Til sammen 58 boliger.Byggherre er Hundsund AS/Scandinavian PropertyDevelopment. Kontraktssum ca 138 mill. Byggetidca 16 måneder. Prosjektleder Arnulf Gausereide.• Gulating lagmannsrett, BergenI sidekontrakt hvor Skanska er hovedbedrift skal det oppføresnytt bygg for Gulating lagmannsrett, inneholdende rettssaler,diverse kontorer og adm.lokaler samt stort vestibyleområde medforplass foran bygget. Arrestmottak og venteceller samt vareleveringog parkeringsarealer i kjeller under bakken. Areal ca7800 m 2 . Byggherre Statsbygg og kontraktssum ca 76 mill.Byggetid er 18 måneder med overlevering sommeren2011. Prosjektleder Kjell-Roar Nordvik.• Handelshøyskolen BI, BergenI en byggherrestyrt delentreprise skal det utføresgrunn-, betong- og stålarbeider for Rieber Eiendom AS.Areal 14 500 m 2 BTA. Kontraktssum ca 18 mill.Byggetid ca 8 måneder. Totalt for hele byggetca 21 måneder. Anleggsleder Jørgen Sandal.• Øyane DPS, Fjell/BergenFor Fjell kommune skal det oppføres nytt distriktspsykiatrisksenter i to etasjer og kjeller. Prosjektetinneholder behandlerkontor, grupperom og ulike fellesareal.I tillegg skal bygget huse sengeposter for korttidsopphold og leiligheter for lengre tids opphold. I kjeller erdet planlagt parkering og driftstekniske funksjoner. Areal4700 m 2 BTA. Kontraktssum ca 60 mill med en byggetidpå ca 16 måneder. Prosjektleder Kenneth Arnesen.• Midtbygda idrettshall og bibliotek byggGFor Røyken Eiendom bygges ny idrettshall og bibliotek iforbindelse med ny skoleutbygging ved Midtbygda skolei Røyken. Idrettshallen bygges som et sandwichbygg medtilstøtende garderobedel i første og bibliotek i annen etasje.Areal ca 2172 m 2 . Kontraktssum ca 24 mill og byggetidfra des 09 til aug 2010. Prosjektleder Nils Erik Garstad.• Bjølstadjordet III, KråkerøyFor Studentsamskipnaden i Østfold skal det oppføresstudentboliger med 34 hybler fordelt på to hus i tre etasjer,beliggende på Nordre Kråkerøy. Det er fire boenheteri hver leilighet, der to og to beboere deler våtrom oghar felles kjøkken-/stueavdeling. Areal ca 1100 m 2 .Kontraktssum ca 14,7 mill. Ferdigstilles i mai 2010.Prosjektleder Geir I. Jonassen.• Metro Boliger, bygg A, LørenskogFor Bori Utbygging AS bygges den første (Bygg A)av i alt fem blokker/byggetrinn oppe på taket av NyeMetro Senter i Lørenskog. Totalt er det planlagt 251leiligheter, hvorav 76 i Bygg A. Areal ca 7200 m 2 BTA.Dette er en forhandlet totalentreprise med kontraktssumpå ca 90 mill og byggetid på ca 14 måneder.Prosjektleder Marte Vamnes.• Spikkestad ParkProsjektet består av fem boligblokker. I første blokk,bygg A, bygges det parkeringskjeller og 24 leiligheter istørrelsene 63 m 2 , 77 m 2 og 104 m 2 . Areal ca 3547 m 2 .Leilighetene fremstår som lyse og trivelige med storevindusarealer og balkonger (20 m2). Alle leilighetenehar tilgang fra trapperom med heis direkte fra p-kjeller.Byggherre er Rondane Eiendom AS. Kontraktssumca 30,2 mill og byggetid fra des 09 til okt 2010.Prosjektleder Nils Erik Garstad.• Fritjof Nansensgate 1, MossFor Moss BBL skal Skanska rehabilitere en høyblokk påni etasjer + kjeller og loft. Blokka er oppført i 1967/68og skal renoveres med nye balkonger og fasader. Deeksisterende balkongene i plasstøpt betong rives ogerstattes med nye, utvidede balkonger i betong, glassog aluminium. Fasadene rives og settes opp igjen medny isolasjon og kledning. Kontraktssum ca 10,7 mill.Ferdigstilles i juni 2010. Anleggsleder Ulf Thoresen.