NORDENKORRESPONDENTENEI starten <strong>av</strong> november dro Maja Regine Marrable (17) og Martin Madsen (17) fra Arendal videregående skole til Københ<strong>av</strong>n som <strong>Norden</strong>korrespondenter for<strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>. Her skulle de overvære Nordisk Råd sammen med tjue andre elever fra Norge, Sverige og Finland. (Foto: Privat)<strong>Norden</strong>korrespondentene 2011:Rapport fra Københ<strong>av</strong>nI starten <strong>av</strong> november dro vi fra Arendal videregående skole på en ekskursjon utenom devanlige. Oppdraget vårt gikk ut på å være korrespondenter for <strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong> med tjueandre elever fra Finland, Sverige og Norge. TEKST: MAJA REGINE MARRABLE OG MARTIN MADSEN1804/2011 www.norden.no
NORDENKORRESPONDENTENEI løpet <strong>av</strong> oppholdet besøkte vi forutenNordisk Råds sesjon på Christiansborg,den svenske ambassaden, DR; Danmarks svarpå NRK og Ørestad gymnasium. Vi fikk ogsået innblikk i nordisk kultur, politikk og samarbeid.Det første som ventet oss i Københ<strong>av</strong>nvar den svenske ambassaden. Vi fikk en raskinnføring i nordisk politikk og hvordansituasjonen i <strong>Norden</strong> er og på hvilken måtesamarbeidet kan forsterkes.Åpningen <strong>av</strong> Nordisk Råds sesjon bar sterktpreg <strong>av</strong> hendelsene som fant sted i Oslo ogpå Utøya 22. juli. Det ble holdt ett minuttsstillhet, og alle statslederne åpnet velkomsttalenesine med å rose Jens Stoltenberg ogNorges reaksjon i etterkant <strong>av</strong> terrorhandlingene.Det var et ekstremt rørende øyeblikk.Statsministrene fikk oss til å innse hvor viktigdet er at <strong>Norden</strong> står sammen under vanskeligetider og det å møte trusler med meråpenhet og demokrati.I forkant <strong>av</strong> selve sesjonen på Christiansborg,måtte vi gå gjennom en omfattendesikkerhetskontroll. Vi fikk nesten følelsen<strong>av</strong> hvordan det er å være kriminell. Detvar dekorert med overvåkningskameraerog vakter over hele området. Vi ble tildeltpressekort og stemningen var svært formell.På Christiansborg hadde vi muligheten tilå intervjue politikere fra hele <strong>Norden</strong>. Selvklarte vi å huke tak i Martin Kolberg (Ap) oglokalpolitiker Tormod Vågsnes (Krf).Martin Kolberg ga oss en leksjon i nordisksamarbeid og hvor viktig det faktisk erfor lille Norge å åpne seg og samarbeide medandre. Norge har ikke merket mye til denøkonomiske krisen, vi har det egentlig ganskegodt her oppe med alle oljepengene våre.Men vi har mange arbeidsplasser vi kan tilbytil våre nordiske naboer. Hittil har det værtlitt vanskelig å bo i et land og arbeide i et annet,det kan også oppstå problemer når manvil studere i et annet nordisk land. I tillegg harikke vi i Norge så altfor mye vi skulle sagt iverdenssammenheng, ved å samarbeide ogstå sammen har vi mye større makt. Faktiskbor det 25 millioner personer i <strong>Norden</strong>, noesom ville gitt oss en mulighet til å fremmemeningen vår i verdenssammenheng.De store klimaspørsmålene var meget aktuelleunder Nordisk Råds sesjon i Københ<strong>av</strong>n.