Sikkerhet nr. 2 / 2015

Sikkerhet
Fagblad om industrivern, trygghet og sikring
Nr. 2 • 2015
Spesiallaget eller «hyllevare»?
Utstyret skal håndtere deres
hendelser – finn det riktige

HMS
VERNEINGENIØR-
SKOLEN
Norges mest komplette
videreutdanningstilbud
innen HMS
HMS Verneingeniørskolen gir deg en grundig innføring
i de viktigste HMS-faglige emnene samt en unik dybdespesialisering
i utvalgte fagdisipliner innen HMS.
Handlingrettet opplæring!
Mer informasjon: Gro Holter
E-post: gro.holter@teknologisk.no, tlf: 982 90 272
Få sertifikat som revisor!
Grunnkurs i kvalitetsledelse gir deg grunnleggende
kunnskap om kvalitetsledelse og ISO 9000-standardene.
Ta kurset i tillegg til Systematisk overvåkning HMSrevisjon
(V190) og oppnå personlig sertifisering som
Quality Auditor. Les mer på kvalitetslederskolen.no
Teknologisk Institutt I www.teknologisk.no

hendelsesbildet
HJALP MED SLOKKING: Brannvesenet fikk
bistand frå industrivernet ved Ekornes under
ein brann 25. februar.
Foto: Robert Kvam
Hjertevakten ®
En kamp for livet - mot klokken
www.hjertevakten.com Tlf.: 53 48 20 50

Utstyr til besvær
«Utstyr som er
riktig for én virksomhet
trenger
ikke (…) være rett
for en annen»
NSO får ofte spørsmål om utstyr når vi er ute på tilsyn
og kurs: «Hva er riktig utstyr for vår virksomhet?»,
«Hvor mye utstyr må vi ha?» og «Hvordan vet
vi at utstyret er bra nok?».
Jeg skulle ønske vi kunne presentert en «smørbrødliste»,
en fasit, over utstyret som trengs for virksomheter
med grunnleggende bered skap, virksomheter
med førstehjelp som forsterkning osv. Men det
går dessverre ikke. Ikke fordi NSO ikke vil gi dere
denne lista, men fordi det i realiteten ville være umulig
å skrive en fasit.
Man kan ikke skjære alle virksomheter over en
kam og si at én løsning fungerer for alle. Dette gjelder
generelt i bered skapsarbeidet, men også på utstyrssiden.
Utstyr som er riktig for én virksomhet trenger
ikke nødvendigvis å være rett for en annen selv
om virksomhetene virker tilsynelatende like. Selv
om antall sysselsatte og forsterkninger ved to virksomheter
er de samme, vil de likevel kunne ha behov
for ulikt utstyr. Det er risiko vurderingen og de uønskede
hend elsene
som skal være
dimensjoner ende
for hvilket og hva
slags utstyr dere
skal ha i industrivernet.
I denne utgaven
av Sikkerhet har vi
prøvd å samle noen
tråder og gi dere noen råd om hvordan dere velger
utstyr. Vi har laget en oversiktstabell hvor vi har
samlet NSOs råd i tillegg til kravene i lovverket. I tillegg
kan du lese NSOs beste tips på side 29.
Mange virksomheter har egne og skreddersydde
løsninger på utstyr. Noen av disse presenterer vi på
side 16. Kanskje dere får noen ideer til hvordan dere
kan løse en utfordring dere har på virksomheten
deres? Alt er mulig, så om dere ikke kan lage utstyret
selv, kontakt en eller flere leverandører så er de
helt sikkert behjelpelige. Kontakt oss om dere har en
egen løsning på utstyret, så kanskje deres eksempel
kan være til nytte og inspirasjon for andre.
Og ta gjerne kontakt med oss i NSO dersom du
lurer på noe. Vi kan ikke anbefale det ene eller andre
merket, men vi kan diskutere og stille noen spørsmål
slik at dere selv kan velge det utstyret som er best
tilpasset deres industri vern og virksomhet.
Portrettet: Jon A. Lea
Avtroppende direktør i DSB
mener det er viktig å huske på at
ansvaret for sikkerhet og beredskap
ligger hos alle og enhver.
46
Kronikk: risikoanalyse
– Man hadde tjent på å bruke
likere metoder og terminologi i
arbeidet med å redusere risiko,
skriver professor ved Institutt for
marin teknikk ved NTNU, Stein
Haugen.
50
NSR + Kripos
Kripos og NSR har underskrevet
en samarbeidsavtale
om å bekjempe kriminalitet i og
mot næringslivet. Avtalen er et
viktig steg for å sikre samarbeid
mellom næringslivet og politiet.
53
41 Fagseminar
42 Øvelser
54 Væpnede angrep
55 Fra PST til NSR
56 Samarbeider mot
arbeids markeds ­
kriminalitet
57 Håper på
gjensidig læring
58 Notiser 42
Nr 2 • 2015 • Årgang 61
ISSN 0805-6080
Utgis av Næringslivets
sikkerhets organisasjon (NSO)
og Nærings livets Sikkerhets råd
(NSR)
Abonnement: Kr. 350 pr år for
andre enn virksomheter tilknyttet
NSO og NSR.
Opplag: 5.300, fire utgaver.
4
Sikkerhet nr. 2 • 2015

tema: utstyr
Investerte i
nytt utstyr
Den gamle industrivernbekledningen
på Bilia
på Økern var moden for
utskiftning. Med gode
r utiner, nytt utstyr og
ryddig dokumentasjon er
industri verngruppen klar
til dyst.
10
24 Hvordan velge riktig
utstyr
26 Førstehjelpen
29 NSOs beste tips
32 NSO mener:
Er dere riktig utstyrt?
34 Leverandørenes tips
39 Spørrespalten
40 Huskelisten
60 Anekdoten
Skreddersyr egne løsninger
Mange virksomheter har tilpasset utstyret
best mulig til behovet. Enten det være seg
slukkeutstyr, vester eller tiltakskort finnes
det enkle grep for å gjøre utstyret mer
tilpasset.
16
Forsidebildet
er tatt hos
Øveraasen
Foto: Geir Olsen
Sikkerhet
Fagblad om industrivern, trygghet og sikring
Nr. 2 • 2015
Spesiallaget eller «hyllevare»?
Utstyret skal håndtere deres
hendelser – finn det riktige
Trenger ikke mye utstyr
Industrivernet på Øveraasen har
vurdert utstyrsbehovet ut ifra de
uønskede hendelsene. De passer
også på å gi alle ansatte grundig
opplæring.
20
Kontakt:
Postboks 349,
1326 Lysaker
tlf: 90 100 333
epost: sikkerhet@nso.no
www.nso.no
Redaktør:
Karoline K. Åbyholm
karoline.abyholm@nso.no
Bladbunad og annonser:
Altern kommunikasjon,
Ingeborg Altern
kom@altern.no
Trykk: Merkur Grafisk AS
©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova
gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild
avtale med NSO er all eksemplarframstilling
og tilgjengliggjering berre tillate så
langt det har heimel i lov eller avtale med
Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar
til åndsverk.
«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold
i signerte artikler og ikke for kvaliteten
på omtalte produkter.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 5

hendelser
Røykutvikling hos
Skretting
Tirsdag 24. mars kl. 17:50 gikk brannalarmen
hos Skretting på Averøy.
– Det var vesentlig røykutvikling
og det ble besluttet å varsle brannvesenet.
Innsatspersonell fikk raskt
avdekket at det var snakk om røykutvikling
fra et lager på en transportelevator.
De fikk stoppet drift av utstyret,
sørget for utlufting og satt i gang nedkjøling
av skadested med vann, forteller
industri vern leder Lars Tomren.
Orden og sikring hadde kontroll
på de evakuerte og sørget for at nødetatene
ble mottatt og anvist skadestedet.
Brannvesen ankom etter få
minutter, og sørget sammen med
industri vernet for at branntilløpet
kom under kontroll.
– Nød etatene roste industrivernet
for hvordan de ble mottatt, oppdatert
på situasjonen og på hvilke tiltak som
var iverksatt for å kontrollere situasjonen,
sier Tomren. • NSO
Elektrodebrann i
Mo Industripark
Foto: Skretting Averøy AS
Fire personer fra industri vernet var
raskt på stedet da det brøt ut en
elektrodebrann i Mo Industripark i
Nordland lørdag 28. mars.
– Brannen ble fort slukket med
stasjonert nitrogenspylingsanlegg,
og røykdykkere var i innsats for å
kontrollere at ikke brannen spredte
seg til andre deler av anlegget, forteller
industri vern leder og sikkerhetssjef
Richard Erlandsen. • NSO
DØDSULYKKE: Kværner Stord hadde en personskade med fatalt resultat.
Foto: Ove A. Olderkjær/Bergens Tidende
Dødsulykke ved Kværner Stord
Mann kom i klem
und er stålplate.
Kværner Stord opplevde det verst
tenkelige da de hadde en arbeidsulykke
med fatale konsekvenser
lørdag 7. mars.
– Vakta fikk en nødtelefon kl.
08:25 om at en person var klemt under
en stålplate. Industrivernet ble
varslet og rykket ut med fire personer
som var på stedet etter mindre
enn tre minutter. Arbeidskollegaer
hadde i mellomtiden fått personen
fri og han lå da livløs på bakken.
Våre folk startet umiddelbart gjenoppliving
og holdt på med dette da
to ambulanser og lege ankom etter
cirka 12 minutter. Disse lot oss
fortsette med hjerte-lunge-redning
inntil legen etter kort tid erklærte
vedkommende for død, forteller
industri vern leder Alf Strand.
Krisestab
Strand og ledelsesvakt ankom kort
tid etterpå, og det ble etablert krisestab
for å håndtere personalomsorg,
informasjon og media.
Bedriftslege og bedriftssykepleier
ble også mobilisert for å bistå med
omsorg og debriefing med innsatspersonell
og andre berørte, samtidig
som politi og Arbeidstilsynet startet
sine innledende undersøkelser.
Utfallet gitt på forhånd
– Vi kunne raskt konstatere at
industri vern personellet gjennomførte
meget hurtig og kompetent
innsats, men denne gangen var
dessverre utfallet gitt på forhånd.
I etterkant har industrivernet fulgt
opp våre involverte mannskaper, og
vi hadde samling med disse tirsdagen
etter ulykken. Alle var selvsagt
preget av hendelsen, men de ser så
langt ut til å takle dette på en profesjonell
måte, sier Strand.
Kværner ASA har nedsatt en
granskingskommisjon som jobber
med å finne ut hva som skjedde
forut for ulykken. • NSO
6
Sikkerhet nr. 2 • 2015

KURS?
HJALP BRANNVESENET: Industrivernet ved Ekornes hjalp brannvesenet
med å slokke ein brann.
Foto: Robert Kvam
Hjalp med å slokke brann
Industrivernet ved J. E. Ekornes A/S hjalp brannvesenet
med å slokke ein brann ved avfallsanlegget på Jarnes i
Sykkylven.
Onsdag 25. februar fekk brannvesenet melding om
ein brann ved avfallsanlegget. Brannen blei slokka, men
natt til fredag 27. februar blussa han opp igjen.
– Det er eit vanskeleg sløkkingsarbeid når ein har
ein så kompakt masse. Sjølv om vi får sløkt på overflata,
blussar det berre opp igjen fordi det er varme inne i
dungane, sa brannsjef i Sykkelven Oddmund Grebstad
til nrk.no.
Industrivernet ved Ekornes hjalp brannvesenet med å
slokke brannen, og var ein god hjelp.
To og eit halvt døgn etter brannen vart meldt, var
brannvesenet ferdig med sløkkejobben.
Bedrifta gjekk då brannvakter for å hindre ein ny
brann i å utvikle seg.
• NSO
Røde Kors feirer 150 år
I år har Røde Kors vært til stede i Norge i 150 år. Jubileet
markeres med aktiviteter i hele landet, blant annet:
® ® En norgesturné med nær 100 stopp
® ® Lansering av førstehjelpsdukken Henry
® ® Røde samtalebenker i hele landet
® ® Arrangementer på stiftelsesdatoen 4. november
® ® Diverse aktiviteter blant de 383 lokalforeningene
® ® Posten har gitt ut fire Røde Kors-frimerker
For mer informasjon om jubileet og for å se om Røde
Kors besøker byen din, se rodekors150ar.no. • NSO
NISIK
- din totalleverandør av:
• Opplæring og øvelser
• Materiell
• Rådgivning
• ROS
Vi har gode erfaringer med å gjennomføre
kurs og andre aktiviteter ute hos kunden
NOEN AV KURSENE VI TILBYR:
Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer
8-10 juni, Jæren
5-7 oktober, Jæren
Grunnkurs røykdykking 24 timer
15-17 juni, Stord
Utvidet sanitet 12 timer
19-20 oktober, Jæren
Sunnhordland ved behov
Grunnkurs innsatsledelse 16 timer
12-13 oktober, Jæren
Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer
27 oktober, Jæren
Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet.
Besøk oss gjerne på www.nisik.no
for info og terminliste
TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023
Sikkerhet nr. 2 • 2015 7

hendelser
BRANN OG INDUSTRIVERN: Fire av industrivernpersonene ved Brødrene Midthaug er også med i brannvesenet. Fra venstre: Børre Midthaug
(røykdykker og stedfortreder for innsatsleder og brannvernleder), Svein Sorthe (innsatsleder, brannvernleder og brannmester i
Molde brann og redning avd. Kleive), Jan Egil Brattbakk (røykdykker og førstehjelper) og Endre Fagerhaug (røykdykker og førstehjelper).
Foto: Holger Dyrli/Brødrene Midthaug
Bistod ved brann
Industrivernet ved
Brød rene Midthaug i
Molde hjalp til under
slukking av brann torsdag
16. januar.
En bolig sto i full fyr på Frydenberg
ved Hjelset i Molde, og de første minuttene
etter at brannen ble meldt inn
til nødetatene var det usikkert om
noen befant seg i boligen. I løpet av
den første timen fikk imidlertid politiet
kontakt med eieren, som er den
eneste som bor i boligen.
Brannvesenet og industri vernet
ved Brødrene Midthaug jobbet på
stedet natt til fredag.
– Røykdykkerne våre var ganske så
slitne da de kom på jobb neste dag.
De hadde visst tømt ganske så mange
flaskesett, sier industri vern leder og
HMS-ansvarlig Holger Dyrli.
Halvparten med i brannvesenet
Det er ikke uvanlig at industri vernet
ved Brødrene Midthaug bistår brannvesenet.
– Vi er så heldige at Molde Brann
og redning har en av sine brannstasjoner
i våre lokaler. Dette gjør at
cirka halvparten av vårt industri vern
er med i Kleive brannvesen, som er en
bistasjon, sier Dyrli.
Øver sammen
Han forteller at industri vern personene
som er med i brannvesenet øver
mellom 60 og 70 timer i året. Da
kommer utrykningene og øvelsene i
regi av industri vernet i tillegg.
– De siste par årene har vi hatt en
felles øvelse i Midthaugs lokaler med
Molde brann og redning avdeling
Kleive og Molde Bedriftshelse tjeneste.
Scenarioet er da gjerne en brann med
savnede og skadde, sier Dyrli.
• NSO
8
Sikkerhet nr. 2 • 2015

Brann på Raufoss
Det ble meldt om røykutvikling i en
bygning i Raufoss Industripark onsdag
22. april.
– Det var i en bygning hos virksomhet
Nammo, hvor man jobbet
med dreiing. Emnet tok fyr. Brannen
ble rimelig fort slukket, men tre
person er ble sjekket av lege etter at
de ble utsatt for røyk, forteller daglig
leder i Raufoss Beredskap AS, Ronny
Hansen.
Politiet opplyser til Oppland
Arbeider blad at brannvesenet raskt
fikk kontroll over kild en til røyken.
Industrivernet var i aksjon og bidro
med slukking.
• NSO
– Gjorde en
kjempejobb
Brannvesenet Sør rykket ut torsdag
26. mars til en brann i et tavlerom på
Umoe i Mandal.
– Det tok fyr i et tavlerom, som er
et elektrisk og teknisk rom. Industrivernet
på bedriften hadde gjort en
kjempejobb med å slukke fram til vi
kom på stedet, fortalte brannsjef Jon
Inge Aasen til Lindesnes Avis.
Åtti personer ble evakuert i forbindelse
med brannen, men ingen
var tilstede i rommet da det begynte
å brenne.
Produksjonsleder Svein Rune Stiland
mente at det trolig ikke er snakk
om store materielle skader. • NSO
Brann på Dokka
Tirsdag 24. februar brøt det ut brann
ved Dokka Fasteners A/S.
Brannen oppstod i en av herdeovnene
og spredte seg videre til
ventilasjonsanlegget.
– Anlegget tok fyr og brannen
spredte seg til taket, forteller
økonomi sjef Trond Mæhlum.
Industrivernet var raskt på plass,
og fikk ros av brannvesenet for innsatsen
på stedet. Det er produksjon
hele døgnet, og rundt 40 personer
var på jobb da brannen begynte.
Situasjonen var under kontroll
omtrent to timer etter at brannvesenet
kom til stedet. • NSO
• Tverrfaglig grunnopplæring
• Innsatsledelse (GIL / VIL)
• Sanitet / Førstehjelp
• Brannvern
• Orden og sikring
• Kjemikaliehåndtering
Norward kurser industrivernet
• Røykdykking
• Kjemikaliedykking
• Redningsledelse
• Samtrening
• Bedriftstilpassede kurs
Vi hjelper industrien med beredskapsplaner og dokumentasjon av industrivernet.
Ta kontakt med oss i dag
KAMPANJ
35 12 08 00 post@norward.no www.norward.no
Sikkerhet nr. 2 • 2015 9

utstyr
NYTT UTSTYR: Med nytt industrivernutstyr er nestleder
i industrivernet Per Brandvoll og de andre
innsatspersonene godt utstyrt til å håndtere de
uønskede 10 hendelsene Sikkerhet nr. 2 som 2015 kan skje på bilverkstedet.

