Samfunnsøkonomen nr 9 - 2010 - Samfunnsøkonomene

Hvis prisøkningen er ulønnsom, vil det innebære at detteproduktet har nære substitutter som kunder velger ågå over til når prisen øker. I så fall må vi inkludere et nyttprodukt, og betrakte om en hypotetisk monopolist finnerdet lønnsomt med en prisøkning på de to produktene.Vi må da i prinsippet gjøre akkurat det samme som viforklarte over, det vil si sammenligne kritisk tap og faktisktap. Den tradisjonelle antakelsen er at vi øker prisenlike mye på de to produktene, og sjekker om det erlønnsomt for den hypotetiske monopolisten. Hvis de toproduktene har identisk margin og vi kjenner priselastisitetenfor de to produktene samlet sett, det vil si vi vethvor stor nedgangen er i salget for de to produktenesamlet sett, kan vi benytte den formelen vi fant over (seligning 4).La oss nå i stedet anta at vi har egenpris- og krysspriselastisiteterfor hver av de to produktene. Vi antar ogsåat de to produktene er helt symmetriske slik at de harikke bare identisk margin, men at også antallet solgteenheter og egenpris- og krysspriselastisiteter er identiske.Det kritiske tapet er slik vi definerte det i ligning 3, gitt atvi antar at pris-kostnads marginen er lik for de to produktene.Det faktiske tapet er derimot forskjellig. Når prisenpå produkt 1 øker, fanger produkt 2 opp noe av det redusertesalget. Tilsvarende vil produkt 1 fange opp noeav salget som forsvinner bort fra produkt 2 som følgeav økt pris på produkt 2. La nå egen- og krysspriselastisitetvære definert som henholdsvis ε iiog ε ij, der begge erangitt i absoluttverdier. Gitt symmetri, har vi at ε 11= ε 22og ε 12= ε 21. De to produktene vil utgjøre det relevantemarkedet dersomαα ⋅ (ε ii– ε ij) < –––––– (5)α + LFaktisk tap Kritisk tap{{Uttrykket i parentes på venstresiden er tapet i salg av produkti som følge av prisøkningen, fratrukket det somplukkes opp av det tapte salget av det andre produktet.I mange situasjoner er priselastisiteter ikke tilgjengelige.Derimot kan det være at en har kunnskaper om diversjonsrater.En diversjonsrate fra produkt i til produkt j erdefinert som følger:∂q j––––D ij= – ∂p i (6)∂q–––– i∂p iEn prisøkning på produkt i fører til redusert salg av detteproduktet. En andel av det plukkes opp av produkt j.Vi kan omforme kritisk tap analysen slik at vi i stedetfor elastisiteter kan anvende diversjonsrater. 10 La ossnå anta at bedriftene setter prisene slik at profitt maksimeresfor hver av de to produktene, uavhengig av detandre produktet. Det kan for eksempel forklares med atbedrift 1 kontrollerer produkt 1, mens bedrift 2 kontrollererprodukt 2. Det er velkjent at bedriftens tilpasning erslik at:1L i= –––– (7)ε iiHvis vi antar symmetri mellom de to produktene, har vi atL i= L j= L. Da kan vi omforme (5) til:ε ijε iiα––– > –––––– (8)α + LHvis vi holder på forutsetningen om symmetri, innebærerdet at venstresiden kan omformes. Ved symmetri vilD ij=D ji= D, og vi har følgende betingelse for at de toproduktene tilhører samme marked:αD > –––––– (9)α + LDiversjonsraten mellom de to produktene er følgeligavgjørende for om de to produktene utgjør ett relevantmarked. En høy diversjonsrate betyr at det andreproduktet vil fange opp en stor andel av de kundene somforsvinner fra dette produktet. I så fall vil det implisereat de to produktene er nære substitutter for kundene.En hypotetisk monopolist kan derfor finne det lønnsomtå sette opp prisen på begge de to produktene.Vi kan også se fra kriteriet at høy pris-kostnad margin vil– alt annet likt – dra i retning et smalt marked. I retningslinjerfor fusjoner utgitt av britiske myndigheter nå nyliger dette eksplisitt påpekt (se Competition Commission,2010):10 Willig (1991) er en av de første som drøfter bruk av diversjonsrater i konkurransesaker. O’Brien og Wickelgren (2003) har vist hvordan vi kan sammenlignediversjonsrate med kritisk tap, og ut fra det teste om markedet er avgrenset. Diversjonsrater ble også introdusert i Katz og Shapiro (2003).28 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 9 2010 LARS SØRGARD