Motivasjon og tilfriskningsprosesser -bofellesskapsseminar 2009Tekst: Mai Lill HultFoto: Kjetil MartinFor tredje året på rad så ble det arrangertbofellesskapsseminar i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Åretsbofellesskapsseminar, som ble avviklet 14.mai, bleåpnet på Alstor hotell av Gunn Hinna, rådgiver innenpsykisk helse i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Hun snakketom planleggingen av første bofellesskap i <strong>Stavanger</strong>som var ferdig i 2001. Nå finnes det svært mange, ogutfordringen blir hvordan beboere i bofellesskap skalbo best sammen – hvordan de skal oppføre seg mothverandre, forholdet mellom personal og bruker, hvormye hjelp som skal gis og hvor grensene skal gå. Meneventyret med bygging av nye bofellesskapsseminarer ikke slutt, - for enda står mange i kø og ønskerleilighet.Arnfinn Fiskå overtok så mikrofonen. Fiskå er kjentsom tidligere sykehusprest ved SUS- PsykiatriskKlinikk, skribent, teolog og foredragsholder og er nåleder av Kirkens Bymisjon i <strong>Stavanger</strong>. Han snakketvarmt om ”Å bli seg selv sammen med andre”. Hanbrukte romanen ”Saman er ein mindre aleine” avAnna Gavalda som eksempel hvor menneskene ikkeer så flinke til alt, får ikke livet helt til og føler de ikkepasser helt inn. Men når de begynner å snakke ogsamhandle, får dette ringvirkninger. De takler mer, -og sammen blir en mindre alene, fungerer bedre ogutfyller hverandre. I motsetning blir det en ulykkeå bli innadvendt og selvopptatt. Ens egen smerte,sykdom, følelse av mislykkethet og verdiløshetforsterkes. I stedet skal en rette blikket utover, -til et fellesskap som trenger en, som spør og erinteressert i en. Helbredelsen ligger i å bli fri fra åvære sin egen fange. Et menneske er både individog del av et fellesskap. Og ingen andre er som deg,vi er alle personer som ikke kan erstattes.Etterfulgt av dette, sto Kjetil Martin Sømme fram,bruker fra Boganes, og aktiv i Kulturaktiviteten ogbrukerforum. Han minnet oss på ordene ”trygghet,frihet & fellesskap” som er målsetting forbofellesskapene i <strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>. Deretterfortalte han åpent om eget liv, sykdomsforløpog positive erfaringer av å motta hjelp, et godtfellesskap og aktivitet. Han fortalte at sykdommenkan gjøre en redd og usikker, trøtt og lite engasjert.Da føler en at en trenger tilhørighet og trygghet, ogde ansatte kan utgjøre en viktig rolle. Før prøvdehan mer å håndtere problemene alene, men detga et løft å motta hjelp fra det offentlige. Bådeinnleggelse på sykehus og å bo i bofellesskap harhjulpet. Å ha status som bruker, delta i aktiviteterog møter, gleder. Og han håper selv han kan gledeandre, og være med på å skape ”trygghet, frihet ogfellesskap”.Peter Hee Andersen fortalte om livet i bofellesskapetfra en fagpersons perspektiv. Han har opplevdutvikling hele tiden. Han var inne på hvordanbrukermedvirkning kan brukes konstruktivt. Detkan være spennende og utfordrende. I bofellesskapeter det viktig at tryggheten ivaretas, selv om enbegår feil. Når det gjelder sameksistens er det ibofellesskapet blitt drøftet folkeskikk og kultur somkjennetegner en felles forståelse av normer. Deter blitt laget miljøregler og samhørighetsfølelsenstyrkes. I bofellesskapet må man stole på hverandre,for å få bedre samhandling. Ellers nevnte han at detkoster å ha en psykisk lidelse, men poengterte ogsåviktigheten av å sette seg mål, utholde for eksempelfrustrasjon og smerte, finne nye verdier, aktiviteterog engasjement. Det er viktig å ta ansvar for egetliv og helse og se konsekvensene av ens valg. –Man velger faktisk også når man ikke velger! Erman på vei mot de drømmer man har? Disse gårikke i oppfyllelse uten at man kjemper! Det skalvære en hjelp å bo i bofellesskapet, og ikke styrketraumene fra fortiden.14
Tonje Møller, bruker og deltaker i brukerforum,leste opp et flott, selvskrevet dikt: ”Vis din styrke”.Det handlet om å reise seg opp, finne sine evner ogmuligheter, positiviteten og ”fremover stevne”.Georg Vervik, i Ungdom, fritid og psykisk helse i<strong>Stavanger</strong> <strong>kommune</strong>, holdt tråden videre og fortsattei samme spor med tema: ”Kraften i å fokusere påmuligheter og veien videre”. Man skal ikke tro maner uviktig i verden og ikke kan utgjøre en forskjell.Man er selv kaptein og styrmann i livet, men manskal være forsiktig med å dømme andre eller værearrogant. Tanker som:Hvem er jeg? Hvorforer jeg her? Hvordankan jeg gjøre best nyttefor meg? er viktige.Den store kunsten erogså å se det noble ogvakre og enestående iseg selv og alle andremennesker. Ser manpositivt på andre, er detlettere å få positivitettilbake. Vervik menteogså at det er viktigbåde å kunne gi og taimot kjærlighet, samt åvåge og dumme seg uten gang i blant.Jan Magne Sørensenholdt det sisteforedraget med tittel: ”Fra larve til sommerfugl –psykose som helbredelsesprosess og utviklingsvei”.Også han fokuserte på veien ut av sykdommen, ogberettet en veldig sterk, personlig brukerhistorie.Han kaller seg selv blant annet erfaringsterapeut,og er styreleder i organisasjonen ”Hvite ørn”. Selvhar han erfart mange innleggelser, også skjermingog beltelegging, og opplevde behandlingsformenveldig krenkende. Han ble tvangsmedisinertflere ganger uten å få vite om sine rettigheter, ogfrarøvet sin medbestemmelsesrett. I 1997 fikk handiagnosen schizofreni, og har hatt 12 psykoser. Desiste 8 følte han ble til mental vekst. Han er opptattav hvordan psykoser, stemmer og vonde følelserkan helbredes og håndteres. Sørensen nevnte at ethøyt prosenttall av vitenskapsmenn, komponister,statsmenn, intellektuelle, kunstnere og forfatteresom hadde mental og psykisk ustabilitet som lidelse.Han mente at alle skaper sin egen virkelighet. Denkan ikke skapes alene, men sammen med andre.Ellers må behandling bygge på helheten kropp, sinnog sjel. Og han sa: ”Jeg dør heller enn å bli innlagten gang til!”Mot slutten av dagen oppsummerte Torill TraneÅnestad dagens innhold, og knyttet til sisteforedragsholder uttalte hun ordene: ”Heller å døi strid, enn å overgi seg!” Ellers stilte spillemannJan Kristian Runestad opp med trekkspill ogsjonglørgruppen ”FLAKS” underholdt med sinekunster. Lunsjen smakte glimrende som vanlig ogjeg sitter igjen med inntrykket av at det gjennomdagens innhold gikk en rød tråd av positivitet,kraft og tro på muligheter på tross av hinder ogvanskeligheter i psykisk sykdom. Ellers også omsterk tro på fellesskapet og den enkeltes verdi, og atman ikke kan skape sin lykke kun alene.15