DOSSIER

Ifølge intervjustudien «Konfirmasjon
2008» er det bare 22 prosent
som sier at de kommer til å «delta
videre i et kristent miljø» etter konfirmasjonen.
• Gruppen «aktive kirkegjengere»
(går i kirken 10 eller flere ganger pr.
år) i Norge er utradert i 2040, hvis
kurven fortsetter å peke samme
vei1.
Særlig anfektende er det at stadig flere
av medlemmene svikter folkekirkens
ene nødvendige, dåpen. De lar kort
og godt være å døpe sine barn.
Mest kritisk blinker det i tallene fra
Oslo bispedømme, der over 40 prosent
av medlemmene dropper å døpe barna
sine når de blir foreldre. Snittet for alle
bispedømmene er 20 prosent. Andelen
øker (Se egen sak, s. 10–11).
Svikten slår ut med en forsinkelse
på cirka 18 år. Enn så lenge følger den
bare medlemskurven som en skygge.
De udøpte barna registerføres nemlig
som «tilhørige» medlemmer frem til de
er 18 år. Har de ikke i mellomtiden blitt
døpt, faller de ut av kirkemanntallet.
Kirkerådets direktør Jens Petter
Johnsen omtalte nylig2 møtet med alle
tallrekkene som «en strevsom øvelse».
Tallene har jo en tendens til å være
synkende, bemerket han. Man fristes,
medga han, til å lete etter «søkte lyspunkter».
Heller ikke sogneprest Anne Grete
Listrøm i Vestre Aker, Oslo, liker seg i
tallbadet.
– Nå er tallene for 2013 kommet …,
sukker hun i Luthersk kirketidende nr.
6/2014. – Noen steder teller man seg
forhåpentligvis glad, men mange steder
teller vi oss til mismot: Små tall og
synkende tall på mye av det som er viktig.
Noen steder får vi skumle samtaler
om «sammenslåing og fristilling av kirker»,
noe som gjør tellingen enda viktigere,
for oppmøtet er kanskje egentlig
mye bedre i nabomenigheten?
Bildet av en kirke i retur «gjør så
vondt!», skriver hun. – Det gjør meg så
uviktig, og mitt livsprosjekt så mislykket.
Dette må vi ta tak i, sier folkekirkens
ledere. Det har de gjort i mange år, i så
vel Norge og Sverige som Danmark og
Finland. Noe må gjøres, gjentar biskoper,
prester og lekfolk, på kirkemøter og
i bispedømmeråd.
Men hva?
De fleste vil ha mer — av det samme.
Det er i alle fall bildet som tegner seg i
mediene og på kirkemøtene.
Mer penger: Hadde bare stat og kommune
bevilget mer! Hadde vi bare hatt
penger til mer offensiv rekruttering.
Hadde vi bare kunnet ansette flere
kompetente prester, trosopplærere og
diakoner!
Bedre ekstern oppbacking: Hadde bare
flere politikere skjønt hvor mye fantastisk
fint kirken gjør for samfunnet!
Hvilket anker den er, med sin etiske refleksjon.
Hvor kraftfull kirken er som
nasjonalt lim, kulturbærer og identitetsfeste.
Økt synlighet: Hadde bare den norske
kirke vært mer synlig i media! Hadde de
bare avbildet oss fra vår peneste side!
→
1
2
Se artikkelen «Rømmer kirken» i STREK nr. 1, 2011.
I direktørens orientering til Kirkemøtet 2014 (avholdt i
Kristiansand 3. til 8. april).
25