Tobias 3_05 nettutgave - Byarkivet

TOBIAS 3/2005Folketellingene er vårt mest brukte materiale. Det er hyggelig og fi ntat arkivene blir brukt og kommer til nytte. Store mapper og boksertransporteres daglig opp fra magasinene til lesesalen, til glede formange av våre brukere. Mye bruk fører imidlertid til slitasje på materialet– et aldri så lite dilemma vi må fi nne løsninger på.Mye bruk, stor slitasjeTEKST Bård AlsvikFolketellingsmaterialet utgjør om lag åehundre hyllemeter. I magasinet liggertellingene i den originale emballasjensom byens folkeregister oppbevartedem i eer at de hadde gjort nyen sini statistisk sammenheng. Inne i emballasjenligger folketellingene ordnet eeradresse og stigende husnummer. Ingenting skiller den ene lista fysisk fra denandre. Papiret, som er sterkt syreholdig,gir i tillegg et miljø for papir oppbevaringsom på sikt kan føre til at listene forvitrer.Emballasjen er dessuten ganskeskranten og tåler dårlig de store mengdenefolketellingslister som ligger innidem. Åe-ti kilo veier de tyngste boksene.Noen må hentes fra øverste hylle,bæres til traller, lastes over i heis, så tilbord eller tralle, og overleveres brukerpå lesesalen.Høy puls,Pulsen stiger hos brukeren når boksenankommer lesesalsplassen. Vil hanendelig finne oldemoren sin? BoksMANGE TUNGE LØFT og mye bruk sliterpå folketellingsmaterialet. Fotograf: Bård Alsvik.merket Erlingsgade t.o.m. Fossv. fra 1909åpnes hurtig. Lokket som sier på, fallerav eer at mange har gjort det før ham.Erlingsgade ligger øverst. Så ErlingSkjalgsøns gade, Eerstadgaden og der:Eugenies gade. Pulsen stiger enda ethakk og svee samler seg som en dami håndflaten da det gulbrune omslagetrundt samtlige adresser i Eugenies gadebrees ut. Nr. 1, nr. 2, nr. 3 og helt framtil Eugenies gade 9. Ingen Anne Johanseni 1. etasje, og ingen der, eller der, Mender! I Eugenies gade 9, oppgang 2, påpersonliste 2; der er hun! ”Anne Johansen,tjenestepige, født i Høland, 28/8-1882.Kan det hende at hun var tjenestepige påsamme sted også i 1910? En ny boks måbestilles! Rekvisisjon fylles ut, boksen fra1909 forsvinner ned i dypet til sin vantehylle, og 1910 hentes fram.Slik går det slag i slag, med boks etterboks. Personene som står innskrevetpå folketellingslistene er for lengst dødeog lider ikke, men det gjør papiret. Detaller eldste materialet er derfor blimikrofilmet og blir bare ta fram nårmikrofilmen en sjelden gang er for dårligtil å leses. Men det gjelder bare materialetfram til og med 1908. Ennå finnes 575 hyllemetermed folketellinger. Noen meterer riktignok sperret for innsyn i henholdtil offentlighetsloven, men det aller mesteer i jevnlig bruk på lesesalen.Mikrofilming og ompakkingHva må så til for at en av våre størstekulturskaer ikke skal forvitre mellomhendene på våre brukere?Mikrofilming og/eller skanning avsamtlige årganger fra 1909-1954 vil løseslitasjeproblemet. Publikum vil på sinside kunne se tellingene som før, entenpå mikrofilmterminaler eller på PC. Menfolketellingenes "lidelser" er ikke overmed dee. En forsvarlig oppbevaringav folketellingene for all framtid kreverat samtlige tellinger pakkes om til et"syrefri miljø", med bokser og omslagsom er egnet for langstidslagring. Etslikt arbeide må helst gjøres forut formikrofilmingen og/eller skanningen. Itillegg vil det av framfinningsgrunnervære fordelaktig at alt registreres, særligmed tanke på å publisere et katalogverkpå Byarkivets nesider. Totalt vil deearbeidet utgjøre omlag elleve årsverk.Byarkivet har per i dag ikke de ressursersom trengs til dee arbeidet.Vi følgerimidlertid situasjonen nøye, og håperat vi slipper å gå til det drastiske skriat de mest sårbare og "slie" år gangenemå sperres for bruk på lesesalen. Deevil i så fall ramme våre brukere hardt,og være en siste utvei for å redde etskaet arkivmateriale som ikke bare siernoe om slekt, men som med en forskersøyne er særdeles verdifullt når man vilfinne hvem byens befolkning har vært oghvordan de har gå inn i historien somborgere av Kristiania/Oslo.Til våre lesesalsbrukere må vi si:Hjelp oss å ta vare på denne kulturskaen,høy puls til tross. Skånsombehandling av folketellingene er denførste forutsetning for at de fortsa kanbrukes av dere.28