Sikkerhet nr. 1 / 2015

Sikkerhet 

Fagblad om industrivern, beredskap og sikring 

Nr. 1 • 2015 • Organisering 

Organisering – hvordan, hva, hvem: 

Gjør industrivernet rustet til å 

takle små og store hendelser

Nettstedet Regelhjelp.no drives av Arbeidstilsynet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Klima- og forurensningsdirektoratet 

(Klif), Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO), Helsedirektoratet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD) og 

Statens strålevern. 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Kravene til din bransje 

Enkelt og oversiktlig 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Skriv inn bedriftsnavn eller organisasjonsnummer, klikk – og du 

får opp kravene som gjelder for din bransje. Du kan også bla i 

bransjelisten og velge den bransjen du er interessert i. 

Også nyhetstjenesten på regelhjelp.no er bransjespesifikk. Ved å 

abonnere på nyheter, holder du deg oppdatert om nytt regelverk 

og endringer for din bransje. 

Nyhetsoppdateringene blir sendt gratis via e-post til abonnentene. 

Regelhjelp.no viser vei til regelverk for helse, sikkerhet, miljø og 

internkontroll innen: arbeidsmiljø, brannog eksplosjonsvern, 

el-sikkerhet, industrivern, forurensning, servering, 

produkter og forbrukertjenester og miljørettet helsevern. 

Hvilke krav stiller regelverket til 

arbeidslokalene våre? 

Hvordan ivaretar vi brannsikkerheten? 

Kravene mye Hvor farlig til avfall din kan vårt 

bransje 

oppbevare før vi må varsle myndighetene? 

Hvordan Hvilke krav unngår stiller vi at regelverket kundene våre til arbeids får - 

helseskadelig mat? 

lokalene våre? 

Hvordan gjennomfører ivaretar vi brannsikkerheten? 

vi en risikoanalyse? 

Hva Hvor innebærer mye farlig informasjonsplikten avfall kan firmae vårt for oppbevare 

før vi må varsle myndighetene? 

forbrukerproduktet? 

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby 

gratis Hvordan mat på gjennomfører et utendørs vi arrangement? 

en risikoanalyse? 

Hva innebærer informasjonsplikten for 

Må bedriften vår ha industrivern? 

forbrukerproduktet? 

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være? 

Trenger vi serveringsbevilling for å tilby 

gratis mat på et utendørs arrangement? 

Må bedriften vår ha industrivern? 

Hvor omfattende skal HMS-arbeidet være? 

I oversikten over temaene er det gjort en prioritering mellom viktige 

og andre krav. 

Nettstedet henvender seg spesielt til daglig leder, HMS-ansvarlig, 

industrivernleder og verneombud i små og mellomstore virksomheter. 

nettstedet regelhjelp.no

øvelsesbildet 

Maaruds fabrikk i Sør-Odal øvde sammen 

med brannvesenet og Norsk Luftambulanse. 

Se side 42-43. Foto: Petter Geisner, Glåmdalen 

Hjertevakten ® 

En kamp for livet - mot klokken 

www.hjertevakten.com Tlf.: 53 48 20 50

Bærebjelken 

2015 byr på endringer i Sikkerhet. Hvert nummer 

blir dedikert til ett tema. Vi vil belyse temaet på flere 

ulike måter gjennom blant annet reportasjer og fagartikler. 

Vi introduserer nå tre nye spalter knyttet til 

temaet: Anekdoten på baksiden, NSO-ansattes Stalltips 

og Huskelisten – der vi oppsummerer temaet. 

Bladet vil komme med fire utgaver årlig i stedet 

for seks, men til gjengjeld kommer det til å ha flere 

sider per utgave, og vi håper at Sikkerhet heretter er 

et blad som kan «leve lenge» 

«Fasiten må dere 

finne ut selv – ta 

utgangspunkt i 

risiko vurderingen» 

Organisering 

Temaet for dette nummeret er organisering, for det 

er dette som er bærebjelken i et industri vern. Det er 

vanskelig å legge opp øvelser eller bestemme hvor 

mye og hva slags utstyr dere skal ha om dere ikke er 

organisert på en hensiktsmessig måte. 

«Hvordan skal vi 

organisere industrivernet?», 

«Hvor 

mange bør vi være 

i industri vernet?», 

«Hva slags opplæring 

må industrivernet 

ha?» er 

spørsmål NSO ofte 

møter ute på kurs 

og tilsyn. Men det finnes ingen fasitsvar. 

Hva som fungerer for én virksomhet kan være 

helt feil for en annen. Fasiten for akkurat deres virksomhet 

må dere vurdere og finne ut av selv – ta utgangspunkt 

i risikovurderingen. Hvis dere er i tvil 

om hvordan dere skal organisere dere, ikke vær redd 

for å ta kontakt med oss i NSO. Vi bistår gjerne med 

innspill og veiledning om dere står fast. 

Lær av andre 

Noe av det mest populære stoffet vårt er det som 

handler om andre industri vern; hvordan håndterte 

de hendelsen og hva lærte de? Vi vil derfor vise fram 

flere industri vern i hvert nummer av Sikkerhet, og 

fortelle om flere hend elser, øvelser og løsninger som 

kan være til inspirasjon for andre. 

Send meg gjerne innspill på hva du ønsker å lese 

om. Er det noe dere er gode på og som kan være til 

inspirasjon? Ta kontakt, så kommer jeg på besøk og 

skriver om nettopp ditt industri vern! 

6 Hendelser 

35 Spørrespalten 

36 Fagseminaret 

42 Øvelser 

44 På jakt etter mer 

kunnskap? 

50 Førstehjelpen 

NSOs kurstilbud 

Vi tilbyr kurs flere steder i 

landet. Trenger du et bedre 

innblikk i industrivernforskriften 

eller hvordan man gjør en 

risikoanalyse? Eller vil du 

melde deg på NSOs «flaggskip» 

SIMKAT? 

midten 

Portrettet: 

Hans J. Røsjorde 

Statssekretæren i Justis- og 

beredskapsdepartementet lærte 

tidlig at resultater kommer 

gjennom samarbeid der man 

med respekt for hverandres 

kompetanse kommer til enighet. 

– Vær data-smart 

38 

Med dagens mobiltelefoner er 

det nesten umulig ikke å etterlate 

seg teknologiske spor. 

Smartere apparater og løsninger 

krever også smartere brukere. 

• NSR leder: 

Sikkerhet for fremtiden 

• NSM blogg: 

Jeg vet hvor du bor! 

• Falske basestasjoner i Oslo 

45 

6 

Nr 1 • 2015 • Årgang 61 

ISSN 0805-6080 

Utgis av Næringslivets 

sikkerhets organisasjon (NSO) 

og Nærings livets Sikkerhets råd 

(NSR) 

Abonnement: Kr. 350 pr år for 

andre enn virksomheter tilknyttet 

NSO og NSR. 

Opplag: 5.300, fire utgaver. 

4 

Sikkerhet nr. 1 • 2015

tema: organisering 

Vik Ørsta har reist 

seg fra asken 

Fra å få flere avvik og å 

være nedprioritert, har 

industrivernet ved metallfabrikken 

på Ørsta gjort en 

snu operasjon det blir lagt 

merke til. 

8 

15 NSOs stalltips 

22 Optimal 

krise hånd tering 

28 NSO mener: 

Virksom hetene må ha 

skikkelig oversikt 

34 Huskelisten 

Kongsberg 

– et eksempel til etterfølgelse 

Med over 6.500 ansatte i teknologi parken, 

har industri vernet på Kongsberg nok å passe 

på. Da er det en fordel å øve hver eneste 

mandag. Industrivernleder Willy Amundsen 

viser stolt fram ett av lagene sine. 

16 

Forsidebildet 

er tatt i 

Kongsberg 

Teknologipark. 

Foto: 

Karoline K. 

Åbyholm 

Det enkle er det beste 

Industrivernet ved Sophies Minde 

var i tvil om hvor de skulle starte 

da de ble industrivernpliktig. 

Løsningen var enklere enn de 

hadde trodd. Og med teatersminke 

ble øvelsene realistiske. 

30 

Kontakt: 

Postboks 349 

1326 Lysaker 

tlf: 90 100 333 

epost: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no 

Redaktør: 

Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

Bladbunad og annonser: 

Altern kommunikasjon, 

Ingeborg Altern 

kom@altern.no 

Trykk: Merkur Trykk 

©NSO2010 Føresegnene i åndsverklova 

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild 

avtale med NSO er all eksemplarframstilling 

og tilgjengliggjering berre tillate så 

langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar 

til åndsverk. 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler og ikke for kvaliteten 

på omtalte produkter. 

Sikkerhet nr. 1 • 2015 5

hendelser 

Selv om det så dramatisk ut, var brannen ved sinkfabrikken Boliden Odda lett å slukke. 

Brann hos Boliden 

Det ble slått full alarm 

da det ble meldt om 

brann i smelteverket. 

Brannen i det elektriske anlegget hos 

Boliden Odda AS ble meldt kl. 23:03 

30. oktober 2014. 

– Årsaken til brannen var at kabelgater 

var begravd i pulver og var blitt 

Foto: Terje Lægreid 

utsatt for mekanisk påkjenning. Den 

øverste gatens support var presset 

ned i kabler på kabelgate under. Dette 

sammen med at kabler ikke fikk tilstrekkelig 

kjøling medførte til slutt 

kortslutning, forteller industri vernleder 

Jostein Sandal. 

Industrivernet rykket raskt ut til 

hend elsen. Siden situasjonen var så 

uavklart, ble det også besluttet å tilkalle 

det lokale brannvesenet. Brannen 

lyste kraftig opp området og det 

hele så dramatisk ut. 

– Etter at sikringene ble lagt ut, var 

brannen lett å slukke. Det var kun 

kabler som ble skadet og hendelsen 

medførte ikke noe produksjonstap 

etter som denne delen av bedriften var 

stanset for vedlikehold, sier Sandal. 

 

• NSO 

Fikk vinduer over seg 

Industrivernet gjorde det de hadde øvd på da en kvinne 

ble skadet på Gilje Tre AS i Dirdal 18. november i fjor. 

– Vi hadde en ulykke i vår produksjon, og en ansatt 

fikk en palle med vinduer som veide 800 kg over seg, sier 

industri vern leder Torbjørn Gilje. 

Industrivernet ble varslet, og ga førstehjelp mens de 

ventet på ambulanse og legehelikopter. 

– Under hendelsen fikk industri vernet vist hva de kan i 

alle ledd. Vi jobbet sammen med bered skapsgruppen, og 

hadde kontakt med pårørende, politi, Arbeidstilsynet og 

media, sier Gilje. 

Kvinnen fikk et kraftig støt i hodet, men det ble ikke påvist 

noen varig skade. 

• NSO 

Arbeidsulykke på Kværner Stord 

Mandag 2. februar ble en mann funnet bevisstløs etter å ha 

blitt truffet av en vaier. 

– Industrivernet ble varslet om hendelsen og at en person 

var bevisstløs. Vår innsats leder ga derfor vakta ordre 

om å varsle AMK umiddelbart, forteller industri vern leder 

ved Kværner Stord Alf Strand. 

Da industri vernet ankom skadestedet var vedkom m- 

ende allerede begynt å kvikne til igjen. Ambulanse og politi 

et var da på vei. Politiet hadde lagt ut saken på Twitter før 

de ankom skadestedet, og dermed var saken i media. 

– Den skadde ble rutinemessig tatt med til sykehuset for 

kontroll, men ble etter kort tid utskrevet uten nevneverdig 

skade, sier Strand. 

• NSO 

6 


KURS? 

Meland 

Odda 

Stord 

Dirdal 

Mannskap fra brannvesenet og Frank Mohn Flatøy 

samlet ved den nye bilen. Fra venstre innsatsleder Bjarte 

Sagstad, brannkonstabel Ole Vetås, innsatsleder Ørjan 

Sudmann, industriverneleder Tom Lilleskare og brannkonstabel 

Jan Tore Kolås. 

Foto: Livar Aksnes, Strilen 

Brannbil-samarbeid 

Industrivernet ved Frank Mohn Flatøy på øya Flatøy i 

Hordaland og Lindås og Meland brann og redning samarbeider 

om ressursene. 

– En redningsbil fra brannvesenet er plassert her på 

bedriften. Dette er en prøveordning som skal gjennomgås 

i sommer, etter seks måneder, men jeg håper dette 

funger er så bra at det blir en varig ordning, sier industrivern 

leder ved Frank Mohn Flatøy, Tom Lilleskare, til 

Sikkerhet. 

Det lokale brannvesenet har flyttet til Alversund på 

fastlandet, så hvis det er en hendelse i Meland vil denne 

framskutte enheten kunne være på plass ti minutter før 

brannvesenet kommer med hovedbilene. 

Bilen inneholder blant annet spesial laget slukkeutstyr 

som kombinerer vann og skum på en slik måte at vannforbruket 

er langt mindre enn ved vanlig slukking med 

brannslanger. 

– Dette er en vinn-vinn-situasjon der vi både styrker 

bered skapen på bedriften og brannvesenet i distriktet, 

sier bered skapsleder i brannvesenet Nils Medaas til avisen 

Stril en. 

– Vi i industri vernet skal bruke bilen i øvelser, og har 

den som en del av bered skapen på dagtid, sier Lilleskare. 

Det er første gang brannvesenet på Lindås og Meland 

inngår en slik avtale med en lokal virksomhet. • NSO 

NISIK 

- din totalleverandør av: 

• Opplæring og øvelser 

• Materiell 

• Rådgivning 

• ROS 

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre 

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden 

NOEN AV KURSENE VI TILBYR: 

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer 

9-11 mars, Jæren 

1-3 juni, Stord 

8-10 juni, Jæren 

5-7 oktober, Jæren 

Grunnkurs røykdykking 24 timer 

15-17 juni, Stord 

Utvidet sanitet 12 timer 

20-21 april, Jæren 


Sunnhordland ved behov 

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer 

14-15 april, Jæren 


Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer 

19 mai, Tananger 

27 oktober, Jæren 

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet. 

Besøk oss gjerne på www.nisik.no 

for info og terminliste 

TLF. TORE 915 10 223 - KJELL 480 39 023 


Alle de 15 industrivernerne i Vik Ørsta har brannkompetanse. 

Her fra øvelsen 11. november 2014. 

 

Foto: Petter Sandnes, Vik Ørsta

Fugl Føniks 

Vik Ørsta gikk fra utgått utstyr og 

lite engasjement, til høyt kvalifisert 

personell og velorganisert industrivern 

– med forankring i ledelsen. 

tekst og foto: Karoline K. Åbyholm 

Sikkerhet nr. 1 2015 9

organisering 

«Alle i industri verngruppa har gjennomført 

samme opplæring og de samme kursene, 

og alle kan i teorien alt de må kunne» 

Ambulansepersonell, 

skred ekspert, 

brannfolk, elitesoldat … Industri - 

vern leder Kjetil Ose tar en kunstpause. 

Det er tydelig at han er stolt når han 

ramser opp kompetansen og bakgrunnene 

til noen av industri vern personellet. 

– Mange er vant til å stå i akutte og 

stressende situasjoner, og akkurat slike 

folk ønsker vi i industri vernet. Vi er 

opptatt av å utnytte kompetansen til 

folk, sier Ose, som også beskriver gjengen 

som svært engasjert og entusiastisk. 

Industrivernet ved Vik Ørsta er organisert 

så de er minst mulig sårbare, og 

har derfor hele 15 

innsatsledere. 

– Ikke prioritert 

Vik Ørstas filial i Ura 

ligger idyllisk til fem minutter fra Ørsta 

sentrum rett ved vannet og med majestetiske 

fjell på alle kanter. 

Virksomheten produserer metallobjekter 

til infrastruktur og ulike 

sikkerhets produkter; autovern, lysmaster 

og bergsikringsutstyr er bare 

noe av det de lager. 

Det har vært produksjon på om rådet 

i lang tid, og virksomheten har vært 

industri vernpliktig siden 1962. 

– Men selv om vi har hatt industrivern 

lenge, var ikke industri vernet for ti 

år siden særlig prioritert, sier Ose åpenhjertig. 

Dårlig forankring i ledelsen, utgått 

utstyr, lite midler og lite engasjement 

gjorde jobben som industri vern leder 

vanskelig. 

– Det var frustrerende å oppleve at 

«Vi tar høyde for skiftarbeid 

og sykdom» 

industri vernet ikke fikk gjennomslag 

for det vi ønsket og trengte, sier Ose. 

Takknemlige for NSO-innspill 

Vik Ørsta hadde et tilsyn fra NSO sensommeren 

2014, og fikk flere avvik. 

– Vi fant ut at det beste bare var å legge 

seg helt flate, vise alt av dokumentasjon 

og si: «Dette er situasjonen hos oss. 

