Innhold: - Stavanger kommune

Nummer 2 2009Innhold:Brukerstyrte senger s.3Kaffedrøsen medPer. A Thorbjørnsen s.9Filosofigruppa på tur tilUtstein kloster s.12

Brukerstyrt innleggelse på DPSBrukerstyrt innleggelse ved Sola DPSTekst og foto: Dag LieunghHints reporter har reist til Sola DPS for åsnakke om brukerstyrt innleggelse. Vi trefferledelsen ved post B: avdelingsleder Aud EggebøMork og ass.avd.leder Jon Vidar Strømstad.Vi begynner med litt historie. Jæren DPS har hatt entilsvarende ordning i noen tid. Erfaringene herfraer positive og leder for Sola DPS, Karin Jordal tokfatt i saken og ønsket å få en slik tjeneste til Sola.Tjenesten startet opp 01.02.09., og pr. I dager det ca. 18 brukere som har kontrakt medpostene – henholdsvis 6 på post C og 12 påpost B. For å betjene disse brukerne er det sattav to senger på post B og en seng på post C.Målet er å komme opp i ca. 10 brukerepr seng. Det vil si 30 brukere. Men det erviktig å få med seg at ordningen er i enoppstartfase og at en vil prøve seg fram.Ordningen er fleksibel mellom postene, slik atom det for eksempel er belagt to senger i postB og det kommer en til så kan man benytteseg av sengen på post C og motsatt. Så langthar det ikke vært noe problem med plass.Hva går så ordningen ut på? Aud og Jon Vidarer engasjerte og brenner for tiltaket. Brukerstyrtinnleggelse baserer seg på at posten tar kontaktmed kjente brukere, og det er postens ledelsesom eventuelt tilbyr kontrakt med brukeren.Etter å ha inngått kontrakt, kan brukerenselv legge seg inn ved avdelingen for inntil5 dager. Pasienten trenger ikke forholde seglegevakt, akuttmottaket AM C2 ved SUSPsykiatrisk Klinikk eller fastlege, men selv taen telefon ut til Sola og be om plass. Hensiktener at brukeren kommer så tidlig som mulig tilposten, og at oppholdet derfor blir kortere.De som tilbys kontrakt har som regel alleredeutarbeidet en kriseplan, som dekker tidlige tegnpå problemer og hvem som skal kontaktes. Oftevil brukerens nærmeste også være involvert,og også de kan overfor brukeren foreslå athan/hun legger seg inn. Ofte vil en tidliginnleggelse fungere som en «time-out» ogproblemene bli løst før det skjærer seg alvorlig.Etter å ha vært på posten i inntil 5 døgn er det toukers karantene hvor brukeren ikke kan legge seginn igjen. Likevel er det slik at om en innleggelsepå 5 døgn viser seg ikke å være nok for brukeren –at tilstanden er alvorligere, kan den brukerstyrteinnleggelsen gjøres om til en ordinær innleggelse.Hensikten med oppholdet er å få et trygtsted å være. Pasienten får ikke oppfølging avlege/psykolog i første omgang, men benytterseg av miljøterapien på posten. Enn videreer det klargjort at pasienten tar med seg sinegen medisin for i alle fall det første døgnet,ettersom lege ikke alltid vil være tilgjengelig.Det har vært litt diskusjoner om hva slagsdiagnoser som er aktuelle, men ledelsen vedSola DPS har landet på at det først og fremster avdelingens kjennskap til, og vurdering avnytten for den enkelte person som er avgjørendefor om posten kommer med tilbud omkontrakt. Selvsagt i samarbeid med pasienten.3

Hvem er det så som tjener på en slikordning?Både Aud og Jon Vidar er klare på at dette eren «vinn/vinn» situasjon for alle parter. Forpostens del er det et rasjonaliseringsaspektved å få betjene flere brukere over korteretid. Men også for brukerne er det en godløsning, ut i fra det som ble nevnt tidligereom at en tidlig intervensjon kan føre til atproblemene ikke vokser seg så store at dettar månedsvis å bearbeide dem. Det førertil bedre helse blant brukerne – og de sierjo selv at det å slippe byråkratiet ved eninnleggelse er gull verdt. Ja, ofte er det å viteet du kan komme inn når du selv kjennerbehovet, nok til at du kanskje ikke trenger åbenytte deg av det.Et nøkkelpoeng her er at brukeren måha en viss selvinnsikt og erkjennelse avhva sykdommen går ut på. Hvis ikke, erdet vanskelig å gjennomføre brukerstyrtinnleggelse.Avslutningsvis kommenterer Aud at deter virkelig kjekt å kunne tilby brukernekontrakt. Mange gir uttrykk for at de følerseg sett og ivaretatt.HINT takker for praten og god informasjonog vi går ut i den vakre hagen ved posten ogtar noen bilder av Aud og Jon Vidar.Intervju med en brukerHINT har intervjuet en bruker, og vi går rettpå:Hvor lenge har du vært med i oppleggetmed brukerstyrt innleggelse?Jeg har vært med siden oppstarten, ja, jegtror jeg var den første som fikk kontrakt.Har du benyttet deg ofte av ordningen?Nei jeg har bare benyttet muligheten engang foreløpig.Hva syns du om tiltaket?Jeg syns det er veldig bra. For meg er detviktigste at jeg vet at jeg kan komme rett innuten å måtte gå en lang vei gjennom mangeinstanser. Ofte er det slik at jeg kvier meg forå ta kontakt nettopp fordi det var så slitsomtå komme gjennom «mølla». Den vanligeveien med utspørring og undersøkelse pålegevakten og så på Akuttmottaket AMC2er veldig belastende når du som jeg er i densituasjonen, langt nede og urolig. La gå atdet må være slik når du er ny i systemet,men for meg er det slik at personalet på Solakjenner meg og vet hvilke tiltak jeg trenger.Nå er det bare å ta en telefon og vips, så erjeg på plass på Sola. Det kjennes veldig godt.Du får gjerne ikke snakke med lege/psykolog med en gang du kommer inn.Hvordan kjennes det?Det er egentlig helt greit. Personlig har jegstort utbytte av samtaler med sykepleiereog hjelpepleiere – ofte er det de som kjennermeg best og vet hva jeg trenger, enten det nåer samtale eller stille fred på rommet.Noe du vil legge til?Ja, det er det litt merkelige at når jeg vet atjeg kan komme lett inn på Sola, så trengerjeg ikke å benytte meg av det så ofte. Baredet å vite, er mange ganger nok til at jeg fårmot til å rydde litt i hodet på egenhånd, ogda går situasjonen kanskje over.Er du en erfaren bruker av psykiatrien?Ja, jeg vil si det. Jeg har vært innlagt mellom16 og 18 ganger, så jeg kjenner systemet pågodt og vondt. Jeg er blant de heldige somopplever å få meningsfull hjelp innenfordet psykiatriske helsevern. Dessverre er detikke alle som har den opplevelsen og det ertrist. Psykiatrien har nok ennå en vei å gåfør alle føler seg ivaretatt. Jeg håper ikke atsatsingen på psykiatri er over nå, men at detstadig vil finnes midler til bruk for kreativeansatte – til nytte for pasienten.Takk for praten!4

