Tobias 3_05 nettutgave - Byarkivet

TOBIAS 3/20051900. Dee er den siste statlige tellingsom er offentlig tilgjengelig, både iDigitalarkivet og RHD.Kristiania tellesFor Oslo-området har vi kommunaletellinger i de fleste årene fra 1899 til1954, i tillegg til at Aker (Oslo utenforKirkeveiringen) hadde egne tellinger i1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939.De kommunale tellingene har kun sekstiårs klausul.Byarkivets kommunale folketellingerer i likhet med de statlige sortert påtellested, i Oslo gateadresse, i Aker vei,nummer og villanavn.De kommunale folketellingene i1899, 1901, 1902, 1903 og 1904 ble alleavholdt den 31. desember og inneholderbegrensede opplysninger. Det er e stortskjema for hvert hus. Mens det i 1899 og1901 stilles en del spørsmål om huset,samt at det listes opp løpenummer,etasje, navn, fødselsår, kjønn, fødested,yrke og sivilstatus, blir det i 1902 og 1903i tillegg spurt om man har vært arbeidsledigi den senere tid.I 1902, 1903 og 1904 er det Kristianiakommunes statistiske kontor som ber omopplysninger, og i 1904 kommer det forførste gang spørsmål om innflyingsårtil Kristiania for personer "der er fødtudenfor byen", og dette spørsmåletgjentas i 1905 og 1907.Folkeregisteret etableresVed opprettelsen av Folkeregisteretskjer det flere forandringer på tellingsskjemane.Kristiania kommunalefolkeregister ville ha greie på mye merenn ved tidligere tellinger, og lagdenye skjemaer ved tellingen 31. desember1905. Det ble sendt ut e samleskjemafor hver leiegård, og egne skjemaer forhver enkelt leilighet. Til glede for dagensslektsforskere ba de, i tillegg til myeannet, også om fødselsdato, fødested,statsborgerlig forhold, "når flyet Detil Kristiania" og "hvor bodde De for 1år siden?"De siste spørsmålene dukker opp ide aller fleste av de senere tellinger ogdet betyr at om man er heldig, og starterletingen eer slekten nærmest muligvår egen tid, vil man kunne nøste segbakover år for år helt til 1904. Da vil manfå med seg både fødsler og dødsfall, nårbarn flyer hjemmefra, ved siden av atskjemaene også forteller om antall rom,husleie, når elektrisk lys er lagt inn ileilighetene og mye mer.I 1906 er det ingen telling, men det erikke mer enn treen måneder mellom1905 og 1907-tellingen, for fra dee åretbegynte man å telle den 1. februar, og detfortsae man med til 1920. Aberet meddenne rekken er at 1911 mangler fordiden statlige tellingen i 1910 var på sluenav året, og da ville man ikke plage byensbefolkning med nok en telling kort tideer denne. Aker hadde her tellinger 1.desember 1917 og 1. desember 1918.Fra 1921 telles det 1. desemberbåde i Oslo og Aker, og i Oslo gir det etbrudd, siden det er 22 måneder mellomde kommunale tellingene i 1920 og 1921.Her har det nok en gang vært statlig tellingimellom, og det var det også i 1930,derfor var det ingen kommunal tellingdee året. 1939-tellingen mangler ogsåi rekken vår, fordi det ble ta en statligtelling 7. oktober. Aker kommunesjenerte seg imidlertid ikke for å ta ensiste Aker-telling dee året.Krig og fredI 1940 har den "nye tid" kommet, ogtellingen fant dee året sted den 15.september, mens i 1941, 1942 og 1943telles det igjen 1. desember.Folketellingene under krigen må veltas med en klype salt på grunn av situasjonen,og okkupasjonen kan også væregrunnen til at vi ikke har kommunaletellinger i 1944 eller 1945. Men i 1946STILLE GATER. Akersgata. Ca 1940.Fotograf: ukjent.OBA/Byggedirektøren A-20033/U026/050/050UNDER KASTANJENE i Bygdøy allé.Ca 1945. Fotograf: ukjent.ble det telt, den 10. april. Og i 1947, hvortellingen er ekstra stor i fysisk omfang, laman seg på 3. november som telledato.1. oktober 1948 er den tellingen som velimøteses med størst lengsel av slektsforskere,for da telles for første gang dennylig utvidede kommunen. Oslo og Akerble slå sammen 1. januar 1948.1. oktober er også telledatoen forårene 1949, 1951, 1952, 1953 og 1954,som alle med tiden vil bli tilgjengeligefor publikum. De dekker som 1948 selvfølgelighele det nye Stor-Oslo. Noen avårene er Aker helt integrert, mens andreår er Ullern, Vestre Aker, Østre Aker ogNordstrand skilt ut for seg.Folketellinger og manntall, entende er statlige eller kommunale, gir etøyeblikksbilde av hovedstaden. Mennår en så seer sammen disse biteneså skapes et neverk som fanger oppde aller fleste innbyggerne i det nåværendeOslo gjennom flere århundrer.En ser forandringer som skjer over tid.For slektsgranskere vil folketellingerfungere både som primær kilde og somkvalitetssikring. Vanligvis var det jomer enn én Hans Olsen i Kristiania. Forforskere som søker opplysninger om folksom har bodd i byen, gir folketellingenedem en mulighet til å komme nært innpå folk flest.LitteraturLeif Thingsrud: "Kilder til personalhistorie iOslo" Tobias 1/93Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg:Våre røtter - håndbok i slektsgranskingfor nybeggynnere og viderekommende,Cappelen 2001Riksarkivets nettsider www.riksarkivet.noOBA/Byggedirektøren A-20033/U020/01215