Hva må vi gjøre for å bli bedre?» Dialogen 

vi har hatt i etterkant av tilsynet 

med NSO har vært ekstremt nyttig og 

lærerikt for oss, presiserer Ose. 

– Min oppfatning er at mange virksomheter 

ser på 

NSO som en plagsom 

stein i skoen, og 

ikke helt ser poenget 

med industri vern. 

Jeg skal innrømme at vi hadde noe av 

den samme oppfatningen her for en tid 

tilbake, men nå er vi svært takknemlige 

for innspillene vi har fått fra NSO og synes 

de har vært en god ressurs å ha. Jeg 

oppfordrer andre industri vern ledere til 

å bruke NSO på samme måte. 

Når vi blir vist rundt på industriområdet, 

blir det tydelig at Vik Ørsta 

har mange utfordringer. Trucker med 

tung og knapt håndterlig last, smeltekar 

med flytende zink, varmeovner, løftemekanismer 

i taket, sveising og kjemikalier 

er bare noen av momentene de 

ansatte må forholde seg til hver dag. 

– I gamle dager var det helt åpent 

rundt smeltekarene, og sannsynligheten 

for at man kunne få kjemikalier på seg 

var mye større. Nå er heldigvis virkeligheten 

annerledes da hele produksjonen 

Vik Ørsta AS, Ura 

Lager produkter og løsninger 

for trafikksikkerhet og infrastruktur: 

Autovern, lysmaster 

og bergsikrings utstyr. 

Kapittel 3-virksomhet med 

forsterkninger innen førstehjelp, 

brann vern og kjemikalievern. 

126 sysselsatte, 15 av disse er 

i industri vernet. 

Alle i industri verngruppa har 

gjennomført samme opplæring 

og kurs, og alle kan gå 

inn som innsats ledere. Alle 

kan bistå ved hendelser hvor 

det trengs brann vern eller 

kjemikalievern. 

Har vært industri vernpliktig 

siden 1962. 

Vik Ørsta startet i 1947 og har 

tre anlegg: Ura, Hovden og 

Vik i Sogn. Administrasjonen 

m.m. 

ligger på 

Strømpeneset 

i 

Ørsta. 

10 


er modernisert og HMS har stått i fremste rekke 

ved utbygging og utforming av nye anlegg. 

Tiltak etter brann 

Vik Ørsta fikk i 2011 erfare Murphys lov i praksis; 

det som kan gå galt, går galt. En dieseltruck 

stod parkert inne i galvaniseringen ved siden av 

noen trepaller som igjen stod rett ved en rørledning 

med trykkluft. Trucken selvantente, 

pallene tok fyr og røret sprakk. 

– Det var faktisk jeg som oppdaget brannen. 

Det var ikke mange på jobb, og da jeg så røyk 

oppå taket åpnet jeg en dør for å se hvor den 

kom fra. Flammene var 20 meter lange inne i 

produksjonshallen, og det var nesten umulig å 

se hvor de kom fra. I tillegg var det mye sot og 

røyk i lufta og jeg ble sort i ansiktet på noen få 

sekunder, forteller Ose. 

Brannen ble heldigvis slukket av det lokale 

brannvesenet før selve bygget tok fyr, noe som 

hadde vært særdeles skadelig for hele bedriften. 

Etter brannen ble det gjort flere tiltak for å 

redusere sannsynligheten for lignende episoder. 

– Dieseltrucker må ha hovedstrømbryter. I 

tillegg har vi gjennomgått alle ladestasjonene 

for batteritruckene for å minimere brannfaren. 

Det har også blitt etablert flere enkle tiltak for 

å sikre mennesker og verdier. 

– Vi setter alle gassflasker rett innenfor døra 

og markerer alle bygg med gass med et symbol 

slik at det er lett for brannvesenet å orientere seg 

når de kommer til oss, sier Ose, og legger til at 

de har et godt samarbeid med det lokale brannvesenet. 

Både når det gjelder øvelser, rutiner og 

innkjøp av utstyr som kan brukes, eller er anbefalt 

gjennom brannvesenet. 

Vik Ørsta avdeling Ura ligger idyllisk til ved vannkanten i Ørsta. Virksomheten 

har vært en hjørnesteinsbedrift i Ørsta siden den ble startet i 1947, 

og har skiftet navn flere ganger siden den gang. 

innsatsleder 

lakk 

3 personer 

adm. dir. hr 

industrivernleder 

teknisk 

3 personer 

innsatsleder 

galve 

3 personer 

lager 

2 personer 

innsatsleder 

lysmast 

2 personer 

innsatsleder 

kontor 

1 person 

Virksomheten har brann som en av sine uønskede hendelser, og øver på 

brann flere ganger i året. 

Foto: Petter Sandnes, Vik Ørsta 

Tre anlegg 

Vik Ørsta har to anlegg i tillegg til Ura; Én i 

u 


organisering 

«Det at vi har hatt støtte i ledelsen har 

betydd veldig mye, og uten det hadde 

ikke resultatet blitt så bra som det er» 

Vik i Sogn og én i Hovden, den siste 

under en mil unna. 

– Avdeling Vik har forsterket 

bered skap på kjemikalier, avdeling 

Hovden har grunnleggende beredskap, 

så vi har et mer komplekst risikobilde 

enn dem. Men vi har en tett 

dialog med dem om både utstyr og 

opplæring. 

Produksjonen er heller ikke lik på 

avdelingene. Vik i Sogn produserer 

mye av det samme som Ura, 

mens i Hovden blir noen av 

produktene start et på før de 

blir sendt til Ura for å ferdigstilles. 

Med forsterkninger innen 

kjemi kalie vern, førstehjelp og 

brann vern krever forskrift om 

industri vern mer av industri vernet 

ved Ura enn tidlig ere. 

– Her har vi mye propan, truckkjøring, 

store og tunge objekter i tillegg 

til en lang herdeovn. Så det er 

mye som kan skje. Etter flere samtaler 

med NSO i forbindelse med den nye 

forskriften i 2012, ble vi enige om at vi 

burde ha tre forsterk ninger, og siden 

den gang har vi prøvd å få industrivernet 

opp på det nivået slik forsterkning 

krever. 

Alle kan alt 

Industrivernet i Ura består av 15 

person er spredt utover de ulike av delingene, 

og Ose påpeker: 

– Vi tar høyde for skiftarbeid og 

dersom noen er syke sørger vi alltid 

for å nok og riktig personell til stede. 

Selv om det er utpekt egne innsatsledere, 

kan i teorien alle i industrivernet 

lett hoppe inn i rollen om det 

skulle være nødvendig. 

– Alle i industri verngruppa har 

gjennomført samme opplæring og de 

samme kursene, og alle kan i teorien 

alt de må kunne. Både innsatsledelse, 

brann vern og kjemikalievern. Dette 

gjør oss bedre rustet til å håndtere 

uønskede hendelser som kan skje. 

«Min oppfatning er at mange 

virksom heter ser på NSO som en 

plagsom stein i skoen, og ikke helt 

ser poenget med industri vern» 

– Hva er det med måten dere har 

organisert industri vernet på som kan 

gi læring for andre virksomheter? 

– Nettopp det at alle kan «alt», og 

at vi på den måten får bred og mye 

kompe tanse i gruppen. Ellers er vi 

opptatt av å spesialisere og spisse 

opplæringen og kursingen mot akkurat 

vår virksomhet og våre uønskede 

hendelser, så vi har ikke så mye generell 

opplæring. 

«Lønn» til industri vernet 

Ose tror industri vern-formen slik 

den er i dag vil endre seg. 

– Jeg er overbevist om at virksomheter, 

spesielt de med forsterket 

industri vern, vil gå over til en mer og 

mer «proff» industri vernorganisering 

der kompetansen og tidligere erfaring 

må bli tatt hensyn til. 

Han er også skeptisk til at ordningen 

om å stille frivillig i industrivernet 

vil vedvare i fremtiden. 

– Jeg tror en slik ordning kan 

være på vei ut på sikt. I og med at 

virksomhetene er ute etter spesialkompetanse, 

vil det også fremtvinge 

kompensasjon eller «lønn» for å være 

med i industri vernet. Jeg tror det vil 

bli vanskeligere å få tak i dyktige folk 

hvis de ikke føler de får noe 

igjen for det. 

Støtte i ledelsen 

Det var etter tilsynet i 2014 

at det snudde for industrivernet 

på Vik Ørsta. Risikovurderinger 

ble gjort, kurs 

og øvelser ble gjennomført. Industrivernet 

gjorde en snu operasjon som 

også ble lagt merke til hos NSO. 

– Hvordan har dere klart å gjøre så 

mye på så kort tid? 

– Det at vi har hatt støtte i led elsen 

har betydd veldig mye, og uten det 

hadde ikke resultatet blitt så bra som 

det er. I fjor klarte vi endelig å sette 

fingeren på hva som er viktig og hvor 

vi skulle legge lista. Jeg anser industrivernet 

som 60 prosent ferdig, sier Ose. 

Nytt utstyr 

– Hva må til for at det skal bli 100 prosent? 

– Vi mangler litt på utstyrs siden 

og hvordan vi kan optimalisere dette. 

Området vårt er nesten én km 

langt, så det er lite hensikts messig 

u 

12 


Personlig verneutstyr står i høysete hos Vik Ørsta. 

Øverst: Innsatsleder Odd Arne Blomberg (t.v.), industrivernleder 

Kjetil Ose og produksjonsdirektør Henning 

Andre Melle er godt fornøyd med industrivernet, men 

synes fortsatt de har litt igjen. 

Et galvaniseringsanlegg med flytende metall kan føre til 

flere uønskede hendelser som blant annet personskader. 


organisering 

med lange brannslanger i tilfelle 

brann. Da er det bedre med 

noen mobile enheter som vi raskt 

kan få ut til hendelses stedet. Om 

vi skal rulle ut 400 meter med 

brannslanger blir vi jo stående å 

rulle lenge etter at brannvesenet 

har kommet på plass, og da er det 

ofte for sent, sier Ose. 

Innsatstiden for industri vernet 

er gjennom risikovurderinger og 

erfaringer satt til 1-7 minutter, og 

dermed må de ha utstyr som er 

dimensjonert for hurtig bruk og 

forflytting. 

Vi er helt klare på at vi skal 

være fremst ved bruk av ny teknologi 

innen materiell og utstyr. 

Vi er hele tiden på utkikk etter 

moder ne og mer effektive løsning 

er enn hva det gamle tunge 

utstyret kan gi oss. • 

Gir en trygghet for virksomheten 

Da Vik Ørsta skulle etablere for sterket 

industri vern, var produksjonsdirektør 

Henning Andre Melle (bildet) 

aldri i tvil; dette måtte ledelsen 

være positive til. 

– Vi så at virksomheten og produksjonen 

hadde en del sårbarheter, så 

her var det bare å snu seg rundt og 

dimen sjonere etter behovet vårt. 

Brannen i 2011 ga oss også nyttige 

erfaringer vi har tatt med oss videre. 

Melle understreker at et velfungerende 

industri vern gir en trygghet for 

virksomheten. 

– Vi har jobbet mye med HMS de 

siste årene, og vi ønsker å ha et rykte 

om å være en sikkerhetsbedrift, både 

overfor kunder og internt. Det er viktig 

at ledelsen er til stede og tilrettelegger 

for et godt industri vern og er 

villige til å investere. 

Han er enig med industri vern leder 

Ose at de har et stykke igjen, men han 

ser lyst på industri vernets fremtid. 

– Nå må vi vise at industri vernet 

vårt ikke er en «døgnflue», og at vi 

kan holde arbeidet og framdriften 

oppe. Industrivernet har full støtte fra 

vår administrerende direktør Kjetil 

Nesset og resten av ledergruppa! • 

s å r b a r h e t e r 

r i s i k o 

v e r d i e r 

foto: bigwavephoto 

t r u s l e r 

14 

Sikkerhet nr. 1 • 2015 

MELD INN DIN VIRKSOMHET: www.nsr-org.no 

Øk din kunnskap og bli en del av nettverket i 

forebygging av kriminalitet, i og mot næringslivet.

NSOs stalltips 

Foto: NSO arkiv 

«Selvstudium» er lurt 

En kvalifisert og dyktig innsats leder 

er nødvendig for å ha et godt organisert 

industri vern, også i virksomheter 

med grunnleggende industri vern. 

Innsatsledere skal være drillet i 

bered skapsplanen og være kvalifisert 

i å lede eget innsatspersonell, og kunne 

samarbeide med nød etatene. For å 

bli kompetent kan kursing være nødvendig: 

Hvem arrangerer kurs, hvor 

mye koster dette og har vi mulighet 

til å ta personell ut av produksjon? 

En løsning kan være «selv studium»: 

Kommende innsats leder lærer seg 

bedriftens planverk, herunder risikovurderinger 

og dimensjonerende 

hendelser, og leser nødvendig faglitteratur. 

For å dokumentere kunnskapen 

bør innsatslederen avlegge 

en skiftelig test som godkjennes av 

virksomheten, for eksempel industrivern 

leder, og arkiveres. Øvelsene blir 

en verifikasjon på innsats leders kvalifikasjoner. 

Per Martin 

Ødegård, 

seniorrådgiver 

Dimen sjoner rett 

Industrivernet skal org ani seres med 

tilstrekkelig antall innsatspersoner. 

Antallet bestemmes av hvilke uønskede 

hend elser dere må kunne 

håndtere, så spør dere selv: 

• Hvor mange må vi være for å 

kunne håndtere den alvorligste 

personskaden vi gjennom risikovurderingen 

har kommet fram til 

at kan skje? Holder det med to-tre 

personer? 

• Hvor mange må vi være for å 

kunne håndtere branner? Må 

vi være fem-seks personer for å 

klare slange utlegg, begrense og 

starte slukking? 

• Hvor mange må til for å kunne 

håndtere kjemikalier på avveie? 

Svarene vil hjelpe dere å finne riktig 

antall personer til industri vernet. 

Virksomheten må dim en sjonere 

med det scenarioet som krever 

flest personer. Ikke glem å ta høyde 

for fravær – dere må legge til et 

par person er for å 

kunne ivare ta robustheten. 

Inger H. Bye, 

juridisk fagsjef 

Rask og effektiv innsats 

Det er mange regler og føringer for 

hva som skal gjøres og bør gjøres 

når industri vernet skal organiseres i 

virksom heten. 

Utfordringene er mange. Enkeltpersoner 

og grupper skal forberedes 

til rask og effektiv innsats. Forberedte 

konkrete tiltak (bered skap) skal 

etableres og innarbeides. Varsling, 

utrykning, identifisere situasjonen, 

ybegrense negativ utvikling, iverksette 

innsats, samordne ulike tiltak, 

informere, samarbeide med nødetater. 

Det er mange hensyn å ta og 

mange oppgaver å ivareta. 

Internkontrollforskriften stiller 

krav som er til god hjelp og en betingelse 

for å sikre tilpassede, leve dyktige 

og robuste industri verntiltak: 

• forankring i virksom heten 

• identifisering av behov 

• medvirkning og eierskap 

• god kommunikasjon og 

informasjon 

• fordeling av ansvar, 

oppgaver og roller 

• tilpasset styringssystem 

Bjørn Egil Jacobsen, 

spesialrådgiver 


organisering 

– Fellesskapet er viktig 

for industri vernet 

Industrivernerne i Kongsberg Teknologi park 

kommer fra ti virksomheter og er delt inn i 

fire lag, men de kjenner hver andre godt. 


Det å forstå hvordan industrivernet 

ved en næringspark er 

organisert, kan være en utfordring for 

de fleste. Men ikke for industri vernleder 

ved Kongsberg Teknologipark, 

Willy Amundsen. 

Det er ikke små områder det er 

snakk om. Selve teknologi parken er 

på 500 mål. I tillegg kommer «Arsenalet», 

som ligger tre km unna, på 

230 mål. 

I teknologiparken er det registrert 

åtte industri vernpliktige virksomheter 

og det er to i Arsenalet. Det er 

til sammen 40 virksomheter på området. 

Med rundt 6.500 ansatte i hele 

teknologiparken er det nok å passe 

på. 

Nye virksomheter plikter å være 

med på fellesskapet allerede ved leiekontrakten. 

– Tidligere beregnet vi industrivern 

personellet i forhold til antall 

ansatte i de enkelte virksomhetene, 

men det er ikke lenger hensiktsmessig. 

Nå ser vi heller på hvor mange 

og hva slags uønskede hendelser som 

kan inntreffe når vi velger ut hvor 

mange som skal være med i industrivernet 

fra de ulike virksomhetene, 

sier Amundsen. 

Siden «tidenes morgen» 

Kongsberg Teknologipark ble etablert 

da sølvverksindustrien hadde en dårlig 

periode, og startet opprinnelig 

som Kongsberg Våpenfabrikk i 1814. 

