DOSSIER

Recommendations

Info

Tekst: Stine Frimann Strek | Aktuelt Letter på gassen Kan kristne aktører kjempe for klimaet og samtidig tjene penger på olje og gass? I tiden etter STREKs oppslag i fjor har to av dem redusert investeringene. Streks kartlegging av oljeog gassaksjer i nr. 3 / 2013 skapte debatt. Mange kirkelige aktører engasjerer seg i kampen mot klimaendringene. I fjor var mange av dem med i «Klimavalg 2013», hvor de blant annet krevde redusert tempo i norsk oljeutvinning. Samtidig hadde fem av organisasjonene plassert 75 millioner kroner i oljeog gassaksjer. Tekst: Stine Frimann Strek | Aktuelt Kirkelige aktører krever brems i oljeproduksjonen for klimaets skyld. Men med sine aksjer gir de gass: de har minst 75 millioner kroner inves tert i bransjen. – Selg oljeaksjene, utfordrer aktivister som fredsprisvinner Desmond Tutu og miljøpioner Bill McKibben. «NORgE må Få NEd tempoet i oljeog gassutvinningen.» Det er blant hovedkravene til den brede alliansen «Klimavalg 2013», der blant andre Den norske kirke, Frikirken, Kirkens Bymisjon og en rekke kristne organisasjoner har gjort felles sak med aktører som LO i Oslo, Greenpeace og Framtiden i våre hender. «Klimavalg 2013» krever også at politikerne legger til rette for grønne arbeidsplasser, slik Norge «la til rette for etablering av petroleumsindustrien på 1970-tallet». Bør dette engasjementet prege kirkens aksjeinvesteringer? Faksimile fra STREK nr. 3, 2013 Bill McKibben, som i mai ble tildelt den norske Sofieprisen på 100 000 dollar for sin innsats. McKibben er frontfiguren i den internasjonale kampanjen Go Fossil Free, som særlig kjemper for at ideelle aktører skal selge seg ut av fossilindustrien. «Det er galt å ødelegge klimaet. Da er det også galt å tjene på ødeleggelsene,» skriver kampanjen på sine nettsider. STREK har snakket med åtte av de kristne organisasjonene og stiftelsene som er med i klimaalliansen om beholdningen av aksjer i olje og gass. • Fem av de åtte har en ak- – Definitivt, sier den kristne sjeportefølje, alle med aksjer i olje og gass. Strek | Nr. 2 & 3, 20 forfatteren og miljøaktivisten 2014 Biskop Tor B. Jørgensen i Sør- Hålogaland var blant dem som så en inkonsekvens i dette. – Jeg er glad for at dette nå har blitt avdekket. Nå er jeg mest opptatt av å se hva som kan gjøres framover for å påvirke de aktuelle aktørene, sa Jørgensen til Aftenposten i etterkant av Streks kartlegging. Strek har i mars-april tatt en sjekkrunde til de fem Sprik? Alliansen «Klimavalg 2013» krever brems i norsk oljeproduksjon. Flere av de kirkelige aktørene i alliansen støtter samtidig opp om produksjonen med millioninvesteringer. Foto: Dick Durrance II, National Geographic/Getty Images kristne oljeog gassaksjonærene: Opplysningsvesenets fond (OVF), Areopagos, Kirkens Nødhjelp, Kirkens Bymisjon, KFUK-KFUM og Kirkens Nødhjelp. Sistnevnte har ikke svart på Streks henvendelser. Av de fire andre har to nå svekket innslaget av olje og gass i sin portefølje. Svartelistet Statoil OVF er den klart største kirkelige investoren, med 472 millioner kroner i aksjer i fjor. 38 millioner sto da i oljeog gassaksjer. Heller ikke etter høstens gjennomgang av strategien har OVF planer om å selge seg ut av olje og gass. Andelen aksjer i fossil energi har likevel gått ned. Det er fordi fondet ikke vil • Samlet sitter de fem på slike aksjer for rundt 75 millioner kroner. • Ingen av de fem har planer om å selge seg ut av fossil energi. • Alle har etiske retningslinjer med miljøkrav og andre restriksjoner. Men ingen har generelle reservasjoner mot å investere i olje og gass. Stiftelsen Areopagos har rundt 100 millioner kroner stående i aksjefond, rundt 10 millioner av dem i selskaper som har sin hovedvirksomhet innen olje, kull og gass. Direktør Raag Rolfsen i stiftelsen begrunner policyen slik: – Vi diskuterer våre etiske retnings linjer løpende, blant annet miljø perspektivet. Men oljeog gassindustrien er en så stor del av aksjemarkedet i Norge at vi ser det som helt umulig å kvitte oss helt med slike investeringer. – Vi har ingen mulighet til å kjøpe aksjer