Tobias 3_05 nettutgave - Byarkivet

TOBIAS 3/2005Oversikt over dissentere i RiketÅrsaken til reduksjonen i medlemstalletlå i at hele 770 av de 1 413 norske jødenehadde bli sendt til konsentrasjonsleirenei 1942, med det formål å utslees.Av de 770 kom kun 29 tilbake i live. Dethøye dødstallet fortoner seg enda meruforståelig ved å sammenligne mednabolandene: Av Danmarks 5 600 jøderdøde 77 i leirene. I Finland led 11 avlandets 2300 jøder den samme skjebne.Hvorfor ble situasjonen for jødene såforferdelig i Norge? De kommunalefolketellingene spør ikke eer etnisiteteller nasjonalitet, men det gjorde altsåde statlige folketellingene. Publikasjonenfra 1910 viser i detalj hvor mange dissentereav alle slag som bodde i landet,ned på kommunenivå. Fordelingen forRiket viste at det bodde 1 148 jøder i byene,og 211 fra bygdene. For Kristianiavar det i 1910 registrert 688 jøder, i 1920var det 852 personer, nå registrert sommedlemmer i Det Mosaiske Trossamfund.I 1930 var tallet redusert til 749 personer.Det fantes med andre ord statistikk somgjorde det le å få oversikt over befolkningensmange variabler. Det eksisterteoffentlig informasjon om hvor i landetjødene bodde, men det var ikke dermedsagt at det fantes et "register" over hvordet enkelte dissentermedlem, i dennesammenheng jøder, bodde innenfor destørre byene.For Kristiania fantes det innsendtedissenterberetninger til Magistraten.Dee var innberetninger som menigheteneutenfor Den Norske Kirke varpliktige til å sende inn. Innberetningeneskulle inneholde alt det som Menighetenei Den Norske Kirke normalt tok segav: Oversikt over medlemmer, med navnog adresser, fødsler, død og inngåeekteskap. Hvorvidt dee materialet blebrukt for å få oversikt over hvor medlemmenei Det Mosaiske Trossamfundbodde, vet vi ikke. Det var kanskje hellerikke nødvendig fordi menighetenallerede i 1940 hadde vært tvunget til ågi fra seg medlemslistene. Hvilket valghadde menigheten da kravet kom? Detrodde kanskje samarbeid og velviljeville vise at det jødiske samfunn ikkerepresenterte noen trussel? Uansett– menigheten hadde ikke noe valg omde ønsket eller ikke ønsket å levere fraseg medlemslistene.Adressebøkene i gal manns hånd?Nasjonalisten og redaktøren MikaelSylten gav ut Hvem er hvem i Jødeverden,samt fortegnelse over fremmedes forretningeri Norge i 1941. Dee var 4. utgave, ogden ble utgi ved Nationalt Tidsskri,og kostet kr 2. Skriet inneholder forordfra tidligere utgaver og viser redaktørensjødehat. Sylten sier at oppslagsverket erbygd på kilder, utenlandske og norske.For Norge skriver han: De viktigste kilderhar vært våre almindelige opslagsverker,dessuten National Veiviser for Kristiania.I forord til 1932-utgaven står det: ”Osloadressebok viser for eksempel, at her boret uforholdsmessig stort antall fruer medbåde én, to og tre døtre, som ikke er norske,"ready" for ekteskapsmarkedet. Krigstidengjorde vel at damer, der hadde giet sig tilen ublid skjebne, som forlae eller skilte erdrevet ’hjem’ og søker å bringe si avkom ihavn. Hertil kommer et stadig inngie avjødinner helst i de ’beste’ familier.” Når såoversikten over ”Fremmedes forretningeri Norge” presenteres, er det tydeligat det er adressebøkene som er kildenfor Oslos del. Oversikten er fordelt påbransjer slik adresseboka er organisert,og inneholder overskrier som: Agentur,eksport, import, - Beklædningsbransjen– Tobakk-, konfekt- og fruktforretninger.En egenprodusert rubrikk kallesForskjelligartede forretninger – og Forskjelligartedebeskjeigelser. Alle med fremmedartedenavn ble oppført med navn.For forretningene fulgte det adresse.I forord til utgaven i 1938 skriver hanopprørt at de "urolige jødeforhold ute iverden" har medført at det i landet finnes"flere jøder enn myndighetene vil gi detutseende av". I forordet til erde utgavefra 1941 er redaktøren tydelig leet overde siste tre års utvikling som har ”heltkullkastet jødenes stilling i Europa, ja det ersikkert kun et tidsspørsmål når Europa blirhelt renset for jøder.” Redaktøren beklagerat det i denne utgaven er vanskelig ålage en oversikt over hvor jøder i Europabefinner seg fordi: ”størsteparten av deeuropeiske jøder for tiden befinner seg påflyefot”.I følge historiker Mats Tangestuenbetakket tyske okkupantene seg for åbruke Sylten i si arbeid i Norge. Det erlikevel ikke utenkelig at listene han produsertevar nyig grunnlagsmateriale åha i forbindelse med planleggingen aven massearrestasjon og deportasjon avjødene i landet. "Gal manns verk" tenktekanskje den vanlige mann og kvinne, omde i 1941 kom over tidsskriet. Ikke noeå ta alvorlig, kunne man tenke, også omen var jøde i Norge.Bokstaven J og spørreskjemaDen 20 januar 1942 ble alle jøder, viaaviser og oppslag, bedt om å melde segved det politi- eller lensmannskontorsom hadde utstedt deres legitimasjonskort.Her skulle de nå få stemplet enrød J i kortene. Planene for dee blenevnt allerede 10. oktober 1941 i et brevfra tyske myndigheter til Politidepartementet.I februar 1942 tok NasjonalSamlings Statistiske Kontor et initiativtil å få alle jøder til å fylle ut et spørre-Adresseboka for Kristiania ble brukt som kildetil Mikael Syltens utgivelse Hvem er hvem ijødeverden.26