Sikkerhet nr. 2 / 2015

industrivernet

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 2 • 2015

Spesiallaget eller «hyllevare»?

Utstyret skal håndtere deres

hendelser – finn det riktige


HMS

VERNEINGENIØR-

SKOLEN

Norges mest komplette

videreutdanningstilbud

innen HMS

HMS Verneingeniørskolen gir deg en grundig innføring

i de viktigste HMS-faglige emnene samt en unik dybdespesialisering

i utvalgte fagdisipliner innen HMS.

Handlingrettet opplæring!

Mer informasjon: Gro Holter

E-post: gro.holter@teknologisk.no, tlf: 982 90 272

Få sertifikat som revisor!

Grunnkurs i kvalitetsledelse gir deg grunnleggende

kunnskap om kvalitetsledelse og ISO 9000-standardene.

Ta kurset i tillegg til Systematisk overvåkning HMSrevisjon

(V190) og oppnå personlig sertifisering som

Quality Auditor. Les mer på kvalitetslederskolen.no

Teknologisk Institutt I www.teknologisk.no


hendelsesbildet

HJALP MED SLOKKING: Brannvesenet fikk

bistand frå industrivernet ved Ekornes under

ein brann 25. februar.

Foto: Robert Kvam

Hjertevakten ®

En kamp for livet - mot klokken

www.hjertevakten.com Tlf.: 53 48 20 50


Utstyr til besvær

«Utstyr som er

riktig for én virksomhet

trenger

ikke (…) være rett

for en annen»

NSO får ofte spørsmål om utstyr når vi er ute på tilsyn

og kurs: «Hva er riktig utstyr for vår virksomhet?»,

«Hvor mye utstyr må vi ha?» og «Hvordan vet

vi at utstyret er bra nok?».

Jeg skulle ønske vi kunne presentert en «smørbrødliste»,

en fasit, over utstyret som trengs for virksomheter

med grunnleggende bered skap, virksomheter

med førstehjelp som forsterkning osv. Men det

går dessverre ikke. Ikke fordi NSO ikke vil gi dere

denne lista, men fordi det i realiteten ville være umulig

å skrive en fasit.

Man kan ikke skjære alle virksomheter over en

kam og si at én løsning fungerer for alle. Dette gjelder

generelt i bered skapsarbeidet, men også på utstyrssiden.

Utstyr som er riktig for én virksomhet trenger

ikke nødvendigvis å være rett for en annen selv

om virksomhetene virker tilsynelatende like. Selv

om antall sysselsatte og forsterkninger ved to virksomheter

er de samme, vil de likevel kunne ha behov

for ulikt utstyr. Det er risiko vurderingen og de uønskede

hend elsene

som skal være

dimensjoner ende

for hvilket og hva

slags utstyr dere

skal ha i industrivernet.

I denne utgaven

av Sikkerhet har vi

prøvd å samle noen

tråder og gi dere noen råd om hvordan dere velger

utstyr. Vi har laget en oversiktstabell hvor vi har

samlet NSOs råd i tillegg til kravene i lovverket. I tillegg

kan du lese NSOs beste tips på side 29.

Mange virksomheter har egne og skreddersydde

løsninger på utstyr. Noen av disse presenterer vi på

side 16. Kanskje dere får noen ideer til hvordan dere

kan løse en utfordring dere har på virksomheten

deres? Alt er mulig, så om dere ikke kan lage utstyret

selv, kontakt en eller flere leverandører så er de

helt sikkert behjelpelige. Kontakt oss om dere har en

egen løsning på utstyret, så kanskje deres eksempel

kan være til nytte og inspirasjon for andre.

Og ta gjerne kontakt med oss i NSO dersom du

lurer på noe. Vi kan ikke anbefale det ene eller andre

merket, men vi kan diskutere og stille noen spørsmål

slik at dere selv kan velge det utstyret som er best

tilpasset deres industri vern og virksomhet.

Portrettet: Jon A. Lea

Avtroppende direktør i DSB

mener det er viktig å huske på at

ansvaret for sikkerhet og beredskap

ligger hos alle og enhver.

46

Kronikk: risikoanalyse

– Man hadde tjent på å bruke

likere metoder og terminologi i

arbeidet med å redusere risiko,

skriver professor ved Institutt for

marin teknikk ved NTNU, Stein

Haugen.

50

NSR + Kripos

Kripos og NSR har underskrevet

en samarbeidsavtale

om å bekjempe kriminalitet i og

mot næringslivet. Avtalen er et

viktig steg for å sikre samarbeid

mellom næringslivet og politiet.

53

41 Fagseminar

42 Øvelser

54 Væpnede angrep

55 Fra PST til NSR

56 Samarbeider mot

arbeids markeds ­

kriminalitet

57 Håper på

gjensidig læring

58 Notiser 42

Nr 2 • 2015 • Årgang 61

ISSN 0805-6080

Utgis av Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

og Nærings livets Sikkerhets råd

(NSR)

Abonnement: Kr. 350 pr år for

andre enn virksomheter tilknyttet

NSO og NSR.

Opplag: 5.300, fire utgaver.

4

Sikkerhet nr. 2 • 2015


tema: utstyr

Investerte i

nytt utstyr

Den gamle industrivernbekledningen

på Bilia

på Økern var moden for

utskiftning. Med gode

r utiner, nytt utstyr og

ryddig dokumentasjon er

industri verngruppen klar

til dyst.

10

24 Hvordan velge riktig

utstyr

26 Førstehjelpen

29 NSOs beste tips

32 NSO mener:

Er dere riktig utstyrt?

34 Leverandørenes tips

39 Spørrespalten

40 Huskelisten

60 Anekdoten

Skreddersyr egne løsninger

Mange virksomheter har tilpasset utstyret

best mulig til behovet. Enten det være seg

slukkeutstyr, vester eller tiltakskort finnes

det enkle grep for å gjøre utstyret mer

tilpasset.

16

Forsidebildet

er tatt hos

Øveraasen


Foto: Geir Olsen

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring

Nr. 2 • 2015

Spesiallaget eller «hyllevare»?

Utstyret skal håndtere deres

hendelser – finn det riktige

Trenger ikke mye utstyr

Industrivernet på Øveraasen har

vurdert utstyrsbehovet ut ifra de

uønskede hendelsene. De passer

også på å gi alle ansatte grundig

opplæring.

20

Kontakt:

Postboks 349,

1326 Lysaker

tlf: 90 100 333

epost: sikkerhet@nso.no

www.nso.no

Redaktør:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad og annonser:

Altern kommunikasjon,

Ingeborg Altern

kom@altern.no

Trykk: Merkur Grafisk AS

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild

avtale med NSO er all eksemplarframstilling

og tilgjengliggjering berre tillate så

langt det har heimel i lov eller avtale med

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar

til åndsverk.

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

Sikkerhet nr. 2 • 2015 5


hendelser


Røykutvikling hos

Skretting

Tirsdag 24. mars kl. 17:50 gikk brannalarmen

hos Skretting på Averøy.

– Det var vesentlig røykutvikling

og det ble besluttet å varsle brannvesenet.

Innsatspersonell fikk raskt

avdekket at det var snakk om røykutvikling

fra et lager på en transportelevator.

De fikk stoppet drift av utstyret,

sørget for utlufting og satt i gang nedkjøling

av skadested med vann, forteller

industri vern leder Lars Tomren.

Orden og sikring hadde kontroll

på de evakuerte og sørget for at nødetatene

ble mottatt og anvist skadestedet.

Brannvesen ankom etter få

minutter, og sørget sammen med

industri vernet for at branntilløpet

kom under kontroll.

– Nød etatene roste industrivernet

for hvordan de ble mottatt, oppdatert

på situasjonen og på hvilke tiltak som

var iverksatt for å kontrollere situasjonen,

sier Tomren. • NSO

Elektrodebrann i

Mo Industripark

Foto: Skretting Averøy AS

Fire personer fra industri vernet var

raskt på stedet da det brøt ut en

elektrodebrann i Mo Industripark i

Nordland lørdag 28. mars.

– Brannen ble fort slukket med

stasjonert nitrogenspylingsanlegg,

og røykdykkere var i innsats for å

kontrollere at ikke brannen spredte

seg til andre deler av anlegget, forteller

industri vern leder og sikkerhetssjef

Richard Erlandsen. • NSO

DØDSULYKKE: Kværner Stord hadde en personskade med fatalt resultat.


Foto: Ove A. Olderkjær/Bergens Tidende

Dødsulykke ved Kværner Stord

Mann kom i klem

und er stålplate.

Kværner Stord opplevde det verst

tenkelige da de hadde en arbeidsulykke

med fatale konsekvenser

lørdag 7. mars.

– Vakta fikk en nødtelefon kl.

08:25 om at en person var klemt under

en stålplate. Industrivernet ble

varslet og rykket ut med fire personer

som var på stedet etter mindre

enn tre minutter. Arbeidskollegaer

hadde i mellomtiden fått personen

fri og han lå da livløs på bakken.

Våre folk startet umiddelbart gjenoppliving

og holdt på med dette da

to ambulanser og lege ankom etter

cirka 12 minutter. Disse lot oss

fortsette med hjerte-lunge-redning

inntil legen etter kort tid erklærte

vedkommende for død, forteller

industri vern leder Alf Strand.

Krisestab

Strand og ledelsesvakt ankom kort

tid etterpå, og det ble etablert krisestab

for å håndtere personalomsorg,

informasjon og media.

Bedriftslege og bedriftssykepleier

ble også mobilisert for å bistå med

omsorg og debriefing med innsatspersonell

og andre berørte, samtidig

som politi og Arbeidstilsynet startet

sine innledende undersøkelser.

Utfallet gitt på forhånd

– Vi kunne raskt konstatere at

industri vern personellet gjennomførte

meget hurtig og kompetent

innsats, men denne gangen var

dessverre utfallet gitt på forhånd.

I etterkant har industrivernet fulgt

opp våre involverte mannskaper, og

vi hadde samling med disse tirsdagen

etter ulykken. Alle var selvsagt

preget av hendelsen, men de ser så

langt ut til å takle dette på en profesjonell

måte, sier Strand.

Kværner ASA har nedsatt en

granskingskommisjon som jobber

med å finne ut hva som skjedde

forut for ulykken. • NSO

6

Sikkerhet nr. 2 • 2015


KURS?

HJALP BRANNVESENET: Industrivernet ved Ekornes hjalp brannvesenet

med å slokke ein brann.

Foto: Robert Kvam

Hjalp med å slokke brann

Industrivernet ved J. E. Ekornes A/S hjalp brannvesenet

med å slokke ein brann ved avfallsanlegget på Jarnes i

Sykkylven.

Onsdag 25. februar fekk brannvesenet melding om

ein brann ved avfallsanlegget. Brannen blei slokka, men

natt til fredag 27. februar blussa han opp igjen.

– Det er eit vanskeleg sløkkingsarbeid når ein har

ein så kompakt masse. Sjølv om vi får sløkt på overflata,

blussar det berre opp igjen fordi det er varme inne i

dungane, sa brannsjef i Sykkelven Oddmund Grebstad

til nrk.no.

Industrivernet ved Ekornes hjalp brannvesenet med å

slokke brannen, og var ein god hjelp.

To og eit halvt døgn etter brannen vart meldt, var

brannvesenet ferdig med sløkkejobben.

Bedrifta gjekk då brannvakter for å hindre ein ny

brann i å utvikle seg.

• NSO

Røde Kors feirer 150 år

I år har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år. Jubileet

markeres med aktiviteter i hele landet, blant annet:

® ® En norgesturné med nær 100 stopp

® ® Lansering av førstehjelpsdukken Henry

® ® Røde samtalebenker i hele landet

® ® Arrangementer på stiftelsesdatoen 4. november

® ® Diverse aktiviteter blant de 383 lokalforeningene

® ® Posten har gitt ut fire Røde Kors-frimerker

For mer informasjon om jubileet og for å se om Røde

Kors besøker byen din, se rodekors150ar.no. • NSO

NISIK

- din totalleverandør av:

• Opplæring og øvelser

• Materiell

• Rådgivning

• ROS

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden

NOEN AV KURSENE VI TILBYR:

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer

8-10 juni, Jæren

5-7 oktober, Jæren

Grunnkurs røykdykking 24 timer

15-17 juni, Stord

Utvidet sanitet 12 timer

19-20 oktober, Jæren

Sunnhordland ved behov

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer

12-13 oktober, Jæren

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer

27 oktober, Jæren

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet.

Besøk oss gjerne på www.nisik.no

for info og terminliste

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023

Sikkerhet nr. 2 • 2015 7


hendelser

BRANN OG INDUSTRIVERN: Fire av industrivernpersonene ved Brødrene Midthaug er også med i brannvesenet. Fra venstre: Børre Midthaug

(røykdykker og stedfortreder for innsatsleder og brannvernleder), Svein Sorthe (innsatsleder, brannvernleder og brannmester i

Molde brann og redning avd. Kleive), Jan Egil Brattbakk (røykdykker og førstehjelper) og Endre Fagerhaug (røykdykker og førstehjelper).


Foto: Holger Dyrli/Brødrene Midthaug

Bistod ved brann

Industrivernet ved

Brød rene Midthaug i

Molde hjalp til under

slukking av brann torsdag

16. januar.

En bolig sto i full fyr på Frydenberg

ved Hjelset i Molde, og de første minuttene

etter at brannen ble meldt inn

til nødetatene var det usikkert om

noen befant seg i boligen. I løpet av

den første timen fikk imidlertid politiet

kontakt med eieren, som er den

eneste som bor i boligen.

Brannvesenet og industri vernet

ved Brødrene Midthaug jobbet på

stedet natt til fredag.

– Røykdykkerne våre var ganske så

slitne da de kom på jobb neste dag.

De hadde visst tømt ganske så mange

flaskesett, sier industri vern leder og

HMS-ansvarlig Holger Dyrli.

Halvparten med i brannvesenet

Det er ikke uvanlig at industri vernet

ved Brødrene Midthaug bistår brannvesenet.

– Vi er så heldige at Molde Brann

og redning har en av sine brannstasjoner

i våre lokaler. Dette gjør at

cirka halvparten av vårt industri vern

er med i Kleive brannvesen, som er en

bistasjon, sier Dyrli.

Øver sammen

Han forteller at industri vern personene

som er med i brannvesenet øver

mellom 60 og 70 timer i året. Da

kommer utrykningene og øvelsene i

regi av industri vernet i tillegg.

– De siste par årene har vi hatt en

felles øvelse i Midthaugs lokaler med

Molde brann og redning avdeling

Kleive og Molde Bedriftshelse tjeneste.

Scenarioet er da gjerne en brann med

savnede og skadde, sier Dyrli.


• NSO

8

Sikkerhet nr. 2 • 2015


Brann på Raufoss

Det ble meldt om røykutvikling i en

bygning i Raufoss Industripark onsdag

22. april.

– Det var i en bygning hos virksomhet

Nammo, hvor man jobbet

med dreiing. Emnet tok fyr. Brannen

ble rimelig fort slukket, men tre

person er ble sjekket av lege etter at

de ble utsatt for røyk, forteller daglig

leder i Raufoss Beredskap AS, Ronny

Hansen.

Politiet opplyser til Oppland

Arbeider blad at brannvesenet raskt

fikk kontroll over kild en til røyken.

Industrivernet var i aksjon og bidro

med slukking.

• NSO

– Gjorde en

kjempejobb

Brannvesenet Sør rykket ut torsdag

26. mars til en brann i et tavlerom på

Umoe i Mandal.

– Det tok fyr i et tavlerom, som er

et elektrisk og teknisk rom. Industrivernet

på bedriften hadde gjort en

kjempejobb med å slukke fram til vi

kom på stedet, fortalte brannsjef Jon

Inge Aasen til Lindesnes Avis.

Åtti personer ble evakuert i forbindelse

med brannen, men ingen

var tilstede i rommet da det begynte

å brenne.

Produksjonsleder Svein Rune Stiland

mente at det trolig ikke er snakk

om store materielle skader. • NSO

Brann på Dokka

Tirsdag 24. februar brøt det ut brann

ved Dokka Fasteners A/S.

Brannen oppstod i en av herdeovnene

og spredte seg videre til

ventilasjonsanlegget.

– Anlegget tok fyr og brannen

spredte seg til taket, forteller

økonomi sjef Trond Mæhlum.

Industrivernet var raskt på plass,

og fikk ros av brannvesenet for innsatsen

på stedet. Det er produksjon

hele døgnet, og rundt 40 personer

var på jobb da brannen begynte.

Situasjonen var under kontroll

omtrent to timer etter at brannvesenet

kom til stedet. • NSO

• Tverrfaglig grunnopplæring

• Innsatsledelse (GIL / VIL)

• Sanitet / Førstehjelp

• Brannvern

• Orden og sikring

• Kjemikaliehåndtering

Norward kurser industrivernet

• Røykdykking

• Kjemikaliedykking

• Redningsledelse

• Samtrening

• Bedriftstilpassede kurs

Vi hjelper industrien med beredskapsplaner og dokumentasjon av industrivernet.

Ta kontakt med oss i dag

KAMPANJ

35 12 08 00 post@norward.no www.norward.no

Sikkerhet nr. 2 • 2015 9


utstyr

NYTT UTSTYR: Med nytt industrivernutstyr er nestleder

i industrivernet Per Brandvoll og de andre

innsatspersonene godt utstyrt til å håndtere de

uønskede 10 hendelsene Sikkerhet nr. 2 som 2015 kan skje på bilverkstedet.


Håndplukker

industrivernere

Hos Bilia på Økern sørger en gira industrivernleder

for at dedikerte innsatspersoner

kan det de skal og har utstyret i orden.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Thomas Haugersveen

Sikkerhet nr. 2 2015 11


utstyr

«Vi har førstehjelpsutstyr og slukkeutstyr

plassert over hele virksomheten så det

er lett å få tak i. Det er viktig at folk

som jobber i verksted 1 raskt finner

slukkeutstyret i verksted 2»

Geir Johnsen, industrivernleder

12

Med snart 38 års erfaring fra Bilia,

og 16 år i industri vernet kjenner

industri vern leder Geir Johnsen virksomheten

og de ansatte godt. I tillegg

til å være industri vern leder og innsatsleder

er han driftsleder, noe han tror gir

ham flere fordeler i rollen som industrivern

leder.

– Jeg har ansvar for alt fra søppeltømming

til ventilasjonsanlegget, så jeg

har god oversikt over virksomheten, sier

Johnsen som har vært industri vern leder

siden 2005, og vært med i industrivernet

siden 1999.

Sikkerhet nr. 2 • 2015

Ny bekledning

– Nå var dere fine, gutter!

