Innhold: - Stavanger kommune

Motivasjon og tilfriskningsprosesser -bofellesskapsseminar 2009Tekst: Mai Lill HultFoto: Kjetil MartinFor tredje året på rad så ble det arrangertbofellesskapsseminar i Stavanger kommune. Åretsbofellesskapsseminar, som ble avviklet 14.mai, bleåpnet på Alstor hotell av Gunn Hinna, rådgiver innenpsykisk helse i Stavanger kommune. Hun snakketom planleggingen av første bofellesskap i Stavangersom var ferdig i 2001. Nå finnes det svært mange, ogutfordringen blir hvordan beboere i bofellesskap skalbo best sammen – hvordan de skal oppføre seg mothverandre, forholdet mellom personal og bruker, hvormye hjelp som skal gis og hvor grensene skal gå. Meneventyret med bygging av nye bofellesskapsseminarer ikke slutt, - for enda står mange i kø og ønskerleilighet.Arnfinn Fiskå overtok så mikrofonen. Fiskå er kjentsom tidligere sykehusprest ved SUS- PsykiatriskKlinikk, skribent, teolog og foredragsholder og er nåleder av Kirkens Bymisjon i Stavanger. Han snakketvarmt om ”Å bli seg selv sammen med andre”. Hanbrukte romanen ”Saman er ein mindre aleine” avAnna Gavalda som eksempel hvor menneskene ikkeer så flinke til alt, får ikke livet helt til og føler de ikkepasser helt inn. Men når de begynner å snakke ogsamhandle, får dette ringvirkninger. De takler mer, -og sammen blir en mindre alene, fungerer bedre ogutfyller hverandre. I motsetning blir det en ulykkeå bli innadvendt og selvopptatt. Ens egen smerte,sykdom, følelse av mislykkethet og verdiløshetforsterkes. I stedet skal en rette blikket utover, -til et fellesskap som trenger en, som spør og erinteressert i en. Helbredelsen ligger i å bli fri fra åvære sin egen fange. Et menneske er både individog del av et fellesskap. Og ingen andre er som deg,vi er alle personer som ikke kan erstattes.Etterfulgt av dette, sto Kjetil Martin Sømme fram,bruker fra Boganes, og aktiv i Kulturaktiviteten ogbrukerforum. Han minnet oss på ordene ”trygghet,frihet & fellesskap” som er målsetting forbofellesskapene i Stavanger kommune. Deretterfortalte han åpent om eget liv, sykdomsforløpog positive erfaringer av å motta hjelp, et godtfellesskap og aktivitet. Han fortalte at sykdommenkan gjøre en redd og usikker, trøtt og lite engasjert.Da føler en at en trenger tilhørighet og trygghet, ogde ansatte kan utgjøre en viktig rolle. Før prøvdehan mer å håndtere problemene alene, men detga et løft å motta hjelp fra det offentlige. Bådeinnleggelse på sykehus og å bo i bofellesskap harhjulpet. Å ha status som bruker, delta i aktiviteterog møter, gleder. Og han håper selv han kan gledeandre, og være med på å skape ”trygghet, frihet ogfellesskap”.Peter Hee Andersen fortalte om livet i bofellesskapetfra en fagpersons perspektiv. Han har opplevdutvikling hele tiden. Han var inne på hvordanbrukermedvirkning kan brukes konstruktivt. Detkan være spennende og utfordrende. I bofellesskapeter det viktig at tryggheten ivaretas, selv om enbegår feil. Når det gjelder sameksistens er det ibofellesskapet blitt drøftet folkeskikk og kultur somkjennetegner en felles forståelse av normer. Deter blitt laget miljøregler og samhørighetsfølelsenstyrkes. I bofellesskapet må man stole på hverandre,for å få bedre samhandling. Ellers nevnte han at detkoster å ha en psykisk lidelse, men poengterte ogsåviktigheten av å sette seg mål, utholde for eksempelfrustrasjon og smerte, finne nye verdier, aktiviteterog engasjement. Det er viktig å ta ansvar for egetliv og helse og se konsekvensene av ens valg. –Man velger faktisk også når man ikke velger! Erman på vei mot de drømmer man har? Disse gårikke i oppfyllelse uten at man kjemper! Det skalvære en hjelp å bo i bofellesskapet, og ikke styrketraumene fra fortiden.14