TEMA: SÅRBARE BARN OG UNGEForekommer mobbing i <strong>barn</strong>ehagen?StatistikkTEMA: SÅRBARE BARN OG UNGEVi vet lite om utbredelsen av mobbing, men vi vet at det forekommer i<strong>barn</strong>ehagen. Det er her mobbingen starter, <strong>og</strong> det er her vi må begynneå jobbe mot mobbing. Her er det viktig med nulltoleranse! Barn som erutsatt for mobbing, kan få psykiske skader som varer livet ut.> TEKST: JEANETTE KROG SVENDSEN,ILLUSTRASJONSFOTO: UTDANNING / LENA OPSETHBarnehage<strong>barn</strong>a kan se ganskeuskyldige ut der de sitter<strong>og</strong> leker, men det er ikke alltidsituasjonen er slik. Se nøyereetter. Kanskje ser du noe duikke liker?Hva er mobbing?Mobbing er ondsinnet <strong>og</strong> gårut på å skade en annen personenten psykisk eller fysisk. Mobbinger uønsket av den ene parten.Mobberen gjentar negativehandlinger overfor en personover lengre tid. Mobbing er etmaktspill der mobberen prøverå hevde sin posisjon.Ulike typer mobbingMobbing kan, grovt sett, deles ito typer:> Fysisk mobbing: vold, somslag <strong>og</strong> spark. Denne typener direkte <strong>og</strong> lettere å oppdage.> Psykisk mobbing: verbal(skjellsord, hånlige <strong>og</strong>krenkende kommentarer)samt utestenging/isolasjon.Denne typen er indirekte<strong>og</strong> vanskeligere å oppdage,<strong>og</strong> det tar derfor lengre tidfør det kan bli satt i verktiltak. En slik type mobbinger vanskeligere for mobbeofferetå forholde seg til.Hvem blir mobbet?> Barn med kroniske lidelser> Passive <strong>barn</strong> – de som erforsiktige, ikke klarer åsette grenser for andre> Barn som blir oppfattetsom aggressive – hargjerne lite selvkontroll <strong>og</strong>forstyrrer gruppenHva kan skje med <strong>barn</strong> somblir mobbet over lengre tid?Barn som blir mobbet over lengretid, kan få psykiske skadersom kan vare livet ut. De kanføle seg verdiløse, få lav selvfølelse<strong>og</strong> trekke seg inn i segselv. De kan <strong>og</strong>så få redusertlivskvalitet <strong>og</strong> utvikle negativemønstre for samspill. Barnakan miste respekten for <strong>og</strong> tillitentil de voksne som ikkegriper inn. Det kan oppfattessom et stort nederlag for <strong>barn</strong> åikke få være sammen med demde ønsker. De blir usikre <strong>og</strong> tørikke å ta igjen. Over en lengreperiode kan det virkelig gå utover<strong>barn</strong>ets helse – hodepine,magesmerter, muskelsmerter,svekket immunforsvar, angst <strong>og</strong>depresjon. I voksen alder kandette utvikle seg til spiseforstyrrelser,sosial isolering, selvskading<strong>og</strong> i verste fall selvmord.Hvordan oppdageom <strong>barn</strong>et blir mobbet?> Barnet gruer seg til å gå i<strong>barn</strong>ehagen.> Barnet spiller syk <strong>og</strong> måvære hjemme.> Barnet isolerer seg, lekeralene.> Klær, leker <strong>og</strong> annet forsvinner.> Barnet knytter sterk kontaktmed de voksne <strong>og</strong> vilkun leke med dem.> Barnet foretrekker å lekemed yngre <strong>barn</strong>.> Barnet er trist <strong>og</strong> deprimert.> Barnet knytter sterk kontaktmed dyr eller gjenstander.> Barnet er ofte sykt, grunnetdårlig immunforsvar.Ikke alle <strong>barn</strong> viser disse tegnene.Vi som voksne må se nøyeetter, kanskje ser du andre tegnsom ikke står nevnt her?Hvordan kanmobberne oppføre seg?Det er som regel to–tre <strong>barn</strong>som mobber andre. Ansvaretbagatelliseres når man er flereom ugjerningen. Sitater som«Det var ikke bare meg …» sierdet meste.Ulike tegn> Ustabile venneforhold –spesielt jenter går sammento <strong>og</strong> to, tre jenter sammenpleier svært sjeldent å f<strong>unge</strong>re.> Overdreven selvhevdelse <strong>og</strong>dominans.> Tiltrekning til aggressivehandlinger fra tegnefilm ellervideo.> Spesialbehandling av andre<strong>barn</strong> – hjelpsom <strong>og</strong> greimed enkelte, <strong>og</strong> negativ <strong>og</strong>plagsom med andre <strong>barn</strong>.