Sikkerhet_2016-4

Sikkerhet 

Fagblad om industrivern, trygghet og sikring 

Nr. 4 • 2016 

Illustrasjon: Niels Poulsen 

Ikke la ulykken knekke bedriften

Storulykkebedrift sverger til 

InCaseIT om uhellet inntreffer 

Fordi noen av våre råstoffer er direkte miljøskadelige så er det utrolig viktig med høy 

beredskap, gode varslingsrutiner og ikke minst en øvd kriseledelse – sier HMS-sjef 

i Unger Fabrikker John-Kåre Egeland. 

InCaseIT leverer på alle punktene – og vel så det – så Unger 

Fabrikker valgte å investere i løsningen. 

– Vi har selv valgt hva som skal inn i InCaseIT og det gjør 

at vi får gjennomgått og kvalitets sjekket alle rutiner og 

oppgaver. Slik får vi i både pose og sekk; et effektivt verktøy 

og en nødvendig gjennomgang av systemet, sier Egeland. 

HMS-sjefen er fornøyd og opplever at industrivernet blir løftet 

til et nytt og bedre nivå. 

For Unger sine tre produksjonsanlegg der noen av råstoffene er direkte 

miljøskadelig, er det utrolig viktig med gode rutiner og høy beredskap. 

Unger Fabrikker investerer i god beredskap 

– Vi har hatt et meget oppegående industrivern i mange år, 

men vi ville bli bedre og mer effektiv. Derfor begynte vi å se 

på kriseberedskaps-app’en InCaseIT, fortsetter Egeland. 

Unger Fabrikker - en storulykkesbedrift 

Som storulykkesbedrift har Unger Fabrikker strenge krav til 

å ha både en strategi og et planverk for å forebygge, håndtere 

og begrense effekten dersom en ulykke skulle skje. Videre har 

de krav til å kunne gi informasjon – internt og til allmennheten. 

For Unger sine tre produksjonsanlegg der noen av råstoffene 

er direkte miljøskadelig, er det derfor utrolig viktig med gode 

rutiner og høy beredskap. 

– Frem til nå måtte man ringe opp et bestemt utvalg 

personer, som igjen måtte varsle videre. Nå kan man varsle 

industrivernet umiddelbart og man har full oversikt i løpet av 

et minutt. Klart det gjør prosessen utrolig tidsbesparende, 

avslutter Egeland fornøyd. 

Om InCaseIT 

InCaseIT er beredskapssystemet som hjelper deg med å 

sikre mennesker, verdier og omdømme. Over 2.000 brukere 

av InCaseIT jobber til daglig med å gjøre sine arbeidsplasser 

tryggere. 

Varslingsrutiner og kriseledelse 

Ved vurdering av system tok Unger stilling til tre hovedutfordringer: 

et effektivt og enkelt varslingssystem, oppgavebaserte 

tiltakskort, og kriseledelse og informasjon. 

InCaseIT forteller deg hvem du skal varsle og hva du skal gjøre når ulykken er ute. 

Med et enkelt tastetrykk er varselet sendt og industrivernet er i gang. Du får dine sjekklister 

automatisk i hånden og har hele tiden full oversikt over situasjonen. Du er i gang 

fra første sekund! 

InCaseIT er et norsk beredskapssystem som ivaretar krav til egenbeskyttelse i henhold til forskrift om industrivern. 

InCaseIT effektiviserer industrivernet, reduserer dine beredskapskostnader og forenkler tilsynsprosessen. 

InCaseIT utvikles, markedsføres og selges av Pilotech AS. Les mer på www.pilotech.no 

Gå inn på pilotech.no/nso eller ring Harald på 92014716

øvelsesbildet 

MANGE I SVING: Over 300 

mannskaper og 100 markører 

deltok på Grenlands 

største beredskapsøvelse 

på over 40 år. 

 

 

Foto: Kim Haugen/ 

Telemark Sivilforsvarsdistrikt

Viktig redningsarbeid 

Tror du industri vernets oppgave kun er selve førsteinnsatsen 

og deretter bistå nødetatene? Tenk 

om igjen! I forskrift om industri vern § 1 står det at 

industri vernet skal «bidra til rask normalisering», og 

da er ikke jobben til industri vernet ferdig når den 

akutte faren for liv og helse er over. 

Restverdiredning er for mange et ukjent tema, og 

først og fremst noe man ikke forbinder med industrivernet. 

Men virksomheter kan tjene mye på å implementere 

dette i bered skapsplanen. Recticel AS i 

Åndalsnes opplevde manges mareritt da de hadde en 

kjemikalielekkasje tidligere i høst. På grunn av konsekvensene 

etter lekkasjen, stoppet produksjonen i 

flere dager og nesten en tredjedel av de ansatte måtte 

permitteres. Det kunne fått mye større følger hvis 

ikke industri vernet hadde vært snarrådig. Du kan 

lese mer om industri vernets arbeid og erfaringer på 

side 10. 

Det å utføre restverdiredning er på mange måter 

en flerdelt oppgave; hvordan dere utfører førsteinnsatsen 

vil påvirke hvordan etterarbeidet blir. Samtidig 

som mange 

«Enkle og billige 

hjelpemidler og 

utstyr kan faktisk 

spare dere mye 

tid og penger» 

kanskje vil assosiere 

restverdiredning 

med nettopp etterarbeid 

og opprydding, 

er det viktig å 

tenke restverdiredning 

også før dere 

går ut i innsats. 

Ved en godt 

planlagt og utført førsteinnsats vil industri vernet 

prøve å begrense opprydningen mest mulig. Alt fra 

hvor mye ekstra vann som brukes under slukkingen, 

til hvilke maskiner dere klarer å begrense skadene 

på, vil være med på å begrense etterarbeidet. Å implementere 

restverdiredning i bered skapsplanen og 

dermed i førsteinnsatsen, vil i mange tilfeller spare 

dere for mye tid og penger. Da vil dere mest sannsynlig 

komme raskere i gang med produksjonen etter 

en hendelse. 

Mange tenker at restverdiredning er tungvint, dyrt 

og tidkrevende, men det trenger ikke være noen av 

delene. Ved å gå til innkjøp av enkle og billige hjelpemidler 

og utstyr kan dere faktisk spare mye tid og 

penger. Du finner en liste med tips til utstyr industrivernet 

bør investere i på side 22. 

Så det å tenke egenbered skap og restverdiredning 

er viktig i flere «tidsaspekter» – både i 

forkant, under og i etterkant av en 

uønsket hendelse. 

Sikkerhet 

Nr 4 • 2016 • Årgang 63 

ISSN 0805-6080 

Utgis av Næringslivets 

sikkerhets organisasjon (NSO) 

og Nærings livets Sikkerhets råd 

(NSR) 

Telemark slo på 

stortromma 

Grenlands største øvelse på 

førti år startet med et ammoniakkutslipp 

fra Yaras anlegg i 

Herøya industripark. 

40 

Fare for dominoeffekt 

I Risavika ligger industrivirksomhetene 

tett. Derfor øver de 

sammen. 

Toppen av isfjellet 

44 

NSR er redd for at Statoil-saken 

kun representerer et fåtall av 

IKT-hendelser som kommer frem 

i offentligheten. 

52 

6 Hendelser 

8 Nyheter 

39 Førstehjelpen: Hold varmen! 

42 Industri vern-nettverk på Askøy 

43 Øvelse på Dynea 

46 Øvelse med bevisstløs truckfører og oljesøl 

48 Reddet raskt ut savnet person 

49 Nye nettverk i Stryn og på Røros 

50 Øvde realistisk på brann i skip 

54 1/3 opplever uønskede sikkerhetshendelser 

56 Trenger sikringsspesialister 

58 Nok en nettkatalog under politietter forskning 

58 Ny direktør i NorSIS 

ABONNEMENT: Kr. 350 pr år for 

andre enn virksomheter tilknyttet 

NSO og NSR. 

GODKJENT OPPLAG: 4.555, 

fire utgaver per år. 

4 

Sikkerhet nr. 4 • 2016

tema: restverdiredning 

Hvordan redde 

restene 

Da produksjonen måtte stå 

i flere dager, var Recticel 

AS avd. Åndalsnes raske 

med å tenke konsekvenser. 

10 

Restverdiredning lønner seg 

Nortura unngikk store tap etter 

brannen i Tønsberg. 

26 

16 Ofte stilte spørsmål: 

Restverdiredning 

18 De viktigste 

sekundærskadene 

21 Våre beste tips 

22 Det enkle er ofte det 

beste 

24 NSO mener: 

Verdifull bered skap 

27 Skryt i rapporten 

28 – Godt samarbeid var 

avgjørende 

35 – Planlegg hva som 

må reddes først! 

38 Huskelisten 

Hindrer følgeskader 

Skader etter brann kan reduseres 

betraktelig hvis industrivernet har 

rett kompetanse og får hjelp av 

profesjonelle. 

32 

KONTAKT: 

Postboks 349, 1326 Lysaker 

tlf: 90 100 333 

epost: sikkerhet@nso.no 

www.nso.no 

REDAKTØR: 

Karoline K. Åbyholm 

karoline.abyholm@nso.no 

BLADBUNAD OG ANNONSER: 

Altern kommunikasjon, 

Ingeborg Altern 

kom@altern.no 

TRYKK: Merkur Grafisk AS 

«Sikkerhet» innestår ikke for det faglige innhold 

i signerte artikler og ikke for kvaliteten 

på omtalte produkter. 

©NSO2016 Føresegnene i åndsverklova 

gjeld for materialet i Sikkerhet. Utan særskild 

avtale med NSO er all eksemplarframstilling 

og tilgjengliggjering berre tillate så 

langt det har heimel i lov eller avtale med 

Kopinor, interesseorganisasjonen for rettshavarar 

til åndsverk. 

Sikkerhet er som medlem av Fagpressen 

forpliktet på Redaktør-plakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Pressens Faglige utvalg (PFU) er et 

klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund 

som behandler klager mot mediene i 

presseetiske spørsmål. 

Sikkerhet nr. 4 • 2016 5

hendelser 

FULL EVAKUERING: En fergebrann på Rubbestadneset i oktober førte til at alle innbyggerne måtte evakueres. 

Foto: Jon Bolstad/NRK Hordaland 

Fergebrann på Bømlo 

Ingen ble skadet da 

ferge tok fyr. 

Det brøt ut brann om bord i en ferge 

på Rubbestadneset på Bømlo lørdag 

29. oktober. Fergen kom inn til LOS 

Marine AS sitt anlegg tirsdagen før 

for å gjennomgå vanlig service. Lørdag 

morgen begynte det å brenne om 

bord, og det var de som jobbet i dokken 

som varslet om brannen. 

400 evakuert 

Bergens Tidende meldte at det var 

voldsom røykutvikling, og over 400 

beboere måtte evakueres fra hus ene 

sine. Bømlo kommune sendte ut SMSvarsel 

til de rundt 1.300 person ene 

som bor i Rubbestadneset, og mange 

søkte tilflukt i Bømlohallen der kommunen 

hadde laget til et mottak med 

mat og drikke til de evakuerte. 

– Vi var i innsats med røykdykkere, 

og jeg var i KO hele tiden. Dette var 

en stygg sak, men den ga god læring 

for mange. LOS Marine har virkelig 

sett sin høyrisiko, sier industri vernleder 

Kjell Einar Holme til Sikkerhet. 

Mange hjalp til 

Holme forteller at brannvesenet i 

Stord, Sveio, Haugesund, Karmøy, 

Tysvær og Vindafjord bidro med 

mannskaper og spesielt røykdykkere. 

– I tillegg var Bømlo Røde Kors her 

med mannskaper og mye utstyr, blant 

annet varmetelt, belysning og én redningsbåt. 

Redningsskøyta var også 

tilstede og satte ut oljelenser rundt 

dokken i tilfelle det skulle oppstå en 

lekkasje fra skipet, sier Holme. 

Brannen pågikk i nesten et døgn, 

og det ble utført etterslukking og 

brannvakter dagen derpå. 

I følge en pressemelding ble ingen 

ansatte eller andre personer skadet 

under hendelsen, og de involverte ble 

tatt hånd om av bedriftens krisehåndteringsteam. 

• NSO 

6 


Bømlo 

Sauda 

Skien 

Industrivernet 

stoppet brann 

Natt til søndag 21. august 

kom det melding om brann og røykutvikling 

hos Eramet Norway AS 

Avd. Sauda. 

På Twitter skrev politiet at industrivernet 

og brannvesenet raskt fikk 

kontroll på situasjonen, melder avisa 

Ryfylke. 

– Grunnen til brannen var en dårlig 

kontakt i en koblingsboks, noe 

som førte til varmgang i en kabel. 

Strømmen ble raskt koblet ifra og 

det ble luftet ut, sier industri vernleder 

Waldemar Olsen til Sikkerhet. 

Ryfylke melder at det ikke skal ha 

vært folk i nærheten. • NSO 

Ansatte slukket brannen 

selv 

Snarrådige ansatte og industrivernet 

reagerte raskt da det tok fyr i 

et ventilasjonsrør hos Kebony Norge 

AS i Skien tirsdag 25. oktober. 

– Det var delvis industri vernet 

samt en operatør fra vedlikeholdsavdelingen 

som slukket brannen, 

sier industri vern leder Robert Monsen 

til Sikkerhet. 

– De ansatte i bedriften klarte 

selv å få slukket brannen før brannvesenet 

kom frem. Mannskapene 

våre har foretatt etterslukking av 

brannen, men det ble ikke store 

skad er, sa 110 Telemark til Varden. 

 

• NSO 

Finn ut hva som kreves av din virksomhet 

Bedrift AS 

Fyll inn navn eller organisasjonsnummer for din 

virksomhet, så viser vi deg hvilke krav som gjelder for 

bransjen 

FINN KRAV 

Vet du hvilken bransje 

du tilhører? 

Gå direkte til 

bransjeoversikten 

Det kan være en utfordring å holde seg orientert om alle krav og 

regler innenfor helse, sikkerhet og miljø. På regelhjelp.no er disse 

reglene presentert enkelt og oversiktlig for 58 bransjer. 

Scan koden med mobiltelefonen, og gå rett til Regelhjelp.no 


hendelser 

MANGE FALL OG STØT: Utenom kategorien «ukjent» med 7.576 ulykker er fall definitivt mest vanlig. 

Begge grafer: Ingeborg Altern, tall fra SSB 

Fall er vanligste arbeidsulykke 

Totalt 23.942 arbeidsulykker 

ble rapportert til 

NAV i fjor. 

«Fall» er den typen arbeidsulykke 

som oftest rapporteres i norsk arbeidsliv 

totalt. Deretter kommer 

«støt/treff av gjenstand», etterfulgt av 

det å bli «stukket av skarp gjenstand». 

Dette gjelder når en ser bort fra kategorien 

«annet», samt de tilfellene 

hvor ulykkes typen er ukjent, som til 

sammen utgjør 40 prosent av ulykkene. 

ULYKKER I INDUSTRIEN: Det var totalt 3.147 rapporterte ulykker i industrien i 2015, i følge 

tall fra Statistisk sentralbyrå. I 30 prosent av ulykkene er det ikke rapport hva slags type 

ulykke det var. Antall ulykker står foran hvilken type ulykke det var. 

Industri og bergverk 

I industri var det «treff av gjenstand» 

som oftest ble rapportert, deretter å 

bli stukket av skarp gjenstand og fall. 

Totalt 3.147 ulykker med personskader 

ble rapportert fra industrien. 

Innen bergverk og utvinning lå 

også «treff av gjenstand» øverst med 

70 tilfeller, mens «fall» og «klemt/ 

fang et» hadde 35 tilfeller hver. Totalt 

var det 419 ulykker. 

På bilverksteder og annen varehandel 

var det 1.415 ulykker totalt, 

hvorav 261 var ulykker der folk ble 

truffet av en gjenstand, mens 216 

mennesker falt og 125 fikk kutt skader. 

Langtidsfravær 

Av 24.000 arbeidsulykker i 2015 medførte 

45 prosent fravær på fire dager 

eller mer. 40 arbeidsulykker hadde 

dødelig utfall. 

I 2015 var det fem næringsgrupper 

som per 1.000 ansatte hadde 6 eller 

flere arbeidsulykker som ga fravær på 

fire dager eller mer, såkalt langvarig 

fravær: 

Elektrisitet, vann og renovasjon 6,6 

Jordbruk, skogbruk og fiske 6,5 

Transport og lagring 6,2 

Bygge- og anleggsvirksomhet 6,1 

Industri 6,0 

For alle næringer totalt ble det rapportert 

3,9 ulykker som ga lang varig 

fravær per 1.000 ansatte i 2015. • NSO 

8 


Sikker stans av maskiner ved vedlikehold 

Arbeidstilsynet har lansert nett siden 

«Sikker stans av maskiner» Den er 

rettet mot arbeidsgivere og arbeidstakere 

som planlegger og utfører 

vedlikehold på maskiner. 

«Lås og merk» er en metode for sikkert 

vedlikehold ved at maskinen er 

tømt for energi og at den er låst og 

merket så lenge vedlikeholdet pågår. 

Nettsiden gir informasjon om: 

• Fare ved stans av maskiner 

• Hva er «lås og merk»? 

• Hva er «farlig» energi? 

• Slik gjennomfører du «lås og merk» 

Vedlikehold uten «lås og merk» gir 

stor risiko for skade og død. 

Over halvparten av arbeidsskadedødsfallene 

i Norge skjer i forbindelse 

med vedlikehold, reparasjon, verifikasjon, 

inspeksjon, klargjøring eller 

rengjøring i og omkring maskiner. 

Mange av disse ulykkene skjer fordi 

maskinene fortsatt inneholder energi. 

De fleste ulykkene kunne vært unngått 

ved å bruke metoden «lås og 

merk». Faktasiden vil være et godt 

verktøy for å utvikle egne rutiner for 

å ta kontroll på farlig energi i og ved 

maskiner. Den beskriver fremgangsmåten 

for å kartlegge farlig energi og 

for å unngå at deler og maskiner som 

kan skade arbeidstakere, starter eller 

utløses så lenge vedlikeholdet pågår. 