Håndplukker
industrivernere
Hos Bilia på Økern sørger en gira industrivernleder
for at dedikerte innsatspersoner
kan det de skal og har utstyret i orden.
tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Thomas Haugersveen
Sikkerhet nr. 2 2015 11

utstyr
«Vi har førstehjelpsutstyr og slukkeutstyr
plassert over hele virksomheten så det
er lett å få tak i. Det er viktig at folk
som jobber i verksted 1 raskt finner
slukkeutstyret i verksted 2»
Geir Johnsen, industrivernleder
12
Med snart 38 års erfaring fra Bilia,
og 16 år i industri vernet kjenner
industri vern leder Geir Johnsen virksomheten
og de ansatte godt. I tillegg
til å være industri vern leder og innsatsleder
er han driftsleder, noe han tror gir
ham flere fordeler i rollen som industrivern
leder.
– Jeg har ansvar for alt fra søppeltømming
til ventilasjonsanlegget, så jeg
har god oversikt over virksomheten, sier
Johnsen som har vært industri vern leder
siden 2005, og vært med i industrivernet
siden 1999.
Sikkerhet nr. 2 • 2015
Ny bekledning
– Nå var dere fine, gutter!
Kollegaer på verkstedet hoier når
industri vernet trer frem i full brannmannbekledning.
De tre innsatspersonene
bærer draktene med rak
rygg, og det er nesten så de blir et par
centimeter høyere.
– Det er litt varmt dette her, smiler
Atle Larsen Asp under hjelmen, men
gutta gjør alt for fotografen.
– På sommeren kan det bli veldig
varmt med så mye klær, men det nytter
ikke å stå ute lenge i 15 kuldegrader
uten ordentlig bekledning. Og det er litt
kul ere med ordentlig bekledning, vi føler
oss jo som og ser ut som brannmenn,
sier Johnsen.
Den gamle bekledningen var ifølge
Johnsen og de andre i industri vernet
ikke mye å skryte av. De oransje kjeledressene
revnet når de skulle tre beina
i dem.
– Det sa bare ritsj med en gang, minnes
Johnsen og får støtte av Morten
Moen, som bistår med teknisk støtte i
industrivernet.
Tillitserklæring
For Johnsen er det viktig at industrivernet
fungerer godt sammen som en
gruppe, og alle ni i industri vernet er
håndplukket av industri vern leder Geir
Johnsen.
– Nå er det en i industri vernet som
nettopp har sluttet, og jeg har allerede
peilet inn etterfølgeren hans. Det er viktig
for meg å velge de jeg tror kan passe i
gruppa og å få en spredning på de ulike
avdelingene, sier Johnsen.
Flere av innsatspersonene Sikkerhet
snakket med så på det som en stor
tillits erklæring å bli plukket ut og spurt
av Johnsen om å delta i industri vernet.
– Jeg tror det gjør oss robuste ved at vi
har med folk som er engasjerte. Både på
Bilia og ved andre virksomheter har folk
mye å gjøre, og er egentlig fullt opptatt
med sin vanlige jobb. Da er det viktig å
finne dem som har mulighet og lyst til å
gjøre enda litt mer, sier Johnsen.
– Er det noen du har spurt som har
sagt nei til å være med?
– Jeg har fått et par nei fra avdelingssjefer
fordi det ikke passet å ta ut dem
jeg ville, og det har jeg full forståelse for.
Men ingen av dem jeg har spurt direkte
har sagt nei, sier Johnsen stolt.
Brannvernutstyr til alle
Alle i industri vernet har vester på
arbeids plassen sin, og tar disse på
om alarmen går.
u
Bilia Personbil AS
avd. Økern
Bilia er autorisert forhandler
av BMW, Ford og Volvo. I tillegg
har de merkeverksteder
for disse bilmerkene samt
Mini.
155 ansatte, 9 av disse i
industri vernet.
Ingen forsterkninger, men
har redningsstab og orden og
sikring.
Øver to ganger i året.
Bilia er Nordens største
bil kjede, og har 15 filialer i
Norge.
Ble etablert i 1933, da John
Erik Isberg startet bilforretning
med Volvo-agentur i Oslo.

HÅNDPLUKKER MANNSKAPET: Industrivernleder Geir Johnsen håndplukker innsatspersonene.
RYDDIG RØDPERM: En ryddig industrivernperm hjelper Johnsen å holde orden på
dokumentasjonen.
SIKKERT PÅ JOBB: Det er plassert ut førstehjelpsutstyr
flere steder i virksomheten.
ORDEN I SYSTEMET: Industrivernet har fått skryt fra brannvesenet for sine ryddige
orienteringsplaner.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 13

utstyr
«Ledelsen sitter med det øverste
ansvaret, og det er viktig for meg å
presisere at de må tenke på industri vern
og ikke bare tenke penger»
Geir Johnsen, industrivernleder
– Instruksen er at vi møtes ved
branntavla for å få oversikt over hva
og hvor hendelsen har skjedd. Hvis
det er en brann som må slukkes, tar vi
på oss brannuniformene, sier Johnsen
og viser oss til industri vernrommet
som er rett ved branntavla.
De gamle kjeledressene er byttet
ut med nytt brann vernutstyr til alle
i industri vernet, og alle
hjelmer, dresser og sko
er tydelig merket med
navn.
– Hvis alarmen går
kan vi ikke bruke tid på
å justere hjelmene. Nå
hopper vi bare rett inn
i våre egne drakter, sier
Johnsen.
I drakten er det en
lommelykt, telefon- og varslingsliste
og noen i industri vernet har rumpetasker
med ekstra førstehjelpsutstyr.
– I tillegg har vi førstehjelpsutstyr
og slukkeutstyr plassert over hele
virksomheten så det er lett å få tak i.
Jeg vet hvor alt befinner seg, og det er
viktig at folk som jobber i verksted 1
raskt finner slukkeutstyret i verksted
2. Vi har ofte små kjentmannsøvelser
hvor jeg tester om de vet hvor utstyret
er, sier Johnsen.
Gode brannrutiner
Med noe sveising og tunge løft har
Bilia sannsynlighet for både brann og
personskader. Hvis det bryter ut en
brann vil industri vernet prøve å slukke
den, og hvis det ikke går ruller de
«Ved at Geir velger ut de som med i
industri vernet får han en engasjert
gruppe han kan stole på og som han vet
fungerer godt sammen»
Fred Stenseth, regiondirektør
ut slanger til brannvesenet er på plass.
– Vi har fått mye skryt av brannvesenet
for rutinene våre. Hvis brannalarmen
går setter vi sveiseapparatene
på utsiden, og vi har lister og kart ved
branntavla som gjør det enkelt for
brannvesenet å finne fram på om rådet
vårt. Jeg tester også innsats personene
om de kan lese av branntavla og plansjene
våre riktig, sier Johnsen.
For et par år siden ble det installert
en forsinkelse på brannalarmen for å
hindre unødig utrykning.
– Brannalarmen kan reagere på
oljedamp, og da blir det fort kostbart
med utrykning fra brannvesenet og at
hele virksomheten må stoppe arbeidet
sitt. Vi bestemte oss for å legge en
forsinkelse på tre minutter så vi har
mulighet til å stoppe noen av de falske
alarmene. Da trykker vi på knappen
her, og det fungerer veldig bra, sier
Johnsen og peker på et panel i det ene
verkstedet.
Humør og engasjement
Johnsen understreker flere ganger at
humor og godt humør er viktig for at
industri vernet skal gjøre en god jobb.
– Det er alvor det vi skal drive med,
men vi må ha humor også, sier han.
Han tar kritikk og det å få avvik fra
tilsynsmyndigheter på strak arm.
– Etter hver øvelse industri vernet
har tar vi for oss forbedringspunktene
og jobber videre med det. For alt er
ikke hundre prosent bra, man kan alltid
bli bedre. Det samme
gjelder avvik. Det er ikke
farlig å få avvik, for vi
ønsker jo å bli bedre.
Johnsen er opptatt av å
få ledelsen med på laget.
– Ledelsen sitter med
det øverste ansvaret, og
det er viktig for meg å
presisere at de må tenke
på industri vern og ikke
bare tenke penger. Jeg får heldigvis
gode tilbakemeldinger, og vi ønsker
ikke at dagens løsninger skal bli en
sovepute for verken oss eller ledelsen,
men at vi bruker tid på å bli bedre.
For Johnsen er tilbakemeldinger
en viktig del av jobben som industrivern
leder.
– Positive tilbakemeldinger fra
ledelsen og andre tar jeg til meg, og
det er det som engasjerer meg. En
engasjert ledelse skaper en engasjert
Geir som igjen skaper en engasjert
industri verngruppe. For hvordan
kan jeg forvente at mannskapene skal
være gira og tente på jobben om ikke
jeg er det?
•
14
Sikkerhet nr. 2 • 2015

BRANN OG PERSONSKADE: Som mange
andre bilverksteder har Bilia sannsynlighet
for både brann og personskade.
INDIVIDUELT UTSTYR: Alle i industrivernet har eget
utstyr. Johnsen passer på at hjelmen sitter som den
skal.
VIKTIG MED HMS: – Vi jobber hardt for å få ting best mulig, forteller regiondirektør i
Bilia avdeling Økern, Fred Stenseth.
– Viktig med velfungerende
industri vern
Regiondirektør i Bilia avdeling
Økern, Fred Stenseth, roser
industri vern leder Johnsens engasje
ment og arbeid for industrivernet.
– Det er viktig for oss å ha et
velfungerende industri vern, og
Geir har æren for at det har blitt
som det er, sier Stenseth og understreker
viktigheten av HMS og sikkerhet
i alle ledd i virksomheten.
– Vi har flere HMS-møter i året
enn vi må, og jobber hardt for å få
ting best mulig, sier han.
– Hva mener du dere har igjen
for å «håndplukke» alle i industrivernet?
– Jeg tror det er veldig positivt
at Geir velger ut de som er med i
industri vernet. Ved å gjøre det på
denne måten får Geir en engasjert
gruppe han kan stole på og som
han vet fungerer godt sammen,
sier Stenseth.
•
SJEKKER SLANGEN: Morten Moen (t.v.) og Atle Larsen
Asp sjekker at brannslangen fungerer som den skal.
LOKALKJENDISER: Industrivernet møter mye oppmerksomhet
blant de andre ansatte.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 15

utstyr
SPYD MOT ILD: Det seks meter lange slukkespydet er et godt våpen mot flammer. Industrivernleder Tom Werven (t.v.) og innsatsleder Ulf
Nilsen er godt fornøyd med spesialutstyret.
Foto: Geir Olsen
Slukkespyd mot flammene
Inspirert av brann vesenet
og naboen lag et innsatslederen
på GLØR et nytt
våpen i kampen mot brann.
Tekst: Geir Olsen
Det seks meter lange slukkespydet er
GLØR IKS på Lillehammer sitt fremste
våpen mot brann i avfallshauger
og hageavfall. GLØR er et interkommunalt
renovasjonsselskap i Gausdal,
Lillehammer og Øyer.
Dypt inn i brannen
Med stadige branntilløp er deres egen
oppfinnelse blitt et høvelig redskap.
– Innretningen er klar til strid i
løp et av maks 15 minutter. Så snart
spydet er montert på dumperen og
vannslangene rullet ut, er det klart
til bruk, sier brann- og industri vernleder
Tom Werven.
Ved hjelp av kjøretøyet der spydet
blir montert, kjører man den seks
meter lange slukkeanordningen dypt
inn i brannen.
– Poenget er å komme inn i haugen,
slik at vi får tatt ondet ved roten,
forteller Werven.
Naboen er oppfinner
Ideen om spydet ble til for omkring
tre år siden. Innsatsleder Ulf Nilsen
fikk ideen etter å ha sett noe lignende
som brukes av brann vesenet.
Slukkespydet til GLØR ble til etter
råd fra oppfinneren Bjørn R. Hansen.
Han er en av anleggets nærmeste
nabo er, og mannen bak utviklingen
av såkalt vanntåkeanlegg, som blant
annet benyttes i offshoreindustrien,
hoteller og boliger.
– Med slukkespydet kan vi tømme
en brannbiltank på sekunder. Trykket
er på rundt syv bar, noe som til svarer
tusen liter i sekundet. Det er voldsomme
krefter i sving, så vi må passe
på slik at ikke hele anordningen kommer
ut av kontroll, sier Nilsen. •
16
Sikkerhet nr. 2 • 2015

Spesiallaget
slange skjøte
Å holde vanntrykket oppe i brannslanger
over høye båtriper som står
på land kan være en utfordring. Rapp
Bomek har laget sin egen løsning.
– Slangeskjøtet kan enkelt legges
over ripa på båten for å kunne festes
på brannslanger som er på båten og
nede på kaia, forteller HMS-sjef Jostein
Eliassen.
Tidligere utførte Rapp Bomek
skips reparasjoner, men de har nå lagt
ned denne avdelingen.
– I dag er det ikke så ofte vi har
behov for slangeskjøtet, men det kan
fortsatt brukes til båter ved kai. Vi har
fått tilbakemelding fra flere brannfolk
om at løsningen er smart, og vi tror
det er en god løsning for virksomheter
som har båtriper eller andre barrierer
som slanger må over, sier Eliassen.
• NSO
Varsler raskt og effektivt
SPESIALLAGET SKJØTE: HMS-sjef ved Rapp Bomek, Jostein Eliassen, viser frem et «slangeskjøte»
til å ha over båtriper.
Foto: Karoline K. Åbyholm
Tidligere dersom 110-sentralen mottok
en alarm fra Rapp Bomek, ble innsatspersonene
oppringt. De fikk da
melding om at det var oppstått en hendelse
i virksomheten, og at de måtte
møte på avtalt sted.
– Noen ganger er vi avhengige av
å få gitt en mer konkret talebeskjed
til innsats personellet. Vi var ikke tjent
med at industri vernet møtte opp og
klargjorde for innsats mot brann dersom
det var akutt sykdom som var den
faktiske hendelsen, sier HMS-sjef Jostein
Eliassen.
Løsningen ble et system hvor fem i
industri vernet kan ringe til et nummer
fra sin egen mobil. Når nummeret automatisk
svarer kan man lese inn en
beskjed.
– Resten av industrivernet blir så
opp ringt og får opplest den samme
meldingen. Dersom det oppstår ny informasjon,
kan en enkelt gjennomføre
prosessen på nytt, sier Eliassen.
Varslingen via 110-sentralen har de
beholdt for å motta varsling utenom
arbeidstid. Når denne varsling en er
mottatt, benytter de det andre systemet
for å sende ut utvidet informasjon.
– Innsatstiden har gått betraktelig
ned og alle i industri vernet får kritisk
informasjon samtidig, sier Eliassen.
• NSO
Sikkerhet nr. 2 • 2015 17

utstyr
SYNLIG INDUSTRIVERN: Hovedoppgaven for industrivernet ved Sandnes Pro-Service er å evakuere bygget på en rask og effektiv måte.
Da er viktig med synlige vester.
Foto: Sandnes Pro-Service
Viktige vester
Når alarmen går og situasjonen blir
kaotisk, er det viktig at industri vernet
er lett å identifisere.
Både nødetatene og andre må raskt
kunne ta kontakt med innsats leder i
industri vernet. NSO anbefaler derfor å
synliggjøre innsatspersonellet ved en
hendelse.
Dette har virksomheten Sandnes
Smarte tiltakskort
Industrivernet hos Oceaneering
Rotator i Songdalen i
Vest-Agder har en smart løsning
på sine tiltakskort.
Pro-Service tatt på alvor. Sandnes Pro-
Service er blant landets ledende produksjons-
og opplæringsbedrifter for
mennesker med nedsatt arbeidsevne,
med ansvar for oppfølging av nær 300
medarbeidere i ulike tiltak.
Hovedoppgaven for industri vernet
er å evakuere bygget på en rask og effektiv
måte. Industrivernet hadde en
øvelse 16. april hvor de øvde på nettopp
dette.
– Vi velger å bruke grønn vest merket
«leder» på den som leder øvelsen
og gule markeringsvester på innsatspersoner.
I en reell situasjon skal det
være enkelt for nødetatene å kontakte
de rette personene, sier industri vernleder
Arne Thidesen. • NSO
De har tiltakskortene hengende på
veggen til industri verncontaineren,
som er oppmøtested ved alarm. Da
trekker innsatspersonene fortløpende
tiltakskort etterhvert som de ankommer.
Rask igangsetting
Førstemann trekker første kort, andre
mann andre kort osv. På den måten
blir det en rask og effektiv igangsetting
av innsats uten at noen blir stående
å lure på hva de skal gjøre.
– Vår erfaring er at dersom en
alarm blir utløst, ankommer de enkelte
i industri vernlaget på møteplass
litt ulikt. I tillegg kan det være fravær
SPARER TID: Industrivernleder ved Oceaneering Rotator Inge Abrahamsen har laget
tiltakskort som gjør at man ikke må vente på innsatsleder/brannvernleder for at laget skal
organisere seg.
Foto: Oceaneering Rotator
av personell. Ved å følge instruksen
kan personellet gå i gang med innsats
umiddelbart etter at de har kommet
til stasjonen, sier industri vern leder
Inge Abrahamsen, og kommer med et
tips til andre som kunne tenke seg å
prøve den samme løsningen.
TIlpasset egne scenarioer
– Avhengig av hva slags type virksomhet
og hvilke risikoforhold man
har, kan man bruke ulike tiltakskort
tilpasset de scenarioer som kan oppstå,
for eksempel brann, kjemikalielekkasje
og flom, sier han. • NSO
18
Sikkerhet nr. 2 • 2015

Mobilt og batteridrevet utstyr for Industrivernet
Weber E-Force batteridrevet redningsverktøy Lyskaster
Rosenbauer RLS1000
Håndlykter Mica IL-640
Webers E-Force batteridrevne redningsverktøy har nå blitt raskere og mer støysvakt!
E-Force bruker Milwaukee 28V batterier!
Saks RSX 200-105 PLUS
Åpning: 200 mm
Maks kuttekraft: 107 tonn
Vekt (inkl.batt.): 23,9 kg
DIN: C200-H-E-I
NFPA: A8/B9/C7/D9/E9
Spreder SP 35 L
Spredekraft: 37,8 - 171 kN
Spredelengde: 600 mm
Klemkraft: 76,3 kN
Vekt (inkl.batt.): 20,1 kg
DIN: S 30-E-I
Sylinder RZ 1-910
Trykkraft: 111,3 kN
Minste lengde: 542 mm
Maks lengde: 910 mm
Vekt (inkl.batt.): 15,7 kg
DIN: R111/368-E-I
Rosenbauer RLS1000 oppladbar LED lyskaster 1,8 m
RLS 1000
Vekt: 11,5 kg. 12V 22Ah SLA gel batteri.
Leveres med 12/24V DC lader, 230 V lader kan leveres som tillegg.
30 kraftige LED med spesialdesignet linsesystem og 12 multicolur LED.
Arbeidslys: 100% 4500 lumen 150% 6000 lumen, blinkende lys i fargene hvit, blå, rød, grønn eller gul.
6 nivåer lysstyrke fra 8% til 150% (150% lightboost i 10 min) Driftstid pr. lading: 8 timer ved 100%,
33 timer ved 25%
Nyhet! MICA IL-640 4xLED
6V NiMh batteri
4 kraftige LED, 600 lumen
Vekt: 1,4 kg
Batterinivåindikator.
Vi anbefaler å bytte til nye ILC4 ladere
eller oppgradere de dere har med nye ladetopper!
Nye ILC4, lader alle Mica IL lykter.
Bytt til ILC4 eller grønn ladetopp!
Nulandsvika 1-3
4400 FLEKKEFJORD
Telefon: 3832 0804
Mobil: 905 37 118
E-mail: lise@egenes.as
Internett: www.egenes.as

utstyr
VIKTIG 20 MED Sikkerhet SIKKERHET: nr. 2 2015 Innsatsleder Svein Fremstad (t.v.)
og brannvernleder Ronny Hasli tar sikkerhet på alvor.

