03.03.2016 Views

Sikkerhet nr. 4 / 2014

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Nr. 4 2014 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no

Foto: Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Varsko: Hackere angriper!

Stadig flere norske bedrifter rammet av datainnbrudd

Sikkerhetskonferansen 2014:

Informasjonssikkerhet og økonomisk

kriminalitet

Møt NSOs nye direktør,

Knut Oscar Gilje

6

18

Fagseminar 2014:

Samarbeid for

bedre beredskap

midten

Bli med på

tilsyn hos Kimek 20

Sikkerhet nr. 4 2014

9


2

leder

Samarbeid når det gjelder

Man kan ikke klare alt selv. Ikke fordi man ikke vil eller

fordi man ikke er flink nok, men rett og slett fordi tiden

– eller antall hender og hoder – noen ganger ikke strekker

til. Virksomhetens industri vern vil alltid være den

instansen som er best kjent med virksomhetens produksjonslinje,

rutiner og områder, men det er ikke alltid

industri vernet strekker helt til på

egenhånd. Da kan det være godt å ha

mulighet til å kalle inn sterkere skyts

når krisen er et faktum.

Politibetjenter som vet hvordan de

skal organisere og håndtere et skadested.

Ambulansepersonell som kan ta

seg av den mest avanserte og vanskelige

skade. Brannkonstabler med solid

slukkeutstyr som slukker selv den

kraftig ste brann.

For å ha et godt samarbeid er det viktig

å vite hvordan de ulike nødetatene

fungerer og hvordan akkurat din virksomhet

skal forholde seg til dem. Hvor lang tid bruk er

nødetatene vanligvis på å komme til dere? Treng er de

hjelp til å finne frem på området deres? Det er mye man

kan avtale og finne ut av på forhånd for å gjøre jobben

til industri vernet og nødetatene enklest mulig om det

smeller.

Mange virksomheter inviterer nødetatene til å øve

«For å ha et godt

samarbeid er det

viktig å vite hvordan

de ulike nødetatene

fungerer og

hvordan akkurat

din virksomhet skal

forholde seg til

dem»

sammen med dem for å gjøre industri vernet og nødetatene

kjent med hverandre. Eventuelt kan nødetatene

være observatører og kanskje gi dere tips om hva dere

kan gjøre anner ledes i en ulykkessituasjon.

Temaet på årets Fagseminar i Sandefjord er nettopp

samarbeid for en bedre bered skap – samarbeid når det

gjelder. Det kommer til å være foredrag

om alt fra førstehjelp til innsatsledelse

på skadestedet, og industri vern som

har samarbeidet godt med nødetatene

når det virkelig smalt forteller om sine

erfaringer.

Som vanlig vil seminaret bli sos ialt

med fellesmiddag og underholdning

tirsdag kveld, mye tid til mingling og

kontaktbygging, og tid til å se på utstillingen

som kan by på det nyeste innen

industri vernutstyr. Les mer om Fagseminar

2014 i midten av denne ut gaven

av Sikkerhet, og meld deg på seminaret

på våre nettsider nso.no.

Ikke gå glipp av fagseminaret i

år! Håper vi sees 2. og 3. desember

i Sandefjord.

Sikkerhet for 30 år siden

Industrivern-nytt Nr. 3 1984

Industrivernet ved Elkem A/S

Bremanger smelteverk i Svelgen

fungerte godt

«(…) Det var spesielt interessant å følge arbeidet

i Kommandoplass (KO) hvor industri vern leder

og tjenestegrenledere opererte. Ledelsen av innsats

på skadested og samleplass var overlatt stedfortredende

tjenestegrenledere. Vi var imponert

over den sikkerhet og rutine som ble utvist i KO.

Industrivern leder (og vern leder) Olav Øvrebotten

var meget dyktig til å delegere myndighet til sine

tjenestegrenledere for brann vern, sanitet-redning

og samband.»

Sikkerhet nr. 4 2014


innhold 3

Nr 4 • 2014 • Årgang 60

ISSN 0805-6080

Utgis av og organ

for Næringslivets

sikkerhets organisasjon

(NSO) og Nærings livets

Sikkerhets råd (NSR)

Besøksadresse: Strand v. 15, Lysaker

Postadresse: Postboks 349,

1326 Lysaker

Tlf: 90 100 333

e-post: sikkerhet@nso.no

www.nso.no/bladet_sikkerhet

Abonnement: Kr. 350/år.

Opplag: 5.300

Bladet «Sikkerhet» er gratis for

virksomheter tilknyttet NSO og

medlems virksomheter i NSR.

Antall blader virksomheten mottar

står i forhold til antall mannskaper

i industri vernet. NSR-medlemmer

mottar ett eksemplar.

Tilknyttede virksomheter kan tegne

tilleggsabonnement for 50 prosent

av ordinær pris.

Redaktør: Karoline K. Åbyholm

tlf: 93 64 13 07

e-post: karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad: Altern kommunikasjon

Ingeborg Altern Vedal

tlf: 94 13 18 16

e-post: kom@altern.no

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9,

Oslo. tlf: 23 33 92 00,

www.merkurtrykk.no

«Sikkerhet» innestår ikke for det

faglige innhold i signerte artikler

og ikke for kvaliteten på omtalte

produkter.

Redaksjonen ble avsluttet 1. sept.

Utgivelsesplan 2014

nr. manusfrist kommer i posten

1 20. jan uke 7

2 10. mars uke 14

3 28. april uke 21

4 1. sept uke 39

5 6. okt uke 44

6 10. nov uke 49

Send manus på e-post innen fristen.

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor,

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk.

Innhold

4 Produktnyheter

NSR-sidene

6 Velkommen på

sikkerhetskonferanse

7 Utfordrende

arbeidsmarkedskriminalitet

8 Ny direktør i NSR

9 Fra forebygging til

bered skap

12 Det største angrepet

– så langt

i NSO-fokus

14 NSO mener

15 Velkommen til

Fagseminar 2014

18 Ny direktør i NSO:

Gleder seg til operativt

arbeid

19 Ny seniorrådgiver

20 Kimek takknemlige for

tilsyn

22 Et typisk tilsyn

24 Øvelse gjør mester: Viktig

med realistiske øvelser

26 Øvelser og hendelser

29 Spørrespalten

30 i NSO-fokus

31 Skadelappen

8

9

20

26

Sikkerhet nr. 4 2014


4

produktnyheter

Fleksibel aspirasjonsdetektor

Overvåkning i bekmørket

Panasonic System Communications Company Europe

lanserer termiske kameraer som registrerer varme og

er uavhengige av lys. Kameraene gjør det mulig å overvåke

24 timer i døgnet og møter krav og behov hos

høysikkerhets aktører innen blant annet transport, forsyning,

finans og det offentlige. Kameraene er enkle å installere

og kommer i robust IP66-sertifisert design.

De nye kameraene supplerer Panasonics utvalg av

overvåknings- og sikkerhetsløsninger som omfatter Full

HD 1080p kamera- og opptaksløsninger med skybasert

opptak og lagring, intelligent videoanalyseverktøy, IP- og

analoge kameraer, 360°dekning og infrarøde overvåkningskameraer

for miljøer med lite lys.

For mer informasjon, kontakt Vidar Engen i Panasonic:

vidar.engen@eu.panasonic.com

Honeywell Life Safety lanserer FAAST-LT, en

ny og pålitelig aspirasjonsdetektor for krevende

bygg og vanskelig miljø. Detektoren dekker det

store mangfoldet av normal deteksjon, klasse

C-installasjoner – fra store romvolum til verneverdige

bygg med skjult aspirasjonsdeteksjon.

Den passer også inn i små og mellomstore

installasjoner hvor tidligst mulig deteksjon er

av betydning – der klasse A og B er påkrevd.

Detektoren egner seg godt i bygg som varehus,

store fryserom, industriområder, verneverdige

bygninger samt data- og serverrom.

FAAST-LT leveres både som en- og tokanals

detektor, noe som gir fleksibilitet.

For mer informasjon, se eltek-fs.com

Tren hjerte-lunge-redning med dukke

Snøggs Ambu Cardiac Care er et

godt valg for prehospital trening av

hjerte-lunge-redning. Med Ambu

Cardiac Care-systemet kan du trene

ventilasjon med maske/bag, intubering,

defibrillering, infusjonsarm

og ECG-overvåkning.

I alle Ambus treningsdukker kan

man justere brystkassen på tre ulike

nivåer for simulering av hardheten

i brystet. Dukken har innebygd

trådløst system for overføring av

data fra dukken til PC. Et enkelt

program gjør evaluering av

utført hjerte-lunge-redning lærerikt

og nyttig. Evaluer ing en kan gjøres

under tren ing eller etter at treningen

er ferdig.

Dukken er meget enkel å vedlike

holde og rengjøre, og det er lite

kostnader på vedlikehold og

deler ved bruk av Ambu Cardiac

Care.

For mer informasjon,

se snogg.no

Sikkerhet nr. 4 2014


produktnyheter 5

Puster og beskytter

1688 GORE-TEX® Skalljakke fra Snickers Workwear

er håndverkerens favoritt i kampen mot elementene.

Jakke for hardt arbeid i meget godt pustende tolags-

GORE-TEX® materiale for beskyttelse mot vann og

vind. Fasongsydde ermer med ergonomisk snitt sikrer

en naturlig arbeidsposisjon og bevegelsesfrihet, og

3M-reflekser sørger for god synlighet.

For mer informasjon, kontakt produktspesialist i Snickers

Workwear Sissel Kristine Andersen:

sissel.andersen@hultaforsgroup.no

Enkel hjertestarter

Physio-Controls halvautomatiske defibril lator

LIFEPAK CR® Plus er laget for bruk av legfolk i

kommersielle og offentlige miljøer. Fordi den

skal brukes av den første personen som ankommer

en pasient med hjertestans, er den laget

for førstehjelpere med lite opplæring. Den halvautomatiske

defibrillatoren gir førstehjelperen

trinnvise talemeldinger med en rolig og tydelig

stemme. LIFEPAK CR® Plus er lett å forstå og

bruke ved akutte hjertetilstander.

For mer informasjon, se physio-control.no

Behagelig og godt isolert støvel

Sievi Star Roller er en varm støvel med ekstremt god passform.

Ankeldelen av skoen er beskyttet med viskoelastisk Memory

foam-skum som følger fotens form og gir dermed individuell

støtte og mykhet. Kroppsvarmen gjør at Memory foam tilpasser

seg raskt fotens form og reduserer dermed følelsen av

trykk. Samtidig støtter Memory foam med sin tette struktur

hele foten, og reduserer også belastningen på anklene, noe

som forebygger ankelskader samtidig som den reduserer og

demper støt fra utsiden. Den har kompositt tåhette og

stål spikertramp, og finnes i størrelsene

36-47.

For mer informasjon,

send en e-post til info.no@sievi.com

Produktnyheter?

Har du et produkt

som er relevant for

Sikkerhets lesere?

Send tekst og bilde

til sikkerhet@nso.no

Sikkerhet nr. 4 2014


6

leder

Velkommen på sikkerhetskonferanse

Etter en travel sikkerhetssommer,

kan vi tilby faglig

input på Sikkerhetskonferansen.

Sommeren har vært preget av flere

sikkerhetshendelser som også har

fått stor oppmerksomhet i media.

Blant annet et større tjenestenektangrep

mot flere norske virksomheter,

som etter alt å dømme ble håndtert

på en god måte av virksomhetene.