Ønsket om reduserte utslipp <strong>av</strong> drivhusgassertross økt energiproduksjon har overlengre tid engasjert nordiske parlamentarikere.Rådet har lansert forslag som for eksempelen nordisk miljøbil<strong>av</strong>tale, mer effektivenergibruk i offentlig sektor, energimålsetninger,biodrivstoffvisjon og mye mer.Lokalpolitiker for Krf i Arendal, TormodVågsnes, la ikke skjul på at Arendals satsningpå klima og miljø kan være til inspirasjon forandre byer i <strong>Norden</strong>. I den forbindelse håperhan at det nordiske samarbeidet øker innenfordette viktige temaet.Martin Kolberg (Ap) fortalte om hvor aktueltdet var å få igjennom et vedtak <strong>av</strong> etfelles pantemerke i <strong>Norden</strong>. Det er nemligslik at hvert år kastes det 1 milliard tommeflasker og bokser som ikke kan pantes fordide er kjøpt i et annet nordisk land. De tommeboksene tilsvarer 20 000 tonn aluminium,og kan spare oss for masse penger siden aluminiumsprisenhar skutt i været under finanskrisa.Ved å få til en felles nordisk panteordningvil vi kunne spare både miljø og penger.På onsdagen besøkte vi Ørestad gymnasiumder vi ble vist rundt <strong>av</strong> danske elever. Skolenhar omtrent 1100 elever og er sannsynligvisden mest ettertraktede skolen i Danmark pågrunn <strong>av</strong> sitt høye søkertall. Skolen er byggeti 2005 og er en moderne skole med alternativeklasseromsløsninger. De danske elevenevi møtte, Mathias og Christoffer, var sværtfornøyd med skole- og arbeidsmiljøet.Som tidligere nevnt var vi 20 ungdommerfra deler <strong>av</strong> <strong>Norden</strong> som snakket finsk,svensk og norsk. Vi fikk selv prøvd nordisksamarbeid i praksis. Selv om det er mangelikheter mellom de nordiske landene er detogså noen små forskjeller. Disse forskjelleneblir fort synlige når man skal samarbeide foret felles mål. Det var litt vanskelig i startenmen etter hvert begynte vi å sette pris på forskjellene.Selv om vi alle fra <strong>Norden</strong>, bærer vifortsatt preg <strong>av</strong> landet vi kommer fra.Vi oppfordrer alle ungdommer til å stiftenordiske bekjentskap og oppleve deres kultur.Etter dagene i Københ<strong>av</strong>n omringet <strong>av</strong>forskjellige språk snakket vi begge en blanding<strong>av</strong> norsk, svensk, finsk og dansk. En <strong>av</strong><strong>Foreningen</strong> <strong>Norden</strong>s hovedsaker er å brytebarrierer og hindre at hvert enkelt nordiskland isolerer seg. De nordiske landene har såmye til felles at de har mye å tjene på ved ogstå sammen. For eksempel ville vi stått myesterkere hvis vi sto samlet som ett <strong>Norden</strong>ovenfor resten <strong>av</strong> verden.Hva er <strong>Norden</strong>korrespondentene?NORDENKORRESPONDENTENE ER ET tilbud til elever i videregående skole. Interesserte skolerinviteres til å sende to elever og en lærer på en 3-dagers studiereise for å overværeNordisk Råds sesjon, som i år ble <strong>av</strong>holdt i Københ<strong>av</strong>n. Korrespondentene dekkerbegivenhetene, følger pressekonferansene, intervjuer toppolitikere, og rapportererhjem til sine lokal<strong>av</strong>iser fra pressesenteret. Det jobbes med temaer innen media, samfunnskunnskap,historie og litteratur.<strong>Norden</strong>korrespondentene får en innføring i artikkelproduksjon og journalistisk metode.Underveis skal deltakerne produsere artikler og reportasjer om samfunnsforhold,demokratiske prosesser og ungdoms vilkår i de andre nordiske landene.MÅLSETTINGEN FOR KORRESPONDENTREISEN ER:· å øke kunnskapen og forståelsen for den nordiske samfunnsmodellen· å gi innsikt i medienes rolle og betydning i demokratiske prosesser· å gi deltakerne praktisk journalistisk erfaring· at deltakerne får nye bekjentskaper og venner i andre nordiske landLes årets artikler på nett: www.norden.no/korrespondentene2011www.norden.no 04/2011 19