Fra bekymring til handling: Lokal handlingsveileder for barnehagene

Fra bekymring til handling:Lokal handlingsveileder forbarnehagene i Ringsaker1 . U T G A V E

Innhold1. Innledning/bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42. Bekymring og mistanke om omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63. Fra bekymring til handling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Håndtering i egen enhet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8Behov for tverrfaglig vurdering av barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Eksempel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9Bekymringen er så alvorlig at barneverntjenesten må kontaktes . . . . . . . . . . . . . 94. Den nødvendige samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Forberedelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Innledende fase . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Vær barnets stemme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10Gi plass til foreldres/foresattes perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Avtale om videre oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11Etter samtalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115. Foreldre/foresatte med rusproblemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136. Melding til barneverntjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147. Utveksling av opplysninger og samarbeid mellom barnehage ogbarneverntjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178. Hva sier lovverket om opplysning og meldeplikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209. Situasjoner som kan oppstå i barnehagen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2210. Avslutning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2411. Aktuelle nettsteder / kontaktadresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2512. Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2613. Vedlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28Utgitt av: Sykehuset Innlandet HF, Divisjon Psykisk Helsevern, Avdeling for Rusrelatert Psykiatri og Avhengighet, Kompetansesenter rus – region østPostboks 104, 2381 Brumunddal • Telefon +47 62 58 15 68 • Telefaks +47 62 58 15 69 • E-mail: kompetansesenteret@sykehuset-innlandet.no • www.rus-ost.noDesign/førtrykk: Sykehuset Innlandet Foto: Dreamstime.com Trykk: Møklegaard Printshop AS Opplag: 600ISBN: 978-82-93076-07-0 1. utgave, mars 2012

1. Innledning/bakgrunnTidlig intervensjon på rusområdet er etprioritert satsingsområde i regjeringensopptrappingsplan for rusfeltet (St.prp. nr.1(2007–2008)). I rundskriv Q-16/2007«Fore byg gen de innsats for barn og unge»framheves viktigheten av gode oppvekst -miljøer, der alle blir sett og hørt, og at detgripes tidlig inn i en prob lemutvikling.«Tidlig intervensjon er avhengig av en klarforståelse av eget ansvar, tilstrekkelig kunnskaptil å kunne identifisere rusrelaterteprob lemer, ferdigheter i å ta opp en bekymringmed den/de det gjelder og kjennskap tilrelevante samarbeidspartnere og kompe -tansemiljøer» («Fra bekymring til handling– en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet»,IS 1742, Helse direkto ratet).Prosjektet «Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon,hvordan komme inn for sent såtidlig som mulig?» har vært et 3-årig samarbeidsprosjektmed Veldre barnehage ogButte kvern barnehage i perioden2009–2012. Prosjektet er støttet av Kompe -tansesenter rus – region øst (KoRus-Øst)med veiledning, kompetanse og kompe -tansemidler. KoRus-Øst, representert vedTorhild Kiel land og Johs. Nermo, har deltatti styringsgruppa og prosjektgruppa.Represen tanter fra barneverntjenesten hardeltatt med råd og innspill.Målsettingen har vært å utarbeide en lokalhandlingsveileder for barnehagene i Ring -sak er, der det er satt fokus på hvordan gåfra bekymring til handling og hvordan få tildette i praksis.Handlingsveilederen er et verktøy som skalbidra til å gjøre det tryggere for de ansatte ibarnehagene å gripe inn og gjøre de riktigetingene i riktig rekkefølge.Handlingsveilederen er relevant når detoppstår ulike bekymringer for barnets om -sorgssituasjon. Det er de samme rutinenefor av dekking, handling og samarbeid medbarneverntjenesten som er aktuelle å brukei alle slike saker.Den lokale handlingsveilederen tar utgangspunkti følgende sentrale veiledere:■ «Fra bekymring til handling» – en veilederom tidlig intervensjon på rusområdet(IS-1742 Helsedirekto ratet).■ «Til barnets beste – samarbeid mellombarnehagen og barnevernstjenesten»(Barne- og likestillingsdepartementet ogKunnskapsdepartementet).■ Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon.Hvordan komme inn for seint så tidligsom mulig? – Hand lings veiledning forskoler og barnehager i Siljan, Porsgrunn,Tønsberg og Stokke (2006/2007).Handlingsveilederen er utarbeidet med ut -gangspunkt i en situasjon hvor det er be -kym ring for omsorgssituasjonen som viserseg senere å ha årsak i rusproblematikk og/eller kjennskap til rus hos foreldre/foresatte.Den går fra bekymring til handling for å4 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

gi råd om hvordan barnehagen skal håndteremistanken. I dette arbeidet er detsentralt med god kommunikasjon medforeldre/foresatte, og «Den nødvendigesam talen» har fått stor plass i handlings -veilederen. Den gir videre tips om hvilkeinstanser som kan gi råd og veiledning omrusmiddelproblematikk. Punkt 5, 6, 7 og 8omtaler samarbeidet mellom barnehage ogbarneverntjenesten. Avslutningsvis gis deteksempler på situasjoner som kan oppstå ibarnehagen. Til slutt er det listet opp aktuellenett steder/kontakt adresser som kanvære nyttige, samt oversikt over aktuellelover og nyttig litteratur.L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 5

2. Bekymring og mistanke om omsorgssviktDet er relevant å drøfte hva som legges ibe grepene bekymring og omsorgssvikt. Detanbefales å ta utgangspunkt i lovverk ogannen litteratur om temaet og drøfte disse ipersonalgruppa.Ved bekymring og mistanke om omsorgs -svikt er det viktig å skrive ned observasjonerog analysere disse. Dokumentasjon eravgjørende som grunnlag og konkret bevispå et senere tidspunkt. Det anbefales å føreen logg/dagbok. Husk alltid å ha barnetsbeste i fokus.Eksempel«Hvorfor er jeg bekymret?» Analyser be -kym ringen.Er den basert på observasjoner av barnetog samspillet med foreldre/foresatte?Er det andre ting som påvirker observasjonene?(sladder...)De signalene som kan observeres hosbarna, hos foreldre/foresatte og i samspilletmellom barnet og foreldre/foresatte er viktig.En må være bevisst på hva en ser oghva en ser etter.