Norske myndigheter varslet også

om en økt terrorfare i Norge i juli.

Trusselbildet var forhøyet, men man

hadde ikke informasjon om konkrete

mål. NSR rådet derfor den enkelte

virksomhet om å gjennomgå

og friske opp sine bered skapsplaner.

Den siste store sikkerhetsnyheten

er at cirka 50 norske virksomheter

innen olje og energi, er utsatt for

data innbrudd (hacking).

Alt dette viser at norske virksomheter

hjemme og ute må være

sikkerhetsbevisste. De ulike sikkerhetstiltak

må selvsagt stå i forhold

til virksomhetens verdivurdering,

trusselvurdering og sårbarhetsvurdering.

NSR forsøker å formidle god og

aktuell sikkerhetsinformasjon til

medlemmer spesielt og næringslivet

generelt. Vårt største forum

for slik formidling er Sikkerhetskonferansen.

Årets program vil i stor grad

vies informasjonssikkerhet og

data kriminalitet, men også berøre

annen kriminalitet som kan ramme

næringslivet. Dag én av konferansen

handler om informasjonssikkerhet

med presentasjon av hovedfunnene

i Mørketallsundersøkelsen 2014.

Her ser vi særlig på grunnleggende

tiltak for hva virksomhetene kan

gjøre for å beskytte seg bedre. I tillegg

vil vi dele ut årets Fiduspris,

Tidligere sikkerhetsrådgiver for den amerikanske regjeringen, Richard Alan Clarke, kommer

til Sikkerhetskonferansen 2014 .

Foto: Chuck Kennedy/Scanpix

som er en pris som deles ut til en

virksomhet som har utmerket seg

med god informasjonssikkerhet.

Dag to av konferansen er rettet

mot internasjonal sikkerhet og økonomisk

kriminalitet.

Vi har vært heldige og fått mange

toppnavn og eksperter på de ulike

områdene til å holde innlegg på

konferansen, som vi tror vil gi et

godt utbytte for samtlige deltagere.

Håper vi sees 23.-24. september

på Thon Hotel Opera i Oslo!

Arne Røed

Simon sen,

funger ende

direktør i

Næringslivets

Sikkerhetsråd

Sikkerhet nr. 4 2014


arbeidskriminalitet 7

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR)

er en selvstendig medlems forening

som fore bygger kriminalitet i og

mot nærings livet. NSR er rådgivende

for medlemmene innenfor fysisk-,

teknisk-, og personell sikkerhet, og

er næringslivets kontaktpunkt mot

myndig hetene innenfor de nevnte

områder. NSR har regel messige

møt er med myndighetene gjennom

vårt konsultative råd bestående av

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet,

Kripos, ØKOKRIM,

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog

avgiftsdirektoratet og Direktorat et

for samfunnssikkerhet og beredskap.

I det konsultative rådet møter

dessuten representanter for et bredt

spekter av næringslivets virksomheter,

LO og YS.

NSR deltar i ulike myndighets utvalg

på vegne av næringslivet. NSRs

administrasjon holder til på Majorstua

i Oslo.

Internett: www.nsr-org.no

E-post: nsr@nsr-org.no

AKTUELT

NSRs årsmøte:

5. juni 2014

Regionalt sikkerhetsseminar i

Tromsø,

27. februar 2014

Tema: Korrupsjon – Forebygging,

håndtering internt og håndtering

eksternt.

Sikkerhetskonferansen 2014

23. – 24. september 2014

Mer informasjon:

www.nsr-org.no

www.krisino.no

www.morketalls- undersokelsen.no

www.sikkerhetskonferansen.org

NSRs stiftere:

Seriøse aktører inne bygg og renhold sliter i konkurransen med svart arbeid og annen

arbeidskriminalitet, men også i andre bransjer trengs det en opprydning.

Utfordrende arbeidsmarkedskriminalitet

Vi har alle en jobb

å gjøre for å kunne

bekjempe kriminalitet.

Skrevet av Anne-Catherine Gustafson,

næringslivskoordinator og

politioverbetjent i Kripos

Arbeidsmarkedskriminalitet! Du

har sett det beskrevet i aviser under

fete avisoverskrifter. Eller du har

selv som næringsdrivende erfart å

bli utkonkurrert av kriminelle aktører,

slett ikke under like vilkår.

Alvorlig kriminalitet i arbeidsmarkedet

handler helt konkret om

aktører som begår grove lovbrudd

og som derved undergraver og utkonkurrerer

det seriøse arbeidslivet.

I tillegg til å utnytte trygde- og velferdsordninger,

benyttes ulovlig arbeidskraft

og utstrakt bruk av svart

Faksimiler fra Romsdals budstikke, Ukeavisen Ledelse, Adresseavisen,

Klassekampen, Aftenposten, Nationen, Budstikka og Østlandsposten

arbeid. Vi ser grov sosial dumping

og tvangsarbeid. Fiktiv fakturering,

hvitvasking av kriminelt utbytte og

kamuflering av straffbare handlinger

i legal virksomhet er også en del av

bildet, som er stort og omfattende.

Det preges av profesjonelle aktører,

og krever samlede mottiltak.

Felles innretning

Politiet jobber nå med flere saker

der mennesker utnyttes på det groveste

og tvinges til å jobbe under

svært uverdige forhold. Dette kan vi

ikke som samfunn stå og se på. Vi

har alle en jobb å gjøre, blant annet

å sjekke at arbeids kontrakter er i

samsvar med de reelle forhold ene

som arbeidstakerne jobber under.

De kriminelle utnytter smutthull

i systemene, der de erfarer at myndighetenes

evne til å samarbeide

er svak. Denne utfordringen u

Sikkerhet nr. 4 2014


8

arbeidskriminalitet

krev er felles innretning,

styring

og prioritering

på toppledernivå

i alle kontrolletater.

Jon Sandnes,

direktør i Byggenæringens

Landsforening

ønsker

hjelp for å unngå

svart arbeid.

Rydd i eget reir

Politiet har satt

arbeids markeds -

kriminalitet på

agendaen. Kontroll

etater og

nærings livet har

blitt bedt om å komme med innspill

til hvordan vi skal takle denne

utfordringen. Resultatet er en felles

analyse som skal leveres i november.

Denne vil danne grunnlaget for en

videre samlet innsats og iverksettelse

av felles tiltak.

I tillegg må de ulike bransjene

selv ta ansvar og rydde i eget reir.

Byggenæringens Landsforening

(BNL) ved direktør Jon Sandnes har

hatt en forbilledlig tilnærming, vært

tydelig og sagt; «Vi ønsker å starte

med oss selv, men vi trenger hjelp!».

I regi av BNLs Seriøsitetsforum

ut arbeides det

nå en vei ledning

for hvordan virksomheter

skal

velge gode samarbeids

partnere

i bygge prosjekt.

Her hentes NSR samarbeider

kompetanse og med myndighetene

kunnskap fra

i kampen mot

både skatte- arbeidskriminalitet.

og arbeidstilsyn,

I april uttalte

politi og

nærings liv.

daværende direktør

Kristine Beitland:

Arbeidet som – Utviklingen

gjøres i byggeog

anleggsbransjen

er skremmende.

Etablerte firmaer

kan med som driver seriøst

fordel overføres

til andre bransjer.

konkurreres ut på

pris av kriminelle.

Arbeids-

markeds krimi nalitet finnes også i

restaurant-, renhold-, dagligvare-,

transport- og eiendomsbransjen.

Veiledning

Det er nær sagt umulig å gjennomføre

omfattende og organisert arbeidsmarkedskriminalitet

uten hjelp

fra revisor er,

regnskaps førere

og advokater.

Kriminelles plassering

av personer

eller utnyttelse

av ansatte finnes

både i offentlig FAFOs rapport

og privat virksomhet.

Dette er svart arbeid øker

2014:14 viste at

et alvorlig samfunnsproblem.

dårlig samvittighet.

og få kjøpere har

PST, Nasjonal

sikkerhetsmyndig het, Økokrim,

NSR og Kripos utarbeider derfor i

fellesskap en veiledning for hvordan

man kan foreta grundig sjekk

av ansatte både før, under og ved

avvikling av ansettelsesforhold. Forhåpentligvis

vil dette være et godt

forebyggende tiltak for å bekjempe

kriminalitet.

FAFOs forskning viser at vi har en

jobb å gjøre når det gjelder holdninger.

Dette handler i høyeste grad om

deg og meg. Tilbud henger sammen

med etterspørsel – også når det gjelder

svart arbeid. Integritet er det du

velger å gjøre når ingen ser deg! •

Ny direktør i NSR

Jack Fischer Eriksen kommer fra

Politi ets sikkerhetstjeneste (PST).

Han overtar stillingen som direktør i

NSR etter Kristine Beitland, som fratrådte

1. juli.

Eriksen har bakgrunn fra både

poli ti og næringsliv. Tidligere har

han blant annet jobbet i STOP –

Nordic Content Protection og

Can al Digital AS. Der jobbet Eriksen

blant annet med å bekjempe ulovlig

strømming og ulovlig tilgang til

fjernsynssendinger som mottas via

parabol, digitalt bakkenett, IP-TV

eller kabel-TV-anlegg. Før dette jobbet

Eriksen tolv år i politiet.

Han er nå ansatt i PST, men er

utlånt til Utenriksdepartementet

(UD) for å jobbe med sikkerhetsrådgivning

og risikoanalyse. Eriksen vil

være i UD frem til han tiltrer stillingen

som direktør i NSR.

– Jeg gleder meg til å ta fatt på

nye utfordringer, og ikke minst fortsette

på de spennende prosjektene

som NSR allerede holder på med,

sier Eriksen.

– Vi ser frem til at Eriksen tiltrer

stillingen. Med hans lange og varierte

erfaring innen både kriminalitetsog

sikkerhetsområdet blir han en

ressurs for NSR, sier Frode Bjeglerud,

styreleder i NSR. • NSR

Jack Fischer Eriksen tiltrer stillingen som

ny direktør 1. oktober. Foto: Arne Simonsen

Sikkerhet nr. 4 2014


datakriminalitet 9

Internett er like vilt og lovløst som det gamle vesten i USA. Når skurkene angriper er det ikke bare å rope på hjelp så kommer kavaleriet

og redder deg. Du og din bedrift må selv sørge for å ha forsvar og beredskap i orden. Bildet heter The Battle of Prairie Dog Creek og er

malt av Ralph Heinz.

Avfotografert av The National Guard, USA/Flickr

Fra forebygging til bered skap

Vi må konsentrere oss

om det vi kan gjøre

noe med.

Under et opphold i USA spiste jeg

frokost på et hotell som hadde en

matstasjon hvor en kokk laget omelett.

En annen gjest fikk alles oppmerksomhet

ved sin småhysteriske

og aggressive reaksjon da kokken

forlot stasjonen sin akkurat da det

var gjestens tur til å bestille. Kokken

hadde forlatt stasjonen for å hente

en svært vesentlig ingrediens når du

skal lage omelett; nemlig egg! Den

nevnte gjesten mente at dette i høyeste

grad var uakseptabelt.

Dette er bare et eksempel på

hvordan vi reagerer når ting ikke

blir helt som vi hadde planlagt eller

tenkt. Men på et eller annet tidspunkt

blir det tomt for egg. Hva om

vi konsentrerte oss mer om hvordan

vi håndterer situasjonen enn å lete

etter hvem som har ansvaret for at

situasjonen oppstod?

