Moelven Industrier ASA er et norsk industrikonsern notert på Oslo ...

Moelven-historikkMoelven-historikk«Den sjuende far i huset»To ganger ryddet Myrbakken oppHesteredskapenes svanesang: Høyvogn ogarbeidskjerre med gummihjul. Så langt komproduktutviklingen før traktoren tok over.Ser vi bort fra at SeverinMyrbakken hadde to periodersom disponent vedAktieselskabet MoelvenBrug, kan vi i forbindelsemed hans andre periode isjefstolen, kalle ham en sjuendefar i huset. AntonFjelstad, en av stifterne, vardisponent de to første årene,så fulgte Otto Minken,(derpåMyrbakkens første disponent-periode),L. Grønlund,Oskar Zakariassen, DitlefRiiber (disse tre hadde kortfunksjonstid), Hans Bøhmerog fra 1932 til høsten 1948igjen Severin Myrbakken.Etter brannen 1914: Ny trevarefabrikk.Ny smie kom i 1917.Severin Myrbakken varfødt på Opphus i 1876,gikk underoffisersskoleni Fredrikshald fra1895-97, var regnskapsførerhos Alf Mjøen påGjøvik inntil han i 1903kom til Moelven Brug som regnskapsførerog kasserer.Her fikk han oppleve disponentMinken som omtalte seg sjøl som«Skandinavias største Hjul- ogReklamemager», og som i 1904 forklarteMoelvenhjulenes fortreffelighetpå følgende måte: «Det er da ogsaanaturligt, at den Fabrik, der har et saastort Materialforaad, at absolut tørtVirke kan skaffes til enhver Tid, derhar de mest praktiske Anordninger tilFjernelse af Træsaften og tilIndkogning af Olie i dennes Sted - derer ud-styret med de nyeste og mestnøiagtige Maskiner til HjuldelenesBearbeidelse, der kun har ældre,førsterangs Arbeidere, ogsaa maakunne skaffe det beste Fabrikata, nogetder alltid har været ForretningensMaal».Alle disse fortrinn til tross, holdtdet ikke i det lange løp. Regnskapetfor 1911 ble lagt fram med etbeskjedent overskudd, men enrevurdering av varebeholdningen gaførst et underskudd på kroner45.000,- som vokste til en minus på98.000,-. Myrbakken ble ny disponent,og i løpet av tre år var det taptetjent inn igjen.25. januar 1914 brant trevarefabrikkenned, men allerede sammehøst var det full drift i en ny toetasjesfabrikkbygning i teglstein, og førMyrbakken sluttet i 1917 var detogså bygget ny smie i tegl.Omsetningen som i 1912 var på kroner229.555,- var i 1917 kommet opp ikroner 715.000,-.Myrbakken syntes vel at hanhadde gjort sin jobb for bedriften, oghan likte ikke visse jobbetidstendenser.Han sa opp, og reiste hjem til farsgårdenMyrbakken og skogen der.Med vekslende disponenter ogditto resultat, samt storstreik oglock-out, ble Moelven ledet fram til1930. Da ble selskapet begjært konkursi forbindelse med et regulærtkuppforsøk. Kuppmakerne haddedrevet det så langt at de haddeansatt ny disponent, en Oslo-mannsom for å få fruen med på flyttelasset,hadde blidgjort henne med etnytt flygel.Det ble verken flygelflytting ellerkonkurs. På tross av at ingen bankpå den tid turte å gi en industribedriftet annen prioritetslån, mestretlensmann R.W. Halvorsen situasjonen.Han tok det avgjørende lånet isitt eget navn, det hadde kredittverdighet.Atter en gang ble Myrbakkenhentet inn som disponent. Han varden nøkterne og forsiktige «general»som ikke tillot tvilsomme økonomiskeutskeielser, og det gikkframover fra 1932 såvel i landetssom med bedriftens økonomi.Omsetningen som i driftsåret1930/31 var nede i under 200 000kroner, var i 1939/40, nær en millionkroner.I 1939 ble det bygget en betongfløymellom trevarefabrikken ogsmia. I kjelleren hadde fløyen blantannet badstu og to store dusjbad, ettfor de ansatte i smia og ett for dem isnekkerverkstedet. (Det ble settgjennom fingrene med at også andrebadløse modøler kom til MB forrenselse). I byggets to etasjer vardet spisesaler, kontorer for trevarefabrikkensformenn og for ekspeditørensamt rom for sliperen ognoe utvidelse av begge etasjersfabrikkhaller.Myrbakken var en kjenner avbjørketømmer, og han visstehvordan bjørkeplanken skullebehandles. Dette lå nok bak hansstore interesse for møbelfabrikken,som ble mest begunstiget vednybygget. Her ble det både nyttlakkerings- og tapetseringsverksted.Under