Tobias 3_05 nettutgave - Byarkivet

TOBIAS 3/2005Utrenskingen av jøder i det nazi-tyske riket var umenneskelig. Norskejøder ble rammet hardere enn i Danmark, Sverige og Finland.Man kan spekulere i om registrene hjalp tyskerne. Hvilke kilder kanden tyske okkupasjonsmakten ha hatt for å foreta deportasjonen ogmassedrapene av norske jøder 26. november 1942? Og hvilke kilderfra dette mørke kapitlet i historien befi nner seg i Byarkivet?Folkeregister i gale hender?TEKST Gro RødeEn sjelden gang finner vi andre kilderenn folketellingsskjemaer i folketellingsboksene.Da tellingen ble utført idesember 1942 var det nødvendig forgårdsbestyreren i Gabels gate 46 å leggeved et skriv. Det stod på folketellingsskjemaetat det var hans ansvar å se til atalle fylte ut skjemaene for hver leilighet,men i denne gården "hans" var det nåpersoner som nektet å fylle ut skjemaene.Conrad Peersen skrev et notat som hanla ved listene:"Gabelsgate 46, Oslo 8/12 – 1942.Folkeregisteret, Oslo. Herved følger 24personlister. To av gaardens leiligheter, forde to lister mangler, beboes av tyskere, somikke vil utfylle listene, nemlig:(...)2. etg Robert Levins leilighet: 3 vær.Pikevær, kjøkken etc 116 m2 Husleie kr187,25 pr mnd. Denne leilighet bebos av 2damer ansa ved et av Rikskommissariatetskontorer. Reelse vedr. husleien, kvadratindholdav leil. etc. er foreta av mig.Ærbødigst. Conrad Peersen."En inngangsportVedlegget i folketellingen er en unikkilde om ei tid, med forferdelig utfallfor mange hundre jøder i Norge. Somskrivet fra Peersen forteller, boddeikke Robert Levin, hans kone Solveig ogConrad Pettersens brev fra Folketellingen1942, Gabelsgate 46.daeren Mona i sin leilighet i desember1942. Via muntlige kilder/intervju ogbiografien Med livet i hendene, om livettil den senere så kjente kunstneren ogpianisten Robert Levin, vet vi hva somhadde hendt familien. Robert Levinhadde som mange andre jødiske menni landet, omsider innse at han sommann måe gå i dekning, for seinere årømme landet. Men det jødiske samfunneti byen falt ikke på tanken at kvinnerog barn var i fare. Kona til Robert ogderes lille daer, Mona, bodde derforfremdeles i si hjem i Gabels gate, heltfram til leiligheten, ja hele gården ogsenere hele kvartalet, ble beslaglagt avtyskerne. Solveig Levin med sin treårigedaer, fikk beskjed om å flye ut,og ble paradoksalt nok, med tanke påarrestasjonene og det som senere skulleskje, tilbudt en liten erstatningsleilighet.Dee var vanlig praksis i tilfeller dertyskerne utrekvirerte personer fra sineleiligheter. Det spesielle her er at deeforegikk kort tid før jødene i byen blearrestert og deportert til dødsleirene iAuschwitz. Lykken for familien var atde ellers så iherdige okkupantene ikkehadde få oppdatert sine egne lister daalle jøder ble oppsøkt på sine adresserna til 26. november. Det var derforingen å arrestere i deres leilighet dennenaa. Informasjon om arrestasjonenenådde Solveig Levin dagen eer, oghun oppsøkte da ei venninne og gikk idekning før hun og daeren tok fa påen dramatisk flukt til Sverige.Hvordan kunne en massearrestasjon avalle jøder gjennomføres? Hvilke listerfantes til formålet? Hvordan haddenorske politimyndigheter, ledet fraStatspolitiets hovedkvarter i Kirkeveien,få adressene til alle jøder i Oslo? Spiltefolkeregisteret en rolle her?De statlige folketellingeneDet var vanlig for vestlige land å registrereminoriteter, derfor er det ingengrunn til å reagere på at de statligefolketellingene gjør det. Det Statistiskecentralbyraa utga en tynn liten publikasjon:Folketællingen i Norge, 1 december1910, andet hee, med tielen: Finner oglapper, hjemvendte norsk-amerikanere, dissentere,blinde, døve og sindssyke. Se meddagens øyne har den en forunderlig tielsom avslører hvilket homogent samfunndet norske var. De få som skilte seg ut,måe telles, og behandles under e.For flere tiår eksisterte heet, og vi kankonstatere at de samme registreringenefor dissentere/trossamfunn ble gjort i1946. Tallenes tale sier si om jødeutryddelsennår man sammenligner tallenefor Det Mosaiske Trossamfund før ogeer krigen. I 1930 hadde Det MosaiskeTrossamfund (DMT) 1359 medlemmer iNorge, i 1946 viser tellingen at medlemstalletvar nede i 559. I den trykte utgavenav folketellingen, utgi fra Statistisksentralbyrå (SSB) med presentasjon avmaterialet, berøres det ikke hvorfortallmaterialet har endret seg i den grad.25