Sikkerhet nr. 2 / 2015

utstyr
huskeliste
Hvordan vet man hva som er riktig utstyr
for å kunne håndtere de uønskede hendelsene
som kan inntreffe? Bruk vår huskeliste
for å få tips om valg av utstyr.
Oversiktlig dokumentasjon
– Vi har lister og kart ved branntavla som gjør det enkelt
for brannvesenet å finne fram på området vårt, forteller
industri vern leder i Bilia, Geir Johnsen.
I tillegg til riktig utstyr er god og oversiktlig dokumentasjon
også viktig for å redusere konsekvensene ved en uønsket
hendelse.
NYTT UTSTYR: MED nytt industrivernutstyr er
nestleder industrivernet Per Brandvo l og de andre
innsatspersonene godt utstyr til å håndtere de uønskede
hendelsene som kan skje på bilverkstedet..
utstyr
Håndplukker
industrivernere
Hos Bilia på Økern sørger en gira industrivernleder
for at dedikerte innsatspersoner
kan det de skal og har utstyret i orden.
tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Thomas Haugersveen
Sikkerhet nr. 2 2015 11
Spesiallaget utstyr
Har dere behov for utstyr som dere ikke finner hos noen
leve randør? Kanskje dere kan lage noe som er skreddersydd
for akkurat deres virksomhet og behov.
Hos GLØR på Lillehammer er en av de uønskede hendelsene
brann. De har fått laget et slukkespyd som tømmer en
brannbiltank på sekunder for å slukke branntilløp dypt nede.
SPYD MOT ILD: Det seks meter lange slukkespydet er et godt våpen mot flammer. Industrivenrleder Tom Werven (t.v.) og innsatsleder Ulf
Nilsen er godt fornøyd med spesialutstyret. Foto: Geir Olsen
Slukkespyd mot flammene
Inspirert av brann vesenet
og naboen lag et innsatslederen
på GLØR et nytt
våpen i kampen mot brann.
Tekst: Geir Olsen
16
oppfinnelse blitt et høvelig redskap. kring tre år siden. Innsatsleder Ulf
– Innretningen er klar til strid i Nilsen fikk ideen etter å ha sett noe
løp et av maks 15 minutter. Så snart lignende som brukes av brann vesenet.
spydet er montert på dumperen og Slukkespydet til GLØR ble til etter
vannslangene rullet ut, er det klart råd fra oppfinneren Bjørn R. Hansen.
Han er en av anleggets nærmeste
til bruk, sier brann­ og industri vernleder
Tom Werven.
nabo er og mannen bak utviklingen
Ved hjelp av kjøretøyet der spydet av såkalt vanntåkeanlegg, som blant
Det seks meter lange slukkespydet er blir montert, kjører man den seks annet benyttes i offshoreindustrien,
GLØR IKS på Lillehammer sitt fremste
våpen mot brann i avfallshauger inn i brannen.
– Med slukkespydet kan vi tømme
meter lange slukkeanordningen dypt hoteller og boliger.
og hageavfall. GLØR er et interkommunalt
renovasjonsselskap i Gausdal, en. Slik at vi får tatt ondet ved roten, er på rundt syv bar, noe som til svar­
– Poenget er å komme inn i haug­
en brannbiltank på sekunder. Trykket
Lillehammer og Øyer.
forteller Werven.
er tusen liter i sekundet. Det er voldsomme
krefter i sving, så vi må passe
på slik at ikke hele anordningen kommer
ut av kontroll, Nilsen. • Med stadige branntilløp er deres egen Tanken rundt spydet ble til for om­
NSO
Dypt inn i brannen
Naboen er oppfinner
Sikkerhet nr. 2 • 2015
Spesiallaget
slange skjøte
Å holde vanntrykket oppe i brannslanger
over høye båtriper som står
på land kan være en utfordring. Rapp
Bomek har laget sin egen løsning.
– Slangeskjøtet kan enkelt legges
over ripa på båten for å kunne festes
på brannslanger som er på båten og
nede på kaia, forteller HMS­sjef Jostein
Eliassen.
Tidligere har Rapp Bomek hatt
skipsreparasjoner, men de har nå lagt
ned denne avdelingen.
– I dag er det ikke så ofte vi har
behov for denne løsningen, men den
kan fortsatt brukes til båter ved kai.