Symptomer som alene, eller sammen medflere, kan føre til bekymring er:■ blåmerker eller sår av ukjent opphav■ aggressiv eller utagerende adferd■ påkledning som ikke samsvarer med værog temperatur■ mye fravær■ stadig manglende matpakke■ forsinket språkutvikling■ dårlig kontaktevne■ misliker å bli kost med■ apati■ klager på diffuse smerter i mage, hodeeller underlivet – er mye syk■ tristhet■ ufrivillig vannavlating og avføring■ ekstremt pliktoppfyllende■ ukritisk atferd.I lov om barnehager, § 22 Opplysningsplikttil barneverntjenesten står det at slikeopplysninger normalt skal gis av styrer.I merk nadene til loven står det videre atdette er en saksbehandlingsregel, og denfritar ikke den enkelte ansatte fra opplysningsplikt/meldeplikt.Hvis en er bekymret for et barn, må enikke vente med å handle.Husk at det er mange signaler hos barnetsom kan ha andre årsaker, slik som fysisksykdom, sorg, nedsatt funksjonsevne/for -sinket utvikling på enkelte områder somkan skyldes andre diagnoser. Symptomerog signaler må ses i sammenheng og viderekartlegging og oppfølging av barnet vurderesutfra dette.Be om en samtale med leder. Etter samtalenvurderes om det fortsatt er grunn tilbekym ring, eventuelt om det skal kartleggesmer over en avtalt periode.L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 7

3. Fra bekymring til handlingNår det oppstår en bekymring for et barn,må barnehagen vurdere denne i forhold til■ barnets tilstand/utvikling (hvordan erbarnet emosjonelt, sosialt, fysisk, osv.)■ barnets relasjon til andre (barn, ansatte,foreldre/foresatte).Det må vurderes om barnet er i akutt fare.Deretter må det avklares hva slags ressurseren har for å hjelpe. Det kan være tiltak ibarnehagen som å flytte på personalressurserfor å kartlegge barnets situasjon nærmere.Det kan også være behov for å kontakteandre samarbeidsparter, som barne -vern tjenesten, helsestasjonen eller PPT.Hva er barnets beste?Med bakgrunn i vurderingen må viderefremgangsmåte velges. Under følger treaktuelle handlemåter:Håndtering i egen enhetI samarbeid med foreldre/foresatte utarbeiderbarnehagen tiltak og jobber sammen tilbeste for barnet. Hvis foreldrene ikke vilsam arbeide, må det vurderes å gå til punkt«Bekymringen er så alvorlig at barneverntjenestenmå kontaktes» på neste side.Eksempel 1Far forteller at barnets besteforeldre haralko holproblemer, at barnet har opplevd enuheldig episode og ber barnehagen væreopp merksom på barnets behov i en periode.Eksempel 2Mor forteller at barnets far, som har samværmed barnet under tilsyn pga. rusprob -lemer, ikke skal hente barnet i barnehagen.Hun spør hva slags rutiner barnehagen harfor å sikre at dette ikke skjer.Eksempel 3Mor sier at far ikke får hente barnet ibarnehagen.Hva gjør barnehagen?Barnehagen må kjenne til sentrale lover ogretningslinjer. Når barnehagen får informasjonom samlivsbrudd mellom foreldre/fore satte i barnehagen, bør barnehagen såsnart som mulig invitere foreldrene/de foresattetil samtale, etter prosedyrene som erbeskrevet i vedlegg 1, Samlivsbrudd –barnehagens rolle og Informasjonsskjemaved samlivsbrudd.Når barnet forteller om ulike opplevelser,er det viktig å vite hvordan en bør samtalemed barnet. Samtalen må være slik at denikke stenger for barnets behov for å fortelle.Per sonalets kompetanse om kommunikasjoner derfor avgjørende. For tips tilinnhold i barne samtale, se vedlegg 2.Eksemplene over kan være tema for drøftingi personalgruppa. Barnehagen bør habe red skapsplaner for å være forberedt påslike situasjoner. For eksempler på spørsmål/tematil drøfting i personalgruppa, sevedlegg 3.8 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

Behov for tverrfaglig vurdering av barnetDe ansatte er bekymret for barnet, og detformidles til foreldre/foresatte. Etter avtalemed foreldre/foresatte videreformidles be -kym ringen til rette instans som kan hjelpe.Hvis foreldre/foresatte ikke vil samarbeide,må det vurderes å gå til neste punkt,«Be kym rin gen er så alvorlig at barneverntjenestenmå kontaktes».EksempelForeldre/foresatte mottar legemiddelassistertrehabiliteringstiltak. Det er ingen aktuellbe kymring for omsorgssituasjonen, mengjen nom kartlegging og observasjoner viserbarnet sen utvikling innen enkelte områderog sliter med konsentrasjonen.Hva gjør barnehagen?Hvis barnehagen har behov for veiledningutover egen kompetanse, er det viktig å takontakt med andre instanser i Ringsakerkommune for anonym drøfting av problemstillingen.Dette kan være PP-tjenesten,barne verntjenesten eller helsestasjonen.Bekymringen er så alvorlig at barnevern -tjenesten må kontaktesHovedregel: Når bekymringsmelding sendesbarneverntjenesten, informeres som hovedregelalltid foreldre/foresatte.Unntak: Ved mistanke om fysisk vold ogseksuelle overgrep skal melding sendes uteninformasjon til foreldre/foresatte.Meldingen skal alltid være skriftlig, medmindre det er hastesaker. Da gis skriftligmel ding i etterkant. Det vises videre tilkapittel 6, «Melding til barne vern tjenes ten».Før melding sendes barnevernet, anbefaleså bruke sjekkliste, vedlegg 4.L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 9

4. Den nødvendige samtalenOppsett for de ulike fasene er hentet fraden nødvendige samtalen i «Fra bekymringtil handling – en veileder om tidlig intervensjonpå rusområdet», IS 1742, Helse direk -to ratet.Forberedelse«Å bli konfrontert med at en har et rusproblemkan oppleves stigmatiserende og belastendei en allerede vanskelig situasjon. Det erderfor viktig å ta opp bekymringen med dendet gjelder på en respektfull måte. Oftemøter en benektning og avvisning, som kanbidra til at det er lett å overse problemet.Det er viktig å være respektfull, tillitsskapende,tålmodig og utholdende i slike tilfeller.»(Sitat fra «Fra bekymring til handling– en veileder om tidlig intervensjon på rusområdet»,IS 1742, Helsedirektoratet).Det er nødvendig å forberede samtalengodt, se punkt «Innledende fase». Det kanvære ubehagelig å ta opp bekymringer. Ettips kan være å øve på den nødvendigesam talen på forhånd, f.eks. i rollespill medkolleger som er involvert i saken. Vei led -ning og råd kan også gis av andre samarbeidsparter;f.eks. barneverntjenesten, PPtjenesten,kommunens jurister, kommunalsjef,barnehagerådgiver.Heftet «Den nødvendige samtalen – nårsam talen handler om bekymringer for etbarn – og foreldrenes bruk av alkohol», ut -gitt av Kompetansesenter Rus – region sør,Borgestadklinikken 2011 (ISBN 978-82-90-35466-9) er nyttig for å øve på den nødvendigesamtalen. Det inneholder en DVDmed en konkret situasjon og case til drøfting.Innledende faseViktige avklaringer før møtet:■ Hvem skal delta? Det skal alltid være toansatte, til vanlig barnehagens leder ogpedagogisk leder.■ Lag en liste over viktige punkter som skalformidles i samtalen.■ Avtal hvem som sier hva, hvem som ermøteleder og hvem som skriver referat(mal for referat, vedlegg 5). Møtelederhar ansvar for møtet; skal sørge for atpartene blir involvert, at alle får tid ogblir lyttet til og at alle de planlagte punkteneblir gjennomgått. Møteleder har an -svar for oppsummering og konklusjon.Hvis møteklimaet blir av en slik karakterat det ikke blir fremdrift i saken, ellertrusler blir uttalt, har møteleder ansvarfor å avbryte møtet og avtale nytt møtetidspunkt.Vær barnets stemme■ Husk at det skal formidles en bekymring,ikke en anklage.■ Ikke utlever tillitsforhold mellom ansatteog barnet, eller noe barnet har sagt omforeldre/foresatte.10 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

