Sikkerhet nr. 6 / 2012

Nr. 6 2012 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Storøvelse med ny teknologi på 

Södra Cell på Tofte 10 

Satser på industrivern 

6 Engasjerte elevene 26 

Vil øve med politiet 16 

Lærerik samling 27 

Sikkerhet nr. 6 2012

2 leder 

Større frihet og mer ansvar 

For et år siden ble den nye forskriften om industri vern 

fastsatt, og reaksjonene fra industri vernere har ikke latt 

vente på seg. Noen av dere har omfavnet de nye retningslinjene, 

mens andre ikke har vært fullt så positive. 

Resultatet av forskriften er at virksomhetene får 

større frihet, men også mer ansvar. Industrivernet skal 

nå dimensjoneres og organiseres ut ifra de uønskede 

hendelsene som kan inntreffe. Disse 

«Tidligere var det 

lett å vite hvor mye 

man skulle øve» 

hendelsene kommer man fram til gjennom 

en risikovurdering. 

Tidligere var det lett å vite hvor mye 

man skulle øve. Var man 30 i industrivernet, 

skulle man øve så og så mange 

timer. Flere kurs var lovpålagte, og det var tydelige krav 

til hva slags og hvor mye utstyr industri vernet skulle disponere. 

Nå er det opp til hver enkelt virksomhet å bestemme 

hvordan de kan organisere bered skapen best 

mulig. Det er dere som kjenner deres virksomhet best, 

og som vet hvilke utfordringer dere har. Vi tror at gjennom 

disse vurderingene, vil industri vernere få et mye 

nærere forhold til bered skaps arbeidet. 

Vi oppfordrer dere til fortsatt å gi oss tilbakemeldinger 

på forskriften. Vi kan ikke gjøre alle til lags, men 

det er verdifullt for oss i NSO å høre hva 

dere mener. Det er tross alt dere som skal 

forholde dere til for skrift en, 

og deretter org anisere 

industri vernet på best 

mulig måte. 

Årets julegave fra NSO 

Også i år har vi i NSO valgt å gi en julegave til de som virkelig 

trenger det. I stedet for å sende ut julekort til samarbeidende 

virksomheter og etater, gir vi heller 12.000 

kroner til SOS Barnebyer. Slik er du også med på å gi en 

hjelpende hånd til foreldreløse og andre barn. 

Vi oppfordrer også våre samarbeidspartnere til ikke 

å sende julekort til oss i NSO, men heller bruke disse 

ressursene på noen som trenger det mer enn oss. 

Med ønske om en fredfull og god jule- og nyttårsfeiring 

til alle Sikkerhets lesere. • NSO 

Sikkerhet for 25 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 4 1987 

Fallskjermjente med begge beina 

på jorda skaper historie i norsk 

redningstjeneste 

«(…) Mari Bjørge heter den første kvinnelige beredskapsvakt 

i Norge. (…) – Før mente jeg at jenter i 

brannvesenet kunne brukes til enkelte oppgaver, 

men på langt nær alle. Nå har jeg snudd dette på 

hodet og spurt meg selv om hvilke oppgaver jentene 

ikke kan utføre. Ved å gå gjennom listen av oppgaver 

har jeg kommet til at kvalifiserte jenter kan gjøre en 

like god jobb i beredskapen som gutter.» 


innhold 

3 

Nr 6 • 2012 • Årgang 58 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 

(NSO) og Næringslivets 

Sikkerhetsråd (NSR) 

Besøksadresse: Essendrops gt. 3, 

Majorstuen, Oslo 

Postadresse: Postboks 5468 

Majorstuen, 0305 Oslo 

Tlf: 23 08 85 38 

e-post: sikkerhet@nso.nowww.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlemsvirksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industrivernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholmtlf: 

93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern kommunikasjon 

Ingeborg Altern Vedaltlf: 

94 13 18 16 

e-post: kom@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler 

og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. 

Redaksjonen ble avsluttet 16. nov. 

Utgivelsesplan 2013 

nr. manusfrist kommer i posten 

1 21. jan uke 7 

2 4. mars uke 13 

3 22. april uke 20 

4 5. aug uke 35 

5 9. sept uke 40 

6 28. okt uke 47 

Send manus på e-post innen fristen. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Innhold 

4 Produktnyheter 

6 100 % industrivernleder 

10 Brann og oljesøl hos 

Södra Cell 

12 – Tre skadde og én død 

14 Realistisk storøvelse 

14 Øvde på eksplosjon i båt 

15 Dramatisk øvelse på 

Raufoss 

i NSO-fokus 

16 NSO mener 

17 – Lærte mye om 

risikovurdering 

18 Studerer industrivern 

19 Dagskurs fortsetter 

20 Smånytt 

21 Spørrespalten: Tvang 

eller engasjement? 

NSR-sidene 

22 Forsterket samarbeid 

innen rekkevidde? 

24 Skeptiske til sosiale 

medier 

25 Utfordrende kriminalitet 

26 Engasjerte elevene 

Skadelappen 

27 Vellykket samling 

18 

24 

27 

Faghefter på nett 

Fagheftene våre kan brukes som 

hjelpemiddel ved intern opplæring 

og på NSOs kurs. Heftene kan lastes 

ned gratis på nso.no. 

6 


4 produktnyheter 

Ny øyedusj fra PREMIX 

PREMIX har kommet med en 

ny øyedusj for skylling av øyne 

etter søl av støv, flis, glass og/ 

eller kjemikalier. Den nye øyedusjen 

leveres både med én og to 

spylehoder og er utstyrt med 1,5m 

metallflettet PVC-slange for fleksibel 

håndtering. 

Den er produsert med vinklede 

munnstykker for enklere skylling. 

Beskyttelses lokket som sitter over dysene 

faller av når dusjen aktiveres. 

Dusjen er utstyrt med automatisk 

trykk- og mengderegulering, har et 

moderne design og kan monteres både i 

benk og på vegg da det følger med fester 

til begge løsninger. 

PREMIX sine nød- og øyedusjer 

markedsføres i Norge av HELNOR AS. 

Se www.helnor.no 

for ytterligere informasjon 

Ny kortleser fra Fibex 

PT-3096-V er den nyeste kortleseren 

innen vandalsikre 

en heter fra Tidomat. Elektronikken 

er støpt inn i en meget 

kraftig aluminiumsramme, og 

fronten består av et slitesterkt 

touch panel. 

PT-3096-V har samme funksjonalitet 

som de øvrige leserne 

med grafisk display. Det grafiske 

displayet gjør for eksempel styring 

av intern eller ekstern alarm 

meget enkel, samt at man kan 

sende og vise beskjeder som at 

dør er åpen, at man skal angi pin 

eller aktuell tid. 

Kortleseren leser berøringsfrie 

kort/brikker av typen Mifare®, 

og leveres med fast kabel 

på fire meter. 

For mer informasjon, kontakt 

Fibex AS: fibex@fibex.no 

Vifteassistert åndedrettsvern 

Sundström Safetys vifteassisterte 

åndedrettsvern er utviklet for å gi 

brukeren høyest mulig beskyttelse, 

være enkelt og kostnadseffektivt . 

For å unngå skadelig innlekkasje 

i masken og ansiktsdelen er det 

viktig at luftforsyningen er tilstrekkelig 

til å holde et godt nok overtrykk 

i masken, selv når man trekker 

pusten dypt. 

Sundström vifter SR 500 og 

SR700 gir valgfrie luftstrømmer på 

henholdsvis 175 og 225 l/min, og 

overvåkes kontinuerlig av en automatisk 

luftstrøm måler. 

Dette sikrer luftstrømnivået 

uavhengig av batterispenning og 

tilstopping av filter. Ulike alarmer 

varsler om tilstoppet partikkelfilter 

og lav batterispenning. 

For mer informasjon, se srsafety.no 


produktnyheter 

5 

Kutt sikrere! 

S-CUT erstatter saks, alle typer kniver og lignende 

verktøy som kan utgjøre en fare både for brukeren og 

for pasienten. 

S-CUT er spesielt utviklet for krevende redningsaksjoner 

hvor tiden er en avgjørende faktor. Den kan 

brukes der det er behov for å få av pasienten klærne 

raskt, skjære løs remmer, sikkerhetsbelte eller lignende. 

S-CUT er et håndholdt verktøy og har en gripevennlig 

og bruksvennlig utforming. 

Skjærebladet er innebygget og utformet slik at man 

forhindrer skader på både bruker og pasient. S-CUT 

kutter alle typer materialer, blant annet vanlig tøy, 

skinn, sikkerhetsbelter, glidelåser og kevlarmaterialer. 

For informasjon om S-CUT, se snogg.no 

Snørestøvel med brodder 

Univerns vinterstøvel JJN12 er svært komfortable 

og har IceGrip rotasjonssystem. 

Dette gjør at støvelen kan brukes med eller 

uten pigger. Den kan fint brukes både på 

is og på snø, og er en praktisk støvel for 

norsk vintervær. I støvelen er det en utskriftbar 

anatomisk innleggssåle med god 

dempning og perforeringer som gir god 

ventilasjon. Støvelen er også ergonomisk 

og har myk ankelpolstring. 

For mer informasjon, 

se www.univern.no 

HMS-rapportering 

på telefonen 

HSEQ-appen er utviklet og eid av Trond 

Hansen, eier og grunnlegger av Mellora. 

Appen finnes i en gratis og en betalt 

versjon. 

Her kan du enkelt rapportere enn en 

ulykke eller en nestenhendelse via e- 

post. Du kan også enkelt legge ved bilder 

fra telefonen din. 

Appen finnes både til Androider og 

iPhones. Du finner den ved å søke på 

HSEQ i Google Play eller App Store. 

