-Kystbussen gir oss enda flere valg! - Karmsund Avis

14 AKTUELTTorsdag 7. november 2013 Torsdag 7. november 2013AKTUELT 15Vi kan bli nærmere 50 000flere på HaugalandetBygge-, eiendoms- oganleggsbransjen forsøktefredag å se inni framtiden. Hvordanblir befolkningsutviklingenpå Haugalandeti årene som kommer?Flere innfallsvinklerble brukt og svarenespriker, alt avhengigav ståsted.■■TERJE EMIL JOHANNESSENMens seniorforsker HelgeBrunborg fra Statistisk sentralbyråviet oss inn i sin forskerverden,malte adm. dir. i Sparebank1SR-bank, Arne Austreid,med bredere pensel, basert påbankens framtidsscenarier.Helge Brunborg hadde borretseg inn i alle tilgjengeligetall om befolkningsutviklingen iNorge og forsøkt å skille ut tallfra Rogaland og Haugalandet.Han involverte forsamlingen iprognosene om forventet levealderutvikling.I kommunene påHaugalandet er det Bokn somscorer høyest med en forventetlevealder hos menn på 82,1 årog blant kvinner 86,2 år. I Haugesunder tallene henholdsvis76,9 og 82,3 år. Han viste videretil at Rogaland hadde den nesthøyeste veksten i landet i antallpersoner ovr 80 år. Vi er videredet fylket i landet som har høyestinnflytting fra utlandet. Haugesundhar en netto innvandringsom ligger nesten 14 prosentover landsgjennomsnittet. Utfra sine tall og modeller regnethan med at Haugalandet ville fåen befolkningsvekst på mellom30 000 og 50 000 mennesker dekommende tretti årene. I 2040Arne Austreid: Rogfast en mulighet, ikke en trussel.vil Haugesund og Karmøy kommunerha likt folketall. Brunborgsyntes det var vanskelig å kommemed noen spådommer omeffekter av Rogfast.-Det er ikke mulig å kommemed noen sikre spådommer. Deter stor usikkerhet om framtiden,særlig når det størrelsen på innvandringen.Bremses oljeaktiviteteneopp i vår del av Nordsjøen,vil også innvandringenavta. Skjer det, vil Rogaland ogHaugalandet fortsatt ha en høybefolkningsvekst de nærmesteårene, men den vil etter hvert gånoe ned, sa han blant annet.Mulighet, ikke trusselArne Austreid var opptatt av athaugalendingene ikke skulle sepå Rogfast som en trussel, mensom en mulighet. Tunnelen underBoknafjorden vil gjøre Rogalandtil ett bo- og arbeidsmarked.Haugalandet kan vokse med2.000 innbyggere i året fram mot2025, noe som betyr at vi får enbefolkningsøkning tilsvarendeKarmøys størrelse. Austreid menerat et infrastrukturprosjekti denne størrelsen vil bety mye.Men det vil også kreve mye avkommunene på Haugalandet:-Vi må bli mye flinkere til å seframover. Politikerne må planleggearealbruken og intern infrastrukturinnenfor en helhetligramme og tenke langsiktig. Herer rikelig med ressurser å ta av,sa han og pekte på den tiltakendearealknappheten på Nord-Jæren.Her er det ikke lenger plass tilalle. Slår vekstprognosene foroljenæringen til, vil sørfylket få30 000 arbeidsplasser som ingenhar planlagt for. Boligmangelener allerede et faktum. Folk blirpresset lenger utover i fylket.Helge Brunborg: vanskelig å spåHaugalandet har et godt fungerendeboligmarked og nok arealå ta av, slo han fast og mente attunnelen under Boknafjordenrett og slett vil skape pusteromfor kommunene og næringslivetpå Nord-Jæren.-Bare nord i Haugesund er dettilstrekkelig med arealer til å taimot hele veksten, sa han som eteksempel.Kårstø-FlyplassenNår det gjelder tilgang på næringsarealer,mente Austreidat Tysvær raskt kan bli det nyeForus, med industritomtene iHaugaland Næringspark og destore næringsrarealene som nåer klargjort sør for Aksdalkrysset.Han trakk også fram aksenKårstø-Flyplassen etter at T-forbindelsen står ferdig. Langsdenne aksen kan også mye skje itiden framover.Men forutsetningen er at haugalendingenefikser planleggingenpå tvers av kommunegrensene,slik at ting henger i hop. Iså måte synes han