Tjenestenektangrep

Etter sommerens tjeneste nektangrep

på blant annet SAS og

Norwegian sine nettsider er det

mange av oss som står på «matstasjonen»

og klager høylytt over

situasjonen med mangel på egg og

hvor uaksep tabelt det er. «Sikkerheten

må jo være elendig og noen

må jo ha svikt et når det er mulig å

gjøre dette» er det nok mange som

sier etter tjeneste nektangrepene for

noen uker siden.

Det virker på meg som om

mange nordmenn går rundt i den

tro at norske myndigheter sitter

med en av og på-knapp til internett,

samtidig som de kontrollerer all internettrafikk

inn og ut av landet, og

kan stanse digitale spioner, hackere,

svindlere og 17-åringer på gutterommet

før de begår sine uønskede

og ulovlige handlinger på nett. En

slik knapp eksisterer ikke og hadde

den eksi stert, ville det vært den farligste

knappen i Norge. Vi har allerede

digi talisert så mye at det er

vanskelig å vite totalkonsekvensene

av å skulle «slå av» internett.

Wild Wild West

Når du beveger deg inn i det digitale

rom er du ikke lenger i din egen

trygge stue. I det digitale rom møter

du terrorister, spioner, svind- u

Sikkerhet nr. 4 2014


10

datakriminalitet

lere, sleipe selgere og «moskitoer»

med smittsomme sykdommer som

ormer, virus og skadevare. Du befinner

deg i et globalt nettverk hvor

det eksisterer en rekke krefter som

ikke vil deg noe godt, og de trenger

ikke å være fysisk i din umiddelbare

nærhet for å gjøre ugagn. Det eneste

de trenger er evnen og viljen, og det

er vanskelig å ta fra dem begge deler.

Det eksisterer ingen grensekontroll

i det digitale rom, og det

er fordi det på godt og vondt er slik

teknologien er konstruert og det er

slik dagens internett fungerer. Velkommen

til the World Wide Web

eller skal vi heller si Wild Wild

West?

Kan ikke forhindre angrep

Dataangrep skjer hver eneste dag

mot norske bedrifter, offentlige

etat er og norske borgere. Mørketallene

er sannsynligvis store. I

Nasjon al sikkerhets myndighet

(NSM) hjelper vi norske virksomheter

til å forebygge dataangrep og

varsle og bistå i håndteringen. Men

det er svært lite vi kan gjøre med det

faktum at noen bestemmer seg for å

gå til «angrep».

Selvsagt er det viktig å forebygge

at uønskede handlinger skjer og det

vil alltid være et mål å redusere antall

hendelser. Men det er en særdeles

komplisert oppgave å hindre at

noen forsøker. Dette er et globalt,

politisk, økonomisk, teknologisk og

sosialt problem og det løses lite trolig

i og av Norge alene.

Til tross for en rekke globale og

lokale tiltak for å forebygge og bekjempe

nettkriminalitet og –spionasje,

så er det min påstand at vi må

forholde oss til en situasjon hvor

man i uoverskuelig fremtid ikke er

i stand til å forhindre at noen iverksetter

et dataangrep.

Det eneste vi virkelig kan gjøre

noe med og som må gjøres bedre, er

å minimalisere effekten og skad en

av slike angrep. Men da må vi konsentrere

oss om det vi kan gjøre noe

med.

Ansvar er hos eier

Om det i morgen kom et nytt tjenestenektangrep

mot norske bedrifter, så

ville konklusjonen hos mange være

at sikker heten er elend ig. Men det at

noen bestemmer seg for å iverksette

et tjenestenektangrep, beskriver

ikke sikkerheten eller sikkerhetstilstanden

til bedrift en på noen som

helst måte. At det er teknologisk

mulig, er heller ikke noe sikkerhetstilstanden

direkte kan måles utfra.

Det er hvordan den som blir

angrepet håndterer tjenestenektangrepet

som sier noe om

sikkerhets tilstanden. Ansvaret for

håndteringen av dataangrep starter

hos eier av informasjon eller nettverkene

som blir angrepet, og ender

til slutt (om det blir alvorlig nok)

opp hos norske myndigheter.

Økende bevissthet

At norske bedrifter og myndigheter

kan bli bedre på å sikre, detektere

og håndtere hendelser i det digitale

rom er ikke noe nytt, og NSM har

blant annet rapportert dette i mange

år gjennom sin årlige rapport om

sikkerhetstilstanden i Norge. Det

finnes en rekke tiltak og prosesser

som må iverksettes eller forbedres

for å skape bedre sikkerhet og robusthet

i samfunnet. Samtidig er

det grunn til å rose mange aktører

for en økende grad av bevissthet og

innsats for å møte stadig nye sårbarheter

i takt med den teknologiske

utviklingen.

Moderne sikkerhet handler i

større grad om å detektere og reagere

på hendelser. Selvsagt handler

det også om god grunnsikring som

bidrar til å gjøre det vanskeligere for

de som ikke vil oss noe godt. Men

uansett hvor god grunnsikring du

har, så kommer noe uønsket til å

skje og det er den erkjennelsen vi

i større grad ser effekten av, også

Tjenestenektangrep

Et angrep hvor kriminelle

hindrer at andre får tilgang til

informasjon eller ressurser de

skal ha tilgang til. Se illustrasjon

til høyre.

Tjenestenektangrep er et stort

problem på Internett, særlig

når flere «slave»-maskiner er

samlet i et botnett og brukes

til å an gripe andre. Alle disse

maskinene samlet vil ha større

båndbredde enn offeret, noe

som utnyttes til å sende så mye

data til offeret at legitim trafikk

ikke vil komme igjennom.

Vær på vakt!

• Det er INGEN som kan

garantere deg 100 prosent

sikkerhet.

• Det er du som har ansvaret

for å sikre deg best mulig.

• Det er sjelden du kan fjerne

trusler, men du kan redusere

sannsynligheten.

• Det kommer alltid til å skje

noe uventet og uønsket.

• Det er stor sjanse for at du

egentlig ikke kommer til

å bry deg, før det rammer

akkurat deg.

• Det er når du sier at det ikke

skjer noe at det skjer.

• Mye må og kan gjøres for å

sikre norske virksomheter

bedre. Ta en kikk på våre

veiledninger på

nsm.stat.no om hvordan

sikkerheten kan forbedres.

Kilde: Nasjonal

sikkerhetsmyndighet

i Norge. Ser man på hva sikkerhetsbransjen

selv markedsfører av

produkter, har det skjedd en klar utvikling

fra å markedsføre produkter

som skulle hindre noen å komme

inn i nettverk for å ødelegge eller

stjele. Nå markeds føres det i større

grad produkter som skal gjøre det

Sikkerhet nr. 4 2014


datakriminalitet 11

enklere raskt å oppdage angrepene

og håndtere dem når de skjer.

Stor jobb

Vi har en stor jobb foran oss og da

kan det være lurt å bruke ressursene

der hvor de har størst effekt. Det

skjer en rekke angrep hver eneste

dag, og det er en rekke gode krefter

som daglig forhindrer at angriperne

lykkes. Ofte vinnes den kampen,

men det kommer sjelden ut i media.

Tidligere i den gamle, analoge

verden kunne sikkerhetsfolk si at

når de lykkes, så skjedde det ingenting.

I vår nye digitale verden sier

sikkerhetsfolk at når de lykkes, så

håndterte de hendelsen på en slik

måte at de hindret angriperen i å nå

sine mål.


Roar Thon,

fagdirektør

i Nasjonal

sikkerhetsmyndighet,

har

skrev et og

illustrert

saken.

Sikkerhet nr. 4 2014


12

datakriminalitet

Det største angrepet – så

Å ikke oppgradere er

som å åpne døren for

datainnbrudd. I august

var redningen tidlig

varsling.

Tekst: Ingeborg Altern

kom@altern.no

Den siste uken i august ropte Nasjonal

sikkerhetsmyndighet (NSM)

varsko: Olje- og energinæringen var

under angrep. Totalt 550 virksomheter

ble varslet, minst 50 av disse

var bekreftet angrepet av hackere.

Oppgrader

– Virksomhetene får konkret informasjon

der vi ber dem se etter spesifikke

ting i egne logger. Dette er den

største varslingen vi har gjennomført,

sa Hans Christian Pretor ius,

dir ektør for operativ avdeling i

NSM, til Dagens Næringsliv.

Overfor Sikkerhet understreker

han hvor viktig det er å oppgradere.

– Det er veldig sjelden disse

hack erne bruker sårbarheter som er

ukjente. Oppgradering ville stoppet

90 prosent av angrepene.

Hackerne utnytter feil og hull

i programvare og operativsystem

som er velkjente og som leverandørene

har lansert oppgraderinger

for å fikse. Derfor er det å oppgradere

første punkt på NSM goderåd-liste

(se faktaboks).

– Rådene vi gir koster ikke

peng er å følge og de er effektive,

like vel er det mange som ikke prioriterer

sikker het. Dessverre er nok

en del bedrifter mer opptatt av nye

løsninger, kontra å sørge for trygg

drift, sier Pretorius.

Han ber folk være forberedt på

nye bølger. Alle maskiner som er

tilkoblet nett blir stadig forsøkt angrepet,

men målrettede angrep som

dette har vært sjeldne – til nå.

– Angrepet i august var ikke

enestående. Vi forventer en ny stor

runde med målrettede eposter mot

samme bransje.

Statnett rammet

NSM samarbeider tett med andre

myndigheter i slike saker.

– Et dataangrep rettet mot

kraftbransjen kan få alvorlige

konsekvens er, uttalte Arthur Gjengstø,

leder for beredskap sseksjonen

i Norges vassdrags- og energidirektorat

(NVE) til NRK.

Hensikten med slike angrep kan

være å stjele informasjon, drive spionasje

eller sabotasje.

– I dette angrepet var hensikten

å spionere og kartlegge, ikke sabotere.

Hackere har tidligere klarte å

hente ut store mengder informasjon

fra norske bedrifter, men vi har

ingen bekreftede kompromiteringer

denne gangen, sier Pretorius.

Han forteller at det likevel kan ha

skjedd.

– Mange bedrifter evner ikke å

Sikkerhet nr. 4 2014


datakriminalitet 13

langt

se etter det vi ber om, de har ikke

skrudd på logging eller mangler

kompetansen.

Angrepsprogrammet som ble benyttet

er identifisert som «Crouching

Yeti» og kan brukes til å sabotere

industrielle systemer. Til Dagens

Næringsliv uttalte Gjengstø:

– Vi sitter ikke med noen informasjon

om at kraftforsyningen på

noen tidspunkt har vært truet, men

det er viktig at man er våken. Verre

angrep kan komme senere.

En årvåken ansatt gjorde at Statnett

oppdaget angrepet selv.

– En av våre medarbeidere fikk

en epost. Vedkommende syntes innholdet

og avsender var mistenke lig,

og videresendte den til sikkerhetsfolkene

våre som fikk avverget trusselen,

fortalte konserndirektør Peer

Olav Østli til NRK Dagsnytt.

Nøkkelpersoner

Tidligere har høyteknologibedrifter

som Telenor vært hackernes mål,

Operasjonssenteret i NSM, NorCERT,

håndterer over 3.000 saker i året. Senteret

varsler og håndterer alvorlige dataangrep

slik som angrepet i august. Foto: NSM

Hva kan

ansatte gjøre?

