Samfunnsøkonomen nr 9 - 2010 - Samfunnsøkonomene

NILS-HENRIK MØRCH VON DER FEHRØkonomisk institutt, Universitetet i Oslo 1TINE-saken– regulering, prisdannelse og dominansHvorvidt TINE har en dominerende stilling i konkurranselovens forstand på markedet forost, kan bare avgjøres med utgangspunkt i en forståelse av de regulatoriske rammebetingelsersom TINE arbeider innenfor. Tar man hensyn til at prisen på råmelk til osteproduksjon erbestemt av myndighetene, og presset så høyt som det er mulig uten å utløse vesentlig importav ost, er TINE utsatt for et så sterkt konkurransetrykk fra utenlandske leverandører av ostat selskapet ikke har særlig rom for ytterligere prisøkninger; slik sett har selskapet ikke endominerende stilling.TEMA KONKURRANSE OG KONKURRANSEPOLITIKKINNLEDNINGDen 19. februar 2007 vedtok Konkurransetilsynet å ileggeTINE et gebyr på 45 millioner kroner for overtredelse avkonkurranseloven §§ 10 (konkurransebegrensende avtale)og 11 (misbruk av dominerende stilling) ved å oppnåeneleverandørposisjon for salg av fast hvit- og brunost tilRema under årsforhandlingene for 2005, samt å forsøke åoppnå slik posisjon i Rimi-kjeden hos ICA (Konkurransetilsynet,2007). Eneleverandørposisjonen innebar atSynnøve Findens hvit- og brunost ble, eller ville bli, utestengtfra de respektive dagligvarekjeder.TINE bragte saken inn for Oslo tingrett, som 25. mars2009 opphevet vedtaket med den begrunnelse at TINEikke hadde forsøkt å oppnå eneleverandørposisjon (Oslotingrett, 2009). Staten ved Konkurransetilsynet anketsaken til Borgarting lagmannsrett, som ga Staten delvismedhold; TINE la etter rettens oppfatning forholdene tilrettefor en eneleverandørposisjon i Rema (men ikke iRimi) og måtte derfor dømmes for misbruk av dominerendestilling (men ikke konkurransebegrensende avtale);gebyret ble redusert til 30 millioner kroner, og partenemåtte bære sine egne saksomkostninger. Senere sammehøst anket TINE saken til Høyesterett. 2Saken reiser mange interessante spørsmål, men jeg skalkonsentrere meg om det som gjelder TINEs eventuelledominerende stilling. 3 Dette spørsmålet står sentralt fordi1 Jeg har vært engasjert som rådgiver for TINEs advokater, Wiersholm, og artikkelen er i stor grad basert på arbeid utført i den forbindelse samt mine vitneutsagni Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Jeg er takknemlig for nyttige kommentarer fra Stephan L. Jervell, Henrik B. Okholm, Lise Sandsbråten, redaktørSteinar Vagstad samt en anonym konsulent.2 Dommen fra lagmannsretten er således ikke rettskraftig, men Høyesterett har p.t. ikke besluttet om saken slipper inn for ankebehandling.3 Jeg konsentrerer meg også om hvitost. Brunost utgjør en liten del av de berørte leveranser og under saken ble oppmerksomheten konsentrert om hvitost. Dersomman legger til grunn at brunost inngår i det samme markedet som hvitost, spiller skillet ingen rolle; i motsatte tilfelle må man foreta en selvstendig analyse forbrunost. Jeg har ikke foretatt noen slik analyse og har derfor ikke grunnlag for å avgjøre i hvilken grad resonnementene er gyldige også for brunost.NILS-HENRIK MØRCH VON DER FEHRSAMFUNNSØKONOMEN NR. 9 2010 // 13