You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Per Kristian Aschim er kirkehistoriker, ansatt som rådgiver i Presteforeningen. Avslutter for tiden et doktorgradsarbeid om kirkelige reformer i<br />
Dossier | Kirke på frifot<br />
Slik sponses<br />
kirken i dag<br />
Hvor kommer kirkens penger fra, og hvor mye dreier<br />
det seg om? Her er en kort innføring i status quo.<br />
Den norske kirkes inntekter<br />
kan grovt deles i tre: overføringer fra<br />
staten, overføringer fra kommunene<br />
og andre inntekter. I den grad tallene<br />
avviker fra dem som er oppgitt i presentasjonen<br />
av modellene, er det på<br />
grunn av nyanser i hvordan inntektene<br />
er sortert.<br />
1<br />
Statens andel<br />
Staten bevilger hvert år midler til<br />
Den norske kirke direkte over statsbudsjettet.<br />
Dette tilskuddet dekker følgende:<br />
• Prestetjenesten — lønn, pensjon, sosiale<br />
ytelser osv.<br />
• Sentral og regional kirkelig administrasjon<br />
(De sentralkirkelige råd<br />
og bispedømmerådene, se organisasjonskart)<br />
• Spesielle driftsutgifter — stort sett<br />
prosjekter støttet av Opplysningsvesenets<br />
fond (se faktaboks) og<br />
andre tiltak som er finansiert ved<br />
egne inntekter<br />
• I tillegg kommer en del tilskudd til<br />
de kirkelige fellesrådene (på lokalplan)<br />
og kirkelige organisasjoner<br />
som Sjømannskirken:<br />
• Tilskudd til kirkelige formål (bl.a.<br />
Sjømannskirken)<br />
• Tilskudd til virksomhet i Den norske<br />
kirke, mest til fellesrådene (diakoni,<br />
undervisning, kirkemusikk,<br />
døvekirkene m.m.)<br />
• Tilskudd til trosopplæring, mest til<br />
fellesrådene<br />
For det andre gir staten noe tilskudd til<br />
gravplasser og kirkebygg, ikke minst til<br />
restaureringen av Nidarosdomen. Dette<br />
holdes utenfor i Streks beregninger. Vi<br />
regner med at dette er utgifter som staten<br />
uansett vil finansiere.<br />
Staten refunderer også renter på lån<br />
til rehabilitering og nybygg av kirker.<br />
Via Opplysningsvesenets fond holdes<br />
også en god del presteboliger, og det<br />
ytes subsidierte lån til kirkelige organer<br />
og IT-tjenester til kirkelig administrasjon.<br />
Staten finansierer også kirkevalgene<br />
hvert fjerde år. I 2011 utgjorde dette 73<br />
millioner.<br />
Statens bidrag til kirkeøkonomien<br />
utgjorde i 2012 totalt 1 523 millioner<br />
kroner (netto). Holder vi tilskudd til Nidarosdomen<br />
og gravplasser utenfor, var<br />
statens bidrag 1 479 millioner kroner.<br />
Opplysningsvesenets fond bidro i<br />
tillegg med ca. 145 millioner kroner.<br />
Den lokale økonomien i<br />
de kirkelige fellesrådene<br />
Hver kommune har et kirkelig fellesråd,<br />
uansett antall sokn i kommunen.<br />
Kirkens pengebinge<br />
Opplysningsvesenets fond ble<br />
opprettet i 1821 med verdier fra<br />
salg av kirkelig jord og eiendom.<br />
Dette ble gjort for å hindre staten<br />
i å beslaglegge slik salgsavkastning,<br />
og for å sikre at verdiene<br />
skulle komme kirken til gode.<br />
Grunnlovens § 106 slår fast at<br />
salgssummene bare kan brukes<br />
til geistlighetens beste og fremme<br />
av opplysningen. Fondet reguleres<br />
nå etter lov av 7. juni 1996<br />
om Opplysningsvesenets fond.<br />
Fondet er i dag en av Norges<br />
største grunneiere, med over<br />
400 preste- og bispeboliger som<br />
stilles til kirkens rådighet, samt<br />
store arealer med festetomter og<br />
skog. Avkastningen går bl.a. til et<br />
årlig tilskudd til Den norske kirke.<br />
Tilskuddet fordeles av Kirkerådet<br />
og brukes til diakoni, kultur,<br />
barne- og ungdomsarbeid, samisk<br />
kirkeliv, søsterkirker og mye annet.<br />
Kilde: Store Norske Leksikon, Wikipedia<br />
72
Change language