Årets prosjektleder, - Norsk senter for prosjektledelse - NTNU

Benchmarking- Hvordan komme i gang ?■ Av siv.ing Finn Sandberg, Statoil (fsan@statoil.com)Benchmarking er blitt et misforståttmoteord de siste årene. Altog alle skal kunne måles og settesi båser som godt eller dårlig.Resultatene skal gjøres lette åforstå (helst uten forklaring) ogvirkningene skal helst etterlateseg positive inntrykk.Finn SandbergHvis man tar for seg de mest bruktedefinisjoner, er nok benchmarking noelangt mer enn det å sette sammen enmengde tall til gode grafer og bilder.Benchmarking er en prosess der blantannet tallanalyse inngår som ett ledd iprosessen. I den daglige omgang medordet, er det allikevel tallanalysen som"symboliserer" benchmarking for dealler fleste.Mange av oss liker å kunne forholdeoss til målbare, helst eksakte, størrelseri vårt daglige liv, men like tallstørrelserhar ikke samme betydning for alle personer– ikke en gang for samme personi ulike situasjoner (Er 10.000 kronermye penger?). Alt er relativt er et velkjentbegrep som en skal være spesieltoppmerksom på når en vil sette i gangmed benchmarking.Benchmarking er kunsten å væreydmyk nok til å innrømme at noen erbedre enn deg selv, og samtidig være visnok til å lære å bli like god ellerbedre.(Bjørn Andersen (NTNU))At veldig mange benchmarkingprosjekterblir mislykket, skyldes firehovedgrunner:• Mangel på mål• Mangel på (gode) data• Mangel på effekt• Mangel på utholdenhetMangel på målDe aller fleste benchmarkingprosjekterstrander fordi man mangler mål,eller mer presist en begrunnelse forhvorfor og hva skal måles? Mitt inntrykker at de aller fleste forbinderbenchmarking med et slags målesystemi en konkurranse eller rangering etteren gitt karakterskala.Det synes derfor viktig å bli målt slikat en selv og alle andre kan få vite at vier best – (ja, for ellers er det vel ikkenødvendig å måle?). Argumentet moten slik målformulering må jo være athvis vi vet at vi er best hvorfor måle idet hele tatt?Problemet er at vi ønsker å lagenoen måleparametere som tilfredstillervåre egne behov for å framstå somgode. Da ender vi ofte opp med å ekskludereting vi ikke helt liker, eller viargumenterer for at "det går ikke an åsammenligne epler og appelsiner".Bortsett i fra en "intern konkurranse"kommer det ingenting fornuftig ut aven slik "Hvem lager Bjellands beste fiskeboller"-måling.Det vigtigste er ei at maale, men atman noget vil …Mangel på dataNår man har funnet fram til hvasom skal måles og hvorfor, må manbegynne å lete etter gode tall som kanbrukes til sammenligninger. I dagensverden, preget av en uendelighet avinformasjon og informasjonskanaler(les Internet), er det utrolig hvilke opplysningerman kan få tak i med noenlette fingertrykk. Det er derfor ikke tilgangenpå data/fakta som bør bli enhindring for å sette i gang med et sliktarbeid.Jeg skal gi noen eksempler fra minbransje (prosjekter i oljeindustrien):Oljedirektoratets Faktahefte, som oppdateresjevnlig, er et nettsted som girutrolig mange gode og detaljerte opplysningersom vil være et ypperlig startstedfor mange som ønsker å bygge oppen egen database. Årsmeldinger ogkvartals-/tertialrapporter fra store ogsmå oljeselskap inneholder ofte godesamleoversikter over investeringer ogkostnadsutvikling i mange prosjekter.Oljeselskapenes hjemmesider med henvisningtil unike oppslagsverk om ulike12Prosjektledelse Nr 2-2001