– Det ble blant annet produsert 

Kragh Jørgensen-våpen her, som også 

var hovedvåpenet for den amerikanske 

hæren, forteller Amundsen mens 

hans viser fram «skryteveggen» i 

administrasjons bygget. 

Mye har forandret seg siden den 

gang, og med mange virksomheter på 

samme plass er det nok av hendelser 

som kan skje i teknologiparken. 

– Vi har vært industri vernpliktige 

siden «tidenes morgen», men da var 

det brannog sanitetsdelen som ble 

mest prioritert. Industrien har endret 

seg, og det er ikke så mye produksjon 

og industri som det var før. Nå jobber 

det mange ingeniører og sivil- 

u 

16 


Stemningen er god blant mannskapet på lag A. Fra 

venstre, bakerst: Ole Bjørn Apeland, Anders Næss, 

Roy Tollefsen, Daniel A. Edvardsen, Geir Johansen og 

Magne Edvardsen.

organisering 

«Vi fikk full støtte fra de eksterne etatene 

og våre egne ledere, og vi fikk det vi 

ønsket oss av utstyr og opplæring» 

ingeniører her, men det kan likevel skje 

ting. 

Amundsen forteller at de har fire 

ulike lag med innsatsmannskap hvorav 

tre av lagene går i vaktturnus på hovedparken 

og det fjerde er fast på Arsen alet. 

Alle lagene har innsats leder og stedfortredende 

innsats leder. I tillegg finnes 

det støttetjenester som blant annet egen 

vaktstyrke som ivaretar orden og sikring, 

og bedrifts helse tjenesten som bistår 

ved personskader og akutt sykdom. 

– Vi har også en innsats leder for IKT. 

En slik hendelse kan gjøre mye mer økonomisk 

skade enn en fysisk hendelse. Vi 

er vanligvis 30 innsatsmannskaper herav 

23 røyk-, gass- og kjemikaliedykkere, 

men med støttefunksjonene har vi ressurser 

tilsvarende rundt det dobbelte, 


– Det er litt av en kabal å holde styr 

på! 

– Ja, jeg misunner ikke Willy den jobben, 

smiler stedfortredende industrivern 

leder Magne Roar Nordhus, som 

også er leder for vaktstyrken. 

Sosialt samhold 

– Nå må dere smile! Alle må synes på 

bildet. Kanskje vi burde flytte brannbilen 

litt lenger til høyre, så slipper vi å 

se bilene i bakgrunnen? 

Willy Amundsen instruerer og oppmuntrer 

industri verngruppen ved 

Arsenalet. 

– Skal ikke du være med på bildet da, 

Willy? Spør Ole Bjørn Øverland spøkefullt. 

– Nei, det er jo dere som må vise dere 

fram, roper Willy tilbake, på trygg avstand 

fra kameralinsa. 

Det er lett og ledig stemning mellom 

alle i industri verngruppen, og Amundsen 

trekker fram det gode samholdet 

som et viktig moment for et velfungerende 

industri vern. 

– Når det skjer en hendelse betyr det 

så uendelig mye at man kjenner personen 

som har blitt utsatt for noe, eller 

at personen du skal slukke brannen 

sammen med ikke bare er et navnløst 

ansikt. Samholdet og fellesskapet er veldig 

viktig for vårt industri vern. Vi har 

flere sosiale sammenkomster i løpet av 

året, blant annet en tur på høsten pluss 

julebord med ledsager, sier han og legger 

til at de har venteliste over folk som 

vil være med i industri vernet. 

Øver ofte med brannvesenet 

Industrivernet har et godt samarbeid 

med nødetatene i kommunen. De har 

egne øvelser med politiet, og i tillegg til 

å øve sammen med Kongsberg Brannog 

Redningstjeneste (KBR) bistår også 

industri vernet brannvesenet. 

– Det blir et par oppdrag i løpet av et 

år, og KBR samarbeider med industrivernet 

om å utarbeide årlige øvelsesplaner. 

KBR har ansvar for gjennomføring 

av 40 øvelser i 2015, og 24 av 

disse er samøvelser mellom KBR og 

industri vernet, sier Amundsen. 

Industrivernet øver hver mandag 

morgen utenom ferieperiodene, og 

Amundsen tror mannskapene setter 

pris på å bruke så mye tid på å vedlikeholde 

ferdighetene sine. 

Kongsberg 

Teknologipark 

Næringspark med 40 

virksomheter, av dem er 10 

industri vernpliktige. 

Bygningsmassen er 300 mål. 

Selve teknologiparken er på 

500 mål. I tillegg kommer 

«Arsenalet» på 230 mål. 

6.500 ansatte, 30 av disse 

er i industri vernet hvorav 23 

er røyk -, gass- og kjemikaliedykkere. 

Med støttefunksjonene 

har industrivernet 

ressurser tilsvar ende rundt 

det dobbelte. Har også egen 

IKT-innsats leder (les mer på 

side 21). 

Industrivernpliktige siden 

1938. Ble etablert da sølvverksindustrien 

hadde en dårlig 

periode, og startet opprinnelig 

som Kongsberg 

Våpenfabrikk i 

1814. Selskapet 

var 100 

prosent 

statseid 

fram til 

1987. 

18 


– Jeg tror folk setter pris på å være i industrivernet. 

De tilegner seg masse nyttig kunnskap 

og mange setter pris på å få et avbrekk fra sin 

vanlige arbeidshverdag for å jobbe med beredskap, 


Støtte hos ledelsen 

Amundsen har jobbet i parken siden 1979 og 

fra 1984 med industri vern, først som brannog 

bered skapsleder og nestkommanderende 

industri vern leder, og de siste 15 år som industrivern 

leder. 

De første årene var situasjonen en litt annen 

enn i dag. 

– Industrivernet lå så godt som nede og vi 

hadde behov for å stable det på beina igjen. Det 

var en kamp å få den første brannbilen vår. I 

1987 ble det akkord i Kongsberg Våpenfabrikk, 

de tidligere divisjoner ble etablert som egne selskaper 

og området organisert som næringspark. 

Vi ønsket å videreføre og bygge opp den eksister 

ende bered skapen til gjeldende standard er 

og regelverk. 

Løsningen ble å invitere NSO, Direktoratet 

for brannog eksplosjonsvern (dagens DSB, 

jour.anm.), forsikringsselskapet og ledelsen i 

de nyetablerte selskapene til et møte. Her la 

Amundsen og industri verngruppa fram hva de 

ønsket og med gode begrunnelser. 

– Vi fikk full støtte fra de eksterne etatene og 

våre egne ledere, og vi fikk det vi ønsket oss av 

utstyr og opplæring. Vi fikk også god rabatt hos 

forsikringsselskapene hvis vi videreførte systemet 

vi hadde fordi de så at det lønte seg for oss å ha 

en god egenbered skap. For å få gjennomslag for 

ting er nøkkelen å ha forankring i topp ledelsen. 

Hvis man bare har gode nok argumenter, kan 

ikke ledelsen si nei, humrer Amundsen. 

Industrivernet har et godt samarbeid med brannvesenet, og øver sammen 

med dem 24 ganger i året. I tillegg øver industrivernet hver mandag 

utenom ferieperiodene. Foto: Willy Amundsen, Kongsberg Teknologipark 

lag a 

7 personer 


nestkommanderende 


lag b 

7 personer 

lag c 

7 personer 

skiftlag gan 

personell fra de andre lagene 

lag d 

arsenalet 

7 personer 

redningsstab 

støttetjenester 

Hvert lag har 7 personer, skiftlaget på GAN består av eksisterende GAN 

personell på lag A, B og C når de jobber skift utenom ordinær dagtid. 

Kongsberg Teknologipark er på rundt 730 mål til sammen. Inne på 

fabrikk området ligger det et grønt område, som huser en kommunal kirkegård 

(!) som har eksistert fra før parken ble etablert. Foto: Mediafoto as 


organisering 

«Det er en kjempefordel for industrivernet 

og også andre som ikke kjenner 

til kjemikaliene det er snakk om» 

Lagde data blader selv 

Viktig informasjon om 

farlige kjemikalier er 

plassert der den trengs 

mest: Ved stasjonen. 

Kjemiingeniør i GKN Aerospace Urszula 

Jaciszyn savnet datablader over 

bedriftens egne prosess bland inger av 

kjemikalier ved virk som heten. Så hun 

tok like godt initiativ til å lage disse 

selv. 

– Det finnes lover og regelverk for 

produksjon, lagring, transportering 

og bruk av kjemikalier, men i virksomheter 

får prosessblandinger ofte 

lite oppmerksomhet, sier Jaciszyn, 

som var koordinator for arbeidet ved 

GKN Aerospace. 

Lett tilgjengelige datablad 

De utviklet datablader for alle kjemikaliene 

som virksomhetene håndterer 

og hvordan disse stoffene samspiller 

med hverandre. Ved stasjoner hvor de 

farligste kjemikaliene blir håndtert er 

databladene til disse lett tilgjengelig 

om det skulle skje en hendelse. 

– Bedriften har for øvrig et godt 

etablert stoffkartotek, men dersom 

det skjer noe har man ikke tid til å slå 

opp på dataen eller lese i karto teket. 

Derfor er databladene for de farligste 

stoffene plassert i beholdere ved de 

enkelte etsebadene så man lett kan få 

tak i dem, sier Jaciszyn. 

Fornøyd industrivernleder 

Willy Amundsen roser Jaciszyns og 

teamets arbeid og mener de har gjort 

en uvurderlig jobb for sikkerheten. 

– Dette har hatt stor betydning for 

å redusere risikobildet betraktelig. 

Det er en kjempefordel for industrivernet 

og også andre som ikke kjenner 

til kjemikaliene det er snakk om. 

Urszula Jaciszyns arbeid er et eksempel 

til etterfølgelse, sier Amundsen. 

Samarbeid i alle ledd 

Databladene blir kontinuerlig oppdatert 

eller opprettet, alt ut ifra hvilke 

stoffer som kommer inn på bestilling 

fra kunder. 

Jaciszyn presiserer at prosjektet var 

et samarbeid mellom flere, og trekker 

fram dette som det viktigste for å få til 

et godt arbeid. 

– Om noen andre ønsker å få til 

noe lignende ved sin virksomhet er 

samarbeid i alle ledd og å involvere 

andre det aller viktigste. I tillegg må 

man gi god informasjon. Jeg opp lever 

at de ansatte i GKN Aerospace blir 

mer nysgjerrige og vil vite enda mer 

om stoffene vi jobber med etter dette 

prosjektet – dét er en av flere gode bivirkninger, 

smiler Jaciszyn. 

 

• NSO 

– Et eksempel til etterfølgelse, og en 

kjempefordel for industrivernet, sier 

Willy Amundsen om Urszula Jaciszyns 

arbeid med databladene. 

Hos GKN Aerospace er databladene 

lett tilgjenglige i hvite rør på stasjonene 

hvor det blir håndtert farlige 

stoffer. 

Foto: Urszula Jaciszyn 

20 


Kongsberg Tekonologiparks driftssentral viser dagens kompleksitet – både kommunikasjon og produksjon er avhengig av 

at teknologien fungerer. Industrivernet i Kongsberg Teknologi park har identifisert at en IKT-hendelse kan gjøre vel så mye 

skade som en fysisk ulykke. Derfor har industri vernet en egen innsats leder for IKT. Foto: Willy Amundsen, Kongsberg Teknologipark 

Imponerte over Kongsberg 

IKT og sikring hører 

med i en risiko analyse, 

mener direktørene. 

tekst: Karoline K. Åbyholm 

Både direktøren i NSO og Næringslivets 

Sikkerhetsråd (NSR) roser 

Kongsberg Teknologipark for å ta 

med IKT-hendelser i risikovurderingene. 

– Det at en industri vernpliktig 

virksomhet også har tenkt på IKThendelser, 

og sågar har en egen 

innsats leder for det, synes vi er veldig 

bra. Dette viser at virksomheten tenker 

helhetlig sikring, sier Jack Fischer 

Eriksen, direktør i NSR. 

Han mener det er viktig at industrivernpliktige 

virksomheter ikke bare 

tenker forebygging og håndtering 

av ulykker, men også har en grunnsikring 

og bered skap for tilsiktede 

uønskede handlinger. 

– Forskjellen mellom ulykker og 

tilsiktede handlinger er at villede 

handlinger er vanskelig å beregne 

sannsynligheten av. Her må man ha 

en god grunnsikring, og konsentrere 

seg om sårbarheter og konsekvens, 

sier Eriksen. 

Må også øve på security 

Direktør i NSO Knut Oscar Gilje er 

Knut Oscar 

Gilje, direktør i 

NSO, påpeker at 

fremmede kan ta 

seg inn i IKTstyringssystemer 

og utløse fysiske 

hendelser. 

positiv til at virksomheter i stadig 

større grad tar IKT-sikkerhet og trusler 

mot denne på alvor. 

– Tiltak må bygge på virksomhetens 

egne vurderinger og være tilpasset 

når det gjelder både kapasitet 

og kapabilitet. At Kongsberg Teknologipark 

nå etablerer dedikerte funksjoner 

på dette området virker fornuftig 

og forbilledlig, sier Gilje, og mener 

IKT- og sikringsrelaterte hendelser er 

en naturlig del i en risikoanalyse. 

– Det er mulig å tenke seg at fremmede 

tar seg inn i IKT-styringssystemer 

og kan utløse ukontrollert 

trykkoppbygging og varme utvikling 

i prosess anlegg. Hvordan håndterer 

virksomheten en situasjon der 

kontroll rommet ikke lenger har oversikt 

over produksjonsanlegget? Er 

scenariene relevante må de beskrives 

og øves på. 

– Når det gjelder tiltak mot mer 

tradisjonell kriminalitet, som innbrudd 

og tyveri, vet vi at god fysisk 

Jack Fischer, 

direktør i NSR, 

framhever at 

NSR kan hjelpe 

virksomheter 

som vil beskytte 

seg mot IKThendelser. 

sikring vil gi god effekt på både safety 

og security. Et godt sikret, ryddig og 

godt belyst industri område er tryggere 

å bevege seg på for ansatte, leverandører 

og gjester. Det er tilsvarende 

ikke så attraktivt for de med skumle 

hensikter. 

Rådgivning 

NSR ønsker å være en ressurs for 

virksomheter som ønsker å gjøre seg 

bedre rustet mot security-relaterte 

hendelser. 

– NSR har som målsetting å gjøre 

virksomhetene i stand til å sikre seg 

mot kriminalitet og andre sikkerhetshendelser. 

Dette gjør vi gjennom 

rådgivning, kurs, seminarer og konferanser. 

Gjennom NSRs hjemmeside 

og vårt nyhetsbrev vil virksomhetene 

også få tilgang til nyttige publikasjoner 

og veiledende artikler, både fra 

myndighetene og NSRs egne, sier 

Eriksen. 

 

• 


organisering 

Optimal 

krisehåndtering 

Hvordan ledelsen håndterer en krise vil 

påvirke alle i organisasjonen over lang tid 

– enten positivt eller negativt. 

Industrivernet bør organiseres for å 

håndtere alle ledd i en krise best mulig 

Kriser i industribedrifter kan utløse 

omfattende skader på mennesker 

og miljø, samt økonomiske, sosiale og 

omdømmemessige kostnader. Den 

enkelte industri vern leder må rigge sin 

organisasjon for krise. Da er det viktig 

at frivillige innsats ledere, innsatsmannskap 

og personell i redningsstab 

er fysisk og mentalt forberedt. 

Fire hovedprinsipp 

Over tusen industribedrifter har et 

lovpålagt ansvar om å utvikle et lokalt 

industri vern. Ved brann, ulykker, 

gassutslipp og eksplosjon er hurtig 

førsteinnsats avgjør ende. 

Bare i 2012 ble bedriftenes 

egenbered skap satt i aksjon over tusen 

ganger, der nærmere 7 av 10 aksjoner 

hadde en konsekvens reduserende 

effekt (NSOs årsrapport 2013). Som 

industri vern leder må du organisere 

industri vernet ditt med utgangspunkt 

i fire etablerte hovedprinsipp (St. 

meld. nr. 29, 2012): 

• Ansvarsprinsippet: Den som har 

ansvar i en normalsituasjon har 

også ansvar i en krise. 

• Likhetsprinsippet: Organisasjonen 

man opererer med til daglig, 

skal være mest mulig lik den man 

opererer med i en krise. 

• Nærhetsprinsippet: Kriser skal 

håndteres på lavest mulig nivå 

nærmest krisen. 

• Samvirkeprinsippet: Organi sasjon 

en har et selvstendig ansvar 

for best mulig samvirke med relevante 

aktører og virksomheter. 

