-Kystbussen gir oss enda flere valg! - Karmsund Avis

44 FOLKELIVTorsdag 7. november 2013 Torsdag 7. november 2013FOLKELIV 45Veislan:etegilde påislendskDet er ikkje berre påVoss ein ét smălahôve,sjølv om vossinganetykkjest ha kapra tittelenog historia bakdenne tradisjonellematretten. Nyss varKarmsund sin journalistmed på ein festder han fekk servertsmălahôve fyrebuddpå islendsk vis, somer onnorleides ennmåten dei gjer det påVoss.■■LARS-TORALF STORSTRAND(TEKST / FOTO)Nordmenn flest har gjerne eitlitt spesielt forhold til Island, sagaøyader ute i storhavet. Antenhar me vore der – eller så har melyst til å fara dit, eller så kunneme ikkje bry oss døyten om det.Underskrivne har vore der, oghar lyst å fara attende – men imangel av å vera i stand til detnett no, tek me gjerne høvet medå venda nasen til eit ekta islendsketegilde. På Hauglandet.Kontakt oss for informasjon og priser:- Ferdigbetong Gismarvik: 52 77 45 50- Byggelement Sandeid: 52 76 13 95- Sentralbord (Ølensvåg): 53 77 52 00Mørket har senkt seg overHaugalandet, det har byrja å blikaldt ute, idet eg forlét bilen påVormedal. Eg er på veg inn påeit ekte symposion – ev ein vel åbruka det greske ordet. På norskheiter det etegilde, eller som dethøver seg for kvelden: veislan,som etegilde heiter på islendsk(ifølgje ei ordbok).Utanfor festlokalet på Vormedal,det lokale bygdehuset bakgamle brannstasjonen, er det iferd å brenna ut nokre fakkelboksarav det slaget som brennaltfor snøgt. Utanfor står alt nokrefå eksilislendingar og snakkar.Dei er samla på ein utavfleire festar som islendingane hari løpet av året, der ein samlast tilveislan, etegilde, over eit bordsom svaiar på føterne der det ernedtyngd med varme og kaldematrettar av tradisjonell islendskkarakter.Uvant?Hangikjötr, (hengekjøt) dentradisjonelle islendske jŭlematen,lammekjøt som er sterkrøyktover turka smalamøk (i det minstefrå gamal tid), og servert medsøt, kvit saus, veit eg at eg ikkjefår – for det er ikkje jŭl, og hellerikkje den tradisjonelle islendskefesten Þorrablôt. Sistnemnde hevMatbordet formeleg skôlv på føterne under vekta av matfat på matfat.elles ikkje noko med bloting ellerden norrøne gudeskapnadenTor å gjera, men er ein tradisjonellfest med røter attende til dennasjonalromantiske periodenpå slutten av 1800-talet, og harmed det islendske månadsnamnetÞorri (uttalest: Tôrri) å gjera.Månadsnamnet har røter attendetil den norrøne kalendaren,og var tilskrive den tida då einkøyrde gjødning ut på marka – ijanuar/februar.SmălahôveI kveld er det berre vanleghátíð – fest – og karane som stårbak festen har stått på to samfulledagar for å gjera klart. Førsthar dei vore i Sandeid og hentaferske, ureinsa smălaskôltar, somdei har svidd fritt for alt som finstav hår, saga dei på langs og reinsaut hjernen (jaudå, sauer har hjernedei òg, same kor dumme metykkjest meina dei er!). På Vosshadde dei både salta og røyktskoltane, men ikkje soleides etterislendsk måte. Når dei er svidde,og det er det som gjev namnet tildenne, for sume litt sære matrettenpå Island: Svið, går dei rett igryta og blir kokt.Det skal litt koking til for å fåeit smălahôve dithen at det gåran å eta det – og nyta det. Kringfire timar er ikkje uvanleg. Og dåTradisjonen med å gipublikum gratis frokostfalt tydeligvis ogsåi år i smak. Heile 120personer sto nemligtidlig opp sist lørdagfor å få med seg dette.Totalt 1001 besøkende påDen store kinodagen er de sværtgodt fornøyde med ved Tysværtunet(834 i fjor, som var etStore artistar frå heimalandet må til, når ein skal laga skikkeleg islandsfest.snakkar me om fosskoking, ikkjedampkoking – som med pinnakjøt.Kaldt og varmtDet er mest litt bibelsk klangover det å eta smălahôve på islendsk,for som det står i JohannesOpenberring: «Om du berrevar kald eller varm! Men du erlunka, ikkje varm og ikkje kald.Difor skal eg spytta deg ut av minmunn.». Men her er det ingengrunn til å spytta noko ut, forher