Kollegaer på verkstedet hoier når

industri vernet trer frem i full brannmannbekledning.

De tre innsatspersonene

bærer draktene med rak

rygg, og det er nesten så de blir et par

centimeter høyere.

– Det er litt varmt dette her, smiler

Atle Larsen Asp under hjelmen, men

gutta gjør alt for fotografen.

– På sommeren kan det bli veldig

varmt med så mye klær, men det nytter

ikke å stå ute lenge i 15 kuldegrader

uten ordentlig bekledning. Og det er litt

kul ere med ordentlig bekledning, vi føler

oss jo som og ser ut som brannmenn,

sier Johnsen.

Den gamle bekledningen var ifølge

Johnsen og de andre i industri vernet

ikke mye å skryte av. De oransje kjeledressene

revnet når de skulle tre beina

i dem.

– Det sa bare ritsj med en gang, minnes

Johnsen og får støtte av Morten

Moen, som bistår med teknisk støtte i

industrivernet.

Tillitserklæring

For Johnsen er det viktig at industrivernet

fungerer godt sammen som en

gruppe, og alle ni i industri vernet er

håndplukket av industri vern leder Geir

Johnsen.

– Nå er det en i industri vernet som

nettopp har sluttet, og jeg har allerede

peilet inn etterfølgeren hans. Det er viktig

for meg å velge de jeg tror kan passe i

gruppa og å få en spredning på de ulike

avdelingene, sier Johnsen.

Flere av innsatspersonene Sikkerhet

snakket med så på det som en stor

tillits erklæring å bli plukket ut og spurt

av Johnsen om å delta i industri vernet.

– Jeg tror det gjør oss robuste ved at vi

har med folk som er engasjerte. Både på

Bilia og ved andre virksomheter har folk

mye å gjøre, og er egentlig fullt opptatt

med sin vanlige jobb. Da er det viktig å

finne dem som har mulighet og lyst til å

gjøre enda litt mer, sier Johnsen.

– Er det noen du har spurt som har

sagt nei til å være med?

– Jeg har fått et par nei fra avdelingssjefer

fordi det ikke passet å ta ut dem

jeg ville, og det har jeg full forståelse for.

Men ingen av dem jeg har spurt direkte

har sagt nei, sier Johnsen stolt.

Brannvernutstyr til alle

Alle i industri vernet har vester på

arbeids plassen sin, og tar disse på

om alarmen går.

u

Bilia Personbil AS

avd. Økern

Bilia er autorisert forhandler

av BMW, Ford og Volvo. I tillegg

har de merkeverksteder

for disse bilmerkene samt

Mini.

155 ansatte, 9 av disse i

industri vernet.

Ingen forsterkninger, men

har redningsstab og orden og

sikring.

Øver to ganger i året.

Bilia er Nordens største

bil kjede, og har 15 filialer i

Norge.

Ble etablert i 1933, da John

Erik Isberg startet bilforretning

med Volvo-agentur i Oslo.


HÅNDPLUKKER MANNSKAPET: Industrivernleder Geir Johnsen håndplukker innsatspersonene.

RYDDIG RØDPERM: En ryddig industrivernperm hjelper Johnsen å holde orden på

dokumentasjonen.

SIKKERT PÅ JOBB: Det er plassert ut førstehjelpsutstyr

flere steder i virksomheten.

ORDEN I SYSTEMET: Industrivernet har fått skryt fra brannvesenet for sine ryddige

orienteringsplaner.

Sikkerhet nr. 2 • 2015 13


utstyr

«Ledelsen sitter med det øverste

ansvaret, og det er viktig for meg å

presisere at de må tenke på industri vern

og ikke bare tenke penger»

Geir Johnsen, industrivernleder

– Instruksen er at vi møtes ved

branntavla for å få oversikt over hva

og hvor hendelsen har skjedd. Hvis

det er en brann som må slukkes, tar vi

på oss brannuniformene, sier Johnsen

og viser oss til industri vernrommet

som er rett ved branntavla.

De gamle kjeledressene er byttet

ut med nytt brann vernutstyr til alle

i industri vernet, og alle

hjelmer, dresser og sko

er tydelig merket med

navn.

– Hvis alarmen går

kan vi ikke bruke tid på

å justere hjelmene. Nå

hopper vi bare rett inn

i våre egne drakter, sier

Johnsen.

I drakten er det en

lommelykt, telefon- og varslingsliste

og noen i industri vernet har rumpetasker

med ekstra førstehjelpsutstyr.

– I tillegg har vi førstehjelpsutstyr

og slukkeutstyr plassert over hele

virksomheten så det er lett å få tak i.

Jeg vet hvor alt befinner seg, og det er

viktig at folk som jobber i verksted 1

raskt finner slukkeutstyret i verksted

2. Vi har ofte små kjentmannsøvelser

hvor jeg tester om de vet hvor utstyret

er, sier Johnsen.

Gode brannrutiner

Med noe sveising og tunge løft har

Bilia sannsynlighet for både brann og

personskader. Hvis det bryter ut en

brann vil industri vernet prøve å slukke

den, og hvis det ikke går ruller de

«Ved at Geir velger ut de som med i

industri vernet får han en engasjert

gruppe han kan stole på og som han vet

fungerer godt sammen»

Fred Stenseth, regiondirektør

ut slanger til brannvesenet er på plass.

– Vi har fått mye skryt av brannvesenet

for rutinene våre. Hvis brannalarmen

går setter vi sveiseapparatene

på utsiden, og vi har lister og kart ved

branntavla som gjør det enkelt for

brannvesenet å finne fram på om rådet

vårt. Jeg tester også innsats personene

om de kan lese av branntavla og plansjene

våre riktig, sier Johnsen.

For et par år siden ble det installert

en forsinkelse på brannalarmen for å

hindre unødig utrykning.

– Brannalarmen kan reagere på

oljedamp, og da blir det fort kostbart

med utrykning fra brannvesenet og at

hele virksomheten må stoppe arbeidet

sitt. Vi bestemte oss for å legge en

forsinkelse på tre minutter så vi har

mulighet til å stoppe noen av de falske

alarmene. Da trykker vi på knappen

her, og det fungerer veldig bra, sier

Johnsen og peker på et panel i det ene

verkstedet.

Humør og engasjement

Johnsen understreker flere ganger at

humor og godt humør er viktig for at

industri vernet skal gjøre en god jobb.

– Det er alvor det vi skal drive med,

men vi må ha humor også, sier han.

Han tar kritikk og det å få avvik fra

tilsynsmyndigheter på strak arm.

– Etter hver øvelse industri vernet

har tar vi for oss forbedringspunktene

og jobber videre med det. For alt er

ikke hundre prosent bra, man kan alltid

bli bedre. Det samme

gjelder avvik. Det er ikke

farlig å få avvik, for vi

ønsker jo å bli bedre.

Johnsen er opptatt av å

få ledelsen med på laget.

– Ledelsen sitter med

det øverste ansvaret, og

det er viktig for meg å

presisere at de må tenke

på industri vern og ikke

bare tenke penger. Jeg får heldigvis

gode tilbakemeldinger, og vi ønsker

ikke at dagens løsninger skal bli en

sovepute for verken oss eller ledelsen,

men at vi bruker tid på å bli bedre.

For Johnsen er tilbakemeldinger

en viktig del av jobben som industrivern

leder.

– Positive tilbakemeldinger fra

ledelsen og andre tar jeg til meg, og

det er det som engasjerer meg. En

engasjert ledelse skaper en engasjert

Geir som igjen skaper en engasjert

industri verngruppe. For hvordan

kan jeg forvente at mannskapene skal

være gira og tente på jobben om ikke

jeg er det?



14

Sikkerhet nr. 2 • 2015


BRANN OG PERSONSKADE: Som mange

andre bilverksteder har Bilia sannsynlighet

for både brann og personskade.

INDIVIDUELT UTSTYR: Alle i industrivernet har eget

utstyr. Johnsen passer på at hjelmen sitter som den

skal.

VIKTIG MED HMS: – Vi jobber hardt for å få ting best mulig, forteller regiondirektør i

Bilia avdeling Økern, Fred Stenseth.

– Viktig med velfungerende

industri vern

Regiondirektør i Bilia avdeling

Økern, Fred Stenseth, roser

industri vern leder Johnsens engasje

ment og arbeid for industrivernet.

– Det er viktig for oss å ha et

velfungerende industri vern, og

Geir har æren for at det har blitt

som det er, sier Stenseth og understreker

viktigheten av HMS og sikkerhet

i alle ledd i virksomheten.

– Vi har flere HMS-møter i året

enn vi må, og jobber hardt for å få

ting best mulig, sier han.

– Hva mener du dere har igjen

for å «håndplukke» alle i industrivernet?

– Jeg tror det er veldig positivt

at Geir velger ut de som er med i

industri vernet. Ved å gjøre det på

denne måten får Geir en engasjert

gruppe han kan stole på og som

han vet fungerer godt sammen,

sier Stenseth.


SJEKKER SLANGEN: Morten Moen (t.v.) og Atle Larsen

Asp sjekker at brannslangen fungerer som den skal.

LOKALKJENDISER: Industrivernet møter mye oppmerksomhet

blant de andre ansatte.

Sikkerhet nr. 2 • 2015 15


utstyr

SPYD MOT ILD: Det seks meter lange slukkespydet er et godt våpen mot flammer. Industrivernleder Tom Werven (t.v.) og innsatsleder Ulf

Nilsen er godt fornøyd med spesialutstyret.

Foto: Geir Olsen

Slukkespyd mot flammene

Inspirert av brann vesenet

og naboen lag et innsatslederen

på GLØR et nytt

våpen i kampen mot brann.

Tekst: Geir Olsen

Det seks meter lange slukkespydet er

GLØR IKS på Lillehammer sitt fremste

våpen mot brann i avfallshauger

og hageavfall. GLØR er et interkommunalt

renovasjonsselskap i Gausdal,

Lillehammer og Øyer.

Dypt inn i brannen

Med stadige branntilløp er deres egen

oppfinnelse blitt et høvelig redskap.

– Innretningen er klar til strid i

løp et av maks 15 minutter. Så snart

spydet er montert på dumperen og

vannslangene rullet ut, er det klart

til bruk, sier brann- og industri vernleder

Tom Werven.

Ved hjelp av kjøretøyet der spydet

blir montert, kjører man den seks

meter lange slukkeanordningen dypt

inn i brannen.

– Poenget er å komme inn i haugen,

slik at vi får tatt ondet ved roten,

forteller Werven.

Naboen er oppfinner

Ideen om spydet ble til for omkring

tre år siden. Innsatsleder Ulf Nilsen

fikk ideen etter å ha sett noe lignende

som brukes av brann vesenet.

Slukkespydet til GLØR ble til etter

råd fra oppfinneren Bjørn R. Hansen.

Han er en av anleggets nærmeste

nabo er, og mannen bak utviklingen

av såkalt vanntåkeanlegg, som blant

annet benyttes i offshoreindustrien,

hoteller og boliger.

– Med slukkespydet kan vi tømme

en brannbiltank på sekunder. Trykket

er på rundt syv bar, noe som til svarer

tusen liter i sekundet. Det er voldsomme

krefter i sving, så vi må passe

på slik at ikke hele anordningen kommer

ut av kontroll, sier Nilsen. •

16

Sikkerhet nr. 2 • 2015


Spesiallaget

slange skjøte

Å holde vanntrykket oppe i brannslanger

over høye båtriper som står

på land kan være en utfordring. Rapp

Bomek har laget sin egen løsning.

– Slangeskjøtet kan enkelt legges

over ripa på båten for å kunne festes

på brannslanger som er på båten og

nede på kaia, forteller HMS-sjef Jostein

Eliassen.

Tidligere utførte Rapp Bomek

skips reparasjoner, men de har nå lagt

ned denne avdelingen.

– I dag er det ikke så ofte vi har

behov for slangeskjøtet, men det kan

fortsatt brukes til båter ved kai. Vi har

fått tilbakemelding fra flere brannfolk

om at løsningen er smart, og vi tror

det er en god løsning for virksomheter

som har båtriper eller andre barrierer

som slanger må over, sier Eliassen.

• NSO

Varsler raskt og effektivt

SPESIALLAGET SKJØTE: HMS-sjef ved Rapp Bomek, Jostein Eliassen, viser frem et «slangeskjøte»

til å ha over båtriper.

Foto: Karoline K. Åbyholm

Tidligere dersom 110-sentralen mottok

en alarm fra Rapp Bomek, ble innsatspersonene

oppringt. De fikk da

melding om at det var oppstått en hendelse

i virksomheten, og at de måtte

møte på avtalt sted.

– Noen ganger er vi avhengige av

å få gitt en mer konkret talebeskjed

til innsats personellet. Vi var ikke tjent

med at industri vernet møtte opp og

klargjorde for innsats mot brann dersom

det var akutt sykdom som var den

faktiske hendelsen, sier HMS-sjef Jostein

Eliassen.

Løsningen ble et system hvor fem i

industri vernet kan ringe til et nummer

fra sin egen mobil. Når nummeret automatisk

svarer kan man lese inn en

beskjed.

– Resten av industrivernet blir så

opp ringt og får opplest den samme

meldingen. Dersom det oppstår ny informasjon,

kan en enkelt gjennomføre

prosessen på nytt, sier Eliassen.

Varslingen via 110-sentralen har de

beholdt for å motta varsling utenom

arbeidstid. Når denne varsling en er

mottatt, benytter de det andre systemet

for å sende ut utvidet informasjon.

– Innsatstiden har gått betraktelig

ned og alle i industri vernet får kritisk

informasjon samtidig, sier Eliassen.


• NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2015 17


utstyr

SYNLIG INDUSTRIVERN: Hovedoppgaven for industrivernet ved Sandnes Pro-Service er å evakuere bygget på en rask og effektiv måte.

Da er viktig med synlige vester.

Foto: Sandnes Pro-Service

Viktige vester

Når alarmen går og situasjonen blir

kaotisk, er det viktig at industri vernet

er lett å identifisere.

Både nødetatene og andre må raskt

kunne ta kontakt med innsats leder i

industri vernet. NSO anbefaler derfor å

synliggjøre innsatspersonellet ved en

hendelse.

Dette har virksomheten Sandnes

Smarte tiltakskort

Industrivernet hos Oceaneering

Rotator i Songdalen i

Vest-Agder har en smart løsning

på sine tiltakskort.

Pro-Service tatt på alvor. Sandnes Pro-

Service er blant landets ledende produksjons-

og opplæringsbedrifter for

mennesker med nedsatt arbeidsevne,

med ansvar for oppfølging av nær 300

medarbeidere i ulike tiltak.

Hovedoppgaven for industri vernet

er å evakuere bygget på en rask og effektiv

måte. Industrivernet hadde en

øvelse 16. april hvor de øvde på nettopp

dette.

– Vi velger å bruke grønn vest merket

«leder» på den som leder øvelsen

og gule markeringsvester på innsatspersoner.

I en reell situasjon skal det

være enkelt for nødetatene å kontakte

de rette personene, sier industri vernleder

Arne Thidesen. • NSO

De har tiltakskortene hengende på

veggen til industri verncontaineren,

som er oppmøtested ved alarm. Da

trekker innsatspersonene fortløpende

tiltakskort etterhvert som de ankommer.

Rask igangsetting

Førstemann trekker første kort, andre

mann andre kort osv. På den måten

blir det en rask og effektiv igangsetting

av innsats uten at noen blir stående

å lure på hva de skal gjøre.

– Vår erfaring er at dersom en

alarm blir utløst, ankommer de enkelte

i industri vernlaget på møteplass

litt ulikt. I tillegg kan det være fravær

SPARER TID: Industrivernleder ved Oceaneering Rotator Inge Abrahamsen har laget

tiltakskort som gjør at man ikke må vente på innsatsleder/brannvernleder for at laget skal

organisere seg.

Foto: Oceaneering Rotator

av personell. Ved å følge instruksen

kan personellet gå i gang med innsats

umiddelbart etter at de har kommet

til stasjonen, sier industri vern leder

Inge Abrahamsen, og kommer med et

tips til andre som kunne tenke seg å

prøve den samme løsningen.

TIlpasset egne scenarioer

– Avhengig av hva slags type virksomhet

og hvilke risikoforhold man

har, kan man bruke ulike tiltakskort

tilpasset de scenarioer som kan oppstå,

for eksempel brann, kjemikalielekkasje

og flom, sier han. • NSO

18

Sikkerhet nr. 2 • 2015


Mobilt og batteridrevet utstyr for Industrivernet

Weber E-Force batteridrevet redningsverktøy Lyskaster

Rosenbauer RLS1000

Håndlykter Mica IL-640

Webers E-Force batteridrevne redningsverktøy har nå blitt raskere og mer støysvakt!

E-Force bruker Milwaukee 28V batterier!

Saks RSX 200-105 PLUS

Åpning: 200 mm

Maks kuttekraft: 107 tonn

Vekt (inkl.batt.): 23,9 kg

DIN: C200-H-E-I

NFPA: A8/B9/C7/D9/E9

Spreder SP 35 L

Spredekraft: 37,8 - 171 kN

Spredelengde: 600 mm

Klemkraft: 76,3 kN

Vekt (inkl.batt.): 20,1 kg

DIN: S 30-E-I

Sylinder RZ 1-910

Trykkraft: 111,3 kN

Minste lengde: 542 mm

Maks lengde: 910 mm

Vekt (inkl.batt.): 15,7 kg

DIN: R111/368-E-I

Rosenbauer RLS1000 oppladbar LED lyskaster 1,8 m

RLS 1000

Vekt: 11,5 kg. 12V 22Ah SLA gel batteri.

Leveres med 12/24V DC lader, 230 V lader kan leveres som tillegg.

30 kraftige LED med spesialdesignet linsesystem og 12 multicolur LED.

Arbeidslys: 100% 4500 lumen 150% 6000 lumen, blinkende lys i fargene hvit, blå, rød, grønn eller gul.

6 nivåer lysstyrke fra 8% til 150% (150% lightboost i 10 min) Driftstid pr. lading: 8 timer ved 100%,

33 timer ved 25%

Nyhet! MICA IL-640 4xLED

6V NiMh batteri

4 kraftige LED, 600 lumen

Vekt: 1,4 kg

Batterinivåindikator.

Vi anbefaler å bytte til nye ILC4 ladere

eller oppgradere de dere har med nye ladetopper!

Nye ILC4, lader alle Mica IL lykter.

Bytt til ILC4 eller grønn ladetopp!

Nulandsvika 1-3

4400 FLEKKEFJORD

Telefon: 3832 0804

Mobil: 905 37 118

E-mail: lise@egenes.as

Internett: www.egenes.as


utstyr

VIKTIG 20 MED Sikkerhet SIKKERHET: nr. 2 2015 Innsatsleder Svein Fremstad (t.v.)

og brannvernleder Ronny Hasli tar sikkerhet på alvor.