Det enkle er
ofte det beste
På Øveraasen har de utstyret de trenger
– verken mer eller mindre.
tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Geir Olsen
Produktene til Øveraasen på Gjøvik
står i sterk kontrast til det
varme vårværet denne aprildagen.
Virksomheten ferdigstiller og produserer
snørydde-redskaper for flyplasser,
veier og jernbane over hele verden.
Øveraasen er ledende på sitt felt,
og de fleste store flyplasser i Europa
og USA, Kina og Sør-Korea står på
kunde listen.
Produksjon hele året
Øveraasen er en gammel og ærverdig
virksomhet, og startet produksjon
alle rede i 1908. I 1923 leverte
de verd ens første snøplog for motoriserte
kjøretøy. Siden har snø ryddings
system vært hovedproduktene.
Hoved tyngden av leveransen går til
flyplasser, veier og jernbane i Europa.
– Men for noen år siden leverte vi
en maskin til Tibet, sier industri vernog
innsats leder Svein Fremstad stolt.
Brann vern leder Ronny Hasli legger
til:
– Og i 2006 hadde vi en stor leveranse
i USA, der vi produserte maskin
er til de tre flyplassene i New
York.
Selv om produktene til Øveraasen
er sesongbestemte, er produksjonen i
full gang hele året.
– Før var det litt roligere på våren
og sommeren, men nå er alt produsert
på bestilling, så vi har jevn produksjon
hele året med noen topper
mot slutten av året. Da vil alle ha produktene
sine ferdig før nyttår, smiler
Hasli, som er på innkjøp og logistikk
til vanlig.
Hjelmer og vester
I den ene produksjonshallen står det
et stort, rødt skap merket «Industrivern»
der innsatspersonene skal møte
ved en alarm.
– I skapet har vi hjelmer og vester
til alle, og i alle vestene har vi blant
annet vernebriller og lommelykt, forteller
Fremstad entusiastisk.
I tillegg til å ha en førstehjelpskoffert
i skapet, er det også plassert
førstehjelpsutstyr på risikoutsatte
plasser.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 21

utstyr
«Det å få faglig påfyll både
praktisk og teoretisk er utrolig
viktig og veldig lærerikt»
Ronny Hasli
– En av våre uønskede hendelser er
kuttskader, så det er viktig at det ikke er
lang vei til utstyret, sier Fremstad.
Industrivern i to omganger
Virksomheten har vært industrivernpliktige
i to omganger. På grunn
av nedbemanning var de ikke industrivernpliktige
fra 2003–2010.
– Jeg var industri vern leder tidligere,
så da vi startet opp igjen for fem år siden,
gikk det veldig greit. Vi gikk rett
inn i gamle rutiner, smiler Fremstad.
Med en grunnleggende bered skap
øver industri vernet to ganger i året. De
bruker et eksternt firma som hjelper
dem å legge opp kurs og øvelser.
– Det å få faglig påfyll både praktisk
og teoretisk er utrolig viktig og veldig
lærerikt, sier Hasli.
I risikovurderingene har industrivern
lederen kommet frem til flere potensielle
uønskede hendelser som følge
av produksjonen.
– Vi har svære maskiner, så det er en
fare for fallskader. I tillegg har vi sannsynlighet
for klem- og kuttskader, sier
Fremstad, og trekker fram brann som
den største uønskede hendelsen som
kan skje.
Til å håndtere disse hendelsene er det
14 innsatspersoner i industri vernet, inkludert
industri vern leder Fremstad og
brann vern leder Hasli.
Brann i lakkrom
Det står flere brannsluknings apparater
i hver eneste bygning. Her skal det
ikke være langt til nærmeste apparat,
og brann vern lederen anslår at det et er
rundt 40 apparater på huset.
– Alle de ansatte har fått opplæring
i brannslukking, i tillegg til at industrivernet
får kursing jevnlig, forteller
Fremstad.
I august i fjor brøt det ut brann i lakkrommet.
Den spredte seg raskt, og gjorde
store skader på bygningen.
– Brannen startet fredag ettermiddag,
så det var ikke så mange fra industrivernet
på jobb. De fire som var her var
raskt på plass, men da hadde allerede
brannen blitt så stor at det ikke var så
mye vi kunne gjøre, sier Fremstad.
– Det har kostet oss mye produksjonsmessig.
Vi måtte få lakkert deler vi
trenger til snøplogene andre steder, og
med frakt fram og tilbake til oss ble det
fort dyrt og tidkrevende, sier Hasli.
Har sett på sikkerheten
Industrivernet har gjort endringer på
utstyrssida etter brannen, og har som
følge av hendelsen plassert ut mange
flere brannslukningsapparater.
– Vi har også plassert ut slukkeutstyr
på andre risikoområder, sier Hasli.
– Vi har alltid vært spesielt oppmerksomme
på lakkavdelingen, men etter
brannen tenker vi enda mer på det i
risikovurderingene våre, sier Fremstad,
som legger til at mye kan skje på en mekanisk
bedrift som Øveraasen.
– Vi har brukt mye tid for å se om vi
kan gjøre noe for å bedre sikkerheten,
og vi har gjort de tiltakene vi mener er
riktige, sier Fremstad.
•
Øveraasen AS
Lager snøryddingsutstyr for
flyplasser over hele verden,
veier og jernbane.
Kapittel 2-virksomhet med
fare for klem- og kuttskader
og brann.
75 ansatte, 14 av disse er i
industri vernet.
Gikk ut som industri vernpliktig
i 2003 på grunn av
nedbemanning. Har siden
2010 vært industri vernpliktig
på nytt.
Alle leveranser av Øveraasens
utstyr skjer fra virksomheten
på Gjøvik: herunder innkjøp
av komponenter, lagerføring,
sandblåsing og lakkering,
sammenstilling av produkter,
transport og overlevering/
kursing.
Grunnlagt i 1908 av
Hans og Even
Øveraasen
under navnet
Øveraasen
Motorfabrik
A/S.
22
Sikkerhet nr. 2 • 2015

PRODUKSJON ÅRET RUNDT: Virksomheten
har 75 ansatte og produksjon hele året.
STORBRANN I FJOR: Brannvernleder Ronny Hasli
inspiser er rommet hvor det brøt ut en stor brann i fjor
høst. Nå har virksomheten innført en rekke tiltak for å
unngå lignende hendelser.
GODE PÅ SNØRYDDING: Øveraasen er ledende på ferdigstillelse og produksjon av
snørydderedskaper for flyplasser, veier og jernbane.
MANGE APPARATER: Det er plassert ut rundt 40 brannslukningsapparater
på Øveraasen.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 23

utstyr
Hvordan velge riktig utstyr
«Hvilke lover og forskrifter gjelder når vi skal velge utstyr?»
«Hvilke krav må vi følge?»
«Er det andre forhold vi bør være oppmerksomme på?»
Det er vanskelig å komme med en fasit
når det kommer til utstyr. Det som er
riktig for én virksomhet, treng er ikke
være det for en annen.
Her har vi i midlertidig prøvd å
samle de viktigste lover, forskrifter og
andre retningslinjer som kan være til
hjelp når dere skal velge riktig utstyr.
Husk at det er risikovurderingen
og de uønskede hendelsene som skal
være dimensjonerende for hvilket og
hva slags utstyr dere skal ha i industrivernet,
så «utstyrslista» vil variere fra
virksomhet til virksomhet. Hvilket
utstyr trenger dere for å takle konsekvensene
av de uønskede hendelsene
i deres virksomhet? Diskuter gjerne
behovet deres med flere leverandører.
Grunnleggende beredskap
Forsterkning i førstehjelp
Antall virksomheter
1.037 (alle industrivernpliktige virksomheter) 377
Lover og
forskrifter
om utstyr/
personlig
verneutstyr
Forskrift om industrivern:
• §8 Personlig verneutstyr
• §9 Utstyr
• §16 Utstyr
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning:
• Kapittel 15. Bruk av personlig verneutstyr
• Veiledning om førstehjelpsutstyr
( Arbeidstilsynet)
Andre forhold
Dersom industrivernet må gjøres innsats der det vanlig
arbeids utstyret ikke gir tilstrekkelig vern, må innsatsleder
og innsatspersonene ha personlig verneutstyr som er
tilpasset utfordringene.
• Husbrannslanger og slukkeapparater vil ofte være tilstrekkelig.
• Markeringsvester er viktig, slik at nødetatene lett skal se
hvem de bør henvende seg til.
• Lommelykt kan være nødvendig i visse situasjoner og
nyttig i langt flere.
Utstyr for redning i høyden eller nede
i tanker er ikke nødvendigvis standard
for nødetatene. Dersom dere har
sannsynlighet for en slik hendelse,
kan det hende dere bør kjøpe inn frigjøringsutstyr
og/eller redningsseler.
Les mer om førstehjelpsutstyr på
side 28.
24
Sikkerhet nr. 2 • 2015

BEHOVET VARIERER: Utstyrsbehovet vil variere fra virksomhet til virksomhet. Søk hjelp om dere synes det er vanskelig å fastslå hva dere
trenger.
Foto: Karoline K. Åbyholm/arkiv
Forsterkning i brannvern
Forsterkning i miljøog
kjemikalievern
Forsterkning røykdykking
Forsterkning
kjemikalie dykking
347 58 175 137
Arbeidsmiljøloven:
• §2-3 Arbeidstakers medvirkningsplikt
• §3-2 Særskilte forholdsregler for å ivareta sikkerheten
• §6-2 Verneombudets oppgaver
Arbeidsmiljøloven skal generelt sørge for at arbeidstakerne skal ha full trygghet mot fysiske skadevirkninger.
• Veiledning til forskrift om industrivern
(NSO)
• Veiledning til forskrift om organisering
og dimensjonering av brannvesen
• Lov om vern mot brann, eksplosjon
og ulykker med farlig stoff og om
brannvesenets redningsoppgaver
(brann- og eksplosjonsvernloven)
• Forskrift om utførelse av arbeid, bruk
av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske
krav (denne forskriften er også
svært aktuell for røyk- og kjemikaliedykkere)
• Veiledning til forskrift
om industrivern
(NSO)
• Temaveiledninger
(DSB)
• Veiledning om røykog
kjemikaliedykking
(DSB)
Hvor lang responstid har brannvesenet?
Hvis tiden er lang, må dere være
forberedt på å kunne håndtere en
eventuell brann over lengre tid. Dette
kan ha innvirkning på valg av utstyr.
Røykdykkere må
tilfredsstille helsekrav
gitt i «kjemikalieforskriften».
Kan ha betydning
for valg av utstyr til
testing og trening/
øvelser.
Kjemikaliedykkere må
tilfredsstille helsekrav
gitt i «kjemikalieforskriften».
Kan ha betydning for
valg av utstyr til testing
og trening/øvelser.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 25

utstyr
26
Sikkerhet nr. 2 • 2015
Dusj er viktig: Sprut og søl fra kjemikalier krever alltid tilgang på vann og såpe.
Det beste er en dusj med lunkent vann i nær heten av der slike skader kan oppstå.
Foto: Ingeborg Altern

førstehjelpen
Førstehjelps utstyr
ved personskader
Ulike skader krever ulikt utstyr
– og noen ganger ikke utstyr i det
hele tatt, bare rett kunnskap.
ha en bered skap for person skader
Å innebærer også at man trenger
noe førstehjelpsutstyr. Hvilket utstyr
er det bare dere selv som vet. Med
dette mener jeg at det er risikoen dere
har på virksomheten dere må ta hensyn
til. Hvis dere vurderer at den største
risikoen dere har er klem skade,
kuttskade eller kjemikalie sprut, da er
ikke en hjertestarter til mye hjelp.
Under har jeg samlet noen tips til
hva slags utstyr dere trenger til ulike
personskader.
Kuttskader
Alle typer kuttskader, alt fra de små
kuttene i fingeren til amputasjon,
kreve r at du som førstehjelper stanser
blødningen. Små kuttskader som blør
lite stanses med et plaster eller en enkel
bandasje.
Litt mer utfordrende er det når det
er større blødninger fra store blod årer.
Da trenger dere bandasjemateriell og
kompresser av en viss størrelse, – og
enda viktigere: praktisk kunnskap.
Du må vite hvordan utstyret dere
har valgt brukes slik at du kan stoppe
blødningen så raskt som mulig.
Medfører aktiviteten i din virksomhet
risiko for store blødninger
er det viktig at de som er forventet
å håndtere hendelsen har utstyr for
å stanse blødninger og kompetansen
til å bruke utstyret. Velger dere å ha
trykkbandasjer, så tren på å legge på
dette. Velger dere turniké, så øv på å
legge den rundt lår og overarmer. En
kraftig blødning vil kreve stort press
for å stoppe, så det er viktig at dere
trener på å stramme godt. Det gjør
vondt, men det er det som må til.
Ved voldsom blødning: Turniké er en
omsnørende bandasje. Foto: Joe Loong/Flickr
På øvelser skal dere løsne disse
umiddelbart etter at dere har strammet
så mye dere tror er nødvendig.
Turniké og trykkbandasjer skal aldri
sitte på under øvelser! Stram og så
løsne igjen.
Klemskader med indre skader
Klemskader krever sjelden første­
Sikkerhet nr. 2 • 2015 27

utstyr
hjelpsutstyr, dette er skader kirurgen
på sykehuset må reparere. Jobben
til industri vernet er å holde liv i den
skadde så kirurgen kan reparere skadene.
Det man må gjøre her er å holde
pasienten varm og i ro til ambulansen
kommer. Ved bevisstløshet er det
side leie som gjelder.
Indre skader oppstår når personer
blir klemt under tunge gjenstander,
klemt mellom truck og vegg etc. Pasienten
er blek, har merker på kroppen,
sterke smerter, pustevansker og/eller
smerter når man tar på skadestedet.
Er du i tvil kan du alltid ringe 113
og beskrive hva som har skjedd og tilstanden
til den skadde så vurderer de
behovet for hjelp.
Skal jeg komme med et råd til virksomheter
med stor risiko for klemskader,
så er det å trene på frigjøring,
ha varme tepper (eller annet varmeutstyr)
tilgjengelig, og å øve på slike
scenarioer.
Kjemikalieskader
Sprut og søl fra kjemikalier krever alltid
tilgang på vann og såpe. Det beste
er en dusj med lunkent vann i nærheten
av der slike skader kan oppstå.
Får man farlige kjemikalier på kroppen
må dette vaskes av så raskt som
mulig og med mest mulig rennende
vann og såpe.
Siden det krever store mengder
vann, er det viktig at vannet har en
behagelig temperatur så man orker
å stå lenge. Husk å fjerne klær. Du
skal fortsette å skylle til ambulansen
kommer. Er du i tvil, ring 113. De
setter deg over til Giftinformasjonssentralen
hvis nødvendig.
Øyeskader
Det finnes flere spesialvæsker for å
skylle øyne. Disse er sikkert optimale,
men jakten på disse må aldri gå på
bekostning av rask skylling. Ha derfor
skyllestasjoner (vann) tilgjengelig der
det er fare for skade på øyne. Typisk
er steder med kjemikaliesprut, slipesteder
og steder med mye støv o.l.
Bruddskader
Det finnes mye bra spjelkeutstyr tilgjengelig
på markedet i dag, men
jeg vil være forsiktig med å anbefale
at dere bruker dette uten nødvendig
kunnskap. Hvis dere kan regne med
å få ambulanse innen kort tid, vil jeg
fraråde å spjelke. Hvis det tar lang tid
å få hjelp, vil jeg anbefale å ringe 113
for å spørre om råd.
Brannskader
Mindre brannskader (mindre enn en
underarm, legg etc.) skal skylles med
kjølig (ikke for kaldt) vann. Skyll til
smertene gir seg. Bevisstløse pasienter
skal aldri skylles!
Ved større brannskader bør man
vurdere eget brannskademateriell. Er
du i tvil, ring 113. Igjen er kunnskap
viktig. Har dere stor fare for brannskader,
så øv på dette.
Strømskader
Skader på grunn av strømgjennomgang
krever heller ikke spesielt utstyr.
Det farlige med strøm er at det går
igjennom kroppen og kan skade indre
organer.
Nødvendig utstyr der det er risiko
for strømgjennomgang er utstyr for å
sikre seg selv mot den samme strømmen.
En bransje som har nye utfordringer
til strøm er bilverkstedene
på grunn av el-biler. Et bilverksted
jeg har vært på tilsyn hos har en isolert
krok for å dra personer utsatt for
strøm i sikkerhet.
Hjertestarter
Det finnes knapt en bedrift i dag som
ikke har hjertestarter. Husk at hjertestarteren
ikke kan brukes til annet
enn hjertestans.
Oppsummering
Det er dere som jobber der som vet
best hva som kan skje hos dere. Kjøp
det utstyret dere trenger og vær forsiktig
med å kjøpe universalkofferter
og poser. Disse inneholder litt av alt,
men sjeldent mye av akkurat dét dere
trenger.
Erik Schjenken
Seniorrådgiver i NSO,
tidligere arbeidet
i Sykehuspartner
og ambulansetjenesten
i Oslo.
epost: erik@nso.no
telefon: 952 08 859
28
Sikkerhet nr. 2 • 2015

våre beste tips
Gjør det enkelt
Personlig verneutstyr er viktig, men
ikke la det gå sport i å ha «siste mote».
Forskriften er enkel og sier at man
skal ha personlig verneutstyr som
gir tilstrekkelig vern under øvelser
og innsats. For mange kan løsningen
være å bruke det utstyret man til
daglig jobber i, da ofte denne bekledningen
er av et materiale som både
stopper varme og flammer.
Har man i tillegg en industrivernvest
og et par vernebriller,
er det kanskje
hva man trenger for
å skille seg ut og
gjøre seg synlige.
Gjør det enkelt og
ikke la det ta av!
Christian Bendz,
seniorrådgiver
HA OVERSIKT: Uansett om dere har mye eller lite utstyr, må det føres oversikt over tilgjengelig
utstyr.
Foto: Karoline K. Åbyholm, arkiv
Det skal føres oversikt over utstyret
De kartlagte uønskede hendelsene
vil være styrende for behovet for
både personlig verneutstyr, og beredskapsutstyr.
For å verne om innsats personellets
liv og helse er det viktig at det personlige
verneutstyret alltid brukes når
det er fare for farlige påvirkninger.
Personlig verneutstyr kan være ulike
typer hansker som beskytter mot
varme, skarpe kanter eller blod, åndedrettsvern,
briller eller tungtantennelig
tøy.
I ethvert brannobjekt skal det være
utplassert håndslokkere eller brannslanger
med tilstrekkelig lengde til å
nå alle deler av bygningen. For mange
bedrifter er dette utstyret tilstrekkelig
for å kunne håndtere hendelsen. Det
er også viktig å vurdere om det er
behov for spesielle slokkemidler
i deler av virksomheten.
Husk også at det
skal føres oversikt
over tilgjengelig utstyr.
Steinar Farstad,
rådgiver
Riktig utstyr er
avgjørende
Alle som har vært førstemann på et
ulykkessted vet at det verste som
finnes er at utstyret ikke fungerte.
Å ha riktig utstyr som man vet hvordan
man skal bruke kan være helt
avgjør ende. Utstyr som er enkelt i
bruk vil svært ofte også være det
beste.
Ved alle øvelser eller før innkjøp
bør industri vernet i fellesskap vurdere:
• Trenger vi virkelig utstyret? Hvis
svaret er nei, så ikke kjøp det.
• Er utstyret raskt å ta i bruk? Sjekk
med andre som har erfaring med
bruk av utstyret.
• Er utstyret selvforklarende eller
vil det kreve regelmessig øvelse
og repetisjon?
Finnes det tilsvarende
utstyr
som er enklere
å bruke?
Ole Bjørn
Kaasa,
seniorrådgiver
Sikkerhet nr. 2 • 2015 29

Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2015!
Mindre teori – mer spill
Med et stappfullt 3 dagers SIMKATkurs
i april, fikk 21 deltakere prøve seg
som innsatspersoner på skadestedet
og i redningsstaben. Kurs ansvarlig
og seniorrådgiver i NSO, Ole Bjørn
Kaasa, forteller at hele kurs et har blitt
gjennomgått, og at det vil bli gjort
endringer i løpet av året.
– April-kurset hadde mindre teori
og mer spilltid enn kurset har hatt
tidligere. Det tror vi har vært matnyttig
for deltakerne, sier Kaasa.
Tilbakemeldingene fra deltakerne
på det «nye» SIMKAT var gode. Incident
Commander ved Statoil Kårstø
roser kurset.
– Det var gode instruktører både
fra NSO og fra nødetatene. I tillegg
var det engasjerte deltakere med lang
og allsidig kompetanse. Alle bidro til
at dette ble givende og lærerike dager,
sier Øystein Borgen.
HMS-sjef ved Herøya Industripark
Tone Funder Rabe synes kurset var
lærerikt.
– SIMKAT er grunnutdannelsen for
alle industri vernstabsmedlemmene
våre. Kurset ga nyttig lærdom siden
vi stadig utvikler for å finne den beste
løsningen for vårt aksjonsarbeid, sier
Rabe.
Øystein Borgen
Tone Funder Rabe
Industri vernforskriften
Kurset er et tilbud til industri vern ledere som har behov
for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en
industri vern leder må løse og hvordan et industri vern skal
dimensjoneres. Andre med bered skapsansvar og de som
har behov for å oppdatere seg vil også få utbytte av kurset.
Kurset består av fore les n inger og gruppe oppgaver. Det
kreves ingen for kunnskaper.
27. jan. Gardermoen
17. feb. Bergen
21. apr. Gardermoen
19. mai Gardermoen
8. sept. Gardermoen
29. sept. Stavanger
20. okt. Gardermoen
24. nov. Gardermoen
Risikovurdering i praksis
Kurset presenterer en lett forståelig metode for å kartlegge,
beskrive, analysere og evaluere risiko i egen virksomhet.
Det blir brukt mye tid på diskusjoner og gruppearbeid.
Etter å ha gjennomført kurset vil du kunne bidra
aktivt til virksomhetens arbeid med risikovurdering.
Kurset er spesielt tilpasset industri vern ledere og eventuelle
nestledere, men er også egnet for personell med ansvar
for drift, produk sjon og HMS forøvrig.
Sted: Asker
10. – 11. mars
5. – 6. mai
22. – 23. sept.
20. – 21. okt.
JANUAR
FEBRUAR
MARS
APRIL
uke M T O T F
uke M T O T F
uke M T O T F
uke M T O T F
1 1 2
6 2 3 4 5 6
10 2 3 4 5 6
15 6 7 8 9 10
2 5 6 7 8 9
7 9 10 11 12 13
11 9 10 11 12 13
16 13 14 15 16 17
3 12 13 14 15 16
8 16 17 18 19 20
12 16 17 18 19 20
17 20 21 22 23 24
4 19 20 21 22 23
5 26 27 28 29 30
9 23 24 25 26 27
13 23 24 25 26 27
18 27 28 29 30
30
Sikkerhet nr. 2 • 2015

Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no
Sendte 5 på kurs
Norsun AS avdeling
Årdals tangen sendte fem
personer på SIMKATkurs
et i mars. Tre innsatsleder
samt produksjonssjef
og vedlikeholdssjef deltok.
– Vi har nylig gått fra å
ha forsterkning i førstehjelp
og brann vern til
grunnleggende bered skap.
Vi har fortsatt redningsstab,
så kurset ga en god
innføring i hvordan vi kan
håndtere uønskede hendelser,
sier innsats leder Stian
Moen Listhaug.
Norsun-gutta melder om
at det blir sendt ytterligere
seks fra innsats gruppen og
redningsstaben på kurset i
september.
Stian Moen Listhaug
Fagseminaret
NSOs Fagseminar holdes hvert år den første tirsdagen og
onsdagen i desember.
Seminaret tilrettelegges for industri vern ledere og ledende
fagpersoner innen bered skap.
Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling
med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere
fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor
bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.
Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for
mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen
1. – 2. desember
SIMKAT: 2 og 3-dagers
På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd
seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset
gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og
organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er
tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller
de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset
virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for
alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab
og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker
2 dager: 3. – 4. mars
2 dager: 15. – 16. sept.
3 dager: 14. – 16. april
3 dager: 17. – 19. nov.
MAI
SEPTEMBER
OKTOBER
NOVEMBER / DESEMBER
uke M T O T F
uke M T O T F
uke M T O T F
uke M T O T F
19 4 5 6 7 8
36 1 2 3 4
41 5 6 7 8 9
45 2 3 4 5 6
20 11 12 13 14 15
37 7 8 9 10 11
42 12 13 14 15 16
46 9 10 11 12 13
21 18 19 20 21 22
38 14 15 16 17 18
43 19 20 21 22 23
47 16 17 18 19 20
22 25 26 27 28 29
39 21 22 23 24 25
44 26 27 28 29 30
48 23 24 25 26 27
40 28 29 30
49 30 1 2 3 4
Sikkerhet nr. 2 • 2015 31

utstyr
«Alle som skal kunne
bruke utstyret må ha øvd
på å bruke det»
Er dere riktig utstyrt?
Virksomheter og leveran dører
må snakke samme språk.
Unødvendig, nyttig eller helt nødvendig? Det er
spørsmål alle kan stille seg når man vurderer innkjøp
av nytt verktøy, nytt sportsutstyr, ny bil eller
nye sko.
Det er selvsagt også spørsmål som må stilles av
dere som skal kjøpe inn utstyr til industri vernet. Og
ulikt det vi kan bedrive av synsing og overbevisning
av oss selv, og gjerne andre i familien, når vi skal
handle privat, må innkjøp til industri vern begrunnes
godt og saklig. Dette er selvsagt, og på tilsyn ser
vi også at mange industri vern er både godt og riktig
utstyrt. Dessverre ser vi også en del av det motsatte;
mangelfullt, gammelt eller feil utstyr.
«Hvorfor?»
NSO ønsker å bidra til at industri vernet blir så riktig
utstyrt som mulig. Dette betyr at virksomheter og
leverandører må snakke samme språk og ha samme
utgangspunkt for diskusjoner. På tilsyn stiller vi
nesten alltid en del hvorfor-spørsmål. Vi ber virksomheten
forklare oss hvorfor de har dimensjonert
industri vernet på den måten de har gjort, hvorfor de
har valgt å organisere seg som de gjør og hvorfor de
har valgt det utstyret de har.
Vi ønsker med andre ord å få en begrunnelse for
de valgene som er tatt.
Det to viktigste budskapene vi har å formidle til
alle industri vernpliktige virksomheter er disse:
• Mannskap og utstyr må være tilpasset de uønskede
hendelsene dere har lokalt.
• Dere må øve på å håndtere konsekvensene av de
uønskede hendelsene.
Også når temaet er utstyr, slik det er i denne utgaven
av Sikkerhet, er det viktig å gjenta disse to hovedpoengene.
Hendelser og konsekvens
Utgangspunktet for alle diskusjoner om utstyr, men
også om organisering, kompetanse og kapasiteter i
industri vernsammenheng finner vi her:
«Forskrift om industri vern § 5. Oversikt over uønskede
hendelser
Med bakgrunn i gjennomført risikovurdering i
henhold til internkontrollforskriften § 5 annet ledd
nr. 6, skal virksomheten utarbeide en oversikt over
uønskede hendelser som skal benyttes som beslutningsgrunnlag
for organisering og dimensjonering
av industrivernet.
Oversikten over uønskede hendelser skal gjennomgås
minimum én gang i året og oppdateres ved
endringer som har betydning for organisering og
dimensjonering av industri vernet.»
32
Sikkerhet nr. 2 • 2015

NSO mener
Viktige uønskede hendelser: For å sikre at industrivernet er riktig utstyrt, må både virksomhetene og leverandørene
kjenne til hvilke hendelser som skal håndteres på nettopp deres virksomhet og hvor store konsekvensene av disse kan bli.
Foto: Christian Bendz/arkiv
Dette betyr at både virksomhetene og leverandørene
må kjenne til hvilke hendelser som skal håndteres
lokalt og hvor store konsekvensene av disse kan bli.
Vedlikehold
Noen typiske spørsmål vi må stille før vi beslutter
noe om anskaffelser av utstyr er:
• Hvilke typer person skader skal industri vernet
håndtere?
• Hva kreves av utstyr for å gjøre det effektivt og
riktig?
• Hva slags branntilløp ser vi for oss kan oppstå?
• Hvor bør slukkeutstyret stå og hva slags slukkeutstyr
er best egnet?
• Hva kan skje med kjemikaliene vi bruker? Lekkasjer
og sprut er typiske hendelser som må
kunne håndteres. Hvilket utstyr trenger vi?
• Hvor lenge må industri vernet regne med å håndtere
konsekvensene av aktuelle hendelser?
• Hvordan kan vi bruke tiden best mulig og
tilrettelegge for en så effektiv og rask innsats fra
nødetatene som mulig?
Kort sagt: Ta med nødetatene på råd før dere investerer
i større utstyr.
Og til slutt: Utstyret er i seg selv ikke nyttig. Alle
som skal kunne bruke utstyret må ha øvd på å bruke
det. Riktig utstyr blir fort helt feil når brukerne ikke
vet hvordan det skal brukes. Utstyr som er ment for
å redde liv kan da i verste fall ta liv.
Husk også at alt utstyr må vedlikeholdes. Noe krever
mye vedlikehold. Dere må ha oversikt over utstyret
og tilsvarende oversikt over planlagt og gjennomført
vedlikehold.
Mye vedlikehold kan settes bort. Hør med leverandøren
hva de anbefaler og hva de kan tilby.
Tilpasset nødetatene
Et annet og svært viktig poeng er hvordan utstyret
er tilpasset de lokale nødetatenes innsats og utstyr.
Knut Oscar Gilje, direktør,
Næringslivets
sikkerhetsorganisasjon
Sikkerhet nr. 2 • 2015 33

utstyr
FORSTERKNING – MER UTSTYR:
Et industri vern med forsterkninger vil
trenge en del utstyr. Her viser industriverngruppen
i Bremnes Seashore AS og
industrivernleder Silje Kathrine Alvsvåg
stolt frem utstyret sitt.
Foto: Harald J. Bergmann
34
Sikkerhet nr. 2 • 2015

– Industri vernet
kan bli bedre
Hvordan tenker de som leverer utstyr og tjenester?
Les hvilke erfaringer et knippe leverandører har gjort.
tekst: Karoline K. Åbyholm
– Ikke glem det ytre miljøet
– Hva kan dere tilby industrivern?
– AllMaritim leverer oljevern og
miljøsikringsutstyr for å forebygge
utslipp og/eller for å begrense skadeomfanget
av en hendelse med utslipp
av olje/kjemikalier. Typisk utstyr er
blant annet oljelenser, sluktettere
og tetteutstyr, absorbenter i system
(bered skapskasser), miljøcontainere,
miljøpaller og miljøgulv.
– Hva legger dere vekt på når dere
skal levere utstyr til et industri vern?
– Vi legger stor vekt på at vi i samarbeid
med industri vern leder får
en felles befaring på området for å
kartlegge behov for å kunne anbefale
hvilke tiltak/utstyr som bør plas seres
ut for å kunne håndtere et utslipp så
nær kilden som mulig. Spes ielt viktig
er dette på ytre miljø.
– Hva er deres inntrykk av egenberedskapen
i virksomhetene?
– Vårt inntrykk er at det ytre
miljø et ofte er et nedprioritert område
for industri vernet. Det viktigste
er selvsagt liv og helse, men M-en i
HMS omfatter også ytre miljø og
fare for utslipp til grunn, avløp og
det marine miljøet. Dette bør ha høy
prioritet i industri vernets arbeid.
– Hva kan industrivern bli bedre
på?
– For å ta riktige valg ved kjøp
av utstyr må risikoanalysen ligge
til grunn. Driver man en type virksomhet
hvor det kan forekomme
utslipp av olje
eller kjemikali
er, må bered
skapen og
bered skapsut
styr et være
på plass. Det
er svært viktig
at de som
Ann Heidi Leine,
salgssjef,
AllMaritim
skal bruke utstyret i en reell situasjon
har kunnskap om hvor utstyret
er plassert og hvordan det skal brukes.
Oljevern bør absolutt øves mer
på i industri vernet, for responstiden
er avgjørende for utfallet av en slik
hend else. Der er industri vernet sin
innsats ofte forskjellen på en kontrollert
og ukontrollert hendelse.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 35

utstyr
VANSKELIG Å VELGE: Det er ikke alltid så lett å orientere seg i jungelen av tilbud og leverandører …
Pris versus kvalitet
– Hva slags utstyr og tilbud har
dere til industri vernet?
– Alt innen
førstehjelp og
livredning.
– Hva legger
dere vekt
på når dere
skal levere
Sigurd Brattetveit,
administrerende
direktør,
Hjertevakten
utstyr til et
industri vern?
– Kvalitet og
rask opp følging.
– Hva er
der es inntrykk
av egenberedskapen i
virksom hetene?
– Det varierer mye fra bedrift til
bedrift.
– Hva kan industrivern bli bedre
på?
– Vi opplever ofte at folk tenker
mer på pris enn kvalitet.
Bedre samhandling
– Hva kan dere tilby industrivern?
– VHF Communication
leverer først og fremst
sambandsutstyr, bærbare
og sta sjon ære radioer, til
bruk i industri vernet. I kritiske
situa sjon er vil god
kommunikasjon bidra til
bedre samhandling, og det
vil kunne spare liv og store
verd ier.
– Hva legger dere vekt på
når dere skal levere utstyr til
et industri vern?
– Det er viktig for oss at kunden
får en riktig løsning ut fra sine behov.
Vi leverer samband bygget på
flere standard er, analogt, digitalt, herunder
også TETRA, og vi kan skalere
systemets størrelse og kompleksitet til
det kunden trenger. Det er viktig for
oss å være en god samarbeidspartner
Gjermund Torp,
salgssjef, VHF
Communication
for våre kunder også etter
at sys temet er overlevert og
satt i drift.
– Hva er deres inntrykk av
egen beredskapen i virksomhetene?
– Det gjøres mye bra arbeid
i bedriftene rundt omkring.
Vi hadde gled en av å
overvære NSOs fagseminar
i fjor høst, og det ga oss et
veldig godt inntrykk av
NSO, industri vernpliktige
virksomheter og det arbeidet
som gjøres der.
– Hva kan industrivern bli bedre på?
– Noen ganger synes det som at
prisen på systemet får i overkant stor
betydning. Vi mener at det kanskje
ikke er riktig å spare for mye på det
som har med sikkerhet for liv, helse
og verdier å gjøre.
36
Sikkerhet nr. 2 • 2015