Vær varsom med å klikke på

lenker i eposter. Du kan eventuelt

kopiere adressen manuelt.

Hvis noen du kjenner sender

deg en mail som virker mistenkelig,

ikke klikk på lenken.

Ikke åpne vedlegg om du ikke

kjenner avsenderen.

Hvis du kjenner avsender, men

er usikker, ring vedkommende

og sjekk om de faktisk har sendt

deg noe.

Sjekk om avsenderen er riktig.

Eksempel: Feilstavet, slutter

på .com i stedet for .no, bruker

gmail eller yahoo i stedet for

jobb-epost.

denne gang var det energibransjen.

Felles for angrepene er at hackerne

prøver å komme inn via nøkkelpersoner.

– De har gjort undersøkelser i forkant

og gått etter nøkkel funksjoner i

de forskjellige bedriftene, sa Pretorius

i NSM til Dagens Næringsliv.

Personen får en epost med et

vedlegg, som begge deler virker

legi timt. Åpnes vedlegget vil skadeprogrammet

sjekke mottagerens

system for en rekke kjente sikkerhetshull.

– Målsetningen er å få på plass en

trojaner eller et virus på maskin en.

Den første skadevaren oppretter

bare kontakt ut – så kan angriper

sitte på utsiden og laste inn skadelig

kode, fortalte Pretorius.

Hva kan

virksomheter gjøre?

Sørg for å holde programvare

og operativsystemet oppdatert

Ikke tildel sluttbrukere administratorrettigheter

Hold brukerne bevisste

For teknisk personell: Bruk gode

passord og endre standardpassord

på nye enheter, slå på

to-faktor autentisering der det

er mulig

Et viktig tiltak som IT-administratorer

kan gjøre for å oppdage

at man er utsatt for datainnbrudd

er logging.

Å faktisk skru på logging er det

første viktige steget.

Deretter blir neste steg å

analysere informasjonen og

finne mistenkelige oppføringer

i loggene.

Når man har logger på plass er

det mulig å agere på informasjon

som NSM NorCERT sender

ut med tips til hva man skal se

etter for å avdekke hendelser.

Kilde.: nsm.stat.no

Internasjonale angrep

I fjor håndterte NSM 51 svært alvorlige

hendelser og forsøk på å

infiltrere norske datanettverk, og

så langt i år er antallet doblet. Angrepene

er internasjonale og bølg en

som traff Norge i august har truffet

andre europeiske land tidlig ere i år.

Gruppen bak «Crouching Yeti»

går under en rekke forskjellige navn,

som «Energetic Bear», «Havex» og

«Dragonfly», og har tidligere angrepet

energisektoren i en rekke

land.

– Etterretningstjenesten har sett

økt aktivitet fra Russland og Kina,

men for oss i NSM er det underordnet

hvem hackerne er. Det er

tydel ig at de har store ressurser, men

vi spekulerer ikke i hvem de er eller

hvor de er fra. For oss er det å hindre

dem viktigst, sier Pretorius til

Sikkerhet.


Sikkerhet nr. 4 2014


14 NSO mener

Du er ikke alene

En av de siste dagene i januar brøt det ut en lyngbrann

på Frøya på Trøndelagskysten. Flere uker

uten nedbør gjorde dette mulig: lyngbrann i januar!

Den sterke vinden gjorde at brannen spredte

seg og situasjonen var ute av kontroll.

Nestleder Ronny Bratland ringte umiddelbart

til industri vern leder Trude Brustad ved SalMar

AS på Frøya, for å få utkalt industri vernet til å

delta i slokkingsarbeidet. Det var behov for alt tilgjengelig

mannskap.

Brustad, som hadde fri på det tidspunktet,

spratt opp fra frisørstolen og varslet industrivernet

per telefon. På 12 minutter var alle utkalt

og klare til innsats. De 26 industri vernerne sto

skulder ved skulder med Frøya brannvesen, Sivilforsvaret,

Forsvaret, Sandstad brannvesen og frivillige

for å bekjempe brannen i timer og dager

framover.

En av fire i innsats

Når NSO hvert år inviterer til Fagseminar, er

vi stolte av å kunne presentere beretninger om

hend elser der industri vernet har vært i innsats.

Oftest er det brannbekjempelse eller førstehjelp

inne på eget bedriftsområde, slik vi husker det i

fjor fra Peterson Packaging på Ranheim. Vi liker å

vise fram eksempler på at industri vernet har gjort

en forskjell. Mer enn hver fjerde bedrift hadde

industri vernet sitt i innsats i 2013, og disse innsatsene

gjorde at skadene ble mindre. Noen steder

Når ulike bered skapsgrupper står sammen, er

mulighetene for å lykkes betydelig større.

hadde de flere slike innsatser.

På årets fagseminar får du møte Trude Brustad

og høre detaljer om hvordan SalMar ga sitt bidrag

til at lyngbrannen som truet flere bebyggelser, ble

bekjempet, og hvordan industri vernet deres på

den måten ga verdifull støtte til lokalsamfunnet.

I tillegg får du høre om et miljøutslipp som

ble profesjonelt håndtert og en helseskade som

kunne blitt meget alvorlig hvis det ikke hadde

vært industri vern på plass umiddelbart.

Felles innsats krever god ledelse

Som regel er det blålysetatene som kommer befolkning

og bedrifter til unnsetning. Men det

motsatte skjer også, som i tilfellet med SalMar

på Frøya. Hovedtema for årets Fagseminar er

nettopp å rette oppmerksomheten mot hvordan

industri vern og nødetatene kan samarbeide for

å øke bered skapsevnen. Felles innsats krever god

ledelse, men så blir også slagkraften større. For å

få til et godt samarbeid i det flakkende skjæret fra

flammene, er det imidlertid klokt å ha gjort noe

sammen tidligere, for eksempel øvet.

Når ulike bered skapsgrupper står sammen, er

mulighetene for å lykkes betydelig større. Som

industri verner er det viktig å huske: Du må antakelig

greie deg selv en stund før hjelpen kommer,

men du er ikke alene!

Vi sees vel i Sandefjord 2. og 3. desember?

Harald J. Bergmann, konst. direktør,

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Sikkerhet nr. 4 2014


fagseminar 2014

15

NSOs Fagseminar 2014 kan by på mange spennende foredrag fra engasjerte foredragsholdere. Bildet er fra fjorårets seminar på Fornebu

hvor forfatter, filosof og forsker Henrik Syse snakket om den moralske plikten om å hjelpe dem som trenger det. Begge foto: NSO arkiv

Velkommen til Fagseminar 2014

I Norge har vi mye godt utstyr

og kompetente mennesker innen

bered skap, men vi kan utnytte ressursene

bedre gjennom bedre samarbeid.

Vi vil bruke årets fagseminar

til å vise at samarbeid mellom nødetatene

og industri vernet kan gi

bedre bered skap. Vi ønsker også å

vise nytten av samarbeid gjennom

historier om innsatser i bedriftene.

Fagseminaret tar i tillegg for seg

risikovurdering, endringene i forskrift

om industri vern fra 1. januar

2015 og andre aktuelle tema.

Se selv på neste side om ikke dette

er noe du gjerne vil få med deg – vi

er sikre på at mange av programpostene

vil falle i smak.

Men fagseminaret er mye mer

enn et solid faglig program. Det er

muligheten til å møte utstillere med

nytt og aktuelt utstyr og tjenester for

industri vern, det er sosialt samvær

– spesielt under fellesmiddagen, og

det er nettverksbygging; muligheten

til å knytte kontakt med andre som

har samme ansvar og oppgaver som

deg.

Vi ønsker velkommen til to innholdsrike

og inspirerende dager i

Sandefjord 2. og 3. desember – for

bedre bered skap og fordi du er verdt

det!

Hvorfor bli med?

Lær av foredragsholdere

med erfaring fra industrivern,

rednings tjeneste og forskning.

Få svar på ting du lurer på innen

industrivern.

Test utstyr og sjekk hva som

tilbys av produkter og tjenester.

Bli kjent med og få tips fra

«kolleger» i andre virksomheter

fra hele Norge.

Opplev to hyggelige dager.

På Fagseminaret kan du møte en rekke

relevante tilbydere av utstyr og tjenester.

Fagseminar 2014

Tid: Tirsdag 2. desember –

onsdag 3. desember.

Sted: Rica Park Hotel Sande -

fjord, Strand promenaden 9,

www.rica.no

Tema: Samarbeid for bedre

beredskap

Se programmet,

napp det gjerne ut

Sikkerhet nr. 4 2014


fagseminar 2014

Stein Haugen Thor Langli Erik Schjenken Trude Brustad Hans Kristian Madsen Knut Oscar Gilje

tirsdag

2. desember Samarbeid for

kl aktivitet ansvarlig

09:00 Registrering – utstillingen åpner

10:00 Velkommen til fagseminar 2014 Knut Oscar Gilje, direktør, Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon (NSO)

10:10 Beredskap er å bry seg! Justis-og beredskapsdepartementet

10:40 Utstillerne presenterer seg Utstillerne

10:55 Pause, utstilling

11:15 Dette betyr brannstudien for din

kommune

12:00 Industrivern og brannvern –

skulder ved skulder i flammene

12:30 Lunsj, utstilling

Hans Kr. Madsen, avdelingsleder,

Direktoratet for samfunnssikkerhet og

beredskap

Trude Brustad, industrivernleder,

SalMar AS, Frøya

13:30 Så lenge det er liv er det håp! Erik Schjenken, seniorrådgiver NSO,

tidl. ambulansetjenesten i Oslo

14:00 Stressmestring. Samvirke i skadeområdet

14:45 Pause, utstilling

15:10 Slik dokumenterer vi industrivernet

vårt

15:30 Risikovurdering for «dummies» –

det behøver ikke være vanskelig!

16:15 Utstillingen er åpen til kl 17:00

19:00 Aperitif, fellesmiddag

Priser

Overnatting, forpleining

Alt inkludert; enkeltrom tirsdag-onsdag, alle måltider

Overnatting med frokost mandag–tirsdag

Dagpakke pr dag *

Fellesmiddag tirsdag *

* Gjelder dem som ikke velger «Alt inkludert»

Deltakeravgift

Begge dager

Én dag

Thor Langli, politioverbetjent, innsatsleder,

fagansvarlig og metodeutvikler,

Oslo politidistrikt

Espen Refvik, mannskap industrivern,

Felleskjøpet Rogaland Agder SA

Stein Haugen, prof., Institutt for produksjons-

og kvalitetsteknikk, NTNU

2.972 kr

1.230 kr

618 kr

1.011 kr

5.950 kr

3.200 kr

Felles busstransport fra hotellet til Torp flyplass 3. desember

Avgang 15:30, ankomst 15:45

100 kr

Sikkerhet nr. 4 2014


fagseminar 2014

bedre beredskap

onsdag

3. desember

kl aktivitet ansvarlig

08:30 Oljeutslipp? Da må innsatsen

gå som smurt

08:50 NSO; industrivernrapport

2014, kurstilbudet neste år,

tilsyn i 2015

09:10 Nødnett og industrivern – har

de noe felles?

09:40 Pause, utstilling

10:05 Tre tiltak som kan gi en enda

bedre redningstjeneste

10:35 Sivilforsvaret samler industrivernledere

i Buskerud

10:55 Rett industriverninnsats

reddet synet

11:10 Forskrift om industrivern

– revidert versjon 2015,

spørsmål fra salen

11:45 Lunsj, utstilling, utsjekk

13:00 «Åpen post» – aktuell sak

13:30 Fråtser i frivillige! Slik får vi

industrivernere i fleng.