Det enkle er

ofte det beste

På Øveraasen har de utstyret de trenger

– verken mer eller mindre.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Geir Olsen

Produktene til Øveraasen på Gjøvik

står i sterk kontrast til det

varme vårværet denne aprildagen.

Virksomheten ferdigstiller og produserer

snørydde-redskaper for flyplasser,

veier og jernbane over hele verden.

Øveraasen er ledende på sitt felt,

og de fleste store flyplasser i Europa

og USA, Kina og Sør-Korea står på

kunde listen.

Produksjon hele året

Øveraasen er en gammel og ærverdig

virksomhet, og startet produksjon

alle rede i 1908. I 1923 leverte

de verd ens første snøplog for motoriserte

kjøretøy. Siden har snø ryddings

system vært hovedproduktene.

Hoved tyngden av leveransen går til

flyplasser, veier og jernbane i Europa.

– Men for noen år siden leverte vi

en maskin til Tibet, sier industri vernog

innsats leder Svein Fremstad stolt.

Brann vern leder Ronny Hasli legger

til:

– Og i 2006 hadde vi en stor leveranse

i USA, der vi produserte maskin

er til de tre flyplassene i New

York.

Selv om produktene til Øveraasen

er sesongbestemte, er produksjonen i

full gang hele året.

– Før var det litt roligere på våren

og sommeren, men nå er alt produsert

på bestilling, så vi har jevn produksjon

hele året med noen topper

mot slutten av året. Da vil alle ha produktene

sine ferdig før nyttår, smiler

Hasli, som er på innkjøp og logistikk

til vanlig.

Hjelmer og vester

I den ene produksjonshallen står det

et stort, rødt skap merket «Industrivern»

der innsatspersonene skal møte

ved en alarm.

– I skapet har vi hjelmer og vester

til alle, og i alle vestene har vi blant

annet vernebriller og lommelykt, forteller

Fremstad entusiastisk.

I tillegg til å ha en førstehjelpskoffert

i skapet, er det også plassert

førstehjelpsutstyr på risikoutsatte

plasser.

Sikkerhet nr. 2 • 2015 21


utstyr

«Det å få faglig påfyll både

praktisk og teoretisk er utrolig

viktig og veldig lærerikt»

Ronny Hasli

– En av våre uønskede hendelser er

kuttskader, så det er viktig at det ikke er

lang vei til utstyret, sier Fremstad.

Industrivern i to omganger

Virksomheten har vært industrivernpliktige

i to omganger. På grunn

av nedbemanning var de ikke industrivernpliktige

fra 2003–2010.

– Jeg var industri vern leder tidligere,

så da vi startet opp igjen for fem år siden,

gikk det veldig greit. Vi gikk rett

inn i gamle rutiner, smiler Fremstad.

Med en grunnleggende bered skap

øver industri vernet to ganger i året. De

bruker et eksternt firma som hjelper

dem å legge opp kurs og øvelser.

– Det å få faglig påfyll både praktisk

og teoretisk er utrolig viktig og veldig

lærerikt, sier Hasli.

I risikovurderingene har industrivern

lederen kommet frem til flere potensielle

uønskede hendelser som følge

av produksjonen.

– Vi har svære maskiner, så det er en

fare for fallskader. I tillegg har vi sannsynlighet

for klem- og kuttskader, sier

Fremstad, og trekker fram brann som

den største uønskede hendelsen som

kan skje.

Til å håndtere disse hendelsene er det

14 innsatspersoner i industri vernet, inkludert

industri vern leder Fremstad og

brann vern leder Hasli.

Brann i lakkrom

Det står flere brannsluknings apparater

i hver eneste bygning. Her skal det

ikke være langt til nærmeste apparat,

og brann vern lederen anslår at det et er

rundt 40 apparater på huset.

– Alle de ansatte har fått opplæring

i brannslukking, i tillegg til at industrivernet

får kursing jevnlig, forteller

Fremstad.

I august i fjor brøt det ut brann i lakkrommet.

Den spredte seg raskt, og gjorde

store skader på bygningen.

– Brannen startet fredag ettermiddag,

så det var ikke så mange fra industrivernet

på jobb. De fire som var her var

raskt på plass, men da hadde allerede

brannen blitt så stor at det ikke var så

mye vi kunne gjøre, sier Fremstad.

– Det har kostet oss mye produksjonsmessig.

Vi måtte få lakkert deler vi

trenger til snøplogene andre steder, og

med frakt fram og tilbake til oss ble det

fort dyrt og tidkrevende, sier Hasli.

Har sett på sikkerheten

Industrivernet har gjort endringer på

utstyrssida etter brannen, og har som

følge av hendelsen plassert ut mange

flere brannslukningsapparater.

– Vi har også plassert ut slukkeutstyr

på andre risikoområder, sier Hasli.

– Vi har alltid vært spesielt oppmerksomme

på lakkavdelingen, men etter

brannen tenker vi enda mer på det i

risikovurderingene våre, sier Fremstad,

som legger til at mye kan skje på en mekanisk

bedrift som Øveraasen.

– Vi har brukt mye tid for å se om vi

kan gjøre noe for å bedre sikkerheten,

og vi har gjort de tiltakene vi mener er

riktige, sier Fremstad.


Øveraasen AS

Lager snøryddingsutstyr for

flyplasser over hele verden,

veier og jernbane.

Kapittel 2-virksomhet med

fare for klem- og kuttskader

og brann.

75 ansatte, 14 av disse er i

industri vernet.

Gikk ut som industri vernpliktig

i 2003 på grunn av

nedbemanning. Har siden

2010 vært industri vernpliktig

på nytt.

Alle leveranser av Øveraasens

utstyr skjer fra virksomheten

på Gjøvik: herunder innkjøp

av komponenter, lagerføring,

sandblåsing og lakkering,

sammenstilling av produkter,

transport og overlevering/

kursing.

Grunnlagt i 1908 av

Hans og Even

Øveraasen

under navnet

Øveraasen

Motorfabrik

A/S.

22

Sikkerhet nr. 2 • 2015


PRODUKSJON ÅRET RUNDT: Virksomheten

har 75 ansatte og produksjon hele året.

STORBRANN I FJOR: Brannvernleder Ronny Hasli

inspiser er rommet hvor det brøt ut en stor brann i fjor

høst. Nå har virksomheten innført en rekke tiltak for å

unngå lignende hendelser.

GODE PÅ SNØRYDDING: Øveraasen er ledende på ferdigstillelse og produksjon av

snørydderedskaper for flyplasser, veier og jernbane.

MANGE APPARATER: Det er plassert ut rundt 40 brannslukningsapparater

på Øveraasen.

Sikkerhet nr. 2 • 2015 23


utstyr

Hvordan velge riktig utstyr

«Hvilke lover og forskrifter gjelder når vi skal velge utstyr?»

«Hvilke krav må vi følge?»

«Er det andre forhold vi bør være oppmerksomme på?»

Det er vanskelig å komme med en fasit

når det kommer til utstyr. Det som er

riktig for én virksomhet, treng er ikke

være det for en annen.

Her har vi i midlertidig prøvd å

samle de viktigste lover, forskrifter og

andre retningslinjer som kan være til

hjelp når dere skal velge riktig utstyr.

Husk at det er risikovurderingen

og de uønskede hendelsene som skal

være dimensjonerende for hvilket og

hva slags utstyr dere skal ha i industrivernet,

så «utstyrslista» vil variere fra

virksomhet til virksomhet. Hvilket

utstyr trenger dere for å takle konsekvensene

av de uønskede hendelsene

i deres virksomhet? Diskuter gjerne

behovet deres med flere leverandører.

Grunnleggende beredskap

Forsterkning i førstehjelp

Antall virksomheter

1.037 (alle industrivernpliktige virksomheter) 377

Lover og

forskrifter

om utstyr/

personlig

verneutstyr

Forskrift om industrivern:

• §8 Personlig verneutstyr

• §9 Utstyr

• §16 Utstyr

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning:

• Kapittel 15. Bruk av personlig verneutstyr

• Veiledning om førstehjelpsutstyr

( Arbeidstilsynet)

Andre forhold

Dersom industrivernet må gjøres innsats der det vanlig

arbeids utstyret ikke gir tilstrekkelig vern, må innsatsleder

og innsatspersonene ha personlig verneutstyr som er

tilpasset utfordringene.

• Husbrannslanger og slukkeapparater vil ofte være tilstrekkelig.

• Markeringsvester er viktig, slik at nødetatene lett skal se

hvem de bør henvende seg til.

• Lommelykt kan være nødvendig i visse situasjoner og

nyttig i langt flere.

Utstyr for redning i høyden eller nede

i tanker er ikke nødvendigvis standard

for nødetatene. Dersom dere har

sannsynlighet for en slik hendelse,

kan det hende dere bør kjøpe inn frigjøringsutstyr

og/eller redningsseler.

Les mer om førstehjelpsutstyr på

side 28.

24

Sikkerhet nr. 2 • 2015


BEHOVET VARIERER: Utstyrsbehovet vil variere fra virksomhet til virksomhet. Søk hjelp om dere synes det er vanskelig å fastslå hva dere

trenger.

Foto: Karoline K. Åbyholm/arkiv

Forsterkning i brannvern

Forsterkning i miljøog

kjemikalievern

Forsterkning røykdykking

Forsterkning

kjemikalie dykking

347 58 175 137

Arbeidsmiljøloven:

• §2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt

• §3-2 Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten

• §6-2 Verneombudets oppgaver

Arbeidsmiljøloven skal generelt sørge for at arbeidstakerne skal ha full trygghet mot fysiske skadevirkninger.

• Veiledning til forskrift om industrivern

(NSO)

• Veiledning til forskrift om organisering

og dimensjonering av brannvesen

• Lov om vern mot brann, eksplosjon

og ulykker med farlig stoff og om

brannvesenets redningsoppgaver

(brann- og eksplosjonsvernloven)

• Forskrift om utførelse av arbeid, bruk

av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske

krav (denne forskriften er også

svært aktuell for røyk- og kjemikaliedykkere)

• Veiledning til forskrift

om industrivern

(NSO)

• Temaveiledninger

(DSB)

• Veiledning om røykog

kjemikaliedykking

(DSB)

Hvor lang responstid har brannvesenet?

Hvis tiden er lang, må dere være

forberedt på å kunne håndtere en

eventuell brann over lengre tid. Dette

kan ha innvirkning på valg av utstyr.

Røykdykkere må

tilfredsstille helsekrav

gitt i «kjemikalieforskriften».

Kan ha betydning

for valg av utstyr til

testing og trening/

øvelser.

Kjemikaliedykkere må

tilfredsstille helsekrav

gitt i «kjemikalieforskriften».

Kan ha betydning for

valg av utstyr til testing

og trening/øvelser.

Sikkerhet nr. 2 • 2015 25


utstyr

26

Sikkerhet nr. 2 • 2015

Dusj er viktig: Sprut og søl fra kjemikalier krever alltid tilgang på vann og såpe.

Det beste er en dusj med lunkent vann i nær heten av der slike skader kan oppstå.


Foto: Ingeborg Altern


førstehjelpen

Førstehjelps utstyr

ved personskader

Ulike skader krever ulikt utstyr

– og noen ganger ikke utstyr i det

hele tatt, bare rett kunnskap.

ha en bered skap for person skader

Å innebærer også at man trenger

noe førstehjelpsutstyr. Hvilket utstyr

er det bare dere selv som vet. Med

dette mener jeg at det er risikoen dere

har på virksomheten dere må ta hensyn

til. Hvis dere vurderer at den største

risikoen dere har er klem skade,

kuttskade eller kjemikalie sprut, da er

ikke en hjertestarter til mye hjelp.

Under har jeg samlet noen tips til

hva slags utstyr dere trenger til ulike

personskader.

Kuttskader

Alle typer kuttskader, alt fra de små

kuttene i fingeren til amputasjon,

kreve r at du som førstehjelper stanser

blødningen. Små kuttskader som blør

lite stanses med et plaster eller en enkel

bandasje.

Litt mer utfordrende er det når det

er større blødninger fra store blod årer.

Da trenger dere bandasjemateriell og

kompresser av en viss størrelse, – og

enda viktigere: praktisk kunnskap.

Du må vite hvordan utstyret dere

har valgt brukes slik at du kan stoppe

blødningen så raskt som mulig.

Medfører aktiviteten i din virksomhet

risiko for store blødninger

er det viktig at de som er forventet

å håndtere hendelsen har utstyr for

å stanse blødninger og kompetansen

til å bruke utstyret. Velger dere å ha

trykkbandasjer, så tren på å legge på

dette. Velger dere turniké, så øv på å

legge den rundt lår og overarmer. En

kraftig blødning vil kreve stort press

for å stoppe, så det er viktig at dere

trener på å stramme godt. Det gjør

vondt, men det er det som må til.

Ved voldsom blødning: Turniké er en

omsnørende bandasje. Foto: Joe Loong/Flickr

På øvelser skal dere løsne disse

umiddelbart etter at dere har strammet

så mye dere tror er nødvendig.

Turniké og trykkbandasjer skal aldri

sitte på under øvelser! Stram og så

løsne igjen.

Klemskader med indre skader

Klemskader krever sjelden første­

Sikkerhet nr. 2 • 2015 27


utstyr

hjelpsutstyr, dette er skader kirurgen

på sykehuset må reparere. Jobben

til industri vernet er å holde liv i den

skadde så kirurgen kan reparere skadene.

Det man må gjøre her er å holde

pasienten varm og i ro til ambulansen

kommer. Ved bevisstløshet er det

side leie som gjelder.

Indre skader oppstår når personer

blir klemt under tunge gjenstander,

klemt mellom truck og vegg etc. Pasienten

er blek, har merker på kroppen,

sterke smerter, pustevansker og/eller

smerter når man tar på skadestedet.

Er du i tvil kan du alltid ringe 113

og beskrive hva som har skjedd og tilstanden

til den skadde så vurderer de

behovet for hjelp.

Skal jeg komme med et råd til virksomheter

med stor risiko for klemskader,

så er det å trene på frigjøring,

ha varme tepper (eller annet varmeutstyr)

tilgjengelig, og å øve på slike

scenarioer.

Kjemikalieskader

Sprut og søl fra kjemikalier krever alltid

tilgang på vann og såpe. Det beste

er en dusj med lunkent vann i nærheten

av der slike skader kan oppstå.

Får man farlige kjemikalier på kroppen

må dette vaskes av så raskt som

mulig og med mest mulig rennende

vann og såpe.

Siden det krever store mengder

vann, er det viktig at vannet har en

behagelig temperatur så man orker

å stå lenge. Husk å fjerne klær. Du

skal fortsette å skylle til ambulansen

kommer. Er du i tvil, ring 113. De

setter deg over til Giftinformasjonssentralen

hvis nødvendig.

Øyeskader

Det finnes flere spesialvæsker for å

skylle øyne. Disse er sikkert optimale,

men jakten på disse må aldri gå på

bekostning av rask skylling. Ha derfor

skyllestasjoner (vann) tilgjengelig der

det er fare for skade på øyne. Typisk

er steder med kjemikaliesprut, slipesteder

og steder med mye støv o.l.

Bruddskader

Det finnes mye bra spjelkeutstyr tilgjengelig

på markedet i dag, men

jeg vil være forsiktig med å anbefale

at dere bruker dette uten nødvendig

kunnskap. Hvis dere kan regne med

å få ambulanse innen kort tid, vil jeg

fraråde å spjelke. Hvis det tar lang tid

å få hjelp, vil jeg anbefale å ringe 113

for å spørre om råd.

Brannskader

Mindre brannskader (mindre enn en

underarm, legg etc.) skal skylles med

kjølig (ikke for kaldt) vann. Skyll til

smertene gir seg. Bevisstløse pasienter

skal aldri skylles!

Ved større brannskader bør man

vurdere eget brannskademateriell. Er

du i tvil, ring 113. Igjen er kunnskap

viktig. Har dere stor fare for brannskader,

så øv på dette.

Strømskader

Skader på grunn av strømgjennomgang

krever heller ikke spesielt utstyr.

Det farlige med strøm er at det går

igjennom kroppen og kan skade indre

organer.

Nødvendig utstyr der det er risiko

for strømgjennomgang er utstyr for å

sikre seg selv mot den samme strømmen.

En bransje som har nye utfordringer

til strøm er bilverkstedene

på grunn av el-biler. Et bilverksted

jeg har vært på tilsyn hos har en isolert

krok for å dra personer utsatt for

strøm i sikkerhet.

Hjertestarter

Det finnes knapt en bedrift i dag som

ikke har hjertestarter. Husk at hjertestarteren

ikke kan brukes til annet

enn hjertestans.

Oppsummering

Det er dere som jobber der som vet

best hva som kan skje hos dere. Kjøp

det utstyret dere trenger og vær forsiktig

med å kjøpe universalkofferter

og poser. Disse inneholder litt av alt,

men sjeldent mye av akkurat dét dere

trenger.

Erik Schjenken

Seniorrådgiver i NSO,

tidligere arbeidet

i Sykehuspartner

og ambulansetjenesten

i Oslo.

epost: erik@nso.no

telefon: 952 08 859

28

Sikkerhet nr. 2 • 2015


våre beste tips

Gjør det enkelt

Personlig verneutstyr er viktig, men

ikke la det gå sport i å ha «siste mote».

Forskriften er enkel og sier at man

skal ha personlig verneutstyr som

gir tilstrekkelig vern under øvelser

og innsats. For mange kan løsningen

være å bruke det utstyret man til

daglig jobber i, da ofte denne bekledningen

er av et materiale som både

stopper varme og flammer.

Har man i tillegg en industrivernvest

og et par vernebriller,

er det kanskje

hva man trenger for

å skille seg ut og

gjøre seg synlige.

Gjør det enkelt og

ikke la det ta av!

Christian Bendz,

seniorrådgiver

HA OVERSIKT: Uansett om dere har mye eller lite utstyr, må det føres oversikt over tilgjengelig

utstyr.

Foto: Karoline K. Åbyholm, arkiv

Det skal føres oversikt over utstyret

De kartlagte uønskede hendelsene

vil være styrende for behovet for

både personlig verneutstyr, og beredskapsutstyr.

For å verne om innsats personellets

liv og helse er det viktig at det personlige

verneutstyret alltid brukes når

det er fare for farlige påvirkninger.

Personlig verneutstyr kan være ulike

typer hansker som beskytter mot

varme, skarpe kanter eller blod, åndedrettsvern,

briller eller tungtantennelig

tøy.

