31.07.2015 Views

sårbare barn og unge - Pedagogstudentene

sårbare barn og unge - Pedagogstudentene

sårbare barn og unge - Pedagogstudentene

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

TEMA: SÅRBARE BARN OG UNGEForekommer mobbing i <strong>barn</strong>ehagen?StatistikkTEMA: SÅRBARE BARN OG UNGEVi vet lite om utbredelsen av mobbing, men vi vet at det forekommer i<strong>barn</strong>ehagen. Det er her mobbingen starter, <strong>og</strong> det er her vi må begynneå jobbe mot mobbing. Her er det viktig med nulltoleranse! Barn som erutsatt for mobbing, kan få psykiske skader som varer livet ut.> TEKST: JEANETTE KROG SVENDSEN,ILLUSTRASJONSFOTO: UTDANNING / LENA OPSETHBarnehage<strong>barn</strong>a kan se ganskeuskyldige ut der de sitter<strong>og</strong> leker, men det er ikke alltidsituasjonen er slik. Se nøyereetter. Kanskje ser du noe duikke liker?Hva er mobbing?Mobbing er ondsinnet <strong>og</strong> gårut på å skade en annen personenten psykisk eller fysisk. Mobbinger uønsket av den ene parten.Mobberen gjentar negativehandlinger overfor en personover lengre tid. Mobbing er etmaktspill der mobberen prøverå hevde sin posisjon.Ulike typer mobbingMobbing kan, grovt sett, deles ito typer:> Fysisk mobbing: vold, somslag <strong>og</strong> spark. Denne typener direkte <strong>og</strong> lettere å oppdage.> Psykisk mobbing: verbal(skjellsord, hånlige <strong>og</strong>krenkende kommentarer)samt utestenging/isolasjon.Denne typen er indirekte<strong>og</strong> vanskeligere å oppdage,<strong>og</strong> det tar derfor lengre tidfør det kan bli satt i verktiltak. En slik type mobbinger vanskeligere for mobbeofferetå forholde seg til.Hvem blir mobbet?> Barn med kroniske lidelser> Passive <strong>barn</strong> – de som erforsiktige, ikke klarer åsette grenser for andre> Barn som blir oppfattetsom aggressive – hargjerne lite selvkontroll <strong>og</strong>forstyrrer gruppenHva kan skje med <strong>barn</strong> somblir mobbet over lengre tid?Barn som blir mobbet over lengretid, kan få psykiske skadersom kan vare livet ut. De kanføle seg verdiløse, få lav selvfølelse<strong>og</strong> trekke seg inn i segselv. De kan <strong>og</strong>så få redusertlivskvalitet <strong>og</strong> utvikle negativemønstre for samspill. Barnakan miste respekten for <strong>og</strong> tillitentil de voksne som ikkegriper inn. Det kan oppfattessom et stort nederlag for <strong>barn</strong> åikke få være sammen med demde ønsker. De blir usikre <strong>og</strong> tørikke å ta igjen. Over en lengreperiode kan det virkelig gå utover<strong>barn</strong>ets helse – hodepine,magesmerter, muskelsmerter,svekket immunforsvar, angst <strong>og</strong>depresjon. I voksen alder kandette utvikle seg til spiseforstyrrelser,sosial isolering, selvskading<strong>og</strong> i verste fall selvmord.Hvordan oppdageom <strong>barn</strong>et blir mobbet?> Barnet gruer seg til å gå i<strong>barn</strong>ehagen.> Barnet spiller syk <strong>og</strong> måvære hjemme.> Barnet isolerer seg, lekeralene.> Klær, leker <strong>og</strong> annet forsvinner.> Barnet knytter sterk kontaktmed de voksne <strong>og</strong> vilkun leke med dem.> Barnet foretrekker å lekemed yngre <strong>barn</strong>.> Barnet er trist <strong>og</strong> deprimert.> Barnet knytter sterk kontaktmed dyr eller gjenstander.> Barnet er ofte sykt, grunnetdårlig immunforsvar.Ikke alle <strong>barn</strong> viser disse tegnene.Vi som voksne må se nøyeetter, kanskje ser du andre tegnsom ikke står nevnt her?Hvordan kanmobberne oppføre seg?Det er som regel to–tre <strong>barn</strong>som mobber andre. Ansvaretbagatelliseres når man er flereom ugjerningen. Sitater som«Det var ikke bare meg …» sierdet meste.Ulike tegn> Ustabile venneforhold –spesielt jenter går sammento <strong>og</strong> to, tre jenter sammenpleier svært sjeldent å f<strong>unge</strong>re.> Overdreven selvhevdelse <strong>og</strong>dominans.> Tiltrekning til aggressivehandlinger fra tegnefilm ellervideo.> Spesialbehandling av andre<strong>barn</strong> – hjelpsom <strong>og</strong> greimed enkelte, <strong>og</strong> negativ <strong>og</strong>plagsom med andre <strong>barn</strong>.> Oppstart <strong>og</strong> forsterkning avnegative stemninger.Mobberne ser på seg selv somklare ledere, med sterkt selvbilde<strong>og</strong> stor tro på egen styrke.Mobberne er ofte godt likt, <strong>og</strong>de andre <strong>barn</strong>a ser opp til dem.De har lært at det lønner seg åmobbe, <strong>og</strong> dersom det ikke blirsatt grenser, vil mobbingen fortsette,<strong>og</strong> bli verre <strong>og</strong> verre.Hvorfor er det såvanskelig for <strong>barn</strong>et åfortelle at det blir mobbet?