PasientradioenTekst og foto: Kjetil MartinUnder årets sommerdager inne på Kulturaktiviteten påGausel traff Hint redaksjonen en munter og glad mannved navn Tor. Han er bruker og medlem i Mental HelseStavanger. Tor er engasjert i Pasientradioen som harsendetid på internett.Kan du fortelle litt om deg selv og pasientradioen?- Mitt navn er Tor og i januar 1972 startet jeg opp sendinger i Norge. Da var jeg på engelsk Hospitalradio. Jeg reiste i ferietid for å bidra og arbeide med radio. Der lagde jeg radioprogrammer medfokus på ting som er kjent i Norge for eksempel 17. maifeiring og St. hans feiring. Mens jeg haddeforbindelse med England var det spørsmål om jeg kunne føre dette videre i Norge. Jeg ble ansett påSIR. Med pasientradioen i dag er det fokus på Mental helse og aktivitetssentrene sine aktiviteter. Deter intervjuer med foredragsholdere blant også med gjester og artister på Hundvåg Aktivitetssenter.Ed Spalek som jobbet ved Måkereiret (nå Hundvåg Aktivitetsenter) ble intervjuet om aktiviteteneopp gjennom årene og ut fra dette er det blitt Jubileum CD. Hvis det kommer inn ønskeplater og jeghar ønsket i arkivet kan jeg spille melodien på radioen.Websiden er betalt av Mental Helse Stavanger og jeg har sendetid frem til september 2010.Videre har Mental Helse betalt studiomikseren.Ved at du spiller musikk i sendingene, er ikke du da pliktig å betale tonoavgift?- Ja den betales av egen lomme og lyder på 600 kroner per måned.Har du sponsor ?- Nei.- Jeg er takknemlig for sponsorer.Når er det sendetid ?- En gang i måneden som går fortløpende i 5 måneder fremover til Verdensdagen for Psykisk helseog den uken dette skal markeresHar du noe å tilføye helt til slutt?Tilbakemeldinger er kjekt. Folk kan treffe meg på Websiden til Fontenehuset Stavanger(www.fontenehuset-stavanger.no) under våre samarbeidspartnere og Mental Helse. Der kommerPasientradioen opp når du trykker på denne websiden (www.pasientradioen.com) .Tor’s mailadresseer tor.gjemre.olsen@lyse.netLykke til videre Tor !6

PÅ KONSERT MED SONS OF GUNSTekst og foto: Kjetil MartinPå selveste St.Hans dagen, tirsdag23.juni kl 1300, ble det avholdt enkonsert med ”Sons of Guns” innei Kulturaktiviteten Gausel. Dennegangen stilte musikkbandet ”Sonsof Guns” med 2 nye hyggeligedamer i bandet.”Sons of Guns” startet konsertenmed å spille en låt fra The Doors.Gjennom denne konserten var detca. 30 - 40 personer som stilte oppsom publikum. ”Sons of Guns” spilte mange låter og i en låt var det ei av damene som sang og detvar også et musikkinnslag hvor ”Sons of Guns” spilte en låt fra R.E.M. Under denne konsertenvar det et nytt innslag med trommesolo til stor applaus. Konserten var livlig med god lyd og bramusikk.Stemningen hos publikum var høy og de sa at konserten var god. ”Sons of Guns” er et meget,meget godt likt musikkband på Gausel og atter gang leverte ”Sons of Guns” en meget godkonsert.-”Publikum klappet med i noen av låtene og publikum var fornøyd med konserten. Bandetspilte en ekstra låt og publikummet klappet mye. Et livlig publikum. Det var kjempekjekt å spillekonserten. Ja, - vi er fornøyd med konserten” kommenterte bandet etter konserten.”Sons of Guns” er Kulturskolen sitt tilbud.7