■ Vær konkret og utdyp grunnlaget forbekymringen.■ Beskriv i barnets perspektiv. Fortell omhvordan barnet fungerer i barnehagen oghvordan situasjoner oppleves av barnet.Få foreldre/foresatte til å fortelle omhjemmesituasjonen. Inviter til refleksjonsammen med foreldre/foresatte.■ Vær konkret i bekymringen og utdypgrunnlaget for bekymringen. «Hold hodetkaldt og hjertet varmt!»Eksempel:Hvis dere har opplysninger knyttet tilforeld res/foresattes rus eller mangelfulleomsorg, forsøk å beskrive det i barnets perspektiv,ikke som en karakteristikk av for -eldre/foresatte. For eksempel kan en si atbarnet er lei seg når det mangler nødvendigutstyr til uteleken, eller når andre barnpåpeker skitne klær og sier at det luktervondt av barnet.Gi plass til foreldres/foresattes perspektiv■ Hold fokus på det som er forberedt, hensiktener å hjelpe barnet.■ La foreldre/foresatte komme med sinesynspunkter, om det er gjenkjennende, oggi rom til å reflektere over det som blirsagt. Det er viktig at begge foreldres/foresattesopplevelser, tanker og perspektiverkommer fram.■ Ta imot foreldres/foresattes reaksjoner,ikke press dem eller gå i «argumentasjonsfella».Avtale om videre oppfølging■ Hva er barnehagens, foreldrenes/foresattesansvar? Bekreft og støtt foreldrenesinitiativ.Avtal hva foreldrene/foresatte skal gjøre.Avtal hva barnehagen skal gjøre.■ Avklar om det skal innhentes eksternstøtte i kommunen (barneverntjenesten,helsestasjonen, PP-tjenesten).■ Utarbeide en tiltaksplan, se vedlegg 6.Oppsummering■ Kom frem til felles forståelse av møtetsinnhold og konklusjoner.■ Skriv ferdig og signer referat og tiltaksplan,alle parter.Etter samtalen■ Avklar videre fremdrift; eventuelle behovfor ekstern hjelp og veiledning.■ Evaluering av møtet.Ble målet med møtet nådd?■ Barnehagens leder har ansvar for å informerenærmeste overordnede leder. Huskreglene om taushetsplikt.Det forutsettes at alle ansatte kjenner lovom barnehager, § 20 Taushetsplikt. Barne -hagen bør ha en plan for å ivareta denne.Planen bør avklare hvem som må vite hva iulike saker. Det er viktig å huske på personvernog at familien skal skjermes. Detvises til pkt. 5, s. 9, med oversikt overandre instanser i kommunen, der det kansøkes veiledning.L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 11

5. Foreldre/foresatte med rusproblemerForeldres/foresattes rusproblemer påvirkerbarnets hverdag. Fokuset skal være barnetsutvikling uavhengig av foreldres/foresattesproblemer. Forståelse for foreldres/foresattesproblemer må ikke hindre at bekymringfor barnets utvikling ikke blir fulgt opp. Deansatte kjenner barnet godt, og den tillitenbarnet har til personalet må beholdes.Barnehageansatte har god kompetanse i åsamtale med barn. I foreldresamtaler kandet gis veiledning i hvordan ulike situasjoneroppfattes i barnets perspektiv. Det erviktig å reflektere sammen med foreldre/foresatte, slik at det ikke virker moraliserende.Husk at foreldre/foresatte er i ut -gangspunktet eksperter på eget barn.Det er viktig at det opprettes samarbeidmellom aktuelle instanser i saken. Råd ogveiledning om rusmiddelproblematikk kanbl.a. søkes hos følgende i Ringsaker kommune:■ Barneverntjenesten■ RE Psykisk helse■ Kommunepsykolog■ Kriseteamet■ Rusteamet i NAVAktuelle telefonnummer fås ved hen -vendelse til kommunens servicesenter,tlf. 62 33 50 00.Familiens fastlege kan være en samarbeidsparti enkeltsaker, f.eks. i ansvarsgrupper,med samtykke fra foreldre/foresatte.L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 13

6. Melding til barneverntjenestenPersonalet i barnehagen har meldeplikt tilbarneverntjenesten når det er grunn til å troat et barn blir utsatt for alvorlig omsorgs -svikt, mishandling eller andre overgrep ihjemmet. Det vises til lov om barnehager§ 22.Det er mulig å be om en anonym drøftingmed barneverntjenesten hvis den ansatte erusikker på om en sak bør meldes.Er det grunn til å tro at et barn trenger barneverntiltak,meldes behovet til barneverntjenesten.Innen en uke etter at barneverntjenestenhar mottatt en melding, skal detvære avklart om meldingen gir grunnlag forundersøkelser. Undersøkelsen skal væregjen nomført innen 3 måneder. Er sakenspesielt komplisert, hvis det er behov for åsette inn sakkyndig person, eller hvis for -eldre/foresatte aktivt unndrar seg under -søkelsen, kan fristen utvides til 6 måneder.En melding om et akutt forhold kan skjemuntlig til barneverntjenesten, for eksempelhvis foreldre/foresatte er ruset ved bringing/henting av barn. I så fall skal skriftlig meldingettersendes.Barneverntjenestens sentralbord:tlf. 62 33 53 85 i kontortiden kl. 8.00–16.00.Barnevernvakta:tlf. 62 35 70 00 / 90 73 52 15 for akuttemeldinger utenom kontortiden.Melding kan skrives på barneverntjenestensmeldeskjema (www.ringsaker.kommune),jf. vedlegg 7, eller som vanlig brev medfølgende opplysninger (kort om årsaken tilbekymringen, når skjedde dette og hvor,hva kan barneverntjenesten bidra med,underskrift og dato, telefonnr).En melding skal normalt underskrives avbarnehagens leder (jf. lov om barnehager,§ 22, siste punktum). I merknader til lovensies det at bestemmelsen er en saksbehandlingsregelog fritar ikke den enkelte ansattefra opplysningsplikten.Hovedregelen er at ansatte forteller for -eldre/foresatte om bekymringene de har forbarnets omsorgssituasjon. Informasjonenbør gis slik at den bidrar til at foreldre/foresatte ønsker å ta imot hjelp.Unntak fra hovedregelen om at foreldre/foresatte skal informeres, er når det ergrunn til å tro at barnet blir utsatt forstraffbare forhold som bør etterforskes avpolitiet, slik som vold og/eller seksuelleovergrep. Ved mulige straffbare forhold erdet viktig at mistenkte ikke får anledning tilå rydde vekk bevis. Det vil også være viktigå unngå at mistenkte eller andre får anledningtil å påvirke barnet selv eller vitner tilå endre sin forklaring. Når barnehagen er itvil om det er riktig å informere foreldre/foresatte om melding, kan det tas kontaktmed barneverntjenesten for veiledning.14 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

