Sikkerhet nr. 4 / 2014

Nr. 4 2014 Utgitt av Næringslivets sikkerhets organisasjon www.nso.no og Næringslivets Sikkerhets råd www.nsr-org.no 

Foto: Nasjonal sikkerhetsmyndighet 

Varsko: Hackere angriper! 

Stadig flere norske bedrifter rammet av datainnbrudd 

Sikkerhetskonferansen 2014: 

Informasjonssikkerhet og økonomisk 

kriminalitet 

Møt NSOs nye direktør, 

Knut Oscar Gilje 

6 

18 

Fagseminar 2014: 

Samarbeid for 

bedre beredskap 

midten 

Bli med på 

tilsyn hos Kimek 20 

Sikkerhet nr. 4 2014 

9

2 

leder 

Samarbeid når det gjelder 

Man kan ikke klare alt selv. Ikke fordi man ikke vil eller 

fordi man ikke er flink nok, men rett og slett fordi tiden 

– eller antall hender og hoder – noen ganger ikke strekker 

til. Virksomhetens industri vern vil alltid være den 

instansen som er best kjent med virksomhetens produksjonslinje, 

rutiner og områder, men det er ikke alltid 

industri vernet strekker helt til på 

egenhånd. Da kan det være godt å ha 

mulighet til å kalle inn sterkere skyts 

når krisen er et faktum. 

Politibetjenter som vet hvordan de 

skal organisere og håndtere et skadested. 

Ambulansepersonell som kan ta 

seg av den mest avanserte og vanskelige 

skade. Brannkonstabler med solid 

slukkeutstyr som slukker selv den 

kraftig ste brann. 

For å ha et godt samarbeid er det viktig 

å vite hvordan de ulike nødetatene 

fungerer og hvordan akkurat din virksomhet 

skal forholde seg til dem. Hvor lang tid bruk er 

nødetatene vanligvis på å komme til dere? Treng er de 

hjelp til å finne frem på området deres? Det er mye man 

kan avtale og finne ut av på forhånd for å gjøre jobben 

til industri vernet og nødetatene enklest mulig om det 

smeller. 

Mange virksomheter inviterer nødetatene til å øve 

«For å ha et godt 

samarbeid er det 

viktig å vite hvordan 

de ulike nødetatene 

fungerer og 

hvordan akkurat 

din virksomhet skal 

forholde seg til 

dem» 

sammen med dem for å gjøre industri vernet og nødetatene 

kjent med hverandre. Eventuelt kan nødetatene 

være observatører og kanskje gi dere tips om hva dere 

kan gjøre anner ledes i en ulykkessituasjon. 

Temaet på årets Fagseminar i Sandefjord er nettopp 

samarbeid for en bedre bered skap – samarbeid når det 

gjelder. Det kommer til å være foredrag 

om alt fra førstehjelp til innsatsledelse 

på skadestedet, og industri vern som 

har samarbeidet godt med nødetatene 

når det virkelig smalt forteller om sine 

erfaringer. 

Som vanlig vil seminaret bli sos ialt 

med fellesmiddag og underholdning 

tirsdag kveld, mye tid til mingling og 

kontaktbygging, og tid til å se på utstillingen 

som kan by på det nyeste innen 

industri vernutstyr. Les mer om Fagseminar 

2014 i midten av denne ut gaven 

av Sikkerhet, og meld deg på seminaret 

på våre nettsider nso.no. 

Ikke gå glipp av fagseminaret i 

år! Håper vi sees 2. og 3. desember 

i Sandefjord. 

Sikkerhet for 30 år siden 

Industrivern-nytt Nr. 3 1984 

Industrivernet ved Elkem A/S 

Bremanger smelteverk i Svelgen 

fungerte godt 

«(…) Det var spesielt interessant å følge arbeidet 

i Kommandoplass (KO) hvor industri vern leder 

og tjenestegrenledere opererte. Ledelsen av innsats 

på skadested og samleplass var overlatt stedfortredende 

tjenestegrenledere. Vi var imponert 

over den sikkerhet og rutine som ble utvist i KO. 

Industrivern leder (og vern leder) Olav Øvrebotten 

var meget dyktig til å delegere myndighet til sine 

tjenestegrenledere for brann vern, sanitet-redning 

og samband.» 

Sikkerhet nr. 4 2014

innhold 3 

Nr 4 • 2014 • Årgang 60 

ISSN 0805-6080 

Utgis av og organ 

for Næringslivets 

sikkerhets organisasjon 

(NSO) og Nærings livets 

Sikkerhets råd (NSR) 

Besøksadresse: Strand v. 15, Lysaker 

Postadresse: Postboks 349, 

1326 Lysaker 

Tlf: 90 100 333 

e-post: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no/bladet_sikkerhet 

Abonnement: Kr. 350/år. 

Opplag: 5.300 

Bladet «Sikkerhet» er gratis for 

virksomheter tilknyttet NSO og 

medlems virksomheter i NSR. 

Antall blader virksomheten mottar 

står i forhold til antall mannskaper 

i industri vernet. NSR-medlemmer 

mottar ett eksemplar. 

Tilknyttede virksomheter kan tegne 

tilleggsabonnement for 50 prosent 

av ordinær pris. 

Redaktør: Karoline K. Åbyholm 

tlf: 93 64 13 07 

e-post: karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad: Altern kommunikasjon 

Ingeborg Altern Vedal 

tlf: 94 13 18 16 

e-post: kom@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk, Stanseveien 9, 

Oslo. tlf: 23 33 92 00, 

www.merkurtrykk.no 

«Sikkerhet» innestår ikke for det 

faglige innhold i signerte artikler 

og ikke for kvaliteten på omtalte 

produkter. 

Redaksjonen ble avsluttet 1. sept. 

Utgivelsesplan 2014 

nr. manusfrist kommer i posten 

1 20. jan uke 7 

2 10. mars uke 14 

3 28. april uke 21 

4 1. sept uke 39 

5 6. okt uke 44 

6 10. nov uke 49 

Send manus på e-post innen fristen. 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova gjeld for materialet 

i Sikkerhet. Utan særskild avtale med NSO er all 

eksemplarframstilling og tilgjengliggjering berre tillate 

så langt det har heimel i lov eller avtale med Kopinor, 

interesseorganisasjonen for rettshavarar til åndsverk. 

Innhold 

4 Produktnyheter 

NSR-sidene 

6 Velkommen på 

sikkerhetskonferanse 

7 Utfordrende 

arbeidsmarkedskriminalitet 

8 Ny direktør i NSR 

9 Fra forebygging til 

bered skap 

12 Det største angrepet 

– så langt 

i NSO-fokus 

14 NSO mener 

15 Velkommen til 

Fagseminar 2014 

18 Ny direktør i NSO: 

Gleder seg til operativt 

arbeid 

19 Ny seniorrådgiver 

20 Kimek takknemlige for 

tilsyn 

22 Et typisk tilsyn 

24 Øvelse gjør mester: Viktig 

med realistiske øvelser 

26 Øvelser og hendelser 

29 Spørrespalten 

30 i NSO-fokus 

31 Skadelappen 

8 

9 

20 

26 


4 

produktnyheter 

Fleksibel aspirasjonsdetektor 

Overvåkning i bekmørket 

Panasonic System Communications Company Europe 

lanserer termiske kameraer som registrerer varme og 

er uavhengige av lys. Kameraene gjør det mulig å overvåke 

24 timer i døgnet og møter krav og behov hos 

høysikkerhets aktører innen blant annet transport, forsyning, 

finans og det offentlige. Kameraene er enkle å installere 

og kommer i robust IP66-sertifisert design. 

De nye kameraene supplerer Panasonics utvalg av 

overvåknings- og sikkerhetsløsninger som omfatter Full 

HD 1080p kamera- og opptaksløsninger med skybasert 

opptak og lagring, intelligent videoanalyseverktøy, IP- og 

analoge kameraer, 360°dekning og infrarøde overvåkningskameraer 

for miljøer med lite lys. 

For mer informasjon, kontakt Vidar Engen i Panasonic: 

vidar.engen@eu.panasonic.com 

Honeywell Life Safety lanserer FAAST-LT, en 

ny og pålitelig aspirasjonsdetektor for krevende 

bygg og vanskelig miljø. Detektoren dekker det 

store mangfoldet av normal deteksjon, klasse 

C-installasjoner – fra store romvolum til verneverdige 

bygg med skjult aspirasjonsdeteksjon. 

Den passer også inn i små og mellomstore 

installasjoner hvor tidligst mulig deteksjon er 

av betydning – der klasse A og B er påkrevd. 

Detektoren egner seg godt i bygg som varehus, 

store fryserom, industriområder, verneverdige 

bygninger samt data- og serverrom. 

FAAST-LT leveres både som en- og tokanals 

detektor, noe som gir fleksibilitet. 

For mer informasjon, se eltek-fs.com 

Tren hjerte-lunge-redning med dukke 

Snøggs Ambu Cardiac Care er et 

godt valg for prehospital trening av 

hjerte-lunge-redning. Med Ambu 

Cardiac Care-systemet kan du trene 

ventilasjon med maske/bag, intubering, 

defibrillering, infusjonsarm 

og ECG-overvåkning. 

I alle Ambus treningsdukker kan 

man justere brystkassen på tre ulike 

nivåer for simulering av hardheten 

i brystet. Dukken har innebygd 

trådløst system for overføring av 

data fra dukken til PC. Et enkelt 

program gjør evaluering av 

utført hjerte-lunge-redning lærerikt 

og nyttig. Evaluer ing en kan gjøres 

under tren ing eller etter at treningen 

er ferdig. 

Dukken er meget enkel å vedlike 

holde og rengjøre, og det er lite 

kostnader på vedlikehold og 

deler ved bruk av Ambu Cardiac 

Care. 

For mer informasjon, 

se snogg.no 


produktnyheter 5 

Puster og beskytter 

1688 GORE-TEX® Skalljakke fra Snickers Workwear 

er håndverkerens favoritt i kampen mot elementene. 

Jakke for hardt arbeid i meget godt pustende tolags- 

GORE-TEX® materiale for beskyttelse mot vann og 

vind. Fasongsydde ermer med ergonomisk snitt sikrer 

en naturlig arbeidsposisjon og bevegelsesfrihet, og 

3M-reflekser sørger for god synlighet. 

For mer informasjon, kontakt produktspesialist i Snickers 

Workwear Sissel Kristine Andersen: 

sissel.andersen@hultaforsgroup.no 

Enkel hjertestarter 

Physio-Controls halvautomatiske defibril lator 

LIFEPAK CR® Plus er laget for bruk av legfolk i 

kommersielle og offentlige miljøer. Fordi den 

skal brukes av den første personen som ankommer 

en pasient med hjertestans, er den laget 

for førstehjelpere med lite opplæring. Den halvautomatiske 

defibrillatoren gir førstehjelperen 

trinnvise talemeldinger med en rolig og tydelig 

stemme. LIFEPAK CR® Plus er lett å forstå og 

bruke ved akutte hjertetilstander. 

For mer informasjon, se physio-control.no 

Behagelig og godt isolert støvel 

Sievi Star Roller er en varm støvel med ekstremt god passform. 

Ankeldelen av skoen er beskyttet med viskoelastisk Memory 

foam-skum som følger fotens form og gir dermed individuell 

støtte og mykhet. Kroppsvarmen gjør at Memory foam tilpasser 

seg raskt fotens form og reduserer dermed følelsen av 

trykk. Samtidig støtter Memory foam med sin tette struktur 

hele foten, og reduserer også belastningen på anklene, noe 

som forebygger ankelskader samtidig som den reduserer og 

demper støt fra utsiden. Den har kompositt tåhette og 

stål spikertramp, og finnes i størrelsene 

36-47. 

For mer informasjon, 

send en e-post til info.no@sievi.com 

Produktnyheter? 

Har du et produkt 

som er relevant for 

Sikkerhets lesere? 

Send tekst og bilde 

til sikkerhet@nso.no 


6 

leder 

Velkommen på sikkerhetskonferanse 

Etter en travel sikkerhetssommer, 

kan vi tilby faglig 

input på Sikkerhetskonferansen. 