blir smălahôve servert bådekaldt – og varmt.Kvar sin lyst, tenkjer eg – ogvel meg eit varmt eitt, samanmed kålrabistappe – litt søtareenn det eg er van med å lagasjølv, men høveleg – og godt balanserttil maten.I tillegg kjem varme poteter,sjølvsagt, og mørkt, nybakarúgbrauð (rugbrød, men detskyna du sikkert!) som smakarunevneleg fantastisk saman medsmălahôvudet. Eg hadde aldrigissa at dette kunne vera så godt.Eg stikk gaffelen i kjøtet påsida og vrir til. Sit att med eitstykke saftig og mørt kinnkjøt påenden og nyt smaken. Mest betreenn den huldrerøykte variantenfrå Voss – eg har aldri vore gladi røykt mat – om ei ser bort fråekte fårepølse – vel å merke. Deter så mørt at ein mest kunne etedelar av det med sugerøyr.Besøksrekord på den storekinodagen i Tysværtoppår). Særlig populære var filmene“Mormor og de 8 ungene”,“Smurfene 2” og “Ragnarok”.- Den største interessen var det,ikke uventet, på førpremierenpå “Solan og Ludvig feirer juli Flåklypa”. Både Storsalen ogLitlesalen var utsolgt på sammetid. Spesielt hyggelig at det er såstor interesse for norsk film. Atvi fikk rekord i jubileumsåret tilTysvær kino (20 år) synes vi ogsåvar passende, sier kulturhuslederØystein Simonsen.Pr. 3. november ligger Tysværkino 8 % foran besøket i fjor, noevi er litt imponerte over selv, dadette ser ut til å kunne bli besøksrekordfor 5. året på rad. Flerestore filmer fram til jul; “Solanog Ludvig- feirer jul i Flåklypa”,“Hunger games: catching fire”,“Hobbiten: smaugs ødemark”,“Frost” ser ut til å ha potensialetil å sikre rekorden i år også,fremholder kulturhuslederen.Auga er faktisk noko av det beste som fins på sjølve smălahôvudet.Mmmmmmmm....Smălahôve skal kokast både vel å lenge. Tre-fire timar må til, med rikelegvatn.Tunga er litt fastare i konsistensen– eg deler henne i fire ogtygg nøgd og glad. Det er snaskdette.Det beste kjem sjølvsagt til sist.Du veit kva eg meiner: auga! Detvil si, auga er nok helst stŭkkehôl på, men augeeplet er der,og det er ei sjeldan oppleving åsetja tennene i denne delen avsmălahôvudet. Og det er slettesikkje så uappetitteleg som mangetrur det – om enn ein tråskålein må kryssa over – om ein vilDen store kinodagen samlet mye folk på Tysværtunet. Foto: Øystein Simonsenprøva noko nytt og godt.Søtt...Elles likar dei visst det søte,islendingane. For ikkje berre errugbrødet søtt, men som nemndovanfor var kålrabistappa søtareenn vanleg òg, og i ei gryte vedsida av stod det òg den tradisjonellesøte kvitsausen. Kven skullevel trudd at eit så hardført folk,frå eit so verbitt land skulle veraso søtglade?Meir matMen det er meir mat på bordet.Salta lammakjøt, lambepølsaog hrossabú -pølse laga av hestekjøt.For i island er hestekjøt eiviktig del av kosten, utan at meskal gå nærare inn på den saka.Elles fins det annan mat somikkje blei servert på denne festen,men som etter seiande skalserverast til Þorrablót i februar,noko av det verkar freistande –andre ikkje fullt så mykje, meneg har no i det minste lyst til åprøvesmaka hrútspungar – veraballar– etter seiande kokt imjølk. Det er nok ikkje i paktmed rabbinsk koshertradisjon åblanda kjøt og mjølk, men det erikkje nett hrossabú heller. Sidaneg køyrer bil denne kvelden, kaneg ikkje drikka brennivín heller,enn så godt nett det høver segsaman med feittrik mat som detsom har stått på bordet.Meir enn matEtter at eg har ete meg gjenomein god dose av det som er blirframbydd – er det på tide medlitt musikk. Denne kvelden harduoen Stebbi og Eyfi som skalsyta for musikken. På klingandeislendsk, akkompagnert medgitar – syng dei – songar somfor dei fleste av dei frammøtteislendingane – nok er kjendeog lett forståelege. Litt vanskelegareer det for meg som berrekan nokre få ord og omgrep påislendsk: «Góðan daginn», «góðkvöld», «góða nótt» og «gerir svovel» (det er det same på nynorsk:Gjer so vel, der bokmålsfolketseier «vær så god!»), ja og såveit eg at telefon heiter «síma»...men dei stemmer til med «Mrs.Robinson, òg, desse to islendingane– som eg for eigen del ikkjehadde høyrd sidan dei deltok iMelodi Grand Prix – for lenge,lenge sidan.Kort ellerlangreist matI dag finnes det ikke et eneste mottak av frukt og grønt ellermelk i vårt distrikt. Når en ser på potetkøene på Rådhusplassenenkelte dager, skulle en ikke tro det var mulig å oppdrivepoteter i butikkene i vårt distrikt. Den dagen kan komme dasambandet fra sørfylket kollapser, og hva skal vi så gjøre, spisegress og ris fra det fjerne Østen?Like nordøst for oss, nesten ute i havgapet er det et samfunnsom gjennom mange hundre år har vært selvhjulpent med åhøste det som havet har å tilby, nemlig Espevær. Min farhadde en tante som var gift med han som hadde nøkkelen tilNordsjøen, Sevrin Tollevik. Han må ha vært over åtti år da brormin og jeg fikk være med ham ut for å “hente matfisk” en dagvi var på besøk. Vi fikk være med som roere og han skulle hentehjem noen hyser og lyr til å banke fiskemat av. Han hadde ogfått beskjed om å ta med hjem noen seier og et par torsk. Detteble ikke lange fisketuren, for gamlekaren visste nøyaktig hvorfisken sto. Vi brødrene ble nokså snurtne for at fisket alleredevar slutt, enda det var så mye å få. “ Me ska ikkje høsta mer enndet vi har bruk for” svarte vismannen. Først lenge etterpå forstovi hva han mente, og i flere tilfeller har vi lest og hørt at denmenneskelige griskheten i mange områder har tømt sjøområderfor fisk.Akkurat nå er hummerfisket i gang, og selv om det så langt erlitt bedre fangster enn det har vært på mange år står det ikke iforhold til det det en gang var. En kjenning på Espevær kunnefortelle at han allerede etter første uka hadde doblet hummerfangstenfra i fjor, i år hadde han fått 2 stk. hummer! Går entilbake i tid, til rundt år 1900, ble det tatt ca. 30.000 hummerrundt Espevær og eksportert totalt ca. 75.000 levende hummerpr. år. Det hadde seg slik at det var litt andre fredningsbestemmelserpå den tiden, og de var ikke like i Rogaland og Hordaland,som Espevær ligger i. På Kvitsøy hadde Bjelland & Co.bygget opp samlingsplasser, eller hummerparker som de kaltes.Det varte ikke lenge før samme firma bygde 2 slike parker påEspevær. Og et år vi var på besøk der ute var det ca. 18.000hummer i den ene parken og rundt 20.000 i den andre, en såikke bunnen for svarte humre, og en og annen blå. Her kunnede være til prisene gikk opp ute i Europa og eksporten kunnestarte. Mange ungdommer fikk jobb som “hummerpassere” nårdette sto på.Nå, de siste årene har det vært gjort flere forsøk på å klekkeog dyrke hummer slik at den kunne slippes når den var stornok, men med blandede resultater. Det er forbudt å fiske“rognhummer” men styrende organer har nå gitt tillatelse tilå fiske akkurat denne, for så å sende den til et klekkeri nord i«hotaheiti». På Espevær har de gjennom mange år bygget oppen mindre hummerpark med noen levende hummer i for å viseden historiske sammenhengen med dette fisket. Noen ildsjelerder ute, og det både er og har det vært mange av opp gjennomårene har søkt om å starte sitt eget klekkeri i akkurat denne nyeparken. Tanken er at hummeren kan klekkes og slippes ut derden naturlig hører hjemme. Men nei da, de som har noe meddet har bestemt at slik de har foreslått det, slik skal det være.Siste ord er nok ikke sagt i denne saken og kjenner jeg Æspeværingenerett, så gir de seg ikke. De har gjennom generasjonertatt «kjangser» og når de lykkes og har tjent noen kroner erde ikke som Møringene som har tjent noen kroner, ja da erdet mitt. På Espevær har de gjennom tidene tatt vare på sinesambygdinger og ikke minstlagt ting til rette til alles beste,enten det gjelder bedehus, andreforsamlingssteder eller sitt egetforsikringsselskap, EspeværGjensidige.Om et samfunn er aldri sålite så får de det til, bare se tilEspevær med respekt. Det synsnå han Lasse.■■LASSE SKJOLDALSynsing