Når meldingen er sendt, skal barnevern -tjenesten bekrefte at meldingen er mottattinnen tre uker. Innen tre uker etter atunder søkelsen er avsluttet skal barneverntjenestengi meldere som omfattes avmelde plikten (dvs. offentlige myndigheter,barnehager, skoler, helsepersonell m.fl.), be -skjed om undersøkelsen er henlagt, eller ombarneverntjenesten følger opp saken videre(jf. lov om barneverntjenester, § 6-7 a).Avhengig av sakens karakter vil barneverntjenestenvurdere å invitere melder tilførste gangssamtalen med foreldrene / deforesatte. Barneverntjenesten ber i så fallom et formøte med melder for å planleggemøtet.L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 15

7. Utveksling av opplysninger og samarbeidmellom barnehage og barneverntjenestenFormidling av opplysningerFormidling av opplysninger mellom barnehageog barneverntjenesten skal somhoved regel skje etter samtykke fra foreld -rene med hjemmel i lov om barnehager,§ 20 og lov om barneverntjenester § 6.4.Videre er følgende hjemler sentrale:Forvaltningsloven§ 13, 1.ledd, pkt. 1 (taushetsplikt)«Enhver som utfører tjeneste eller arbeidfor et forvaltningsorgan, plikter å hindre atandre får adgang eller kjennskap til det hani forbindelse med tjenesten eller arbeidet fårvite om: noens personlige forhold.»Det er likevel gitt hjemmel for å gi nød -vendige opplysninger uten samtykke frafor eldre/foresatte.«§13b, nr 2 og 5 (begrensninger av taushetspliktenut fra private eller offentligeinteresser).Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinderfor:2. at opplysningene brukes for å oppnå detformål de er gitt eller innhentet for, bl.a.kan brukes i forbindelse med saksforberedelse,avgjørelse, gjennomføring av avgjørelsen,oppfølging og kontroll,5. at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganeropplysninger om en personsforbindelse med organet og om avgjørelsersom er truffet og ellers slike opplysningersom det er nødvendig å gi for å fremme av -giverorganets oppgaver etter lov, instrukseller oppnevningsgrunnlag.»Lov om barneverntjenester«§ 6-4. Innhenting av opplysninger, 1. og2. leddOpplysninger skal så langt som mulig innhentesi samarbeid med den saken gjeldereller slik at vedkommende har kjennskap tilinnhentingen.Offentlige myndigheter skal av eget tiltak,uten hinder av taushetsplikt, gi opplysningertil kommunens barneverntjeneste når deter grunn til å tro at et barn blir mishandleti hjemmet eller det foreligger andre formerfor alvorlig omsorgssvikt, jf. §§ 4-10, 4-11og 4-12, eller når et barn har vist vedvarendealvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24.Like med offentlige myndigheter regnesorganisasjoner og private som utfører oppgaverfor stat, fylkeskommune eller kommune.Også etter pålegg fra de organer somer ansvarlige for gjennomføringen av lovenplikter offentlige myndigheter å gi slikeopplysninger. Etter pålegg fra disse organerplikter offentlige myndigheter i forbindelsemed sak som fylkesnemnda skal avgjøreetter §§ 4-19, 4-20 og 4-21, også å gi deopplysninger som er nødvendige for åkunne vurdere om en flytting tilbake til foreldrene,eller samvær med dem, vil kunneføre til en situasjon eller risiko for barnetsom nevnt i §§ 4-10, 4-11 eller 4-12.»L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 17

«§ 6-7. Taushetsplikt, 1. leddEnhver som utfører tjeneste eller arbeid foret forvaltningsorgan, en institusjon, et senterfor foreldre og barn eller et omsorgssenterfor mindreårige etter denne loven, hartaushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13til 13 e. Overtredelse straffes etter straffe -loven § 121.Taushetsplikten gjelder også fødested,fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold,sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted.Opplysning om en klients oppholdssted kanlikevel gis når det er klart at det ikke vilskade tilliten til barneverntjenesten, institusjoneneller senteret for foreldre og barn ågi slik opplysning.Opplysninger til andre forvaltningsorganer,jf. forvaltningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kanbare gis når dette er nødvendig for å fremmebarneverntjenestens, institusjonens, senteretfor foreldre og barns eller omsorgssenteretfor mindreåriges oppgaver, eller for åforebygge vesentlig fare for liv eller alvorligskade for noens helse. Også yrkesutøvere imedhold av helsepersonelloven kan gisopp lysninger etter denne bestemmelsen.Uten hinder av taushetsplikt skal barneverntjenestenav eget tiltak gi opplysningertil sosialtjenesten når det er grunn til å troat en gravid kvinne misbruker rusmidler påen slik måte at det er overveiende sannsynligat barnet vil bli født med skade, jf. sosialtjenesteloven§ 6-2 a. Også etter påleggfra de organer som er ansvarlige forgjennom føringen av sosialtjenesteloven,plikter barneverntjenesten å gi slike opplysninger.Dersom et barns interesser tilsier det, kanfylkesmannen eller departementet bestemmeat opplysninger skal være undergitttaushetsplikt, selv om foreldrene har samtykketi at de gjøres kjent.»«§ 6-7a. Tilbakemelding til melderBarneverntjenesten skal gi den som harsendt melding til barneverntjenesten, jf.§ 4-2, tilbakemelding. Tilbakemeldingenskal sendes innen tre uker etter at meldin -gen ble mottatt. Tilbakemelding kan unn -lates i tilfeller der meldingen er åpenbartgrunnløs, eller der andre særlige hensyntaler mot å gi tilbakemelding.Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldin -gen er mottatt. Dersom meldingen kommerfra melder som omfattes av § 6-4 annet ogtredje ledd, skal tilbakemeldingen ogsåopp lyse om hvorvidt det er åpnet under -søkelsessak etter § 4-3.Dersom det er åpnet undersøkelsessak, skalbarneverntjenesten gi melder som omfattesav § 6-4 annet og tredje ledd, ny tilbakemeldingom at undersøkelsen er gjennomført.Den nye tilbakemeldingen skal sendesinnen tre uker etter at undersøkelsen ergjennomført og skal inneholde opplysningerom hvorvidt saken er henlagt, eller ombarneverntjenesten følger opp saken videre.Når barneverntjenesten skal iverksette ellerhar iverksatt tiltak som det er nødvendig atmelder som omfattes av § 6-4 annet ogtredje ledd får kjennskap til av hensyn tilsin videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenestengi melderen tilbakemeldingom tiltakene.»Bestemmelsen i § 6-7a er ment å fremme etgodt og funksjonelt samarbeid mellombarneverntjenesten og andre tjenester. Dettegjelder særlig de tjenestene som følger oppbarnet og familien i det daglige, deriblantbarnehagen, jf. veilederen «Til barnets18 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