Sommeren har vært preget av flere 

sikkerhetshendelser som også har 

fått stor oppmerksomhet i media. 

Blant annet et større tjenestenektangrep 

mot flere norske virksomheter, 

som etter alt å dømme ble håndtert 

på en god måte av virksomhetene. 

Norske myndigheter varslet også 

om en økt terrorfare i Norge i juli. 

Trusselbildet var forhøyet, men man 

hadde ikke informasjon om konkrete 

mål. NSR rådet derfor den enkelte 

virksomhet om å gjennomgå 

og friske opp sine bered skapsplaner. 

Den siste store sikkerhetsnyheten 

er at cirka 50 norske virksomheter 

innen olje og energi, er utsatt for 

data innbrudd (hacking). 

Alt dette viser at norske virksomheter 

hjemme og ute må være 

sikkerhetsbevisste. De ulike sikkerhetstiltak 

må selvsagt stå i forhold 

til virksomhetens verdivurdering, 

trusselvurdering og sårbarhetsvurdering. 

NSR forsøker å formidle god og 

aktuell sikkerhetsinformasjon til 

medlemmer spesielt og næringslivet 

generelt. Vårt største forum 

for slik formidling er Sikkerhetskonferansen. 

Årets program vil i stor grad 

vies informasjonssikkerhet og 

data kriminalitet, men også berøre 

annen kriminalitet som kan ramme 

næringslivet. Dag én av konferansen 

handler om informasjonssikkerhet 

med presentasjon av hovedfunnene 

i Mørketallsundersøkelsen 2014. 

Her ser vi særlig på grunnleggende 

tiltak for hva virksomhetene kan 

gjøre for å beskytte seg bedre. I tillegg 

vil vi dele ut årets Fiduspris, 

Tidligere sikkerhetsrådgiver for den amerikanske regjeringen, Richard Alan Clarke, kommer 

til Sikkerhetskonferansen 2014 . 

Foto: Chuck Kennedy/Scanpix 

som er en pris som deles ut til en 

virksomhet som har utmerket seg 

med god informasjonssikkerhet. 

Dag to av konferansen er rettet 

mot internasjonal sikkerhet og økonomisk 

kriminalitet. 

Vi har vært heldige og fått mange 

toppnavn og eksperter på de ulike 

områdene til å holde innlegg på 

konferansen, som vi tror vil gi et 

godt utbytte for samtlige deltagere. 

Håper vi sees 23.-24. september 

på Thon Hotel Opera i Oslo! 

Arne Røed 

Simon sen, 

funger ende 

direktør i 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd 


arbeidskriminalitet 7 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

er en selvstendig medlems forening 

som fore bygger kriminalitet i og 

mot nærings livet. NSR er rådgivende 

for medlemmene innenfor fysisk-, 

teknisk-, og personell sikkerhet, og 

er næringslivets kontaktpunkt mot 

myndig hetene innenfor de nevnte 

områder. NSR har regel messige 

møt er med myndighetene gjennom 

vårt konsultative råd bestående av 

Politiets sikkerhets tjeneste, Politidirektoratet, 

Kripos, ØKOKRIM, 

Nasjonal sikkerhets myndighet, Tollog 

avgiftsdirektoratet og Direktorat et 

for samfunnssikkerhet og beredskap. 

I det konsultative rådet møter 

dessuten representanter for et bredt 

spekter av næringslivets virksomheter, 

LO og YS. 

NSR deltar i ulike myndighets utvalg 

på vegne av næringslivet. NSRs 

administrasjon holder til på Majorstua 

i Oslo. 

Internett: www.nsr-org.no 

E-post: nsr@nsr-org.no 

AKTUELT 

NSRs årsmøte: 

5. juni 2014 

Regionalt sikkerhetsseminar i 

Tromsø, 

27. februar 2014 

Tema: Korrupsjon – Forebygging, 

håndtering internt og håndtering 

eksternt. 

Sikkerhetskonferansen 2014 

23. – 24. september 2014 

Mer informasjon: 

www.nsr-org.no 

www.krisino.no 

www.morketalls- undersokelsen.no 

www.sikkerhetskonferansen.org 

NSRs stiftere: 

Seriøse aktører inne bygg og renhold sliter i konkurransen med svart arbeid og annen 

arbeidskriminalitet, men også i andre bransjer trengs det en opprydning. 

Utfordrende arbeidsmarkedskriminalitet 

Vi har alle en jobb 

å gjøre for å kunne 

bekjempe kriminalitet. 

Skrevet av Anne-Catherine Gustafson, 

næringslivskoordinator og 

politioverbetjent i Kripos 

Arbeidsmarkedskriminalitet! Du 

har sett det beskrevet i aviser under 

fete avisoverskrifter. Eller du har 

selv som næringsdrivende erfart å 

bli utkonkurrert av kriminelle aktører, 

slett ikke under like vilkår. 

Alvorlig kriminalitet i arbeidsmarkedet 

handler helt konkret om 

aktører som begår grove lovbrudd 

og som derved undergraver og utkonkurrerer 

det seriøse arbeidslivet. 

I tillegg til å utnytte trygde- og velferdsordninger, 

benyttes ulovlig arbeidskraft 

og utstrakt bruk av svart 

Faksimiler fra Romsdals budstikke, Ukeavisen Ledelse, Adresseavisen, 

Klassekampen, Aftenposten, Nationen, Budstikka og Østlandsposten 

arbeid. Vi ser grov sosial dumping 

og tvangsarbeid. Fiktiv fakturering, 

hvitvasking av kriminelt utbytte og 

kamuflering av straffbare handlinger 

i legal virksomhet er også en del av 

bildet, som er stort og omfattende. 

Det preges av profesjonelle aktører, 

og krever samlede mottiltak. 

Felles innretning 

Politiet jobber nå med flere saker 

der mennesker utnyttes på det groveste 

og tvinges til å jobbe under 

svært uverdige forhold. Dette kan vi 

ikke som samfunn stå og se på. Vi 

har alle en jobb å gjøre, blant annet 

å sjekke at arbeids kontrakter er i 

samsvar med de reelle forhold ene 

som arbeidstakerne jobber under. 

De kriminelle utnytter smutthull 

i systemene, der de erfarer at myndighetenes 

evne til å samarbeide 

er svak. Denne utfordringen u 


8 

arbeidskriminalitet 

krev er felles innretning, 

styring 

og prioritering 

på toppledernivå 

i alle kontrolletater. 

Jon Sandnes, 

direktør i Byggenæringens 

Landsforening 

ønsker 

hjelp for å unngå 

svart arbeid. 

Rydd i eget reir 

Politiet har satt 

arbeids markeds - 

kriminalitet på 

agendaen. Kontroll 

etater og 

nærings livet har 

blitt bedt om å komme med innspill 

til hvordan vi skal takle denne 

utfordringen. Resultatet er en felles 

analyse som skal leveres i november. 

Denne vil danne grunnlaget for en 

videre samlet innsats og iverksettelse 

av felles tiltak. 

I tillegg må de ulike bransjene 

selv ta ansvar og rydde i eget reir. 

Byggenæringens Landsforening 

(BNL) ved direktør Jon Sandnes har 

hatt en forbilledlig tilnærming, vært 

tydelig og sagt; «Vi ønsker å starte 

med oss selv, men vi trenger hjelp!». 

I regi av BNLs Seriøsitetsforum 

ut arbeides det 

nå en vei ledning 

for hvordan virksomheter 

skal 

velge gode samarbeids 

partnere 

i bygge prosjekt. 

Her hentes NSR samarbeider 

kompetanse og med myndighetene 

kunnskap fra 

i kampen mot 

både skatte- arbeidskriminalitet. 

og arbeidstilsyn, 

I april uttalte 

politi og 

nærings liv. 

daværende direktør 

Kristine Beitland: 

Arbeidet som – Utviklingen 

gjøres i byggeog 

anleggsbransjen 

er skremmende. 

Etablerte firmaer 

kan med som driver seriøst 

fordel overføres 

til andre bransjer. 

konkurreres ut på 

pris av kriminelle. 

Arbeids- 

markeds krimi nalitet finnes også i 

restaurant-, renhold-, dagligvare-, 

transport- og eiendomsbransjen. 

Veiledning 

Det er nær sagt umulig å gjennomføre 

omfattende og organisert arbeidsmarkedskriminalitet 

uten hjelp 

fra revisor er, 

regnskaps førere 

og advokater. 

Kriminelles plassering 

av personer 

eller utnyttelse 

av ansatte finnes 

både i offentlig FAFOs rapport 

og privat virksomhet. 

Dette er svart arbeid øker 

2014:14 viste at 

et alvorlig samfunnsproblem. 

dårlig samvittighet. 

og få kjøpere har 

PST, Nasjonal 

sikkerhetsmyndig het, Økokrim, 

NSR og Kripos utarbeider derfor i 

fellesskap en veiledning for hvordan 

man kan foreta grundig sjekk 

av ansatte både før, under og ved 

avvikling av ansettelsesforhold. Forhåpentligvis 

vil dette være et godt 

forebyggende tiltak for å bekjempe 

kriminalitet. 

FAFOs forskning viser at vi har en 

jobb å gjøre når det gjelder holdninger. 

Dette handler i høyeste grad om 

deg og meg. Tilbud henger sammen 

med etterspørsel – også når det gjelder 

svart arbeid. Integritet er det du 

velger å gjøre når ingen ser deg! • 

Ny direktør i NSR 

Jack Fischer Eriksen kommer fra 

Politi ets sikkerhetstjeneste (PST). 

Han overtar stillingen som direktør i 

NSR etter Kristine Beitland, som fratrådte 

1. juli. 

Eriksen har bakgrunn fra både 

poli ti og næringsliv. Tidligere har 

han blant annet jobbet i STOP – 

Nordic Content Protection og 

Can al Digital AS. Der jobbet Eriksen 

blant annet med å bekjempe ulovlig 

strømming og ulovlig tilgang til 

fjernsynssendinger som mottas via 

parabol, digitalt bakkenett, IP-TV 

eller kabel-TV-anlegg. Før dette jobbet 

Eriksen tolv år i politiet. 

Han er nå ansatt i PST, men er 

utlånt til Utenriksdepartementet 

(UD) for å jobbe med sikkerhetsrådgivning 

og risikoanalyse. Eriksen vil 

være i UD frem til han tiltrer stillingen 

som direktør i NSR. 

– Jeg gleder meg til å ta fatt på 

nye utfordringer, og ikke minst fortsette 

på de spennende prosjektene 

som NSR allerede holder på med, 

sier Eriksen. 

– Vi ser frem til at Eriksen tiltrer 

stillingen. Med hans lange og varierte 

erfaring innen både kriminalitetsog 

sikkerhetsområdet blir han en 

ressurs for NSR, sier Frode Bjeglerud, 

styreleder i NSR. • NSR 

Jack Fischer Eriksen tiltrer stillingen som 

ny direktør 1. oktober. Foto: Arne Simonsen 


datakriminalitet 9 

Internett er like vilt og lovløst som det gamle vesten i USA. Når skurkene angriper er det ikke bare å rope på hjelp så kommer kavaleriet 

og redder deg. Du og din bedrift må selv sørge for å ha forsvar og beredskap i orden. Bildet heter The Battle of Prairie Dog Creek og er 

malt av Ralph Heinz. 

Avfotografert av The National Guard, USA/Flickr 

Fra forebygging til bered skap 

Vi må konsentrere oss 

om det vi kan gjøre 

noe med. 

Under et opphold i USA spiste jeg 

frokost på et hotell som hadde en 

matstasjon hvor en kokk laget omelett. 

En annen gjest fikk alles oppmerksomhet 

ved sin småhysteriske 

og aggressive reaksjon da kokken 

forlot stasjonen sin akkurat da det 

var gjestens tur til å bestille. Kokken 

hadde forlatt stasjonen for å hente 

en svært vesentlig ingrediens når du 

skal lage omelett; nemlig egg! Den 

nevnte gjesten mente at dette i høyeste 

grad var uakseptabelt. 