Du finner all informasjon om metoden 

og sjekkliste på 

www.arbeidstilsynet.no. • NSO 

Radiosamband for å sikre 

industrivern og effektiv drift 

A COMPANY IN THE VHF GROUP 

www.wireless.no 

Tlf. 21555600 Epost: post@wireless.no 


estverdi 

Hvordan 

redde restene 

Da produksjonen måtte stå i flere dager, 

var Recticel AS avd. Åndalsnes raske 

med å tenke konsekvenser. 

tekst: Karoline K. Åbyholm foto: Lars-Ingar Sivle Pettersen 

10 


I AKSJON : Brannvesenet klargjør til kjemikaliedykk 

etter kjemikalielekkasjen 6. oktober i år. 

Foto: Øyvind Næss/Recticel 

Sikkerhet nr. • 4 2016 11

estverdi 

«Vi var raskt på tråden til kundene 

våre så vi kunne lage en prioritert liste 

over hvilke ordre som hastet mest. 

Deretter kunne vi prioritere hvilke 

maskiner som måtte raskt opp å gå» 

Olav Dalset, industri vern leder 

Torsdag 6. oktober tidlig på morgenen 

ringer telefonen til Olav Dalset, 

industri vern leder ved Recticel. 

– Det er en kjemikalielekkasje på bedriften! 

Isocyanat har kommet ut i hele 

trykkluftanlegget. Det lukter, og det ligger 

væske i store dammer i hele produksjonslokalet. 

Dalset kjenner det knyter seg i magen 

og pulsen stiger. Hvordan er dette mulig? 

En slik lekkasje skal jo i teorien ikke 

skje. 

Han er rask med å varsle en i industrivernet 

som er godt kjent på anlegget, 

samt innsats leder Arne Lars Bø, som 

bor nærmere virksomheten enn han 

selv. De tre milene hjemmefra og til bedriften 

har aldri vært så nervepirrende. 

Omfattende opprydding 

Tre uker etter hendelsen har pulsen 

til Dalset senket seg, og industri vernlederen 

sitter i et møterom hos Recticel 

og ser på plantegninger av bygget. 

– Grunnen til lekkasjen var en konstruksjonssvakhet 

på tanken, hvor en 

ventil på trykkluft-systemet som forsynte 

kjemikalietanken med trykkluft, 

ved en feil ble stående åpen. Dette resulterte 

i at kjemikaliet ble trykket bakover 

i trykkluft-rørene når kompressoren 

stoppet på tidsstyring om natten. 

På denne måten ble det spredt til hele 

trykkluftanlegget i fabrikken og ødela 

nær sagt alt av trykkluft-utstyr, sier han 

og peker på kartet der lekkasjen startet. 

Selv om industri vernet klarte å stoppe 

lekkasjen raskt, fikk hendelsen store 

konsekvenser for virksomheten. Tre 

tonn med isocyanat (se egen faktaboks) 

lakk gjennom trykkluftanlegget til virksomheten, 

noe som førte til at de fleste 

maskiner måtte stoppe produksjonen. 

Det ble satt i gang et omfattende oppryddingsarbeid 

i samarbeid med Rauma, 

Vestnes og Fræna brannvesen samt 

Molde som har kjemikaliedykkere. 

Flere maskiner måtte oppgraderes, og 

11 ansatte måtte permitteres. 

– På grunn av hendelsen har vi bestemt 

å gå fra trykkluft til pumper på 

maskinene. Dette var allerede planlagt 

for 2017, men på grunn av hendelsen 

ble denne prosessen fremskyndet, sier 

Dalset. 

Fornøyd med innsatsen 

– Arne Lars Bø, du var en av de første på 

sted et. Hvordan var det å være innsatsleder 

under hendelsen? 

– Det var krevende. Jeg har tidligere 

vært i brannvesenet i 30 år, og har 

vært borti mye, men det var noen hektiske 

døgn. Men vi har et godt etablert 

industri vern, og vi har et veldig godt 

samarbeid med brannvesenet, sier Bø. 

Han forteller at industri vernet fikk 

mye skryt fra brannvesenet for at de 

gjorde alt de kunne. Det var oppryddingsarbeid 

hele helgen, og brann vesenet 

og industri vernet samarbeidet tett. 

– Jeg er veldig stolt av industri vernet. 

De gjorde en formidabel jobb. Jeg kan 

ikke få rost kollegene mine nok, sier 

han. 

Prioriterte kunder 

En uønsket hendelse vil i mange tilfel 

Recticel AS 

avd. Åndalsnes 

Produserer halvfabrikater av 

plast, hovedsakelig til møbelog 

sengeproduksjon. 

Forsterkning innen kjemikalievern. 

De har også redningsstab 

og orden og sikring. 

35 sysselsatte, 13 av disse er i 

industri vernet. 

Virksomheten har samordnet 

industri vern med Wonderland 

AS. Disse virksomhetene 

hadde tidligere produksjon 

sammen, men har nå delt seg i 

to ulike virksomheter. 

Ble industri vernpliktig i 1974. 

12 


KART OVER OMRÅDET: Industrivernleder Olav Dalset viser på tegning av fabrikken hvilke områder som ble berørt som følge av lekkasjen. 

Isocyanat (polyuretan) 

Når polyuretan blir varmet opp, blir det 

frigjort farlige stoffer, såkalt isocyanat. 

Blir blant annet brukt i skumgummi til 

møbel stopp og madrasser. 

Kan skade luftveier og forårsaker astma dersom 

man langvarig blir utsatt for stoffet. 

Er i væskeform, men blir omdannet til gasser 

ved kontakt med oksygen. 

Hvis verdiene blir høye nok, er det grunn til 

å tro at luftveiene kan bli påvirket selv ved 

kortvarig eksponering. 

Eksponering kan gi flere symptomer: Pustevansker, 

tett eller rennende nese, snue, 

hodepine, irritasjonshoste eller neseblod. 

Kilde: Arbeidstilsynet 

ler påvirke ryktet og renomméet til en virksomhet. 

Men hvordan man håndterer hendelsen kan 

være positivt for ryktet. Dette er også en del av 

det å tenke restverdiredning. 

– Det var heldigvis ingen personskader, og så 

fort vi hadde fått avklart det var kundene den 

første tanken. Vi var raskt på tråden til kundene 

våre så vi kunne lage en prioritert liste over 

hvilke ordre som hastet mest. Deretter kunne vi 

prioritere hvilke maskiner som måtte raskt opp 

å gå. Siden dette skjedde i høstferien hadde vi 

hell i uhell, så presset på produksjonen var ikke 

så stort, sier Dalset. 

Han mener det hadde vært vanskelig å lage 

en fast prioriteringsliste i bered skapsplanen 

over hvilke maskiner som er mest kritiske for 

produksjonen. 

– Det hadde vært nesten umulig, for lista vil 

avhenge av hvilke ordre og kunder vi har på det 

BYTTER SYSTEM: Virksomheten skal gå fra trykkluft til pumper på maskinene. 

Prosessen med utskiftningen har blitt fremskyndet på gunn av lekkasjen. 


estverdi 

«Hvis noen hadde sagt til 

oss at dette kunne skje, 

hadde vi tenkt at det var 

ekstremt usannsynlig» 

Olav Dalset, industri vern leder 

tidspunktet. Hadde dette skjedd en 

måned før eller senere hadde kanskje 

lista sett totalt annerledes ut, sier han. 

Hjelp fra Sverige 

Noen av maskinene kunne kjøres et 

par dager etter hendelsen, men hele 

produksjonen stod i seks virkedager. 

Full produksjon ble startet 17. oktober. 

– I mellomtiden produserte vi ordrene 

hos søsterbedriften vår i Sverige, 

så vi fikk forsynt de største kundene 

våre samt noen haste-kunder, sier 

Dalset. 

I slutten av oktober var nesten 

alle de permitterte ansatte tilbake på 

jobb i Åndalsnes, med unntak av to 

person er som Recticel sendte til Sverige 

for å bistå produksjonen der. 

– Vi har jobbet for fullt for å komme 

á jour igjen. Det har blitt en del 

overtidstimer og vi har hatt produksjonen 

døgnet rundt, sier Dalset. 

– Hvor mye penger hadde dere tapt 

om ikke de i Sverige kunne hjelpe dere? 

– Vi har heldigvis andre søsterbedrifter 

i Norden, så vi hadde nok 

klart oss greit. Men dersom vi ikke 

hadde hatt mulighet til det hadde vi 

tapt ekstremt mye penger, sier Dalset. 

Hendelsen har også ført til at søsterbedriftene 

til Recticel skal gå bort ifra 

trykkluft-utstyr, ifølge industri vernlederen. 

Tok mange prøver 

– Her lå det dammer overalt, sier 

Dalset og peker utover produksjonshallen. 

Man kan fortsatt se tydelige 

merker etter væsken på gulvet. 

– Industrivernet dekket dammene 

med absorberingsmiddel. Deretter 

tok vi det opp og spylte med nøytraliseringsvæske. 

Så la vi dette i en 

be hold er og fylte på med mer rensevæske. 

Det gikk med mange paller av 

absorberingsmiddel, sier Dalset. 

I tillegg til selve produksjonsdelen 

har Recticel et stort lager i bygningen. 

Denne delen er åpen inn mot produksjonen, 

og der ble det tatt mange 

prøv er etter lekkasjen. 

– Vi hadde en god del varer på lager, 

og vi tok både overflateprøver og 

mer dypere prøver inni skumgummien. 

Alle prøvene var heldigvis negative, 

så det at vi hadde et velfylt lager 

var heldigvis en lykke og ikke en 

ulykke i dette tifellet, sier Dalset. 

– Men det gikk unna en del utstyr 

og åndedrettsvern, så vi må få ryddet 

opp i hvilket utstyr som skal kastes og 

hva vi skal bestille opp på nytt, sier Bø 

unnskyldende om et par masker som 

ligger i et hjørne. 

Samordnet industri vern 

Recticel har brannvesenet et par minutter 

unna, men er forberedt på 

å håndtere uønskede hendelser en 

stund på egen hånd, og da eventuelt 

med hjelp fra nabobedriften Wonderland. 

– Tidligere var Recticel og Wonderland 

samme bedrift og industri vern. 

Nå er produksjonen delt i to, men vi 

har fortsatt samordnet industri vern 

og det fungerer veldig bra. Vi øver 

sammen og hvis det er en hendelse 

hos en av oss, kalles industri vernet 

ved den andre virksomheten inn ved 

behov, sier Dalset som er industrivern 

leder på begge virksomhetene. 

Under lekkasjen i oktober vurderte 

industri vernet om det var nødvendig 

med bistand fra Wonderland, men 

de kom frem til at de klarte seg greit 

på egenhånd og med hjelp fra brannvesenet. 

– Alt kan skje 

I en bered skapsplan skal virksomheter 

ha oversikt over hvilke uønskede 

hendelser som kan skje på 

virksomheten som følge av produksjonen 

og den daglige driften. Recticel 

har utarbeidet klare instrukser for 

hva industri vernet skal gjøre ved en 

lekkasje for at kjemikaliet skal gjøre 

minst mulig skade. 

– Hva har dere lært av hendelsen? 

– Vi har lært at man bør tenke på 

hvilke feller som ligger rett foran nesa 

vår. Hvis noen hadde sagt til oss at 

dette kunne skje, hadde vi tenkt at det 

var ekstremt usannsynlig. Det viktigste 

vi har lært er at alt kan skje. Det er 

kun snakk om tid. 

– Hvordan har hendelsen påvirket 

forholdet til kundene deres? 

– Vi var åpne med kundene fra 

starten av, og det tror jeg var viktig og 

riktig i denne situasjonen, sier Dalset. 

 

• 

14 


VIKTIG MED EGENVERN: Kjemikaliedykkere forbereder pålegging av absorberingspulveret Absol. 

Foto: Ottar Rydjord 

ÅPEN OM HENDELSEN: Industrivernleder Olav Dalset 

tror åpenheten til virksomheten var viktig for kundene. 

SVINGER KLUTEN: Industrivernet i arbeid med siste del av rengjøring i en avdeling. 

 

Foto: Øyvind Næss 

SAMHANDLING UNDER HENDELSEN: Diskusjon mellom industrivern og brannvesen. 

 

Foto: Ottar Rydjord 

RASKT PÅ PLASS: Innsatsleder Arne Lars Bø var en av de 

første på stedet. 


estverdi 

Ofte stilte spørsmål 

Industrivernet skal først og fremst redde liv og helse, 

og artiklene i Sikkerhet og øvelsene i virksomhetene 

handler ofte om nettopp dét. Det å begrense 

de materielle skadene kommer først på fjerdeplass 

i forskriftens prioriteringsrekke, og mange mangler 

kunnskap om restverdiredning (RVR). 

Hva er restverdiredning? 

Restverdiredning (RVR) er skadereduserende 

tiltak i praksis; å redde 

det man kan av materielle verdier når 

uhellet først er ute samt å forberede 

seg på slike tiltak. I tillegg er RVR en 

formell ordning. 

RVR-ordningen er et samarbeid 

mellom brann- og redningsenheter 

og forsikringsnæringen i Norge. Forsikringsnæringen 

står gjennom Finans 

Norge for driften og finansieringen 

av RVR. 

Hva er formålet med RVR? 

Formålet er å begrense følgeskader etter brann- og vannskader samt etter 

andre typer hendelser. 

Målsettingen er å redde verdier for forsikringstakerne og forsikringsselskapene. 

En konsekvens av dette – og ofte et underliggende mål for virksomheten 

– er at produksjonen skal bli minst mulig skadelidende og at produksjonen 

skal kunne komme raskt i gang igjen etter en hendelse. 

RVR sparer årlig næringen og samfunnet for store beløp og er dermed 

svært lønnsom for forsikringsnæringen. 

Må vi i industri vernet tenke RVR? 

Industrivern bør ta med restverdiredning-aspektet 

i sine beredskapsplaner. 

Se formålsparagrafen 

(§1) i industri vernforskriften der det 

blant annet står at industri vernet 

skal «bidra til rask normalisering». 

Hvem har ansvar for ordningen? 

RVR-tjenesten ledes og finansieres 

av Finans Norge gjennom selskapet 

FNO Skadedrift. RVR er ikke en lovpålagt 

oppgave, men grenser inn 

mot primæroppgavene til brann- og 

redningstjenesten. 

Hvordan kan vi implementere restverdiredning i vår bered skapsplan? 

Spør nøkkelpersoner i virksomheten: Hva er det viktigste av utstyret vårt? 

Hvilke maskiner og bygg er avgjørende for driften og for at vi skal komme fort 

i gang med produksjonen igjen? Hvilke kan vi unnvære? Lag gjerne en «prioritert» 

liste over hvilke maskiner og utstyr som må reddes først, og merk disse av 

på kartet i beredskapsplanen. 

Tenk på hvilke enkle tiltak og hva slags utstyr som kan hjelpe industri vernet å 

begrense materielle skader under en innsats (les mer om dette og få gode tips på 

side 22). Dere kan spare mye penger og tid på å investere i enkle hjelpemidler. 

Det er også en idé å tenke gjennom varslingsrutinene deres – har dere 

kontakt iformasjon til forsikringsselskap på varslingslisten? 

Kommer RVR-bilen automatisk når brannves 

Bilen må rekvireres gjennom forsikringsselskapet 

deres, så ta kontakt 

med dem dersom dere har en hendelse 

hvor dere mener det er behov 

16 


Finnes RVR over hele landet? 

Restverdiredning har en samarbeidsavtale med 19 brannvesen 

fordelt over hele landet, og de skal være vertsbrannvesen for 

RVR. Et vertsbrannvesen har ansvaret for drift og vedlikehold av 

RVR-bilen med tilhørende utstyr samt at mannskapene er faglig 

oppdatert slik at de kan betjene denne. RVR-bilen skal i tillegg 

til å tjene eget distrikt også etter forespørsel rykke ut for å bistå 

nabobrannvesenene i eget RVR-område. Et RVR-område består 

av flere kommuner og deres brannvesen, og varierer fra 15-23 

kommuner. 

Oslo og Akershus står alene for rundt 30 prosent av alle RVRoppdragene 

og var tidligere dekket av én RVR-enhet. I Akershus 

er det etablert fire satellittenheter som utfører RVR-oppdrag i 

eget distrikt. De fire distriktene består alle av flere kommuner/ 

brannvesen som i de siste årene har etablert egne interkommunale 

brannvesen som tilsammen dekker hele Akershus. 

Med dagens organisering er det bered skap 24/7 i nærmere 400 

av landets 428 kommuner. Det vil også kunne ytes bistand til de 

resterende kommunene, men dette vil bli vurdert i hvert enkelt 

tilfelle ut i fra skadetilfelle og kjøreavstand. Før en utrykning til 

et oppdrag i disse kommunene, vil det opprettes kontakt med 

eier og/eller forsikringsselskap som da i samråd med RVR-leder 

avgjør om de skal rykke ut. 

FNO Skadedrift har en koordinatorrolle, og formidler og 

håndterer driftsavtalene mellom forsikringsselskapene og brannvesenet. 

Hvilket utstyr er unikt for RVR-bilen? 

RVR-bilene inneholder følgende 

utstyr: 

• Røykgassvifter, 

både store og små 

• Lensepumper, 

både store og små 

• Vannsugere med 

lensepumper 

• Tørrluftsaggregat 

• Transportable elaggregater 

• Belysningsmateriell 

• Elektrisk sirkelsag og drill 

• Stor slagboremaskin 

• Vinkelsliper/kappeskive 

• Stillas/stige 

• Kjemikalier mot korrosjonskader 

• Oppsamlingskar for vann 

Foruten dette utstyret finnes 

diverse håndverktøy, skuffer/spader, 

elektriske kabler/ 

overganger, plast/presenninger 

for tildekking, slanger, 

tørkemidler for fuktighet, diverse 

verneutstyr osv. Utstyret 

i RVR-bilene er dublert slik 

at to skader kan behandles 

samtidig. 

enet rykker ut? 

TAPTE VERDIER: Ikke la 

redningsarbeidet ødelegge 

produksjonen. 

for restverdiredning. Kontaktinformasjon 

til forsikringsselskapet bør stå sammen 

med andre viktige telefonnummer på en 

varslingsliste. 

 


Hvor mye kan vi spare på RVR? 

Ved rask og riktig innsats fra RVR kan store verdier berges. Tidlig 

innsats gir normalt stor gevinst. Hvor mye man sparer vil avhenge 

av type hendelse og hva slags førsteinnsats som blir utført. 