Myrbakken ble møbelfabrikken,med sine 40 ansatte, en av destore avdelinger ved bedriften.Mortensens møbelforretning iOslo var en meget betydelig avtager,og det var ikke fritt for annet enn aten og annen modell kunne bli «lånt»for lokalt salg. Myrbakken kjøptebjørk hos bøndene, og solgte demsoveværelsesmøbler i bjørk når deskulle gifte bort døtrene. Spisestuer,kjøkkenmøbler, skrivepulter og settbordvar det alltid behov for.Så lenge landbruksdrifta gikk isitt gamle spor, ble det fleste sporasatt av transportredskap fraMoelven.Gammelkara husker Myrbakkensom en mann som aldri svarte nei.Han lovte bestandig «å sjå på det»når han i 30-åra ble spurt omlønnspålegg, og etter noe tid ogpåminninger, kunne det komme enfem-øring.Han tok også opp igjen dengamle skikken med dans på slettaovenfor fabrikken en lørdagskveldhver sommer. Da sto han sjøl forbrygging av ponsen. Han visste åavpasse alkoholinnholdet etter feststemningensutvikling.Med sine solide oljekokte hjulfikk Moelven tidlig leveranser tilForsvaret. Et bilde av denne forretningsforbindelsensinnkjøp girKanon-Kontrollens bestilling, datert27.11.1930. Den lød på 28 standardkjerrermed korte drag à kr. 225,- og15 kuskekasser à kr. 32- slik atregningen kom på i alt 6.780 kroner.En tid før krigsutbruddet i 1940,fikk Moelven bestilling på leiepinner(staver) til Forsvarets hestetjenesteog på en mengde kraftige remmersom skulle hulles og forsynes medsolide spenner. Gamle salmakere bleinntatt i tillegg til bedriftens egne.Stabburet i Anderkværn ble salmakerverksted,og all søm måtte skjemed bekktråd.På et styremøte 3. april 1940,bevilget bedriften kr. 100,- til Moelvog Omegn Skytterlag, og sammebeløp til Ring og MoelvSanitetsforening. Pengene skullebrukes til henholdsvis opplæring ivåpenbruk og til feltlasarett. Detgikk mot krig i Norge.Moelven slapp ikke unna leveransertil Wehrmacht heller. Det bleblant annet laget en god del solidedobbelte klesskap, og i tråd medtysk grundighet, måtte alle sammenføyningervære sinket.Ved en generalforsamling underkrigen, var en aksjonær frampå meddårlig skjult mistillit til bedriftsledelsenfor at det var avsatt et betydeligbeløp til tap på fordringer.Vedkommende ble da gjort klar overat bedriften dessverre hadde enkunde som helt sikkert ikke kom tilå betale sin siste bestilling.Det var ikke tillatt å gi lønnstilleggunder krigen, og det ble småttstell for mange. Etter forhandlingermed styret, fikk klubben til en ordningmed at bedriften kjøpte inn fisk,sild og grønnsaker som ble gitt somkompensasjon. I tillegg kom såsuppeleveransene fra slakterBjerke. Det var både velsmakendeog næringsrik kost.Hva få visste, var at disponenten,den gamle underoffiser, med fare foreget liv, hyrte Linge-mannen NilsUri, mens Uri var instruktør forhjemmestyrkene i Moelv.Etter 1945 fortsatte produksjonenved Moelven Brug i det gamle spor,uten nevneverdige forandringerhverken i produkter eller produksjonsutstyr.Ved generalforsamlingen i 1948meddelte den da 72 år gamleMyrbakken at han ønsket å gå av.Disponent i to perioder: Severin Myrbakken.Tiden hadde løpt fra hans forsiktigeog konserverende lederstil. En æravar over.Av: Per GranbergMoelven historyIn a series looking back atMoelven's history, the trip thistime has come to SeverinMyrbakken who served two periodsas manager of the former"Aktieselskabet Moelven Brug".His first period as manager of thecompany was from 1911 to 1917.After a period with various differentmanagers achieving variousdegrees of success, Mr.Myrbakken was hired once againby the company in 1930. By theend of 1939, the company wasonce again earning money, andat the start of the war the surpluswas close to one millionNorwegian kroner!Mr. Myrbakken had first-handexpertise in birch wood, andshowed great interest forMoelven's furniture factory. Hewas also instrumental in obtainingcontracts from the Norwegianarmed forces, for example, foritems such as oil-treated wheels.Mr. Myrbakken retired in 1948 atthe age of 72.44Magasinet Nr. 1-1998Magasinet Nr. 1-199845