”Deadline”Journalist for en dag.Tekst og foto: Dag LieunghEn gjeng fra Gausel møtte torsdag den 2/4 opp iStavanger Aftenblads nye lokaler. Vi ble mottattav Aftenbladets Yngvild Malmberg, som ledet ossgjennom opplevelsen ”Journalist for en dag”. Hunpresenterte seg selv og fortalte at hun har jobbeti Aftenbladet i 22 år, men fordelt over mangeforskjellige avdelinger. De siste årene har hun værti ”Pluss”-redaksjonen.Det startet pent med film om det å værejournalist, i et auditorium. Deretter ble vi vistinn i ”katakombene” der handlingen skulleforegå. Det var mørkt i rommet som skulle værefellesredaksjonen. Vi var ni deltakere som ble deltinn i to grupper. Den ene gruppen skulle værekulturjournalister og den andre gruppen, der Hintsreporter deltok, skulle lage en krimsak.Vi ble kastet ut i arbeid med en gang. Hver gruppefikk et lite avlukke som fungerte som desk. Denvar utstyrt med to trykkfølsomme skjermer. Viaskjerm fikk vi oppdraget fra redaktøren, og måtteselv finne opplysninger som var relevant for saken.Inne i katakombene var det plassert andre skjermersom representerte politikammeret, torget, ruteni Sandnes og så videre. I tillegg sto det på andreskjermer med lyd og bilde fra NRK som passetpå å forstyrre oss i konsentrasjonen. På skjermeni desken kom det opp både tips og telefoner avymse slag. Det var alt fra reelle tips til fantasifulleopplysninger til for eksempel telefon fra en somklaget på ortografien i Aftenbladet. I tillegg tilskjermene hadde vi og en slags trykkfølsom mobilsom kom med ordre.Reporteren deres begynner å dra på årene, og mensungdommen gjøv løs på skjermer og oppdragog bare satte i gang, sto jeg igjen og skjønteingenting. Men som Yngvild forklarte, jeg kominn i det etter hvert og ble aktiv, også jeg.Etter en times arbeid var de to gruppene ferdigmed arbeidene sine, og de ble oppsummert ifellesredaksjonen.Så går ALARMEN! En stor passasjerbåt harfått brann om bord, rett utenfor kysten. Beggegruppene må hive seg rundt og gå løs på densaken. Men det er fremdeles to grupper somskriver hvert vårt opplegg. Nå er vi mer varmei trøya og raser rundt og samler fakta. Som isted gjelder det å skille fakta fra alle som synesog mener noe om ulykken. Vitsen er at det somserveres i avisen er underbygget med sikre kilder.Også denne gangen er det mye som distraherer oggjør arbeidsdagen oppjaget. Men fra å skjønne lite,har jeg beveget meg til å bli aktiv, og nå er det rettog slett MORO.Etter endt økt samles vi i fellesredaksjonen igjenog sammenligner og vurderer det gruppene harfått inn i avisen. Vi vinkler saken forskjellig,men begge gruppene har navigert slik at saken eretterrettelig. Ros og klapp på skulderen.Så var seansen over og vi fikk en omvisning i den”forrektige” redaksjonen. Der traff vi og sjefen for”Deadline”-prosjektet, Asgeir Lode. Vi fikk ogsåsnakke med en av fotografene, og Kjetil Martinfikk svar på spørsmålet om hvorfor det er så litesvart/hvitt fotografier i avisen nå for tida. Svaretvar ganske enkelt at ”kan verden vises i farger, sågjør vi det”, men at det fremdeles var fotografer iAftenbladet som likte å fotografere i svart/hvitt.Disse kom gjerne tilsyne i magasinet Pluss.Vi takker for den flotte opplevelsen dette har vært,og vender tilbake til sol og vår på Nytorget. Dettevar lærerikt.8

KAFFEDRØSEN Med Per A.ThorbjørnsenTekst: Stig Erlend MidtgårdFoto: Kjetil MartinVi treffer Venstrepolitiker og leder forkommunalstyret for levekår i Stavangerkommune Per A. Torbjørnsen påKultkafeen på Sølvberget en mandagformiddag midt i en hektisk valgkamp tilstortingsvalget 2009. Per A. Torbjørnsenbestiller en cafe latte, mens vår fotograf KjetilMartin tar en cafe au lait. Ved servering ser disseto kaffetypene helt identiske ut for et utrentkaffeøye, men ifølge servitøren er dette barefordi kaffimaskinen har satt seg på bakbeinaog nekter å lage skum. Dagens kaffelærdom ikaffidrøsen er da at cafe latte vanligvis er medskum, mens cafe au lait er uten eller noe i denduren og selvfølgelig at cafe latte er italienskog cafe au lait er fransk.Navn: Per A. TorbjørnsenAlder: UkjentOppvokst: I Bergen frem til 18 års alder,flyttet til Oslo og bodde der i 10 år og flyttet tilnåværende bosted Stavanger i 1981Utdanning: DiakonKarriere: Har jobbet ved Rogaland PsykiatriskeSykehus (Nå SUS psykiatrisk klinikk),Rogaland A-Senter, Stiftelsen PsykiatriskOpplysningsfond og som heldøgnspolitikerfor Venstre i kommunalstyret for levekår iStavanger kommune siden 2007.Interesser: Familie, konserter, kino ogfjellturerMusikk: Elsker musikk, men fryktelig litepeiling på hvem som synger hva. Men AnitaSkorgan er en personlig favoritt.9