Erfaringer har vist at det økonomiske tapet kan reduseres betydelig 

gjennom effektiv sanering (rense/vaske etter å ha blitt utsatt 

for for eksempel kjemikalier), men betinger at det så raskt 

som mulig iverksettes tiltak for å stoppe ytterligere skadeutvikling. 

Det gjelder for eksempel utstyr som er utsatt for korrosjon 

etter eksponering av branngasser eller slukkemidler. • NSO 


estverdi 

NESTEN UTBRENT: Brann- og røykskader 

kan medføre omfattende kloridskader på 

metaller. 

 

Alle foto: RVR-tjenesten 

UTSATT ELEKTRONIKK: Med riktig håndtering 

underveis kan skadene begrenses til enkeltkomponenter 

i elektrisk utstyr. 

De viktigste sekundærskadene 

Disse følgeskadene bør 

dere være oppmerksomme 

på. 

tekst: Karoline K. Åbyholm 

En stor del av erstatningsbeløpene 

som utbetales fra forsikringsselskap 

etter hendelser er skader som har 

oppstått av andre grunner enn selve 

hendelsen. Det dreier seg om følgeskader 

som oppstår for eksempel 

i forbindelse med brann, gjennom 

påvirkning av slukkevann, røyk og 

varme. Disse skadene som oppstår i 

sammenheng med hendelsen, men er 

utenfor selve hendelsesforløpet, kalles 

sekundærskader eller følgeskader. 

For å minske konsekvensene 

sekundær skader kan medføre, er det 

viktig å ha kunnskap om dem, og om 

hvilke tiltak som kreves i planlegging, 

i bered skapsplanverket og under selve 

innsatsen. 

De viktigste sekundærskadene er: 

• Brann- og røykskader 

• Vann- og fuktskader 

• Skader på elektro/elektronikk 

• Skader på organiske materialer 

• Skader på metaller og korrosjonsskader 

Konservering/berging etter brann 

og vannskader vil ofte kreve spesialkunnskap. 

Før tiltak iverksettes bør 

disse klareres med nærmeste restverdi 

redningsenhet (se side 16). 

Brann- og røykskader 

Maskiner, verktøy, råvar er, halvfabrikata 

og ferdigvarer av metall kan 

være følsomme for sot/røyk, vann og 

ikke minst klorider. Det skyldes at 

metaller begynner å korrodere ved 

høy luftfuktighet, og korrosjonen 

vil akselerere dersom klorider er til 

stede. Store verdier kan gå tapt dersom 

første hjelpstiltak ikke iverksettes 

raskt. Ved stort sett alle branner 

utvik les klorider. 

Tiltak: Redd unna utstyr som står i 

faresonen slik at skader unngås. Ventiler 

ut røyken. Røyken må ikke ven 

18 


KURS? 

NISIK 

- din totalleverandør av: 

• Opplæring og øvelser 

• Materiell 

• Rådgivning 

• ROS 

Vi har gode erfaringer med å gjennomføre 

kurs og andre aktiviteter ute hos kunden 

tileres gjennom områder hvor den kan gjøre skade på 

annet utstyr. Fjern slukkevann, og utstyr som ikke er 

flyttbart må tildekkes med plast. Hold rommet tørt og 

varmt. 

Om det er uerstattelige verdier i kjelleren som ikke 

tåler vann, slik som arkiver og dataserverrom, vil det 

være en vurdering om det riktige vil være å ikke slukke 

med vann, men heller ofre bygningens øvre etasjer hvis 

den allerede er i full fyr. 

Vann- og fuktskader 

Vann- og fuktskader etter brann eller «rene» vannskader 

krever hurtig behandling for at skadeomfanget 

skal kunne begrenses mest mulig. Tidlig ere medførte 

slike skadehendelser at gulv, tak og vegger måtte brytes 

opp for å utbedre skaden. 

I dag har skade saneringsfirmaene forenklet dette 

arbeidet betydelig ved bruk av tørrluftsaggregater. I 

NOEN AV KURSENE VI TILBYR I 2017: 

Grunnkurs for industrivernmannskaper 24 timer 

24.-26. april, Jæren 

25.-27. september, Jæren 

Grunnkurs røykdykking 24 timer 

29.-31. mai. Sted bestemmes siden. (Stord/Egersund) 

Utvidet sanitet 12 timer 

12.-13. juni, Jæren 

6.-7. november, Jæren 

Sunnhordland ved behov 

Grunnkurs innsatsledelse 16 timer 

22.-23. mai, Jæren 

23.-24. oktober, Jæren 

Kurs for orden og sikringspersonell 6 timer 

30. oktober, Jæren 

Repetisjonskurs Varmdykk 

7. Juni, Egersund. 

29. August, Egersund. (I Stord ved behov) 

Ta gjerne kontakt om det er andre ønsker- Hele landet. 

Besøk oss gjerne på www.nisik.no eller 

facebook for info og terminliste 

TLF. TORE 915 10 223 - FACEBOOK.COM/NISIK.NO/ 


estverdi 

ENKLE TILTAK: Ved vannskader må videre 

skader begrenses med plast og ved å rydde 

bort eller heve utsatt inventar. 

de fleste tilfeller er det nok med små 

inngrep for å få tørkeprosessen i gang. 

Ved varmtvann skader er det enda 

viktigere å få start et tørkingen hurtig 

fordi dampen kan trenge inn i bygningskonstruksjonen. 

Tiltak: Stopp lekkasjen. Vær særlig 

oppmerksom ved utstrømning av 

varmt vann. Pump ut vannet med 

egnet utstyr. Dekk til inventar som er 

utsatt for takdrypp. Avstandsklosser 

kan settes under møbler. Monter luftavfukter 

hvis nødvendig, men ikke 

ved kloakkskader. 

Skader på elektro/elektronikk 

Elektronisk utstyr er mer motstandsdyktig 

mot påvirkning utenfra enn 

det man skulle tro. Det kan tåle røyk, 

røyknedslag, påvirkning av aggressive 

gasser, som for eksempel hydrogenklorid, 

vannskader og til dels moderat 

brannpåvirkning. 

Tiltak: Kutt strømmen og ta ut 

støpselet. Redd unna utstyr som står 

i faresonen slik at skader unngås. 

Saner ing er i noen tilfeller mulig og 

andre ganger nødvendig. Ta kontakt 

med RVR-ordningen for mer informasjon. 

Ved brannskader der eksempelvis 

plastikkomponenter har blitt deformert, 

har varmen oversteget 80°C. Da 

vil samtidig en del elektriske komponenter 

være permanent skadet. Ved 

vannskader kan visse komponenter 

bli meget sterkt angrepet av korrosjon 

på grunn av elektrokjemisk reaksjon 

når spenningen har stått på. Dette vil 

medføre kortslutning, og disse delene 

må skiftes ut. 

Skader på organiske materialer 

Med organisk materiale menes gjenstander 

laget av trevirke, lær, skinn, 

bein, horn, tekstil og papir samt også 

bilder og fotografier. 

Brann bryter ned og forkuller organisk 

materiale, det samme gjør høy 

varme. Det vil da kunne oppstå sprekker 

samt deformeringer med avskallinger 

m.m. 

Tiltak: Felles for vannskadde gjenstander 

laget av organisk materiale er 

at de raskest mulig må under konserveringsbehandling. 

Etter rundt 48 timer 

kan gjenstandene bli angrepet av 

mugg, sopp og andre biologiske organismer. 

For å hindre mugg dannelse 

er det svært viktig å sørge for luftsirkulasjon 

rundt gjenstandene. Mendisse 

må heller ikke tørke ukontrollert 

da dette kan føre til deformering. 

Skade på metaller 

Korrosjonsproblematikken er spesielt 

alvorlig i forbindelse med branner i 

næringsvirksomheter der maskiner 

og dataanlegg kan skades alvorlig. 

Ved forbrenning av klorholdig plast, 

dannes hydrogenklorid (HCl), som er 

en fargeløs gass med stikkende lukt. 

Den løser seg lett i vann, og løsningen 

kalles saltsyre. De fleste metaller 

reagerer med saltsyre og forårsaker 

korrosjon. 

Med korrosjon av metaller menes 

skader ved fortæring forårsaket av 

forurenset luft og vann. Særlig har 

innholdet av karbondioksid i lufta 

stor betydning. Det samme gjelder 

sulfater og klorider. 

Vann og luft virker som akseleratorer 

og får korrosjonshastigheten til 

å øke. Mengden av HCl som utvikles 

under overoppheting eller brann, 

øker proporsjonalt med tidsbruk og 

varmemengde. Det har derfor stor 

betydning at ikke bare slukking, men 

også videre nedkjøling skjer så hurtig 

som mulig. 

Tiltak: Ved tilsetning av skumvæske 

under slukkingen kan skumvæsken 

i seg selv forårsake korrosjonskader. 

RVR-bilene er utrustet med utstyr for 

å takle korrosjonsskader og måle om 

det finnes klorider på skadestedet. 

 

• 

20 


våre beste tips 

STOR RESSURS: RVR-brannvesenet 

er en stor ressurs for å få berget 

virksomhetens verdier. Her viser 

RVR i Oslo noe av utstyret de har i 

bilen. 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

Tenk restverdiredning 

tidlig! 

Alle industri vernpliktige virksomheter 

bør så tidlig som mulig vurdere 

hvilket utstyr de bør ha for tidligst 

mulig å starte berging av verdier. 

Virksomhetene bør derfor starte med 

å vurdere hvilke verdier som bør 

berg es først. 

Selv om restverdiredning baserer 

seg på enkle prinsipper vil man dersom 

man ikke har nødvendige kunnskaper 

fort kunne gjøre vondt verre. 

Skal bergingen av verdier bli vellykket 

må man vite hvilke tiltak som 

skal utføres. Et godt tips kan derfor 

være å ta et møte med lokalt brannvesen 

og forsikringsselskap og avklare 

hva virksomheten selv bør ha av 

utstyr for å berge verdier i 

en tidlig fase. 

Se også liste over 

enkelt utstyr som 

kan være kjekt å 

ha på side 22. 

Ole Bjørn Kaasa 

senior rådgiver 

Kan ryktet reddes? 

Når en dramatisk hendelse inntreffer 

er mange opptatt av hva som 

har skjedd og hva som vil skje videre. 

Eiere, ansatte, leverandører og 

kunder – og resten av befolkningen 

– spør: Hva gjør bedriften nå? 

I tillegg til menneskelige og 

mater ielle verdier står også ryktet 

deres på spill. Vil dere helst legge 

lokk på hendelsen og stikke hodet i 

sanden? Er dere passive, utilgjengelige 

eller avvisende? 

Det er trolig en dårlig strategi. 

Da er det bedre å informere om 

redningsarbeidet, uttrykke omsorg 

for de berørte og fortelle hva dere 

vil gjøre for å komme i normal drift 

igjen. 

Hvis det er noe å fortelle, da...? 

Harald J. Bergmann 

spesialrådgiver 

Konkrete tiltak 

Har du behov for å ta følgeskader 

på alvor? I så fall bør du ta en titt på 

bered skapsplanen og se om den tar 

hensyn til dette. Gir for eksempel 

tiltakskortene noen konkrete føringer 

eller tiltak for restverdiredning? 

Arbeidet med å redusere følge skadene 

starter med førsteinnsatsen. 

Når liv og helse er ivaretatt gjelder 

det å prioritere videre innsats. Beredskapsplanen 

bør inneholde konkrete 

tiltak for restverdiredning. Kanskje 

tiltakskortene for de ulike hendelsene 

eller hendelsesgruppe bør inneholde 

konkrete sjekkpunkter og tiltak med 

oversikt over verdifulle, viktige maskin 

er og utstyr. Kanskje har dere 

også andre verdier som er viktige og 

bør prioriteres. 

Det økonomiske tapet kan reduseres 

betydelig gjennom 

rask og effektiv 

restverdiredning. I 

de fleste tilfeller er 

tiltakene enkle. 

Bjørn Egil 

Jacobsen 

spesialrådgiver 


Det enkle er o 

restverdi 

Investér noen få kroner i utstyr, 

spar store summer i produksjonen. 

tekst: Ole Bjørn Kaasa 

Hvilket restverdiredningsutstyr en virksomhet bør ha vil avhenge av hvilke 

uønskede hendelser som kan oppstå i virksomheten og avstand til nærmeste 

RVR-enhet. Ta kontakt med brannvesenet/RVR-enheten og hør hvilket utstyr 

de har og hvor lenge industri vernet må belage seg på å klare seg med 

egen innsats. 

Vi har her satt opp en liste som kan være aktuelt utstyr for industri vernet 

å skaffe seg: 

Rull(er)med bygningsplast, tape og stiftepistol 

Dette er rimelig utstyr som alle virksomheter som kan få brann eller vannlekkasje 

bør ha. Dekk det utstyret (maskiner, PC, møbler osv) som kan bli 

utsatt for vannsøl. Utstyret kan også brukes til å plastre hele taket og lede 

vannet til oppsamlingskar. 

Lensepumpe med slange 

For å tømme eller holde vannstanden nede. 

Isopor-/styrenplater 

Disse kan kuttes opp i klosser som kan benyttes til å få møbler og annet utstyr 

opp fra gulvet for å beskytte utstyret fra for eksempel en vannlekkasje. 

Sandsekker og presenninger 

For å demme opp og holde vann ute. 

22 


fte det beste 

Hammer og spiker 

Eventuelt elektrisk skrutrekker, monteringslim, byggskum 

og annet verktøy for å feste, tette og demontere. 

Svabere/koster 

Til å kunne skyve vannsøl frem til sluk/ut av bygget med. 

Kum og sluktetteutstyr 

For å hindre vann i å komme opp av sluk ved store nedbørsmengder. 

Zalo, klor, penetrerende olje (556 o.l) 

Brukes for å vaske, desinfisere og beskytte nedgriset utstyr. 

Det er viktig å ikke vaske elektrisk utstyr, det kan 

gjøre skaden verre. Bruk heller ikke penetrerende olje på 

rustfast metall. 

Avfukter og vifter 

For å ventilere ut og tørke opp fukt. 

• 

EKSEMPEL PÅ UTSTYR: Dette er ting dere kanskje bør investere i. 

 

Foto: Produsentene. Takk til Byggmakker og Lilleborg for bilder! 


estverdi 

«Effektiv bered skap, tilpasset 

de aktuelle hendelsene for den 

enkelte virksomhet, kan være en 

svært god investering» 

Verdifull bered skap 

Ledere må ta mer ansvar for 

at virksomheten skal overleve 

en alvorlig uønsket 

hendelse. 

Jeg slutter ikke å undre meg over ledere som bruk er 

energi på å unngå krav om industri vern. Det må 

skyldes mangel på forståelse for hva et industri vern 

er, og hvordan effektiv bered skap øker muligheten 

for å «holde seg i business» selv om uhellet er ute. 

Alvorlige konsekvenser 

Hvis et branntilløp ikke blir håndtert raskt, blir det 

fort en større brann. Produksjonsutstyret og ferdigvarelageret 

kan bli ødelagt og du vil da raskt få 

problem er med å levere til kundene. 

Dette kan være kroken på døra for virksomheter 

som leverer i et konkurranseutsatt marked. Store 

driftsavbrudd eller leveringsproblemer vil åpne 

mulig heter for konkurrenter. En alvorlig ulykke 

med personskade eller i verste fall dødsfall vil åpenbart 

være veldig belastende på kolleger, ledelsen og 

eiere. Som leverandør til, eller del av, et sikkerhetsbevisst 

konsern vil dette i tillegg kunne bety varige 

økonomiske konsekvenser. 

Hvis kjemikalier fra virksomheten forurenser 

omgivelsene, vil omdømmet få seg en knekk hos 

miljø bevisste kunder. De vil ikke assosieres med 

virksomheter uten orden i sakene. 

Vi vet også at lokale avdelinger fort kan bli nedlagt 

hvis det skjer uhell og ulykker, og dyrt produksjonsutstyr 

må erstattes. Produksjonen kan fort bli 

overført til avdelinger med mulighet til å produsere 

til lavere kostnad. 

God investering 

Effektiv bered skap, tilpasset de aktuelle hendelsene 

for den enkelte virksomhet, kan være en svært god 

investering. Det er akkurat dette industri vern handler 

om. Tilpasset bered skap som del av et godt systematisk 

forebyggende HMS-arbeid vil sikre liv, verdier 

og ikke minst arbeidsplasser. 

I dette nummeret av Sikkerhet retter vi oppmerksomheten 

mot noen sider av normaliseringsfasen av 

industri vernets innsats. Vi ser nærmere på hva som 

24 


NSO mener 

LEDERENS ANSVAR: Skal virksomheten overleve en ulykke må ledelsen investere i beredskap og industrivern. 

 

Foto: Kinga/Shutterstock 

ligger bak fagområdet Restverdiredning (RVR) som 

forsikringsbransjen og brann/redning har utviklet i 

fellesskap. Det er mye kompetanse og praktisk erfaring 

som ligger bak de svært gode og lønnsomme 

rådene vi deler. 

Vann kan ødelegge 

Beredskap handler om å være forberedt. Da må du 

ha tenkt gjennom at det faktisk kan skje hendelser 

som kan utvikle seg til både menneskelige og økonomiske 

katastrofer. 

Hvis vi nå tar for oss de materielle verdiene, må 

både produksjonsutstyr med (IKT-baserte) styringssystem 

og lager av innsatsfaktorer og ferdigvarer 

sikres ved hendelser. Restverdiredning handler 

blant annet om hvordan du på forhånd har prioritert 

hvilket utstyr som må reddes først og hvordan 

det skal reddes. 

Det handler også om hvordan slukking og berging 

ikke skal skade verdiene i produksjonslokalene 

og lagrene mer enn nødvendig. Vann på avveier kan 

ødelegge mye – dette gjelder både slukkevann og 

flomvann. 

Også kombinasjonen vann/damp og røykgasser 

kan ødelegge utstyr og konstruksjoner over tid. 

Tilpasset bered skap 

Jeg mener ledere må ta mer ansvar for at virksomheten 

overlever – også hvis det oppstår hendelser 

med potensiale til å ødelegge alt. Industrivernets 

oppgaver er nettopp å håndtere slike hendelser – i 

godt samarbeid med nødetatene. NSO fører tilsyn 

med ordningen. Vi vet dette bidrar til at virksomhetene 

opprettholder en tilpasset bered skap. Dette 

har vi også virksomhetenes ord for. 