BRA TIL SLUTT: … Men når man finner riktig utstyr, er det verdt strevet.
Illustrasjoner: Niels Poulsen
Husk opplæring!
– Hva kan dere tilby industrivern?
– Landax As har en komplett løsning
for dokumentasjon av alt rundt
industri vern, gjerne integrert med
HMS-systemet for øvrig.
– Hva legger dere vekt på
når dere skal levere utstyr til et
industri vern?
– For oss er
det viktig at
det holder mål
rent faglig.
– Hva er deres
inntrykk
av egen beredskap
en i virksom
hetene?
– God.
– Hva kan
industri vern
bli bedre på?
Torleif Bratlie,
daglig leder,
Landax
– At man tar for lett på funksjonalitet
og internkommunikasjon og
opplæring i bruken.
Sjekk flere leverandører
– Hva kan dere tilby industrivern?
– Fram Web er et teknologiselskap
som blant annet
leverer varslings system. En
varslingsløsning kan være
en enkel gruppevarsling eller
en mer omfattende befolkningsvarslingsløsning.
– Hva legger dere vekt på John Krokstad,
når dere skal levere varslingsløsning
til et industri vern? FramWeb
daglig leder,
– En varslingsløsning
skal være enkel i bruk og gjerne brukes
hver dag. Da er alle godt forberedt
den dagen det skjer en uønsket hendelse.
– Hva er deres inntrykk av egenberedskapen
i virksomhetene?
– Mitt inntrykk er at det utføres
et godt arbeid. Likevel må man ikke
glemme å trene alle deler av beredskapen.
– Hva kan industrivern
bli bedre på?
– Vi har stort sett gode
erfaringer. Vi blir imidlertid
fortsatt overrasket over at
innkjøp skjer uten å sjekke
med flere leverandører. Det
er viktig å orientere seg slik
at man er sikker på at man
velger den beste løsningen
med bakgrunn i pris og
funksjonalitet.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 37

utstyr
Industrivernlederen er sentral i opplæringen
– Hva kan dere tilby industrivern?
– Vi tilbyr kurs innenfor sikkerhet og
bered skap til industri vernpliktige virksomheter.
– Hva legger dere vekt på når dere
skal levere utstyr til et industri vern?
– Norward har et dedikert syn på
sikkerhet! Samtidig legger vi vekt på
kvalitet på kursinnhold og gjennomføringen
av opplæringen, slik at deltakerne
har de beste forut setningene til
Deler gjerne kunnskap
– Hva kan dere tilby industrivern?
– Vi har er bredt utvalg av produkter
som i hovedsak omfatter
brann- og redningsutstyr.
Noe av sortimentet vårt er
pumper, slanger, strålerør,
slukkeanlegg, røykvifter,
lysutstyr, bekledning, hydraulisk
og pneumatisk redningsverktøy.
– Hva legger dere vekt på
når dere skal levere utstyr til
et industri vern?
– God faglig veiledning,
konkurransedyktige priser
og hurtig levering fra lager.
– Hva er deres inntrykk av
egen bered skapen i virksom hetene?
Stein Asgeir
Egenes, administrer
ende direktør,
Egenes brannteknikk
– Det er svært varierende fra bedrift
til bedrift. Det er tydelig at enkelte
bedrifter har «ildsjeler» som tar
bered skapen på alvor og er fremtidsrettet,
mens vår oppfatning
er at andre bedrifter har
industri vern fordi de «må».
– Hva kan industrivern
bli bedre på?
– Vi tror at mange nok
kjøper utstyr av gammel
vane, og ikke utnytter den
kunnskapen som ligger hos
oss som leverandør. Vi vil
ikke nødvendigvis selge det
dyreste eller det vi tjener
mest penger på, men det
vi mener er mest tjenlig for
oppgaven det skal løse. Vi
har mange års erfaring og deler gjerne
kunnskapen med våre kunder!
Jeanette Grøgaard,
leder Salg og Marked,
Norward
å håndtere ulike situasjoner
som kan oppstå i deres daglige
arbeid.
– Hva er deres inntrykk
av egenberedskapen i virksomhetene?
– Vi ser viktigheten av
industri vern leders rolle i bedrift
en for å synlig gjøre bedriftens
behov til opplæring.
Vi ser også at enkelte bedrifter
har problemer med å avsette
de ressurser som skal
til for å etterleve forskrift
om industri vern.
– Hva kan industrivern
bli bedre på?
– Veldig ofte ser vi at bedriftene
ikke har tid eller tar
seg tid nok til å sette seg inn
i krav nedfelt i forskrift om
industri vern.
Test på seminar: På fagseminaret i
desember kan du diskutere muligheter og
teste utstyr.
Foto: Karoline Kathrine Åbyholm, arkiv
Øver med virksomheten
– Hva kan dere tilby industrivern?
– Vi fører utstyr som hjertestartere,
bårer og akuttmedisinsk utstyr. I tillegg
tilbyr vi trening, opplæring og
øvelser inn mot både industri vern og
bered skapsorganisasjonen oppover
for øvrig.
– Hva legger dere vekt på når dere
skal levere utstyr til et industri vern?
– Når vi leverer utstyr er det viktig
for oss med opplæring i bruk og ferdighetstrening
i alt utstyr, gjerne satt
inn i øvelse. Vi samarbeider tett med
kunde for å finne rett utstyr
til den aktuell bedriften.
– Hva er deres inntrykk
av egenberedskapen i virksomhetene?
– Vårt inntrykk av industrivern
er jevnt over bra, men
når vi er inne for å holde
øvelser er alltid tilbakemeldingen
at «dette burde
vi gjøre oftere».
– Hva kan industrivern bli
bedre på?
Vibecke Alvestad,
Salg og Markedsføring,
Total Safety
AS
– Vanligste fallgruven ved
innkjøp av utstyr er at det
blir litt «glemt» ved øvelser,
og når nye ansatte kommer
til får de kanskje opplæring
av fast ansatte som ikke er
helt «skarpe» lenger i riktig
bruk av utstyr. Vedlikehold
ser vi også er en utfordring
for bedriftene å drifte. Dette
liker vi å ta oss av selv.
38
Sikkerhet nr. 2 • 2015

spørrespalten
MER KREVER MER: Jo mer utstyr og jo
mer avansert det er, jo mer krever det av
dere når det gjelder opplæring og øvelser.
Foto: Karoline Kathrine Åbyholm
Det utstyret dere har skal dere også
kunne bruke. Jo mer utstyr og jo mer
avansert det er, jo mer krev er det av
dere når det gjelder opplær ing og
øvelser. Ingen er tjent med avansert
utstyr som ingen kan bruke.
Stiller NSO utstyrskrav?
Vi lurer på om NSO stiller noen krav til utstyr for industri vernet?
Forskrift om industrivern skal sikre
at virksomheter har et robust industrivern
som forsvarlig og effektivt er i
stand til å begrense konsekvensene av
uønskede hendelser. Dette betyr blant
annet riktig utstyr tilpasset behovet i
virksomheten.
Personlig verneutstyr
Innsatspersonellet skal ha personlig
verneutstyr som gir tilstrekkelig vern
under øvelser og innsats.
Forskriftens krav er at verneutstyret
skal gi nødvendig beskyttelse
for å kunne håndtere de uønskede
hendelsene som kan inntreffe i virksomheten.
Om dette innebærer full
brannbekledning eller om det er tilstrekkelig
med enklere vernebekledning,
bestemmes av hvilke situasjoner
innsatspersonellet må være forberedt
på å kunne håndtere.
Det forventes ikke at virksomheter
med grunnleggende industri vern
skal ha brannbekledning tilsvarende
det brannvesenet bruker. NSO legger
til grunn at klær i materialer som
ikke er lett antennelig vil tilfredsstille
behov et for disse. Dette arbeidstøyet
vil kunne fungere også ved en enklere
innsats ved brann, forutsatt at
arbeidstøyet ikke er tilsølt av olje eller
annet som bidrar til dårlig vern.
Det personlige verneutstyret må
passe til den som skal bruke det. Sjekk
at verneutstyret du anskaffer er CEmerket.
Fellesutstyr
Førstehjelps-, brann vern- og annet
bered skapsutstyr skal være tilpasset
behovet i virksomheten. Også for dette
utstyret gjelder kravet om at virksomheten
skal ha det utstyret som er
nødvendig for å håndtere uønskede
hendelser som kan inntreffe. Utstyret
skal jevnlig kontrolleres og vedlikeholdes.
Slukkeutstyr
For virksomheter med grunnleggende
industri vern betyr kravet
til utstyr i praksis at det slukke utstyret
(håndslukkere og «hus brannslanger»)
som kreves etter brann vernlovgivningen
normalt vil til freds stille
kravet i forskriften. Dere må skaffe
riktig type slukke mid del som er tilpasset
forventet type brann på stedet.
Rådfør deg med utstyrs leverandør eller
ditt lokale brann vesen.
For virksomheter som har for sterket
brann vern vil det være behov for
tyngre slukkeutstyr. Det er lurt å ta en
prat med brannvesenet før anskaffelse
for å sikre at det utstyret virksomheten
har passer til brannvesenet sitt.
Da kan brannvesenet koble seg på
virksomhetens utstyr og verdifull tid
er spart.
Riktig utstyr
Det kreves særskilt kunnskap for å
avgjøre hva som er riktig utstyr. Det
finnes mye forskjellig utstyr som er
tilpasset ulike hendelser og skader og
som er langt mer spesialisert enn det
som er beskrevet her. Ikke nøl med å
søke hjelp om du er i tvil, og husk at
det er du og dine industri vernere som
skal bruke utstyret. Ofte er de enkle
løsningene de beste.
Inger H. Bye
Juridisk fagsjef,
svarer på spørsmål
om egenbeskyttelse/
industrivern.
Send dine spørsmål
til inger.bye@nso.no
Sikkerhet nr. 2 • 2015 39

utstyr
huskeliste
Hvordan vet man hva som er riktig utstyr
for å kunne håndtere de uønskede hendelsene
som kan inntreffe? Bruk vår huskeliste
for å få tips om valg av utstyr.
Oversiktlig dokumentasjon
– Vi har lister og kart ved branntavla som gjør det enkelt
for brannvesenet å finne fram på området vårt, forteller
industri vern leder i Bilia, Geir Johnsen.
I tillegg til riktig utstyr er god og oversiktlig dokumentasjon
også viktig for å redusere konsekvensene ved en uønsket
hendelse.
NYTT UTSTYR: MED nytt industrivernutstyr er
nestleder industrivernet Per Brandvo l og de andre
innsatspersonene godt utstyr til å håndtere de uønskede
hendelsene som kan skje på bilverkstedet..
utstyr
Håndplukker
industrivernere
Hos Bilia på Økern sørger en gira industrivernleder
for at dedikerte innsatspersoner
kan det de skal og har utstyret i orden.
tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Thomas Haugersveen
Sikkerhet nr. 2 2015 11
Spesiallaget utstyr
Har dere behov for utstyr som dere ikke finner hos noen
leve randør? Kanskje dere kan lage noe som er skreddersydd
for akkurat deres virksomhet og behov.
Hos GLØR på Lillehammer er en av de uønskede hendelsene
brann. De har fått laget et slukkespyd som tømmer en
brannbiltank på sekunder for å slukke branntilløp dypt nede.
SPYD MOT ILD: Det seks meter lange slukkespydet er et godt våpen mot flammer. Industrivenrleder Tom Werven (t.v.) og innsatsleder Ulf
Nilsen er godt fornøyd med spesialutstyret. Foto: Geir Olsen
Slukkespyd mot flammene
Inspirert av brann vesenet
og naboen lag et innsatslederen
på GLØR et nytt
våpen i kampen mot brann.
Tekst: Geir Olsen
16
oppfinnelse blitt et høvelig redskap. kring tre år siden. Innsatsleder Ulf
– Innretningen er klar til strid i Nilsen fikk ideen etter å ha sett noe
løp et av maks 15 minutter. Så snart lignende som brukes av brann vesenet.
spydet er montert på dumperen og Slukkespydet til GLØR ble til etter
vannslangene rullet ut, er det klart råd fra oppfinneren Bjørn R. Hansen.
Han er en av anleggets nærmeste
til bruk, sier brann­ og industri vernleder
Tom Werven.
nabo er og mannen bak utviklingen
Ved hjelp av kjøretøyet der spydet av såkalt vanntåkeanlegg, som blant
Det seks meter lange slukkespydet er blir montert, kjører man den seks annet benyttes i offshoreindustrien,
GLØR IKS på Lillehammer sitt fremste
våpen mot brann i avfallshauger inn i brannen.
– Med slukkespydet kan vi tømme
meter lange slukkeanordningen dypt hoteller og boliger.
og hageavfall. GLØR er et interkommunalt
renovasjonsselskap i Gausdal, en. Slik at vi får tatt ondet ved roten, er på rundt syv bar, noe som til svar­
– Poenget er å komme inn i haug­
en brannbiltank på sekunder. Trykket
Lillehammer og Øyer.
forteller Werven.
er tusen liter i sekundet. Det er voldsomme
krefter i sving, så vi må passe
på slik at ikke hele anordningen kommer
ut av kontroll, Nilsen. • Med stadige branntilløp er deres egen Tanken rundt spydet ble til for om­
NSO
Dypt inn i brannen
Naboen er oppfinner
Sikkerhet nr. 2 • 2015
Spesiallaget
slange skjøte
Å holde vanntrykket oppe i brannslanger
over høye båtriper som står
på land kan være en utfordring. Rapp
Bomek har laget sin egen løsning.
– Slangeskjøtet kan enkelt legges
over ripa på båten for å kunne festes
på brannslanger som er på båten og
nede på kaia, forteller HMS­sjef Jostein
Eliassen.
Tidligere har Rapp Bomek hatt
skipsreparasjoner, men de har nå lagt
ned denne avdelingen.
– I dag er det ikke så ofte vi har
behov for denne løsningen, men den
kan fortsatt brukes til båter ved kai.
Vi har fått tilbakemelding fra flere
brannfolk om at løsningen er smart,
og vi tror det er en god løsning for
virksomheter som har båtriper eller
andre barrierer som slanger må over,
sier Eliassen. • NSO
Varsler raskt og effektivt
SPESIALLAGET SKJØTE: HMS-sjef ved Rapp Bomek, Jostein Eliassen, viser frem et «slangeskjøte»
til å ha over båtriper. Foto: Karoline K. Åbyholm
Dersom 110-sentralen mottok en alarm dom som var den faktiske hendelsen,
fra Rapp Bomek, ble innsatspersonene sier HMS-sjef Jostein Eliassen.
oppringt og fikk melding om at det var Løsningen ble et system hvor fem i
oppstått en hendelse i virksomheten, industri vernet kan ringe til et nummer
og at de måtte møte på avtalt sted. fra sin egen mobil. Når nummeret automatisk
svarer kan man lese inn en
– Noen ganger er vi avhengige av
å få gitt en mer konkret talebeskjed beskjed.
til industri vern persone let. Vi var ikke – Industrivernet blir så oppringt og får
tjente med at industri vern persone let opplest den samme meldingen. Dersom
det oppstår ny informasjon, kan
møtte opp og klargjorde for innsats
mot brann, dersom det var akutt syk-
en enkelt gjennomføre prosessen på
nytt, sier Eliassen.
Varslingen via 110-sentralen har de
beholdt for å motta varsling utenom
normal arbeidstid. Når denne varslingen
er mottatt, benytter de det andre
systemet for å sende ut utvidet informasjon.
– Innsatstiden har gått betraktelig
ned og a le i industri vernet får kritisk
informasjon samtidig, sier Eliassen.
• NSO
Sikkerhet nr. 2 • 2015 17
Lite, men effektivt
Utstyret trenger ikke være i store mengder eller komplisert.
Mange virksomheter vil ha behov for et minimum av utstyr
for å kunne håndtere de uønskede hendelsene. Plasseringen
av ustyret er viktig.
Øveraasen har investert i mange slukkeapparater etter en
brann i fjor. Førstehjelpsutstyr er også plassert flere steder
på virksomhet. I tillegg har de vester og hjelmer til alle i
industri vernet.
VIKTIG MED SIKKERHET: Innsatsleder Svein Fremstad (t.v.)
og brannvernleder Ronny Hasli tar sikkerhet på alvor.
P
roduktene til Øveraasen på Gjøvik
står i sterk kontrast til det
varme vårværet denne aprildagen.
Virksomheten ferdigstiller og produserer
snørydde­redskaper for flyplasser,
veier og jernbane over hele verden.
Øveraasen er ledende på sitt felt,
og de fleste store flyplasser i Europa
og USA, Kina og Sør­Korea står på
kunde listen.
Produksjon hele året
Øveraasen er en gammel og ærverdig
virksomhet, og startet produksjon
allerede i 1908. I 1923 leverte det
verdens første snøplog for motoriserte
kjøretøy. Siden har snøryddingssystem
vært hovedproduktene.
Det enkle er
ofte det beste
På Øveraasen har de utstyret de trenger
– verken mer eller mindre.
tekst: KAROLINE K. ÅbYHOLM foto: Geir Olsen
Hoved tyngden av leveransen går til
flyplasser, veier og jernbane i Europa.
– Men for noen år siden leverte vi
en maskin til Tibet! Sier industri vernog
innsats leder Svein Fremstad stolt.
Og brann vern lederen han Ronny
Hastli legger til:
– Og i 2006 hadde vi en stor leveranse
i USA, der vi produserte maskin
er til de tre flyplassene i New
York.
Selv om produktene til Øveraasen
er sesongbestemte, er produksjonen i
full fart hele året.
– Før var det litt roligere på våren
og sommeren, men nå er alt produsert
på bestilling, så vi har jevn produksjon
hele året med noen topper
utstyr plasterlappen
mot slutten av året. Da vil alle ha produktene
sine ferdig før nyttår, smiler
Hasli, som er på innkjøp og logistikk
til vanlig.
Hjelper og vester
I den ene produksjonshallen står det
et stort, rødt skap merket «Industrivern»
der innsatspersonene skal møte
ved en alarm.
– I skapet har vi hjelmer og vester
til alle, og i alle vestene har vi blant
annet vernebriller og lommelykt, forteller
Fremstad entusiastisk.
I tillegg til å ha en førstehjelpskoffert
i skapet, er det også plassert
førstehjelpsutstyr på risikoutsatte
plasser.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 21
Første hjelps utstyr
Å velge riktig førstehjelps utstyr kan være vanskelig. Seniorrådgiver
i NSO Erik Schjenken har tidligere jobbet i
ambulanse tjenesten. I Førstehjelpen kommer han med sine
beste tips om hva slags utstyr ulike skad er krever. Og han
påpeker: Det er viktig å vite hvordan utstyret brukes!
utstyr
DUSJ ER VIKTIG: Sprut og søl fra kjemikalier krever a ltid tilgang på vann og såpe.
Det beste er en dusj med lunkent vann i nær heten av der slike skader kan oppstå.
Foto: Ingeborg Altern
Å
ha en bered skap for person skader
innebærer også at man trenger
noe førstehjelpsutstyr. Hvilket utstyr
er det bare dere selv som vet. Med
dette mener jeg at det er risikoen dere
har på virksomheten dere må ta hensyn
til. Hvis dere vurderer at den største
risikoen dere har er klem skade,
kuttskade eller kjemikalie sprut, da er
ikke en hjertestarter til mye hjelp.
Under har jeg samlet noen tips til
hva slags utstyr dere trenger til ulike
personskader.
Kuttskader
Førstehjelps utstyr
ved personskader
Alle typer kuttskader, alt fra de små
kuttene i fingeren til amputasjon,
kreve r at du som førstehjelper stanser
blødningen. Små kuttskader som blør
lite stanses med et plaster eller en enkel
bandasje.
Ulike skader krever ulikt utstyr
– og noen ganger ikke utstyr i det
hele tatt, bare rett kunnskap.
Litt mer utfordrende er det når det
er større blødninger fra store blod årer.
Da trenger dere bandasjemateriell og
kompresser av en viss størrelse, – og
enda viktigere: praktisk kunnskap.
Du må vite hvordan utstyret dere
har valgt bruke slik at du kan stoppe
blødningen så raskt som mulig.
Medfører aktiviteten i din virksomhet
risiko for store blødninger
er det viktig at de som er forventet å
håndtere hendelsen har utstyr for å
stanse blødninger OG kompetansen
til å bruke utstyret. Velger dere å ha
trykkbandasjer, så tren på å legg på
dette. Velger dere turniké, så øv på å
legge den rundt lår og overarmer. En
kraftig blødning vil kreve stort press
for å stoppe, så det er viktig at dere
trener på å stramme godt. Det gjør
vondt, men det er det som må til.
VED VOLDSOM bLØDNING: Turniké er en
omsnørende bandasje. Foto: Joe Loong,/Flickr
På øvelser skal dere løsne disse
umiddelbart etter at dere har strammet
så mye dere tror er nødvendig. Turniké
og trykkbandasjer skal aldri sitte på
under øvelser! Stram og så løsne igjen.
Klemskader med indre skader
Klemskader krever sjelden førstehjelpsutstyr,
dette er skader kirurgen
Sikkerhet nr. 2 • 2015 27
26
Sikkerhet nr. 2 • 2015
Spør leverandørene
Leverandører har ofte mye kunnskap om industri vern, og
kan hjelpe dere med å finne utstyret som er riktig for nettopp
deres virksomhet. På side 34 kan du lese deres beste tips
til industri vernpliktige virksomheter.
34
Sikkerhet nr. 2 • 2015
FORSTERKNING – MER UTSTYR:
Et industri vern med forsterkninger vil
trenge en del utstyr. Her viser industriverngruppen
i Bremnes Seashore AS og
industrivernleder Silje Kathrine Alvsvåg
stolt frem utstyret sitt.
Foto: Harald J. Bergmann
– Industri vernet
kan bli bedre
Hvordan tenker de som leverer utstyr og tjenester?
Les hvilke erfaringer et knippe leverandører har gjort.
tekst: Karoline K. Åbyholm
– Ikke glem det ytre miljøet
– Hva kan dere tilby industrivern?
– AllMaritim leverer oljevern og
miljøsikringsutstyr for å forebygge
utslipp og/eller for å begrense skadeomfanget
av en hendelse med utslipp
av olje/kjemikalier. Typisk utstyr er
blant annet oljelenser, sluktettere
og tetteutstyr, absorbenter i system
(bered skapskasser), miljøcontainere,
miljøpaller og miljøgulv.
– Hva legger dere vekt på når dere
ska levere utstyr til et industri vern?
– Vi legger stor vekt på at v i samarbeid
med industri vern leder får
en felles befaring på området for å
kartlegge behov for å kunne anbefale
hvilke tiltak/utstyr som bør plas seres
ut for å kunne håndtere et utslipp så
nær kilden som mulig. Spes ielt viktig
er dette på ytre miljø.
– Hva er deres inntrykk av egenberedskapen
i virksomhetene?
– Vårt inntrykk er at det ytre
miljø et ofte er et nedprioritert område
for industri vernet. Det viktigste
er selvsagt liv og helse, men M-en i
HMS omfatter også ytre miljø og
fare for utslipp til grunn, avløp og
det marine miljøet. Dette bør ha høy
prioritet i industri vernets arbeid.
– Hva kan industrivern bli bedre
på?
– For å ta riktige valg ved kjøp
av utstyr må risikoanalysen ligge
til grunn. Driver man en type virksomhet
hvor det kan forekomme
utslipp av olje
eller kjemikali
er, må bered
skapen og
bered skapsut
styr et være
på plass. Det
Ann Heidi Leine,
salgssjef,
er svært viktig
at de som
A lMaritim
skal bruke utstyret i en reell situasjon
har kunnskap om hvor utstyret
er plassert og hvordan det skal brukes.
Oljevern bør absolutt øves mer
på i industri vernet, for responstiden
er avgjørende for utfallet av en slik
hend else. Der er industri vernet sin
innsats ofte forskjellen på en kontrollert
og ukontrollert hendelse.
40
Sikkerhet nr. 2 • 2015
Sikkerhet nr. 2 • 2015 35
Klipp ut og heng opp!