Film/tv: Hvilken film har gjort mest inntrykkpå deg og hvorfor?Linja 4-ever (2002) av Lukas Moodyssongjorde et sterkt inntrykk på meg fordi den visersamfunnsengasjement og tar opp en sak som ermer enn underholdning. I samme gate vil jegogså trekke frem Så som i himmelen (2004) avKay Pollak, sier Torbjørnsen som i mange århar vært en ivrig kinogjenger og som har deltattpå filmfestivalen i Haugesund flere ganger.Hva brenner du for? Politikk særlig innenformiljø og rusfeltet. Hvis jeg skal velge 3saker som er viktigst for meg i politikkenså er det 1) Å bygge nye bofellesskap ogboliger for personer med psykiske lidelserog rusproblematikk. 2) Realisere Sørmarkaflerbrukshall for breddeidrett som må ses i etfolkehelseperspektiv og 3) Etablere politiskombudsrolle i StavangerHva gjør deg provosert?Urettferdighet og urimelighet er knyttet til mittengasjement innenfor sosial og helsepolitikk medgrupper som faller utenfor. Et kvalitetsstempelpå et samfunn er at de som sliter har detøkonomiske og sosiale sikkerhetsnettet de harbehov for. Det politiske engasjementet må ikkestoppe ved kommunegrensene, men gå over i etinternasjonalt ansvar.som var ungdomsprest i Bergen var et forbildei forhold til kristent barne- og ungdomsarbeid.Det politiske arbeidet Bill Clinton gjordesom amerikansk president var også veldiginspirerende og han viste vei i den internasjonalepolitikken.Hva vil du at andre skal huske deg for?Politikk er i stor grad teamarbeid og det handlerom å få ting gjort sammen med andre. Det eringen saker man er alene om. Men hvis jeg skaltrekke frem en sak som jeg har vært pådriverfor så må det være at vi fikk realisert et støtteog bistandssenter for mennesker som opplevervold i nære relasjoner for et par år siden.Hvordan tror du andre vil beskrive deg?Spør du min kone, en medpolitiker eller kameratså vil du få forskjellige svar, men en ting som gårigjen er nok engasjement, at jeg står gjennom ensak fra ide til realisering og er snakkesalig fordijeg bobler over av engasjement og en plass mådet tyte ut.Hvordan synes du Stavanger skal jobbemed kulturaktiviteter for mennesker medpsykiske lidelser?Har du et forbilde og hvorfor akkurat dennepersonen?Jeg ble tidlig politisk interessert og lesteBergens Tidende allerede som 11-12 åring ogble politisk ”vekket” av blant annet tidligereVenstrepolitiker Gunnar Garbo. Kjell Grønna,10

for det skriftelige ord. Jeg har lenge hevdetat fagkunnskap utvikles i det rommet mellomfagfolkene og brukere. Man utveksler erfaringerog synspunkter og får ny kunnskap. At det erbrukertalerør inn i kommunens administrasjonog at innspill og kommentar kommer inn frabrukersiden.Dynamitt 2008 gjorde at folk ble engasjerte ogproduserte og det er viktig at dette arbeidet blirvidereført i faste former. En kombinasjon av ålegge til rette for et kulturliv som alle kan deltai og Konserthuset og Sørmarka flerbrukshaller viktige tiltak i så måte. Alle må ha tilgang påmeningsfulle aktiviteter både i form av kultur ogfysisk aktivitetet. At aktivitetssenterene har fokuspå aktivitet og mestring, mer enn kaffikoppen ogrøyken.Hvis du hadde alle midler til rådighet, hvordanville du utformet tjenestetilbudet for personermed psykiske lidelser i Stavanger kommune?Hvis vi hadde betydelig mer penger til rådighet viljeg sørge for rimeligere billetter på kino, konserterog så videre slik at folk med dårlig økonomi harbedre mulighet til å delta i kulturlivet. Ha nestendøgnåpne aktivitetssenter hvor en kan velge mellommange forskjellige aktiviteter slik at en kan slippeå sitte ensom i sin egen bolig. Å få bort køen av desom har behov for bolig ville jeg også fått gjort.Hva vil Venstre prioritere av psykiskhelsetjenester til personer med psykiskelidelser både lokalt og nasjonalt?En sak en å få etablert døgnåpnerusakuttklinikker i alle kommuner. Når enrusmisbruker bestemmer seg for å gjøre noemed misbruket og livet sitt så kan det ta langtid før han eller hun kommer til behandling.Venstre vil ha en behandlingsgaranti innen 24timer med en akuttklinikk for rusproblematikki hver kommune. En annen sak er at barnog ungdom som opplever psykiske lidelserbør ha svært kort vei for å få oppfølging avpsykolog i kommunen. Vi kom ikke i havnmed Opptrappingsplanen for psykisk helsesom reform. Vi kom langt, men hvis Norgeskal komme på et europeisk toppnivå haddevi trengt et nytt tilsvarende løft med friskemidler. Venstre ønsker en gjennomgang avaktivitetssentrene i Stavanger kommune iforhold til kvalitet, ved å blant annet ha lengreåpningstider og flere årsverk.Hva betyr brukermedvirkning for deg?Jeg har vært opptatt av brukermedvirkning heltsiden starten av Stiftelsen Psykiatrisk Opplysningmed å la brukerstemmen få slippe til gjennomkurs, konferanser, seminarer og ved å åpne opp11