For mer informasjon, se mellora.no 


6 øvelse på Stord 


satser på industrivern 

7 

100 % industri vern leder 

Christian Bye ved 

Nortura SA Sarpsborg 

har fått et halvt år på 

seg til å gjøre industrivernet 

best mulig. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

Det siste halvåret har nytilsatt 

industri vern leder Christian Bye 

(31) fått bryne seg på mange beredskapsutfordringer. 

Bedriften har 

nemlig valgt å sette av et halvt årsverk 

for å gjøre industri vernet best 

mulig. 

– Det å jobbe med industri vern 

på heltid var uvant. Da jeg først ble 

spurt om jeg ville være industrivern 

leder, ble jeg overrasket – men 

det var en positiv overraskelse! I 

starten tenkte jeg «hva har jeg gitt 

meg ut på?», forteller Christian. 

Lang fartstid 

Til tross for sin unge alder, har 

Christian lang fartstid i bedriften og 

har jobbet i flere avdelinger. 

– Jeg har jobbet ved Nortura 

Sarpsborg i 12 år, har vært i industrivern 

troppen i mange år, og er godt 

kjent med prosedyrene her. I tillegg 

har jeg også tatt kurs i regi av Sivilforsvaret. 

Det er kanskje noen av 

grunnene til at ledelsen spurte om 

jeg ville være industri vern leder, sier 

Christian. 

«Det viser seg også 

at mange ansatte 

har sittet på nyttig 

kunnskap, for 

eksempel at de er 

røykdykkere» 

Christian Bye, industrivernleder 

Mye støtte 

Nortura Sarpsborg er Norges største 

kjøttpåleggsprodusent og de ansatte 

er daglig utsatte for risiko for 

både klem- og kuttskader. Virksomheten 

har derfor lenge hatt et godt 

industri vern. 

– Den tidligere industri vernlederen 

var også teknisk sjef, og 

hadde fullt opp med det. Derfor 

var det ingen sure miner da han ble 

presen tert for det nye organiseringsforslaget, 

sier Christian, og forteller 

at den tidligere lederen gjerne deler 

av sin kunnskap. 

– Han gikk jo ikke av som 

industri vern leder fordi han gjorde 

en dårlig jobb. Han har støttet meg 

fullt og helt hele veien. 

Kurses sammen 

For Christian er det viktig å lytte til 

innspill fra andre. 

– Det har vært viktig for meg å tilnærme 

meg både personer og situasjoner 

på best mulig måte, og heller 

trå varsomt enn å buse fram, sier 

Christian. 

Han trekker fram samarbeidet 

med brannvern leder Roger Pettersen 

som svært godt. 

– Roger og jeg har vært på tre 

NSO-kurs sammen i høst: SIM 

KAT, to dagers Risikoanalyse-kurs 

og kurs om Industrivernforskriften. 

Det å ha noen å dele kunnskap og 

erfaring er med, har vært kjempenyttig. 

Da er det også lettere å videreformidle 

dette til de andre i 

industri vernet. 

Skjult varslingsknapp 

– Sånn som dette er håpløst! 

Vi står i en av avdelingene i 

fabrik ken, og Christian peker på en 

varslingsknapp som knapt er synlig 

Christian Bye 

31 år gammel, bor i Fredrikstad 

Startet som lærling i Nortura 

da han var 17 år. Har jobbet i 

slakteriet i tolv år. 

Ny industri vern leder fra 1. juni 

2012. Var med i mannskapet i et 

halvt år, innsatsleder i ett år. 

bak en pall med tomme esker. 

I hver avdeling er det montert en 

varslings knapp som man skal trykke 

på dersom det skjer en hendelse. Da 

vil bered skapstroppen umiddelbart 

få melding på sine personsøkere 

om hvor på anlegget hendelsen har 

skjedd. 

– Hvordan i all verden skal man 

kunne trykke på knappen dersom 

det skjer noe? Varslingsknappene 

må bli bedre tilgjengelige. Det er 

noe av det vi må prioritere. 

Christian er glad for å ha mulighet 

til å ta tak i ting som trenger forbedring. 

– Tidligere, da jeg var med i 

bered skapstroppen, hendte det at 

jeg innimellom tenkte «hvorfor gjør 

vi det ikke heller på den måten?». 

Men det er veldig lett å kommentere 

og mene noe når man ikke har noe 

ansvar for å gjøre noe med det, innrømmer 

Christian. 

Oversikt og organisering 

Hovedutfordringen til Christian har 

vært å få en oversikt over industrivernet 

ved Nortura Sarpsborg – 

både personer og utstyr. 

– Vi har gjort en reorganisering 

og rekruttering til industri vernet, 

og mange av dem er helt ferske. Det 

viser seg også at mange ansatte har 

sittet på nyttig kunnskap, for eksempel 

at de er røykdykkere. Vi har også 

fått organisert industri vernet u 


8 satser på industrivern 

Christian Bye (t.h.) med to av innsatslederne i industrivernet. Hans-Martin Sørfjordmo (t.v.) er helt fersk som innsatsleder, mens Einar 

Trebekk har holdt på i mange år. 

bedre i forhold til skiftordningene, 

slik at vi også har noen fra industrivernet 

her på kveldstid. 

Anlegg og utstyr 

I tillegg har Christian jobbet med 

å kvalitetssikre anlegget, spesielt 

de nyeste delene av bygget. Det har 

også vært et godt samarbeid med 

hovedverneombudet om rømningsveier 

og risikoanalyse. 

– Vi har jobbet med å få en oversikt 

over utstyret til industri vernet. 

Hva vi har, og om vi har behov 

for noe mer. Noe jeg har sett etter 

at jeg deltok på SIMKAT-kurset i 

oktober, er at vi definitivt trenger 

flere radioer, sier Christian. 

Godt likt 

Under omvisningen på virksomheten, 

er det mange som sier hei til 

Christian. Flere kommer bort og 

dulter spøkefullt til ham. Tonen er 

lett og ledig. Det er tydelig at han er 

godt likt blant de andre ansatte. 

Christian geleider oss erfarent 

gjennom slakte- og pakke avdelinger. 

Her er han godt kjent, og for en som 

er vant med fysisk arbeid er det ikke 

bare-bare å tilbringe arbeidsdagen 

på et kontor. 

– Jeg har jobbet som slakter i åtte 

år, og trives kjempegodt med det. 

Hvordan dagene mine vil se ut etter 

nyttår, er ennå ikke avklart, sier 

Christian. 

Men industri vern lederen har 

noen klare formeninger om hvordan 

han ønsker det. 

– Jeg trives veldig godt med å 

arbeide i produksjonen, så etter 


satser sikkerhetsåret på industrivern 2012 9 

Bergen 

eirvik: 

Kværner 

StordAS 

Haugesund 

Under SIMKAT-kurset i oktober, fikk 

Christian prøve seg som leder av redningsstaben. 

Tilbakemeldingene han fikk under 

evalueringen var at han var proaktiv og at 

det var riktig av ham å bruke ressursene 

på å finne savnede personer. 

Lasse Fossum er nestleder for sanitet, og 

har som alle i sanitetsgruppa arbeidsfrakk 

med et kors på armen. 

nyttår vil jeg jobbe noen dager der, 

men også noen dager på kontoret. 

Jeg er litt for rastløs til å bare sitte 

stille foran en PC, spøker Christian. 

Sarpsborg • 

I alle avdelinger finnes det en varslingsknapp 

som automatisk gir beskjed til alle i 

bered skapstroppen hvor det har skjedd en 

hendelse. 

Største utfordringen 

En av Christians ønsker er at 

industri vernet skal bli mer synlig 

blant de ansatte. 

– Vi ønsker å få en fast side i 

intern avisa Påleggsskiva hver gang. 

Vi vil også fortelle om industrivernet 

og våre aktiviteter gjennom 

infotavlene våre og gjennom 

avdelings møter, ved å ha representanter 

fra industri vernet til stede, 

sier Christian. 

– Hva har vært den største utfordringen 

med å jobbe som industrivernleder? 

– En utfordring har rett og slett 

vært å få oversikt over ting, og å prioritere 

riktig. Dessuten er jeg vant 

til å jobbe i produksjonen, så det å 

få et kontor er kanskje den største 

forandringen og utfordringen, ler 

Christian. 

• 

Nortura SA Sarpsborg 

Norges største påleggsprodusent. 

Har rundt 480 ansatte, og 31 er 

med i industrivernet. 

Nortura 

Slakteri. Norges ledende aktør 

innen kjøtt og egg. 

Nortura har 33 produksjonssteder 

rundt om i landet, og har 

5.500 ansatte. 

Konsernet omsetter for over 18 

milliarder kroner i året. 

Fornøyd ledelse 

Hovedtillitsvalgt ved anlegget 

Kenneth Johansen 

(bildet) 

forteller at 

prosessen med 

å velge Christian 

som ny 

industrivernleder 

var grei. 

– Vi i ledelsen – med fabrikkdirektør 

Lisbeth Svendsen i 

spissen – ønsket å ta industrivernet 

til et høyere nivå. Vi diskuterte 

to-tre kandidater vi mente 

passet som ny industrivernleder. 

Så spurte vi Christian om han var 

interessert, og det var han, forteller 

Johansen. 

Johansen trekker fram tre hovedgrunner 

til valget de falt ned 

på. 

– Det at Christian har erfaring 

fra industrivernet, er engasjert 

samt at han har lang fartstid i bedriften, 

gjorde at vi så på han som 

den beste kandidaten, forteller 

Johansen. 

