Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
mening å kalle den en folkekirke,<br />
fremholdt han. Det er ikke<br />
særlig hensiktsmessig for kirken<br />
«å løpe etter mennesker<br />
med sine tjenester, ei heller<br />
dåpsvannet», skrev Isaksen.<br />
Trenden ligger ikke an til å<br />
snu i neste foreldregenerasjon.<br />
En undersøkelse med 1000 respondenter<br />
— gjort av Opinion<br />
for Kirkens Nødhjelp og presentert<br />
tidligere i år — viste at<br />
kirkens rolle som seremonimester<br />
står langt svakere blant<br />
dagens unge voksne enn i deres<br />
foreldregenerasjon.<br />
Også kostnadene og stilkravene<br />
rundt dåpsfesten øker: For<br />
en del er dåp blitt en type mini-bryllup<br />
med designkaker og<br />
styling til minste detalj. Der<br />
foreldrene er samboere kan dåpen<br />
være det første møtepunktet<br />
for de to slektene.<br />
«Mer legitimt å la være»<br />
Det er blitt mer kulturelt legitimt<br />
blant folkekirkens medlemmer<br />
å la være å døpe sine<br />
barn, mener kirkeforsker Ida<br />
Marie Høeg. Hun er forsker<br />
i Stiftelsen Kirkeforskning<br />
(KIFO), og forsker blant annet<br />
på oppslutningen om kirkelige<br />
handlinger. Barnets foreldre<br />
er ikke nødvendigvis enige<br />
om at barnet skal døpes. En<br />
slik uenighet kan føre til at de<br />
lar være, sier hun til Vårt Land.<br />
– Dåpstallene kommer til å<br />
synke noe mer, sier hun til avisen.<br />
Men trenden kan endres<br />
hvis eksempelvis trosopplæringsreformen<br />
bidrar til å<br />
styrke tilknytningen til kirken,<br />
legger hun til.<br />
Sokneprest Asbjørn Salthe i<br />
Kampen menighet i Stavanger<br />
er blant dem som har tatt for<br />
seg den jevnt dalende oppslutningen<br />
om kirkelige handlinger.<br />
«Glipper det for folkekirken?»<br />
var tittelen på masteroppgaven<br />
hans i praktisk teologi i<br />
2012. Salthe har sett på statistikken<br />
for kirkelige handlinger i<br />
tre sentrumsmenigheter i byen.<br />
Han peker ut en negativ spiral<br />
rundt dåp og konfirmasjon. Den<br />
økende andelen udøpte barn<br />
følges av færre konfirmanter 15<br />
år senere. Når de ukonfirmerte<br />
unge selv blir foreldre — rundt<br />
15 år senere — vil de være mindre<br />
tilbøyelige til å døpe barna<br />
sine. Det fremgår av årsmeldingen<br />
til Stavanger bispedømme<br />
i 2012 der Salthes funn er presentert.<br />
◼<br />
Byene leder an i «dåpssvikten»<br />
Andelen barn av medlemmer i Den norske kirke som ikke er<br />
døpt. I prosent av en serie årskull i de største byene i Norge.<br />
40 %<br />
30 %<br />
20 %<br />
10 %<br />
0 %<br />
Kilde: Tall fra de kirkelige fellesrådene i de aktuelle byene, innrapportert til KOSTRA-databasen,<br />
Statistisk sentralbyrå pr. 1. jan. 2014.<br />
25 %<br />
20 %<br />
15 %<br />
10 %<br />
5 %<br />
0 %<br />
10-åringer*<br />
10-åringer*<br />
Oslo<br />
9-åringer<br />
9-åringer<br />
8-åringer<br />
Andelen udøpte doblet på åtte år<br />
Barn av medlemmer i Den norske kirke som ikke var<br />
registrert døpt pr. 1. januar 2014, i prosent for ni årskull.<br />
8-åringer<br />
Kilde: Tall på landsbasis, innrapportert av<br />
Den norske kirke til KOSTRA-databasen,<br />
Statistisk sentralbyrå pr. 1. jan. 2014.<br />
7-åringer<br />
Trondheim<br />
7-åringer<br />
*<br />
6-åringer<br />
6-åringer<br />
Bergen<br />
5-åringer<br />
5-åringer<br />
4-åringer<br />
4-åringer<br />
3-åringer<br />
Stavanger<br />
3-åringer<br />
2-åringer<br />
2-åringer<br />
«10-åringer» omfatter dem som fylte ti<br />
år i 2013, «9-åringer» omfatter dem som<br />
fylte ni i ifjor, osv.<br />
Kirke på frifot<br />
5
Change language