• Froland Idrettspark,Froland/ArendalFor Froland kommune skal det bygges en idrettsparksom består av turnhall, flerbrukshall,svømmehall samt tilhørende mellombygg somfungerer som inngangsparti og knytter sammenflerbrukshall og svømmehall. Areal ca 4500 m 2BTA. Prosjektet skal være en utvidelse av et eksisterendeskole og fritidstilbud.Anlegget utføres inær kontakt med barne- og ungdomsskole på denene siden, og et eksisterende idrettsanlegg på denandre siden. Kontraktssum ca 90 mill. Oppstartjan 2010 – ferdigstilles i juni 2011. ProsjektsjefKai Paulsen og prosjektleder André Loga Gjerde.• Olav Vs gate 100, BodøProsjektet omfatter ombygging av eksisterendelagerbygg til bilforretning/verksted (plan 1) og nyekontorlokaler (plan 2). En stor del av den eksisterendebygningsmassen rives. Bl.a. skiftes fasadeneut i sin helhet med nye glassfasader. Areal ca3166 m2 BTA. Byggherre Stadssalg Eiendom AS.Kontraktssum ca 21,3 mill og med beregnet ferdigstillelseca nov 2010. Prosjektleder Arne ChristianJohansen.• Tunneldriving JøssangI underentreprise for Risa Rock for byggherreJørpeland Kraft skal det drives 600 metertilløpstunnel. På synk fra inntak Dalavatnet.Kontraktssum ca 8 mill med en byggeperiode fraokt 09 til jan 2010. Prosjektsjef Magnar Myklatun.• E39 Kvivstunnelen T2For Statens vegvesen Region Midt skal det i hovedentreprisebygges totalt 8126 meter vei, hvor hovedarbeideneer Kvivstunnelen med lengde på 6540meter. Kontraktssum ca 338 mill. Byggeperioden er frades 09 til mai 2012. Anleggsleder Arild Melchiorsen.• Edvard Griegs Plass II, BergenFor Grieghallen AS skal Skanska opparbeideuteareal rundt Grieghallen med belegning avgranitt og skifer. I tillegg skal det bygges et basseng/fontene. Kontraktssum ca 16 mill og en byggetidpå ca 6 måneder. Prosjektleder Håvard Tjore.• Stokmarknes Lufthavn,nytt tårn og sikringsbyggI bygningsmessig hovedentreprise for Avinor skal detbygges nytt flytårn med tilhørende sikringsbygg somoppføres mellom to eksisterende bygninger. Etterferdigstillelse i juli 2010, er det avsatt tre måneder tilprøvedrift av tårnet. Etter prøvedriftsperioden skaldet gamle tårnet rives og det skal utføres mindreombyggingsarbeider i eksist. terminalbygg.Kontraktssum ca 12,2 mill. Ferdigstilles i februar 2011.Anleggsleder Aleksander Jakobsen.• Friidrettshall SandnesFor Sandnes kommune skal det bygges en multi friidrettshallmed alle former for aktivitet på ett plan. Løpebane med et flerbruksareali midten. I tillegg blir det garderobeanlegg, kontorer,kafé m.m., samt tribune på langsiden med plass til 1000 tilskuere.Areal ca 9500 m 2 . Kontraktssum ca 76 mill. Byggetiden er beregnetfra jan 2010 til feb 2011. Prosjektleder Alf Johan Hansen.• Mølla Senter, BrumunddalProsjektet består av to eiendommer, dagens Mølla senterog NAF-gården. Disse byggene skal bygges sammen til ett ogsamme. I tillegg skal det bygges et to-etasjers parkeringshus.Det betyr at hele kvartalet i sentrum bygges inn. Totalt arealca 18 000 m 2 BTA. Det skal være full drift i dagens butikkerunder hele byggeperioden. Det nye senteret blir i to etasjer,med butikker i plan 1 og kontor-lokaler i plan 2. Kontraktssumca 100 mill og har en byggetid på 12 måneder. ProsjektlederStåle Rorgemoen.• Trimveien 6-8, Vestgrensa II, OsloDet skal bygges 162 studentboliger i to blokker, sammenkobletmed tilkomst via felles heis. Byggene er på seks etasjerover kjeller med et areal på 52002 BRA. Byggherre er SiO(Studentsamskipnaden i Oslo). Kontraktssum ca 68 mill eks meden byggetid på 15 måneder. Prosjektleder Per Kristian Andresen.• Larsgården Idrettshall, ÅlesundFor Ålesund kommunale eiendom KF skal det bygges entredelt flerbrukshall, allaktivitetshall, styrketreningsromog tilhørende garderobeanlegg. Areal 2600 m 2 BTA.Det er beregnet tre måneder planlegging/prosjektering +ti mnd byggetid. Kontraktssum ca 36 mill. ProsjektlederKenneth Vedlog og prosjekteringsleder Birger Blindheim.