03.03.2016 Views

Sikkerhet nr. 1 / 2015

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Sikkerhet

Fagblad om industrivern, beredskap og sikring

Nr. 1 • 2015 • Organisering

Organisering – hvordan, hva, hvem:

Gjør industrivernet rustet til å

takle små og store hendelser


Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet

(Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og

Statens strålevern.

Finn ut hva som kreves av din virksomhet

Bedrift AS

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for

bransjen

FINN KRAV

Vet du hvilken bransje

du tilhører?

Gå direkte til

bransjeoversikten

Kravene til din bransje

Enkelt og oversiktlig

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer.

Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du

får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i

bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i.

Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å

abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk

og endringer for din bransje.

Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene.

Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og

internkontroll innen: arbeidsmiljø, brann- og eksplosjonsvern,

el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering,

produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern.

Hvilke krav stiller regelverket til

arbeidslokalene våre?

Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten?

Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt

bransje

oppbevare før vi må varsle myndighetene?

Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får -

helseskadelig mat?

lokalene våre?

Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten?

vi en risikoanalyse?

Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare

før vi må varsle myndighetene?

forbrukerproduktet?

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby

gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement?

en risikoanalyse?

Hva innebærer informasjonsplikten for

Må bedriften vår ha industrivern?

forbrukerproduktet?

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby

gratis mat på et utendørs arrangement?

Må bedriften vår ha industrivern?

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være?

I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige

og andre krav.

Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig,

industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter.

nettstedet regelhjelp.no


øvelsesbildet

Maaruds fabrikk i Sør-Odal øvde sammen

med brannvesenet og Norsk Luftambulanse.

Se side 42-43. Foto: Petter Geisner, Glåmdalen

Hjertevakten ®

En kamp for livet - mot klokken

www.hjertevakten.com Tlf.: 53 48 20 50


Bærebjelken

2015 byr på endringer i Sikkerhet. Hvert nummer

blir dedikert til ett tema. Vi vil belyse temaet på flere

ulike måter gjennom blant annet reportasjer og fagartikler.

Vi introduserer nå tre nye spalter knyttet til

temaet: Anekdoten på baksiden, NSO-ansattes Stalltips

og Huskelisten – der vi oppsummerer temaet.

Bladet vil komme med fire utgaver årlig i stedet

for seks, men til gjengjeld kommer det til å ha flere

sider per utgave, og vi håper at Sikkerhet heretter er

et blad som kan «leve lenge»

«Fasiten må dere

finne ut selv – ta

utgangspunkt i

risiko vurderingen»

Organisering

Temaet for dette nummeret er organisering, for det

er dette som er bærebjelken i et industri vern. Det er

vanskelig å legge opp øvelser eller bestemme hvor

mye og hva slags utstyr dere skal ha om dere ikke er

organisert på en hensiktsmessig måte.

«Hvordan skal vi

organisere industrivernet?»,

«Hvor

mange bør vi være

i industri vernet?»,

«Hva slags opplæring

må industrivernet

ha?» er

spørsmål NSO ofte

møter ute på kurs

og tilsyn. Men det finnes ingen fasitsvar.

Hva som fungerer for én virksomhet kan være

helt feil for en annen. Fasiten for akkurat deres virksomhet

må dere vurdere og finne ut av selv – ta utgangspunkt

i risikovurderingen. Hvis dere er i tvil

om hvordan dere skal organisere dere, ikke vær redd

for å ta kontakt med oss i NSO. Vi bistår gjerne med

innspill og veiledning om dere står fast.

Lær av andre

Noe av det mest populære stoffet vårt er det som

handler om andre industri vern; hvordan håndterte

de hendelsen og hva lærte de? Vi vil derfor vise fram

flere industri vern i hvert nummer av Sikkerhet, og

fortelle om flere hend elser, øvelser og løsninger som

kan være til inspirasjon for andre.

Send meg gjerne innspill på hva du ønsker å lese

om. Er det noe dere er gode på og som kan være til

inspirasjon? Ta kontakt, så kommer jeg på besøk og

skriver om nettopp ditt industri vern!

6 Hendelser

35 Spørrespalten

36 Fagseminaret

42 Øvelser

44 På jakt etter mer

kunnskap?

50 Førstehjelpen

NSOs kurstilbud

Vi tilbyr kurs flere steder i

landet. Trenger du et bedre

innblikk i industrivernforskriften

eller hvordan man gjør en

risikoanalyse? Eller vil du

melde deg på NSOs «flaggskip»

SIMKAT?

midten

Portrettet:

Hans J. Røsjorde

Statssekretæren i Justis- og

beredskapsdepartementet lærte

tidlig at resultater kommer

gjennom samarbeid der man

med respekt for hverandres

kompetanse kommer til enighet.

– Vær data-smart

38

Med dagens mobiltelefoner er

det nesten umulig ikke å etterlate

seg teknologiske spor.

Smartere apparater og løsninger

krever også smartere brukere.

• NSR leder:

Sikkerhet for fremtiden

• NSM blogg:

Jeg vet hvor du bor!

• Falske basestasjoner i Oslo

45

6

Nr 1 • 2015 • Årgang 61

ISSN 0805-6080

Utgis av Næringslivets

sikkerhets organisasjon (NSO)

og Nærings livets Sikkerhets råd

(NSR)

Abonnement: Kr. 350 pr år for

andre enn virksomheter tilknyttet

NSO og NSR.

Opplag: 5.300, fire utgaver.

4

Sikkerhet nr. 1 • 2015


tema: organisering

Vik Ørsta har reist

seg fra asken

Fra å få flere avvik og å

være nedprioritert, har

industrivernet ved metallfabrikken

på Ørsta gjort en

snu operasjon det blir lagt

merke til.

8

15 NSOs stalltips

22 Optimal

krise hånd tering

28 NSO mener:

Virksom hetene må ha

skikkelig oversikt

34 Huskelisten

Kongsberg

– et eksempel til etterfølgelse

Med over 6.500 ansatte i teknologi parken,

har industri vernet på Kongsberg nok å passe

på. Da er det en fordel å øve hver eneste

mandag. Industrivernleder Willy Amundsen

viser stolt fram ett av lagene sine.

16

Forsidebildet

er tatt i

Kongsberg

Teknologipark.

Foto:

Karoline K.

Åbyholm

Det enkle er det beste

Industrivernet ved Sophies Minde

var i tvil om hvor de skulle starte

da de ble industrivernpliktig.

Løsningen var enklere enn de

hadde trodd. Og med teatersminke

ble øvelsene realistiske.

30

Kontakt:

Postboks 349

1326 Lysaker

tlf: 90 100 333

epost: sikkerhet@nso.no

www.nso.no

Redaktør:

Karoline K. Åbyholm

karoline.abyholm@nso.no

Bladbunad og annonser:

Altern kommunikasjon,

Ingeborg Altern

kom@altern.no

Trykk: Merkur Trykk

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild

avtale med NSO er all eksemplarframstilling

og tilgjengliggjering berre tillate så

langt det har heimel i lov eller avtale med

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar

til åndsverk.

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold

i signerte artikler og ikke for kvaliteten

på omtalte produkter.

Sikkerhet nr. 1 • 2015 5


hendelser

Selv om det så dramatisk ut, var brannen ved sinkfabrikken Boliden Odda lett å slukke.

Brann hos Boliden

Det ble slått full alarm

da det ble meldt om

brann i smelteverket.

Brannen i det elektriske anlegget hos

Boliden Odda AS ble meldt kl. 23:03

30. oktober 2014.

– Årsaken til brannen var at kabelgater

var begravd i pulver og var blitt

Foto: Terje Lægreid

utsatt for mekanisk påkjenning. Den

øverste gatens support var presset

ned i kabler på kabelgate under. Dette

sammen med at kabler ikke fikk tilstrekkelig

kjøling medførte til slutt

kortslutning, forteller industri vernleder

Jostein Sandal.

Industrivernet rykket raskt ut til

hend elsen. Siden situasjonen var så

uavklart, ble det også besluttet å tilkalle

det lokale brannvesenet. Brannen

lyste kraftig opp området og det

hele så dramatisk ut.

– Etter at sikringene ble lagt ut, var

brannen lett å slukke. Det var kun

kabler som ble skadet og hendelsen

medførte ikke noe produksjonstap

etter som denne delen av bedriften var

stanset for vedlikehold, sier Sandal.


• NSO

Fikk vinduer over seg

Industrivernet gjorde det de hadde øvd på da en kvinne

ble skadet på Gilje Tre AS i Dirdal 18. november i fjor.

– Vi hadde en ulykke i vår produksjon, og en ansatt

fikk en palle med vinduer som veide 800 kg over seg, sier

industri vern leder Torbjørn Gilje.

Industrivernet ble varslet, og ga førstehjelp mens de

ventet på ambulanse og legehelikopter.

– Under hendelsen fikk industri vernet vist hva de kan i

alle ledd. Vi jobbet sammen med bered skapsgruppen, og

hadde kontakt med pårørende, politi, Arbeidstilsynet og

media, sier Gilje.

Kvinnen fikk et kraftig støt i hodet, men det ble ikke påvist

noen varig skade.

• NSO

Arbeidsulykke på Kværner Stord

Mandag 2. februar ble en mann funnet bevisstløs etter å ha

blitt truffet av en vaier.

– Industrivernet ble varslet om hendelsen og at en person

var bevisstløs. Vår innsats leder ga derfor vakta ordre

om å varsle AMK umiddelbart, forteller industri vern leder

ved Kværner Stord Alf Strand.

Da industri vernet ankom skadestedet var vedkom m-

ende allerede begynt å kvikne til igjen. Ambulanse og politi

et var da på vei. Politiet hadde lagt ut saken på Twitter før

de ankom skadestedet, og dermed var saken i media.

– Den skadde ble rutinemessig tatt med til sykehuset for

kontroll, men ble etter kort tid utskrevet uten nevneverdig

skade, sier Strand.

• NSO

6

Sikkerhet nr. 1 • 2015


KURS?

Meland

Odda

Stord

Dirdal

Mannskap fra brannvesenet og Frank Mohn Flatøy

samlet ved den nye bilen. Fra venstre innsatsleder Bjarte

Sagstad, brannkonstabel Ole Vetås, innsatsleder Ørjan

Sudmann, industriverneleder Tom Lilleskare og brannkonstabel

Jan Tore Kolås.

Foto: Livar Aksnes, Strilen

Brannbil-samarbeid

Industrivernet ved Frank Mohn Flatøy på øya Flatøy i

Hordaland og Lindås og Meland brann og redning samarbeider

om ressursene.

– En redningsbil fra brannvesenet er plassert her på

bedriften. Dette er en prøveordning som skal gjennomgås

i sommer, etter seks måneder, men jeg håper dette

funger er så bra at det blir en varig ordning, sier industrivern

leder ved Frank Mohn Flatøy, Tom Lilleskare, til

Sikkerhet.

Det lokale brannvesenet har flyttet til Alversund på

fastlandet, så hvis det er en hendelse i Meland vil denne

framskutte enheten kunne være på plass ti minutter før

brannvesenet kommer med hovedbilene.

Bilen inneholder blant annet spesial laget slukkeutstyr

som kombinerer vann og skum på en slik måte at vannforbruket

er langt mindre enn ved vanlig slukking med

brannslanger.

– Dette er en vinn-vinn-situasjon der vi både styrker

bered skapen på bedriften og brannvesenet i distriktet,

sier bered skapsleder i brannvesenet Nils Medaas til avisen

Stril en.

– Vi i industri vernet skal bruke bilen i øvelser, og har

den som en del av bered skapen på dagtid, sier Lilleskare.

Det er første gang brannvesenet på Lindås og Meland

inngår en slik avtale med en lokal virksomhet. • NSO

NISIK

- din totalleverandør av:

• Opplæring og øvelser

• Materiell

• Rådgivning

• ROS

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden

NOEN AV KURSENE VI TILBYR:

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer

9-11 mars, Jæren

1-3 juni, Stord

8-10 juni, Jæren

5-7 oktober, Jæren

Grunnkurs røykdykking 24 timer

15-17 juni, Stord

Utvidet sanitet 12 timer

20-21 april, Jæren

19-20 oktober, Jæren

Sunnhordland ved behov

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer

14-15 april, Jæren

12-13 oktober, Jæren

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer

19 mai, Tananger

27 oktober, Jæren

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet.

Besøk oss gjerne på www.nisik.no

for info og terminliste

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023

Sikkerhet nr. 1 • 2015 7


Alle de 15 industrivernerne i Vik Ørsta har brannkompetanse.

Her fra øvelsen 11. november 2014.


Foto: Petter Sandnes, Vik Ørsta


Fugl Føniks

Vik Ørsta gikk fra utgått utstyr og

lite engasjement, til høyt kvalifisert

personell og velorganisert industrivern

– med forankring i ledelsen.

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

Sikkerhet nr. 1 2015 9


organisering

«Alle i industri verngruppa har gjennomført

samme opplæring og de samme kursene,

og alle kan i teorien alt de må kunne»

Ambulansepersonell,

skred ekspert,

brannfolk, elitesoldat … Industri -

vern leder Kjetil Ose tar en kunstpause.

Det er tydelig at han er stolt når han

ramser opp kompetansen og bakgrunnene

til noen av industri vern personellet.

– Mange er vant til å stå i akutte og

stressende situasjoner, og akkurat slike

folk ønsker vi i industri vernet. Vi er

opptatt av å utnytte kompetansen til

folk, sier Ose, som også beskriver gjengen

som svært engasjert og entusiastisk.

Industrivernet ved Vik Ørsta er organisert

så de er minst mulig sårbare, og

har derfor hele 15

innsatsledere.

– Ikke prioritert

Vik Ørstas filial i Ura

ligger idyllisk til fem minutter fra Ørsta

sentrum rett ved vannet og med majestetiske

fjell på alle kanter.

Virksomheten produserer metallobjekter

til infrastruktur og ulike

sikkerhets produkter; autovern, lysmaster

og bergsikringsutstyr er bare

noe av det de lager.

Det har vært produksjon på om rådet

i lang tid, og virksomheten har vært

industri vernpliktig siden 1962.

– Men selv om vi har hatt industrivern

lenge, var ikke industri vernet for ti

år siden særlig prioritert, sier Ose åpenhjertig.

Dårlig forankring i ledelsen, utgått

utstyr, lite midler og lite engasjement

gjorde jobben som industri vern leder

vanskelig.

– Det var frustrerende å oppleve at

«Vi tar høyde for skiftarbeid

og sykdom»

industri vernet ikke fikk gjennomslag

for det vi ønsket og trengte, sier Ose.

Takknemlige for NSO-innspill

Vik Ørsta hadde et tilsyn fra NSO sensommeren

2014, og fikk flere avvik.

– Vi fant ut at det beste bare var å legge

seg helt flate, vise alt av dokumentasjon

og si: «Dette er situasjonen hos oss.

Hva må vi gjøre for å bli bedre?» Dialogen

vi har hatt i etterkant av tilsynet

med NSO har vært ekstremt nyttig og

lærerikt for oss, presiserer Ose.

– Min oppfatning er at mange virksomheter

ser på

NSO som en plagsom

stein i skoen, og

ikke helt ser poenget

med industri vern.

Jeg skal innrømme at vi hadde noe av

den samme oppfatningen her for en tid

tilbake, men nå er vi svært takknemlige

for innspillene vi har fått fra NSO og synes

de har vært en god ressurs å ha. Jeg

oppfordrer andre industri vern ledere til

å bruke NSO på samme måte.

Når vi blir vist rundt på industriområdet,

blir det tydelig at Vik Ørsta

har mange utfordringer. Trucker med

tung og knapt håndterlig last, smeltekar

med flytende zink, varmeovner, løftemekanismer

i taket, sveising og kjemikalier

er bare noen av momentene de

ansatte må forholde seg til hver dag.