Vi har fått tilbakemelding fra flere
brannfolk om at løsningen er smart,
og vi tror det er en god løsning for
virksomheter som har båtriper eller
andre barrierer som slanger må over,
sier Eliassen. • NSO
Varsler raskt og effektivt
SPESIALLAGET SKJØTE: HMS-sjef ved Rapp Bomek, Jostein Eliassen, viser frem et «slangeskjøte»
til å ha over båtriper. Foto: Karoline K. Åbyholm
Dersom 110-sentralen mottok en alarm dom som var den faktiske hendelsen,
fra Rapp Bomek, ble innsatspersonene sier HMS-sjef Jostein Eliassen.
oppringt og fikk melding om at det var Løsningen ble et system hvor fem i
oppstått en hendelse i virksomheten, industri vernet kan ringe til et nummer
og at de måtte møte på avtalt sted. fra sin egen mobil. Når nummeret automatisk
svarer kan man lese inn en
– Noen ganger er vi avhengige av
å få gitt en mer konkret talebeskjed beskjed.
til industri vern persone let. Vi var ikke – Industrivernet blir så oppringt og får
tjente med at industri vern persone let opplest den samme meldingen. Dersom
det oppstår ny informasjon, kan
møtte opp og klargjorde for innsats
mot brann, dersom det var akutt syk-
en enkelt gjennomføre prosessen på
nytt, sier Eliassen.
Varslingen via 110-sentralen har de
beholdt for å motta varsling utenom
normal arbeidstid. Når denne varslingen
er mottatt, benytter de det andre
systemet for å sende ut utvidet informasjon.
– Innsatstiden har gått betraktelig
ned og a le i industri vernet får kritisk
informasjon samtidig, sier Eliassen.
• NSO
Sikkerhet nr. 2 • 2015 17
Lite, men effektivt
Utstyret trenger ikke være i store mengder eller komplisert.
Mange virksomheter vil ha behov for et minimum av utstyr
for å kunne håndtere de uønskede hendelsene. Plasseringen
av ustyret er viktig.
Øveraasen har investert i mange slukkeapparater etter en
brann i fjor. Førstehjelpsutstyr er også plassert flere steder
på virksomhet. I tillegg har de vester og hjelmer til alle i
industri vernet.
VIKTIG MED SIKKERHET: Innsatsleder Svein Fremstad (t.v.)
og brannvernleder Ronny Hasli tar sikkerhet på alvor.
P
roduktene til Øveraasen på Gjøvik
står i sterk kontrast til det
varme vårværet denne aprildagen.
Virksomheten ferdigstiller og produserer
snørydde­redskaper for flyplasser,
veier og jernbane over hele verden.
Øveraasen er ledende på sitt felt,
og de fleste store flyplasser i Europa
og USA, Kina og Sør­Korea står på
kunde listen.
Produksjon hele året
Øveraasen er en gammel og ærverdig
virksomhet, og startet produksjon
allerede i 1908. I 1923 leverte det
verdens første snøplog for motoriserte
kjøretøy. Siden har snøryddingssystem
vært hovedproduktene.
Det enkle er
ofte det beste
På Øveraasen har de utstyret de trenger
– verken mer eller mindre.
tekst: KAROLINE K. ÅbYHOLM foto: Geir Olsen
Hoved tyngden av leveransen går til
flyplasser, veier og jernbane i Europa.
– Men for noen år siden leverte vi
en maskin til Tibet! Sier industri vernog
innsats leder Svein Fremstad stolt.
Og brann vern lederen han Ronny
Hastli legger til:
– Og i 2006 hadde vi en stor leveranse
i USA, der vi produserte maskin
er til de tre flyplassene i New
York.
Selv om produktene til Øveraasen
er sesongbestemte, er produksjonen i
full fart hele året.
– Før var det litt roligere på våren
og sommeren, men nå er alt produsert
på bestilling, så vi har jevn produksjon
hele året med noen topper
utstyr plasterlappen
mot slutten av året. Da vil alle ha produktene
sine ferdig før nyttår, smiler
Hasli, som er på innkjøp og logistikk
til vanlig.
Hjelper og vester
I den ene produksjonshallen står det
et stort, rødt skap merket «Industrivern»
der innsatspersonene skal møte
ved en alarm.
– I skapet har vi hjelmer og vester
til alle, og i alle vestene har vi blant
annet vernebriller og lommelykt, forteller
Fremstad entusiastisk.
I tillegg til å ha en førstehjelpskoffert
i skapet, er det også plassert
førstehjelpsutstyr på risikoutsatte
plasser.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 21
Første hjelps utstyr
Å velge riktig førstehjelps utstyr kan være vanskelig. Seniorrådgiver
i NSO Erik Schjenken har tidligere jobbet i
ambulanse tjenesten. I Førstehjelpen kommer han med sine
beste tips om hva slags utstyr ulike skad er krever. Og han
påpeker: Det er viktig å vite hvordan utstyret brukes!
utstyr
DUSJ ER VIKTIG: Sprut og søl fra kjemikalier krever a ltid tilgang på vann og såpe.
Det beste er en dusj med lunkent vann i nær heten av der slike skader kan oppstå.
Foto: Ingeborg Altern
Å
ha en bered skap for person skader
innebærer også at man trenger
noe førstehjelpsutstyr. Hvilket utstyr
er det bare dere selv som vet. Med
dette mener jeg at det er risikoen dere
har på virksomheten dere må ta hensyn
til. Hvis dere vurderer at den største
risikoen dere har er klem skade,
kuttskade eller kjemikalie sprut, da er
ikke en hjertestarter til mye hjelp.