• Scandic Hotell ForusFor Johs Lunde Eiendom skal det bygges nytt hotell med 240rom samt konferansefasiliteter til 550 personer. Bygges i femetasjer i to fløyer og fire etasjer i to fløyer, og med parkeringshalli underetasjen. Utvendige fasader vil variere fra glass/aluminium, trekledning og kurrugerte Sinusplater. Totalt areal16 000 m 2 BTA. Kontraktssum ca 212 mill. Ferdigstillesvåren 2011. Prosjektleder Tor Alf Søyland.• Nattlandshagen, trinn 2, BergenLeilighetsprosjekter er lokalisert på Nattland i Bergen.Byggetrinn 2 omfatter Hus 2, 3, 4 og 5 med til sammen 47 leiligheter.Det skal også bygges felles parkeringsgarasje. Ved ferdigstillelseav trinn 2 vil prosjektet være fullt utbygget med 108leiligheter fordelt på syv hus. Dette er en delentreprise i grunnogbetongarbeider for JM Byggholt. Kontraktssum ca 24 millmed en byggetid på 10 måneder. Prosjektleder Håvard Tjore.• NAV Gyldengården, KristiansandBygget skal oppføres i generalentreprise som et generelt utleiebygg,i første omgang tilpasset NAV samt helse- og sosialetateni Kristiansand kommune. Bygget oppføres i fem etasjer,hvorav 4. og 5. etasje gradvis er arealmessig nedtrappet. Arealca 12 000 m 2 . Hovedinngangen blir fra Gyldenløvesgate. MotSkippergata er det planlagt lokaler for mindre butikker pågateplan. Byggherre KNAS (Kristiansand Næringsselskap AS).Kontraktssum ca 123 mill med ferdigstillelse i desember 2010.Prosjektleder Frank Walter Holta.• Parsell E6Labbdalen-Skaberud, StangeUtbyggingsparsellen ligger i Stangekommune i Hedmark fylke og inngår som enav flere parseller i prosjektet E6 Gardermoen-Kolomoen. De vesentlige arbeidene omfatter;Nytt nordgående løp parallelt med eksist.E6 - ca 470 m, Opprusting av eksist. E6 til nyttsørgående løp - ca 470 m.Bygging av nyfirefelts E6 - ca 1100 m, Skaberudbekkenkulvert/vanngjennomløp i plasstøpt betong,Skaberud overgangsbru (tospenns spennarmertplatebru i betong), bygging av nyttSkaberud toplanskryss, bygging av viltgjerderlangs hele strekningen,samt omlegging avlokalveier – ca 1500 m.Byggherre Statensvegvesen Region øst. Kontraktssum ca 75 millog med en produksjonstid fra okt 09 til nov 2010.Anleggsleder Vidar Hammer.• Kollsnes KOP ProjectKollsnes KOP skal øke maksimal kapasitetfor Kollsnes Gas Terminal samt robustgjøreanlegget for å sikre opprettholdelse avkapasiteten. Skanska skal utføre alle civilarbeidene, her undergrunnarbeid, undergrunnsinstallasjoner,fundamenter ogpåbygging av substasjon. Hovedmengder:Masseflytting 10 000 m3, grøfter 1750meter, forskaling 6000 m2 og betong 3500m3. Byggherre er Aker Stord. Kontraktssumca 70 mill med en produksjonstid fra nov 09til des 2011. Prosjektleder Mons Egil Lien.• Domus Media, OsloDette prosjektet er en utvidelse av alleredeigangsatte arbeider ved Universitetet i Oslo.Kontrakten gjelder ombygging og restaureringav Domus Media K220, Midtfløy syd. Detskal utføres antikvariske arbeider samt hjelpearbeiderfor de tekniske arbeidene. Byggherreer Statsbygg. Kontraktssum ca 8,9 mill medteknisk ferdigstillelse i nov 2010. AnleggslederDina Bråthen.• Torvet 3, NotoddenArbeidet består i å rehabilitere 4. og 5. etasjemed takløft, for seks leiligheter med utsikt overNotodden sentrum. Byggherre er TT Eiendom AS.Kontraktssum ca 6,9 mill med ferdigstillelsei april 2010. Prosjektleder Kjetil Sandal.• Askvoll FerjekaiBygging av ny ferjekai i Askvoll kommune.Kaien er 60 meter lang og har to ferjelemmer.Byggherre er Statens vegvesen. Kontraktssumca 16,7 mill og beregnet ferdigstilt i mars 2010.Prosjektsjef Tore Kolltveit.30 RELASJON • 4 / 200931

RELASJONReturadresse:Skanska Norge ASP.b. 1175 Sentrum0107 OsloDu erinvitert.Blir du med?Meld deg på innen 22. januar.Les mer om aksjespareprogrammet på side 27.Skanska Employee Ownership ProgramAksjespareprogrammet for Skanska-ansatte32