Dette er bare et eksempel på 

hvordan vi reagerer når ting ikke 

blir helt som vi hadde planlagt eller 

tenkt. Men på et eller annet tidspunkt 

blir det tomt for egg. Hva om 

vi konsentrerte oss mer om hvordan 

vi håndterer situasjonen enn å lete 

etter hvem som har ansvaret for at 

situasjonen oppstod? 

Tjenestenektangrep 

Etter sommerens tjeneste nektangrep 

på blant annet SAS og 

Norwegian sine nettsider er det 

mange av oss som står på «matstasjonen» 

og klager høylytt over 

situasjonen med mangel på egg og 

hvor uaksep tabelt det er. «Sikkerheten 

må jo være elendig og noen 

må jo ha svikt et når det er mulig å 

gjøre dette» er det nok mange som 

sier etter tjeneste nektangrepene for 

noen uker siden. 

Det virker på meg som om 

mange nordmenn går rundt i den 

tro at norske myndigheter sitter 

med en av og på-knapp til internett, 

samtidig som de kontrollerer all internettrafikk 

inn og ut av landet, og 

kan stanse digitale spioner, hackere, 

svindlere og 17-åringer på gutterommet 

før de begår sine uønskede 

og ulovlige handlinger på nett. En 

slik knapp eksisterer ikke og hadde 

den eksi stert, ville det vært den farligste 

knappen i Norge. Vi har allerede 

digi talisert så mye at det er 

vanskelig å vite totalkonsekvensene 

av å skulle «slå av» internett. 

Wild Wild West 

Når du beveger deg inn i det digitale 

rom er du ikke lenger i din egen 

trygge stue. I det digitale rom møter 

du terrorister, spioner, svind- u 


10 

datakriminalitet 

lere, sleipe selgere og «moskitoer» 

med smittsomme sykdommer som 

ormer, virus og skadevare. Du befinner 

deg i et globalt nettverk hvor 

det eksisterer en rekke krefter som 

ikke vil deg noe godt, og de trenger 

ikke å være fysisk i din umiddelbare 

nærhet for å gjøre ugagn. Det eneste 

de trenger er evnen og viljen, og det 

er vanskelig å ta fra dem begge deler. 

Det eksisterer ingen grensekontroll 

i det digitale rom, og det 

er fordi det på godt og vondt er slik 

teknologien er konstruert og det er 

slik dagens internett fungerer. Velkommen 

til the World Wide Web 

eller skal vi heller si Wild Wild 

West? 

Kan ikke forhindre angrep 

Dataangrep skjer hver eneste dag 

mot norske bedrifter, offentlige 

etat er og norske borgere. Mørketallene 

er sannsynligvis store. I 

Nasjon al sikkerhets myndighet 

(NSM) hjelper vi norske virksomheter 

til å forebygge dataangrep og 

varsle og bistå i håndteringen. Men 

det er svært lite vi kan gjøre med det 

faktum at noen bestemmer seg for å 

gå til «angrep». 

Selvsagt er det viktig å forebygge 

at uønskede handlinger skjer og det 

vil alltid være et mål å redusere antall 

hendelser. Men det er en særdeles 

komplisert oppgave å hindre at 

noen forsøker. Dette er et globalt, 

politisk, økonomisk, teknologisk og 

sosialt problem og det løses lite trolig 

i og av Norge alene. 

Til tross for en rekke globale og 

lokale tiltak for å forebygge og bekjempe 

nettkriminalitet og –spionasje, 

så er det min påstand at vi må 

forholde oss til en situasjon hvor 

man i uoverskuelig fremtid ikke er 

i stand til å forhindre at noen iverksetter 

et dataangrep. 

Det eneste vi virkelig kan gjøre 

noe med og som må gjøres bedre, er 

å minimalisere effekten og skad en 

av slike angrep. Men da må vi konsentrere 

oss om det vi kan gjøre noe 

med. 

Ansvar er hos eier 

Om det i morgen kom et nytt tjenestenektangrep 

mot norske bedrifter, så 

ville konklusjonen hos mange være 

at sikker heten er elend ig. Men det at 

noen bestemmer seg for å iverksette 

et tjenestenektangrep, beskriver 

ikke sikkerheten eller sikkerhetstilstanden 

til bedrift en på noen som 

helst måte. At det er teknologisk 

mulig, er heller ikke noe sikkerhetstilstanden 

direkte kan måles utfra. 

Det er hvordan den som blir 

angrepet håndterer tjenestenektangrepet 

som sier noe om 

sikkerhets tilstanden. Ansvaret for 

håndteringen av dataangrep starter 

hos eier av informasjon eller nettverkene 

som blir angrepet, og ender 

til slutt (om det blir alvorlig nok) 

opp hos norske myndigheter. 

Økende bevissthet 

At norske bedrifter og myndigheter 

kan bli bedre på å sikre, detektere 

og håndtere hendelser i det digitale 

rom er ikke noe nytt, og NSM har 

blant annet rapportert dette i mange 

år gjennom sin årlige rapport om 

sikkerhetstilstanden i Norge. Det 

finnes en rekke tiltak og prosesser 

som må iverksettes eller forbedres 

for å skape bedre sikkerhet og robusthet 

i samfunnet. Samtidig er 

det grunn til å rose mange aktører 

for en økende grad av bevissthet og 

innsats for å møte stadig nye sårbarheter 

i takt med den teknologiske 

utviklingen. 

Moderne sikkerhet handler i 

større grad om å detektere og reagere 

på hendelser. Selvsagt handler 

det også om god grunnsikring som 

bidrar til å gjøre det vanskeligere for 

de som ikke vil oss noe godt. Men 

uansett hvor god grunnsikring du 

har, så kommer noe uønsket til å 

skje og det er den erkjennelsen vi 

i større grad ser effekten av, også 

Tjenestenektangrep 

Et angrep hvor kriminelle 

hindrer at andre får tilgang til 

informasjon eller ressurser de 

skal ha tilgang til. Se illustrasjon 

til høyre. 

Tjenestenektangrep er et stort 

problem på Internett, særlig 

når flere «slave»-maskiner er 

samlet i et botnett og brukes 

til å an gripe andre. Alle disse 

maskinene samlet vil ha større 

båndbredde enn offeret, noe 

som utnyttes til å sende så mye 

data til offeret at legitim trafikk 

ikke vil komme igjennom. 

Vær på vakt! 

• Det er INGEN som kan 

garantere deg 100 prosent 

sikkerhet. 

• Det er du som har ansvaret 

for å sikre deg best mulig. 

• Det er sjelden du kan fjerne 

trusler, men du kan redusere 

sannsynligheten. 

• Det kommer alltid til å skje 

noe uventet og uønsket. 

• Det er stor sjanse for at du 

egentlig ikke kommer til 

å bry deg, før det rammer 

akkurat deg. 

• Det er når du sier at det ikke 

skjer noe at det skjer. 

• Mye må og kan gjøres for å 

sikre norske virksomheter 

bedre. Ta en kikk på våre 

veiledninger på 

nsm.stat.no om hvordan 

sikkerheten kan forbedres. 

Kilde: Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet 

i Norge. Ser man på hva sikkerhetsbransjen 

selv markedsfører av 

produkter, har det skjedd en klar utvikling 

fra å markedsføre produkter 

som skulle hindre noen å komme 

inn i nettverk for å ødelegge eller 

stjele. Nå markeds føres det i større 

grad produkter som skal gjøre det 



enklere raskt å oppdage angrepene 

og håndtere dem når de skjer. 

Stor jobb 

Vi har en stor jobb foran oss og da 

kan det være lurt å bruke ressursene 

der hvor de har størst effekt. Det 

skjer en rekke angrep hver eneste 

dag, og det er en rekke gode krefter 

som daglig forhindrer at angriperne 

lykkes. Ofte vinnes den kampen, 

men det kommer sjelden ut i media. 

Tidligere i den gamle, analoge 

verden kunne sikkerhetsfolk si at 

når de lykkes, så skjedde det ingenting. 

I vår nye digitale verden sier 

sikkerhetsfolk at når de lykkes, så 

håndterte de hendelsen på en slik 

måte at de hindret angriperen i å nå 

sine mål. 

• 

Roar Thon, 

fagdirektør 

i Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet, 

har 

skrev et og 

illustrert 

saken. 


12 

datakriminalitet 

Det største angrepet – så 

Å ikke oppgradere er 

som å åpne døren for 

datainnbrudd. I august 

var redningen tidlig 

varsling. 

Tekst: Ingeborg Altern 

kom@altern.no 

Den siste uken i august ropte Nasjonal 

sikkerhetsmyndighet (NSM) 

varsko: Olje- og energinæringen var 

under angrep. Totalt 550 virksomheter 

ble varslet, minst 50 av disse 

var bekreftet angrepet av hackere. 

Oppgrader 

– Virksomhetene får konkret informasjon 

der vi ber dem se etter spesifikke 

ting i egne logger. Dette er den 

største varslingen vi har gjennomført, 

sa Hans Christian Pretor ius, 

dir ektør for operativ avdeling i 

NSM, til Dagens Næringsliv. 

Overfor Sikkerhet understreker 

han hvor viktig det er å oppgradere. 

– Det er veldig sjelden disse 

hack erne bruker sårbarheter som er 

ukjente. Oppgradering ville stoppet 

90 prosent av angrepene. 

Hackerne utnytter feil og hull 

i programvare og operativsystem 

som er velkjente og som leverandørene 

har lansert oppgraderinger 

for å fikse. Derfor er det å oppgradere 

første punkt på NSM goderåd-liste 

(se faktaboks). 

– Rådene vi gir koster ikke 

peng er å følge og de er effektive, 

like vel er det mange som ikke prioriterer 

sikker het. Dessverre er nok 

en del bedrifter mer opptatt av nye 

løsninger, kontra å sørge for trygg 

drift, sier Pretorius. 

Han ber folk være forberedt på 

nye bølger. Alle maskiner som er 

tilkoblet nett blir stadig forsøkt angrepet, 

men målrettede angrep som 

dette har vært sjeldne – til nå. 

– Angrepet i august var ikke 

enestående. Vi forventer en ny stor 

runde med målrettede eposter mot 

samme bransje. 

Statnett rammet 

NSM samarbeider tett med andre 

myndigheter i slike saker. 

– Et dataangrep rettet mot 

kraftbransjen kan få alvorlige 

konsekvens er, uttalte Arthur Gjengstø, 

leder for beredskap sseksjonen 

i Norges vassdrags- og energidirektorat 

(NVE) til NRK. 

Hensikten med slike angrep kan 

være å stjele informasjon, drive spionasje 

eller sabotasje. 

– I dette angrepet var hensikten 

å spionere og kartlegge, ikke sabotere. 

Hackere har tidligere klarte å 

hente ut store mengder informasjon 

fra norske bedrifter, men vi har 

ingen bekreftede kompromiteringer 

denne gangen, sier Pretorius. 

Han forteller at det likevel kan ha 

skjedd. 

– Mange bedrifter evner ikke å 



langt 

se etter det vi ber om, de har ikke 

skrudd på logging eller mangler 

kompetansen. 

Angrepsprogrammet som ble benyttet 

er identifisert som «Crouching 

Yeti» og kan brukes til å sabotere 

industrielle systemer. Til Dagens 

Næringsliv uttalte Gjengstø: 

– Vi sitter ikke med noen informasjon 

om at kraftforsyningen på 

noen tidspunkt har vært truet, men 

det er viktig at man er våken. Verre 

angrep kan komme senere. 

En årvåken ansatt gjorde at Statnett 

oppdaget angrepet selv. 

– En av våre medarbeidere fikk 

en epost. Vedkommende syntes innholdet 

og avsender var mistenke lig, 

og videresendte den til sikkerhetsfolkene 

våre som fikk avverget trusselen, 

fortalte konserndirektør Peer 

Olav Østli til NRK Dagsnytt. 