SAMLENDE SEMINAR: NSOs Fagseminar er en møteplass for industrivernere over hele landet. I år samles vi på Gardermoen.
Foto: Karoline K. Åbyholm
Velkommen til Gardermoen
Det er et halvt år til
Fagseminaret 2015 og
planleggingen er allerede
godt i gang.
Fagseminaret er NSOs hoved arrangement
for industri vern. Spesialråd giver
i NSO og prosjektleder for seminaret,
Harald J. Bergmann, avslører at det i
år ikke vil bli arrangert i Sandefjord,
selv om NSO har hatt flere vellykkede
seminarer der.
– Da vi i april spurte industri vernlederne
om hvor de ønsket at fagseminaret
skulle arrangeres i 2015,
svarte et overveldende flertall at de
foretrakk Gardermoen. Spesielt de
som ikke har deltatt før sa at lettere
reisevei var avgjørende for om de ville
komme eller ikke. Mer enn halvparten
av industri vernvirksomhetene ligger
på kyststrekningen fra Kristiansand
til Trondheim, og for dem er Gardermoen
et felles knutepunkt. Det må vi
ta hensyn til, sier Bergmann.
Mer fleksibilitet
Han legger til at et godt innhold er
viktigere enn hvor seminaret arrangeres.
– Det blir enda lettere å få dyktige
foredragsholdere når vi kan fly dem
inn og ut på noen timer. Videre kan
vi gjøre utstillerområdet så stort vi
ønsker slik at også leverandørene har
større fleksibilitet.
Tilpasset seminar
Seniorrådgiver i NSO og ansvarlig for
programkomiteen, Per Martin Ødegård,
forteller at det vil bli lagt opp til
et mer tilpasset fagseminar.
– Vi kommer mest sannsynlig til
å gjøre noen endringer på programoppsettet
fra foregående år, slik at deltakerne
kan tilpasse innholdet etter
hva de vil lære mer om. Vi planlegger
å ha parallellsesjoner med flere foredragsholdere
der den enkelte deltaker
kan velge hva hun eller han vil være
med på. Alle detaljer er foreløpig ikke
på plass, men vi håper dette kan gjøre
seminaret mer attraktivt for flere, sier
han.
I løpet av juni fullføres arbeidet.
– Vi håper å kunne gå ut med programmet
før sommerferien. Påmeldingen
åpnes rett etter ferien. Følg med
på nso.no og på vår Facebook-side, så
får du siste nytt om Fagseminaret, sier
han. • NSO
Sikkerhet nr. 2 • 2015 41

øvelser
ÅRLIG HMS-DAG: De siste tre årene har Havyard arrangert HMS-dag der de ansatte kan
delta på både kurs, stands og praktiske øvelser.
Foto: Havyard
HMS-dag ved Havyard
Med en årlig dag dedikert
til HMS holder Havyard
ansatte oppdatert.
Tirsdag 14. april ble det for tredje år
på rad arrangert HMS-dag ved Havyard
Ship Technology i Leirvik i Sogn.
Produksjonen i gang
De siste tre årene har det blitt satt av
en dag der de ansatte kan delta på
både kurs, stands og praktiske øvelser.
– Vi gjør dette effektivt, og lar HMS
få ekstra oppmerksomhet samtidig
som vi holder produksjonen i gang,
understreker verftsdirektør Trygve
Solaas.
Solaas understreker viktigheten av
å holde HMS-kunnskapen oppdatert.
– Det å kunne bruke et brannsluknings
apparat og vite litt om
grunnleggende førstehjelp, er allmenne
kunnskaper som er viktig å
friske opp og holde ved like. Denne
dagen kan man få med seg slike ting,
samtidig som man kan delta på det
man har spesielt interesse for, og har
bruk for i sitt arbeid, sier Solaas.
En egen gruppe har lagt ned mye
tid på å få til et godt program for så
vel operatører som kontoransatte.
HMS-koordinator Møyfrid Ringereide
er veldig glad for at ledelsen har
vært så positive til opplegget, og at de
ser på dette som viktig.
– Da får det en helt annen tyngde
og verdi, mener hun.
Samarbeid
Arbeidsledere og verneombud hos
Havyards underleverandører fikk
også tilbud om å delta.
– De er underlagt våre regler og
prosedyrer, så vi vil gjerne at de skal
42
Sikkerhet nr. 2 • 2015

Namsos
Leirvik
Stord
ØVDE TO GANGER: Kvævner Stord øvde på klemskade to ganger for å få med alle i
industriverngruppa.
Foto: Alf Strand/Kværner Stord
Øvde i to omganger
følge opp sine ansatte slik at vi drar
lasset sammen, sier Ringereide.
Under årets HMS-dag samarbeidet
verftets industri vern med AGA og
Nortronic om håndtering av branntilløp,
og også sammen med ambulansepersonell
om førstehjelp. Bedriftshelse
tjenesten bidro med livsstilsråd
og enkel helsesjekk, og NAV holdt
kurs i stressmestring.
Leverandører av kjemikalier og
verne- og bered skapsutstyr kurset
deltakerne i blant annet fallsikring,
arbeidsluft/pusteluft, og hvordan
kjemi kalier håndteres. • NSO
Industrivernet ved Kværner Stord
kjørte samme øvelse to ganger, 17.
og 24. februar, slik at begge skiftene
fikk delta på øvelsen.
– Scenarioet var en fastklemt person
under bjelke på stållager. Under
øvelsen 24. februar fungerte innsatsen
veldig bra. Innsatslaget var organisert
og brukte 25 minutter fra
alarmen gikk til pasient var frigjort
med løfteputer, gitt god førstehjelp
og klargjort for transport til sykehus,
forteller industri vern leder Alf Strand.
Øvelsen 17. februar gikk derimot
ikke helt etter boka. Strand forteller
at under den første øvelsen var ikke
skadestedet så godt organisert og
pasientbehandlingen var heller ikke
helt bra.
– Noen av mannskapene var ikke
helt fornøyd med egen innsats og
valgte derfor å stille også på øvelsen
uka etter, som gikk mye bedre, sier
han.
Industrivernet ved Kværner Stord
mønstrer på stasjonen hver tirsdag,
og har siden nyttår prøvd å kjøre
samme tema to uker etter hverandre.
– Vi kjører innsatsøvelser mot et arrangert
scenario rundt seks ganger i
året. I den grad det er praktisk mulig
vil vi kjøre samme øvelse to uker etter
hverandre, slik vi gjorde i februar, sier
Strand.
• NSO
Sikkerhet nr. 2 • 2015 43

øvelser
Samøvelse
med nødetatene
Industrivernet ved Nexans
og Moelven Van Severen
øvde sammen.
Både industri vernet ved Nexans Norway
AS avd. Namsos og Moelven
Van Severen A/S deltok på en øvelse
15. januar i Namsos. Øvelsen var en
del av Sivilforsvarets kurs «Samvirke
på skadested», og i tillegg deltok nødetatene,
Røde Kors og Heimevernet.
Ulike øvelser
– Kurset omhandlet samarbeid på
skadestedet, hvilke ressurser de forskjellige
etatene kan stille med, samt
praktiske øvelser og tabletop-øvelser,
forteller industri vern leder og teknisk
sjef ved Nexans Svein-Åge Finseth.
Første øvelse simulerte en bussulykke
rett utenfor sentrum, hvor
industri vernet deltok som observatører.
«Brann» på Moelven
Avsluttende øvelse ble avholdt på
Moelvens fabrikkområde. Her ble det
simulert en eksplosjonsartet brann
med i alt 24 savnede og skadde personer.
Brannen oppsto inne i fabrikklokalet
samtidig som en skoleklasse
var på omvisning. Industrivernet ved
Moelven var første ressurs på stedet.
Innsatsleder gjennomførte en OBBO
(observere, bedømme, beslutte, ordre
red.anm.) for å skaffe seg en oversikt,
og industri vernpersonene ble deretter
satt i arbeid med slangeutlegg og mottak
og behandling av skadde.
– Vi setter stor pris på å bli inkludert
i slike kurs og øvelser. Øvelsen
var svært lærerik for vår innsats leder
og for industri vernmannskapene, sier
industri vern leder ved Moelven, Birger
A. Bergmann.
• NSO
ØVDE SAMMEN: Industrivernet ved Nexans og Moelven Van Severen øvde på samarbeid på
skadestedet sammen med nødetatene, Røde Kors og Heimevernet. Foto: Rune Reinsborg
44
Sikkerhet nr. 2 • 2015

– Endeleg tilsyn igjen!
Det var åtte år sidan sist NSO hadde
vore på tilsyn ved Rolls-Royce Marine
AS i Os utanfor Bergen. Det
meinte Gerd Flaterås og Cathrine
Straumøy som held styr på industrivernarbeidet,
var lenge nok.
– Me har sakna ein nøyare sjekk
av arbeidet vårt enn det industrivernrapporten
gir, seier dei.
– Det er kjekt å få inn friske auge
som kan finne eventuelle svake punkt
og gje oss idear om betre måtar å gjere
ting på, enn det vi sjølv har funne på.
Rolls-Royce i Os lagar styre maskinar
til store og mellomstore skip, og tilbyr
service på slike maskin ar. Dei har
omlag 140 sysselsette, og eit industrivern
på 15 personar. Sjølv om dei har
grunnleggjande krav, har dei organisert
både redningsstab, orden og sikring
samt teknisk støtte. • NSO
INGEN AVVIK: «Null hull» ved tilsynet på Rolls-Royce i Os: F.v Cathrine Straumøy, HMSansvarlig;
Gerd Flaterås, industrivernleiar og Svein Henriksen, brannvernleiar.
Foto: Harald J. Bergmann
s å r b a r h e t e r
r i s i k o
v e r d i e r
foto: bigwavephoto
t r u s l e r
MELD INN DIN VIRKSOMHET: www.nsr-org.no
Øk din kunnskap og bli en del av nettverket i
forebygging av kriminalitet, i og mot næringslivet.
NSR-annonse.indd 1 27.02.2015 11:11:59
Sikkerhet nr. 2 • 2015 45

portrettet
46
Sikkerhet nr. 2 • 2015

«Det spiller ingen rolle hva du skulle ha
hatt, poenget er hva du gjør med de
mulighetene du har»
Skal ikke bli
syvende far i huset
Avtroppende direktør Jon Lea har ingen
umiddelbare planer for egen framtid, men ber
industrivern og kommunene planlegge sammen.
tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Michal Tomaszewicz
et er mer enn nok å bekym­
seg for. – Dre
Jon Lea smaker litt på ordene, og
vipper rolig fram og tilbake på stolen
mens han lar blikket gli over det
som må være Tønsbergs fineste utsikt.
Fra direktørkontoret i Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB) har han oversikt over hele
byen.
– Vi lever i et veldig trygt land, og
det har vi en tendens til å glemme. Det
gjøres et utrolig godt bered skapsfaglig
arbeid for å sikre tryggheten i Norge.
Hvis vi summerer opp dødsfall i store
industriulykker, natur hend elser,
transportulykker eller epidemier de
siste ti årene, er tallet utrolig lavt i
Norge sammenlignet med andre land,
sier Lea.
– Alle må ta ansvar
Jon Arvid Lea ble født i Vestfold i
1948, og har en variert CV. Han har
vært direktør i DSB siden oppstarten
for tolv år siden.
Han ser tilbake på etableringen av
direktoratet som spennende.
– Det var primært veldig morsomt,
men arbeidskrevende. Det var veldig
morsomt fordi vi skulle skape noe
nytt. Vi skulle få to organisasjoner til
å bli noe mer enn de var tidligere.
DSB avløste og overtok oppgaver
fra Direktoratet for sivilt bered skap og
Direktoratet for brann- og el sikkerhet.
Lea forteller at oppdraget til DSB
ikke var krystallklart i utgangspunktet.
– Mange offentlige etater er veldig
brukerstyrt. UDI må forvalte de
sak ene som kommer, NAV må forholde
seg til sine brukere, mens vi
definerer områdene våre selv. Vi skal
mene noe om og nærme oss vanskelige
problem stillinger om trygghet,
sikker het og bered skap.
– Det må følge mye ansvar med en
slik omstilling?
– Ja, det gjør det, men ansvaret ligger
hos alle, og ikke kun hos DSB.
Vi skal ta opp vanskelige saker, men
aldri ta de over.
DSB har ansvar for egenbered­
u
Sikkerhet nr. 2 • 2015 47

portrettet
skapen i Norge, herunder Sivilfor
svaret og industri vernet. Lea er
tyde lig på hvilk en rolle han mener
industri vernet har i samfunnet.
– Industrivern er en langsiktig investering
som jeg tror hjelper betydelig.
Men alt kan forbedres, sier Lea, og
mener industrien gjør klokt i å samarbeide
bedre med kommunene.
– Samfunnets sårbarhet er annerledes
nå enn tidligere og da krever det
andre måter å jobbe på, mener direktøren.
– Kontakten mellom industrivernet
og kommunene tror jeg mange
steder kunne vært enda bedre. Norge
er organisert annerledes nå enn for 20
år siden. En virksomhet er ikke kun
en virksomhet. Det er en sammensetning
av selskaper, leverandører
og eierskap.
Det er mange virksomheter
som hver og en
gjør jobben sin, men vi
må passe på at helheten
ikke blir borte.
5 kjappe
Utfordringer framover
– Hvis du hadde visst det du vet i dag
da du startet i DSB, ville du gjort noe
annerledes?
– Jeg er dårlig til å se bakover, så
jeg ser mest fremover. Men jeg har
blitt veldig ydmyk for begrepet «sann
tid». Det betyr at du må vurdere ressursene
du har til rådighet. Det spiller
ingen rolle hva du skulle ha hatt, poenget
er hva du gjør med de mulighetene
du har.
– Hva er din beste egenskap?
– Godt humør.
– Hva gjør deg sint?
– Folk som har andre ting på dagsorden
enn de sier de har, at de går
bak ryggen til folk.
– Hvem beundrer du?
– Jeg synes Kongen gjør en utrolig
dyktig jobb. Jeg synes han retter
oppmerksomhet mot viktige temaer
med svært enkle virke midler.
Den siste nyttårstalen synes jeg
var spesielt god. Der dro han blant
annet fram at min og hans generasjon
ikke har noe å være stolte
over angående klimautfordringer.
– Hva tenker du når du hører
ordet «bered skap»?
– Da tenker jeg først og fremst
jobb.
– Hvor er du om ti år?
– Jeg vet ikke helt hvor jeg er, men
kanskje jeg har noen flere barnebarn
å være sammen med og lese
eventyr for.
Lea understreker
at vi
aldri kan sikre
oss hundre
prosent mot
uønskede hendelser,
men at vi heller kan ta læring
dersom det skjer noe.
– Vi gjør alt vi kan for at ting ikke
skal skje, men det kan skje likevel.
Vi vet aldri om vi får en tilsvarende
hend else som 22. juli, men vi gjør vårt
beste for å unngå det. Mange av de
fæle tingene som skjer fører til større
sikkerhet senere, sier Lea og trekker
fram 22. juli som en sak som ga spesielt
mye læring.
– Det kom så brått på og var bare
helt grusomt. For oss var resultatet en
ny måte å tenke på.
48
Sikkerhet nr. 2 • 2015