i enkeltselskaper, da måtte vi hatt egne ansatte med spesialkompetanse til det. Dessuten ville det være problematisk for oss som kristen organisasjon å trade i aksjer på daglig basis for å sikre oss mest mulig profitt. Derfor holder vi oss til fond, og det er ikke mulig å investere bare i fond som ikke har aksjer i olje og gass, mener han. I stedet jobber Areopagos med å øke investeringene i grønn energi og bærekraftig industri. Slik ønsker stiftelsen å vri porteføljen i mer miljøvennlig retning over tid. – Olje- og gassindustrien er en for stor del av aksjemarkedet i Norge til å styre helt unna. Direktør Raag Rolfsen i Stiftelsen Areopagos. Areopagos har for tiden i underkant av 10 prosent av sine aksjer i olje, gass og oljeserviceselskaper. Det er langt lavere enn Oslo Børs, der den samlede eksponeringen mot denne sektoren utgjør rundt 40 prosent av totalen. Ifølge stiftelsens rådgiver investere i Statoil, ifølge avdelingsdirektør for finans H arald M. Glomdal. OVF vedtok i 2012 å selge seg helt ut av Statoil på grunn av det omstridte oljesandprosjektet. – I fjor høst bestemte styret i OVF at alle investeringer innen finansporteføljen skal være i verdipapirfond. Men det var ingen fond med norske aksjer som hadde utelukket Statoil. Derfor har OVF nå valgt å selge ut alt vi har i norske aksjer og plassert midlene kun i utenlandske fond, og da i fond som ikke vil investere i Statoil. Dette gjør at fondet for tiden ikke investerer i norske arbeidsplasser, som vel også kan være en etisk utfordring, sier Glomdal. Han forteller at investeringer i energi, inkludert fossil energi, utgjør ni prosent av verdens aksjer. I det norske aksjemarkedet utgjør samme kategori hele 35 prosent. Statoil alene legger beslag på 19 prosent. Dermed går andelen fossil energi ned når aksjeinvesteringene Lars Henriksen hos Grieg flyttes forvaltning er årsaken at Areo- ut av Oslo pagos har investert mye utenfor Norge, der olje og gass er Børs. OVF har nå 364 millioner mind re dominerende. kroner i aksjer. Glomdal anslår at de har rundt 1,5 prosent «Spør, så opprettes fondene» Anders Bjartnes er daglig leder i Norsk klimastiftelse, som jobber for å bidra til tiltak for av aksjeinvesteringene lavere utslipp av klimagasser og redusert energiforbruk. i fossil energi, har et ansvar for mot å etterspørre rundt 8 prosent Han mener organisasjonene klimavennlige fond uten fossil energi. tidligere. – Dette er et spørsmål om tilbud og etterspørsel. Dersom De flere ber etiske om fond helt retningslinjene uten fossil energi, vil et slikt tilbud komme, sier han. for fondets investeringer skal 38 millioner i olje diskuteres Opplysningsvesenets i styret fond framover, (OVF), Den norske kirkes «penge binge», har aksjeporte- sier Glomdal til STREK. føljer der man investerer i enkeltselskaper. Det samme har Kirkens Bymisjon. OVF eier 38 millioner i oljeaksjer — Bymisjonen rundt 15 millioner. Mindre Bymisjonens fossil økonomidirektør, Per Bjørner Myrbostad, sier energi Areopagos organisasjonen følger har omtrent rundt 100 millioner enn oljefondets kroner retningslinjer. plassert i aksje de samme retningslinjene som OVF, som igjen litt strengere Bymisjonens retningslinjer slår fond. blant I annet fjor fast at de var ikke skal 10 prosent av investere i selskaper som forurenser i strid med nasjonale og internasjonale miljøkrav. De skal også styre unna selskaper som ikke tar hensyn til bevaring av biologisk mangfold. – Vi er opptatt av miljø, sier Myrbostad til STREK. 22 Strek | Nr. 3, 2013 Penger: Farlig sjef, nyttig tjener 23