este – samarbeid mellom barnehagen ogbarneverntjenesten». Barneverntjenestenskal gi tilbakemelding til barnehagen omtil tak eller henleggelse av melding fra barnehagen.Hvis det er nødvendig for barnehagensoppfølging av barnet, kan barneverntjenestenformidle opplysninger tilbarnehagen om hva slags tiltak som er sattinn. Rundskriv Q-24/2005 «Barnevernet ogtaushetsplikten, opplysningsretten og opplysningsplikten»drøfter barneverntjenestensadgang til å formidle opplysninger ogå samarbeide med andre. For å etableresamarbeid og dialog med partene kanbarneverntjenesten trekke inn og videreformidleopplysninger til andre instanser ogtjenester. Det er viktig å legge avgjørendevekt på hva som er nødvendig for å fremmebarneverntjenestens oppgaver overfor detenkelte barnet, samt for å oppnå det for -målet de er gitt eller innhentet for, jf. lovom barneverntjenester § 6-7 tredje ledd ogforvaltningslovens § 13 b nr. 2.Hvis barnehagen er i tvil om hva slagsopplysninger som skal gis, kan barneverntjenestengi veiledning. Det er alltid mulig åbe om en anonym drøfting med barneverntjenesten.I tillegg kan kommunens juristergi råd.SamarbeidSamarbeid mellom barnehage og barneverntjenestenkan skje med utgangspunkt i■ veiledning/drøfting i anonymisert sak■ tverrfaglig samarbeid med samtykke fraforeldre / foresatteSamarbeidet kan skje under barnevern -tjenestens undersøkelse av en melding, ellermed utgangspunkt i barneverntjenestens tiltaksplanfor et barn med barnevernstiltak.Det bør lages en plan for samarbeidet meden presisering av hva som er målet for samarbeidetog hvordan måloppnåelse skalevalueres. Det må avklares hvem som haransvar for møteinnkalling, møtehyppighet,framdrift og referat. Samarbeidet bør evalueresfortløpende, og minimum en gang iåret, for å vurdere om målet med samarbeidetoppnås, eller om det bør justeres.I tillegg til samarbeid i enkeltsaker er detviktig å etablere et samarbeid for å videreutvikledialogen mellom barnehage ogbarneverntjenesten. Dette kan f.eks. skjegjennom faste, felles møter med flere barnehager.Som eksempel kan samarbeidsmøter gjen -nom føres etter mal fra «Grow»:■ Hva ønsker vi å oppnå/hva er hensiktenmed møtet? («Goal»)■ Hva er faktisk situasjon, som har betydningfor det vi ønsker å oppnå, eller somer årsaken til møtet? («Reality»)■ Hvilke valgmuligheter har vi?(«Options»)■ Hva har vi til hensikt å gjøre – konklusjon?(«Will»)(Grow-modellen er en kommunikasjons -modell som brukes for å strukturerecoachingsamtalen og stille de rette spørsmålene.)■ samarbeid for å fremme barneverntjenestensoppgaver, jf. lov om barneverntjenester,§ 6-7, 3. ledd.L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 19

8. Hva sier lovverket om opplysning og meldepliktDet er viktig at barnehagens leder er kjentmed gjeldende lover og regler. Under følgernoen sentrale lovhenvisninger. Utover dettevises det til kapittel 12 «Litteratur/Aktuellelover».Lov om barnehager§ 21. Opplysningsplikt til sosialtjenesten«Barnehagepersonalet skal gi sosialtjenestenbistand i klientsaker. De skal i sittarbeid være oppmerksomme på forholdsom fører til tiltak fra sosialtjenestens side,og de skal av eget tiltak gi sosialtjenestenopplysninger om slike forhold. Av eget tiltakkan opplysninger bare gis etter samtykkefra klient, eller så langt opplysningenekan gis uten hinder av taushetsplikt. Opp -lysninger skal normalt gis av styrer.»

§ 22. Opplysningsplikt til barneverns -tjenesten«Barnehagepersonalet skal i sitt arbeidvære oppmerksomme på forhold som kanføre til tiltak fra barneverntjenestens side.Uten hinder av taushetsplikt skal barnehagepersonaletav eget tiltak gi opplysningertil barnevernstjenesten, når det er grunn tilå tro at et barn blir mishandlet i hjemmeteller det fore ligger andre former for alvorligom sorgs svikt, jf. Lov om barneverntjenester§ 4-10, § 4-11, § 4-12, eller når et barn harvist vedvarende alvorlige atferdsvansker, jf.samme lov § 4-24. Også etter pålegg fra deorganer som er ansvarlige for gjennomfør -ingen av lov om barneverntjenester, plikterbarnehagepersonalet å gi slike opplysninger.Opplysningene skal normalt gis av styrer.»Lov om barneverntjenesterSe punkt 7, s. 10, Utveksling av opplysnin -ger og samarbeid mellom barnehager ogbarneverntjenesten, §§§ 6-4, 6-7 og 6-7a.§§§ 4-10, 4-11, 4-12 – Alvorlig omsorgs -sviktMeldeplikten omfatter alvorlig omsorgs -svikt, mishandling og overgrep:■ Foreldre som ikke sørger for at et funksjonshemmetbarn eller spesielt hjelpetrengendebarn får dekket sitt særligebehov for behandling og opplæring.■ Dersom det er alvorlige mangler ved dendaglige omsorgen som barnet får, elleralvorlige mangler i forhold til den personligekontakt og trygghet som barnettrenger etter sin alder og utvikling.■ Barn som blir mishandlet eller utsatt forandre alvorlige overgrep i hjemmet.■ Dersom det er overveiende sannsynlig atbarnets helse eller utvikling kan bli alvorligskadd, fordi foreldrene er ute av standtil å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.Melder skal ikke selv undersøke ombarnet faktisk blir utsatt for alvorligomsorgssvikt. Det er tilstrekkelig at deter grunn til å tro at barnet blir utsatt foralvorlig omsorgssvikt, mishandling ellerovergrep.■ Foreldre som ikke sørger for at barn medlivstruende eller annen alvorlig sykdomeller skade blir undersøkt eller kommertil behandling (§ 4-10).L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 21