– Når vi velger å satse så mye 

på industrivernet og setter inn så 

mange ressurser, forventer vi jo å 

se resultater. Og det gjør vi absolutt 

med Christian i førersetet, sier 

Johansen fornøyd. • NSO 


10 storøvelse på Hurum 

Hurum brannvesen ble varslet og ankom Södra Cell kort tid etter at alarmen gikk. 

Brann og oljesøl hos 

I tillegg skulle kommunikasjonen 

også 

testes under den årlige 

storøvelsen. 



Onsdag 31. oktober kl. 16 ble det utløst 

stor alarm på Södra Cell Tofte 

AS. Det ble meldt om brann i et av 

produksjonsbyggene med fare for 

spredning til sentralsmøreanlegget. 

I tillegg ble det meldt om oljesøl og 

en ny brann i en barkhaug utendørs. 

Hurum brannvesen var også med 

på øvelsen. De ble varslet og ankom 

skadestedet kort tid etter at alarmen 

gikk. I tillegg til brannene og oljesøl, 

var det fem skadde personer. 

Nye og gamle 

Industrivern leder ved Södra Cell, 

Per-Erik Olsen, forteller at industrivernet 

ikke bare skulle øve seg på 

de tenkte hendelsene, men også på 

org anisering. 

– Hovedmålene med øvelsen var 

å øve nye og gamle industri vernere 

sammen med eksterne, og se hvilke 

taktiske løsninger industri vernet 

kom med. Vi ville også øve på kommunikasjon 

mellom redningsstab 

og innsatsledelse på skadested, sier 

Olsen. 

Totalt var 51 personer fra 

industri vernet med på øvelsen. 12 

av disse var aktiverte i spillstab, som 

observatører og som markører. 

Nytt system 

Industrivernets nye tekniske 

system er skulle også testes. 

– Vi har fått et nytt system i 

forbind else med utkalling og kommuni 

ka sjon. Portvakta skal fungere 

som kommunikasjonssentral og 


VM i truckkjøring 

11 

Innsatsleder Lena Maria Brostrøm (med grønn vest) fikk kjørt 

seg under storøvelsen. 

I tillegg til brannene og oljesøl, ble det meldt om fem skadde 

personer. 

Södra Cell 

sentralbord med det nye telefonisystemet 

som nå er etablert, sier 

Olsen. 

Ved en alarm vil alle i industrivernet 

bli ringt opp av en auto matisk 

telefon melding som portvakta legger 

inn. Her vil man få litt informasjon 

om hendelsen. Deretter skal 

man trykke 1, 2 eller 3, om man kan 

møte straks, snart eller ikke. 

– Informasjonen fra disse oppringingene 

går inn i et system slik at 

vi raskt kan se hvem som har meldt 

at de ikke kommer, og hvem som 

kommer. Slik får vi mye bedre oversikt 

over hvor mye mannskap vi har 

tilgjengelig, sier Olsen. 

Forbedring 

Det nye utkallings- og telefonisystemet 

fungerte bra under øvels en, 

og inn sats mann skapene var raskt på 

plass. Men under øvelsen kom det 

også frem noen forbedringspunkter. 

– Vi må bli flinkere til å sjekke om 

vi kan bruke eksisterende kort og 

tidsreguleringssystem for å kunne 

liste ut alle som er inne på området. 

I tillegg ønsker vi å øve redningsstaben 

oftere, og skal prøve å få til 

enkle bordøvelse fire ganger i året, 

forteller Olsen. 

• 

• Tofte 

Södra Cell 


12 øvelse i Bergen 

– Tre skadde og én død 

Rømningskort 

De forskjellige områdene i virksomheten 

er utstyrt med rømmingskort. 

På kortene står det 

beskrevet tiltak som iverksettes 

ved en hendelse. 

Disse rømningskortene/tiltakskortene 

er plassert i holdere 

ved utgangen til hvert område. 

Områdets rømningsansvarlige 

tar med seg kortet til stabsrommet 

når vedkommende har forsikret 

seg om at ingen er igjen i 

området. Når alle kortene er på 

plass i holderen på stabsrommet, 

kan de konkludere med at 

alle har kommet seg ut. 

Industrivernet ved 

Bergen Engines i 

Hordvik fikk virkelig 

prøvd seg da de hadde 

en fullskalaøvelse 

2. oktober. 

Tekst og foto: Inger H. Bye 

inger.bye@nso.no 

– Alarm, det meldes om mye røyk 

og flammer. Det er brann i serviceverkstedet 

ved malerkabin og 

malings lageret og det er stor fare for 

spredning. 

Slik lød meld ingen 2. oktober da 

Bergen Eng ines AS i Hordvik satte i 

gang en full skalaøvelse med deltakelse 

fra Lindås og Meland Brannvesen, 

Berg en brannvesen Åsane, 

politi og ambulansetjenesten. 

For å sikre et mest mulig realistisk 

skadebilde ble også fire markører 

plassert i skadeområdet. 

Etter å ha blitt varslet, møtte innsats 

manskaper raskt på skadestedet 

og forsøkte å få oversikt over en 

kaotisk og vanskelig situasjon. Samtidig 

møtte bedriftens redningsledelse 

i sitt forberedte stabsrom i 

kontorbygget. 

Parallelt var ordensgruppen i full 

gang med avsperring. Noen møtte i 

porten for å vise brann vesen, ambulanse 

og politi rett vei inn til skadestedet. 

Det ble raskt meldt om gass, og 

avstengning ble iverksatt etter ordre 

fra redningsleder. 

Samtidig møtte brannvesenet på 

skadestedet og startet samarbeidet 

med bedriftens innsatsleder. Det ble 

gitt en rask statusrapport før røykdykkerne 

gjorde seg klare for innsats. 

Mulig katastrofe 

Utfordringene var store. Det var 

gassflasker i området, personell var 

savnet og det var muligens skadde 

personer inne i bygget. 

Det ble satt opp vannvegger mellom 

verkstedet og gasstanken for å 

prøve å forhindre overoppheting. 

Samtidig med søk etter savnede 

skulle motorer som var klargjort 

for levering til kunder, skjermes 

mot varmen. Store vannmengder 

fra slukkevann skapte ubalanse i 

olje utskiller med fare for utslipp til 

sjø, og sjøtjenesten ble derfor satt i 

bered skap med lenser. 

Mye action 

Etter hvert ble det klart at fire 

person er var skadet, til dels alvorlig. 

I redningsstaben ble det arbeid et 

på spreng. I tillegg til at media har 

fått tips om hendelsen og ringer 

inn, begynner også pårørende og 

kollega er å ringe informasjonsansvarlig. 

Mange fikk prøve seg under 

øvels en. Uten tvil var aktiviteten på 

skadestedet, i redningsstaben og for 

nødetatene stor. 

At det ble meldt om flere skadde 

la et økende press på alle. Det ble 

bekreftet at det er tre skadde og én 


øvelse i Bergen 

13 

19 virksomheter fikk 

avvik ved tilsyn 

NSO gjennomførte 40 tilsyn 

under en felles tilsyns aksjon i 

oktober. 

Aksjonen var et samarbeid 

mellom tilsyns myndighetene 

Klima- og for urens nings 

direkto ratet, Fylkes m annens 

miljø vern av delinger, Statens 

stråle vern, de lokale brann- og 

el-tilsyn, NSO 

og Arbeidstilsynet. 

Utrykningsleder i brannvesenet Ståle Hauge (t.v.) roser Bergen Engines for øvelsen. 

– Industrivernet er kjent, motivert og serviceinnstilte, og dere kan være stolte av 

industrivernet deres, sier Hauge. Her i samtale med NSOs direktør Trygve Finsal, som 

var observatør under øvelsen. 

død. En skremmende melding som 

bringer inn nye utfordringer til redningsstaben. 

Hvem følger opp hva? 

Viktige erfaringer 

Da politiets innsatsleder og brannvesenets 

utrykningsledere dukket 

opp i redningsledelsen, ga redningsleder 

en statusrapport. Samtidig 

meldte brannvesenet at situasjonen 

er under kontroll, at brannen er 

slukket og at gassproblematikken er 

ivaretatt. 

Heldigvis var det bare en øvelse, 

men viktige erfaringer er gjort. 

Industrivern leder Svein Gunnar 

Oppedal kan puste lettet ut: Ingenting 

kan måle seg med praktiske 

øvelser! 

• 

Bergen: 

Bergen 

Engines 

Bergen Engines AS 

Har 325 ansatte. 60 av disse er 

involvert i industrivernet. 

Består av to tidligere Rolls-Royce 

selskaper. Engines-Bergen 

AS og Foundry, som produserer 

henholdsvis store diesel- og 

gassmotorer og støpegods til 

industrien. 

– Som ventet 

Resultatene 

av NSOs tilsyn 

er som 

ventet, sier avdelingssjef Marit 

K. Berg Bjerknes (bildet). 

– Vi har gjennomført tilsyn i 

store industrivernpliktige virksomheter, 

og vi vet fra tidligere 

kontroller at de fleste av disse 

virksomhetene gjennomfører 

risikovurderinger. Men oppfølgingen 

av risikovurderinger 

kan bli bedre, sier Bjerknes. 

Bedre industrivern 

NSO gjennomførte sine 40 tilsyn 

i næringsmiddelindustrien. 

19 av virksomhetene har fått tilbakemelding 

om at de må gjøre 

en bedre jobb. 

– I tillegg til å kontrollere 

virksomhetenes HMS-arbeid, 

ønsket vi å finne ut om virksomheten 

etterlever forskrift 

om industrivern. Av de 19 virksomhetene 

som har fått tilbakemelding 

om å iverksette tiltak, 

har 17 fått beskjed om at dette 

gjelder tiltak for å sikre et forsvarlig 

og effektivt industrivern, 

sier Bjerknes. 

Les mer om aksjonen på 

nso.no og på Arbeids tilsynets 

hjemme sider, arbeidstilsynet.no. 

