Samfunnsøkonomen nr 9 - 2010 - Samfunnsøkonomene

for sitt inntektsgrunnlag enn hva envanlig bedrift har.Seksjonslederen fortalte om de utfordringerman møter på når budsjettet skalplanlegges. Det er to hensyn som er særligviktige: en ønsker å la de automatiskestabilisatorene få virke og en ønsker å hakontroll med utviklingen i statens gjeld(formue) over konjunktursykelen. For åfå til dette må en ha en formening omden underliggende eller strukturelleutviklingen i budsjettet. Dette er grunnentil at de aller fleste land, samt internasjonaleorganisasjoner som OECD ogIMF, beregner indikatorer for strukturellbudsjettbalanse. Kongsrud viste til at detoljekorrigerte underskuddet er betydeligmer volatilt enn det strukturelle underskuddetog dermed ikke særlig godtegnet som styringslinje. I tillegg er revisjoneneklart større for det oljekorrigerteunderskuddet enn for det strukturelleunderskuddet.SKATTAndre hovedpost i departementets presentasjonvar skatter og skatteinngang.Finansdepartementet ser på faktiskeskatter, og justerer for endringer iskatteopplegget samt for konjunkturer.Dette gir da strukturelle skatter. Disseblir så justert for prisveksten i de ulikeskatte- og avgiftsartene, noe som girrealverdien av de strukturelle skattene.Departementet gjør en slik «rens» påhver enkelt skatte- og avgiftsart, de korrigereraltså den faktiske skatte- elleravgiftsinngangen for endringer i skatteoppleggetog for konjunkturer basert påmakroindikatorer. Det beregnes også enegen prisindeks for de enkelte artene.Den «rensede» skatte- eller avgiftsserien,blir dermed regulert for sin egenprisindeks. Trenden man da finner, erden trenden Finansdepartementet tarsom uttrykk for utviklingen i de underliggende(strukturelle) skattene.Kongsrud fremhevet at beregningenebør holdes opp mot to sjekkpunkter: i)de beregnede aktivitetskorreksjonenekan sammenholdes med det bildet enFinansdepartementet troddeskatteinngangen ble mindrei fjor enn hva den faktisk ble.har av konjunkturforløpet i økonomienog ii) de beregnede strukturelle skattene(dvs. faktiske skatter fratrukket beregnetkonjunkturkorreksjon) bør vise enforholdsvis jevn underliggende vekst fraår til år. Det siste sjekkpunktet er særligviktig siden det er de beregnede strukturelleskattene som inngår i det strukturelleunderskuddet.Finansdepartementet trodde skatteinngangenble mindre i fjor enn hva denfaktisk ble. Den underliggende skatteinngangener normalt høy i høykonjunkturerog lav i en lavkonjunktur. Enmangelfull korreksjon gir en ustabilunderliggende skattevekst,og utslageneblir veldig store eller mangelfulle omman ikke gjør korreksjoner. Avdelingsdirektørenpåpekte at det blir for enkeltå knytte seg til BNP, men at man samtidigikke kan korrigere for hver minstedetalj. Finansdepartementets beregningerer forholdsvis detaljerte sammenliknetmed praksis i de fleste andreland, og er utformet med sikte på åunngå store medsykliske svingninger ianslaget for strukturelle skatter.Kongsrud viste til at også andre land ogorganisasjoner hadde gjort liknendeerfaringer som Norge. I en arbeidsrapportfra ESB fra 2009 analyseresutviklingen i skatter og avgifter ved åjustere for endringer i skatte- og avgiftsoppleggetog for konjunkturer (basertpå makroindikatorer). ESB konkludereri sin analyse med at det ikke er noenmakroindikatorer som kommer i nærhetenav å forklare de sykliske svingningenei bl.a. bedriftsskatter. Kongsrudtok dette som et argument for å gådirekte på de ulike skatte- og avgiftsseriene,slik Finansdepartementet gjør isine beregninger.Bjørnstad og Prestmo hadde en innvendingom at man bør korrigere for sykepenger,da dette er en ikke ubetydeligdel av de totale utgiftene. Kongsrudviste til at Finansdepartementets beregningerfor Norge allerede var forholdsvisdetaljerte. Han var heller ikke kjentmed at noen andre land eller organisasjonersom OECD, IMF eller EU-kommisjonenkorrigerte for svingninger isykepenger.Kongsrud var derimot enig med SSB ogenkelte røster i salen om at Finansdepartementetkan bli bedre til å deleinformasjon rundt beregningene de gjørog hvilke metoder de bruker. Han vistesamtidig til et eget vedlegg om beregningenei Revidert nasjonalbudsjett2010 og minnet om at det ligger en goddel informasjon ute i nasjonalbudsjettetfor 2011. Han varslet at departementetville legge ut en detaljert dokumentasjonav beregningsopplegget, og at deville ta med seg synspunktene fra seminareti det videre arbeidet.Mot slutten av møtet så ekspedisjonssjefKnut Moum seg nødt til å komme meden kommentar: «Det er ønskelig at deMoum minnet dessutenforsamlingen på at «Alt ibudsjettet er anslag».automatiske stabilisatorene fungerer,men det er samtidig nødvendig at manhar kontroll med den underliggendefordringsutviklingen». Det å styre etterdet oljekorrigerte overskuddet gir enmedsyklisk politikk. Man har mangeerfaringer på dette i andre land. Moumminnet dessuten forsamlingen på at«Alt i budsjettet er anslag». Når budsjettetlegges fram om høsten, er ikkebare aktivitetskorreksjonene anslag,men også tallene for den økonomiskeutviklingen samt skatter og mangeandre utgiftsposter.Det ble til slutt åpent for spørsmål frasalen. De vedrørte hovedsaklig avklaringerav teknikaliteter i foredragene,samt hvilke poster man kunne ta inn og58 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 9 2010