Mange opplever at våre tilsyn er nyttige som pådrivere, 

og at de har et veiledningselement som bidrar 

til å gjøre bered skapen bedre. For den enkelte 

virksomhet kan det bety et være 

eller ikke være – den dagen noe 

uventet skjer. Uavhengig om det 

er mekanisk feil, en feilhandling 

på anlegget eller på et tastatur. 

Knut Oscar Gilje 

Direktør 


estverdi 

RETT UTSTYR: En røykdykker fra brannvesenet gjør seg klar til å gå inn i produksjonslokalene for å slukke brannen. 

Restverdiredning lønner seg 

Sikret verdier for 15 

millioner kroner. 

I sommer bidro Restverdiredningen 

til å redde ut store verdier. Særlig på 

to skadesteder ble betydelige verdier 

berget. Verdier for til sammen 15 millioner 

kroner ble sikret etter en storbrann 

i en produksjonshall i Vestfold 

og omfattende vannskader i et forretningsbygg 

i Oslo. 

Hurtig innsats på skadestedet og 

umiddelbart etter skaden, gjorde at 

store verdier kunne reddes i begge 

disse sakene. 

– Det er viktig at skadestedsleder 

kommer raskt i kontakt med eier 

av bygningen og finner ut hvilket 

forsikrings selskap bygningen er forsikret 

i. På den måten kan det prioriteres 

hva som er aller viktigst å redde 

ut, sier fagsjef i RVR, Ove Brandt. 

RVR kommer i løpet av 

2016 trolig til å rykke ut til 

rundt to tusen skadesteder 

med materielle skad er. 

Kjøttpølser berget 

Mens det var full drift i 

pølse- og pakkeavdelingen 

ved Norturas anlegg i 

Tønsberg, oppsto en kraftig 

brann. Mens brannen pågikk 

begynte RVR arbeidet 

med å få ut røyken. Det ble også lenset 

ut slukke vann i de delene av bygningen 

som ikke var rammet av selve 

brannen. 

Alle ansatte kom seg trygt ut denne 

junidagen. 

På et varelager med verdier for 

OVE BRANDT, 

fagsjef RVR 

rundt 20 millioner kroner ble mesteparten 

av kjøttvarene berg et. Noe 

måtte riktignok kastes, eller 

pakkes om, men heldigvis 

kunne det meste omsettes. 

– Dette er et bra eksempel 

på et godt fungerende 

samarbeid når det virkelig 

gjelder. Brannvesenets 

førsteinnsats, bedriftens 

eget industri vern, skadesanerings 

selskapene og 

RVR sto sammen på i Tønsberg 

for å redde verdiene, 

sier Brandt. 

Verdifulle flygler reddet 

Midt på sommeren ble forretningsgården 

i Stortingsgaten 30 i Oslo 

rammet av fire vannskader i løpet av 

en fire ukers periode. Flere hundre 

26 


Begge foto: Vestfold interkommunale brannvesen 

kvadratmeter i bygningen sto under 

vann, etter at vann fra et varmtvannsrør 

strømmet ut i bygården. 

Bygningen huser blant annet en 

eksklusiv møbelforretning og en 

spesial forretning for flygler. På den 

ene skadedagen var det 25 flygler med 

en gjennomsnittsverdi på 800.000 

kroner i denne butikken. 

Flyglene ble hevet opp fra gulvet, 

dekket med plast og en rekke av dem 

også tatt ut av bygget. 

– Forsikringsselskapene kom raskt 

på banen og Oslo brannvesen gjorde 

sammen med Nedre Romerike, Asker 

og Bærum og Follo brannvesen en 

uvurderlig innsats i Oslo sentrum disse 

sommerdagene. Det er fint å kunne 

være til hjelp, sier Brandt. 

Artikkelen stod på trykk i Brannmannen 

nr. 4/2016 

SAMARBEID: Utrykningsleder Rune Loraas (t.v.) og brannsjef i Vestfold interkommunale 

brannvesen Per Olav Pettersen i samtale med utrykningsleder fra Sandefjord brannvesen. 

Skryt i rapporten 

RVR-mannskapene i Sandefjord melder 

om et godt samarbeid med Nortura 

SA Avd. Tønsberg sitt industrivern 

under brannen tidligere i år. 

– Torsdag 16. juni litt før kl. 19 

oppstår det brann i produksjonslinjen 

for leverpostei. Brannen spredde seg 

til ventilasjon og videre til tak. Ettersom 

det dreier seg om stor bygningsmasse 

og en uoversiktlig brann ber 

Vestfold interkommunale brannvesen 

om bistand fra Sandefjord og Stokke 

brannvesen. Sandefjord og Stokke 

rykker begge ut med mannskapsbil og 

fire mann. Samtidig blir det bedt om 

RVR-bil, skriver RVR-mann skapene i 

et notat etter hendelsen. 

Godt samarbeid 

– To mann bemanner RVR-bilen 

og rykker ut kl. 20:01. Ved ankomst 

skadested er det fremdeles ikke full 

kontroll over brannen, så RVR mannskapet 

blir satt inn i slukkeinnsats. 

Dette pågikk i 2-3 timer. Arbeidet 

bestod mye i riving for å få oversikt 

og være sikker på at brannen var slukket. 

Mann skapet fra Sandefjord opplevde 

et godt organisert skadested og 

et godt samarbeid styrkene i mellom. 

Ca. kl. 23:15 blir restverdimannskapet 

frigitt til RVR-arbeid, og det 

etableres et samarbeid med industrivernet. 

På dette tidspunktet var også 

saneringsfirmaet Recover rekvirert. 

Fra Recover møtte en ekspert på 

storskader. Han tok ledelsen på sted et 

og koordinerte RVR-innsatsen. I tillegg 

til vifter fra RVR-bilen ble det rekvirert 

flere vifter fra et lokalt utleiefirma. 

Det ble så foretatt systematisk 

undertrykksventilering av tilstøtende 

arealer. Etter hvert ble også brannområdet 

ventilert. Her ble det også foretatt 

oppsuging av slukkevann og vann 

fra lokale lekkasjer. Videre oppklossing 

av diverse utstyr i området. 

Håndverkere i industrivernet 

I industri vernet var både elektrikere 

og rørleggere representert. Dette var 

av vesentlig betydning, når disse i tillegg 

var godt kjent på huset. 

Mannskapet på RVR-bilen opplevde 

hele operasjonen som god. Det 

var fra begynnelsen av et godt samarbeid 

med alle parter. Overgangen til 

restverdiarbeid gikk «knirkefritt» og 

samarbeid med nye aktører fungerte 

meget godt. 


estverdi 

– Godt samarbeid var avgjørende 

Nortura unngikk store 

tap etter brannen i 

Tønsberg. 

Nortura SA Tønsberg er et av hovedanleggene 

til Nortura, og er Norges 

største pølsefabrikk og Norturas eneste 

fabrikk for postei. Fabrikk direktør 

ved Nortura Tønsberg, Therese Ryan, 

forteller at brannen fikk store konsekvenser 

for virksomheten. 

Stå-på-vilje 

– Pølser og postei er viktig for Nortura-konsernet, 

så da det brant hos 

oss i Tønsberg merket hele Nortura 

det. Det var området der posteilinjen 

vår stod som brant, heldigvis spredde 

ikke brannen seg innover til resten av 

anlegget. Det var i hovedsak spredning 

av sot som medførte 

en midler tidig stopp av 

pølseproduksjon. Allerede 

samme kveld ble andre anlegg 

satt i gang med økt 

produksjon av pølser. Uken 

etter startet vi opp igjen 

med pølseproduksjon, men 

det tok nok en uke før vi var 

oppe i full drift på pølser. 

En fantastisk stå-på-vilje i 

hele Nortura var med på å 

THERESE RYAN, 

fabrikkdirektør 

begrense konsekvensene av brannen, 

forteller hun. 

Virksomheten fikk også hjelp fra 

en ekstern produsent for å kunne levere 

ovnsbakt postei til kundene og 

de fikk raskt på plass en 

midlertidig linje som sikret 

at produktet ikke forsvant 

helt fra butikkhyllene. 

Viktig lokal kunnskap 

Ryan mener industrivernets 

innsats og samarbeid 

med brannvesenet var 

avgjørende for at konsekvensene 

ikke ble større. 

– Industrivernets innsats 

28 


BRANN HOS NORTURA: Torsdag 16. 

juni litt før kl. 19 oppsto det brann i 

produksjonslinjen for leverpostei hos 

Nortura i Tønsberg. Brannen spredte seg 

til ventilasjon og videre til tak. Vestfold 

inter kommunale brannvesen ba om bistand 

fra Sandefjord og Stokke brannvesen. 

Samtidig ble RVR-bil rekvirert. Ved 

ankomst skadested ble RVR-mannskapet 

satt inn i slukkeinnsats. Rundt kl. 23:15 

ble restverdimannskapet frigitt til RVRarbeid, 

som samarbeidet med industrivernet 

og saneringsfirmaet Recover. 

 

 

Begge foto: Vestfold 

interkommunale brannvesen 

UTBRENT: – Slik det kan se ut for meg har det brent i et område på noen hundre kvadrat i 

2. etasje hvor brannen startet og fra dette området har brannen spredt seg opp i 3. etasje, 

sa brannmester Harald Nordnes i følge brannvesenets Facebook-side 17. juni. 

var viktig for å komme raskest mulig 

i gang med innsatsen sammen med 

brann vesenet. Slangeutlegg lå klart da 

brannvesenet kom til anlegget. Røykdykkerne 

i industri vernet var blant 

annet kjentmenn for brannvesenets 

røykdykkere. Tid og lokalkunnskap 

var en svært viktig faktor. 

Hun forteller at industri vernet 

raskt fikk oversikt over de ansatte, og 

brukte tiden på å bistå brannvesenet. 

– Alle ble tidlig gjort rede for 

og ingen var skad et. Ellers bistod 

industri vernet brannvesenet med de 

behovene som dukket opp underveis. 

Vi hadde god kommunikasjon med 

brannvesenet, men ser selvsagt forbedringsmuligheter. 

Vi har hatt en felles 

evaluering som har gitt oss mulighet 

til forbedringer, sier hun. 

Behov for interne ressurser 

Fabrikkdirektøren trekker også frem 

et godt samarbeid med forsikringsselskapet 

som en viktig faktor til at 

situasjonen ikke ble verre. 

– På restverdivurdering har vi et 

godt samarbeid med forsikringsselskapet 

Tryg, og benytter deres kompetanse 

og ressurser. Recover var 

raskt på plass i samarbeid med Tryg 

samme kveld. I dette tilfellet var det 

behov for mye interne ressurser og 

svært mange som bidro med nedvasking 

av anlegget etter instrukser og 

råd fra Recover, sier hun. 

Ryan forteller at virksomheten vil 

fortsette å prioritere egenbered skap 

fremover. 

– Vi er godt fornøyd med innsatsen 

til eget industri vern. Vi er glad for at 

vi har brukt tid og ressurser på å trene 

industri vernet, så dette vil vi helt 

klart fortsette med i fremtiden. Ambisjonen 

er at vi skal bli enda bedre 

på å forebygge. Vi ser det også som 

verdifullt å øve sammen med brannvesenet, 

så dette er viktig for oss å 

prioritere fremover, sier Ryan. 

 

• NSO 


Bli oppdatert: Kom på et NSO-kurs i 2017! 

Industrivernkonferansen 

NSOs Industrivernkonferanse (tidl. fagseminar) holdes 

hvert år den første tirsdagen og onsdagen i desember. 

Konferansen tilrettelegges for industri vern ledere og ledende 

fagpersoner innen bered skap. 

Seminaret består av foredrag, muligheter for mingling 

med andre industri vernere og besøk i utstillingen. Utstillere 

fra hele landet stiller med det siste og beste innenfor 

bered skaps- og industri vernutstyr og tjenester. 

Festmiddagen tirsdag kveld med underholdning er for 

mange et høydepunkt. Sted: Gardermoen 

5.–6. desember 

Industri vernforskriften: 1- og 2-dagers 

Kursene passer for industri vern ledere som har behov 

for innsikt i forskrift om industri vern, hvilke oppgaver 

en industri vern leder må løse og hvordan et industri vern 

skal organiseres og dimensjoneres. Andre med beredskapsansvar 

og de som har behov for å oppdatere seg vil 

også få utbytte av kurs et. Kurset består av fore les n inger 

og gruppe oppgaver. Det kreves ingen for kunnskaper. 

15. feb. Gardermoen 

1.–2. mars Oslo 

31. mai –1. juni Bergen 

27. sept. Gardermoen 

11.–12. okt. Oslo 

SIMKAT: 2- og 3-dagerskurs 

På SIMKAT (simulering av katastrofer) får deltakerne prøvd 

seg i ulike roller på skadested og i redningsstab. Kurset 

gir blant annet trening i innsatsledelse på skadested og 

organisering av redningsstab. Det nye 2-dagerskurset er 

tilpasset virksomheter med grunnleggende bered skap eller 

de med 1-2 forsterk ninger. 3-dagerskurset er tilpasset 

virksomheter med flere forsterkninger. SIMKAT passer for 

alle med roller i virksomhetens bered skap, personer i redningsstab 

og i virksomhetens ledelse. Sted: Asker 

2 dager: 7.–8. mars 

2 dager: 24.–25. okt. 

3 dager: 25.–27. april 

3 dager: 21.–23. nov. 

SIMKAT NOVEMBER 2016: Deltakerne på årets siste SIMKAT kom fra Doosan 

vinduer og dører, Statoil, TINE og Yara. Nødetatene var som alltid viktige delt 

– Kurset skulle vart et 

Innsatsleder og sveiser ved I.P. Huse, Frøydis Husøy var så 

fornøyd med høstens SIMKAT-kurs at hun ikke ville hjem: 

– Jeg skulle gjerne vært her hele uka, så vi kunne lekt 

mer! 

To til å lære 

Husøy har gledet seg til kurset i flere 

år og var veldig glad for at hun hadde 

med seg en kollega. 

– Det er umulig å få med seg og 

huske alt selv, nå er vi to til å fortelle 

de der hjemme hva vi har lært. 

Hun trekker fram hvor viktig samhandling 

var i øvelsene og hun fikk 

FRØYDIS HUSØY 

god hjelp i rollen som innsatsleder: 

– Ved store hendelser er det å ha ordonans, en som tar 

seg av sambandet svært viktig! 

I tillegg til rollen som innsatsleder var Husøy også fagleder 

orden og fagleder brann samt observatør. 

– Å være fagleder brann var mest utfordrende. Da har 

du ansvar for eventuell skalering og du må tenke fortere 

enn i de andre rollene. Dessuten var det en ukjent rolle for 

meg, jeg kan ikke så mye om brannbekjempelse. 

Under evalueringen diskuterte deltakerne rolle spillet og 

FEBRUAR 

MARS 

APRIL 

MAI / JUNI 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

5 1 2 3 

9 1 2 3 

14 3 4 5 6 7 

18 1 2 3 4 5 

6 6 7 8 9 10 

10 6 7 8 9 10 

15 10 11 12 13 14 

19 8 9 10 11 12 

7 13 14 15 16 17 

11 13 14 15 16 17 

16 17 18 19 20 21 

20 15 16 17 18 19 

8 20 21 22 23 24 

12 20 21 22 23 24 

17 24 25 26 27 28 

21 22 23 24 25 26 

9 27 28 

13 27 28 29 30 31 

22 30 31 1 

2 3 

30 


Kursene er åpne for alle – meld deg på: nso.no 

Kurs i øvelsesplanlegging 

NSO og Nasjonalt utdanningssenter for samfunns sikkerhet 

og beredskap (NUSB) tilbyr representanter fra industri en 

opplæring i å planlegge, gjennomføre og evaluere øvelser 

i sin virksomhet i henhold til relevante og anerkjente 

øvingsveiledere. 

Den primære målgruppen er industrivernledere og andre 

med ansvar for øvelser. Ledergruppen i en virksomhet 

kan også ha nytte av kurset. 

Sted: NUSB, Heggedal, Asker 

4.-6. april 19.-21. september 

Infracore Norway, Elkem, Eramet, Fiskerstrand verft, I.P. Huse, Jotun, Røros 

akere i rollespillet på kurset. 

Foto: Ingeborg Altern 

par dager til 

hvordan NSO best kan forberede deltakerne. Flere mente 

at det å spille andre roller enn man har hjemme var positivt, 

fordi man får innblikk i kollegene sine oppgaver. Det 

kom forslag om å lage tiltakskort for 

rednings ledelsen. 

Viktig sosialisering 

Elise Gjermundrød er HR-leder ved 

Fiskarstrand Verft. Vanligvis jobber 

hun i redningsstaben, men fikk nå 

også prøvd seg i operativ tjeneste. 

– Du var produktsjef, personalansvarlig, 

observatør og ordonans, 

hvilken rolle var mest krevende? 

– Produktsjef var vanskeligst, fordi 

jeg hadde minst kunnskap om det området. 

ELISE KRISTIN GJER- 

MUNDRØD 

Gjermundrød synes alle oppgavene var lærerike og hun 

skryter av foredragene: 

– Vi hadde kunnskapsrike kursholdere og de ga gode 

svar på spørsmålene våre. 

Hun trekker også fram pausene som positivt. 

– Sosialiseringen er en viktig del av kurset. Jeg har blitt 

kjent med mange nye kolleger og vi har bygget nettverk vi 

kan bruke framover. 

• NSO 

Risiko- og beredskapsanalyse i praksis 

Kurset skal gi grunnleggende ferdigheter i å kartlegge farer 

og problemer, og å utføre en risikovurdering og beskrivelse 

som skal benyttes som beslutningsgrunnlag for 

å prioritere eventuelle tiltak. 

Kurset gjennomgår hvordan du utarbeider en oversikt 

over alle uønskede hendelser – som er utgangspunktet 

for en beredskapsanalyse. Du vil også lære å velge ut dimensjonerende 

uønskede hendelser og hvordan du gjennomfører 

en beredskapsanalyse av disse. Med bakgrunn i 

analysene får du grunnlag for detaljert dimensjonering av 

industrivernet. 