– I gamle dager var det helt åpent

rundt smeltekarene, og sannsynligheten

for at man kunne få kjemikalier på seg

var mye større. Nå er heldigvis virkeligheten

annerledes da hele produksjonen

Vik Ørsta AS, Ura

Lager produkter og løsninger

for trafikksikkerhet og infrastruktur:

Autovern, lysmaster

og bergsikrings utstyr.

Kapittel 3-virksomhet med

forsterkninger innen førstehjelp,

brann vern og kjemikalievern.

126 sysselsatte, 15 av disse er

i industri vernet.

Alle i industri verngruppa har

gjennomført samme opplæring

og kurs, og alle kan gå

inn som innsats ledere. Alle

kan bistå ved hendelser hvor

det trengs brann vern eller

kjemikalievern.

Har vært industri vernpliktig

siden 1962.

Vik Ørsta startet i 1947 og har

tre anlegg: Ura, Hovden og

Vik i Sogn. Administrasjonen

m.m.

ligger på

Strømpeneset

i

Ørsta.

10

Sikkerhet nr. 1 • 2015


er modernisert og HMS har stått i fremste rekke

ved utbygging og utforming av nye anlegg.

Tiltak etter brann

Vik Ørsta fikk i 2011 erfare Murphys lov i praksis;

det som kan gå galt, går galt. En dieseltruck

stod parkert inne i galvaniseringen ved siden av

noen trepaller som igjen stod rett ved en rørledning

med trykkluft. Trucken selvantente,

pallene tok fyr og røret sprakk.

– Det var faktisk jeg som oppdaget brannen.

Det var ikke mange på jobb, og da jeg så røyk

oppå taket åpnet jeg en dør for å se hvor den

kom fra. Flammene var 20 meter lange inne i

produksjonshallen, og det var nesten umulig å

se hvor de kom fra. I tillegg var det mye sot og

røyk i lufta og jeg ble sort i ansiktet på noen få

sekunder, forteller Ose.

Brannen ble heldigvis slukket av det lokale

brannvesenet før selve bygget tok fyr, noe som

hadde vært særdeles skadelig for hele bedriften.

Etter brannen ble det gjort flere tiltak for å

redusere sannsynligheten for lignende episoder.

– Dieseltrucker må ha hovedstrømbryter. I

tillegg har vi gjennomgått alle ladestasjonene

for batteritruckene for å minimere brannfaren.

Det har også blitt etablert flere enkle tiltak for

å sikre mennesker og verdier.

– Vi setter alle gassflasker rett innenfor døra

og markerer alle bygg med gass med et symbol

slik at det er lett for brannvesenet å orientere seg

når de kommer til oss, sier Ose, og legger til at

de har et godt samarbeid med det lokale brannvesenet.

Både når det gjelder øvelser, rutiner og

innkjøp av utstyr som kan brukes, eller er anbefalt

gjennom brannvesenet.

Vik Ørsta avdeling Ura ligger idyllisk til ved vannkanten i Ørsta. Virksomheten

har vært en hjørnesteinsbedrift i Ørsta siden den ble startet i 1947,

og har skiftet navn flere ganger siden den gang.

innsatsleder

lakk

3 personer

adm. dir. hr

industrivernleder

teknisk

3 personer

innsatsleder

galve

3 personer

lager

2 personer

innsatsleder

lysmast

2 personer

innsatsleder

kontor

1 person

Virksomheten har brann som en av sine uønskede hendelser, og øver på

brann flere ganger i året.

Foto: Petter Sandnes, Vik Ørsta

Tre anlegg

Vik Ørsta har to anlegg i tillegg til Ura; Én i

u

Sikkerhet nr. 1 • 2015 11


organisering

«Det at vi har hatt støtte i ledelsen har

betydd veldig mye, og uten det hadde

ikke resultatet blitt så bra som det er»

Vik i Sogn og én i Hovden, den siste

under en mil unna.

– Avdeling Vik har forsterket

bered skap på kjemikalier, avdeling

Hovden har grunnleggende beredskap,

så vi har et mer komplekst risikobilde

enn dem. Men vi har en tett

dialog med dem om både utstyr og

opplæring.

Produksjonen er heller ikke lik på

avdelingene. Vik i Sogn produserer

mye av det samme som Ura,

mens i Hovden blir noen av

produktene start et på før de

blir sendt til Ura for å ferdigstilles.

Med forsterkninger innen

kjemi kalie vern, førstehjelp og

brann vern krever forskrift om

industri vern mer av industri vernet

ved Ura enn tidlig ere.

– Her har vi mye propan, truckkjøring,

store og tunge objekter i tillegg

til en lang herdeovn. Så det er

mye som kan skje. Etter flere samtaler

med NSO i forbindelse med den nye

forskriften i 2012, ble vi enige om at vi

burde ha tre forsterk ninger, og siden

den gang har vi prøvd å få industrivernet

opp på det nivået slik forsterkning

krever.

Alle kan alt

Industrivernet i Ura består av 15

person er spredt utover de ulike av delingene,

og Ose påpeker:

– Vi tar høyde for skiftarbeid og

dersom noen er syke sørger vi alltid

for å nok og riktig personell til stede.

Selv om det er utpekt egne innsatsledere,

kan i teorien alle i industrivernet

lett hoppe inn i rollen om det

skulle være nødvendig.

– Alle i industri verngruppa har

gjennomført samme opplæring og de

samme kursene, og alle kan i teorien

alt de må kunne. Både innsatsledelse,

brann vern og kjemikalievern. Dette

gjør oss bedre rustet til å håndtere

uønskede hendelser som kan skje.

«Min oppfatning er at mange

virksom heter ser på NSO som en

plagsom stein i skoen, og ikke helt

ser poenget med industri vern»

– Hva er det med måten dere har

organisert industri vernet på som kan

gi læring for andre virksomheter?

– Nettopp det at alle kan «alt», og

at vi på den måten får bred og mye

kompe tanse i gruppen. Ellers er vi

opptatt av å spesialisere og spisse

opplæringen og kursingen mot akkurat

vår virksomhet og våre uønskede

hendelser, så vi har ikke så mye generell

opplæring.

«Lønn» til industri vernet

Ose tror industri vern-formen slik

den er i dag vil endre seg.

– Jeg er overbevist om at virksomheter,

spesielt de med forsterket

industri vern, vil gå over til en mer og

mer «proff» industri vernorganisering

der kompetansen og tidligere erfaring

må bli tatt hensyn til.

Han er også skeptisk til at ordningen

om å stille frivillig i industrivernet

vil vedvare i fremtiden.

– Jeg tror en slik ordning kan

være på vei ut på sikt. I og med at

virksomhetene er ute etter spesialkompetanse,

vil det også fremtvinge

kompensasjon eller «lønn» for å være

med i industri vernet. Jeg tror det vil

bli vanskeligere å få tak i dyktige folk

hvis de ikke føler de får noe

igjen for det.

Støtte i ledelsen

Det var etter tilsynet i 2014

at det snudde for industrivernet

på Vik Ørsta. Risikovurderinger

ble gjort, kurs

og øvelser ble gjennomført. Industrivernet

gjorde en snu operasjon som

også ble lagt merke til hos NSO.

– Hvordan har dere klart å gjøre så

mye på så kort tid?

– Det at vi har hatt støtte i led elsen

har betydd veldig mye, og uten det

hadde ikke resultatet blitt så bra som

det er. I fjor klarte vi endelig å sette

fingeren på hva som er viktig og hvor

vi skulle legge lista. Jeg anser industrivernet

som 60 prosent ferdig, sier Ose.

Nytt utstyr

– Hva må til for at det skal bli 100 prosent?

– Vi mangler litt på utstyrs siden

og hvordan vi kan optimalisere dette.

Området vårt er nesten én km

langt, så det er lite hensikts messig

u

12

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Personlig verneutstyr står i høysete hos Vik Ørsta.

Øverst: Innsatsleder Odd Arne Blomberg (t.v.), industrivernleder

Kjetil Ose og produksjonsdirektør Henning

Andre Melle er godt fornøyd med industrivernet, men

synes fortsatt de har litt igjen.

Et galvaniseringsanlegg med flytende metall kan føre til

flere uønskede hendelser som blant annet personskader.

Sikkerhet nr. 1 • 2015 13


organisering

med lange brannslanger i tilfelle

brann. Da er det bedre med

noen mobile enheter som vi raskt

kan få ut til hendelses stedet. Om

vi skal rulle ut 400 meter med

brannslanger blir vi jo stående å

rulle lenge etter at brannvesenet

har kommet på plass, og da er det

ofte for sent, sier Ose.

Innsatstiden for industri vernet

er gjennom risikovurderinger og

erfaringer satt til 1-7 minutter, og

dermed må de ha utstyr som er

dimensjonert for hurtig bruk og

forflytting.

Vi er helt klare på at vi skal

være fremst ved bruk av ny teknologi

innen materiell og utstyr.

Vi er hele tiden på utkikk etter

moder ne og mer effektive løsning

er enn hva det gamle tunge

utstyret kan gi oss. •

Gir en trygghet for virksomheten

Da Vik Ørsta skulle etablere for sterket

industri vern, var produksjonsdirektør

Henning Andre Melle (bildet)

aldri i tvil; dette måtte ledelsen

være positive til.

– Vi så at virksomheten og produksjonen

hadde en del sårbarheter, så

her var det bare å snu seg rundt og

dimen sjonere etter behovet vårt.

Brannen i 2011 ga oss også nyttige

erfaringer vi har tatt med oss videre.

Melle understreker at et velfungerende

industri vern gir en trygghet for

virksomheten.

– Vi har jobbet mye med HMS de

siste årene, og vi ønsker å ha et rykte

om å være en sikkerhetsbedrift, både

overfor kunder og internt. Det er viktig

at ledelsen er til stede og tilrettelegger

for et godt industri vern og er

villige til å investere.

Han er enig med industri vern leder

Ose at de har et stykke igjen, men han

ser lyst på industri vernets fremtid.

– Nå må vi vise at industri vernet

vårt ikke er en «døgnflue», og at vi

kan holde arbeidet og framdriften

oppe. Industrivernet har full støtte fra

vår administrerende direktør Kjetil

Nesset og resten av ledergruppa! •

s å r b a r h e t e r

r i s i k o

v e r d i e r

foto: bigwavephoto

t r u s l e r

14

Sikkerhet nr. 1 • 2015

MELD INN DIN VIRKSOMHET: www.nsr-org.no

Øk din kunnskap og bli en del av nettverket i

forebygging av kriminalitet, i og mot næringslivet.


NSOs stalltips

Foto: NSO arkiv

«Selvstudium» er lurt

En kvalifisert og dyktig innsats leder

er nødvendig for å ha et godt organisert

industri vern, også i virksomheter

med grunnleggende industri vern.

Innsatsledere skal være drillet i

bered skapsplanen og være kvalifisert

i å lede eget innsatspersonell, og kunne

samarbeide med nød etatene. For å

bli kompetent kan kursing være nødvendig:

Hvem arrangerer kurs, hvor

mye koster dette og har vi mulighet

til å ta personell ut av produksjon?

En løsning kan være «selv studium»:

Kommende innsats leder lærer seg

bedriftens planverk, herunder risikovurderinger

og dimensjonerende

hendelser, og leser nødvendig faglitteratur.

For å dokumentere kunnskapen

bør innsatslederen avlegge

en skiftelig test som godkjennes av

virksomheten, for eksempel industrivern

leder, og arkiveres. Øvelsene blir

en verifikasjon på innsats leders kvalifikasjoner.

Per Martin

Ødegård,

seniorrådgiver

Dimen sjoner rett

Industrivernet skal org ani seres med

tilstrekkelig antall innsatspersoner.

Antallet bestemmes av hvilke uønskede

hend elser dere må kunne

håndtere, så spør dere selv:

• Hvor mange må vi være for å

kunne håndtere den alvorligste

personskaden vi gjennom risikovurderingen

har kommet fram til

at kan skje? Holder det med to-tre

personer?

• Hvor mange må vi være for å

kunne håndtere branner? Må

vi være fem-seks personer for å

klare slange utlegg, begrense og

starte slukking?

• Hvor mange må til for å kunne

håndtere kjemikalier på avveie?

Svarene vil hjelpe dere å finne riktig

antall personer til industri vernet.

Virksomheten må dim en sjonere

med det scenarioet som krever

flest personer. Ikke glem å ta høyde

for fravær – dere må legge til et

par person er for å

kunne ivare ta robustheten.

Inger H. Bye,

juridisk fagsjef

Rask og effektiv innsats

Det er mange regler og føringer for

hva som skal gjøres og bør gjøres

når industri vernet skal organiseres i

virksom heten.

Utfordringene er mange. Enkeltpersoner

og grupper skal forberedes

til rask og effektiv innsats. Forberedte

konkrete tiltak (bered skap) skal

etableres og innarbeides. Varsling,

utrykning, identifisere situasjonen,

ybegrense negativ utvikling, iverksette

innsats, samordne ulike tiltak,

informere, samarbeide med nødetater.

Det er mange hensyn å ta og

mange oppgaver å ivareta.

Internkontrollforskriften stiller

krav som er til god hjelp og en betingelse

for å sikre tilpassede, leve dyktige

og robuste industri verntiltak:

• forankring i virksom heten

• identifisering av behov

• medvirkning og eierskap

• god kommunikasjon og

informasjon

• fordeling av ansvar,

oppgaver og roller

• tilpasset styringssystem

Bjørn Egil Jacobsen,

spesialrådgiver

Sikkerhet nr. 1 • 2015 15


organisering

– Fellesskapet er viktig

for industri vernet

Industrivernerne i Kongsberg Teknologi park

kommer fra ti virksomheter og er delt inn i

fire lag, men de kjenner hver andre godt.

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

Det å forstå hvordan industrivernet

ved en næringspark er

organisert, kan være en utfordring for

de fleste. Men ikke for industri vernleder

ved Kongsberg Teknologipark,

Willy Amundsen.

Det er ikke små områder det er

snakk om. Selve teknologi parken er

på 500 mål. I tillegg kommer «Arsenalet»,

som ligger tre km unna, på

230 mål.

I teknologiparken er det registrert

åtte industri vernpliktige virksomheter

og det er to i Arsenalet. Det er

til sammen 40 virksomheter på området.

Med rundt 6.500 ansatte i hele

teknologiparken er det nok å passe

på.

Nye virksomheter plikter å være

med på fellesskapet allerede ved leiekontrakten.

– Tidligere beregnet vi industrivern

personellet i forhold til antall

ansatte i de enkelte virksomhetene,

men det er ikke lenger hensiktsmessig.

Nå ser vi heller på hvor mange

og hva slags uønskede hendelser som

kan inntreffe når vi velger ut hvor

mange som skal være med i industrivernet

fra de ulike virksomhetene,

sier Amundsen.

Siden «tidenes morgen»

Kongsberg Teknologipark ble etablert

da sølvverksindustrien hadde en dårlig

periode, og startet opprinnelig

som Kongsberg Våpenfabrikk i 1814.

– Det ble blant annet produsert

Kragh Jørgensen-våpen her, som også

var hovedvåpenet for den amerikanske

hæren, forteller Amundsen mens

hans viser fram «skryteveggen» i

administrasjons bygget.

Mye har forandret seg siden den

gang, og med mange virksomheter på

samme plass er det nok av hendelser

som kan skje i teknologiparken.

– Vi har vært industri vernpliktige

siden «tidenes morgen», men da var

det brann- og sanitetsdelen som ble

mest prioritert. Industrien har endret

seg, og det er ikke så mye produksjon

og industri som det var før. Nå jobber

det mange ingeniører og sivil-

u

16

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Stemningen er god blant mannskapet på lag A. Fra

venstre, bakerst: Ole Bjørn Apeland, Anders Næss,

Roy Tollefsen, Daniel A. Edvardsen, Geir Johansen og

Magne Edvardsen.


organisering

«Vi fikk full støtte fra de eksterne etatene

og våre egne ledere, og vi fikk det vi

ønsket oss av utstyr og opplæring»

ingeniører her, men det kan likevel skje

ting.