Nøkkelpersoner 

Tidligere har høyteknologibedrifter 

som Telenor vært hackernes mål, 

Operasjonssenteret i NSM, NorCERT, 

håndterer over 3.000 saker i året. Senteret 

varsler og håndterer alvorlige dataangrep 

slik som angrepet i august. Foto: NSM 

Hva kan 

ansatte gjøre? 

Vær varsom med å klikke på 

lenker i eposter. Du kan eventuelt 

kopiere adressen manuelt. 

Hvis noen du kjenner sender 

deg en mail som virker mistenkelig, 

ikke klikk på lenken. 

Ikke åpne vedlegg om du ikke 

kjenner avsenderen. 

Hvis du kjenner avsender, men 

er usikker, ring vedkommende 

og sjekk om de faktisk har sendt 

deg noe. 

Sjekk om avsenderen er riktig. 

Eksempel: Feilstavet, slutter 

på .com i stedet for .no, bruker 

gmail eller yahoo i stedet for 

jobb-epost. 

denne gang var det energibransjen. 

Felles for angrepene er at hackerne 

prøver å komme inn via nøkkelpersoner. 

– De har gjort undersøkelser i forkant 

og gått etter nøkkel funksjoner i 

de forskjellige bedriftene, sa Pretorius 

i NSM til Dagens Næringsliv. 

Personen får en epost med et 

vedlegg, som begge deler virker 

legi timt. Åpnes vedlegget vil skadeprogrammet 

sjekke mottagerens 

system for en rekke kjente sikkerhetshull. 

– Målsetningen er å få på plass en 

trojaner eller et virus på maskin en. 

Den første skadevaren oppretter 

bare kontakt ut – så kan angriper 

sitte på utsiden og laste inn skadelig 

kode, fortalte Pretorius. 

Hva kan 

virksomheter gjøre? 

Sørg for å holde programvare 

og operativsystemet oppdatert 

Ikke tildel sluttbrukere administratorrettigheter 

Hold brukerne bevisste 

For teknisk personell: Bruk gode 

passord og endre standardpassord 

på nye enheter, slå på 

to-faktor autentisering der det 

er mulig 

Et viktig tiltak som IT-administratorer 

kan gjøre for å oppdage 

at man er utsatt for datainnbrudd 

er logging. 

Å faktisk skru på logging er det 

første viktige steget. 

Deretter blir neste steg å 

analysere informasjonen og 

finne mistenkelige oppføringer 

i loggene. 

Når man har logger på plass er 

det mulig å agere på informasjon 

som NSM NorCERT sender 

ut med tips til hva man skal se 

etter for å avdekke hendelser. 

Kilde.: nsm.stat.no 

Internasjonale angrep 

I fjor håndterte NSM 51 svært alvorlige 

hendelser og forsøk på å 

infiltrere norske datanettverk, og 

så langt i år er antallet doblet. Angrepene 

er internasjonale og bølg en 

som traff Norge i august har truffet 

andre europeiske land tidlig ere i år. 

Gruppen bak «Crouching Yeti» 

går under en rekke forskjellige navn, 

som «Energetic Bear», «Havex» og 

«Dragonfly», og har tidligere angrepet 

energisektoren i en rekke 

land. 

– Etterretningstjenesten har sett 

økt aktivitet fra Russland og Kina, 

men for oss i NSM er det underordnet 

hvem hackerne er. Det er 

tydel ig at de har store ressurser, men 

vi spekulerer ikke i hvem de er eller 

hvor de er fra. For oss er det å hindre 

dem viktigst, sier Pretorius til 

Sikkerhet. 

• 


14 NSO mener 

Du er ikke alene 

En av de siste dagene i januar brøt det ut en lyngbrann 

på Frøya på Trøndelagskysten. Flere uker 

uten nedbør gjorde dette mulig: lyngbrann i januar! 

Den sterke vinden gjorde at brannen spredte 

seg og situasjonen var ute av kontroll. 

Nestleder Ronny Bratland ringte umiddelbart 

til industri vern leder Trude Brustad ved SalMar 

AS på Frøya, for å få utkalt industri vernet til å 

delta i slokkingsarbeidet. Det var behov for alt tilgjengelig 

mannskap. 

Brustad, som hadde fri på det tidspunktet, 

spratt opp fra frisørstolen og varslet industrivernet 

per telefon. På 12 minutter var alle utkalt 

og klare til innsats. De 26 industri vernerne sto 

skulder ved skulder med Frøya brannvesen, Sivilforsvaret, 

Forsvaret, Sandstad brannvesen og frivillige 

for å bekjempe brannen i timer og dager 

framover. 

En av fire i innsats 

Når NSO hvert år inviterer til Fagseminar, er 

vi stolte av å kunne presentere beretninger om 

hend elser der industri vernet har vært i innsats. 

Oftest er det brannbekjempelse eller førstehjelp 

inne på eget bedriftsområde, slik vi husker det i 

fjor fra Peterson Packaging på Ranheim. Vi liker å 

vise fram eksempler på at industri vernet har gjort 

en forskjell. Mer enn hver fjerde bedrift hadde 

industri vernet sitt i innsats i 2013, og disse innsatsene 

gjorde at skadene ble mindre. Noen steder 

Når ulike bered skapsgrupper står sammen, er 

mulighetene for å lykkes betydelig større. 

hadde de flere slike innsatser. 

På årets fagseminar får du møte Trude Brustad 

og høre detaljer om hvordan SalMar ga sitt bidrag 

til at lyngbrannen som truet flere bebyggelser, ble 

bekjempet, og hvordan industri vernet deres på 

den måten ga verdifull støtte til lokalsamfunnet. 

I tillegg får du høre om et miljøutslipp som 

ble profesjonelt håndtert og en helseskade som 

kunne blitt meget alvorlig hvis det ikke hadde 

vært industri vern på plass umiddelbart. 

Felles innsats krever god ledelse 

Som regel er det blålysetatene som kommer befolkning 

og bedrifter til unnsetning. Men det 

motsatte skjer også, som i tilfellet med SalMar 

på Frøya. Hovedtema for årets Fagseminar er 

nettopp å rette oppmerksomheten mot hvordan 

industri vern og nødetatene kan samarbeide for 

å øke bered skapsevnen. Felles innsats krever god 

ledelse, men så blir også slagkraften større. For å 

få til et godt samarbeid i det flakkende skjæret fra 

flammene, er det imidlertid klokt å ha gjort noe 

sammen tidligere, for eksempel øvet. 

Når ulike bered skapsgrupper står sammen, er 

mulighetene for å lykkes betydelig større. Som 

industri verner er det viktig å huske: Du må antakelig 

greie deg selv en stund før hjelpen kommer, 

men du er ikke alene! 

Vi sees vel i Sandefjord 2. og 3. desember? 

Harald J. Bergmann, konst. direktør, 

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon 


fagseminar 2014 

15 

NSOs Fagseminar 2014 kan by på mange spennende foredrag fra engasjerte foredragsholdere. Bildet er fra fjorårets seminar på Fornebu 

hvor forfatter, filosof og forsker Henrik Syse snakket om den moralske plikten om å hjelpe dem som trenger det. Begge foto: NSO arkiv 

Velkommen til Fagseminar 2014 

I Norge har vi mye godt utstyr 

og kompetente mennesker innen 

bered skap, men vi kan utnytte ressursene 

bedre gjennom bedre samarbeid. 

Vi vil bruke årets fagseminar 

til å vise at samarbeid mellom nødetatene 

og industri vernet kan gi 

bedre bered skap. Vi ønsker også å 

vise nytten av samarbeid gjennom 

historier om innsatser i bedriftene. 

Fagseminaret tar i tillegg for seg 

risikovurdering, endringene i forskrift 

om industri vern fra 1. januar 

2015 og andre aktuelle tema. 

Se selv på neste side om ikke dette 

er noe du gjerne vil få med deg – vi 

er sikre på at mange av programpostene 

vil falle i smak. 

Men fagseminaret er mye mer 

enn et solid faglig program. Det er 

muligheten til å møte utstillere med 

nytt og aktuelt utstyr og tjenester for 

industri vern, det er sosialt samvær 

– spesielt under fellesmiddagen, og 

det er nettverksbygging; muligheten 

til å knytte kontakt med andre som 

har samme ansvar og oppgaver som 

deg. 

Vi ønsker velkommen til to innholdsrike 

og inspirerende dager i 

Sandefjord 2. og 3. desember – for 

bedre bered skap og fordi du er verdt 

det! 

Hvorfor bli med? 

Lær av foredragsholdere 

med erfaring fra industrivern, 

rednings tjeneste og forskning. 

Få svar på ting du lurer på innen 

industrivern. 

Test utstyr og sjekk hva som 

tilbys av produkter og tjenester. 

Bli kjent med og få tips fra 

«kolleger» i andre virksomheter 

fra hele Norge. 

Opplev to hyggelige dager. 

På Fagseminaret kan du møte en rekke 

relevante tilbydere av utstyr og tjenester. 

Fagseminar 2014 

Tid: Tirsdag 2. desember – 

onsdag 3. desember. 

Sted: Rica Park Hotel Sande - 

fjord, Strand promenaden 9, 

www.rica.no 

Tema: Samarbeid for bedre 

beredskap 

Se programmet, 

napp det gjerne ut 



Stein Haugen Thor Langli Erik Schjenken Trude Brustad Hans Kristian Madsen Knut Oscar Gilje 

tirsdag 

2. desember Samarbeid for 

kl aktivitet ansvarlig 

09:00 Registrering – utstillingen åpner 

10:00 Velkommen til fagseminar 2014 Knut Oscar Gilje, direktør, Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon (NSO) 

10:10 Beredskap er å bry seg! Justis-og beredskapsdepartementet 

10:40 Utstillerne presenterer seg Utstillerne 

10:55 Pause, utstilling 

11:15 Dette betyr brannstudien for din 

kommune 

12:00 Industrivern og brannvern – 

skulder ved skulder i flammene 

12:30 Lunsj, utstilling 

Hans Kr. Madsen, avdelingsleder, 

Direktoratet for samfunnssikkerhet og 

beredskap 

Trude Brustad, industrivernleder, 

SalMar AS, Frøya 

13:30 Så lenge det er liv er det håp! Erik Schjenken, seniorrådgiver NSO, 

tidl. ambulansetjenesten i Oslo 

14:00 Stressmestring. Samvirke i skadeområdet 


15:10 Slik dokumenterer vi industrivernet 

vårt 

15:30 Risikovurdering for «dummies» – 

det behøver ikke være vanskelig! 

16:15 Utstillingen er åpen til kl 17:00 

19:00 Aperitif, fellesmiddag 

Priser 

Overnatting, forpleining 

Alt inkludert; enkeltrom tirsdag-onsdag, alle måltider 

Overnatting med frokost mandag–tirsdag 

Dagpakke pr dag * 

Fellesmiddag tirsdag * 

* Gjelder dem som ikke velger «Alt inkludert» 

Deltakeravgift 

Begge dager 

Én dag 

Thor Langli, politioverbetjent, innsatsleder, 

fagansvarlig og metodeutvikler, 

Oslo politidistrikt 

Espen Refvik, mannskap industrivern, 

Felleskjøpet Rogaland Agder SA 

Stein Haugen, prof., Institutt for produksjons- 

og kvalitetsteknikk, NTNU 

2.972 kr 

1.230 kr 

618 kr 

1.011 kr 

5.950 kr 

3.200 kr 

Felles busstransport fra hotellet til Torp flyplass 3. desember 

Avgang 15:30, ankomst 15:45 

100 kr 



bedre beredskap 

onsdag 

3. desember 

kl aktivitet ansvarlig 

08:30 Oljeutslipp? Da må innsatsen 

gå som smurt 

08:50 NSO; industrivernrapport 

2014, kurstilbudet neste år, 

tilsyn i 2015 

09:10 Nødnett og industrivern – har 

de noe felles? 