I ethvert brannobjekt skal det være

utplassert håndslokkere eller brannslanger

med tilstrekkelig lengde til å

nå alle deler av bygningen. For mange

bedrifter er dette utstyret tilstrekkelig

for å kunne håndtere hendelsen. Det

er også viktig å vurdere om det er

behov for spesielle slokkemidler

i deler av virksomheten.

Husk også at det

skal føres oversikt

over tilgjengelig utstyr.

Steinar Farstad,

rådgiver

Riktig utstyr er

avgjørende

Alle som har vært førstemann på et

ulykkessted vet at det verste som

finnes er at utstyret ikke fungerte.

Å ha riktig utstyr som man vet hvordan

man skal bruke kan være helt

avgjør ende. Utstyr som er enkelt i

bruk vil svært ofte også være det

beste.

Ved alle øvelser eller før innkjøp

bør industri vernet i fellesskap vurdere:

• Trenger vi virkelig utstyret? Hvis

svaret er nei, så ikke kjøp det.

• Er utstyret raskt å ta i bruk? Sjekk

med andre som har erfaring med

bruk av utstyret.

• Er utstyret selvforklarende eller

vil det kreve regelmessig øvelse

og repetisjon?

Finnes det tilsvarende

utstyr

som er enklere

å bruke?

Ole Bjørn

Kaasa,

seniorrådgiver

Sikkerhet nr. 2 • 2015 29


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2015!

Mindre teori – mer spill

Med et stappfullt 3 dagers SIMKATkurs

i april, fikk 21 deltakere prøve seg

som innsatspersoner på skadestedet

og i redningsstaben. Kurs ansvarlig

og seniorrådgiver i NSO, Ole Bjørn

Kaasa, forteller at hele kurs et har blitt

gjennomgått, og at det vil bli gjort

endringer i løpet av året.

– April-kurset hadde mindre teori

og mer spilltid enn kurset har hatt

tidligere. Det tror vi har vært matnyttig

for deltakerne, sier Kaasa.

Tilbakemeldingene fra deltakerne

på det «nye» SIMKAT var gode. Incident

Commander ved Statoil Kårstø

roser kurset.

– Det var gode instruktører både

fra NSO og fra nødetatene. I tillegg

var det engasjerte deltakere med lang

og allsidig kompetanse. Alle bidro til

at dette ble givende og lærerike dager,

sier Øystein Borgen.

HMS-sjef ved Herøya Industripark

Tone Funder Rabe synes kurset var

lærerikt.

– SIMKAT er grunnutdannelsen for

alle industri vernstabsmedlemmene

våre. Kurset ga nyttig lærdom siden

vi stadig utvikler for å finne den beste

løsningen for vårt aksjonsarbeid, sier

Rabe.

Øystein Borgen

Tone Funder Rabe

Industri vernforskriften

Kurset er et tilbud til industri vern ledere som har behov

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en

industri vern leder må løse og hvordan et industri vern skal

dimensjoneres. Andre med bered skapsansvar og de som

har behov for å oppdatere seg vil også få utbytte av kurset.

Kurset består av fore les n inger og gruppe oppgaver. Det

kreves ingen for kunnskaper.

27. jan. Gardermoen

17. feb. Bergen

21. apr. Gardermoen

19. mai Gardermoen

8. sept. Gardermoen

29. sept. Stavanger

20. okt. Gardermoen

24. nov. Gardermoen

Risikovurdering i praksis

Kurset presenterer en lett forståelig metode for å kartlegge,

beskrive, analysere og evaluere risiko i egen virksomhet.

Det blir brukt mye tid på diskusjoner og gruppearbeid.

Etter å ha gjennomført kurset vil du kunne bidra

aktivt til virksomhetens arbeid med risikovurdering.

Kurset er spesielt tilpasset industri vern ledere og eventuelle

nestledere, men er også egnet for personell med ansvar

for drift, produk sjon og HMS forøvrig.

Sted: Asker

10. – 11. mars

5. – 6. mai

22. – 23. sept.

20. – 21. okt.

JANUAR

FEBRUAR

MARS

APRIL

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

1 1 2

6 2 3 4 5 6

10 2 3 4 5 6

15 6 7 8 9 10

2 5 6 7 8 9

7 9 10 11 12 13

11 9 10 11 12 13

16 13 14 15 16 17

3 12 13 14 15 16

8 16 17 18 19 20

12 16 17 18 19 20

17 20 21 22 23 24

4 19 20 21 22 23

5 26 27 28 29 30

9 23 24 25 26 27

13 23 24 25 26 27

18 27 28 29 30

30

Sikkerhet nr. 2 • 2015


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no

Sendte 5 på kurs

Norsun AS avdeling

Årdals tangen sendte fem

personer på SIMKATkurs

et i mars. Tre innsatsleder

samt produksjonssjef

og vedlikeholdssjef deltok.

– Vi har nylig gått fra å

ha forsterkning i førstehjelp

og brann vern til

grunnleggende bered skap.

Vi har fortsatt redningsstab,

så kurset ga en god

innføring i hvordan vi kan

håndtere uønskede hendelser,

sier innsats leder Stian

Moen Listhaug.

Norsun-gutta melder om

at det blir sendt ytterligere

seks fra innsats gruppen og

redningsstaben på kurset i

september.

Stian Moen Listhaug

Fagseminaret

NSOs Fagseminar holdes hvert år den første tirsdagen og

onsdagen i desember.

Seminaret tilrettelegges for industri vern ledere og ledende

fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen

1. – 2. desember

SIMKAT: 2 og 3-dagers

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker

2 dager: 3. – 4. mars

2 dager: 15. – 16. sept.

3 dager: 14. – 16. april

3 dager: 17. – 19. nov.

MAI

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER / DESEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

19 4 5 6 7 8

36 1 2 3 4

41 5 6 7 8 9

45 2 3 4 5 6

20 11 12 13 14 15

37 7 8 9 10 11

42 12 13 14 15 16

46 9 10 11 12 13

21 18 19 20 21 22

38 14 15 16 17 18

43 19 20 21 22 23

47 16 17 18 19 20

22 25 26 27 28 29

39 21 22 23 24 25

44 26 27 28 29 30

48 23 24 25 26 27

40 28 29 30

49 30 1 2 3 4

Sikkerhet nr. 2 • 2015 31


utstyr

«Alle som skal kunne

bruke utstyret må ha øvd

på å bruke det»

Er dere riktig utstyrt?

Virksomheter og leveran dører

må snakke samme språk.

Unødvendig, nyttig eller helt nødvendig? Det er

spørsmål alle kan stille seg når man vurderer innkjøp

av nytt verktøy, nytt sportsutstyr, ny bil eller

nye sko.

Det er selvsagt også spørsmål som må stilles av

dere som skal kjøpe inn utstyr til industri vernet. Og

ulikt det vi kan bedrive av synsing og overbevisning

av oss selv, og gjerne andre i familien, når vi skal

handle privat, må innkjøp til industri vern begrunnes

godt og saklig. Dette er selvsagt, og på tilsyn ser

vi også at mange industri vern er både godt og riktig

utstyrt. Dessverre ser vi også en del av det motsatte;

mangelfullt, gammelt eller feil utstyr.

«Hvorfor?»

NSO ønsker å bidra til at industri vernet blir så riktig

utstyrt som mulig. Dette betyr at virksomheter og

leverandører må snakke samme språk og ha samme

utgangspunkt for diskusjoner. På tilsyn stiller vi

nesten alltid en del hvorfor-spørsmål. Vi ber virksomheten

forklare oss hvorfor de har dimensjonert

industri vernet på den måten de har gjort, hvorfor de

har valgt å organisere seg som de gjør og hvorfor de

har valgt det utstyret de har.

Vi ønsker med andre ord å få en begrunnelse for

de valgene som er tatt.

Det to viktigste budskapene vi har å formidle til

alle industri vernpliktige virksomheter er disse:

• Mannskap og utstyr må være tilpasset de uønskede

hendelsene dere har lokalt.

• Dere må øve på å håndtere konsekvensene av de

uønskede hendelsene.

Også når temaet er utstyr, slik det er i denne utgaven

av Sikkerhet, er det viktig å gjenta disse to hovedpoengene.

Hendelser og konsekvens

Utgangspunktet for alle diskusjoner om utstyr, men

også om organisering, kompetanse og kapasiteter i

industri vernsammenheng finner vi her:

«Forskrift om industri vern § 5. Oversikt over uønskede

hendelser

Med bakgrunn i gjennomført risikovurdering i

henhold til internkontrollforskriften § 5 annet ledd

nr. 6, skal virksomheten utarbeide en oversikt over

uønskede hendelser som skal benyttes som beslutningsgrunnlag

for organisering og dimensjonering

av industrivernet.

Oversikten over uønskede hendelser skal gjennomgås

minimum én gang i året og oppdateres ved

endringer som har betydning for organisering og

dimensjonering av industri vernet.»

32

Sikkerhet nr. 2 • 2015


NSO mener

Viktige uønskede hendelser: For å sikre at industrivernet er riktig utstyrt, må både virksomhetene og leverandørene

kjenne til hvilke hendelser som skal håndteres på nettopp deres virksomhet og hvor store konsekvensene av disse kan bli.


Foto: Christian Bendz/arkiv

Dette betyr at både virksomhetene og leverandørene

må kjenne til hvilke hendelser som skal håndteres

lokalt og hvor store konsekvensene av disse kan bli.

Vedlikehold

Noen typiske spørsmål vi må stille før vi beslutter

noe om anskaffelser av utstyr er:

• Hvilke typer person skader skal industri vernet

håndtere?

• Hva kreves av utstyr for å gjøre det effektivt og

riktig?

• Hva slags branntilløp ser vi for oss kan oppstå?

• Hvor bør slukkeutstyret stå og hva slags slukkeutstyr

er best egnet?

• Hva kan skje med kjemikaliene vi bruker? Lekkasjer

og sprut er typiske hendelser som må

kunne håndteres. Hvilket utstyr trenger vi?

• Hvor lenge må industri vernet regne med å håndtere

konsekvensene av aktuelle hendelser?

• Hvordan kan vi bruke tiden best mulig og

tilrettelegge for en så effektiv og rask innsats fra

nødetatene som mulig?

Kort sagt: Ta med nødetatene på råd før dere investerer

i større utstyr.

Og til slutt: Utstyret er i seg selv ikke nyttig. Alle

som skal kunne bruke utstyret må ha øvd på å bruke

det. Riktig utstyr blir fort helt feil når brukerne ikke

vet hvordan det skal brukes. Utstyr som er ment for

å redde liv kan da i verste fall ta liv.

Husk også at alt utstyr må vedlikeholdes. Noe krever

mye vedlikehold. Dere må ha oversikt over utstyret

og tilsvarende oversikt over planlagt og gjennomført

vedlikehold.

Mye vedlikehold kan settes bort. Hør med leverandøren

hva de anbefaler og hva de kan tilby.

Tilpasset nødetatene

Et annet og svært viktig poeng er hvordan utstyret

er tilpasset de lokale nødetatenes innsats og utstyr.

Knut Oscar Gilje, direktør,

Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon

Sikkerhet nr. 2 • 2015 33


utstyr

FORSTERKNING – MER UTSTYR:

Et industri vern med forsterkninger vil

trenge en del utstyr. Her viser industriverngruppen

i Bremnes Seashore AS og

industrivernleder Silje Kathrine Alvsvåg

stolt frem utstyret sitt.


Foto: Harald J. Bergmann

34

Sikkerhet nr. 2 • 2015


– Industri vernet

kan bli bedre

Hvordan tenker de som leverer utstyr og tjenester?

Les hvilke erfaringer et knippe leverandører har gjort.

tekst: Karoline K. Åbyholm

– Ikke glem det ytre miljøet

– Hva kan dere tilby industrivern?

– AllMaritim leverer oljevern og

miljøsikringsutstyr for å forebygge

utslipp og/eller for å begrense skadeomfanget

av en hendelse med utslipp

av olje/kjemikalier. Typisk utstyr er

blant annet oljelenser, sluktettere

og tetteutstyr, absorbenter i system

(bered skapskasser), miljøcontainere,

miljøpaller og miljøgulv.

– Hva legger dere vekt på når dere

skal levere utstyr til et industri vern?

– Vi legger stor vekt på at vi i samarbeid

med industri vern leder får

en felles befaring på området for å

kartlegge behov for å kunne anbefale

hvilke tiltak/utstyr som bør plas seres

ut for å kunne håndtere et utslipp så

nær kilden som mulig. Spes ielt viktig

er dette på ytre miljø.

– Hva er deres inntrykk av egenberedskapen

i virksomhetene?

– Vårt inntrykk er at det ytre

miljø et ofte er et nedprioritert område

for industri vernet. Det viktigste

er selvsagt liv og helse, men M-en i

HMS omfatter også ytre miljø og

fare for utslipp til grunn, avløp og

det marine miljøet. Dette bør ha høy

prioritet i industri vernets arbeid.

– Hva kan industrivern bli bedre

på?

– For å ta riktige valg ved kjøp

av utstyr må risikoanalysen ligge

til grunn. Driver man en type virksomhet

hvor det kan forekomme

utslipp av olje

eller kjemikali

er, må bered

skapen og

bered skapsut

styr et være

på plass. Det

er svært viktig

at de som

Ann Heidi Leine,

salgssjef,

AllMaritim

skal bruke utstyret i en reell situasjon

har kunnskap om hvor utstyret

er plassert og hvordan det skal brukes.

Oljevern bør absolutt øves mer

på i industri vernet, for responstiden

er avgjørende for utfallet av en slik

hend else. Der er industri vernet sin

innsats ofte forskjellen på en kontrollert

og ukontrollert hendelse.

Sikkerhet nr. 2 • 2015 35


utstyr

VANSKELIG Å VELGE: Det er ikke alltid så lett å orientere seg i jungelen av tilbud og leverandører …

Pris versus kvalitet

– Hva slags utstyr og tilbud har

dere til industri vernet?

– Alt innen

førstehjelp og

livredning.

– Hva legger

dere vekt

på når dere

skal levere

Sigurd Brattetveit,

administrerende

direktør,

Hjertevakten

utstyr til et

industri vern?

– Kvalitet og

rask opp følging.

– Hva er

der es inntrykk

av egenberedskapen i

virksom hetene?

– Det varierer mye fra bedrift til

bedrift.

– Hva kan industrivern bli bedre

på?

– Vi opplever ofte at folk tenker

mer på pris enn kvalitet.

Bedre samhandling

– Hva kan dere tilby industrivern?

– VHF Communication

leverer først og fremst

sambandsutstyr, bærbare

og sta sjon ære radioer, til

bruk i industri vernet. I kritiske

situa sjon er vil god

kommunikasjon bidra til

bedre samhandling, og det

vil kunne spare liv og store

verd ier.

– Hva legger dere vekt på

når dere skal levere utstyr til

et industri vern?

– Det er viktig for oss at kunden

får en riktig løsning ut fra sine behov.

Vi leverer samband bygget på

flere standard er, analogt, digitalt, herunder

også TETRA, og vi kan skalere

systemets størrelse og kompleksitet til

det kunden trenger. Det er viktig for

oss å være en god samarbeidspartner

Gjermund Torp,

salgssjef, VHF

Communication

for våre kunder også etter

at sys temet er overlevert og

satt i drift.

– Hva er deres inntrykk av

egen beredskapen i virksomhetene?

– Det gjøres mye bra arbeid

i bedriftene rundt omkring.

Vi hadde gled en av å

overvære NSOs fagseminar

i fjor høst, og det ga oss et

veldig godt inntrykk av

NSO, industri vernpliktige

virksomheter og det arbeidet

som gjøres der.

– Hva kan industrivern bli bedre på?

– Noen ganger synes det som at

prisen på systemet får i overkant stor

betydning. Vi mener at det kanskje

ikke er riktig å spare for mye på det

som har med sikkerhet for liv, helse

og verdier å gjøre.

36

Sikkerhet nr. 2 • 2015


BRA TIL SLUTT: … Men når man finner riktig utstyr, er det verdt strevet.

Illustrasjoner: Niels Poulsen

Husk opplæring!

– Hva kan dere tilby industrivern?

– Landax As har en komplett løsning

for dokumentasjon av alt rundt

industri vern, gjerne integrert med

HMS-systemet for øvrig.

– Hva legger dere vekt på

når dere skal levere utstyr til et

industri vern?

– For oss er

det viktig at

det holder mål

rent faglig.

– Hva er deres

inntrykk

av egen beredskap

en i virksom

hetene?

– God.

– Hva kan

industri vern

bli bedre på?

Torleif Bratlie,

daglig leder,

Landax

– At man tar for lett på funksjonalitet

og internkommunikasjon og

opplæring i bruken.

Sjekk flere leverandører

– Hva kan dere tilby industrivern?

– Fram Web er et teknologiselskap

som blant annet

leverer varslings system. En

varslingsløsning kan være

en enkel gruppevarsling eller

en mer omfattende befolkningsvarslingsløsning.

– Hva legger dere vekt på John Krokstad,

når dere skal levere varslingsløsning

til et industri vern? FramWeb

daglig leder,

– En varslingsløsning

skal være enkel i bruk og gjerne brukes

hver dag. Da er alle godt forberedt

den dagen det skjer en uønsket hendelse.

– Hva er deres inntrykk av egenberedskapen

i virksomhetene?

– Mitt inntrykk er at det utføres

et godt arbeid. Likevel må man ikke

glemme å trene alle deler av beredskapen.

– Hva kan industrivern

bli bedre på?

– Vi har stort sett gode

erfaringer. Vi blir imidlertid

fortsatt overrasket over at

innkjøp skjer uten å sjekke

med flere leverandører. Det

er viktig å orientere seg slik

at man er sikker på at man

velger den beste løsningen

med bakgrunn i pris og

funksjonalitet.

Sikkerhet nr. 2 • 2015 37


utstyr

Industrivernlederen er sentral i opplæringen

– Hva kan dere tilby industrivern?

– Vi tilbyr kurs innenfor sikkerhet og

bered skap til industri vernpliktige virksomheter.

– Hva legger dere vekt på når dere

skal levere utstyr til et industri vern?

– Norward har et dedikert syn på

sikkerhet! Samtidig legger vi vekt på

kvalitet på kursinnhold og gjennomføringen

av opplæringen, slik at deltakerne

har de beste forut setningene til

Deler gjerne kunnskap

– Hva kan dere tilby industrivern?

– Vi har er bredt utvalg av produkter

som i hovedsak omfatter

brann- og redningsutstyr.

Noe av sortimentet vårt er

pumper, slanger, strålerør,

slukkeanlegg, røykvifter,

lysutstyr, bekledning, hydraulisk

og pneumatisk redningsverktøy.

