Inspirert av mønstret mat - Forsiden - Foreningen Norden

HISTORISKE NORDENsamarbeid med Sverige. Med andre ord argumentertehan for at unionsoppløsningenvar en forutsetning for bredere samarbeid.Både Sverige og Danmark var monarkier,og det ville også være den naturlige statsformenfor Norge også, mente han: “det erviktigt for os at leve godt sammen med voreNabofolk for at kunne forsvare vor Neutralitet”.For å klare dette var det viktig med etsamarbeid med de andre skandinaviskelandene. Selv om Nansen i 1905 først ogfremst var opptatt av norsk selvstendighet,hadde han hele tiden et nordisk perspektivi bakhodet. Da selvstendigheten var vunnet,la Nansen vekt på å spille en modererenderolle i forhold til Sverige. Det fantes mangesom argumenterte for krig mot svenskeneheller enn å vike for krav om riving av norskegrensefestninger.Også i sitt virke som ekspedisjonslederhadde Nansen vært delvis skandinavist. Hansfremste forbilde og rollemodell var finlandssvenskeAdolf Erik Nordenskiöld. Pengenetil Nansens første ekspedisjon, kryssingen avGrønlands innlandsis i 1888, kom fra danskenAugust Gamél. I en takketale i København i1889 fremhevet Nansen ikke bare sin tro påNorden, men også noe han sjelden skrøt av:sitt danske opphav. Men Fram-ekspedisjonenvar en norsk nasjonal ekspedisjon. Nansenvar nasjonsbygger.Nansen utnyttet tidlig at første verdenskrigåpnet for økt skandinavisk samarbeid. Hanvar med å stifte Foreningen Norden i 1919,men allerede 13. desember 1915 talte hanfor en begeistret forsamling ved StockholmsHögskola. I salen satt flere regjeringsmedlemmer,blant annet den moderat-konservativeutenriksminister og finansmann Knut Wallenberg.Men også den store svenske sosialdemokraten,redaktør Hjalmar Branting haddemøtt opp. Ikke minst var bifallet øredøvende,da Nansen understreket at Norge og Sverigemåtte stå sammen. For-samlingen hyllet hamved å reise seg og synge Du gamla du fria. Todager senere holdt Nansen foredrag i Gøteborg,også til store ovasjoner. BegeistringenNansen ble tatt imot med i Sverige ble settsom et tegn på at forsoningen etter 1905nå endelig var kommet igang. Det berømtemøtet mellom de tre skandinaviske kongenei Malmö få dager senere var et uttrykk forsamarbeidsstemningen som vant frem.Under første verdenskrig ble det utviklettanker om at de nøytrale statene, særlig deskandinaviske, hadde en “verdensmission”i å bringe ånd og vitenskap uskadd gjennomkrigen. Mens stormaktene ble sett somkrigerske, var små stater, særlig de skandinaviskespesielt fredelige. De sto kort og godthøyest på sivilisasjonstrinnet. Nansen menteat det ikke var tilfeldig at den største litteratureni verden for tiden kom fra Skandinaviaog Russland. Naturen i disse områdeneskapte rom for individene og geniene. Menkrigstrusselen gjorde at Norge i lengden ikkekunne stå alene. Løsningen var et skandinaviskforsvarsforbund: “Jeg ser den fremtidi møte, da de tre skandinaviske stammer stårlast og brast sammen mot hvilken som helstfiende. Da blir vi noe, det skal ikke bli lett fornoen å tre oss nær.”For Fridtjof Nansen var internasjonalt samarbeidviktig, ikke bare i forskningen, menogså i politikken. Etter første verdenskrig blehans fremste oppgave å delta i humanitærtarbeid under Folkeforbundet. Målet hansmed det internasjonale engasjementet varå arbeide frem mot en verdensføderasjon.Et viktig skritt mot dette mente han var eneuropeisk føderasjon. Nansen var tilhengerav nasjonal selvstendighet og bevaring avkulturell egenart samtidig som det internasjonalesamarbeidet måtte være tettest mulig.Skandinavia skulle bli en samarbeidsmodellfor resten av verden. Nansen var patriot,skandinav, europeer og kosmopolitt.Foto: AschehougMannen og verdenI DENNE BIOGRAFIEN portretteres FridtjofNansen som et troverdig menneske.Han var rastløs og egoistisk, en elendigfar og ektemann, ekstremt selvopptattog en typisk besserwisser. Men Nansenvar også en brennende engasjert samfunnsborger.Han spilte en avgjørenderolle i norsk politikk under løsrivelsenfra Sverige i 1905, og hadde et betydeliginternasjonalt og humanitærtengasjement i innsatsen for flyktninger,krigsfanger og hungerofre. Og selvfølgeligvar han en uredd ekspedisjonslederi arktiske strøk.Biografien ble nominert til Brageprisen 2011.Carl Emil VogtCARL EMIL VOGT (født 1974) er stipendiati historie ved Universitetet i Oslo, derhan arbeider med en avhandling omNansens humanitære arbeid. Han harpublisert flere artikler om emnet, blantannet i “Norske Nobelprisvinnere” (Universitetsforlaget2005).www.norden.no 04/2011 7