10:05 Tre tiltak som kan gi en enda 

bedre redningstjeneste 

10:35 Sivilforsvaret samler industrivernledere 

i Buskerud 

10:55 Rett industriverninnsats 

reddet synet 

11:10 Forskrift om industrivern 

– revidert versjon 2015, 

spørsmål fra salen 

11:45 Lunsj, utstilling, utsjekk 

13:00 «Åpen post» – aktuell sak 

13:30 Fråtser i frivillige! Slik får vi 

industrivernere i fleng. 

14:00 Balanse og likeverd i hverdagen 

Alf Strand, industrivernleder, Kværner 

Stord AS 

Per Martin Ødegård og Ole Bjørn Kaasa, 

seniorrådgivere, NSO 

Jostein Hesthammer, markedsdirektør, 

Direktoratet for nødkommunikasjon 

Ole Hafnor, avdelingsdirektør, Justis- og 

beredskapsdepartementet 

Johan Audestad, distriktssjef, Buskerud 

sivilforsvarsdistrikt 

Egil Torpe, innsatsleiar, Nortura SA Forus 

Bjørn E. Jacobsen, spesialrådgiver, og 

Inger Bye, juridisk fagsjef, NSO 

Jon Arne Hatlø, HMS- og industrivernleiar, 

Kleven Verft AS 

Hanne Kristin Rohde, foredragsholder og 

forfatter 

15:00 Takk for denne gang! Knut Oscar Gilje, direktør, NSO 

Johan Audestad 

Egil Torpe 

Bjørn Egil Jacobsen 

Inger H. Bye 

Jostein Hesthammer Ole Bjørn Kaasa Per Martin Ødegård Alf Strand 

Jon Arne Hatlø 

Hanne Kristin Rohde 

Ole Hafnor 

Påmelding 

• Frist for påmelding er tirsdag 21. oktober. 

Etter dette er deltakelse avhengig av hotellets 

kapasitet. 

• Avmelding skjer etter regler som er spesifisert 

i påmeldingsskjemaet. 

• Legg merke til betingelsene ved påmelding. 

• Påmelding og bestillinger på www.nso.no. 

Husk å oppgi eventuell faktura referanse. 

Flere fra samme bedrift: 

Send gjerne flere deltakere fra samme virksomhet, 

men meld helst på samtlige samtidig. Ha 

derfor epostadresse og mobiltelefonnummer til 

hver deltaker klar ved påmelding. 

Adresse: Rica Park Hotel Sandefjord 

Strandpromenaden 9, 3208 Sandefjord, 

epost: sandefjord@rica.no, tlf: 33 44 74 00, 


18 i NSO-fokus 

Gleder seg til operativt 

Knut Oscar Gilje (50) 

trer inn i stillingen 

som direktør i NSO 

1. oktober, etter at 

Trygve O. Finsal gikk 

av med pensjon før 

sommeren. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

– Jeg gleder meg veldig til å starte i 

NSO, og jeg kjenner godt til organisasjonen. 

Jeg jobbet faktisk i samme 

lokaler som NSO da jeg jobbet i 

Transportbedriftenes Landsforening, 

sier Gilje med et smil. 

Han kommer fra stillingen som 

administrerende direktør i Safetec 

Nordic AS hvor han har hatt 

ansvar for 200 ansatte. Han har 

også vært direktør, personal- og 

organisasjons direktør og HR- og 

markedssjef i samme virksomhet. 

Har god oversikt 

– Vil det bli en utfordring å gå fra 

200 ansatte i Safetec Nordic AS til 11 

ansatte i NSO? 

– Det er klart det blir en overgang, 

men jeg gleder meg veldig til 

å få mer tid til å jobbe faglig. I min 

jobb i ledelsen av Safetec har jeg god 

generell oversikt over både hovedutfordringer, 

regelverk og metoder 

innen sikkerhet og bered skap, sier 

Gilje. 

Han er utdannet sivilingeniør fra 

NTNU, og har også etterutdanning 

i diverse kurs innenfor strategi og 

ledelse, kunnskapsforvaltning og 

kommunikasjons- og informasjonsarbeid. 

Tidligere har han jobbet med 

HMS og sikkerhet innenfor AS Oslo 

Sporveier, Transport bedriftenes 

Landsforening og med informasjons- 

og kommunikasjonsarbeid i 

S&J Informasjon AS. 

Forenklet regelverk 

Han har også erfaring med regelverksarbeid 

og myndighetskontakt. 

– Med NHO som oppdrags giver 

jobbet jeg med det store regelverksforenklingsprosjektet 

innen HMS – 

«Fra stykkevis og delt til enkelt og 

helt» i 2001. Prosjektet medførte 

omfattende samarbeid med ulike 

bransjer, tilsynsrepresentanter og 

departement. Som del av NHOs 

HMS-rådgiverforum var jeg involvert 

i forbedringsarbeidet med 

intern kontrollforskriften. 

Samarbeid 

Som direktør i NSO er god kontakt 

med Direktoratet for samfunnssikkerhet 

og beredskap og NHO en 

viktig del av lederens arbeidsoppgaver, 

noe Gilje ser frem til. 

– Jeg gleder meg til å ha kontakt 

med DSB og ha faglig forankring, 


i NSO-fokus 19 

arbeid 

Den nye direktøren gleder seg til å 

starte i NSOs lokaler, men akter å 

være mange andre steder også: 

– Kontakten med virksom hetene ser 

jeg fram til, og tror og håper det blir 

interessant og ikke minst nyttig for 

meg og NSO, sier han. 

knytte kontakter både der og i 

NHO og selvsagt i NSOs styre. Jeg 

synes det er viktig at vi har et godt 

forhold til styret, for de representerer 

virksomhetene vi er til for. 

Gleder seg 

– Hva blir viktig for deg som direktør 

i NSO? 

– Først av alt vil jeg bli kjent 

med organisasjonen og mine nye 

kollegaer, og ikke minst virksomhetene. 

Jeg ønsker å løfte fram at 

industri vern og egenbered skap 

Knut Oscar Gilje 

Bor i Oslo. 

Direktør fra 1. oktober. 

Har arbeidet i Safetec 

Nordic AS som direktør, 

adm. direktør, personal- og 

organisasjons direktør og 

HR- og markedssjef. 

Har tidligere jobbet i S&J 

Informasjon AS, Transportbedriftenes 

Landsforening 

og Oslo Sporveier. 

Utdannet sivilingeniør 

maskin fra Norges Tekniske 

Høgskole NTH (nå NTNU). 

skal ha forankring i ledelsen, og 

at lederne skal bli mer bevisste på 

dette. 

Gilje understreker at han gleder 

seg til å jobbe mer operativt enn 

han har gjort de siste årene. 

– Jeg har jobbet praktisk med 

sikker het og bered skap tidligere, 

og jeg gleder meg til å starte 

med det igjen. Kontakten med 

virksom hetene ser jeg fram til, og 

tror og håper det blir interessant 

og ikke minst nyttig for meg og 

NSO, sier den nye direk tør en. • 

Ny seniorrådgiver 

Erik Schjenken (46) er ansatt som 

ny seniorrådgiver i NSO fra 15. august. 

Han kommer fra stillingen som 

senior rådgiver i Sykehus partner 

hvor han jobbet med å utarbeide risikoanalyser 

knyttet til IKT-tjenester 

i Helse-Sørøst. 

Erfaring fra helsevesenet 

– Jeg har jobbet hele mitt yrkesaktive 

liv i helsevesenet, hvorav 14 

år i ambulansetjenesten i Oslo sentrum. 

I løpet av disse årene har jeg 

sett mange eksempler på hva som 

kan gå galt både på industriarbeidsplasser 

og ellers i samfunnet. Denne 

erfaringen håper jeg kan komme til 

nytte i NSO, sier Schjenken. 

Sikkerhetsoffiser 

Han har også vært tilknyttet heimevernet, 

og de siste 10 årene har han 

vært avdelingens sikkerhetsoffiser. 

– Dette har gitt meg solid erfaring 

i planlegging og gjennom føring 

av øvelser samt i forebyggende 

sikkerhets relatert tjeneste. Jeg har 

også to kontingenter i utlandet med 

Forsvaret, i henholdsvis Libanon og 

Afghanistan. 

Schjenken kommer fra og bor i 

Oslo, men når han har fri reiser han 

gjerne på hytta på Rauland. 

– Jeg er generelt glad i friluft, og 

er mye på tur i skogen med hunden 

min. Både slalåm- og langrennsskiene 

blir flittig brukt på vinteren. 

I tillegg prøver jeg å få med meg 

samtlige av hjemmekampene til 

Våler enga, forteller Schjenken. 

– Jeg gleder meg veldig til å begynne 

hos NSO! • NSO 


20 tilsyn hos Kimek 

Kimek takknemlige for 

Sikkerhet var med da 

NSO var på tilsyn hos 

Kimek AS i Kirkenes. 

Tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

Tilsyn kan være nervepirrende, spesielt 

når man aldri har hatt et før. 

Kanskje er man usikker på hva NSO 

forventer av virksomheten, og omvendt: 

Hva man kan forvente av tilsynsmyndigheten. 

For Kimek AS i Kirkenes ble 

tilsynet 26. mai deres første NSOtilsyn. 

Kimek driver hovedsakelig 

med reparasjon og ombygging av 

skip, men utfører også tjenester for 

landbasert industri og oppdrettsnæringen. 

– Dette blir spennende, både for 

NSO og for virksomheten. 

Juridisk fagsjef Inger H. Bye går 

oppover Storgata i Kirkenes i rask 

gange. For å forberede seg best mulig 

til tilsynet har hun sett gjennom 

tidligere industri vernrapporter og 

oversikten over uønskede hendelser 

som Kimek har sendt på forhånd. 

Når Inger og Sikkerhet ankommer 

Kimek blir vi møtt av industrivern 

leder Svein-Erik Nordhus. Han 

viser oss inn på et møte rom der 

KHMS-leder Øyvind Friskilä og 

stedfortredende daglig leder Eirik 

Wikan venter. 

Tilsynet kan begynne. 

Introduksjon og førstemøte 

Inger presenterer NSO og gangen 

i til synet. Hun gjennom går planen 

for dagen, og åpner opp for innspill 

fra de andre. 

– Og så vil jeg gjerne få snakke 

med et par innsatspersoner. Dere 

hadde plukket ut noen representanter, 

forstod jeg? 

Kimek AS 

Ligger i Kirkenes. 

Reparerer og vedlikeholder skip 

og båter, hovedsakelig russiske 

fartøy. 

Kapittel 3-virksomhet med 

forsterkninger i førstehjelp og 

brann vern. 

80 ansatte, 12 innsatspersonell, 

samt 5 i redningsstab. 

Svein-Erik nikker bekreftende. 

Under førstemøtet snakker NSO 

med industri vern leder og innsatsleder. 

Inger følger med på skjermen 

mens Svein-Erik og Øyvind viser 

fram oversikter over industri vernpersonell 

og risikoanalyser. 

– Har du dokumentasjon på kurs 

som Thomas har deltatt på? spør 

Inger. 

Svein-Erik blar i papirene og 

rist er på hodet. Det er mye å holde 

styr på når man skal samle dokumentasjon 

fra alle kurs som alle i 

industri verntroppen har vært på, 

men det er et krav etter forskrift om 

industrivern. 

Litt rot i «bua» 

Etter en pause med lunsj er det tid 

for befaring i virksomheten. Dette er 

for at NSO skal få et bedre innblikk 

i produksjonen og mulige uønskede 

hendelser som kan inntreffe. 

I den store verkstedhallen ligger 

et skip inne. Det er over 10 meter 

høyt og eneste utvei er via en stige 

fem-seks etasjer oppe. 

– Hvis det blir brann her inne, så 

er det krise, sier Svein-Erik. 

– Men vi har skumslukkesystem 

i hele hallen, så hvis det skulle skje 

noe så er det full evakuering, forteller 

Øivind. 

Industrivern leder Svein-Erik Nordhus 

(t.v.) og KHMS-leder Øyvind Friskilä 

viser NSOs Inger H. Bye rundt på Kimek 

under tilsynet. 

Fra hallen er det store dører ut til 

havna hvor båtene kommer inn. 

