sårbare barn og unge - Pedagogstudentene

TEMA: SÅRBARE BARN OG UNGETEMA: SÅRBARE BARN OG UNGESe meg, lærer!SÅRBAREBARN OGUNGE«Bakerste rad. Drømmer meg ut av vinduet.Vekk. Boka ligger urørt foran meg. Hvorfor skaljeg gjøre noe? Du ser meg aldri likevel. Ser påviskelæret. Lyst til å kaste det, men jeg tør ikke.Jeg er redd læreren. Læreren har ikke sagt noetil meg siden forrige uke. Tør ikke rekke opphånda. Kjære lærer, hvorfor kan du ikke gi meget klapp på skulderen? Eller en klem … Jeg vilbare at du skal se meg. Ville du merke det hvisjeg forsvant …?» – JENTE 9. KLASSE> TEKST: HEIDI ANDERSEN, FOTO:OKULARHva ville du gjort med dennejenta? I alle klasser finnes detslike jenter og gutter. I en klassebestående av 20 elever finnes20 individer. Her er 20 eleversom fordrer en undervisninglagt opp etter egne forutsetningerog evner. Alle menneskerhar en ryggsekk. I denne sekkensamles menneskets erfaringer,både gode og vonde. Vi harulik ballast. På samme måte haralle elever ulik ballast når demøter skolen som seksåringer,og bagasjen endrer seg ofte medtid og sted. Når du møter elevenei døra om morgenen, harde allerede en rekke erfaringerfør de kommer inn døra. Disseerfaringene tar de med seg inni klasserommet. Det er viktig åvære tydelig på at det er greit atelevene har med seg ryggsekkeninn; det er greit at de haren dårlig dag. Det er viktig åoppfordre til åpenhet, og å visedette i praksis. På den måtenkan man unngå unødvendigekonflikter og problemer. Dettekan igjen bidra til en lettere ogbedre hverdag for alle parter.Bråkmakerne får oppmerksomhetenDet er en kjent sak at bråkmakernegjerne får lærerens oppmerksomhet.Men i en vanligklasse finnes det gjerne stilleelever. Noen er bare litt sjenerte.Det behøver ikke medføreproblemer, men noen elever sliterpå ulike områder, og en delav disse elevene vender aggresjoneninnover. Elever som utagerer,blir ofte mer synlige ennelever som innagerer. Dermedkan skaden(e) bli desto størrefor sistnevnte gruppe. Hva slagsskader, tenker du? Jenta ovenforer hentet fra virkeligheten, ogvar suicidal (selvmordskandidat)store deler av ungdomsskolen.Hverdagen var pregetav ensomhet og mobbing, menskolen grep ikke inn. Hun sletmed psykiske problemer gjennommesteparten av tenårene,og fikk ødelagt mye av ungdomstiden.Man kan selvsagtbare spekulere på hvordan ungdomstidenkunne blitt dersomlæreren hadde grepet inn. Mendet er ingen tvil om at lærerenher har et ansvar, spesielt nåreleven så tydelig faller utenfor.Flertallet av de innagerendeelevene er jenter. Dette kan hasammenheng med både oppdragelseog kjønnsrollemønstergenerelt. Uansett kjønnmå de innagerende elevene taspå alvor. Denne elevgruppenvil svært ofte svare «vet ikke»på direkte spørsmål om hvordande har det. Dette kan virkefrustrerende for læreren, mendisse elevene trenger tålmodighet.Mange er utrygge på sineomgivelser, og trenger forutsigbarevoksne som viser at de bryrseg om dem. For noen eleverkan det være viktig at manbenytter elevens navn i dialogmed eleven. Her er det individuelleforskjeller, og lærerenmå vurdere hvilke grep sommå tas i bruk. Ofte er det ikkeså mye som skal til; et blikk, etsmil kan være nok. Et klapp påskulderen. Dette kunne kanskjevært nok for jenta i eksempeletovenfor.Hva gjør du som lærer?Enhver lærers mål må være atalle elevene sitter med en opplevelseav å være sett. Dette medførerkanskje ekstraarbeid fordeg som lærer, men for elevenekan dette gi økt trivsel. Eleversom sliter med seg selv, oppleverofte et sterkt ønske om å blisett. Noen ønsker å være i fred.Det må vi respektere. Men detfinnes ulikemåter å viseat man bryrseg på. Eleverhar ulikebehov; noenhar behovfor litt ekstraoppmerksomhetogstøtte i formav et klapppå skulderen,noen oppmuntrendeord, et smil,øyekontaktmed læreren, og noen