You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Tekst: Asle Finnseth<br />
Strek | Aktuelt<br />
Andelen udøpte<br />
barn er doblet<br />
på åtte år<br />
«Svikter dåpen»: Andelen medlemmer i<br />
Den norske kirke som ikke døper barna<br />
sine, er i kraftig vekst.<br />
I løpet av de siste åtte årene<br />
er antallet udøpte barn i hvert<br />
årskull doblet til over 10 000.<br />
Det viser nye tall, sammenstilt<br />
for STREK av informasjons<br />
råd giver Geir Skårland i<br />
Sta vanger bispedømme. Tallene<br />
inngår i rapporteringen for<br />
året 2013 fra offentlig sektor til<br />
Statistisk sentralbyrå.<br />
Blant barn som fylte to år i<br />
fjor og som har foreldre som<br />
tilhører folkekirken, var 77,6<br />
prosent registrert som døpt.<br />
– Det er lite<br />
hensiktsmessig<br />
å<br />
springe etter<br />
folk med<br />
dåpsvannet.<br />
Sjur Isaksen, redaktør i<br />
Luthersk Kirketidende<br />
22,4 prosent var det ikke. Hos<br />
barn som ble født i 2003 — og<br />
som fylte ti år i fjor — var den<br />
tilsvarende andelen 11,5 prosent.<br />
Andelen har altså doblet<br />
seg på åtte år.<br />
Barn født i ett kalenderår<br />
døpes gjerne samme år eller i<br />
det påfølgende. For å unngå et<br />
misvisende bilde av barnedåpspraksisen,<br />
er det rimelig å måle<br />
«dåpsprosenten» i det året barna<br />
fyller to.<br />
Foreldre i de større byene leder<br />
an i utviklingen. Oslo topper<br />
trenden. Her var bortimot<br />
halvparten — hele 43,3 prosent<br />
av medlemmenes barn — udøpte<br />
i det året de fylte to. Det viser<br />
tall fra Oslo kirkelige fellesråd<br />
ved siste årsskifte. Også Trondheim<br />
(27,4 prosent), Bergen (24,4<br />
prosent) og Stavanger (22,5 prosent)<br />
drar opp gjennomsnittet.<br />
Områder som holder snittet<br />
nede, er Møre bis pedømme (12<br />
prosent) og Hamar bispedømme<br />
(17 prosent).<br />
Forsinket utslag<br />
De udøpte barna faller ikke<br />
uten videre ut av medlemsstatistikken<br />
i folkekirken. Frem til<br />
I en dåpskjole som har gått i arv i familien siden 1905, ble Klara Mathilde Paulsboe døpt av<br />
vikarprest Ragnar Petersson i Bekkelaget kirke søndag 27. april i år. Pappa Anders Paulsboe<br />
holder dåpsbarnet. Bak fra venstre står Klaras mor Elin Kristiansen og fadderne Grete Methi og<br />
Sjur Skålevåg. Foto: Erlend Berge<br />
de fyller 18 år, står de registrert<br />
som tilhørige, i kraft av at minst<br />
én av foreldrene er medlem i<br />
kirken. Først da faller de ut av<br />
medlemsrullene — og gir minustall<br />
i registeret. Utslaget av<br />
«dåpssvikten» melder seg altså<br />
med en forsinkelsestid på 16-<br />
17 år. Avskallingen justeres av<br />
at en liten andel selv velger å<br />
bli døpt før myndighetsdagen,<br />
gjerne i forbindelse med konfirmasjon.<br />
Rundt en av ti tilhørige<br />
blir ordinære medlemmer<br />
på denne måten.<br />
Dåpstall: Viktig signal<br />
Kirkelige ledere har markert<br />
uro over utviklingen, som har<br />
tegnet seg stadig tydeligere de<br />
siste årene.<br />
– Hvis oppslutningen om dåpen<br />
rakner, rakner det for alt<br />
som er av kirkelige handlinge r,<br />
det vil si både konfirmasjon,<br />
bryllup og begravelse, sa Trond<br />
Bakkevig, fungerende biskop<br />
i Oslo, til avisen Vårt Land i<br />
april i år.<br />
Omtrent på samme tid utpekte<br />
redaktør Sjur Isaksen i<br />
tidsskriftet Luthersk kirketidende<br />
dåpsstatistikken som den viktigste<br />
indikator på kirkens stilling<br />
i samfunnet. Hvis en for<br />
liten del av befolkningen faktisk<br />
døper sine barn i Den norske<br />
kirke, er det stadig mind re<br />
4 Strek | Nr. 2 & 3, 2014
Change language