Amundsen forteller at de har fire

ulike lag med innsatsmannskap hvorav

tre av lagene går i vaktturnus på hovedparken

og det fjerde er fast på Arsen alet.

Alle lagene har innsats leder og stedfortredende

innsats leder. I tillegg finnes

det støttetjenester som blant annet egen

vaktstyrke som ivaretar orden og sikring,

og bedrifts helse tjenesten som bistår

ved personskader og akutt sykdom.

– Vi har også en innsats leder for IKT.

En slik hendelse kan gjøre mye mer økonomisk

skade enn en fysisk hendelse. Vi

er vanligvis 30 innsatsmannskaper herav

23 røyk-, gass- og kjemikaliedykkere,

men med støttefunksjonene har vi ressurser

tilsvarende rundt det dobbelte,

sier Amundsen.

– Det er litt av en kabal å holde styr

på!

– Ja, jeg misunner ikke Willy den jobben,

smiler stedfortredende industrivern

leder Magne Roar Nordhus, som

også er leder for vaktstyrken.

Sosialt samhold

– Nå må dere smile! Alle må synes på

bildet. Kanskje vi burde flytte brannbilen

litt lenger til høyre, så slipper vi å

se bilene i bakgrunnen?

Willy Amundsen instruerer og oppmuntrer

industri verngruppen ved

Arsenalet.

– Skal ikke du være med på bildet da,

Willy? Spør Ole Bjørn Øverland spøkefullt.

– Nei, det er jo dere som må vise dere

fram, roper Willy tilbake, på trygg avstand

fra kameralinsa.

Det er lett og ledig stemning mellom

alle i industri verngruppen, og Amundsen

trekker fram det gode samholdet

som et viktig moment for et velfungerende

industri vern.

– Når det skjer en hendelse betyr det

så uendelig mye at man kjenner personen

som har blitt utsatt for noe, eller

at personen du skal slukke brannen

sammen med ikke bare er et navnløst

ansikt. Samholdet og fellesskapet er veldig

viktig for vårt industri vern. Vi har

flere sosiale sammenkomster i løpet av

året, blant annet en tur på høsten pluss

julebord med ledsager, sier han og legger

til at de har venteliste over folk som

vil være med i industri vernet.

Øver ofte med brannvesenet

Industrivernet har et godt samarbeid

med nødetatene i kommunen. De har

egne øvelser med politiet, og i tillegg til

å øve sammen med Kongsberg Brannog

Redningstjeneste (KBR) bistår også

industri vernet brannvesenet.

– Det blir et par oppdrag i løpet av et

år, og KBR samarbeider med industrivernet

om å utarbeide årlige øvelsesplaner.

KBR har ansvar for gjennomføring

av 40 øvelser i 2015, og 24 av

disse er samøvelser mellom KBR og

industri vernet, sier Amundsen.

Industrivernet øver hver mandag

morgen utenom ferieperiodene, og

Amundsen tror mannskapene setter

pris på å bruke så mye tid på å vedlikeholde

ferdighetene sine.

Kongsberg

Teknologipark

Næringspark med 40

virksomheter, av dem er 10

industri vernpliktige.

Bygningsmassen er 300 mål.

Selve teknologiparken er på

500 mål. I tillegg kommer

«Arsenalet» på 230 mål.

6.500 ansatte, 30 av disse

er i industri vernet hvorav 23

er røyk -, gass- og kjemikaliedykkere.

Med støttefunksjonene

har industrivernet

ressurser tilsvar ende rundt

det dobbelte. Har også egen

IKT-innsats leder (les mer på

side 21).

Industrivernpliktige siden

1938. Ble etablert da sølvverksindustrien

hadde en dårlig

periode, og startet opprinnelig

som Kongsberg

Våpenfabrikk i

1814. Selskapet

var 100

prosent

statseid

fram til

1987.

18

Sikkerhet nr. 1 • 2015


– Jeg tror folk setter pris på å være i industrivernet.

De tilegner seg masse nyttig kunnskap

og mange setter pris på å få et avbrekk fra sin

vanlige arbeidshverdag for å jobbe med beredskap,

sier Amundsen.

Støtte hos ledelsen

Amundsen har jobbet i parken siden 1979 og

fra 1984 med industri vern, først som brannog

bered skapsleder og nestkommanderende

industri vern leder, og de siste 15 år som industrivern

leder.

De første årene var situasjonen en litt annen

enn i dag.

– Industrivernet lå så godt som nede og vi

hadde behov for å stable det på beina igjen. Det

var en kamp å få den første brannbilen vår. I

1987 ble det akkord i Kongsberg Våpenfabrikk,

de tidligere divisjoner ble etablert som egne selskaper

og området organisert som næringspark.

Vi ønsket å videreføre og bygge opp den eksister

ende bered skapen til gjeldende standard er

og regelverk.

Løsningen ble å invitere NSO, Direktoratet

for brann- og eksplosjonsvern (dagens DSB,

jour.anm.), forsikringsselskapet og ledelsen i

de nyetablerte selskapene til et møte. Her la

Amundsen og industri verngruppa fram hva de

ønsket og med gode begrunnelser.

– Vi fikk full støtte fra de eksterne etatene og

våre egne ledere, og vi fikk det vi ønsket oss av

utstyr og opplæring. Vi fikk også god rabatt hos

forsikringsselskapene hvis vi videreførte systemet

vi hadde fordi de så at det lønte seg for oss å ha

en god egenbered skap. For å få gjennomslag for

ting er nøkkelen å ha forankring i topp ledelsen.

Hvis man bare har gode nok argumenter, kan

ikke ledelsen si nei, humrer Amundsen.

Industrivernet har et godt samarbeid med brannvesenet, og øver sammen

med dem 24 ganger i året. I tillegg øver industrivernet hver mandag

utenom ferieperiodene. Foto: Willy Amundsen, Kongsberg Teknologipark

lag a

7 personer

industrivernleder

nestkommanderende

industrivernleder

lag b

7 personer

lag c

7 personer

skiftlag gan

personell fra de andre lagene

lag d

arsenalet

7 personer

redningsstab

støttetjenester

Hvert lag har 7 personer, skiftlaget på GAN består av eksisterende GAN

personell på lag A, B og C når de jobber skift utenom ordinær dagtid.

Kongsberg Teknologipark er på rundt 730 mål til sammen. Inne på

fabrikk området ligger det et grønt område, som huser en kommunal kirkegård

(!) som har eksistert fra før parken ble etablert. Foto: Mediafoto as

Sikkerhet nr. 1 • 2015 19


organisering

«Det er en kjempefordel for industrivernet

og også andre som ikke kjenner

til kjemikaliene det er snakk om»

Lagde data blader selv

Viktig informasjon om

farlige kjemikalier er

plassert der den trengs

mest: Ved stasjonen.

Kjemiingeniør i GKN Aerospace Urszula

Jaciszyn savnet datablader over

bedriftens egne prosess bland inger av

kjemikalier ved virk som heten. Så hun

tok like godt initiativ til å lage disse

selv.

– Det finnes lover og regelverk for

produksjon, lagring, transportering

og bruk av kjemikalier, men i virksomheter

får prosessblandinger ofte

lite oppmerksomhet, sier Jaciszyn,

som var koordinator for arbeidet ved

GKN Aerospace.

Lett tilgjengelige datablad

De utviklet datablader for alle kjemikaliene

som virksomhetene håndterer

og hvordan disse stoffene samspiller

med hverandre. Ved stasjoner hvor de

farligste kjemikaliene blir håndtert er

databladene til disse lett tilgjengelig

om det skulle skje en hendelse.

– Bedriften har for øvrig et godt

etablert stoffkartotek, men dersom

det skjer noe har man ikke tid til å slå

opp på dataen eller lese i karto teket.

Derfor er databladene for de farligste

stoffene plassert i beholdere ved de

enkelte etsebadene så man lett kan få

tak i dem, sier Jaciszyn.

Fornøyd industrivernleder

Willy Amundsen roser Jaciszyns og

teamets arbeid og mener de har gjort

en uvurderlig jobb for sikkerheten.

– Dette har hatt stor betydning for

å redusere risikobildet betraktelig.

Det er en kjempefordel for industrivernet

og også andre som ikke kjenner

til kjemikaliene det er snakk om.

Urszula Jaciszyns arbeid er et eksempel

til etterfølgelse, sier Amundsen.

Samarbeid i alle ledd

Databladene blir kontinuerlig oppdatert

eller opprettet, alt ut ifra hvilke

stoffer som kommer inn på bestilling

fra kunder.

Jaciszyn presiserer at prosjektet var

et samarbeid mellom flere, og trekker

fram dette som det viktigste for å få til

et godt arbeid.

– Om noen andre ønsker å få til

noe lignende ved sin virksomhet er

samarbeid i alle ledd og å involvere

andre det aller viktigste. I tillegg må

man gi god informasjon. Jeg opp lever

at de ansatte i GKN Aerospace blir

mer nysgjerrige og vil vite enda mer

om stoffene vi jobber med etter dette

prosjektet – dét er en av flere gode bivirkninger,

smiler Jaciszyn.


• NSO

– Et eksempel til etterfølgelse, og en

kjempefordel for industrivernet, sier

Willy Amundsen om Urszula Jaciszyns

arbeid med databladene.

Hos GKN Aerospace er databladene

lett tilgjenglige i hvite rør på stasjonene

hvor det blir håndtert farlige

stoffer.

Foto: Urszula Jaciszyn

20

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Kongsberg Tekonologiparks driftssentral viser dagens kompleksitet – både kommunikasjon og produksjon er avhengig av

at teknologien fungerer. Industrivernet i Kongsberg Teknologi park har identifisert at en IKT-hendelse kan gjøre vel så mye

skade som en fysisk ulykke. Derfor har industri vernet en egen innsats leder for IKT. Foto: Willy Amundsen, Kongsberg Teknologipark

Imponerte over Kongsberg

IKT og sikring hører

med i en risiko analyse,

mener direktørene.

tekst: Karoline K. Åbyholm

Både direktøren i NSO og Næringslivets

Sikkerhetsråd (NSR) roser

Kongsberg Teknologipark for å ta

med IKT-hendelser i risikovurderingene.

– Det at en industri vernpliktig

virksomhet også har tenkt på IKThendelser,

og sågar har en egen

innsats leder for det, synes vi er veldig

bra. Dette viser at virksomheten tenker

helhetlig sikring, sier Jack Fischer

Eriksen, direktør i NSR.

Han mener det er viktig at industrivernpliktige

virksomheter ikke bare

tenker forebygging og håndtering

av ulykker, men også har en grunnsikring

og bered skap for tilsiktede

uønskede handlinger.

– Forskjellen mellom ulykker og

tilsiktede handlinger er at villede

handlinger er vanskelig å beregne

sannsynligheten av. Her må man ha

en god grunnsikring, og konsentrere

seg om sårbarheter og konsekvens,

sier Eriksen.

Må også øve på security

Direktør i NSO Knut Oscar Gilje er

Knut Oscar

Gilje, direktør i

NSO, påpeker at

fremmede kan ta

seg inn i IKTstyringssystemer

og utløse fysiske

hendelser.

positiv til at virksomheter i stadig

større grad tar IKT-sikkerhet og trusler

mot denne på alvor.

– Tiltak må bygge på virksomhetens

egne vurderinger og være tilpasset

når det gjelder både kapasitet

og kapabilitet. At Kongsberg Teknologipark

nå etablerer dedikerte funksjoner

på dette området virker fornuftig

og forbilledlig, sier Gilje, og mener

IKT- og sikringsrelaterte hendelser er

en naturlig del i en risikoanalyse.

– Det er mulig å tenke seg at fremmede

tar seg inn i IKT-styringssystemer

og kan utløse ukontrollert

trykkoppbygging og varme utvikling

i prosess anlegg. Hvordan håndterer

virksomheten en situasjon der

kontroll rommet ikke lenger har oversikt

over produksjonsanlegget? Er

scenariene relevante må de beskrives

og øves på.

– Når det gjelder tiltak mot mer

tradisjonell kriminalitet, som innbrudd

og tyveri, vet vi at god fysisk

Jack Fischer,

direktør i NSR,

framhever at

NSR kan hjelpe

virksomheter

som vil beskytte

seg mot IKThendelser.

sikring vil gi god effekt på både safety

og security. Et godt sikret, ryddig og

godt belyst industri område er tryggere

å bevege seg på for ansatte, leverandører

og gjester. Det er tilsvarende

ikke så attraktivt for de med skumle

hensikter.

Rådgivning

NSR ønsker å være en ressurs for

virksomheter som ønsker å gjøre seg

bedre rustet mot security-relaterte

hendelser.

– NSR har som målsetting å gjøre

virksomhetene i stand til å sikre seg

mot kriminalitet og andre sikkerhetshendelser.

Dette gjør vi gjennom

rådgivning, kurs, seminarer og konferanser.

Gjennom NSRs hjemmeside

og vårt nyhetsbrev vil virksomhetene

også få tilgang til nyttige publikasjoner

og veiledende artikler, både fra

myndighetene og NSRs egne, sier

Eriksen.



Sikkerhet nr. 1 • 2015 21


organisering

Optimal

krisehåndtering

Hvordan ledelsen håndterer en krise vil

påvirke alle i organisasjonen over lang tid

– enten positivt eller negativt.

Industrivernet bør organiseres for å

håndtere alle ledd i en krise best mulig

Kriser i industribedrifter kan utløse

omfattende skader på mennesker

og miljø, samt økonomiske, sosiale og

omdømmemessige kostnader. Den

enkelte industri vern leder må rigge sin

organisasjon for krise. Da er det viktig

at frivillige innsats ledere, innsatsmannskap

og personell i redningsstab

er fysisk og mentalt forberedt.

Fire hovedprinsipp

Over tusen industribedrifter har et

lovpålagt ansvar om å utvikle et lokalt

industri vern. Ved brann, ulykker,

gassutslipp og eksplosjon er hurtig

førsteinnsats avgjør ende.

Bare i 2012 ble bedriftenes

egenbered skap satt i aksjon over tusen

ganger, der nærmere 7 av 10 aksjoner

hadde en konsekvens reduserende

effekt (NSOs årsrapport 2013). Som

industri vern leder må du organisere

industri vernet ditt med utgangspunkt

i fire etablerte hovedprinsipp (St.

meld. nr. 29, 2012):

• Ansvarsprinsippet: Den som har

ansvar i en normalsituasjon har

også ansvar i en krise.

• Likhetsprinsippet: Organisasjonen

man opererer med til daglig,

skal være mest mulig lik den man

opererer med i en krise.

• Nærhetsprinsippet: Kriser skal

håndteres på lavest mulig nivå

nærmest krisen.

• Samvirkeprinsippet: Organi sasjon

en har et selvstendig ansvar

for best mulig samvirke med relevante

aktører og virksomheter.

Viktig med god krisehåndtering

Som leder har du altså ansvaret både

i hverdag og krise – der bered skap

på både taktisk, operativt og strategisk

nivå skal være en naturlig del av

deres virksomhet og integreres i den

daglige driften. Robuste og sikre organisasjoner

har ledere som prioriterer

og setter krav til sikkerheten og

tilfører kunnskap til de ulike beredskapsnivåne.

Med en tilpasset beredskap

blir dine prioriteringer enda viktigere.

En krise som håndteres mangelfullt

kan, foruten risikoen for omgivelsene,

skade bedriftens merkenavn, medføre

granskning og/eller etter forskning,

utløse erstatningsansvar og langvarig

negativ eksponering.