Viktig med god krisehåndtering 

Som leder har du altså ansvaret både 

i hverdag og krise – der bered skap 

på både taktisk, operativt og strategisk 

nivå skal være en naturlig del av 

deres virksomhet og integreres i den 

daglige driften. Robuste og sikre organisasjoner 

har ledere som prioriterer 

og setter krav til sikkerheten og 

tilfører kunnskap til de ulike beredskapsnivåne. 

Med en tilpasset beredskap 

blir dine prioriteringer enda viktigere. 

En krise som håndteres mangelfullt 

kan, foruten risikoen for omgivelsene, 

skade bedriftens merkenavn, medføre 

granskning og/eller etter forskning, 

utløse erstatningsansvar og langvarig 

negativ eksponering. 

Mangelfull krisehåndtering vil påvirke 

alle i organisasjonen over lang 

tid. En godt håndtert situasjon vil 

skape samhold og utvikle en positiv 

organisasjonskultur. Der de ansatte 

22 


Du må kjenne dine oppgaver så godt 

at du handler automatisk rett når 

alarm en går – og ikke blir stresset og 

løper fra situasjonen. Hold hodet kaldt 

og tving deg selv til å tenke fremover. 

 

Illustrasjon: Shutterstock 

ser at bedriften har godt planverk 

og en effektiv bered skap påvirkes 

arbeids miljøet i positiv retning. 

Krisehåndtering i første linje 

Innsatspersonell må hurtig tilpasse 

seg når de skal gå fra sitt daglige virke 

til aktiv krisehåndtering på taktisk 

virksomhetsnivå. Det vil ikke være slik 

at man kan «gjøre så godt man kan» i 

en reell krise. Til det er mestring av 

komplekse og kritiske hend elser for 

krevende. Alle nivå i bedriften trenger 

kompetanse i krise hånd tering; fra 

styreleder til røyk dykker. 

I en krise vil den enkelte oppleve 

ulike fysiologiske og psykologiske 

stressreaksjoner, reaksjoner som reduseres 

med aktiv mental forberedelse. 

En måte å forberede seg på er å 

visualisere scenario eller se for seg en 

mental film av for eksempel en definert 

fare og ulykkessituasjon. Da vil 

du raskere kjenne risikobilde igjen i 

en reell situasjon. 

Det er også nyttig å drive mental 

krisetrening med sjekklister, der du 

bryter ned aktuelt planverk i enkle 

oppgaver. Din utfordring er å kjenne 

dine oppgaver så godt at du handler 

automatisk når alarmen går. 

Når vi skal organisere innsatspersonellet 

må vi dimensjonere 

bered skapen med utgangspunkt i vår 

risikovurdering. Det viktigste i dette 

arbeidet er å organisere krisetrening 

og mange små øvelser som skaper en 

felles situasjonsforståelse hos personellet. 

Bygg på definerte scenario og visualiser 

slik risikovurdering for de ansatte. 

Legg gjerne inn mental trening 

på enkelte scenario på vei til jobb eller 

på vei inn i garderoben, uavhengig 

av om du er innsatsmannskap eller 

krise leder. Er du leder er det uansvarlig 

ikke å forberede seg mentalt. 

Tenk proaktivt 

Når en situasjon skal vurderes av en 

innsats leder på vei inn i situasjonen er 

faktorene tid og risiko hovedkomponentene 

i en situasjonsvurdering. En 

nyttig skrivebordsøvelse for innsatsledere 

er å gå gjennom utvalgte scenario 

fra risikovurderingen og gjøre 

en realistisk vurdering av hvilke ressurser 

som kan oppskaleres i løpet av 

én time. Når det er gjort vurderer du/ 

dere hva du realistisk mener du kan 

utrette som innsats leder i løpet av 15 

minutter. 

I realistiske øvelser og reelle kriser 

er det avgjørende at du på vei inn i 

situasjonen stanser og får overblikk. 

Velg en synlig, men tilbaketruk- 

u 


organisering 

«En kritisk hendelse i din bedrift 

kan kun håndteres dersom du har 

organisert en robust bered skap» 

ket posisjon å lede fra og reduser din 

egen stresspåvirkning. Kontroller 

pusten og tving deg selv til å tenke 

fremover. 

Sørg for at nød- og bered skapsetatene 

får tidskritisk informasjon og 

gjør deg klar for å ta i mot de første 

enhetene. Still deg selv spørsmålet: 

Hva kan du utrette de neste 15 

minuttene? Hva kan du utrette den 

neste timen? Når du tvinger deg 

selv til å tenke proaktivt øker du din 

situasjons forståelse slik at du ikke blir 

fanget av de umiddelbare oppgavene 

du må løse der og da. Du har et viktig 

ansvar for både å lede andre og formidle 

tidskritisk informasjon internt 

og eksternt. Det er et krevende arbeid 

som krever disiplin. 

«Worst case»-scenario 

Tett opp til hendelsen må krisehåndteringen 

organiseres, og her 

har vi dårlig tid. Prioriter situasjonsvurdering, 

etabler nødvendig kontakt 

med interne og eksterne ressurser, 

deleger oppgaver og gi tydelige ordre 

internt. 

Oppstår det definerte «worst case»- 

scenario eller en situasjon du som 

leder vet at virksomheten ikke er forberedt 

på, må du ta et enda tydeligere 

ansvar. Hold en kort innledende 

orientering med situasjonsvurdering. 

Beskriv konkret oppgavene som må 

løses og definer så individuelle oppgaver 

med teknikker for mental krisetrening: 

«Se for deg at du nå skal X 

(visualisering)», «Når du kommer 

frem så X og X (mental filming)» 

eller «Du skal gjøre X, X og X (mental 

sjekkliste)». 

Krisestaben må organiseres raskt 

For virksomheter med redningsstab 

er det sentralt med en organisering 

der denne kan settes svært hurtig. Der 

bedriftens kriseledelse er industrivernsleders 

ledergruppe er det like 

viktig med en oppdatert varslingsliste 

og et forhåndsdefinert stabsrom med 

situasjonstavler og nødvendig teknisk 

utsyr. Utstyret må til enhver tid være 

klart og stab kunne settes i løpet av 

minutter. 

Dere bør ha gjennomført trening 

på strategisk kriseledelse i forkant slik 

at grunnleggende møteregler, kjente 

ledelsesutfordringer og sentrale områder 

i ledergruppen er kjente. 

I tillegg til å ha definert stabsrom 

må det være lagt en plan for 

ekstern kommunikasjon, sted for 

presse konferanse, herunder definert 

arbeids område for media. Det må ha 

vært utviklet en strategi for bruk av 

sosiale medier og hvordan man skal 

informere eiere, styre, pårørende og 

andre interessenter og rekkefølgen 

for dette. 

Når staben er satt er krisen et 

faktum og det kan være lite rom 

for påvirkning av selve hendelsen. 

Strategisk kriseledelse bør derfor 

også sørge for at det gjennomføres 

risiko vurderinger og øvelser med utgangspunkt 

i disse da arbeidet med 

bered skapsplanlegging fungerer som 

organisasjonens mentale bered skap. 

Potensielle og aktuelle scenario 

Virksomheten bør også gjennomføre 

en risikoanalyse i tråd med 

norsk standard for å identifisere nye 

potensielle sikringsbehov gjennom 

aktuelle security-scenario som skytehendelser, 

bombetrussel og andre 

scenario som kan rettes mot bedriften 

og deres ansatte. 

På strategisk krisenivå ligger det 

viktigste arbeidet i forkant. Når stab 

er satt er det en nyttig tommelfingerregel: 

• å holde statusmøte minimum 

hvert tiende minutt (presentasjon 

av oversiktsbilde) 

• definere aktuelle milepæler i forhold 

til scenarioet (for eksempel 

evakuering, varsling) 

• definere vendepunkt («point of 

no»-return). 

Som bedrifts leder bør også dette 

være organisert på forhånd gjennom 

predefinerte handlingsmønstre på 

henholdsvis taktisk, operativt og strategisk 

nivå. En kritisk hendelse i din 

bedrift kan kun håndteres dersom du 

har organisert en robust bered skap. 

Ole Andre Bråten 

Kriserådgiver, driver 

konsulent- og rådgivings 

selskapet 

Orgsec. Han er forfatter 

av blant annet 

Håndbok i krisehåndtering. 

24 


annonser hos oss.indd 1 27.02.2015 10:25:50 

Din annonse her? 

Leverer du tjenester og produkter innen sikkerhet? 

En annonse i Sikkerhet når viktige kunder i industrien! 

Utgiver: Næringslivets sikker hetsorganisasjon 

(NSO) og Nær ingslivets 

Sikker hets råd (NSR) 

Opplag: 5.300, fire nummer årlig 

Lesere: Ansatte i virksomheter 

med industri vern, medlemmer i 

NSR samt andre organisasjoner og 

virksomheter. 

Innhold: Industrivern og beredskap, 

sikkerhet innen industriulykker, 

kriminalitet/terror og IKT. 

Utgivelser 2015 

nr 

bestill 

frister 

lever 

hos 

leserne 

2 24.4 29.4 uke 22 

3 21.8 26.8 uke 39 

4 30.10 4.11 uke 49 

Pris: Rabatt ved flere innrykk! 

innside omslag A4 17.500 

helside A4 16.000 

halvside A5 11.000 

Levering/utforming: Bestilling 

og levering sendes Altern 

kommunikasjon: kom@altern.no 

Leveres som pdf, 300 dpi. Farge: 

CMYK ISOcoated_v2_300_eci.icc 

Altern kommunikasjon kan utforme 

annonsen etter avtale. Lever 

mater iale to uker før bestillingsfrist. 

Helside: 210 x 297 mm + 4 mm 

eller 198 x 285 mm 

Halvside: 148,5 x 210 mm + 4 mm 

eller 136 x 198 mm (ligg/stående) 


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2015! 

På årets første kurs i industrivernforskriften var deltakerne 

godt fornøyd med utbyttet. Alle mente fremdriften på 

kurset var lett eller grei å følge. Foto: Harald J. Bergmann 

11 deltakere på årets første kurs 

Deltakerne på NSOs kurs Industrivernforskriften ønsket 

alle å lære mer om forskrift om industri vern. Kurset gikk 

av stabelen 27. januar på Gardermoen. I tilbakemeld ingene 

fra deltakerne i etterkant av kurset svarte alle at frem driften 

på kurset var lett eller grei å følge. 

«Kurset var klargjørende for meg» 

«Burde ha satt av mer tid på kurset da det ofte 

blir en del diskusjoner og drøftinger rundt de 

forskjellige temaene. Vi hadde kurs fra kl. 9-16. 

Kanskje man skulle ha holdt på til kl. 17?» 

Deltakere på kurset 

Industri vernforskriften 

Kurset er et tilbud til industri vern ledere som har behov 

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver en 

industri vern leder må løse og hvordan et industri vern skal 

dimensjoneres. Andre med bered skapsansvar og de som 

har behov for å oppdatere seg vil også få utbytte av kurset. 

Kurset består av fore les n inger og gruppe oppgaver. Det 

kreves ingen for kunnskaper. 

27. jan. Gardermoen 

17. feb. Bergen 

21. apr. Gardermoen 

19. mai Gardermoen 

8. sept. Gardermoen 

29. sept. Stavanger 

20. okt. Gardermoen 

24. nov. Gardermoen 

Risikovurdering i praksis 

Kurset presenterer en lett forståelig metode for å kartlegge, 

beskrive, analysere og evaluere risiko i egen virksomhet. 

Det blir brukt mye tid på diskusjoner og gruppearbeid. 

Etter å ha gjennomført kurset vil du kunne bidra 

aktivt til virksomhetens arbeid med risikovurdering. 

Kurset er spesielt tilpasset industri vern ledere og eventuelle 

nestledere, men er også egnet for personell med ansvar 

for drift, produk sjon og HMS forøvrig. 

Sted: Asker 

10. – 11. mars 

5. – 6. mai 

22. – 23. sept. 

20. – 21. okt. 

JANUAR 

FEBRUAR 

MARS 

APRIL 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

1 1 2 

6 2 3 4 5 6 

10 2 3 4 5 6 

15 6 7 8 9 10 

2 5 6 7 8 9 

7 9 10 11 12 13 

11 9 10 11 12 13 

16 13 14 15 16 17 

3 12 13 14 15 16 

8 16 17 18 19 20 

12 16 17 18 19 20 

17 20 21 22 23 24 

4 19 20 21 22 23 

9 23 24 25 26 27 

13 23 24 25 26 27 

18 27 28 29 30 

5 26 27 28 29 30 

26 


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no 

Du kan se en presentasjonsvideo av SIMKAT på YouTube. 

Søk på «SIMKAT» på YouTube eller se nso.no. 

Fullt på SIMKAT 

Fjorårets siste SIMKAT-kurs var fullt med 20 engasjerte 

deltakere 18.–20. november på Vettre i Asker. 

I år arrangerer NSO både 2- og 3-dagers SIMKAT-kurs, 

og 2-dagerskurset er tilpasset virksomheter med grunnleggende 

industri vern samt virksomheter med 1-2 forsterkninger. 

For å lese mer om kursene, se nso.no. 

På SIMKAT får deltakerne innføring i ledelse på skadested. 

Her forklarer spesialrådgiver Bjørn Egil Jacobsen deltakerne 

et av scenarioene de må håndtere. Foto: Karoline K. Åbyholm 

Fagseminaret 

NSOs Fagseminar holdes hvert år den første tirsdagen og 

onsdagen i desember. 

Seminaret tilrettelegges for industri vern ledere og ledende 

fagpersoner innen bered skap. 

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling 

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere 

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor 

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester. 

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for 

mange et høydepunkt. Sted: Sandefjord 

1. – 2. desember 

SIMKAT: 2 og 3-dagers 

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd 

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset 

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og 

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er 

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller 

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset 

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for 

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab 

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker 

2 dager: 3. – 4. mars 

2 dager: 15. – 16. sept. 

3 dager: 14. – 16. april 

3 dager: 17. – 19. nov. 

MAI 

SEPTEMBER 

OKTOBER 

NOVEMBER / DESEMBER 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

M T O T F 

M T O T F 

19 4 5 6 7 8 

36 1 2 3 4 

41 5 6 7 8 9 

45 2 3 4 5 6 

20 11 12 13 14 15 

37 7 8 9 10 11 

42 12 13 14 15 16 

46 9 10 11 12 13 

21 18 19 20 21 22 

38 14 15 16 17 18 

43 19 20 21 22 23 

47 16 17 18 19 20 

22 25 26 27 28 29 

39 21 22 23 24 25 

44 26 27 28 29 30 

48 23 24 25 26 27 

40 28 29 30 

49 30 1 2 3 4 


organisering 

«Øvelser er den beste måten å 

avklare om dere har planlagt 

med riktig antall personer, med 

riktige kvalifikasjoner og med 

riktig utstyr» 

Virksom hetene må 

ha skikkelig oversikt 

Hvordan vet dere at dere 

har riktig organisering av 

industri vernet? 

Når vi i NSO er ute på tilsyn spør vi gjerne om hvordan 

dere har tenkt når dere har organisert industrivernet 

deres. Hvorfor er dere så mange som dere er? 

Hvorfor er dere ikke flere? Eller færre? 

Dette er spørsmål som krever at den som skal 

svare faktisk har gjort den grunnleggende og nødvendige 

jobben med å vurdere virksomhetens 

risiko forhold. Det er ikke mulig å dimensjonere og 

organisere et godt nok industri vern uten å ha oversikt 

over hvilke uønskede 

hendelser det skal kunne 

håndtere. Det er selvsagt, 

men det kan ikke gjentas 

for ofte. 

Dimensjonerende hendelser 

Alle virksomheter skal gjennomføre 

en risiko vurdering og holde den oppdatert. 

Dette kravet finner vi i § 5 i internkontrollforskriften 

for helse, miljø og sikkerhet. Det er dette kravet 

vi henviser til i industri vernforskriften, og det 

er denne risiko vurderingen som gir dere utgangspunktet 

for å finne de uønskede hendelsene dere må 

ha en bered skap for å håndtere. 

«De dimensjonerende hendelsene 

er de mest alvorlige 

hendelsene dere må regne 

med å måtte håndtere» 

Vi snakker gjerne om de dimensjonerende hendelsene 

– de mest alvorlige hendelsene dere må regne 

med å måtte håndtere. I denne sammenhengen 

er vurderingene av sannsynlighet mindre viktig. 

Bered skapen skal jo håndtere konsekvensene av 

hendelsen, hvis den skjer... 