aksjene knyttet til fossil energi. Nå er andelen lavere, sier direktør Raag Rolfsen. – Etikk og investeringer er alltid et tema i investeringskomiteen, som møtes fire ganger i året. Det viktigste som har skjedd, er at vi har skiftet fra et Norge-mandat til et Norden-mandat for 40 prosent av aksje porteføljen, sier han. Det innebærer investeringer i aksjer på alle nordiske børser i stedet for bare Oslo Børs. I de andre nordiske landene er andelen fossil energi i aksjemarkedet langt lavere enn på Oslo-børsen. – Den indeksen vi nå benytter, har per i dag rundt 6,12 prosent olje og gass. Vi sikter mot å gjøre vår portefølje så bærekraftig som mulig, sier Rolfsen. Investerer som før Stiftelsen Kirkens Bymisjon og KFUK-KFUM har ikke endret praksis. Bymisjonen gjennomgikk finansstrategien på et styremøte i september i fjor. Organisasjonen har rundt 49 millioner kroner investert i aksjer. – Vi er opptatt av klima og miljø, og fulgte med i debatten i fjor, vi mener det er en viktig debatt. Men Bymisjonen er en svært liten aktør når det gjelder plasseringer i aksjer og det er viktig for oss å ta minst mulig risiko. Derfor sprer vi investeringene i flere bransjer, blant dem oljebransjen, sier økonomidirektør Per Bjørner Myrbostad. – Vi kan selvsagt velge den lette veien, nemlig bare å selge oss ut av aksjer og sette pengene i banken, men da vet vi jo at banken igjen plasserer sin kapital i oljenæringen. Vi ser ingen lett vei til å unngå oljenæringen på kort sikt, sier han. Kirkens Bymisjon vil derimot gjerne være en pådriver når det gjelder å etterspørre fond med en bedre klimaprofil framover, fremholder Myrbostad. Også KFUK-KFUM hadde en gjennomgang av sin forvaltningsstrategi i høst. De besluttet å flytte all forvaltning fra selskapet Optimum til Danske Capital (DC). KFUK- KFUM har rundt 4 millioner kroner i aksjefond, og har ingen planer om å kutte investeringer i olje og gass. – Det er Knif som har forhandlet fram avtalen med DC. Etiske retningslinjer og miljøperspektivet var en sentral del av forhandlingene. I DC har vi plasseringer i to aksjefond, et norsk og et utenlandsk. Oljeog gassbransjen er en stor del av Oslo Børs, og det er derfor helt naturlig at disse selskapene er en stor del av DCs norske aksjefond, sier økonomi sjef Pål Pernes. Investeringsprofilen sto på sakskartet for styret i Kirkens Nødhjelp i høst. Organisasjonen oppga i fjor at den har 12 millioner kroner investert i olje og gass. Kirkens Nødhjelp svarte i april ikke på en serie henvendelser til ansvarlige innen økonomi, pressekontakt og informasjon. ◼ Digital utgave av STREKs dossier, «Kirke på frifot»? Kjøp pdf’en i vår nettbutikk strekmag.no Kirke på frifot 21
Page 1 and 2: Mai 2014 DOSSIER Et spesialbilag ti
Page 3 and 4: Les om de 948 kronene i STREKs doss
Page 5 and 6: mening å kalle den en folkekirke,
Page 7 and 8: Han overtok den. - Vi har delte fø
Page 9 and 10: Orket bare 12 minutter: Det tok på
Page 11 and 12: feires og ordet blir formidlet, men
Page 13 and 14: flere messer i løpet av en søndag
Page 15 and 16: Noen bøker lever lenge ner jeg ikk
Page 17 and 18: Tekst: Turid Sylte Strek | Kirkelig
Page 19: Korrespondent: Mikael Löwegren. Ov
Page 23 and 24: Dossier | Kirke på frifot En kirke
Page 25 and 26: Ifølge intervjustudien «Konfirmas
Page 27 and 28: • Med ledere som innser at «tilh
Page 29 and 30: av de innvalgte i menighetsrådene
Page 31 and 32: Oppbruddet: Hvis kirken skal si nei
Page 33 and 34: … eller nedenfra? Medlemskontigen
Page 35 and 36: + Gevinst Viktige premisser • Sto
Page 37 and 38: Dossier | Kirke på frifot B Nøkke
Page 39 and 40: Sideblikk: Hvordan ordner kirkene
Page 41 and 42: Church of England Økonomi, nøkkel
Page 43 and 44: Frikirken Økonomi, nøkkeltall Sta
Page 45 and 46: Ros og ris: STREK har utfordret et
Page 47 and 48: med Norge blir skjev. Den katolske
Page 49 and 50: Tekst: Hans Ivar Stordal Noen av di
Page 51 and 52: gende, trenger vi da i det hele tat
Page 53 and 54: Tekst: Per Kristian Aschim Kirken k
Page 55 and 56: oss. Strek tar utgangspunkt i utfor
Page 57 and 58: - Ja, men med noen forbehold: Hvem
Page 59 and 60: svar for noko som helst. Mange med
Page 61 and 62: Kontekster: • Hva sier professore
Page 63 and 64: hans tidligere verk, The Theory of
Page 65 and 66: Når ressursene hentes nedenfra, ka
Page 67 and 68: lig reformarbeid på 1800-tallet. H
Page 69 and 70: 1897: Kirkeavgifter avvikles, kommu
Page 71 and 72:
Bakgrunn: Ikke så bevandret i kirk
Page 73 and 74:
Norge på 1800-tallet. Organisasjon
Page 75:
Dette mottar andre trossamfunn i st
show all

DOSSIER

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?