– Hva legger dere vekt på

når dere skal levere utstyr til

et industri vern?

– God faglig veiledning,

konkurransedyktige priser

og hurtig levering fra lager.

– Hva er deres inntrykk av

egen bered skapen i virksom hetene?

Stein Asgeir

Egenes, administrer

ende direktør,

Egenes brannteknikk

– Det er svært varierende fra bedrift

til bedrift. Det er tydelig at enkelte

bedrifter har «ildsjeler» som tar

bered skapen på alvor og er fremtidsrettet,

mens vår oppfatning

er at andre bedrifter har

industri vern fordi de «må».

– Hva kan industrivern

bli bedre på?

– Vi tror at mange nok

kjøper utstyr av gammel

vane, og ikke utnytter den

kunnskapen som ligger hos

oss som leverandør. Vi vil

ikke nødvendigvis selge det

dyreste eller det vi tjener

mest penger på, men det

vi mener er mest tjenlig for

oppgaven det skal løse. Vi

har mange års erfaring og deler gjerne

kunnskapen med våre kunder!

Jeanette Grøgaard,

leder Salg og Marked,

Norward

å håndtere ulike situasjoner

som kan oppstå i deres daglige

arbeid.

– Hva er deres inntrykk

av egenberedskapen i virksomhetene?

– Vi ser viktigheten av

industri vern leders rolle i bedrift

en for å synlig gjøre bedriftens

behov til opplæring.

Vi ser også at enkelte bedrifter

har problemer med å avsette

de ressurser som skal

til for å etterleve forskrift

om industri vern.

– Hva kan industrivern

bli bedre på?

– Veldig ofte ser vi at bedriftene

ikke har tid eller tar

seg tid nok til å sette seg inn

i krav nedfelt i forskrift om

industri vern.

Test på seminar: På fagseminaret i

desember kan du diskutere muligheter og

teste utstyr.


Foto: Karoline Kathrine Åbyholm, arkiv

Øver med virksomheten

– Hva kan dere tilby industrivern?

– Vi fører utstyr som hjertestartere,

bårer og akuttmedisinsk utstyr. I tillegg

tilbyr vi trening, opplæring og

øvelser inn mot både industri vern og

bered skapsorganisasjonen oppover

for øvrig.

– Hva legger dere vekt på når dere

skal levere utstyr til et industri vern?

– Når vi leverer utstyr er det viktig

for oss med opplæring i bruk og ferdighetstrening

i alt utstyr, gjerne satt

inn i øvelse. Vi samarbeider tett med

kunde for å finne rett utstyr

til den aktuell bedriften.

– Hva er deres inntrykk

av egenberedskapen i virksomhetene?

– Vårt inntrykk av industrivern

er jevnt over bra, men

når vi er inne for å holde

øvelser er alltid tilbakemeldingen

at «dette burde

vi gjøre oftere».

– Hva kan industrivern bli

bedre på?

Vibecke Alvestad,

Salg og Markedsføring,

Total Safety

AS

– Vanligste fallgruven ved

innkjøp av utstyr er at det

blir litt «glemt» ved øvelser,

og når nye ansatte kommer

til får de kanskje opplæring

av fast ansatte som ikke er

helt «skarpe» lenger i riktig

bruk av utstyr. Vedlikehold

ser vi også er en utfordring

for bedriftene å drifte. Dette

liker vi å ta oss av selv.

38

Sikkerhet nr. 2 • 2015


spørrespalten

MER KREVER MER: Jo mer utstyr og jo

mer avansert det er, jo mer krever det av

dere når det gjelder opplæring og øvelser.


Foto: Karoline Kathrine Åbyholm

Det utstyret dere har skal dere også

kunne bruke. Jo mer utstyr og jo mer

avansert det er, jo mer krev er det av

dere når det gjelder opplær ing og

øvelser. Ingen er tjent med avansert

utstyr som ingen kan bruke.

Stiller NSO utstyrskrav?

Vi lurer på om NSO stiller noen krav til utstyr for industri vernet?

Forskrift om industrivern skal sikre

at virksomheter har et robust industrivern

som forsvarlig og effektivt er i

stand til å begrense konsekvensene av

uønskede hendelser. Dette betyr blant

annet riktig utstyr tilpasset behovet i

virksomheten.

Personlig verneutstyr

Innsatspersonellet skal ha personlig

verneutstyr som gir tilstrekkelig vern

under øvelser og innsats.

Forskriftens krav er at verneutstyret

skal gi nødvendig beskyttelse

for å kunne håndtere de uønskede

hendelsene som kan inntreffe i virksomheten.

Om dette innebærer full

brannbekledning eller om det er tilstrekkelig

med enklere vernebekledning,

bestemmes av hvilke situasjoner

innsatspersonellet må være forberedt

på å kunne håndtere.

Det forventes ikke at virksomheter

med grunnleggende industri vern

skal ha brannbekledning tilsvarende

det brannvesenet bruker. NSO legger

til grunn at klær i materialer som

ikke er lett antennelig vil tilfredsstille

behov et for disse. Dette arbeidstøyet

vil kunne fungere også ved en enklere

innsats ved brann, forutsatt at

arbeidstøyet ikke er tilsølt av olje eller

annet som bidrar til dårlig vern.

Det personlige verneutstyret må

passe til den som skal bruke det. Sjekk

at verneutstyret du anskaffer er CEmerket.

Fellesutstyr

Førstehjelps-, brann vern- og annet

bered skapsutstyr skal være tilpasset

behovet i virksomheten. Også for dette

utstyret gjelder kravet om at virksomheten

skal ha det utstyret som er

nødvendig for å håndtere uønskede

hendelser som kan inntreffe. Utstyret

skal jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes.

Slukkeutstyr

For virksomheter med grunnleggende

industri vern betyr kravet

til utstyr i praksis at det slukke utstyret

(håndslukkere og «hus brannslanger»)

som kreves etter brann vernlovgivningen

normalt vil til freds stille

kravet i forskriften. Dere må skaffe

riktig type slukke mid del som er tilpasset

forventet type brann på stedet.

Rådfør deg med utstyrs leverandør eller

ditt lokale brann vesen.

For virksomheter som har for sterket

brann vern vil det være behov for

tyngre slukkeutstyr. Det er lurt å ta en

prat med brannvesenet før anskaffelse

for å sikre at det utstyret virksomheten

har passer til brannvesenet sitt.

Da kan brannvesenet koble seg på

virksomhetens utstyr og verdifull tid

er spart.

Riktig utstyr

Det kreves særskilt kunnskap for å

avgjøre hva som er riktig utstyr. Det

finnes mye forskjellig utstyr som er

tilpasset ulike hendelser og skader og

som er langt mer spesialisert enn det

som er beskrevet her. Ikke nøl med å

søke hjelp om du er i tvil, og husk at

det er du og dine industri vernere som

skal bruke utstyret. Ofte er de enkle

løsningene de beste.

Inger H. Bye

Juridisk fagsjef,

svarer på spørsmål

om egenbeskyttelse/

industrivern.

Send dine spørsmål

til inger.bye@nso.no

Sikkerhet nr. 2 • 2015 39


utstyr

huskeliste

Hvordan vet man hva som er riktig utstyr

for å kunne håndtere de uønskede hendelsene

som kan inntreffe? Bruk vår huskeliste

for å få tips om valg av utstyr.

Oversiktlig dokumentasjon

– Vi har lister og kart ved branntavla som gjør det enkelt

for brannvesenet å finne fram på området vårt, forteller

industri vern leder i Bilia, Geir Johnsen.

I tillegg til riktig utstyr er god og oversiktlig dokumentasjon

også viktig for å redusere konsekvensene ved en uønsket

hendelse.

NYTT UTSTYR: MED nytt industrivernutstyr er

nestleder industrivernet Per Brandvo l og de andre

innsatspersonene godt utstyr til å håndtere de uønskede

hendelsene som kan skje på bilverkstedet..

utstyr

Håndplukker

industrivernere

Hos Bilia på Økern sørger en gira industrivernleder

for at dedikerte innsatspersoner

kan det de skal og har utstyret i orden.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Thomas Haugersveen

Sikkerhet nr. 2 2015 11

Spesiallaget utstyr

Har dere behov for utstyr som dere ikke finner hos noen

leve randør? Kanskje dere kan lage noe som er skreddersydd

for akkurat deres virksomhet og behov.

Hos GLØR på Lillehammer er en av de uønskede hendelsene

brann. De har fått laget et slukkespyd som tømmer en

brannbiltank på sekunder for å slukke branntilløp dypt nede.

SPYD MOT ILD: Det seks meter lange slukkespydet er et godt våpen mot flammer. Industrivenrleder Tom Werven (t.v.) og innsatsleder Ulf

Nilsen er godt fornøyd med spesialutstyret. Foto: Geir Olsen

Slukkespyd mot flammene

Inspirert av brann vesenet

og naboen lag et innsatslederen

på GLØR et nytt

våpen i kampen mot brann.

Tekst: Geir Olsen

16

oppfinnelse blitt et høvelig redskap. kring tre år siden. Innsatsleder Ulf

– Innretningen er klar til strid i Nilsen fikk ideen etter å ha sett noe

løp et av maks 15 minutter. Så snart lignende som brukes av brann vesenet.

spydet er montert på dumperen og Slukkespydet til GLØR ble til etter

vannslangene rullet ut, er det klart råd fra oppfinneren Bjørn R. Hansen.

Han er en av anleggets nærmeste

til bruk, sier brann­ og industri vernleder

Tom Werven.

nabo er og mannen bak utviklingen

Ved hjelp av kjøretøyet der spydet av såkalt vanntåkeanlegg, som blant

Det seks meter lange slukkespydet er blir montert, kjører man den seks annet benyttes i offshoreindustrien,

GLØR IKS på Lillehammer sitt fremste

våpen mot brann i avfallshauger inn i brannen.

– Med slukkespydet kan vi tømme

meter lange slukkeanordningen dypt hoteller og boliger.

og hageavfall. GLØR er et interkommunalt

renovasjonsselskap i Gausdal, en. Slik at vi får tatt ondet ved roten, er på rundt syv bar, noe som til svar­

– Poenget er å komme inn i haug­

en brannbiltank på sekunder. Trykket

Lillehammer og Øyer.

forteller Werven.

er tusen liter i sekundet. Det er voldsomme

krefter i sving, så vi må passe

på slik at ikke hele anordningen kommer

ut av kontroll, Nilsen. • Med stadige branntilløp er deres egen Tanken rundt spydet ble til for om­

NSO

Dypt inn i brannen

Naboen er oppfinner

Sikkerhet nr. 2 • 2015

Spesiallaget

slange skjøte

Å holde vanntrykket oppe i brannslanger

over høye båtriper som står

på land kan være en utfordring. Rapp

Bomek har laget sin egen løsning.

– Slangeskjøtet kan enkelt legges

over ripa på båten for å kunne festes

på brannslanger som er på båten og

nede på kaia, forteller HMS­sjef Jostein

Eliassen.

Tidligere har Rapp Bomek hatt

skipsreparasjoner, men de har nå lagt

ned denne avdelingen.

– I dag er det ikke så ofte vi har

behov for denne løsningen, men den

kan fortsatt brukes til båter ved kai.

Vi har fått tilbakemelding fra flere

brannfolk om at løsningen er smart,

og vi tror det er en god løsning for

virksomheter som har båtriper eller

andre barrierer som slanger må over,

sier Eliassen. • NSO

Varsler raskt og effektivt

SPESIALLAGET SKJØTE: HMS-sjef ved Rapp Bomek, Jostein Eliassen, viser frem et «slangeskjøte»

til å ha over båtriper. Foto: Karoline K. Åbyholm

Dersom 110-sentralen mottok en alarm dom som var den faktiske hendelsen,

fra Rapp Bomek, ble innsatspersonene sier HMS-sjef Jostein Eliassen.

oppringt og fikk melding om at det var Løsningen ble et system hvor fem i

oppstått en hendelse i virksomheten, industri vernet kan ringe til et nummer

og at de måtte møte på avtalt sted. fra sin egen mobil. Når nummeret automatisk

svarer kan man lese inn en

– Noen ganger er vi avhengige av

å få gitt en mer konkret talebeskjed beskjed.

til industri vern persone let. Vi var ikke – Industrivernet blir så oppringt og får

tjente med at industri vern persone let opplest den samme meldingen. Dersom

det oppstår ny informasjon, kan

møtte opp og klargjorde for innsats

mot brann, dersom det var akutt syk-

en enkelt gjennomføre prosessen på

nytt, sier Eliassen.

Varslingen via 110-sentralen har de

beholdt for å motta varsling utenom

normal arbeidstid. Når denne varslingen

er mottatt, benytter de det andre

systemet for å sende ut utvidet informasjon.

– Innsatstiden har gått betraktelig

ned og a le i industri vernet får kritisk

informasjon samtidig, sier Eliassen.

• NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2015 17

Lite, men effektivt

Utstyret trenger ikke være i store mengder eller komplisert.

Mange virksomheter vil ha behov for et minimum av utstyr

for å kunne håndtere de uønskede hendelsene. Plasseringen

av ustyret er viktig.

Øveraasen har investert i mange slukkeapparater etter en

brann i fjor. Førstehjelpsutstyr er også plassert flere steder

på virksomhet. I tillegg har de vester og hjelmer til alle i

industri vernet.

VIKTIG MED SIKKERHET: Innsatsleder Svein Fremstad (t.v.)

og brannvernleder Ronny Hasli tar sikkerhet på alvor.

P

roduktene til Øveraasen på Gjøvik

står i sterk kontrast til det

varme vårværet denne aprildagen.

Virksomheten ferdigstiller og produserer

snørydde­redskaper for flyplasser,

veier og jernbane over hele verden.

Øveraasen er ledende på sitt felt,

og de fleste store flyplasser i Europa

og USA, Kina og Sør­Korea står på

kunde listen.

Produksjon hele året

Øveraasen er en gammel og ærverdig

virksomhet, og startet produksjon

allerede i 1908. I 1923 leverte det

verdens første snøplog for motoriserte

kjøretøy. Siden har snøryddingssystem

vært hovedproduktene.

Det enkle er

ofte det beste

På Øveraasen har de utstyret de trenger

– verken mer eller mindre.

tekst: KAROLINE K. ÅbYHOLM foto: Geir Olsen

Hoved tyngden av leveransen går til

flyplasser, veier og jernbane i Europa.

– Men for noen år siden leverte vi

en maskin til Tibet! Sier industri vernog

innsats leder Svein Fremstad stolt.

Og brann vern lederen han Ronny

Hastli legger til:

– Og i 2006 hadde vi en stor leveranse

i USA, der vi produserte maskin

er til de tre flyplassene i New

York.

Selv om produktene til Øveraasen

er sesongbestemte, er produksjonen i

full fart hele året.

– Før var det litt roligere på våren

og sommeren, men nå er alt produsert

på bestilling, så vi har jevn produksjon

hele året med noen topper

utstyr plasterlappen

mot slutten av året. Da vil alle ha produktene

sine ferdig før nyttår, smiler

Hasli, som er på innkjøp og logistikk

til vanlig.

Hjelper og vester

I den ene produksjonshallen står det

et stort, rødt skap merket «Industrivern»

der innsatspersonene skal møte

ved en alarm.

– I skapet har vi hjelmer og vester

til alle, og i alle vestene har vi blant

annet vernebriller og lommelykt, forteller

Fremstad entusiastisk.

I tillegg til å ha en førstehjelpskoffert

i skapet, er det også plassert

førstehjelpsutstyr på risikoutsatte

plasser.

Sikkerhet nr. 2 • 2015 21

Første hjelps utstyr

Å velge riktig førstehjelps utstyr kan være vanskelig. Seniorrådgiver

i NSO Erik Schjenken har tidligere jobbet i

ambulanse tjenesten. I Førstehjelpen kommer han med sine

beste tips om hva slags utstyr ulike skad er krever. Og han

påpeker: Det er viktig å vite hvordan utstyret brukes!

utstyr

DUSJ ER VIKTIG: Sprut og søl fra kjemikalier krever a ltid tilgang på vann og såpe.

Det beste er en dusj med lunkent vann i nær heten av der slike skader kan oppstå.

Foto: Ingeborg Altern

Å

ha en bered skap for person skader

innebærer også at man trenger

noe førstehjelpsutstyr. Hvilket utstyr

er det bare dere selv som vet. Med

dette mener jeg at det er risikoen dere

har på virksomheten dere må ta hensyn

til. Hvis dere vurderer at den største

risikoen dere har er klem skade,

kuttskade eller kjemikalie sprut, da er

ikke en hjertestarter til mye hjelp.

Under har jeg samlet noen tips til

hva slags utstyr dere trenger til ulike

personskader.

Kuttskader

Førstehjelps utstyr

ved personskader

Alle typer kuttskader, alt fra de små

kuttene i fingeren til amputasjon,

kreve r at du som førstehjelper stanser

blødningen. Små kuttskader som blør

lite stanses med et plaster eller en enkel

bandasje.

Ulike skader krever ulikt utstyr

– og noen ganger ikke utstyr i det

hele tatt, bare rett kunnskap.

Litt mer utfordrende er det når det

er større blødninger fra store blod årer.

Da trenger dere bandasjemateriell og

kompresser av en viss størrelse, – og

enda viktigere: praktisk kunnskap.

Du må vite hvordan utstyret dere

har valgt bruke slik at du kan stoppe

blødningen så raskt som mulig.

Medfører aktiviteten i din virksomhet

risiko for store blødninger

er det viktig at de som er forventet å

håndtere hendelsen har utstyr for å

stanse blødninger OG kompetansen

til å bruke utstyret. Velger dere å ha

trykkbandasjer, så tren på å legg på

dette. Velger dere turniké, så øv på å

legge den rundt lår og overarmer. En

kraftig blødning vil kreve stort press

for å stoppe, så det er viktig at dere

trener på å stramme godt. Det gjør

vondt, men det er det som må til.

VED VOLDSOM bLØDNING: Turniké er en

omsnørende bandasje. Foto: Joe Loong,/Flickr

På øvelser skal dere løsne disse

umiddelbart etter at dere har strammet

så mye dere tror er nødvendig. Turniké

og trykkbandasjer skal aldri sitte på

under øvelser! Stram og så løsne igjen.

Klemskader med indre skader

Klemskader krever sjelden førstehjelpsutstyr,

dette er skader kirurgen

Sikkerhet nr. 2 • 2015 27

26

Sikkerhet nr. 2 • 2015

Spør leverandørene

Leverandører har ofte mye kunnskap om industri vern, og

kan hjelpe dere med å finne utstyret som er riktig for nettopp

deres virksomhet. På side 34 kan du lese deres beste tips

til industri vernpliktige virksomheter.