– Etter at båtene har kommet inn 

til kai, får vi dem inn i hallen på hydrauliske 

«tog». Dette er et system 

vi er veldig stolte av, og vi er en av 

få bedrifter som har dette systemet, 

forteller Øyvind. 

Et stykke unna ligger industrivernbua, 

som alle i industri vernet 

har nøkkel til. Her henger kjeledresser, 

hjelmer og annet utstyr. 

– Bruker dere dette utstyret? 

Inger peker på noe utstyr som ser 

slitt ut. 

– Ja, vi bruker det til øvelser, men 

vi har oppgradert utstyret, så vi 

bruk er heller dette. 

Øyvind peker på en annen hylle i 


tilsyn hos Kimek 21 

tilsyn 

industri vernbua. 

Inger foreslår å skille utstyret som 

er utdatert og brukes til øvelser, og 

det som skal brukes ved en uønsket 

hendelse, bedre fra hver andre. Øyvind 

og Svein-Erik er enige i det, og 

lover å gjøre noe med dette så fort 

som mulig. 

Øvelser 

Samtalen med to eller flere fra innsatsgruppen 

er viktig for tilsynet. 

Denne samtalen er med på å verifisere 

det NSO har erfart tidligere på 

dagen. 

Geir Løvberg og Thomas Olsen 

fra henholdsvis teknisk hjelp og 

sanitets gruppen forteller at jo, de 

har øvelser, men at det har vært litt 

skralt med øvelser 

de siste årene. 

– Vi hadde vel en 

slukke øvelse for ikke 

så lenge siden, sier de. 

Ingen av dem husk er 

eksakt når forrige 

øvelse var, men de forteller 

at det ut ifra instruksene til 

industri vernet skal det være 

slukke øvelser annethvert år. 

Uenigheter 

Under det avsluttende møtet blir 

det noen uenigheter mellom virksomheten 

og NSO. 

– Det viktigste er at vi blir enige 

om avviksbetegnelsen før jeg drar 

herfra, sier Inger. 

– Jeg er ikke enig i at dette er et 

avvik, sier industrivern leder Svein- 

Erik om et av punktene til Inger. 

– Hvordan kan vi skrive det om 

så det føles riktig for dere også? spør 

Inger. 

Etter en del om og men blir 

de enige om en formulering som 

Svein-Erik også godtar. 

Stemningen er god når de forlater 

hverandre. 

– Vi er veldig takknemlige for 

at dere kom på tilsyn hos oss. Vi 

ønsk er å ta til oss det dere har sagt, 

forteller Øivind og Svein-Erik. • 

Avvik, anmerkning 

Avvik: Manglende etterlevelse 

av krav gitt med hjemmel i lov 

eller forskrift. 

Anmerkning: Et forhold som 

tilsynsetatene mener det er 

nødvendig å påpeke, men som 

ikke omfattes av definisjonen 

for avvik. 

Kirkenes 

Nye rutiner 

og bedre 

dokumentasjon 

Under tilsynet så NSO mye positivt 

hos industri vernet på Kimek, men 

som vanlig ved tilsyn ble det også 

avdekket forbedringspunkter. Disse 

går i hovedsak ut på å oppdatere 

dokumentasjon slik at denne blir i 

henhold til kravene i forskrift om 

industri vern. Fristen for forbedring 

av avvikene ble satt til 1. oktober, og 

virksomheten er godt i gang. 

Kjemikalievern 

– Under tilsynet kom det frem at 

dokumentasjonen på om samtlige i 

industri vernet er kvalifisert ikke er 

god nok. Vi har satt i gang en prosess 

på dette, og forventer at dette er 

på plass i god tid innen fristen, forteller 

KHMS-leder Øyvind Friskilä. 

Virksomheten hadde kjemikalievern 

i praksis, men trengte å dokumentere 

dette. 

– Vår virksomhet har kjemikalievernutstyr, 

og har god erfar ing med 

bruk av slikt utstyr i vårt daglige 

virke. Det som gjenstår er synliggjøring 

av denne kompetansen i 

industri vernet. 

Samordning 

I tillegg drøfter Kimek samordning 

av industri vern med nabovirksomheter, 

da det er et krav at samordninger 

skal avtales skriftlig. 

– Vi har hatt møter med lokalt 

brann- og ordensvesen samt våre 

nabobedrifter, og vi venter på nærmere 

avklaringer fra nabobedriften. 

Virksomheten fikk også anmerkninger 

om at dokumentene i vaktbua 

ikke var helt oppdaterte. 

– Vi har skiftet ut innsatskortene 

med nye, og vi har lagt inn gjennomgang 

av utstyr i industri vernbua 

som en fast rutine i vårt vedlikeholdssystem. 

Utrangert utstyr blir 

kastet, og lageret blir fylt opp ved 

behov, forteller Friskilä. • 


22 

et typisk NSO-tilsyn 

09:00-09:30 Introduksjon 

En kort presentasjon av alle som skal 

delta på tilsynet, gjennomgang av 

dagen, kort presentasjon av NSO og 

hvorfor man er der på tilsyn. 

– Vi er ikke ute etter å «ta» dere, 

vi ønsker å samarbeide med dere 

og hjelpe dere. Vi ønsker at det skal 

være god stemning når vi går herfra, 

forteller juridisk fagsjef Inger H. Bye. 

Et «typisk» NSO-tilsyn 

1-2 NSO-medarbeidere bruker 

1-2 dager på tilsynet, avhengig 

av virksomhetens størrelse. 

Et typisk tilsyn foregår som ved 

Kimek, med møter, kontroll av 

dokumentasjon og befaring. 

Formålet er å sikre at virksomhetens 

industrivern er forsvalig. 

11:30-12:00 Pause med lunsj 

12:00-13:00 

Befaring på virksomheten 

En omvisning på virksom heten 

og med et besøk på industrivernrommet/-bua, 

der industrivernutstyret 

befinner seg. 

– Jeg liker best å følge 

«produksjons løypa» når jeg er på 

tilsyn, forteller Inger, og blir vist alt 

fra kaiområdet til store skip som ligger 

inne til reparasjon av Øyvind og 

Svein-Erik. 

13:30-14:00 Samtale med to 

eller flere fra innsatsgruppen 

En samtale med noen fra innsatsgruppen 

som industri vern leder har 

plukket ut. Denne samtalen er viktig 

for NSO for å verifisere det industrivern 

leder har sagt. 

Geir Løvberg og Thomas Olsen 

blir intervjuet om organiseringen av 

industri vernet, øvelser og deres oppgaver. 

14:00-14:30 

Internt møte for NSO 

Her sammenfatter og oppsummerer 

NSOs utsendte funnene sine for å 

kunne presentere for virksomhetens 

representanter hvilke eventuelle avvik 

som er funnet. Alle avvik må ha 

begrunnelse i forskrift om industrivern. 


et typisk NSO-tilsyn 23 

09:30-11:30 Førstemøtet 

Dette er i hovedsak en samtale 

med industri vern leder og innsatsleder. 

Man går gjennom kursbeviser, 

bered skapsplaner og annen dokumentasjon 

for å se om virksomheten 

er rustet for de uønskede hendelsene 

som kan oppstå. Hendelsene er 

identifisert i virksomhetens risikoanalyse. 

13:00-13:30 

Samtale med ansvarlig 

for (kvalitet), helse, 

miljø og sikkerhet 

Kort gjennomgang av virksomhetens 

avvikshåndtering og HMS-rutiner. 

– Tidsskjemaet er ikke fast, og 

siden KHMS-ansvarlig er til stede nå, 

så tar vi heller denne samtalen under 

førstemøtet, foreslår Inger under 

intro duksjonen. 

14:30-15:00 Avsluttende møte 

Alle som har deltatt under tilsynet (alle NSO har 

snakket med) bes delta på dette møtet. Her går 

man gjennom hvilke avvik og anmerkninger 

som er registrert, og hvilke tiltak NSO krever av 

virksomheten for å få rettet opp eventuelle avvik. 

I dette tilfellet var det noen uenigheter om 

formuleringene av avvikene, og i tillegg var det 

en misforståelse mellom NSO og virksomheten. 

Dermed fikk virksomhetene et avvik mindre enn 

først antatt. 


24 Øvelse … 

Viktig med realistiske øv 

Bruk realistiske 

øvelser for å fastslå 

om industri vernet kan 

håndtere de uønskede 

hendelsene som kan 

oppstå. 

Realistiske øvelser tilpasset lokale 

forhold er et viktig hjelpe middel 

både for å motivere industrivernmannskapene, 

og for å kunne 

fastslå om eget industri vern er klare 

for å håndtere bedriftenes dimensjonerende 

uønskede hendelser. 

Varsle eller ikke? 

Et av spørsmålene som melder seg 

når vi snakker om realisme er om en 

øvelse skal varsles eller ikke. Mange 

vil hevde at en «virkelig» øvelse skal 

komme like overraskende som en 

reell ulykke og de som gir ekte realisme. 

I en bedrifts øvingsplaner vil det 

som oftest være behov for begge 

typer øvelser. Hva som passer best 

vil være avhengig av flere forhold. 

Generelt kan vi si at lite øvet og 

urut inert personell bør varsles på 

forhånd. Jo større og mer komplisert 

en øvelse er, desto større er behov et 

for en eller annen form for forhåndsvarsel. 

Å varsle behøver ikke å 

bety at alle detaljer om øvelsen skal 

gjøres kjent. Mye kan sies uten at 

viktige øvingsmomenter røpes. 

Her er et eksempel på varsling: 

«I uke 30-31 skal industri vernet 

gjennomføre en øvelse hvor vi skal 

øve evakuering og behandling av 

Å kjøre en ikke-varslet øvelse for tidlig, kan fort gi negative signaler. Det er viktig å øve på 

enkeltelementer først før man setter hele bedriften på «hodet». Bildene er fra øvingsaksjonen 

i fjor høst, fra en øvelse ved Baker Hughes i Stavanger. Begge foto: Steinar Farstad/ NSO 

alvorlige personskader. Truet område 

skal evakueres og sperres av. 

Alle ansatte i selve øvingsområdet 

må regne med å måtte forlate sine 

arbeidsplasser og møte for kontroll 

på sine møteplasser.» 

På de fleste bedrifter med liten 

øvingsrutine vil varslede øvelser gi 

fordeler som: 

• Større trygghet for alle som deltar. 

• Bedre kontroll for øvingsledelsen. 

• Større forståelse av hva som foregår. 

• Bedre mestring ved at deltakerne 

som oftest vil være bedre mentalt 

forberedt. 

• Sannsynligheten for at alt går 

galt og at det forårsaker negativ 

læring reduseres betydelig. 

Kan være frustrerende 

Ikke-varslede øvelser hører også 

med i et øvelsesprogram. Denne 

typen øvelser vil gi verdifulle opplysninger, 

og i de fleste tilfeller et 

realistisk bilde av bedriftens beredskapsnivå. 

Forutsetningen for å 

iverksette en øvelse uten å varsle bør 


… gjør mester 

25 

elser 

være at enkeltelementer og viktige 

detaljer er øvet tidligere. 

Det å sette hele bedriften på 

«hodet» på et for tidlig tidspunkt, 

eller i verste fall allerede på den 

første øvelsen, vil fort gi negative 

signaler og er ikke å anbefale. Deltakerne 

vil fort bli frustrerte og kan 

miste troen på hva de kan mestre i en 

virkelig ulykke. For utenfor stående 

kan det hele fortone seg som kaos. 

Først etter at detaljer er øvet og satt 

sammen i enkle øvels er, er det aktuelt 

å gjennomføre en ikke-varslet 

øvelse. 

Realistisk og riktig 

Realisme vil bidra til at deltakerne 

«avkreves» en forsvarlig håndtering 

Ulike typer markeringsmidler er med på å øke realismen under en øvelse. Personskader 

kan markeres på markører med sminke, men det er viktig at skadene som blir øvd på er 

skader vi kan forvente på virksomheten. 

av situasjonen. Konkret betyr dette 

at øvelsene bør legges opp slik at deltakerne 

får anledning til å håndtere 

de enkelte situasjonene og hend elsene 

realistisk og riktig. Det er først 

etter å ha sett del takerens disposisjoner 

og håndtering at vi kan si noe 

om kvaliteten på inn satsen. 

