You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Hans Ivar Stordal er frilans oversetter, skribent og redaktør.<br />
Dossier | Kirke på frifot<br />
Ofrer kyllinger,<br />
pund og kroner<br />
STREK har sett på hvordan tre andre kirker henter<br />
sine inntekter. Her betaler medlemmene driften,<br />
enten de er fattige eller rike.<br />
Er man født og oppvokst i det<br />
sosialdemokratiske Norge, er det lett å<br />
glemme hvilken sjeldenhet den statsfinansierte<br />
kirken er. Drar man til Afrika,<br />
Asia og Latin-Amerika, der den globale<br />
kirken vokser raskest, er stort sett<br />
alle etablerte kirker primært finansiert<br />
av gaver fra medlemmene selv. I USA<br />
er selvfinansiering en selvfølge, det er<br />
et konstitusjonelt prinsipp at staten er<br />
livssynsnøytral, og at den ikke skal støtte<br />
eller blande seg inn i innbyggernes<br />
trosutøvelse.<br />
Her følger et bilde av økonomien i<br />
tre ganske ulike kirker; en luthersk frikirke<br />
i Norge, nasjonalkirken i England<br />
og Wales og en luthersk kirke på Madagaskar.<br />
Utvalget er gjort uten inngående<br />
forkunnskap, men med tanke på en<br />
meningsfull sammenlikning med Den<br />
norske kirke.<br />
Madagaskar<br />
Kyllinger i offerkurven<br />
Det er kollekt på søndagens første gudstjeneste<br />
i Ivato lutherske kirke på Madagaskar,<br />
en av om lag 6 700 menigheter i<br />
Den gassisk-lutherske kirke, grunnlagt av<br />
norske misjonærer for 150 år siden.<br />
Menigheten i Ivato begynte i et bolighus<br />
i 1994, men har nå over 2 000<br />
medlemmer og kan ikke huse alle i én<br />
gudstjeneste. Alle bygningens 600 sitteplasser<br />
er opptatt, 400 har ståplass.<br />
Solen skinner inn gjennom det åpne<br />
taket — som så mange andre kirkebygg<br />
i landet mangler også denne blikkplater<br />
til tak. Ved prekestolen står tre halvmeterhøye,<br />
flettede kollektkurver med<br />
hver sin fargede sløyfe: den første for<br />
misjon, den andre for de fattige og syke<br />
og den tredje for menighetens egne behov.<br />
Under kollekten kommer én av kirkegjengerne<br />
opp med en levende kylling<br />
i en plastpose — valuta så god som noen<br />
i et land der 92 prosent av befolkningen<br />
lever under fattigdomsgrensen på<br />
2 dollar per dag.<br />
I Den gassisk-lutherske kirke på<br />
Madagaskar kommer en overveiende<br />
del av kirkens inntekter inn som gaver<br />
fra medlemmene, trass stor fattigdom.<br />
Men ingen har tall på hvor store inntektene<br />
rundt omkring i de minst 6 700<br />
lokalmenighetene egentlig er. Det er<br />
imidlertid helt sikkert at menighetene<br />
er selvfinansierte — for det vanker ingen<br />
tilskudd fra verken stat, kommune eller<br />
den nasjonale kirkeadministrasjonen i<br />
Antananarivo.<br />
Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar<br />
ble etablert av misjonærer fra<br />
Det Norske Misjonsselskap (NMS) alle<br />
Den gassisklutherske<br />
kirke<br />
Virksomhet, nøkkeltall<br />
Døpte medlemmer<br />
Medlemmer i % av befolkningen<br />
Lokale menigheter<br />
Prostier<br />
Omsorgsbyer1<br />
Sykehus/helsestasjoner<br />
Skoler totalt<br />
Ansatte prester<br />
3 mill.<br />
14 %<br />
6 700<br />
267<br />
90<br />
40<br />
300<br />
1 250<br />
rede i 1867, ti år før Frikirken. Da kirkesamfunnet<br />
ved navn FLM (Fiangonana<br />
Loterana Malagasy) offisielt ble stiftet i<br />
1950, talte det ca. 150 000 medlemmer. I<br />
dag, snaut 65 år senere, har FLM minst<br />
tre millioner døpte medlemmer2. Dette<br />
gjør det til det 9. største kirkesamfunnet<br />
i Lutheran World Federation.<br />
Misjonærer la tidlig vekt på at menighetene<br />
skulle være selvforsørget, og<br />
både menigheter og synoder er uavhengige<br />
økonomisk. Det meste av utgiftene<br />
i menighetslivet — lønn til prester og<br />
skolelærere, drift av omsorgsbyer — finansieres<br />
av menighetslemmene lokalt<br />
gjennom gaver, ofringer, auksjoner og<br />
aksjoner. I tillegg skal altså gavene ofte<br />
dekke en rekke sosiale behov blant med<br />
40
Change language