Riga flyplass trafikkeres for detmeste av fly på størrelse med Boeing737, mens det for charter- og fraktflygingbenyttes større flytyper. Det er 6charter- og fraktselskaper som operererregelmessig til/fra Riga, ogdisse er Latcharter, VIP Avia, Inverija,RAF Avia, Concors og KS Avia. Denrussiske flytypen Ilyushin IL-76 erjevnlig på flyplassen, og det var forøvrig et fly av denne typen personelleti tårnet gjorde meg oppmerksompå da de ville vise et eksempel på detde kalte "russian deicing". Det varnemlig en person som hadde klatretopp på vingene på flyet og var godt igang med å feie snø med en kost.Når det gjelder Boeing 747, så erden flytypen sjelden på besøk, ognormalt bare ved charter-flyginger. Etunntak var ved påsketider i 2003, daet slikt fly tilhørende British Airways, irute fra Calcutta (India) til London,måtte nødlande på Riga flyplassgrunnet røyk i kabinen. Ingen komvisstnok til skade.Ned til kontrollsentralenDa jeg følte at jeg hadde fått medmeg tilstrekkelig i kontrolltårnet, blejeg tatt med <strong>ned</strong> til kontrollsentralensom viste seg å ligge i det sammebygningskomplekset som tårnet. Påvei <strong>ned</strong> trappen kunne jeg se at stortantall forskjellige fly og helikoptresom stod parkert på et inngjerdetområde i nærheten av tårnet. Jeg fikkhøre at det var et utendørs flymuseum,men det var dessverre ikkeåpent i den tiden jeg skulle være iLatvia. Vel <strong>ned</strong>e på kontrollsentralenfikk jeg først hilse på "supervisor",som skulle foreta den nødvendigeomvisningen i kontrollrommet.Luftrom og sektoriseringKontrollsentralen på Riga flyplass erden eneste i Latvia, og den er følgeligansvarlig for alt kontrollert luftrom ilandet. Kontrollsentralen har tre sektorer;disse er WEST, EAST og APP.Sektor WEST er den travleste sektoren,og denne kan ved behov splittesi en nord- og en sør-sektor.Innflygingskontrollen for Riga flyplass(APP) er plassert som en sektor ikontrollsentralen, og som jeg nevnteangående kontrolltårnet, så har desom bemanner innflygingskontrollen,ikke autorisasjon for å jobbe i kontrolltårneteller motsatt.BemanningKontrollsentralen har 45 flygeledere.Av disse har cirka 70% autorisasjonfor å jobbe i sektor APP.Det er 6 flygeledere på hvert formiddagsskift,6 på ettermiddagsskiftog 4 på nattevakt. Av de somer på nattevakt, skal det naturlignok alltid være tilgjengelig personellsom har autorisasjon for sektorAPP. Som jeg nevnte angåendekontrolltårnet, så finnes det ikkefullmektiger i kontrollsentralen.Dette har blant annet sammenhengmed overgang til mer automatisertesystemer og elektroniske trafikkstripperi 1999.Naboland og koordineringFra nord (med klokken) har Latviagrense mot Estland, Russland,Hviterussland og Litauen. I tillegg liggerSverige på andre siden av "fjorden".Sverige (Malmø kontrollsentral)og Estland (Tallin kontrollsentral) harsåkalt automatisk OLDI-koordinering("On Line Data Interchange") medRiga kontrollsentral. Russland,Hviterussland og Litauen har ikkedette systemet. Til/fra disse landenemå oppdaterte data om flyginger formidlesover telefon. For flyginger fraRiga til de tre nevnte landene er detsektor APP som besørger de nødvendigetelefonsamtalene.Fra tårnet. TOWER til høyre, GROUND til venstre.Utsikt over APRON (fra tårnet).Radarutstyr og tilhørendedekningRiga kontrollsentral får radardata fratre radarstasjoner. Disse er