14:00 Balanse og likeverd i hverdagen

Alf Strand, industrivernleder, Kværner

Stord AS

Per Martin Ødegård og Ole Bjørn Kaasa,

seniorrådgivere, NSO

Jostein Hesthammer, markedsdirektør,

Direktoratet for nødkommunikasjon

Ole Hafnor, avdelingsdirektør, Justis- og

beredskapsdepartementet

Johan Audestad, distriktssjef, Buskerud

sivilforsvarsdistrikt

Egil Torpe, innsatsleiar, Nortura SA Forus

Bjørn E. Jacobsen, spesialrådgiver, og

Inger Bye, juridisk fagsjef, NSO

Jon Arne Hatlø, HMS- og industrivernleiar,

Kleven Verft AS

Hanne Kristin Rohde, foredragsholder og

forfatter

15:00 Takk for denne gang! Knut Oscar Gilje, direktør, NSO

Johan Audestad

Egil Torpe

Bjørn Egil Jacobsen

Inger H. Bye

Jostein Hesthammer Ole Bjørn Kaasa Per Martin Ødegård Alf Strand

Jon Arne Hatlø

Hanne Kristin Rohde

Ole Hafnor

Påmelding

• Frist for påmelding er tirsdag 21. oktober.

Etter dette er deltakelse avhengig av hotellets

kapasitet.

• Avmelding skjer etter regler som er spesifisert

i påmeldingsskjemaet.

• Legg merke til betingelsene ved påmelding.

• Påmelding og bestillinger på www.nso.no.

Husk å oppgi eventuell faktura referanse.

Flere fra samme bedrift:

Send gjerne flere deltakere fra samme virksomhet,

men meld helst på samtlige samtidig. Ha

derfor epostadresse og mobiltelefonnummer til

hver deltaker klar ved påmelding.

Adresse: Rica Park Hotel Sandefjord

Strandpromenaden 9, 3208 Sandefjord,

epost: sandefjord@rica.no, tlf: 33 44 74 00,

Sikkerhet nr. 4 2014


18 i NSO-fokus

Gleder seg til operativt

Knut Oscar Gilje (50)

trer inn i stillingen

som direktør i NSO

1. oktober, etter at

Trygve O. Finsal gikk

av med pensjon før

sommeren.

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

– Jeg gleder meg veldig til å starte i

NSO, og jeg kjenner godt til organisasjonen.

Jeg jobbet faktisk i samme

lokaler som NSO da jeg jobbet i

Transportbedriftenes Landsforening,

sier Gilje med et smil.

Han kommer fra stillingen som

administrerende direktør i Safetec

Nordic AS hvor han har hatt

ansvar for 200 ansatte. Han har

også vært direktør, personal- og

organisasjons direktør og HR- og

markedssjef i samme virksomhet.

Har god oversikt

– Vil det bli en utfordring å gå fra

200 ansatte i Safetec Nordic AS til 11

ansatte i NSO?

– Det er klart det blir en overgang,

men jeg gleder meg veldig til

å få mer tid til å jobbe faglig. I min

jobb i ledelsen av Safetec har jeg god

generell oversikt over både hovedutfordringer,

regelverk og metoder

innen sikkerhet og bered skap, sier

Gilje.

Han er utdannet sivilingeniør fra

NTNU, og har også etterutdanning

i diverse kurs innenfor strategi og

ledelse, kunnskapsforvaltning og

kommunikasjons- og informasjonsarbeid.

Tidligere har han jobbet med

HMS og sikkerhet innenfor AS Oslo

Sporveier, Transport bedriftenes

Landsforening og med informasjons-

og kommunikasjonsarbeid i

S&J Informasjon AS.

Forenklet regelverk

Han har også erfaring med regelverksarbeid

og myndighetskontakt.

– Med NHO som oppdrags giver

jobbet jeg med det store regelverksforenklingsprosjektet

innen HMS –

«Fra stykkevis og delt til enkelt og

helt» i 2001. Prosjektet medførte

omfattende samarbeid med ulike

bransjer, tilsynsrepresentanter og

departement. Som del av NHOs

HMS-rådgiverforum var jeg involvert

i forbedringsarbeidet med

intern kontrollforskriften.

Samarbeid

Som direktør i NSO er god kontakt

med Direktoratet for samfunnssikkerhet

og beredskap og NHO en

viktig del av lederens arbeidsoppgaver,

noe Gilje ser frem til.

– Jeg gleder meg til å ha kontakt

med DSB og ha faglig forankring,

Sikkerhet nr. 4 2014


i NSO-fokus 19

arbeid

Den nye direktøren gleder seg til å

starte i NSOs lokaler, men akter å

være mange andre steder også:

– Kontakten med virksom hetene ser

jeg fram til, og tror og håper det blir

interessant og ikke minst nyttig for

meg og NSO, sier han.

knytte kontakter både der og i

NHO og selvsagt i NSOs styre. Jeg

synes det er viktig at vi har et godt

forhold til styret, for de representerer

virksomhetene vi er til for.

Gleder seg

– Hva blir viktig for deg som direktør

i NSO?

– Først av alt vil jeg bli kjent

med organisasjonen og mine nye

kollegaer, og ikke minst virksomhetene.

Jeg ønsker å løfte fram at

industri vern og egenbered skap

Knut Oscar Gilje

Bor i Oslo.

Direktør fra 1. oktober.

Har arbeidet i Safetec

Nordic AS som direktør,

adm. direktør, personal- og

organisasjons direktør og

HR- og markedssjef.

Har tidligere jobbet i S&J

Informasjon AS, Transportbedriftenes

Landsforening

og Oslo Sporveier.

Utdannet sivilingeniør

maskin fra Norges Tekniske

Høgskole NTH (nå NTNU).

skal ha forankring i ledelsen, og

at lederne skal bli mer bevisste på

dette.

Gilje understreker at han gleder

seg til å jobbe mer operativt enn

han har gjort de siste årene.

– Jeg har jobbet praktisk med

sikker het og bered skap tidligere,

og jeg gleder meg til å starte

med det igjen. Kontakten med

virksom hetene ser jeg fram til, og

tror og håper det blir interessant

og ikke minst nyttig for meg og

NSO, sier den nye direk tør en. •

Ny seniorrådgiver

Erik Schjenken (46) er ansatt som

ny seniorrådgiver i NSO fra 15. august.

Han kommer fra stillingen som

senior rådgiver i Sykehus partner

hvor han jobbet med å utarbeide risikoanalyser

knyttet til IKT-tjenester

i Helse-Sørøst.

Erfaring fra helsevesenet

– Jeg har jobbet hele mitt yrkesaktive

liv i helsevesenet, hvorav 14

år i ambulansetjenesten i Oslo sentrum.

I løpet av disse årene har jeg

sett mange eksempler på hva som

kan gå galt både på industriarbeidsplasser

og ellers i samfunnet. Denne

erfaringen håper jeg kan komme til

nytte i NSO, sier Schjenken.

Sikkerhetsoffiser

Han har også vært tilknyttet heimevernet,

og de siste 10 årene har han

vært avdelingens sikkerhetsoffiser.

– Dette har gitt meg solid erfaring

i planlegging og gjennom føring

av øvelser samt i forebyggende

sikkerhets relatert tjeneste. Jeg har

også to kontingenter i utlandet med

Forsvaret, i henholdsvis Libanon og

Afghanistan.

Schjenken kommer fra og bor i

Oslo, men når han har fri reiser han

gjerne på hytta på Rauland.

– Jeg er generelt glad i friluft, og

er mye på tur i skogen med hunden

min. Både slalåm- og langrennsskiene

blir flittig brukt på vinteren.

I tillegg prøver jeg å få med meg

samtlige av hjemmekampene til

Våler enga, forteller Schjenken.

– Jeg gleder meg veldig til å begynne

hos NSO! • NSO

Sikkerhet nr. 4 2014


20 tilsyn hos Kimek

Kimek takknemlige for

Sikkerhet var med da

NSO var på tilsyn hos

Kimek AS i Kirkenes.

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Tilsyn kan være nervepirrende, spesielt

når man aldri har hatt et før.

Kanskje er man usikker på hva NSO

forventer av virksomheten, og omvendt:

Hva man kan forvente av tilsynsmyndigheten.

For Kimek AS i Kirkenes ble

tilsynet 26. mai deres første NSOtilsyn.

Kimek driver hovedsakelig

med reparasjon og ombygging av

skip, men utfører også tjenester for

landbasert industri og oppdrettsnæringen.

– Dette blir spennende, både for

NSO og for virksomheten.

Juridisk fagsjef Inger H. Bye går

oppover Storgata i Kirkenes i rask

gange. For å forberede seg best mulig

til tilsynet har hun sett gjennom

tidligere industri vernrapporter og

oversikten over uønskede hendelser

som Kimek har sendt på forhånd.

Når Inger og Sikkerhet ankommer

Kimek blir vi møtt av industrivern

leder Svein-Erik Nordhus. Han

viser oss inn på et møte rom der

KHMS-leder Øyvind Friskilä og

stedfortredende daglig leder Eirik

Wikan venter.

Tilsynet kan begynne.

Introduksjon og førstemøte

Inger presenterer NSO og gangen

i til synet. Hun gjennom går planen

for dagen, og åpner opp for innspill

fra de andre.

– Og så vil jeg gjerne få snakke

med et par innsatspersoner. Dere

hadde plukket ut noen representanter,

forstod jeg?

Kimek AS

Ligger i Kirkenes.

Reparerer og vedlikeholder skip

og båter, hovedsakelig russiske

fartøy.

Kapittel 3-virksomhet med

forsterkninger i førstehjelp og

brann vern.

80 ansatte, 12 innsatspersonell,

samt 5 i redningsstab.

Svein-Erik nikker bekreftende.

Under førstemøtet snakker NSO

med industri vern leder og innsatsleder.

Inger følger med på skjermen

mens Svein-Erik og Øyvind viser

fram oversikter over industri vernpersonell

og risikoanalyser.

– Har du dokumentasjon på kurs

som Thomas har deltatt på? spør

Inger.

Svein-Erik blar i papirene og

rist er på hodet. Det er mye å holde

styr på når man skal samle dokumentasjon

fra alle kurs som alle i

industri verntroppen har vært på,

men det er et krav etter forskrift om

industrivern.

Litt rot i «bua»

Etter en pause med lunsj er det tid

for befaring i virksomheten. Dette er

for at NSO skal få et bedre innblikk

i produksjonen og mulige uønskede

hendelser som kan inntreffe.

I den store verkstedhallen ligger

et skip inne. Det er over 10 meter

høyt og eneste utvei er via en stige

fem-seks etasjer oppe.

– Hvis det blir brann her inne, så

er det krise, sier Svein-Erik.

– Men vi har skumslukkesystem

i hele hallen, så hvis det skulle skje

noe så er det full evakuering, forteller

Øivind.

Industrivern leder Svein-Erik Nordhus

(t.v.) og KHMS-leder Øyvind Friskilä

viser NSOs Inger H. Bye rundt på Kimek

under tilsynet.

Fra hallen er det store dører ut til

havna hvor båtene kommer inn.

– Etter at båtene har kommet inn

til kai, får vi dem inn i hallen på hydrauliske

«tog». Dette er et system

vi er veldig stolte av, og vi er en av

få bedrifter som har dette systemet,

forteller Øyvind.