at det er viktigskritt som nå tas når kommuneneslutter opp om HaugalandVekst som felles næringsselskap.Lars Tveit fikk Byggebranseprisen 2013KommuneantikvarLars Tveit i Karmøykommune ble fredagtildelt Byggebransjeprisen2103 underårets storsamling forbygg-, anleggs- ogeiendomsbransjen påHaugalandet i Festiviteteni Haugesund.Det var juryformann Egil Larsensom under ByggArena 2013- etter å ha lest opp ei lang skrytelisteom årets prismottaker,kalte Lars Tveit fram på scenenog tildelte ham bransjens pris.Som begrunnelse sa han blantannet:-Lars Tveit arbeider med bevaringav kulturhistoriske bygg oganlegg i hele kommunen. Hanhar en lokalkunnskap, både tilsteder og folk, som er sjelden.Han har vært involvert i mangebygge- og plansaker og jobbetfor kulturminnevernet ogbyggeskikkens beste. Han harogså vært involvert i flere formidlingsprosjekterfor å sprekunnskap om byggeskikk ogkulturminner generelt. Han eropptatt av bygningsvern ned tilden minste detalj, og klarer å videreformidledette til eiere (ogikke minst håndverkere) på enslik måte at de som regel blir enigemed han. Hans kompetanse,både på det faglige og menneskeligenivå, gjør han til en unikbygningsverner.-Hans engasjement i Skudeneshavnhar bidratt til at det i årble varslet at hele gamle Skudeneshavnskal gjennomgå en kulturmiljøfredning.Lars utmerkerseg positivt ved at han er engasjert,kunnskapsrik og flink medfolk. Kombinasjonen av kunnskapinnen teoretisk bygningsvern,stilhistorie og praktisktømring gjennom en årrekke hargjort at han har en unik tilnærmingtil fagområdet. Måten hanhar bygget og fremdeles byggeropp kontaktnettverk mellomhåndverkere på Haugalandet ersjelden, sa Egil Larsen blant annet.Applausen tilsa at dette var enmegete populær og berettigetprismottaker.■■TEJMINGLING I FOAJEEN: Samtalene i pausene er en viktig del av bransjetreffet.Fornøyd Sjursen,imponert Ween-Vi er kjempefornøydmed årets ByggArena.At 190 travlefolk velger å prioriteredette bransjetreffet erfantastisk, sier RolfLouis Sjursen. Hanledet programkomiteenforan årets arrangementi Festiviteten,det åttende i rekken.■■TERJE EMIL JOHANNESSEN-Jeg tror faktisk at dette bransjetreffeter viktig for Haugalandet.Oppslutningen viser at deter stor interesse for å samles forå få viktig informasjon om regelverk,status i utdanningssystemetog ikke minst input om trenderi markedet. Den økende oppslutningenom dagskonferansenviser også at vi i programkomiteenså noenlunde har lykkesmd å sette sammen et relevantprogram. Jo, vi er fornøyde, sierSjursen til Karmsund. Han leggersamtidig ikke skjul på atByggArena også er et viktig sosialtmøtested:-Pausene er viktige. Her er detmange folk som ønsker å snakkemed hverandre ansikt til ansikt.-Festiviteten er ei god ramme?-Ja, selv om det blir litt slunkenti salen med kun 190-200mennesker til stede, er vi fornøyde.Den intime foajeen egner segypperlig til sosial mingling, sierhan og håper at neste års ByggArenavil trekke enda flere folk.Adm. dir. Halvard Ween iNHO Rogaland var årets konferanseleder.Han er imponertover oppslutningen om bransjetreffeti nordfylket.-Det er gjort flere forsøk på tilsvarendebransjetreff for Nord-Jæren, men de har på langt nærså stor oppslutning, sier han tilKarmsund.RespektJeg takker og bukker for at byhistoriker Morten Hammerborgi arbeidet med foreløpig siste utgave av Haugesunds byhistorievalgte å ta tak i det fullstendig ufortjente og uberettigede ryktetsom Narkoby nr 1 i Norge som nasjonale media i en årrekke festettil Haugesund. Hammersborg har borret seg inn i realitetene,systematisert kunnskap og kritisk vurdert opphav til mytene dengang. Han slår fast at slik journalistikk har manglet belegg. Haugesundssosiale hverdag opp gjennom 70-, 80-, 90- og 