Tur til Utstein Kloster medfilosofigruppen!Tekst og foto: Kjetil MartinPå Kulturaktiviteten Gausel er det en filosofigruppesom arrangerer møter om filosofi. I dissegruppemøtene samler deltakerne seg for å diskutere,prate og utveksle tanker og ideér innen filosofiensverden. Filosofi er ”Kjærlighet til kunnskap” og”Kjærlighet til visdom”. Filosofigruppen henterkunnskap fra foreksempel filosofen Platon.Filosofigruppen deler også tanker med hverandrenår de diskuterer samfunnet og filosofene Platon ogSokrates. Platon og Sokrates er to kjente filosofer.Det sies at Platon var Sokrates talerør. I august månedhadde filosofigruppen en tur til Utstein Kloster.Sinnslidendes venner har støttet gruppen økonomiskmed kr 5000,-. Jeg, skrivende journalist og fotografKjetil Martin, ble spurt om jeg ville være med påturen for å skrive om filosofigruppen og om turentil Utstein Kloster og dette sa jeg ja til. Vi reistekl 0900 fra Kulturaktiviteten. Det var en svalbris denne morgenen. Det var delvis overskyetmed litt regnvær, men regnværet forsvant tidligpå dagen. Utstein Kloster er et gråhvitt kloster.Klosteret ble bygget i ca. år 1260. UtsteinKloster ligger inne i et flott område med fin natur.Klosteret er åpent på dagtid for turister. Klostereter Norges eneste bevarte middelalderkloster medet særegent seminar- og møtested med spesiellatmosfære. Her er det 18 rom for overnatting forinntil 27 personer. Utstein Kloster har et egetkjøkken med alle rettigheter som arrangererselskapsmiddager for representasjon, kunde- ogpersonalarrangementer, jubileér og bryllup ogkonserter. Filosofigruppen er en inspirerendegruppe. Som nevnt tidligere prater og diskutererfilosofigruppen utfyllende og detaljert omkunnskapen. På denne turen til Utstein kloster vardagens tema: ”Politisk filosofi” og en filosof vednavn Bjørn Olav Roaldseth var invitert til å blimed på turen. Bjørn Olav Roaldseth underviseri filosofi på UIS. Bjørn Olav Roaldseth tokutgangspunkt fra filosofen Platon og det blelest høyt fra boken ”Platon samlede verker,12

ind V.”. I gruppen var det åpen prat og diskusjonhele dagen. De pratet om forklaringer på saker isamfunnet. De delte kunnskaper for eksempel fraverdenshistorien. Slik kan én få nye synsvinkler ogny forståelse på mange forhold. Som nevnt tidligereer filosofi ”Kjærlighet til kunnskap” og ”Kjærlighettil visdom”. Filosofien er meningsfyll fordi denkanskje kan gi oss nye muligheter og utfordringeri livet.På slutten av dagen vil jeg som journalist ogfotograf meddele at jeg sitter igjen med tanker ogoppfatninger om at kunnskap og forståelse gledeross mennesker. Det gir oss ny iver og det kan trekkeoss videre til et annet og høyere trinn i visdom i livet.Dette gir oss motivasjon til veien videre i livet.Filosofigruppen treffes hver fredag fra kl 1230 til kl1430 på Kulturaktiviteten.Hvis du vil lese mer om Utstein Kloster kan dubenytte internett:www.utstein-kloster.noeller send epost til:utstein@online.noBesøk på Gladmatfestivalen iStavangerTekst og foto: Kjetil MartinGladmatfestivalen er Nordens største årligematbegivenhet. Gladmat er et kompetanse- ognettverksenter om mat som strekker seg helt franasjonalt til internasjonalt.I år ble ”Gladmatfestivalen Stavanger” åpnetonsdag 22. juli kl 1200. Årets festival var den 11. irekken og den varte frem til lørdag 25. juli. UnderGladmatfestivalen var det muligheter for å reise medbåt i fjorden. ”Adella” seilskute seilte havneturerhele dagen fra innerst ved Skagenkaien i Stavanger.Brukere og medarbeidere som ville besøke åretsGladmatfestival møttes inne på Kulturaktivitetenpå Gausel onsdag 22. juli. Vi reiste med rutebussinn til Gladmatfestivalen. Restauranter og puber ogandre bedrifter hadde stand med drikke og mat. I årvar det større muligheter å prøvesmake forskjelligmat fra stand til stand fordi det var små smakebiterpå veldig små tallerkener til en billig penge. Somi fjor og i år under Gladmatfestivalen var det sattfrem mat og drikke fra Dalane på noen stander. Detgleder stort. Internasjonal mat var det også. Her vardet muligheter å spise mat fra for eksempel Asia.Eksempel på vanlig stor middag kunne en spisekongekrabbe med tilbehør til kr 85,-. Det lå flerebåter til kai med restaurant om bord. Ellers var detpotetkaker, lefser, smultringer til en grei pris. Dethadde vært hyggelig om Gladmatfestivalen blearrangert neste år også.13