Årsaken kan være at <strong>barn</strong>et erredd for å fortelle dette til envoksen – redd på grunn av truslerfra mobberne <strong>og</strong> for konsekvenseneav «sladring». Barnetkan <strong>og</strong>så være redd for ikke å bliDet er foretatt undersøkelserom mobbing <strong>og</strong> de ulike aldersgruppene.Slik er de fordelt:> 2–6 år: 16,5 %> 7–12 år: 18,3 %> 13–17 år: 10,0 %> Barn med aleneforeldre:20,9 %> Barn med to foreldre: 14,4 %> Barn med foreldre med lav utdanning:17,4 %> Barn med foreldre med høyutdanning: 12,3 %> Barn med kronisk lidelse:26,8 %> Barn generelt: 13,6 %> 10–15 % av <strong>barn</strong>ehage<strong>barn</strong>ablir mobbet!(kilde: www.doktoronline.no)trodd av de voksne, eller reddfor at tilstanden blir forverret.Det kan hende at <strong>barn</strong>et ikke vilbekymre foreldrene eller er flauover mobbingen. Barnet kan<strong>og</strong>så være så lite at det har problemermed å gjøre greie for seg<strong>og</strong> sine tanker/opplevelser.Er det tilfeldigdet mobberne gjør?Barna er bevisst på hva de gjør,<strong>og</strong> strategier utvikles tidlig. Deter mer vi som voksne som bagatellisererdet som skjer. Voksnehar vansker med å tro at så små<strong>barn</strong> er i stand til å mobbe andre<strong>barn</strong>, men dette forekommer,<strong>og</strong> vi som voksne må iverksettetiltak mot mobbing, ikkeminst forebyggende.Hvordan forebygge/hindre mobbing i <strong>barn</strong>ehagen?Barnehagen har en viktig oppgavei å formidle grunnleggendeverdier som fellesskap,omsorg <strong>og</strong> medansvar for andre.Ved daglig sosialt samspilllærer <strong>barn</strong>a hvordan de skaloppføre seg mot andre. Bruk avsosial kompetanse som forebyggendearbeid er utrolig viktig.Sosial kompetanse handler omå lykkes i å omgås andre, <strong>og</strong> kandeles inn i fem punkter:> Empati <strong>og</strong> rolletaking:Innlevelse i andres følelser.> Prososial atferd: Positivesosiale holdninger <strong>og</strong> handlingersom å hjelpe <strong>og</strong> oppmuntreandre.> Selvkontroll: Lære omturtaking, kompromisser,felles avgjørelser <strong>og</strong> å taklekonflikter.> Selvhevdelse: Å hevde segselv på en god måte.> Lek, glede <strong>og</strong> humor: Åskille lek fra annen aktivitet.Tiltak må rettes mot enkeltindividet,<strong>barn</strong>egruppen <strong>og</strong> miljøet.Det må settes grenser for hvasom er tillatt oppførsel.Førskolepedag<strong>og</strong> Solveig HeleneAksnes <strong>og</strong> sosiol<strong>og</strong> KristineSkarr i Nasjonalforeningenfor folkehelsen har ansvaret for«Steg for steg». Dette er et pr<strong>og</strong>ramsom skal forebygge mobbing<strong>og</strong> som fremmer sosialkompetanse. Pr<strong>og</strong>rammet går ihovedsak ut på:Steg for steg-empati> Kjenne igjen tegn på følelser,da blir det lettere åforstå hva en selv <strong>og</strong> andreføler> Ta andres perspektiv> Vise medfølelse <strong>og</strong> omtankefor andreMestring av sinne> Gjenkjenne hvordan sinneføles> Legge merke til hva somgjør en sint> Trene på teknikker for å reduseresinneAnbefalt litteratur:> «Mobbing». Håndbok til foreldre(Rebell forlag AS) avprofessor Erling Roland> «Mobbing i <strong>barn</strong>ehagen»(informasjonsbrosjyre somsendes ut til alle <strong>barn</strong>ehager),et samarbeid mellomBarne- <strong>og</strong> familiedepartementet<strong>og</strong> BarneombudetProblemløsning> Bruke en metode for problemløsningi sosiale situasjoner> Trene på sosiale ferdigheterSamarbeid mellomhjem <strong>og</strong> <strong>barn</strong>ehageDet er svært viktig å ha et nærtsamarbeid mellom personalet<strong>og</strong> foreldre. Ved hjelp av systematiskobservasjon <strong>og</strong> refleksjoni ulike situasjoner, kanman tidlig oppdage eventuellemobbesituasjoner <strong>og</strong> raskt tatak i dem.Nei til passive voksne!Det er <strong>og</strong>så viktig å være en aktiv<strong>og</strong> tydelig voksen. Passivitethos personalet er svært uheldig.Det kan bidra til å skape upersonlige,kalde <strong>og</strong> ekskluderendemiljøer <strong>og</strong> relasjoner i <strong>barn</strong>egruppen.I slike miljøer kandet lett oppstå mobbing. Barntrenger positive forbilder. Detviktigste er å være til stede, viseomsorg <strong>og</strong> formidle trygghet <strong>og</strong>nærhet. Personale <strong>og</strong> foreldrehar et felles ansvar for at mobbingikke får utvikle seg i <strong>barn</strong>ehagen!Hva skjer med mobbingi <strong>barn</strong>ehagen akkurat nå?Informasjonsbrosjyren fra BFD<strong>og</strong> Barneombudet blir sendt uttil alle <strong>barn</strong>ehager. I flere <strong>barn</strong>ehagerjobbes det med sosialkompetanse. Det er satt i gangflere undersøkelser om mobbingi <strong>barn</strong>ehagen som vil væreklare til den nasjonale <strong>barn</strong>ehagekonferanseni Trondheim5.–6. mai, så her gjelder det åfølge med.Vær ekstra oppmerksom nestegang du ser små <strong>barn</strong> leke. Kanskjeer ikke leken slik den girseg ut for?20 21

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!