Under har jeg samlet noen tips til
hva slags utstyr dere trenger til ulike
personskader.
Kuttskader
Førstehjelps utstyr
ved personskader
Alle typer kuttskader, alt fra de små
kuttene i fingeren til amputasjon,
kreve r at du som førstehjelper stanser
blødningen. Små kuttskader som blør
lite stanses med et plaster eller en enkel
bandasje.
Ulike skader krever ulikt utstyr
– og noen ganger ikke utstyr i det
hele tatt, bare rett kunnskap.
Litt mer utfordrende er det når det
er større blødninger fra store blod årer.
Da trenger dere bandasjemateriell og
kompresser av en viss størrelse, – og
enda viktigere: praktisk kunnskap.
Du må vite hvordan utstyret dere
har valgt bruke slik at du kan stoppe
blødningen så raskt som mulig.
Medfører aktiviteten i din virksomhet
risiko for store blødninger
er det viktig at de som er forventet å
håndtere hendelsen har utstyr for å
stanse blødninger OG kompetansen
til å bruke utstyret. Velger dere å ha
trykkbandasjer, så tren på å legg på
dette. Velger dere turniké, så øv på å
legge den rundt lår og overarmer. En
kraftig blødning vil kreve stort press
for å stoppe, så det er viktig at dere
trener på å stramme godt. Det gjør
vondt, men det er det som må til.
VED VOLDSOM bLØDNING: Turniké er en
omsnørende bandasje. Foto: Joe Loong,/Flickr
På øvelser skal dere løsne disse
umiddelbart etter at dere har strammet
så mye dere tror er nødvendig. Turniké
og trykkbandasjer skal aldri sitte på
under øvelser! Stram og så løsne igjen.
Klemskader med indre skader
Klemskader krever sjelden førstehjelpsutstyr,
dette er skader kirurgen
Sikkerhet nr. 2 • 2015 27
26
Sikkerhet nr. 2 • 2015
Spør leverandørene
Leverandører har ofte mye kunnskap om industri vern, og
kan hjelpe dere med å finne utstyret som er riktig for nettopp
deres virksomhet. På side 34 kan du lese deres beste tips
til industri vernpliktige virksomheter.
34
Sikkerhet nr. 2 • 2015
FORSTERKNING – MER UTSTYR:
Et industri vern med forsterkninger vil
trenge en del utstyr. Her viser industriverngruppen
i Bremnes Seashore AS og
industrivernleder Silje Kathrine Alvsvåg
stolt frem utstyret sitt.
Foto: Harald J. Bergmann
– Industri vernet
kan bli bedre
Hvordan tenker de som leverer utstyr og tjenester?
Les hvilke erfaringer et knippe leverandører har gjort.
tekst: Karoline K. Åbyholm
– Ikke glem det ytre miljøet
– Hva kan dere tilby industrivern?
– AllMaritim leverer oljevern og
miljøsikringsutstyr for å forebygge
utslipp og/eller for å begrense skadeomfanget
av en hendelse med utslipp
av olje/kjemikalier. Typisk utstyr er
blant annet oljelenser, sluktettere
og tetteutstyr, absorbenter i system
(bered skapskasser), miljøcontainere,
miljøpaller og miljøgulv.
– Hva legger dere vekt på når dere
ska levere utstyr til et industri vern?
– Vi legger stor vekt på at v i samarbeid
med industri vern leder får
en felles befaring på området for å
kartlegge behov for å kunne anbefale
hvilke tiltak/utstyr som bør plas seres
ut for å kunne håndtere et utslipp så
nær kilden som mulig. Spes ielt viktig
er dette på ytre miljø.
– Hva er deres inntrykk av egenberedskapen
i virksomhetene?
– Vårt inntrykk er at det ytre
miljø et ofte er et nedprioritert område
for industri vernet. Det viktigste
er selvsagt liv og helse, men M-en i
HMS omfatter også ytre miljø og
fare for utslipp til grunn, avløp og
det marine miljøet. Dette bør ha høy
prioritet i industri vernets arbeid.
– Hva kan industrivern bli bedre
på?
– For å ta riktige valg ved kjøp
av utstyr må risikoanalysen ligge
til grunn. Driver man en type virksomhet
hvor det kan forekomme
utslipp av olje
eller kjemikali
er, må bered
skapen og
bered skapsut
styr et være
på plass. Det
Ann Heidi Leine,
salgssjef,
er svært viktig
at de som
A lMaritim
skal bruke utstyret i en reell situasjon
har kunnskap om hvor utstyret
er plassert og hvordan det skal brukes.
Oljevern bør absolutt øves mer
på i industri vernet, for responstiden
er avgjørende for utfallet av en slik
hend else. Der er industri vernet sin
innsats ofte forskjellen på en kontrollert
og ukontrollert hendelse.
40
Sikkerhet nr. 2 • 2015
Sikkerhet nr. 2 • 2015 35
Klipp ut og heng opp!