Førsteinnsatsen 

Et annet viktig poeng når vi snakker om organisering 

er å huske at industri vernet først og fremst skal 

håndtere førsteinnsatsen – det vil si før nød etatene 

er på plass. Industri vernet skal helst slukke branntil 

løpet før det utvikler seg til storbrann. De skal 

sikre og utføre umiddelbar livreddende første hjelp 

på skadde kolleger; stoppe blødninger, sikre frie 

luftveier og sikre sirkulasjon 

(hjerte og pust) frem 

til ambu lanse personellet tar 

over. Er anlegget komplekst 

med mange byg ning er, store 

prosessanlegg eller mange 

nivåer, må dere både kunne 

redde skadde kolleger ut og 

vise nødetatene vei inn. 

Hvor mange må dere være for å få til disse og 

andre nødvendige oppgaver hos dere? To, fem eller 

ti? Hva skal den enkelte kunne? Førstehjelp? Brannslukking? 

Håndtere kjemikalielekkasje? Har dere 

skiftordning må dere selvsagt også sørge for riktig 

antall kvalifisert industri vern personell på hvert 

28 


NSO mener 

Industrivernet må dimensjoneres ut ifra de mest alvorlige uønskede hendelsene som kan skje på virksomheten 

deres. Industrivernet ved Schlumberger øvde blant annet på gassbrann og utslipp i november. Les mer om øvelsen 

på side 42. 

Foto: Sclumberger Norge AS 

skift. Der det kan ta lang tid før nødetatene kommer 

må industri vernet kunne gjennomføre mer langvarig 

og redningsfaglig krevende innsats. 

Øv – og øv igjen! 

Hvordan vet dere at dere har riktig organisering av 

industri vernet? Ved å øve. Øvelser er den beste måten 

å avklare om dere har planlagt med riktig antall 

personer, med riktige kvalifikasjoner og med riktig 

utstyr. Start gjerne med enkle skrivebordøvelser der 

dere gjennomgår de mest aktuelle dimensjoner ende 

hendelsene. Øv, avdekk forbedringer underveis, 

evaluer øvelsen etterpå og gjennomfør forbedr ingene. 

Øv igjen. Når dere føler dere har kontroll på 

organiser ingen av industri vernet, er det nok også 

klart for de mer realistiske øvelsene. 

Robust bered skap med samordning 

Mange virksomheter holder til i næringsparker, på 

industriområder eller kystbaser. NSO ser at dette gir 

andre utfordringer og muligheter enn for de som 

ligger for seg selv. Utfordringene er at dere kanskje 

må kunne håndtere hendelser som skyldes nabovirksomheten. 

Mulighetene ligger i å kunne samarbeide 

om å løse industri vernoppgavene. Fra det 

grunnleggende – å informere og varsle hverandre – 

til felles industri vern for alle virksomhetene på området. 

Dere «eier» fortsatt de uønskede hendelsene 

dere har identifisert, men dere har mulighet for å få 

hjelp til å håndtere enkelte av dem. 

Samordning av industri vern mellom virksomheter 

vil også gi økt mulighet til å få robust beredskap 

på skift med få personer på jobb. Ved å gå 

sammen om industri vernressurser på kveld, natt og 

helger vil det være større fleksibilitet for å få bemannet 

nødvendig styrke som kan gå i innsats hvis noe 

skjer hos en av virksomhetene. Det er også fornuftig 

å vurdere et samarbeid hvis flere har behov for 

tyngre kapasitet som for eksempel røykdykkere. Det 

samme gjelder hvis flere har behov for tilgang på 

spesielt utstyr eller slukkemateriell. 

I dette nummeret av Sikkerhet, som for øvrig 

er i nytt design og med ny redaksjonell profil, har 

dere sett hvordan temaet organisering belyses fra 

ulike aktør er. Vi håper dere finner innspill til videre 

utvikling av eget industri vern. 

Knut Oscar Gilje, direktør, 

Næringslivets 

sikkerhetsorganisasjon 


organisering 

Sophies Minde ‘tyvstartet’ 

uten å vite det 

Med realistiske øvelser og systematisk arbeid 

blir industrivernet stadig bedre. 


30 

november 2014: Alarmen går 

24. hos Sophies Minde Ortopedi 

i Oslo. En mann har skadet seg på en 

kutte maskin, og har fått et dypt kutt i 

sin høyre hånd. 

– Hva har skjedd? Hvordan føler 

du deg? 

Anita Vestli fra industri vernet sitter 

på huk ved den skadde og ber han 

legge seg ned med beina i været for å 

få blod til hodet. 

Alvorlige kuttskader 

Resten av industri vernet er raskt på 

plass med båre for å få fraktet den 

skadde til ambulansen som skal 

komme til helikopterplassen utenfor 

lokal ene. 

De andre ansatte står sjokkert og 

ser på mens deres kollega ligger i 


smerter med en nesten avkuttet tommel. 

Den skadde er en god skuespiller. 

Hånden er godt sminket. Øvelsen 

er både realistsk og sannsynlig. Med 

mange maskin er og skarpe redskaper 

er det fort gjort å kutte seg. Dette 

ble identifisert i beredskapsplanen et 

halvt år tidligere. 

– De verste uønskede hendelsene 

som kan skje hos oss er alvorlige kuttskader 

som i verste fall kan føre til 

død. Vi har også en del kjemikalier 

som utgjør en potensiell fare, forteller 

industrivernleder Tron Elstad. 

Rett ved sykehuset 

Sophies Minde produserer og tilrettelegger 

proteser og andre produkter 

til hjelp for folk med amputerte lemmer 

og andre fysiske utfordringer. 

Maskin ene går for fullt på dagtid, og 

med til tider glatte gulv, og kraftige 

og farlige maskiner kan det raskt inntreffe 

en hendelse. 

Industriverngruppen er ikke stor, 

men har god støtte blant de andre ansatte 

og i vakten på Aker sykehus. 

– Selv om vi holder til på området 

til Aker sykehus, kan vi ikke forvente 

at ambulansen kommer med én gang 

dersom den er ute på oppdrag, så vi er 

nødt til å kunne håndtere hend elser 

en god stund, forklarer Elstad. 

– Skjønte ikke poenget 

For tre år siden fikk Sophies Minde et 

brev fra NSO om at de var industrivernpliktige, 

så de har ikke jobbet 

lenge med industri vern. 

u

Det spares ikke på noe når industrivernet 

skal øve. En kollega som har utdannelse i 

teatersminke legger siste hånd på markør 

Sebastian Littorin før øvelsen. 


organisering 

«Man får jo en egennytte av å 

være med ved å bli mer opplyst 

om brannsikring og førstehjelp» 

– Vi skjønte først ikke poenget med at 

vi skulle ha industri vern, men etter flere 

interessante samtaler med NSO har vi 

skjønt at vi jo allerede hadde industrivern, 

men at vi måtte systematisere de 

rutinene og metodene vi hadde fra før, 

forteller HMS-sjef Rannveig Strøm 

ærlig. 

– Vi hadde allerede prosedyrer for 

alvorlige hendelser, så mye var allerede 

på plass, sier Elstad. 

I mars 2014 hadde industri vernet 

tilsyn fra NSO, og utover våren og 

sommeren i fjor begynte de å forbedre 

industri vernet. 

– Et par måneder etter tilsynet hadde 

vi gjennomgang av bered skapsplanen 

vår og vi lagde en plan for gjennomføring 

av opplæring og øvelser for 2014. 

Det var mye jobb, men vi lærte mye av 

tilsynet fra NSO, sier Elstad. 

Realistisk øvelse 

– Shit! Få se! Det ser jo sykt ekte ut. 

Kollegaene stimler sammen rundt 

Sebastian Littorin for å se «kuttskaden» 

hans. En annen kollega, som har utdannelse 

i teatersminke, har brukt god tid 

på at skaden skal se så ekte ut som mulig, 

og resultatet blir nøye dokumentert 

av kolleg aer med smarttelefoner. 

– Det var viktig for oss med en realistisk 

øvelse, sier industri vern leder Elstad. 

Som en kapittel 2-virksomhet med 

krav til grunnleggende bered skap, må 

industri vernet øve to ganger i året. I forkant 

av øvelsen var det kun noen få som 

visste når den skulle være. 

– Vi ville sjekke litt hvordan folk reagerte 

i en ulykkessituasjon. Industrivernet 

visste at vi skulle ha en øvelse i 

dag, men de visste ikke når eller hva de 

skulle øve på, sier Elstad, og legger til 

at industri vernet har som mål å ha én 

brannøvelse og én øvelse med alvorlig 

personskade i året. 

Ansvar for kollegaer 

– Vi får skrive ut og laminere en 

varslings liste som vi kan ha i nærheten 

av industri vernskapet, foreslår Elstad 

for industri verngruppen. 

De andre nikker samtykkende. Alt 

går ikke helt på skinner ennå, men 

industri vernet jobber med å få systematisert 

utstyr og rutiner. 

– Vi har kjøpt inn utstyr, og fått på 

plass et industri vernskap. Her finner vi 

utstyret vi trenger, blant annet vester og 

en båre. 

HMS-sjef Strøm presiserer at alle i 

industri vernet skal få tilstrekkelig opplæring. 

– Det er viktig for oss å ha et velfunger 

ende industri vern, så de skal få 

kursene de har behov for, sier Strøm. 

– Hva tror dere de andre ansatte tenker 

om industri vernet? 

– Jeg har ikke inntrykk av at folk som 

jobber her er negative til industri vern. 

Man får jo en egennytte av å være med 

ved å bli mer opplyst om brannsikring 

og førstehjelp, sier Elstad. 

– Det er fort gjort å bli litt sløve og 

glemme det vi kan. Men man har tross 

alt ansvar for dem man jobber med, så 

industri vern er viktig på vår arbeidsplass, 

sier Anita Vestli. 

• 

Sophies Minde 

Ortopedi avd. Aker 

Produserer ortopediske 

hjelpe midler slik som proteser, 

ortoser (støtter) og sko. 

69 ansatte, 50 i produk sjonen 

blant annet ing eniører, 

ergoterapeut, fysio terapeut, 

teknikere og fagarbeidere. 

Kapittel 2-virksomhet med 

fare for ulykker med maskiner 

(kutt, slag, med mer) og med 

kjemikalier (etsing). 

Industrivernet består av 

leder, brannvernleder og to 

innsats personell. 

Seks områdeledere har 

ansvar for evakuering ved 

brann, vakta på Aker sykehus 

gir teknisk støtte. Alle har 

stedfortredere. 

Øver minst 2 ganger årlig. 

Heleid datterselskap av Oslo 

universitetssykehus. Startet i 

1892 av søstrene 

Fleischer som 

«Arbeidsskole 

for 

vanføre». 

32 


Sophies Minde har flere maskiner og apparater som kan føre til kuttskader. Maskinene går for fullt på dagtid, og med til tider 

glatte gulv er det viktig å trå forsiktig. 

Industrivernet ved Sophies Minde er lite, men godt. Fra 

venstre: HMS-sjef Rannveig Strøm, Gunnhild Aasen og 

Anita Vestli. Foran fra venstre: Industrivernleder Tron 

Elstad og Tore Thiis Fjeld. 

En ortose (t.h) skal erstatte, gjenopprette 

eller bedre tapt funksjon i et bevegelsesorgan, 

mens en protese erstatter en 

manglende kroppsdel. Foto: Elena Garm 

Anita Vestli i industrivernet var raskt 

på plass med bandasje da Sebastian 

Littorin falt om med kuttskade. 


organisering 

huskelisten 

Skal dere organisere nytt industrivern eller vil dere forbedre det 

dere har? Bruk vår huskeliste i arbeidet! 

34 

Forankring i ledelsen 

– Vi fikk full støtte fra våre egne led ere, og vi fikk det vi 

ønsket oss av utstyr og opplæring. Vi fikk også god rabatt hos 

forsikringsselskapene hvis vi videre førte system et vi hadde 

fordi de så at det lønte seg for oss å ha en god egenbered skap, 

sier Willy Amundsen i Kongsberg Teknologipark. 

Sliter du med å overbevise ledelsen om å satse på 

industri vern? Vis hvor mye den verst tenkelige hendelsen 

kan komme til å koste! Be gjerne 

NSO om konkrete innspill til 

deres virksomhet, se også side 22. 

Riktig dimensjonering 

Det er de dimensjonerende uønskede 

hendelsene, de mest alvorlige 

hendelsene dere må regne 

med å måtte håndtere, som bestemmer 

hvor mange dere skal 

være i industri vernet, skriver 

Knut Oscar Gilje. 

Det er viktig å minimere 

skader på mennesker, miljø 

og materielle verdier, og det 

gjør man ved å dimensjonere 

industrivernet riktig. 

Hvis virksomheten ligger nær 

sykehus og brannvesen, og 

ikke har behov for forsterket 

industri vern, trenger dere neppe 

en hel hær av folk og utstyr. Bruk 

risikovurder ingen til å avklare 

hva dere trenger! Se også stalltips side 15. 

Få oversikt over interne ressurser 

– Mange er vant til å stå i akutte og stressende situasjoner, 

og akkurat slike folk ønsker vi i industri vernet. Vi er opptatt 

av å utnytte kompetansen til folk, sier Kjetil Ose i Vik Ørsta. 

Kanskje har noen i personalet kompetanse fra tidligere 

eller frivillig arbeid som dere kan ha nytte av industrivernet? 

Verv disse til industrivernet og kartlegg innsatspersonellets 

ferdigheter for å få et tilpasset industri vern. 

Gi industri vernet grundig opplæring 

Hos industri vernet ved Vik Ørsta har alle samme opplæring. 

Dette gjør de ekstra robuste ved at alle i teorien kan det 

samme. 

Se bladets midtsider og nso.no for oversikt over NSOs 

tilbud. Se også våre annonsører og på nettstedet der det 

ligger en oversikt med kommersielle tilbydere av opp læring 

– klikk på leverandørliste. (NSO har ikke stilt krav til utstyret, 

tjenestene og leverandørene på denne lista, og vi kan 

derfor ikke innestå for kvaliteten eller leverings dyktigheten 

til den enkelte tilbyder.) Se også stalltips side 15. 


Industrivern kan 

gjerne være smått 

og godt 

Hvilken størrelse bør 

industrivernet ha? 

Ikke vær redd for å søke råd 

Vik Ørsta søkte råd hos NSO da de var usikre på organiseringen 

av industri vernet. 

– Dialogen vi har hatt i etterkant av tilsynet med NSO har 

vært ekstremt nyttig og lærerikt for oss, sier Kjetil Ose. 

Forsikring selskapet, NSR, DSB, private kurstilbydere og 

lokale nødetater kan også være gode veiledere. 

Vik Ørsta og 

Kongsberg har 

store industrivern 

Hva bør 

ledere gjøre? 

En dyktig innsats leder 

En kvalifisert og dyktig innsats leder 

er nødvendig for å ha et godt organisert 

industri vern, også i virksomheter 

med grunnleggende industrivern, 

er et av NSOs stalltips. 

Innsatsledere kan gjerne kombinere 

kursing med selvstudier. 

Praktisk erfaring er også viktig, 

så øv, øv, øv! 

Samarbeid med nabobedrifter 

Mange virksomheter holder til 

i næringsparker, på industriområder 

eller kystbaser. (…) 

Mulighetene ligger i å kunne 

samarbeide om å løse industrivernoppgavene, 

skrive Gilje. 

Ta en ringerunde til de nærmeste 

virksomhetene eller kontakt 

NSO for å få vite om det er andre 

industrivernpliktige virksomheter i 

nærheten. 

Samarbeid med nødetatene 

Vik Ørsta har et godt samarbeid med det lokale brannvesenet. 

Både når det gjelder øvelser, rutiner og innkjøp av 

utstyr som kan brukes, eller er anbefalt gjennom brannvesenet. 

På Kongsberg bistår industrivernet brannvesenet på oppdrag. 

– Det blir et par oppdrag i løpet av et år, og vi samarbeider 

om å utarbeide årlige øvelses planer, sier Amundsen. 

Et godt samarbeid med eksterne og nødetater gjør at 

dere kan få til gode og realistiske øvelser, og nødetatene 

blir kjent med dere og virksomheten. 

Samhold 

– Når det skjer en hendelse så betyr det så uendelig mye at 

personen du skal slukke brannen sammen med ikke bare er 

et navnløst ansikt. Samholdet og fellesskapet er veldig viktig 

for vårt industri vern, sier Amundsen i Kongsberg. 

Når man arbeider i en stor virksomhet eller hvis man 

gjennom nabosamarbeid eller industripark har oppgaver 

for andre virksomheter enn sin egen, er det viktig å gjøre 

seg kjent med de andre menneskene og anleggene. 

Klipp ut og heng opp!

spørrespalten 

Under NSOs SIMKAT-kurs får innsatsleder og fagledere vester med tydelig merking. Hvis ikke industrivernet har slike vester, 

kan det være en idé å skaffe det for å skille dere ut fra de andre på virksomheten. 


– Hvordan skiller vi innsatspersonellet fra annet personell? 