Et stykke unna ligger industrivernbua,

som alle i industri vernet

har nøkkel til. Her henger kjeledresser,

hjelmer og annet utstyr.

– Bruker dere dette utstyret?

Inger peker på noe utstyr som ser

slitt ut.

– Ja, vi bruker det til øvelser, men

vi har oppgradert utstyret, så vi

bruk er heller dette.

Øyvind peker på en annen hylle i

Sikkerhet nr. 4 2014


tilsyn hos Kimek 21

tilsyn

industri vernbua.

Inger foreslår å skille utstyret som

er utdatert og brukes til øvelser, og

det som skal brukes ved en uønsket

hendelse, bedre fra hver andre. Øyvind

og Svein-Erik er enige i det, og

lover å gjøre noe med dette så fort

som mulig.

Øvelser

Samtalen med to eller flere fra innsatsgruppen

er viktig for tilsynet.

Denne samtalen er med på å verifisere

det NSO har erfart tidligere på

dagen.

Geir Løvberg og Thomas Olsen

fra henholdsvis teknisk hjelp og

sanitets gruppen forteller at jo, de

har øvelser, men at det har vært litt

skralt med øvelser

de siste årene.

– Vi hadde vel en

slukke øvelse for ikke

så lenge siden, sier de.

Ingen av dem husk er

eksakt når forrige

øvelse var, men de forteller

at det ut ifra instruksene til

industri vernet skal det være

slukke øvelser annethvert år.

Uenigheter

Under det avsluttende møtet blir

det noen uenigheter mellom virksomheten

og NSO.

– Det viktigste er at vi blir enige

om avviksbetegnelsen før jeg drar

herfra, sier Inger.

– Jeg er ikke enig i at dette er et

avvik, sier industrivern leder Svein-

Erik om et av punktene til Inger.

– Hvordan kan vi skrive det om

så det føles riktig for dere også? spør

Inger.

Etter en del om og men blir

de enige om en formulering som

Svein-Erik også godtar.

Stemningen er god når de forlater

hverandre.

– Vi er veldig takknemlige for

at dere kom på tilsyn hos oss. Vi

ønsk er å ta til oss det dere har sagt,

forteller Øivind og Svein-Erik. •

Avvik, anmerkning

Avvik: Manglende etterlevelse

av krav gitt med hjemmel i lov

eller forskrift.

Anmerkning: Et forhold som

tilsynsetatene mener det er

nødvendig å påpeke, men som

ikke omfattes av definisjonen

for avvik.

Kirkenes

Nye rutiner

og bedre

dokumentasjon

Under tilsynet så NSO mye positivt

hos industri vernet på Kimek, men

som vanlig ved tilsyn ble det også

avdekket forbedringspunkter. Disse

går i hovedsak ut på å oppdatere

dokumentasjon slik at denne blir i

henhold til kravene i forskrift om

industri vern. Fristen for forbedring

av avvikene ble satt til 1. oktober, og

virksomheten er godt i gang.

Kjemikalievern

– Under tilsynet kom det frem at

dokumentasjonen på om samtlige i

industri vernet er kvalifisert ikke er

god nok. Vi har satt i gang en prosess

på dette, og forventer at dette er

på plass i god tid innen fristen, forteller

KHMS-leder Øyvind Friskilä.

Virksomheten hadde kjemikalievern

i praksis, men trengte å dokumentere

dette.

– Vår virksomhet har kjemikalievernutstyr,

og har god erfar ing med

bruk av slikt utstyr i vårt daglige

virke. Det som gjenstår er synliggjøring

av denne kompetansen i

industri vernet.

Samordning

I tillegg drøfter Kimek samordning

av industri vern med nabovirksomheter,

da det er et krav at samordninger

skal avtales skriftlig.

– Vi har hatt møter med lokalt

brann- og ordensvesen samt våre

nabobedrifter, og vi venter på nærmere

avklaringer fra nabobedriften.

Virksomheten fikk også anmerkninger

om at dokumentene i vaktbua

ikke var helt oppdaterte.

– Vi har skiftet ut innsatskortene

med nye, og vi har lagt inn gjennomgang

av utstyr i industri vernbua

som en fast rutine i vårt vedlikeholdssystem.

Utrangert utstyr blir

kastet, og lageret blir fylt opp ved

behov, forteller Friskilä. •

Sikkerhet nr. 4 2014


22

et typisk NSO-tilsyn

09:00-09:30 Introduksjon

En kort presentasjon av alle som skal

delta på tilsynet, gjennomgang av

dagen, kort presentasjon av NSO og

hvorfor man er der på tilsyn.

– Vi er ikke ute etter å «ta» dere,

vi ønsker å samarbeide med dere

og hjelpe dere. Vi ønsker at det skal

være god stemning når vi går herfra,

forteller juridisk fagsjef Inger H. Bye.

Et «typisk» NSO-tilsyn

1-2 NSO-medarbeidere bruker

1-2 dager på tilsynet, avhengig

av virksomhetens størrelse.

Et typisk tilsyn foregår som ved

Kimek, med møter, kontroll av

dokumentasjon og befaring.

Formålet er å sikre at virksomhetens

industrivern er forsvalig.

11:30-12:00 Pause med lunsj

12:00-13:00

Befaring på virksomheten

En omvisning på virksom heten

og med et besøk på industrivernrommet/-bua,

der industrivernutstyret

befinner seg.

– Jeg liker best å følge

«produksjons løypa» når jeg er på

tilsyn, forteller Inger, og blir vist alt

fra kaiområdet til store skip som ligger

inne til reparasjon av Øyvind og

Svein-Erik.

13:30-14:00 Samtale med to

eller flere fra innsatsgruppen

En samtale med noen fra innsatsgruppen

som industri vern leder har

plukket ut. Denne samtalen er viktig

for NSO for å verifisere det industrivern

leder har sagt.

Geir Løvberg og Thomas Olsen

blir intervjuet om organiseringen av

industri vernet, øvelser og deres oppgaver.

14:00-14:30

Internt møte for NSO

Her sammenfatter og oppsummerer

NSOs utsendte funnene sine for å

kunne presentere for virksomhetens

representanter hvilke eventuelle avvik

som er funnet. Alle avvik må ha

begrunnelse i forskrift om industrivern.

Sikkerhet nr. 4 2014


et typisk NSO-tilsyn 23

09:30-11:30 Førstemøtet

Dette er i hovedsak en samtale

med industri vern leder og innsatsleder.

Man går gjennom kursbeviser,

bered skapsplaner og annen dokumentasjon

for å se om virksomheten

er rustet for de uønskede hendelsene

som kan oppstå. Hendelsene er

identifisert i virksomhetens risikoanalyse.

13:00-13:30

Samtale med ansvarlig

for (kvalitet), helse,

miljø og sikkerhet

Kort gjennomgang av virksomhetens

avvikshåndtering og HMS-rutiner.

– Tidsskjemaet er ikke fast, og

siden KHMS-ansvarlig er til stede nå,

så tar vi heller denne samtalen under

førstemøtet, foreslår Inger under

intro duksjonen.

14:30-15:00 Avsluttende møte

Alle som har deltatt under tilsynet (alle NSO har

snakket med) bes delta på dette møtet. Her går

man gjennom hvilke avvik og anmerkninger

som er registrert, og hvilke tiltak NSO krever av

virksomheten for å få rettet opp eventuelle avvik.

I dette tilfellet var det noen uenigheter om

formuleringene av avvikene, og i tillegg var det

en misforståelse mellom NSO og virksomheten.

Dermed fikk virksomhetene et avvik mindre enn

først antatt.

Sikkerhet nr. 4 2014


24 Øvelse …

Viktig med realistiske øv

Bruk realistiske

øvelser for å fastslå

om industri vernet kan

håndtere de uønskede

hendelsene som kan

oppstå.

Realistiske øvelser tilpasset lokale

forhold er et viktig hjelpe middel

både for å motivere industrivernmannskapene,

og for å kunne

fastslå om eget industri vern er klare

for å håndtere bedriftenes dimensjonerende

uønskede hendelser.

Varsle eller ikke?

Et av spørsmålene som melder seg

når vi snakker om realisme er om en

øvelse skal varsles eller ikke. Mange

vil hevde at en «virkelig» øvelse skal

komme like overraskende som en

reell ulykke og de som gir ekte realisme.

I en bedrifts øvingsplaner vil det

som oftest være behov for begge

typer øvelser. Hva som passer best

vil være avhengig av flere forhold.

Generelt kan vi si at lite øvet og

urut inert personell bør varsles på

forhånd. Jo større og mer komplisert

en øvelse er, desto større er behov et

for en eller annen form for forhåndsvarsel.

Å varsle behøver ikke å

bety at alle detaljer om øvelsen skal

gjøres kjent. Mye kan sies uten at

viktige øvingsmomenter røpes.

Her er et eksempel på varsling:

«I uke 30-31 skal industri vernet

gjennomføre en øvelse hvor vi skal

øve evakuering og behandling av

Å kjøre en ikke-varslet øvelse for tidlig, kan fort gi negative signaler. Det er viktig å øve på

enkeltelementer først før man setter hele bedriften på «hodet». Bildene er fra øvingsaksjonen

i fjor høst, fra en øvelse ved Baker Hughes i Stavanger. Begge foto: Steinar Farstad/ NSO

alvorlige personskader. Truet område

skal evakueres og sperres av.

Alle ansatte i selve øvingsområdet

må regne med å måtte forlate sine

arbeidsplasser og møte for kontroll

på sine møteplasser.»

På de fleste bedrifter med liten

øvingsrutine vil varslede øvelser gi

fordeler som:

• Større trygghet for alle som deltar.

• Bedre kontroll for øvingsledelsen.

• Større forståelse av hva som foregår.

• Bedre mestring ved at deltakerne

som oftest vil være bedre mentalt

forberedt.

• Sannsynligheten for at alt går

galt og at det forårsaker negativ

læring reduseres betydelig.

Kan være frustrerende

Ikke-varslede øvelser hører også

med i et øvelsesprogram. Denne

typen øvelser vil gi verdifulle opplysninger,

og i de fleste tilfeller et

realistisk bilde av bedriftens beredskapsnivå.

Forutsetningen for å

iverksette en øvelse uten å varsle bør

Sikkerhet nr. 4 2014


… gjør mester

25

elser

være at enkeltelementer og viktige

detaljer er øvet tidligere.

Det å sette hele bedriften på

«hodet» på et for tidlig tidspunkt,

eller i verste fall allerede på den

første øvelsen, vil fort gi negative

signaler og er ikke å anbefale. Deltakerne

vil fort bli frustrerte og kan

miste troen på hva de kan mestre i en

virkelig ulykke. For utenfor stående

kan det hele fortone seg som kaos.

Først etter at detaljer er øvet og satt

sammen i enkle øvels er, er det aktuelt

å gjennomføre en ikke-varslet

øvelse.

Realistisk og riktig

Realisme vil bidra til at deltakerne

«avkreves» en forsvarlig håndtering

Ulike typer markeringsmidler er med på å øke realismen under en øvelse. Personskader

kan markeres på markører med sminke, men det er viktig at skadene som blir øvd på er

skader vi kan forvente på virksomheten.

av situasjonen. Konkret betyr dette

at øvelsene bør legges opp slik at deltakerne

får anledning til å håndtere

de enkelte situasjonene og hend elsene

realistisk og riktig. Det er først

etter å ha sett del takerens disposisjoner

og håndtering at vi kan si noe

om kvaliteten på inn satsen.