> Oppstart <strong>og</strong> forsterkning avnegative stemninger.Mobberne ser på seg selv somklare ledere, med sterkt selvbilde<strong>og</strong> stor tro på egen styrke.Mobberne er ofte godt likt, <strong>og</strong>de andre <strong>barn</strong>a ser opp til dem.De har lært at det lønner seg åmobbe, <strong>og</strong> dersom det ikke blirsatt grenser, vil mobbingen fortsette,<strong>og</strong> bli verre <strong>og</strong> verre.Hvorfor er det såvanskelig for <strong>barn</strong>et åfortelle at det blir mobbet?Årsaken kan være at <strong>barn</strong>et erredd for å fortelle dette til envoksen – redd på grunn av truslerfra mobberne <strong>og</strong> for konsekvenseneav «sladring». Barnetkan <strong>og</strong>så være redd for ikke å bliDet er foretatt undersøkelserom mobbing <strong>og</strong> de ulike aldersgruppene.Slik er de fordelt:> 2–6 år: 16,5 %> 7–12 år: 18,3 %> 13–17 år: 10,0 %> Barn med aleneforeldre:20,9 %> Barn med to foreldre: 14,4 %> Barn med foreldre med lav utdanning:17,4 %> Barn med foreldre med høyutdanning: 12,3 %> Barn med kronisk lidelse:26,8 %> Barn generelt: 13,6 %> 10–15 % av <strong>barn</strong>ehage<strong>barn</strong>ablir mobbet!(kilde: www.doktoronline.no)trodd av de voksne, eller reddfor at tilstanden blir forverret.Det kan hende at <strong>barn</strong>et ikke vilbekymre foreldrene eller er flauover mobbingen. Barnet kan<strong>og</strong>så være så lite at det har problemermed å gjøre greie for seg<strong>og</strong> sine tanker/opplevelser.Er det tilfeldigdet mobberne gjør?Barna er bevisst på hva de gjør,<strong>og</strong> strategier utvikles tidlig. Deter mer vi som voksne som bagatellisererdet som skjer. Voksnehar vansker med å tro at så små<strong>barn</strong> er i stand til å mobbe andre<strong>barn</strong>, men dette forekommer,<strong>og</strong> vi som voksne må iverksettetiltak mot mobbing, ikkeminst forebyggende.Hvordan forebygge/hindre mobbing i <strong>barn</strong>ehagen?Barnehagen har en viktig oppgavei å formidle grunnleggendeverdier som fellesskap,omsorg <strong>og</strong> medansvar for andre.Ved daglig sosialt samspilllærer <strong>barn</strong>a hvordan de skaloppføre seg mot andre. Bruk avsosial kompetanse som forebyggendearbeid er utrolig viktig.Sosial kompetanse handler omå lykkes i å omgås andre, <strong>og</strong> kandeles inn i fem punkter:> Empati <strong>og</strong> rolletaking:Innlevelse i andres følelser.> Prososial atferd: Positivesosiale holdninger <strong>og</strong> handlingersom å hjelpe <strong>og</strong> oppmuntreandre.> Selvkontroll: Lære omturtaking, kompromisser,felles avgjørelser <strong>og</strong> å taklekonflikter.> Selvhevdelse: Å hevde segselv på en god måte.> Lek, glede <strong>og</strong> humor: Åskille lek fra annen aktivitet.Tiltak må rettes mot enkeltindividet,<strong>barn</strong>egruppen <strong>og</strong> miljøet.Det må settes grenser for hvasom er tillatt oppførsel.Førskolepedag<strong>og</strong> Solveig HeleneAksnes <strong>og</strong> sosiol<strong>og</strong> KristineSkarr i Nasjonalforeningenfor folkehelsen har ansvaret for«Steg for steg». Dette er et pr<strong>og</strong>ramsom skal forebygge mobbing<strong>og</strong> som fremmer sosialkompetanse. Pr<strong>og</strong>rammet går ihovedsak ut på:Steg for steg-empati> Kjenne igjen tegn på følelser,da blir det lettere åforstå hva en selv <strong>og</strong> andreføler> Ta andres perspektiv> Vise medfølelse <strong>og</strong> omtankefor andreMestring av sinne> Gjenkjenne hvordan sinneføles> Legge merke til hva somgjør en sint> Trene på teknikker for å reduseresinneAnbefalt litteratur:> «Mobbing». Håndbok til foreldre(Rebell forlag AS) avprofessor Erling Roland> «Mobbing i <strong>barn</strong>ehagen»(informasjonsbrosjyre somsendes ut til alle <strong>barn</strong>ehager),et samarbeid mellomBarne- <strong>og</strong> familiedepartementet<strong>og</strong> BarneombudetProblemløsning> Bruke en metode for problemløsningi sosiale