Sted: Oslo 

21.-22. mars 14.-15. november 

Førstehjelpskurs 

Et svært realistisk og praktisk rettet kurs i førstehjelp tilpasset 

industrivern. På kurset vil man få praktisk trening 

i å håndtere alvorlige personskader under veiledning av 

instruktører med erfaring fra profesjonell ambulansetjeneste. 

Det vil være profesjonelle markører, og deltakerne 

får muligheten til å trene på å behandle skadene i 

trygge og rolige omgivelser. 

Sted: Sentrale østlandsområdet 

1. juni 8. september 

SEPTEMBER 

OKTOBER 

NOVEMBER 

DESEMBER 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

uke M T O T F 

36 4 5 6 7 8 

40 2 3 4 5 6 

44 1 2 3 

48 1 

37 11 12 13 14 15 

41 9 10 11 12 13 

45 6 7 8 9 10 

49 4 5 6 7 8 

38 18 19 20 21 22 

42 16 17 18 19 20 

46 13 14 15 16 17 

50 11 12 13 14 15 

39 25 26 27 28 29 

43 23 24 25 26 27 

47 20 21 22 23 24 

51 18 19 20 21 22 

44 30 31 

48 27 28 29 30 

52 25 26 27 28 29 


estverdi 

PLASTPØLSE: Med hjelp av en plastpølse får RVR-mannskapet røyken ut av bygget. Uten 

en slik pølse hadde det vært vanskelig å få til undertrykksventilering, da måtte man ha hatt 

mange vifter seriekoblet. 

Alle foto: RVR-tjenesten 

Hindrer følgeskader 

Skader etter brann kan 

reduseres betraktelig 

hvis industri vernet har 

rett kompetanse og får 

hjelp av profesjonelle. 

tekst: Ingeborg Altern 

– Vi er materialenes paramedics, jo 

flinkere vi er jo kortere blir oppholdet 

på Sunnaas, sier Ove Brandt, fagsjef 

restverdiredning (RVR) i Finans 

Norge. 

Redd verdier 

– Vår jobb er ikke å behandle skadene, 

men å sørge for at de ikke øker i antall 

og alvorlighet. Det er skadesaneringsselskapene 

som står for rehabiliteringen, 

slik som sanering og reparasjon, 

forklarer han. 

RVR-ordninger er først og fremst 

laget for å redde verdier i industrien. 

– Vår hovedoppgave er å gjøre 

skadestedet røykfritt og tørt, få fuktigheten 

ned, og på den måten redde 

produksjonsutstyr og materiell fra sekundærskader. 

Riktig utstyr 

Brandt påpeker at RVR-bilen bare 

har grunnleggende førstehjelpsutstyr. 

Spesialutstyr må virksomheten ha 

selv. 

– Hvis virksomheten har elektronisk 

utstyr som ikke kan pakkes inn 

i vanlig plast, men krever antistatisk 

plast må bedriften ha det lett tilgjengelig. 

Industrivernet bør ha kunnskap 

om røykskader og klorid. 

– Produksjonsbedriften må selv 

vite hva som er sårbart hos dem og ha 

strips til å gjøre kloridmålinger med. 

Inkluder i planverket 

Han anbefaler alle virksomheter å ta 

med restverdiredning både i risikoanalysen 

og bered skapsplanen. 

– Hva slags produksjon har dere? 

Hvilket utstyr trenger dere for å beskytte 

deres produkter og maskiner? 

Hvilken type slukkeutstyr trenger 

dere? Gjør en ordentlig analyse før 

dere går til anskaffelse av utstyr, oppfordrer 

Brandt. 

Det er også viktig å tenke gjennom 

hvorvidt alle bygninger skal slukkes 

med vann. 

– Kanskje er det bedre å la bygget 

brenne opp enn å skade kjelleren eller 

forurense grunnvannet. Dette må 

være en del av planverket ved virksomheten, 

understreker Brandt. 

Øv på restverdiredning 

I tillegg må restverdiredning bli en 

del av industri vernets øvelser: 

– Ventilasjonsteknikk – hvordan få 

røyken raskt og riktig ut – må læres og 

øves på. På en øvelse jeg la opp skulle 

to lag fjerne samme røyken, det ene 

var ferdig på noen minutter, det andre 

brukte langt over en halvtime. De fikk 

røyken til å gå i sirkel, inn og ut. Ved å 

32 


HOVEDTAVLE MED SOTSKADER: Når elektriske 

deler får sotskader må man renses 

godt så kobberet ikke irrer. Klorider frigjøres 

ved brann og danner saltsyre. Dermed 

får brannrøyk metaller til å korrodere raskt. 

(Begge bildene over). 

RIKTIG PLASSERING: Kreative løsninger 

som å løfte en vifte med en truck kan gjøre 

utlufting mye mer effektiv. Med denne 

høyden og vinkelen blir det mulig å få ut 

røyken som har steget opp. 

flytte en vifte opp i rommet og i riktig 

vinkel kan man få røyken ut. 

Industrivernet bør også lære hvordan 

ventilasjonssystemet i virksomheten 

er bygd opp, slik at de vet hva 

som bør skrus av og ikke. Brandt understreker 

at valg av vifte er viktig: 

– Skadet område innendørs må få 

undertrykksventilering med elektronisk 

vifte, ikke bensindrevet. 

Starter tidlig 

Mannskapet på RVR-bilene er alltid 

fulltids brannkonstabler. 

– Dette er profesjonelle brannfolk 

med tilleggskompetanse vi har gitt 

dem. 

RVR-enhetene jobber gjerne parallelt 

med det vanlige redningsarbeidet, 

når det er mulig. Det er innsats leder 

for brannvesenet som avgjør om 

RVR-arbeidet skal begynne og om 

eventuelt innsatsstyrken til industrivernet 

eller brannvesenet kan avse 

mannskap som kan bistå RVR. 

– Innsatsleder brann eller bedriftsleder 

kan tilkalle RVR. Lederen på 

RVR-bilen kartlegger eierforhold og 

forsikring, forteller Brandt. Han understreker 

at RVR-arbeidet starter 

umiddelbart, selv om eierforhold og 

forsikring ikke er avklart. 

– Det er viktig å komme raskt i 

gang for å begrense skaden, for eksempel 

ved å få ut slukkevann og lufte 

ut røyk. 

Stopp følgeskadene 

Det er fort gjort for uoppmerksomme 


estverdi 

RVR-BILER: Bilene er komplett utrustet for å kunne håndtere to skader samtidig. I bilene er det blant annet vifter, avfukt ere, pumper, 

svabere og strømaggregater samt store mengder plast og tape. 

mannskap å spre skader til et egentlig 

uskadd rom. Derfor anbefaler Brandt 

at færrest mulig beveger seg på et 

skadested. 

– Folk tråkker rundt på et skadested 

og ødelegger gulv og tepper andre 

steder. Brannskilledører som har 

vært lukket under slukkearbeidet blir 

åpnet etterpå slik at røyken sprer seg 

inn i uskadde produksjonslokaler. 

Ved høye temperaturer avgir PVC 

klorider. Når kloridene kommer i 

kontakt med fukt, slik som slukkevann 

under en brann, dannes det saltsyre 

som raskt fører til rust og andre 

korrosjonsskader på metall. Spesielt i 

næringsmiddelindustrien er det viktig 

å beskytte utstyr og materiell fra 

røyk: 

– Selv med minimale rustskader 

må utstyr totalsaneres eller erstattes, 

VANNRØR KAN SKAPE TRØBBEL: I et sprinkleranlegg der rørene ikke var presset godt nok 

sammen, gled rørene fra hverandre og forårsaket millionskader på grunn av vannlekkasje. 

påpeker Brandt. 

Skadesaneringsselskapene starter 

sitt arbeid etter slukkingen. 

– Når de kommer bytter de ut vårt 

utstyr med sitt eget og pakker ned 

vårt slik at vi kan hente det i løpet av 

et døgn. Vi rengjør og desinfiserer utstyret 

umiddelbart slik at det er klart 

til neste oppdrag og det bør industrivernet 

også gjøre. 

• 

34 


– Planlegg hva som 

må reddes først! 


Kan spare mye 

RVR-bilen rykker oftest ut på vannlekkasjer 

og etter branner. De fleste 

utrykningene går til privatpersoner 

og hus. Både privatpersoner og næringslivet 

kan be brannvesenet om 

hjelp til restverdiredning. 

– Så lenge man er forsikret, er det 

kostnadsfritt. Jobben vår er å starte 

på restverdiredningen umiddelbart 

etter at skaden har oppstått, og holde 

på helt til skadesaneringsfirmaene 

og forsikringsselskapene kommer til 

sted et, sier Lauritzen. 

Han forteller at brannvesenet i utrestverdi 

Med hjelp av nærmeste 

RVR-enhet kan 

industri vernet stå 

bedre rustet til å redde 

arbeids plassen sin. 

tekst: Karoline K. Åbyholm 

– Industrien kan spare mye tid og 

penger på å bli bedre kjent med oss! 

Oppfordringen kommer fra stasjonsleder 

ved Kastellet brann stasjon 

i Oslo, Jens Erik Lauritzen. Det er på 

denne brann stasjonen man finner 

RVR-bilen som skal dekke 10 kommuner 

i Oslo og Akershus. RVR-bilen 

på Kastellet brann stasjon har rykket 

ut 263 ganger så langt i år. 

– Nå har noen av brann stasjonene i 

Akershus fått noe RVR-utstyr som de 

enkelt kan ta med seg på oppdrag, så 

de siste årene har antall utrykninger 

for RVR-bilen gått ned, sier brannkonstabel 

Erlend Angelsen. 

RVR-bilen rykker ut dersom brannstasjonen 

får beskjed fra 110-sentralen 

om at det er et behov. 

– Når det er utrykninger i Oslo er 

vi én mann på bilen, og hvis det er 

utenfor hovedstaden er vi alltid to 

mann, sier Angelsen. 

– Men vi har aldri denne bilen 

alene på utrykninger, den møter alltid 

i tillegg til kjøretøyene fra nærmeste 

brannstasjon, sier Lauritzen. 

36 


OSLO RVR: Stasjonsleder ved Kastellet 

brann stasjon i Oslo, Jens Erik Lauritzen 

(t.h.) og brannkonstabel Erlend Angelsen 

er to av mannskapene i Oslo og Akershus 

RVR. 

Foto: Karoline K. Åbyholm 

LENSEPUME ER VIKTIG: Store nedbørsmengder 

og styrtregn førte til at Brann- og 

redningsetaten måtte rykke ut til over 12 

forskjellige oppdrag i Oslo, onsdag 15. juli 

2015. Vannet trengte inn i flere private 

kjellere, og i et kombinert lager- og butikklokale 

på Alnabru. Brannmannskapene 

brukte blant annet lensepumper for å få ut 

vannet. 

Foto: Lars Magne Hovtun/ 

 

Oslo brann- og redningsetat 

RVR-tjenesten 

Startet i 1987. 

Har reddet verdier for mer enn to 

milliarder kroner, kostnadene har 

vært på ca. 200 millioner kroner. 

Har avtale med 19 brannvesen, 

dekker i nesten 400 kommuner. 

Rykker ut ca 2.000 ganger årlig. 

Oslo og Akershus rykker ut nesten 

daglig: 

• 2012: 363 ganger 

• 2013: 293 ganger 

• 2014: 299 ganger 

• 2015: 235 ganger 

• 2016: 263 ganger 

(per 22. november) 

gangspunktet håndterer situasjonen 

de første fire timene etter hendelsen, 

og etter at «tiden er oppbrukt», må 

det gjøres nye avtaler for videre innsats. 

– Både privatpersoner og næringsbedrifter 

kan ha store verdier som 

kan gå tapt uten riktig håndtering av 

skaden, sier Lauritzen. 

Må prioritere 

Han understreker viktigheten av 

et godt og innarbeidet planverk og 

bered skapsplan, og at man må gjøre 

prioriteringer. 

– Reflekter gjerne over hva som må 

reddes. Det kan enten være snakk om 

datautstyr, arkiver eller maskiner. Når 

vi kommer til skadestedet blir jobben 

vår mye lettere når dere på bedriften 

kan fortelle hva dere vil vi skal prioritere 

å redde ut, sier Lauritzen. 

Han oppfordrer industri vernet til å 

møte RVR-bilen på samme måte som 

de ville møtt brannvesenet. 

– Ha en person i porten som kan 

vise oss hvor vi skal kjøre. Vi ønsker 

også rask informasjon, og at det er tydelig 

merket med for eksempel vester 

hvem som er i industri vernet. I tillegg 

så ønsker vi at industri vernet er tilgjengelig 

for oss, ikke minst med en 

kjentmann, sier han. 

– Vil bli kjent 

Lauritzen understreker at de gjerne 

vil øve og samarbeide tett med industrivernbedrifter. 

– Akkurat som et «vanlig» brannvesen 

ønsker vi på RVR-bilen å bli 

kjent med dere. Under en hendelse er 

det mange oppgaver som må løses, og 

vi er avhengig av et godt samarbeid 

med industri vernet og deres kjentmenn. 

Dere kjenner deres eget bygg 

bedre enn oss, men det vil hjelpe mye 

om vi sammen på forhånd går gjennom 

risikoene som kan oppstå ved en 

uønsket hendelse, sier Lauritzen. 

– Kan dere stille med RVR-bilen under 

en industri vernøvelse? 

– Ja, det kan vi helt sikkert ordne. 

Det er bare å ringe, oppfordrer Lauritzen. 

• 


estverdi 

huskeliste 

Restverdiredning i bered skapsplanen 

Hvordan kan dere raskest mulig starte produksjonen etter en hendelse? 

Lag prioriteringslister over maskiner og utstyr 

Redd det viktigste 

Redning i alle ledd 

Tenk restverdiredning allerede i førsteinnsatsen 

Riktig førsteinnsats begrenser etterarbeidet 

Trenger ikke være dyrt 

Dere kommer langt med enkelt og billig utstyr 

Kartlegg behovene deres 

Kjøp inn og øv! 

Kan spare mye penger 

Små tiltak kan gi stor gevinst 

Kommer dere raskt opp igjen blir tapet minst mulig 

Redd ryktet deres 

God håndtering = åpenhet 

Hvordan dere takler hendelsen, bety mye for ryktet til bedriften 

38 


førstehjelpen 

BOBLEPLAST OG UNDERLAG: Pass på at den skadde holder varmen, enten det er på en øvelse som her eller i en virkelig nødsituasjon. 

 

Foto: Harald J. Bergmann 

Hold varmen! 

Denne huskeregelen 

kan være gull verdt: 

– Stop the bleeding 

– Keep them breathing 

– Keep them warm. 

Dette er en enkel huskeregel i basal 

førstehjelp av skadde personer. Nå er 

det også vitenskapelig bevist at det å 

hindre varmetap kan redde liv. I en 

tysk undersøkelse som har pågått 

over en periode på ti år ble det avdekket 

at jo lavere temperatur pasientene 

hadde ved ankomst sykehus, jo større 

var risikoen for død. 

Risikoen øker med tiden det tar 

fra skaden oppstår til pasienten er på 

sykehus. Det betyr at det å holde en 

skadet kollega varm kan bidra til å 

øke sjansen for å overleve en alvorlig 

skade. 

Hindre varmetap 

Gjør det derfor til en regel å hindre 

varmetap på skadde personer. Det 

gjør du ved å: 

• Fjerne den skadde fra kalde omgivelser 

og/eller kaldt underlag. 

Legg noe isolerende mellom 

under laget og den skadde hvis 

man ikke kan flytte den skadde. 

• Fjerne vått tøy. 

• Dekke til med varme tepper, 

boble plast, folie eller andre typer 

av varmebevarende materialer. 

• Skadde personer som ikke er i 

stand til selv å drikke (holde koppen 

selv og drikke) skal ikke gis 

varm drikke. 

Ull er gull 

I dag får man kjøpt ulike former for 

varmebevarende materialer. Mye av 

dette er veldig bra, men du kommer 

fortsatt langt med et skikkelig ullteppe. 

Ta en titt på førstehjelps ut styret 

dere har i dag og sjekk om dere har 

noe som kan hindre varmetap. 

Du kan lese mer om undersøkelsen 

på NSO sine nettsider. 

Erik Schjenken 

Seniorrådgiver i NSO, 

har tidligere arbeidet 

i Sykehuspartner 

og ambulansetjenesten 

i Oslo. 

epost: erik@nso.no 

telefon: 952 08 859 


estverdi 

øvelser 

ØVELSE OMEGA: Ammoniakkgass er løselig i vann og danner en etsende væske. I små mengder er gassen irriterende på hud, øyne og slimhinner. 

Ved utslipp er det viktig med riktig beskyttelse, slik kjemikaliedykkerne hadde på øvelse Omega i Grenland 25. oktober. 

Telemark slo på stortromma 

Grenlands største øvelse 

på førti år startet 

med et ammoniakkutslipp 

fra Yaras anlegg i 

Herøya industripark. 

tekst: Ingeborg Altern foto: Kim Haugen, 

Telemark Sivilforsvarsdistrikt 

Et slikt utslipp er egnet når man skal 

teste samband og samvirke mellom 

ulike bered skapsaktører. Scenarioet 

tirsdag 25. oktober var at utslippet 

spredt seg utover industriparken og 

østover mot Brevik, og at flere personer 

ble skadet og noen omkom. 

– Øvelsen gikk fantastisk bra, vi 

er kjempefornøyd, konkluderer sivilforsvarsadjutant 

Geir Strand. Han er 

leder for gruppen som planla øvels en 

og hadde ansvar for 300 mannskap og 

100 markører. Omkring førti elever 

fra Hjalmar Johansen videre gående 

skole sto for mediekjøret, både på 

sos iale medier og med utegående 

reportere, mens elever fra Skogmo 

videre gående skole var markører. 

Samband og samvirke 

Det var mange å holde styr på under 

øvelsen. I tillegg til Herøya industriparks 

felles industri vern og sivilforsvaret 

var Sør-Øst politidistrikt, 

tre kommunale brannvesen, Sykehuset 

Telemark, Røde Kors, Vegvesenet, 

Veitrafikksentralen og kommunene 

Porsgrunn, Skien og Bamble involvert 

i redningsarbeidet. 