Cirava(vest), Riga og Ergli (øst). Radarenpå flyplassen i Riga er en innflygingsradarav typen PSR/MSSR, altså enkombinert primær- og sekundærradar,mens de to andre er MSSR-stasjoner(kun sekundærradar). Dette girRiga kontrollsentral meget god radardekningi alt kontrollert luftrom iLatvia, samt langt utenfor landetsgrenser. Det benyttes et såkalt MRTsystem("Multi Radar Tracking"), somoptimaliserer de data som fremvisespå radarskjermene basert på de tilenhver tid beste tilgjengelige radarsvar.Fremviserutstyret i kontrollrommetbestår av flatskjermer (siden2003). I Norge er det ingen kontrollsentralereller separate innflygingskontrollenhetersom per i dag harslike radarskjermer til operativ flykontroll.FlyplasserI følge "CIA-The World Factbook" finnesdet 38 flyplasser i Latvia; 22 medfast dekke (asfalt eller betong) og 16uten fast dekke (gress, grus eller liknende).De tre viktigste er Riga,Liepaja (EVLA) og Ventspils (EVVA).Riga og Liepaja er kontrollerte flyplasser,mens Ventspils er ukontrollert,men sistnevnte får såkalt AFIStjeneste(Aerodrome FlightInformation Service) fra juli 2004.Siste del av omvisningenDa jeg var ferdig på kontrollsentralen,fikk jeg se på simulatorrommetder de drev regelmessigtrening. I en krok var detplassert en liten flysimulator.Ute i gangen hadde detatt vare på en del gammeltutstyr for å kunne vise fremhvordan en flygeledersarbeidsposisjon så ut før"utstyrsrevolusjonen" påbegynnelsen av 1990-tallet.Det var utvilsomt et godteksempel på "før og nå".6 FLYGELEDEREN 1/04
Utsikt over fjernparkeringen. "Russiandeicing" på flyet til høyre.Ferdig på flyplassenJeg befant meg igjenhos vakten i resepsjonenog leverte fra megdet midlertidigeadgangskortet jeghadde fått tildelt. Etter åha takket for en flottomvisning forlot "KentFlygeleder" flyplassenog satte kursen motRiga sentrum.Det gamle utstyret ute i gangen, nevnesi artikkelen.Fra kontrollsentralen, sektor APP.Fra kontrollsentralen, sektor APP til høyre.Rimi. Et godt eksempel på "skandinaviseringen"av Riga sentrum."SkandinaviskeRiga"Jeg hadde bestilt ethotellrom for én natt oghadde egentlig ingenandre planer enn å semeg om og kanskje"shoppe" litt.Hovedkonklusjonenetter én overnatting oglitt over ett døgn i Riga,var at byen liknet veldigpå sine "skandinaviskebrødre". Jeg ble overrasket over hvor mange steder jeg så skilt medCubus, Dressmann, Rimi og Jysk. Prisnivået var da også skandinaviskpå alt som ikke var produsert i Latvia. Jeg har vært både iVilnius, Tallin og Riga, og etter min mening er Riga per i dag denbaltiske hovedstaden som er mest påvirket av Skandinavia. Da jegdagen etter forlot Riga og fløy med Air Baltic via Stockholm og Oslotilbake til Bergen, var det uten den store følelsen av å forlate etfremmed land.OppsummeringJeg fikk oppleve et spennende besøk på flyplassen i Latvias hovedstadRiga, og jeg lærte mye om lufttrafikktjenestens arbeid i landet.Det som fascinerte meg aller mest, var utvilsomt det moderneutstyret. Jeg måtte bare konstatere at flygelederne der <strong>ned</strong>e jobbermed bedre og mer moderne utstyr enn jeg selv gjør på Flesland,som tross alt er en flyplass med nesten 10 ganger så mange flybevegelser.Jeg får si som jeg har sagt mange ganger før: Det erspennende og nyttig åse hvordan andre hardet. I’ll be back!Fra kontrollsentralen, sektor WEST og EAST.FLYGELEDEREN 1/04Tårnbygningen.7