Mangelfull krisehåndtering vil påvirke

alle i organisasjonen over lang

tid. En godt håndtert situasjon vil

skape samhold og utvikle en positiv

organisasjonskultur. Der de ansatte

22

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Du må kjenne dine oppgaver så godt

at du handler automatisk rett når

alarm en går – og ikke blir stresset og

løper fra situasjonen. Hold hodet kaldt

og tving deg selv til å tenke fremover.


Illustrasjon: Shutterstock

ser at bedriften har godt planverk

og en effektiv bered skap påvirkes

arbeids miljøet i positiv retning.

Krisehåndtering i første linje

Innsatspersonell må hurtig tilpasse

seg når de skal gå fra sitt daglige virke

til aktiv krisehåndtering på taktisk

virksomhetsnivå. Det vil ikke være slik

at man kan «gjøre så godt man kan» i

en reell krise. Til det er mestring av

komplekse og kritiske hend elser for

krevende. Alle nivå i bedriften trenger

kompetanse i krise hånd tering; fra

styreleder til røyk dykker.

I en krise vil den enkelte oppleve

ulike fysiologiske og psykologiske

stressreaksjoner, reaksjoner som reduseres

med aktiv mental forberedelse.

En måte å forberede seg på er å

visualisere scenario eller se for seg en

mental film av for eksempel en definert

fare og ulykkessituasjon. Da vil

du raskere kjenne risikobilde igjen i

en reell situasjon.

Det er også nyttig å drive mental

krisetrening med sjekklister, der du

bryter ned aktuelt planverk i enkle

oppgaver. Din utfordring er å kjenne

dine oppgaver så godt at du handler

automatisk når alarmen går.

Når vi skal organisere innsatspersonellet

må vi dimensjonere

bered skapen med utgangspunkt i vår

risikovurdering. Det viktigste i dette

arbeidet er å organisere krisetrening

og mange små øvelser som skaper en

felles situasjonsforståelse hos personellet.

Bygg på definerte scenario og visualiser

slik risikovurdering for de ansatte.

Legg gjerne inn mental trening

på enkelte scenario på vei til jobb eller

på vei inn i garderoben, uavhengig

av om du er innsatsmannskap eller

krise leder. Er du leder er det uansvarlig

ikke å forberede seg mentalt.

Tenk proaktivt

Når en situasjon skal vurderes av en

innsats leder på vei inn i situasjonen er

faktorene tid og risiko hovedkomponentene

i en situasjonsvurdering. En

nyttig skrivebordsøvelse for innsatsledere

er å gå gjennom utvalgte scenario

fra risikovurderingen og gjøre

en realistisk vurdering av hvilke ressurser

som kan oppskaleres i løpet av

én time. Når det er gjort vurderer du/

dere hva du realistisk mener du kan

utrette som innsats leder i løpet av 15

minutter.

I realistiske øvelser og reelle kriser

er det avgjørende at du på vei inn i

situasjonen stanser og får overblikk.

Velg en synlig, men tilbaketruk-

u

Sikkerhet nr. 1 • 2015 23


organisering

«En kritisk hendelse i din bedrift

kan kun håndteres dersom du har

organisert en robust bered skap»

ket posisjon å lede fra og reduser din

egen stresspåvirkning. Kontroller

pusten og tving deg selv til å tenke

fremover.

Sørg for at nød- og bered skapsetatene

får tidskritisk informasjon og

gjør deg klar for å ta i mot de første

enhetene. Still deg selv spørsmålet:

Hva kan du utrette de neste 15

minuttene? Hva kan du utrette den

neste timen? Når du tvinger deg

selv til å tenke proaktivt øker du din

situasjons forståelse slik at du ikke blir

fanget av de umiddelbare oppgavene

du må løse der og da. Du har et viktig

ansvar for både å lede andre og formidle

tidskritisk informasjon internt

og eksternt. Det er et krevende arbeid

som krever disiplin.

«Worst case»-scenario

Tett opp til hendelsen må krisehåndteringen

organiseres, og her

har vi dårlig tid. Prioriter situasjonsvurdering,

etabler nødvendig kontakt

med interne og eksterne ressurser,

deleger oppgaver og gi tydelige ordre

internt.

Oppstår det definerte «worst case»-

scenario eller en situasjon du som

leder vet at virksomheten ikke er forberedt

på, må du ta et enda tydeligere

ansvar. Hold en kort innledende

orientering med situasjonsvurdering.

Beskriv konkret oppgavene som må

løses og definer så individuelle oppgaver

med teknikker for mental krisetrening:

«Se for deg at du nå skal X

(visualisering)», «Når du kommer

frem så X og X (mental filming)»

eller «Du skal gjøre X, X og X (mental

sjekkliste)».

Krisestaben må organiseres raskt

For virksomheter med redningsstab

er det sentralt med en organisering

der denne kan settes svært hurtig. Der

bedriftens kriseledelse er industrivernsleders

ledergruppe er det like

viktig med en oppdatert varslingsliste

og et forhåndsdefinert stabsrom med

situasjonstavler og nødvendig teknisk

utsyr. Utstyret må til enhver tid være

klart og stab kunne settes i løpet av

minutter.

Dere bør ha gjennomført trening

på strategisk kriseledelse i forkant slik

at grunnleggende møteregler, kjente

ledelsesutfordringer og sentrale områder

i ledergruppen er kjente.

I tillegg til å ha definert stabsrom

må det være lagt en plan for

ekstern kommunikasjon, sted for

presse konferanse, herunder definert

arbeids område for media. Det må ha

vært utviklet en strategi for bruk av

sosiale medier og hvordan man skal

informere eiere, styre, pårørende og

andre interessenter og rekkefølgen

for dette.

Når staben er satt er krisen et

faktum og det kan være lite rom

for påvirkning av selve hendelsen.

Strategisk kriseledelse bør derfor

også sørge for at det gjennomføres

risiko vurderinger og øvelser med utgangspunkt

i disse da arbeidet med

bered skapsplanlegging fungerer som

organisasjonens mentale bered skap.

Potensielle og aktuelle scenario

Virksomheten bør også gjennomføre

en risikoanalyse i tråd med

norsk standard for å identifisere nye

potensielle sikringsbehov gjennom

aktuelle security-scenario som skytehendelser,

bombetrussel og andre

scenario som kan rettes mot bedriften

og deres ansatte.

På strategisk krisenivå ligger det

viktigste arbeidet i forkant. Når stab

er satt er det en nyttig tommelfingerregel:

• å holde statusmøte minimum

hvert tiende minutt (presentasjon

av oversiktsbilde)

• definere aktuelle milepæler i forhold

til scenarioet (for eksempel

evakuering, varsling)

• definere vendepunkt («point of

no»-return).

Som bedrifts leder bør også dette

være organisert på forhånd gjennom

predefinerte handlingsmønstre på

henholdsvis taktisk, operativt og strategisk

nivå. En kritisk hendelse i din

bedrift kan kun håndteres dersom du

har organisert en robust bered skap.

Ole Andre Bråten

Kriserådgiver, driver

konsulent- og rådgivings

selskapet

Orgsec. Han er forfatter

av blant annet

Håndbok i krisehåndtering.

24

Sikkerhet nr. 1 • 2015


annonser hos oss.indd 1 27.02.2015 10:25:50

Din annonse her?

Leverer du tjenester og produkter innen sikkerhet?

En annonse i Sikkerhet når viktige kunder i industrien!

Utgiver: Næringslivets sikker hetsorganisasjon

(NSO) og Nær ingslivets

Sikker hets råd (NSR)

Opplag: 5.300, fire nummer årlig

Lesere: Ansatte i virksomheter

med industri vern, medlemmer i

NSR samt andre organisasjoner og

virksomheter.

Innhold: Industrivern og beredskap,

sikkerhet innen industriulykker,

kriminalitet/terror og IKT.

Utgivelser 2015

nr

bestill

frister

lever

hos

leserne

2 24.4 29.4 uke 22

3 21.8 26.8 uke 39

4 30.10 4.11 uke 49

Pris: Rabatt ved flere innrykk!

innside omslag A4 17.500

helside A4 16.000

halvside A5 11.000

Levering/utforming: Bestilling

og levering sendes Altern

kommunikasjon: kom@altern.no

Leveres som pdf, 300 dpi. Farge:

CMYK ISOcoated_v2_300_eci.icc

Altern kommunikasjon kan utforme

annonsen etter avtale. Lever

mater iale to uker før bestillingsfrist.

Helside: 210 x 297 mm + 4 mm

eller 198 x 285 mm

Halvside: 148,5 x 210 mm + 4 mm

eller 136 x 198 mm (ligg­/stående)

Sikkerhet nr. 1 • 2015 25


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2015!

På årets første kurs i industrivernforskriften var deltakerne

godt fornøyd med utbyttet. Alle mente fremdriften på

kurset var lett eller grei å følge. Foto: Harald J. Bergmann

11 deltakere på årets første kurs

Deltakerne på NSOs kurs Industrivernforskriften ønsket

alle å lære mer om forskrift om industri vern. Kurset gikk

av stabelen 27. januar på Gardermoen. I tilbakemeld ingene

fra deltakerne i etterkant av kurset svarte alle at frem driften

på kurset var lett eller grei å følge.

«Kurset var klargjørende for meg»

«Burde ha satt av mer tid på kurset da det ofte

blir en del diskusjoner og drøftinger rundt de

forskjellige temaene. Vi hadde kurs fra kl. 9-16.

Kanskje man skulle ha holdt på til kl. 17?»

Deltakere på kurset

Industri vernforskriften

Kurset er et tilbud til industri vern ledere som har behov

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en

industri vern leder må løse og hvordan et industri vern skal

dimensjoneres. Andre med bered skapsansvar og de som

har behov for å oppdatere seg vil også få utbytte av kurset.

Kurset består av fore les n inger og gruppe oppgaver. Det

kreves ingen for kunnskaper.

27. jan. Gardermoen

17. feb. Bergen

21. apr. Gardermoen

19. mai Gardermoen

8. sept. Gardermoen

29. sept. Stavanger

20. okt. Gardermoen

24. nov. Gardermoen

Risikovurdering i praksis

Kurset presenterer en lett forståelig metode for å kartlegge,

beskrive, analysere og evaluere risiko i egen virksomhet.

Det blir brukt mye tid på diskusjoner og gruppearbeid.

Etter å ha gjennomført kurset vil du kunne bidra

aktivt til virksomhetens arbeid med risikovurdering.

Kurset er spesielt tilpasset industri vern ledere og eventuelle

nestledere, men er også egnet for personell med ansvar

for drift, produk sjon og HMS forøvrig.

Sted: Asker

10. – 11. mars

5. – 6. mai

22. – 23. sept.

20. – 21. okt.

JANUAR

FEBRUAR

MARS

APRIL

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

uke M T O T F

1 1 2

6 2 3 4 5 6

10 2 3 4 5 6

15 6 7 8 9 10

2 5 6 7 8 9

7 9 10 11 12 13

11 9 10 11 12 13

16 13 14 15 16 17

3 12 13 14 15 16

8 16 17 18 19 20

12 16 17 18 19 20

17 20 21 22 23 24

4 19 20 21 22 23

9 23 24 25 26 27

13 23 24 25 26 27

18 27 28 29 30

5 26 27 28 29 30

26

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no

Du kan se en presentasjonsvideo av SIMKAT på YouTube.

Søk på «SIMKAT» på YouTube eller se nso.no.

Fullt på SIMKAT

Fjorårets siste SIMKAT-kurs var fullt med 20 engasjerte

deltakere 18.–20. november på Vettre i Asker.

I år arrangerer NSO både 2- og 3-dagers SIMKAT-kurs,

og 2-dagerskurset er tilpasset virksomheter med grunnleggende

industri vern samt virksomheter med 1-2 forsterkninger.

For å lese mer om kursene, se nso.no.

På SIMKAT får deltakerne innføring i ledelse på skadested.

Her forklarer spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen deltakerne

et av scenarioene de må håndtere. Foto: Karoline K. Åbyholm

Fagseminaret

NSOs Fagseminar holdes hvert år den første tirsdagen og

onsdagen i desember.

Seminaret tilrettelegges for industri vern ledere og ledende

fagpersoner innen bered skap.

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester.

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for

mange et høydepunkt. Sted: Sandefjord

1. – 2. desember

SIMKAT: 2 og 3-dagers

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker

2 dager: 3. – 4. mars

2 dager: 15. – 16. sept.

3 dager: 14. – 16. april

3 dager: 17. – 19. nov.

MAI

SEPTEMBER

OKTOBER

NOVEMBER / DESEMBER

uke M T O T F

uke M T O T F

M T O T F

M T O T F

19 4 5 6 7 8

36 1 2 3 4

41 5 6 7 8 9

45 2 3 4 5 6

20 11 12 13 14 15

37 7 8 9 10 11

42 12 13 14 15 16

46 9 10 11 12 13

21 18 19 20 21 22

38 14 15 16 17 18

43 19 20 21 22 23

47 16 17 18 19 20

22 25 26 27 28 29

39 21 22 23 24 25

44 26 27 28 29 30

48 23 24 25 26 27

40 28 29 30

49 30 1 2 3 4

Sikkerhet nr. 1 • 2015 27


organisering

«Øvelser er den beste måten å

avklare om dere har planlagt

med riktig antall personer, med

riktige kvalifikasjoner og med

riktig utstyr»

Virksom hetene må

ha skikkelig oversikt

Hvordan vet dere at dere

har riktig organisering av

industri vernet?

Når vi i NSO er ute på tilsyn spør vi gjerne om hvordan

dere har tenkt når dere har organisert industrivernet

deres. Hvorfor er dere så mange som dere er?

Hvorfor er dere ikke flere? Eller færre?

Dette er spørsmål som krever at den som skal

svare faktisk har gjort den grunnleggende og nødvendige

jobben med å vurdere virksomhetens

risiko forhold. Det er ikke mulig å dimensjonere og

organisere et godt nok industri vern uten å ha oversikt

over hvilke uønskede

hendelser det skal kunne

håndtere. Det er selvsagt,

men det kan ikke gjentas

for ofte.

Dimensjonerende hendelser

Alle virksomheter skal gjennomføre

en risiko vurdering og holde den oppdatert.

Dette kravet finner vi i § 5 i internkontrollforskriften

for helse, miljø og sikkerhet. Det er dette kravet

vi henviser til i industri vernforskriften, og det

er denne risiko vurderingen som gir dere utgangspunktet

for å finne de uønskede hendelsene dere må

ha en bered skap for å håndtere.

«De dimensjonerende hendelsene

er de mest alvorlige

hendelsene dere må regne

med å måtte håndtere»

Vi snakker gjerne om de dimensjonerende hendelsene

– de mest alvorlige hendelsene dere må regne

med å måtte håndtere. I denne sammenhengen

er vurderingene av sannsynlighet mindre viktig.

Bered skapen skal jo håndtere konsekvensene av

hendelsen, hvis den skjer...

Førsteinnsatsen

Et annet viktig poeng når vi snakker om organisering

er å huske at industri vernet først og fremst skal

håndtere førsteinnsatsen – det vil si før nød etatene

er på plass. Industri vernet skal helst slukke branntil

løpet før det utvikler seg til storbrann. De skal

sikre og utføre umiddelbar livreddende første hjelp

på skadde kolleger; stoppe blødninger, sikre frie

luftveier og sikre sirkulasjon

(hjerte og pust) frem

til ambu lanse personellet tar

over. Er anlegget komplekst

med mange byg ning er, store

prosessanlegg eller mange

nivåer, må dere både kunne

redde skadde kolleger ut og

vise nødetatene vei inn.

Hvor mange må dere være for å få til disse og

andre nødvendige oppgaver hos dere? To, fem eller

ti? Hva skal den enkelte kunne? Førstehjelp? Brannslukking?