Kravet til realisme vil variere 

og være avhengig av ulike forhold 

som tid til forberedelser, midler til 

disposisjon etc. Et viktig bidrag til 

å skape realisme er at øvelsen legges 

til aktuelle områder i bedriften. 

Ulike typer markeringsmidler kan 

også være med på å øke realismen. 

Markering gir økt realisme 

Behandling av ulike typer personskader 

vil for de fleste bedrifter være 

aktuelle uønskede hendelser som 

bør legges inn i en øvelsesplan for 

året. Her vil bruken av markører øke 

realismen. Skadene kan mar keres 

på ulike måter som for eksempel 

gjennom simulering, skadelapper, 

såratrapper osv. Den kanskje beste 

effekten oppnås gjennom å benytte 

markører som har kunnskap om 

førstehjelp og som kan bedømme 

behandlingen som gis. Det er også 

viktig at markørene representerer 

de skadene vi kan forvente på bedriften. 

Det er ikke realistisk å øve 

behandling av etseskader dersom 

dette ikke er en dimensjonerende 

hendelse og avdekket som en av 

skadene industri vernet skal kunne 

behandle. 

Ellers vil selvfølgelig effekter som 

røyk, varme, lyd (lagt til støyfulle 

områder i bedriften dersom dette 

er aktuelt) være med på å skape realisme. 

Realisme er viktig, men vurder 

behovet nøye og ikke la ønsket om 

en mest mulig realistisk øvelse bli et 

hinder for gjennomføringen. • NSO 


26 

øvelser 

Øvde på nødetat-samarbeid 

Industrivernet hos 

Nexans samarbeidet med 

nød etatene under en fullskalaøvelse. 

Liften deiset i bakken. To personer 

ligger urørlig på asfalten, en henger i 

en fallsikring 20 meter over bakken. 

Det er scenarioet som møtte 

redningspersonell i industri vernet, 

brann, helse og politi da de kom til 

industribedriften Nexans Norway 

AS i Namsos noen minutter over 

klokken 9 tirsdag 6. mai. 

Heldigvis var det bare en øvelse. 

Øve samarbeid 

– Vi i industri vernet øver seks ganger 

i året. Formålet med denne 

fullskalaøvelsen var å øve samarbeid 

mellom industri vernet og 

nødetatene samt teste vår interne 

bered skapsplan og varslingsrutiner, 

forteller industri vern leder Svein- 

Åge Finseth. 

Nexans øvde med ti fra industrivernet, 

som til sammen består av 17 

personer. I tillegg satt fire personer 

i lokal redningsstab og tre i sentral 

stab. 

Livreddende førstehjelp 

De to skadede fikk førstehjelp på 

stedet, men begge ble sendt til sykehuset 

for videre oppfølging. 

– Innsatsen til industri vernet var 

å ta ledelsen i starten. Innsatsleder i 

industri vernet måtte skaffe oversikt 

og prioritere hva som skulle gjøres. 

Resterende mannskaper fikk i oppgave 

å drive livreddende førstehjelp 

på de skadede samt bistå nødetatene 

ved behov, sier Finseth. 

– Må øve mer 

Finseth er godt fornøyd med øvelsen 

og Nexans’ varslingsrutiner. 

– Synkronmeldinga gikk ut 

samtidig til alle. Trippelvarslinga 

fungerte bra og alle gjorde det de 

skulle på skadestedet. Evalueringen 

avdekket behovet for å øve mer på 

innsats lederrollen, ellers fungerte 

det meste som ønsket. Industrivernet 

fikk gode tilbakemeldinger 

fra de andre deltagerne, sier Finseth. 

 

• NSO 

Raskt på plass under øvelse 

Hele industri vernet og noen stedfortredere deltok på fullskalaøvelsen 

ved Aass Bryggeri i Drammen torsdag 19. juni. Her øvde 

de på slukking av brann, håndtering av bruddskade og skadde personer 

samt sambandskommunikasjon og pressehåndtering. Kort 

sagt en nokså allsidig øvelse. 

– Vi så noen svakheter ved instruksene ved sentralbordet og at 

pakningene til spyleslangene var ødelagte, så disse må vi skifte. I 

tillegg må sanitet bruke flere ressurser så de raskere kan få fraktet 

utstyret med seg, for vi har mye tilgjengelig mannskap, sier driftssjef 

og industri vern leder Lauritz Aass. 

Reaksjonstiden var det derimot lite å si på. Mannskapet var på 

plass svært raskt, og sanitet og brann var operative kort tid etter at 

alarmen gikk. 

– Kommunikasjonen på samband fungerte også bra, og organiseringen 

av innsatsen var god. Vi hadde også rask og tydelig 

respons på orden og sikring, sier Aass. 

• NSO 

 

Foto: Harald J. Bergmann/ NSO 

Aass Bryggeri, Drammen 

Produserer øl og mineralvann 

Kapittel 3-virksomhet med forsterkninger 

innen brann vern og førstehjelp 

103 ansatte, 17 i industri vernet 

Dramme 

Stokke 

Herøya 

Sandnes 


Foto: Nexans Noray AS, Namsos 

øvelser & hendelser 27 

Mo 

Hærland 

n 

Namsos Nexans 

Norway AS, 

avdeling Namsos 

Produserer elektroniske 

produkter, blant annet 

ledninger. 

Kapittel 3-virksomhet, 

med forsterkninger 

innen førstehjelp, 

brann vern og røykdykking. 

75 ansatte, 17 i industrivernet. 

Syrelekkasje fra vogntog 

Saltsyre lakk på Herøya 

utenfor Porsgrunn. 

Politiet fikk melding om en syrelekkasje 

ved Herøya Industripark 

mandag 11. august like før klokken 

21. 

Spyling med kanon 

– Det var en liten industrivernutrykning. 

Beredskapen 

rykket ut med tre biler med 

kjemikalie henger og fire mann. 

Ved ankomst på skadestedet, ble 

Øvelse hos Amedia 

Lørdag 26. april hadde industrivernet 

ved Amedia Ressurs AS 

i Borgeskogen industriområde i 

Stokke en øvelse. 

Industrivern leder Geir Ingvald 

Kristiansen tok alle i industri vernet 

med på kjentmannsrunde i bygget. 

– Det er fire etasjer og rundt 

10.000 kvadratmeter man må gjøre 

seg kjent i, så det er ikke bare-bare, 

sier Kristiansen. 

Neste på programmet var teori 

rundt slukkemidler samt testing av 

forskjellige apparater med god hjelp 

fra firmaet Nord Brannsikring. 

Etter lunsj ble alarmen utløst, og 

det måtte slukkes i kjeller. 

– Vi øvde på reell innsats med 

slukkemidler og flammer, og vi 

vi møtt av innsats leder industri og 

tankbilsjåfør. Det var lekkasje fra 

hengeren på et vogntog, som losset 

saltsyre, står det i utrykningsrapporten. 

Det ble umiddelbart satt i gang 

spyling med kanon. Hjullaster med 

kalk ble rekvirert, kalken ble lagt 

nær sluket og spylt ned med vann. 

Politi og brannvesen ble varslet 

og kom raskt til stedet. 

Amedia Ressurs AS 

Trykk Borgeskogen 

Trykker aviser 

Kapittel 2-virksomhet 


kjørte øvelsen med fire lag. Vi øvde 

også på radiokommunikasjon, sier 

Kristiansen. 

Deretter fulgte alarm fra manuell 

melder samt sprinkleralarm. Denne 

gang uten flammer. 

– Alt i alt var det en god øvelse 

med mange momenter og god innsats, 

sier en fornøyd industri vernleder. 

• NSO 

Ingen personskader 

– Tanken ble tom etter cirka 10 minutter 

og lufttilkobling til tanken 

ble stengt. Vi fortsatte spyling med 

store mengder vann. Hengeren ble 

stående, og området sperret, står 

det i rapporten. 

– Ingen personer skal ha kommet 

til skade under lekkasjen. Det 

har lekket ut cirka 1-1,5 kubikk 

med saltsyre, forteller operasjonsleder 

Terje Pedersen ved Telemark 

politidistrikt til Telemarksavisa. 

Aksjonen ble avsluttet kl. 22:55. 

 

 

Foto: Amedia Ressurs AS 

• NSO 


28 

øvelser & hendelser 

Flere ble skadd under evakuering og det var flere savnede og antatt skadde inne på byggeområdene til Nortura Hærland under øvelsen i 

mai. 

Foto: Røde Kors Østfold 

Øvde på brann 

Mange «skadde» fikk hjelp 

da Nortura Hærland holdt 

uvarslet øvelse. 

Alarmen gikk kl. 13:30 27. mai. Det 

brant og var flere skadde inne på 

byggeområdene for det nye fjørfeslakteriet 

til Nortura SA i Hærland. 

Dette var opptakten til en felles 

øvelse mellom Nortura Hærland og 

Veidekke, som er hovedentreprenør 

for utbyggingene på anlegget. 

Sminket de skadde 

150 bygningsarbeidere og 350 

produksjons medarbeidere ble raskt 

evakuert, og alle industri vernets 

innsatsgrupper ble satt i sving for å 

håndtere hendelsen. 

– Det var en øvelse som ikke 

var varslet på forhånd, og Røde 

Kors hadde gjort en god jobb med 

de «skadde» slik at realismen for 

industri vernets sanitet og ekstern 

ambulansetjeneste var stor, sier 

industri vern leder Svend Ivar Lein. 

Rekvirerte stigebil 

Av nødeetatene var Eidsberg brannvesen 

først på stedet. Sammen med 

bedriftens brann verngruppe konstaterte 

de raskt at det var behov for 

stigebil og rekvirert en fra Askim 

brannvesen. 

– Store innsatsgrupper var etter 

hvert i sving, og i øvelsesopplegget 

var det lagt inn at flere ble skadd 

under evakuering. Utover i øvelsen 

ble det avdekket at det var savnede 

og antatt skadde inne på byggeområdene, 

sier Lein. 

Nortua SA, Nortura 

Hærland 

Produksjon av kjøtt- og fjærkrevarer 

Kapittel 3-virksomhet med 

forsterkninger innen førstehjelp, 

brann vern og kjemikalievern 


Det var derfor fullt trykk frem til 

øvelsen ble avblåst kl. 14.30, og alt 

innsatspersonell ble samlet for en 

matbit og en gjennomgang av øvelsen. 

– Hovedkonklusjonen var at det 

meste fungerte bra, men noen forbedringsområder 

ble avdekket. Det 

som er sikkert er at Nortura er litt 

bedre rustet etter en slik øvelse dersom 

noe virkelig skulle skje en dag, 

avslutter industri vern leder Lein. 

 

• NSO 

Brann i betongbil 

Alarmen gikk 24. juni kl. 09.55 ved 

Mo Industripark. Meldingen lød: 

«Brann i betongbil ved Sandberg 

Ildfast». 

Industrivernet rykket ut til skadestedet, 

og ankom tre minutter 

etter alarm. En semihenger 

med dieselaggregat hadde tatt fyr. 

Trekkvogna var koblet fra, kjørt 

bort og branntilløpet var i hovedsak 

slokket av personell i området 

med bruk av pulverslokkere. 

– Vår jobb besto av å sikre området, 

kjøling, samt sanering av 

hydraulikkolje og diesel. Vi returnerte 

til stasjon. Alle involverte 

hadde gjort det de skulle i henhold 

til retnings linjer, og vår jobb var 

sådan meget enkel, forteller sikkerhetssjef 

ved MIP Sikkerhetssenter 

Richard Erlandsen. • NSO 


§ 29 

Spørrespalten 

Når industri vernere går i innsats eller deltar på øvelse, er den obligatoriske yrkesskadeforsikringen dekkende. 

Forsikring for innsatsmannskaper 

Trenger innsatsmannskapene 

ekstra forsikring? 