• NSO 


14 øvelser 

Øvde på eksplosj 

Mandag 22. oktober ble det utløst 

full katastrofealarm ved 

Kleven Verft i Ulsteinvik. Det 

ble meldt om eksplosjon om 

bord i et gassdrevet offshorefartøy 

ved kaia. 

Med nødetatene 

– Dette var en storøvelse for 

industri vernet vårt, samt ambulansepersonell, 

brannvesen 

og politi, forteller industri vernleder 

ved Kleven Verft Jon Arne 

Hatlø. 

Det var mye aktivitet med full utrykning under Pronovas øvelse i september. 

 

Foto: Tony-Blom-Pettersen/Pronova 

Realistisk storøvelse 

Alle nødetatene var 

involvert da Pronova 

gjennomførte en storøvelse 

i september. 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 


Det var full utrykning av alle nødetatene 

da det ble utløst full alarm 

hos Pronova BioPharma Norge AS 

i Sandefjord under øvelsen tirsdag 

25. september. 

Det var en samøvelse mellom 

industri vernet i Sandefjord, de lo k 

ale nødetatene og Pronovas beredskapsteam. 

Rundt 100 personer ble 

evakuert i redningsaksjonen etter 

at det brøt ut brann i urea fellingsanlegget. 

I tillegg var det flere hardt 

skadde personer. 

Stab og innsats 

Brannen ble vurdert å være kritisk 

vanskelig med hensyn til redningsarbeid, 

på grunn av store 

mengder etanol i anlegget. 

– Alle industri verngruppene 

ble mob ilisert, 

og i tillegg ble beredskapsgruppen 

på vårt 

hoved kontor trent i denne 

øvelsen. Under øvelsen var 

det 30 i industri vernaksjon og 10 

i bered skapsgruppen på Lysaker i 

Oslo, forteller industri vern leder ved 

Pronova Anne Lindalen Stenerud. 

Det var en voldsom aktivitet 

med full utrykning av alle typer 

utryknings kjøretøy. 

Politiet var med 

– Det var første gang vi hadde en 

øvelse sammen med politiet, så vi 

fikk verdifull erfaring om hvilken 

rolle de har i en nød situasjon. Det 

var helt avgjørende at alle nødetatene 

stilte opp, og dette er uten 

tvil den største og beste øvels en vi 

har hatt i Pronova, sier Stenerud 

 

• NSO 

• Ulstenvik 

Kleven verft 

Sandefjord 

Pronova • 

Raufoss • 


øvelser 

15 

on i båt 

– Vi trenger å øve på slike situasjoner 

sammen med nødetatene, for 

å være samkjørte. De er avhengige 

av oss når de rykker ut på oppdrag 

hit, ettersom det er vi som kjenner 

området, sier Hatlø. 

Fra alarmen gikk til første røykdykkerlag 

var inne i båten gikk det 

åtte minutter. Ti minutter senere 

var nødetatene på plass. Politiet 

overtok ledelsen på skadeskadet fra 

industri vernet 15 minutter etter at 

alarmen gikk. 

– Gull verdt 

Industrivern leder Hatlø forteller at 

de generelle tilbakemeldingene fra 

observatører og nødetatene var veldig 

gode. 

– Vi fikk også konkrete tilbakemeldinger 

på ting som kan gjøres 

annerledes. Blant annet fikk vi avdekket 

at det er områder på anlegget 

der det var vanskelig å oppfatte alarmen. 

Samarbeidet mellom våre folk 

og nødetatene fungerte veldig godt. 

Våre innsatsledere er gull verdt, sier 

Hatlø. 

• NSO 

Det ble meldt om eksplosjon om bord i et 

gassdrevet fartøy i Ulsteinvik. 

 

Foto: Ellen C. Kvalsund/Kleven Verft 

Under øvelsen på Raufoss fikk også publikum 

testet sine førstehjelpkunnskaper. 

Foto: Ronny Hansen/Raufoss Industripark 

Dramatisk øvelse på Raufoss 

21. august kjørte industri vernet 

ved Raufoss Industripark sin årlige 

storøvelse, som i år var en kombinert 

varsling- og innsats øvelse. 23 

industri vernere pluss poli ti og AMK 

var med på øvelsen. 

– Vi øvde også den felles industrivernstyrken 

i industriparken og 

nød etatene, og på hele varslingskjeden 

ved en uønsket hendelse, 

forteller brannvernsjef ved Raufoss 

Industripark Hilmar Holtet. 

Fire caser 

I år kjørte industri vernet fire ulike 

situasjoner/caser. 

– Den første hendelsen gikk ut 

på at mens jeg informerte observatørene 

om øvelsen, falt en fra publikum 

om og fikk kramper før han 

mistet bevisstheten. Han hadde en 

blod ampulle i munnen og det hele så 

svært dramatisk ut, forteller Holtet. 

– Målet er å teste de som står 

rundt i førstehjelp, og varsling videre 

til industri vernet, sier Holtet. 

Realistisk og dramatisk 

Den andre hendelsen gikk ut på en 

påkjørsel mellom bil og truck, med 

én skadet og én død person i bilen. 

– Den tredje hendelsen var melding 

om brann i fyrsentralen, og i tillegg 

ble det også meldt om brann i 

bygning 293/201 i industriparken. 

Gode tilbakemeldinger 

Selv om det var mye å holde styr på 

med fire ulike caser, ble det konkludert 

i evalueringen at dette var nyttig. 

– Evalueringene viste at øvelsen 

var bra og oversiktlig. Observatørene 

ga 402 av 420 poeng, så det å 

jobbe med flere caser er definitivt 

noe vi kommer til å ha i øvelsen i 

2013 også, sier Holtet. • NSO 


16 i NSO-fokus 

Vil øve med politiet 

Både virksomhetene og politiet kan 

ha god nytte av å øve sammen. 

«Hvorfor er det så vanskelig å få politiet til å delta 

når vi inviterer til øvelse? Det er annerledes med 

brannvesenet. De møter nesten alltid.» NSO har 

fått dette spørsmålet mange ganger. 

Politiet – som har den overordnede ledelsen på 

skadestedet – deltar bare unntaksvis på øvelser i 

industrien. Vi må bare konstatere 

at vi over år har erfart at politiet 

ikke møter. Det er som regel en 

positiv holdning til forespørslene, 

men når dagen er der kan man 

dessverre ikke likevel. 

Unntak 

Telemark politikammer er et unntak. 

Her møter politiet på øvelser, 

og går inn i sine avtalte roller og sam arbeider med 

industrien. De kjenner hver andre. De har gjort 

avtaler om hvem som gjør hva. 

I rapporten til 22. juli-kommisjonen pekes det 

på viktigheten av samhandling/samordning. Det 

er nødvendig å øve sammen. Det er for sent å avtale 

roller og oppgaver i det flakkende skjæret av 

brannen i bakgrunnen. 

«Det er for sent 

å avtale roller og 

oppgaver i det 

flakkende skjæret 

av brannen i 

bakgrunnen» 

Samarbeid 

Hva kan gjøres for å styrke samarbeidet mellom 

politiet og de industri vernpliktige bedriftene? Vi 

vet ikke, men vi håper at svaret ikke er så enkelt 

som det en politimann sa under en evaluering 

etter en nylig gjennomført industriøvelse: «Å være 

innsatsleder på en industribedrift 

er spesielt utfordrende. Det skjer 

så mye. Det er annerledes med en 

flyulykke». 

Det NSO alltid registrerer er at i 

de tilfellene politiet møter opp, gir 

både industrien og politiet utrykk 

for nytteverdien av å øve sammen. 

Godt forberedt 

Det er et stort ønske fra virksomhetenes side om 

deltakelse fra politiet. Vi kan love en meget god 

mottakelse og interesse ute i industrien. NSO 

ønsker samarbeid og kan garantere at forholdene 

legges til rette for at øvelsen skal gi utbytte. Vi 

trenger å samarbeide for å være godt forberedt 

når ulykken er et faktum. 

Oppretter tilsyns- og bered skapsavdeling 

For å møte fremtidens utfordringer har Norges vassdrags- 

og energidirektorat (NVE) gjennomgått og justert 

organisasjonen. Konsesjonsavdelingen skal ha ansvaret 

for konsesjonssaker, mens tilsynsoppgavene overføres 

til en ny avdeling. Det melder NVE på sine nettsider. 

Det helhetlige beredskapsarbeidet skal styrkes på 

tvers i organisasjonen. Et koordinerende ansvar for 

dette blir lagt til Tilsyns- og beredskapsavdelingen. 

Avdelingen skal ha krisestøttefunksjon for alle beredskapsområder 

i NVE. 

• NSO 


i NSO-fokus 

17 

– Lærte mye om risikovurdering 

Risikovurdering i praksis er et 

kurs NSO har arrangert i en årrekke. 

I motsetning til dagskurset i 

risiko vurdering, er todagers kurset 

Risikovurdering i praksis en litt 

grundigere gjennomgang. 

Dersom du ikke har jobbet noe 

særlig med risikovurdering, anbefaler 

vi at du først tar endagskurset 

(tidl. kalt seminar). Deretter er det 

naturlig å fylle på med todagerskurset, 

når man har fått litt praksis. 

– Viktig å være tydelig 

Camilla Øibo Hissingby er 

laboratorie ingeniør med HMS-ansvar 

ved Mills DA, Fredrikstad, og 

deltok på kurset 25.-26. september. 

– Jeg har deltatt i risikovurderinger 

ved fabrikken vår, så jeg 

var kjent med skjematikken. Men 

jeg lærte likevel mye! Blant annet 

hvordan man bør definere de ulike 

uønskede hendelsene og ikke tenke 

for komplisert, sier Camilla. 