MÅ TA LÆRING: Avtroppende
direktør i DSB, Jon Lea, understreker
at vi aldri kan sikre oss
hundre prosent mot uønskede
hendelser, men at vi heller kan
ta læring dersom det skjer noe.
Jon Arvid Lea
Født 1948.
Utdannet cand.polit. i statsvitenskap
Har arbeidet som prosjektleder
i Sosialdepartementet,
underdirektør og avdelingsdirektør
i Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Konstituert fylkesmann i Hedmark
i 1997 og fylkesmann i
Buskerud 1999–2001.
Direktør for videre gående
opplæring i Vestfold fra
2002–2003.
Har ledet Direktoratet for samfunnssikkerhet
og bered skap
fra det ble opprettet i 2003, og
ble gjenoppnevnt for en ny
periode i 2009.
Flere ganger har Lea advart mot
hend elser som kommer av klimaendringer,
som flom og skred.
– Vi må innse at ting er annerledes
nå enn det var før. I Norge får vi færre
skidager og kanskje litt varmere vær,
men for store deler av verden vil konsekvensene
være vanvittige, sier Lea.
– Det er ikke lett å forstå vær og
vind, så kommunene må få bedre
kompetanse om klimaskapte hendelser.
Det er kommunens ansvar å
være beredt. Ved klimautfordringer
er ikke dugnad det viktigste hjelpemidlet,
men det å være forberedt,
men er direktøren.
Blir ikke syvende far i huset
Lea må slutte som direktør 1. september.
Da går det andre åremålet på seks
år ut, og han har ikke lov til å fortsette
i sjefsstolen.
– Hva er planene dine etter 1. september?
– Jeg vet ikke! Jeg tar gjerne imot
tips! Kanskje jeg starter i en ny stiling
et annet sted. Jeg skal hvert fall ikke
bli noen syvende far i huset.
– Har du ikke lyst til å bli pensjonist?
– Jo, jeg har jo det også. Men hvis
jeg bestemmer meg for det kan jeg
ikke som 71-åring si at «nei, nå vil jeg
jobbe igjen». Så konsekvensen av det
hoppet blir så stort. Men jeg har fem
barnebarn, så jeg får nok helt sikkert
nok å gjøre, smiler Lea.
•
Les hvem som er Leas etterfølger på
side 58.
DSB
Statlig forvaltningsorgan
direkte underlagt Justis- og
bered skapsdepartementet.
Etablert i 2003, og var en
sammenslåing av daværende
Direktoratet for brann- og
elsikkerhet og Direktoratet for
sivilt bered skap.
Hovedkontor i Tønsberg
(fra januar 2005), 20 sivilforsvarsdistrikter,
tre skoler
og fem regionkontorer for
el-tilsyn. Direktoratet har om
lag 600 ansatte, av disse er
cirka 240 ved hovedkontoret i
Tønsberg.
Skal ha oversikt over risiko
og skadefare i samfunnet, og
være pådriver i arbeidet med
å forebygge ulykker, kriser og
andre uønskede hendelser. I
tillegg skal de sørge for god
bered skap og effektiv ulykkesog
krisehåndtering.
Sikkerhet nr. 2 • 2015 49

fagartikkel
Sikringsrisiko analyser
– hvor mye er nytt?
Man hadde tjent på å bruke likere metoder og
terminologi i arbeidet med å redusere risiko .
desember i fjor hadde jeg gleden av
I å holde foredrag om risiko analyser
på NSOs fagseminar. Etter fore draget
fikk jeg spørsmål fra en av tilhørerne
om jeg kunne kommentere den nye
standarden NS 5832 Krav til sikringsrisikoanalyse,
og forskjellene mellom
metoden beskrevet her og en «vanlig»
risiko analyse, slik den er beskrevet i
NS 5814 Krav til risiko analyser.
Da hadde jeg ikke satt meg inn i
NS 5832 og kunne ikke kommentere
så veldig mye, men nysgjerrigheten
ble pirret. Jeg benytter derfor denne
artikkelen for å nå ut til de som var til
stede og andre interesserte. I tillegg til
standarden har jeg også brukt artikkelen
i Sikkerhet nr. 6 2014 «Risikoanalyse
– velg rett metode» av Joakim
Barane som grunnlag for mine kommentarer.
Energi-barriere
Tradisjonell risiko styring og risikoanalyser
bygger på det vi kaller energi-barriere-prinsippet.
Det baserer
seg på at man har en fare (ofte i form
av energi) som kan skade en sårbar
ressurs vi ønsker å beskytte. Måten vi
beskytter den sårbare ressursen på er
ved å sørge for at vi har barrierer mellom
faren og ressursen.
Bak- og fremoverskuende
Metoden i NS 5832 har sitt utspring
i «Routine Activity Theory» som skal
være en teori som er bedre til passet
tilsiktede handlinger enn energibarriere-prinsippet.
Bakgrunnen for
«Routine Activity Theory» er at man
mot slutten av 1960-årene i USA så at
voldskriminaliteten økte, til tross for
at faktorene man mente motiverte til
kriminalitet var uforandret eller delvis
forbedret i samme periode, og at
antall potensielle gjerningsmenn derfor
ikke burde ha økt.
Hvorfor økte likevel krimi naliteten?
Teorien konkluderte med at
selv om antall gjerningsmenn var
uforandret, kunne kriminaliteten
like vel øke dersom man hadde økt
antall mål som kunne bli utsatt for
krimi nali tet og ikke hadde tilstrekkelig
evne til å passe på at det ikke
skjedde.
Formålet med teorien var altså å
forklare noe som hadde skjedd, på
samme måte som vi bruker ulykkesgransking
for å forklare ulykker som
har skjedd. Dette er en bak over skuende
analyse, mens i risiko analyser
(inkludert sikringsrisiko analyser) er
vi fremoverskuende, i og med at vi
forsøker å finne ut noe om hva som
kan ramme oss i fremtiden.
Metode og løsning
I «Routine Activity Theory» har man
tre faktorer: En mulig gjerningsperson,
et egnet mål, og noe som beskytter
målet. Det er ikke vanskelig å
se at dette er veldig likt energi-barriere-prinsippet.
Gjerningspersonen tilsvarer
faren, den sårbare ressursen er
50
Sikkerhet nr. 2 • 2015

Mer likt enn ulikt: Stein Haugen
mener at det er flere likheter enn forskjeller
mellom tradisjonell risiko analyser
der en verdi skal beskyttes mot ulykker,
og sikringsrisikoanalyse der verdien skal
beskyttes mot kriminelle.
Illustrasjon: Ingeborg Altern og Shutterstock
målet og barrierene er noe som beskytter
målet. Prinsipielt er det med
andre ord ingen forskjell på de to teoriene
som ligger til grunn, tvert imot
er de svært like.
Årsaksforhold og tiltak vil selvsagt
måtte være av en helt annen type når
man skal beskytte seg mot planlagte
handlinger sammenlignet med tilfeldige
hendelser. Dette krever helt
andre måter å tenke på når man skal
håndtere risiko , men det betyr ikke at
metoden vi bruker for å komme fram
til risiko bildet trenger å være annerledes.
Etter min mening har man her
gått seg litt vill da NS 5832 ble laget,
ved at man ikke har skilt tydelig nok
på metode og løsning.
Faksimilie: Joakim Barane skrev om risikoanalyse
i Sikkerhet nr. 6 2014.
Tre ulike vurderinger
I NS 5382 snakker man om verdi,
trussel og sårbarhet og man skal gjøre
separate vurderinger av disse tre:
Verdivurdering: I en tradisjonell
risiko analyse tilsvarer dette å identifisere
hvilke ressurser (begrepet
verdier brukes også i
NS 5814) man er opptatt av å beskytte.
Ofte dreier dette seg om liv og helse,
miljø eller økonomiske verdier, men
forhold som omdømme kan også
være relevant. Dette er i stor grad de
samme typ ene verdier som omtales
i NS 5832. Prinsippene for det man
gjør i en sikringsrisiko analyse og en
tradi sjo nell risiko analyse er etter min
men ing akkurat de samme.
Trusselvurdering: Dette er tilsvarende
identifikasjon av farer og
u ønsk ede hendelser i NS 5814. Forskjellen
ligger i at det er en annen
type hendelser, med andre årsaker.
Dette er den delen av analysen hvor
forskjellene potensielt blir størst.
Årsakene til sikringshendelser er
annerledes enn årsakene til tilfeldige
hendelser, men den prinsipielle
fremgangsmåten trenger ikke være
forskjellig. Man kan sammenligne en
risiko analyse av brann kontra en analyse
av ras. Årsakene er vidt forskjellige,
men de kan håndteres innenfor
samme rammeverk. Det samme kan
sikringshendelser.
Sårbarhetsvurdering: Dette er i
realiteten en vurdering av barrierer,
med vekt på å identifisere mang lende/
svekkede barrierer (sårbarhet). Barrierene
vil være av en annen type og
vi må også lete etter andre svak heter
i barrierene, men prinsippet er
igjen helt likt det man bruker u
Sikkerhet nr. 2 • 2015 51

© Standard Norge. Henvendelse om gjengivelse rettes til Standard Online AS. www.standard.no
fagartikkel
Risiko analyse
En risiko analyse utføres for å avdekke
risiko en knyttet til et tiltak, en
aktivitet, et system eller en situasjon.
Hensikten med analysen er å fremskaffe
underlag for beslutninger. På
bakgrunn av analysen kan man da
gjøre en risiko evaluering og velge å la
være å gjøre aktiviteten, eller iverksette
risiko reduserende tiltak som gjør at
aktiviteten likevel kan gjennomføres.
Risiko analyse og risiko evaluering er
en del av risiko vurdering, som igjen er
en del av risiko styring.
NS 5832
Standarden tar for seg sikringsrisikoanalyse
som en del av sikringsrisikostyringen
(beskrevet i NS 5831)
Standarden beskriver prinsippene
for gjennomføring av sikringsrisikoanalyse,
dvs for risiko knyttet til
tilsiktede uønskede handlinger.
Uønskede tilsiktede handlinger kan
være ulovlige (kriminelle), som ran,
tyveri, terror, vandalisme, subversjon,
eller lovlige, som brukes av næringslivet
for å
svekke
Norsk Standard
NS 5832:2014
konkurrentene.
Samfunnssikkerhet
Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger
Krav til sikringsrisikoanalyse
Societal security
Protection against intentional undesirable actions
Requirements for security risk analysis
Innarbeidet i standarden: / Incorporated in this standard:
Rettelsesblad / Corrigendum NS 5832:2014/AC:2015
ICS 03.100.01
Språk: Norsk
NS 5814
Standarden omhandler krav til risikovurderinger,
og er et hjelpemiddel for
bedriftene for å kunne ta beslutninger
om tiltak eller valg av løsninger for å
forebygge risiko .
NS 5814:2008 Krav til risiko vurdering
stiller krav til de elementene som kan
inngå i en slik prosess. Standarden
gir også en beskrivelse av risikovurderingens
plass i risiko styring og
av faktorer som påvirker planlegging
og gjennomføringen
av risikovurderinger,
for eksempel
rammebetingelser
og
etablering av
risiko akseptkriterier.
i andre risiko analyser. Igjen kan vi
sammenligne brann og ras – helt forskjellige
hendelser og helt forskjellige
barrierer, men samme rammeverk for
analyse.
Konsekvensvurdering ikke med
For øvrig er det verdt å merke seg at
«konsekvensvurdering» ikke inngår
i vurderingen av risiko . Definisjonen
av risiko i NS 5832 er som følger:
«Uttrykk for forholdet mellom trusselen
mot en gitt verdi og denne
verdi ens sårbarhet overfor den
spesi fiserte trusselen».
Det er uklart hva som menes med
«forholdet mellom», men det er i
hvert fall to elementer som inngår i
risiko begrepet, nemlig «trusselen» og
«sårbarheten». Det betyr at faren inngår,
samt hvor utsatt våre verdier er
for å bli skadet. Omfanget av skaden
eller størrelsen på verdien (tilsvarende
konsekvensen i en vanlig risikoanalyse)
synes ikke å inngå – i hvert
fall er ikke dette åpenbart ut fra definisjonen.
Det betyr at man har lagt
seg på en definisjon som ikke tar inn
de to elementene av risiko som man
finner i de aller fleste andre sammenhenger:
Nemlig hvor sannsynlig det er
at en hendelse skal inntreffe og hvilke
negative konsekvenser det får. Nå er
ikke nødvendigvis den tradisjonelle
måten å definere risiko på den ideelle
i alle sammenhenger heller, men det
er likevel uheldig at man skaper større
avstand mellom teorigrunnlagene
enn nødvendig.
Unødvendig komplisert
Etter min vurdering er likhetene større
enn forskjellene. Jeg tror likevel vi
er tjent med å ha egne standarder for
sikring, på samme måte som man for
eksempel har for risiko analyse knyttet
til anleggsarbeid (NS 5815).
Det oppleves imidlertid som unødvendig
å komplisere dette med å bruke
til dels svært annerledes terminologi
og fremstille det som en helt annen
måte å analysere risiko på. Vi bruker
mange forskjellige metoder for å
analysere ulykkesrisiko også. Metodene
er tilpasset ulike formål. De har
forskjellige angrepsmåte og de skal
under støtte ulike typer beslutninger
om risiko . Det faglige grunnlaget er
imidlertid det samme, og det bygger
på de samme prinsippene selv om
hendelsesmekanismer, årsaker, barrierer
og konsekvenser er forskjellige.
Så vidt jeg kan forstå bygger også
NS 5832 på et veldig likt grunnlag,
men man har valgt å fjerne seg (unødvendig)
langt fra andre typer risikoanalyser.
Dette skaper mye forvirring
for de som ikke har satt seg veldig
godt inn i temaet og ikke minst mye
unødvendig ekstra arbeid. Denne
typ en analyser og vurderinger oppleves
ofte som kompliserte og vanskelig
å gjennomføre i utgangspunktet. Da
er det unødvendig å gjøre det enda
vanskeligere ved å gjøre forskjellene
større enn de trenger å være. Det totale
arbeidet for å redusere alle former
for ulemper, enten det skyldes tilfeldige
eller ønskede hendelser, hadde
tjent på at man hadde brukt mer like
metod er og terminologi.
Stein Haugen
Professor ved
Institutt for marin
teknikk ved NTNU.
Har bakgrunn
fra Safetec
Nordic.
52
Sikkerhet nr. 2 • 2015

Samarbeidet
formalisert
Kripos og NSR underskrev
nylig en samarbeidsavtale
om å bekjempe
kriminalitet i og
mot næringslivet.
Avtalen er et viktig steg for å styrke
det nasjonale samarbeidet både på et
strategisk, operativt og taktisk nivå
mellom politiet og nærings livet. Avtalen
skal sikre en mer forpliktende
og tettere samhandling gjennom
felles kompetanse utvikling og situasjonsforståelse.
Kripos sitter fra før i det konsultative
rådet hos NSR, og deres
næringslivskontakt er hos NSR
ukentlig. Tiden hos NSR benyttes
til blant annet felles prosjekter, informasjonsutveksling
samt møter
med virksomheter og med andre
næringslivsorganisasjoner.
Ny medarbeider
NSR har gjennom flere år jobbet for
å styrke samarbeidet mellom myndigheter
og næringslivet, dette er
på mange områder oppnådd. Dette
krever også mer ressurser av NSR,
og vi har derfor ansatt en ny medarbeider,
Thomas Haneborg. Han
kommer fra Politiets sikkerhetstjeneste
og har bred sikkerhetsfaglig
bakgrunn. Denne kompetansen er
VIL SAMARBEIDE: Avtalen ble underskrevet av Vigleik Antun (assisterende sjef Kripos,
t.h.) og Jack Fischer Eriksen (direktør for NSR).
Foto: Arne R. Simonsen
nyttig for NSR nå, og viktig i tiden
fremover for å kunne tjene våre
medlemmer med blant annet faglig
rådgivning og veiledning, kurs og
foredragsvirksomhet.
Flere medlemmer
Nyhetsbildet i Norge har i den siste
tiden vært preget av trusler i cyberdomenet
og terror. Etterspørselen
etter sikkerhetsfaglige råd har økt,
og NSR får mange henvendelser fra
medlemmer om råd og veiledning.
Selv om terror og cyberkriminalitet
preger nyhetsbildet nå, er det
viktig at man ikke glemmer den tradisjonelle
kriminaliteten som skjer
hver dag. Denne både kan og bør
forebygges.
Det er derfor gledelig at mange
nye virksomheter har meldt seg inn
i NSR, og utnytter det nettverket
vi besitter og den kompetansen vi
innehar, for å øke egen kunnskap
om trusler, egne
sårbarheter og
verdier.
Jack Fischer
Eriksen
Direktør i
Nærings livets
Sikkerhetsråd
Næringslivets Sikkerhetsråd arbeider
sammen med politi, sikkerhets myndighet
ene og næringslivet for å bekjempe
kriminalitet i og mot næringslivet.
Norske bedrifter kan bli medlemmer i
NSR. Virksomheter kan spare store beløp
på forebygging av kriminalitet. NSR gir
medlemmene råd om sikkerhetstiltak
15
SIKKERHETSKONFERANSEN
Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn
23.
mot industrispionasje, sabotasje, narkotika,
ran, terrorisme, organisert kriminalitet,
bedragerier, utpressing, korrupsjon,
data kriminalitet o.l.
4. juni Årsmøte
15. juni Frokostmøte:
Sky tjenester
– 24. sept. Sikkerhetskonferansen
Sikkerhet nr. 2 • 2015 53

nsr
Øv på skyteangrep: Alle ansatte bør kjenne til minst to rømningsveier og øve på å bruke disse.
Illustrasjon: Shutterstock
Væpnede angrep
Hva skal en virksomhet gjøre for å beskytte
seg mot en angriper med våpen?
Flere væpnede terrorangrep har de
siste månedene økt oppmerksomheten
rundt angrep med skyte våpen.
Angrepene i Paris mot avisen Charlie
Hebdo og ved en syna goge i København
er ikke en ny type trussel, men
en variasjon over en økende trend.
Skoler, sykehus, arbeidsplasser og
offentlige forsamlinger kan alle bli
utsatt for et væpnet angrep, også med
skytevåpen.
Et skytterangrep er når en eller
flere personer med skytevåpen ønsker
å påføre mest mulig skade og død.
Noen av disse er mentalt forstyrrede
personer, andre har politiske motiver.
Det er uansett samme utfall – uskyldige
liv går tapt.
Federal Bureau of Investigation
(FBI) har gjennomført en studie av
skytterangrep («active shooter») i
period en 2000–2013, og trenden bare
øker. Nasj onalt har vi hatt våre erfaringer
på Utøya 22. juli 2011.
Skytterangrep er plutselige og uforutsigbare.
I FBIs studie fremkommer
det at denne type angrep er enten
over på mindre enn 15 minutter, eller
inntil det kommer en væpnet respons
for å stoppe hend elsen.
Forebyggende tiltak
En del forebyggende tiltak mot denne
typen trussel er organisatoriske,
andre fysiske. Begynn med å gjøre
en sikkerhetsvurdering mot denne
typ en trussel. Adgangskontroll og
resepsjons utforming kan forebygge
din virksomhet fra å bli et mål i et
terror angrep. Fellesområder kan
utformes slik at disse ikke ligger i
umiddel bar nærhet til inngangen.
Man skal vurdere barrierer og
rømningsveier ved forebygging mot
en slik type angrep. Første steg er å ha
barrierer som begrenser adgang, dernest
sinker en gjerningsperson. Dette
kan gjøres gjennom soneinndeling
ved virksomheten. Samtidig bør personellet
kjenne til minst to rømningsveier,
slik at man kan få til en effektiv
evakuering. Inntil politiet rykker ut
med væpnet respons, er du alene om
å håndtere angrepet.
54
Sikkerhet nr. 2 • 2015