9. Situasjoner som kan oppstå i barnehagenNår rusede foreldre/foresatte kommer for åhente barnet■ Ved mistanke om at den som henter barneter påvirket, er det viktig at vi tar osstid til å prate med vedkommende. Gjørdette så «privat» som mulig, og skjermbarnet det gjelder. Observer vedkommendeog se etter signaler på om vedkommendeer påvirket (observer øyne,kroppsspråk, lukt osv.).■ Ta kontakt med hjemmet for å høre omdet er andre som kan ta ansvar for barnet.Hvis vi ikke med sikkerhet kan fastslådette, må vi vurdere om barnet skalholdes tilbake! Husk at det er stoppepliktfor å avverge farlige situasjoner. Å be -skyt te barnet er en primæroppgave forden ansatte. Samtidig må hensynet til deandre barna og egen sikkerhet vurderes.■ Hvis en påvirket person setter seg i bilmed et barn, kan de ansatte forsøke åstoppe ved kommende og skal umiddelbartanmelde personen til politiet. Detvises for øvrig til straffelovens § 139;plikt til å melde til rette myndighet, ellerselv avverge forholdet: «Med bøter ellerfengsel inntil ett år straffes den som unnlatergjennom betimelig anmeldelse forvedkommende myndighet eller på annenmåte å søke avverget visse forbrytelser,…skjønt han til en tid da forbrytelseneller dens følger ennå kunne forebygges,har fått pålitelig kunnskap om at den er igjære eller er forøvd.»■ Politiet kontaktes på tlf. 112. Prøv å gikonkrete opplysninger om bil, hvor denkjørte, osv.■ Kontakt også Barneverntjenesten (mellomkl. 8.00–16.00) eller Barnevernvakta (kl.16.00–24.00). (Se telefonnummer underprikkpunkt 4 i dette kapittelet.) Skriv nedfaktisk hendelsesforløp.■ Det anbefales å lage en beredskapsplanfor å være forberedt hvis en slik situasjonoppstår.■ Hvis en ruset forelder/foresatt reiser idrosje sammen med barnet, må denansatte ta kontakt med hjemmet for åhøre om det er andre som kan ta ansvarfor barnet. Det er videre aktuelt å kontaktebarneverntjenesten for å drøftesituasjonen.■ Hvis foreldre/foresatte velger å la barnetvære igjen i barnehagen, er det viktig atden ansatte kontakter barneverntjenesten.Telefonliste med viktige telefonnummermå alltid være lett tilgjengelig for alleansatte i barnehagen.Barneverntjenestens ekspedisjon,tlf. 62 33 53 85 (kl. 8.00–16.00).Utenom åpningstiden, kontakt Barne -vernvakta, 62 35 70 00 / 90 73 52 15 forakutte meldinger.■ Hvis det er behov, skal barnehagen ta segav barnet så lenge det er nødvendig.22 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

Foreldre/foresatte som ønsker samtalemed en gangHver barnehage lager en intern rutine foren slik forespørsel. Den ansatte må få vitehva saken gjelder (overskrift). Kriterier forå imøtekomme en slik forespørsel vil av -henge av tema. Er det greit å være alene isamtalen? Dersom det vurderes nødvendigå være to til stede fra barnehagen, må detavtales tid for samtale så raskt som mulig.Når ansatte opplever trussel/voldEn beredskapsplan lages som en del avbarne hagens internkontrollsystem.I etterkant av slike situasjoner er det viktigå■ kontakte barnehagens leder■ skrive et nøyaktig notat om hendelsenmed dato, klokkeslett, hva som ble sagtosv.■ ha en samtale med foreldre/foresatte (somhovedregel).Det må ikke aksepteres at ansatte utsettesfor trusler/vold. Politiet må alltid kontaktesav den som opplever dette, eventuelt avbarne hagens leder.L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 23

10. AvslutningDet er mange typer kompetansetiltak somkan bidra til å kvalitetssikre barnehagenshåndtering av slike saker. Å øve på «Dennødvendige samtalen» er et tiltak. Det kandrøftes ulike dilemmaer som kan oppstå,kollegaveiledning, rollespill, kurs / samtalerom den nødvendige samtalen. Videre anbefaleså utarbeide beredskapsplaner for noensituasjoner og la disse bli en del av internkontrollsystemeti barnehagen.Barnehagens håndtering av bekymringer erav stor betydning, og det er viktig at barnehagenehar kompetanse i dette arbeidet.Hovedfokus er å ta vare på barnet. Sam -tidig kan barnehagen bidra til å lede for -eldre/foresatte til nødvendig hjelp fra ulikehjelpe instanser i Ringsaker kommune. Åbidra til at familien får riktig hjelp, er likeviktig som å melde en sak. Barnehagensrolle videre er å medvirke til at tiltak rundtbarnet videreføres.Pedagogene i prosjektbarnehagene har fåttvei ledning i den nødvendige samtalen. Deopp lever at denne kompetansen gir entrygg het når samtaler skal forberedes oggjen nom føres.For å få vite mer om prosjektet kan Butte -kvern barnehage, tlf. 62 33 52 60 og Veldrebarnehage, tlf. 62 33 41 80 kontaktes.

11. Aktuelle nettsteder / kontaktadresserwww.ringsaker.kommune.noVidere brukes snarveien Helse og omsorg.Her finnes informasjon om barne- og ungdomsvern.Meldeskjema og veiledning ommelding er også her.www.barnsbeste.noStikkord:■ Nasjonalt kompetansesenter for barn sompårørende■ Tilgang til filmer/presseklipp/artikler/rapporter■ Link til www.barnsompårørende.nowww.barnevernet.noStikkord:■ om barnevernet, dokumenter, publikasjoner,barnevernsloven, statistikk m.m.■ Inndeling med følgende informasjon;«Sammen hjelper vi barna gjennom»:• forebygge• melde fra• undersøke• finne viktige tiltak• vite mer om veien videre….www.borgestadklinikken.no■ Oversikt over rus og avhengighetsbehandlingog kompetansesenteret RUS –Region Øst.www.vfb.no (Voksne for barn)■ Voksne for barn – kunnskapsorganisasjonmed fokus på oppvekstvilkår og psykiskhelse■ Link til www.hvemkanhjelpejesper.noet verktøy vi kan bruke i barnehagen, imøte med barn med rusavhengige for -eldre. Her er det videre link tilwww.116111.no, gratis alarmtelefon forbarn og unge. Siden gir informasjon tilbarn, ungdom og voksne. Her er detlinker til videre hjelp nederst på forsiden.I tillegg kan det bestilles materiell.www.regnbue.no■ «Det er ikke din skyld», tilbud til barnsom har det vanskelig fordi voksne haralkohol / rusproblemer.■ Tips / veiledning til hvordan forholde osstil barn vi vet har problemer i forhold tilrus i familien.■ Litteratur, kurs, materiell angåendeoppvekst i hjem med rusproblemer, forbarnehageansatte.Stikkord:■ Hvor kan ansatte søke råd, støtte■ Kurs, aktuelle artikler om barn og rusL O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 25