34

Sikkerhet nr. 2 • 2015

FORSTERKNING – MER UTSTYR:

Et industri vern med forsterkninger vil

trenge en del utstyr. Her viser industriverngruppen

i Bremnes Seashore AS og

industrivernleder Silje Kathrine Alvsvåg

stolt frem utstyret sitt.

Foto: Harald J. Bergmann

– Industri vernet

kan bli bedre

Hvordan tenker de som leverer utstyr og tjenester?

Les hvilke erfaringer et knippe leverandører har gjort.

tekst: Karoline K. Åbyholm

– Ikke glem det ytre miljøet

– Hva kan dere tilby industrivern?

– AllMaritim leverer oljevern og

miljøsikringsutstyr for å forebygge

utslipp og/eller for å begrense skadeomfanget

av en hendelse med utslipp

av olje/kjemikalier. Typisk utstyr er

blant annet oljelenser, sluktettere

og tetteutstyr, absorbenter i system

(bered skapskasser), miljøcontainere,

miljøpaller og miljøgulv.

– Hva legger dere vekt på når dere

ska levere utstyr til et industri vern?

– Vi legger stor vekt på at v i samarbeid

med industri vern leder får

en felles befaring på området for å

kartlegge behov for å kunne anbefale

hvilke tiltak/utstyr som bør plas seres

ut for å kunne håndtere et utslipp så

nær kilden som mulig. Spes ielt viktig

er dette på ytre miljø.

– Hva er deres inntrykk av egenberedskapen

i virksomhetene?

– Vårt inntrykk er at det ytre

miljø et ofte er et nedprioritert område

for industri vernet. Det viktigste

er selvsagt liv og helse, men M-en i

HMS omfatter også ytre miljø og

fare for utslipp til grunn, avløp og

det marine miljøet. Dette bør ha høy

prioritet i industri vernets arbeid.

– Hva kan industrivern bli bedre

på?

– For å ta riktige valg ved kjøp

av utstyr må risikoanalysen ligge

til grunn. Driver man en type virksomhet

hvor det kan forekomme

utslipp av olje

eller kjemikali

er, må bered

skapen og

bered skapsut

styr et være

på plass. Det

Ann Heidi Leine,

salgssjef,

er svært viktig

at de som

A lMaritim

skal bruke utstyret i en reell situasjon

har kunnskap om hvor utstyret

er plassert og hvordan det skal brukes.

Oljevern bør absolutt øves mer

på i industri vernet, for responstiden

er avgjørende for utfallet av en slik

hend else. Der er industri vernet sin

innsats ofte forskjellen på en kontrollert

og ukontrollert hendelse.

40

Sikkerhet nr. 2 • 2015

Sikkerhet nr. 2 • 2015 35

Klipp ut og heng opp!


SAMLENDE SEMINAR: NSOs Fagseminar er en møteplass for industrivernere over hele landet. I år samles vi på Gardermoen.


Foto: Karoline K. Åbyholm

Velkommen til Gardermoen

Det er et halvt år til

Fagseminaret 2015 og

planleggingen er allerede

godt i gang.

Fagseminaret er NSOs hoved arrangement

for industri vern. Spesialråd giver

i NSO og prosjektleder for seminaret,

Harald J. Bergmann, avslører at det i

år ikke vil bli arrangert i Sandefjord,

selv om NSO har hatt flere vellykkede

seminarer der.

– Da vi i april spurte industri vernlederne

om hvor de ønsket at fagseminaret

skulle arrangeres i 2015,

svarte et overveldende flertall at de

foretrakk Gardermoen. Spesielt de

som ikke har deltatt før sa at lettere

reisevei var avgjørende for om de ville

komme eller ikke. Mer enn halvparten

av industri vernvirksomhetene ligger

på kyststrekningen fra Kristiansand

til Trondheim, og for dem er Gardermoen

et felles knutepunkt. Det må vi

ta hensyn til, sier Bergmann.

Mer fleksibilitet

Han legger til at et godt innhold er

viktigere enn hvor seminaret arrangeres.

– Det blir enda lettere å få dyktige

foredragsholdere når vi kan fly dem

inn og ut på noen timer. Videre kan

vi gjøre utstillerområdet så stort vi

ønsker slik at også leverandørene har

større fleksibilitet.

Tilpasset seminar

Seniorrådgiver i NSO og ansvarlig for

programkomiteen, Per Martin Ødegård,

forteller at det vil bli lagt opp til

et mer tilpasset fagseminar.

– Vi kommer mest sannsynlig til

å gjøre noen endringer på programoppsettet

fra foregående år, slik at deltakerne

kan tilpasse innholdet etter

hva de vil lære mer om. Vi planlegger

å ha parallellsesjoner med flere foredragsholdere

der den enkelte deltaker

kan velge hva hun eller han vil være

med på. Alle detaljer er foreløpig ikke

på plass, men vi håper dette kan gjøre

seminaret mer attraktivt for flere, sier

han.

I løpet av juni fullføres arbeidet.

– Vi håper å kunne gå ut med programmet

før sommerferien. Påmeldingen

åpnes rett etter ferien. Følg med

på nso.no og på vår Facebook-side, så

får du siste nytt om Fagseminaret, sier

han. • NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2015 41


øvelser

ÅRLIG HMS-DAG: De siste tre årene har Havyard arrangert HMS-dag der de ansatte kan

delta på både kurs, stands og praktiske øvelser.

Foto: Havyard

HMS-dag ved Havyard

Med en årlig dag dedikert

til HMS holder Havyard

ansatte oppdatert.

Tirsdag 14. april ble det for tredje år

på rad arrangert HMS-dag ved Havyard

Ship Technology i Leirvik i Sogn.

Produksjonen i gang

De siste tre årene har det blitt satt av

en dag der de ansatte kan delta på

både kurs, stands og praktiske øvelser.

– Vi gjør dette effektivt, og lar HMS

få ekstra oppmerksomhet samtidig

som vi holder produksjonen i gang,

understreker verftsdirektør Trygve

Solaas.

Solaas understreker viktigheten av

å holde HMS-kunnskapen oppdatert.

– Det å kunne bruke et brannsluknings

apparat og vite litt om

grunnleggende førstehjelp, er allmenne

kunnskaper som er viktig å

friske opp og holde ved like. Denne

dagen kan man få med seg slike ting,

samtidig som man kan delta på det

man har spesielt interesse for, og har

bruk for i sitt arbeid, sier Solaas.

En egen gruppe har lagt ned mye

tid på å få til et godt program for så

vel operatører som kontoransatte.

HMS-koordinator Møyfrid Ringereide

er veldig glad for at ledelsen har

vært så positive til opplegget, og at de

ser på dette som viktig.

– Da får det en helt annen tyngde

og verdi, mener hun.

Samarbeid

Arbeidsledere og verneombud hos

Havyards underleverandører fikk

også tilbud om å delta.

– De er underlagt våre regler og

prosedyrer, så vi vil gjerne at de skal

42

Sikkerhet nr. 2 • 2015


Namsos

Leirvik

Stord

ØVDE TO GANGER: Kvævner Stord øvde på klemskade to ganger for å få med alle i

industriverngruppa.

Foto: Alf Strand/Kværner Stord

Øvde i to omganger

følge opp sine ansatte slik at vi drar

lasset sammen, sier Ringereide.

Under årets HMS-dag samarbeidet

verftets industri vern med AGA og

Nortronic om håndtering av branntilløp,

og også sammen med ambulansepersonell

om førstehjelp. Bedriftshelse

tjenesten bidro med livsstilsråd

og enkel helsesjekk, og NAV holdt

kurs i stressmestring.

Leverandører av kjemikalier og

verne- og bered skapsutstyr kurset

deltakerne i blant annet fallsikring,

arbeidsluft/pusteluft, og hvordan

kjemi kalier håndteres. • NSO

Industrivernet ved Kværner Stord

kjørte samme øvelse to ganger, 17.

og 24. februar, slik at begge skiftene

fikk delta på øvelsen.

– Scenarioet var en fastklemt person

under bjelke på stållager. Under

øvelsen 24. februar fungerte innsatsen

veldig bra. Innsatslaget var organisert

og brukte 25 minutter fra

alarmen gikk til pasient var frigjort

med løfteputer, gitt god førstehjelp

og klargjort for transport til sykehus,

forteller industri vern leder Alf Strand.

Øvelsen 17. februar gikk derimot

ikke helt etter boka. Strand forteller

at under den første øvelsen var ikke

skadestedet så godt organisert og

pasientbehandlingen var heller ikke

helt bra.

– Noen av mannskapene var ikke

helt fornøyd med egen innsats og

valgte derfor å stille også på øvelsen

uka etter, som gikk mye bedre, sier

han.

Industrivernet ved Kværner Stord

mønstrer på stasjonen hver tirsdag,

og har siden nyttår prøvd å kjøre

samme tema to uker etter hverandre.

– Vi kjører innsatsøvelser mot et arrangert

scenario rundt seks ganger i

året. I den grad det er praktisk mulig

vil vi kjøre samme øvelse to uker etter

hverandre, slik vi gjorde i februar, sier

Strand.

• NSO

Sikkerhet nr. 2 • 2015 43


øvelser

Samøvelse

med nødetatene

Industrivernet ved Nexans

og Moelven Van Severen

øvde sammen.

Både industri vernet ved Nexans Norway

AS avd. Namsos og Moelven

Van Severen A/S deltok på en øvelse

15. januar i Namsos. Øvelsen var en

del av Sivilforsvarets kurs «Samvirke

på skadested», og i tillegg deltok nødetatene,

Røde Kors og Heimevernet.

Ulike øvelser

– Kurset omhandlet samarbeid på

skadestedet, hvilke ressurser de forskjellige

etatene kan stille med, samt

praktiske øvelser og tabletop-øvelser,

forteller industri vern leder og teknisk

sjef ved Nexans Svein-Åge Finseth.

Første øvelse simulerte en bussulykke

rett utenfor sentrum, hvor

industri vernet deltok som observatører.

«Brann» på Moelven

Avsluttende øvelse ble avholdt på

Moelvens fabrikkområde. Her ble det

simulert en eksplosjonsartet brann

med i alt 24 savnede og skadde personer.

Brannen oppsto inne i fabrikklokalet

samtidig som en skoleklasse

var på omvisning. Industrivernet ved

Moelven var første ressurs på stedet.

Innsatsleder gjennomførte en OBBO

(observere, bedømme, beslutte, ordre

red.anm.) for å skaffe seg en oversikt,

og industri vernpersonene ble deretter

satt i arbeid med slangeutlegg og mottak

og behandling av skadde.

– Vi setter stor pris på å bli inkludert

i slike kurs og øvelser. Øvelsen

var svært lærerik for vår innsats leder

og for industri vernmannskapene, sier

industri vern leder ved Moelven, Birger

A. Bergmann.

• NSO

ØVDE SAMMEN: Industrivernet ved Nexans og Moelven Van Severen øvde på samarbeid på

skadestedet sammen med nødetatene, Røde Kors og Heimevernet. Foto: Rune Reinsborg

44

Sikkerhet nr. 2 • 2015


– Endeleg tilsyn igjen!

Det var åtte år sidan sist NSO hadde

vore på tilsyn ved Rolls-Royce Marine

AS i Os utanfor Bergen. Det

meinte Gerd Flaterås og Cathrine

Straumøy som held styr på industrivernarbeidet,

var lenge nok.

– Me har sakna ein nøyare sjekk

av arbeidet vårt enn det industrivernrapporten

gir, seier dei.

– Det er kjekt å få inn friske auge

som kan finne eventuelle svake punkt

og gje oss idear om betre måtar å gjere

ting på, enn det vi sjølv har funne på.

Rolls-Royce i Os lagar styre maskinar

til store og mellomstore skip, og tilbyr

service på slike maskin ar. Dei har

omlag 140 sysselsette, og eit industrivern

på 15 personar. Sjølv om dei har

grunnleggjande krav, har dei organisert

både redningsstab, orden og sikring

samt teknisk støtte. • NSO

INGEN AVVIK: «Null hull» ved tilsynet på Rolls-Royce i Os: F.v Cathrine Straumøy, HMSansvarlig;

Gerd Flaterås, industrivernleiar og Svein Henriksen, brannvernleiar.


Foto: Harald J. Bergmann

s å r b a r h e t e r

r i s i k o

v e r d i e r

foto: bigwavephoto

t r u s l e r

MELD INN DIN VIRKSOMHET: www.nsr-org.no

Øk din kunnskap og bli en del av nettverket i

forebygging av kriminalitet, i og mot næringslivet.

NSR-annonse.indd 1 27.02.2015 11:11:59

Sikkerhet nr. 2 • 2015 45


portrettet

46

Sikkerhet nr. 2 • 2015


«Det spiller ingen rolle hva du skulle ha

hatt, poenget er hva du gjør med de

mulighetene du har»

Skal ikke bli

syvende far i huset

Avtroppende direktør Jon Lea har ingen

umiddelbare planer for egen framtid, men ber

industrivern og kommunene planlegge sammen.

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Michal Tomaszewicz

et er mer enn nok å bekym­

seg for. – Dre

Jon Lea smaker litt på ordene, og

vipper rolig fram og tilbake på stolen

mens han lar blikket gli over det

som må være Tønsbergs fineste utsikt.

Fra direktørkontoret i Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap

(DSB) har han oversikt over hele

byen.

– Vi lever i et veldig trygt land, og

det har vi en tendens til å glemme. Det

gjøres et utrolig godt bered skapsfaglig

arbeid for å sikre tryggheten i Norge.

Hvis vi summerer opp dødsfall i store

industriulykker, natur hend elser,

transportulykker eller epidemier de

siste ti årene, er tallet utrolig lavt i

Norge sammenlignet med andre land,

sier Lea.

– Alle må ta ansvar

Jon Arvid Lea ble født i Vestfold i

1948, og har en variert CV. Han har

vært direktør i DSB siden oppstarten

for tolv år siden.

Han ser tilbake på etableringen av

direktoratet som spennende.

– Det var primært veldig morsomt,

men arbeidskrevende. Det var veldig

morsomt fordi vi skulle skape noe

nytt. Vi skulle få to organisasjoner til

å bli noe mer enn de var tidligere.

DSB avløste og overtok oppgaver

fra Direktoratet for sivilt bered skap og

Direktoratet for brann- og el sikkerhet.

Lea forteller at oppdraget til DSB

ikke var krystallklart i utgangspunktet.

– Mange offentlige etater er veldig

brukerstyrt. UDI må forvalte de

sak ene som kommer, NAV må forholde

seg til sine brukere, mens vi

definerer områdene våre selv. Vi skal

mene noe om og nærme oss vanskelige

problem stillinger om trygghet,

sikker het og bered skap.

– Det må følge mye ansvar med en

slik omstilling?

– Ja, det gjør det, men ansvaret ligger

hos alle, og ikke kun hos DSB.

Vi skal ta opp vanskelige saker, men

aldri ta de over.

DSB har ansvar for egenbered­

u

Sikkerhet nr. 2 • 2015 47


portrettet

skapen i Norge, herunder Sivilfor

svaret og industri vernet. Lea er

tyde lig på hvilk en rolle han mener

industri vernet har i samfunnet.

– Industrivern er en langsiktig investering

som jeg tror hjelper betydelig.

Men alt kan forbedres, sier Lea, og

mener industrien gjør klokt i å samarbeide

bedre med kommunene.

– Samfunnets sårbarhet er annerledes

nå enn tidligere og da krever det

andre måter å jobbe på, mener direktøren.

– Kontakten mellom industrivernet

og kommunene tror jeg mange

steder kunne vært enda bedre. Norge

er organisert annerledes nå enn for 20

år siden. En virksomhet er ikke kun

en virksomhet. Det er en sammensetning

av selskaper, leverandører

og eierskap.

Det er mange virksomheter

som hver og en

gjør jobben sin, men vi

må passe på at helheten

ikke blir borte.

5 kjappe

Utfordringer framover

– Hvis du hadde visst det du vet i dag

da du startet i DSB, ville du gjort noe

annerledes?

– Jeg er dårlig til å se bakover, så

jeg ser mest fremover. Men jeg har

blitt veldig ydmyk for begrepet «sann

tid». Det betyr at du må vurdere ressursene

du har til rådighet. Det spiller

ingen rolle hva du skulle ha hatt, poenget

er hva du gjør med de mulighetene

du har.

– Hva er din beste egenskap?

– Godt humør.

– Hva gjør deg sint?

– Folk som har andre ting på dagsorden

enn de sier de har, at de går

bak ryggen til folk.

– Hvem beundrer du?

– Jeg synes Kongen gjør en utrolig

dyktig jobb. Jeg synes han retter

oppmerksomhet mot viktige temaer

med svært enkle virke midler.

Den siste nyttårstalen synes jeg

var spesielt god. Der dro han blant

annet fram at min og hans generasjon

ikke har noe å være stolte

over angående klimautfordringer.

– Hva tenker du når du hører

ordet «bered skap»?

– Da tenker jeg først og fremst

jobb.

– Hvor er du om ti år?

– Jeg vet ikke helt hvor jeg er, men

kanskje jeg har noen flere barnebarn

å være sammen med og lese

eventyr for.

Lea understreker

at vi

aldri kan sikre

oss hundre

prosent mot

uønskede hendelser,

men at vi heller kan ta læring

dersom det skjer noe.

– Vi gjør alt vi kan for at ting ikke

skal skje, men det kan skje likevel.

Vi vet aldri om vi får en tilsvarende

hend else som 22. juli, men vi gjør vårt

beste for å unngå det. Mange av de

fæle tingene som skjer fører til større

sikkerhet senere, sier Lea og trekker

fram 22. juli som en sak som ga spesielt

mye læring.

– Det kom så brått på og var bare

helt grusomt. For oss var resultatet en

ny måte å tenke på.

48

Sikkerhet nr. 2 • 2015


MÅ TA LÆRING: Avtroppende

direktør i DSB, Jon Lea, understreker

at vi aldri kan sikre oss

hundre prosent mot uønskede

hendelser, men at vi heller kan

ta læring dersom det skjer noe.

Jon Arvid Lea

Født 1948.

Utdannet cand.polit. i statsvitenskap

Har arbeidet som prosjektleder

i Sosialdepartementet,

underdirektør og avdelingsdirektør

i Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Konstituert fylkesmann i Hedmark

i 1997 og fylkesmann i

Buskerud 1999–2001.

Direktør for videre gående

opplæring i Vestfold fra

2002–2003.

Har ledet Direktoratet for samfunnssikkerhet

og bered skap

fra det ble opprettet i 2003, og

ble gjenoppnevnt for en ny

periode i 2009.