Hvilke fargekoder skal det være på 

de forskjellige vestene for innsatspersonellet? 

Det er viktig at innsats leder og innsatsmannskaper 

i industri vernet lett 

kan identifiseres på skadestedet. Da 

blir det enklere for nødetatene å finne 

sine respektive samarbeidspartnere i 

industri vernet. Og det blir lett for kollegene 

å se hvem som skal i aksjon når 

den uønskede hendelsen er et faktum. 

Råd 

Det er ingen absolutte krav til merking, 

men det vi kan råde deg til er 

følg ende: 

• Innsatsleder: Grønn vest merket 

«innsats leder». Ha gjerne merkingen 

tydelig på ryggen. Hvis du kjøper 

kun én vest vil du også sikre at 

kun én person stiller som innsatsleder 

dersom du har flere som kan 

ivareta oppgaven. 

• De andre innsatspersonene kan ha 

refleksvester som er tilnærmet like 

de nødetatene har. Dette betyr at 

sanitet/førstehjelp har hvite vester 

og brann vern har røde. Om dere 

har orden og sikring så kan gule 

vester være aktuelt for disse. 

Samsvar med nødetatene 

Mange har en innsatsgruppe som er 

tverrfaglig, det vil si at alle innsatspersonene 

kan gå i innsats både med 

førstehjelp og brann vern. Da vil det 

nok ikke være aktuelt å skille mellom 

røde og hvite, med mindre du har 

noen som er spesielt gode innenfor 

de respektive fagområdene og ønsker 

å markere dette slik at disse blir 

kontaktpersonene mot ambulanse og 

brannvesen. Ambulanse vil da søke 

etter dem med hvite vester og brannvesenet 

etter dem med røde. Politi vil 

søke etter dem med gule vester. 

Mange industri vern har enten kjeledress 

merket «industri vern» eller 

gule vester merket «industri vern» til 

innsatspersonene, unntatt innsatsleder. 

I dag har mange gult arbeidstøy 

– om dere har det, så bruk andre farger 

enn gult på innsatspersonene. Da 

sikrer du at de som er i industri vernet 

skiller seg ut fra de andre som er på 

jobb. 

Juridisk fagsjef 

Inger H. Bye 

svarer på spørsmål 

om egenbeskyttelse/ 

industrivern. 

Send dine 

spørsmål til 

inger.bye@nso. 

no 


fagseminar 

Fagseminaret er et sted for knytte 

kontakter. 

– Endelig tilbake i Sandefjord 

Over 200 deltok på 

NSOs Fagseminar. 

Etter et kort «opphold» på Fornebu i 

2013 var NSOs Fagseminar igjen tilbake 

på Rica Park Hotell i Sandefjord 

2.–3. desember 2014. 

– Det er deilig å være i Sandefjord 

igjen, var tilbakemeldingen fra flere 

av deltakerne Sikkerhet snakket med. 

Over 200 deltakere, utstillere, 

gjeste r og NSO-ansatte var til stede 

under seminaret, og både utstillingen 

og NSOs stand var godt besøkt. 

For mange er utstillingen et av høydepunktene. Kanskje det vanker gode tilbud i 

år også? 

Alle foto: Karoline K. Åbyholm 

Temaet for årets seminar var «Samarbeid 

for bedre bered skap». Deltakerne 

fikk høre om alt fra industriverninnsatser 

til innsats leder i politiet 

Thor Langlis erfaringer fra regjeringskvartalet 

under 22. juli-terroren. 

Festmiddagen og underholdningen 

med Henning Strander tirsdag 

kveld var en «høydare» for mange, og 

maten var upåklagelig. 

Takk for alle som deltok på Fagseminar 

2014. Vi sees i desember! 

 

• NSO 

NSOs Fagseminar 

NSOs Fagseminar for industri vern 

holdes hvert år den første tirs- og 

onsdagen i desember. 

Seminaret tilrettelegges for 

ledende fagpersoner innen beredskap 

og industri vern. 

I 2014 fant seminaret sted på Rica 

Park Hotel, Sandefjord. 

I år holdes seminaret 

1.–2. des ember i Sandefjord. 

Hva synes du om Fagseminaret? 

Odd Altrichter, Parker Scanrope 

– Det er første gang jeg er på Fagseminar. 

Jeg har vært industri vernleder 

i et år og vi holder på å bygge opp 

igjen industri vernet vårt. Jeg har fått 

mange ideer til hvordan vi kan gjøre 

ting hos oss. Alle 

foredrag ene har 

vært spennende 

på sin måte. Utstillingen 

var interessant, 

og det 

var mye utstyr 

som er relevant 

for oss. 

Kjetil Hippe Fredriksen, 

Ringnes Supply Company 

– Jeg har vært industri vern leder i kun 

seks dager, så dette er et «crash-kurs» 

for meg. Det er veldig mye nytt for 

meg, men det er fint å utveksle erfar 

ing er med de 

andre deltakerne. 

Jeg vil gjerne gå 

på kurs og lære 

mer, og satser på 

å delta på NSOs 

forskriftskurs i 

jan uar. 

Ragnhild Gjøstein Larsen, DSB 

– Jeg har deltatt på NSOs Fagseminar 

flere ganger tidligere, og jeg er imponert 

over hvor stort engasjement det er 

blant deltakerne. Jeg likte spes ielt godt 

foredraget til Frøydis ved I.P. Huse. Det 

er im po ner ende 

at industri vern 

rundt om i landet 

er så ressurs sterke 

og kan stille opp 

på så kort varsel! 

36 


Over 200 deltok på Fagseminaret i fjor. Temaet var samarbeid for bedre beredskap, og foredragene viste fram mange ulike 

måter å samarbeide på. 

Hedersdiplom til 

Svein Håtveit 

Beredskapssjefen i Herøya industripark 

ble hedret på Fagseminaret. 

– Svein Håtveit har gjort en strålende 

innsats med mer enn 30 års 

arbeid for bered skapen på Herøya, 

både som bered skapssjef i Herøya 

Industri park og som industri vernleder 

i Hydro. 

– Jeg vil også trekke fram hans engasjement 

i Ressursbedrift er for gjensidig 

assistanse (RFGA). Det er med 

stor glede jeg overrekker diplomet til 

Svein, sa NSOs direktør Knut Oscar 

Gilje ved overrekkelsen. 

 

• NSO 

Hedersdiplom 

NSOs Hedersdiplom deles ut flere 

ganger hvert år. Diplomene går 

til enkeltpersoner som har gjort 

en god jobb for industri vernet og 

egenbered skapen, stort sett i form 

av lang ansiennitet som industriverner 

eller industri vern leder. 

Synes du noen ved din virksomhet 

fortjener diplomet? Ta kontakt 

med NSO. 

– Vel fortjent, sa NSOs direktør Knut 

Oscar Gilje (t.v.) under overrekkelsen 

av NSOs Hedersdiplom til Herøyas 

Svein Håtveit. 


portrettet 

«Jeg lærte tidlig at resultater kommer 

gjennom samarbeid om saker der man 

med respekt for hverandres kompetanse 

og kunnskap kommer til enighet» 

– Samarbeid er 

alfa og omega 

Statssekretær Hans J. Røsjorde (74) kunne gått 

av med pensjon for flere år siden. Men han 

anser det som en glede og plikt å fortsette. 

tekst: Knut Oscar Gilje 

foto: Thomas Haugersveen 

Mens hans jevnaldrende tar fatt 

på pensjonistplanene har Røsjorde 

nok en gang takket ja til en viktig, 

hektisk og krevende jobb. Han 

synes dette er spennende, men innrømmer 

smilende at det kanskje er 

en litt uvanlig karriereutvikling for en 

pensjonist. 

– Jeg trives med å ha mye å gjøre. 

Det er en glede og en plikt for meg å 

kunne bidra slik jeg nå gjør i denne 

jobben. 

Statsrådens støtte 

Før jul bidro han på NSOs fag seminar 

med foredraget «Beredskap er å bry 

seg». 

Røsjordes kontor i Justis- og beredskapsdepartementets 

statsråds av deling 

ligger godt beskyttet bak kjøretøyssperringer, 

sikkerhetsvakter og 

sikkerhetssluser. Det kan bli lange 

dager både der og på reise for regjeringens 

nest eldste statssekretær. 

– Hva gjør egentlig en stats sekretær? 

– Statssekretærene er det politiske 

støtteapparatet til statsråden. Vårt 

dep arte ment har en veldig bred portefølje 

av saksområder og stats sekretærene 

deler disse mellom seg. Jeg dekker 

områdene politi, bered skap og polare 

områder. Dette er virke lig et teamarbeid 

der vi jobber tett med minister 

en i det daglige. 

Ville bidra til endring 

Røsjorde ble født i Vestfold i 1941. 

– Siden jeg ble født under krigen 

fikk jeg de vanskelige krigsårene så 

nært at det ble naturlig for meg å 

tenke hvordan vi kan unngå å havne 

i en slik situasjon igjen. Jeg ble dermed 

fort interessert i forsvaret og 

ville bidra til at vi utviklet et robust 

forsvar. 

Røsjorde har hatt en lang og spennende 

karriere som startet med et 

hovedfag i marinbiologi og en lektorjobb 

i skoleverket. 

– Det var lite direkte relevante jobber 

for en marinbiolog, men som lektor 

fikk jeg i alle fall brukt deler av 

bakgrunnen min. 

Tretti år i vest 

Unge lektor Røsjorde fant snart veien 

fra Vestfold til Vestlandet – nærmere 

38 



portrettet 

Siden lokalene i Regjeringskvartalet 

ble ødelagt under 

terror aksjonen 22. juli 2011 

holder departementet nå til i 

Nydalen. Statssekretær Røsjorde 

stiller sporty opp til fotografering, 

og trosser is og snø utenfor 

kontoret. 

bestemt Stord. Der fant han og fruen 

seg godt til rette og ble boende i 30 år 

– ikke fem som opprinnelig planlagt. 

– Jeg ønsket å bidra til endring på 

områder jeg brant for. Det den gangen 

lille partiet Fremskrittspartiet var 

det jeg fant hadde det beste budskapet, 

og jeg engasjerte meg i lokalpartiet 

på Stord og ble senere aktiv på 

fylkesnivå. 

Dette ble starten på veien som nå 

har ført ham til stillingen som statssekretær 

for justisministeren. 

– Står respekt av industri vernet 

Hans Røsjorde har lang politisk erfaring 

og var blant annet leder av Forsvars 

komiteen på Stor tinget i tre perioder. 

Han er takknemlig for den gode 

opplæringen han fikk i poli tisk arbeid 

generelt og komitearbeid spesielt av 

partikollega Bjørn Erling Ytter horn 

og tidligere utenriks minister Knut 

Frydenlund fra Arbeiderpartiet 

– Jeg lærte tidlig at resultater kommer 

gjennom samarbeid om saker 

der man med respekt for hverandres 

kompetanse og kunnskap kommer til 

enighet. 

Samarbeid er også stikkord i Røsjordes 

engasjement for bered skap 

– også utover Forsvaret. 

– Jeg så blant annet gjennom mitt 

engasjement i Heimevernet lokalt på 

Stord hvordan lokal kunnskap om tilgjengelige 

bered skapsressurser i industrien 

hjalp oss å planlegge. Denne 

typen kunnskap om hverandres kapasitet 

og kompetanse er av gjørende 

for effektive løsninger for lokal beredskap 

– både i industri og ellers. 

Dette trakk Røsjorde også fram i 

sitt innlegg under NSOs Fagseminar 

i desember 2014. 

– I 2013 var industri vernet i innsats 

om lag tusen ganger. Denne innsatsen 

står det respekt av og gir et 

betydelig bidrag i det nasjonale beredskapsarbeidet 

– slik at konsekvensene 

ved u ønskede hendelser reduseres. 

Cybersikkerhet 

Departementet arbeider med en 

rekke aktuelle saker – også innen 

Røsjordes fagområder. Det er stadig 

utvikling på bered skap innen 

samfunns sikkerhetsområdet og han 

40 


Hans J. Røsjorde 

Født 1941 i Brunlanes, Vestfold. 

Befalsutdanning LBAS Stavern 

1961–1962. 

Cand real med hovedfag i 

marinbiologi 1970. 

Lektor i Sandefjord og på 

Stord 1972–1987. 

Aktiv i lokalpolitikken for Frp 

på Stord og senere på fylkesnivå 

i Hordaland. 

Områdesjef Stord HV-område 

1974–1990. 

Vararepresentant på Stortinget 

for Hordaland Frp 1981– 

1989 (møtte fast fra 1987). 

Stortingsrepresentant for 

Hordaland Frp 1989–2001. 

Fylkesmann i Oslo og Akershus 

2001–2011. 

Statssekretær i Justis- og 

beredskapsdepartementet fra 

oktober 2013. 

Medlem av en rekke offentlige 

utvalg og private organisasjoner. 

Kommandør av Den Kongelige 

norske St. Olavs Orden 

(2012). 

antyder en stortingsmelding om dette 

i løpet av perioden. 

– Dette blir en plan som vil følge 

Forsvarets langtidsplaner, forteller 

han. 

Fra Justis- og beredskaps departementets 

saker de nærmeste månedene 

nevner han også plan ene for det 

nye bered skaps senteret for politiets 

anti terror styrker, opp følg ingen 

av kjøpet av nye heli koptre til rednings 

tjenesten, gjennom gang av 

politiets helikopter tjeneste og samarbeidet 

med Forsvaret og stadig 

økende fokus på cyber sikkerhet 

– også innen samfunnssikkerhet. 

Felles markering 

Etter et aktivt liv som stortingspolitiker, 

fylkesmann i Oslo og Akershus 

og nå som statssekretær tør vi 

antyde at det vel kommer en tid hvor 

han vil trekke seg tilbake og nyte pensjonisttilværelsen. 

– Når den tid kommer – hva er det 

du tenker tilbake på som viktige saker 

for deg? Hva er det du er mest stolt over 

å ha fått til? 

Røsjorde smiler, tenker seg litt om, 

men svarer at det er nok ikke er av de 

helt store sakene, sånn rent politisk. 

– Det jeg faktisk er mest fornøyd 

med å ha bidratt til er at jeg gjennom 

et såkalt dokument 8-forslag i Stortinget 

fikk slått sammen veteran dagen 

og frigjøringsdagen til én felles markering. 

Dette gjør at vi nå får verdige 

og fine markeringer av både tidligere 

og nyere innsatser på en god måte. 

Han trekker også frem arbeidet 

med å få på plass avtalene om bygging 

av nye fregatter til Sjøforsvaret 

på slutten av 1990-tallet. Med dette 

var han med å sikre en ny generasjon 

skip til det forsvaret han stadig brenner 

for. 

Avgjørende med samarbeid 

Hans J. Røsjorde avslutter med følgende 

oppfordring til industri vernet. 

– Samarbeid er alfa og omega for 

å sikre god bered skap. Det er avgjørende 

at de som skal jobbe sammen i 

en innsats på forhånd blir kjent med 

hverandres kapasiteter og kompetanse. 

• 


øvelser 

Øvelse hos Schlumberger Norge 

Industrivernet taklet 

en uanmeldt og tredelt 

øvelse godt. 

Mandag 17. november 2014 hadde 

industri vernet ved Schlumberger Norge 

i Tananger en øvelse. Industrivernleder 

og innsats leder hadde planlagt 

en uanmeldt øvelse sammen med et 

service firma som hjalp til med rigging 

og utstyr til øvelsen. 

Tre scenarioer 

Scenarioer for øvelsen var gassbrann 

Øvde på brann og sabotasje 

Eramet Norway Kvinesdal øvde på 

mange momenter under en full skalaøvelse 

18. september 2014. 

Øvelsen var delt i fire ulike faser. I 

første fase ble det sendt ut en epost 

fra PST om et skjerpet trusselbilde 

mot Norge. Eramet mottok pålegg fra 

Kystverket om at sikringsnivået måtte 

heves. 

I andre fase ble det registrert unormal 

aktivitet i sikringsområdet, og 

i fase 3 en halvtime senere ble det 

meldt om eksplosjon og brann i pakkeriet 

under vedlikeholdsarbeid. Her 

ble ti skadet og to omkom. I siste fase 

ble det mistenkt at en uvedkommen 

i kar, en skadet bevisstløs pasient som 

trengte HLR samt utslipp fra oljetønnen 

med ukjent innhold. 

Et industri vernmedlem i nærheten 

av åstedet oppdaget brannen og 

gikk umiddelbart i gang med brannslukking. 

Brannen ble slukket i løpet 

av 2,5 minutter. Samtidig ble arbeidskollegaer 

varslet, før pasienten ble behandlet 

med HLR. 