Tvarrfaglig 

Det er også viktig å være tydelig 

og skille mellom konsekvenser 

Camilla Øibo Hissingby fra Mills Fredrikstad synes Risikovurdering i praksis var et lærerikt 

kurs. 

Foto: Steinar Farstad 

og uønsk et hendelser. Her kommer 

viktigheten av gode risikovurderinger 

inn. 

– Hva kommer du til å ta med deg 

videre i ditt bered skapsarbeid? 

– Vi kommer til å ha fokus på 

HMS og bidra til at risikovurderingene 

våre blir gjennomgått jevnlig av 

tverrfaglige team, sier Camilla. 

Ønsker du å delta på 

risikovurderingskurs? Kursene 

holdes ved Thon Hotell Vettre i 

Asker utenfor Oslo. Første kurs 

i 2013 blir 12.-13. mars. For mer 

informasjon, se kurskalenderen på 

baksiden av Sikkerhet. • NSO 

Raskeste kutter 

Under Ambulanseforum 2012 1.-2. 

oktober gjennomførte S-CUT en 

konkurranse ved bruk av nettopp 

S-CUT. Målet var å kåre den ambulansemedarbeideren 

som var raskest 

til å kutte. 

I finalen skulle de to finalistene 

kutte av en MC-dress på kortest 

mulig tid med fire snitt. 

Vinneren ble til slutt Sindre Aslaksen 

fra Norsk Luftambulanse på 

tiden 22,6 sekunder. • NSO 

Sindre Aslaksen fra Norsk Luftambulanse vant S-CUTs konkurranse. For mer informasjon 

om S-CUT, se Produktnyheter på side 4-5 

Færre forskrifter 

1. januar 2013 endres strukturen 

på HMS-forskriftene til arbeidsmiljøloven. 

47 forskrifter blir redusert 

til seks. Du kan allerede nå gjøre 

deg kjent med de nye forskriftene, 

opplyser Arbeidstilsynet, som har 

utarbeidet en veiledning i bruken 

av dem. 

Kravene til de nye HMS-forskriftene 

er i all hovedsak de samme, 

men de er samlet og satt i en sammenheng. 

Målet med de nye forskriftene 

har vært å redusere antallet. 

I tillegg gir den nye strukturen 

en bedre oversikt over regelverket. 


18 i NSO-fokus 

Studerer industri vern 

Tekst: Karoline K. Åbyholm 

Karoline.abyholm@nso.no 

Melinda Solbakken (bildet) skilte 

seg ut fra de andre deltakerne på 

seminar om industrivernforskriften 

på 

Garder moen 1. november. 

Hun jobber 

nemlig ikke med 

industri vern – hun studerer 

det. 

– Jeg studerer risiko, 

sårbarhet og bered skap 

ved Høgskolen i Hedmark, 

avdeling Rena. 

Industrivern er ikke en egen del 

av pensum litteraturen ved studiet 

mitt, men jeg synes det er et spennende 

tema, forteller Solbakken. 

Industrivern i praksis 

Oppgaven skal hun skrive ved 

Lantmännen Cerealia AS i Moss. 

Hensikten er å avdekke hvordan 

det i praksis kan arbeides med 

industri vern. 

– Jeg har tidligere skrevet en 

oppgave ved samme bedrift da jeg 

studerte helse, miljø og sikkerhetsledelse, 

så jeg kjenner allerede litt 

til hvordan de arbeider. Oppgaven 

skal ikke leveres før til våren, så 

Jo Minken ble deltaker nummer 150 

Industrivernleder ved Dynea AS, 

Jo Minken, er en av ringrevene på 

NSOs fagseminar. 

– Jeg har stort sett 

vært på Fagseminaret 

hvert år siden jeg startet 

som industrivernleder 

i 2001, og før det 

var jeg med et par år 

mens jeg var brannsjef 

og røykdykkerleder. 

til nå har jeg gjort litt research og 

prøvd å tilegne meg så mye kunnskap 

som mulig om industri vern, 

sier Solbakken som også skal se 

på forholdet mellom praktisk utøvelse 

til teoretisk planverk 

innenfor gitte 

forskrifter og lovverk. 

Nyttig kurs 

– Forskriftseminaret 

var veldig nyttig for 

meg og kommer godt 

med i oppgaveskrivingen. 

Det var lærerikt, 

og jeg synes det 

var fint at det var gruppearbeid og 

en gjennomgang etterpå. Det var 

også hyggelig å få møte mange nye 

folk som arbeider med industrivern. 

– Hva er det med industri vern 

du synes er spennende? 

– Fordi det viser hvordan virksomheter 

i praksis arbeider med 

bered skap ut ifra sine risikovurderinger. 

Hadde jeg arbeidet ved en 

industri vernpliktig bedrift kunne 

jeg godt tenke meg å være en del 

av industri vernet. Jeg har arbeidet 

«på gulvet» i sikkerhetsbransjen 

i seks år, og sikkerhet er noe jeg 

brenner for, sier Solbakken. • 

– Hvorfor meldte du deg på? 

– Jeg synes det er viktig med 

faglig påfyll, samtidig 

som det er en 

god møteplass for 

beredskapsfolk fra 

virksomheter som er 

tilsvarende vår, sier 

Jo Minken. • NSO 

Dagskurs 

NSOs dagskurs om risikoanalyse 

og industri vernforskriften 

har blitt godt 

mottatt av deltak erne. 



I forbindelse med ny forskrift om 

industri vern som trådte i kraft ved 

nyttår, startet NSO opp to nye dagsseminarer 

(nå kalt kurs): Et om 

risikoanalyse og et om industrivernforskriften. 

Hensikten med dagskurset i 

Risiko vurdering er å gi deltak eren 

en forståelse av hvordan en risikovurdering 

gjennomføres. Hensikten 

med dagskurset om industrivernforskriften 

er å gi deltakerne en 

innføring i hvordan forskriften skal 


i NSO-fokus 

19 

Seminaret om industrivernforskriften 1. november på Gardermoen, hadde rekordoppslutning med 48 påmeldte deltakere. 

fortsetter i 2013 

forstås og anvendes. I år har vi hatt 

disse åtte ganger hver, rundt om i 

landet. 

Godt fornøyd 

Seniorrådgiver Ole K. Stubben og 

rådgiver Steinar Farstad i NSO forteller 

om ærlige tilbakemeldinger. 

– Vi var spente på mottakelsen, 

både på antall deltakere og rent 

faglig. Men vi har hatt en aktiv 

evaluerings prosess, hvor deltakerne 

har gitt oss ærlige og konstruktive 

tilbakemeldinger, som igjen har 

gitt oss muligheten til å justere innholdet 

og vektlegge enkelte temaer 

mer eller mindre. 

Stubben og Farstad er godt fornøyd 

med responsen på kursene. 

– 120 har deltatt på seminaret om 

risikovurdering, og hele 190 på forskriftsseminaret. 

Av disse deltok de 

fleste på begge seminarene! 

– Hva har dere selv lært gjennom 

å holde disse kursene? 

– At det er store kunnskapsvariasjoner 

i de ulike virksomhetene. 

Noen er svært gode i 

bered skapsarbeidet mens andre har 

en lengre vei å gå. De store sel skapene 

er stort sett best, men også en 

del små og mellomstore virksomheter 

er gode. Fellesnevneren for 

de virksomhetene som er gode, er 

at arbeidet har en solid forankring i 

toppledelsen. Det er også disse virksomhetene 

som bruker resultatet fra 

risikovurderingen mest aktivt i de 

interne beslutningsprosessene. 

Oppfriskning 

I 2013 vil det bli like mange dagskurs 

som i år. Innholdet blir i hovedsak 

det samme, men det kommer til 

å bli gjort noen mindre endr inger 

basert på tilbakemeldinger fra deltakerne. 

– Også i 2013 kommer vi til å ha 

en distribuert kursgjennomføring. 

Vi skal ha kurs i Sarpsborg, Mo i 

Rana, Stavanger, Sandefjord, Trondheim 

og Gardermoen. 

– Hva med dem som ennå ikke har 

deltatt på dagskursene, hvorfor bør 

de delta? 

– Kursene er et godt alternativ 

som oppfriskningskurs for dem 

som trenger mer kunnskap om 

kravene. Risikovurdering kan for 

mange virke som en stor, tidkrevende 

og uoversiktlig oppgave. Med 

riktig metodikk og god forståelse av 

sentrale begreper vil dette arbeidet 

kunne effektiviseres i form av mindre 

ressursbruk og bedre resultat, 

sier Stubben og Farstad. • 


20 smånytt 

Mannen som falt 2,5 meter ble raskt tatt hånd om av industrivernet. 

Falluhell hos Statoil Kårstø 

Tirsdag 25. september skjedde det 

et arbeidsuhell ved Statoil ASA, 

Kårstø. En mann fra et leverandørselskap 

falt 2,5 meter fra en stige på 

en byggeplass på anlegget. 

Varslet 

– Stigen gled på underlaget slik at 

både den og personen falt, for teller 

industri vern leder Thomas Johan 

Brekke. 

Den skadde ble raskt tatt hånd 

om av industri vernet og transportert 

inn på sykestuen på anlegget 

hvor helsepersonellet tok over. Både 

AMK og politiet ble informert og 

kom raskt til stedet. 

Husnes 

Søral • 

Falluhell hos Kleven Verft 

Foto: Statoil 

Oppfølging 

Industrivernet bistod også med 

varsling og kommunikasjon, både 

internt og eksternt. 

