Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
av de innvalgte i menighetsrådene høsten<br />
2009 hadde navn som tyder på at<br />
de er ikke-vestlige innvandrere7. Den<br />
norske kirke klarer i liten grad å innrullere<br />
de rundt 250 000 innvandrerne<br />
som kommer fra «kristne land». Kan det<br />
være noen sammenheng her?<br />
En dreining mot gave- og medlemsfinansiering<br />
kan være et bidrag til å<br />
svekke bunadsfaktoren og gjøre kirken<br />
mer opptatt av sin egenart: «Her er ikke<br />
jøde og greker …»<br />
5<br />
Endringer kommer,<br />
ta dem ved hornene.<br />
Kronargumentet for offentlig finansiering<br />
er at «majoriteten er medlemmer».<br />
Hva skjer hvis og når vi får svenske<br />
tilstander? Dem Kyrkans Tidning roper<br />
opp om 13. mars i år: at færre enn halvparten<br />
— 48,4 prosent — av alle nyfødte<br />
døpes i Svenska kyrkan. Hva skjer med<br />
alle «tross alt»-innvendingene da, som<br />
går igjen i debattene: Vi er da fortsatt<br />
majoritetsreligionen, ikke sant?<br />
Hva skjer når det ikke lenger er kulturell<br />
presedens for å døpe sine barn?<br />
Vi ser det allerede: Det som var selvsagt<br />
for en generasjon siden, blir nå gjenstand<br />
for overveielser (og det er kanskje<br />
slett ikke så dumt). Er vår familie sånn?<br />
Og bør ikke barnet selv få velge sin tro<br />
når det vokser til? Jo lavere dåpsprosenten<br />
synker, jo mer motstrøms, og etter<br />
hvert aparte, blir barnedåpen.<br />
Er Den norske kirke fortsatt for folkekirke<br />
å regne når prosentene siger under<br />
— si — 50 prosent? Det den nye grunnlovsparagrafen<br />
gjør, er jo å knytte støtten<br />
til folkekirkestatusen: «Den norske<br />
kirke … forbliver Norges Folkekirke, og<br />
understøttes som saadan af Staten.» Vil<br />
ikke kostnadsbevisste og kirkeskeptiske<br />
politikere da gripe sjansen til å spare<br />
noen milliarder kroner? Bruke dem på<br />
et OL i stedet? «Kirkepengene» vil bli<br />
stadig mer omstridte innslag i drakampen<br />
om stats- og kommunebudsjettene.<br />
En forsmak av dette fikk man i Drammen<br />
kommune høsten 2013. Her måtte<br />
kirkelig ansatte mobilisere — «med nebb<br />
og klør», som en kantor sa det — for å<br />
slå tilbake rådmannens «rasering» av<br />
bevilgningene til tros- og livssynssamfunn.<br />
Anslag viste at hver fjerde kirkelige<br />
ansatte ville ha mistet jobben om<br />
rådmannen hadde fått gjennomslag8.<br />
6<br />
Kirken kan velge<br />
å lene seg tyngre<br />
på de som er<br />
forpliktet på<br />
dens egenart.<br />
Appell til nye grupper<br />
Avdøde pater Arnfinn Haram kunne<br />
være nokså frekk i replikken. En gang<br />
blunket han til undertegnede: «… Den<br />
norske kirke? Den kommer jo til å holde<br />
det gående lenge etter Jesu gjenkomst<br />
— ja, så sant staten fortsetter å betale<br />
regningen!»<br />
Tryggheten i statens regulativer,<br />
oppsigelsesvern og lovforankringer<br />
har sine sider. En kirke som rusler og<br />
går, enten man møter opp, engasjerer<br />
seg eller gir blaffen, har trolig en særlig<br />
appell til visse grupper: Mennesker<br />
som har stort behov for forutsigelighet<br />
og trygghet. Det ville være rart om<br />
den ikke også rekrutterte en overvekt<br />
av ansatte som trives i slike rammer, og<br />
om ikke dette også farget henvendelsen<br />
til «publikum»: Vi bekrefter deg. Vi bekrefter<br />
og bekrefter. Det er det vi steller<br />
med her. Her slipper du utfordringer<br />
og voksesmerter. Her blir du konservert,<br />
akkurat slik du er.<br />
Hvor tar mer risikovillige kristne<br />
veien? Hvor blir det av gründerne og<br />
andre som trigges av utfordringer? Enkle<br />
svar finnes ikke. Men anelser får man<br />
ved å kikke mot pinsevennene og deres<br />
mange (aldeles selvfinansierte) entreprenører.<br />
På tide?<br />
Vi må inn for landing. Dere må få lese<br />
videre — se modell A og modell B brettet<br />
ut, møte innvendingene og avvisningene.<br />
For dette blir da smertefullt, blir det<br />
ikke? Særlig for kirkens ansatte, som<br />
får sin lønnstrygghet satt på spill? Og<br />
for menigheter som kanskje får forsert<br />
sammenslåinger og nedleggelser? Og<br />
hva med de mange som sjelden går i<br />
kirken, men som synes det er godt å ha<br />
den der — som anker for en navnløs tro?<br />
Hva gjør endringene med gavestrømmene<br />
til frivillige organisasjoner som i<br />
dag henter betydelige summer fra kirkegjengerne?<br />
Spørsmålene er mange. Men går det<br />
ikke, likevel, an å gløtte i en annen retning?<br />
Og undre som vi gjør på forsiden?<br />
For nedover vil medlemstallet sannsynligvis<br />
gå, uansett.<br />
Det er 500 år siden reformasjonen.<br />
500 år siden staten annekterte det<br />
meste av kirkegodset. Et århundre eller<br />
tre siden kongen mente han var det<br />
«af Guds naade», og brukte presteskapet<br />
som PR-apparat og moralpoliti. Og<br />
100 år siden kirken for alvor havnet i<br />
statsfinansene.<br />
Altså: Er det kanskje på tide å skru<br />
av støttehjulene? ◼<br />
6<br />
7<br />
8<br />
Årsrapport 2013, Stavanger bispedømme, s. 13.<br />
STREK nr. 4, 2009, side 18.<br />
www.dagsavisen.no/fremtiden, artikler<br />
publisert 19. og 24. oktober 2013<br />
29