Motivasjon og tilfriskningsprosesser -bofellesskapsseminar 2009Tekst: Mai Lill HultFoto: Kjetil MartinFor tredje året på rad så ble det arrangertbofellesskapsseminar i Stavanger kommune. Åretsbofellesskapsseminar, som ble avviklet 14.mai, bleåpnet på Alstor hotell av Gunn Hinna, rådgiver innenpsykisk helse i Stavanger kommune. Hun snakketom planleggingen av første bofellesskap i Stavangersom var ferdig i 2001. Nå finnes det svært mange, ogutfordringen blir hvordan beboere i bofellesskap skalbo best sammen – hvordan de skal oppføre seg mothverandre, forholdet mellom personal og bruker, hvormye hjelp som skal gis og hvor grensene skal gå. Meneventyret med bygging av nye bofellesskapsseminarer ikke slutt, - for enda står mange i kø og ønskerleilighet.Arnfinn Fiskå overtok så mikrofonen. Fiskå er kjentsom tidligere sykehusprest ved SUS- PsykiatriskKlinikk, skribent, teolog og foredragsholder og er nåleder av Kirkens Bymisjon i Stavanger. Han snakketvarmt om ”Å bli seg selv sammen med andre”. Hanbrukte romanen ”Saman er ein mindre aleine” avAnna Gavalda som eksempel hvor menneskene ikkeer så flinke til alt, får ikke livet helt til og føler de ikkepasser helt inn. Men når de begynner å snakke ogsamhandle, får dette ringvirkninger. De takler mer, -og sammen blir en mindre alene, fungerer bedre ogutfyller hverandre. I motsetning blir det en ulykkeå bli innadvendt og selvopptatt. Ens egen smerte,sykdom, følelse av mislykkethet og verdiløshetforsterkes. I stedet skal en rette blikket utover, -til et fellesskap som trenger en, som spør og erinteressert i en. Helbredelsen ligger i å bli fri fra åvære sin egen fange. Et menneske er både individog del av et fellesskap. Og ingen andre er som deg,vi er alle personer som ikke kan erstattes.Etterfulgt av dette, sto Kjetil Martin Sømme fram,bruker fra Boganes, og aktiv i Kulturaktiviteten ogbrukerforum. Han minnet oss på ordene ”trygghet,frihet & fellesskap” som er målsetting forbofellesskapene i Stavanger kommune. Deretterfortalte han åpent om eget liv, sykdomsforløpog positive erfaringer av å motta hjelp, et godtfellesskap og aktivitet. Han fortalte at sykdommenkan gjøre en redd og usikker, trøtt og lite engasjert.Da føler en at en trenger tilhørighet og trygghet, ogde ansatte kan utgjøre en viktig rolle. Før prøvdehan mer å håndtere problemene alene, men detga et løft å motta hjelp fra det offentlige. Bådeinnleggelse på sykehus og å bo i bofellesskap harhjulpet. Å ha status som bruker, delta i aktiviteterog møter, gleder. Og han håper selv han kan gledeandre, og være med på å skape ”trygghet, frihet ogfellesskap”.Peter Hee Andersen fortalte om livet i bofellesskapetfra en fagpersons perspektiv. Han har opplevdutvikling hele tiden. Han var inne på hvordanbrukermedvirkning kan brukes konstruktivt. Detkan være spennende og utfordrende. I bofellesskapeter det viktig at tryggheten ivaretas, selv om enbegår feil. Når det gjelder sameksistens er det ibofellesskapet blitt drøftet folkeskikk og kultur somkjennetegner en felles forståelse av normer. Deter blitt laget miljøregler og samhørighetsfølelsenstyrkes. I bofellesskapet må man stole på hverandre,for å få bedre samhandling. Ellers nevnte han at detkoster å ha en psykisk lidelse, men poengterte ogsåviktigheten av å sette seg mål, utholde for eksempelfrustrasjon og smerte, finne nye verdier, aktiviteterog engasjement. Det er viktig å ta ansvar for egetliv og helse og se konsekvensene av ens valg. –Man velger faktisk også når man ikke velger! Erman på vei mot de drømmer man har? Disse gårikke i oppfyllelse uten at man kjemper! Det skalvære en hjelp å bo i bofellesskapet, og ikke styrketraumene fra fortiden.14

Tonje Møller, bruker og deltaker i brukerforum,leste opp et flott, selvskrevet dikt: ”Vis din styrke”.Det handlet om å reise seg opp, finne sine evner ogmuligheter, positiviteten og ”fremover stevne”.Georg Vervik, i Ungdom, fritid og psykisk helse iStavanger kommune, holdt tråden videre og fortsattei samme spor med tema: ”Kraften i å fokusere påmuligheter og veien videre”. Man skal ikke tro maner uviktig i verden og ikke kan utgjøre en forskjell.Man er selv kaptein og styrmann i livet, men manskal være forsiktig med å dømme andre eller værearrogant. Tanker som:Hvem er jeg? Hvorforer jeg her? Hvordankan jeg gjøre best nyttefor meg? er viktige.Den store kunsten erogså å se det noble ogvakre og enestående iseg selv og alle andremennesker. Ser manpositivt på andre, er detlettere å få positivitettilbake. Vervik menteogså at det er viktigbåde å kunne gi og taimot kjærlighet, samt åvåge og dumme seg uten gang i blant.Jan Magne Sørensenholdt det sisteforedraget med tittel: ”Fra larve til sommerfugl –psykose som helbredelsesprosess og utviklingsvei”.Også han fokuserte på veien ut av sykdommen, ogberettet en veldig sterk, personlig brukerhistorie.Han kaller seg selv blant annet erfaringsterapeut,og er styreleder i organisasjonen ”Hvite ørn”. Selvhar han erfart mange innleggelser, også skjermingog beltelegging, og opplevde behandlingsformenveldig krenkende. Han ble tvangsmedisinertflere ganger uten å få vite om sine rettigheter, ogfrarøvet sin medbestemmelsesrett. I 1997 fikk handiagnosen schizofreni, og har hatt 12 psykoser. Desiste 8 følte han ble til mental vekst. Han er opptattav hvordan psykoser, stemmer og vonde følelserkan helbredes og håndteres. Sørensen nevnte at ethøyt prosenttall av vitenskapsmenn, komponister,statsmenn, intellektuelle, kunstnere og forfatteresom hadde mental og psykisk ustabilitet som lidelse.Han mente at alle skaper sin egen virkelighet. Denkan ikke skapes alene, men sammen med andre.Ellers må behandling bygge på helheten kropp, sinnog sjel. Og han sa: ”Jeg dør heller enn å bli innlagten gang til!”Mot slutten av dagen oppsummerte Torill TraneÅnestad dagens innhold, og knyttet til sisteforedragsholder uttalte hun ordene: ”Heller å døi strid, enn å overgi seg!” Ellers stilte spillemannJan Kristian Runestad opp med trekkspill ogsjonglørgruppen ”FLAKS” underholdt med sinekunster. Lunsjen smakte glimrende som vanlig ogjeg sitter igjen med inntrykket av at det gjennomdagens innhold gikk en rød tråd av positivitet,kraft og tro på muligheter på tross av hinder ogvanskeligheter i psykisk sykdom. Ellers også omsterk tro på fellesskapet og den enkeltes verdi, og atman ikke kan skape sin lykke kun alene.15