– I ettertid viser det seg at det 

heldigvis gikk bra. Omstendighetene 

som førte til uhellet vil 

bli fulgt opp og eventuelle 

lærepunkter fra hend elsen 

vil bli implementert, sier 

Brekke. • NSO 

• Ulstenvik 

Kleven verft 

• Kårstø 

Statoil 

Politiet fikk melding om et arbeidsuhell hos Kleven Verft i Ulsteinvik 

10. oktober litt før kl. 14:30. 

– En person ble utsatt for en fallulykke hos oss. Det var ingen dramatisk 

hendelse, forteller industrivernleder Jon Arne Hatlø. 

Ambulansen var på stedet innen fem minutter. 

– Den skadde ble sendt til sykehuset for røntgen. Industrivernet gjorde 

en innsats ved at to fra sanitet bistod den skadde, sier Hatlø. • NSO 

Takbrann 

Motorsag og vinkelslipar 

vart tekne i bruk for å 

stoppa det som kunne utvikla 

seg til ein dramatisk 

brann. 

Tekst: Aasmund Taarn Sande, Kvinnheringen, 

og Karoline K. Åbyholm, NSO 

aasmund@kvinnheringen.no 

Industri- og brannvernet på Sør- 

Norge Aluminium AS (Søral) fekk 

melding om røykutvikling i taket 

over anoderverkstaden i 14-tida 

22. september, og kom raskt til 

stad en. 

Med assistanse frå folk frå byggavdelinga 

vart brannen angripen 

frå utsida. Ifølgje industri vern- og 

brannvernleiar Knut Arne Haga sto 

det i periodar stikkflammar ut. 

Kunne blitt dramatisk 

Taket er dobbelt, og brannfolka 

måtte bruka motorsag og vinkelslipar 

for å koma til med vatn til 

sløkkjearbeidet. Haga fortel om det 


§ Spørrespalten 

21 

Tvang eller engasjement? 

NSO ønsker at de som er med i industri vernet har lyst til å jobbe med bered skap. 

Takbrannen hos Sør-Norge Aluminium 

kunne blitt svært dramatisk. 

 

Foto: Søral 

på Søral 

som lett kunne utvikla seg til 

ein dramatisk brann. 

– Det står ein Junker-omn i 

området, og dersom det hadde 

kome vatn i stålgryta kunne det 

blitt svært dramatisk. Vi visste 

heller ikkje kor sikkert taket var 

for alle dei som var med på operasjonen, 

seier han. 

Øydelagt tak 

Brannen var sløkt i 19-tida, 

og det vart gåande brannvakt 

rest en av kvelden og natta. 

Så mykje som 150 kvadratmeter 

tak vart øydelagt. 

Knut Arne Haga nyttar høvet 

til å senda ei takk til byggavdelinga 

for god og effektiv 

hjelp under sløkkjearbeidet. 

– Utan dei hadde det vore 

langt verre. I tillegg vil vi knyta 

ei takk for bistand frå teknisk 

avdeling. Det kan og nemnast 

at det var svært god nytte i 

thermo kamera som personell 

frå elforsyning hadde med seg, 

seier Haga. 

• 

Kan bedriften pålegge ansatte 

å delta i industri vernet? 

Det som blir avgjørende er hva som 

står i arbeidsavtalen og om arbeidsgiver 

i kraft av styrings retten kan 

pålegge dette. Men dette er ikke 

mitt fagfelt, så jeg anbe faler deg å 

kontakte svar tjenesten hos Arbeidstilsynet. 

Likevel – en betraktning fra 

meg: Vi i NSO ønsker at de som er 

i industri vernet er engasjerte og har 

lyst til å jobbe med dette. Dersom 

ansatte blir pålagt oppgaver de ikke 

har lyst til å utføre, og kanskje heller 

ikke føler seg bekvem med, er det 

uheldig. 

Jeg vet at virksomheter som har 

slitt med det samme, har sørget for 

å ta inn i stillingsannonsen at den 

som ansettes må påregne deltagelse i 

industri vernet. De har også tatt med 

dette i arbeids avtalen. Dette løser 

ikke pro blem et for dem som allerede 

er tilsatt og ikke ønsker å være 

industri vernere, men kan bedre 

situa sjonen på sikt. 

Det beste rådet jeg kan gi er å forsøke 

å skape interesse for å være med 

i industri vernet. Noen virksomheter 

har egne opplegg for sitt industrivern, 

blant annet tur til et kurssenter 

for kompetanseheving, hygge 

og felles skapsfølelse. Noen skaper 

gruppe tilhørighet på andre måter, 

som for eksempel å avslutte øvelser 

med pizza eller noe annet godt. • 

Juridisk rådgiver 

Inger H. Bye svarer 

på spørsmål om 

egenbeskyttelse/ 

industrivern. Send 

dine spørsmål til 

inger.bye@nso.no 

§ 6. Organisering 

Virksomheten skal oppnevne 

industrivernleder som skal 

ivareta de administrative oppgavene 

med industrivernet. I 

de tilfeller der virksomheten 

har flere produksjonssteder, jf. 

§ 2 andre ledd, kan disse ha 

felles industrivernleder. 

Virksomheten plikter å gi 

industrivernleder myndighet 

og ressurser til å utføre sine 

oppgaver på en forsvarlig 

måte. 

Industrivernet skal organiseres 

med tilstrekkelig antall 

innsatspersonell til å kunne 

ivareta førsteinnsatsen ved 

uønskede hendelser. Tilstrekkelig 

antall innsatspersonell 

skal til enhver tid være tilgjengelig 

i eller i umiddelbar 

nærhet til virksomheten. I 

særlige tilfeller der det er få 

sysselsatte tilstede og lav risiko, 

gjelder likevel ikke kravet 

om tilgjengelighet av innsatspersonell. 

Fra Forskrift om industrivern 


22 NSR-sidene 

leder 

Forsterket samarbeid innen 

Regjeringen følger opp et forsterket samarbeid 

mellom politi og næringsliv med en 

næringslivsrådgiver i Kripos. 

NSR har lenge etterlyst et styrket 

kriminal forebyggende samarbeid 

mellom næringsliv og politi. Dette 

er nå inne i forslaget til statsbudsjettet 

fra Justis- og beredskapsdepartementet 

(JD), der regjeringen 

langt på vei imøtekommer NSR forslag 

til tiltak. 

I løpet av neste år vil de iverksette 

et ettårig prøveprosjekt med en 

nærings liv srådgiver i Kripos. 

NSR har allerede høstet gode erfaringer 

av et tettere sam arbeid med 

Kripos. Høst en 2010 fikk representanter 

fra næringslivet 

et kontakt punkt 

i Kripos for å varsle 

om organisert kriminalitet. 

Forebygging 

Vi må i felleskap 

forebygge og bekjempe 

krimi nalitet 

en. NSRs formål 

om å forebygge kriminalitet 

i og mot 

næringslivet tjener 

ikke bare næringslivet. 

Det bidrar også 

til hele sam funnets 

trygghet og frihet. 

NSR har sammen med Finansnæringens 

Fellesorganisasjon lenge 

jobbet for å finne praktiske løsninger 

på et forsterket samarbeid 

med politiet. I brev til JD i juni i år, 

foreslo derfor NSR flere konkrete 

tiltak både på operativt og strategisk 

nivå. 

NSR har også et nært samarbeid 

«Rådgiveren må 

kunne jobbe 

med å fange opp 

næringslivets 

kriminalitetsutfordringer 

for der etter å 

sette dette på 

agendaen gjennom 

et operativt 

samarbeid» 

med Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

og Norsk Senter for Informasjonssikring. 

Mørketallsundersøkelsen 

er et produkt av dette samarbeidet. 

Følger opp forslaget 

Regjeringen har gjennom flere sentrale 

føringsdokumenter tatt til orde 

for et forsterket samarbeid mellom 

politi og næringsliv. NSR har vært 

nevnt som en samarbeidsstruktur 

det er naturlig å bygge videre på. 

I tillegg er NSR vist til som et 

kontaktpunkt for informasjonsutveks 

ling og kommunikasjon 

mellom 

næringsliv, politi- og 

sikker hets myndigheter. 

NSR deltok for å 

på virke be slut ningstak 

erne både under 

bud sjett høring og 

hør ing av Høyres 

representant forslag 

om mål rettet og 

forsterket inn sats 

for informasjonsog 

cyber sikkerhet 

i Stortingets justiskomité 

i oktob er. 

Kriminalitetsutfordringer 

Vi er bekymret for at næringslivsrådgiveren 

i Kripos blir omprioritert 

til å løse andre prekære 

arbeids oppgaver i politiet. Terskelen 

for at det vil skje, ville vært mindre 

dersom vedkommende hadde vært 

plassert i en hospitantstilling hos 

NSR. 

Med plassering hos NSR har 

næringslivsrådgiveren større forutsetning 

for å være tettere på 

nærings livets utfordringer. Det 

er derfor viktig å utarbeide en 

intensjons avtale mellom NSR og 

Kripos som sikrer at næringslivsrådgiveren 

til enhver tid holder seg 

oppdatert på kriminalitetsbildet 

som truer nærings livet. 

Analytiker 

Uansett hvor næringslivs råd giveren 

lokaliseres, ønsker NSR en av politiets 

analytikere i stillingen. Vedkommende 

må kunne jobbe med å fange 

opp næringslivets kriminalitetsutfordringer 

for der etter å kunne 


NSR-sidene 

leder 

23 

rekkevidde? 

 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlemsforening 

som forebygger kriminalitet i og 

mot næringslivet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personellsikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndighetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regelmessige 

møter med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhetstjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktoratet 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighetsutvalg 

på vegne av næringslivet. NSRs 

administrasjon holder til på Majorstua 

i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT 

Hvordan beskytte egen virk somhet: 

19. - 20. mars 2013, Oslo 

8. - 9. oktober 2013, Oslo 

NSRs Årsmøte: 

juni 

NSR ønsker at den nye næringslivsrådgieren i Kripos skal bli plassert i en hospitantstilling 

hos NSR, og ikke sitte her i Kripos lokaler på Bryn i Oslo. 