situasjoner> Trene på sosiale ferdigheterSamarbeid mellomhjem <strong>og</strong> <strong>barn</strong>ehageDet er svært viktig å ha et nærtsamarbeid mellom personalet<strong>og</strong> foreldre. Ved hjelp av systematiskobservasjon <strong>og</strong> refleksjoni ulike situasjoner, kanman tidlig oppdage eventuellemobbesituasjoner <strong>og</strong> raskt tatak i dem.Nei til passive voksne!Det er <strong>og</strong>så viktig å være en aktiv<strong>og</strong> tydelig voksen. Passivitethos personalet er svært uheldig.Det kan bidra til å skape upersonlige,kalde <strong>og</strong> ekskluderendemiljøer <strong>og</strong> relasjoner i <strong>barn</strong>egruppen.I slike miljøer kandet lett oppstå mobbing. Barntrenger positive forbilder. Detviktigste er å være til stede, viseomsorg <strong>og</strong> formidle trygghet <strong>og</strong>nærhet. Personale <strong>og</strong> foreldrehar et felles ansvar for at mobbingikke får utvikle seg i <strong>barn</strong>ehagen!Hva skjer med mobbingi <strong>barn</strong>ehagen akkurat nå?Informasjonsbrosjyren fra BFD<strong>og</strong> Barneombudet blir sendt uttil alle <strong>barn</strong>ehager. I flere <strong>barn</strong>ehagerjobbes det med sosialkompetanse. Det er satt i gangflere undersøkelser om mobbingi <strong>barn</strong>ehagen som vil væreklare til den nasjonale <strong>barn</strong>ehagekonferanseni Trondheim5.–6. mai, så her gjelder det åfølge med.Vær ekstra oppmerksom nestegang du ser små <strong>barn</strong> leke. Kanskjeer ikke leken slik den girseg ut for?20 21
KLIPP UT <strong>og</strong> heng på innsiden av dodøra dersomdu lurer hvor du skal fortsette studiene> TEKST: BJØRN H. NICOLAISEN, FOTO: KJELLPEDERSEN, STUDENTSAMSKIPNADEN I BODØI Nord-Norges «hovedstad» vil de flestestudenter kunne finne seg til rette. Selv ombyen ikke er så stor, gir de fleste tilreisendestudenter inntrykk av å trives.Attraktiv høgskoleHøgskolen i Bodø har ca. 4800 studenter<strong>og</strong> over 400 ansatte. Skolen satser <strong>og</strong>så påunderavdelinger spredt utover nesten heleNordland fylke, fra Helgeland i sør til Stokmarknesi nord. Skolen har mange attraktivestudier som trekker til seg studenter frahele landet, blant annet journaliststudiet. Itillegg har høgskolen et nytt <strong>og</strong> spennendetilbud som kommer til høsten.Nytt, spennende lærerstudiumFra høsten 2004 tilbyr ProfesjonshøgskolensInstitutt for lærerutdanning <strong>og</strong>kulturfag en helt ny faglærerutdanning imusikk, dans <strong>og</strong> drama med fordypning/hovedområde innenfor alle tre fagområdene.Fordypningen i drama vil ha vekt på figurteater.De tre faglærerutdanningene vilha felles undervisning på flere fagområdersom pedag<strong>og</strong>ikk, fagdidaktikk <strong>og</strong> tverrfagligarbeid <strong>og</strong> musikkteater. Bachelorstudietfaglærerutdanning i musikk, dans <strong>og</strong>drama er en treårig utdanning. Som enesteutdanningsinstitusjon nord for Oslo harHøgskolen i Bodø til nå gitt slik utdanningmed hovedvekt på dans.Januar 2004: samlokaliseringTil nå har Høgskolen i Bodø vært delt opp ito hovedavdelinger; lærerutdanningen harligget for seg selv i Rønvik, mens resten avskolen er lokalisert på tettstedet Mørkved.I januar 2004 ble endelig lærerutdanningen,eller som det nå heter Institutt for lærerutdanning<strong>og</strong> kulturfag (ILUK), flyttetsammen med resten av høgskolen. ILUK,som ligger under Profesjonshøgskolen,HØGSKOLEN I BODØ67° 17” nordlig bredde,14° 23” østlig lengdeFlotte fjell på alle kanter, massevis av flott natur, som kan brukestil pleie av slitne hoder, etter en lang dag på skolen medforelesninger <strong>og</strong> iherdig studentarbeid. Der ligger Bodø, enperle ved kysten.har nå fått helt nye undervisningslokaler,<strong>og</strong> både studenter <strong>og</strong> lærere synes å trivesmed det.ForandringLærerutdanningen i Bodø er inne i en tidpreget av forandring, både når det gjelderlokaliteter <strong>og</strong> på