00-tallet harikke vært annerledes enn hva som har vært hverdagen i andre norskebyer vi kan sammenligne oss med. Politiet har vært en megetmedvirkende årsak til at ryktet festet seg.Gjennom årene fra 1970 til 1982 var jeg midt i denne lokalestormen, først som leder for arrangørgjengen bak Vise- og lyrikkfestivalene1970-72 og dernest brukte jeg sju år som ungdomsleder(75-78) og som leder av den nyopprettede Utekontakten iHaugesund kommune (78-82). Ståstedene var svært forskjellige. IViseklubben Forum, seinere Kontakt-Forum, sloss vi iherdig for åivareta ungdommens interesser i en by der foreldregenerasjonenog kommunens ledelse var akterutseilt i forhold til hvilke nye behovsom presset seg fram. Vi ville ha meningsfylte «steder å være»på fritiden vår. Vi ville dyrke musikken vår på våre egne premisser,vi ville fylle fritiden vår med kreative aktiviteter, borte fra tomtkommersielt møl og ha et sosialt samvær bortenfor alle voksendiktater.Fritidsklubber fantes ikke. Kommunen hadde ingenungdomspolitikk overhodet. Vi gjorde noe med det, ikke bare vedå lage Vise- og lyrikkfestivalen. I årene som fulgte var foreningenen vital konsertarrangør med ikke-kommersielle priser; vi arrangerteåpne debatter, hadde forfatter- og teaterbesøk, tok initiativtil massevis av aktiviteter og ga ut vår egen gateavis. I dette miljøetvar det mange som slet med mer grunnleggende problemer vi somforening ikke kunne gjøre noe med.Det var denne gruppen som fikk meg til å søke ungdomslederjobbenpå Sosialkontoet etter Frank Bye høsten 1974. Jeg avbrøten planlagt journalistisk karriere for å drive oppsøkende virksomhetblant ungdom på gateplan, etter hvert organisert i en egenUtekontakt med tre, seinere fire medarbeidere. I de påfølgendeårene lærte jeg og vi mye mer om den sosiale virkeligheten blantbarn og unge i Haugesund fordi vi vandret i gatene og oppholdtoss på samlingsstedene sammen med ungdom på ettermiddagsogkveldstid, langt borte fra kommunale saksbehandlere og deresformelle verden. Jeg kunne i fortsettelsen av de sju årene skrive eisvær bok om ungdom på legd fra bedrestilte familier med foreldresom var ute av stand til å dyrke fortrolighet med egne barn, alkoholensødeleggende virkning på manges familieliv og fattigdommenskonsekvenser for barn og unge i familier på armodens rand,for ikke å snakke om skoleskulkerne som ingen tok tak i, jenterpå vidvanke i bevisstløse og tildels kyniske voksenmiljøer der deble utnyttet på tenkelige og utenkelige måter. Jeg kunne ha skrevetom krisefamilier der intet barnevern grep inn med adekvateavbøtende tiltak. Unnlatelsessynder i hopetall, styrt av en gnitenkommune. Jeg snakker om liv med mangel på innhold, mangel påglede, mangel på mening og materielt mangel på det meste midtinne i grunnleggende oppvekstår. For oss på gata var dette levendemennesker med en genuin egenverdi.Jeg har ikke tenkt å skrive denne boka. Resttiden min er forkostbar for det. Alle involverte må gjøre opp egne regnskaper.Flere av hovedpersonene er borte. Men den dag i dag irriterer jegmeg grenseløst over alle som fortrenger denne delen av byens livog som surfer avgårde på overflaten av alle ting og som nekter å gåned i dypet.Nesten hver dag treffer jeg på godt voksne folk i byens gater somen gang var ute og svømte og som av oss ble dratt på land til et meningsfyltvoksenliv. Det handlerom Respekt. Førti år seinere erdet plenty nok med øyekontaktenog med nikket midt i Haraldsgataen lørdagsettermiddag. Vi vet hvadet har stått om. Og vi er gladefor hverandre; for at han eller hunklarte det. Tross alle odds.Godt da etter så mange år å fåpå banen en folkeopplyser somdreper overfladiske myter og kalleren spade for en spade!■■TERJE EMIL JOHANNESSENKommentar