Kravet til realisme vil variere

og være avhengig av ulike forhold

som tid til forberedelser, midler til

disposisjon etc. Et viktig bidrag til

å skape realisme er at øvelsen legges

til aktuelle områder i bedriften.

Ulike typer markeringsmidler kan

også være med på å øke realismen.

Markering gir økt realisme

Behandling av ulike typer personskader

vil for de fleste bedrifter være

aktuelle uønskede hendelser som

bør legges inn i en øvelsesplan for

året. Her vil bruken av markører øke

realismen. Skadene kan mar keres

på ulike måter som for eksempel

gjennom simulering, skadelapper,

såratrapper osv. Den kanskje beste

effekten oppnås gjennom å benytte

markører som har kunnskap om

førstehjelp og som kan bedømme

behandlingen som gis. Det er også

viktig at markørene representerer

de skadene vi kan forvente på bedriften.

Det er ikke realistisk å øve

behandling av etseskader dersom

dette ikke er en dimensjonerende

hendelse og avdekket som en av

skadene industri vernet skal kunne

behandle.

Ellers vil selvfølgelig effekter som

røyk, varme, lyd (lagt til støyfulle

områder i bedriften dersom dette

er aktuelt) være med på å skape realisme.

Realisme er viktig, men vurder

behovet nøye og ikke la ønsket om

en mest mulig realistisk øvelse bli et

hinder for gjennomføringen. • NSO

Sikkerhet nr. 4 2014


26

øvelser

Øvde på nødetat-samarbeid

Industrivernet hos

Nexans samarbeidet med

nød etatene under en fullskalaøvelse.

Liften deiset i bakken. To personer

ligger urørlig på asfalten, en henger i

en fallsikring 20 meter over bakken.

Det er scenarioet som møtte

redningspersonell i industri vernet,

brann, helse og politi da de kom til

industribedriften Nexans Norway

AS i Namsos noen minutter over

klokken 9 tirsdag 6. mai.

Heldigvis var det bare en øvelse.

Øve samarbeid

– Vi i industri vernet øver seks ganger

i året. Formålet med denne

fullskalaøvelsen var å øve samarbeid

mellom industri vernet og

nødetatene samt teste vår interne

bered skapsplan og varslingsrutiner,

forteller industri vern leder Svein-

Åge Finseth.

Nexans øvde med ti fra industrivernet,

som til sammen består av 17

personer. I tillegg satt fire personer

i lokal redningsstab og tre i sentral

stab.

Livreddende førstehjelp

De to skadede fikk førstehjelp på

stedet, men begge ble sendt til sykehuset

for videre oppfølging.

– Innsatsen til industri vernet var

å ta ledelsen i starten. Innsatsleder i

industri vernet måtte skaffe oversikt

og prioritere hva som skulle gjøres.

Resterende mannskaper fikk i oppgave

å drive livreddende førstehjelp

på de skadede samt bistå nødetatene

ved behov, sier Finseth.

– Må øve mer

Finseth er godt fornøyd med øvelsen

og Nexans’ varslingsrutiner.

– Synkronmeldinga gikk ut

samtidig til alle. Trippelvarslinga

fungerte bra og alle gjorde det de

skulle på skadestedet. Evalueringen

avdekket behovet for å øve mer på

innsats lederrollen, ellers fungerte

det meste som ønsket. Industrivernet

fikk gode tilbakemeldinger

fra de andre deltagerne, sier Finseth.


• NSO

Raskt på plass under øvelse

Hele industri vernet og noen stedfortredere deltok på fullskalaøvelsen

ved Aass Bryggeri i Drammen torsdag 19. juni. Her øvde

de på slukking av brann, håndtering av bruddskade og skadde personer

samt sambandskommunikasjon og pressehåndtering. Kort

sagt en nokså allsidig øvelse.

– Vi så noen svakheter ved instruksene ved sentralbordet og at

pakningene til spyleslangene var ødelagte, så disse må vi skifte. I

tillegg må sanitet bruke flere ressurser så de raskere kan få fraktet

utstyret med seg, for vi har mye tilgjengelig mannskap, sier driftssjef

og industri vern leder Lauritz Aass.

Reaksjonstiden var det derimot lite å si på. Mannskapet var på

plass svært raskt, og sanitet og brann var operative kort tid etter at

alarmen gikk.

– Kommunikasjonen på samband fungerte også bra, og organiseringen

av innsatsen var god. Vi hadde også rask og tydelig

respons på orden og sikring, sier Aass.

• NSO


Foto: Harald J. Bergmann/ NSO

Aass Bryggeri, Drammen

Produserer øl og mineralvann

Kapittel 3-virksomhet med forsterkninger

innen brann vern og førstehjelp

103 ansatte, 17 i industri vernet

Dramme

Stokke

Herøya

Sandnes

Sikkerhet nr. 4 2014


Foto: Nexans Noray AS, Namsos

øvelser & hendelser 27

Mo

Hærland

n

Namsos Nexans

Norway AS,

avdeling Namsos

Produserer elektroniske

produkter, blant annet

ledninger.

Kapittel 3-virksomhet,

med forsterkninger

innen førstehjelp,

brann vern og røykdykking.

75 ansatte, 17 i industrivernet.

Syrelekkasje fra vogntog

Saltsyre lakk på Herøya

utenfor Porsgrunn.

Politiet fikk melding om en syrelekkasje

ved Herøya Industripark

mandag 11. august like før klokken

21.

Spyling med kanon

– Det var en liten industrivernutrykning.

Beredskapen

rykket ut med tre biler med

kjemikalie henger og fire mann.

Ved ankomst på skadestedet, ble

Øvelse hos Amedia

Lørdag 26. april hadde industrivernet

ved Amedia Ressurs AS

i Borgeskogen industriområde i

Stokke en øvelse.

Industrivern leder Geir Ingvald

Kristiansen tok alle i industri vernet

med på kjentmannsrunde i bygget.

– Det er fire etasjer og rundt

10.000 kvadratmeter man må gjøre

seg kjent i, så det er ikke bare-bare,

sier Kristiansen.

Neste på programmet var teori

rundt slukkemidler samt testing av

forskjellige apparater med god hjelp

fra firmaet Nord Brannsikring.

Etter lunsj ble alarmen utløst, og

det måtte slukkes i kjeller.

– Vi øvde på reell innsats med

slukkemidler og flammer, og vi

vi møtt av innsats leder industri og

tankbilsjåfør. Det var lekkasje fra

hengeren på et vogntog, som losset

saltsyre, står det i utrykningsrapporten.

Det ble umiddelbart satt i gang

spyling med kanon. Hjullaster med

kalk ble rekvirert, kalken ble lagt

nær sluket og spylt ned med vann.

Politi og brannvesen ble varslet

og kom raskt til stedet.

Amedia Ressurs AS

Trykk Borgeskogen

Trykker aviser

Kapittel 2-virksomhet

85 ansatte, 15 i industri vernet

kjørte øvelsen med fire lag. Vi øvde

også på radiokommunikasjon, sier

Kristiansen.

Deretter fulgte alarm fra manuell

melder samt sprinkleralarm. Denne

gang uten flammer.

– Alt i alt var det en god øvelse

med mange momenter og god innsats,

sier en fornøyd industri vernleder.

• NSO

Ingen personskader

– Tanken ble tom etter cirka 10 minutter

og lufttilkobling til tanken

ble stengt. Vi fortsatte spyling med

store mengder vann. Hengeren ble

stående, og området sperret, står

det i rapporten.

– Ingen personer skal ha kommet

til skade under lekkasjen. Det

har lekket ut cirka 1-1,5 kubikk

med saltsyre, forteller operasjonsleder

Terje Pedersen ved Telemark

politidistrikt til Telemarksavisa.

Aksjonen ble avsluttet kl. 22:55.



Foto: Amedia Ressurs AS

• NSO

Sikkerhet nr. 4 2014


28

øvelser & hendelser

Flere ble skadd under evakuering og det var flere savnede og antatt skadde inne på byggeområdene til Nortura Hærland under øvelsen i

mai.

Foto: Røde Kors Østfold

Øvde på brann

Mange «skadde» fikk hjelp

da Nortura Hærland holdt

uvarslet øvelse.

Alarmen gikk kl. 13:30 27. mai. Det

brant og var flere skadde inne på

byggeområdene for det nye fjørfeslakteriet

til Nortura SA i Hærland.

Dette var opptakten til en felles

øvelse mellom Nortura Hærland og

Veidekke, som er hovedentreprenør

for utbyggingene på anlegget.

Sminket de skadde

150 bygningsarbeidere og 350

produksjons medarbeidere ble raskt

evakuert, og alle industri vernets

innsatsgrupper ble satt i sving for å

håndtere hendelsen.

– Det var en øvelse som ikke

var varslet på forhånd, og Røde

Kors hadde gjort en god jobb med

de «skadde» slik at realismen for

industri vernets sanitet og ekstern

ambulansetjeneste var stor, sier

industri vern leder Svend Ivar Lein.

Rekvirerte stigebil

Av nødeetatene var Eidsberg brannvesen

først på stedet. Sammen med

bedriftens brann verngruppe konstaterte

de raskt at det var behov for

stigebil og rekvirert en fra Askim

brannvesen.

– Store innsatsgrupper var etter

hvert i sving, og i øvelsesopplegget

var det lagt inn at flere ble skadd

under evakuering. Utover i øvelsen

ble det avdekket at det var savnede

og antatt skadde inne på byggeområdene,

sier Lein.

Nortua SA, Nortura

Hærland

Produksjon av kjøtt- og fjærkrevarer

Kapittel 3-virksomhet med

forsterkninger innen førstehjelp,

brann vern og kjemikalievern

460 ansatte, 50 i industri vernet

Det var derfor fullt trykk frem til

øvelsen ble avblåst kl. 14.30, og alt

innsatspersonell ble samlet for en

matbit og en gjennomgang av øvelsen.

– Hovedkonklusjonen var at det

meste fungerte bra, men noen forbedringsområder

ble avdekket. Det

som er sikkert er at Nortura er litt

bedre rustet etter en slik øvelse dersom

noe virkelig skulle skje en dag,

avslutter industri vern leder Lein.


• NSO

Brann i betongbil

Alarmen gikk 24. juni kl. 09.55 ved

Mo Industripark. Meldingen lød:

«Brann i betongbil ved Sandberg

Ildfast».

Industrivernet rykket ut til skadestedet,

og ankom tre minutter

etter alarm. En semihenger

med dieselaggregat hadde tatt fyr.

Trekkvogna var koblet fra, kjørt

bort og branntilløpet var i hovedsak

slokket av personell i området

med bruk av pulverslokkere.

– Vår jobb besto av å sikre området,

kjøling, samt sanering av

hydraulikkolje og diesel. Vi returnerte

til stasjon. Alle involverte

hadde gjort det de skulle i henhold

til retnings linjer, og vår jobb var

sådan meget enkel, forteller sikkerhetssjef

ved MIP Sikkerhetssenter

Richard Erlandsen. • NSO

Sikkerhet nr. 4 2014


§ 29

Spørrespalten

Når industri vernere går i innsats eller deltar på øvelse, er den obligatoriske yrkesskadeforsikringen dekkende.

Forsikring for innsatsmannskaper

Trenger innsatsmannskapene

ekstra forsikring?