– Vi hadde fire hovedmål, det ene 

var samband både innad og mellom 

aktørene. Når både sivil forsvaret, politi, 

brann, helse og flere skulle inn på 

Nødnett var vi spente på om nettet 

taklet så mange. Politiet målte aktiviteten, 

og nødnettet fungerte veldig 

godt, men det hadde lettet kommunikasjonen 

om industri vernet også var 

på Nødnett, mener Strand. 

Omfattende varsling 

De tre andre målene for øvelsen var 

samvirke mellom Herøya industriparks 

redningsstab, Politiets lokale 

redningssentral og Porsgrunn kom 

40 


INFORMASJON: Omega skulle bl.a. teste 

om befolkningen ble godt nok varslet. 

MANGE AKTØRER: Sivilforsvaret og prehospitale tjenester var noen av aktørene på øvelsen. 

MARKØRER: Omkring 100 elever og andre 

spilte skadde og omkomne. 

mune kriseledelse; triagering (vurdere 

og prioritere skadde) ved spredning 

av giftig gass; og befolkningsvarsling 

ved hjelp av tyfoner, NRK og SMS. 

Strand forteller om et omfattende 

informasjonsarbeid i forkant av øvelsen, 

både gjennom tradisjonelle medier, 

sosiale medier og SMS: 

– To damer på 93 og 95 år ble engstelige 

fordi de hørte alarmen og ikke 

hadde fått med seg at det var øvelse. 

Det er beklagelig at de ble redde, men 

de var de eneste av 35.000 mennesker 

i området vi har hørt at ble skremt, så 

vi er rimelig fornøyde med hvordan 

varslingen fungerte. 

Årlige øvelser 

Strand mener øvelsen var lærerik: 

MEDIEKJØR: Medielever spilte journalister under øvelse Omega. 

– Det var selvfølgelig ting vi bør 

øve mer på, men det er jo derfor vi 

har slike øvelser, vi må trene kontinuerlig. 

Mange var ivrige og glemte eget 

verneutstyr, i reelle situasjoner kunne 

vi fått flere skader. Vi trener for å avdekke 

slike ting, og i den daglige tralten 

må vi minnes på egensikkerhet, 

sier Strand. 

Han håper det gode samarbeidet 

som nå er etablert skal fortsette: 

– Terje Nilsen, HMSK-sjef på Yara, 

konkluderte med at aktørene på øvelsen 

bør samles minst en gang i året 

og kjøre samvirkeøvelser som bordøvelser. 

Kommunikasjon og samvirke 

er nøkkelen til gode øvelser, fastslår 

sivil forsvarsadjutanten. 

 

• 

Katastrofeberedskapsrådet 

i Grenland 

Ansvarlig for øvelse Omega 

Etablert i 1977 etter et initiativ fra 

Herøya Arbeiderforening 

Skal arbeide for å vedlikeholde og 

forbedre beredskapen hos offentlige 

og private beredskapsansvarlige 

i forhold til de særlige utfordringer 

knyttet til storindustrien i 

Grenland. 

Herøya industripark 

80 virksomheter, 2.500 ansatte. 

8 industrivernpliktige virksomheter 


estverdi 

nettverk 

NYTT NETTVERK: Syv virksomheter og brannvesenet var representert da det nye industrivernnettverket på Askøy hadde sitt første møte. 

De fikk omvisning på OneSubsea Processing AS. 

Foto: Harald J. Bergmann 

Industri vern-nettverk på Askøy 

Syv virksomheter vil 

lære av hverandre – og 

av brannvesenet. 

– Medarbeidere kan gi «likes» når de 

ser noe de liker i bedriften – eller tipse 

om forbedringer hvis de ser noe ubehagelig. 

Hos oss venter vi at hver ansatt 

kommer med minst én reaksjon 

hver måned – enten en «like» eller 

forslag til forbedring. 

Dette fortalte industri vern leder 

Karl Frode Karlsen da hans bedrift, 

OneSubsea Processing AS, hadde invitert 

andre Askøy-virksomheter til å 

starte et nettverk for industri vern på 

øya utenfor Bergen. 

– Godt initiativ med nettverk 

Leder av redningsstab, Rune Ingar 

Karlsen, ønsket velkommen. Industri 

vern leder Karl Frode forklarte 

industri vernets organisasjon, mens 

Jostein Frøynes forklarte hva risikovurderingene 

deres viste av beredskapsbehov. 

Jorun Lunde, som 

hadde førstehjelpsvakt, deltok i 

omvisn ingen. 

Bedriftene var samstemte i at det 

var en glimrende idé å danne et nettverk 

for industri vern på Askøy, og 

Trigger Jobb AS tok på seg ansvar et 

for å innkalle og holde det neste møtet 

– i april/mai neste år. 

Brannvesenet deltok også 

Askøy Brann og Redning deltok med 

to representanter. De forklarte redningsetatens 

organisering og forventninger 

til bedriftene. 

– Ring oss, uansett hva dere trenger 

Nettverket på Askøy 

Disse industri vern bedriftene var 

til stede med industri vern leder og 

en innsats leder: 

• SEMCO Maritime AS 

• Viknes båt og service AS 

• NOBI Askøy AS 

• Trigger Jobb AS 

• OneSubsea Processing AS (Vert) 

• Karsten Moholt AS 

• FRAMO Services AS 

• Askøy Brann & Redning 

hjelp til, var deres beskjed. 

NSO var tilstede og ga et innblikk 

i hva et industri vern i Norge typisk 

sliter med, og hva NSOs tilsynsfunn 

viser. 

• NSO 

42 


VIKTIG MED SAMKJØRING: Innsatsleder fra politiet og innsatsleder fra det felles industrivernet ved Dynea As (Jaran Vefring, midten) går 

igjennom taktikk for innsats. Robert Ødegård (t.h.) bistår med kartgrunnlag fra beredskapsplanen. 

Foto: Knut Oscar Gilje 

Øvelse på Dynea 

Dynea er en av flere industri vernpliktige 

virksomheter på Dynos gamle 

industriområde ved Lillestrøm. 

Industriparken har siden opprettelsen 

arrangert årlig storøvelse med 

deltakelse fra områdets samordnede 

industri vern og nødetatene. 

Stor interesse 

Årets øvelse ble gjennomført i slutten 

av september og var en bredt anlagt 

øvelse med fullt oppmøte fra politi, 

ambulansetjenesten og flere enheter 

fra lokal brann og redning. 

Industrivernet stilte med opp mot 

70 personer, brann og redning med 

30, helse med ni og politi med fire. 

Dette var med andre ord en øvelse 

med omfattende planlegging. Den var 

basert på tidligere øvelser og relevante 

uønskede hendelser. Industrivernleder 

Jo Minken fra Dynea var primus 

motor og øvingsleder. 

– Industrivernet ved Dynea er veldig 

fornøyd med at utrykningsetater 

og myndigheter viser stor interesse 

for å delta på denne type øvelser, slik 

at vi får øvet på samordning mellom 

industrivern og offentlig beredskap. 

Scenariet inkluderte elementer som 

redning, slukking i høyt bygg, håndtering 

av lekkasje av farlige kjemikalier, 

kommunikasjon knyttet til videre 

utvikling av brann i miljøer nær 

farlige stoffer og sanering av personer 

som ble eksponert for gass/væsk e før 

videre transport i ambulanse. 

Farlige kjemikalier 

Basert på observasjoner fra redningsstab 

fikk NSO et godt inntrykk av 

både selve øvelsen og håndteringen 

av den. Redningsstaben innhentet 

raskt relevant informasjon om mulige 

kjemikalier og stoffer som kunne bli 

på virk et av hendelsen. Dette er vesentlig 

på et slikt industriområde der 

det produseres og lagres betydelige 

mengder kjemikalier og farlige stoffer. 

Helse og brann og redning fikk øvet 

på deler av sine CBRNe-prosedyrer. I 

tillegg testet brann og redning ut sitt 

opplegg for ren/uren sone ved skadested 

(såkalt «sektor 6»). 

Sanering av markører 

Industrivern leder og øvingsleder Jo 

Minken ledet evalueringen i etterkant 

av øvelsen. Den foregikk i en fullstappet 

kantine der de ulike fagområdene 

fikk uttale seg om de umiddelbare 

refleksjonene etter øvelsen. Det var i 

store trekk gode tilbakemeldinger. 

Opplegget for sanering av kjemikalieeksponerte 

personer var ikke helt 

optimalt, så dette ble diskutert mellom 

de aktuelle aktørene. Det var noe 

usikkerhet om status på gjennomført 

sanering, og dette vil i verste fall medføre 

at ambulansene ikke tar med seg 

personer de ikke vet er sanert. 

 

• NSO 


estverdi 

øvelser 

Fare for do 

I Risavika ligger industrivirk 

som hetene tett. Derfor 

øver de sammen. 

Risavika er en havbukt ut mot Nordsjøen 

i Sola kommune. En rekke 

transport- og olje relaterte næring er 

holder til der, og torsdag 15. september 

ble det avholdt storøvelse i beredskap 

og innsats. 

Hele dagen var satt av til øvelser 

som involverte industri vern fra Nor 

Sea AS i Tananger, Swire Oilfield Services 

AS avd. Tananger og Halliburton 

AS avd. Sola. 

SPYLES RASKT: Folk som blir utsatt for kjemikaliesøl må spyles i vann og kles av. 

 

Alle foto: Pål Thorstensen 

Tre scenarioer 

Det var satt opp tre ulike scenarioer: 

• Kjemikaliesøl hos Swire med personer 

eksponert for saltsyre 

• Søl av «ukjent stoff» på kai 4 og 

44 


KJEMIKALIESØL: Det blir fort problemer 

når en truck kjører inn i et fat med kjemikalier. 

«FASTKLEMT PERSON»: Ved kræsj er det 

fare for at folk blir sittende fast mens de blir 

eksponert for kjemikalier. 

FALL PÅ SJØ: Mannskapet fikk trening i bruk av livbøye og MOB-båt. 

minoeffekt 

fall på sjøen hos NorSea 

• Brann hos Halliburton 

Totalt var 22 industri vernere med i 

innsats. Det ble trent i samarbeid og 

bruk av ressurser på tvers av de ulike 

bedriftene. 

– Dette er helt i tråd med anbefalinger 

fra DSB og brannvesenet angående 

risikoen kartlagt i Risavika, 

hvor dominoeffekt og kunnskap om 

«naboen» er påpekt som svakheter, 

sier industri vern leder ved NorSea, 

Pål Thorstensen. 

Viktig lærdom 

I øvelsesrapporten står det at innsatsen 

ga viktig lærdom for hvordan 

man organiserer innsats med et større 

antall personell enn ellers, organisering 

av skadested, bruk av kjentmann, 

men også utfordringer i form av ulike 

sambandsordninger hos den enkelte 

bedrift, ulikt utstyr og ulike varslingsordninger. 

– Bedriftene fortalte etter hvert 

scenario om deres risiko og potensiale 

for hendelser som gjør at de 

ansatte på basen, og særlig i industrivernet, 

får viktig kunnskap om farene 

på andre områder enn «sitt eget». 

Dette er kjempeviktig med tanke på at 

vårt personell er involvert i arbeid hos 

flere kunder på basen, enten som operatører 

eller sjåfører, sier Thorstensen. 

Samme neste år 

Han forteller at alle bedriftene har fått 

utbytte av øvelsesdagen, og til å være 

første gang alle øvde sammen var det 

betryggende å se hvor gode beredskapsressurser 

basen har. 

– Vi satser på en lignende industriverndag 

neste år også, sier Thorstensen. 

• NSO 

NED I BAKKEN: Brannslanger må kobles på 

i brannkum. 

MILJØSKADER: Oljelenser klargjøres for 

utsetting. 


estverdi 

øvelser 

KONTEINER MED TREVIRKE: Gnister fra sammenstøtet antente formentlig innholdet (spill-scenario). Det er CCBs industrivern som er på bildet. 

Øvelse med bevisstløs truckfører 

Plutselig sykdom kan 

få alvorlige konsekvenser. 

Onsdag 26. oktober ble den årlige 

felles øvelsen i regi av industri vernet 

på Coast Center Base AS (CCB) avholdt. 

I år var det CCB og FMC Technologies 

som var vertskap for øvelsen. 

Som vanlig var det bred deltakelse fra 

Sotra Brannvern IKS, lokalt politi og 

ressurser fra Helse Bergen. I alt fire 

ambulanselærlinger ble sminket og 

plassert ut som markører, i tillegg til 

to dukker. 

Scenarioet startet med at en truckfører 

fikk et akutt illebefinnende 

mens han kjørte truck over baseområdet. 

Trucken støtte inn i konteiner 

med trevirke som tok fyr, for deretter 

å kjøre videre inn i en losseoperasjon 

med personell og kjemikalier. Kjemikaliene, 

en tusenliter IBC-tank inneholdende 

hydraulikkolje, ble penetrert 

av truckgaflene, og oljen gikk 

etter hvert ut i sjøen. 

– Utfordrende å forebygge 

– Scenarioet med akutt sykdom og 

tap av bevissthet, med påfølgende 

skader, er beskrevet i virksomhetens 

risiko- og sårbarhetsanalyser, og er 

svært utfordrende å forebygge. Beredskapsmessig 

er det derfor viktig å øve, 

forklarer CCBs industri vern leder Pål 

Samuelsson. 

Klokka 09.04 gikk industrivernalarmen 

på basen. Flysirenen på 

administrasjonsbygget sendte et tydelig 

signal til alle om at noe hadde 

skjedd. 

Samtidig var resepsjonisten fra Nokas 

i full gang med å aktivere SMSvarsling 

til alle industri vernets medlemmer. 

Oljeutslipp 

Minutter senere var utrykningen fra 

industri verndepotet i full gang. Tilhengere 

og brannpumper ble trillet 

ut til ventende biler, og mannskaper 

kledde seg hurtig opp med brannvernbekledning 

og vester. 

Imens var innsats leder på vei mot 

stedet. Han vurderte situasjonen i 

noen sekunder fra sikker avstand, før 

han sendte sin situasjonsbeskrivelse 

og varslingsordre over radiosam bandet 

tilbake til industri verndepotet. 

Innholdet i den brennende konteineren 

ble raskt avklart som ufarlig 

trevirke, og innsatspersonellet fikk 

grønt lys til å starte med livreddende 

førstehjelp og å begrense konsekvensene 

av hydraulikkoljeutslippet. 

Snart var det et yrende liv med 

46 


FARLIG TRUCK: Laste-/lossepersonell ble påkjørt og skadet av den førerløse trucken. Personell 

fra CCBs industrivern (sanitetsgruppen) hjelper dem. 

Alle foto: Arne Aarvik/CCB 

og oljesøl 

ressurser fra brann, helse og politi i 

fullt samvirke med industri vernet. En 

big-bag med usaltet popcorn ble så 

tømt på sjøen for å simulere olje på 

sjø. Bered skapslense, båt og personell 

ble mobilisert. Utsetting av lense gikk 

raskt, og «sølet» ble sikret på rett side 

av lenseskjørtet. 

– Stolt av godt samvirke 

Industrivern leder Samuelsson ledet 

evalueringen i auditoriet etter øvelsen. 

Alle fagledere, observatører samt 

disiplinledere i industri vernet fikk 

dele sine erfaringer. 

– Noen forbedringspunkter blir det 

heldigvis alltid. Vi er særlig stolte over 

det gode samvirket og kvaliteten som 

ble utvist fra alle involverte. Vi er også 

svært tilfreds med de gode tilbakemeldingene 

vi fikk fra Helse Bergen 

på vår sanitetsinnsats, oppsummerte 

Samuelsson. 

• NSO 

EGEN BIL: CCBs mannskapsbil med utstyrshenger tilhører industrivernets brannvern. 

NØDETATENE: Helse Bergen og politiet er viktige aktører på CCBs årlige fellesøvelse. 


øvelser 

Reddet raskt ut savnet person 

Samarbeidet mellom 

røykdykkere og førstehjelpere 

fungerte godt 

på øvelsen. 

Onsdag 12. oktober gjennomførte 

Nex ans Norway AS avd. Fabrikk 

Hald en øvelse for industri vernet 

på skift 1. Industrivernet ble varslet 

via alarm over radiosambandet, 

og innsats leder Ole Johan Bislingen 

fikk beskjed om at det hadde oppstått 

brann i en 200 liter oljefylt endemuffe 

på en kabel under høyspenttesting. 

Farlig gass 

Industrivernet viste at de var effek tive: 

Seks minutter etter at de var fremme 

var dobbelt slageutlegg utlagt og 

trykksatt, og røykdykkerne stod klare 

til innsats. Røykdykkerne fikk nå vite 

at det var én person savnet og at gassen 

svovelheksafluorid (SF6) benyttes 

i rommet hvor den savnede personen 

kunne være. 

Gassen kan i høye konsentrasjoner 

være kvelende og kan ved brann ved 

termisk spalting danne hydrogenfluorid 

og/eller svoveldioksid som er 

giftige/korrosive gasser. 

MED HODET NED: Pasienten har pustet 

inn tung gass og for at gassen skal renne 

ut av lungene må han ligge med hodet 

lavt i et par minutter før han får oksygen. 

PÅ TRE HJUL: Sykkelen er i industri vernets 

orden og sikringtjeneste, med diverse 

sperre materiell, vester og signallys. 

Behandling av pasienten 

Etter bare halvannet minutt blir 

person en funnet og båret ut av bygningen. 

Førstehjelperne stod klare til 

å ta over og starte behandlingen. 

Gassen som vedkommende hadde 

pustet inn er fem ganger tyngre enn 

luft så den første behandlingen var å 

få beina høyt og hodet lavt (pasienten 

lå på båre i en bratt bakke) i noen minutter 

slik at gassen kunne renne ut 

av lungene. Videre behandling var å 

gi pasient en oksygen under transport 

til sykehus. 

Etter at den savnede personen var 

båret ut, gikk røykdykkere inn igjen 

sammen med røykdykker/ledsager 

fra høyspenningslaboratoriet for å 

legge på jording før slukkearbeid 

kunne starte. Rundt 20 minutter etter 

at industri vernet ble utkalt var brannen 

slukket og utlufting av branngassene 

ble startet. 

Læringspunkter 

Under evalueringen kunne industrivern 

leder Tommy Arnesen Isnes konstatere 

at innsatsen hadde blitt gjennomført 

på en rask og effektiv måte, 

men at det også var noen læringspunkter 

som mer spesifikke tiltakskort, 

hyppigere statusmøter og mer 

aktiv bruk av datablad. • NSO 

48 


KOMMUNESTYRESALEN I STRYN: Det første møtet i industrivernnettverket for Eid, 

Stryn, Hornindal og Gloppen ble holdt i oktober. 

