TOBIAS 3/20<strong>05</strong>Slektsgranskere og andre som er ute etter kunnskap om tidligere tidersOslo-folk har mange kilder å velge mellom, både her i <strong>Byarkivet</strong> og iRiksarkivet/Statsarkivet. Vi gir deg her en oversikt over hva som fi nnesog hvor du bør lete.Folkeregistrering- en kronologisk oversiktTEKSTTerje Bergersen og Torgrim HegdalI flere hundre år har det vært av storbetydning for statsmakten å holde ordenpå sine undersåer. Hvor lenge manntallsføringhar vært utført i Norge vet viikke, men skal vi holde oss til det vi finneri arkivene, står 1500-tallet som en slagsbegynnelse på det hele. Folketellingerderimot, gjennomført ut fra statistiskehensyn, hadde sin opprinnelse i annenhalvdel av 1700-tallet, og ga eer hvert etmer komple bilde av befolkningen.I eldre tid var det særlig av militæreog skaemessige hensyn at myndighetenebeordret manntallsføring. Deeldste bevarte skaemanntallene stammerfra tidlig på 1500-tallet, og de eldstemilitære fra 1600-tallet.Folketellinger og manntallMålet med en folketelling, er åfavne alle innbyggere i etområde. Hvis derimot personlistenebegrenser utvalget tilbestemte kategorier innbyggere,for eksempel alle voksnemenn, skattepliktige ellerfattigunderstøttede, må detbetegnes som et manntall.Styrkingen av statsmakten, ved innføringenav eneveldet i 1661, førte tilen endring som vi nyter godt av i dag.Kildetilfanget til norsk lokal historie ergenerelt bedre for perioden eer 1661.Store matrikkel- og manntallsarbeiderble utført over hele riket, og de økte iantall eer hvert som statsmakten festetsi grep om allmuen. Bare i <strong>Byarkivet</strong> harvi bevart en rekke skaemanntall, somikke bare er interessante for historikere,men også for slektsgranskere.Skatt og næringManntall over strandsiere (husmenn)og personer som drev borgerlig næringi Drammen uten borgerskap, fra1660-årene, er et eksempel på det somer bevart. Tidligere arkivar i <strong>Byarkivet</strong>Leif Thingsrud har stilt spørsmål vedom strandsiermanntallet ble opptaav byens myndigheter eer ønske frakjøpmanns- og håndverkerstanden for åerne den konkurransen småhandlerneog bygdehåndverkerne ga dem. At enmektig gruppe som byens kjøpmenn oghåndverkere hadde en slik makt over delokale myndighetene er verken oppsiktsvekkendeeller enestående. Kjøpmenn oghåndverkere var priviligerte av kongen,dessuten hadde statsmyndighetenesine egne motiver for å få kontroll medladesteder og forsteder. Ved å dirigereså mye som mulig av handelen inn ibyens egne kramboder, var det leere åkunne kreve inn toll og andre avgier.Byprivilegiene var således en aksept framyndighetenes side for at borgerne ogstaten hadde felles økonomiske interesser.Sammenkoplingen mellom statligeog "kommunale" interesser ser vi også ide ordinære skaemanntallene for byen.<strong>Byarkivet</strong> har åe manntall fra 1600-tallet, 22 fra 1700-tallet og en nærmestkomple serie fra 1800-tallet. Med noenunntak, hvor også særskaer er ta med,dekker skaemanntallene innkreving avgrunnska og næringsska. Byens kemnersto for innkrevingen av skaen, someer stisamtmannens instrukser bådegikk til statskassa og til bykassa.To andre bevarte manntall, som bleta opp med den hensikt å beskye byensprivilegier, er fortegnelse over "TaxeredeLeiehuusfolch" i Christiania, Bragernesog Strømsø fra starten av 1660-tallet ogManntall for byens forsteder: Vaterland,Pipervika, Gamlebyen, Bymarka vedSagene, Grønland samt Bragernes ogStrømsø, oppta av rådmann ClausAlexanderssen Hoppener i 1683. Fra1700-tallet finner vi dessuten den såkalteBLANT DE ELDSTE. Tittelblad til ChristianiaMandtal Huor Efter Byeschaten Erlagt For Anno1683. Ett av mange skattemanntall i <strong>Byarkivet</strong>.10
TOBIAS 3/20<strong>05</strong>11
Change language