Arbeidsgiver plikter å forsikre alle

sine ansatte. Dette er såkalt yrkesskadeforsikring.

Den som har en

oppgave i industri vernet anses som

arbeidstaker og i arbeid også når

vedkommende går i innsats eller

deltar på øvelse. Den obligatoriske

yrkesskadeforsikringen er derfor

dekkende.

Yrkesskadeforsikringen skal

sikre at om en arbeidstager blir

skad et på jobb, så vil vedkommende

ikke bli økonomisk skade lidende.

Forsikringen skal med andre ord

dekke slikt som egen andelen ved

legebesøk, rehabilitering og tapt

inntekt hvis sykemeldingen blir

langvarig. Den vil også dekke det

økonomiske tapet om den skadde

skulle bli helt eller delvis ufør. En

som skader seg i arbeidet blir med

andre ord bedre stilt økonomisk

enn om tilsvarende skade skjedde

på fritiden.

Du kan lese mer om dette i

Henning Jakhellns rapport «Yrkesskadetrygd

og innsatspersonell

– i hvilken utstrekning er innsatspersonell

dekket av yrkesskadetrygden?»

Rapporten finner du på

http://bit.ly/JakhellnNSO.

Juridisk fagsjef

Inger H. Bye

svarer på spørsmål

om industrivern.

Send dine

spørs mål til

inger.bye@nso.no

Foto: NSO arkiv

Til sykehus etter klemskade

Onsdag 13. august ble en person

kjørt til sykehus etter å ha blitt påkjørt

av en truck ved Sandnes Garn

AS.

– Hendelsen skjedde under rygging

med truck. Personen som

kjørte trucken så seg ikke bakover,

og kjørte derfor dessverre på en

person, forteller industri vern leder

Leif Arild Hansen.

Industrivernet ble tilkalt og tok

seg av personen og ringte AMK,

som kom i løpet av noen få minutter

og personen ble kjørt til Stavanger

Universitetssjukehus.

– Der ble personen undersøkt,

men det ble ikke funnet noen

skade, sier Hansen. • NSO

Sikkerhet nr. 4 2014


30

i NSO-fokus

Foto: Harald J. Bergmann/ NSO

Deltakere: Olav Johan Dahlen, Per Arne Johansen (begge Bosch Rexroth AS), Olav Dalset,

Ove Sævik (Westnofa Industrier AS), Dagrunn Dirdal (Came ron Norge AS), Rune

Enoksen, Svein Tyholdt (Kværner Piping Technology A/S), Geir Vidar Helgesen (Toyota

Logistics Services Norway AS), Jan Erik Johnsen (O. Kavli AS), Oddgeir Jørgensen (Jotun

AS), Jon Arnold Markhus (Jula Norge AS), Geir Skjolden, Øystein Ytrøy (Moelven Eidsvold

Værk AS), Jon Harald Syversen og Jan Erik Sælevik (Hansa Borg Bryggerier AS).

Anbefaler risikovurdering

På årets andre kurs i Risikovurdering

i praksis 13.–14. mai kom det

15 deltakere fra ti virksomheter. I to

dager fikk de opplæring og trening

slik at de kunne reise hjem og gjøre

«Meget bra kurs og dyktige

foredragsholdere. Flinke å

holde den røde tråden til

emnet og ikke ‘spore av’»

en risiko analyse i egen bedrift.

Kursets deltakere var meget fornøyde.

Det er fortsatt ledige plasser

på årets siste kurs i november,

første mann til mølla får plass!

«Bra kurs og bra deltagere

som var villig til å lære å

samarbeide bra»

På kurset i Ulsteinvik deltok 15 industrivernere fra ti virksomheter.

«Er i grunnen ikke så opptatt av gruppearbeid når det er kun

en dags kurs. Men dette kurset greidde dette bra. Klarte å

holde oppgaven til få og konkrete spørsmål.»

Foto: Ole Bjørn Kaasa

Hedersdiplom til

Roald Grasdal

Mangeårig industri verner ved

Wärtsilä Norway AS, Roald Grasdal

(t.v.), ble hedret av kollegaer da

han gikk av med pensjon 26. juni.

– Vi takker Roald for den flotte

jobben han har gjort i 40 år i

industri vernet, sa John Bjørn Mikalsen

under overrekkelsen.

Grasdal reddet livet til en kollega

da han gikk runden som

sikkerhets vakt, og berget en som

hadde falt i sjøen.

Grasdal begynte sin karriere

i industri vernet i brann gjengen,

og har som industri verner hatt

følg ende titler: Brannmann,

sikkerhets vakt, røykdykker, nestleder

for røykdykkere og de siste

15 årene – røykdykkerleder.

Forskrift i Ulsteinvik

Kurset «Industrivernforskriften –

for stå kravne» har det siste året

turnert landet rundt. I Ullsteinvik

21. mai kom det 16 deltakere fra ti

virksomheter. Flere av dem var ferske

industri vern ledere eller HMSledere.

Kurset gir innføring i hvordan

forskrift om industrivern skal

forstås. Det varer bare én dag, men

deltakerne syntes det var lærerikt.

«Kurset var bra. Rett nivå i

forhold til at dette stort sett

er praktiske folk.»

Sikkerhet nr. 4 2014


Skadelappen

31

Sårbart skjelett

Hva skal du gjøre om kollegaen

din brekker et ben?

«Skjelettet er et stativ til å henge kroppen på» forklarte

et lite barn. Det er for så vidt sant, men selv om

stativet består av solid beinsubstans, er det temmelig

sårbart. Brudd i kroppens ulike knokler forekommer

derfor jevnlig.

Kjennetegn på brudd

Soleklare tegn på brudd er forandret akseretning

(feilstilling), forkorting av arm eller ben eller at beinpipene

har perforert huden og stikker ut eller ligger

og presser mot huden.

Er bruddet lukket og uten feilstilling eller forkorting

er det lett å overse bruddet og tenke at området

kun er forslått eller forstuet.

Usikre bruddtegn er at området ved bruddstedet er

misfarget, hovent og smertefullt og det kan være redusert

bevegelighet. Mange brudd er så pene i bruddflaten

at pasienten fortsatt kan bevege kroppsdelen,

for eksempel fingre og tær.

Vurder energipåvirkningen personen har vært utsatt

for. Brudd skjer oftest ved fall eller klemskader. Er

du i tvil om det er et brudd eller ikke, er det lurt å ta

en tur til legevakta for å få tatt røntgen.

Førstehjelpstiltak

Tiltakene ved brudd er å hindre infeksjon og forverring

av skaden, stanse blødning og lindre smerte.

Ring 1-1-3 og forklar hva som har skjedd. Beskriv

skademekanismen og hva du har gjort av funn og

eventuelle nevrologiske utfall; har pasienten følelse

eksternt for bruddet? Kan pasienten bevege fingre/

tær?

Ved åpne brudd er det viktig å dekke til såret med

en steril kompress for å hindre infeksjon i beinet. Fukt

gjerne kompressen med natriumklorid (eller øyeskyllevann)

hvis tilgjengelig. Hvis du ikke har, bruk

tørr kompress. Legg kompressen lett over såret og lag

en avlastende bandasje (rull et tørkle til en «smultring»)

som du legger rundt beinpipene som trykkavlastning

for bruddet, før du eventuelt støtter opp

skadd kroppsdel.

Vær forsiktig!

Å reponere (sette på plass) brudd bør kun skje av kyndig

personell som har opplæring i teknikken. Forsøk

Brudd kan være svært smertefullt, og er du i tvil er det lurt å dra

til legevakta for å få tatt røntgen. Foto: Flickr.com/ j bizzle

derfor ikke å sette på plass et brudd selv om det er

feilstilling. Å reponere brudd er meget smertefullt

og det kan være fare for at nerver eller store blodårer

kommer i klem eller klippes over. Bare i helt spesielle

tilfeller er det verdt at noen gjør et forsøk på reponering,

og da kun i samråd med 1-1-3-operatøren.

Hold bruddstedet i ro og bygg opp med klær, sammenrullede

tepper eller lignende for å avlaste og støtte

bruddet i den stilling det er. Ikke begynn med noen

form for avansert spjelk. Et magasin fungerer fint som

avlastende spjelk på et underarmsbrudd. Legg gjerne

på et fatle i tillegg. Ved brudd i lemmene kan det være

gunstig å heve bruddstedet, da det vil redusere blødningen

og hevelsen og også redusere smerten. Kommuniser

med pasienten for best mulig liggestilling, og

vær ytterst forsiktig! Brudd i bekken eller lårbein kan

forårsake stor indre blødning med dødelig blodtap.

Å kjøle ned skadestedet kan være smertedempende,

men unngå å legge is på åpne brudd. Hold

pasient en i ro og pakk vedkommende godt inn i klær

eller tepper for å redusere varmetapet.

Og husk; «break a leg» er bare positivt i teaterbransjen!

Evelyn Støen er

hovedinstruktør i Norsk

Førstehjelpsråd og

skriver om førstehjelp

i Sikkerhet.

Sikkerhet nr. 4 2014


MAI

uke M T O T F

19 5 6 7 8 9

20 12 13 14 15 16

21 19 20 21 22 23

22 26 27 28 29 30

JUNI

uke M T O T F

23 2 3 4 5 6

24 9 10 11 12 13

25 16 17 18 19 20

26 23 24 25 26 27

SEPTEMBER

uke M T O T F

36 1 2 3 4 5

37 8 9 10 11 12

38 15 16 17 18 19

39 22 23 24 25 26

OKTOBER

M T O T F

40 29 30 1 2 3

41 6 7 8 9 10

42 13 14 15 16 17

43 20 21 22 23 24

44 27 28 29 30 31

NOVEMBER

M T O T F

45 3 4 5 6 7

46 10 11 12 13 14

47 17 18 19 20 21

48 24 25 26 27 28

DESEMBER

M T O T F

49 1 2 3 4 5

50 8 9 10 11 12

51 15 16 17 18 19

52 22 23 24 25 26

Fagseminar

2. – 3. des. Sandefjord

For beredskapsfaglig

oppdatering, nettverksbygging

og møte med

leverandører av utstyr og

tjenester.

NSOs aktivitetskalender 2014

SIMKAT: Simulering av katastrofer

For personell i redningsstab

og ledende innsatspersonell.

Erfaring fra

beredskapsarbeid er en

fordel.

Sted: Asker.

11. – 13. feb.

8. – 10. apr.

18. – 20. nov.

Risikovurdering i praksis

Gjør deg kvalifisert til

å delta i arbeidet med

risiko vurdering i egen

bedrift. Kommer du fra

en relativt enkel og oversiktlig

virksomhet, vil du

etter kurset kunne lede

arbeid et. Sted: Asker.

11. – 12. mars

13. – 14. mai

23. – 24. sept.

11. – 12. nov.

Industri vernforskriften – forstå kravene

Gir innføring i hvordan

forskrift om industrivern

skal forstås. Kurset er et

naturlig valg både for

nye industrivernledere

og for andre med beredskapsansvar,

og for dem

som har behov for å oppdatere

seg.

15. jan. Gardermoen

5. feb. Bergen

5. mars Langesund

19. mars Gardermoen

2. april Kristiansand

21. mai Ulsteinvik

11. juni Tromsø

17. sept. Gardermoen

22. okt. Trondheim

5. nov. Stavanger

10. des. Gardermoen

Sikkerhet nr. 4 2014

Arrangementene er åpne for alle – meld deg på: www.nso.no

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!