Foto: Per Martin Ødegård 

Nytt nettverk i Stryn 

NSO skal både være en pådriver og 

samarbeidspart for virksom hetene, 

og arbeide for at virksomhetene 

systematisk identifiserer og synliggjør 

risiko slik at de kan tilpasse 

eget industri vern. Derfor tok NSO 

initiativ til å starte et forum for 

industri vernpliktige virksomheter i 

kommunene Eid, Stryn, Hornindal 

og Gloppen i Sogn og Fjordane. 

Oppstartsmøte 

Industrivern ledere og representanter 

fra kommunalt brannvesen ble 

invitert til oppstartsmøte torsdag 

6. oktober. Samtlige kommunale 

brannvesen og fire av seks industrivernpliktige 

virksomheter møtte 

med en eller flere representanter. I 

tillegg deltok to representanter fra 

Fylkesbered skapssjefen i Sogn og 

Fjordane. 

Flo brannsikring AS ved Kjell 

Rune Flo var teknisk arrangør og 

deltok også på møtet. Møtet ble 

holdt i kommunestyresalen i Stryn. 

Ønsket er å bygge opp et nettverk 

som samles 2-3 ganger i året og at 

det går på rundgang mellom virksomhetene 

å være vertskap. Representant 

fra brannvesenet bør alltid 

være med, og vi i NSO setter også 

pris på å bli invitert. 

Det kan til tider være litt ensomt 

å være industri vern leder. Et forum 

av denne typen kan bidra til erfaringsdeling 

og gjøre jobben som 

industri vern leder mer givende. 

Øvelses-observatører 

Som et direkte resultat av oppstartsmøtet 

ble alle invitert som observatører 

ved en øvelse i Stryn hvor 

nødetatene deltar. 

Norgesvinduet avd. Bjørlo var arrangerer 

første møte som planlegges 

i første kvartal 2017. 

 

• NSO 

GASSPASIENTEN: Industrivernmannskaper 

bærer den skadde bort. Den svartkledde 

røykdykkeren er fra Nexans høyspentavdeling 

og er «kjentmann» i forbindelse 

med høyspenttesting. Hans oppgave er å 

få jordet/sikret kabel. 

 

Alle foto: Tommy Arnesen/Nexans 

RØROS-NETTVERKET: SB Seating, Røros vinduer og dører, Norbit og Nortura var 

tilstede på første møte. 

Første møte på Røros 

Industrivernnettverket på Røros 

hadde sitt første møte 14. november 

og har allerede planlagt neste 

treff hos SB Seating etter jul. 

– Vi er blitt enige om punkter som 

vi nå skal jobbe sammen med, og 

satser på aktivitet for alle industrivernmannskapene 

neste år, forteller 

Kjell Thore Magnussen, industrivernleder 

i Røros Vinduer og Dører. 

– Vi ser helt klart nytten av å få til 

et samarbeid oss bedriftene imellom, 

men det gir oss også litt mer 

tyngde for samarbeid med eksterne, 

tror Magnussen. • NSO 


estverdi 

øvelser 

Øvde realistisk på brann i skip 

I samarbeid med Sula 

og Ålesund Brannvesen 

satte industri vernet ved 

Vegsund Slip AS i gang ei 

brannøving om bord i ei 

ferje. 

tekst og foto: Lizbeth Osnes 

– Hadde dette vore reelt, hadde det 

vore eit av dei vanskelegste oppdraga 

for både oss og brannvesenet, seier 

industri vernleiar Nils Kristian Drønnen. 

Vanskeleg scenario 

Spaninga var til å ta og føle på på 

øvingsdagen mandag 26. september. 

Øving er nemlig ikkje moro og leik; 

det er ramme alvor, for ein veit aldri 

når det faktisk blir verkeleg. 

– Alt vi gjer her er i grunnen farleg, 

og bærer med seg ein viss risiko. Det å 

oppleve brann i ei ferje er noko av det 

vanskelegste ein kan sjå føre seg, så 

nettopp difor er det så viktig å få øve 

seg på akkurat det scenarioet, seier 

Drønnen. 

Actionfylt 

Då klokka nærma seg 17.00, kunne 

ein sjå ein tydeleg spent industriverleiar. 

Denne dagen er viktig. 

Ikkje berre for å få oppleve eit 

skrekkscenario, men for å få vite 

korleis dei alle er beredt til ein slik 

situasjon. 

– Det å vere tidleg ute og å gjere 

det så godt og effektivt som overhodet 

mogleg, er livsviktig. Gjer ein 

ikkje det, vil personane som eventuelt 

måtte vere involvert, omkomme, seier 

Drønnen. 

Klokka tikka og går. Klokka fem 

kjem ein av figurantane springande; 

ho har vore vitne til hendelsen, og 

fortel næraste person at det har vore 

ein eksplosjon i maskinrommet. 

– Øvelse, øvelse, øvelse! Det har 

vore ein eksplosjon i maskinrommet 

om bord i ei av ferjene på Vegsund 

Slip, seier Drønnen til nødsentralen. 

To gongar ringar dei opp igjen for 

å få meir informasjon – nett som i ein 

reell situasjon. Allereie her får mannskapet 

øving i å skulle «grille» Drønnen 

for å få mest mogleg informasjon 

før dei kjem på staden. 

Samarbeid 

Det ringar i alarmen, og ein voldsom 

lyd som antagelegvis høyres over store 

delar av Sula skrik om fare. Industri 

50 


REALISTISK ØVING: Markørane og mannskapet 

sørga for overbevisende og lærerik 

øving da det «brant» i ei ferje på Vegsund 

Slip AS. 

vern gruppa spring, og det heile ser 

realistisk ut. På med kleda i ei fart, 

leiaren ropar ut informasjon og delar 

ut rollar. Det kan sjå kaotisk ut, men 

med eit nærare blikk på situasjonen 

ser ein tydeleg kor viktig samarbeidet 

dei imellom er. 

Drønnen forklarar at dersom det 

skulle oppstå ein slik situasjon, er det 

viktig at industri verngruppa er dei 

første på staden. Dei skal inn og gjere 

sitt for å få situasjonen under kontroll 

og redde ut eventuelle personar om 

bord, for så å la brann vernet ta overhand 

når dei kjem på staden. 

– Det er eit viktig samarbeid her. 

Dei sit med breiare kompetanse enn 

oss, samtidig som vi er dei som kjenner 

staden og båtane best. Det er difor 

svært viktig at vi i industri vernet 

ikkje berre samarbeida oss imellom, 

men er raske med å informere og vise 

brannvesenet korleis situasjonen har 

utvikla seg. 

Brannvesenet på plass 

Det tek rundt femten minutt frå 

brannvesenet blir tilkalla, og til dei 

er på staden. Industriverngruppa har 

allereie rukke å gjere ein god innsats, 

men har blitt bedd om å la markørane 

vere. 

– Totalt har vi fire markørar. Vi har 

også satt på røyk og skrudd av lyset 

for å gjere det heile litt meir vanskeleg, 

men også meir realistisk, fortel 

Drønnen. 

Her skulle «casen» vere at industriverngruppa 

trengte assistanse frå 

brannvesenet for å få dei skadde personane 

i sikkerheit. 

– Hadde dette vore ein reell situasjon 

hadde røykdykkarane våre her i 

industri verngruppa tatt dei ut sjølve 

før brannvesenet rakk å kome, men 

her var situasjonen slik at vi trengte 

assistanse. Det kan også vere ein reell 

situasjon å havne opp i, seier industrivernleiaren. 

Der ifrå går det slag i slag; alle har 

eller får utdelt si oppgåve, og samarbeidet 

mellom alle partane er svært 

tydeleg. Roping, springing og det tydelege 

stresset er svært så reelt, og det 

er lett å gløyme at det heile er ei øving. 

Heldigvis var det ikkje reelt denne 

gongen, men enda gladere skal vi vere 

for måten dei alle handterte situasjonen; 

ein kan føle seg trygge med eit 

slikt personale tilgjengeleg – også i 

farlege industriområdar. 

Artikkelen stod på trykk i Sulaposten 

torsdag 29. september. • 


nsr 


NSR er redd for at Statoil-saken representerer 

kun et fåtall av IKT-hendelser som 

kommer frem i offentligheten. 

NRK hadde søkelyset på Statoil og 

Petroleumstilsynet i slutten av 

oktober, hvor sårbarheter i IKT-systemene 

på Mongstad var gjenstand for 

diskusjon. NRK skriver på sine sider 

«Til tross for at dataangrep mot oljesektoren 

er rekordhøyt, har det aldri 

blitt utført en særskilt granskning av 

IT-sikkerheten til Statoil. Men nå skal 

IT-tabbene frem i lyset.» 

NRK skriver videre «Etter hendelsen 

på Mongstad hvor en IT-arbeider 

tastet feil, kom inn bakveien og 

inn bak brannmuren og stoppet produksjonen 

i 2014, har det vært flere 

tilsvarende hendelser på plattformer 

og landanlegg som kunne vært potensielt 

farlige.» 

Generelt bekymret 

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) 

mener ikke noe særskilt om denne 

aktuelle hendelsen, men på generelt 

grunnlag er vi bekymret for IKT-sikkerheten 

i mange norske virksomheter. 

PST har påpekt at etterretningstrusselen 

mot norske interesser er 

stor og alvorlig. Med dagens politiske 

klima må dette tas på største alvor, 

også når det gjelder vår egen IKTsikkerhet. 

Mangelfull opplæring 

NSR er bekymret for mangelfull opplæring, 

øvelse og sikkerhetsbevissthet 

til ansatte og ledere i både store, mellomstore 

og små virksomheter. Eksempelet 

NRK trekker fram gir grunn 

til bekymring med tanke på hvordan 

norsk næringsliv er organisert. 

Når store virksomheter som Statoil 

avsløres i slike tilfeller, hva med 

sårbarhetene til små og mellomstore 

virksomheter, som kanskje i tillegg 

er underleverandører til store norske 

virksomheter og ikke nødvendigvis 

gir sikkerhet like mye oppmerksomhet 

som de store tross alt gjør? 

Tilfeldigheter og uflaks 

I NSR sin Mørketallsundersøkelse 

2016 oppgir hele 74 prosent av de intervjuede 

at det var tilfeldigheter eller 

uflaks som var medvirkende faktor til 

at de ble utsatt for en uønsket IKThendelse, 

og hele 46 prosent oppdaget 

hendelsen ved en tilfeldighet. 

Kan vi leve med at det er uflaks som 

er årsaksfaktor for en uønsket hendelse, 

og flaks at vi oppdager denne? 

Trenger mer kompetanse 

Det som også er interessant å lese 

ut av vår undersøkelse, er at hele 60 

prosent oppgir at det var menneskelig 

feil, og mangel på sikkerhetsbevissthet 

hos de ansatte (47 prosent) som 

var medvirkende faktor til den uønskede 

hendelsen. Derimot var det kun 

52 


USYNLIGE PROBLEMER: NSR frykter at 

mange virksomheter opplever lignende 

problemer med IKT-sikkerhet som Statoil 

Mongstad, men ikke rapporterer dem. 

 

Illustrasjon: Mr Vayn/Shutterstock 

3 prosent av virksomhetene som 

ansatte flere mennesker med kompetanse 

innen IT-sikkerhet som 

følge av hendelsen. Dette fremstår 

som en logisk brist. Det er åpenbart 

at det må rettes søkelys på brukeren 

av IKT-system, og kanskje systemet 

i seg selv. 

SINTEF, ved Bartnes og Gjære 

beskrev IT-sikkerhet godt i en kronikk 

i digi.no: 

«Gode IT-systemer som oppfyller 

sikkerhetsregler uten at folk 

trenger å tenke på dem, kan både 

fjerne frustrasjon, gi gode brukeropplevelser 

og redusere risiko. Kanskje 

vil også noen regler være overflødige 

hvis vi bare setter oss ned og 

snakker med folk, forklarer og motiverer 

dem?» 


Hvordan er egentlig sikkerhetstilstanden 

hos 

norske virksomheter? 

Viser NRK reportasjen 

kun toppen av isfjellet? Det er 

verdt å bemerke at kun 2 prosent 

av de intervjuede i undersøkelsen 

rapporterer IKT hendelsene til sektor 

CERT eller NorCERT, og kun 9 

prosent anmelder forholdet til politiet. 

Dette illustrerer trolig at vi kun 

ser toppen av isfjellet, og dette må 

næringslivets selv og myndighetene 

ta på alvor. 

Jack Fischer 

Eriksen 

Direktør i 

Nærings livets 

Sikkerhetsråd 

Næringslivets 

Sikkerhetsråd (NSR) 

NSR arbeider sammen med politi, 

sikkerhets myndig het ene og 

nærings livet for å bekjempe kriminalitet 

i og mot næringslivet. 

Norske bedrifter kan bli medlemmer 

i NSR. Virksomheter kan spare store 

beløp på forebygging av kriminalitet. 

NSR gir medlemmene råd 

om sikkerhetstiltak mot industrispionasje, 

sabotasje, narkotika, ran, 

terrorisme, organisert krimi nalitet, 

bedragerier, utpressing, korrup sjon, 

data kriminalitet o.l. 

Aktivtetskalender: nsr-org.no 

12. des. Frokostseminar: Hvorfor 

skal vi sikre oss? 

9. feb. Rådsmøte 

11. mai Rådsmøte 


nsr 

1/3 opplever uønskede sikkerhets 

Sikkerhetshendelser 

fører til store tap for 

næringslivet. 

tekst: Arne R. Simonsen 

Dette fremkommer i Mørketallsundersøkelsen 

2016. I den tiende 

under søkelsen som NSR har gjennomført 

er 1.500 virksomheter intervjuet. 

Virksomhetene er et tilfeldig utvalg 

fra foretaksregisteret med fem 

eller flere ansatte, hvilket gjør at respondentene 

i årets undersøkelse 

gjen speiler den generelle næringsstrukturen 

i Norge i større grad enn 

tidligere. Hoved vekten av virksomhetene 

er små, og andelen store er betydelig 

mindre enn i tidligere undersøkelser. 

Inspirert av britene 

Ny innsamlingsmetode gjør det vanskelig 

å sammenligne data over tid, og 

derfor sammenlignes ikke årets funn 

med tidligere undersøkelser. 

Årets undersøkelse er inspirert av 

en undersøkelse gjennomført i Storbritannia, 

og konsentrerer seg om 

opp dagelse og håndtering av hendelser, 

med utgangspunkt i den verste 

hendelsen. 

Nesten en tredjedel av norske virksomheter 

(412 av 1.500) har opplevd 

uønskede sikkerhetshendelser det 

siste året. Virksomhetene forteller at 

dette fører til produktivitetstap i 4 av 

10 tilfeller (i form av tapte arbeidstimer), 

men kun 2 av 10 oppgir at de 

har hatt kostnader som følge av slike 

hendelser. Dette viser at virksomhetene 

mangler oversikt over hva sikkerhetshendelsene 

koster dem, eller 

undervurderer disse kostnadene. 

Kun 9 prosent av virksomhetene 

som utsettes for angrep tar saken videre 

til politiet. Dette tilsier at det 

skjuler seg betydelige mørketall, og 

for de kriminelle nettverk er denne 

typen angrep mot norske virksomheter 

i praksis straffefrie. 

Få rapporterer til CERT 

Enda færre rapporterer til sektor 

CERT eller lignende, kun 2 prosent. 

Årsaken til at så få rapporterer til sektor 

CERT kan være mange. En CERT 

vil kunne ta imot informasjon om 

hendelser, og gi råd tilbake om håndtering 

av disse. 

54 


27,5 PROSENT: 412 av 1.500 av virksomhetene i undersøkelsen har opplevd uønskede 

sikkerhetshendelser. 

Graf: Ingeborg Altern 

hendelser 

Utfordringen ligger i at et stort 

antall små og mellomstore virksomheter, 

enten ikke naturlig vil være tilknyttet 

en sektor CERT, ikke har tilstrekkelig 

kunnskap om hva en CERT 

kan bistå med, eller ikke har økonomi 

til å være knyttet til en sektor CERT. 

Uansett hvor god sikkerhet en virksomhet 

har, vil de ikke være garantert 

en hendelsesfri tilværelse. Det kan 

være en god grunn til å være tilknyttet 

en CERT. 

I rapporten Flipping the Economics 

of Attacks, som er utarbeidet av Ponemon 

Institute, sies det at 39 prosent 

av alle hackerangrep vil kunne være 

avverget dersom en virksomhet hadde 

vært tilknyttet et miljø som delte 

informasjon. Rapporten er basert på 

intervjuer av 304 personer med god 

kunnskap om hacking. 

• 

IKKE VÆR NAIV: I mørketallsundersøkelsen 

kommer det fram at medarbeidere i 60 

prosent av tilfellene gjorde feil som bidro 

til at sikkerhetshendelsene oppsto, og i 47 

prosent av tilfellene var manglende sikkerhetskompetanse 

en faktor. Enkle tiltak kan 

beskytte virksomheten mot datanagrep. 

 

Foto: Christoph Scholz/Flickr 

CERT 

Computer Emergency Response 

Team er en koordinerende enhet 

for informasjonssikkerhet. 

NSM NorCERT 

Norges nasjonale CERT og cybersenter. 

Er den operative delen av 

Nasjonal sikkerhetsmyndighet. 

Håndterer alvorlige dataangrep 

mot samfunnskritisk infrastruktur 

og informasjon. 

Arena for IKT-samarbeid og et 

nasjonalt samlingspunkt. 

En koordinerende enhet for IKTsikkerhetshendelser, 

dedikert til 

cybersikkerhet og hendelseshåndtering. 

Skal forebygge alvorlige dataangrep 

mot samfunnsviktige 

virksomheter og informasjon. 

Tiltak mot data angrep 

Mørketalls undersøkelsen viser at norske 

virksomheter lider økonomiske 

tap fra sikkerhetshendelser som kunne 

vært unngått ved hjelp av grunnleggende 

tiltak. NSMs fire tiltak mot dataangrep 

kan stoppe mange angrep: 

• Oppgrader programog maskinvare 

• Vær rask med å installere sikkerhetsoppdateringer 

• Ikke tildel sluttbrukere administratorrettigheter 

• Blokker kjøring av ikke-autoriserte 

programmer 

For mellomstore og store bedrifter er 

det viktig å sette sikkerhetsarbeidet i 

system. DIFIs veileder for informasjonssikkerhet 

er et godt utgangspunkt. 