det rent faglige området.Det bygges for tiden et nytt læringssenter,som blant annet vil inneholde det nye biblioteket.Byen <strong>og</strong> dens tilbudBodø er en liten by, men til tross for størrelsenkan byen by på et variert uteliv <strong>og</strong>gode idretts- <strong>og</strong> kulturtilbud. Det lilletettstedet Kjerringøy ligger 40 km nordfor Bodø sentrum <strong>og</strong> er kjent fra flere avdramatiseringene av Hamsuns verker. Detgamle handelsstedet er en godt besøkt turistattraksjonsom er verdt et besøk.Fotball!Når man er i Bodø, er det naturlig å avleggeAspmyra et besøk. Det er ikke alle forunt åkunne oppleve et av Norges beste fotballlag.Som student får du sesongbilletter tilca. halv pris (verdt pengene). Hvis du vil senoe ekstremt, er et besøk i Saltstraumen,verdens sterkeste malstrøm et bra tips.Rundt straumen er det i tillegg gode muligheterfor å fiske sin egen fisk, et tips tildem som vil spare penger på matbudsjettet.Bodø har <strong>og</strong>så en stor havørnbestandpå 68 hekkende par. På studentenes egetutested Samfunnet kan du oppleve mangekonserter med landets beste artister, ellerspille et spill <strong>og</strong> nyte en p…kaffe i ro <strong>og</strong>fred.Viktig! Dette er obligatorisk når man bor iBodø: Ja, vi elsker Bodø/Glimt, <strong>og</strong> vi elskerdet vi ser, Bodø/Glimt for evig, mer, mer,mer. Ja, vi har tørka tåra <strong>og</strong> av <strong>og</strong> til besvimt,ååå Bodø/Glimt.Rollespillet «På Flukt»”Jeg ante ikke at det var så grusomt å værepå flukt. Ikke få mat, bli jaget, lurt <strong>og</strong> plaget.Er det sånn flyktninger har det, burdealle få bli i Norge.” Kommentaren kom fraen gråtkvalt gutt. Han var ferdig med rollespillet”På flukt” som arrangeres i regiav Norges Røde Kors. I løpet av et døgnhadde 14-åringen fått et innblikk i en flyktningshverdag.ROLLESPILLET HANDLER OM å være på flukt.Spillet er beregnet på <strong>barn</strong> <strong>og</strong> <strong>unge</strong> fra 13år <strong>og</strong> oppover. Rollespillet pågår et døgn,<strong>og</strong> foregår hovedsakelig utendørs, gjerne iomgivelser hvor deltakerne ikke er kjent. Undertegnedehar selv vært både deltaker <strong>og</strong>instruktør. Deltakelsen i spillet gjorde sterktinntrykk, <strong>og</strong> jeg var instruktør for en gruppeborgerlige konfirmanter. Selv de tøffesteguttene, som 14-åringen nevnt ovenfor,var svært slitne, <strong>og</strong> en del gråt, da spilletble avsluttet.ET AV RØDE KORS UNGDOMS fremste mål er åsikre respekt for enkeltmennesket. Rollespilleter et tiltak for å motvirke fremmedfrykt<strong>og</strong> rasisme. Målet er å gi deltakerneen forenklet, men realistisk opplevelse avde problemer <strong>og</strong> vanskeligheter flyktningerutsettes for.DELTAKERNE FÅR INFORMASJON om hva spilletgår ut på, får utdelt en identitet, en bakgrunnshistorie<strong>og</strong> spillpenger. Deltakerne blirdelt inn i familier, som skal holde sammen.De opplever byråkrati, papirvelde <strong>og</strong> vanskelige<strong>og</strong> korrupte grensevakter. De blirjaget, blir fratatt penger, ransaket <strong>og</strong> fårminimalt med mat.Å OPPLEVE EN FLYKTNINGS SITUASJON på kroppengir en helt annen forståelse enn det ålese om flyktninger. Elevene opplever læringgjennom opplevelser. Spillet kan erfaringsmessig<strong>og</strong>så egne seg for eldre ungdommer<strong>og</strong> voksne. Mange voksne har <strong>og</strong>så godt aven vekker innimellom. Elevene utfordrer sineegne holdninger, <strong>og</strong> i etterkant av rollespilleter det samtale, <strong>og</strong> rom for etterarbeid. Rollespilletkan for eksempel innlede en lengrearbeidsperiode med fokus på for eksempelinnvandrings- <strong>og</strong> flyktningproblematikk.HØRES DETTE SPENNENDE UT? Kunne du tenkedeg å finne ut mer? Være deltaker? Instruktør?Eller bruke det i undervisningssammenheng?Klikk deg inn på www.redcross.no,eller ta kontakt med Norges Røde Kors.Heidi Andersen23
Change language