Flere ganger har Lea advart mot

hend elser som kommer av klimaendringer,

som flom og skred.

– Vi må innse at ting er annerledes

nå enn det var før. I Norge får vi færre

skidager og kanskje litt varmere vær,

men for store deler av verden vil konsekvensene

være vanvittige, sier Lea.

– Det er ikke lett å forstå vær og

vind, så kommunene må få bedre

kompetanse om klimaskapte hendelser.

Det er kommunens ansvar å

være beredt. Ved klimautfordringer

er ikke dugnad det viktigste hjelpemidlet,

men det å være forberedt,

men er direktøren.

Blir ikke syvende far i huset

Lea må slutte som direktør 1. september.

Da går det andre åremålet på seks

år ut, og han har ikke lov til å fortsette

i sjefsstolen.

– Hva er planene dine etter 1. september?

– Jeg vet ikke! Jeg tar gjerne imot

tips! Kanskje jeg starter i en ny stiling

et annet sted. Jeg skal hvert fall ikke

bli noen syvende far i huset.

– Har du ikke lyst til å bli pensjonist?

– Jo, jeg har jo det også. Men hvis

jeg bestemmer meg for det kan jeg

ikke som 71-åring si at «nei, nå vil jeg

jobbe igjen». Så konsekvensen av det

hoppet blir så stort. Men jeg har fem

barnebarn, så jeg får nok helt sikkert

nok å gjøre, smiler Lea.


Les hvem som er Leas etterfølger på

side 58.

DSB

Statlig forvaltningsorgan

direkte underlagt Justis- og

bered skapsdepartementet.

Etablert i 2003, og var en

sammenslåing av daværende

Direktoratet for brann- og

elsikkerhet og Direktoratet for

sivilt bered skap.

Hovedkontor i Tønsberg

(fra januar 2005), 20 sivilforsvarsdistrikter,

tre skoler

og fem regionkontorer for

el-tilsyn. Direktoratet har om

lag 600 ansatte, av disse er

cirka 240 ved hovedkontoret i

Tønsberg.

Skal ha oversikt over risiko

og skadefare i samfunnet, og

være pådriver i arbeidet med

å forebygge ulykker, kriser og

andre uønskede hendelser. I

tillegg skal de sørge for god

bered skap og effektiv ulykkesog

krisehåndtering.

Sikkerhet nr. 2 • 2015 49


fagartikkel

Sikringsrisiko analyser

– hvor mye er nytt?

Man hadde tjent på å bruke likere metoder og

terminologi i arbeidet med å redusere risiko .

desember i fjor hadde jeg gleden av

I å holde foredrag om risiko analyser

på NSOs fagseminar. Etter fore draget

fikk jeg spørsmål fra en av tilhørerne

om jeg kunne kommentere den nye

standarden NS 5832 Krav til sikringsrisikoanalyse,

og forskjellene mellom

metoden beskrevet her og en «vanlig»

risiko analyse, slik den er beskrevet i

NS 5814 Krav til risiko analyser.

Da hadde jeg ikke satt meg inn i

NS 5832 og kunne ikke kommentere

så veldig mye, men nysgjerrigheten

ble pirret. Jeg benytter derfor denne

artikkelen for å nå ut til de som var til

stede og andre interesserte. I tillegg til

standarden har jeg også brukt artikkelen

i Sikkerhet nr. 6 2014 «Risikoanalyse

– velg rett metode» av Joakim

Barane som grunnlag for mine kommentarer.

Energi-barriere

Tradisjonell risiko styring og risikoanalyser

bygger på det vi kaller energi-barriere-prinsippet.

Det baserer

seg på at man har en fare (ofte i form

av energi) som kan skade en sårbar

ressurs vi ønsker å beskytte. Måten vi

beskytter den sårbare ressursen på er

ved å sørge for at vi har barrierer mellom

faren og ressursen.

Bak- og fremoverskuende

Metoden i NS 5832 har sitt utspring

i «Routine Activity Theory» som skal

være en teori som er bedre til passet

tilsiktede handlinger enn energibarriere-prinsippet.

Bakgrunnen for

«Routine Activity Theory» er at man

mot slutten av 1960-årene i USA så at

voldskriminaliteten økte, til tross for

at faktorene man mente motiverte til

kriminalitet var uforandret eller delvis

forbedret i samme periode, og at

antall potensielle gjerningsmenn derfor

ikke burde ha økt.

Hvorfor økte likevel krimi naliteten?

Teorien konkluderte med at

selv om antall gjerningsmenn var

uforandret, kunne kriminaliteten

like vel øke dersom man hadde økt

antall mål som kunne bli utsatt for

krimi nali tet og ikke hadde tilstrekkelig

evne til å passe på at det ikke

skjedde.

Formålet med teorien var altså å

forklare noe som hadde skjedd, på

samme måte som vi bruker ulykkesgransking

for å forklare ulykker som

har skjedd. Dette er en bak over skuende

analyse, mens i risiko analyser

(inkludert sikringsrisiko analyser) er

vi fremoverskuende, i og med at vi

forsøker å finne ut noe om hva som

kan ramme oss i fremtiden.

Metode og løsning

I «Routine Activity Theory» har man

tre faktorer: En mulig gjerningsperson,

et egnet mål, og noe som beskytter

målet. Det er ikke vanskelig å

se at dette er veldig likt energi-barriere-prinsippet.

Gjerningspersonen tilsvarer

faren, den sårbare ressursen er

50

Sikkerhet nr. 2 • 2015


Mer likt enn ulikt: Stein Haugen

mener at det er flere likheter enn forskjeller

mellom tradisjonell risiko analyser

der en verdi skal beskyttes mot ulykker,

og sikringsrisikoanalyse der verdien skal

beskyttes mot kriminelle.

Illustrasjon: Ingeborg Altern og Shutterstock

målet og barrierene er noe som beskytter

målet. Prinsipielt er det med

andre ord ingen forskjell på de to teoriene

som ligger til grunn, tvert imot

er de svært like.

Årsaksforhold og tiltak vil selvsagt

måtte være av en helt annen type når

man skal beskytte seg mot planlagte

handlinger sammenlignet med tilfeldige

hendelser. Dette krever helt

andre måter å tenke på når man skal

håndtere risiko , men det betyr ikke at

metoden vi bruker for å komme fram

til risiko bildet trenger å være annerledes.

Etter min mening har man her

gått seg litt vill da NS 5832 ble laget,

ved at man ikke har skilt tydelig nok

på metode og løsning.

Faksimilie: Joakim Barane skrev om risikoanalyse

i Sikkerhet nr. 6 2014.

Tre ulike vurderinger

I NS 5382 snakker man om verdi,

trussel og sårbarhet og man skal gjøre

separate vurderinger av disse tre:

Verdivurdering: I en tradisjonell

risiko analyse tilsvarer dette å identifisere

hvilke ressurser (begrepet

verdier brukes også i

NS 5814) man er opptatt av å beskytte.

Ofte dreier dette seg om liv og helse,

miljø eller økonomiske verdier, men

forhold som omdømme kan også

være relevant. Dette er i stor grad de

samme typ ene verdier som omtales

i NS 5832. Prinsippene for det man

gjør i en sikringsrisiko analyse og en

tradi sjo nell risiko analyse er etter min

men ing akkurat de samme.

Trusselvurdering: Dette er tilsvarende

identifikasjon av farer og

u ønsk ede hendelser i NS 5814. Forskjellen

ligger i at det er en annen

type hendelser, med andre årsaker.

Dette er den delen av analysen hvor

forskjellene potensielt blir størst.

Årsakene til sikringshendelser er

annerledes enn årsakene til tilfeldige

hendelser, men den prinsipielle

fremgangsmåten trenger ikke være

forskjellig. Man kan sammenligne en

risiko analyse av brann kontra en analyse

av ras. Årsakene er vidt forskjellige,

men de kan håndteres innenfor

samme rammeverk. Det samme kan

sikringshendelser.

Sårbarhetsvurdering: Dette er i

realiteten en vurdering av barrierer,

med vekt på å identifisere mang lende/

svekkede barrierer (sårbarhet). Barrierene

vil være av en annen type og

vi må også lete etter andre svak heter

i barrierene, men prinsippet er

igjen helt likt det man bruker u

Sikkerhet nr. 2 • 2015 51


© Standard Norge. Henvendelse om gjengivelse rettes til Standard Online AS. www.standard.no


fagartikkel

Risiko analyse

En risiko analyse utføres for å avdekke

risiko en knyttet til et tiltak, en

aktivitet, et system eller en situasjon.

Hensikten med analysen er å fremskaffe

underlag for beslutninger. På

bakgrunn av analysen kan man da

gjøre en risiko evaluering og velge å la

være å gjøre aktiviteten, eller iverksette

risiko reduserende tiltak som gjør at

aktiviteten likevel kan gjennomføres.

Risiko analyse og risiko evaluering er

en del av risiko vurdering, som igjen er

en del av risiko styring.

NS 5832

Standarden tar for seg sikringsrisikoanalyse

som en del av sikringsrisikostyringen

(beskrevet i NS 5831)

Standarden beskriver prinsippene

for gjennomføring av sikringsrisikoanalyse,

dvs for risiko knyttet til

tilsiktede uønskede handlinger.

Uønskede tilsiktede handlinger kan

være ulovlige (kriminelle), som ran,

tyveri, terror, vandalisme, subversjon,

eller lovlige, som brukes av næringslivet

for å

svekke

Norsk Standard

NS 5832:2014

konkurrentene.

Samfunnssikkerhet

Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger

Krav til sikringsrisikoanalyse

Societal security

Protection against intentional undesirable actions

Requirements for security risk analysis

Innarbeidet i standarden: / Incorporated in this standard:

Rettelsesblad / Corrigendum NS 5832:2014/AC:2015

ICS 03.100.01

Språk: Norsk

NS 5814

Standarden omhandler krav til risikovurderinger,

og er et hjelpemiddel for

bedriftene for å kunne ta beslutninger

om tiltak eller valg av løsninger for å

forebygge risiko .

NS 5814:2008 Krav til risiko vurdering

stiller krav til de elementene som kan

inngå i en slik prosess. Standarden

gir også en beskrivelse av risikovurderingens

plass i risiko styring og

av faktorer som påvirker planlegging

og gjennomføringen



av risikovurderinger,



for eksempel

rammebetingelser

og


etablering av

risiko akseptkriterier.

i andre risiko analyser. Igjen kan vi

sammenligne brann og ras – helt forskjellige

hendelser og helt forskjellige

barrierer, men samme rammeverk for

analyse.

Konsekvensvurdering ikke med

For øvrig er det verdt å merke seg at

«konsekvensvurdering» ikke inngår

i vurderingen av risiko . Definisjonen

av risiko i NS 5832 er som følger:

«Uttrykk for forholdet mellom trusselen

mot en gitt verdi og denne

verdi ens sårbarhet overfor den

spesi fiserte trusselen».

Det er uklart hva som menes med

«forholdet mellom», men det er i

hvert fall to elementer som inngår i

risiko begrepet, nemlig «trusselen» og

«sårbarheten». Det betyr at faren inngår,

samt hvor utsatt våre verdier er

for å bli skadet. Omfanget av skaden

eller størrelsen på verdien (tilsvarende

konsekvensen i en vanlig risikoanalyse)

synes ikke å inngå – i hvert

fall er ikke dette åpenbart ut fra definisjonen.

Det betyr at man har lagt

seg på en definisjon som ikke tar inn

de to elementene av risiko som man

finner i de aller fleste andre sammenhenger:

Nemlig hvor sannsynlig det er

at en hendelse skal inntreffe og hvilke

negative konsekvenser det får. Nå er

ikke nødvendigvis den tradisjonelle

måten å definere risiko på den ideelle

i alle sammenhenger heller, men det

er likevel uheldig at man skaper større

avstand mellom teorigrunnlagene

enn nødvendig.

Unødvendig komplisert

Etter min vurdering er likhetene større

enn forskjellene. Jeg tror likevel vi

er tjent med å ha egne standarder for

sikring, på samme måte som man for

eksempel har for risiko analyse knyttet

til anleggsarbeid (NS 5815).

Det oppleves imidlertid som unødvendig

å komplisere dette med å bruke

til dels svært annerledes terminologi

og fremstille det som en helt annen

måte å analysere risiko på. Vi bruker

mange forskjellige metoder for å

analysere ulykkesrisiko også. Metodene

er tilpasset ulike formål. De har

forskjellige angrepsmåte og de skal

under støtte ulike typer beslutninger

om risiko . Det faglige grunnlaget er

imidlertid det samme, og det bygger

på de samme prinsippene selv om

hendelsesmekanismer, årsaker, barrierer

og konsekvenser er forskjellige.

Så vidt jeg kan forstå bygger også

NS 5832 på et veldig likt grunnlag,

men man har valgt å fjerne seg (unødvendig)

langt fra andre typer risikoanalyser.

Dette skaper mye forvirring

for de som ikke har satt seg veldig

godt inn i temaet og ikke minst mye

unødvendig ekstra arbeid. Denne

typ en analyser og vurderinger oppleves

ofte som kompliserte og vanskelig

å gjennomføre i utgangspunktet. Da

er det unødvendig å gjøre det enda

vanskeligere ved å gjøre forskjellene

større enn de trenger å være. Det totale

arbeidet for å redusere alle former

for ulemper, enten det skyldes tilfeldige

eller ønskede hendelser, hadde

tjent på at man hadde brukt mer like

metod er og terminologi.

Stein Haugen

Professor ved

Institutt for marin

teknikk ved NTNU.

Har bakgrunn

fra Safetec

Nordic.

52

Sikkerhet nr. 2 • 2015


Samarbeidet

formalisert

Kripos og NSR underskrev

nylig en samarbeidsavtale

om å bekjempe

kriminalitet i og

mot næringslivet.

Avtalen er et viktig steg for å styrke

det nasjonale samarbeidet både på et

strategisk, operativt og taktisk nivå

mellom politiet og nærings livet. Avtalen

skal sikre en mer forpliktende

og tettere samhandling gjennom

felles kompetanse utvikling og situasjonsforståelse.

Kripos sitter fra før i det konsultative

rådet hos NSR, og deres

næringslivskontakt er hos NSR

ukentlig. Tiden hos NSR benyttes

til blant annet felles prosjekter, informasjonsutveksling

samt møter

med virksomheter og med andre

næringslivsorganisasjoner.

Ny medarbeider

NSR har gjennom flere år jobbet for

å styrke samarbeidet mellom myndigheter

og næringslivet, dette er

på mange områder oppnådd. Dette

krever også mer ressurser av NSR,

og vi har derfor ansatt en ny medarbeider,

Thomas Haneborg. Han

kommer fra Politiets sikkerhetstjeneste

og har bred sikkerhetsfaglig

bakgrunn. Denne kompetansen er

VIL SAMARBEIDE: Avtalen ble underskrevet av Vigleik Antun (assisterende sjef Kripos,

t.h.) og Jack Fischer Eriksen (direktør for NSR).

Foto: Arne R. Simonsen

nyttig for NSR nå, og viktig i tiden

fremover for å kunne tjene våre

medlemmer med blant annet faglig

rådgivning og veiledning, kurs og

foredragsvirksomhet.

Flere medlemmer

Nyhetsbildet i Norge har i den siste

tiden vært preget av trusler i cyberdomenet

og terror. Etterspørselen

etter sikkerhetsfaglige råd har økt,

og NSR får mange henvendelser fra

medlemmer om råd og veiledning.

Selv om terror og cyberkriminalitet

preger nyhetsbildet nå, er det

viktig at man ikke glemmer den tradisjonelle

kriminaliteten som skjer

hver dag. Denne både kan og bør

forebygges.

Det er derfor gledelig at mange

nye virksomheter har meldt seg inn

i NSR, og utnytter det nettverket

vi besitter og den kompetansen vi

innehar, for å øke egen kunnskap

om trusler, egne

sårbarheter og

verdier.

Jack Fischer

Eriksen

Direktør i

Nærings livets

Sikkerhetsråd

Næringslivets Sikkerhetsråd arbeider

sammen med politi, sikkerhets myndighet

ene og næringslivet for å bekjempe

kriminalitet i og mot næringslivet.

Norske bedrifter kan bli medlemmer i

NSR. Virksomheter kan spare store beløp

på forebygging av kriminalitet. NSR gir

medlemmene råd om sikkerhetstiltak

15

SIKKERHETSKONFERANSEN

Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

23.

mot industrispionasje, sabotasje, narkotika,

ran, terrorisme, organisert kriminalitet,

bedragerier, utpressing, korrupsjon,

data kriminalitet o.l.

4. juni Årsmøte

15. juni Frokostmøte:

Sky tjenester

– 24. sept. Sikkerhetskonferansen

Sikkerhet nr. 2 • 2015 53


nsr

Øv på skyteangrep: Alle ansatte bør kjenne til minst to rømningsveier og øve på å bruke disse.

Illustrasjon: Shutterstock

Væpnede angrep

Hva skal en virksomhet gjøre for å beskytte

seg mot en angriper med våpen?

Flere væpnede terrorangrep har de

siste månedene økt oppmerksomheten

rundt angrep med skyte våpen.

Angrepene i Paris mot avisen Charlie

Hebdo og ved en syna goge i København

er ikke en ny type trussel, men

en variasjon over en økende trend.

Skoler, sykehus, arbeidsplasser og

offentlige forsamlinger kan alle bli

utsatt for et væpnet angrep, også med

skytevåpen.

Et skytterangrep er når en eller

flere personer med skytevåpen ønsker

å påføre mest mulig skade og død.

Noen av disse er mentalt forstyrrede

personer, andre har politiske motiver.

Det er uansett samme utfall – uskyldige

liv går tapt.

Federal Bureau of Investigation

(FBI) har gjennomført en studie av

skytterangrep («active shooter») i

period en 2000–2013, og trenden bare

øker. Nasj onalt har vi hatt våre erfaringer

på Utøya 22. juli 2011.

Skytterangrep er plutselige og uforutsigbare.

I FBIs studie fremkommer

det at denne type angrep er enten

over på mindre enn 15 minutter, eller

inntil det kommer en væpnet respons

for å stoppe hend elsen.

Forebyggende tiltak

En del forebyggende tiltak mot denne

typen trussel er organisatoriske,

andre fysiske. Begynn med å gjøre

en sikkerhetsvurdering mot denne

typ en trussel. Adgangskontroll og

resepsjons utforming kan forebygge

din virksomhet fra å bli et mål i et

terror angrep. Fellesområder kan

utformes slik at disse ikke ligger i

umiddel bar nærhet til inngangen.