trengeren klem av og til.Den gode samtalenNoen vil kanskje ønske seg enoppskrift, en mirakelkur, for åløse problemer knyttet til disseelevene. De forstyrrer ingen,men ødelegger og hemmer egenevne til læring. Derfor er det allgrunn til å rope varsku. Når forskereogså viser til at det ofte erdisse elevene som får de størsteproblemene på sikt, er det allgrunn til å reagere. Lærere flester raske til å foreslå tiltak. Noenganger kunne det kanskje væreen fordel å ta seg tid til å lytte.Mange opplever tanken som littmerkelig. «Jeg lytter da,» sierdu. Ja, det kan godt hende at dugjør det, men tenk etter nestegang: Lytter du egentlig? Hørerdu etter – uten å avbryte? Nårdu snakker, kommer du medforslag om hva eleven kan gjørefor å endre situasjonen? Lar dueleven komme til orde? Stillerdu spørsmål som gjør at elevenmå tenke? Eller legger du svarenei munnen på eleven? Oftekan det være mest hensiktsmessigå få eleven i tale. Å uttrykkeog sette ord på sin situasjon,kan bidra til klargjøring og detkan fungere som en mentalopprydning for eleven. Men forå kunne«Denne elevgruppenvil svært oftesvare «vet ikke»på direkte spørsmålom hvordande har det.Dette kan virkefrustrerende forlæreren, men disseelevene trengertålmodighet»skape dengode samtalenmålærerenmøte elevenmed respektog åpenhet.Læreren måta høyde forat elevene ivarierendegrad evnerå sette ordpå sin situasjon.Menførste buder å la eleven snakke.Hvor skal jeg begynne?Selv om fokus ikke utelukkendemå ligge på tiltak, må lærerennødvendigvis gjøre noen grepfor å endre situasjonen. Det kanvære tiltak på individnivå og påklassenivå. Kanskje må det ogsåsettes i gang tiltak på skolenivå.Vanlige tiltak på skolenivå kanvære at man for eksempel setterfokus på elevenes trivsel i skolensarbeid. Man kan så følgeopp med trivselsundersøkelserog lignende. Men de viktigstetiltakene skjer sannsynligvis påklassenivå. Kanskje vil det værenaturlig å vurdere alternativeundervisningsformer. I tillegger det viktig med et nært samarbeidskole–hjem. Dessuten måman vurdere ulike tiltak for åbedre klassemiljøet, for eksempelved hjelp av et sosiogram. Pådenne måten kan man få kartlagtden enkelte elevs kontaktmed medelever. En slik kartleggingkan finne fram til eleversom er ensomme og har få venner.De stille og innadvendte vilofte peke seg ut som ensommeog med få venner. Helt fra barner små, er det viktig å jobbemed klassemiljø, aksept og toleranse.Mange fine ord, sier du?Ja, kanskje det. Men de er såufattelig viktige for at alle eleverskal få en god og trygg skolehverdag.Skal læreren være terapeut?Nei! Læreren skal undervise,men det er naturlig at lærerentar tak i problemer som oppstår.Problemene vil ofte virke innpå undervisningen. Men det erviktig at læreren er bevisst sinkompetanse og sine grenser.Det er intet nederlag å innrømmeat man trenger ekstern kompetanse.Det er en styrke å innrømmesine begrensninger. Ogfor eleven er det viktig å få riktighjelp så fort som mulig. Deter viktig å være oppmerksom påat tiltakene ofte ikke behøver åvære kostbare og tidkrevende.Men det krever bevisstgjøring.Du kan for eksempel ha sommål at du skal ha vært innomog snakket med alle elevene iløpet av en skoledag. Sørg for atalle får positiv tilbakemelding,og en opplevelse av at de er viktige.Alle mennesker trengerbekreftelse på at de er viktige,men noen trenger bekreftelseoftere enn andre. Det må vi hatakhøyde for. Alle elever skal haen opplevelse av å være verdifulle,og at deres tilstedeværelseer viktig. Det fikk aldri jentai eksempelet over. Sørg for atingen av dine framtidige eleveropplever det samme som hunopplevde.«Du kan for eksempelha som mål at duskal ha vært innomog snakket med alleelevene i løpet av enskoledag. Sørg forat alle får positivtilbakemelding,og en opplevelseav at de er viktige»16 17