Håndtere kjemikalielekkasje? Har dere

skiftordning må dere selvsagt også sørge for riktig

antall kvalifisert industri vern personell på hvert

28

Sikkerhet nr. 1 • 2015


NSO mener

Industrivernet må dimensjoneres ut ifra de mest alvorlige uønskede hendelsene som kan skje på virksomheten

deres. Industrivernet ved Schlumberger øvde blant annet på gassbrann og utslipp i november. Les mer om øvelsen

på side 42.

Foto: Sclumberger Norge AS

skift. Der det kan ta lang tid før nødetatene kommer

må industri vernet kunne gjennomføre mer langvarig

og redningsfaglig krevende innsats.

Øv – og øv igjen!

Hvordan vet dere at dere har riktig organisering av

industri vernet? Ved å øve. Øvelser er den beste måten

å avklare om dere har planlagt med riktig antall

personer, med riktige kvalifikasjoner og med riktig

utstyr. Start gjerne med enkle skrivebordøvelser der

dere gjennomgår de mest aktuelle dimensjoner ende

hendelsene. Øv, avdekk forbedringer underveis,

evaluer øvelsen etterpå og gjennomfør forbedr ingene.

Øv igjen. Når dere føler dere har kontroll på

organiser ingen av industri vernet, er det nok også

klart for de mer realistiske øvelsene.

Robust bered skap med samordning

Mange virksomheter holder til i næringsparker, på

industriområder eller kystbaser. NSO ser at dette gir

andre utfordringer og muligheter enn for de som

ligger for seg selv. Utfordringene er at dere kanskje

må kunne håndtere hendelser som skyldes nabovirksomheten.

Mulighetene ligger i å kunne samarbeide

om å løse industri vernoppgavene. Fra det

grunnleggende – å informere og varsle hverandre –

til felles industri vern for alle virksomhetene på området.

Dere «eier» fortsatt de uønskede hendelsene

dere har identifisert, men dere har mulighet for å få

hjelp til å håndtere enkelte av dem.

Samordning av industri vern mellom virksomheter

vil også gi økt mulighet til å få robust beredskap

på skift med få personer på jobb. Ved å gå

sammen om industri vernressurser på kveld, natt og

helger vil det være større fleksibilitet for å få bemannet

nødvendig styrke som kan gå i innsats hvis noe

skjer hos en av virksomhetene. Det er også fornuftig

å vurdere et samarbeid hvis flere har behov for

tyngre kapasitet som for eksempel røykdykkere. Det

samme gjelder hvis flere har behov for tilgang på

spesielt utstyr eller slukkemateriell.

I dette nummeret av Sikkerhet, som for øvrig

er i nytt design og med ny redaksjonell profil, har

dere sett hvordan temaet organisering belyses fra

ulike aktør er. Vi håper dere finner innspill til videre

utvikling av eget industri vern.

Knut Oscar Gilje, direktør,

Næringslivets

sikkerhetsorganisasjon

Sikkerhet nr. 1 • 2015 29


organisering

Sophies Minde ‘tyvstartet’

uten å vite det

Med realistiske øvelser og systematisk arbeid

blir industrivernet stadig bedre.

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm

30

november 2014: Alarmen går

24. hos Sophies Minde Ortopedi

i Oslo. En mann har skadet seg på en

kutte maskin, og har fått et dypt kutt i

sin høyre hånd.

– Hva har skjedd? Hvordan føler

du deg?

Anita Vestli fra industri vernet sitter

på huk ved den skadde og ber han

legge seg ned med beina i været for å

få blod til hodet.

Alvorlige kuttskader

Resten av industri vernet er raskt på

plass med båre for å få fraktet den

skadde til ambulansen som skal

komme til helikopterplassen utenfor

lokal ene.

De andre ansatte står sjokkert og

ser på mens deres kollega ligger i

Sikkerhet nr. 1 • 2015

smerter med en nesten avkuttet tommel.

Den skadde er en god skuespiller.

Hånden er godt sminket. Øvelsen

er både realistsk og sannsynlig. Med

mange maskin er og skarpe redskaper

er det fort gjort å kutte seg. Dette

ble identifisert i beredskapsplanen et

halvt år tidligere.

– De verste uønskede hendelsene

som kan skje hos oss er alvorlige kuttskader

som i verste fall kan føre til

død. Vi har også en del kjemikalier

som utgjør en potensiell fare, forteller

industrivernleder Tron Elstad.

Rett ved sykehuset

Sophies Minde produserer og tilrettelegger

proteser og andre produkter

til hjelp for folk med amputerte lemmer

og andre fysiske utfordringer.

Maskin ene går for fullt på dagtid, og

med til tider glatte gulv, og kraftige

og farlige maskiner kan det raskt inntreffe

en hendelse.

Industriverngruppen er ikke stor,

men har god støtte blant de andre ansatte

og i vakten på Aker sykehus.

– Selv om vi holder til på området

til Aker sykehus, kan vi ikke forvente

at ambulansen kommer med én gang

dersom den er ute på oppdrag, så vi er

nødt til å kunne håndtere hend elser

en god stund, forklarer Elstad.

– Skjønte ikke poenget

For tre år siden fikk Sophies Minde et

brev fra NSO om at de var industrivernpliktige,

så de har ikke jobbet

lenge med industri vern.

u


Det spares ikke på noe når industrivernet

skal øve. En kollega som har utdannelse i

teatersminke legger siste hånd på markør

Sebastian Littorin før øvelsen.

Sikkerhet nr. 1 • 2015 31


organisering

«Man får jo en egennytte av å

være med ved å bli mer opplyst

om brannsikring og førstehjelp»

– Vi skjønte først ikke poenget med at

vi skulle ha industri vern, men etter flere

interessante samtaler med NSO har vi

skjønt at vi jo allerede hadde industrivern,

men at vi måtte systematisere de

rutinene og metodene vi hadde fra før,

forteller HMS-sjef Rannveig Strøm

ærlig.

– Vi hadde allerede prosedyrer for

alvorlige hendelser, så mye var allerede

på plass, sier Elstad.

I mars 2014 hadde industri vernet

tilsyn fra NSO, og utover våren og

sommeren i fjor begynte de å forbedre

industri vernet.

– Et par måneder etter tilsynet hadde

vi gjennomgang av bered skapsplanen

vår og vi lagde en plan for gjennomføring

av opplæring og øvelser for 2014.

Det var mye jobb, men vi lærte mye av

tilsynet fra NSO, sier Elstad.

Realistisk øvelse

– Shit! Få se! Det ser jo sykt ekte ut.

Kollegaene stimler sammen rundt

Sebastian Littorin for å se «kuttskaden»

hans. En annen kollega, som har utdannelse

i teatersminke, har brukt god tid

på at skaden skal se så ekte ut som mulig,

og resultatet blir nøye dokumentert

av kolleg aer med smarttelefoner.

– Det var viktig for oss med en realistisk

øvelse, sier industri vern leder Elstad.

Som en kapittel 2-virksomhet med

krav til grunnleggende bered skap, må

industri vernet øve to ganger i året. I forkant

av øvelsen var det kun noen få som

visste når den skulle være.

– Vi ville sjekke litt hvordan folk reagerte

i en ulykkessituasjon. Industrivernet

visste at vi skulle ha en øvelse i

dag, men de visste ikke når eller hva de

skulle øve på, sier Elstad, og legger til

at industri vernet har som mål å ha én

brannøvelse og én øvelse med alvorlig

personskade i året.

Ansvar for kollegaer

– Vi får skrive ut og laminere en

varslings liste som vi kan ha i nærheten

av industri vernskapet, foreslår Elstad

for industri verngruppen.

De andre nikker samtykkende. Alt

går ikke helt på skinner ennå, men

industri vernet jobber med å få systematisert

utstyr og rutiner.

– Vi har kjøpt inn utstyr, og fått på

plass et industri vernskap. Her finner vi

utstyret vi trenger, blant annet vester og

en båre.

HMS-sjef Strøm presiserer at alle i

industri vernet skal få tilstrekkelig opplæring.

– Det er viktig for oss å ha et velfunger

ende industri vern, så de skal få

kursene de har behov for, sier Strøm.

– Hva tror dere de andre ansatte tenker

om industri vernet?

– Jeg har ikke inntrykk av at folk som

jobber her er negative til industri vern.

Man får jo en egennytte av å være med

ved å bli mer opplyst om brannsikring

og førstehjelp, sier Elstad.

– Det er fort gjort å bli litt sløve og

glemme det vi kan. Men man har tross

alt ansvar for dem man jobber med, så

industri vern er viktig på vår arbeidsplass,

sier Anita Vestli.


Sophies Minde

Ortopedi avd. Aker

Produserer ortopediske

hjelpe midler slik som proteser,

ortoser (støtter) og sko.

69 ansatte, 50 i produk sjonen

blant annet ing eniører,

ergoterapeut, fysio terapeut,

teknikere og fagarbeidere.

Kapittel 2-virksomhet med

fare for ulykker med maskiner

(kutt, slag, med mer) og med

kjemikalier (etsing).

Industrivernet består av

leder, brannvernleder og to

innsats personell.

Seks områdeledere har

ansvar for evakuering ved

brann, vakta på Aker sykehus

gir teknisk støtte. Alle har

stedfortredere.

Øver minst 2 ganger årlig.

Heleid datterselskap av Oslo

universitetssykehus. Startet i

1892 av søstrene

Fleischer som

«Arbeidsskole

for

vanføre».

32

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Sophies Minde har flere maskiner og apparater som kan føre til kuttskader. Maskinene går for fullt på dagtid, og med til tider

glatte gulv er det viktig å trå forsiktig.

Industrivernet ved Sophies Minde er lite, men godt. Fra

venstre: HMS-sjef Rannveig Strøm, Gunnhild Aasen og

Anita Vestli. Foran fra venstre: Industrivernleder Tron

Elstad og Tore Thiis Fjeld.

En ortose (t.h) skal erstatte, gjenopprette

eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan,

mens en protese erstatter en

manglende kroppsdel. Foto: Elena Garm

Anita Vestli i industrivernet var raskt

på plass med bandasje da Sebastian

Littorin falt om med kuttskade.

Sikkerhet nr. 1 • 2015 33


organisering

huskelisten

Skal dere organisere nytt industrivern eller vil dere forbedre det

dere har? Bruk vår huskeliste i arbeidet!

34

Forankring i ledelsen

– Vi fikk full støtte fra våre egne led ere, og vi fikk det vi

ønsket oss av utstyr og opplæring. Vi fikk også god rabatt hos

forsikringsselskapene hvis vi videre førte system et vi hadde

fordi de så at det lønte seg for oss å ha en god egenbered skap,

sier Willy Amundsen i Kongsberg Teknologipark.

Sliter du med å overbevise ledelsen om å satse på

industri vern? Vis hvor mye den verst tenkelige hendelsen

kan komme til å koste! Be gjerne

NSO om konkrete innspill til

deres virksomhet, se også side 22.

Riktig dimensjonering

Det er de dimensjonerende uønskede

hendelsene, de mest alvorlige

hendelsene dere må regne

med å måtte håndtere, som bestemmer

hvor mange dere skal

være i industri vernet, skriver

Knut Oscar Gilje.

Det er viktig å minimere

skader på mennesker, miljø

og materielle verdier, og det

gjør man ved å dimensjonere

industrivernet riktig.

Hvis virksomheten ligger nær

sykehus og brannvesen, og

ikke har behov for forsterket

industri vern, trenger dere neppe

en hel hær av folk og utstyr. Bruk

risikovurder ingen til å avklare

hva dere trenger! Se også stalltips side 15.

Få oversikt over interne ressurser

– Mange er vant til å stå i akutte og stressende situasjoner,

og akkurat slike folk ønsker vi i industri vernet. Vi er opptatt

av å utnytte kompetansen til folk, sier Kjetil Ose i Vik Ørsta.

Kanskje har noen i personalet kompetanse fra tidligere

eller frivillig arbeid som dere kan ha nytte av industrivernet?

Verv disse til industrivernet og kartlegg innsatspersonellets

ferdigheter for å få et tilpasset industri vern.

Gi industri vernet grundig opplæring

Hos industri vernet ved Vik Ørsta har alle samme opplæring.

Dette gjør de ekstra robuste ved at alle i teorien kan det

samme.

Se bladets midtsider og nso.no for oversikt over NSOs

tilbud. Se også våre annonsører og på nettstedet der det

ligger en oversikt med kommersielle tilbydere av opp læring

– klikk på leverandørliste. (NSO har ikke stilt krav til utstyret,

tjenestene og leverandørene på denne lista, og vi kan

derfor ikke innestå for kvaliteten eller leverings dyktigheten

til den enkelte tilbyder.) Se også stalltips side 15.

Sikkerhet nr. 1 • 2015

Industrivern kan

gjerne være smått

og godt

Hvilken størrelse bør

industrivernet ha?

Ikke vær redd for å søke råd

Vik Ørsta søkte råd hos NSO da de var usikre på organiseringen

av industri vernet.

– Dialogen vi har hatt i etterkant av tilsynet med NSO har

vært ekstremt nyttig og lærerikt for oss, sier Kjetil Ose.

Forsikring selskapet, NSR, DSB, private kurstilbydere og

lokale nødetater kan også være gode veiledere.

Vik Ørsta og

Kongsberg har

store industrivern

Hva bør

ledere gjøre?

En dyktig innsats leder

En kvalifisert og dyktig innsats leder

er nødvendig for å ha et godt organisert

industri vern, også i virksomheter

med grunnleggende industrivern,

er et av NSOs stalltips.

Innsatsledere kan gjerne kombinere

kursing med selvstudier.

Praktisk erfaring er også viktig,

så øv, øv, øv!

Samarbeid med nabobedrifter

Mange virksomheter holder til

i næringsparker, på industriområder

eller kystbaser. (…)

Mulighetene ligger i å kunne

samarbeide om å løse industrivernoppgavene,

skrive Gilje.

Ta en ringerunde til de nærmeste

virksomhetene eller kontakt

NSO for å få vite om det er andre

industrivernpliktige virksomheter i

nærheten.

Samarbeid med nødetatene

Vik Ørsta har et godt samarbeid med det lokale brannvesenet.

Både når det gjelder øvelser, rutiner og innkjøp av

utstyr som kan brukes, eller er anbefalt gjennom brannvesenet.

På Kongsberg bistår industrivernet brannvesenet på oppdrag.

– Det blir et par oppdrag i løpet av et år, og vi samarbeider

om å utarbeide årlige øvelses planer, sier Amundsen.

Et godt samarbeid med eksterne og nødetater gjør at

dere kan få til gode og realistiske øvelser, og nødetatene

blir kjent med dere og virksomheten.

Samhold

– Når det skjer en hendelse så betyr det så uendelig mye at

personen du skal slukke brannen sammen med ikke bare er

et navnløst ansikt. Samholdet og fellesskapet er veldig viktig

for vårt industri vern, sier Amundsen i Kongsberg.

Når man arbeider i en stor virksomhet eller hvis man

gjennom nabosamarbeid eller industripark har oppgaver

for andre virksomheter enn sin egen, er det viktig å gjøre

seg kjent med de andre menneskene og anleggene.

Klipp ut og heng opp!


spørrespalten

Under NSOs SIMKAT-kurs får innsatsleder og fagledere vester med tydelig merking. Hvis ikke industrivernet har slike vester,

kan det være en idé å skaffe det for å skille dere ut fra de andre på virksomheten.

Foto: NSO arkiv

– Hvordan skiller vi innsatspersonellet fra annet personell?

Hvilke fargekoder skal det være på

de forskjellige vestene for innsatspersonellet?

Det er viktig at innsats leder og innsatsmannskaper

i industri vernet lett

kan identifiseres på skadestedet. Da

blir det enklere for nødetatene å finne

sine respektive samarbeidspartnere i

industri vernet. Og det blir lett for kollegene

å se hvem som skal i aksjon når

den uønskede hendelsen er et faktum.

