15.03.2016 Views

DOSSIER

dossier_strek

dossier_strek

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

av de innvalgte i menighetsrådene høsten<br />

2009 hadde navn som tyder på at<br />

de er ikke-vestlige innvandrere7. Den<br />

norske kirke klarer i liten grad å innrullere<br />

de rundt 250 000 innvandrerne<br />

som kommer fra «kristne land». Kan det<br />

være noen sammenheng her?<br />

En dreining mot gave- og medlemsfinansiering<br />

kan være et bidrag til å<br />

svekke bunadsfaktoren og gjøre kirken<br />

mer opptatt av sin egenart: «Her er ikke<br />

jøde og greker …»<br />

5<br />

Endringer kommer,<br />

ta dem ved hornene.<br />

Kronargumentet for offentlig finansiering<br />

er at «majoriteten er medlemmer».<br />

Hva skjer hvis og når vi får svenske<br />

tilstander? Dem Kyrkans Tidning roper<br />

opp om 13. mars i år: at færre enn halvparten<br />

— 48,4 prosent — av alle nyfødte<br />

døpes i Svenska kyrkan. Hva skjer med<br />

alle «tross alt»-innvendingene da, som<br />

går igjen i debattene: Vi er da fortsatt<br />

majoritetsreligionen, ikke sant?<br />

Hva skjer når det ikke lenger er kulturell<br />

presedens for å døpe sine barn?<br />

Vi ser det allerede: Det som var selvsagt<br />

for en generasjon siden, blir nå gjenstand<br />

for overveielser (og det er kanskje<br />

slett ikke så dumt). Er vår familie sånn?<br />

Og bør ikke barnet selv få velge sin tro<br />

når det vokser til? Jo lavere dåpsprosenten<br />

synker, jo mer motstrøms, og etter<br />

hvert aparte, blir barnedåpen.<br />

Er Den norske kirke fortsatt for folkekirke<br />

å regne når prosentene siger under<br />

— si — 50 prosent? Det den nye grunnlovsparagrafen<br />

gjør, er jo å knytte støtten<br />

til folkekirkestatusen: «Den norske<br />

kirke … forbliver Norges Folkekirke, og<br />

understøttes som saadan af Staten.» Vil<br />

ikke kostnadsbevisste og kirkeskeptiske<br />

politikere da gripe sjansen til å spare<br />

noen milliarder kroner? Bruke dem på<br />

et OL i stedet? «Kirkepengene» vil bli<br />

stadig mer omstridte innslag i drakampen<br />

om stats- og kommunebudsjettene.<br />

En forsmak av dette fikk man i Drammen<br />

kommune høsten 2013. Her måtte<br />

kirkelig ansatte mobilisere — «med nebb<br />

og klør», som en kantor sa det — for å<br />

slå tilbake rådmannens «rasering» av<br />

bevilgningene til tros- og livssynssamfunn.<br />

Anslag viste at hver fjerde kirkelige<br />

ansatte ville ha mistet jobben om<br />

rådmannen hadde fått gjennomslag8.<br />

6<br />

Kirken kan velge<br />

å lene seg tyngre<br />

på de som er<br />

forpliktet på<br />

dens egenart.<br />

Appell til nye grupper<br />

Avdøde pater Arnfinn Haram kunne<br />

være nokså frekk i replikken. En gang<br />

blunket han til undertegnede: «… Den<br />

norske kirke? Den kommer jo til å holde<br />

det gående lenge etter Jesu gjenkomst<br />

— ja, så sant staten fortsetter å betale<br />

regningen!»<br />

Tryggheten i statens regulativer,<br />

oppsigelsesvern og lovforankringer<br />

har sine sider. En kirke som rusler og<br />

går, enten man møter opp, engasjerer<br />

seg eller gir blaffen, har trolig en særlig<br />

appell til visse grupper: Mennesker<br />

som har stort behov for forutsigelighet<br />

og trygghet. Det ville være rart om<br />

den ikke også rekrutterte en overvekt<br />

av ansatte som trives i slike rammer, og<br />

om ikke dette også farget henvendelsen<br />

til «publikum»: Vi bekrefter deg. Vi bekrefter<br />

og bekrefter. Det er det vi steller<br />

med her. Her slipper du utfordringer<br />

og voksesmerter. Her blir du konservert,<br />

akkurat slik du er.<br />

Hvor tar mer risikovillige kristne<br />

veien? Hvor blir det av gründerne og<br />

andre som trigges av utfordringer? Enkle<br />

svar finnes ikke. Men anelser får man<br />

ved å kikke mot pinsevennene og deres<br />

mange (aldeles selvfinansierte) entreprenører.<br />

På tide?<br />

Vi må inn for landing. Dere må få lese<br />

videre — se modell A og modell B brettet<br />

ut, møte innvendingene og avvisningene.<br />

For dette blir da smertefullt, blir det<br />

ikke? Særlig for kirkens ansatte, som<br />

får sin lønnstrygghet satt på spill? Og<br />

for menigheter som kanskje får forsert<br />

sammenslåinger og nedleggelser? Og<br />

hva med de mange som sjelden går i<br />

kirken, men som synes det er godt å ha<br />

den der — som anker for en navnløs tro?<br />

Hva gjør endringene med gavestrømmene<br />

til frivillige organisasjoner som i<br />

dag henter betydelige summer fra kirkegjengerne?<br />

Spørsmålene er mange. Men går det<br />

ikke, likevel, an å gløtte i en annen retning?<br />

Og undre som vi gjør på forsiden?<br />

For nedover vil medlemstallet sannsynligvis<br />

gå, uansett.<br />

Det er 500 år siden reformasjonen.<br />

500 år siden staten annekterte det<br />

meste av kirkegodset. Et århundre eller<br />

tre siden kongen mente han var det<br />

«af Guds naade», og brukte presteskapet<br />

som PR-apparat og moralpoliti. Og<br />

100 år siden kirken for alvor havnet i<br />

statsfinansene.<br />

Altså: Er det kanskje på tide å skru<br />

av støttehjulene? ◼<br />

6<br />

7<br />

8<br />

Årsrapport 2013, Stavanger bispedømme, s. 13.<br />

STREK nr. 4, 2009, side 18.<br />

www.dagsavisen.no/fremtiden, artikler<br />

publisert 19. og 24. oktober 2013<br />

29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!