Samfunnsøkonomen nr 9 - 2010 - Samfunnsøkonomene

Dette betyr at dersom vi kan etablere at prisene vi observererallerede er forhøyet med mer enn 5-10 % utoverkonkurransenivået vil det være en direkte metode til ikkebare å avgrense markedet, men også til å avgjøre dominansspørsmålet.Vi trenger i et slikt tilfelle ikke gågjennom en full markedsavgrensing, beregne markedsandelerfor den antatt dominerende bedriften, og dernestvurdere hvorvidt kjøpermakt, potensiell konkurranse ognyetableringer eventuelt kan tenkes å likevel innebære atbedriften likevel ikke er dominerende. Den direkte metodengjør alt dette i et jafs; prisene er økt og det avgrensermarkedet. Det at prisene har økt betyr også at verken kjøpermakt,potensiell konkurranse eller fare for nyetableringeri markedet har vært nok til å avskrekke bedriften fraå øke prisene. Dette poenget framheves av ledende eksperterpå feltet. O’Donoghue og Padilla (2006, s 82) foreksempel skriver om dette:«..estimating the competitive price level would transformthe SSNIP test into a direct test of dominance. If, somehow,the competitive price level could be identified, then therewould be no need to go through the whole process of definingthe relevant markets and assessing dominance on thebasis of structural and behavioural proxies.»Forskjellen på SSNIP-testen og den direkte metode eregentlig spørsmål om et ex-ante og et ex-post perspektiv.Mens SSNIP-testen vurderer hvorvidt en hypotetiskmonopolist ex-ante vil ha insentiver til å øke prisene, spørden direkte metoden ex post om den antatt dominerendebedriften allerede har økt prisen utover konkurransenivå.Den største utfordringen med den direkte metoden er åfinne ut hva som er konkurransemessige priser. Med konkurransemessigepriser mener vi de priser som ville harådet under tilstrekkelig konkurranse. Under dette liggerdet en antydning av at prisene ikke skal være influert avmarkedsmakt i vesentlig grad. I teoriens verden medhomogene produkter er dette enkelt: konkurransemessigepriser er priser som avspeiler effektive bedrifters kostnader.I virkelighetens markeder er nesten alle priser influertav markedsmakt i større eller mindre grad. Det virkerrimelig åpenbart at kostnadsbaserte priser ikke kan væredet kravet som observerte markedspriser skal måles oppmot.En tilnærming som har vært framhevet (blant annet avPadilla og O’Donogue) kan være å sammenlikne prisene tilden antatt dominerende aktøren med prisene i andre markedermed tilsvarende karakteristika. Dersom prisene isammenliknbare markeder er vesentlig lavere enn de prisenevi observerer for den antatt dominerende bedriften,kan dette være en indikasjon på at utnyttelse av markedsmakt,og at vi dermed har et CF-problem. En annen tilnærmingkan være å måle bedriftens marginer. Høye marginervil – alt annet like – trekke i retning av at bedriftenhar markedsmakt.3 DOMINANSSPØRSMÅLET I TINE-SAKENMange av de problemstillingene jeg har diskutert over varsvært sentrale diskusjonstema i den såkalte Tine-saken. 7Handlingsforløpet i denne saken stammer fra høsten2004, og et sentralt spørsmål i saken var om Tine overtrådteforbudet mot misbruk av dominerende stilling i årsforhandlingenemed Rema 1000 denne høsten ved at deframforhandlet en avtale med Rema som gjorde Tine tileneleverandør av osteprodukter til Rema. 8 Den nærmestekonkurrenten til Tine – Synnøve Finden – ble kastet ut avRema-1000 butikkene, og spørsmålet i saken var om dettevar konsekvensen av en ulovlig avtale og/eller utgjorde etmisbruk av dominerende stilling. Saken har vært gjennomtingrett og lagmannsrett og er anket til høyesterett.Tingrettsdommen (OT (2009)) tok ikke eksplisitt stillingtil spørsmålet om Tine er en dominerende aktør. Dommengikk likevel langt i antyde at Tine må regnes som en dominerendeaktør, men uten å foreta en nøye vurdering avspørsmålet. Dommen fra lagmannsretten (BLR (2010))derimot, foretok en noe nøyere vurdering av dominansspørsmålet,og konkluderte med at Tine er en dominerendeaktør som dermed er underlagt forbudet mot misbrukav dominerende stilling.Spørsmålet om dominans – ufortjent eller ikke – har hatten stor plass i saken. Konkurransetilsynets vedtak(Konkurransetilsynet (2007), heretter vedtaket) basertedominansspørsmålet i hovedsak på to vurderinger. For detførste gjennomførte tilsynet er kvalitativ avgrensing avmarkedet ved å vurdere produktegenskaper, bruksområderog priser, og gjennom å spørre konkurrenter og7 Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at jeg gjennom hele denne saken så langt har vært involvert på statens side. Først som uavhengig ekspert engasjert avKonkurransetilsynet, og senere som ansatt sjeføkonom i Konkurransetilsynet.8 I samme sak var det også et spørsmål om det eksisterte en ulovlig avtale ift § 10 mellom Rema og Tine med samme formål, og et spørsmål om Tine hadde gjortet tilsvarende forsøk overfor ICA-kjeden.8 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 9 2010 TOMMY STAAHL GABRIELSEN