Kunsten å tenke positivtTekst: StigErlendMidtgårdFoto: KjetilMartinI flere århar det værtet noksåe n s i d i gfokus påpsykiatrisk behandling for personer med psykiskelidelser i form av medikamenter, samtaler oginstitusjonsbehandling. For å utfordre våreholdninger og for å få ny kunnskap om hva som ergod tilnærming til personer med psykiske lidelser,inviterte vi Lisa Vivoll Straume til fagdag ompositiv psykologi torsdag 17.september 2009 påKulturaktiviteten. Denne fagdagen var for brukereog medarbeidere innen psykisk helse i Stavangerkommune.Lisa Vivoll Straume er utdannet psykolog ogdoktorgradstipendiat ved NTNU i Trondheimog driver i tillegg Senter for positiv psykologi.Fokus for fagdagen var en generell innføring ipositiv psykologi, helse, lykke og positive følelser,tankesett og flyt. Positiv psykolog kan kort beskrivessom studiet av det gode liv og det å ta fokus bortfra sårbarhet og sykdom til styrker, talenter ogressurser. Positiv psykologi begynte å få en voldsominteresse rundt milleniumskiftet, men begrepet erlangt i fra nytt. Allerede for 2300 år siden hevdetAristoteles at mennesket fremfor noe annet søkerlykke. Straume stilte forsamlingen spørsmål omvi er født smarte og da svarte en klok mann blanttilhørerne at alle er født like smarte, men at det erpersoner i miljøet rundt oss som legger rammenefor vår utvikling. Alle er født med en intens higenetter å lære. Straume snakket og en del om hvordanvåre tankesett har betydning for hvordan vi velgerå løse ulike utfordringer. Hun skilte da mellomfikserte tankemønstre vs vekstorienterte og at dissetankemønstrene er lært gjennom oppdragelse,erfaringer og sosial påvirkning. Flyt begrepet tilCsikszentmihalyi beskrev Straume som at personog handling smelter sammen – man blir i ett meddet man gjør og opplevelse av flyt øker motivasjon,tilfredshet og effektivitet hos den enkelte. Hvordankan man så anvende positiv psykologi i praksis?Svaret på det mente Lisa Vivoll Straume var atvi blant annet må tilrettelegge for flere positiveopplevelser, vi må bygge en sosial kultur pregetav arbeidsglede og interesse, vi må bruke flyt somressurs, bygge på suksesshistorier og kartleggestyrker og dyder. Hun brukte også flere av sineegne erfaringer som praktiske eksempler på positivpsykologi i praksis.Denne fagdagen inneholdt en alternativ metodeog tilnæring til personer med psykiske lidelser.I etterkant av fagdagen har vi fått mange sværtgode personlige tilbakemeldinger fra både brukereog medarbeidere om hvor vellykket denne dagenhadde vært. Vi ønsker derfor å takke Lisa VivollStraume for å ha gitt oss en et løft av nye tanker ogideer som vi bringer med oss videre både privat ogi jobbsammenheng.16

Fagdag om brukermedvirkning og empowermentTekst og foto: Kjetil MartinOnsdag 29. april inviterte Psykisk helse Hinna medarbeidere og brukere i Stavanger til fagdag ombrukermedvirkning og empowerment inne på Kulturaktiviteten Gausel. Som konferansier startet BjarneJohansen dagen med å fortelle at fokus for denne fagdagen var nyere former for teoretisk kunnskap innenPsykisk Helse som har fokus på brukerperspektivet. Stig Erlend Midtgård presenterte et innlegg ommestringsteorien ”Salutogenesis”, ”Positiv psykologi”, ”Recovery/Bedringsprosesser” og ”Empowerment/brukermedvirkning”. Sten Vidar Torp og Borghild Dydland hadde et innlegg om ”Kognitiv terapi”. KjartanMølstrevold og Per Kristian Sættem pratet om ”Relasjonens betydning i det psykiske helsearbeidet”. Medandre ord var fagdagen en innholdsrik dag med mye fakta, definisjoner og forklaringer. Etterpå haddePeter Hee Andersen et innlegg om miljøterapi etter Gundersens miljøterapeutiske prinsipper. Det var lunsji Imente Kulturkafé.Den siste delen av fagdagen besto av gruppearbeid med spørsmålet ”Hvordan kan vi bruke denne teoretiskekunnskapen i bofellesskap, aktivitetssenter, miljøtjeneste og psykisk helsearbeidertjenester?”. Og helt tilslutt i gruppearbeidet var det presentasjon i plenum.17