Råd

Det er ingen absolutte krav til merking,

men det vi kan råde deg til er

følg ende:

• Innsatsleder: Grønn vest merket

«innsats leder». Ha gjerne merkingen

tydelig på ryggen. Hvis du kjøper

kun én vest vil du også sikre at

kun én person stiller som innsatsleder

dersom du har flere som kan

ivareta oppgaven.

• De andre innsatspersonene kan ha

refleksvester som er tilnærmet like

de nødetatene har. Dette betyr at

sanitet/førstehjelp har hvite vester

og brann vern har røde. Om dere

har orden og sikring så kan gule

vester være aktuelt for disse.

Samsvar med nødetatene

Mange har en innsatsgruppe som er

tverrfaglig, det vil si at alle innsatspersonene

kan gå i innsats både med

førstehjelp og brann vern. Da vil det

nok ikke være aktuelt å skille mellom

røde og hvite, med mindre du har

noen som er spesielt gode innenfor

de respektive fagområdene og ønsker

å markere dette slik at disse blir

kontaktpersonene mot ambulanse og

brannvesen. Ambulanse vil da søke

etter dem med hvite vester og brannvesenet

etter dem med røde. Politi vil

søke etter dem med gule vester.

Mange industri vern har enten kjeledress

merket «industri vern» eller

gule vester merket «industri vern» til

innsatspersonene, unntatt innsatsleder.

I dag har mange gult arbeidstøy

– om dere har det, så bruk andre farger

enn gult på innsatspersonene. Da

sikrer du at de som er i industri vernet

skiller seg ut fra de andre som er på

jobb.

Juridisk fagsjef

Inger H. Bye

svarer på spørsmål

om egenbeskyttelse/

industrivern.

Send dine

spørsmål til

inger.bye@nso.

no

Sikkerhet nr. 1 • 2015 35


fagseminar

Fagseminaret er et sted for knytte

kontakter.

– Endelig tilbake i Sandefjord

Over 200 deltok på

NSOs Fagseminar.

Etter et kort «opphold» på Fornebu i

2013 var NSOs Fagseminar igjen tilbake

på Rica Park Hotell i Sandefjord

2.–3. desember 2014.

– Det er deilig å være i Sandefjord

igjen, var tilbakemeldingen fra flere

av deltakerne Sikkerhet snakket med.

Over 200 deltakere, utstillere,

gjeste r og NSO-ansatte var til stede

under seminaret, og både utstillingen

og NSOs stand var godt besøkt.

For mange er utstillingen et av høydepunktene. Kanskje det vanker gode tilbud i

år også?

Alle foto: Karoline K. Åbyholm

Temaet for årets seminar var «Samarbeid

for bedre bered skap». Deltakerne

fikk høre om alt fra industriverninnsatser

til innsats leder i politiet

Thor Langlis erfaringer fra regjeringskvartalet

under 22. juli-terroren.

Festmiddagen og underholdningen

med Henning Strander tirsdag

kveld var en «høydare» for mange, og

maten var upåklagelig.

Takk for alle som deltok på Fagseminar

2014. Vi sees i desember!


• NSO

NSOs Fagseminar

NSOs Fagseminar for industri vern

holdes hvert år den første tirs- og

onsdagen i desember.

Seminaret tilrettelegges for

ledende fagpersoner innen beredskap

og industri vern.

I 2014 fant seminaret sted på Rica

Park Hotel, Sandefjord.

I år holdes seminaret

1.–2. des ember i Sandefjord.

Hva synes du om Fagseminaret?

Odd Altrichter, Parker Scanrope

– Det er første gang jeg er på Fagseminar.

Jeg har vært industri vernleder

i et år og vi holder på å bygge opp

igjen industri vernet vårt. Jeg har fått

mange ideer til hvordan vi kan gjøre

ting hos oss. Alle

foredrag ene har

vært spennende

på sin måte. Utstillingen

var interessant,

og det

var mye utstyr

som er relevant

for oss.

Kjetil Hippe Fredriksen,

Ringnes Supply Company

– Jeg har vært industri vern leder i kun

seks dager, så dette er et «crash-kurs»

for meg. Det er veldig mye nytt for

meg, men det er fint å utveksle erfar

ing er med de

andre deltakerne.

Jeg vil gjerne gå

på kurs og lære

mer, og satser på

å delta på NSOs

forskriftskurs i

jan uar.

Ragnhild Gjøstein Larsen, DSB

– Jeg har deltatt på NSOs Fagseminar

flere ganger tidligere, og jeg er imponert

over hvor stort engasjement det er

blant deltakerne. Jeg likte spes ielt godt

foredraget til Frøydis ved I.P. Huse. Det

er im po ner ende

at industri vern

rundt om i landet

er så ressurs sterke

og kan stille opp

på så kort varsel!

36

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Over 200 deltok på Fagseminaret i fjor. Temaet var samarbeid for bedre beredskap, og foredragene viste fram mange ulike

måter å samarbeide på.

Hedersdiplom til

Svein Håtveit

Beredskapssjefen i Herøya industripark

ble hedret på Fagseminaret.

– Svein Håtveit har gjort en strålende

innsats med mer enn 30 års

arbeid for bered skapen på Herøya,

både som bered skapssjef i Herøya

Industri park og som industri vernleder

i Hydro.

– Jeg vil også trekke fram hans engasjement

i Ressursbedrift er for gjensidig

assistanse (RFGA). Det er med

stor glede jeg overrekker diplomet til

Svein, sa NSOs direktør Knut Oscar

Gilje ved overrekkelsen.


• NSO

Hedersdiplom

NSOs Hedersdiplom deles ut flere

ganger hvert år. Diplomene går

til enkeltpersoner som har gjort

en god jobb for industri vernet og

egenbered skapen, stort sett i form

av lang ansiennitet som industriverner

eller industri vern leder.

Synes du noen ved din virksomhet

fortjener diplomet? Ta kontakt

med NSO.

– Vel fortjent, sa NSOs direktør Knut

Oscar Gilje (t.v.) under overrekkelsen

av NSOs Hedersdiplom til Herøyas

Svein Håtveit.

Sikkerhet nr. 1 • 2015 37


portrettet

«Jeg lærte tidlig at resultater kommer

gjennom samarbeid om saker der man

med respekt for hverandres kompetanse

og kunnskap kommer til enighet»

– Samarbeid er

alfa og omega

Statssekretær Hans J. Røsjorde (74) kunne gått

av med pensjon for flere år siden. Men han

anser det som en glede og plikt å fortsette.

tekst: Knut Oscar Gilje

foto: Thomas Haugersveen

Mens hans jevnaldrende tar fatt

på pensjonistplanene har Røsjorde

nok en gang takket ja til en viktig,

hektisk og krevende jobb. Han

synes dette er spennende, men innrømmer

smilende at det kanskje er

en litt uvanlig karriereutvikling for en

pensjonist.

– Jeg trives med å ha mye å gjøre.

Det er en glede og en plikt for meg å

kunne bidra slik jeg nå gjør i denne

jobben.

Statsrådens støtte

Før jul bidro han på NSOs fag seminar

med foredraget «Beredskap er å bry

seg».

Røsjordes kontor i Justis- og beredskapsdepartementets

statsråds av deling

ligger godt beskyttet bak kjøretøyssperringer,

sikkerhetsvakter og

sikkerhetssluser. Det kan bli lange

dager både der og på reise for regjeringens

nest eldste statssekretær.

– Hva gjør egentlig en stats sekretær?

– Statssekretærene er det politiske

støtteapparatet til statsråden. Vårt

dep arte ment har en veldig bred portefølje

av saksområder og stats sekretærene

deler disse mellom seg. Jeg dekker

områdene politi, bered skap og polare

områder. Dette er virke lig et teamarbeid

der vi jobber tett med minister

en i det daglige.

Ville bidra til endring

Røsjorde ble født i Vestfold i 1941.

– Siden jeg ble født under krigen

fikk jeg de vanskelige krigsårene så

nært at det ble naturlig for meg å

tenke hvordan vi kan unngå å havne

i en slik situasjon igjen. Jeg ble dermed

fort interessert i forsvaret og

ville bidra til at vi utviklet et robust

forsvar.

Røsjorde har hatt en lang og spennende

karriere som startet med et

hovedfag i marinbiologi og en lektorjobb

i skoleverket.

– Det var lite direkte relevante jobber

for en marinbiolog, men som lektor

fikk jeg i alle fall brukt deler av

bakgrunnen min.

Tretti år i vest

Unge lektor Røsjorde fant snart veien

fra Vestfold til Vestlandet – nærmere

38

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Sikkerhet nr. 1 • 2015 39


portrettet

Siden lokalene i Regjeringskvartalet

ble ødelagt under

terror aksjonen 22. juli 2011

holder departementet nå til i

Nydalen. Statssekretær Røsjorde

stiller sporty opp til fotografering,

og trosser is og snø utenfor

kontoret.

bestemt Stord. Der fant han og fruen

seg godt til rette og ble boende i 30 år

– ikke fem som opprinnelig planlagt.

– Jeg ønsket å bidra til endring på

områder jeg brant for. Det den gangen

lille partiet Fremskrittspartiet var

det jeg fant hadde det beste budskapet,

og jeg engasjerte meg i lokalpartiet

på Stord og ble senere aktiv på

fylkesnivå.

Dette ble starten på veien som nå

har ført ham til stillingen som statssekretær

for justisministeren.

– Står respekt av industri vernet

Hans Røsjorde har lang politisk erfaring

og var blant annet leder av Forsvars

komiteen på Stor tinget i tre perioder.

Han er takknemlig for den gode

opplæringen han fikk i poli tisk arbeid

generelt og komitearbeid spesielt av

partikollega Bjørn Erling Ytter horn

og tidligere utenriks minister Knut

Frydenlund fra Arbeiderpartiet

– Jeg lærte tidlig at resultater kommer

gjennom samarbeid om saker

der man med respekt for hverandres

kompetanse og kunnskap kommer til

enighet.

Samarbeid er også stikkord i Røsjordes

engasjement for bered skap

– også utover Forsvaret.

– Jeg så blant annet gjennom mitt

engasjement i Heimevernet lokalt på

Stord hvordan lokal kunnskap om tilgjengelige

bered skapsressurser i industrien

hjalp oss å planlegge. Denne

typen kunnskap om hverandres kapasitet

og kompetanse er av gjørende

for effektive løsninger for lokal beredskap

– både i industri og ellers.

Dette trakk Røsjorde også fram i

sitt innlegg under NSOs Fagseminar

i desember 2014.

– I 2013 var industri vernet i innsats

om lag tusen ganger. Denne innsatsen

står det respekt av og gir et

betydelig bidrag i det nasjonale beredskapsarbeidet

– slik at konsekvensene

ved u ønskede hendelser reduseres.

Cybersikkerhet

Departementet arbeider med en

rekke aktuelle saker – også innen

Røsjordes fagområder. Det er stadig

utvikling på bered skap innen

samfunns sikkerhetsområdet og han

40

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Hans J. Røsjorde

Født 1941 i Brunlanes, Vestfold.

Befalsutdanning LBAS Stavern

1961–1962.

Cand real med hovedfag i

marinbiologi 1970.

Lektor i Sandefjord og på

Stord 1972–1987.

Aktiv i lokalpolitikken for Frp

på Stord og senere på fylkesnivå

i Hordaland.

Områdesjef Stord HV-område

1974–1990.

Vararepresentant på Stortinget

for Hordaland Frp 1981–

1989 (møtte fast fra 1987).

Stortingsrepresentant for

Hordaland Frp 1989–2001.

Fylkesmann i Oslo og Akershus

2001–2011.

Statssekretær i Justis- og

beredskapsdepartementet fra

oktober 2013.

Medlem av en rekke offentlige

utvalg og private organisasjoner.

Kommandør av Den Kongelige

norske St. Olavs Orden

(2012).

antyder en stortingsmelding om dette

i løpet av perioden.

– Dette blir en plan som vil følge

Forsvarets langtidsplaner, forteller

han.

Fra Justis- og beredskaps departementets

saker de nærmeste månedene

nevner han også plan ene for det

nye bered skaps senteret for politiets

anti terror styrker, opp følg ingen

av kjøpet av nye heli koptre til rednings

tjenesten, gjennom gang av

politiets helikopter tjeneste og samarbeidet

med Forsvaret og stadig

økende fokus på cyber sikkerhet

– også innen samfunnssikkerhet.

Felles markering

Etter et aktivt liv som stortingspolitiker,

fylkesmann i Oslo og Akershus

og nå som statssekretær tør vi

antyde at det vel kommer en tid hvor

han vil trekke seg tilbake og nyte pensjonisttilværelsen.

– Når den tid kommer – hva er det

du tenker tilbake på som viktige saker

for deg? Hva er det du er mest stolt over

å ha fått til?

Røsjorde smiler, tenker seg litt om,

men svarer at det er nok ikke er av de

helt store sakene, sånn rent politisk.

– Det jeg faktisk er mest fornøyd

med å ha bidratt til er at jeg gjennom

et såkalt dokument 8-forslag i Stortinget

fikk slått sammen veteran dagen

og frigjøringsdagen til én felles markering.

Dette gjør at vi nå får verdige

og fine markeringer av både tidligere

og nyere innsatser på en god måte.

Han trekker også frem arbeidet

med å få på plass avtalene om bygging

av nye fregatter til Sjøforsvaret

på slutten av 1990-tallet. Med dette

var han med å sikre en ny generasjon

skip til det forsvaret han stadig brenner

for.

Avgjørende med samarbeid

Hans J. Røsjorde avslutter med følgende

oppfordring til industri vernet.

– Samarbeid er alfa og omega for

å sikre god bered skap. Det er avgjørende

at de som skal jobbe sammen i

en innsats på forhånd blir kjent med

hverandres kapasiteter og kompetanse.


Sikkerhet nr. 1 • 2015 41


øvelser

Øvelse hos Schlumberger Norge

Industrivernet taklet

en uanmeldt og tredelt

øvelse godt.

Mandag 17. november 2014 hadde

industri vernet ved Schlumberger Norge

i Tananger en øvelse. Industrivernleder

og innsats leder hadde planlagt

en uanmeldt øvelse sammen med et

service firma som hjalp til med rigging

og utstyr til øvelsen.

Tre scenarioer

Scenarioer for øvelsen var gassbrann

Øvde på brann og sabotasje

Eramet Norway Kvinesdal øvde på

mange momenter under en full skalaøvelse

18. september 2014.

Øvelsen var delt i fire ulike faser. I

første fase ble det sendt ut en epost

fra PST om et skjerpet trusselbilde

mot Norge. Eramet mottok pålegg fra

Kystverket om at sikringsnivået måtte

heves.

I andre fase ble det registrert unormal

aktivitet i sikringsområdet, og

i fase 3 en halvtime senere ble det

meldt om eksplosjon og brann i pakkeriet

under vedlikeholdsarbeid. Her

ble ti skadet og to omkom. I siste fase

ble det mistenkt at en uvedkommen

i kar, en skadet bevisstløs pasient som

trengte HLR samt utslipp fra oljetønnen

med ukjent innhold.

Et industri vernmedlem i nærheten

av åstedet oppdaget brannen og

gikk umiddelbart i gang med brannslukking.

Brannen ble slukket i løpet

av 2,5 minutter. Samtidig ble arbeidskollegaer

varslet, før pasienten ble behandlet

med HLR.

Hjertestarter

Da brannalarm ble utløst evakuerte

alle ansatte til mønstringsplass, og

industri vern møtte ved møtepunkt i

løpet av 2,5 minutter.

med våpen var om bord på et skip, og

det utviklet seg en gissel situasjon på

skipet.