Maler og andre verktøy der kan benyttes 

i virksomheten din. Det finnes også 

bransje spesifikke styringssystemer. 

Løsepengevirus er et voksende problem, 

og flere virksomheter i undersøkelsen 

fortalte at infeksjon av slike virus 

førte til tap av data og arbeids timer. 

Sikkerhetskopier og rutiner for hurtig 

gjenopprettelse blir stadig viktigere. 

• Innfør jevnlig sikkerhetskopiering av 

virksomhetens data. 

• Ha rutiner for gjenopprettelse av 

data, og test at disse fungerer. 

Du kan laste ned og lese hele undersøkelsen 

på morketallsundersokelsen.no 


nsr 

1 Strategisk definisjon 

• Verdivurdering 

• Sikringsmål 

• Krav til sikringsplanlegging 

• Trusselvurdering, scenariovalg 

og dimensjoner ende 

trusler 

• Avklaring av forutsetninger 

• Informasjonssikkerhetsplan 

for prosjektet 

• Sikringsrisiko vurdering 

(strategisk) 

2 Program og konseptutvikling 

• Innspill til avhengighetskart 

• Sikringsrisikovurdering (programog 

konseptutvikling) 

• Premissrapport 

• Sikringsstrategi 

• Innspill til reguleringsplan 

• Innspill til rom- og funksjonsprogram 

• Identifisering og vurdering av 

sikringstiltak 

• Innspill til kostnadskalkyleri 

programog konseptutvikling 

• Bidrag til skisseprosjektrapport 

3 Bearbeiding av valgt konsept 

• Revurdering av sikringsmål 

• Sikringsrisikovurdering (bearbeiding 

av valgt konsept) 

• Revurdering av sikrings strategi 

• Beskrivelse av sikringstiltak 

• Integrering av sikringstiltak 

• Valg av sikringstiltak 

• Innspill til driftskrav 

• Innspill til kostnadskalkyleri 

forprosjekt 

Trenger sikringsspesialister 

Skal dere bygge nytt 

eller bygge om? Tenk 

sikring! 

Når vi planlegger tiltak for å sikre 

våre verdier ønsker vi tiltak som 

er mest mulig effektive. Samtidig skal 

tiltakene være til minst mulig praktisk 

bry, gjennomføres på en estetisk 

best mulig måte, og ikke minst skje 

uten å belaste budsjettene i unødvendig 

stor grad. «Norsk Standard, NS 

5834, planlegging av sikringstiltak i 

bygg, anlegg og eiendom» ble lansert 

i høst for gjøre dette mulig, og for å gi 

råd om kompetansen som bør benyttes 

i arbeidet med tiltakene. 

Det er en kjensgjerning at sikringstiltak 

ofte blir tenkt på sent i prosessen 

når man skal bygge nytt eller 

bygge om. Med mindre sikkerhet er 

selve formålet med byggearbeidet er 

sikkerhet gjerne sett på som en forstyrrende 

aktivitet. 

Vi vet også at mulighetsrommet 

som ligger i å utvikle gode sikringstiltak 

blir stadig mindre jo lengre 

man kommer i konkretiseringen av 

plan ene for det ferdige bygget. Derfor 

har vi utviklet NS 5834. Vi ønsker å 

skape verktøy for å sørge for at de riktige 

sikringsvurderingene blir gjort 

til rett tid – og ikke minst si noe om 

hva slags kompetanse man bør bruke 

i arbeidet med å produsere slike 

«sikrings leveranser». 

Byggeprosjektets steg 

Et byggeprosjekt består av en rekke 

steg eller faser. Tradisjonelt har vi i 

Norge brukt forskjellige navn på disse 

stegene. Bygg21 er et samarbeidsprosjekt 

mellom byggenæringen og myndighetene, 

og arbeider med mandat 

fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

Prosjektgruppen har definert åtte 

steg som skal gjøre det lettere for alle 

som bygger å bruke de samme ordene 

for alt fra de de første tankene om et 

nytt bygg (i steg 1 «Strategisk definisjon»), 

via byggearbeidene (i steg 5 

«Produksjon og leveranser») og helt 

frem til bruken av bygget opphører (i 

steg 8 «Avvikling»). 

Dette gjør det lettere for oss å si noe 

om hvor vi skal etterspørre spesielle 

sikringsleveranser. Allerede i første 

steg bør eier eller bruker av bygget 

gjøre en vurdering av hvilke verdier 

som skal sikres. Deretter utvikles en 

rekke sikringsleveranser gjennom 

hele prosjektet. 

Sikringsleveranser 

NS 5834 foreslår 38 sikringsleveranser 

fra første start av arbeidet med 

bygget til avviklingen av byggets bruk 

er fullført. Bruken av standarden må 

imidlertid tilpasses hvert enkelt prosjekt 

slik at eier/oppdragsgiver, brukere 

og andre får det ut av den som de 

ønsker. 

Et viktig aspekt ved standarden er 

at flere av sikringsleveransene gjentas. 

Det er mulig å gjøre en første sårbarhetsvurdering 

allerede før man har 

valgt tomt til bygget. Når denne sårbarhetsvurderingen 

settes sammen 

56 


8 Avvikling 

4 Detaljprosjekter ing 

• Innspill til detaljtegninger 

• Innspill til leveranseog 

arbeidsbeskrivelser 

• Bidrag i tilbudsevaluering 

5 Produksjon og leveranser 

• Deltakelse i gjennomføringskontroll 

• Deltakelse i igangkjøring 

og i driftsetting 

• Innspill til FDVinstrukser 

• Innspill til driftskrav 

• Krav til vedlikehold 

og 

endringer av 

sikringstiltak 

6 Overlevering 

og ibruktakelse 

Deltakelse i 

overtakelse 

7 Bruk og forvaltning 

• Bidrag til prøvedrift 

• Sikringsopplæring 

• Sikringsverifisering 

• Oversikt over 

sensitive installasjoner 

• Sikringsrisko- 

analyse (avvikling) 

FRA IDÉ TIL FERDIG: I NS 5834 defineres åtte steg som skal gjøre det lettere å bruke de 

samme ordene for alt fra de første tankene om et nytt bygg, via byggearbeidene og helt 

frem til bruken av bygget opphører. Illu.: M.Svetlana, Shutterstock / Ingeborg Altern / Standard Norge 

med verdivurderingen og trusselvurderingen 

vil man kunne få vurderinger 

av hvilken sikringsrisiko de forskjellige 

tomtevalgene medfører. 

Slike vurderinger gjentas når bygget 

utvikles videre slik at man gjennom 

prosjektet vet hvilken risiko 

de forskjellige valgene i utforming 

medfører. Fastsettelse av sikringsmål, 

utarbeidelse av sikringsstrategi 

og utvikling av sikringstiltak er også 

aktiviteter som standarden anbefaler 

å gjenta flere ganger i løpet av byggeprosjektet 

for å sørge for at sikringstiltakene 

blir best mulige. 

Hvilken kompetanse? 

Både de som kjøper og de som leverer 

rådgivningstjenester for sikringsleveranser 

vet at det kan være utfordrende 

å spesifisere kompetansen man ønsker 

i denne rådgivningen. Her har NS 

5834 foreslått fem roller som skal 

gjøre dette lettere: 

• Sikringsplanlegger (SP) 

• Sikringsrisikorådgiver (SRR) 

• Teknisk sikringsrådgiver (TSR; 

med forskjellige underroller som 

arkitekt, landskapsarkitekt, konstruksjonsrådgiver, 

systemrådgiver 

med spesialisering innen sikring 

og andre) 

• Operativ sikringsrådgiver (OSR) 

• Prosjektsikkerhetsleder (PSL) 

Standarden viser hvilke av disse rollene 

som er relevante for hver sikringsleveranse. 

Julie Indrelid, som nå jobber som 

rådgiver i Cowi, skrev en masteroppgave 

på NTNU hvor hun påviste 

at det var begrenset tilgang på kompetanse 

innen disse feltene i Norge i 

dag. Håpet er derfor at NS 5834 også 

kan medvirke til at flere rådgivningsfirmaer 

spesialiserer ansatte innen 

disse områdene slik at vi får en kompetanseøkning. 

Der man tidligere kanskje har leid 

inn én enkeltkonsulent som har skullet 

gi alle typer sikringsråd, mener vi 

som har vært med på å utvikle standarden 

at vi trenger betydelig mer 

spesialisering, og at det er urealistisk 

at noen enkeltpersoner skal kunne 

NS 5834 

Standarden er utviklet spesielt 

med tanke på uønskede tilsiktede 

handlinger (security), men 

prosessen med å utføre bestemte 

aktiviteter på bestemte tidspunkt 

vil være like relevant innen arbeid 

med forebygging av ulykker 

(safety). 

Over 30 organisasjoner var involverte 

i arbeidet med standarden i 

perioden 2012-2016, blant annet 

arkitektfirmaer, direktorater, 

bransje foreninger og sikkerhetsmyndigheter. 

være gode på alle fagområdene som 

standarden beskriver. Den beste løsningen 

vil derfor trolig være team av 

rådgivere med forskjellige roller og 

kompetanse. 

Anders Grønli 

Spesialrådgiver for 

strategisk sikkerhetsstyring 

i Norges Bank 


nsr 

FALSK NETTKATALOG: Her i Fjordgata i Trondheim hadde firmaet bak nettkatalogselskapet 

1801 Nummeropplysninga kontorer fram til lederne ble varetekstfengslet og siktet for 

grovt bedrageri. 

Foto: Arne Røed Simonsen 

Nok en nettkatalog under 

politietter forskning 

Politiet i Trondheim aksjonerte i 

midten av oktober mot nettkatalogselskapet 

1801 Nummeropplysninga. 

Lederne i selskapet er pågrepet og 

vare tekstfengslet. 

Som en av organisasjonene bak 

samarbeidet Varslingslisten, er NSR 

svært positiv til at politiet nå prioriterer 

denne typen bedrageri mot næringslivet. 

NSR og de andre organisasjonene 

bak Varslingslisten har gjennom 

mange år drevet veiledning av offer 

for denne typen bedrageri, og jobbet 

for at politi og påtalemyndigheter 

skal prioritere slike saker. 

Tidligere i år slo politiet i Follo til 

mot en annen aktør i dette markedet. 

Også der ble det foretatt pågripelser 

og ransaking. Vi håper at dette søkelyset 

vedvarer, og vi er spente på utfallet 

av disse sakene. Dersom aktørene 

blir dømt, bør det få følger for flere 

andre aktører som benytter seg av 

samme fremgangsmåter. • NSR 

Varslingslisten 

Et selvhjelpsverktøy for norske 

virksomheter, slik at de lettere kan 

gå klar av upresis markedsføring 

og andre uryddige salgsfremstøt 

som lett blir misoppfattet. På varslingslisten 

finner du mange råd 

om hvordan du forholder deg om 

du skulle bli utsatt for bedrageri, 

eller forsøk på dette. 

På varslingslisten.no kan du også 

registrere din sak og få hjelp fra 

den organisasjonen du er medlem 

av. I tillegg til å registre saken din, 

oppfordrer vi sterkt til at saken 

også anmeldes til politiet om du 

føler at du er utsatt for bedrageri 

eller forsøk på dette. 

Varslingslisten har det siste 

halvannet året mottatt nærmere 

800 klager fra ulike virksomheter. 

Av disse er svært mange enkeltpersonforetak 

med begrensede 

ressurser. 

Ny direktør i 

Peggy S. Heie er ansatt som ny 

administrerende direktør i medlemsforeningen 

NorSIS. NorSIS 

arbeider for økt kunnskap om og 

forståelse for informasjonssikkerhet. 

– Peggy Heie har den erfaringen 

og kompetansen som skal til 

for å utvikle organisasjonen i tråd 

med våre ambisiøse mål. Hun har 

også et sterkt nettverk nasjonalt 

og internasjonalt, sier Morten 

Andreas Meyer, styreleder i Nor 

SIS. 

– Styret har vurdert fire velkvalifiserte 

søkere i tillegg til Heie, og 

det er et samlet styre som uttrykker 

svært stor tilfredshet med at 

Peggy Heie har takket ja til å lede 

NorSIS, sier Meyer. 

Bred erfaring 

Heie har solid erfaring fra informasjonssikkerhetsbransjen 

og 

har vært ansatt i NorSIS de siste 

åtte årene. Hun er utdannet siviløkonom 

med spesialisering innen 

informasjonsledelse. Hun er også 

CISA- og CRISC-sertifisert fra 

ISACA. 

Heie har siden 1998 jobbet 

med ulike oppgaver innen risikostyring, 

bedriftsutvikling, ITrevisjon, 

finansiell revisjon og 

informasjonssikkerhet hos PricewaterhouseCoopers 

– Business 

Advisory Services, i gruppen Global 

Risk Management Solutions. 

Hun hadde også ansvaret for 

IT-revisjon i Samarbeidende 

Revisorer AS, vært forskningsassistent 

og leder for forskningsassistentene 

tilknyttet prosjektet 

«Bedrifter uten grenser» ved 

Handelshøyskolen BI. I tillegg har 

Heie en praktisk pedagogisk utdannelse 

innen yrkesfagene Service 

og Samferdsel. 

– Vil sikre kontinuitet 

Peggy S. Heie gleder seg til å fortsette 

arbeidet som leder av Nor 

SIS. 

– Jeg er veldig stolt og glad for 

58 


neste nummer 

NorSIS 

NY SJEF: PEGGY S. Heie har jobbet 

i NorSIS i åtte år. Nå tar hun over 

direktørrollen. 

Foto: NorSIS 

tilliten jeg har fått av styret og 

ansatte i NorSIS. Jeg har jobbet i 

NorSIS i over åtte år, vært med på 

utviklingen innen informasjonssikkerhet 

og ser frem til å videreføre 

NorSIS som en viktig aktør i 

et digitalt samfunn. At jeg har god 

kjennskap til virksomheten betyr 

også at jeg sikrer kontinuitet, men 

også at jeg kan legge føringer for 

videreutvikling innen områder 

som er viktige for NorSIS å vokse 

på. Dette gjelder spesielt arbeid 

og utviklingen av NorSIS som et 

uavhengig ekspertorgan, med fokus 

på tjenester innen analyser, 

forskning og rapporter på oppdrag 

fra myndigheter og andre, 

sier Heie engasjert. 

– NSR gratulerer Heie med sin 

nye stilling og ser frem til et fortsatt 

godt samarbeid med NorSIS, 

nå med Peggy i førersetet, sier 

Jack Fischer Eriksen, direktør i 

NSR. 

• NSR 

Tema: Planverk / 

dokumentasjon 

Det er ikke kun for å tilfredsstille 

tilsynsmyndighetene at 

dere bør ha dokumentasjonen 

i orden. God og oversiktlig 

dokumentasjon og planverk vil 

gjøre hverdagen for industrivernet 

enklere. 

Samtidig gir ikke gode dokumenter 

og planer automatisk 

et godt industri vern – det er 

deres oppgave å sørge for at 

rutinene og planene blir fulgt 

opp og brukt i praksis. 

• Hva slags dokumentasjon 

må vi ha og hva slags 

dokumentasjon bør vi ha? 

• Hvordan vet vi at dokumentasjonen 

er bra nok? 

• Og hvordan setter vi planverket 

ut i praksis? 

Sikkerhet vil fortelle 

om DITT industrivern. 

Send oss bilder og tips på 

sikkerhet@nso.no 

Annonser/utgivelsesplan 

Bestilling/levering av annonser: 

Altern kommunikasjon på epost 

kom@altern.no. 

nummer og tema 

1. Planverk/ 

dokumentasjon 

frister: 

bestille 

/ levere 

23.1 / 

30.1 

2 Brannvern 5.4 / 

12.4 

3 Opplæring 28.8 / 

4.9 

4 Industrivernkonferansen 

6.11 / 

13.11 

hos 

leserne 

uke 8 

uke 20 

uke 39 

uke 49 

Se priser og annen informasjon: 

nso.no/bladet-sikkerhet/for-annonsorer 



Hjemmelaget sprinkleranlegg 

I en stor hall står det båter for 20-30 millioner kroner. 

En kveld, mens batteriet lades, tar den ene båten 

fyr. Heldigvis oppdager Ove brannen og han ringer 

raskt 110, men beskjeden er lite oppløft ende: Det 

vil ta 15-20 minutter før de kommer. 

«Hva skal jeg gjøre?» tenker han. «Innen brannvesenet 

kommer vil hele hallen være overtent!» 

Uten verneutstyr 

Ove løper etter stedets brannslange og åpner døra 

for å slukke det han kan. Røyken slår imot ham! 

«Det er ikke mulig å gå inn her uten verneutstyr» 

sier Ove til seg selv og lukker døra godt. Brannen 

skal i hvert fall ikke mates med mer oksygen! 

Nå er gode råd dyre. Alene på jobb, uten skikkelig 

utstyr. Skal han bare sette seg ned og vente mens 

båtene og hallen gå opp i røyk? 

Han kikker opp og får en genial idé. 

«Loftsluken, der kan jeg vel komme inn?» 

Som sagt så gjort. Ove klatrer opp til loftet med 

slangen under armen. Legger den på loftets tregulv 

og skrur på vannet. 

Imponerende effektivt 

Det tar ikke lang tid før hele loftet er vått. Plankene 

blir gjennomtrukket med vann og i sprekkene 

mellom dem pipler dråper gjennom. Han har laget 

et sprinkleranlegg! Vannet er ikke nok til å slukke 

brannen, men vannet holder temperaturen nede 

og hindrer brannen i å bli stor. De små dråpene 

gjør heller ingen skade på båtene. 

Når brannvesenet kommer har de en enkel oppgave: 

Bare to båter brenner. Resten av båtene får 

kun lettere røykskader, og alle båtene seiler i dag 

på de syv hav. Takket være en snarrådig lekmann 

som tenkte utenfor boksen og imponerte proffene. 

Fortalt av Ole Bjørn Kaasa til Ingeborg Altern 

les 60 om 

restverdi

Sikkerhet_2016-4

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?