KJØR DEBATT !Og det er vanskelig å gjøre et så stort inngrepi en annen persons liv. For begge parter kandet være vanskelig å forstå hverandre. Det erviktig med god kommunikasjon, kunnskap,trygghet og respekt for å kunne utføre detpå en måte som er mest mulig skånsom forbegge parter.OM TVANGAv Mette Ravndal.Tvangsbruk er et omdiskutert tema innenpsykiatrien. Jeg vil i denne artikkelen skrivelitt om mine tanker, holdninger og meningerom dette.Å bli fratatt friheten til å bestemme over segselv og sitt eget liv er for de aller fleste sværtvanskelig å forholde seg til. Men noen gangerer det nødvendig for å hindre en person i å skadeseg selv eller andre. Spørsmålet jeg stiller meger om det er mulig å utføre tvang og samtidigvise verdighet og respekt ovenfor mennesketsom blir utsatt for det?Som lærling i omsorgsfaget var jeg en av demsom tok del i å utøve tvang. Som psykiatriskpasient var jeg en av dem det ble utøvd på. Beggesider er vanskelige og utfordrende. For den somblir utsatt for tvangsbruk er det ofte vanskelig åskille mellom det som føles som overtramp ogdet som føles som hjelp. For den som utøver deter det vanskelig å vite hvor en persons grensergår fordi vi som mennesker er så forskjellige.Jeg har stor tro på god informasjon ogåpenhet. Både mellom personal og mellombruker-personal. Det som blir tabubelagt ogskjøvet under teppet fører sjelden noe godtmed seg.Mangel på informasjon og åpenhet skaper hosbegge fort uttrygghet og redsel. En kommerda fort inn i en vond sirkel hvor tvangsbrukoverskygger andre, mer langvarige og bedremåter å løse situasjonen på.Selv om tvang mange ganger er ennødvendighet, er det viktig å ha en gjennomgangetterpå. Både for å få mulighetene for andremulige mestringsmetoder. Og helst bør detteom mulig skje sammen med bruker. Det vilføre til at bruker føler seg tatt på alvor og økefølelsen av å bli respektert. Det øker ogsåtryggheten for begge parter og muligheten tilå finne andre løsninger fremover.Ved å unngå åpenhet vil sannsynligvis brukerkun sitte igjen med følelsen av maktmisbruk,redsel, en traumatisk opplevelse og mistillit.Og det er en negativ virkning for beggeparter. Ved å fostre gode holdninger, respekt,kunnskap og åpenhet tror jeg at tvangsbrukog respekt er overensstemmende medhverandre.18

Leserbrev, debattinnleggog dikt fra lesereneÅ tenke positivtDette kan være letteresagt enn gjort. Ut fraegen erfaring er det førstnå i moden alder at detbegynner å gå opp formeg hvilken hengemyr avdestruktiv tankegang somopp gjennom årene harfarget mitt sinn. Dethar faktisk vært behagelig åbefinne seg i dette stadiumav håpløshet - har funneten sykelig nytelse i det.Tilslutt visste jeg ikke om noe annet liv. Det hjalp ikke at folk gjorde meg oppmerksom påproblematikken. Hadde aldrig tid til å lytte på gode råd, nyte av livet eller se noe positivtmed dette. Alt var grått, trist og meningsløst - “hva er meningen med livet” preget storedeler av tilværelsen min.Idag er jeg veldig opptatt av å vende på denne onde sirkelen ved å tenke:“Tenk positive tanker, si positive ord, gjør positive handlinger ogdet positive gror”Men veien tilbake til den onde sirkelen kan være kort, så jeg må hele tiden påminne megselv om det positive og være observant på når jeg er i ferd med å havne i den berømtehengemyren igjen.“Livets Skole”19

HVA SKJER?Oversikt over faste aktivitetstilbud og gruppetilbud iStavanger kommuneOversikt over faste aktivitetstilbud og gruppetilbud i Stavanger kommuneDaglig DagligImente Kulturkafe har åpent mandag til fredag, servering av lunsj kl 11.30Imente Kulturkafe har åpent mandag til fredag, servering av lunsj kl 11.30MandagerMandager Pilates på Kulturaktiviteten, Storsalen, kl 14.30-15.30Pilates på Kulturaktiviteten, Storsalen, kl 14.00-15.00TirsdagerMiddag på Imente Kulturkafe, kl 16.00TirsdagerFilmkveld på MASH kl 18.00Filosofigruppe på Kulturaktiviteten, kl 12.30-14.00Middag på Imente Kulturkafe, kl 16.00Filmkveld Torsdager på MASH kl 18.00Spinning på Arena Treningssenter kl 14.30-15.30Fotball på Hinna Stadion, kl 14.30-15.30Middag på Imente Kulturkafe, kl 17.00OnsdagerFilmkveld på MASH, kl 18.00Torsdager FredagSpinning på Arena Treningssenter kl 14.00-15.00Fotball på Hinna Stadion, kl 14.00-15.30Middag på Imente Kulturkafe, kl 17.00Filmkveld på MASH, kl 18.00Dynamitt Filmteam på MASH kl 12.00-15.00Filosofigruppe på Kulturaktiviteten, kl 12.30-14.00Svømming i Hetlandshallen , kl 13.00-15.00Åpent på Kulturaktiviteten, lørdag og søndag i partallsukerFredagDynamitt Gruppetilbud Filmteam på MASH kl 12.00-15.00Kurs i mestring av depresjon (KID) med oppstart høst og vårÅpent Kontakt: på Kulturaktiviteten, Sten Vidar Torp lørdag 47 og 63 søndag 00 53 i eller partallsuker Irene Roan 95 23 91 11GruppetilbudKurs i mestring av depresjon (KID) med oppstart høst og vårKontakt: Sten Vidar Torp 47 63 00 53 eller Irene Roan 95 23 91 11Har du arrangement som du ønsker å ha med i spalten Hva skjer?Så send oss en mail på …….. mash.hinna@gmail.com