I tillegg til redningsstaben og

industri vernet ved Eramet, deltok

brannvesen, politi, ambulansetjenesten,

Falkeid Shipping og Kvinesdal

kommune. Representanter fra

Flekke fjord havn og nabobedriften

Halvorsen Offshore var observatører

under øvelsen.

– Det ble vist god innsats og engasjement

i håndteringen av et krev ende

scenario. Likevel ble det avdekket en

del svakheter som må følges opp, står

det i øvingsrapporten. • NSO

Tananger

Kvinesdal

Under øvelsen i november

fikk industrivernet

ved Schlumberger skryt

fra både servicefirma og

observatører.

Foto: Schlumberger Norge AS

Da gruppen ankom skadestedet

ble det besluttet å finne hjertestarter

som raskt ble hentet. Samtidig ble

lek kasjen fra oljetønnen stoppet og

utslipp tørket opp.

Positive tilbakemeldinger

Etter øvelsen ble industri vern,

service firma og observatører samlet

til gjennomgang og evaluering. Tilbake

meldingene var svært positive.

– Alt i alt var det en god øvelse med

mange momenter og god innsats, sier

en fornøyd industri vern leder ved

Schlumberger Norge, Victor Andre

Herland.

• NSO

42

Sikkerhet nr. 1 • 2015

Foto: Eramet Norway Kvinesdal


Støren

Odal

Foto: Jan Robert Gundersen, Midt-Norsk Sikkerhetsopplæring

Øvde på brann

Industrivernet ved Norsk Kylling AS

i Støren i Sør-Trøndelag øvde på

brann og evakuering 9. desember

2014. Øvelsen ble gjort i samarbeid

med Midt-Norsk Sikkerhetsopp læring

og nødetatene, som rykket ut til

fabrikken.

Scenarioet var brann inne på fabrikken

med alarm og evakuering av alle

ansatte. Industrivernet hadde rask

respons tid og alt av utstyr kom raskt

på plass.

Brannvesen kom til stedet og en

røykdykker fra industri vernet ble

med brannvesenets mannskaper inn i

bygnings massen. To personer ble tatt

hånd om av ambulansetjenesten.

Under evalueringsmøtet dagen etter

øvelsen kom det fram at det var

viktig for industri vernet å øve på samarbeid

mellom de ulike aktørene, noe

som både brannvesen, politi og ambulansetjeneste

var enige i. I tillegg

ble industri vernet anbefalt å øve mer

på radiobruk og samband. Reaksjonstiden,

evakueringstiden og innsatsen

til industri vernet ble beskrevet som

meget bra i referatet. • NSO

Full utrykning

til Maarud

Industrivernet fikk øve på

det verst tenkelige.

Fredag 14. november 2014 arrangerte

Norsk Luftambulanse en øvelse i samarbeid

med Maarud og brannvesenet.

– De ønsket å gjennomføre de praktiske

øvelsene på et industri område,

og vi takket selvsagt ja til dette, sier

industri vern leder ved Maarud Ole

Enok Skjellestad.

Gasseksplosjon

Scenarioet var gasseksplosjon med

påfølgende sammenrast bygning. Det

ble benyttet rundt 20 markører hvorav

7-8 var Maarud-ansatte og resten

elever fra Solbakken Folkehøgskole.

– Det var ulike skadeomfang og

også noen døde personer som måtte

håndteres. Industrivernet fikk et par

markører å øve på i starten av øvelsen,

og i tillegg skulle vi bistå nødetatene

med de ressursene vi hadde tilgjengelig,

sier Skjellestad, som sier de også

fikk testet orden og sikring, teknisk

tjeneste og redningsstaben.

Mange tips

Skjellestad er glad de deltok på øvelsen,

og at industri vernet har fått med

seg mange tips.

– For oss var det lærerikt å delta

Dødsfall var et av scenarioene da

industrivernet ved Maarud øvde

sammen med brannvesenet og Norsk

Luftambulanse.


Foto: Petter Geisner, Glåmdalen

på en så stor øvelse, og evalueringen

i etter kant var nyttig. Det er viktig for

oss å kunne øve sammen med de lokale

nødetatene, sier han. • NSO

Sikkerhet nr. 1 • 2015 43


nyheter

Frister det med studier på høgskole eller universitet?

På jakt etter mer kunnskap?

Sikring, sikkerhet og

beredskap er tema på

en rekke utdanninger.

Fristen for å søke om opptak til høyere

ut danning er 15. april. Mange utdanningsinstitusjoner

har sett nytten

av mer kunnskap om risikoanalyse og

bered skap, og de tilbyr nå både korte

og lengre studieforløp. Sikkerhet har

samlet en oversikt over studier du kan

velge dersom du ønsker å lære mer

om bered skap, sikkerhet og HMS.

I tillegg til disse studiene finnes det

relevante fag både på videregående

skole og fagskole, se utdanning.no.

– Samarbeider gjerne med NSOs virksomheter

Bachelorstudiet i bered skap og krisehåndtering

ved Høgskolen i Hedmark

kombinerer emner innen organisasjon,

kommunikasjon, ledelse, beredskap,

samfunnssikkerhet og krisehåndtering.

– Vi bruker mye tid på ulike teorier,

systemer og modeller som dreier

seg om forebygging av hendelser og

kata strofer. Studentene bidrar også

med caser fra egen virksomhet i

gruppe arbeid, obligatoriske opp gaver

og prosjektoppgaver. Nødetatenes

rolle blir grundig diskutert samt alle

deler av offentlig virksomhet som har

Beredskap og krisehåndtering Bachelor Høgskolen i Hedmark

Helse, miljø og sikkerhet Master BI, Bergen

Informasjonssikkerhet Bachelor Høgskolen i Gjøvik

Internasjonal bered skap Bachelor Høgskolen i Harstad

Ingeniør, brannsikkerhet Bachelor Høgskolen Stord/Haugesund

Ingeniør, HMS Bachelor Høgskolen Stord/Haugesund

Ingeniør, sikkerhet og miljø Bachelor Universitetet i Tromsø

Krisehåndtering Årsstudium Høgskolen i Hedmark

Risiko, sårbarhet og bered skap Halvårsstudium Høgskolen i Hedmark

Samfunnssikkerhet og miljø Bachelor Universitetet i Tromsø

Helse, miljø og sikkerhet Enkeltfag Universitetet i Nordland

HMS-kultur og ledelse Enkeltfag Høgskolen i Bergen

Helse, miljø og sikkerhet Master NTNU

ansvar og roller

innen forebygging

og håndtering av

kriser, sier Bjørn

Tallak Bakken

(bildet), som er

første amanuensis

og studieansvarlig

for bachelorstudiet.

Han åpner opp for et samarbeid

med industri vernpliktige virksomheter.

– Jeg er alltid åpen for å utveksle informasjon

og å bruke gjeste forelesere

Foto: Johan Røed, NTNU/Flickr

fra relevante eksterne virksomheter.

Jeg tenker spesielt på om det innen

NSOs virksomheter finnes tilfeller

som belyser god og mindre god praksis

innen sikkerhetsområdet, eller om

det finnes spesiell øvingsmetodikk

som kan ha relevans også for et bredere

publikum, sier Bakken.

Han har bitt seg merke i NSOs

SIMKAT-kurs, og kommer til å være

observatør på kurset i april.

– Tanken er å se om denne typen

simulering kunne vært brukt i egen

undervisning gjennom et samarbeid

med NSO, sier Bakken. • NSO

44

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Det nye regjeringskvartalet må sikres mye bedre enn det gamle. Slik så høyblokka ut i juli 2011.

Foto: Lars Bjørkevoll, Flickr

Sikkerhet for fremtiden

Fremtiden bygges nå,

men hvem taler om

sikkerhet når fremtiden

skal bygges?

På årets NHOs konferanse 7 million

er mennesker innen 2040, var

budskapet at fremtiden bygges nå.

Kristin Skogen Lund uttalte at:

«Vi har ikke for vane å ta for hardt

i når vi planlegger veier, boliger eller

struktur reformer i dette landet.

Poeng et er at vi som samfunn må

ta grep før det er åpenbart for alle.

De endringene som må til tar tid, og

når endrings behovet er åpenbart,

da er det åpenbart for sent».

Sikkerhet nå!

Dette er veldig sant, jeg skulle ønske

at denne talen også var gjeldende

for sikkerhet, sikkerhetstiltak, forebygging

av kriminalitet ved bruk av

«designing out crime» – fordi vi er

der nå.

Det er åpenbart at vi må tenke nytt

når vi snakker om helhetlig sikring

rundt vår infrastruktur og i bymiljø.

Vi må tenke sikkerhet nå, før vi begynner

å bygge fremtidens tettsteder,

kjøpesentre, togstasjoner, kritisk

og ikke kritisk infrastruktur.

Sikkerhetstiltak blir mye bedre

og rimeligere når man planlegger

og tilrettelegger i forkant, vi er altfor

gode her til lands til å «klatte på»

med sikrings tiltak i ettertid, gjerne

etter at en uønsket hendelse har

mater ialisert seg.

Vil være fanebærer

Det er i utgangspunktet lett å

tenke sikkerhet og sikring, men

konsekvens ene av disse er langt

vanskeligere. Sikkerhet må planlegges

i perspektivet åpenhet versus

sikkerhet, og verktøykassen «tiltak»

må fornyes og utvikles.

Hvem er sikkerhetens stemme

når fremtiden skal bygges? Her

ønsker NSR å være fanebærer! Vi

må ha med oss arkitekter, ingeniører,

utbyggere og byplan leggere.

Næringslivet og det offentlige må

samarbeide – slik at sikkerhet påtenkes

før fremtiden er bygget.

Det skylder vi fremtidens borgere!

Støtt oss i dette

arbeidet, og ta

del i debatten.

Jack Fischer

Eriksen

Direktør i

Nærings livets

Sikkerhetsråd

Næringslivets Sikkerhetsråd arbeider

sammen med politi, sikkerhets myndighet

ene og næringslivet for å bekjempe

kriminalitet i og mot næringslivet.

Norske bedrifter kan bli medlemmer i

NSR. Virksomheter kan spare store beløp

på forebygging av kriminalitet. NSR gir

medlemmene råd om sikkerhetstiltak

15

SIKKERHETSKONFERANSEN

Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn

23.

mot industrispionasje, sabotasje, narkotika,

ran, terrorisme, organisert kriminalitet,

bedragerier, utpressing, korrupsjon,

data kriminalitet o.l.

10. mars Frokostmøte

12. – 13. mars Kurs: Innføring i

sikringsrisikoanalyse

– 24. sept. Sikkerhetskonferansen

Sikkerhet nr. 1 • 2015 45


nsr

Jeg vet hvor du bor!

Når du tar med deg og

bruker mobiltelefon,

nettbrett eller PC kan

stedsdata fortelle hvor

du befinner deg.

Aftenposten publiserte en artikkel

om hvordan de hadde samlet og analysert

informasjon og stedsdata fra

stortingspolitikeres profiler på sosiale

medier som Twitter og Instagram.

Samme avis følger opp i papirutgaven

med intervjuer av en rekke politikere.

Resultatet var til dels detaljerte

bevegelses mønstre over hvor den

enkelte har befunnet seg på gitte tidspunkt.

«Jeg vet hvor du bor», er en

setning jeg har hørt mer enn

én gang i livet. Du har sikkert

hørt det samme selv. Påstanden

kan tolkes forskjellig avhengig

av hvordan den uttales og hvem

som sier den. Den mest negative

tolkningen var fra min tid i poli tiet.

Den mest positive er for privat til å

omtales på sikkerhetsbloggen. Hvordan

ordene skal oppfattes når du er

politiker har jeg ingen formening om.

Men jeg har noen tanker om

vurder ingen som bør foretas for å

redusere risikoen knyttet til de mest

negative sidene når noen «vet hvor

du bor». Eller for å si det på en annen

måte; «steder vi vet du ikke bor», kan

også ha betydning for en persons omdømme

og sikkerhet.

Åpent samfunn

Nå er det ikke en hemmelighet hvor

mange norske politikere bor, noe de

selv påpeker i artikkelen. En del av

en politikers program må forventes

å være offentlig tilgjengelig informasjon.

Så er spørsmålet om det ikke

er lurt å beskytte informasjon som

er utenfor det offentlige programmet

eller i den enkeltes privatsfære.

Det norske samfunnet er et veldig

åpent samfunn, og det er mye positivt

å si om det. Men av den grunn burde

vi kanskje vokte det som ikke er så

åpent enda bedre?

Enkelt å spå

En siste detalj som er verd å merke

seg er at mange konsentrerer seg

om den informasjonen som allerede

er godt kjent. Hvor du bor, hvor du

arbeider og så videre. «Avsløringene»

til Aften posten blir ofte bagatellisert

fordi dette er kjent informasjon i tillegg

til at det er informasjon som er i

fortid. Det som virkelig bør bekymre

er at analyser av stedsdata kan gjøre

det veldig enkelt å spå hvor du kommer

til å være på et gitt klokkeslett

tirsdag om en uke. Det er i mye større

grad et sikkerhetsmessig problem.

«Smarte teknologiske løsninger

gjør ting mye enklere, men krever

også smarte brukere»

Nå skal ikke jeg mene for mye om

politikeres personlige sikkerhet her

på bloggen, den bekymringen overlater

jeg til PST. Men jeg er litt skuffet

over at Aftenposten ikke trekker

sammenhengen mellom sin artikkel

om trusler mot politikere fra 14. november,

og artikkelen dagen etter om

hvor enkelt det var å kartlegge enkeltes

bevegelser over tid.

Umulig å skjule seg helt

Du vet sikkert at mobiltelefonen din

kan gi deg gode informasjons tjenester

som GPS, lokalt vær og lokale søk.

Det er å håpe at du også vet at de samme

tjenestene gjør det mulig å spore

deg som bruker tilbake.

I utgangpunktet må vi innse at det

nærmest er umulig å skjule seg helt.

Da må du i så fall legge fra deg all

tekno logi og det er noe de fleste av oss

vil ha store problemer med å gjøre. Til

det er vår positive opplevelse for stor.

I tillegg ville mange fått en vanskeligere

hverdag ved å ikke benytte dem.

Smarte teknologiske løsninger gjør en

rekke ting mye enklere, men samtidig

krever de også smarte brukere.

Fordeler og ulemper

På et generelt grunnlag kan det være

fornuftig å deaktivere stedsdata på

mobil/applikasjoner. Det kan være

personvern- og sikkerhetsmessige

grunner til å deaktivere slike tjenester.

Samtidig må dette veies opp mot

de fordeler du opplever gjennom å

tillate stedsdata. Det viktigste er at du

har et så bevisst forhold til for deler

og ulemper slik at du kan gjøre et

fornuft ig valg for deg selv.

Husk at det finnes ulike måte å

deaktivere tjenestene på, avhengig

av hvilke operativsystem mobilen

din bruker. Du kan i all vesentlig

grad styre dette sentralt fra

mobil en din, men det er likevel

fornuftig å sjekke innstillingene

på en rekke tjenester/apper som

du bruker ofte.

Smart bruk

Det kreves mye av oss som analoge

mennesker «bosatt» i en digital verden.

Det er mye vi skal forholde oss til,

men det er viktig å gjøre et bevisst

valg ut fra hva som passer deg.

Du kan kanskje leve med at noen

sier at «jeg vet hvor du bor». Verre er

det når noen sier at «jeg vet hvor du er

akkurat nå». Enda verre er det kanskje

om noen sier «jeg vet hvor du kommer

til å være om en uke kl.17:15».

Bruk smart teknologi på en smart

måte. Ta ansvar og ta et valg som

passer deg, men ta i hvert fall et valg!