Hjertestarter 

Da brannalarm ble utløst evakuerte 

alle ansatte til mønstringsplass, og 

industri vern møtte ved møtepunkt i 

løpet av 2,5 minutter. 

med våpen var om bord på et skip, og 

det utviklet seg en gissel situasjon på 

skipet. 

I tillegg til redningsstaben og 

industri vernet ved Eramet, deltok 

brannvesen, politi, ambulansetjenesten, 

Falkeid Shipping og Kvinesdal 

kommune. Representanter fra 

Flekke fjord havn og nabobedriften 

Halvorsen Offshore var observatører 

under øvelsen. 

– Det ble vist god innsats og engasjement 

i håndteringen av et krev ende 

scenario. Likevel ble det avdekket en 

del svakheter som må følges opp, står 

det i øvingsrapporten. • NSO 

Tananger 

Kvinesdal 

Under øvelsen i november 

fikk industrivernet 

ved Schlumberger skryt 

fra både servicefirma og 

observatører. 

Foto: Schlumberger Norge AS 

Da gruppen ankom skadestedet 

ble det besluttet å finne hjertestarter 

som raskt ble hentet. Samtidig ble 

lek kasjen fra oljetønnen stoppet og 

utslipp tørket opp. 

Positive tilbakemeldinger 

Etter øvelsen ble industri vern, 

service firma og observatører samlet 

til gjennomgang og evaluering. Tilbake 

meldingene var svært positive. 

– Alt i alt var det en god øvelse med 

mange momenter og god innsats, sier 

en fornøyd industri vern leder ved 

Schlumberger Norge, Victor Andre 

Herland. 

• NSO 

42 


Foto: Eramet Norway Kvinesdal

Støren 

Odal 

Foto: Jan Robert Gundersen, Midt-Norsk Sikkerhetsopplæring 

Øvde på brann 

Industrivernet ved Norsk Kylling AS 

i Støren i Sør-Trøndelag øvde på 

brann og evakuering 9. desember 

2014. Øvelsen ble gjort i samarbeid 

med Midt-Norsk Sikkerhetsopp læring 

og nødetatene, som rykket ut til 

fabrikken. 

Scenarioet var brann inne på fabrikken 

med alarm og evakuering av alle 

ansatte. Industrivernet hadde rask 

respons tid og alt av utstyr kom raskt 

på plass. 

Brannvesen kom til stedet og en 

røykdykker fra industri vernet ble 

med brannvesenets mannskaper inn i 

bygnings massen. To personer ble tatt 

hånd om av ambulansetjenesten. 

Under evalueringsmøtet dagen etter 

øvelsen kom det fram at det var 

viktig for industri vernet å øve på samarbeid 

mellom de ulike aktørene, noe 

som både brannvesen, politi og ambulansetjeneste 

var enige i. I tillegg 

ble industri vernet anbefalt å øve mer 

på radiobruk og samband. Reaksjonstiden, 

evakueringstiden og innsatsen 

til industri vernet ble beskrevet som 

meget bra i referatet. • NSO 

Full utrykning 

til Maarud 

Industrivernet fikk øve på 

det verst tenkelige. 

Fredag 14. november 2014 arrangerte 

Norsk Luftambulanse en øvelse i samarbeid 

med Maarud og brannvesenet. 

– De ønsket å gjennomføre de praktiske 

øvelsene på et industri område, 

og vi takket selvsagt ja til dette, sier 

industri vern leder ved Maarud Ole 

Enok Skjellestad. 

Gasseksplosjon 

Scenarioet var gasseksplosjon med 

påfølgende sammenrast bygning. Det 

ble benyttet rundt 20 markører hvorav 

7-8 var Maarud-ansatte og resten 

elever fra Solbakken Folkehøgskole. 

– Det var ulike skadeomfang og 

også noen døde personer som måtte 

håndteres. Industrivernet fikk et par 

markører å øve på i starten av øvelsen, 

og i tillegg skulle vi bistå nødetatene 

med de ressursene vi hadde tilgjengelig, 

sier Skjellestad, som sier de også 

fikk testet orden og sikring, teknisk 

tjeneste og redningsstaben. 

Mange tips 

Skjellestad er glad de deltok på øvelsen, 

og at industri vernet har fått med 

seg mange tips. 

– For oss var det lærerikt å delta 

Dødsfall var et av scenarioene da 

industrivernet ved Maarud øvde 

sammen med brannvesenet og Norsk 

Luftambulanse. 

 

Foto: Petter Geisner, Glåmdalen 

på en så stor øvelse, og evalueringen 

i etter kant var nyttig. Det er viktig for 

oss å kunne øve sammen med de lokale 

nødetatene, sier han. • NSO 


nyheter 

Frister det med studier på høgskole eller universitet? 

På jakt etter mer kunnskap? 

Sikring, sikkerhet og 

beredskap er tema på 

en rekke utdanninger. 

Fristen for å søke om opptak til høyere 

ut danning er 15. april. Mange utdanningsinstitusjoner 

har sett nytten 

av mer kunnskap om risikoanalyse og 

bered skap, og de tilbyr nå både korte 

og lengre studieforløp. Sikkerhet har 

samlet en oversikt over studier du kan 

velge dersom du ønsker å lære mer 

om bered skap, sikkerhet og HMS. 

I tillegg til disse studiene finnes det 

relevante fag både på videregående 

skole og fagskole, se utdanning.no. 

– Samarbeider gjerne med NSOs virksomheter 

Bachelorstudiet i bered skap og krisehåndtering 

ved Høgskolen i Hedmark 

kombinerer emner innen organisasjon, 

kommunikasjon, ledelse, beredskap, 

samfunnssikkerhet og krisehåndtering. 

– Vi bruker mye tid på ulike teorier, 

systemer og modeller som dreier 

seg om forebygging av hendelser og 

kata strofer. Studentene bidrar også 

med caser fra egen virksomhet i 

gruppe arbeid, obligatoriske opp gaver 

og prosjektoppgaver. Nødetatenes 

rolle blir grundig diskutert samt alle 

deler av offentlig virksomhet som har 

Beredskap og krisehåndtering Bachelor Høgskolen i Hedmark 

Helse, miljø og sikkerhet Master BI, Bergen 

Informasjonssikkerhet Bachelor Høgskolen i Gjøvik 

Internasjonal bered skap Bachelor Høgskolen i Harstad 

Ingeniør, brannsikkerhet Bachelor Høgskolen Stord/Haugesund 

Ingeniør, HMS Bachelor Høgskolen Stord/Haugesund 

Ingeniør, sikkerhet og miljø Bachelor Universitetet i Tromsø 

Krisehåndtering Årsstudium Høgskolen i Hedmark 

Risiko, sårbarhet og bered skap Halvårsstudium Høgskolen i Hedmark 

Samfunnssikkerhet og miljø Bachelor Universitetet i Tromsø 

Helse, miljø og sikkerhet Enkeltfag Universitetet i Nordland 

HMS-kultur og ledelse Enkeltfag Høgskolen i Bergen 

Helse, miljø og sikkerhet Master NTNU 

ansvar og roller 

innen forebygging 

og håndtering av 

kriser, sier Bjørn 

Tallak Bakken 

(bildet), som er 

første amanuensis 

og studieansvarlig 

for bachelorstudiet. 

Han åpner opp for et samarbeid 

med industri vernpliktige virksomheter. 

– Jeg er alltid åpen for å utveksle informasjon 

og å bruke gjeste forelesere 

Foto: Johan Røed, NTNU/Flickr 

fra relevante eksterne virksomheter. 

Jeg tenker spesielt på om det innen 

NSOs virksomheter finnes tilfeller 

som belyser god og mindre god praksis 

innen sikkerhetsområdet, eller om 

det finnes spesiell øvingsmetodikk 

som kan ha relevans også for et bredere 

publikum, sier Bakken. 

Han har bitt seg merke i NSOs 

SIMKAT-kurs, og kommer til å være 

observatør på kurset i april. 

– Tanken er å se om denne typen 

simulering kunne vært brukt i egen 

undervisning gjennom et samarbeid 

med NSO, sier Bakken. • NSO 

44 


Det nye regjeringskvartalet må sikres mye bedre enn det gamle. Slik så høyblokka ut i juli 2011. 

Foto: Lars Bjørkevoll, Flickr 

Sikkerhet for fremtiden 

Fremtiden bygges nå, 

men hvem taler om 

sikkerhet når fremtiden 

skal bygges? 

På årets NHOs konferanse 7 million 

er mennesker innen 2040, var 

budskapet at fremtiden bygges nå. 

Kristin Skogen Lund uttalte at: 

«Vi har ikke for vane å ta for hardt 

i når vi planlegger veier, boliger eller 

struktur reformer i dette landet. 

Poeng et er at vi som samfunn må 

ta grep før det er åpenbart for alle. 

De endringene som må til tar tid, og 

når endrings behovet er åpenbart, 

da er det åpenbart for sent». 

Sikkerhet nå! 

Dette er veldig sant, jeg skulle ønske 

at denne talen også var gjeldende 

for sikkerhet, sikkerhetstiltak, forebygging 

av kriminalitet ved bruk av 

«designing out crime» – fordi vi er 

der nå. 

Det er åpenbart at vi må tenke nytt 

når vi snakker om helhetlig sikring 

rundt vår infrastruktur og i bymiljø. 

Vi må tenke sikkerhet nå, før vi begynner 

å bygge fremtidens tettsteder, 

kjøpesentre, togstasjoner, kritisk 

og ikke kritisk infrastruktur. 

Sikkerhetstiltak blir mye bedre 

og rimeligere når man planlegger 

og tilrettelegger i forkant, vi er altfor 

gode her til lands til å «klatte på» 

med sikrings tiltak i ettertid, gjerne 

etter at en uønsket hendelse har 

mater ialisert seg. 

Vil være fanebærer 

Det er i utgangspunktet lett å 

tenke sikkerhet og sikring, men 

konsekvens ene av disse er langt 

vanskeligere. Sikkerhet må planlegges 

i perspektivet åpenhet versus 

sikkerhet, og verktøykassen «tiltak» 

må fornyes og utvikles. 

Hvem er sikkerhetens stemme 

når fremtiden skal bygges? Her 

ønsker NSR å være fanebærer! Vi 

må ha med oss arkitekter, ingeniører, 

utbyggere og byplan leggere. 

Næringslivet og det offentlige må 

samarbeide – slik at sikkerhet påtenkes 

før fremtiden er bygget. 

Det skylder vi fremtidens borgere! 

Støtt oss i dette 

arbeidet, og ta 

del i debatten. 

Jack Fischer 

Eriksen 

Direktør i 

Nærings livets 

Sikkerhetsråd 

Næringslivets Sikkerhetsråd arbeider 

sammen med politi, sikkerhets myndighet 

ene og næringslivet for å bekjempe 

kriminalitet i og mot næringslivet. 

Norske bedrifter kan bli medlemmer i 

NSR. Virksomheter kan spare store beløp 

på forebygging av kriminalitet. NSR gir 

medlemmene råd om sikkerhetstiltak 

15 

SIKKERHETSKONFERANSEN 

Mot kriminalitet - for næringsliv og samfunn 

23. 

mot industrispionasje, sabotasje, narkotika, 

ran, terrorisme, organisert kriminalitet, 

bedragerier, utpressing, korrupsjon, 

data kriminalitet o.l. 

10. mars Frokostmøte 

12. – 13. mars Kurs: Innføring i 

sikringsrisikoanalyse 

– 24. sept. Sikkerhetskonferansen 


nsr 

Jeg vet hvor du bor! 

Når du tar med deg og 

bruker mobiltelefon, 

nettbrett eller PC kan 

stedsdata fortelle hvor 

du befinner deg. 

Aftenposten publiserte en artikkel 

om hvordan de hadde samlet og analysert 

informasjon og stedsdata fra 

stortingspolitikeres profiler på sosiale 

medier som Twitter og Instagram. 

Samme avis følger opp i papirutgaven 

med intervjuer av en rekke politikere. 

Resultatet var til dels detaljerte 

bevegelses mønstre over hvor den 

enkelte har befunnet seg på gitte tidspunkt. 

«Jeg vet hvor du bor», er en 

setning jeg har hørt mer enn 

én gang i livet. Du har sikkert 

hørt det samme selv. Påstanden 

kan tolkes forskjellig avhengig 

av hvordan den uttales og hvem 

som sier den. Den mest negative 

tolkningen var fra min tid i poli tiet. 

Den mest positive er for privat til å 

omtales på sikkerhetsbloggen. Hvordan 

ordene skal oppfattes når du er 

politiker har jeg ingen formening om. 

Men jeg har noen tanker om 

vurder ingen som bør foretas for å 

redusere risikoen knyttet til de mest 

negative sidene når noen «vet hvor 

du bor». Eller for å si det på en annen 

måte; «steder vi vet du ikke bor», kan 

også ha betydning for en persons omdømme 

og sikkerhet. 

Åpent samfunn 

Nå er det ikke en hemmelighet hvor 

mange norske politikere bor, noe de 

selv påpeker i artikkelen. En del av 

en politikers program må forventes 

å være offentlig tilgjengelig informasjon. 

Så er spørsmålet om det ikke 

er lurt å beskytte informasjon som 

er utenfor det offentlige programmet 

eller i den enkeltes privatsfære. 

Det norske samfunnet er et veldig 

åpent samfunn, og det er mye positivt 

å si om det. Men av den grunn burde 

vi kanskje vokte det som ikke er så 

åpent enda bedre? 

Enkelt å spå 

En siste detalj som er verd å merke 

seg er at mange konsentrerer seg 

om den informasjonen som allerede 

er godt kjent. Hvor du bor, hvor du 

arbeider og så videre. «Avsløringene» 

til Aften posten blir ofte bagatellisert 

fordi dette er kjent informasjon i tillegg 

til at det er informasjon som er i 

fortid. Det som virkelig bør bekymre 

er at analyser av stedsdata kan gjøre 

det veldig enkelt å spå hvor du kommer 

til å være på et gitt klokkeslett 

tirsdag om en uke. Det er i mye større 

grad et sikkerhetsmessig problem. 

«Smarte teknologiske løsninger 

gjør ting mye enklere, men krever 

også smarte brukere» 

Nå skal ikke jeg mene for mye om 

politikeres personlige sikkerhet her 

på bloggen, den bekymringen overlater 

jeg til PST. Men jeg er litt skuffet 

over at Aftenposten ikke trekker 

sammenhengen mellom sin artikkel 

om trusler mot politikere fra 14. november, 

og artikkelen dagen etter om 

hvor enkelt det var å kartlegge enkeltes 

bevegelser over tid. 

Umulig å skjule seg helt 

Du vet sikkert at mobiltelefonen din 

kan gi deg gode informasjons tjenester 

som GPS, lokalt vær og lokale søk. 

Det er å håpe at du også vet at de samme 

tjenestene gjør det mulig å spore 

deg som bruker tilbake. 

I utgangpunktet må vi innse at det 

nærmest er umulig å skjule seg helt. 

Da må du i så fall legge fra deg all 

tekno logi og det er noe de fleste av oss 

vil ha store problemer med å gjøre. Til 

det er vår positive opplevelse for stor. 

I tillegg ville mange fått en vanskeligere 

hverdag ved å ikke benytte dem. 

Smarte teknologiske løsninger gjør en 

rekke ting mye enklere, men samtidig 

krever de også smarte brukere. 

Fordeler og ulemper 

På et generelt grunnlag kan det være 

fornuftig å deaktivere stedsdata på 

mobil/applikasjoner. Det kan være 

personvern- og sikkerhetsmessige 

grunner til å deaktivere slike tjenester. 

Samtidig må dette veies opp mot 

de fordeler du opplever gjennom å 

tillate stedsdata. Det viktigste er at du 

har et så bevisst forhold til for deler 

og ulemper slik at du kan gjøre et 

fornuft ig valg for deg selv. 

Husk at det finnes ulike måte å 

deaktivere tjenestene på, avhengig 

av hvilke operativsystem mobilen 

din bruker. Du kan i all vesentlig 

grad styre dette sentralt fra 

mobil en din, men det er likevel 

fornuftig å sjekke innstillingene 

på en rekke tjenester/apper som 

du bruker ofte. 

Smart bruk 

Det kreves mye av oss som analoge 

mennesker «bosatt» i en digital verden. 

Det er mye vi skal forholde oss til, 

men det er viktig å gjøre et bevisst 

valg ut fra hva som passer deg. 

Du kan kanskje leve med at noen 

sier at «jeg vet hvor du bor». Verre er 

det når noen sier at «jeg vet hvor du er 

akkurat nå». Enda verre er det kanskje 

om noen sier «jeg vet hvor du kommer 

til å være om en uke kl.17:15». 

Bruk smart teknologi på en smart 

måte. Ta ansvar og ta et valg som 

passer deg, men ta i hvert fall et valg! 