12. LitteraturlisteSentrale lover■ Lov om barnehager■ Lov om barnverntjenester■ ForvaltningslovenRundskriv/veiledere■ Opplysningsplikt til barnevernet ogbarnevernets adgang til å gi opplysninger,rundskriv Q- 1094.■ Barnevernet og taushetsplikten, opplysningsrettenog opplysningsplikten, rundskrivQ-24/2005.■ Til barnets beste – samarbeid mellombarnehagen og barneverntjenesten, rundskrivQ-1162 B.■ Fra bekymring til handling, en veilederom tidlig intervensjon på rusområdet,Helse direktoratet, bestillingsnummerIS-1742.■ Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon.Hvor dan komme inn for seint så tidligsom mulig? Et prosjekt i regi av Borge -stad klinikken 2006/2007.Annen litteratur■ Den nødvendige samtalen – når samtalenhandler om bekymringer for et barn – ogforeldrenes bruk av alkohol, Kompe tan se -senter Rus – region sør, Borgestad kli nik -ken 2011 (ISBN 978-82-90-35466-9).■ Øyvind Kvello: Barn i risiko, skadeligeomsorgssituasjoner.■ Elisabeth Backe-Hansen: Å sende enbekymringsmelding – eller la det være?En kartlegging av samarbeidet mellombarnehage og barnevern. NOVA notat nr.6/2009.■ Mor/far er syk, informasjonsbrosjyre forbarn av psykisk syke, rusavhengige ellersomatisk syke eller skadde foreldre (barnsom pårørende), hefte utgitt av Helse -direk toratet.■ Barnehagepakken fra Stine Sofie-stiftelsen(bestilling tlf. 37 29 40 90 eller post@barnerett.com):■ Eli Rygg og Margrete Wiede Aasland:«Jeg er meg! Min meg»■ Eli Rygg: «Jeg sa ikke kom inn»■ Margrete Wiede Aasland: «…si det tilnoen…»Biblioteket gir god hjelp til å finne litteraturom ulike temaer i barnehagen.26 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

13. VedleggSamlivsbrudd – barnehagens rolle Vedlegg 1Informasjonsskjema ved samlivsbrudd Vedlegg 1Barnesamtalen Vedlegg 2Spørsmål/tema til drøfting i personalgruppen Vedlegg 3Sjekkliste før barneverntjenesten kontaktes Vedlegg 4Mal for referat Vedlegg 5Mal for tiltaksplan, planlegging av samarbeidet med foreldrene Vedlegg 6Melding til barneverntjenesten Vedlegg 7Vedleggene finnes elektronisk på www.ringsaker.kommune.no28 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

Vedlegg 1:Samlivsbrudd – barnehagens rolleBarnehagen bør så tidlig som mulig ettermottatt informasjon om et samlivsbruddinvitere foreldrene inn til en samtale for åklarlegge samværsordningen for barnet, ogetablere et samarbeid i forhold til oppfølgingav barnet. Det beste er at de foresattekan komme til samme samtale. Om det ervanskelig med felles samtale, avtal separatesamtaler. Informer da om at barnehagenhar samtaler med begge. Denne samtalenskal pedagogisk leder og barnehagelederdelta på.Barnehagen må formidle at det ikke tasparti verken mor eller far, men vil forholdeseg likt til begge foresatte. Barnehagen skalikke bli trukket inn i eventuell konfliktmellom foreldre. Barnehagens fokus vil heletiden være at barnet skal ivaretas bestmulig, og at det derfor er nødvendig åavklare en del spørsmål i forbindelse medsamlivsbruddet.barnehagen. Dette gjelder også i forholdtil foreldresamtaler, foreldremøter, ulikeskriftlige planer.■ Avklare hvilke rutiner som skal gjelde forinformasjon fra de foresatte til barnehagen■ Avklare rollen til eventuelle nye partnere■ Avklare hvem som har medbestemmelseom barnehageplassenAll informasjon skal være skriftlig og detføres loggbok på situasjoner som kan oppstå.Informasjonsskjema ved samlivsbrudd fyllesut.Dersom det ikke foreligger en samværsavtale,presiser at en avtale er viktig for barnetstrygghet, og for å hindre en konfliktmellom foresatte.I løpet av samtalen må følgende punkteravklares:■ Kartlegge samværsordning for barnet■ Avklare om begge foresatte har foreldreansvar■ Avklare hvilken informasjon, muntlig ogskriftlig, den enkelte foresatte skal ha fraL O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 29

!Vedlegg 1 (s.2)INFORMASJONSSKJEMA VED SAMLIVSBRUDDBarnets navn:Fødselsdato:Mors navn og bostedsadresse:Fars navn og bostedsadresse:Mors telefonnummer:Fars telefonnummer:Hvem bor barnet sammen med?Mor Far Delt daglig omsorgHvem har foreldreansvaret for barnet?Mor Far BeggeHvem har lov til å hente barnet? Navn – telefon – relasjon til barnet:•••Samvær hos mor:Samvær hos far:Skifte av samvær:Informasjonsrutiner:Dato:Dato:Mors underskriftFars underskriftGi alltid melding til barnehagen dersom det blir forandringer i forhold til adresse, telefonnummer,hvem barnet bor sammen med, eller andre opplysninger som barnehagen trenger for å ivareta barnetsbehov.!30 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

Vedlegg 2:BarnesamtalenUforberedt samtale – når barnet snakkerfor første gang:Slike samtaler kan oppstå i situasjoner medflere barn til stede:■ Vær rolig og ta imot det barnet sier utenå vise egne følelser. Hvis det er for vanskelig,be en annen ansatt som barnet hartillit til om å ta samtalen.■ Si at det er bra at barnet sier ifra omdette, og at dette skal vi snakke nærmereom. Det må legges til rette for en videresamtale så raskt som mulig; dette måprioriteres.■ Snakk med nærmeste leder for å avklarehvem som skal ta den neste samtalen medbarnet og hvordan samtalen skal leggesopp.Selve samtalen:Vær klar til å avslutte samtalen når dueventuelt har fått nok informasjon til åoverlate oppfølgingen til barneverntjenesten:■ Sett av god tid til samtalen, og sørg for atdere ikke blir forstyrret.■ Fortell barnet at det var riktig at han/hunkom til deg eller en annen voksen. Barntrenger å få tydelig beskjed om at det erlov å snakke om det vanskelige som harskjedd.■ Ikke lov barnet at dette blir en hemmelighetmellom deg og barnet. Forklar at dumå si fra til andre voksne for at barnetskal få det bedre. Fortell at vi vil hjelpe,og si at loven sier vi må hjelpe (avhengigav barnets alder og mulighet for å forstå).■ Barnet har en rett, men ingen plikt til åfortelle. Barnet bestemmer hva og hvormye vi får vite og når vi skal få vite. Deter viktig at vi ikke presser barnet.Eksempel på ordvalg for den voksne (både iuforberedt og forberedt samtale):«...du fortalte i stad ... fortell meg mer omdet ... for jeg har ikke vært der, fortell sågodt du kan...»«...fortell meg det slik at jeg kan forstådet...»«...hva skjer videre da?…»«...du har nå fortalt meg om...»«...jeg ønsker å snakke litt mer med deg,Per, fordi når et barn forteller ... (gjenta detbarnet har fortalt) slik du gjorde, da snakkerjeg alltid med barnet etterpå. Det er bradu fortalte det du gjorde, og du skal vite erdet er lov å snakke om det som har skjedd.Det er bra du sa fra, da skal jeg prøve åhjelpe.»■ Skriv ned hva barnet sier og det du sier.Dette er viktig videre i en eventuell sak.■ Still åpne spørsmål. Unngå ledende ogkon krete spørsmål om rus, vold og overgrep.L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 31