Roar Thon

Fagdirektør i NSM

Dette innlegget ble

først publisert på

Nasjonal sikkerhetsmyndighets

blogg,

blogg.nsm.stat.no

46

Sikkerhet nr. 1 • 2015


Stedsdata

Stedsdata eller geolokasjonsdata

er kort fortalt informasjonen om

hvor din mobiltelefon, nettbrett

eller PC befinner seg. Når det som

oftest er du som tar med deg og

bruker de samme enhetene, kan

den samme informasjonen også

fortelle hvor du befinner deg.

En påslått mobiltelefon vil alltid

gi ifra seg stedsdata, og det er

noe en mobiltelefon trenger for å

fungere.

GPS er praktisk og kjekt, men det

kan også brukes til å spore deg

og spå om hvor du er når.

Foto: Surrey County Council News, Flickr

Du kan lese om hva mobilappene

vet om deg, GPS og sporing på

Datatilsynets sider:

datatilsynet.no

Kilde: NSM

Sikkerhet nr. 1 • 2015 47


Menneskelige faktor

Kyrre Sletsjøe, administrerende

direk tør i Cepia Technologies, ga en

omfattende beskrivelse av tilgjengelig

teknologi og kjente arbeidsteknikker

blant de med onde hensikter.

Sletsjø ga også eksempler på hvor

enkelt det er å smitte enkeltmaskiner

og nettverk gjennom bruk av fremmede

minnepinner. Den menneskensr

Falske basestasjoner i Oslo

Mange ville lære mer

om mobilovervåking

da NSR inviterte til

frokostmøte.

tekst og foto: Knut Oscar Gilje

I desember 2014 avslørte Aften posten

at en rekke falske basestasjoner (IM-

SI-fangere, se faktaboks) var satt opp

i Oslo sentrum. De brukes til å fange

opp mobiltrafikkdata og spore bevegelsene

til mobiltelefonbrukere.

Lignende avsløringer er gjort i

Washing ton DC. Det er ukjent hvem

som står bak, men uansett om det

er etter retning eller kriminelle, har

de antagelig skaffet seg verdifull

informa sjon om politikere og andre.

For å øke kunnskapen om disse

sikker hets truslene inviterte NSR og

samarbeidspartnere til frokost møte

15. januar. Det ble en effektiv formiddag

med innlegg fra erfarne fagfolk

innen bered skap, sikkerhet, sikkerhetsteknologi

og krisehånd tering.

Avgjørende engasjement

Torgeir Hagen var første foredragsholder.

Han har fartstid som sjef i

Etterretningstjenesten, medlem av

Gjørv-kommisjonen og leder av Statoils

granskning etter terroraksjonen

mot gassanlegget In Amenas. Han la

vekt på leders ansvar for å ta sikkerhet

på alvor.

– Se på hvordan bedrifter har bygget

en god HMS-kultur. Hver og en

har et ansvar, men sjefens engasjement

er avgjørende for resultatet.

Norsk skippertaksmentalitet hjelper

dårlig. Virksomhetene må ha trusselbildet

på dagsorden og holde seg oppdatert

for å unngå akterutseiling.

Hagen siterte også Gjørv-kommisjonens

mantra; Ledelse, kultur

og holdninger. Helhetsforståelse og

risiko erkjennelse er vesentlig for å

kunne lykkes i arbeidet med effektivt

å sikre de verdiene en virksomhet har.

Jahn-Helge Flesvik, administrerende

direktør i Aeger Group, forklarte

nøkternt om hva de siste ukers nyhetsaktuelle

saker innebar av mulige

trusler for de som har oppholdt seg

innen rekkevidde av IMSI-fangerne.

– Det er ikke få muligheter til

mani puler ing av data og utstyr som

er mulig med kjent og tilgjengelig tekno

logi. Det er lite lystelig å tenke på

at din mobiltelefon kan bli kontrollert

av andre – inkludert at mikrofonen

kan bli skrudd på slik at den kan

benyttes til å avlytte møterommet du

sitter i, sa Flesvik.

48

Sikkerhet nr. 1 • 2015


En fullsatt sal på NSRs frokostseminar,

hvor deltakerne fikk god

informasjon om mobilovervåking.

lige faktor forblir det viktigste – også

når tekniske beskyttelsesløsninger

viser seg å ha store begrensninger og

svakheter. Brukerfeil og dårlig sikkerhetskultur

hos ansatte kan fullstendig

ødelegge den mest geniale tekniske

sikkerhetsløsning.

Behov for oversikt

Det ble derfor passende med en avsluttende

sesjon om noen råd om

hvordan du håndterer en krise når

den oppstår. Steinar Flaa og Bjørn

Richard Johansen fra First House

delte sine erfaringer og beste råd til

en lydhør forsamling.

Direktør i NSR, Jack Fischer Eriksen,

avrundet møtet med en oppfordring:

– Man må få en helhetlig oversikt

over verdier, sårbarheter, trusler og

risiko i den enkelte virksomhet.

NSR vil komme tilbake med et

frokost møte der de tar for seg løsninger

på flere av de trusseltypene de

ser gir grunn til bekymring.

IMSI-fangere

Ligner vanlige mobilmaster og

brukes til å overvåke mobiltrafikk.

Falske basestasjoner mellom

mobilbrukere og de ekte basestasjonene.

Lurer mobiltelefoner

til å tro at de er en del av et legitimt

mobilnettverk

Brukes til:

• kartlegge hvem som befinner

seg i området

• hacking, slik som å aktivere

mikro fonen for avlytting

• avlytting av mobilsamtaler og

andre samtaler

• jamming (blokkerer trafikk)

IMSI står for International Mobile

Subscriber Identity. Hvert mobilabonnement

har et IMSI-nummer

for å kunne identifisere den

enkelte bruker.

Kilde: Aftenposten og Wikipedia

NSRs råd

Tenk over hvilken informasjon du

deler med andre over telefon eller

e-post. Ukrypterte telefoner og e-

poster kan utnyttes av andre enn

de de er ment for.

Hva har du med deg av bærbare

medier i møterom? Bærbare PC-er

og mobiltelefoner kan avlyttes

selv om de er i «hvilemodus». Vurder

om temaet på møtet kan være

sensitivt og om utstyret må være

med inn i møterommet.

Hvilke bærbare medier har du

med på reise, og hva har du av

sensitiv informasjon på disse?

Bærbare medier kan også benyttes

til sporing av dine bevegelser.

Dersom utstyret blir tapt eller stjålet

kan informasjonen lett hentes

ut av andre.

NSRs frokostmøter går annenhver

måned, det neste er 10. mars. Følg

med på nsr-org.no

Bli bevisst på hva du sier i telefonen,

noen kan høre det.


Foto: Marjan Lazarevski, Flickr

Du snakker…

Utfordringen og sårbarhetene Aftenposten

avslørte er ikke nye, men den

tilsynelatende strategiske plasseringen

av de falske basestasjonene har

vekket oppmerksomhet. Heller ikke

dette bør komme som en overraskelse

for den sikkerhetsbevisste. Mang l-

ende sikkerhetsbevissthet er kanskje

den største sårbarheten i Norge.

Vi tror at alt for få norske virksomheter

har dette høyt nok på agendaen,

og kanskje enda færre styrerom.

«Dette er helt sikkert en vekker

for mange, og en god anledning til å

minne selskapene på hvor viktig det

er med sikkerhetsrutiner. Det slurves

kolossalt mye», sa tidligere generaldirektør

i Hydro og styreleder i

flere virksomheter, Eivind Reiten, til

Aften posten 16. desember 2014.

Falske basestasjoner er bare en av

mange måter å drive informasjonsinnhenting

på. Både offentlige og private

virksomheter er nesten kontinuerlig

utsatt for forsøk på data innbrudd

(hacking). Mørke talls under søk elsen

viser at oppdagelsesevnen er lav for

norske virksomheter. Kun 5 prosent

svarer at de har avdekket datainnbrudd,

mens realiteten er at over

halvparten av norske virksomheter

har vært utsatt for dette.

Vi anbefaler alle virksomheter å

gjennomføre en risikoanalyse, bli

bevisst hvilke verdier man besitter og

hvordan man beskytter dem.

Arne Røed Simonsen

Sikkerhet nr. 1 • 2015 49


førstehjelpen

Som førstehjelper er din viktigste oppgave å bistå med den første hjelpen ved en hendelse.

Foto: NSO arkiv

Den viktige første hjelpen

Førstehjelperens oppgave

er å holde liv i

syke og skadde til annen

hjelp kommer.

Å være førstehjelper betyr at man

yter den første hjelpen til syke eller

skadde personer. Det betyr ikke at

man skal stille diagnoser eller være

spesielt opptatt av årsak, men man

skal kjenne igjen tegn og symptomer

på sykdom og skade som krever ulike

former for tiltak. Dette høres kanskje

innviklet ut, men det er det ikke.

Til annen hjelp kommer

Et tegn på skade er for eksempel ytre

blødning. Blodet er synlig for det

blotte øye, og blødningen er enkel å

gjøre noe med. Uansett årsaken til en

blødning så er det kun en blødning.

En avrevet fot er for en førstehjelper

kun et stygt sår som må dekkes

til. Blør det så skal man stoppe

blødningen. Hvis foten kan reddes så

er det kirurgens ansvar, ikke førstehjelperens.

Førstehjelperens oppgave

er å holde liv i syke og skadde til annen

hjelp kommer.

Riktig kompetanse og utstyr

Kjemikalieskader kan hør es utfordrende

ut. Behandlingen for en førstehjelper

er å fjerne forurenset tøy

og deretter skylle med vann og helst

såpe.

Utfordringen er å være forberedt

på en slik vask. Har man ikke lunkent

rennende vann i umiddelbar nærhet

blir det vanskelig å vaske. Dette

er også et eksempel på hva det innebærer

å ha forsterkning i første hjelp.

Har man stor sannsynlighet for

kjemikalie skader må man ha kompetansen

og utstyret det kreves for å

behandle slike skader. I praksis handler

dette om kunnskap om at man

må fjerne klær og vaske med lunkent

vann og såpe.

Klemskader

Mange virksomheter har stor sannsynlighet

for klemskader. Det krever

kompetanse og utstyr for å frigjøre

den som er fastklemt i tillegg til de

førstehjelpstiltakene man kan iverksette.

Det er ingen industri vern som er i

stand til å behandle en alvorlig klemskade,

men det er heller ikke oppgaven

deres. Oppgaven er å kjenne

igjen symptomer som bevissthetsforandringer,

synlige tegn på skade

(blod, misfarget hud, blek, grå eller

generelt annerledes ansiktsfarge),

unaturlig vinkel på kroppsdeler, eller

kort sagt tegn som fraviker fra et

friskt normalt menneske, og så handle

ut fra dette.

I praksis er det å sørge for at pasienten

puster til hjelp kommer. Her er

en enkel huskeliste du kommer langt

med:

• Stop the bleeding

• Keep him breathing

• Keep him warm

Ring 113 for råd

Er du i tvil om hva du skal gjøre når

noen er skadet eller akutt syk, så kan

du alltid ringe 113 og be om råd.

Denne spalten har de siste årene

blitt skrevet av Norsk førstehjelpsråd,

og det er skrevet mange gode artikler

om førstehjelp. Istedenfor at jeg skal

gjenta mye av det gode som er skrevet,

så ønsker jeg å vite hva dere vil jeg

skal skrive om.

Ta gjerne kontakt hvis det er noe

dere lurer på angående førstehjelp!

Erik Schjenken

Seniorrådgiver i NSO,

tidligere arbeidet i

Sykehuspartner og

ambulansetjenesten

i Oslo.

epost: erik@nso.no

telefon: 952 08 859

50

Sikkerhet nr. 1 • 2015


neste nummer

Hvor ofte bør

utstyret testes?

Hva slags utstyr burde

vi ha?

Hvor får vi tak i

spesialutstyr?

Stiller NSO noen krav

til utstyret vi bruker?

Tema: Utstyr

Mange virksomheter synes det er vanskelig å

vite hva slags og hvor mye utstyr industrivernet

skal ha. Har du spørsmål om utstyr?

Bilia i Oslo

Med god oversikt

har bilverkstedet

på Økern i Oslo

fått et industrivern

tilpasset

sine behov.

Send en epost til sikkerhet@nso.no og få svar i

neste nummer av Sikkerhet!

Møt DSB-sjefen

Direktør i Direktoratet

for samfunns sikkerhet

og beredskap (DSB)

Jon Lea går av med

pensjon etter 12 år i

sjefsstolen. Møt ham i

portrettet.

Utgivelsesplan

nummer stoffrist til abon.

2: Utstyr 27. april uke 22

3: NSR/Øvelser 24. aug. uke 39

4: Fagseminar 2. nov. uke 49

Er det et tema som er spesielt interessant

for dere kan dere forhåndsbestille

ekstra blader til bruk i intern opplæring.

Send bestilling til sikkerhet@nso.

no. Tips oss gjerne om virksomheter og

personer som har valgt gode løsninger!

NSO på sosiale medier

NSO er nå på Facebook og LinkedIn.

Disse sidene vil bli oppdatert med

nyheter, linker til egne og andres arrangementer,

artikler og så videre.

Du finner selvsagt fortsatt mye informasjon

på våre hjemmeside, www.

nso.no, og her i Sikkerhet.

NSO oppfordrer alle med interesse

for norsk industri, beredskap og sikkerhet

til å følge våre aktiviteter på

nett og papir.

Sikkerhet nr. 1 • 2015 51


Illustrasjon: Niels Poulsen

– Du får ta tida!

Med et syrlig smil knuste den røslige sagbruksarbeideren

glasset på brannalarmen med bare

knok ene, før han trykket på knappen.

– No ska vi sjå kor lang utrykningstid industrivernet

har. Du får ta tida!

NSO var i Solør-traktene på tilsyn, eller bedriftsbesøk

som vi kalte det for 25 år siden. Vår medarbeider

var blitt ganske imponert over utstyr

og opplæring, og ikke minst øvelsene, på trelastbedriften.

Det var liksom ingen ting å sette fingeren

på.

Vår medarbeider spurte hvor lang utrykningstid

dette veltrimmede industri vernet hadde. Da mente

antakelig den relativt selvsikre industri vern lederen

at det kunne være nok. Nå skulle papirflytteren fra

Oslo få se selv. NSO måtte vel nå ha forstått at der

på bruket var alt på stell? Han smalt inn brannmelderen.

Var ikke meningen

Det hører med til historien at vår mann ble temmelig

perpleks, nesten flau, over den dramatiske

kursendringen bedriftsbesøket tok. Det var jo bare

meningen å få industri vern lederens anslag, ikke

sette i gang en fullskalaøvelse! Vår mann klokket

inn mønstringen av industri vernet på en glimrende

tid. Jeg husker ikke eksakt, men det var kun

noen få minutter fra alarmen gikk til brannlaget

stilte iført fullt verneutstyr med vann på slangene.

Med jevne mellomrom har denne episoden fra

tidlig på 1990-tallet dukket opp i bevisstheten. Var

det bare en morsom historie, best egnet til gjenfortelling

i et hyggelig lag? Eller kan vi bli inspirert

og lære noe av den handlekraftige industri vernlederen

som heller ville vise hva de var gode for,

enn å snakke om det?

Tilsyn + øvelse = sant

Hvilke anledninger gir et bedre bilde av industrivernets

styrke og svakhet enn en øvelse? Da blir det

synlig hva dere er gode for på en helt annen måte

enn ved å granske papirer. Øvelsene er ekte dokumentasjon

for industri vernets kvalitet og kapasitet.

Dersom dere som representerer industri vern

i bedriftene planlegger øvelsene for et år av gangen

og orienterer NSO, kan vi kanskje få lagt tilsyn

sammenfallende med industri vernøvelsene deres.

Så kan dere få vist hva dere kan og ikke bare fortelle

om det. Da ville dere også kunne få kritiske og

konstruktive tilbakemeldinger på det nest viktigste

dere gjør – å øve.

Skrevet av Harald J. Bergmann, spesialrådgiver

les om

organisering

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!