«Man stiger ikke til nye
høyder i krise, man synker
til sitt nivå av trening»
Virksomheten kan innføre panikk-kode
knyttet til adgangskortet.
Her taster man en kode lik sin
normale, men med en liten endring
dersom man er tatt som gissel og
tvinges til å åpne for en angripende
skytter. Dette knyttes opp til en stille
alarm som advarer de øvrige på
arbeids plassen, eksempelvis gjennom
SMS. For noen virksomheter
kan det også være aktuelt med panikkrom
med forsterkede vegger og
tak, hvor man kan stenge seg inne.
Plan og øving
Det aller viktigste tiltaket mot
skytter angrep er plan og øving. Å
innføre en panikkode på adgangskortet
har liten effekt dersom man
ikke gjennomfører en øvelse. Som
man sier innen operative yrker;
man stiger ikke til nye høyder i krise,
man synker til sitt nivå av trening.
Gjennomgå mulige scenar ioer
og sørg for at de ansatte er kjent
med alle nødutganger og anbefalte
handlinger dersom et skytterangrep
skulle inntreffe.
Tre huskeregler
Basert på råd fra USA og Storbritannia,
er det tre huskeregler man
kan ta med seg ved et skytterangrep:
• Løp: Dersom skuddene ikke er
i umiddelbar nærhet, løp for å
komme deg i sikkerhet. Ikke ta
med deg noe og hold hendene
synlig. Advar andre og unngå
å samle dere på brann oppsamlingsplasser.
• Skjul: Er du i nærheten av
skuddene, barrikader deg og
gjem deg samt lås dører der det
er mulighet. Sett telefonen på
lydløs. Forhold deg rolig.
• Handle: Rapporter når du har
mulighet ved å ringe 112. Om du
ikke kan snakke, la telefonlinjen
ligge åpen slik at nødsentralen
kan lytte. Dersom du ikke har
annet valg, angrip skytteren når
vedkommende er kommet til
deg – det står om livet.
Britiske og amerikanske råd skiller
seg litt på det siste punktet. Britenes
råd er å angripe kun dersom det er
siste utvei, og amerikanernes råd er
å være så hensynsløs som over hodet
mulig. Når du først gjør dette, er det
ingen vei tilbake.
Har du mulighet til det, få med deg
mest mulig detaljer om gjerningspersonen.
Hvor mange er de, hvordan
er gjerningspersonen(e) kledd,
hvilke våpen har de, hvor er de sist
sett?
Handlingsplaner for oppfølging
Vær oppmerksom på at når politiet
kommer til en slik hendelse, er det
ikke for først å ta seg av sårede og
overlevende. De er der for å stoppe
gjerningspersonen. Forhold deg
rolig, selv om politiet peker på deg
med våpen. Hold hendende dine
synlig og følg politiets instrukser.
Vær forberedt på at politiet kan behandle
deg som en mulig gjerningsperson
og legge deg i bakken.
Virksomhetene bør også ha
handlingsplaner for oppfølging etter
en slik hendelse som del av sin
krisebered skap. Dette gjelder også
på rørende kontakt og krise støtte.
Håvard Walla
Seniorrådgiver
i Nasjonal
sikkerhetsmyndighet
Ny i NSR: Thomas Haneborg (t.v.) skal
jobbe med Jack Fischer Eriksen i to år.
Fra PST til NSR
Med en ekstra mann på laget
kan NSR hjelpe medlemmene
enda bedre.
tekst og foto: Arne Røed Simonsen
Seniorrådgiver Thomas Haneborg,
som kommer fra Politiets sikkerhetstjeneste
(PST), hadde sin første
arbeids dag i NSR 7. april.
Betydelig erfaring
Haneborg har en betydelig erfaring
i generell sikkerhetsrådgivning i
krimi nalitets beskyttelse, som spenner
fra lommetyveri til tiltak mot etterretning
og terrorisme.
Haneborg har en master of sciencegrad
innen security risk management,
og har blant annet også prosjektutdannelse
fra NTNU og security
management-utdannelse fra BI. I tillegg
har han fagbrev som vekter, samt
at han er utdannet brannmann og har
praksis fra USA.
Samarbeidsarenaer
I NSR vil Haneborg jobbe med å utvikle
nye produkter for NSRs medlemmer,
som kurs og veiledere. Det
skal også jobbes mot å etablere samarbeidsarenaer
mellom utdanningsinstitusjoner,
næringsliv og offentlige
myndigheter relatert til «Security by
design» for å forebygge kriminalitet
mot næringslivet og samfunnet.
– Vi er veldig glad for at styret i
NSR har gitt oss anledning til å opprette
en prosjektstilling, som vil bidra
til å løfte NSR ytterligere, sier Jack
Fischer Eriksen.
•
Sikkerhet nr. 2 • 2015 55

nsr
Ikke bare byggeplasser: Arbeidsmarkedskriminalitet er brudd på norske lover om lønns- og arbeidsforhold, trygde-, skatte- og avgiftskriminalitet
eller organisert kriminalitet som minimaliserer produksjonskostnadene for varer og tjenester i Norge. Foto: Håkan Dahlström/Flickr
Samarbeider mot arbeidsmarkeds
I følge årsrapporten til
Politiets samarbeidsorgan
må det vurderes
om strafferammene for
arbeidsmarkedskriminalitet
er høye nok.
tekst: Arne Røed Simonsen
Som et resultat av samarbeidet med
næringslivet, var arbeidsmarkedskriminalitet
ett av satsnings områdene
for Samarbeidsorganet i fjor.
I følge årsrapporten er det ingen
tvil om at arbeidsmarkedskriminalitet
har særdeles omfattende
skade virkninger. På bakgrunn av den
betydelige innsatsen som utføres for å
bekjempe denne kriminaliteten, vurderes
det om strafferammene er høye
nok til å gjenspeile straffverdigheten.
Flere veiledninger
Samordningsorganet mener at adekvate
strafferammer er nødvendig
for å kunne utmåle streng straff, men
også i forhold til å kunne benytte spesielle
etter forskningsmetoder.
I årsrapporten påpekes det at økt
samarbeid og samspill med eksterne
aktører som kontrolletater, næringsliv
og organisasjoner gir gode resultater.
Utarbeidelsen av rapporten
«Arbeids markedskriminalitet – Situasjons
beskrivelse 2014» benyttes som
beslutningsgrunnlag for strategi og
prioriteringer. Det er også utarbeidet
flere veiledninger i samarbeid mellom
politi og eksterne som vil gjøre den
samlede kriminalitetsbekjemp elsen
mer effektiv og effektfull.
Næringslivskontakt
Innrapporteringen fra politidistriktene
viser større grad av samar­
56
Sikkerhet nr. 2 • 2015

Politiets
samarbeidsorgan
Opprettet 1. juni 2010. De skal
i henhold til den nye instruksen
av 2013 årlig invitere representanter
for sentrale næringslivsorganer.
NSR er en av organisasjonene
som har vært invitert.
Samordningsorganet er
sammensatt av assisterende
politidirektør, assisterende riksadvokat,
sjef i Kripos og politimesteren
i Oslo. Sekretariatet
ledes av Kripos.
kriminalitet
beid med eksterne, men forbedringspotensialet
er fremdeles stort.
I flere prosjekter har samarbeidet
hatt en avgjørende betydning. Det har
gitt resultater gjennom økt kunnskap,
kompetanse og tilgang til ressurser.
I Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet
er ett av tiltakene at
det skal opprettes en næringslivskontakt
i alle de «nye» politidistriktene,
etter modell fra Kripos.
Bank- og finansnæringen fremheves
som gode samarbeidspartnere i
arbeidet med å stanse kriminell virksomhet
eller tette smutthull i banksystemene.
• NSR
Håper på gjensidig læring
Sikker håndtering av sensitive
opplysninger er viktig
for NSRs nye medlem.
Det siste året har NSR fått flere nye
medlemmer, og Norsk Makulering
AS er én av dem. Bedriften har
mange sikkerhetsutfordringer i sitt
arbeid med destruksjon av sensitivt
materiale på papir og elektroniske
lagringsmidler.
Vil sette agenda
– Vi destruerer alt fra papirer, til
minnepinner og ulovlig importerte
produkter. Vi har to hovedområder
som gir flere utfordringer. Det ene
er hvordan materiale blir håndtert
internt hos kunden, og det andre er
sikkerhetsrisikoen som ligger hos
oss. Mange oppfatter at vi driver
Norsk Makulering
Norsk Makulering AS er et heleid
datterselskap under Norsk
Gjenvinning, og er spesialister
på sikkerhetsmakulering.
12 ansatte og 50 innleide
sjåfører.
Driver med destruksjon av
sensitivt materiale. Har kunder
innenfor privat og offentlig
sektor.
verditransport: Stig Fredrik Larsen er daglig leder i Norsk Makulering.
Vet du hvem du ansetter?
Bakgrunnssjekk av søkere kan redusere
risikoen for at virksom heten
mister verdier og informasjon.
Bakgrunnssjekk er det å kontrollere
riktigheten av og gyldigheten
av påstander fremsatt i en
re krutterings prosess. Det er en
kilde- og dokumentkontroll som
skal bekrefte eller avkrefte informasjon.
Stemmer det kandidaten sier
eller ikke?
I 2013 viste Kriminalitets- og
med søppeltransport siden materialet
skal destrueres, men vi driver
faktisk med verditransport og må
dermed ta forhåndsregler deretter,
sier daglig leder Stig Fredrik Andersen.
Vil sette agenda
Bedriften er nye som NSR-medlemmer,
men er ikke ukjent med rådet
fra tidligere. De håper å få til et
gjensidig samarbeid med NSR.
– Vi ønsker å være med å sette
agendaen i den offentlige debatten
rundt vårt fagfelt, altså sikker håndtering
av sensitive opplysninger. Vi
håper å kunne tilføre mye til NSR på
temaet gjennom de underutvalgene
vi kommer til å være representert i,
men ikke minst få respons tilbake
fra rådet om sikkerhet innenfor andre
typer kriminalitet. • NSR
sikkerhets under søkelsen at norske
bedrifter i liten grad gjennomfører
sjekk av informasjon på internett.
Få bedrifter gjennomfører kontroll
av en jobbsøkers identitet.
I år oppdaterer NSR «Bakgrunnssjekk
– en brukerveiledning» og
Kripos kommer med en veiledning
blant annet NSR har vært med å
utarbeide. NSR tilbyr også kurs og
foredrag i sikringsrisikoanalyse. Se
nsr-org.no for råd. • NSR
Sikkerhet nr. 2 • 2015 57

notiser
HMS i olja: Studentene Marie Nilsen og Kinga Wasilkiewicz vant pris for sine masteroppgaver.
Den tredje prisvinneren Magnus Arnhus var ikke til stede da bildet ble tatt. Fra venstre:
Jan Erik Vinnem (veileder), Marie Nilsen, Tone Hjulstad (direktør i Tryg Industri), Kinga
Wasilkiewicz, Eirik Albrechtsen (veileder) og Stian Antonsen (veileder).
Pris til masteroppgaver om sikkerhet
NTNU-studentene Magnus Arnhus,
Marie Nilsen og Kinga Wasilkiewicz
har skrevet masteroppgaver om oljeulykker,
HMS-kultur i oljebransjen
og sikkerhetsutfordringer ved bruk
av utenlandsk arbeidskraft i Norge. I
mars mottok de Tryg-prisen for beste
masteroppgaver innen sikkerhetsforskning
ved NTNU.
Direktør i Tryg, Tone Hjulstad, sier
at prisen er opprettet er for motivere
til økt satsning innen utdannelse i sikkerhet-
og risikofagene.
– Forskning og utdanning innenfor
sikkerhet gir oss god innsikt i risiko
for samfunnet generelt og næringslivet
spesielt, og ikke minst kunnskap
om hvordan skader kan forebygges
gjennom arbeid med HMS i alle ledd,
sier Hjulstad.
• NSO
Skadefritt for Glava
Glassullfabrikkene til Glava i Askim
og Stjørdal har vært skadefrie i over
et år. Stjørdal-fabrikken har ikke hatt
en eneste skade som har ført til fravær
siden 2009.
– Dette er hyggelige tall. De viser
at HMS-arbeidet vårt gir resultater,
opplyser personalsjef Åse Brødholt
til Glavas egen blogg.
Bare det siste året har selskapet
innført nye regler som konsekvens
av systematisk rapportering om tilløp
til skader i fabrikkene.
– Vi får veldig god oversikt over de
skadene som skjer. Fingerskader og
partikler på øynene har vært blant
skadene, derav brillepåbud og ringforbud,
skriver Brødholt. • NSO
Faghefte om
pårørende omsorg
Bokstav for lag har utgitt et faghefte
om omsorg for på rørende i kriser
og kata strof er. Heftet skal bidra
til økt kunnskap om og god praksis
ved psyko sosial krisehåndtering. Et
hjelpe middel for alle som har oppgaver
ved et på rør ende senter eller
ved en pårørendetelefon i kriser og
katastrofer.
• NSO
For mer informasjon, se bokstavforslag.no
Ny direktør i DSB
Cecilie Daae (53) ble i statsråd 7. mai
utnevnt som direktør for Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB) for seks år. Daae vil tiltre
1. september når nåværende direktør
Jon A. Lea går av etter endt åremål.
– Cecilie Daae er en erfaren, tydelig
og meget kompetent leder. DSB
har et viktig samfunnsoppdrag på et
høyt prioritert område for regjeringen,
og jeg er svært fornøyd med at
Daae påtar seg oppgaven med å lede
dette direktoratet, sier justis- og beredskapsminister
Anders Anundsen.
Daae har vært assisterende direktør
i Helsedirektoratet siden 2014.
Før dette arbeidet hun som divisjonsdirektør
for divisjon for spesialisthelsetjenester
og avdelingsdirektør i
avdeling for sykehustjenester samme
sted. Hun har tidligere arbeidet som
administrerende overlege ved Student
helsetjenesten ved Universitet et i
Oslo.
• NSO
Utnevnt i statsråd: Justisminister
Anders Anundsen gratulerer Cecilie Daae
med utnevnelsen som ny direktør i DSB.
Foto: Justis- og beredskapsdepartementet
58
Sikkerhet nr. 2 • 2015

neste nummer
Hva bør vi øve på?
Skal redningsstaben øve?
Hvor ofte må vi øve?
Hvordan legger vi opp en øvelse?
Tema:
Sikring og øvelser
Neste nummer vil være viet både til
NSR-stoff om sikring (security) og
NSO-stoff om øvels er.
Har dere vært utsatt for fysisk kriminalitet,
spionasje eller cyber-kriminalitet,
eller har dere gjort sikringstiltak
for å forebygge dette? Send en epost til
sikkerhet@nso.no, så skriver vi om dere.
Skal dere øve i sommer eller har dere
noen spørsmål om øvelse? Har dere erfaringer
andre kan ha nytte av? Har dere en
kollega som brenner for industrivern?
Vi skriver gjerne om dere, send epost til
sikkerhet@nso.no.
Utgivelsesplan
Opplag: 5.300, fire nummer årlig
Ulike tema i hvert nummer.
nummer stoffrist til abo.
3: NSR/Øvelser 24. aug. uke 39
4: Fagseminar 2. nov. uke 49
Er det et tema som er spesielt interessant
for dere kan dere forhåndsbestille
ekstra blader til bruk i intern
opplær ing. Send bestilling på epost
til sikkerhet@nso.no.
Tips oss gjerne om virksomheter og
personer som har hatt gode ideer og
valgt gode løsninger!
Annonser
Bestilling/levering: Kontakt Altern kommunikasjon på epost kom@altern.no.
Altern kommunikasjon kan utforme annonsen etter avtale.
nr bestillingsfrist leveringsfrist
3 21. august 26. august
4 30. oktober 4. november
Utforming: Leveres som pdf, 300 dpi. Farge: CMYK ISOcoated_v2_300_eci.icc
størrelse vanlig strl utfallende pris (rabatt v/flere innrykk)
helside 198*285 mm 210*297 mm + 4 mm 16.000 kr/17.500 kr omslag
halvside,
stående
99*285 mm 105*297 mm
+ 4 mm
11.000 kr
halvside,
liggende
198*142,5
mm
210*148,5 mm
+ 4 mm
11.000 kr
Sikkerhet nr. 2 • 2015 59

Illustrasjon: Niels Poulsen
Brannbil på avveie
For noen år siden var jeg på tilsyn hos en virksomhet,
og som vanlig for å verifisere tilsynet var jeg
på en runde i virksomheten for å se hvor de uønskede
hendelsene kunne skje. Som en del av runden
ønsket jeg også å se på industri vernets utstyr,
herunder en flott brannbil som industri vernet var
stolte av. Her ble det ettertrykkelig påpekt at uten
denne brannbilen kom ikke utstyret frem i tide, og
det skjedde titt og ofte at brannbilen var å se i full
utrykning.
Hvor hadde jeg sett den før?
Det hørtes vel og bra ut, tenkte jeg, men stusset litt,
for jeg dro nemlig kjensel på brannbilen. Denne
hadde jeg da sett nylig, men det var ikke her på
virksomheten!
Jeg var overbevist om at den samme bilen hadde
jeg sett bare noen dager før flere mil fra virksomheten,
og da jeg spurte om bilen hadde vært utenfor
porten de siste dagene fikk jeg klart svar.
– Joda, det stemmer. Han Peder hadde bilen
med seg hjem sist torsdag. Du skjønner, han har
så stort badebasseng i hagen at det var enklere å
bruke vanntank og pumpe på bilen enn å stå med
hageslanga.
Klar til innsats
Jeg kunne ikke annet enn å dra på smilebåndet,
men når latteren hadde stilnet måtte jeg poeng tere
at brannbilen nok hadde vært hjemme hos Peder
for siste gang.
Vi var alle enige om at det var en bedre beredskap
for virksomheten å ha brannbilen klar til innsats
på virksomheten, fremfor flere mil unna mens
Peder lå på flytemadrass i bassenget og slappet av
etter ettermiddagens innsats – på feil «skadested».
Jeg har siden ikke sett denne brannbilen utenfor
virksomheten, men bilen er den dag i dag fortsatt i
drift og klar til innsatts på rett skadested.
Christian Bendz,
seniorrådgiver
les
60
om
utstyr
Sikkerhet nr. 2 • 2015