Foto: ZorroIII/Wikipedia 

Sikkerhetskonferansen 2013 

25. - 26. september 2013, Oslo 

Mer informasjon: 

sette dette på agendaen gjennom et 

operativt samarbeid. 

Forsterket samarbeid 

Under sikkerhetskonferanse i år 

var et forsterket samarbeid mellom 

nærings liv og politi- og 

sikkerhetsmyndigheter et gjennomgangs 

tema. Dette ble understreket 

av flere foredragsholdere, deriblant 

direktør i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, 

Kjetil Nilsen, og 

administrer ende direktør i Virke, 

Vibeke Hammer Madsen. 

NSR vil også fremover følge opp 

politisamarbeidet tett i dialogen 

både med medlemmene og departementet, 

og bidra til at prosjektet 

blir nyttig både for norsk næringsliv 

og politiet. 

Kristine 

Beitland, 

direktør i 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls-undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 


24 NSR-sidene 

DeterentrusselmotITsikkerhetenatansattehartilgangtilsosialemediersomFacebookogTwitterfrajobben. 

40% 

 

 

helt 

enig 

helt 

uenig 

helt 

enig 

helt 

uenig 

30% 

enig 

uenig 

uenig 

20% 

enig 

10% 

verkeneller 

verkeneller 

offentligsektor privatsektor 

NORSTAT spurte for Datametrixi i april et representativt utvalg av IT-sjefer og rådmenn 

i 100 kommuner og IT-sjefer, og ledere i 256 private bedrifter med over 50 ansatte. 

0% 

Skalgisopplæring 

isikkerbrukav 

ITvedansettelse 

Skalgisopplæring 

isikkerbrukav 

ITregelmessig 

Mørke tallsundersøk elsen ble utført i 

april av TNS Gallup for NSR. 

Skeptiske til sosiale medier 

Ledere er mer bekymret 

for Facebook enn sikkerheten 

i egne systemer. 

Tekst: Arne Røed Simonsen 

asi@nsr-org.no 

Flere enn én av tre norske ledere 

mener ansattes tilgang til Facebook 

er en trussel mot bedriftens ITsikker 

het. Dette fremkommer i en 

under søkelse Datametrix har fått 

gjennom ført blant 356 norske kommuner 

og private bedrifter. 

Skeptiske til sosiale medier 

Det er ledere i privat sektor som er 

mest skeptiske til sosiale medier. 

Hele 38 prosent mener at bruk av 

Facebook og Twitter utgjør en trussel 

mot IT-sikkerheten. 29 prosent 

av kommunale ledere er enige. 

– Trusselen fra sos iale medier er 

definitivt reell, påpeker produktsjef 

for sikkerhet i Datametrix, Dag 

Sørlie. 

– Datasikkerheten blir aldri bedre 

enn den enkelte medarbeiders holdning 

til den, og bedrift ene er helt avhengig 

av at de ansatte er klar over 

hvilken risiko 

sos iale medier 

utgjør, sier Sørlie 

Dag Sørlie, 

Datametrix 

Få får opplæring 

Mørke talls undersøk 

elsen 2012 

(MU) viser at 

bare fire av ti 

ansatte får opplæring 

ved ny an settelser, enda 

færre får kontinuerlig sikkerhetsopplæring. 

Sørlie oppfordrer oss til 

å være kritiske til lenker selv om vi 

stoler på avsenderen. 

– Vi har et tillitsforhold til våre 

venner og bekjente på Facebook, 

og det gjør at terskelen for å trykke 

på en lenke er lav. Fremstår lenken 

både litt interessant og rar, så er det 

tryggest å ikke trykke. Det kommer 

ikke til å bli færre slike angrep, 

så det er helt nødvendig at folk blir 

mer bevisst på truslene som finnes i 

sosiale medier, sier han. 

Har ikke oversikt 

Bekymringen til ansattes bruk av 

Facebook står i sterk kontrast til 

led eres bevissthet til risikoen i egne 

IKT-systemer. MU viser at norske 

virksomheter, særlig ledere, mangler 

kunnskap om informasjonssikkerhet 

og har ikke oversikt over 

trusler og hendelser. 

Virksom heter tar i bruk ny teknologi 

uten å foreta risikoanalyser 

og etablere retningslinjer. Dette gjør 

virk somhetene særlig sårbare for 

sikkerhetshendelser. 

Kriminelle har høy kompetanse 

IT-kriminalitet er den nest største 

svarte økonomien på verdensbasis, 

bare slått av ulovlig våpenhandel. 

Nedetid og tap av informasjon gjør 

at de økonomiske konsekvensene 

blir større og større. I MU er det 

estimert at datakriminalitet kost er 

Norge 20 milliarder kroner i året. 

– Bakmennene består av kriminelle 

nettverk med høy teknologisk 

kompetanse. Planlagte angrep mot 

utvalgte bedrifter og myndigheter 

blir stadig vanligere, og det er 

mange aktører som vil betale for 

sensitiv informasjon. Norske virksomheter, 

blant annet innen petroleum 

og våpenindustrien, utsettes 

stadig for angrep. Slike angrep kan 

gjerne starte som en lenke på Facebook, 

sier Sørlie. 

• 


NSR-sidene 

25 

Utfordrende 

kriminalitet 

Politiets første omverden 

analyse skal 

bidra til mer effektiv 

kamp mot kriminalitet. 

Tekst: Ingeborg Altern Vedal 

kom@altern.no 

Politiets samfunnsoppdrag er å 

forebygge og bekjempe kriminalitet, 

og skape trygghet for befolkningen. 

– Politiet må studere sine omgivelser 

for å forberede seg på 

morgen dagens kriminalitet, skriver 

politidirektør Odd Reide Humlegård 

i analysens forord. 

Godt beslutningsgrunnlag 

For å balansere ressursene rett mellom 

politiets mange områder er det 

nødvendig med en god oversikt. 

– 22. juli-kommisjonen har pekt 

på viktigheten av å ha et godt beslutningsgrunnlag 

for å fatte riktige 

beslutninger. Analysen vil være et 

Sårbar infrastruktur 

I omverdenanalysen viser politiet til 

både positive og negative virkninger 

av den teknologiske utviklingen. 

Teknologi kan være til hjelpe i etterforskning, 

men også være et hinder. 

Transnasjonalt 

– For å møte kriminalitetsutfordringene 

som følger av teknologiutviklingen, 

fordres nasjonalt og 

internasjonalt samarbeid mellom 

offentlige og private aktører, heter 

det i kapittel 4. 

Transnasjonelle cyberkriminielle 

operer gjerne fra land som ikke kan 

grunnlag for utformingen 

av 

politiets strategiarbeid 

i årene 

fremover, skriver 

Humlegård. 

En omverdenanalyse 

ser på 

Politidirektør Odd 

globale og nasjonale 

trender, 

Reide Humlegård 

og vurderer hvordan disse påvirker 

kriminalitets ut viklingen og dermed 

også politiets arbeid. Politiet ønsker 

å lage en ny analyse annethvert år. 

De fem områdene i den norske 

analysen (se faktaboks) brukes også 

av Interpol og politiet i en rekke 

land, blant annet i Sverige, Tyskland, 

Storbritannia og Canada. 

Tilit til politiet 

I pressemeldingen trekker Humlegård 

fram at rapporten også 

drøft er befolkningens tillit til politiet. 

Denne kan være svekket etter 

22. juli-kommisjonens rapport som 

eller vil straffeforfølge kriminalitet 

over nett. 

Datanagrep 

Data på avveie kan brukes til svindel, 

utpressing og ID-tyveri. 

– Mengden av privat, forretningsmessig 

og offentlige data som 

lagres og utveksles, representerer en 

utfordring, mener politiet, og er bekymret 

for angrep på næringslivet. 

– Selskaper som leverer kritiske 

tjenester til samfunnet, som strøm, 

vann, olje og gass, er spesielt sårbare 

for sabotasje og spionasje. • NSR 

Omverdenanalyse 

Utgitt av politiet i oktober 2012. 

Analysen tar for seg fem områder, 

med en rekke tema innen 

hvert område: 

Samfunnsutvikling, slik som økt 

innvandring og urbanisering. 

Teknologisk utvkling, bl.a. samfunnets 

sårbarhet på grunn av 

teknologiavhengighet, sosiale 

nettverk, ID-tyveri, datatyveri, 

og teknologi i etterforskningen. 

Økonomisk utvikling, bl.a. ikkevestlige 

finans, global handel, 

finanskrise og økte forskjeller 

mellom land. 

Miljøutvikling, slik som klimaendringer, 

avfallshåndtering, 

trussel mot biologisk mangfold 

og svart kvotemarked. 

Politisk utvikling, bl.a. migrasjon, 

arbeidsledighet, radikalisering, 

åpne grenser og private 

sikkerhetstjenester. 

politi.no: Aktuelt nyhetsarkiv okt. 

pekte på rekke svakheter i politiets 

beredskap, styring og ledelse. Direktøren 

viser til at politiet iverksetter 

tiltak for å følge opp lærings punkter 

fra 22. juli-kommisjonen og fra 

poli tiets egne evalueringer. • 


26 NSR-sidene 

Per Thorsheim 

Alle elevene ved Akademiet Bergen lærte mye, og mange fikk noe å tenke på etter at Per 

Thorsheim (t.v.) foreleste om passordbeskyttelse. 

Engasjerte elevene 

Per Thorsheim informerte 

og inspirerte 

elevene ved Akademiet 

videregående skole. 