Arbeidsgiver plikter å forsikre alle 

sine ansatte. Dette er såkalt yrkesskadeforsikring. 

Den som har en 

oppgave i industri vernet anses som 

arbeidstaker og i arbeid også når 

vedkommende går i innsats eller 

deltar på øvelse. Den obligatoriske 

yrkesskadeforsikringen er derfor 

dekkende. 

Yrkesskadeforsikringen skal 

sikre at om en arbeidstager blir 

skad et på jobb, så vil vedkommende 

ikke bli økonomisk skade lidende. 

Forsikringen skal med andre ord 

dekke slikt som egen andelen ved 

legebesøk, rehabilitering og tapt 

inntekt hvis sykemeldingen blir 

langvarig. Den vil også dekke det 

økonomiske tapet om den skadde 

skulle bli helt eller delvis ufør. En 

som skader seg i arbeidet blir med 

andre ord bedre stilt økonomisk 

enn om tilsvarende skade skjedde 

på fritiden. 

Du kan lese mer om dette i 

Henning Jakhellns rapport «Yrkesskadetrygd 

og innsatspersonell 

– i hvilken utstrekning er innsatspersonell 

dekket av yrkesskadetrygden?» 

Rapporten finner du på 

http://bit.ly/JakhellnNSO. 

Juridisk fagsjef 

Inger H. Bye 

svarer på spørsmål 

om industrivern. 

Send dine 

spørs mål til 

inger.bye@nso.no 

Foto: NSO arkiv 

Til sykehus etter klemskade 

Onsdag 13. august ble en person 

kjørt til sykehus etter å ha blitt påkjørt 

av en truck ved Sandnes Garn 

AS. 

– Hendelsen skjedde under rygging 

med truck. Personen som 

kjørte trucken så seg ikke bakover, 

og kjørte derfor dessverre på en 

person, forteller industri vern leder 

Leif Arild Hansen. 

Industrivernet ble tilkalt og tok 

seg av personen og ringte AMK, 

som kom i løpet av noen få minutter 

og personen ble kjørt til Stavanger 

Universitetssjukehus. 

– Der ble personen undersøkt, 

men det ble ikke funnet noen 

skade, sier Hansen. • NSO 


30 

i NSO-fokus 

Foto: Harald J. Bergmann/ NSO 

Deltakere: Olav Johan Dahlen, Per Arne Johansen (begge Bosch Rexroth AS), Olav Dalset, 

Ove Sævik (Westnofa Industrier AS), Dagrunn Dirdal (Came ron Norge AS), Rune 

Enoksen, Svein Tyholdt (Kværner Piping Technology A/S), Geir Vidar Helgesen (Toyota 

Logistics Services Norway AS), Jan Erik Johnsen (O. Kavli AS), Oddgeir Jørgensen (Jotun 

AS), Jon Arnold Markhus (Jula Norge AS), Geir Skjolden, Øystein Ytrøy (Moelven Eidsvold 

Værk AS), Jon Harald Syversen og Jan Erik Sælevik (Hansa Borg Bryggerier AS). 

Anbefaler risikovurdering 

På årets andre kurs i Risikovurdering 

i praksis 13.–14. mai kom det 

15 deltakere fra ti virksomheter. I to 

dager fikk de opplæring og trening 

slik at de kunne reise hjem og gjøre 

«Meget bra kurs og dyktige 

foredragsholdere. Flinke å 

holde den røde tråden til 

emnet og ikke ‘spore av’» 

en risiko analyse i egen bedrift. 

Kursets deltakere var meget fornøyde. 

Det er fortsatt ledige plasser 

på årets siste kurs i november, 

første mann til mølla får plass! 

«Bra kurs og bra deltagere 

som var villig til å lære å 

samarbeide bra» 

På kurset i Ulsteinvik deltok 15 industrivernere fra ti virksomheter. 

«Er i grunnen ikke så opptatt av gruppearbeid når det er kun 

en dags kurs. Men dette kurset greidde dette bra. Klarte å 

holde oppgaven til få og konkrete spørsmål.» 

Foto: Ole Bjørn Kaasa 

Hedersdiplom til 

Roald Grasdal 

Mangeårig industri verner ved 

Wärtsilä Norway AS, Roald Grasdal 

(t.v.), ble hedret av kollegaer da 

han gikk av med pensjon 26. juni. 

– Vi takker Roald for den flotte 

jobben han har gjort i 40 år i 

industri vernet, sa John Bjørn Mikalsen 

under overrekkelsen. 

Grasdal reddet livet til en kollega 

da han gikk runden som 

sikkerhets vakt, og berget en som 

hadde falt i sjøen. 

Grasdal begynte sin karriere 

i industri vernet i brann gjengen, 

og har som industri verner hatt 

følg ende titler: Brannmann, 

sikkerhets vakt, røykdykker, nestleder 

for røykdykkere og de siste 

15 årene – røykdykkerleder. 

Forskrift i Ulsteinvik 

Kurset «Industrivernforskriften – 

for stå kravne» har det siste året 

turnert landet rundt. I Ullsteinvik 

21. mai kom det 16 deltakere fra ti 

virksomheter. Flere av dem var ferske 

industri vern ledere eller HMSledere. 

Kurset gir innføring i hvordan 

forskrift om industrivern skal 

forstås. Det varer bare én dag, men 

deltakerne syntes det var lærerikt. 

«Kurset var bra. Rett nivå i 

forhold til at dette stort sett 

er praktiske folk.» 


Skadelappen 

31 

Sårbart skjelett 

Hva skal du gjøre om kollegaen 

din brekker et ben? 

«Skjelettet er et stativ til å henge kroppen på» forklarte 

et lite barn. Det er for så vidt sant, men selv om 

stativet består av solid beinsubstans, er det temmelig 

sårbart. Brudd i kroppens ulike knokler forekommer 

derfor jevnlig. 

Kjennetegn på brudd 

Soleklare tegn på brudd er forandret akseretning 

(feilstilling), forkorting av arm eller ben eller at beinpipene 

har perforert huden og stikker ut eller ligger 

og presser mot huden. 

Er bruddet lukket og uten feilstilling eller forkorting 

er det lett å overse bruddet og tenke at området 

kun er forslått eller forstuet. 

Usikre bruddtegn er at området ved bruddstedet er 

misfarget, hovent og smertefullt og det kan være redusert 

bevegelighet. Mange brudd er så pene i bruddflaten 

at pasienten fortsatt kan bevege kroppsdelen, 

for eksempel fingre og tær. 

Vurder energipåvirkningen personen har vært utsatt 

for. Brudd skjer oftest ved fall eller klemskader. Er 

du i tvil om det er et brudd eller ikke, er det lurt å ta 

en tur til legevakta for å få tatt røntgen. 

Førstehjelpstiltak 

Tiltakene ved brudd er å hindre infeksjon og forverring 

av skaden, stanse blødning og lindre smerte. 

Ring 1-1-3 og forklar hva som har skjedd. Beskriv 

skademekanismen og hva du har gjort av funn og 

eventuelle nevrologiske utfall; har pasienten følelse 

eksternt for bruddet? Kan pasienten bevege fingre/ 

tær? 

Ved åpne brudd er det viktig å dekke til såret med 

en steril kompress for å hindre infeksjon i beinet. Fukt 

gjerne kompressen med natriumklorid (eller øyeskyllevann) 

hvis tilgjengelig. Hvis du ikke har, bruk 

tørr kompress. Legg kompressen lett over såret og lag 

en avlastende bandasje (rull et tørkle til en «smultring») 

som du legger rundt beinpipene som trykkavlastning 

for bruddet, før du eventuelt støtter opp 

skadd kroppsdel. 

Vær forsiktig! 

Å reponere (sette på plass) brudd bør kun skje av kyndig 

personell som har opplæring i teknikken. Forsøk 

Brudd kan være svært smertefullt, og er du i tvil er det lurt å dra 

til legevakta for å få tatt røntgen. Foto: Flickr.com/ j bizzle 

derfor ikke å sette på plass et brudd selv om det er 

feilstilling. Å reponere brudd er meget smertefullt 

og det kan være fare for at nerver eller store blodårer 

kommer i klem eller klippes over. Bare i helt spesielle 

tilfeller er det verdt at noen gjør et forsøk på reponering, 

og da kun i samråd med 1-1-3-operatøren. 

Hold bruddstedet i ro og bygg opp med klær, sammenrullede 

tepper eller lignende for å avlaste og støtte 

bruddet i den stilling det er. Ikke begynn med noen 

form for avansert spjelk. Et magasin fungerer fint som 

avlastende spjelk på et underarmsbrudd. Legg gjerne 

på et fatle i tillegg. Ved brudd i lemmene kan det være 

gunstig å heve bruddstedet, da det vil redusere blødningen 

og hevelsen og også redusere smerten. Kommuniser 

med pasienten for best mulig liggestilling, og 

vær ytterst forsiktig! Brudd i bekken eller lårbein kan 

forårsake stor indre blødning med dødelig blodtap. 

Å kjøle ned skadestedet kan være smertedempende, 

men unngå å legge is på åpne brudd. Hold 

pasient en i ro og pakk vedkommende godt inn i klær 

eller tepper for å redusere varmetapet. 

Og husk; «break a leg» er bare positivt i teaterbransjen! 

Evelyn Støen er 

hovedinstruktør i Norsk 

Førstehjelpsråd og 

skriver om førstehjelp 

i Sikkerhet. 


MAI 

uke M T O T F 

19 5 6 7 8 9 

20 12 13 14 15 16 

21 19 20 21 22 23 

22 26 27 28 29 30 

JUNI 

uke M T O T F 

23 2 3 4 5 6 

24 9 10 11 12 13 

25 16 17 18 19 20 

26 23 24 25 26 27 

SEPTEMBER 

uke M T O T F 

36 1 2 3 4 5 

37 8 9 10 11 12 

38 15 16 17 18 19 

39 22 23 24 25 26 

OKTOBER 

M T O T F 

40 29 30 1 2 3 

41 6 7 8 9 10 

42 13 14 15 16 17 

43 20 21 22 23 24 

44 27 28 29 30 31 

NOVEMBER 

M T O T F 

45 3 4 5 6 7 

46 10 11 12 13 14 

47 17 18 19 20 21 

48 24 25 26 27 28 

DESEMBER 

M T O T F 

49 1 2 3 4 5 

50 8 9 10 11 12 

51 15 16 17 18 19 

52 22 23 24 25 26 

Fagseminar 

2. – 3. des. Sandefjord 

For beredskapsfaglig 

oppdatering, nettverksbygging 

og møte med 

leverandører av utstyr og 

tjenester. 

NSOs aktivitetskalender 2014 

SIMKAT: Simulering av katastrofer 

For personell i redningsstab 

og ledende innsatspersonell. 

Erfaring fra 

beredskapsarbeid er en 

fordel. 

Sted: Asker. 

11. – 13. feb. 

8. – 10. apr. 

18. – 20. nov. 

Risikovurdering i praksis 

Gjør deg kvalifisert til 

å delta i arbeidet med 

risiko vurdering i egen 

bedrift. Kommer du fra 

en relativt enkel og oversiktlig 

virksomhet, vil du 

etter kurset kunne lede 

arbeid et. Sted: Asker. 

11. – 12. mars 

13. – 14. mai 

23. – 24. sept. 

11. – 12. nov. 

Industri vernforskriften – forstå kravene 

Gir innføring i hvordan 

forskrift om industrivern 

skal forstås. Kurset er et 

naturlig valg både for 

nye industrivernledere 

og for andre med beredskapsansvar, 

og for dem 

som har behov for å oppdatere 

seg. 

15. jan. Gardermoen 

5. feb. Bergen 

5. mars Langesund 

19. mars Gardermoen 

2. april Kristiansand 

21. mai Ulsteinvik 

11. juni Tromsø 

17. sept. Gardermoen 

22. okt. Trondheim 

5. nov. Stavanger 

10. des. Gardermoen 

Sikkerhet nr. 4 2014 

Arrangementene er åpne for alle – meld deg på: www.nso.no

Sikkerhet nr. 4 / 2014

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?