Man skal vurdere barrierer og

rømningsveier ved forebygging mot

en slik type angrep. Første steg er å ha

barrierer som begrenser adgang, dernest

sinker en gjerningsperson. Dette

kan gjøres gjennom soneinndeling

ved virksomheten. Samtidig bør personellet

kjenne til minst to rømningsveier,

slik at man kan få til en effektiv

evakuering. Inntil politiet rykker ut

med væpnet respons, er du alene om

å håndtere angrepet.

54

Sikkerhet nr. 2 • 2015


«Man stiger ikke til nye

høyder i krise, man synker

til sitt nivå av trening»

Virksomheten kan innføre panikk-kode

knyttet til adgangskortet.

Her taster man en kode lik sin

normale, men med en liten endring

dersom man er tatt som gissel og

tvinges til å åpne for en angripende

skytter. Dette knyttes opp til en stille

alarm som advarer de øvrige på

arbeids plassen, eksempelvis gjennom

SMS. For noen virksomheter

kan det også være aktuelt med panikkrom

med forsterkede vegger og

tak, hvor man kan stenge seg inne.

Plan og øving

Det aller viktigste tiltaket mot

skytter angrep er plan og øving. Å

innføre en panikkode på adgangskortet

har liten effekt dersom man

ikke gjennomfører en øvelse. Som

man sier innen operative yrker;

man stiger ikke til nye høyder i krise,

man synker til sitt nivå av trening.

Gjennomgå mulige scenar ioer

og sørg for at de ansatte er kjent

med alle nødutganger og anbefalte

handlinger dersom et skytterangrep

skulle inntreffe.

Tre huskeregler

Basert på råd fra USA og Storbritannia,

er det tre huskeregler man

kan ta med seg ved et skytterangrep:

• Løp: Dersom skuddene ikke er

i umiddelbar nærhet, løp for å

komme deg i sikkerhet. Ikke ta

med deg noe og hold hendene

synlig. Advar andre og unngå

å samle dere på brann oppsamlingsplasser.

• Skjul: Er du i nærheten av

skuddene, barrikader deg og

gjem deg samt lås dører der det

er mulighet. Sett telefonen på

lydløs. Forhold deg rolig.

• Handle: Rapporter når du har

mulighet ved å ringe 112. Om du

ikke kan snakke, la telefonlinjen

ligge åpen slik at nødsentralen

kan lytte. Dersom du ikke har

annet valg, angrip skytteren når

vedkommende er kommet til

deg – det står om livet.

Britiske og amerikanske råd skiller

seg litt på det siste punktet. Britenes

råd er å angripe kun dersom det er

siste utvei, og amerikanernes råd er

å være så hensynsløs som over hodet

mulig. Når du først gjør dette, er det

ingen vei tilbake.

Har du mulighet til det, få med deg

mest mulig detaljer om gjerningspersonen.

Hvor mange er de, hvordan

er gjerningspersonen(e) kledd,

hvilke våpen har de, hvor er de sist

sett?

Handlingsplaner for oppfølging

Vær oppmerksom på at når politiet

kommer til en slik hendelse, er det

ikke for først å ta seg av sårede og

overlevende. De er der for å stoppe

gjerningspersonen. Forhold deg

rolig, selv om politiet peker på deg

med våpen. Hold hendende dine

synlig og følg politiets instrukser.

Vær forberedt på at politiet kan behandle

deg som en mulig gjerningsperson

og legge deg i bakken.

Virksomhetene bør også ha

handlingsplaner for oppfølging etter

en slik hendelse som del av sin

krisebered skap. Dette gjelder også

på rørende kontakt og krise støtte.

Håvard Walla

Seniorrådgiver

i Nasjonal

sikkerhetsmyndighet

Ny i NSR: Thomas Haneborg (t.v.) skal

jobbe med Jack Fischer Eriksen i to år.

Fra PST til NSR

Med en ekstra mann på laget

kan NSR hjelpe medlemmene

enda bedre.

tekst og foto: Arne Røed Simonsen

Seniorrådgiver Thomas Haneborg,

som kommer fra Politiets sikkerhetstjeneste

(PST), hadde sin første

arbeids dag i NSR 7. april.

Betydelig erfaring

Haneborg har en betydelig erfaring

i generell sikkerhetsrådgivning i

krimi nalitets beskyttelse, som spenner

fra lommetyveri til tiltak mot etterretning

og terrorisme.

Haneborg har en master of sciencegrad

innen security risk management,

og har blant annet også prosjektutdannelse

fra NTNU og security

management-utdannelse fra BI. I tillegg

har han fagbrev som vekter, samt

at han er utdannet brannmann og har

praksis fra USA.

Samarbeidsarenaer

I NSR vil Haneborg jobbe med å utvikle

nye produkter for NSRs medlemmer,

som kurs og veiledere. Det

skal også jobbes mot å etablere samarbeidsarenaer

mellom utdanningsinstitusjoner,

næringsliv og offentlige

myndigheter relatert til «Security by

design» for å forebygge kriminalitet

mot næringslivet og samfunnet.

– Vi er veldig glad for at styret i

NSR har gitt oss anledning til å opprette

en prosjektstilling, som vil bidra

til å løfte NSR ytterligere, sier Jack

Fischer Eriksen.


Sikkerhet nr. 2 • 2015 55


nsr

Ikke bare byggeplasser: Arbeidsmarkedskriminalitet er brudd på norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygde-, skatte- og avgiftskriminalitet

eller organisert kriminalitet som minimaliserer produksjonskostnadene for varer og tjenester i Norge. Foto: Håkan Dahlström/Flickr

Samarbeider mot arbeidsmarkeds

I følge årsrapporten til

Politiets samarbeidsorgan

må det vurderes

om strafferammene for

arbeidsmarkedskriminalitet

er høye nok.

tekst: Arne Røed Simonsen

Som et resultat av samarbeidet med

næringslivet, var arbeidsmarkedskriminalitet

ett av satsnings områdene

for Samarbeidsorganet i fjor.

I følge årsrapporten er det ingen

tvil om at arbeidsmarkedskriminalitet

har særdeles omfattende

skade virkninger. På bakgrunn av den

betydelige innsatsen som utføres for å

bekjempe denne kriminaliteten, vurderes

det om strafferammene er høye

nok til å gjenspeile straffverdigheten.

Flere veiledninger

Samordningsorganet mener at adekvate

strafferammer er nødvendig

for å kunne utmåle streng straff, men

også i forhold til å kunne benytte spesielle

etter forskningsmetoder.

I årsrapporten påpekes det at økt

samarbeid og samspill med eksterne

aktører som kontrolletater, næringsliv

og organisasjoner gir gode resultater.

Utarbeidelsen av rapporten

«Arbeids markedskriminalitet – Situasjons

beskrivelse 2014» benyttes som

beslutningsgrunnlag for strategi og

prioriteringer. Det er også utarbeidet

flere veiledninger i samarbeid mellom

politi og eksterne som vil gjøre den

samlede kriminalitetsbekjemp elsen

mer effektiv og effektfull.

Næringslivskontakt

Innrapporteringen fra politidistriktene

viser større grad av samar­

56

Sikkerhet nr. 2 • 2015


Politiets

samarbeidsorgan

Opprettet 1. juni 2010. De skal

i henhold til den nye instruksen

av 2013 årlig invitere representanter

for sentrale næringslivsorganer.

NSR er en av organisasjonene

som har vært invitert.

Samordningsorganet er

sammensatt av assisterende

politidirektør, assisterende riksadvokat,

sjef i Kripos og politimesteren

i Oslo. Sekretariatet

ledes av Kripos.

kriminalitet

beid med eksterne, men forbedringspotensialet

er fremdeles stort.

I flere prosjekter har samarbeidet

hatt en avgjørende betydning. Det har

gitt resultater gjennom økt kunnskap,

kompetanse og tilgang til ressurser.

I Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet

er ett av tiltakene at

det skal opprettes en næringslivskontakt

i alle de «nye» politidistriktene,

etter modell fra Kripos.

Bank- og finansnæringen fremheves

som gode samarbeidspartnere i

arbeidet med å stanse kriminell virksomhet

eller tette smutthull i banksystemene.

• NSR

Håper på gjensidig læring

Sikker håndtering av sensitive

opplysninger er viktig

for NSRs nye medlem.

Det siste året har NSR fått flere nye

medlemmer, og Norsk Makulering

AS er én av dem. Bedriften har

mange sikkerhetsutfordringer i sitt

arbeid med destruksjon av sensitivt

materiale på papir og elektroniske

lagringsmidler.

Vil sette agenda

– Vi destruerer alt fra papirer, til

minnepinner og ulovlig importerte

produkter. Vi har to hovedområder

som gir flere utfordringer. Det ene

er hvordan materiale blir håndtert

internt hos kunden, og det andre er

sikkerhetsrisikoen som ligger hos

oss. Mange oppfatter at vi driver

Norsk Makulering

Norsk Makulering AS er et heleid

datterselskap under Norsk

Gjenvinning, og er spesialister

på sikkerhetsmakulering.

12 ansatte og 50 innleide

sjåfører.

Driver med destruksjon av

sensitivt materiale. Har kunder

innenfor privat og offentlig

sektor.

verditransport: Stig Fredrik Larsen er daglig leder i Norsk Makulering.

Vet du hvem du ansetter?

Bakgrunnssjekk av søkere kan redusere

risikoen for at virksom heten

mister verdier og informasjon.

Bakgrunnssjekk er det å kontrollere

riktigheten av og gyldigheten

av påstander fremsatt i en

re krutterings prosess. Det er en

kilde- og dokumentkontroll som

skal bekrefte eller avkrefte informasjon.

Stemmer det kandidaten sier

eller ikke?

I 2013 viste Kriminalitets- og

med søppeltransport siden materialet

skal destrueres, men vi driver

faktisk med verditransport og må

dermed ta forhåndsregler deretter,

sier daglig leder Stig Fredrik Andersen.

Vil sette agenda

Bedriften er nye som NSR-medlemmer,

men er ikke ukjent med rådet

fra tidligere. De håper å få til et

gjensidig samarbeid med NSR.

– Vi ønsker å være med å sette

agendaen i den offentlige debatten

rundt vårt fagfelt, altså sikker håndtering

av sensitive opplysninger. Vi

håper å kunne tilføre mye til NSR på

temaet gjennom de underutvalgene

vi kommer til å være representert i,

men ikke minst få respons tilbake

fra rådet om sikkerhet innenfor andre

typer kriminalitet. • NSR

sikkerhets under søkelsen at norske

bedrifter i liten grad gjennomfører

sjekk av informasjon på internett.

Få bedrifter gjennomfører kontroll

av en jobbsøkers identitet.

I år oppdaterer NSR «Bakgrunnssjekk

– en brukerveiledning» og

Kripos kommer med en veiledning

blant annet NSR har vært med å

utarbeide. NSR tilbyr også kurs og

foredrag i sikringsrisikoanalyse. Se

nsr-org.no for råd. • NSR

Sikkerhet nr. 2 • 2015 57


notiser

HMS i olja: Studentene Marie Nilsen og Kinga Wasilkiewicz vant pris for sine masteroppgaver.

Den tredje prisvinneren Magnus Arnhus var ikke til stede da bildet ble tatt. Fra venstre:

Jan Erik Vinnem (veileder), Marie Nilsen, Tone Hjulstad (direktør i Tryg Industri), Kinga

Wasilkiewicz, Eirik Albrechtsen (veileder) og Stian Antonsen (veileder).

Pris til masteroppgaver om sikkerhet

NTNU-studentene Magnus Arnhus,

Marie Nilsen og Kinga Wasilkiewicz

har skrevet masteroppgaver om oljeulykker,

HMS-kultur i oljebransjen

og sikkerhetsutfordringer ved bruk

av utenlandsk arbeidskraft i Norge. I

mars mottok de Tryg-prisen for beste

masteroppgaver innen sikkerhetsforskning

ved NTNU.

Direktør i Tryg, Tone Hjulstad, sier

at prisen er opprettet er for motivere

til økt satsning innen utdannelse i sikkerhet-

og risikofagene.

– Forskning og utdanning innenfor

sikkerhet gir oss god innsikt i risiko

for samfunnet generelt og næringslivet

spesielt, og ikke minst kunnskap

om hvordan skader kan forebygges

gjennom arbeid med HMS i alle ledd,

sier Hjulstad.

• NSO

Skadefritt for Glava

Glassullfabrikkene til Glava i Askim

og Stjørdal har vært skadefrie i over

et år. Stjørdal-fabrikken har ikke hatt

en eneste skade som har ført til fravær

siden 2009.

– Dette er hyggelige tall. De viser

at HMS-arbeidet vårt gir resultater,

opplyser personalsjef Åse Brødholt

til Glavas egen blogg.

Bare det siste året har selskapet

innført nye regler som konsekvens

av systematisk rapportering om tilløp

til skader i fabrikkene.

– Vi får veldig god oversikt over de

skadene som skjer. Fingerskader og

partikler på øynene har vært blant

skadene, derav brillepåbud og ringforbud,

skriver Brødholt. • NSO

Faghefte om

pårørende omsorg

Bokstav for lag har utgitt et faghefte

om omsorg for på rørende i kriser

og kata strof er. Heftet skal bidra

til økt kunnskap om og god praksis

ved psyko sosial krisehåndtering. Et

hjelpe middel for alle som har oppgaver

ved et på rør ende senter eller

ved en pårørendetelefon i kriser og

katastrofer.

• NSO

For mer informasjon, se bokstavforslag.no

Ny direktør i DSB

Cecilie Daae (53) ble i statsråd 7. mai

utnevnt som direktør for Direktoratet

for samfunnssikkerhet og beredskap

(DSB) for seks år. Daae vil tiltre

1. september når nåværende direktør

Jon A. Lea går av etter endt åremål.

– Cecilie Daae er en erfaren, tydelig

og meget kompetent leder. DSB

har et viktig samfunnsoppdrag på et

høyt prioritert område for regjeringen,

og jeg er svært fornøyd med at

Daae påtar seg oppgaven med å lede

dette direktoratet, sier justis- og beredskapsminister

Anders Anundsen.

Daae har vært assisterende direktør

i Helsedirektoratet siden 2014.

Før dette arbeidet hun som divisjonsdirektør

for divisjon for spesialisthelsetjenester

og avdelingsdirektør i

avdeling for sykehustjenester samme

sted. Hun har tidligere arbeidet som

administrerende overlege ved Student

helsetjenesten ved Universitet et i

Oslo.

• NSO

Utnevnt i statsråd: Justisminister

Anders Anundsen gratulerer Cecilie Daae

med utnevnelsen som ny direktør i DSB.

Foto: Justis- og beredskapsdepartementet

58

Sikkerhet nr. 2 • 2015


neste nummer

Hva bør vi øve på?

Skal redningsstaben øve?

Hvor ofte må vi øve?

Hvordan legger vi opp en øvelse?

Tema:

Sikring og øvelser

Neste nummer vil være viet både til

NSR-stoff om sikring (security) og

NSO-stoff om øvels er.

Har dere vært utsatt for fysisk kriminalitet,

spionasje eller cyber-kriminalitet,

eller har dere gjort sikringstiltak

for å forebygge dette? Send en epost til

sikkerhet@nso.no, så skriver vi om dere.

Skal dere øve i sommer eller har dere

noen spørsmål om øvelse? Har dere erfaringer

andre kan ha nytte av? Har dere en

kollega som brenner for industrivern?

Vi skriver gjerne om dere, send epost til

sikkerhet@nso.no.

Utgivelsesplan

Opplag: 5.300, fire nummer årlig

Ulike tema i hvert nummer.

nummer stoffrist til abo.

3: NSR/Øvelser 24. aug. uke 39

4: Fagseminar 2. nov. uke 49

Er det et tema som er spesielt interessant

for dere kan dere forhåndsbestille

ekstra blader til bruk i intern

opplær ing. Send bestilling på epost

til sikkerhet@nso.no.

Tips oss gjerne om virksomheter og

personer som har hatt gode ideer og

valgt gode løsninger!

Annonser

Bestilling/levering: Kontakt Altern kommunikasjon på epost kom@altern.no.

Altern kommunikasjon kan utforme annonsen etter avtale.

nr bestillingsfrist leveringsfrist

3 21. august 26. august

4 30. oktober 4. november

Utforming: Leveres som pdf, 300 dpi. Farge: CMYK ISOcoated_v2_300_eci.icc

størrelse vanlig strl utfallende pris (rabatt v/flere innrykk)

helside 198*285 mm 210*297 mm + 4 mm 16.000 kr/17.500 kr omslag

halvside,

stående

99*285 mm 105*297 mm

+ 4 mm

11.000 kr

halvside,

liggende

198*142,5

mm

210*148,5 mm

+ 4 mm

11.000 kr

Sikkerhet nr. 2 • 2015 59


Illustrasjon: Niels Poulsen

Brannbil på avveie

For noen år siden var jeg på tilsyn hos en virksomhet,

og som vanlig for å verifisere tilsynet var jeg

på en runde i virksomheten for å se hvor de uønskede

hendelsene kunne skje. Som en del av runden

ønsket jeg også å se på industri vernets utstyr,

herunder en flott brannbil som industri vernet var

stolte av. Her ble det ettertrykkelig påpekt at uten

denne brannbilen kom ikke utstyret frem i tide, og

det skjedde titt og ofte at brannbilen var å se i full

utrykning.

Hvor hadde jeg sett den før?

Det hørtes vel og bra ut, tenkte jeg, men stusset litt,

for jeg dro nemlig kjensel på brannbilen. Denne

hadde jeg da sett nylig, men det var ikke her på

virksomheten!

Jeg var overbevist om at den samme bilen hadde

jeg sett bare noen dager før flere mil fra virksomheten,

og da jeg spurte om bilen hadde vært utenfor

porten de siste dagene fikk jeg klart svar.

– Joda, det stemmer. Han Peder hadde bilen

med seg hjem sist torsdag. Du skjønner, han har

så stort badebasseng i hagen at det var enklere å

bruke vanntank og pumpe på bilen enn å stå med

hageslanga.

Klar til innsats

Jeg kunne ikke annet enn å dra på smilebåndet,

men når latteren hadde stilnet måtte jeg poeng tere

at brannbilen nok hadde vært hjemme hos Peder

for siste gang.

Vi var alle enige om at det var en bedre beredskap

for virksomheten å ha brannbilen klar til innsats

på virksomheten, fremfor flere mil unna mens

Peder lå på flytemadrass i bassenget og slappet av

etter ettermiddagens innsats – på feil «skadested».

Jeg har siden ikke sett denne brannbilen utenfor

virksomheten, men bilen er den dag i dag fortsatt i

drift og klar til innsatts på rett skadested.

Christian Bendz,

seniorrådgiver

les

60

om

utstyr

Sikkerhet nr. 2 • 2015

More magazines by this user
Similar magazines