Tekst: Katrine Ness-Johnsen, 

faglærer ved Akademiet Bergen 

Per fortalte om 

hvordan han 

og et par andre 

oppdaget og 

fikk varslet om 

LinkedIn-skandalen 

der 6,5 mil 

Per Thorsheim 

lioner passord ble stjålet. 

Per Thorsheim var en av årets 

finalister til Rosingprisen i ITsikkerhet 

2012. 

Data foreningen.no skriver om 

IT-sikkerhetsprisen: 

«Prisen skal 

tildeles virksomheter 

i 

Norge, eller 

etter særlig vurdering tildeles 

enkeltpersoner. Mottakeren skal 

på en positiv måte – direkte 

eller indirekte – ha bidratt til 

økt informasjonssikkerhet og 

IT-sikkerhet.» 

Akademiet Bergen 

Akademiet driver innenfor tre 

ulike segmenter: privatistskole, 

privat videregående skole med 

statsstøtte, og nettstuider. 

Akademiet videregående skole 

Bergen startet høsten 2004 og 

har 400 elever dette skoleåret. 

Akademiet vil være ledende i 

bruk av IKT i undervisningen. 

Onsdag 22. oktober fikk Akademiet 

videregående skole i Bergen besøk 

av Per Thorsheim, en av Norges 

beste innen informasjonsog ITsikkerhet. 

Akademiet møtte Per på 

NSRs Sikkerhetsseminar i regi av 

region Vestlandet tidligere i høst. 

Passord 

På Akademiet snakket Per om informasjons- 

og IT-sikkerhet. Elevene 

syns det var spennende og lærerikt 

å høre Per snakke om passordbeskyttelse, 

og hvor enkelt de fleste 

av oss tenker når det gjelder passord 

og egensikring av informasjon. 

Et godt passord er for eksempel 

en setning med mellomrom, en setning 

som for deg er positiv og dermed 

lett å huske. 

Det var musestille i auditoriet da 

Digitalt testamente 

Vi ble alle oppfordret til å lage et 

«digitalt testamente» – et skriv som 

inneholder brukernavn og passord 

til de ulike kontoene vi har på sosiale 

medier og PIN-koder til tele fon. 

Skrivet legges i forseglet konvolutt 

og merkes med «Kun til nødbruk». 

Slik kan pårørende få tak i 

informasjonen, som vil være til stor 

hjelp for politi og andre dersom noe 

skulle skje. 

Positvt 

Tilbakemeldingene fra elevene etter 

besøket var uten unntak positivt. 

Elevene likte at de ble tatt på alvor, 

og ikke minst at Per kom på besøk 

til oss fordi han hadde lyst, fordi han 

syns det er interessant å prate til og 

med ungdommene. 

• 

– God nettverksbygging 

– NSR synes 

det er svært 

hyggelig å høre 

at Akademiet 

Bergen har hatt 

besøk av Per 

Thorsheim, sier 

seniorrådgiver i 

NSR Arne Røed 

Simonsen. 

Arne Røed Simonsen 

– Våre arrangementer og ulike 

fora er ikke bare for faglig påfyll og 

informasjonsutveksling, men også 

nettverksbygging. Dette er et godt 

eksempel på begge, sier Simonsen 

og oppfordrer andre læresteder til 

å ha et element av sikkerhetskultur 

og bevissthet med i undervisningen. 

 

• NSR 


Skadelappen 

27 

Vellykket samling 

Norsk Førstehjelpsråds årlige 

instruktørsamling ble avholdt 

9.–11. november. 

Nok en vellykket instruktørsamling er gjennomført. 

Rundt 100 instruktører var samlet på Soria Moria 

hotell og konferansesenter i Oslo til en helg med faglig 

påfyll og oppdateringer. 

Temaene var varierte og tilpasset ulike nivå innen 

førstehjelpsfaget. I første del av samlingen ble det utdannet 

14 nye instruktører i Norsk Grunnkurs Livredning. 

Kurset handler mest om mestringsstrategier 

og livredning i og ved vann, konsentret på drukningsforebygging 

der flest folk i Norge drukner, nemlig 

utendørs. 

Farlige holdninger 

Et høydepunkt i løpet av helgen var HMS-motivator 

Odd Sevland, som lot oss lære av hans egne erfaringer 

om hvordan ulykker skjer på grunn av en holdningskultur 

og hvordan vi kan være oppmerksomme på 

denne tilbøyeligheten. 

Sevland ble selv alvorlig skadet i en eksplosjonsartet 

brann under en øvelse. Han mener det skjedde 

på bakgrunn av en gradvis utvikling av feil holdning 

til sikkerhetstiltakene. Holdnings endringen skjer 

når det går bra å ta enkle løsninger og ingen poengterer 

det. Man opplever til og med at enkle løsninger 

«premie res» og ingen tør å si ifra. Han oppfordret oss 

til å ta tak i disse det-går-nok-bra-holdningene og begynne 

å jobbe bevisst mot dem. 

Epileptiske anfall 

Epilepsiforbundets Kenneth Reiss hadde også en lærerik 

og personlig forelesing. Epilepsi er så mye mer 

enn de store anfallene mange forbinder det med. Fokale 

anfall kan forekomme både med og uten bevissthets 

tap, og vil utarte seg forskjellig ut fra hvilket 

område i hjernen anfallet starter. Personen vil normalt 

ikke ha behov for førstehjelp, men trenger at 

noen viser omsorg. Vær rolig, pass på at de ikke kommer 

i situasjoner som kan skade dem og kontakt 113 

dersom det varer mer enn 20 minutter. 

Ved GTK-anfall med kramper i hele kroppen, må 

vi også være rolige, ta tiden, beskytte dem mot å skade 

seg selv, men ikke presse noe inn mellom tennene. Er 

En av øvelsene under samlingen gikk ut på å stoppe «blødningen» 

i et dyrelår, ved å stappe såret fullt med gasbind i alle 

kriker og kroker av flengen. 

Foto: Siw Osmundsen 

det kjent at personen har epilepsi er det trygt å vente 

fem minutter før man kontakter 113. 

Ytre blødninger 

Den siste dagen var ytre blødninger et tema. John 

Paulsen fra Norsk Luftambulanse hadde rigget til seks 

poster hvor deltakerne kunne øve på å stoppe en stor 

blødning ved hjelp av trykk og pakking av såret. Deltakerne 

øvde på lamme- og svinelår som var rigget 

opp med slanger med solbærsaft. Øvelsen gikk deretter 

ut på å stoppe «blødningen» ved å stappe såret fullt 

med gasbind i alle kriker og kroker av flengen, mens 

en kollega presset med hendene direkte mot såret for 

å redusere blødningen. Beholderen med solbærsaft 

sank raskt, slik at man så når man hadde lyktes. 

Er du førstehjelpsinstruktør? Var 

du ikke på samlingen? Da gikk du 

glipp av noe. Sett av andre helg i 

november i 2013, og bli med! 

Siw Osmundsen er leder i Norsk Førstehjelpsråd 

og skriver om førstehjelp i 

Sikkerhet. 


Risikovurdering og Industrivernforskriften utgjør en 

helhet og kan tas samtidig eller enkeltvis. 

Risikovurdering – hvordan og hvorfor? 

Dato Sted 

16. januar Gardermoen 

20. mars Sarpsborg 

10. april Gardermoen 

5. juni Mo i Rana 

11. sept. Stavanger/Sola 

23. okt. Gardermoen 

30. okt. Sandefjord 

11. des. Trondheim 

Kurset gir en kort og 

lettfattelig gjennomgang 

av risikovurderingen; 

hvordan den gjennomføres 

og at den avdekker 

de uønskede hendelsene. 

Erstatter ikke kurset i 

Risikovurdering i praksis. 

Industrivernforskriften – forstå kravene 

Dato Sted 

17. jan. Gardermoen 

21. mars Sarpsborg 

11. april Gardermoen 

6. juni Mo i Rana 

12. sept. Stavanger/Sola 

24. okt. Gardermoen 

31. okt. Sandefjord 

12. des. Trondheim 

NSOs aktivitetskalender 2013 

Kurset Industrivernforskriften 

gir en innføring 

i hvordan forskrift om 

industrivern skal forstås. 

Dette sammen med 

Risikovurdering er en 

fullgod erstatning for det 

tidligere industrivernlederkurset. 

Risikovurdering i praksis og SIMKAT holdes i Asker, og 

går over henholdsvis to og tre dager. 

Risikovurdering i praksis 

12. – 13. mars Risikovurdering i praksis kvalifiserer 

14. – 15. mai 

24. – 25. sept. 

12. – 13. nov. 

til å delta i arbeidet med risikovurderinger 

i egen virksomhet. Nyttig for 

den som skal være oppdragsgiver/kontaktperson 

dersom det skal engasjeres 

eksterne til å gjøre risikovurderingen. 

Kan med fordel gjennomføres noen 

måneder etter endagskurset i risikovurdering, 

når man har fått litt praksis. 

SIMKAT, simulering av katastrofe 

26. – 28. feb. SIMKAT er utviklet for personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell 

23. – 25. mai 

15. – 17. okt. i virksomheter med høyere risiko enn 

19. – 21. nov. 

gjennomsnittet. Erfaring fra beredskapsarbeid 

er en fordel. 

Fagseminar 2013 

3. – 4. des. Oslo 

Arrangementene er åpne for alle. Ingen av dem er 

myndighetspålagte. Forbehold om endringer. Mer 

informasjon, betingelser og påmelding: www.nso.no 

meld deg på: www.nso.no 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Sikkerhet nr. 6 2012 

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no

Sikkerhet nr. 6 / 2012

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?