■ Gi barnet gode pauser – ikke avbryt.■ La barnet være ekspert på egen historieog fortelle fritt ved å gjenta det barnetforteller. Noen ganger kan vi prøve åoppfordre barnet til å fortelle mer.■ Bruk «fortell mer om...» og «beskriv...»når du snakker med barn.■ Bekreft det barnet har sagt. Sikre atbarnet blir tatt på alvor. Si at det er ingenbarn som skal oppleve det du har opplevd.■ Dersom barnet formidler skyld, er detviktig å holde fokus på at barnet gjordedet beste det kunne i situasjonen.Avslutning av samtalen:■ Forsikre barnet om at du skal følge oppsaken. Hvis det er mulig, anslå når duskal snakke med mor/far.■ Formidle til barnet at det alltid kankomme og snakke med deg når han/huntrenger det.■ Følg rutiner for eventuell kontakt /melding til barneverntjenesten.32 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

Vedlegg 3:Spørsmål/tema til drøfting i personalgruppen1. Har vår barnehage rutiner for å varsleom rus, vold og overgrep?• Kjenner alle disse rutinene?• Hvor ofte bør rutinene gjennomgås?• Er rutinene nedfelt i en beredskapsplan?2. Hva er rutinene for å melde fra om rus,vold og overgrep?• I forhold til bekymring?• I forhold til akutte tilfeller?3. Hvilke ressurser (personalmessige) ertilgjengelige i slike situasjoner? Hvatrengs for at det skal føles trygt å si fra?4. Skaper vi muligheter for barn til å snakkeom ting de synes er vanskelig?5. Hvordan kan vi bidra til at det er trygtmiljø hos oss for å drøfte bekymringerom rus, vold og overgrep?6. Hvordan kan vi sikre at alle ansatte ogvikarer til enhver tid er oppdatert ogkjenner rutiner?7. Har du forslag til hvordan rutinene kanbli bedre?8. Evaluering• Var denne drøftingen nyttig for oss?• Ble det avdekket punkter det er behovfor å følge opp videre?L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 33

Vedlegg 4:Sjekkliste før barneverntjenesten kontaktesNoen oppgaver skal gjøres i barnehagen førdet tas skriftlig kontakt med eksterne tjenestersom barneverntjenesten, helsestasjonen,PP-tjenesten.Bruk følgende sjekkliste for å sikre atoppgavene er gjort:■ Har du skrevet ned observasjoner såobjektive og konkrete som mulig, meddato og underskrift av den som har tattobservasjonen?■ Har du tatt bekymringen opp mednærmeste leder?■ Har du skrevet ned de signaler du menerer bekymringsfulle i samspillet mellomforeldre og barn?Ved mistanke / kunnskap om:■ fysisk mishandling■ seksuell misbruk■ andre straffbare forholdskal barneverntjenesten avgjøre videre saksgang,evt. i samarbeid med politiet. Detskal sendes en skriftlig melding i etterkantav meldingen.■ Er det utarbeidet beredskapsplaner ibarnehagen om problematikken?■ Har du hatt samtale med foreldrene ogskrevet referat med underskrift av alleparter som deltok på møtet? (brukreferat malen, vedlegg 5)■ Er det utarbeidet forslag til tiltak sammenmed foreldrene, med underskrift fra alleparter?■ Har du drøftet bekymringen anonymtmed barneverntjenesten, helsestasjoneneller PP-tjenesten?■ Har du skrevet ned de signaler du menerer bekymringsfulle hos barnet?■ Har du skrevet ned de signaler du menerer bekymringsfulle hos foreldrene?34 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

Vedlegg 5:Mal for referatVedlegg 5REFERAT!"#$%&$%'! ()$*+!"#$%+!!,-.&$%'%!-!/#$%+!!!!0)1+! 2#.3%&!*44!)56!!-77&4-..!89)+!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!:7'%9&19-8$!;!)5!)..%!'%.$)1%9%!4

Vedlegg 6:Mal for tiltaksplan, planlegging av samarbeidetmed foreldrene!! ! ! ! ! ! ! ! ! Vedlegg 6!!TILTAKSPLAN, planlegging av samarbeidet med foreldrene:!Spørsmål å samarbeide rundt: Ansvar: Tidsfrist:Bekymring for barnet skyldes:! !!!!!!!!!!Hvilken endring ønskes for barnet eller situasjonen ! !til barnet:!!!!!!!Hva skal barnehagen gjøre:! !!!!!!!!!!Hva skal foreldrene gjøre:! !!!!!!!!!Neste møte mellom barnehagen og foreldrene:!!!!!!! !36 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

Hva skal være oppnådd innen neste møte:!!!!!!!!Er det avtalt å kontakte ekstern støtte(barneverntjenesten, PPT, tverrfaglig team,helsestasjonen)!!!!!!! !! !!!!!!!Dato"################################################!!!!Underskrift foreldre:!#########################################################!$%&'(!!#########################################################!$)*'(!!!Underskrift barnehagen$+,-.*/,',!01!%2.,.(!!###########################################################!!############################################################!!L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 37

Vedlegg 6:Melding til barneverntjenesten38 L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R

L O K A L H A N D L I N G S V E I L E D E R F O R B A R N E H A G E N E I R I N G S A K E R 39

Fra bekymring til handling:Lokal handlingsveileder for barnehagene i RingsakerProsjektet «Barn i rusfamilier – tidlig intervensjon, hvordan komme inn forsent så tidlig som mulig?» har vært et 3-årig samarbeidsprosjekt med Veldrebarnehage og Butte kvern barnehage, Ringsaker kommune og KoRus-Øst.Gjennom prosjektet er det utarbeidet en lokal handlingsveileder for barne -hagene i Ringsaker, der det er satt fokus på hvordan gå fra bekymring tilhandling og hvordan få til dette i praksis.Handlingsveilederen er et verktøy som skal bidra til å gjøre det tryggerefor de ansatte i barnehagene å gripe inn og gjøre de riktige tingene i riktigrekkefølge.Handlingsveilederen er relevant når det oppstår ulike bekymringer forbarnets omsorgssituasjon. Det er de samme rutinene for avdekking, handlingog samarbeid med andre tjenester som er aktuelle å bruke i alle slike saker.ISBN: 978-82-93076-07-0