Roar Thon 

Fagdirektør i NSM 

Dette innlegget ble 

først publisert på 

Nasjonal sikkerhetsmyndighets 

blogg, 

blogg.nsm.stat.no 

46 


Stedsdata 

Stedsdata eller geolokasjonsdata 

er kort fortalt informasjonen om 

hvor din mobiltelefon, nettbrett 

eller PC befinner seg. Når det som 

oftest er du som tar med deg og 

bruker de samme enhetene, kan 

den samme informasjonen også 

fortelle hvor du befinner deg. 

En påslått mobiltelefon vil alltid 

gi ifra seg stedsdata, og det er 

noe en mobiltelefon trenger for å 

fungere. 

GPS er praktisk og kjekt, men det 

kan også brukes til å spore deg 

og spå om hvor du er når. 

Foto: Surrey County Council News, Flickr 

Du kan lese om hva mobilappene 

vet om deg, GPS og sporing på 

Datatilsynets sider: 

datatilsynet.no 

Kilde: NSM 


Menneskelige faktor 

Kyrre Sletsjøe, administrerende 

direk tør i Cepia Technologies, ga en 

omfattende beskrivelse av tilgjengelig 

teknologi og kjente arbeidsteknikker 

blant de med onde hensikter. 

Sletsjø ga også eksempler på hvor 

enkelt det er å smitte enkeltmaskiner 

og nettverk gjennom bruk av fremmede 

minnepinner. Den menneskensr 

Falske basestasjoner i Oslo 

Mange ville lære mer 

om mobilovervåking 

da NSR inviterte til 

frokostmøte. 

tekst og foto: Knut Oscar Gilje 

I desember 2014 avslørte Aften posten 

at en rekke falske basestasjoner (IM- 

SI-fangere, se faktaboks) var satt opp 

i Oslo sentrum. De brukes til å fange 

opp mobiltrafikkdata og spore bevegelsene 

til mobiltelefonbrukere. 

Lignende avsløringer er gjort i 

Washing ton DC. Det er ukjent hvem 

som står bak, men uansett om det 

er etter retning eller kriminelle, har 

de antagelig skaffet seg verdifull 

informa sjon om politikere og andre. 

For å øke kunnskapen om disse 

sikker hets truslene inviterte NSR og 

samarbeidspartnere til frokost møte 

15. januar. Det ble en effektiv formiddag 

med innlegg fra erfarne fagfolk 

innen bered skap, sikkerhet, sikkerhetsteknologi 

og krisehånd tering. 

Avgjørende engasjement 

Torgeir Hagen var første foredragsholder. 

Han har fartstid som sjef i 

Etterretningstjenesten, medlem av 

Gjørv-kommisjonen og leder av Statoils 

granskning etter terroraksjonen 

mot gassanlegget In Amenas. Han la 

vekt på leders ansvar for å ta sikkerhet 

på alvor. 

– Se på hvordan bedrifter har bygget 

en god HMS-kultur. Hver og en 

har et ansvar, men sjefens engasjement 

er avgjørende for resultatet. 

Norsk skippertaksmentalitet hjelper 

dårlig. Virksomhetene må ha trusselbildet 

på dagsorden og holde seg oppdatert 

for å unngå akterutseiling. 

Hagen siterte også Gjørv-kommisjonens 

mantra; Ledelse, kultur 

og holdninger. Helhetsforståelse og 

risiko erkjennelse er vesentlig for å 

kunne lykkes i arbeidet med effektivt 

å sikre de verdiene en virksomhet har. 

Jahn-Helge Flesvik, administrerende 

direktør i Aeger Group, forklarte 

nøkternt om hva de siste ukers nyhetsaktuelle 

saker innebar av mulige 

trusler for de som har oppholdt seg 

innen rekkevidde av IMSI-fangerne. 

– Det er ikke få muligheter til 

mani puler ing av data og utstyr som 

er mulig med kjent og tilgjengelig tekno 

logi. Det er lite lystelig å tenke på 

at din mobiltelefon kan bli kontrollert 

av andre – inkludert at mikrofonen 

kan bli skrudd på slik at den kan 

benyttes til å avlytte møterommet du 

sitter i, sa Flesvik. 

48 


En fullsatt sal på NSRs frokostseminar, 

hvor deltakerne fikk god 

informasjon om mobilovervåking. 

lige faktor forblir det viktigste – også 

når tekniske beskyttelsesløsninger 

viser seg å ha store begrensninger og 

svakheter. Brukerfeil og dårlig sikkerhetskultur 

hos ansatte kan fullstendig 

ødelegge den mest geniale tekniske 

sikkerhetsløsning. 

Behov for oversikt 

Det ble derfor passende med en avsluttende 

sesjon om noen råd om 

hvordan du håndterer en krise når 

den oppstår. Steinar Flaa og Bjørn 

Richard Johansen fra First House 

delte sine erfaringer og beste råd til 

en lydhør forsamling. 

Direktør i NSR, Jack Fischer Eriksen, 

avrundet møtet med en oppfordring: 

– Man må få en helhetlig oversikt 

over verdier, sårbarheter, trusler og 

risiko i den enkelte virksomhet. 

NSR vil komme tilbake med et 

frokost møte der de tar for seg løsninger 

på flere av de trusseltypene de 

ser gir grunn til bekymring. 

IMSI-fangere 

Ligner vanlige mobilmaster og 

brukes til å overvåke mobiltrafikk. 

Falske basestasjoner mellom 

mobilbrukere og de ekte basestasjonene. 

Lurer mobiltelefoner 

til å tro at de er en del av et legitimt 

mobilnettverk 

Brukes til: 

• kartlegge hvem som befinner 

seg i området 

• hacking, slik som å aktivere 

mikro fonen for avlytting 

• avlytting av mobilsamtaler og 

andre samtaler 

• jamming (blokkerer trafikk) 

IMSI står for International Mobile 

Subscriber Identity. Hvert mobilabonnement 

har et IMSI-nummer 

for å kunne identifisere den 

enkelte bruker. 

Kilde: Aftenposten og Wikipedia 

NSRs råd 

Tenk over hvilken informasjon du 

deler med andre over telefon eller 

e-post. Ukrypterte telefoner og e- 

poster kan utnyttes av andre enn 

de de er ment for. 

Hva har du med deg av bærbare 

medier i møterom? Bærbare PC-er 

og mobiltelefoner kan avlyttes 

selv om de er i «hvilemodus». Vurder 

om temaet på møtet kan være 

sensitivt og om utstyret må være 

med inn i møterommet. 

Hvilke bærbare medier har du 

med på reise, og hva har du av 

sensitiv informasjon på disse? 

Bærbare medier kan også benyttes 

til sporing av dine bevegelser. 

Dersom utstyret blir tapt eller stjålet 

kan informasjonen lett hentes 

ut av andre. 

NSRs frokostmøter går annenhver 

måned, det neste er 10. mars. Følg 

med på nsr-org.no 

Bli bevisst på hva du sier i telefonen, 

noen kan høre det. 

 

Foto: Marjan Lazarevski, Flickr 

Du snakker… 

Utfordringen og sårbarhetene Aftenposten 

avslørte er ikke nye, men den 

tilsynelatende strategiske plasseringen 

av de falske basestasjonene har 

vekket oppmerksomhet. Heller ikke 

dette bør komme som en overraskelse 

for den sikkerhetsbevisste. Mang l- 

ende sikkerhetsbevissthet er kanskje 

den største sårbarheten i Norge. 

Vi tror at alt for få norske virksomheter 

har dette høyt nok på agendaen, 

og kanskje enda færre styrerom. 

«Dette er helt sikkert en vekker 

for mange, og en god anledning til å 

minne selskapene på hvor viktig det 

er med sikkerhetsrutiner. Det slurves 

kolossalt mye», sa tidligere generaldirektør 

i Hydro og styreleder i 

flere virksomheter, Eivind Reiten, til 

Aften posten 16. desember 2014. 

Falske basestasjoner er bare en av 

mange måter å drive informasjonsinnhenting 

på. Både offentlige og private 

virksomheter er nesten kontinuerlig 

utsatt for forsøk på data innbrudd 

(hacking). Mørke talls under søk elsen 

viser at oppdagelsesevnen er lav for 

norske virksomheter. Kun 5 prosent 

svarer at de har avdekket datainnbrudd, 

mens realiteten er at over 

halvparten av norske virksomheter 

har vært utsatt for dette. 

Vi anbefaler alle virksomheter å 

gjennomføre en risikoanalyse, bli 

bevisst hvilke verdier man besitter og 

hvordan man beskytter dem. 

Arne Røed Simonsen 


førstehjelpen 

Som førstehjelper er din viktigste oppgave å bistå med den første hjelpen ved en hendelse. 


Den viktige første hjelpen 

Førstehjelperens oppgave 

er å holde liv i 

syke og skadde til annen 

hjelp kommer. 

Å være førstehjelper betyr at man 

yter den første hjelpen til syke eller 

skadde personer. Det betyr ikke at 

man skal stille diagnoser eller være 

spesielt opptatt av årsak, men man 

skal kjenne igjen tegn og symptomer 

på sykdom og skade som krever ulike 

former for tiltak. Dette høres kanskje 

innviklet ut, men det er det ikke. 

Til annen hjelp kommer 

Et tegn på skade er for eksempel ytre 

blødning. Blodet er synlig for det 

blotte øye, og blødningen er enkel å 

gjøre noe med. Uansett årsaken til en 

blødning så er det kun en blødning. 

En avrevet fot er for en førstehjelper 

kun et stygt sår som må dekkes 

til. Blør det så skal man stoppe 

blødningen. Hvis foten kan reddes så 

er det kirurgens ansvar, ikke førstehjelperens. 

Førstehjelperens oppgave 

er å holde liv i syke og skadde til annen 

hjelp kommer. 

Riktig kompetanse og utstyr 

Kjemikalieskader kan hør es utfordrende 

ut. Behandlingen for en førstehjelper 

er å fjerne forurenset tøy 

og deretter skylle med vann og helst 

såpe. 

Utfordringen er å være forberedt 

på en slik vask. Har man ikke lunkent 

rennende vann i umiddelbar nærhet 

blir det vanskelig å vaske. Dette 

er også et eksempel på hva det innebærer 

å ha forsterkning i første hjelp. 

Har man stor sannsynlighet for 

kjemikalie skader må man ha kompetansen 

og utstyret det kreves for å 

behandle slike skader. I praksis handler 

dette om kunnskap om at man 

må fjerne klær og vaske med lunkent 

vann og såpe. 

Klemskader 

Mange virksomheter har stor sannsynlighet 

for klemskader. Det krever 

kompetanse og utstyr for å frigjøre 

den som er fastklemt i tillegg til de 

førstehjelpstiltakene man kan iverksette. 

Det er ingen industri vern som er i 

stand til å behandle en alvorlig klemskade, 

men det er heller ikke oppgaven 

deres. Oppgaven er å kjenne 

igjen symptomer som bevissthetsforandringer, 

synlige tegn på skade 

(blod, misfarget hud, blek, grå eller 

generelt annerledes ansiktsfarge), 

unaturlig vinkel på kroppsdeler, eller 

kort sagt tegn som fraviker fra et 

friskt normalt menneske, og så handle 

ut fra dette. 

I praksis er det å sørge for at pasienten 

puster til hjelp kommer. Her er 

en enkel huskeliste du kommer langt 

med: 

• Stop the bleeding 

• Keep him breathing 

• Keep him warm 

Ring 113 for råd 

Er du i tvil om hva du skal gjøre når 

noen er skadet eller akutt syk, så kan 

du alltid ringe 113 og be om råd. 

Denne spalten har de siste årene 

blitt skrevet av Norsk førstehjelpsråd, 

og det er skrevet mange gode artikler 

om førstehjelp. Istedenfor at jeg skal 

gjenta mye av det gode som er skrevet, 

så ønsker jeg å vite hva dere vil jeg 

skal skrive om. 

Ta gjerne kontakt hvis det er noe 

dere lurer på angående førstehjelp! 

Erik Schjenken 

Seniorrådgiver i NSO, 

tidligere arbeidet i 

Sykehuspartner og 

ambulansetjenesten 

i Oslo. 

epost: erik@nso.no 

telefon: 952 08 859 

50 


neste nummer 

Hvor ofte bør 

utstyret testes? 

Hva slags utstyr burde 

vi ha? 

Hvor får vi tak i 

spesialutstyr? 

Stiller NSO noen krav 

til utstyret vi bruker? 

Tema: Utstyr 

Mange virksomheter synes det er vanskelig å 

vite hva slags og hvor mye utstyr industrivernet 

skal ha. Har du spørsmål om utstyr? 

Bilia i Oslo 

Med god oversikt 

har bilverkstedet 

på Økern i Oslo 

fått et industrivern 

tilpasset 

sine behov. 

Send en epost til sikkerhet@nso.no og få svar i 

neste nummer av Sikkerhet! 

Møt DSB-sjefen 

Direktør i Direktoratet 

for samfunns sikkerhet 

og beredskap (DSB) 

Jon Lea går av med 

pensjon etter 12 år i 

sjefsstolen. Møt ham i 

portrettet. 

Utgivelsesplan 

nummer stoffrist til abon. 

2: Utstyr 27. april uke 22 

3: NSR/Øvelser 24. aug. uke 39 

4: Fagseminar 2. nov. uke 49 

Er det et tema som er spesielt interessant 

for dere kan dere forhåndsbestille 

ekstra blader til bruk i intern opplæring. 

Send bestilling til sikkerhet@nso. 

no. Tips oss gjerne om virksomheter og 

personer som har valgt gode løsninger! 

NSO på sosiale medier 

NSO er nå på Facebook og LinkedIn. 

Disse sidene vil bli oppdatert med 

nyheter, linker til egne og andres arrangementer, 

artikler og så videre. 

Du finner selvsagt fortsatt mye informasjon 

på våre hjemmeside, www. 

nso.no, og her i Sikkerhet. 

NSO oppfordrer alle med interesse 

for norsk industri, beredskap og sikkerhet 

til å følge våre aktiviteter på 

nett og papir. 


Illustrasjon: Niels Poulsen 

– Du får ta tida! 

Med et syrlig smil knuste den røslige sagbruksarbeideren 

glasset på brannalarmen med bare 

knok ene, før han trykket på knappen. 

– No ska vi sjå kor lang utrykningstid industrivernet 

har. Du får ta tida! 

NSO var i Solør-traktene på tilsyn, eller bedriftsbesøk 

som vi kalte det for 25 år siden. Vår medarbeider 

var blitt ganske imponert over utstyr 

og opplæring, og ikke minst øvelsene, på trelastbedriften. 

Det var liksom ingen ting å sette fingeren 

på. 

Vår medarbeider spurte hvor lang utrykningstid 

dette veltrimmede industri vernet hadde. Da mente 

antakelig den relativt selvsikre industri vern lederen 

at det kunne være nok. Nå skulle papirflytteren fra 

Oslo få se selv. NSO måtte vel nå ha forstått at der 

på bruket var alt på stell? Han smalt inn brannmelderen. 

Var ikke meningen 

Det hører med til historien at vår mann ble temmelig 

perpleks, nesten flau, over den dramatiske 

kursendringen bedriftsbesøket tok. Det var jo bare 

meningen å få industri vern lederens anslag, ikke 

sette i gang en fullskalaøvelse! Vår mann klokket 

inn mønstringen av industri vernet på en glimrende 

tid. Jeg husker ikke eksakt, men det var kun 

noen få minutter fra alarmen gikk til brannlaget 

stilte iført fullt verneutstyr med vann på slangene. 

Med jevne mellomrom har denne episoden fra 

tidlig på 1990-tallet dukket opp i bevisstheten. Var 

det bare en morsom historie, best egnet til gjenfortelling 

i et hyggelig lag? Eller kan vi bli inspirert 

og lære noe av den handlekraftige industri vernlederen 

som heller ville vise hva de var gode for, 

enn å snakke om det? 

Tilsyn + øvelse = sant 

Hvilke anledninger gir et bedre bilde av industrivernets 

styrke og svakhet enn en øvelse? Da blir det 

synlig hva dere er gode for på en helt annen måte 

enn ved å granske papirer. Øvelsene er ekte dokumentasjon 

for industri vernets kvalitet og kapasitet. 

Dersom dere som representerer industri vern 

i bedriftene planlegger øvelsene for et år av gangen 

og orienterer NSO, kan vi kanskje få lagt tilsyn 

sammenfallende med industri vernøvelsene deres. 

Så kan dere få vist hva dere kan og ikke bare fortelle 

om det. Da ville dere også kunne få kritiske og 

konstruktive tilbakemeldinger på det nest viktigste 

dere gjør – å øve. 

Skrevet av Harald J. Bergmann, spesialrådgiver 

les om 

organisering

Sikkerhet nr. 1 / 2015

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?